Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Glitra HP Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Bjørn Harry Støle Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 53/2008 Godkjenning av protokoll 54/2008 Meldinger 97/2008 Kulturhus Lierbyen - Fordeler og ulemper ved samordning med ny Hegg skole 98/2008 Tilleggsmelding - Lokal skolepolitikk III 99/2008 Statusrapport 03 Høvik/Stoppen 100/2008 Melding om bruk av sykehjemsplasser 55/2008 Handlingsprogram /2008 Omsorgsplan 2018 Utfordringer, muligheter og veivalg for Lier kommunes omsorgstjenester 57/2008 Lokal skolepolitikk del 3 58/2008 Barn med nedsatt funksjonsevne - tilpasning i betalingsordningen - Utsatt sak 59/2008 Kulturhus Lierbyen - plassering og oppstart av OPS-prosess 60/2008 Oppnevning av vederlagsutvalg 61/2008 Kulturprisen 2008

3 53/2008 Godkjenning av protokoll

4 54/2008 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3080 Saksbehandler: Finn Gehrken Kulturhus Lierbyen - Fordeler og ulemper ved samordning med ny Hegg skole Formannskapets vedtak i sak 58/2008 Kulturhus Lierbyen - videre saksbehandling (utdrag): 5. Rådmannen fremmer melding om fordeler og ulemper ved samordning med ny Hegg skole. Samordning mellom det planlagte kulturhuset og Hegg skole kan skje enten ved samlokalisering i et felles bygningskompleks eller ved gjensidig utnyttelse av lokaler på to steder. Denne meldingen er bare ment å gi en generell vurdering av fordeler og ulemper ved alternativene. Bakgrunn Hegg skole har en bygningsmasse med delvis dårlig kvalitet og lite arealeffektiv arrondering. Delvis sanering og nybygg er aktuelt for å sikre rasjonell skoledrift og av hensyn til elevenes skolemiljø. Utredning av behov og muligheter er forestående. Lierbyen trenger en sentral og identitetsskapende møteplass - sentrumskjerne - med attraktive aktivitetstilbud for hele Liers befolkning som grunnlag for lokal næringsutvikling og utvikling av lokalmiljøet generelt. I Visjon og føringer/hovedpunkter for utvikling av Lierbyen (vedtatt av prosjektets samarbeidsforum og Formannskapet ) er det lagt følgende føringer: Lierbyen S videreutvikles som bolig-/skoleområde med hensiktsmessige miljøtiltak (miljøgate med gjennomkjøring bare for kollektivtrafikk). Lierbyen N videreutvikles for boliger, handel/service, kultur, offentlig virksomhet og attraktive aktivitets- og møteplasser. Det satses på videre utredning av et offentlig/privat aktivitets-/kulturhus i kulturaksen. (Kulturaksen er definert som området mellom Haugestad og Rådhuset.) Det legges nå også fram en egen sak: Kulturhus Lierbyen - plassering og oppstart av OPSprosess. der plassering, innhold/funksjoner, aktiviteter, økonomi og prosjektformaliteter er utredet. Kulturhusets omfang Kommunale virksomheter forutsatt plassert i kulturhuset er i første rekke hovedbiblioteket, musikkverkstedet, kulturskolens virksomhet i Lierbyen, kulturkontoret, frivillighetssentralen og aktivitetssenteret. Kirkekontor og kurs-/verkstedsaktiviteter for voksenopplæring er også aktuelle, men foreløpig uavklart. Flerbruksdel vil i hovedsak omfatte; storsal, magasin/lager, blackbox, kontorer og fellesarealer. Totalt bygningsareal for kommunal bruk til kulturhusformål utgjør ca 3500 m 2.

6 Plassering av kulturhus Kulturhuset forutsettes bygget i tilkytning til Meierigården, sentralt plassert i kulturaksen. Plasseringen er idéell i forhold til dannelse av en sentrumskjerne med bredt aktivitetstilbud som en levende og sentral møteplass i Lierbyen, og med nærhet til bussterminal, butikker, rådhuset, parken, parkeringsplasser og Haugestad. En samordning mellom kulturhus i Lierbyen og Hegg skole kan tenkes som samlokalisering i et større bygningskompleks som omfatter eksklussive skolearealer, eksklusive kulturarealer og felles-/flerbruksarealer. I tillegg til de spesifikke skolearealene vil kulturhus kreve et tilleggsareal med en grunnflate på minst kvm (bibliotek, kontorer mm.) En plassering av kulturhus ved Hegg skole vil ikke være forenlig med grunnleggende forutsetninger for kulturhusets bidrag til etablering av et sentralt byrom/sentrumskjerne, identitetsskaping og ringvirkninger for lokalt næringsliv. Det vil heller ikke være forenlig med ønske om en mer synlig, sentral og samlokalisert løsning for eksisterende kulturvirksomheter. Bygging av ny Hegg skole i sammenheng med kulturhus i kulturaksen eller etablering av et nytt felles bygningskompleks på alternative steder antas urealistisk. Samordningsmuligheter Skolens storsamlinger/fellesarrangementer bør med fordel kunne legges til kulturhuset slik at skolen ikke trenger noen egen aula/storsal. I kulturhusets storsal vil det være tilrettelagt med lyd-, lys- og sceneopplegg samt flexitribune. Kulturskolens administrasjon og sentrale aktiviteter hører naturlig hjemme i kulturhuset og vil her ha tilgang til hensiktsmessige lokaler for øving og framstillinger. Noen kulturhushusarrangementer kan være av et slikt omfang og art at det er behov for mer plass til møter/øvelser enn det er tilgjengelig rom for i kulturhuset. Bruk av egnede lokaler ved Hegg skole kan da være aktuelt. Kulturhuset forutsettes å ha åpningstider og organiserte aktiviteter fra tidlig morgen til sen kveld syv dager i uken. Arrangementer i storsal vil forekomme på dagtid/skoletid, og vil kreve tilrettelegging av trafikk- og parkeringsforhold for opp til besøkende også i skoletiden. Dette er neppe forenlig med krav til et tilfredsstillende nærmiljø for skolen.

