Rapport ved halvveis gjennomført prosjekt

Transkript

1 Rapport ved halvveis gjennomført prosjekt Juni januar 2015 Prosjektleder Johan Borgenvik

2 Innhold 1. Bakgrunn Utviklingstrekk for jordbruket i Ávjovárri Prosjektmål Administrativ del Prosjektnavn og finansiering Organisering Regnskap juni 2013 juli Regnskap august 2014 januar Faglig del Første prosjektår (juni 2013-juli 2014) Satsning 1. prosjektår Aktiviteter første prosjektår Møter og kurs Første halvdel av andre prosjektår (august 2014-januar 2015) Satsning andre prosjektår Aktiviteter andre prosjektår Møter og kurs Informasjon Aktivitetsplan

3 1. Bakgrunn Prosjektet Jordbruk og vekst i Ávjovárri ble startet opp med bakgrunn i en negativ utvikling i jordbruket i regionen de siste årene 10 årene. Få nyetableringer, liten aktivitet innen bruksutbygging og renovering, og kraftig nedgang i antall husdyr. Utfordringer knyttet til store rovviltskader på husdyr og interessemotsetninger mellom beitenæringene innen arealbruk forsterker nedgangen. Mye av nedgangen i regionen kan skyldes at det ikke finnes privat, samvirkebasert eller offentlig veiledningsapparat i kommunene, og at det ikke finnes samiskspråklige veiledningstilbud. Veiledningsapparatet i Finnmark for øvrig drives med marginale ressurser. På bakgrunn av dette anser Ávjovárri-kommunene at det er nødvendig å legge inn en betydelig innsats for å stanse nedgangen i jordbruket, og sikre rekruttering til jordbruk og tilleggsnæringer i området. Ávjovárri er geografisk sett en stor region med et samlet areal på størrelse med Oslo, Akershus, Østfold og Telemark fylker. Per august 2014 var det 79 aktive gårdsbruk 1 i regionen, mot 141 i år Totalt i regionen har det vært en nedgang 44 % i antall gårdsbruk i drift siden år Når det gjelder dyrka jord i drift er nedgangen på 15 %. Sammenlignet med resten av fylket og resten av landet er dette en svært dramatisk nedgang. Jordbruket i Ávjovárri- regionen er spesielt viktig som en bærer av det samiske og kvenske språk og kultur. Jordbruket legger også grunnlag for bosetning i distriktene. Levende jordbruk skaper levende bygder, og er dermed med på å opprettholde den samiske og kvenske kulturen og språket, også utenfor selve gårdsdrifta. 1 Antall aktive gårdsbruk regnes her som antall søkere til produksjonstilskudd. 3

4 Endring Antall bruk 1.1 Utviklingstrekk for jordbruket i Ávjovárri (kilder: Tine, Landbruksdirektoratet og kommunene) Tabell 1: Nøkkeltall - jordbruksareal i drift og antall gårdsbruk Karasjok Kautokeino Porsanger Finnmark Landet Areal Gårdsbruk Areal Gårdsbruk Areal Gårdsbruk Areal -1,0 % +8,7 % -6,6 % +0,9 % % Gårdsbruk 0 % +9 % +9 % +0,9 % -1,4 % Kilder: Landbruksdirektoratet og kommunal landbruksforvaltning Jordbruksareal i drift = fulldyrka jord, overflatedyrka jord til slått og beite, innmarksbeite. Antall gårdsbruk = antall søkere til produksjonstilskudd Figur 1: Antall gårdsbruk i Ávjovárri Porsanger Karasjok Kautokeino 4

5 Kg melk pr. årsku Antall melkekyr Antall sau Dekar dyrket jord Figur 2: Areal i drift i Ávjovárri Porsanger Karasjok Kautokeino Figur 3: Vinterforet sau i Ávjovárri Porsanger Karasjok Kautokeino Figur 4: Antall melkekyr og avdrått per ku i Porsanger Avdrått kg melk pr årsku Antall melkekyr 5

6 Kg melk pr. årsku Antall melkekyr Kg melk pr. årsku Antall melkekyr Figur 5: Antall melkekyr og avdrått per ku i Karasjok Avdrått kg melk pr årsku Antall melkekyr Figur 6: Antall melkekyr og avdrått per ku i Kautokeino Avdrått kg melk pr årsku Antall melkekyr Antall gårdsbruk har gått sterkt ned de siste 14 årene (figur 1). Dette har resultert i mindre areal i drift, spesielt i Karasjok og Kautokeino (figur 2). Nedgangen var sterkest på begynnelsen av 2000-tallet og det kan virke som om antall gårdsbruk i drift har stabilisert seg noe. I Porsanger har areal i drift holdt seg ganske stabilt og dette vitner om større driftsenheter. Nedgangen i areal har vært størst i Karasjok (fra ca daa til i overkant av 6000 daa.). Sauehold er en stor næring i Porsanger kommune. Antall vinterfôret sau har gått ned siden år 2000, men det har skjedd en liten oppgang de siste 4 årene (figur 3). Antall melkekyr i regionen har gått ned siden år 2000 (figur 4,5 og 6). Nedgangen har vært størst i Karasjok og Kautokeino. Samtidig ser vi en oppgang i avdrått per ku på ca kg i hvert produsentlag, noe som vitner om effektivisering og mer intensiv drift. 6

7 2. Prosjektmål Hovedmål Prosjektet har som målsetning å snu en negativ trend i regionen og skape nyetablering og utvikling i jordbruket. Med jordbruk menes i hovedsak husdyr- og planteproduksjon. Prosjektet skal også være et knutepunkt i utvikling av tilleggsnæringer i regionen. Delmål A. Økt rekruttering til landbruket i Ávjovárri. B. Økt aktivitet innen bruksutbygging og restaurering. C. Bedre driftsøkonomi og effektivitet. D. Økt aktivitet innen tilleggsnæringer. Effektmål A) 5 generasjonsskifter og /eller nyetableringer i løpet av prosjektperioden. A) Redusert tap av husdyr på beite. A) Lavere konfliktnivå mellom jordbruk og reindrift. B) Minst 5 landbruksforetak har startet bygging av ny driftsbygning innen tre år. B) Minst 5 enheter har startet omfattende restaurering av sine driftsbygninger innen tre år, hvorav 1 oppfôringsfjøs for storfekjøttproduksjon. C) En økning på 5 % i antall gårdsbruk innen tre år. C) En økning i totalt husdyrtall i regionen tilsvarende 10 % innen tre år. C) En økning i bruk av dyrka jord tilsvarende daa innen tre år. C) En økning i melkekvote i regionen tilsvarende 10 % innen tre år. D) 5 eksterne utviklingsprosjekter har satt i gang aktivitet i regionen. D) Det er etablert 2 faste årlige faglige møteplasser for næringsaktører. 7

