DIAMANTER OG KIRSEBÆR. januar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIAMANTER OG KIRSEBÆR. januar 2015"

Transkript

1 DIAMANTER OG KIRSEBÆR januar 2015

2 O 3 SO 2 svevestøv svevestøv SO 2 industri vogntog privatbilisme bilbasert næring asfalt og harde flater astma host hark NO 2 NO 2 NO 2 vurderer t-banen i den køen her ass PM NÅ svevestøv PM 10 PM 2,5 MELLOMFASE FRAMTIDEN OPPGAVEN gang- og sykkelvei kollektivtransport parker og rekreasjon biologisk mangfold boliger MENGDE TID 2015 f. eks. denne SO 2 Diamanter tas i bruk og bidrar til historie og identitet i de ulike områdene puh! det er i motbakke det går oppover! SO 2 Grønne forbindelser og sammenhengende gang- og sykkelveier bygges, basert på eksisterende grønt og logiske sykkelveier. Hovinparken: Dette danner planlegges grunnlaget for tverrfaglig av Hovinbyens nye kommunale og infrastruktur statlige etater og forankres politisk Mobilitetsplan for Hovinbyen skal foreligge Parkeringsnormen settes til 0,5 i tette områder i Hovinbyen Det bygges tett uten kvaliteter Miljøfartsgrense 50 km/t innføres på Ring 3, Østre Akervei og Trondheimsveien Ulven og Breivoll t-banestasjon er ferdig bygget, i tillegg til Breivoll togstasjon En verktøykasse etableres Alnabruterminalen for bærekraftig byutvikling i fremstår som topp Hovinbyen moderne og gods fraktes hovedsaklig på tog, og videre med sykkel og elsykkel 520 tonn NOx tonn CO 2 Svevebane forbedrer koblingen internt i Hovinbyen, og også forbindelsene til resten av Oslo. Svevebanen er også med på å skape en identitet og en attraksjon i Hovinbyen Kollektiv- og gang- og sykkelveinettet er så godt at bilen taper tidsmessig og økonomisk EN BY Å LEVE I! Ulvensplitten bygges ned og parken kan realiseres Store bilveier har blitt bygget om til bygater og strøksgater, dette gir plass til flere boliger og parker Boliger med høy tetthet og gode fellesarealer R.I.P Privatbilisme på distanser under 20 km BYSTRUKTUREN SLIK VI KJENNER DEN I DAG HAR UTSPILT SIN ROLLE De siste 70 årene har et av de viktigste suksesskriteriene innen byplanlegging vært tilgjengelighet med bil. Dette har ført til byer som gjør oss syke, byer som ikke er tilgjengelige for alle, byer som har industriell effektivitet som ideal. Bilkulturen står sterkt også innen planleggingsfaget. Det er forbausende vanskelig å degradere bilen til ikke lenger å være nr. 1 i planleggingsprosessen. Dette har vist seg tydelig i arbeidet med Hovinbyen hvor bilismen så til de grader er tilstede i alle skalaer, fysisk manifestert i veianlegg og enorme bilbaserte handelstypologier. Hvis ambisjonene i konkurranseprogrammet skal tas alvorlig så må bilens viktighet degraderes betraktelig. Vi ber leseren om å tenke på dette når denne tanken kommer opp: «men hvordan kommer man seg dit med bil». Det finnes alternativer! Det finnes gode alternativer som kan skape fantastiske og til dels ukjente kvaliteter! Disse er vi på jakt etter i forslaget «Diamanter og kirsebær». Planen er basert på idealet om det gode liv for enkeltmennesket. Vi ønsker å skape rammer for en hverdag hvor Hovinbyens fremtidige innbyggere på alvor er en del av Oslo med alle de kvaliteter dette innebærer. Nærhet til sjøen, nærhet til marka, gode tilkoblinger til østlandsregionen. Gode, trygge og varierte koblinger til sentrum og de andre bydelene, med kollektivtrafikk og opplevelsesrik, effektiv ferdsel til fots og på sykkel. HOVINBYEN I OSLO Hovinbyen ligger der Groruddalen møter Oslos skålformede landskap. Planens sirkulere form basert på en felles parkstruktur i midten er et svar på den situasjonen i to hovedhenseender: 1. Den sirkulære formen med kryssende grønnstrukturer og stråler av gang-, sykkel- og kollektivforbindelser skaper gode tilknytninger i flere retninger og ambisjonen er å overskride det klassiske øst-vestskillet. 2. Hovinparken som en attraktor for hele Oslo. Parken tangeres av Vålerenga stadion, Valhall arena og en rekke mindre sportsprogram i sør. Økern shoppingsenter med badeland i nord. Med foreslått besøksgård, parsell/skolehager, flerkulturelt seremonibygg og mulighet for større kulturbygninger i eksisterende industribygg ved Løren eller nye kulturbygg. STRATEGIER 1. Forbindelser byen - Etablere gode, trygge og attraktive gang- og sykkelforbindelser mot Oslo sentrum. Slik kan man teste ut om trygge, sunne sykkelforbindelser faktisk gjør at de første innbyggerne velger sykkelen som sitt urbane kjøretøy. 2. Forbindelser omland Etablere attraktive forbindelser/ «allmenninger» fra nye boligområder til marka. 3. Urbane pionærer - Utvikle diamanter lokalt i området for å etablere lokalidentiteter. Dette kan vare transformasjon av strategiske og historisk viktige bygg eller støtte opp om initiativ som kan styrke eller endre områdets karakter i tråd med fremtidsplanen. 4. Forankre ideen om et sterkt sentralt felles parkrom fylt med aktivitet for hele byen. Dette må utvikles og ta form over tid, slik at det på sikt er «helt selvsagt» å transformere store veiareal til park!