7 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1091 Saksbehandler: Johanna Lervik 98/2008 Tjenesteutvalget /2008 Kommunestyret Tilleggsmelding - Lokal skolepolitikk III I forbindelse med en presentasjon og dialog i Tjenesteutvalget om lokal skolepolitikk del III, Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer Kvalitetsplan for Lierskolen ble det bestilt en tilleggsmelding. I meldingen presenteres de resultatene innenfor de ulike måleindikatorene som foreligger. Bearbeidning av karakterresultater for inneværende år og for 2007 er ikke tatt med i meldingen og finnes per i dag ikke heller bearbeidet. Mål 1 Elevene viser god faglig utvikling og opplever arbeidsglede 85% sier seg enige i utsagnet Er du interessert i å lære på skolen? 85% av elevene sier seg enige i utsagnet får du nok med utfordringer på skolen? 85% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg vet hva som kreves for å nå de ulike kompetansemålene i læreplanen 85% av elevene sier seg enige i utsagnet læreren forteller hva jeg skal gjøre for å bli bedre i fagene 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet lærerne stiller tydelige krav og forventninger til mitt/vårt barns arbeidsinnsats 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet Lærerne stimulerer mitt / vårt barn til læring og arbeidsinnsats Mål 2 Skolen bruker tilpassede arbeidsformer Resultat 2008 datafangst 83% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 78% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 40 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 60 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 77 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 77% Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn

8 som den enkelte elev bruker til bevisst og aktiv læring 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet mitt/vårt barn får i alle fag tilrettelagt opplæring i tråd med evner og forutsetninger 85% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg får velge mellom ulike oppgavetyper i faget 85% av elevene sier seg enige i utsagnet jeg får velge mellom ulike arbeidsmåter i faget Mål 3 skolen har et godt sosialt miljø 90% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg trives godt på skolen Mobbing forekommer ikke 0% av elvene sier seg enige i utsagnet Jeg har blitt mobbet de siste månedene 85 % av elevene sier seg enige i at læreren sjelden eller aldri må bruke mye tid på å få ro i klassen 85 % av elevene sier seg enige i at de aldri eller sjelden blir forstyrret over at andre elever lager bråk og uro Mål 4 Skole og foresatte er i god dialog. De foresatte er aktive medspillere i læringsarbeidet 85 % av foreldrene opplever å få god informasjon fra skolen 90 % av foreldrene sier seg enige i utsagnet Jeg / vi er godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole 85 % av foreldrene sier seg enige i utsagnet Jeg /vi opplever at lærerne viser stor interesse for mine / våre synspunkter 68% Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 26% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 27% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn Resultat 2008 datafangst 87 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 4.5 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 12% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 30% Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 82 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 86 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 77 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn Objektive resultater Mål 1. Elevene viser god Resultat 2008

9 faglig utvikling og opplever arbeidsglede Det er satt felles målsettinger for kartleggingsprøvene i lesing og regning på 2. trinn. Disse prøvene ble gjennomført første gang i mai Andelen elever som ligger på eller under kritisk grense skal ikke overstige 5 %. Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassens skal være 5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever som ligger på eller under kritisk grense skal ikke overstige 5 %. Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassens skal være 5 % høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Nasjonalt: 20.5 % Lier: 22 % Nasjonalt: 25 % Lier: 31 % Nasjonalt:20 % Lier: 21 % Nasjonalt: 25 % Lier: 31 % Resultat 2007 Nasjonalt: 26.5 Lier: 19.9 Nasjonalt: 23.3 Lier: 26.8 Nasjonalt: 26.5 % Lier: 21.2 % Nasjonalt: 26.2 % Lier: 28 % Nasjonalt: 27.5 % Lier: 25.6 % Nasjonalt: 24.9 % Lier: 25 % Nasjonale kartleggingsprøver lesing 2. trinn Nasjonale kartleggingsprøver lesing 2. trinn Nasjonale kartleggingsprøver regning 2. trinn Nasjonale kartleggingsprøver regning 2. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn 5. trinn

10 Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet Grunnskolepoeng presenteres som grunnskolepoeng med en desimal. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttede karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Karakterstatistikk vil bli presentert når 2008 års resultater er oppsummert Resultat 2007 Nasjonalt: 25 % Lier: 21.3 % Nasjonalt:12 % Lier: 17 % Resultat 2007 Nasjonalt: 25.6 % Lier: 21.9 Nasjonalt: 10.8 % Lier: 13.6 % Resultat 2007 Nasjonalt: 27.9 % Lier: 25.6 % Nasjonalt: 7.7 % Lier: 8.8 % Nasjonalt: 43.3 Lier: 43.9 I 2007 var Lier plassert som nummer 7 sammenliknet med kommuner med over 5000 innbyggere. Nasjonale prøver lesing 8. trinn 8. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn 8. trinn Kostra tall og Skoleporten / utdanningsdirektoratet Perioden Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer 5. trinn. Fordelingen av elever på mestringsnivåer oppgis i prosent.

11 (5.trinn)

12 (5.trinn) (5. trinn)

13 Nasjonale prøver presenteres ved en skala med fem mestringsgrupper på 8. trinn. (8.trinn) (8. trinn)

14 (8. trinn) (8. trinn)

15 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen på temaene trivsel, motivasjon, faglig veiledning, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og mobbing på skolen. I tillegg svarer 10. trinn og Vg1 på spørsmål om medbestemmelse og karriereveiledning. Indeksen er basert på alle de obligatoriske spørsmålene i elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres anonymt og gir tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene. Det er en mulighet å ta utgangspunkt i disse indekser når en skal sette målene i kvalitetsplanen for Lier i henhold til de subjektive måleindikatorene. I forslaget til plan er det tatt utgangspunkt i noen av de spørsmålene som leder frem til total indeks. Det finnes ingen sammenliknede oppsummering for foreldreundersøkelsen. Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.

