STATUS ETISK HANDEL - NORGE 2016

Transkript

1 STATUS ETISK HANDEL - NORGE 2016 samarbeid om bærekraftige leverandørkjeder Utgitt april 2017

2 LEDER Næringslivet er avgjørende for løsningen Shutterstock.com Vi er stolte av å presentere «Status etisk handel Norge 2016», den første helhetlige rapporten om etisk handel i Norge. Siden oppstarten i 2000 har Initiativ for etisk handel (IEH) bidratt til viktig samarbeid mellom norske virk somheter. Våre medlemmer erkjenner at bedrifter bidrar til dårlige arbeidsog miljøforhold gjennom sine leverandør kjeder. Enda viktigere; de ønsker å ta ansvar gjennom å respektere menneske rettighetene, unngå korrupsjon og negativ miljøpåvirkning, i egne operasjoner og i leverandørkjeden. Anerkjennelse av bedriftenes viktige rolle har gjort at næringslivet har fått en sentral plass i FNs bærekraftsmål. Sammen med rammeverket FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og stadig tydeligere reguleringer i flere land, ser vi nå viktigheten av næringslivets arbeid med etisk handel. Norge fikk i januar 2017 en ny lov om offentlige anskaffelser med et styrket fokus på etisk handel. Det er en tydelig negativ sammenheng mellom bedriftenes innkjøpspraksis og de muligheter leverandørene har til å etterleve de samme bedriftenes etiske retningslinjer. Tillitten til at revisjoner skaper forbedringer har vært overvurdert. Heldigvis anerkjenner stadig flere virksomheter og organisasjoner arbeiderne som en viktig driver for å få til varig endring, og utforsker hvordan man får til forbedringer drevet av arbeiderene selv. IEH er Norges viktigste og største nettverk for etisk handel og bærekraft. Partnerskap mellom våre medlemmer og interessenter om etisk handel er viktig for å nå bærekraftsmålene. Vi skal legge til rette for åpenhet for å oppnå større ansvarlighet, og gjennom dette vise at etisk handel er avgjørende for å ta vare på utsatte arbeidere, lokalbefolkning og miljø. Dette krever engasjert og forpliktende samarbeid på tvers av sektorer og bransjer, og involvering av langt flere virksomheter både private og offentlige. «Status etisk handel Norge 2016» er et svar på IEHs strategiske mål om økt åpenhet om fremdrift og utfordringer knyttet til etisk handel, i tillegg til økt bevissthet i den offentlige debatt. Rapporten viser hva som gjøres innen feltet etisk handel i Norge. Vi viser hvordan ulike aktørers aktiviteter samsvarer med forventningene, og peker på områder som bør forbedres. God lesing. Knut Lutnæs Styreleder Stine Foss Konstituert daglig leder INNHOLD Leder 2 Status etisk handel Norge Joint Ethical Trading Initiative 4 Forpliktende partnerskap 6 Etisk handel er sentralt for å nå bærekraftsmålene 8 Forankring 10 Kartlegging 14 Tilpasse 24 Samarbeid 32 Kommunikasjon 38 Kilder 43 Utarbeidet av: Initiativ for etisk handel (IEH) I redaksjonen: Stine Foss, Unni Grevstad, Henrik Mollatt Layout: Nano Design Shutterstock 2 3

3 Status etisk handel - Norge 2016 Shutterstock.com «Status etisk handel Norge 2016» er en del av.informasjonsprosjektet «State of Ethical Trade» som Initiativ for etisk handel (IEH) og Dansk Initiativ for etisk handel (DIEH) gjør i sine respektive land. Hensikten er å belyse hva som gjøres på feltet etisk handel, hvordan ulike interessenters forventninger samsvarer med aktiviteter, og samtidig bidra til å peke på områder som bør forbedres eller endres. Norge importerte varer for over 600 milliarder kroner i 2016 (SSB). Etisk handel er en forutsetning for virksomheters bidrag til bære kraftige leverandørkjeder, og derigjennom FNs bærekraftsmål. Informasjonen i denne rapporten er basert på kartlegging av utvalgte interessenter og målgrupper for etisk handel; forbrukere, bedrifter, offentlig sektor og leverandører i produsentland. Utfyllende resultater fra kart leggingene er å finne i delrapporter vist på baksiden av denne rapporten. Initiativ for etisk handel (IEH) sine medlemsrapporter for arbeidet i 2016 er sentral i denne rapporten og kun samlet her. Bedriftenes individuelle rapporter er også åpent tilgjengelig via IEHs nettsider. Sentrale kilder i denne rapporten er i tillegg: Joint ETIs Guide for Responsible Purchasing Practice Status Etisk handel forbruker Arbeidstaker- og menneskerettigheter i offentlig innkjøp, I tillegg til våre ulike kartlegginger er det brukt andre tilgjengelige rapporter og undersøkelser nasjonalt og internasjonalt som belyser temaer som er relevante for etisk handel. Sammen med IEHs erfaring siden 2000 og historier fra den virkelige verden, danner dette utgangspunktet for Status etisk handel Norge Kapitlene i «Status etisk handel Norge 2016» er delt inn etter etter prinsippene IEH bruker for implementering av etisk handel i virksomhetenes kjerneaktiviteter. God lesing! Joint Ethical Trading Initiatives (JETI) «Å styrke arbeiderne og å fremme respekt for menneskerettighetene i hele leverandørkjeden er en av de mest effektive måtene for virksomheter å fremskynde etisk handel og bærekraftig utvikling. Flerpartsinitiativer, som the Joint Ethical Trading Initiatives (JETI), vil være viktige virkemidler for å fremme Bærekraftsmålene, fordi de er tuftet på ideen om samarbeid. Vi ser frem til videre samarbeid i årene som kommer med IEH, deres medlemmer og interessenter.» Etisk handel initiativene i Norge, Danmark og Storbritannia utgjør JETI. Peter McAllister Executive Director, Ethical Trading Initiative (ETI, UK) Mette Boye Executive Director, Danish Ethical Trading Initiative (DIEH) 4 5

4 Forpliktende partnerskap Gjennom medlemskap i Initiativ for etisk handel (IEH) har 160 bedrifter, organisasjoner, og offentlige virksomheter inngått et forpliktende partnerskap for å ta tak i komplekse problemstillinger knyttet til etisk handel. Forpliktelsene innebærer å implementere gitte linjer i egen virksomhet og leverandørkjede, vise tydelig utvikling i arbeidet på etisk handel og årlig rapportere åpent om dette. Rapporteringen, er i tråd med internasjonalt anerkjente rapporteringsprinsipper på feltet, og gir inngående kunnskap om norske bedrifters aktiviteter på etisk handel. Bedriftene som har rapportert til IEH i 2016 opererer i flere bransjer og er av ulike størrelse. Deres virksomhet, og ikke minst leverandørkjeder, gjenspeiler dermed det norske markedet godt. Omsetning blant IEHs 115 bedrifter var totalt 350 milliarder kroner, og innkjøp fra de 20 offentlig sektormedlemmene var 103 milliarder kroner. 57 % av bedriftene er representanter fra SMB-markedet (små og mellomstore bedrifter) og resten store virksomheter. 6 7

5 GLOBALE OG NASJONALE TRENDER Etisk handel er sentralt for å nå bærekaftsmålene FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe miljøødeleggelse innen Sentralt i arbeidet er produksjon i lavkostland hvor menneskerettigheter, miljø og korrupsjon ofte ignoreres, og brukes som komparative fortrinn i det globale markedet. Etisk handel innebærer å ta ansvar og sørge for at menneske rettigheter og miljø respekteres i alle ledd av komplekse verdikjeder. I verdens globale varestrøm er samarbeid om etisk handel derfor en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. FN og verden - forventer at næringslivet skal gjøre sitt. Samtidig med bærekraftsmålene er det gjennom FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles on Business and Human Rights, UNGP), vedtatt i 2011, tydeliggjort at næringslivets ansvar er å respektere menneskerettighetene, i egne operasjoner og i leverandør kjeden. Prinsippene har rukket å bli den rådende standarden på feltet, integrert i blant annet Etisk handel initiativene i Norge, Danmark og Storbritannia, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs Global Compact, og International Finance Corporation Performance Standards. Prinsippene slår fast at næringslivet skal «do no harm» og legger til grunn at de opererer med aktsomhetsprosedyrer - due diligence - for å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan selskapet søker å respektere menneskerettighetene, og ikke minst å rette opp når brudd faktisk forekommer. Uavhengig av FNs bærekraftsmål og veiledende prinsipper har nærings livet alltid vært forventet å følge lover og regler i landene de operer i. I lys av omfanget av menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser forårsaket av næringslivet, er det åpenbart at forventninger i seg selv ikke er nok. Nå begynner en rekke land, og ikke minst EU, å se nødvendigheten av nasjonale lovreguleringer for å sikre at bedrifter i sterkere grad respekterer mennesker og miljø, også når de opererer i land og områder med svake reguleringsmekanismer. EUs innkjøpsdirektiv pålegger medlemsstatene å innta lovbestemmelser med formål om å styrke at leverandører til offentlige kontrakter opererer i tråd med gjeldende nasjonalt og internasjonalt regelverk på miljø, menneske- og arbeidstakerrettigheter. 5 i Lov om offentlige anskaffelser er en implementering av dette i Norge. Frankrike, Storbritannia og Nederland, er blant landene som har vedtatt lover som pålegger selskaper å gjennomføre og/eller rapportere på aktsomhetsvurderinger. Også i Sveits og Tyskland er det lovforslag på feltet. Trolig er det mest effektive bidraget fra næringslivet opp mot FNs bærekraftsmål er rett og slett å drive lovlig og ansvarlig. Etisk handel innebærer nettopp å jobbe for at de varene du kjøper inn er produsert lovlig og ansvarlig - med respekt for mennesker og miljø. Dette gjelder selvsagt uavhengig av om du selv er produsent eller leverer til bedriftsmarkedet, offentlig sektor eller privatpersoner. Og det innebærer samarbeid, mellom bedrifter og leverandører, mellom fabrikkledere og arbeidere, og mellom lokale organisasjoner og produsenter, for å nevne noen. Samarbeid for å sikre respekt for arbeidernes rett til en lønn å leve av, og til selv å kjempe for og å forhandle frem sine rettigheter. Samarbeid for å sikre respekt for elva nedenfor fabrikken og landsbyen som avhenger av den for drikkevann. Etisk handel er samarbeid som bidrar til at vi i felleskap når FNs bærekraftsmål. Ny lovregulering Bærekraftsmålene tillegger næringslivet en mer sentral rolle i verdens utviklings- og bærekraftsarbeid enn noen gang tidligere - en rolle som går langt utover tradisjonelle forventninger til næringslivet om jobbskaping, betaling av skatt og teknologiske nyvinninger. Blant de 17 hoved målene vedtatt av FN i 2015, gir mål 8 om å «fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle» samt mål 12 om å «sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre» tydelige forventinger til næringslivet om konkret handling. Minst like tydelig er ansvaret beskrevet i mange av bærekraftsmålenes 169 delmål. Blant annet i delmål 6.3; «bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer», delmål 8.8 «Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere» eller delmål om «partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser». Det er åpenbart; uten næringslivets aktive deltakelse klarer vi ikke å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stanse miljø ødeleggelsene innen EUs innkjøpsdirektiv fra 2014 og 5 i nytt norsk anskaffelsesregelverk beskrevet senere i rapporten er sentrale reguleringer for etisk handel og arbeidet mot å nå bærekraftsmålene. Frankrike: vedtok i februar 2017 en lov som pålegger selskaper av en viss størrelse å utarbeide en såkalt «diligence plan» for å identifisere og forebygge menneskerettighets- og miljørisiko i egne operasjoner og hos alle leverandører og underleverandører hvor selskapet har «significant influence». Selskaper som ikke har dette på plass risikerer bøter på opp mot 10 millioner euro. En lignende bestemmelse er foreslått i Sveits. Nederland: Child Labour Due Diligence law, vedtatt av parlamentet februar 2017, skal opp til godkjenning i senatet. Loven pålegger selskaper som selger varer til nederlandske forbrukere å undersøke hvorvidt det er risiko for barnearbeid i produksjonen. Der barnearbeid med stor sannsynlighet fore kommer, må selskapene utarbeide en plan for hvordan undersøke forholdene og eventuelt bekjempe barnearbeid, samt offentliggjøre denne. UK: Modern Slavery Act, vedtatt i 2015, pålegger alle selskaper med omsetning over en viss sum i landet å rapportere hva de gjør for å hindre slaveri og menneskehandel i egne leverandørkjeder. Australia vurderer en liknende lov. Tyskland: Hvis ikke minst 50 % av private selskaper gjennomfører frivillig due diligence på menneskerettigheter innen 2020 vil myndighetene vurdere å gjøre det til et lovkrav. 8 9

