Betydningen av universell utforming og god boligkvalitet

Transkript

1 Betydningen av universell utforming og god boligkvalitet Boligens betydning for barnefamilier og unge, Husbanken Bergen 5. april 2017 Tina Therese Larsen, Sivilarkitekt / Seniorrådgiver, Husbanken vest

2 Bolig for velferd. Ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Boligen og nærområdet har stor betydning for oppveksten til barn og unge. Forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra - viktig for barna her og nå, og for å forhindre at dårlige levekår går i arv. Boligen en forutsetning for måloppnåelse på andre velferdsområder måten vi bor på påvirker livskvalitet, muligheter og vilkår for å møte hverandre 2

3 Husbankens mål Flere boliger og bygg skal være tilpasset en stadig aldrende befolkning Bosetting og integrering av flyktninger Barnefamilier og unge vanskeligstilte er prioriterte målgrupper Oppgradering av eksisterende boliger Gode boliger i gode bomiljø Raskere boligbygging, gode byggkvaliteter og spesielt fokus på universell utforming i ny og eksisterende boligmasse 3

4 personer er vanskeligstilte på boligmarkedet ( i husholdninger med barn) personer er bostedsløse Så langt i år har norske kommuner bosatt flyktninger Hjelp fra midlertidig til varig bolig Hjelp til å skaffe en egnet bolig Utleieboliger for barnefamilier god kvalitet og i et trygt bomiljø Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon Planlegge for gode bomiljø Midlertidig botilbud Unntaksvisikke mer enn 3 mnd. Bostedsløshet forebygges 4

5 Eldrebølgen når land I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år Samtidig vil antallet eldre over 80 år tredobles 5

6 Morgendagens eldre Mange flere Friskere Aktive og samfunnsengasjerte Vil bo sentralt Vil være del av et pulserende liv Vil bo hjemme, selv med store hjelpebehov 6. apr

7 o Kun 10 % av boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere o Økt tilgjengelighet = økt selvstendighet = mindre behov for tjenester o God samfunnsøkonomi å tilrettelegge eksisterende boliger! 6. apr

8 Universell utforming 8

9 Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Piazza del campo, Siena, Italia Helningsvinkel på plassen ca. 1:16 9

10 Handlingsplan for uu «Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er god tilgjengelighet og omgivelser som er trygge og praktiske å bruke». Planen består av totalt 47 tiltak 10 departementer har bidratt i arbeidet Undertegnet av tre ministre: BLD, KMD og Helsedept Helt fersk; lansert last ned: 10

11 Husbanken i Handlingsplanen HUSBANKENS GRUNNLÅN Husbankens grunnlån skal blant annet fremme viktige boligkvaliteter som miljø og tilgjengelighet / universell utforming ved utbedring av eksisterende boliger og bygging av nye boliger. TILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til sine behov. Tilskuddet forvaltes av Husbanken, og fordeles i hovedsak via kommunene. Tilskuddet blir gitt etter økonomisk behovsprøving. HUSBANKENS TILSKUDD TIL HEIS OG TILSTANDSVURDERING Tilskuddet går til tilstandsvurdering av borettslag, sameier og lignende, og prosjektering og installering av heis i eksisterende boligbygg. Husbanken forvalter ordningen. Tilskuddet skal bidra til å øke tilgjengeligheten i eksisterende boliger og bygg.

12 Universell utforming - en metode med mål om å oppnå et mer inkluderende miljø: et fysiologisk, kulturelt og sosialt mangfold 12

13 Universell utforming BEVEGE SEG Fremkommelighet og arealdisponering (overflater, stigningsforhold, trinnfrihet og dimensjonering for rullestol, sykkel, barnevogn) 13

14 Universell utforming - SE Enkel veifinning (orienterbarhet - lysforhold, skilting, kontraster, ledelinjer og logisk planløsning) 14

15 Universell utforming - HØRE Lydforhold, akustiske kvaliteter, støyskjerming 15

16 Universell utforming - SANSE Luftkvalitet, taktilitet (materialvalg, ventilasjonsløsninger, renhold, beplantning) 16

17 Å høre til: likestilling, deltagelse, sosial integrasjon, et samfunn med mangfold 17

18 Mennesket som barn, ung, voksen, eldre. Bolig- og byutforming har direkte innvirkning på folkehelsen. 18

19 Universell utforming handler om bevissthet og omtanke i planleggingen i ulike skalaer og ut i fra ulike brukerperspektiv. Mennesket først brukerforståelse "There's nothing worse than answering the wrong questions well". (Alejandro Aravena) 19