3 Luftforurensning i Oslo i dag. Kun grønt er tilfredsstillende luftkvalitet. Svevestøv, blant annet fra asfaltslitasje, eksosutslipp (NO 2 ) og industri (SO 2 ) er hovedkildene til forurensningen. Et nettverk av parker og gode gang- og sykkelforbindelser anlegges i en tidlig fase i utviklingen av Hovinbyen. Mot Oslo sentrum, mot Grorud og mot Lillomarka og Østmarka. REGION OG BY Slik situasjonen er i dag, ivaretar trafikksystemet gjennom Hovinbyen alle skalaer av bilbasert trafikk man kan tenke seg. E6 fordeler trafikk over hele østlandsregionen. Reisen fra Lillehammer til Skien går gjennom bydelen og videre gjennom byen. Reisen fra Lillestrøm til Lysaker likeså. Lokalt strømmer flere av byens mest trafikkerte veier sammen i området. Frognerparken Voldsløkka HOVINPARKEN De er mulig å legge lokk over store deler av området, og Hovinparken kunne kanskje vært et slikt lokk. Dette er av flere grunner ikke en god løsning. Vi foreslår at biltrafikk som skal lokalt og regionalt strupes for effektivt å omfordeles til kollektivtransport. E18 foreslår vi å beholde som en effektiv åre gjennom området. Med en ny oslofjordforbindelse kan en slik løsning forhindre at flere reiser må gå innom Oslo og videre langs tett befolkede områder langs fjorden. Tøyenparken Ekebergparken En stor sentralpark for Hovinbyen, men også for hele Oslo, på størrelse Frognerparken blir Hovinbyens hjerte. Her møtes Økern, Risløkka, Ulven, Teisen, Bryn, Brynseng, Helsfyr og Løren. Ren luft er fremtiden, i Hovinbyen og i Oslo!

4 Tonsen Bjerke Vollebekk Løren Hasle bolig / næring Ensjøbyen bolig / næring Helsfyr Risløkka bolig Økern handel Gjenbruksbyen utdanning / bolig /næring kultur idrett Breivoll Teisen Valle bolig bolig / næring Etterstad bolig Bryn kontor/næring BYPLANGREP Hovinbyen består av en rekke ulike områder, både etablerte områder og områder i ulik grad av transformasjon. Å knytte disse sammen, samtidig som de får sin egen identitet er to viktige utfordringer i denne oppgaven. Vi løser dette gjennom å innføre nye tilknytninger til områdene rundt, med sykkel, t-bane og taubane. I tillegg lager vi en stor ny bypark som knytter alle de ulike områdene sammen. I denne parken plasseres nye programmer som er med å gi de ulike områdene rundt parken identitet. Det kan være programmer som sport, dyrking av mat, kultur og museer og religiøse rom. Viktige samfunnsnyttige funksjoner kan plasseres i parken eller i randsonen. Parken danner sentrum i flere sammenhengende grønndrag både på tvers og på langs av dalen. Disse grønndragene utnyttes både for håndtering av overvann og drenering av kald og forurenset luft ut av området. Som et overordnet byplangrep viser parken den store muligheten for transformasjon som skapes når den bærekraftige byen realiseres. Det er en radikal men nødvendig fremtid som dagens planer må ta hensyn til. Viktige sykkelforbindelser inn og ut av Oslo føres gjennom parken og danner utgangspunkt for et nytt system der bilbruken reduseres radikalt og erstattes av gange og sykkel. Parken blir også sentrum for et nytt taubanesystem som forbinder Hovinbyen med Oslos sentrale områder, Nordmarka, Østmarka og zboligområder i ytre by,