6 FORANKRING Sentralt for å lykkes Etisk handel kan ikke bare være noe man husker på å nevne i årsrapporten eller snakker om i festtaler, det må være en del av kjernevirksomheten. Og det må være forankret i alt fra styret til råvareleddet. til menneskerettigheter. Over 50 % av IEHs nye medlemmer i 2016 er enten leverandører til offentlige virksomheter eller selv offentlige virksomheter. Offentlig innkjøp i global skala vil være, hvis potensialet utnyttes, den kanskje viktigste driveren for bedre arbeidsog miljøforhold. I EU utgjør offentlige anskaffelser om lag 18 % av BNP. Det er en betydelig sum. Figur 2: Viktigste drivere for bærekraftige leverandørkjeder Omdømme for merkevaren Risikohåndtering Etterlevelse av krav Kostandsbesparelse Overskudd og omsetning 63 % 33 % 61 % 38 % 57 % 43 % 39 % 47 % 35 % 50 % Kritisk Viktig Forankring er helt sentralt for å lykkes med å implementere arbeidet med etisk handel som en del av kjernevirksomheten. Sosiale og miljømessige forhold er i ferd med å få en stadig større plass i virksomheters kjerneaktiviteter. I følge kartleggingen HEC/EcoVadis Sustainable Procurement Barometer (2017) viser nå at hele 97% av virksomhetene at bærekraft er viktig eller kritisk viktig for arbeidet med egne leverandørkjeder (se fig 1). Blant bedriftene som rapporterte til IEH i 2016, sier 93,5 % at de har forankret arbeidet i styret på et eller annet vis. 87 % rapporterer internt på arbeidet gjennom alt fra årlig rapportering til hyppig og jevnlig rapportering på lik linje med andre arbeidsområder. Drivere for arbeidet med bærekraftig leverandørkjeder HEC/EcoVadis Sustainable Procurement Barometer (2017) har også kartlagt hva som er de viktigste driverne for å arbeide med bærekraftige leverandørkjeder (se fig 2). Omdømme har lenge vært den sterkeste driveren for å arbeide med bærekraft i leverandør kjeden. Omdømme er utsatt dersom det i produksjonen av en vare viser seg å være elendige miljøforhold, barnearbeid, tvangsarbeid eller andre alvorlige brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Samtidig er det «87 % rapporterer internt på arbeidet» Figur 1: Bærekraft viktig eller kritisk viktig for arbeidet med egne leverandørkjeder % 63 % ofte andre faktorer enn omdømme som kan ha større direkte økonomisk effekt for de fleste virksomheter. Risikohåndtering har etter hvert blitt en minst like sterk driver for arbeidet som omdømme. Fare for brudd i leveransen på grunn av sosiale eller miljømessige forhold i produsentland har lenge vært en undervurdert faktor. IEH-bedriftene beskriver at dette kan være forhold som gir feil i leveransen, forringede produkter og forsinkede eller uteblitte leveranser. Det kan være forårsaket av: Klimaendringer som gir ødelagte avlinger Lokal forurensing som medfører at lokale myndigheter stanser produksjon Streik på grunn av underbetaling eller dårlig behandling av arbeiderne Dette kan være svært kostbart å rette på kort sikt, samtidig som som senere ordrer kan utebli. 89 % 90 % 92 % 93 % 97 % Bedriftenes forretningspraksis vil derfor være avgjørende. Etterlevelse av reguleringer er totalt sett den sterkeste driveren. På kort tid har flere land innført, eller er i ferd med å innføre, lover som tydeliggjør næringslivets ansvar. Etter mange år med frivillighet innser regjering og næringslivet selv at frivillighetslinjen ikke er nok. I januar 2017 fikk Norge ny lov om offentlige anskaffelser. Her pålegges offentlige oppdrags givere å ta hensyn til risiko for brudd på menneskerettigheter i anskaffelser. Med andre ord: Det er ikke lenge frivillig for en kommune å forholde seg Arbeidet på etisk handel ligger i to avdelinger. Dette er organisasjonsavdeling, hvor kvalitetsavdelingen er organisert, og innkjøpsavdeling, som er en konsernfunksjon og som har ansvaret for alle 3 av våre selskaper. Mills DA «Over 50% av IEHs nye medlemmer i 2016 har kobling til offentlig sektor» Høye forventninger til bedriftene hos forbrukerne 61 % av forbrukerne i undersøkelsen «Status etisk handel forbruker mener norske bedrifter ikke kan fraskrive seg ansvaret for produksjonsforhold i landene det importeres fra. Dette er et noe lavere nivå enn det vi observerte i 2011 og 2013 der resultatet var henholdsvis 88 % og 86 %. I 2017 legger forbrukerne legger fremdeles ansvaret på bedriftene som selger og importerer varene de kjøper når det gjelder å begrense risikoen for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter og sikring av bærekraftig og etisk produksjon. Det kan det være flere grunner til. Forbrukerne ønsker å handle etisk, men uttrykker frustrasjon over mangel på informasjon om varene de kjøper. Andelen som undersøker selv har steget noe siden forrige undersøkelse i 2013, men det er fortsatt flere som er bekymret enn de som gjør en egeninnsats for å sikre at de handler etisk og bærekraftig. Grafen viser andelen som legger meget stort eller ganske stort ansvar på ulike aktører for å begrense risikoen for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, sikre en bærekraftig utvikling og forsvarlig miljøhåndtering der hvor produktene blir produsert. Engasjerte forbrukere i mindretall Over halvparten av befolkningen over 18 år er bekymret for at de risikerer å kjøpe varer som er laget under uforsvarlige arbeidsforhold, men bare 22 % undersøker dette nærmere når de handler. 58 % av forbrukerne har høye forventninger og krav til bedriftene som de kjøper varer fra. Andelen som har undersøkt nærmere de etiske eller bærekraftige sidene av varene de kjøper er noe høyere i 2017 enn i undersøkelser fra 2011 og 2013, men utgjør fortsatt et mindretall i befolkningen. Den engasjerte kjernen utgjør 22 % av befolkningen. Figur 3: Hvem har ansvaret for varer som produseres i andre land? Bedrifter som produserer varer i andre land Bedrifter som importerer varer fra andre land De nasjonale myndighetene i Norge (staten) Meget stort ansvar Butikkene/butikkjedene Du selv Ganske stort ansvar 16 % 25 % 72 % 15 % 68 % 20 % 53 % 26 % 51 % 33 %

7 FORANKRING Barrierer for arbeidet med bærekraftig i leverandørkjeden Mangel på interne ressurser beskrives av i HEC/EcoVadis Sustainable Procurement Barometer (2017) som den største barrieren for arbeidet med bærekraftig leverandørkjeder. Dette har selvsagt sammenheng med manglende forankring og støtte fra ledelse og styre (se fig 4). Det er heller ikke en selvfølge å få aksept fra egne leverandører for betingelsene i retningslinjene (Code of Conduct CoC). Av leverandører til IEHs medlemmer er det kun 33.6 % som har godtatt CoC. Shutterstock.com «Kun 33.6 % av leverandørene har godtatt CoC» Figur 4: Barrierer for arbeidet med bærekraft i leverandørkjeden Mangel på ressurser internt Problemer med å følge leverandørenes arbeid knyttet til bærekraft Intern bekymring for kostandene knyttet til arbeidet Manglende støtte i ledelse og styre Motstand fra nøkkelleverandører 11 % 18 % 17 % 22 % 24 % 28 % 33 % 37 % 50 % 57 % «75 % har gjennomført opplæring eller informasjonstiltak» Ettertraktet kompetansebygging I 2016 deltok nesten 900 personer på ulike aktiviteter og programmer for kompetansebygging av private og offentlige virksomheter og organisasjoner i regi av IEH i Norge. Av bedriftene som rapporterer til IEH melder 75 % at de har gjennomført opplæring eller informasjonstiltak på bærekraftsarbeidet i 2016 internt i virksomheten, i leverandørkjeden eller i kontakt med andre relevante interessenter. Deltakere IEH arrangementer i Norge Kurs og workshops 219 Forum og seminarer 438 Medlemsinterne kurs 179 IEH: workshop Risikokartlegging, prioritering og forbedring Særlig har workshopserien i risikokartlegging, prioritering og forbedring vært svært populær. I 2016 holdt IEH tre workshop-serier med 26 deltagere, fra 16 bedrifter. Workshopserien strekker seg over tre dager med hjemmearbeid mellom hver kursdag. Det skal sette deltakerne i stand til å gjøre aktsomhetsvurdering (due diligence) på menneske-, arbeidstakerrettigheter, miljø og korrupsjon. Hovedfokus er risikokartlegging, analyse av risikobildet og tiltak for å redusere risiko for brudd på virksomhetens etiske retningslinjer. I løpet av workshopene gjennomfører bedrifter en risiko kartlegging og utarbeider en plan for prioritering og oppfølging av risiko i leverandørkjeden