8 3. Administrativ del 3.1 Prosjektnavn og finansiering Prosjektnavn: Jordbruk og vekst i Ávjovárri Kostnad- og finansieringsplan 1. prosjektår Utgiftspost Budsjett Styrings- og referansegruppe Bevertning styringsgruppe Møte,- annen godtgj. Styringsgruppe Reisegodtgj. Styringsgruppe Møter/godtgj. Referansegruppen Sum Gjennomføring Arbeid med lok./reg. utfordringer Konsulenter/rådgivere/forelesere Tolking og oversetting Markedsføring Andre driftskostnader Merkantile utgifter (kontor, mobil, PC m.m.) Sum Administrasjon Lønns-og personalkostnader Reise- og kostgodtgjøring Administrative utgifter Porsanger kommune Sum Sum kostnader Finansiering Tildelt kr. Fylkesmannen i Finnmark Innovasjon Norge Sametinget Finnmark fylkeskommune Kautokeino kommune Karasjok kommune Porsanger i Utvikling Total

9 Kostnad- og finansieringsplan 2. prosjektår Beskrivelse utgiftspost Budsjett Arbeidsgruppe/styringsgruppe Bevertning arbeidsgruppe Møte,- annen godtgj Arbeidsgruppe/styringsgruppe Reisegodtgj. arbeidsgruppe Sum Gjennomføring Arbeid med lok./reg. utfordringer Konsulenter/rådgivere/forelesere Tolking og oversetting Markedsføring Andre driftskostnader Merkantile utgifter (kontor, mobil, PC m.m.) Sum Administrasjon Lønns-og personalkostnader Reise- og kostgodtgjøring Administrative utgifter Porsanger kommune Sum Sum kostnader Finansiering Tildelt kr. Fylkesmannen i Finnmark Innovasjon Norge Sametinget Finnmark fylkeskommune Kautokeino kommune Karasjok kommune Porsanger i Utvikling Total Organisering Prosjekteiere: Kautokeino kommune, Karasjok kommune og Porsanger kommune Vertskommune: Porsanger kommune, Rådhuset, 9712 Lakselv. Telefon: Prosjektleder: Mathea Storihle fra til Johan Borgenvik fra , johan.borgenvik@porsanger.kommune.no, Prosjektperiode: startet juni 2013 og planlagt til juni

10 Styringsgruppe: Institusjon Fast styremedlem Personlig vara Ordfører Anne Toril Eriksen Balto Knut Roger Hansen (leder) Landbruksforvaltningen Ingrid Golten Nils Aslak Boine Fylkesmannen i Finnmark, Karianne Holm-Varsi Vivi Pedersen Innovasjon Norge og Sametinget Finnmark fylkeskommune Anita Andersen Bondelaget Ole Klemet A. Hætta Bonde- og småbrukarlaget Jon Nikolaisen Styringsgruppen har hatt månedlige telefonmøter, dette utgjorde 7 møter i 2013 og 6 møter fra januar til juli Etter at ny prosjektleder tiltrådte 4. august har det vært 2 møter i styringsgruppen. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppa om fremdrift, økonomi og aktuelle saker. Erle Larsen representerte Finnmark fylkeskommune i styringsgruppa frem til Fra ble Lise Aanensen fast styringsgruppemedlem for Finnmark fylkeskommune. Lise Aanensen ble avløst av Anita Andersen som representant for fylkeskommunen fra og med Møtenummer Møtedatoer Saker 1. styringsmøte Status, ansettelse av prosjektleder, definisjon av styret og finansieringsplan. 2. styringsmøte Presentasjon av prosjektleder, prioriterte arbeidsoppgaver, samarbeid og kostnadsplan. 3. styringsmøte Status, fremdriftsplan, økonomistatus og vekting av arbeidsoppgaver pr. kommune. 4. styringsmøte Status, kostnadsplan og markedsføring 5. styringsmøte Status, vedtaksmyndighet, møteplan ut året, notat ved innkalling. 6. styringsmøte Status, vedtaksmyndighet, årsrapport og norturabesøk. 7. styringsmøte Status, vedtaksmyndighet og plan for møtet i januar. 8. styringsmøte Evaluering av 2013, prioriteringer og aktiviteter styringsmøte Rekrutteringstiltak, finansieringssøknader 10. styringsmøte Status, rekrutteringstiltak, organisering av møter 11. styringsmøte Status, arbeidsgruppe, fremdriftsplan 12. styringsmøte Finansiering og beslutning om 2. prosjektår, fremdriftsplan, arbeidsgruppe 13. styringsmøte Ny prosjektleder, regnskap for 1. prosjektår og budsjett for 2. prosjektår 14. styringsmøte Arbeidsgruppe, støtte til driftsplan/takst, disponering av tid, prioritering av arbeidsoppgaver, Ávjovárri urfolksregion, prosjektrapport, ekstraordinære styremøter 15. styringsmøte Orienteringssaker, Arealformidling og kartlegging, støtte til bygningsrådgivning, framdriftsplan, eventuelt 10

11 Referansegruppe Det er ikke opprettet en fast referansegruppe for prosjektet Jordbruk og vekst i Ávjovárri. I stedet er det opprettet nær kontakt med de instansene som var planlagt for referansegruppen og prosjektleder. Instansene blir kontaktet separat ettersom hvilket mål og aktivitet som jobbes med i prosjektet. Veiledning I oppstartsfasen hadde forrige prosjektleder, Mathea Storihle ukentlige veiledningsmøter med jordbrukssjef i Porsanger kommune, Ingrid Golten. Ny prosjektleder Johan Borgenvik hadde hyppige veiledningsmøter med Ingrid Golten i oppstartsfasen og løpende oppfølging utover perioden. Arbeidsgruppe vedtok styringsgruppen at det fra og med 2. prosjektår skulle opprettes en arbeidsgruppe vedtok styringsgruppen følgende retningslinjer for arbeidsgruppen: - Den skal bestå av representanter fra næringen - Gruppen skal bistå prosjektleder med planlegging og gjennomføring av aktiviteter og tiltak i prosjektet etter retningslinjer satt av styringsgruppen. Slik kan tiltak og aktiviteter i prosjektet møte næringens behov. - Arbeidsgruppen skal ha telefonmøter og møter med den lokale delen av arbeidsgruppen i hver av Ávjovárri-kommunene. Organiseringen blir slik at arbeidsgruppen skal ha månedlige møter og styringsgruppen har møter hvert kvartal. Sammensetning av arbeidsgruppen: Organisasjon Fast medlem Personlig vara Porsanger Bondelag John Inge Henriksen Karasjok Bondelag Kenneth Eliassen Kautokeino Bondelag Nils Andreas Tornensis Porsanger Bonde- og Småbrukarlag Margit Mathiesen Paul Even Paulsen Arbeidsgruppen hadde to møter i 2014: og På det første møtet ble prioriterte aktiviteter for andre prosjektår fastsatt. På det andre møtet ble planlagte aktiviteter fulgt opp og diskutert. 11

