Veilederen. Disposisjonen på de følgende sider er et utkast og gode råd mottas med takk, snarest mulig

Transkript

1 Veilederen Veileder for planfaglige offentlige og private utøvere Maksimalt 100 A4 sider tekst og figurer. Ferdigstillelse i løpet av sommeren Web basert på Miljøverndepartementet Regjeringen.no Ikke tegneregler (egen veileder) Ikke KU forskriften To nivå presentasjon Overskrift med tilhørende tekst og bilder. Disposisjonen på de følgende sider er et utkast og gode råd mottas med takk, snarest mulig post@opus.no 1

2 Innledning hvem planlegger Kommunens roller offentlig og privat plan Mulig organisering i kommunen (er nå fritt) Fylkeskommunen Fylkesmannen og Miljøverndepartementet Statlige fagorgan Planfaglige firma (oppdrag fra offentlig og privat) Tiltakshaveren 2

3 A OPPSTART OG MEDVIRKNING A1 Planleggers første gjennomgang med tiltakshaver. Avklaring av juridiske eiendomsforhold, naboforhold og gjennomgang av realistiske forventninger til utfallet av planarbeidet. Herunder å gi råd til kunden om eventuelle planambisjoner som har liten mulighet til å lykkes. Redegjøre for kunden (politisk foresatte i kommunal plan) om forventet planprosess og ressursbruk. Klargjøring av faktum for oppstartsmøte. A2 Presis bestilling av oppstartsmøte slik at dette kan drøfte alle relevante innledende problemstillinger. Viktigheten av å sikre at tiltakshaver får en oppklarende deltakelse i møtet og forståelse av konsekvensen av planmyndighetens første føringer til planen. A3 Varsling av oppstart uten planprogram, med planprogram og eventuelt med KU. Gjennomgang av definisjon for de enkelte plankategorier og plankrav. Hvordan varsle om en er i tvil (f. eks et oppstartsmøte som sier at en må vurdere KU basert på innspill under varsling). Annonsering. Folkemøter. Ivaretakelse av publikum. Hvilket opplysningsnivå bør man minimum tilby en interessent som henvender seg til det planfaglige kontoret? Hvilke responstider bør en ha hensatt å gi opplysning før frister for formalinnspill og de vanlige offentlige spillereglene? Krav til annonser og brev som både forteller omgivelsene presist hvor planleggingen finner sted og hva som er formålet med planleggingen. Hva kan en gjøre i store planer for å oppnå innspill og medvirkning ut over det formelle? Åpne kontordager i nabolaget. Aktiv kontakt med velforeninger og grendalag. Bør store planer invitere til medinnflytelse i nye media. Hvordan sikre barns medvirkning. Hvordan nå ut redaksjonelt gjennom pressen, med vekt på gode illustrasjoner og presis og spisset informasjon. Krav til at alle illustrasjoner og skriftlige redegjørelser er skikkelige, objektive og forståelige. Planfirmaets krav til at planfremmer bestående av tiltakshaver og planfirmaet ikke gir misvisende informasjon, eller på noe vis fremsetter løfter eller trusler utenfor rekkevidden og mandatet til planarbeidet. Herunder gjelder det å sette en tydelig skigard mellom det offentlig rettslige og privat rettslige. 3

4 B PLANBESKRIVELSEN B1 Beskrivelse av formålet med planbeskrivelsen, herunder formkrav til utseende, fremstillingsform og innhold. B2 Mal for en planbeskrivelse. Mange kommuner og samarbeid mellom kommuner har egen mal for planbeskrivelse. Opus foreslår at veilederen lager en mal for planbeskrivelse basert på noen av disse, justert for ny lov. Ved å ta inn en slik mal i departementets veileder vil en muligens oppnå en mer ens fremstilling nasjonalt av planbeskrivelser. B3 Vurdering av hvor omfattende beskrivelser skal være. B4 Veiledning i å sette beste objektiv karakter på vurderinger. Enkeltrapporter, ROS analyser og konsekvensutredninger utfordrer i større og større grad utrederne til objektivt å karakterisere virkninger. Her mener Opus at det kan være nyttig med en gjennomgang av noen viktige vendinger og benyttete karakterskalaer, slik at en planlegger får bistand til å ha en god forståelse for ord som for eksempel liten innvirkning på biologisk mangfold nasjonalt, eller stor forringelse av lokale friluftsinteresser. 4