8 KARTLEGGING Risiko - innsats først og fremst på mest alvorlige brudd FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) utgjør et sentralt rammeverk for arbeidet med etisk handel. Vesentlig i rammeverket er aktsomhetsvurdering - due diligence. Dette anses som næringslivets viktigste metode for å kunne etterleve ansvaret om å respektere menneskerettighetene. Både næringsliv, myndigheter, konsulenter og en rekke organisasjoner har trykket aktsomhetsvurderinger som sentral metodikk til sitt bryst, og det er siden 2011 gitt ut et utall guider noen gode, andre mindre gode om hvordan egentlig gjøre aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger på menneske- og arbeidstakerrettig heter, miljø og korrupsjon, er en prosess hvor selskaper kartlegger, forebygger, begrenser og gjør rede for hvordan de håndterer eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet. Leverandørkjeder forstås naturlig nok som en vesentlig del av en bedrifts virksomhet. Figur 5: IEH bedriftenes metoder brukt for å vurdere nye leverandører % 73 % 47 % 63 % 63 % 47 % 41 % 20 % Risiko for alvorlige brudd på sentrale rettigheter kan forekomme i enhver leverandørkjede. Innsatsen skal rettes mot der risikoen for de alvorligste bruddene er størst - «Salient Issues». Alvorlighetsgrad, antall mennesker som rammes av brudd og mulighet for oppretting er med på å definere hva som er mest alvorlig. Etter hvert som det høstes erfaring fra stadig flere med denne tilnærming, ser vi også konturene av hva det innebærer i praksis og hvilke metoder som støtter opp under dette. «Don t buy yourselfe in to trouble» Det kan virke selvsagt med kartlegging av nye leverandører før man inngår en relasjon. Dette fordi det åpenbart kan være kostbart om leverandørforholdet må avsluttes på grunn av mangelfull vilje til å utbedre brudd på menneskerettigheter, leverandøren ikke leverer på grunn av sosial uro i form av streik, eller at man påføres i leverandørforholdet på grunn av for eksempel barnearbeid. I bedriftenes rapportering til IEH beskrives et bredt utvalg av metoder for å kartlegge arbeids- og miljøforhold hos nye leverandører (se fig 5). Tilpasning av metode etter behov og antatt risiko er bra. Samtidig rapporterer de samme bedriftene at bare 32 % har kartlagt alle nye leverandører, 42 % at de har kartlagt over 80 %, og 46 % at de har kartlagt over 50 %. Dette viser at en stor andel av nye leverandører til norske virksomhet ikke kartlegges før handels relasjonen inngås. Den manglende kartleggingen kan bli svært kostbart. «Kun 32% har kartlagt alle nye leverandører» Kjenn dine leverandørkjeder Du må kjenne leverandørkjeden for å kunne jobbe godt med aktsomhetsvurderinger. Oversikt over hvor varene virksomheten kjøper inn er produsert er en forutsetning for å vite hvordan arbeidsforholdene i egen leverandørkjede er, og dermed nødvendig for å jobbe med forbedringer. Ofte handler det om å gå forbi europeiske mellomledd og lenger ned i leverandørkjeden. En slik oversikt blir vanskeligere jo lenger ned i leverandørkjeden man kommer. Det krever både tid og innsats å få leverandører til å oppgi informasjon om sine underleverandører. Mange gir seg ved produsentleddet. Proporsjonalt med manglende kontroll og kontakt nedover i leverandørkjeden, øker imidlertid ofte risikoen for dårlige arbeids- og miljøforhold, og av sløringer om grove brudd hos underleverandører er stadig å se i norske og internasjonale media. Å etablere et overordnet risikobilde knyttet til egne leverandørkjeder representerer en god start for å hånd tere virksomhetens risiko og samtidig en nødvendighet for å prioritere arbeidet. Å prioritere mellom ulike former for risiko er igjen vanskelig, og noen ganger havner man i utfordrende dilemmaer: Hva gjøres når bedriften har flere høyrisikoprodukter eller har aktiviteter direkte eller indirekte i høyrisikoland og virksomheten skal gjennomføre flere høyrisikoinnkjøp med begrensede ressurser. Det er ikke noe opplagt svar på det, men et godt råd er: Involver ulike interessenter internt i virksomheten, og vær tydelig med ledelsen. Et godt beskrevet risikobilde er viktig å ha når beslutninger skal tas. Av de 600 milliarder kroner i varer som ble importert til Norge i 2016, finner vi topp tre importland: Tyskland 12 %, Sverige 12 % og Kina 11 %. Av total import var 33 % direkte importert fra land utenfor Europa (SSB). Samtidig vet IEH gjennom mange års samarbeid med med flere hundre 100 offentlige og private virksomheter at registrerte importland, eller leverandørens adresse, ikke nødvendigvis representerer produktenes opprinnelsesland, ei heller produktets faktiske iboende risiko. Vi ser at mer inngående kartlegging av leverandørkjedene ofte viser at europeiske leverandører bare utgjør mellomledd for ompakking og distribusjon av lavkostlands produkter, eller at leverandøren baserer sin produksjon på sentrale komponenter fra lavkostland. Bedriftene rapporterte til IEH i 2016 at 76 % av leverandørene kommer fra vestlige deler av Europa, 20 % fra Asia, 3 % fra østlige deler av Europa. I rapporteringen til IEH fra de norske bedriftenes egen risikokartlegging har 41 % av bedriftene kun delvis eller ikke et overordnet risikobilde (figur 6). Det betyr at det gjenstår mye arbeid før bedriftene fullt ut forstår hvordan de kan unngå å undergrave eller faktisk bidra positivt til FNs bærekraftsmål. Alle våre sentrale leverandører har kontorer i Norge eller Sverige. Vi har sjelden direkte kontakt med underleverandører. Produksjonsland for de ulike produktene varierer fra bransje til bransje og produkt til produkt. Produksjonsland har blitt kartlagt i undersøkelse gjennomført i Vi har opptil flere besøk, kontroller, samlinger, kurs og møter hvert år med sentrale leverandører. Nordic Choice Hotels AS Figur 6: IEH bedrifter med overordnet risikobilde. 31 % Ja 10 % Ja, delvis 6 % Nei Ubesvart 53 % «41 % av bedriftene har kun delvis eller ikke et overordnet risikobilde» 14 15

9 KARTLEGGING Hotspots for brudd på arbeidstakerrettigheter I arbeidet med å etablere et oversiktsbilde av egne leverandørkjeder brukes gjerne anerkjente kilder for å vise til ulike tematiske «hotspots». I kartet under er ITUC Global Rights Index oversiktskart koplet med hvilke topp 10 land utenfor Vest-Europa IEH bedriftene rapporterte at de hentet varer fra i Det går tydelig frem at bedriftene henter varer fra områder som må betegnes som risikoområder eller «hotspots» for brudd på arbeidstakerrettigheter (se fig 7). Det er ikke dermed slik at det nødvendigvis forekommer brudd i bedriftenes leverandørkjeder, men høy risiko indikerer behov for å prioritere tiltak for nærmere Suvra Kanti Das, Bangladesh Kina: 1688 Taiwan: 72 Hong Kong: 51 Vietnam: 63 USA: 96 Brasil: 36 Polen: 132 Figur 7: Hotspots IEH bedriftenes leverandører plassert i ITUC Global Rights Index Thailand: 45 Bangladesh: 81 India: 182 Pakistan: 66 International Trade Union Confederation (ITUC) representerer 175 millioner arbeidstagere i 305 medlemsorganisasjoner i 151 land. Norske LO, Unio og YS er medlemmer. ITUC regnes som verdens arbeideres globale stemme. Organisasjonens primæroppgave er å fremme og forsvare arbeidernes rettigheter og interesser gjennom internasjonalt samarbeid med fagforeninger og påvirkningsarbeid innenfor store globale institusjoner. ITUC Global Rights Index beskriver verdens verste land for arbeidere ved å gradere 139 land på en skala fra 1-5 basert på graden av respekt for arbeidstakerrettigheter. Dette er en anerkjent kilde når det gjelder «hotspots» på risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter

10 KARTLEGGING Sosial revisjoner og interessentdialog Når strukturelle forhold er den egentlige årsaken til brudd, hjelper revisjoner lite. For norsk og internasjonalt næringsliv, og særlig globale merkevareselskaper, har revisjoner av arbeidsforhold i leverandørkjeden (som oftest i 1. og 2. produksjonsledd) vært sentralt i risikostyring siden 1990-tallet. Det brukes enorme summer årlig på revisjoner, og mesteparten av virksomheters budsjett knyttet til etisk handel brukes på revisjon av arbeidsforhold. I mer enn 20 år har det kommet en jevn strøm av forskning som viser at revisjoner i leverandørkjeden har liten effekt på arbeidsforhold. Ofte er årsakene til brudd sammensatte og komplekse. Når strukturelle forhold er den egentlige årsaken til brudd, er det lite en revisjon kan gjøre med det. En utfordring med revisjoner er også at overvåking og kontroller kan avlede oppmerksomheten bort fra arbeiderene de man forsøker å hjelpe. Andre faktorer som trekkes frem som viktige er relatert til innkjøpspraksis og langsiktighet, kapasitetsbygging og samarbeid på alle nivåer. Revisjoner kan likevel være viktig for mange bedrifter, og da fortrinnsvis som et skritt på veien til å få oversikt over ellers komplekse leverandørkjeder. Samtidig ser vi at god kartlegging er noe annet enn tradisjonelle sosiale revisjoner. For å vite hva som skjer i leverandørkjeden må man faktisk spørre folk; lokale organisasjoner og fagforeninger, lokalsamfunn rundt en fabrikk eller en plantasje, og ikke minst arbeiderne selv interessentdialog. Å utarbeide et interessentkart, som vist i eksempelet under, kan være hensiktsmessig for igjen å kunne iverksette riktige tiltak og dialog. En interessentanalyse skal utrede hvem som er berørte parter og hva deres tilknytning inne bærer, for å få et overblikk over hvem som er direkte eller indirekte berørt av virksomhetens leverandørkjede. Hensikten er å identifisere sentrale interessenter sammen med deres situasjon og behov, for deretter å innlede dialog. For en bedrift som for eksempel leverer arbeidssko til helsepersonell, kan en intern interessent være selger, produktutvikler og innkjøpsansvarlige. Men enda viktigere er barn, barn som lever langs skinnproduksjonens ekstremt forurensede elver i Hazaibagh i Bangladesh kan være interessenter, i tillegg til arbeiderne på garveriene samme sted. Alle, fra helsepersonellet som bruker skoene, til barna i Hazribagh, er dermed interessenter i norsk skoindustri. I bedriftenes rapporter til IEH for 2016 om hvilke tema og interessenter de har kommunisert med i rapporteringsåret, er variasjonene store og med mange forskjellige involverte. Noen av interessentene bedriftene har hatt dialog med i 2016 er Regnskogsfondet, Dyrevernalliansen, egne leverandører, offentlig oppdragsgiver, styret og eier, UTZ, Marine Stewardship Council (MSC), The Accord Bangladesh, UNICEF, lokale ambassader, arbeidere hos leverandør, andre innkjøpere, IEH og andre IEH medlemmer. For reelle og varige endringer er arbeiderne kanskje de viktigste interessentene, ved at de er best egnet til å forebygge og begrense dårlige arbeidsforhold om de bare får sjansen. En organisert arbeidsstokk er uendelig mye mer effektivt enn all verdens revisjoner. Forebygge risiko Vi ser at det å ville vite hva som foregår ute i leverandørkjeden, og ville gjøre noe med forholdene, helt grunnleggende. I tillegg ser vi at for å forebygge og begrense negative konsekvenser av egne aktiviteter, er det som oftest mye viktigere at et selskap endrer egen innkjøpspraksis, enn at et brannslukningsapparat hos leverandøren flyttes noen centimeter høyere. Reaktiv tilnærming til risiko er ikke nok. Kravene til det å gjøre rede for hvordan eksisterende og potensielle negative konsekvenser av egen virksomhet skjerpes. Nylig ble et stort nordisk konfeksjonsfirma klaget inn til det danske OECD-kontaktpunktet for ikke å ha utvist nødvendig aktsomhet (due diligence) i forhold til en leverandør i Bangladesh i forkant av Rana Plaza kollapsen i Kontaktpunktet fant at konsernets beslutnings- og risiko styringssystemer «ikke levede opp til [OECD-] retningslinjernes forpligtelser til at forebygge og afhjælpe aktuelle og potentielle negative indvirkinger.» Figur 8: Eksempel på et forenklet interessentkart Korrupsjon i leverandørkjeden LEVERANDØRER POLITISK LEDELSE OG MYNDIGHETER LOKALSAMFUNN INTERESSEGRUPPER OG MEDIA VIKRSOMHET FORENINGER OG ORGANISASJONER KUNDER STRATEGISK PARTNERE ARBEIDSTAKERE Hvert år lanserer Transparency International Corruption Perceptions Index (CPI). Indeksen rangerer 176 land etter nivået på opplevd korrupsjon i offentlig sektor, basert på en rekke uavhengige datakilder om hvert land. Indeksen for 2016 viser nok en gang at det er store korrupsjonsutfordringer i land Norge og norsk næringsliv samhandler med. Oppdateringen viser at det er flere land som forverret sin posisjon på indeksen enn som forbedret den. Faren for korrupsjon i leverandørkjeden er dermed også økende. Bedrifter kan bli knyttet til korrupsjon i leverandørkjeden, og må derfor uavhengig av størrelse og bransje, sikre at de har tilfredsstillende etiske retningslinjer og effektive programmer for antikorrupsjon i leverandørkjeden

11 KARTLEGGING Euro Sko Gruppen - bedre oversikt i alle Suvra Kanti Das, Bangladesh Euro Sko Gruppen ønsket å få bedre oversikt over arbeids- og miljøforhold i egen leverandørkjede, også forbi produsentleddet og ned til garverier. De er nå kanskje den norske skokjeden som har kommet lengst i arbeidet med å skaffe seg oversikt over utfordringer hos garverier, takket være strukturert kartleggingsarbeid over flere år. Euro Sko Gruppen utviklet allerede i 2010 en strategi med kartlegging av leverandørkjeden som viktig fokusområde. Målet var å innhente bedre informasjon om arbeidsforhold hos produsenter, og å få oversikt også forbi produsentleddet, ned til garveriene. De har selv direkte kontakt med 35 prosent av produsentene i leverandørporteføljen. Den øvrige produksjonen utvikles i samarbeid med lokale utviklingskontor. For å innhente og koordinere felles grunnleggende informasjon om produksjonssted og arbeidsforhold i leverandørkjeden, utviklet Euro Sko Norge et spørreskjema; «Season Overview» Dette er laget for å fungere uavhengig av om de har direkte eller indirekte kontakt fra hovedkontoret. Skjemaet har de sendt ut hver sesong siden 2010 til produsenter og utviklings kontor, som igjen sender den videre til de produsentene de benytter i produksjon av selskapets varemerker. Målet er å innhente informasjon om hvor hver enkelt modell produseres til enhver tid, samt få svar på sentrale spørsmål om arbeidsforhold hos de ulike produsentene. Kartleggingsarbeidet har også bidratt til å styrke åpenheten rundt Euro Sko Gruppens arbeid med etisk handel. I 2013 valgte skokjeden å legge leverandørlisten sin åpent ut på nett. Denne åpenheten har vært viktig for ansvarliggjøring både av innkjøpere og mellomledd, som nå har større forståelse for viktigheten av å velge produsenter med gode arbeidsforhold. Kartlegging av leverandørkjeden er en langsiktig og tidkrevende prosess, og det er krevende å få alle i leverandørkjeden til å være åpne om det de gjør, og å analysere og følge opp informasjonen som hentes inn. Å få både utviklingskontorer og produsenter til å forstå at Euro Sko Gruppen ønsker informasjon om arbeids- og miljøforhold for å kunne ta tak i og forbedre ting ikke for å avslutte leverandørforhold har vært viktig. Euro Sko Gruppen opplever at det er helt nødvendig at hovedkontoret i Norge presser på for gode miljø- og arbeidsforhold. Dette presset forflytter seg nedover i leverandørkjeden, og helt ned til garveriene som til syvende og sist er grunnlaget for at det kan produseres sko. Shutterstock.com 20 21

12 Moderne slaver i norske bedrifter Antall slaver i verden er økende. Norge har ingen lov eller praksis som hindrer at varer som importeres til landet ikke er produsert under tvang og med moderne slaver. Det er flere mennesker i slaveri i dag enn noen gang tidligere i historien. I følge FN er moderne slaveri og menneskehandel nå den nest største kriminelle industrien i verden. ILO anslår den årlige verdien av moderne slavers innsats til $ 150 milliarder. Over 21 millioner barn, kvinner og menn lever i moderne slaveri. Asia står for det største antallet tvangsarbeidere i verden med sjokkerende 11,7 millioner. Kartet under viser et estimat på tvangsarbeid i verden. Tvangsarbeid og moderne slaveri finnes dessverre innenfor mange flere sektorer enn vi liker å tenke på og er svært utbredt i globale leverandørkjeder. Jordbruk, dagligvare, elektronikk, leker og tekstil, for å nevne noen. Gjeldsslaver, utnyttelse av flyktninger og migrantarbeidere og mangel på arbeidskontrakter kjennetegner moderne slaveri. Tvangsarbeid er et alvorlig menneskerettighetsbrudd. Oppdragsgiver og leverandør skal prioritere risiko for de «mest alvorlige bruddene» og bør i utgangspunktet prioritere arbeidet der faren for dette er størst. Tvangsarbeid kan forekomme i råvareuttak, for eksempel der kaffen dyrkes i Brasil, det kan være der autovern rust behandles i Romania, eller i produksjon av batterier i Kina. Alvorlig risiko begrenser seg med andre ord ikke til første eller andre produksjonsledd. Det gjelder hele leverandørkjeden. Dette bryter med den tradisjonelle ledd- for ledd tilnærmingen, som dominerer tilnærmingen til risiko i leverandørkjeden. Fordi ulike former for tvangsarbeid krever ulike tiltak og strategier, er det ofte vanskelig for enkeltbedrifter å få bukt med dette alene. Men til tross for uoversiktlige leverandørkjeder og komplekse problemstillinger, er det mulig å redusere risiko ved for eksempel å velge sertifisert sukker eller bomull som er sporbar. Flere av IEHs medlemmer arbeidet i 2016 for å håndtere produkter knyttet til tvangsarbeid, som en viktig del av sitt arbeid med etisk handel. Hva er tvangsarbeid? Tvangsarbeid er arbeid som inngås ufrivillig ved bruk av vold og/eller trusler, eller arbeid som inngås frivillig, men som viser seg i etterkant å være noe annet enn det som var presentert, som inngåelse av kontrakter som ikke var forstått eller direkte feil. ILOs konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid. Ofrene er sårbare; kvinner, barn, lavutdannede, immigranter og mennesker som ikke kjenner til eller forstår sine rettigheter for eksempel på grunn av språk. Migrantarbeidere har blitt en massiv lavtlønnet arbeidsstyrke som er ekskludert fra oppreisningsmuligheter og retten til kollektivt å forhandle om økte lønninger og arbeidsforhold, som utnyttes grovt i arbeidslivet også til moderne slaveri. Verden har, i følge ILO (2016), 150,3 millioner migrant arbeidere. Vurderer lov i Norge Samtidig med at det er et økende antall slaver i verden, brer det seg en enighet om at selvregulering av virksomheter ikke er tilstrekkelig for å bekjempe moderne slaveri, og derfor må styrkes gjennom sterke og forpliktende lover. Storbritannia fikk nylig «Modern Slavery Act», som innebærer at britiske selskaper med omsetning over 36 millioner skal rapportere om sitt arbeid mot moderne slaveri. Norge har ikke noen lov som omhandler tvangsarbeid i norske bedrifters leverandørkjeder utenfor Norge. IEH ser på om en slik lov også burde innføres i Norge. Estimat slaver fordelt på region Suvra Kanti Das, Bangladesh Kilde: 2012 Global Estimate of Forced Labour 22 23