12 3.3 Regnskap juni 2013 juli 2014 Kostnadspost Budsjett Estimert regnskap for 1. prosjektår Endelig regnskap for 1. prosjektår Styrings- og referansegruppe Bevertning styringsgruppe Møte-, annen godtgj. styringsgruppe ,00 Reisegodtgj. styringsgruppe Møter/godgj. referansegruppa SUM ,00 Gjennomføring Arbeid med lok/reg. utfordringer , ,81 Konsulenter/rådgivere/forelesere , ,10 Tolking og oversetting Markedsføring , ,00 Andre driftskostnader , ,68 Merkantile utgifter (kontor,mobil, PC m.m.) , ,88 SUM , ,47 Lønns- og personalkostnader Prosjektleder (100 %) , ,95 Reise- og kostgodtgjøring , ,33 Administrative utgifter Porsanger kommune ,00 SUM , ,28 Sum kostnader , ,75 Det estimerte regnskapet ble vedtatt av styringsgruppen for Jordbruk og vekst i Ávjovárri Det ble brukt som grunnlag for utbetalingsanmodningene. Ved anmodning om sluttutbetaling for 1. prosjektår ble resterende beløp, kr ,- søkt om å overføres til 2. prosjektår. Dette beløpet ble inndratt av Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Sametinget og Finnmark Fylkeskommune. De tre kommunene avkortet ikke sin utbetaling. 12

13 Midler utbetalt for første prosjektår Finansiering Utbetalt Fylkesmannen i Finnmark Innovasjon Norge Sametinget Finnmark fylkeskommune Kautokeino kommune Karasjok kommune Porsanger i Utvikling Total Regnskap august 2014 januar 2015 Kostnadspost Årsbudsjett Regnskap andre prosjektår pr. januar 2015 Styrings- og referansegruppe Bevertning arbeidsgruppe Møte-, annen godtgj. styringsgruppe arbeidsgruppe/styringsgruppe Reisegodtgj. arbeidsgruppe SUM Gjennomføring Arbeid med lok/reg. utfordringer Konsulenter/rådgivere/forelesere ,76 Tolking og oversetting Markedsføring Andre driftskostnader ,12 Merkantile utgifter (kontor,mobil, PC m.m.) ,2 SUM ,08 Lønns- og personalkostnader Prosjektleder (100 %) ,86 Reise- og kostgodtgjøring ,16 Administrative utgifter Porsanger kommune SUM ,02 Sum kostnader ,1 Grunnen til et tilsynelatende lav forbruk første halvdel av andre prosjektår er at størsteparten av kostnadene i andre prosjektår vil komme etter planlagte tiltak våren

14 Delutbetalte midler andre prosjektår pr januar 2015 Finansiering Utbetalt Fylkesmannen i Finnmark Kautokeino kommune Porsanger i Utvikling Total

15 4. Faglig del 4.1 Første prosjektår (juni 2013-juli 2014) Satsning 1. prosjektår Styringsgruppen vedtok å satse på driftsplan og takst første prosjektår. Dette er posten konsulenter/rådgivere/forelesere i budsjett. Driftsplan Med driftsplan får man en gjennomgang av gården og tilhørende ressurser. Driftsplan kan være et virkemiddel for å se mulighetene på en gård, se forbedringspotensialet og grunnlag for søknader til støtte for videreutvikling av gården. Mål: Driftsplan er et verktøy for å bedre driftsøkonomi og effektiviteten på gården (mål C). Den benyttes også som grunnlag for søknad om tilskudd og lån til bruksutbygging og restaurering (grunnleggende for mål B). For å søke tilskudd til generasjonsskifte eller nyetablering av gårdsdrift benyttes driftsplan for å se det økonomiske potensialet (deler av mål A) Punkt i aktivitetsplan: 6.1 og 6.2 Gjennomføring: Prosjektet kjøper tjenester fra Tine, Nortura og eventuelt andre som lager driftsplan. Bonden må selv betale en del av beløpet. Derfor har vi gjort det slik at bonden selv betaler hele beløpet, ved fremvisning av kvittering og driftsplan, tilbakebetaler prosjektet 60 % av totalkostnad og inntil kr Takst Takst er med på å stimulere til økt omsetting av gårder slik at flere som ønsker å starte med jordbruk kan få muligheten. I mars 2014 kommer Jon Rannem til Ávjovárri for å lage takst og rådgive gårdbrukere. Han skal også holde foredrag om eierskifte i landbruket i Kautokeino og Tana. Foredragene er både rettet mot næringen og det aktuelle veiledningsapparatet. Mål: Takst er et virkemiddel for å øke rekruteringen og antall nyetableringer i Ávjovárri (delmål A). Nyetableringer er essensielt for å kunne snu den negative trenden i landbruket. Punkt i aktivitetsplan: 6.1 og 6.10 Gjennomføring: Prosjektet kjøper tjenester av Jon Rannem, som har fått svært positiv omtale etter foredrag og takst i Porsanger i mars Bonden må selv betale en del av beløpet for takst og rådgiving på gården. Derfor har vi gjort det slik at bonden selv 15

16 betaler hele beløpet, ved fremvisning av kvittering og takst, tilbakebetaler prosjektet 60 % av totalkostnad og inntil kr Arbeidsfristen for å lage driftsplan og takst er satt til I Àvjovárri har 18 gårdbrukere forespurt om driftsplan og 15 gårdbrukere har ønsket takst på gården Aktiviteter første prosjektår Prosjektet Jordbruk og vekst i Ávjovárri er et prosjekt som skal komme næringen til gode, derfor er aktivitetene og tiltakene i prosjektet utarbeidet etter ønsker og behov fra gårdbrukerne. Prosjektet jobber også for å øke informasjonsflyten mellom forvaltningen og næringen. Oppstart Prosjektleder startet i jobben 17. juni Da dette er en travel tid for gårdbrukere ble det ikke arrangert et oppstartsmøte, men sendt ut skriftlig informasjon til alle som søker produksjonstilskudd i Ávjovárri. Her ble det informert om hvilke mål som er satt for prosjektet, hvordan prosjektet er organisert, hvordan man kan komme med innspill til prosjektet og kontaktinformasjon til prosjektleder. Mål: Ikke underlagt et spesifikt mål, men viktig å informere næringen om prosjektet og hvilke mål som er satt. Punkt i aktivitetsplan: 6.7 Gjennomføring: Brevet ble sendt ut til alle i Ávjovárri-regionen som søker produksjonstilskudd fra statens landbruksforvaltningens søkelister. Tiltaket ga gårdbrukerne en mulighet til å danne seg noen forventninger til prosjektet og ga grunnlaget for gårdsbesøk fra prosjektleder. Gårdsbesøk For å bli bedre kjent med gårdbrukerne, området og problemstillingene innen jordbruket i Ávjovárri har prosjektleder besøkt de gårdbrukerne som ønsker det. Prosjektleder har besøkt nærmere 40 gårder og kontaktet alle som søker produksjonstilskudd. Mål: Ikke underlagt et spesifikt mål, men viktig for å se problemstillingene i Ávjovárriregionen og tilpasse tiltakene i prosjektet etter behov fra næringen. Gjennomføring: Gårdsbesøk er viktig for å skape relasjoner til de som arbeider i næringen og få innsikt i deres arbeid og meninger. Dette er grunnleggende for et velfungerende prosjekt som skal ta tak i konkrete problemstillinger innenfor jordbruket. 16