16 Trivsel Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, inkludert trivsel sammen med medelever og lærere. Indeksen består av følgende spørsmål: - Trives du godt på skolen? - Trives du sammen med elevene i gruppa / klassen? Trives du sammen med lærerne dine? (mål 3 i forslag om kvalitetsplan for Lierskolen) Elevdemokrati Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevenes forslag. Indeksen består av følgende spørsmål: - Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? - Hører skolen på elevenes forslag? Om fysisk læringsmiljø Indeksen viser elevens vurdering av 10 forhold ved det fysiske læringsmiljøet. Indeksen består av følgende spørsmål: Er du fornøyd med følgende forhold på skolen? - luften i klasserommet - klasserommene ellers - lærebøker og utstyr - skolebiblioteket - toaletter - garderobe og dusj - skolebygget - renhold / vasking - uteområdene elevene kan bruke i friminuttene (mål 5 i forslag til kvalitetsplan for Lierskolen)

17 Om mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Indikatoren består av følgende spørsmål: - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? I skoleporten (det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet) tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing på skolen. Om motivasjon Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. indeksen består av følgende spørsmål: - Gjør du leksene dine? - Er du interessert i å lære på skolen? - Hvor godt liker du skolearbeidet? - Følger du med og hører når læreren snakker? ( mål. 1 i forslag til kvalitetsplan for Lierskolen) Om faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. indeksen består av følgende spørsmål: - Forteller læreren deg om hva du skal gjøre for å bli bedre i fagene? - Hvor ofte forteller læreren deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? (mål 1. og 2. i forslag til kvalitetsplan for Lierskolen)

18

19

20

21

22 ScoreCard Lierskolen Subjektive resultater Mål 1 Elevene viser god faglig utvikling og opplever Nasjonalt Resultat 2008 Indikator arbeidsglede 85% sier seg enige i utsagnet Er du interessert i å lære på 83 % 1 skolen? 85% av elevene sier seg enige i utsagnet får du nok med 78 % 2 utfordringer på skolen? 85% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg vet hva 40 % som kreves for å nå de ulike kompetansemålene i 3 læreplanen 85% av elevene sier seg enige i utsagnet læreren forteller 60 % 4 hva jeg skal gjøre for å bli bedre i fagene 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet lærerne stiller 77 % tydelige krav og forventninger til mitt/vårt barns 5 arbeidsinnsats 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet Lærerne 77 % 6 stimulerer mitt / vårt barn til læring og arbeidsinnsats Mål 2 Skolen bruker tilpassede arbeidsformer som den Nasjonalt Resultat 2008 enkelte elev bruker til bevisst og aktiv læring 85% av foreldrene sier seg enige i utsagnet mitt/vårt barn 68 % får i alle fag tilrettelagt opplæring i tråd med evner og 7 forutsetninger 85% av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg får velge 26 % 8 mellom ulike oppgavetyper i faget 85% av elevene sier seg enige i utsagnet jeg får velge 27 % 9 mellom ulike arbeidsmåter i faget Mål 3 skolen har et godt sosialt miljø Nasjonalt Resultat % av elevene sier seg enige i utsagnet Jeg trives godt 87 % 10 på skolen Mobbing forekommer ikke 0% av elvene sier seg enige i 4,50 % 11 utsagnet Jeg har blitt mobbet de siste månedene 85 % av elevene sier seg enige i at læreren sjelden eller 12 % 12 aldri må bruke mye tid på å få ro i klassen 85 % av elevene sier seg enige i at de aldri eller sjelden blir 30 % 13 forstyrret over at andre elever lager bråk og uro Mål 4 Skole og foresatte er i god dialog. De foresatte er Nasjonalt Resultat 2008 aktive medspillere i læringsarbeidet 85 % av foreldrene opplever å få god informasjon fra skolen 82 % % av foreldrene sier seg enige i utsagnet Jeg / vi er 86 % 15 godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole 85 % av foreldrene sier seg enige i utsagnet Jeg /vi 77 % opplever at lærerne viser stor interesse for mine / våre 16 synspunkter Objektive resultater Mål 1. Elevene viser god faglig utvikling og opplever arbeidsglede 2. trinn Andelen elever som ligger på eller under kritisk grense skal 102 ikke overstige 5 %. Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassens 103 skal være 5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever som ligger på eller under kritisk grense skal 104 ikke overstige 5 %. Alle Nasjonalt Resultat 2007 Det er satt felles målsettinger for kartleggingsprøvene i lesing og regning på 2. trinn. Disse prøvene ble gjennomført første g 20,50 % 22 % 25 % 31 % 20 % 21 %

23 Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassens 25 % 31 % 105 skal være 5 % høyere enn landsgjennomsnittet 5.trinn Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal 26,50 % 19,90 % 106 ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal 23,30 % 26,80 % være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 107 Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal 26,50 % 21,20 % 108 ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal 26,20 % 28 % være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 109 Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i den laveste prøveklassen skal 27,50 % 26,60 % 110 ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 24,90 % 25 % 111 Nasjonalt Resultat trinn Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene 25 % 21,30 % 112 skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal 12 % 17 % være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 113 Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene 25,50 % 21,90 % 114 skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal 10,80 % 13,60 % være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 115 Nasjonalt Resultat 2007 Andelen elever som skårer i de to laveste prøveklassene 27,90 % 25,60 % 116 skal ikke overstige 5 % Andelen elever som skårer i den høyeste prøveklassen skal være 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet 7,70 % 8,80 % 117 Grunnskolepoeng presenteres som grunnskolepoeng med en desimal. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttede karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med ,30 % 43,90 % I 2007 var Lier plassert som nummer 7 sammenliknet med kommuner med over 5000 innbyggere.

24 Mål Avvik datafangst 85 % -2 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -7 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -45 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -25 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -8 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -8 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn Mål Avvik datafangst Mål 85 % -17 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -59 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -58 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn datafangst 90 % -3 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 0 5 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -73 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -55 % Elevundersøkelsen 7. og 10.årstrinn Mål Avvik datafangst 85 % -3 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 90 % -4 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn 85 % -8 % Foreldreundersøkelsen 7. og 10.årstrinn Mål Avvik datafangst røvene ble gjennomført første gang i mai % -17 % Nasjonale kartleggingsprøver lesing 2. trinn 30 % -1 % Nasjonale kartleggingsprøver lesing 2. trinn 5 % -16 % Nasjonale kartleggingsprøver regning 2. trinn

25 30 % -1 % Nasjonale kartleggingsprøver regning 2. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver lesing 5 % -15 % 5. trinn 28 % -2 % 5. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver regning 5 % -16 % 5. trinn 31 % -3 % 5. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver engelsk 5 % -22 % 5. trinn 30 % -5 % 5. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver lesing 5 % -16 % 8. trinn 17 % 0 % 8. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver regning 5 % -17 % 8. trinn 16 % -2 % 8. trinn Mål Avvik Nasjonale prøver engelsk 5 % -21 % 8. trinn 12,70 % -4 % 8. trinn Kostra tall og Skoleporten / utdanningsdirektoratet Perioden

26 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/843 Saksbehandler: Einar F. Heitmann 42/2008 Formannskapet /2008 Tjenesteutvalget Statusrapport Høvik/Stoppen Meldingen legges frem til møte. Formannskapet får i tillegg framlagt statusrapport fra august og september.