13 TILPASSE Ansvarlig innkjøpspraksis bedre for bunnlinjen og omdømmet Shutterstock.com I det lange løp vil uansvarlig innkjøpspraksis koste virksomheten mer enn hva ansvarlig praksis vil gjøre. Innkjøpspraksis er en av kjerneaktivitetene til virksomheter, og definerer gjerne forretnings modellen. Innkjøpspraksisen til en rekke virksomheter er i dag med på å undergrave menneske- og arbeidstakerrettigheter og bidrar til miljøskader. Dersom norske virksomheter skal levere på bærekraftsmålene og egne retningslinjer for etisk handel, er de nødt til å tilpasse innkjøpspraksis for å forhindre at de selv bidrar til negativ påvirkning. Ved å gå over til en mer ansvarlig innkjøpspraksis kan bedrifter oppnå kostnadsreduksjoner, økt produktivitet og kvalitet, etablere økt stabilitet i leverandørkjeden samt redusere risiko knyttet til aktiviteter og omdømme. Hva er ansvarlig innkjøpspraksis? Kort fortalt går ansvarlig innkjøpspraksis ut på å sikre at bedriftens innkjøpspraksis gjør følgende: 1. Tilrettelegge for forbedringer: Gjennom å identifisere og redusere praksis som overfører risiko til leverandører, samtidig som man sikrer at positive tiltak har optimal effekt på arbeidsforhold. 2. Respondere på forbedringer: Gjennom å sende tydelige signaler inn i markedet om at anstendig arbeidsforhold blir og vil bli mottatt positivt av markedet, og ikke resulterer i at bedrifter skifter til markeder der kostnader relatert til arbeids forhold er lavere fordi forholdene er dårligere. Hvordan påvirker innkjøpspraksis leverandører og arbeidere? Det er viktig å adressere maktbalansen i dagens leverandørkjeder. Innkjøpssiden av verdikjeden dominerer og henter ut de største verdiene. I den andre enden finner vi arbeiderne, som får en minimal del av verdiskapningen. I midten finner vi leverandørene som skal imøtekomme kundenes prispress og forventninger om forbedringer. Joint ETIs Guide for Responsible Purchasing Practice I 2016 gjennomførte etisk handel initiativene i henholdsvis Norge, Danmark og Storbritannia (Joint Ethical Trading Initiatives -JETI) og International Labour Organisation (ILO) den hittil største internasjonale undersøkelsen av hvordan bedrifters innkjøpspraksis påvirker leverandørers evne til å sikre anstendige arbeidsforhold. Dette er den største undersøkelsen av sitt slag, og over 1000 leverandører i sentrale sektorer og produsentland svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden juli - september Konklusjonen er klar; innkjøpspraksis undergraver leverandørers evne til å sikre gode arbeidsforhold. Fokus på ansvarlig innkjøpspraksis, som en del av løsningen for å sikre anstendige arbeidsforhold og redusere negativ miljøpåvirkning, har økt betydelig de siste årene. Funnene bekrefter at innkjøpspraksis har både direkte og indirekte påvirkning på leverandørers evne til å sikre gode arbeidsforhold for å levere på kundens etiske retningslinjer

14 TILPASSE Denne ubalansen i maktfordeling er utgangspunktet for forholdet mellom innkjøper og leverandør. Innkjøpere påpeker ofte at de fokuserer på partnerskap og langsiktige relasjoner med leverandører. Funnene fra undersøkelsen viser en mer nyansert virkelighet. På den ene siden sier nesten 80% av leverandørene i undersøkelsen at de kan ha konstruktive diskusjoner med kunden om produksjonsrelaterte problemer. Kun 43 % sier de kan diskutere problemer relater til arbeidsforhold med kunden. Et bekymringsverdig funn i undersøkelsen er at 42 % av leverandørene opplever at innkjøpere ikke behandler dem med høflighet, respekt; og at truende språk blir brukt. 38 % sier at de må tilpasse seg innkjøpers krav uansett hva kravet måtte være. Innkjøpere sender forskjellige beskjeder. Mange bedrifter har retningslinjer for etisk handel på plass, og bruker betydelige ressurser på kartlegging og forbedringsarbeid for å bidra til anstendige arbeidsforhold i sine leverandørkjeder. Funnene fra undersøkelsen viser at bedriftens innkjøpspraksis ikke nødvendigvis støtter opp under dette arbeidet, og i flere tilfeller undergraver initiativer og investeringer. Nesten halvparten av leverandørene sier at kunder ikke gir nok støtte for å bistå leverandørene i å oppnå alle punktene i de etiske retningslinjene. Nesten 80 % av leverandører sier at mindre enn 10 % av kundene belønner forbedringer. Videre bekrefter undersøkelsen at innkjøpere i liten grad bruker kriterier om anstendige arbeidsforhold i forhandlinger, og at leverandører primært blir vurdert på kvalitet, pris og ledetider. Når innkjøpere tildeler ordre er anstendige arbeidsforhold kun brukt som et kriteria i 40 % av tilfellene; i motsetning til pris og kvalitetssystemer som brukes i % av tilfellene. Pris er også hovedårsaken til at innkjøpere avslutter leverandørforholdet, mens arbeidsforhold sjelden er en grunn. Gitt misforholdet mellom bedriftens retningslinjer for etisk handel og innkjøpers krav, samt motivasjonen for å være konkurransedyktig på den globale markedsplassen, opplever leverandører motstridende beskjeder fra kundene. Dette er med på å undergrave leverandørers evne til å sikre anstendige arbeidsforhold. Ledelse og innkjøpere må bli bevisstgjort på relasjonen mellom innkjøpspraksis og arbeidsforhold, slik at tiltak kan iverksettes for å sikre at bedrifter ikke undergraver egne retningslinjer for etisk handel gjennom sin innkjøpspraksis. Hvis næringslivet skal lykkes med å sikre anstendige arbeidsforhold i sine leverandørkjeder, kan man ikke fortsette å påføre leverandører hovedandelen av risiko og ansvar uten å være klar for å imøtekomme forbedringene leverandørene faktisk gjennomfører. Prispress resulterer i økt risiko for at arbeidere ikke får utbetalt lønn Et av de mest slående funnene i undersøkelsen er at 38 % av leverandører aksepterte ordre som ikke dekket produksjonskostnadene (arbeidskraft inkludert) i Hovedårsakene til dette er å sikre ordre og et opplevd press om å tilby lavest mulig pris til kundene. Av disse 38 % sier 50 % at mindre enn 85 % av produksjonskostnadene er dekket. Konsekvensene av å akseptere priser som ikke dekker kostnader, er ifølge 56 % av leverandørene at det blir vanskeligere å betale lønninger. 47 % sier at det kan resultere i at arbeidere må sies opp. IEH bedrifter leder an arbeidet med å tilpasse innkjøpspraksis IEH har hatt fokus på at ansvarlig innkjøpspraksis er en sentral del av arbeidet med etisk handel. Det kommer tydelig frem i den årlige rapporteringen til IEH, at de fleste IEH medlemmer jobber kontinuerlig med å forbedre sin innkjøpspraksis. 68 % bedriftene rapporter til IEH at de har vurdert hvordan egen innkjøpspraksis påvirker egne leverandører (se fig 9). 77 % av disse sier at de har gjort endringer. Disse endringene inkluder forbedringer av kommunikasjon med leverandør, produktutvikling, tidlige og forpliktende prognoser, produksjonsplanlegging og tidlig ordrelegging, prisforhandlinger, reduksjon av prøvebestillinger samt bruk av langtidskontrakter. «69 % har valgt produktdesign eller råvarer for å forbedre forhold i leverandørkjeden» Bedriftene som rapporterte til IEH for 2016 viser at 74 % har langvarige forretningsforhold med over halvparten av leverandørene (definert som over 2 år). Dette gir et godt utgangspunkt for forbedringsarbeid, og tilpasning av egen innkjøpspraksis. 69 % av bedriftene som har rapportert til IEH sier også at de har valgt produktdesign eller råvarer for å forbedre forhold i leverandørkjeden. Oppsummert vil fordelene med å adressere innkjøpspraksis variere for den enkelte bedrift og leverandørkjede. Her er fire hovedgrunner til hvorfor bedriften bør jobbe frem en ansvarlig innkjøpspraksis: Redusere risiko for negative påvirkning og bidra til positive arbeidsforhold Redusere kostnader Beskytte merkevaren og omdømme Etablere en forutsigbar leverandørkjede 3126 %% 6 % 68 % Figur 9: IEH bedrifter som har vurdert påvirkning fra egen innkjøpspraksis Vurdert hvordan innkjøpspraksis påvirker leverandører Andel ja Adel nei Andel ubesvart Ny veileder på innkjøpspraksis The Joint Ethical Trading Initiatives veileder for ansvarlig innkjøpspraksis lanseres i april IEH tilbyr kurs til medlemmer i ansvarlig innkjøpspraksis. Se vår nettside for mer informasjon. «68 % har vurdert hvordan egen innkjøpspraksis påvirker egne leverandører» Shutterstock.com 26 27