17 Temamøter Investering i landbruket 5. november arrangerte prosjektet temamøtet Investering i landbruket. Rune Olsen fra Innovasjon Norge og Svein Johnsen fra Landbruk Nord fortalte om finansiering og landbruksbygg. Pål Norvoll informerte om kommunens rolle i landbrukssaker og Mathea Storihle fortalte om tilskuddsordninger hos Sametinget. Det ble faglig påfyll og diskusjon rundt utfordring i dagens landbruk i Finnmark. Mål: Temamøter er en del av delmål D med faglig møteplasser og kompetanseheving for næringsaktører. Innholdet i temamøtet tok for seg bruksutbygging og økonomi (delmål B og C). Punkt i aktivitetsplan: 6.3, 6.6 og 6.7 Gjennomføring: Temamøtet ble arrangert etter ønske fra bondelaget i Kautokeino. Interessen for utvikling av gårdsdriften og finansiering av utviklingstiltak var stor. Temamøtet fikk positive tilbakemeldinger. 17 landbruksinteresserte møtte opp på Villmarksenteret i Kautokeino, dette er et høyt antall sett i forhold til at det er 12 foretak som søker produksjonstilskudd i Kautokeino. Nytt liv i gamle fjøs Først uka i desember arrangerte prosjektet, i samarbeid med Nortura, temamøter i hver av Ávjovárri-kommunene. Det er et stort uutnyttet potensiale for kjøttproduksjon i Finnmark, samtidig som det er underdekning av storfekjøtt i Norge. Med dette som grunnlag så vi nærmere på hvordan oppfôring av okser er en ressurs som kan gi god økonomisk avkastning. Kåre Pedersen fra Nortura og Rana-bonde Konrad Lillerødvann fortalte om bruk av eksisterende driftsbygninger og muligheter for kjøttproduksjon. 12 oppmøtte i Kautokeino. Inkludert ordfører og teknisk sjef fra kommunen. Media stilte også sterkt. En reporter fra avisa Avvir, tre fra NRK Sápmi og en fra NRK Finnmark. Det ble reportasje på Oddasat onsdag 4/12-13 og nettsak 10/ Vi var på 2 gårdsbesøk. 13 oppmøtte i Karasjok. Inkludert kultur- og næringslederen i Karasjok kommune. 10 oppmøtte i Porsanger. I tillegg var vi på 3 gårdsbesøk. Mål: Temamøter er en del av delmål D med faglig møteplasser og kompetanseheving for næringsaktører. Innholdet i temamøtet tok for seg kjøttproduksjon og restaurering av eksisterende driftsbygg (delmål B og C) Punkt i aktivitetsplan: 6.3, 6.6 og

18 Gjennomføring: Møtene var vellykkete og flere viste interesse for å starte med oppfôring av okser og bruk av eksisterende driftsbygg. Nortura ønsker videre oppfølging av gårdbrukerne i Ávjovárri. Temamøtene ga positiv omtale av landbruket i media. Fagkvelder med fokus på småfe I uke 10 kom rådgiverne Lars Ivar Fause og Kåre Pedersen fra Nortura for å holde faglig kveld med hovedfokus på sau. Den første fagkvelden ble holdt på bygdahuset i Aigir i Porsanger med 16 oppmøtte. Den andre fagkvelden ble holdt på Jergul Astu utenfor Karasjok, med 14 oppmøtte. Etter ønske fra næringen ble fokuset lagt på fôring, stell og klassifisering av sau. I tillegg vil det bli noe diskusjon rundt storfe og driftsbygninger. Utenom møtene reiste rådgiverne rundt på gårdsbesøk i Ávjovárriregionen. Mål: Temamøter er en del av delmål D med faglig møteplasser og kompetanseheving for næringsaktører. Punkt i aktivitetsplan: 6.3 Gjennomføring: Deltakerne på fagkvelden kom med gode tilbakemeldinger og flere fortalte at det er nyttig å få rådgivere på besøk på gården. Eierskifte i landbruket Jon Rannem laget takst på 13 gårder i Ájovárri. Han holdt også foredrag om eierskifte i landbruket i Kautokeino 26. mars med 9 oppmøtte. Møtet i Kautokeino og reisen til Jon Rannem er arrangert av Jordbruk og vekst i Ávjovarri. I tillegg hadde Jon Rannem foredrag om takst i landbruket i Tana 27. mars arrangert av Tana kommune. Mål: Temamøter er en del av delmål D med faglig møteplasser og kompetanseheving for næringsaktører. Takst og eierskifterådgivning er en del av delmål A med økt rekruttering til landbruket i Ávjovárri. Punkt i aktivitetsplan: 6.1, 6.6 og 6.10 Gjennomføring: Positive tilbakemeldinger er kommet fra både næringen og kommunene etter Jon Rannem var på besøk. Det er et stort behov i Finnmark for fagfolk som kan lage takst på landbrukseiendom. Andre arrangementer Praktisk HMS-kurs Vidar Aastrøm i landbrukets HMS-tjeneste arrangerte praktisk HMS kurs i Ávjovárri i samarbeid med Lise Aanensen og Mathea Storihle. HMS-kurs er grunnleggende for alle som jobber med praktisk landbruk og tilfredsstiller myndighetenes krav til grunnleggende HMS-opplæring for ledere. Kurset gir en grundig innføring i HMS- 18