5

6 FORBINDELSER HERLIG HVERDAG! Hverdagen er det som teller. For å leve i en herlig, grønn by så må planleggingen være helhetlig slik at hverdagen kan leves uten bil. Skole og barnehage er ofte der dagen starter. Derfor bør disse planlegges strategisk i kombinasjon med kollektivtransport, gang/ sykkelveier og bolig. Nærhet til natur og mulighet til å ha sin egen hage reduserer folks behov for ressurskrevende feriereiser. Den rause kvartalsstrukturen kan fint inneholde parseller knyttet til hvert borettslag samtidig som parsell og kolonihager kan innarbeides i Hovinparken og langs grønne allmenninger. Nærhet og tilgjengeliggjøring av Marka som reisemål for korte og lange turer er ivaretatt gjennom flere allmenninger og linbane til Grefsenkollen + Østmarka. Snitt Områdets kvaliteter skal løftes opp gjennom et sammenhengende transportnettverk som skal sette en ny, høy livsstandard for Hovinbyens innbyggere: Natur og menneskets bevegelser sameksisterer der en ny ringpark samler disse to sammen. Området er stort og variert i topografi og funksjoner. Industri, bosteder, parker og rekreasjon går sammen. Vår transportnyhet er et svevebanesystem som skal forbinde selve Hovinbyen, men også skape forbindelse på tvers av Oslo. Urbane svevebaner har et stort potensial til å gjøre Hovinbyen, ikke bare unik i verden, men også et attraktivt sted å bo, arbeide og besøke gjennom de dører systemet åpner. Muligheten til å bevege seg til, fra og innom området på et moderne, høyeffektivt, energieffektivt, driftssikkert og pålitelig kommer til å være avgjørende for Hovinbyens utvikling. Urbane svevebaner som en del av et større kollektivtrafikksystem kompletterer sporvogn, buss, t-bane og regionaltog. Systemet overbygger barrierer uten å skape nye, en viktig funksjon for å muliggjøre Hovinbyen. Eksisterende infrastruktur som i dag hindrer f.eks direkte linjer for sporvogn og buss kan også bygges uten inngrep Boligområde Lite motortrafikk, all transport likestilles: Syklister og gående bruker gaten uten spesielle sikkerhetstiltak som sykkelbane eller andre tiltak. Fartsgrensen er begrenset til 30 km/h. Grønn sykkelvei 6m 2 meter sykkelbane i hver retning og et 2m omkjøringsfelt, garan terer raske og effektive reiser til alle typer syklister. En pendler som sykler 8 km til jobb vil kunne beholde sin hastighet, noe som gjør det verdt å sykle. Bygate Bygaten reduserer bildominansen i offentlige arealer og gir to tredjedeler av overflaten til fotgjengere, syklister og grøntområde/natur. Brede fortau er viktig i tette boligområder. Enveis sykkelbaner på begge sider gjør at alle har full sikkerhet. Grøntrabatt er til trær og snølagring under vintertid. Resten av året absorberer grøntrabatten biltrafikkens utslipp, nedbør (reduserer oversvømmelse risiko) og reduserer oppvarming. Hovinparken Hovinparken er helt bilfri, men beholder den høye transporteffektiviten. Rekreasjon, fritid, natur og frisk luft settes bokstavelig talt i senter i den nye Hovinbyen.