15 TILPASSE Offentlig sektor - må innrette sin anskaffelsespraksis I rapporten «Arbeidstaker- og menneske rettigheter i offentlig innkjøp, » har vi undersøkt til sammen 875 anskaffelser innen fem høyrisikokategorier. De fem kategoriene er: IT-utstyr, tekstiler og fottøy, naturstein, møbler og inventar, og lekeplass- og idrettsutstyr. Tabellen under viser utviklingen for anvendelsen av gode etiske krav for alle disse kategoriene. Utviklingen er positiv frem til 2014, deretter flater det ut og går ned (se fig 11). Ser vi på utviklingene for hver av risikokategoriene tegner det seg et annet bilde. Det gir også mening å skille mellom rene vareinnkjøp (møbler og inventar, klær og tekstiler, IT-utstyr) og varer som typiske inngår i byggeog anleggsarbeider / entrepriser (naturstein og lekeplass- og idrettsutstyr). Som tidligere nevnt pålegger 5 offentlige innkjøpere å ta hensyn til risiko for brudd. Hvordan dette vil påvirke offentlige virksomheter og deres innkjøpspraksis gjenstår å se. IEHs kartlegging av offentlige innkjøp i representerer utgangspunktet før ny lov trådte i kraft. I 2016 kjøpte offentlig sektor varer og tjenester for enorme 481 milliarder norske kroner. Med det følger et stort ansvar, ikke minst om å fremme respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter gjennom sin innkjøpspraksis. Figur 11: Nivå på etiske krav i risikoanskaffelser i årene 2009, 2011, 20012, og I 5 i lov om offentlige anskaffelser (LoA, gjeldende fra ) står det at «oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter». Hva «egnede rutine» er, eller betyr, er ikke beskrevet, men det er åpenbart at offentlig sektor ikke skal, direkte eller indirekte, medvirke til brudd. IEH var en sentral pådriver for lovregulering. Rutiner og arbeidet med etisk handel i offentlig sektor implementeres som vist i bildet under: Figur 10: Offentlig anskaffelsesprosess 30 Ingen eller mangelfulle krav Forankring Planlegging Gjennomforing Oppfolging Rapportering og kommunikasjon ILOs kjernekonvensjoner eller strengere 5 Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader. Disse oppdrags giverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet av bestemmelsen. Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen. Figur 12: IEH offentlig sektor medlemmer etiske krav i anskaffelsesprosessen % % 30 7 % 0 Kvalifikasjonskrav Tildelingskriterier Kontraktsvilkår IEHs 20 medlemmer i offentlig sektor leder an på feltet i Norge. Enkelte medlemmer er spydspisser, også internasjonalt. For 2016 rapporterte medlemmer at de stilte etiske krav i til sammen 132 anskaffelser. Hvor i anskaffelsesprosessen kravene ble stilt vises i tabellen (se fig 12). Å stille krav i risikoanskaffelser er viktig. Oppfølging av kravene er enda viktigere, men kan også være tidkrevende. En stikkprøve undersøkelse i regi av IEH og Anbud365 i november 2016, viste at offentlige innkjøp, når det gjelder oppfølging, må heve seg betraktelig for å etterleve de nye kravene til «egnede rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter»

16 TILPASSE Shutterstock.com Forbrukerne forventer at det offentlige tar ansvar 71 % av befolkningen er helt eller delvis enige i at kommuner, fylkeskommuner og det offentlige bør pålegges alltid å undersøke om varene de kjøper inn er produsert under anstendige arbeids- og miljøforhold. Og hele 79 % mener at nasjonale myndigheter i Norge (statlig sektor) har et meget eller ganske stort ansvar for også å begrense risikoen for brudd på menneske- og arbeidstakerrettig heter og sikre bærekraftig utvikling og forsvarlig miljø. Det forventes med andre ord en høy etisk standard fra offentlig sektor. Hele 46% av befolkningen er til og med helt eller delvis enige i at offentlige virksomheter har et større ansvar enn private bedrifter for å sikre at varene de kjøper inn er laget under anstendige arbeids- og miljøforhold. Ut fra funnene i forbrukerrapporten betyr dette at en betydelig andel av befolkningen ser det som offentlig sektors rolle å gå foran og sørge for bedre rutiner hos bedrifter som leverer varer og tjenester til offentlig sektor. Figur 13: Forbrukeres forventninger til offentlig sektor 26 % 31 % Offentlige virksomheter har et større ansvar enn private bedrifter for å sikre at varene de kjøper inn er laget under anstendige arbeids og miljøforhold. 22 % 31 % Jeg mener at kommuner, fylkeskommuner og statlige etater bør pålegges å alltid undersøke om varene de kjøper er laget under anstendige arbeids- og miljøforhold Helt enig Delvis enig Shutterstock.com 30 31

17 SAMARBEID Arbeiderrepresentasjon er Suvra Kanti Das, Bangladesh Der arbeidere representeres av en fagforening med demokratisk valgte representanter, vet vi at de også er bedre i stand i stand til å sikre at hele bredden av deres rettigheter blir respektert. Bedriftenes rapportering til IEH viser at 60 % av alle forbedringstiltak var knyttet til HMS (fig 14). Dette kan ha sammenheng med at sosiale revisjoner fortsatt er en utbredt metode for kartlegging i leverandørkjeden, og at de derfor ikke har avdekket mer alvorlige brudd på deres etiske retningslinjer. Det kan også forklares med at HMS tiltak ofte er enklere å iverksette, mens andre saker som tvangsarbeid, lønn eller arbeidstid krever andre typer forbedringstiltak og større grad av samarbeid for å endre. Et første viktig steg kan være å høre med leverandørene og arbeiderne hva de har behov for. For å få til varig endringer er samarbeid med leverandørene essensielt. I den årlige rapporteringen har 40 % av bedriftene svart at de har identifisert hvilke behov leverandørene har for kompetanseheving. Av disse har 31 % bidratt til kompetanseheving hos leverandører. Unikt utgangspunkt IEHs flerpartsstruktur er et unikt utgangspunkt for å kombinere fag bevegelsens mandat til å arbeide med opplæring i rettigheter og organisering, med bedriftenes ønske om å legge til rette for dialog og samarbeid mellom arbeidere og ledelse på produksjons stedet. For å styrke arbeidernes stemme er det behov for økt kunnskap om medvirkning og dialog både hos IEHs medlemmer, og blant ledelse og arbeidere i IEH bedriftenes leverandørkjeder. I 2016 har IEH sammen med medlemmer og samarbeidspartnere jobbet med arbeiderrepresentasjon gjennom vårt program i Bangladesh og med en ny innovativ digital opplæringsløsning på fabrikk QuizRR. 40 % har identifisert kompetansebehov hos egne leverandører 13 % 0 % 1 % Figur 14: IEH bedrifter fordeling av tiltak hos leverandørene 6 % 6 % 1 % 6 % 69 % Tvangsarbeid, barnearbeid Fagforeningsfrihet HMS Lønn Marinalisert grupper Miljø 4 % 1 % Korrupsjon Ledelsessystemer Regulære ansettelser Arbeidstid 32 33