19 arbeidet som er praktisk og nyttig for hver enkelt deltager. Det var 5 personer påmeldt til kurset. Punkt i aktivitetsplan: 6.5 og 6.3 KSL-kurs for Inn på Tunet tilbydere Per Drage skal arrangere KSL- kurs for Innpå Tunet-tilbydere i samarbeid med Lise Aanesen og Mathea Storihle. KSL-kurs for Inn på Tunet tilbydere gir økt kvalitet og skaper økt bevissthet rundt eget Inn på Tunet tilbud. Kurset er også et krav for å bli godkjent som Inn på Tunet-gård. Det var 7 personer påmeldt til kurset. Punkt i aktivitetsplan: 6.5 og 6.3 Landbrukshelg SNS Nordenfjeldske skal arrangere landbrukshelg i Karasjok i oktober Prosjektleder har bidratt til valg av sted og relevante tema for helgen. I mars 2013 var det landbrukshelg i Lakselv, dette var et arrangement med stor oppslutning fra hele Finnmark og god respons. Et slikt arrangement gir optimisme og profilering av landbruket gjennom media. Punkt i aktivitetsplan: 6.3, 6.7 og 6.10 Rekruttering til landbruket 19. februar bestemte styringsgruppa at prosjektet Jordbruk og vekst i Ávjovárri skal satse på rekruttering til landbruket første halvdel av Prosjektleder har vært i kontakt med alle ungdomskolene i Ávjovárri pr. epost og telefon angående hva som gjøres på skolen i forhold til landbruk og om det er interesse for utplassering på gårdsbruk i arbeidsuka. Det er lite som gjøres i forhold til landbruk og lav interesse for landbruksrelatert undervisning. Den lave interessen kan skyldes at prosjektet ikke har et undervisningsopplegg å tilby skolene og at forslaget om undervisning og arbeid rettet mot landbruket kommer så sent i skoleåret. Det blir jobbet videre med rekruttering til landbruket i 2. prosjektår. Planlagte aktiviteter er: - Representanter fra landbruket og Tana videregående skole reiser rundt til 10. klassene ved ungdomskolene i Ávjovárri og forteller om jobb- og utdanningsmuligheter - Mulighet for praksis på gård i arbeidsuka for ungdomsskoleelever - Arrangere gårdsbesøk for skoleklasser og barnehager 19

20 Nyhetsbrev På styringsmøtet ble det vedtatt at alle gårdbrukerne skal få nyhetsoppdateringer fra prosjektet, slik at de som ikke benytter internett også får informasjon. Nyhetsbrevene inneholder informasjon om hva som har skjedd i prosjektet, arrangementer som er planlagt og relevante tidsfrister (for eksempel søknadsfrist for produksjonstilskudd). Nyhetsbrev blir i utgangspunktet sendt ut hver 3. måned, eller oftere dersom det er nødvendig. Mål: Ikke underlagt et spesifikt mål, men viktig for å opprettholde kontakten med næringen og informere om arrangementer i regi av prosjektet. Punkt i aktivitetsplan: 6.7 Gjennomføring: Nyhetsbrevene har fungert godt som informasjonskanal og skal også nå de som ikke er aktive brukere av internett. Positiv omtale av landbruket i media Media skriver ofte mye negativt om landbruket og de som jobber innenfor landbruket. På bakgrunn av dette vedtok styringsgruppa at prosjektleder skal skrive artikler som fronter landbruket på en positiv måte. Både ved at prosjektleder skriver relevante artikler med en positiv vinkling og mediedekning rundt arrangementer i regi av prosjektet. Mål: Ikke underlagt et spesifikt mål, men positiv omtale om landbruk er viktig for næringen. Å belyse samfunnets behov og fordel av et aktivt landbruk i Norge kan bondeyrke bli mer attraktivt og verdsatt. Punkt i aktivitetsplan: 6.7 Gjennomføring: Prosjektleder har skrevet en artikkel om kjøttproduksjon og Anne May Olli som ble trykket i Sàgat En artikkel om unge bønder og rekruttering til landbruket ble trykket i Sàgat Samarbeidsprosjekter Et mål med prosjektet er å etablere et samarbeidsklima som danner et godt grunnlag for en langsiktig positiv utvikling i Ávjovárri. Det er derfor viktig med et nært samarbeid med eksisterende prosjekter og andre i fagmiljøet. Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark er et prosjekt av Nortura som skal satse på økt husdyrtall og økt kjøttproduksjon i noen kommuner i Troms og Finnmark. Prosjektet Jordbruk og vekst i Ávjovárri fikk bekreftelse på å delta i satsningen Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark er dessverre ikke kommet i gang grunnet manglende finansiering. Til tross for dette har prosjektet et godt samarbeid med veiledningsapparatet i Nortura. 20

21 Jordbruk og vekst i Ávjovárri samarbeider med Lise Aanesen i Inn på Tunet, blant annet med å organisere praktisk HMS-kurs og KSL-kurs for Inn på Tunet tilbydere Prosjektleder i Jordbruk og vekst i Ávjovárri samarbeider med prosjektet Melk i Finnmark og prosjektleder Terje Balandin i Blant annet for å se nærmere på det driftsøkonomiske potensialet og effektiviteten på melkebrukene i Ávjovárri. Dette er i tråd med målsettingene til Jordbruk og vekst i Ávjovárri og vil bidra positivt for begge prosjekter Møter og kurs Prosjektleder har deltatt på: - Separate møter og jevnlig kontakt med de som har ansvar for landbruk i kommunal sektor i Ávjovárri-regionen. Nils Aslak Boine i Karasjok kommune, Pål Norvoll i Kautokeino kommune og Ingrid Golten i Porsanger kommune. - Separate møter med bondelagsrepresentanter fra Ávjovárri-kommunene og Finnmark fylke. Kautokeino bondelags representant Ole Klemet A. Hætta, Karasjok bondelags representant Torgeir Nordsletta og Porsanger bondelags representant Jon Inge Henriksen. Samt fylkesleder Grete Liv Olaussen og organisasjonssjef for Finnmark bondelag Veronica Andersen - Økologisk fagsamling med Troms bonde- og småbrukarlag september Møte om regionale miljøtilskudd, Karasjok 18. september Årsmøte Porsanger bondelag 19.november Samarbeidsmøte Melk i Finnmark, Kautokeino produsentlag og Jordbruk og vekst i Ávjovárri i Kautokeino 20. februar Finnmarkssamlingen i Karasjok arrangert av Nortura SA, Felleskjøpet Agri SA og Fylkesmannens landbruksavdeling februar Samarbeidsmøte Melk i Finnmark, Porsanger produsentlag og Jordbruk og vekst i Ávjovárri i Lakselv 31. mars