5 C PLANTYPENE C1 Sammenhengen mellom plannivåene. Om den økte vekten på en forpliktende planpyramide med kommuneplan i bunn, deretter områderegulering, detaljregulering og rammesøknad. Vektleggingen av ansvar for disse og unntaksbestemmelser. Muligheten for parallellitet i behandlingen av flere nivå, og hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Her bør områdeplan parallelt med detaljregulering for enkelte felt og detaljregulering sammen med rammesøknad spesielt eksemplifiseres. Hvordan gi innspill til kommuneplan eventuelt områdeplan gjennom brev og eventuelt områdeanalyser, for å få avklaringer før en starter konkret detaljregulering, Under et kapitel bør det gjennomgås forståelse av ord som mindre vesentlig og vesentlig avvik. Dette er begreper som fort kommer på bordet i forhold til drøftinger mellom overordnet plan, og lavere plannivå, samt mellom plan og rammesøknad. C2 Kort om hvordan en leser konteksten fra en kommuneplan mot et område som ønskes planlagt. C3 Områdereguleringen. Gjennomgang av planformen og forventet fremstillingsform i kart og bestemmelser. C4 Detaljreguleringen. Gjenomgang av planformen og forventet fremstillingsform i kart og bestemmelser. Plangrense Hva er fornuftige tillegg i høyder, byggegrenser med mer for ikke å skape problemer ved detaljprosjektering, men samtidig ikke åpne for faktisk hele nye etasjer og større bygninger enn det som er beskrevet. 5

6 D AREALFORMÅL, HENSYNSSONER OG BESTEMMELSER D1 Gjennomgang av de viktigste arealformålene. Gjennomgang av viktige endringer. Rettsvirkningen av ulike arealformål. Bruk av illustrasjoner med flere formål og beskrivelse av hva en oppnår med dem. D2 Hensynssoner og begrensinger. Gjennomgang av ulike hensynssoner og begrensinger som føres inn i plankartet. Den bakenforliggende motivasjon for at slike inntas i kartet (liv og helse, forhold til naboene, forholdet til viktig natur også videre). Om den økte betydningen av disse for å gi presise plankart. Drøfting av størrelse og omfang på slike i forhold til både konkret lov og forskrift og i forhold til ønsket funksjon. Soner og begrensinger vil oppfattes som innskrenkende for tiltakshaver og det er viktig at planleggeren får en god støtte i motivasjon for slike. D3 Bestemmelsene. Om kravet tilstrekkelige, men knappe og presise bestemmelser. Om anbefalt ord og språkbruk i bestemmelsene knyttet til viktige forhold som blant annet utnyttelsesgrad og byggehøyder. Om tilnærming til estetikk, lokal byggeskikk med mer. Hva er ønskelig og mulig i en reguleringsplan? Andre tema som ofte dukker opp, men som er på siden av de strengt reguleringsfaglige. 6

7 E RETTSVIRKNINGER Om rettsvirkninger av planer. Når er de gyldige. Når har de rettsgyldighet i forhold til ekspropriasjon. Gjennomgang av den nye holdbarhetsregelen og prosedyrer for søknad til kommunen om fortsatt gyldighet. Rundt dette stilles det svært mange spørsmål, og planlegger og departement bør arbeide nøye med formuleringene her. Hvilke absolutte bindinger finnes for viktige formål, og hvilke nyanser åpnes det for. 7

8 F PLANEKSEMPLER Det vises noen planeksempler og utsnitt av slike fortløpende. Til sist inntas et kapitel med noen helt konkrete planeksempler og bestemmelser for disse, og det gis en konkret beskrivelse av hva en har hensynstatt og oppnådd med disse, og hvilke disponeringer planen åpner for. Gode eksempelcase Gode råd 8