18 SAMARBEID Joint Ethical Trading Initiatives program for sosial dialog i Bangladesh Digital opplæring i dialog og arbeidstakerinvolvering på fabrikker i Bangladesh og Kina Sammen med QuizRR og Just Solution Network har IEH utviklet et digitalt opplæringsverktøy som tar for seg dialog og arbeidstakerinvolvering. Verktøyet skal gi en felles forståelse av rettigheter og ansvar på arbeidsplassen med spesielt fokus på arbeiderrepresentasjon og arbeiderdialog. I løpet av en drøy måned fra november til desember i 2016 fikk 816 arbeidere og ledelse på 10 fabrikker i Bangladesh og Kina opplæring i hvorfor det er viktig med arbeiderrepresentasjon og konstruktiv dialog på arbeidsplassen. Den nye kunnskapen har blitt levert ved bruken av det nyutviklede og digitale opplæringsverktøyet QuizRR WE. I november - desember 2016 startet pilotering av QuizRR WE. IEH medlemmene Bergans, Eurosko, Gresvig, Mester Grønn, Kristiansand dyrepark, Kid Interiør, Granit, Pierre Robert, Local Resources Network IEH, DIEH og ETIs internasjonale internasjonale nettverk av part nere for samarbeid i produsentland og en av medlemsfordelene i IEH. LRN er et nettverk av kvalitetssikrede lokale rådgivere og eksperter Unil, Varner og Voice er med i piloten. Motiverer og engasjerer mange Opplæringen skjer ved bruk av nettbrett og er ikke avhengig av internettilgang. Filmer og quiz-spørsmål sørger for aktiv læring. Først når opplæring av et visst antall arbeidstakere er gjennomført, kobles wifi til og opplæringsdataene samt hvem som har gjennomført opplæringen, på hvilke tema og resultater blir lastet opp på QuizRR-portalen. Målet er arbeiderrepresentasjon og arbeiderdialog gjennom å motivere og engasjere arbeidstakere på alle nivåer arbeidere, mellomledere og ledelse på fabrikker. Leverandørene kan selv hente ut rapporter på opplæringen som har blitt gjennomført. i produsentland, og har forbedringer av arbeids- og miljøforhold som sin kjernekompetanse. Local Resources Network (LRN) bestod i 2016 av 284 aktører. Kan brukes av alle QuizRR verktøyet er per i dag utviklet for fabrikk, og kan brukes uavhengig av hvilke produkter som produseres. Det kan også brukes lengere ned i leverandørkjeden hos for eksempel underleverandører. Det betyr at dette verktøyet er like relevant for dagligvare som for møbler, tekstil, mote eller profilartikler. Verktøyet har blitt godt mottatt av IEH-medlemmenes leverandører, som opplever at opplæringsmaterialet treffer godt i forhold til de utfordringene de har når det gjelder arbeiderrepresentasjon og dialog. I begynnelsen av 2017 startet ni fabrikker til med opplæring, og målet er at 3000 arbeidere har fått opplæring under pilotprosjektet som avsluttes i mai Totalt er 21 fabrikker med til sammen arbeidere med i piloten. Per mars 2017 har 1800 personer gjennomført opplæringen. En skalerbar løsning Når piloteringen er ferdig vil verktøyet bli justert basert på erfaringer. Etter dette vil verktøyet være klart for lansering. IEH vil med nye midler fra norske myndigheter og i samarbeid med QuizRR, utvikle verktøyet for nye markeder i løpet av 2017 og Innen 2019 er ambisjonen at flere hundretusen arbeidere har fått opplæring i hvorfor det er viktig med arbeiderrepresentasjon og konstruktiv dialog på arbeidsplassen. Arbeiderne i tekstilsektoren i Bangladesh kjenner ofte ikke til hverken arbeidstakerrettigheter eller ansvar. De er heller ikke i særlig grad organisert for å snakke kollektivt med mellomledelse og ledelse om problemer. Mangel på gode industrielle relasjoner gjør situasjonen vanskeligere. Den største andelen av arbeiderne i denne sektoren er kvinner fra landsbygda med begrenset utdanning, noe som gjør dem spesielt sårbare. For å bidra til til å løse denne utfordringen har IEH siden 2014 i samarbeid med våre søsterorganisasjoner i England og Danmark, jobbet med The Joint Ethical Trading Initiatives program for sosial dialog. Over arbeidere arbeidere i ni fabrikker som produserer varer til seks bedrifter i Norge, England og Danmark har vært involvert i den første fasen av piloten. Bedriftene er medlemmer av ETI, IEH og DIEH, og er Varner, Tesco, New Look, Bestseller, Dimension og Primark. I syv av fabrikkene har demokratiske valg av arbeiderrepresentanter resultert i at 504 nye representanter har blitt valgt inn i arbeiderkomitéer og fått opplæring i rettigheter, forhandlingsferdigheter og i hvilket ansvar og mandat de har som arbeiderrepresentanter. To av fabrikkene har fagforeninger, og disse har fått opplæring gjennom den internasjonale fagforeningen IndustriAll. I tillegg til arbeiderrepresentanter og fagforeningsmedlemmer, får også fabrikkledelsen og mellomledere opplæring. Det er helt avgjørende at alle parter på fabrikken har en felles forståelse av hvilke roller og ansvar de har for å bidra til en konstruktiv og orientert dialog på arbeidsplassen. Opplæringen i programmet fokuserer på følgende temaer: Hva er sosial dialog? Hva er «business case» for sosial dialog? Rettigheter, roller og ansvar Kollektive forhandlinger Likestilling Interpersonale relasjoner på fabrikken Kunnskap og forståelse av lovverket å arbeidstakerrettigheter og hvordan lovverket skal brukes Forståelse av ILO konvensjoner og kunders retningslinjer for etisk handel Hvordan håndtere problemer på arbeidsplassen (for eksempel klagemekanismer) Hvordan representere sine kolleger i møter med ledelsen Hvordan man skal gjennomføre møter og formelle møteprosedyrer Erfaringer fra pilot fase en: Erfaringene fra piloten viser at fabrikkledelse og arbeiderrepresentanter gjennom opplæringsløpet har fått forståelse for sine respektive roller og ansvar for konstruktiv dialog og forhandling om rettigheter på arbeidsplassen. Flere deltakere har vist til mangelfull mangelfull forståelse på dette området fra begge sider som kritisk. Ny forståelse om hvordan man strukturerer kommunikasjonen mellom ledelsen og arbeidere har også ført til en felles forståelse av forventninger og handlingsrom for fagforeninger og arbeiderkomiteer. Nyvalgte arbeiderrepresentanter som har deltatt på kurs sier at de har en ny selvtillit og er mindre redd for å ta opp problemer med ledelsen. En utfordring i piloten har vært en lav prosentandel kvinner. Kun 19 % av kvinnelige arbeidere som har stilt til valg, er blitt valgt og har mottatt opplæring. Når 55 % av arbeiderne i de ti fabrikkene er kvinner, er tallet foruroligende lavt. IEH vil jobbe for å endre denne tendensen i fase to i samarbeid med lokale NGOs En annen kritisk utfordring for fagforeningene som er etablert på to av fabrikkene, er påvirkningene maktkampen i det nasjonale fagforbundet, Bangladesh Independent Garment Workers Union Federation (BIGUF) har på fabrikknivå. Dette gjør det vanskelig, i noen tilfeller umulig for fagforeningen å utøve sitt mandat. Veien videre I 2017 vil fase to av piloten gjennom føres. I denne fasen av piloten er 22 fabrikker med tilsammen arbeidere med. The Joint Ethical Trading Intiatives program for sosial dialog har blitt et av de viktigste initiativene for styrket arbeiderrepresentasjon i Bangladesh. Med finansiering fra deltakere, Norad, DFID og DANIDA håper vi å skalere programmet opp i årene som kommer til å nå arbeidere

19 SAMARBEID Miljø - behov for erkjennelse av ansvar Virksomheters påvirkning på miljø deles gjerne inn i klima, biomangfold, tilgjengelig ressurser og forurensning. Store deler av norske virksomheters miljøpåvirkning skjer i leverandørkjeden, hvor arbeidere og lokalsamfunn rammes. Blant annet bidrar norsk forbruk til klimagassutslipp i andre land. I følge Carbon Footprint of Nations stammer 66 % av Norges såkalte karbonavtrykk fra norske aktiviteter utenfor landets grenser. Lokalsamfunn verden over trues av forurensing, mangel på rent vann, avskoging, utarming av jord og ekstremvær som følge av klimaendringer. Knapphet på ressurser Vi ser økende konflikter om knapphet på naturressurser, også knyttet til uforsvarlige miljøforhold i leverandørkjeden. Men man ser også mange eksempler på miljøtiltak med klare økonomiske gevinster. For at norske virksomheters skal kunne være en del av det globale grønne skiftet, må miljøpåvirkning i leverandørkjeden være del av virksomhetenes arbeid. I følge Hovedorganisasjonen Virkes rapport «Handel og Miljø 2016/2017», mener 80 % av norske arbeidsgivere at næringslivet selv har et ansvar for å legge om til mer miljøvennlig praksis. Samtidig sier 86 % av de samme arbeids giverne at deres virksomhet ikke utgjør noen belastning på miljøet. I en verden hvor svært mye av verdens produksjon foregår i typiske lavkostland kan dette virke som et feil selvbilde. Mangelfull erkjennelse av ansvar vil selvsagt være et uheldig hinder for å nå FNs bærekraftsmål. I 2016 gjorde IEH en kartlegging blant bedriftene som er medlem, på hvilke miljøområder de mener har størst risiko med hensyn til potensiell eller faktisk negativ påvirkning i egen leverandørkjede. Kartleggingen viser at de erkjenner sitt tydelige ansvar av sentrale miljøproblemer for å nå FNs bærekraftsmål, og samtidig at de må jobbe med miljøutfordringer i egen leverandørkjede. Vann den største utfordringen Kartleggingen viser at bedriftene mener det er vannforurensing som er den største utfordringen, både i selve produksjonsanlegget, på produksjonsstedet og i avfallshåndtering. Deretter beskrives farlige kjemikalier og materialer knyttet opp mot helseskade og i forbindelse med avfallshåndtering, som den nest største risikoen. I den årlige rapporteringen til IEH beskriver bedriftene hvilke forbedringstiltak på miljø som ble gjort i I tillegg rapporter 69 % av bedriftene at de jobber med produktdesign og råvarer for å forbedre forholdene i leverandørkjeden. Tabellen under (se fig 15) beskriver tiltakene fordelt på de forskjellige miljøområdene. Bedriftenes tiltak på miljø samsvarer ikke med hva de selv mener er den største utfordringen. Mangel på kunnskap og kompetanse Det kan være flere årsaker til at forstått risiko og forbedringstiltak ikke samsvarer. Miljøkartleggingen på bedriftene viser at de mangler kunnskap og kompetanse for å jobbe grundig med miljøutfordringer i sin leverandørkjede. Samtidig viser 81 % av de samme bedriftene at de synes det er vanskelig å finne informasjon om miljøtiltak. Bedriftene som har rapportert til IEH mener næringslivet har et tydelig ansvar, og miljøkartleggingen de tok del i viser at de har behov for en miljøplattform for erfarings- og ressursutvikling. Rent vann en menneskerett Forurenset vann er et enormt miljø problem. Hele 1,8 milliarder mennesker bruker usikre drikkevannskilder. I følge FNs faktarapport World Water Day 2017: Why waste water? stammer mesteparten av globalt avløpsvann fra hjemmene våre, byer, industrien og jordbruket. 80 % av dette går tilbake til naturen uten å bli renset eller gjenbrukt. Det forurenser miljøet og man mister verdifulle mineraler og andre gjenvinnbare materialer. Bare 8 % av industrielt og offentlig avløpsvann gjennomgår behandling på en eller annen måte. Øker helserisiko Usikre vannkilder, dårlig avløpshåndtering og hygiene forårsaker dødsfall hvert år, i følge UN Water. Avløpsvann eller forurenset vann brukes i stor grad i jordbruk. Det øker bøndenes helserisiko og kan også innebære en risiko for forbrukere som til slutt inntar jordbruksproduktene. Industrielt vannforbruk står for 22 % (2012) av det globale vannforbruket. I utviklingsland er forbruket av vann til industri betydelig lavere, men med industrialiseringen av disse landene vil dette øke. FN peker på at kostandene ved forvaltning av avløpsvann overgås av de positive effektene man får på miljø, helse og økonomisk utvikling. Samtidig gir det nye forretningsmuligheter og skaper flere «grønne» jobber. Andel forbrukere som velger vekk varer av miljøhensyn øker 9 % 5 % 9 % 9 % 29 % 18 % 1 % 3 % 25 % Figur 15: IEH bedrifter fordeling av forbedringstiltak på miljø Avfall Utslipp Energi Vann Drivhusgasser Kjemikalier Ledelsessystemer Mijøpolicy Materialer Andelen forbrukere som velger vekk en vare ut fra miljøhensyn er økende. I 2011 svarte 20 % at de hadde latt være å kjøpe et produkt av hensyn til miljøet, i 2013 var tallet sunket til 18 %, mens i 2017 tok 34 % dette valget. Forbrukerne har et sterkt ønske om veiledning og støtte til å ta etiske valg i hverdagen. De ønsker informasjon som kan hjelpe i kjøpssituasjonen og tydelig merking av varer innenfor miljøområdet. Det er spesielt forurensing som uroer forbrukerne. Figur 16: Forbrukere som velger vekk varer av miljøhensyn % 18 % 34 %