22 4.2 Første halvdel av andre prosjektår (august 2014-januar 2015) Satsning andre prosjektår Den nyopprettede arbeidsgruppen definerte den følgende prioriterte områder for det andre prosjektåret: - Jordformidling: tilgang på tilleggsjord - Tiltak som kan forbedre driftsøkonomien - Bygningsrådgivning - Omdømmebygging og informasjonsarbeid Arbeidsgruppen var ikke enig i at man skulle prioritere rekruttering til landbruksutdanning. Dette tiltaket ble derfor fjernet fra aktivitetsplanen Aktiviteter andre prosjektår Gjennomførte aktiviteter Oppstart og gårdsbesøk Johan Borgenvik startet som ny prosjektleder 4. august Den første tiden etter tiltredelse benyttet han til å sette seg inn i prosjekts mål, satsningsområder og gjennomførte aktiviteter. For å bli bedre kjent med mulighetene og utfordringene i jordbruket i regionen besøkte han så mange gårdsbruk som mulig. Det ble ca. 30 gårdsbesøk den første måneden. Driftsplan Satsningen på driftsplan ble videreført inn i andre prosjektår med ny søknadsfrist Søkere som ikke hadde bedt om utbetaling innen arbeidsfristen fikk tilbud om utsatt arbeidsfrist til Per dags dato har 13 gårdbrukere tilsagn om støtte, med arbeidsfrist Prosjektet har så langt utbetalt støtte til 12 driftsplaner. Mål: Driftsplan er et verktøy for å bedre driftsøkonomi og effektiviteten på gården (mål C). Den benyttes også som grunnlag for søknad om tilskudd og lån til bruksutbygging og restaurering (grunnleggende for mål B). For å søke tilskudd til generasjonsskifte eller nyetablering av gårdsdrift benyttes driftsplan for å se det økonomiske potensialet (deler av mål A). Punkt i aktivitetsplan:6.1,

23 Gjennomføring: Prosjektet betaler 60% og maksimalt kr av kostnaden knyttet til utarbeidelse av driftsplan. Gårdbruker bestiller selv rådgiving fra relevante instanser. Landbrukstakst Støtteordningen for landbrukstakst ble også videreført inn i andre prosjektår med ny søknadsfrist Søkere som ikke hadde bedt om utbetaling innen arbeidsfristen fikk tilbud om utsatt arbeidsfrist til Per dags dato har 4 gårdbrukere tilsagn om støtte, med arbeidsfrist Prosjektet har så langt utbetalt støtte til 13 takseringer. Mål: Takst er et virkemiddel for å øke rekrutteringen og antall nyetableringer i Ávjovárri (delmål A). Nyetableringer er essensielt for å kunne snu den negative trenden i landbruket. Punkt i aktivitetsplan: 6.1, 6.2 Gjennomføring: Prosjektet betaler 60 % og maksimalt kr 6000,- av kostnaden knyttet til utarbeidelse av landbrukstakst. Prosjektet koordinerte rådgivning med rådgiver Jon Rannem i oktober Gårdbruker kan også bestille rådgivning på egenhånd. Eierskifterådgivning Etter ønske fra næringen ble det også lagt inn mulighet for å søke om støtte til eierskifterådgivning. Eierskifterådgivning innebærer økonomisk rådgivning med tanke på skattemessig tilpasning, rådgivning rundt praktiske ordninger på gården og hjelp med dokumenter og tinglysning av skjøte. Prosjektet koordinerte et rådgivningsopplegg for rådgiver Jon Rannem mellom 16. og 19. oktober gårdbrukere har fått tilsagn om støtte, hvorav 1 gårdbruker har bedt om utbetaling. Mål: Eierskifterådgivning er et tiltak innenfor delmål A: Økt rekruttering til landbruket i Ávjovárri og effektmål A: 5 generasjonsskifter og/eller nyetableringer i løpet av prosjektperioden. Eierskifter legger også til rette for mål B: økt aktivitet innen bruksutbygging og restaurering, ved at ny eier får anledning til å påta seg økonomiske forpliktelser med pant i eiendommen. Punkt i aktivitetsplan: 6.1, 6.2 Gjennomføring: Prosjektet betaler 60 % og maksimalt kr 6000,- av kostnaden knyttet til utarbeidelse av landbrukstakt. Prosjektet koordinerte rådgivning med sivilagronom Jon Rannem i oktober Gårdbruker kan også bestille rådgivning på egenhånd. 23

24 Temamøter og rådgivning - kjøttproduksjon og ammeku I uke 48 holdt prosjektet temamøter i samarbeid med Nortura med fokus på mulighetene for grovforbasert storfekjøttproduksjon basert på ammekyr i Finnmark. Det ble også litt prat rundt framforing av oksekalver. Rådgiverne Kåre Pedersen og Birger Theodorsen pratet blant annet om egne erfaringer, rasevalg, driftsopplegg og driftsbygninger. Møtet på Aigirhuset trakk 11 tilhørere og møtet på Jergul Astu i Karasjok trakk 8 tilhørere. I etterkant av møtene var rådgiverne på gårdsbesøk hos 5 potensielle produsenter. I etterkant av et av gårdsbesøkene i Máze ble det medieoppslag i Altaposten (papir og nett) og Finnmark Dagblad (nett). Mål: Temamøter er en del av effektmål D med faglige møteplasser og kompetanseheving for næringsaktører. Temaet kommer også inn under effektmål B: Minst 5 enheter har startet omfattende restaurering av sine driftsbygninger innen tre år, hvorav 1 oppforingsfjøs for storfekjøttproduksjon. Punkt i aktivitetsplan:6.3 Gjennomføring: Flere av tilhørerne kom med gode tilbakemeldinger og det ble gode faglige diskusjoner under møtene. Det kom tilbakemelding om at rådgivningsrunden var inspirerende for de potensielle produsentene. Temamøte om landbruk og arealplanlegging Som del av den vedtatte satsningen på arealbehov for landbruket ble det i samarbeid med Finnmark Bondelag arrangert temamøter i hver av Ávjovárri-kommunene vedrørende tematikken rundt landbruk og arealplanlegging. Kommunal arealplanlegging legger grunnlag for bruk og vern av arealer, og er derfor av grunnleggende betydning for jordvernet. Ulla Sennesvik fra konsulentfirmaet Rambøll, organisasjonssjef Veronica Andersen fra Finnmark Bondelag og juridisk rådgiver Jens Petter Falkensten fra Fylkesmannen i Finnmark deltok på møtet. Målgruppen var gårdbrukere, tillitsvalgte i faglagene og kommunalt ansatte planleggere og jordbruksbyråkrater. Ulla Sennesvik ga en innføring i plansystemet, kom med råd og tips om hvordan man effektivt kan fremme sine synspunkter i arealplanprosessene. Hun kom til slutt med konkrete råd knyttet til planstatus i den enkelte kommune. Veronica Andersen pratet om hvordan faglaget jobber med regionale og kommunale arealplaner. Hun fortalte også om faglagets egne erfaringer med medvirkning og politisk påvirkning. Jens Petter Falkensten svarte på spørsmål og bidro i diskusjoner rundt juss og planlegging. På møtet i Porsanger var det 12 oppmøtte, i Kautokeino var det 4 tilhørere og i Karasjok var det 9 oppmøtte. Mål: Temamøter er en del av effektmål D med faglige møteplasser og kompetanseheving for næringsaktører. Temaet ligger også innenfor effektmål D: En økning i bruk av dyrka jord tilsvarende 2000 daa innen tre år. 24

