Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Transkript

1 Senorveiledning il ekamen i ECON Vikig informajon il enorene: I den engelke overeelen le likning (3) i ogave (c) deverre feilformuler. Senorene e om å a henyn il dee under enureringen derom de er annynlig a en kandida har få rolemer om følge av denne feilen. Kandidaene le informer munlig om feilformuleringen omren midvei under ekamen. Proleme er anakeligvi me akuel for kandidaer om har valg å evare ogaven å engelk. Advarel: Dee løningforlage er mer omfaende enn hva om vene av en god evarele. Ogave (vek /3) De finne flere gode måer å evare denne ogaven å. Nedenfor følger o forlag. Forlag : Ekerne virkninger I figuren under er de vi e ekemel der en rodukjonroe medfører forurenning, men der rivae grenekonader ikke ar henyn il (de marginale) forurenningkonadene. S() C(): Privaøk. grenekon. F (): Marginale forurenn.kon S (): Samf.øk. grenekon. B C() C D E A MBV

2 Vi er a amfunnøkonomik oimal rodukjon av gode markedløningen gir, men a. Ved oimal rodukjonmengde er vi a forureningen ikke er null, men gi ved areale CDE i figuren. Imidlerid vil forurenningen li for or ved - i e fri og ureguler marked oår de e effekiviea av ørrele ABC i figuren over (fordi < ). Forlag : Oimal avveining mellom miljøgoder og økonomik akivie Vi anar a de er en negaiv amvariajon mellom økonomik akivie (de vil i rodukjon og konum av forrukgoder) og mengden av miljøgoder. Øk økonomik akivie medfører ørre uli av illroduker, og gir dermed en redukjon i miljøgode verdi (mengde og/eller kvalie). Proleme lir dermed å finne den amfunnøkonomik oimale avveiningen mellom miljøgoder (M) og forrukgoder () lang rodukjonmulighekurven (PMK). Figuren under illurerer. M w > > w w0 M mak PMK M w w w 0 Bufferkaaie I figuren er den amfunnøkonomik oimale avveiningen mellom miljøgoder og forrukgoder marker ved unke ( M, ), alå i angeringunke mellom

3 grafen il rodukjonmulighekurven og en indifferenkurve for amfunne velferdfunkjon. (Indifferenkurvene w, w og 0 w vier hver for eg ulike nivåer å velferdfunkjonen w (, M ).) Oimal mengde forurenning kan i denne modellen olke mak om differanen mellom makimal miljøkvalie ( M ) og oimal miljøkvalie ( M ). Ogave (vek /3) (a) Derom markedrien er fa, vil alle konumener med en reervajonri om er høyere enn markedrien få kjøe gode il en lavere ri enn den de makimal ville vær villige il å eale. Summen av denne earelen for alle konumener kalle konumenoverkudde ( conumer urlu ). Definijon konumenoverkudd: konumenene ealingvillighe ikke unye full u. Samle nyeoverkudd, mål i kroner, av a Konumenoverkudde er med andre ord makimal ealingvillighe frarukke ri, ummer for alle konumener. Produenoverkudde definere å ilvarende måe om konumenoverkudde. Ved fa markedri, vil alle roduener med en reervajonri om er lavere enn markedrien få olg gode il en høyere ri enn den lavee de ville vær villige il å akeere. Summen av denne ekrainneken for alle roduener kalle roduenoverkudde ( roducer urlu ) Definijon roduenoverkudd: marginalkonader. Samle merinnek uover roduenene Produenoverkudde er med andre ord differanen mellom roduenene amlee alginneker og variale konader. 3

4 Vi definerer amfunnøkonomik overkudd ( (oal) economic urlu ) om ummen av konumenoverkudd (KO) og roduenoverkudd (). Definijon amfunnøkonomik overkudd (SO): SO KO + Tolker vi iludkurven om marginalkonadene ved øk rodukjon, og eerørelkurven om marginal ealingvillighe, vil frikonkurranekvanume ( ) makimere amfunnøkonomik overkudd. Begrunnelen er lik: Derom < vil SO øke ved øk, iden marginal ealingvillighe da er ørre enn marginalkonadene. Gevinen ved øk kvanum er alå ørre enn konaden. Tilvarende, derom > vil SO øke ved reduer, iden marginalkonadene da er ørre enn marginal ealingvillighe. Konadearelen ved reduer kvanum er alå ørre enn nyeae. Herav følger a makimerer SO. (Følgende udyende kommenar forvene ikke i evarelene: De er imidlerid flere vikige forueninger om må være ofyl for a reulae kal være gyldig. For de føre må forueningene for fri konkurrane modellen være ilfredil. For de andre må iludkurven gi urykk for ikke are de rivaøkonomike marginalkonadene ved rodukjonen, men ogå de amfunnøkonomike grenekonadene de o ørrelene må alå følge hverandre, og være idenik like ore for en hvilken om hel verdi av. For de redje må eerørelkurven gi urykk for den anne marginale ealingvilligheen for gode.) Markedlikeveken ved fri konkurrane er alå effekiv ( efficien ) i den forand a amfunnøkonomik overkudd makimere. 4