20 20

21 Ensomhet blant eldre et folkehelseproblem 21

22 Providence Mount St. Vincent s Intergenerational Learning Center I Seattle: Barnehage og eldresenter i ett 22

23 Bomiljø 23

24 HVOR VI BOR Bolig- og oppvekstmiljø - stor betydning for barns helse, skoleprestasjoner og framtid Kommunale boliger bør ligge spredt - forhindre opphopning av levekårsproblemer Kommunen kan sette krav til boligstørrelser og til nærområdet Mangfold og variasjon i boligtyper og beboergrupper- integrering og sosial bærekraft Tilgjengelige boliger i alle typer bomiljø. 24

25 Gode bomiljø er godt for alle avgjørende/ forebyggende for enkelte Gode bomiljøer gir gode rammer slik at man lettere er i stand til å takle andre utfordringer man møter på i livet. 25

26 Nabolaget Møte likesinnede, knytte vennskap, føle seg trygg, trivsel, tillit For barn i lavinntektsfamilier er nærmiljøet en mye viktigere arena for lek og utfoldelse enn for barn av middelklassen (mindre voksenstyrt aktivitet, mindre privat uteareal) Utforming av nabolag kan legge til rette for økt sosial kapital, nettverk, mobilitet 26

27 Nærhet til skole, barnehage, butikk, kollektivtrafikk - gåavstand Nabolag og bomiljø påvirker både den fysiske og mentale helsen. Fysisk helse påvirkes av nærmiljøets utforming, om det er en blanding av boliger og arbeidsplasser, offentlige og private tjenester, tilgang til kultur og handel, om det er tilrettelagt for å gå og å sykle, om det er møteplasser og tilgang til friluftsliv og grøntomra der. Fysisk aktivitet styrker kontakten mellom naboer. 27

28 Barnehager Gode og trygge barnehager: viktige bidragsytere for gode bomiljø og gode oppvekstvilkår i nærområdet. God og likeverdig kvalitet i alle barnehager, inne- og ute, bidrar til at alle barn får en god start i livet. Universell utforming, trygghet og funksjonalitet! Møteplass for foreldre. Vennskap, integrering, trygghet. 28

29 Å komme seg til lekeplassen selv Bloggerne Daniel og Simen fra Bamble i Telemark og en 10 cm høy fortauskant «Årets meningsbærere», Gullsnutten-prisen

30 Å komme seg fra boligen til butikken.. Bokvalitet nr 1 spørreundersøkelse blant eldre 30

31 «Arkitekter, dere er leger!» utjevne kvalitetsforskjeller 31

32 Møteplasser «Felles møteplasser kan bidra til å utvikle tilhørighet og sosiale bånd på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer» (Brattbakk m.fl. 2015) 32

33 Lekeplass for alle? demokratisere det offentlige rom 33

34 Områdeløft Slettebakken, Bergen Før: Etter: løfte stedskvaliteter/ utjevne levekår Foto: Anne Line Grimen, Bergen kommune 34

35 Lys i Verdensparken, Furuset 35

36 Den livsviktige møteplassen Hva som er optimale bolig - og nærmiljøforhold ikke alltid kan forutses. Alle kan ikke få alt, men alle kan få noe Ung mann, enslig mindreårig flyktning til Norge: det å bli bosatt i Tollsenga var «fantastisk»! Opplevde naboene og det sosiale treffstedet Tempokjelleren som et hjem og en familie. Han visste ikke om han ville ha klart seg alene uten dem i starten i Norge 36

37 Omgivelser som fremmer sosial interaksjon og tilhørighet. 37

38 Miks av boligtyper, leilighetsstørrelser Emaljehaven, København Fakta Cirka 1/3 eierboliger, 1/3 private andelsboliger, 1/3 almenne boliger 192 boliger på henholdsvis m2 Eksempel på en nyere måte å planlegge boligbebyggelse med fokus på sosial diversitet Fast ansatt miljøvaktmester frivillighet er ikke nok - Gress og grønt til alle - Kafé - Felles beboerlokale - Felles vaskeri - Heis 38

39 Torshovdalen-høy boligtetthet er forenlig med god boligkvalitet løsninger som fremmer velvære, verdighet, sosial og fysisk aktivitet = boligprosjektet kan bidra til god helse o Høy utnyttelse o Stort antall boliger o Lokal service og nærhet til T- bane o 212 leiligheter som varierer fra 41 til 130 kvadratmeter o Næringslokaler o Barnehage o Fordi det er mange ulike boligstørrelser, kan mennesker i mange ulike livsfaser bo her, samt mennesker med varierende økonomi 39

40 Solheimslien 68 -Studenter og unge flyktninger i samme boligblokk Beboere i samme aldersgruppe: motiverer for utdanning og kan motvirke fordommer begge veier Huset har egen Facebookside, slik at beboerne selv kan arrangere sosiale samlinger Godt bomiljø med fornøyde studenter og fornøyde flyktninger Fellesarealer og aktiviteter gir deltakelse fra begge beboergrupper for å lykkes bedre med inkludering. Dugnad! 40

