126.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut i slik den står i utstillingen.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "126.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut i slik den står i utstillingen."

Carsten Berg
6 år siden
Visninger:

126 Brukonstruksjoner (Rev 1.1, 03.03.00) 126.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut i slik den står i utstillingen.

1 126 Brukonstruksjoner (Rev 1.1, ) Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut i slik den står i utstillingen. I alt tre bruer er montert med ulik bruk av bærebjelker og avstiving. Publikum oppfordres til å prøve ut stivheten i de forskjellige konstruksjonene Oppgaver Denne modellen viser eksempel på tre forskjellige brukonstruksjoner. Gå på alle tre bruene, og legg merke til forskjellene. Hvilken av bruene "gynger" mest? Hvilken kjennes stivest ut? Ta en kikk under bruene for å finne forklaringa Experimentarius forklarer Brua innerst mot veggen har bærebjelker under som er 3 cm tykke og 7 cm brede. Den "gynger" mest. Innerste brua sett på tvers

2 På brua i midten er de samme bærebjelkene satt på høykant. Legg merke til at brua nå blir mye stivere. Midterste brua sett på tvers Den ytterste brua har bærebjelker som den innerste (3 cm), men fordi den også er avstivet med wire, blir den nesten like stiv som den tykkeste brua i midten. Wire Ytterste brua sett på tvers Kloss på tvers Ytterste brua sett på langs Wire Norge er et land med lang kyst og mange fjorder og øyer. Vi har derfor mange bruer. Bruer kan være bygd på mange måter og med forskjellige materialer. Vi har bruer som står på pilarer, hengebruer og flytebruer. Materialene kan være tre, stein, stål og betong. På tegningen under ser du noen eksempler på forskjellige typer bruer. Hvelvbru Buebru Fagverksbru Hengebru Skråstagbru Aschehaug og Gyldendal Store norske leksikon Figur Ulike brukonstruksjoner Tenk etter hvilke bruer du kjenner til i nærheten av der du bor.

126.4 Utdypende forklaring Modellen forsøker å illustrere hvordan ulik bruk av samme type bærebjelke gir forskjellig gevinst mht til stivhetsgrad.

På den innerste er bjelkene montert liggende, mens på den midterste er bjelken montert på høykant. Dette er vist på Figur 126

2 Bjelkenes montering i den innerste og den midterste brua På den ytterte brua er bjelkene som på den innerste, men i tillegg er en wire benyttet til å avstive konstruksjonen.

3 126.4 Utdypende forklaring Modellen forsøker å illustrere hvordan ulik bruk av samme type bærebjelke gir forskjellig gevinst mht til stivhetsgrad. Den midterste og den innerste av bruene benytter samme type langsgående bærebjelke. På den innerste er bjelkene montert liggende, mens på den midterste er bjelken montert på høykant. Dette er vist på Figur Bjelkene er montert på høykant Bjelkene er montert liggende Midterste bru Innerste bru Figur Bjelkenes montering i den innerste og den midterste brua På den ytterte brua er bjelkene som på den innerste, men i tillegg er en wire benyttet til å avstive konstruksjonen. Dette er vist på Figur Langsgående bjelker Feste for wire Wire Avstandsstykke Figur Den ytterste brua er avstivet ved hjelp av en langsgående stålwire I hver ende av brua sitter et aluminiumsbeslag som fungerer som feste for stålwiren. Denne vil ikke medvirke til avstivningen av brua. På grunn av at wiren er lagt over et avstandsstykke (kloss) på tvers midt under brua, oppnås en avstivende effekt.

Avstandsstykket synes bedre på Figur 126.4. Avstandsstykke Figur 126.4 Et avstandsstykke løfter wiren bort fra selve brolegemet, slik at wirens effektive avstivning blir bedre.

4 Avstandsstykket synes bedre på Figur Avstandsstykke Figur Et avstandsstykke løfter wiren bort fra selve brolegemet, slik at wirens effektive avstivning blir bedre. Wiren strammes ved hjelp av en strekkfisk. Figur Strekkfisk for stramming av wire Når brua belastes vil strekket i wiren øke, mens svikten i brua reduseres på grunn av wiren. Trykk Strekk Trykk Strekk Figur Når en person står på brua, vil det oppstå et trykk ned mot brua. Dette resulterer i strekk i wiren, som hindrer nedbøyning av brua.

5 126.5 Bruksområder En fagverksbru med underliggende fagverk virker på en lignende måte. Her vil trykket på veibanenen tas opp som trekk og trykk i stagene under brua. Fagverk Figur Fagverket under brua stiver av brua og øker styrken. Det samme prinsippet brukes når en bygger hus. Gulv og takbjelker står alltid på høykant. På denne måten reduseres svikten i gulvet, uten å bruke for mye materialer. Gulvbjelker Gulvbord Figur Gulvbjelker er alltid lagt på høykant, slik at gulvet skal bli mest mulig stødig å gå på med minst mulig materialbruk Prosjektoppgaver 1. Nedbøyning La elevene få måle nedbøyning på en mindre bjelke eller list. Sørg for at bredden på bjelken/lista er vesentlig større enn tykkelsen. Lengden bør være 1.5 til 2.0 meter. Sett lista på høykant mellom to pulter og sett en badevekt opp på midten av lista. La et par

6 elever støtte vekta slik at den ikke faller ned. Bruk en tomstokk og mål avstanden fra toppen på lista og ned til gulvet. Trykk så på vekta med to hender til lista har fått en nedbøyning på f.eks. 1 cm. Skolepult Press Badevekt Skolepult List eller tynn bjelke Tomstokk Figur Lista legges mellom to pulter Les av hvilken masse (kg) som kreves for å bøye ned lista/bjelken 1cm. Deretter legges lista/bjelken på breisiden og forsøket gjentas. Også nå trykkes det på vekta til nedbøyningen er 1cm og det leses av hvor mange kg trykk som kreves. På Figur er vist de to oppstillingene sett fra enden. Badevekt Bjelke på høykant Pult Liggende bjelke Badevekt Pult Figur De to oppstillingene sett fra enden Forsøk deretter å endre lengden på bjelken og undersøk hvordan kraften som skal til for å bøye bjelken 1 cm ned på midten er avhengig av avstanden mellom pultene. Sett opp resultatene i en tabell. 2. Andre prosjektoppgaver Se modell 97 for flere forslag til prosjektoppgaver Litteratur <Foreløpig ingen gode litteratur henvisninger>

Like dokumenter

Monteringsanvisning Gapahuk Jotunheimen

Monteringsanvisning Gapahuk Jotunheimen 1. Fundamenter. Legg opp fundament/bærepunkt etter mål som vist på figur (1). Fundamentene merket B skal monteres i samme høyde, mens fundamentene merket A skal