5 MC KO MBV For å onå en inuiiv foråele kan vi velge å enke å areale av SO i figuren over om ørrelen å amfunnkaka, og og KO om de ulike kakeykkene. De enrale oenge er nå a de ikke er mulig å få en ørre kake il fordeling enn den om kae ved fri konkurrane. Selve fordelingen av kakeykkene er en hel annen hiorie. () Figuren under illurerer iuajonen med en ra eerørelkurve ( MBV ) og en lak eerørelkurve ( MBV ). MC MBV MBV 5

6 Derom vi lar eerørelkurven krye iludkurven (MC) i amme unk åde i ilfelle der eerørelkurven er relaiv lak ( MBV ), og i ilfelle der eerørelkurven er relaiv ra ( MBV ), er vi a roduenoverkudde lir de amme i egge ilfeller. Eerom konumenoverkudde lir ørre jo raere eerørelkurven er, kjønner vi a konumenoverkudde er deo ørre i forhold il roduenoverkudde jo raere eerørelkurven er (gi a iludkurven er igende). (c) Frikonkurranelikeveken i ilfelle med relaiv lak eerørelkurve (jf. likning ()) er gi ved MC MBV Frikonkurranelikeveken i ilfelle med relaiv ra eerørelkurve (jf. likning (3)) er gi ved MC MBV Likevekrien og likevekkvanum er alå de amme for egge eifikajonene av eerørellikningen. ( 0 0) KO ( 30 0) > KO ( 0 0) Vi får alå ekrefe reulae fra ogave () om a roduenoverkudde er uavhengig av raheen il eerørelkurvene i ilfelle der die kjærer iludkurven i amme unk, og a konumenoverkudde er deo ørre jo raere eerørelkurven er: KO > KO. (d) En ykkavgif vil gi e oiiv verikal kif i markede iludkurve. I figuren under er vi a dee medfører a likevekkvanume ynker fra il. 6

7 Før ykkavgifen var amfunnøkonomik overkudd makimer og gi ved areale mak ABC, de vil i SO SO. Eer innføringen av ykkkaen er SO gi ved areale ADFC. Sykkkaen gir dermed e effekiviea av ørrele DBF i figuren. Alå: SO ADFC < SO mak ABC Avgifen fører il a den nye rien i markede ikke lenger aveiler de amfunnøkonomike grenekonadene ved rodukjonen. Prien vil dermed ikke lenger ha rollen om korrek informajonformidler mellom konumener og roduener. Myndigheene kaeinneker er gi ved, de vil i areale k DF i figuren over. Dee har ingening å gjøre med effekivieae DBF. Myndigheene kaeinneker ved avgifen kan alå ikke måle mo ørrelen å effekivieae. Poenge er a effekivieae har gjor de amfunnøkonomike overkudde mindre en evenuell omfordeling (ved ruk av kaeinnekene) kan ikke forandre å dee. Sørrelen å effekivieae vil generel avhenge av raheen il eerørel- og iludkurvene. Figuren under illurerer o ulike eerørelkurver. 7

8 I figuren over er vi a ved den relaiv flae eerørelkurven E 0 er effekivieae gi ved areale ABC, men ved den relaiv rae eerørelkurven E er effekivieae gi ved areale ADF - om er eydelig mindre enn ABC. Konklujonen er følgelig a effekivieae er mindre jo raere eerørelkurven er. Ved en ykkavgif å 60 vil den nye grenekonadkurven være gi ved MC MC De nye markedlikevekene med ilhørende effekiviea er gi ved: (i) Slak eerørelkurve MC MVB Effekivieae ( 50 90) ( 00 70) 900 (ii) Bra eerørelkurve MC MVB Effekivieae ( 60 00) ( 00 80) 600 Vi er alå a effekivieae lir mindre i ilfelle der eerørelkurven er relaiv ra ammenlikne med ilfelle der eerørelkurven er relaiv lak. 8

9 (e) På amme vi om i ogave (d) vil den nye grenekonadkurven være gi ved MC Følgelig er markedlikevekene om i ogave (d). Vi får da følgende verdier for roduenoverkudde: (i) Slak eerørelkurve ( 50 80) (ii) Bra eerørelkurve ( 60 80) Følgelig er >, om eyr a roduenoverkudde eer lønnøkningen er ør i ilfelle med relaiv ra eerørelkurve. Den relaiv lake eerørelkurven (gi ved 0 ), kan olke om eerørelkurven for edrifer i konkurraneua ekor, men den relaiv rae eerørelkurven (gi ved 30 ), kan olke om eerørelkurven for edrifer i edrifer i kjerme ekor. Dee har ammenheng med a edrifer i konkurraneua ekor rimeligvi vil oleve e ørre fall i eerørelen eer ine roduker ved en riøkning, enn ilvarende for edrifer i kjerme ekor. Dermed vil edrifer i konkurraneua ekor yik ære en ørre andel av konadøkninger elv, enn de om er ilfelle for edrifer i kjerme ekor. Dee amvarer med ilfelle i denne ogaven, der markedrien øker med 40 i ilfelle med ra eerørelkurve, men rien øker med 30 i ilfelle med lak eerørelkurve. Vi legger merke il a redukjonen i kvanum lir ør for edrifer i konkurraneua ekor (fla eerørelkurve). Dermed er de grunn il å vene en endring i næringrukuren i favør av edrifer i kjerme ekor å ekoning av edrifer i konkurraneua ekor om følge av lønnøkningen. Vi merker o deuen a roduenoverkudde lir ør i ilfelle med relaiv ra eerørelkurve. 9