25 Punkt i aktivitetsplan: 6.3 Gjennomføring: Flere av deltakerne på møtene kom med gode tilbakemeldinger. De syntes det var nyttig å få mer innsikt i plansystemet og hvordan man kan påvirke arealplanprosesser. Rådgivning av enkeltbrukere Prosjektleder har også i stor grad bistått enkeltpersoner i enkeltsaker. Det har vist seg at det er mye å hente på videreformidling og koordinering av informasjon. Når man har en prosjektleder med lokal kunnskap om landbrukets utfordringer og muligheter, kan man effektivt videreformidle relevant informasjon om tilskuddsordninger, møter og faginstanser. Dette bidrar forhåpentligvis til å senke terskelen for å realisere ideer. Prosjektleder har også bistått enkeltpersoner i konkrete saker. Eksempler på saker prosjektleder har bistått i er dispensasjonssøknader av ulike slag, informasjon om regelverk rundt opprettelse av sauebesetning, nydyrkingssøknader, byggeprosjekter, jordleie og oppstart av storfekjøttproduksjon. Mål: Individuell rådgivning er relevant for alle delmålene av prosjektet. Punkt i aktivitetsplan: 6.1 Gjennomføring: Prosjektleder har enten aktivt oppsøkt enkeltpersoner eller blitt kontaktet. Gårdbrukerne har enten møtt på prosjektkontoret, over telefon eller hjemme på gården. Landbrukshelga Lørdag 18. til søndag 19. oktober 2014 var det Landbrukshelg på Scandic hotell i Karasjok. Det ble avholdt 7 parallelle kurs: Eierskifte, Unge Bønder, Fokus på Sau, Bonden som byggherre, Engdyrking for framtiden, Kalvens betydning i melkeproduksjon og Tilleggsnæringer i jordbruket. Forrige prosjektleder bidro med innspill til planleggingen av dette arrangementet. Ny prosjektleder holdt foredrag på to av kursene. Foredraget ga en introduksjon til prosjektets mål, framgang og tiltak. Samarbeidsprosjekter Jordbruk og vekst i Ávjovárri samarbeider med to andre prosjekt: Tine-prosjektet Melk i Finnmark har som mål å øke melkeproduksjonen i fylket. Prosjektene samarbeider med gjennomføring av arrangementer. Nortura-prosjektet Økt grovforbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark har akkurat kommet i gang. Prosjektet har som mål å øke saue- og storfekjøttproduksjonen i utvalgte kommuner i de to fylkene. I Finnmark er Karasjok, Kautokeino og Porsanger vertskommuner. Jordbruk og vekst i Ávjovárri vil bidra med lokal kunnskap og bistå ved gjennomføring av tiltak. Prosjektene har felles mål, og det er mye å hente på å samarbeide om tiltak. 25

26 Punkt i aktivitetsplan: 6.5 Igangsatte/planlagte aktiviteter Jordformidling: tilgang på tilleggsjord Mye areal i Ávjovárri-regionen står ubrukt, på tross av at alle eiere av landbruksjord har personlig driveplikt i hele eierperioden. Samtidig står mange gårdbrukere, spesielt unge og nyetablerte bønder, overfor utvidelse av- og investeringer i driften, noe som krever tilgang på mer areal. Flere bønder har problemer med å få tilgang til tilleggsjord selv om det finnes brakklagte arealer i nærområdene. Det kan være flere årsaker til at gårdbrukere ikke får til avtaler med grunneiere. Lokale konflikter, kompliserte eierstrukturer og lav bevissthet omkring driveplikt kan være blant dem. Det kan derfor være mye å hente på å kartlegge brakklagte arealer i hver kommune og opplyse grunneiere om driveplikten. Kommunen og Fylkesmannen har også mulighet til å sanksjonere eiere som ikke oppfyller driveplikten. Mål: Bedre tilgang på tilleggsjord kan legge grunnlag for bruksutbygging og restaurering (delmål B), samt bedre driftsøkonomi og effektivitet (delmål C). Et av effektmålene innenfor delmål C er en økning av dyrka jord tilsvarende 2000 daa innen tre år. Større areal kan også legge grunnlag for økning av melkekvote (effektmål C) og høyere dyretall (effektmål C). Punkt i aktivitetsplan: 6.8 Gjennomføring: Prosjektleder kartlegger aktuelle jordbruksarealer i samarbeid med kommunal landbruksforvaltning. Fylkesmannen utarbeider et rundskriv om driveplikten. Dette rundskrivet sendes sammen med en spørreundersøkelse til hver av de identifiserte grunneierne. Grunneiere og interesserte gårdbrukere kobles sammen. I tilfeller hvor grunneier ikke ønsker å leie ut jorden, kan kommunen benytte seg av sanksjoneringsmulighetene som ligger i Jordlova. Støtte til innledende bygningsrådgivning Flere av gårdbrukerne i regionen går med ønsker eller konkrete planer om bruksutbygging eller restaurering av eksisterende driftsbygninger. Mange av disse prosjektene trenger nøye utredning og planlegging før de kan realiseres. Mange av gårdbrukerne er derfor avhengig av rådgivning utenfra. Landbruk Nord dekker tjenester innen teknisk bygningsplanlegging for landbruket i Nord-Norge. De bistår i ide-, plan- og byggefasen. Prosjektet jordbruk og vekst i Ávjovárri ønsker å sørge for at de som ønsker utredning av en konkret prosjektide, får muligheten til det. Mål: Sørge for at gårdbrukere som går med planer om utbygging eller restaurering av driftsbygning får utredet de praktiske og økonomiske mulighetene. Punkt i aktivitetsplan:6.1,

27 Gjennomføring: Prosjektet dekker deler av kostnaden ved bygningsplanlegging. Gårdbruker kan selv velge hvordan han eller hun vil benytte støtten. Prosjektet koordinerer og betaler for befaring med Landbruk Nord. Grovforkurs Jordbruk og vekst i Ávjovárri samarbeider med Tine-prosjektet Melk i Finnmark. Melk i Finnmark har som mål å øke produksjonen av kumelk i fylket. Prosjektet har kartlagt mulighetene for økt produksjon i fylket og det er opprettet pådrivergrupper i hvert enkelt produsentlag. Jordbruk og vekst i Ávjovarri har vært i møte med alle pådrivergruppene. På møtene kom det fram et ønske om kurs i grovforproduksjon for unge/nye produsenter. Jordbruk og vekst i Ávjovárri bidrar med finansiering og koordinering av kurset. Mål: Øke kompetansen på grovforproduksjon blant unge/nye gårdbrukere i Finnmark. Punkt i aktivitetsplan: 6.3 Gjennomføring: Det søkes om samfinansiering mellom Jordbruk og vekst i Ávjovárri, Finnmark Fylkeskommune og Melkefondet. Prosjektleder er med på å arrangere og koordinere kurset. Det blir avholdt en samling i hver av Ávjovárri-kommunene i april. Temaer som blir tatt opp er: Sortsvalg, plantekultur, jordstruktur og jordpakking, gjødselhåndtering, jordarbeiding, muligheten for to slåtter og grovforkvalitet i forhold til foring av kjøttfe og melkekyr Møter og kurs Prosjektleder har deltatt på: - Jevnlig kontakt og møter med kommunal landbruksforvaltning i Karasjok, Porsanger og Kautokeino - Økologisk fagsamling i Alta Møte med Fylkesmannens landbruksavdeling Møte med pådrivergruppa for prosjektet Melk i Finnmark i Kautokeino produsentlag Landbrukshelga i Karasjok Møte med pådrivergruppa for prosjektet Melk i Finnmark i Porsanger/Lebesby produsentlag Møte med pådrivergruppa for prosjektet Melk i Finnmark i Karasjok produsentlag Kommunesamling i Vardø Møte med Tine i Alta Arbeidsgruppemøte i prosjektet Økt grovforbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark i Målselv