7 Økern senter LØRENALLMENNINGEN Badeland Sykkelekspress Hovingata ØSTRE AKERS ALLMENNING GENVINNBYEN Besøksgård Taubanesentral ULVENALLMENNINGEN Tennis Sykkelekspress HASLEALLMENNINGEN Andelsbruk Parsellpark Vitenmuseum Idrettspark Observatoriet Sykkelekspress Taubane Taubane Seremonirom Sykkelekspress Idrettspark Parsellhager KIRKEGÅRDSALLMENNINGEN TEISENALLMENNINGEN Sykkelekspress VALLMENNINGEN Helsfyrgata Til Brynseng

8 BYØKOLOGISK KVARTAL GATEFORTETTING Innenfor konkurranseområdet finnes det allerede en variert boligmasse med eneboligområder, blokkbebyggelse fra etterkrigstiden og nyere fortettingsområder. I vårt forslag viser vi hvordan man ved å innføre ulike former for kvartalsbebyggelse kan skape en sterk bystruktur som gir en variert by med kvalitet og attraktivitet. Kvartalsstrukturen, og variasjoner av den, gir muligheter for å realisere mange former for boliger samtidig som man skaper en helhet og fellesområder som er skjermet - det er nødvendig i en urban bydel. Det byøkologiske boligkvartalet skiller seg fra nåtidens lamell- og punktbebyggelse på mange måter; Det skal være rom for mange ulike aktiviteter og spesielt i første etasje er det satt av plass til næringslokaler ut mot gaten. Men det settes og av rom til å etablere arbeidsplasser i lokalene. Med utgangspunkt i gårdsrommet står fellesskapet i fokus. I gårdsrommet er det satt av plass til dyrking av mat, kompost og lokal håndtering av gråvannet. Boligenes fellesarealer, som felleskjøkken, verksteder og fellesbad er vendt inn mot gården. Inne i kvartalet ligger mindre bygg som kan inneholde felleshus, verksteder og mindre kollektiver. Vi ser for oss at det rundt et gårdsrom kan være en rekke mindre bofellesskap kvartalsstrukturen legger til rette for mindre prosjekter bygget av selvbyggergrupper og mindre entreprenører. Det byøkologiske kvartalet er et viktig ledd i å lage en nullutstslippsbydel som reduserer behovet for pendling og legger til rette for det lokale livet slik sett er kvartalene en viktig del av strategien om en bilfri Hovinby. I en fremtid der biltrafikken er redusert kan motorveiene som krysser gjennom Hovinbyen transformeres. Noen, som Ulvensplitten fjernes helt og blir omdannet til park og utviklingsområder. Mens andre, som motorveien ved Helsfyr omdannes til bygater. Denne transformasjonen muliggjør en direkte sammenkobling mellom den tette byen i Oslo øst og konkurranseområdet. Når motorveien bygges ned løser det også ut muligheten for fortetting langs den nye gaten. Illustrasjonen viser hvordan motorveien på Helsfyr kan omdannes med nye gater og bygninger i en tett bystruktur, mens lamellbyggene med kontorer bevares i bakgrunnen.

9

10 FRAKT AV GODS TRONDHEIM BERGEN OSLO ALNABRUTERMINALEN STOCKHOLM GØTEBORG 520 tonn NOx tonn CO2 KØBENHAVN til Europa Gods globalt og regionalt Koordinert distrubusjon av gods med sentrum i Hovinbyen. UTFORDRINGER KLIMAGASSUTSLIPP OG BYLUFT. Luftforurensning er et problem i alle verdens storbyer. Lufforurensningen er i Oslo høyest på Alnabru og Manglerud på østkanten. Forurenset luft blir liggende i bunnen av dalen ved E6, i Hovinbyen, når det er svak eller stille vind. Målestasjonene her forteller om lange perioder med svevestøv, over tillate verdier. GODS PÅ VEI. Industriforetak og bedrifter har ikke et optimalt logistikksystem i dag. Foretakene er avhengige av mange forskjellige leverandører som kjører samme rute, og som ikke er integrert. Dette skaper mye trafikk, stort utslipp, og mye støy. UTFORDRINGER I HOVINBYEN GLOBAL/NASJONAL SKALA luftkvalitet gods på vei personbiltrafikk og støy TILTAK Gods fra vei til bane. Alnabruterminalen er navet i norsk godtransport! Utnyttelsen på Alnabruterminalen er i ferd med å nå taket - terminalen må utvides. Gods må over fra vei til bane! Ett godstog erstatter vogntog. Dette fører til en reduksjon i årlige utslipp på tonn CO2 og 520 tonn NOx. En dobling av kapisteten på Alnabru vil føre til at 2000 færre trailere kjører på norske veier hver dag!gods på bane gir altså store miljøgevinster. NYE MODELLER FOR FRAKT AV GODS. Varebusser kjører med det samme konseptet som kollektivtrafikk: En rute med flere stopp hvor varer blir levert og plukket opp. Foretakene henter varene selv med hjelp av cargosykler eller trøkk. UNNGÅ GJENNOMFARTSTRAFIKK. Tungtransporten har skylden for 70 prosent av helseskadelige utslipp i storbyene! Vi må styrke Oslofjordforbindelsen og Horten-Moss med forbindelser slik at ikke Oslo lastes for all langtransport. Fremfor alt må gods på tog prioriteres!