27 Byggherre Lier kommune Einar Heitmann Styringsgruppe Thomas Bjønnes (BK), Einar Heitmann (LK), Johanna Lervik (LK), Jan Jahren (H), Tom Ottar (Ottar Ark.), Bjørn Landsem (R) Brukere Johanna Lervik (LK) Lisbet Grøvdal (LK) Kontraktsansvarlig Tore Lund (H) Byggherre Ingrid G. Eklund (PL-BH) Helge Rustand (Ass. PL) Samspillsgruppe LK/BK og Alliansen Kjell Kvam (PL-AL) ROH Prosjektleder Kjell Kvam (H) Byggherre Støttefunksjoner Miljø Risikostyring HMS Kvalitet PGL Tore Matheson (R) Controller May-Helen Dahlstrø (H) HMS prosjekteringsfase Tore Matheson (R ) Innkjøp-økonomi Kristian Myhrer (H) Samspillskoordinator - Idea Marianne Rygvold HMS utførelsesfase Thomas Grøttvik (H) KS Knut Sæther (H) Miljø Heidi Lyngstad (R) ARK, (O) Tom Ottar Geir Egil Paulsen LARK (R) Elise Eikeland RIB, (R) Knut Sivertsen RIG, (R) Vidar Gjelsvik RIV, (R) Karianne Skrindo Bjørn T. Pettersen RIE, (R) Per Ole Ryjord RIBr, (R) Unni Aas Jensen RIAku (R) Lars B. Hov Byggeplassjef (H) Thomas Grøttvik Anleggsleder Ole Grannes Høvik Stoppen Skoleanlegg

28 STATUSRAPPORT 03 Dato: Arkivkode: J.postID: Dok. nr: Arkivsaksnr: Til: Fra: Einar Heitmann Ingrid Gåsvik Eklund Kopi til: Vedrørende: Høvik Stoppen skoleanlegg Statusrapport oktober 2008 Prosjekt 8440 Høvik Stoppen skoleanlegg: Ferdigstillelse Prosjektbudsjett kr. 467 millioner Prosjektleder: Ingrid Gåsvik Eklund 1. Generelt 1.1 Prosjektorganisering Se vedlagte organisasjonsplan. Vedlegg Bakgrunnsinformasjon Det legges ut informasjon samt noe om styrende dokumenter for prosjektet på prosjektets side på Lier kommunes hjemmeside. 2. Status utførte arbeider 2.1 Prosjektering og styring Detaljprosjektering pågår for de arbeidene som utføres/skal utføres i nærmeste fremtid, dvs graving, fundamentering, dekker/vegger i kjeller og ledninger i grunnen. 2.2 Innkjøp Kontrahering av underentreprenører pågår fortløpende. Entrepriser som er kontrahert siste periode er tekniske fag (elektro, ventilasjon og rør), prefabrikkerte betongelementer og heis. Byggherren deltar i innkjøpsprosessen gjennom jevnlige møter. 2.3 Produksjon Grunnarbeidene pågår for fullt. Gjenstår utgraving for østfløy og idrettshall. Arbeider med bunnledninger og oppstikk pågår. Betongarbeider startet medio oktober som planlagt. 3. Økonomi 3.1 Generelt Totalt for hele prosjektet ligger prognosen for prosjektkostnad på budsjett. Økonomisk oversikt se vedlegg 2.

29 3.2 Skoleanlegget Følgende fag er ferdig kontrahert; grunnarbeider, elektro, ventilasjon, rør, prefabrikerte betongelementer og heis. Betongarbeider utføres i egenregi (dvs alliansen). Felles for alle disse fag er at prognose for prosjektkostnad er noe under budsjett. For prosjektering og administrasjon er prognose for prosjektkostnad noe over budsjett. 3.3 Riving Høvik skole Riveentreprisen er ferdigstilt og prosjektkostnad er under budsjett. 3.4 Parkeringsplass nord Parkeringsplassen er ferdigstilt og prosjektkostnad er rett over budsjett. 3.5 Undergang Nøstevegen og adkomst Stoppen borettslag Prognosen for prosjektkostnad ligger på budsjett. 4. Fremdrift Prosjektet følger planlagt fremdrift. Følgende milepæler gjelder: Riving Høvik skole ferdig 1. september 2008 Byggestart 1. september 2008 Ferdigstillelse bygningsmessig 1. mars 2010 Ferdigstillelse utomhus 18. juni HMS, kvalitet, miljø og risikostyring 5.1 HMS HMS-arbeidet på byggeplassen er kommet godt i gang og rutiner/prosedyrer følges. Det er stort fokus på SJA i forbindelse med risikofylte arbeidsoperasjoner. 5.2 Kvalitetsstyring Det er utarbeidet egen kvalitetsplan (KS-plan) for prosjektet. Det følges opp kontinuerlig på KS-planen både i forhold til prosjektering og på byggeplass. 5.3 Miljøstyring Miljøambisjoner og miljøplan for skoleanlegget er utarbeidet av miljøansvarlig i prosjektet. Det er nedsatt en egen miljøgruppe i prosjektet. Det avholdes månedlige miljømøter i miljøgruppen på byggeplass. 5.4 Risikostyring Prosjektets risikostyring skal systematisk håndtere fremtidige mulige negative hendelser som kan gi resultater som avviker fra det forventede og fra prosjektets målsetting. Risikoelementer følges opp for å eliminere negative hendelser. Med hilsen Ingrid Gåsvik Eklund prosjektleder

30 Vedlegg: 1. Prosjektorganisering 2. Status økonomi

31 Høvik Stoppen skoleanlegg - prognose prosjektkostnad Beskrivelse Budsjett prosjektkostnad Forventet tillegg Prognose prosjektkostnad Målsum Riving Høvik skole inkl. asfalt ( ) Parkeringsplass nord Undergang Nøsteveien inkl. adkomst til Stoppen borettslag Tilskudd Statens vegvesen ( ) ( ) Riving musikkskolen Generelle kostnader LK, påløpte og budsjetterte Sum generelle kostnader ( ) Sum byggekostnad ( ) Spesielle kostnader inventar Spesielle kostnader fast inventar Spesielle kostnader utsmykning Tilskudd KORO ( ) ( ) Mangler i garantitiden, fast avtalt beløp Oppgradering miljøambisjon Reserve Sum spesielle kostnader Sum prosjektkostnad

32 .