28 - Møte i prosjektet Økt grovforbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark i Tromsø

29 4.3 Informasjon Informasjon fra prosjektet blir hovedsakelig lagt ut på prosjektets facebook-side: Jordbruk og vekst i Avjovarri ( Det er 94 personer pr. januar 2015 som liker og følger siden. Kommunenes nettsider blir også benyttet. Prosjektleder legger selv ut informasjon på Porsanger kommunes nettside, Karasjok kommune legger informasjonen sendt pr. epost, Kautokeino kommunes nettsider er under fornying og får ikke lagt ut informasjon. Alle gårdbrukere får tilsendt nyhetsbrev pr. post eller epost. 29

30 Aktivitet Formål Innhold 5. Aktivitetsplan Ansvarlig Resultat Samarbeidspartne re 6.1 Rådgivning for den enkelte gårdbruker Utvikle mulighetene for økt produksjon og effektivitet. Bringe inn aktører som skal hjelpe gårdbrukeren å utvikle mulighetene som ligger til rette på gården. Prosjektleder Økt produksjon. Bedre driftsøkonomi og effektivitet. Nortura, TINE, Finnmark landbruksrådgivning, Landbruk Nord, Jon Rannem Aktivitet Formål Innhold Ansvarlig Resultat Samarbeidspartne re Aktivitet Formål Innhold Ansvarlig Resultat Samarbeidspartne re Aktivitet Formål Innhold Ansvarlig Resultat Aktivitet Formål Innhold 6.2 Økonomirådgivning Bedre driftsøkonomi og kapasitetsutnyttelse på enkeltbruk. Tilrettelegge for generasjonsskifte. Veiledning av enkeltbrukere innen driftsøkonomi og driftsplanlegging TINE i samarbeid med prosjektleder. Bedre innsikt i egen økonomi, bedre økonomi på lengre sikt. Lagt grunnlag for å vurdere ombygging/utbygging/nybygg av driftsapparat. Lagt til rette for generasjonsskifte. Melk i Finnmark, Tine 6.3 Temamøter Kompetanseheving, inspirasjon, nettverksbygging og konfliktforebygging. 1-2 møter pr kommune pr år med tema generasjonsskifte, driftsbygninger, økonomi, avløserordinger, grovfôrdyrking, dyrestell, samdrift, kjøp og salg av gårdsbruk, tilleggsnæringer med mer. Folkemøter med tema arealbruk, beiteproblematikk, tilgang på dyrka jord, rettighetsspørsmål, rammebetingelser, omdømme, mm. Prosjektleder Økt kompetanse, optimisme, gode nettverk mellom brukerne og mellom kommunene. Aktører det er naturlig å involvere i forhold til temavalg. 6.4 Primærnæringsfond i kommunene Etablere hensiktsmessige kommunale tilskuddsordninger Etablering av primærnæringsfond i kommunene, med bl.a. etablerertilskudd Prosjektleder, kommunene Kommunene kan stimulere økonomisk til etablering og utvikling i jordbruket 6.5 Samarbeid med eksisterende utviklingsprosjekter. Næringsutvikling basert på gårdens og bygdas ressurser Samle kompetanse og gjøre muligheter tilgjengelige i Ávjovárri. 30

31 Ansvarlig Resultat Aktivitet Formål Innhold Ansvarlig Resultat Samarbeidspartne re Aktivitet Formål Innhold Ansvarlig Resultat Samarbeidspartne re Aktiviteter Formål Innhold Ansvarlig Resultat Samarbeidspartne re Aktiviteter Formål Innhold Ansvarlig Resultat Samarbeidspartne re Implementere gode prosjekter i regionen. Sentrale prosjekter: Trainee i landbruket, Inn på Tunet, Næring og rovvilt i Finnmark, økt grovfôrbasert kjøttproduksjon, melk i Finnmark, grågåsprosjekt, generell næringsutvikling i kommunene m.fl. Prosjektleder. At flere prosjekter har etablert seg, og har aktive deltakere som bidrar til utvikling i Ávjovárri. 6.6 Bruksutbygging Økt aktivitet innen bruksutbygging i Ávjovárri. Fornying av driftsapparat på enkeltbruk. Prosjektleder En variert bruksstruktur med kombinasjon av små og store bruk i Ávjovárri. Godt grunnlag for høy kvalitet, lønnsomhet og kapasitetsutnyttelse i melkeproduksjon og kjøttproduksjon. Landbruk Nord, Innovasjon Norge, Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark 6.7 Markedsføring og omdømmebygging Skape en positiv og synlig identitet for gårdbrukere i Ávjovárri. Gjøre jordbruket i Ávjovárri kjent for folk i og utenfor regionen. Delta på messer og festivaler, bruke media aktivt: internett, TV, radio, aviser. Lage brosjyrer, enkle profileringsartikler som T-trøyer og caps med logo. Prosjektleder Positivt omdømme, økt kunnskap og interesse for jordbruket i Ávjovárri. Finnmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark 6.8 Jordformidling Bedre tilgangen på dyrka jord for gårdbrukerne Kartlegge dyrka jord som ikke er i drift. Stimulere til at brakklagt jord tas i bruk. Jordformidling Prosjektleder Gårdbrukerne har bedre tilgang på dyrka jord Kommunal landbruksforvaltning 6.9 Lokale og regionale utfordringer Bedre rammebetingelser for gårdbrukere og etablerere Arbeid med utvalgte utfordringer Prosjektleder Bedre forhold for å drive jordbruk og tilleggsnæringer Referansegruppa 31

32 Aktivitet Formål Innhold Ansvarlig Resultat Samarbeidspartne re 6.10 Rekruttering til landbruket Rekruttering av ungdom og unge voksne til landbruket og grønn utdanning Besøk på skoler, profilering gjennom media og kompetansetilbud. Prosjektleder i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og skolene. Flere fra Ávjovárri ønsker å starte gårdsdrift og gjennomfører landbruksfaglig kurs og utdanning. Økt fagkompetanse i regionen. Skoler, Finnmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, 32