11 GODSMOBILITET - optimalisering av handel og leveranselogistikk Transport står for ca 30% av dagens klimagassutslipp. Handel via internett øker nesten 15% i året i Skandinavia, det gjør at vi må tenke nytt når det gjelder logistikk! Nøkkelen er hvilke kjøretøy vi anvender. Varer på vei! Returavfall på vei til gjenvinnsbyen, også på natta! Hentedeponi F.eks Økern Transportsykler Varesortering Tog, t-bane og svevebane F.eks Alnabruterminalen Henteboks 2 2 El-sykler med plattform kan bære opp til 300 kg / 3m / 3m. Bullitsykler er til raske leveranser med opp til 100kg last. De anvendes i hovedsak for pakker til privatpersoner, brev og små varer som vanlig sykkelbudvirksomhet. I nye Hovinbyen skal all tgods fraktes i tilpassede vogner via svevebane, t-bane og tog, fra nasjonal til regional skala.

12 MENNESKE OG MOBILITET til Bergen HØNEFOSS til Gjøvik til Eidsvoll, Lillehammer GARDERMOEN JESSHEIM til Kongsvinger, Stockholm NITTEDAL LYSAKER SANDVIKA HOVINBYEN OSLO S LILLESTRØM ASKER NESODDEN KOLBOTN DRAMMEN til Skien, Stavanger, Bergen SKI til Moss, Halden, Göteborg SYKKEL BUSS BIL BRYN-LYSAKER TOG L1 mot Asker/Spikkestad: 15 min BRYN-SANDVIKA: 22 min BRYN-ASKER: TOG L1 mot Spikkestad 35 min BRYN-LILLESTRØM TOG L1 mot Lillestrøm: 25 min Regional mobilitet UTFORDRINGER UTFORDRINGER I HOVINBYEN REGIONAL SKALA bilen og veien definerer byen fragmentert planelegging, ulike delområder planlegges hver for seg ensformige funksjoner i store områder BYBÅNDET MELLOM LYSAKER OG LILLESTRØM. Hovinbyen ligger i bybåndet som strekker seg langs Oslofjorden via Oslo sentrum til Lillestrøm. Slik sett har også Hovinbyen regional betydning og spesielt området Bryn-Brynseng kan fungere som et arbeidsplass- og næringslivssentrum, kombinert med handel. TILTAK SUPER KOLLEKTIVDEKNING. I hele Hovinbyen, kollektiv må være enklest, raskest. I tillegg til kollektivmidlene som finnes i dag er s-bane et alternativ. Men vi tror ikke helt på å gjemme folk under bakken! Vi foreslår en svevebane - en urban gondolbane. Dette er ikke bare et påfunn - urbane svevebaner er effektive, miljøvennlige, arealknappe og kan gå på tvers av store barrierer. Ikke minst er de intime, noe som gir rom for møter mellom mennesker - og de gir store opplevelser der man svever over bylandskapet. ET REGIONSENTER. Hovinbyen har potensiale til å bli et regionssenter som kan generere handel og byliv. Spesielt blir Bryn/Brynseng en viktig knutepunktfortetting med både tog, t-bane, buss og svevebane. FLERE ARBEIDSREISER MED KOLLEKTIVTRANSPORT OG SYKKEL. Erstatter bilbruk på kortere distanser. Man kan bo i Hovinbyen, og jobbe i Hovinbyen - eller på Lysaker eller i Lillestrøm. FRA MONOTONI TIL MANGFOLD.

13 Henteboks Boligområde Grønn sykkelvei 4m Illustrerende gatesnitt.

14 DIAMANTER Park i Nordalsveien Bjerkedalen park Kabelfabrikken og Alcateltårnet Fuglehekken Eventfabrikken Modernistisk murbygg Pallesentralen Bomullsfabrikken Svartdalsparken Alnaparken BYENS HERLIGHETSVERDI. Diamanter, kirsebær, nærområder, turområder, rusle, tusle gå, handle, bo, leve, parker, steder, byrom.