33 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1539 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 100/2008 Tjenesteutvalget Melding om bruk av sykehjemsplasser Som det fremgikk av melding nr. 92 i Tjenesteutvalgets møte den , var status på bruk av våre institusjonsplasser: Faktisk ant. Oppr. plasser + Midl. plasser = beboere Sum Frogner = Nøstehagen = Liertun 37* + 1 = Private inst = 0 2 Sum = *Ekskl. en hybel som alltid er brukt som korttidsplass egentlig 38 plasser Av de 2 på private institusjoner var begge på Villa Skaar. Den var situasjonen: Oppr. plasser + Midl. plasser = Faktisk ant. beboere Sum Frogner = Nøstehagen = Liertun 37* + 1 = Private inst = 0 2 Sum = *Ekskl. en hybel som alltid er brukt som korttidsplass egentlig 38 plasser Av de 2 på private institusjoner er begge på Villa Skaar. Av de 9 på overbeleggsplassene, var det følgende fordeling på type plass/rom: Avlastning Korttid Langtid Enkeltrom Dobbeltrom Bad Frogner Nøstehagen 2 2 Liertun 1 1 Sum Denne uken var det 8 søknader om sykehjemsplass, 7 av disse var nye. Alle 8 ble vurdert å ha behov for institusjonsplass: 5 av disse ble gitt korttidsplass, mens 3 som er innlagt i sykehus.

34 Rehabiliteringsenheten (9 sengeplasser) hadde , 9 innlagte. Det var 7 søknader, hvorav 2 ble gitt forlenget opphold, 1 ny fikk plass og 4 ble utsatt for bedre kartlegging av rehabiliteringsbehovet.

35 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1557 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 24/2008 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /2008 Planutvalget /2008 Miljøutvalget /2008 Tjenesteutvalget /2008 Formannskapet /2008 Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: -Handlingsprogram Virksomhetskatalog Dokumentene sendes i egen forsendelse. Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn:

36 Aktivitet Rådmannens beslutningsgrunnlag foreligger Hovedutvalgsbehandling Formannskapet avgir sin innstilling til kommunestyret Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn Kommunestyrets behandler og vedtar HP Tidspunkt 3. nov nov 20. nov 21. nov 9. des Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. Under arbeidet med handlingsprogrammet har det vært møter mellom kommunestyret og virksomhetslederne med drøfting av utfordringer. Det har også vært dialog mellom rådmannen og utvidet formannskap underveis. Før formannskapet fremmer sitt forslag, vil beslutningsgrunnlaget bli behandlet i partiene og hovedutvalgene. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag tas til orientering. Rådet ønsker å prioritere omsorg og sykehjem framfor kulturhus i denne HP-perioden. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Rådmannens beslutningsgrunnlag ble diskutert og rådet avgir følgende uttalelse: "Rådet ønsker å prioritere omsorg og sykehjem framfor kulturhus i denne HP-perioden."

37 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/2877 Arkiv: Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 23/2008 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /2008 Tjenesteutvalget /2008 Kommunestyret Omsorgsplan 2018 Utfordringer, muligheter og veivalg for Lier kommunes omsorgstjenester Rådmannens forslag til vedtak: I Lier kommune legger vi til grunn verdiene trygghet, trivsel og respekt i utvikling og levering av omsorgstjenestene. 1. Grunnleggende prinsipper i omsorgstjenestene a) I hovedsak ytes omsorgstjenestene i innbyggerens bolig så langt det er forsvarlig. Det er en forutsetning at tjenestenes omfang og kvalitet dekker innbyggerens grunnleggende behov for bistand, og bidrar til nødvendig trygghet i hverdagen. b) Alternativ bolig med opptil heldøgns bemanning, sykehjem eller andre boformer tilpasset den enkeltes livssituasjon skal tilbys som avlastningstilbud, korttidsløsning eller livet ut for den som ikke lenger kan bo i egen bolig. 2. Videreutvikling av eksisterende tjenestetilbud a) Plan for trivsel og helseforebygging for eldre skal fortsatt legges til grunn for videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeidet for eldre i Lier. b) Dagtilbudet for eldre vurderes løpende i forbindelse med rulleringen av kommunens handlingsprogram. c) Kvalitetssikring og videreutvikling av demensomsorgen skjer gjennom kommunens kompetansesenter for demens, og ressursbehov vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. 3. Initiativ til og utredning av - nye tjenester a) Det etableres en enhet for alvorlig syke og døende ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter ved at en av de tre fløyene øremerkes til formålet. Tidspunktet for etableringen fastsettes gjennom rulleringen av Handlingsprogrammet.

38 b) Det etableres en dialog med Sykehuset Buskerud HF om samhandling og utvikling av differensierte tilbud som intermediære tjenester, forsterket sykehjem og rehabilitering, med sikte på et gjensidig og forpliktende samarbeid. c) Tjenester til funksjonshemmede videreføres på det nåværende nivå. Rådmannen legger fram en egen sak om arbeids-, aktivitets- og fritidstilbud til funksjonshemmede i løpet av Kompetanseutvikling a) Tiltak for å styrke medarbeidernes kompetanse, og for å legge bedre til rette for bruk av de ulike elementene i omsorgskjeden, vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. 5. Utbygging omsorgstjenestenes struktur a) Nåværende Frogner sykehjem erstattes av et nytt sykehjem som skal kunne tas i bruk innen utgangen av Antall plasser og fordelingen mellom sykehjemsplasser, trygghetsplasser og boliger med heldøgns bemanning, besluttes gjennom programmeringsfasen. Parallelt med denne, gjennomføres en idéfase om alternativ bruk av bygningen som i dag huser Frogner sykehjem. b) Rådmannen legger fram en egen sak for Tjenesteutvalget om målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. 6. Kriterier for kvalitet og resultatmålinger a) Tilfredsheten til brukerne av Lier kommunes omsorgstjenester skal ikke være lavere enn den gjennomsnittlige tilfredsheten i landet. I hvilken grad målet nås, dokumenteres gjennom bruker- og pårørendeundersøkelser, hvert 3. år. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Rådmannens forslag til omsorgsplan fram mot 2018 tas til orientering. Rådet uttrykker bekymring for framdriften i planen om å bygge nytt sykehjem. Rådet er opptatt av at det snarest blir etablert egen avdeling for alvorlig syke og døende på Nøstehagen. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Rådet slutter seg til rådmannens forslag til vedtak, men uttrykker bekymring for framdriften i planen om å bygge nytt sykehjem. Rådet er opptatt av at det snarest blir etablert egen avdeling på Nøstehagen for alvorlig syke og døende. Rådmannens saksutredning:

39 Sammendrag: Formålet med denne saken er å gi grunnlag for beslutninger om hvordan Lier kommune på kort og lengre sikt skal videreutvikle omsorgstjenestene og grunnlag for beslutning om en erstatning av Frogner sykehjem innen Etter rådmannens vurdering bør verdiene trygghet, trivsel og respekt, ligge til grunn for de omsorgstjenester som gis til Lier kommunes innbyggere. Brukertilfredsheten bør ikke være lavere enn landsgjennomsnittet, og i hvilken grad målet nås, bør dokumenteres gjennom regelmessige bruker- og pårørendeundersøkelser. Rådmannen foreslår at dette fortsatt skjer hvert 3. år, slik at det i de mellomliggende år, eventuelt kan arbeides med å forbedre brukertilfredsheten. Omsorgstjenestene bør hovedsakelig gis i den enkelte brukers bolig, der det er forsvarlig. Innbyggerne bør oppleve trygghet for å få den bistand som er nødvendig, og når dette ikke lenger er mulig å oppnå i eget hjem, bør sykehjem eller bolig med heldøgns bemanning bli benyttet, enten som avlastningstilbud, korttidstilbud eller som tilbud livet ut. Nåværende Frogner sykehjem bør erstattes av et nytt sykehjem som skal kunne taes i bruk innen utgangen av Antall plasser og fordelingen mellom sykehjemsplasser, trygghetsplasser og boliger med heldøgns bemanning vil det være mest hensiktsmessig å beslutte gjennom programmeringsfasen. Parallelt med denne, bør det etter rådmannens vurdering, gjennomføres en idéfase om alternativ bruk av bygningen som i dag huser Frogner sykehjem. Rådmannen foreslår at det legges fram en egen sak for Tjenesteutvalget om målsetting, mandat og organisering av programmeringsfasen, i tråd med Lier kommunes dokument for styring av byggeprosjekter. Det bør etableres en dialog med Sykehuset Buskerud HF om samhandling og utvikling av differensierte tilbud som intermediære tjenester, forsterket sykehjem og rehabilitering, med sikte på et gjensidig og forpliktende samarbeid. Plan for trivsel og helseforebygging for eldre, bør fortsatt ligge til grunn for videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeid overfor eldre. Dimensjoneringen av dagtilbud for eldre, bør vurderes gjennom det pågående prosjektet, og ved den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Kvalitetssikring og videreutvikling av demensomsorgen bør fortsatt skje gjennom kommunens kompetansesenter for demens, og nødvendig ressursbehov vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. Det bør etableres en enhet for alvorlig syke og døende ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter ved at en av de tre fløyene øremerkes til formålet. Tidspunktet for etableringen bør håndteres gjennom rulleringen av Handlingsprogrammet. Tjenester til funksjonshemmede bør videreføres på det nåværende nivå, men rådmannen vil i løpet av 2009 legge fram en egen sak om arbeids-, aktivitets- og fritidstilbud til funksjonshemmede.

40 Tiltak for å styrke medarbeidernes kompetanse, og for å legge bedre til rette for bruk av de ulike elementene i omsorgskjeden, vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. Vedlegg: Ingen Utredning: Bakgrunn Utgangspunktet for denne saken, er sak 46 til Kommunestyrets møte den , med vedlegg, og Kommunestyrets og Tjenesteutvalgets drøfting av denne. Formålet med denne saken er to-delt: o Gi grunnlag for beslutninger om hvordan Lier kommune på kort og lengre sikt skal videreutvikle omsorgstjenestene. o Gi grunnlag for beslutning om en erstatning av Frogner sykehjem innen På bakgrunn av drøftingen i Tjenesteutvalget og Kommunestyret, ønsker rådmannen å fokusere på følgende forhold knyttet til omsorgstjenestene: Trygghetsperspektivet Kapasitets-/behovsperspektivet Lokaliseringsperspektivet Det økonomiske perspektivet Trygghetsperspektivet For brukerne av omsorgstjenestene og deres pårørende, er det trolig viktigst å få den hjelp de mener de har behov for, når de har behov. Kommunens verdier gir grunnlag for en slik forventning, og vi skaper trygghet og forutsigbarhet når disse forventingene innfries. Et sentralt spørsmål blir, hvordan sikre denne tryggheten? Etter rådmannens vurdering er det to forhold som er viktige for å sikre denne: 1) Kommunens verdigrunnlag legger vekt på å skape trygghet og forutsigbarhet om at brukerne og deres pårørende får nødvendig hjelp når behovet oppstår. En slik trygghet og forutsigbarhet skal innebære at kommunen skaffer en sykehjemsplass når det, etter en individuell vurdering er konkludert med at det er nødvendig. En sykehjemsplass er ikke nødvendigvis en langtidsplass. Det kan like godt være en avlastningsplass som gies regelmessig for å avlaste de som har hovedomsorgen, enten det er pårørende eller hjemmetjenesten. Det kan også være nødvendig med en korttidsplass for å utrede vedkommendes behov, eventuelt for å regulere kosthold/medisiner. Et rehabiliteringsopphold vil også være tidsavgrenset, til rehabiliteringsmålet er nådd. Langtidsopphold i sykehjem bør først og fremst gies til de som er alvorlig syke og døende. 2) De ansatte i omsorgstjenestene må ha en omforent forståelse for når det er grunnlag for en sykehjemsplass, hva formålet med oppholdet er, og at dette kommuniseres på en god måte til brukerne og deres pårørende.