41 Å blande folk med ulike sosiale bakgrunner kan bidra til at barn utvikler ambisjoner og prestasjoner de ellers ikke ville hatt. (Professor Terje Wessel ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.) 41

42 Boligen 42

43 43

44 Områdeløft Slettebakken, Bergen Før: Etter: Boligkvalitet: viktig både for å bekjempe sosial ulikhet og fremme folkehelse Foto: Anne Line Grimen, Bergen kommune 44

45 Trinnfri adkomst Universelt utformet ute og inne. Gode møteplasser/ lekeplasser, bilvei på andre siden 45

46 Universell utforming- tre nivåer A. Universelt utformet bolig B. Livsløpsbolig C. Bolig forberedt for universell utforming

47 Universelt utformet bolig 47

48 Livsløpsbolig 48

49 Bolig forberedt for universell utforming 49

50 Dagslys Kjøkkenbord i lyset Leksebord i lyset Samhold-ha med venner Klassereise Fellesrom i bomiljø, leksehjelp og bursdagsfeiring 50

51 Barns mentale helse pa virkes i større grad enn andres av boligfattigdom (trangboddhet, fukt, trekk/kulde, da rlig materiell standard og støy fra trafikk og naboer). De skammer seg over boligen og de tar ikke venner med hjem. (Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? NIBR 2014) 51

52 BARNS BEHOV FOR GOD BOKVALITET- BOLIGEN- PLANLØSNING - Plass til å kunne være sammen med familien eller invitere venner hjem. - spiseplass eller sofakrok med plass til minst 6 i egen bolig. - fleksibel planløsning der to rom kan slås sammen ved hjelp av skyvevegger eller flytting av romdelere. - Felles oppholdsrom som deles med naboer eller andre lokaler ved boligen som kan disponeres av beboerne. - Effektiv møblering av bolig som gir frie gjennomgangssoner og nok gulvplass til lek og bevegelse. (Barnas boligbyggere) 52

53 God planløsning 53

54 54

55 Brukskvalitet (av omgivelser for hverdagsliv) Universell utforming. Tilgjengelighet er ikke nok Tilgjengelighet til hva? Tilgjengelig, men ikke særlig bra for noen Tilgjengelig, brukbart og TRIVELIG Funksjonelle egenskaper: tilgjengelighet, brukbarhet Sosiale egenskaper: hvordan fysiske ramme gi mulighet til å treffe hverandre og føle tilhørighet med andre mennesker 6. apr

56 BARNS BEHOV FOR GOD BOKVALITET- UTEOMRÅDER - uteområder med lys, sol og variert terreng der de kan klatre, skli, utforske, sykle, spille ball og leke utenfor bolig eller i trygg og kort avstand. - Lekearealer for mindre barn: rett utenfor boligen med innsyn fra bolig og med sitteplasser for voksne. - Utearealer for skolebarn: i kort avstand fra bolig der skolebarn kan være fysisk aktive og møte venner. Legge til rette for ballspill, klatring, skating, sykling i tillegg til hyggelige sitteplasser. - Byrom: spennende bygater, møteplasser eller gårdsrom i nærområdet som er trafikksikre og gir barn mulighet til å bevege seg fritt. (Barnas boligbyggere) 56

57 KVALITET I BOLIGOMRÅDER Gode planprosesser og langsiktige mål; god og helhetlig planlegging Arealplanlegging- et viktig verktøy for å fremme inkludering, folkehelse og gode leveka r. Kommunen kan sette krav til boligstørrelser og til næromra det for å motvirke store forskjeller i leveka r. Tenk mangfold og variasjon i boligtyper og beboergrupper- integrering og sosial bærekraft. Det at kommunale boliger ligger spredt, er med på å forhindre opphopning av leveka rsproblemer. Regulering av nok tomter til boligformål Tilgjengelighet og uu i plan omforent forståelse i alle ledd 57

58 Reguleringsplan 12 7 Bestemmelser i reguleringsplan - antallet boliger i et område - største og minste boligstørrelse - nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming - stigningsforhold (maks 1:12 1:20) - parkeringsplasser for forflytningshemmede Planbestemmelser kan sikre at prinsippet om universell utforming ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Plan- og bygningsloven 19-2 tredje ledd: «Ved dispensasjon skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, sikkerhet, miljø og tilgjengelighet.» Bruke reguleringsplaner til å skape mangfold i lokale boligtilbud: ulike bygningstyper, både leie og eie. 58

59 Andelen barn med 4 besteforeldre 1900: under 10% 2005: 41% 59

60 Du er ikke mer funksjonshemmet enn omgivelsene gjør deg til 60

61 @seuniverselt dele og vise gode eksempler 61

62 Takk! 62