15 KIRSEBÆR Grefsenkollen Bislett St. Hanshaugen Maridalsveien Hovedøya Birkelunden Freia Tøyen Carl Berner Hasle Ensjøbyen Valle Hovin Hovinparken Refstad Skole Gjenvinnbyen Alnabruterminalen Alfaset Breivoll Tveita Lutvann IKEA Furuset Bjørvika Bryn Hovedøya Østensjøvannet Bøler Rustadsaga HOVINBYENS HERLIGHETER UTFORDRINGER I HOVINBYEN LOKAL SKALA spaghettikrysset på Ulven er den største av mange barrierer i området mange grå, harde flater og ensformig nærings- og boligbebyggelse koblinger, bevege seg smidig gjennom går ikke som fotgjenger eller syklist DIAMANTER. Vi har funnet mange edle diamanter i Hovinbyen! De varierer fra å være naturkvaliteter midt i et tett boligområde til industribygg fra den tiden da Alnaelva var viktigste kraft- og energigilde. Disse diamantene vil vi bruke aktivt i byutviklingen i Hovinbyen. Det kan være eksisterende kvaliteter å bygge videre på, som for eksempel Svartdalsparken eller fuglehekken, eller industribygg som kan tas i bruk og fungere som et lag med identitet og histore til området. For eksempel er det mange vakre teglbygg på Bryn, som kan være med på å forme en identitet til et arbeidslivs-- og næringssentrum der. Noen kjappe fakta: m mellom hver stole (kan dog være opptil 1,5 lm) - trenger 5,5 m fri høyde - arealet stolpene krever på bakken er små; fra 0,5 m til 2-3 m i diameter - kan frakte personer i timen - går i km/t - en passe fart for mennesker i byen - kan også anvendes til å frakte gods, for eksempel om natten - har plass til rullestoler, sykler og store kolli Svevebanen kobler Lillomarka og Østmarka, øker kollektivdekningen og forbedrer øst-vestforbindelsen i Oslo kraftig. KIRSEBÆR: SVEVEBANEN. Øker kollektivsystemets kapasitet kraftig. Urbane gondolbaner er et energieffektivt system med høy kapasitet, pålitelighet og sikkerhet.