41 I de fleste tilfeller vil en tilrettelagt bolig med heldøgns bemanning gi tilfredsstillende trygghet og forutsigbarhet. For å oppnå dette, må det være tilstrekkelig kapasitet på tilrettelagte boliger med heldøgns bemanning, og en kompetent hjemmetjeneste med tilfredsstillende kapasitet. Mange eldre er heldigvis i den situasjon at de kan bo i eget hjem, med minimal bistand fra den kommunale omsorgstjenesten. Ved siden av praktisk bistand, eventuelt hjemmesykepleie, vil trygghetsalarm, forebyggende og helsefremmende arbeid, et godt tilrettelagt dagsentertilbud og et visst antall trygghetsplasser, kunne skape trygghet for de eldre og deres pårørende. Forebyggende og helsefremmende arbeid Litt forsinket er nå arbeidet med å videreutvikle kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid overfor eldre, startet opp. Rådmannen har organisert arbeidet som et prosjekt med hovedformål å legge til rette tiltak for at eldre og funksjonshemmede hovedsakelig kan bo i sine egne hjem, og at behovet for institusjonsplass blir utsatt. Trygghetsalarm Lier kommune har i dag ca. 270 trygghetsalarmer som er tildelt hjemmeboende eldre, og alle som har behov for slik alarm, blir tildelt dette. Dagtilbud I dag har Lier kommune tre dagtilbud for hjemmeboende: Gifstad et tilbud til i gjennomsnitt 17 personer, 4 dager i uken (totalt 40 personer pr. uke, fra 1 til 4 dager/uke). På dette dagsenteret er det arealmessig plass til 20 personer pr. dag. Med utvidelse til 5 dager pr. uke, vil det både kunne øke antallet og gi et tilbud flere dager, til dagens brukere. En utvidelse fra 4 til 5 dager/uke, vil gi et ressursbehov på 0,3 årsverk, og dersom kapasiteten skal økes til 20 brukere/dag, vil det ytterligere gi et ressursbehov på 0,55årsverk. Frogner, som i tillegg til institusjonsdriften, har et dagtilbud til personer med alders demens, til i gjennomsnitt 5 personer, 5 dager i uken (totalt 9 personer pr. uke, fra 1 til 5 dager/uke). Arealmessig vil det kunne være 12 personer der. På Hallingstadtunet er det et dagtilbud til i gjennomsnitt 5 yngre personer med demens, 3 dager i uken (Totalt 7 personer 1 til 3 dager/uke). Arealmessig vil det kunne være 12 personer, men det betinger at lokalet kun disponeres av dagsenteret for demens. I dag deler dagsenteret lokalene med aktivitetssenteret. Dersom Frogner og Hallingstadtunet skulle gi tilbud til det antall personer som det arealmessig ligger til rette for, vil det til sammen gi et økt ressursbehov på 1,6 årsverk. For alle tre dagtilbudene vil en utvidelse av antall brukere også øke behovet for transport, men vil kunne avlaste pårørende og hjemmetjenesten. Trygghetsplasser Flere kommuner har tilbud om såkalte trygghetsplasser, som er et tilbud som gir hjemmeboende eldre tilgang til et lavterskeltilbud som vil kunne øke tryggheten ved å bo hjemme. De kommunene som har erfaring med trygghetsplasser har lagt til grunn for å få plass at brukerne daglig skal kunne klare seg selv, ikke være demente, og de må føle at livssituasjonen

42 er forandret. Brukeren må selv ta kontakt med trygghetsenheten ved selv å ringe. Pårørende, lege eller hjemmetjenesten kan ikke be om plass. Vedkommende som kommer til trygghetsenheten må selv ha med medisiner og egne hjelpemidler, må bruke egen lege og/eller selv betale for legevakt ved eventuelle behov under oppholdet. Brukerne må kunne være oppe ved alle måltider og stelle seg selv, men kan få hjelp til dusj en gang i uken og eventuelt til sårstell. Tilbudet kan være både enerom og tomannsrom, men disse kan økes til 3-sengsrom ved hjelp av feltsenger og /eller stolseng/sofa, i og med at ingen skal avvises om de fyller inntakskriteriene, og brukerne kan ta kontakt hele døgnet. I de kommunens som har tilbudet kan oppholdet maksimalt vare i 2 3 uker og det kan ikke forhåndsbestilles. Oppholdsbetalingen ligger mellom 120 og 130 kroner/døgn. Erfaringene er at % reiser hjem, men det kreves at kriteriene følges strengt, og at det aksepteres både tomme rom og overfylte rom, med samme bemanning. Etter rådmannens vurdering bør antall plasser og de økonomiske rammene fastsettes gjennom programmeringsfasen for det nye sykehjemmet. Konklusjon Verdiene trygghet, trivsel og respekt bør ligge til grunn for de omsorgstjenester som gis til Lier kommunes innbyggere. Brukertilfredsheten bør, etter rådmannens vurdering, ikke være lavere enn landsgjennomsnittet. I hvilken grad målet nås, bør dokumenteres gjennom regelmessige bruker- og pårørendeundersøkelser, hvert 3. år. Kapasitets-/behovsperspektiv Som det går frem av drøftingssaken, har Lier kommune i dag et tilbud på 198 heldøgns omsorgsplasser, som er et tilbud til ca. 23 % av antall innbyggere over 80 år. Av disse plassene er 104 i sykehjem og 94 i leiligheter. Tilbudet er noe under det som anbefales av staten (25 % av antall over 80 år). En dekning i tråd med statens retningslinjer, ville kreve 17 flere plasser. Sted Sykehjemsplasser Leiligheter Nøstehagen Liertun hybel Frogner 34 Rehabiliteringsenheten 9 Gifstad 16* Frogner bofellesskap 14 Bratromveien bofellesskap 21 Sum plasser med heldøgns omsorg *Bemanningstettheten vil være avhengig av hjelpebehovet til dem som bor der. Definisjonen på heldøgns bemanning I standardene for bolig med heldøgns bemanning, som ble vedtatt av kommunestyret , heter det at boligen har heldøgns bemanning, men at bruker eier eller leier boligen selv. Hjemmesykepleie og praktisk bistand gies i eventuelle enkeltvedtak og det er ikke tilgang til lege i boligen. Brukers egen lege, eventuelt legevakt, må benyttes. Hvor stor bemanningen/bemanningstettheten skal være, vil være avhengig av tilstanden til beboerne i boligene. Det samlede ressursbehovet til en bolig med heldøgns bemanning, og dermed bemanningsstørrelsen, fastsettes gjennom ressursfordelingsmodellen som er under