20 KOMMUNIKASJON Åpenhet ganske enkelt nødvendig Åpen rapportering, åpne leverandørlister og åpen kommunikasjon. Til sammen handler det om å vise frem det bedriftene gjør og samtidig våge å vise frem hvor utfordringene ligger. Kommunikasjon og rapportering handler om å redegjøre for bedriftens arbeid med å ivareta arbeidstaker-, menneskerettigheter og miljø, og å unngå korrupsjon i leverandørkjeden. Kommunikasjon og rapportering er helt sentralt for å sikre fremdrift og god dokumentasjon av bedriftenes arbeid med etisk handel. Ved å være åpne og dokumentere utfordringer i leverandørkjeden får ansvarlige bedrifter nye kort på hånden; fremfor å bli hengt ut for dårlige arbeidsforhold, får de mulighet til å dokumentere og vise frem hva de faktisk gjør. Når vi vet at omdømme er en sterk driver for å arbeide med bærekraft i leverandørkjeden, lønner åpenhet seg. Omdømmet blir raskt skadelidende hvis kampanje organisasjoner eller media avslører at elendige miljøforhold, barnearbeid, tvangsarbeid eller andre alvorlige brudd på menneskeog arbeids takerrettigheter blir forsøkt holdt skjult. Forbrukerne ønsker mer informasjon Kun 17 % av befolkningen i undersøkelsen er helt eller delvis enige i at de får tilstrekkelig informasjon om under hvilke forhold varene de kjøper blir produsert. I mangel på informasjon på selve produktet eller i butikkene, er det mediene som i stor grad blir den viktigste kanalen for forbrukerne når 7 % 7 % 10 % det gjelder informasjon om varen og produksjonsforholdene. 71% av forbrukerne er helt eller delvis enige i at de unngår bedrifter som mediene knytter til brudd på menneskeeller arbeidstakerrettigheter, eller uforsvarlig miljø håndtering. Merkeordninger bidrar positivt Merkeordninger som Fairtrade, Utz, Rainforest Alliance, Svanen, Økotex, etc, bidrar gjerne til å forenkle informasjonen om arbeids- eller miljøforhold knyttet til produktet. Over halvparten av forbrukerne stoler på merke ordninger. Dette indikerer at, i tillegg til den positive effekten merkeordningene har på sosiale forhold og på miljøet, har det også en positiv kommunikasjonseffekt. Figur 17: Forbrukere som mener de får tilstrekkelig informasjon om etikk/bærekraft om varene de IEH 24 % Helt enig Delvis uenig 26 % Delvis enig Helt uenig 26 % Verken enig eller uenig Vet ikke 9 % 6 % 4 % 18 % Figur 18: Forbrukere som stoler på at merkeordninger bidrar til anstendige arbeidsforhold 26 % 38 % Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 38 39

21 KOMMUNIKASJON Åpen rapportering = Suvra Kanti Das, Bangladesh Ved å rapportere åpent, konkret og detaljert på sitt arbeid med etisk handel velger IEHs medlemmer å kommunisere både forbedringer og eventuelle brudd i egne leverandørkjeder. Ved å rapportere redegjør bedriftene for sitt arbeid med aktsomhetsvurdering i leverandørkjeden; hvordan de ivaretar sitt ansvar i å respektere menneskerettigheter, arbeidsstandarder og miljø. Gjort på en ordentlig måte, viser rapporten hva som er vesentlig negativ påvirkning på arbeidere, lokalsamfunn og miljø knyttet til bedriftens virksomhet, og hvordan bedriften indentifiserer dette. Rapporten viser også hvilke tiltak bedriften gjør for å hindre eller minimere påvirkning og eventuelle tiltak for å rette opp situasjonen for de skadelidende. En god rapport er åpen om disse forholdene og gir presis og balansert informasjon. Rapporten er også et viktig og nyttig verktøy for å sikre framdrift internt i en bedrift. Ved hjelp av konkrete og tidsbestemte mål og aktiviteter, og oppfølging av status for disse, kan bedrifter effektivt bruke rapporten til å sikre gjennomføringen av dette arbeidet. IEHs medlemmer rapporter er offentlig ilgjengelige på IEHs nettsider; 94% av medlemmene rapporterte for Rapporten gjør det mulig for bedriften å møte forventninger knyttet til internasjonale og nasjonale standarder, som: FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og rapporteringskrav til samfunnsansvar i norsk regnskapslov. Med rapporten kan bedriften møte interne og eksterne interessenters behov for informasjon om virksomheten. «94 % av IEHs medlemmer har rapportert i 2016» Stokke will during 2017 improve our external communication around our sustainability initiatives and work for ethical trade. We will prepare to have transparent supplier lists shared on Stokke.com. We believe in transparency as one of several valuable tools for ensuring ethical trade in our value chain. Stokke AS Åpne leverandørlister Stadig flere nasjonale og internasjonale merkevarer velger å være transparente. Det er likevel svært mange som fortsatt ikke opererer med åpenhet om egne leverandører. Kun 34 % IEHs medlemmer rapporterer at de har valgt åpenhet og offentliggjort hvilke hvilke leverandører som benyttes. Selskaper som har åpnet sine leverandørlister har positive erfaringer, og IEH opplever at flere vil åpne sine leverandørlister fremover. 51 % 15 % 34 % Figur 19: IEH bedrifter med åpne leverandørlister Andel ja Andel nei Andel ubesvart «34 % har åpne leverandørlister» 40 41

22 KOMMUNIKASJON Åpenhet gir forbrukere trygghet Gunstein Instefjord Det er vanskelig å orientere seg som etisk forbruker. Et helt sentralt punkt for å gi forbrukere trygghet på at varene de kjøper er produsert under bærekraftige forhold, er åpenhet i verdikjeden. - Et av de helt sentrale områdene for å gi mer trygghet til forbrukerne er at vi får større grad av åpenhet i hele verdikjeden. Det betyr at det faktisk da må bli mulig for uavhengige aktører, enten det er Forbrukerrådet, media eller andre Forbrukerrådet å gå inn og etterprøve den informasjonen som bedriftene gir på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Det vil da bidra til å gi mer trygghet til forbrukerne, mener fagdirektør for handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord. Utfordringene den etiske forbruker står ovenfor i dagens samfunn er store og uoversiktlige. - Utfordringene forbrukerne møter er ganske omfattende. I bunn og grunn er det fryktelig vanskelig for forbrukere å orientere seg når det gjelder etisk handel. Selv den bevisste forbruker vil oppleve det som vanskelig. Er du opptatt av dette, vil det likevel på en rekke produktområder være ganske begrenset med informasjon du har tilgang til. På noen produkter vil det være ulike sertifiserings ordninger som gir en viss garanti, mens for andre produkter er du prisgitt den informasjonen som bedriftene selv oppgir på nettet, uten at den nødvendigvis er kvalitetssikret, understreker Instefjord. Han mener man ikke skal undervurdere de mange utfordringene bedriftene står ovenfor. Svært mange produkter består av komponenter fra veldig mange underleverandører, og det er krevende å holde oversikt med alle sine leverandører slik global handel fungerer i dag. - Bedriftene må balansere etikk opp mot pris. Skal du ha oversikt over de leddene det forventes av en bedrift, vil det i mange sammenhenger bety at du må inngå mye mer langsiktige kontrakter med produsentene. Det står i motsetning til å shoppe rundt blant mellomledd og agenter på pris. Dybdeintervju i «Status Etisk handel Kanti Das, Bangladesh Status etisk handel forbruker KILDER IEH har sammen med Innsikteriet utarbeidet rapporten «Status Etisk handel forbruker». Rapporten er basert på: Rapporten kartlegger forbrukernes kunnskap, holdninger og atferd i forhold til etiske problemstillinger de møter som forbrukere Rapporten ser også nærmere på hva som kjennetegner den etiske forbruker sammenliknet med de mindre engasjerte forbrukerne Rapporten er basert på en landsrepresentativ undersøkelse med 1046 respondenter over 18 år gjennomført i mars Rapporten består av: Dybdeintervju med forbrukere Dybdeintervju med representanter for et bredt spekter av handelsbedrifter og eksperter på området Analyse av trender og resultater fra andre relevante undersøkelser Medlemsrapporter til IEH 2016 Business & Human Rights Resource Centre HEC/EcoVadis Sustainable Procurement Barometer (2017) ITUC Global Rights Index 2012 Global Estimate of Forced Labour ILO/JETI undersøkelse IEH/Difi offentlig sektor undersøkelse 2016 Anbud 365 Virke «Handel og Miljø 2016/2017», Carbon Footprint of Nations FN-sambandet UN Water World Water Day Lovdata UN Guiding Principles on Business and Human Rights, UNGP Status etisk handel - forbrukere 2017 Transparency International Corruption Perceptions Index (CPI), 2016 International Labour Organization (ILO) United Nations (UN) QuizRR Just Solution Network Den etiske forbruker 2011 Den etiske forbruker

23 Shutterstock.com Arbeidstaker- og menneskerettigheter i offentlig innkjøp En undersøkelse om bruken av etiske krav i høyrisikoanskaffelser, Joint ETIs Guide for Responsible Purchasing Practice Joint ETIs Guide for Responsible Purchasing Practice er IEH sin nye veileder som hjelper bedrifter med å få på plass ansvarlig innkjøpspraksis gjennom presentasjon av praktiske eksempler, tiltak og løsninger. Veilederne retter seg mot ledelse, innkjøpere og etisk handel ansvarlige. Status Etisk handel forbruker» IEH har sammen med Innsikteriet utarbeidet rapporten «Status Etisk handel forbrukere». Rapporten kartlegger forbrukernes kunnskap, holdninger og atferd i forhold til etiske problemstillinger. Rapporten ser også nærmere på hva som kjennetegner de etiske og engasjerte forbrukerne sammenliknet med de mindre engasjerte forbrukerne. Arbeidstaker- og menneskerettigheter i offentlige innkjøp- en undersøkelse om anvendelse av etiske krav i høyrisikoanskaffelser, Rapporten er en oppfølger og videreføring av rapporten «Arbeidstaker- og menneskerettigheter i offentlig innkjøp» som så på anvendelsen av etiske krav i høyrisikoanskaffelser i perioden Initiativ for etisk handel (IEH) Hausmanns gt 19, 0182 Oslo Tlf: E-post: info@etiskhandel.no