43 etablering. Den baseres på en fordeling av de ressurser som er satt av til sykehjem og boliger med heldøgns bemanning, etter en funksjonsvurdering av de enkelte beboerne. For å fange opp endringer i behov, gjøres denne funksjonsvurderingen med visse intervaller. Hva skal dekningsgraden baseres på? Å ha en dekningsgrad knyttet opp mot andelene innbyggere over 80 år, er basert på at i den aldersgruppen vil det være flest med behov for sykehjemsplass. Imidlertid er det andre forhold som kan danne grunnlag for å vurdere kapasitetsbehovet, for eksempel helsetilstanden i befolkningen, kortere liggetid på sykehus, andelen av befolkningen med demens, ulike livsstilssykdommer, kroniske lidelser, alderspsykiatri, rus- og medikamentmisbruk, andelen eldre psykisk utviklingshemmede og behov for rehabilitering. Alvorlig syke og døende Ved Nøstehagen bo og omsorgssenter er i dag 2 plasser øremerket for alvorlig syke og døende. Det er imidlertid ingen god løsning å ha denne brukergruppen i de samme arealene som de øvrige. Behovet for plasser til alvorlig syke og døende vil variere. Mange ønsker å dø hjemme, andre vil være på andre sykehjem. Nøstehagen har en rådgiverstilling med kompetanse innenfor det som kalles palliativt arbeid, og som er en ressurs for alle aktuelle virksomheter. Nøstehagen består av 3 fløyer, hver med 8 beboerrom i første etasje. Det vil etter rådmannens vurdering, være hensiktsmessig å bruke en av disse fløyene til en enhet for alvorlig syke og døende, hvorav 6 rom er for alvorlig syke og døende, et rom til samtale-/stillerom og et til pårørenderom/trygghetsplass. Det vil også være mulig å legge til rette for et dagtilbud, en dag i uken for hjemmeboende. Samtale-/stillerommet kan benyttes av de som har behov for å være alene med tanker og sorgen, mens pårørenderommet kan benyttes til samtaler som det brukes mye tid på, og for å kunne være i nærheten av sine kjære døgnet rundt, den siste delen av livet. Dette rommet kan også brukes til trygghetsplass der beboerne vil være en periode, for så å bo hjemme i neste periode. Ved å frigjøre 2 rom til annet formål bør de to rommene erstattes enten på Liertun eller det nye sykehjemmet. Imidlertid vil det være behov for noe økt bemanning, og dermed et økt ressursbehov, dersom det reelt skal være en enhet for alvorlig syke og døende. I tillegg til dagens bemanning vil det være behov for en spesialsykepleier på vakt hele døgnet. Det er i dag en 48 % stilling som spesialsykepleier, og det mangler derfor 4,3 årsverk for å dekke hele døgnet, med denne kompetanse/kapasitet. Kostnaden for 4,3 årsverk utgjør ca. 2,4 mill. Etter rådmannens vurdering vil det vanskelig kunne etableres en enhet for alvorlig syke og døende med en lavere bemanning. Alternativet er å fortsette dagens praksis. Det vil være behov for oppgradering av noen av rommene, det medisinske utstyr samt styrke budsjettet for kjøp av medisiner, og alternativ/ønsket kost. Utfordringen er utgifter til alternativ behandling som er ønsket, men ikke forordnet av sykehjemmets lege.

44 Det vil også være behov for kompetansetiltak både for medarbeidere og frivillige, samt nødvendig informasjonsmateriell til pårørende. Tidspunktet for etablering av enheten og de økonomiske konsekvensene bør håndteres gjennom rulleringen av handlingsprogrammet. Demente Som det fremgår av vedlegget til kommunestyresak 46/2008, har det så langt i 2008, i gjennomsnitt vært mellom 5 8 personer med demens som er vurdert å ha behov for bolig med heldøgns bemanning, uten at det har vært mulig å tilby det. Det er både personer som bor på sykehjem, og som dermed ville frigjøre sykehjemsplasser, og personer som bor i egne hjem, men som har behov for et mer forsterket tilbud. Dimensjonering av tilbud til demente i form av boliger og sykehjem, bør skje gjennom programmeringsfasen for det nye sykehjemmet. Alternativt vil det være mulig å gå i en dialog med Lier Boligselskap AS om for eksempel å kunne bruke 8 leiligheter i første etasje på Gifstad, til demente. Det forutsetter at det: etableres en portløsning i begge ender av svalgangen i første etasje, og at kostnaden dekkes gjennom kommunens investeringsbudsjett. tilføres ressurser til bemanning av disse boligene, kr pr. plass til sammen ca 2,9 mill. kroner. Kvalitetssikring og videreutvikling av demensomsorgen bør fortsatt skje gjennom kommunens kompetansesenter for demens, som får nyere fasiliteter når Frogner sykehjem erstattes. Nødvendig ressursbehov vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. Rehabilitering Det antall døgnplasser som er ved dagens rehabiliteringsenhet på Liertun, ansees for å være tilstrekkelig for Lier kommune. Imidlertid er dette tilbudet ikke tilrettelagt for yngre med behov for rehabilitering etter ulykker, og i fremtiden vil det være nye brukergrupper som skal ha rehabiliteringstjenester fra kommunen. Etter rådmannens vurdering bør en starte en dialog med helseforetaket og kommunene i Drammensregionen om et forsterket rehabiliteringstilbud gjennom programmeringsfasen for det nye sykehjemmet. For at forsvarlig omsorgstjenester skal kunne gis i den enkelte brukers bolig, kan det være behov for tilrettelegging i hjemmene og muligheter for dagrehabilitering. Mulighet for dagrehabilitering og etablering av et oppsøkende rehabiliteringsteam, bør vurderes som ledd i en eventuell regional rehabiliteringsenhet. Ved en eventuell regional rehabiliteringsenhet, vil antall sykehjemsplasser på Liertun kunne økes med 9, netto 7, dersom vi samtidig fjerner de to dobbeltrommene som er på Liertun. En slik økning vil gi et ressursbehov på kr. 4,2 mill kroner til drift av de nye plassene. Tjenester til funksjonshemmede I løpet av årene er det meldt følgende behov for boliger til funksjonshemmede: Behov for bolig med heldøgns bemanning Behov for bistand fra hjemmetjenesten