16 Svevebane notat. Bakgrund och mål. Denna korta skrift presenterar och förklarar urbana linbanor och vilken roll de kan ha i realiseringen av Hovinbyen. Hovinbyen är Oslo största transformasjonsområde med potential för nya bostäder och cirka 2,5 miljoner m2 näringsareal. Realisering av områdets potential bygger på tilltag som bl.a. T-bana mellan Ökern och Breivoll via Haraldrud/Ulven (innan 2030), tågstation på Breivoll (innan 2022), samt kollektivfält på alla huvudvägar. Det finns idag stora barriärer i området, som större vägar, korsningar, spår samt högspänningslinjer. Dessutom är stora arealer idag upptagna av industri och logistik. Vissa kvaliteter kommer att bevaras, dock är tävlingens mål att få fram och skapa idéer och lösningar för att Hovindbyens fulla potential skall kunna utnyttjas. Tävlingen har ett flertal mål som direkt eller indirekt påverkas av kollektivtrafik; vad som kan göras och vad som behöver göras för att de uppsatta målen kan nås. Mål som direkt eller indirekt påverkar kollektivtrafiken är: - Området ska vara attraktivt att bo, arbeta och uppehålla sig i - Området ska vara en destination för andra - Området ska knyta samma innerstad med Groruddalen och andra närliggande områden - Barriärer skall överbyggas och integreras i den nya stadsbilden - Kollektivtrafik skall vara enkelt och attraktivt i, mellan, till och från området - All transportväxt skall ligga på kollektivtrafik, gång och cykel För att möta målen presenteras här urbana linbanor som en del i ett kollektivtrafiksystem som kraftigt ökar kollektivtrafikens kapacitet och som kommer kunna knyta samman flera viktiga delar, inte bara i Hovinbyen men även i områden runtom. Ofta förknippas linbanor med berg, fjäll och skidanläggningar, men fler städer inser att en linbanas funktion och kapacitet kan utgöra en viktig del i ett kollektivtrafiksystem. Linbanor är energieffektiva system med hög kapacitet, pålitlighet och säkerhet. I Oslo idag finns kollektivtrafik som spårvagn, buss, samt vissa tågstationer med regional tågtrafik. Kapaciteten i dessa system kommer behöva utvecklas enormt så att de klarar det ökade behovet som ett område med cirka nya bostäder kommer att innebära, inte minst om målet om transportväxten skall kunna nås. I tävlingsbeskrivningen menas det även att framträdande väg och spårbarriärer gör att det är nödvändigt att lyfta blicken från delområden till en mer överordnad nivå, och just att lyfta blicken kan bli något helt naturligt för Osloborna i framtiden. Idag finns och planeras linbanor i Caracas, Bogota, Rio, Brest, Ankara, Hamburg, Graz, Toulouse, Koblenz, London, Portland, La Paz, m.fl. Totalt finns det linbanor i ca 30 städer runtom i världen, kanske kommer Oslo läggas till denna lista i framtiden? Så funkar de Det finns många olika system för urbana linbanor/gondolbanor: 1-3 vajrar, fasta eller avkopplingsbara gondoler, olika hastigheter och lösningar vid på- och avstigningar med olika gondolstorlek finns det stora variationer kring hur många passagerare som får plats i varje enhet. Det som de olika urbana linbanesystemen har gemensamt är dock att de är snabba -... har pålitliga restider (ner på sekundnivå) -... är energieffektiva -... är miljövänliga (eldrift = mindre utsläpp/partiklar m.m.) -... är driftsäkra -... klarar väder och vind bra (speciellt system med 3 vajrar) -... reservsystem vid strömavbrott säkrar drift -... trafiksäkra -... har väldigt hög turtäthet -... har god kapacitet -... inte har konflikter med andra system -... är tysta (låga bullernivåer) -... har låga driftskostnader -... innebär lägra investeringskostnader i jämförelse med spårbunden trafik Ett system kan byggas upp på många olika sätt, men vad som måste finnas är: - Gondoler - Fästen - Linor - Drivstation (elmotor ( inga utsläpp) som driver, drivstationen är alltid en av ändstationerna)) - Ändstation - Pelare mellan stationerna (antal meter mellan kan variera, se mer nedan) - Lager/depå för gondolerna (klimat kan påverka om de behöver tas in över natten) - Stationer för av- och påstigning. Beroende på systemets uppbyggnad kan även mellanstationer vara alternativ. Vid svängar eller viss riktningsförändring görs dessa i en mellanstation, då kopplas gondolen av och transporteras via skenor till den nya riktningen. Nya system gör det även möjligt med vissa svängar (krävs en speciell pelare för detta), dock är det mest förekommande helt raka linjer. Angående avstånd mellan pelarna beror det dels på systemen, dels på omgivning. En måttstock är att det bör vara cirka meter mellan varje pelare. Detta kan variera kraftigt där vissa system kan ha så långt som m mellan pelare. Hur höga pelarna behöver vara beror på vilken terräng och vilka barriärer som finns. En riktlinje är minst 5,5 m fri höjd. Pelarna bör således vara cirka minst 8 m höga, men beror helt på sträckningen, topografi och barriärer.

17 Markytan som krävs för pelarna varierar även den mellan olika system. Från 0,5 m i diameter för de mindre systemen till 2-3 m i diameter för de större. För system med tre vajrar krävs cirka 25 kvm markyta för varje pelare. Således krävs det lite ny infrastruktur på marken för pelare. Antal personer/gondola och personer/timme/riktning beror även det på systemet men mellan 3600 personer/timme/riktning för mindre system upp till 6000 personer/timme/riktning för större. Gondoler kan utformas så de har bra med plats för rullstolar, rollatorer, cyklar. De kan även användas för frakt, exempelvis under nattid eller tider där det är lägre användning. Systemen har hög pålitlighet då linbanor inte har någon konkurrent i det luftrum och den yta som behövs. Hög driftsäkerhet ökar pålitligheten och med en avgående gondol ett par eller fler gånger i minuten krävs ingen kunskap eller koll över tidtabell. Är en gondol full kommer det en ny inom sekunder. Urbana linbanor kan brygga barriärer som berg, kullar, skogspartier, eller branter, men även barriärer som spårvägar, motorvägar, motorleder, vatten, älvar, osv. Linbanor passar alltså inte bara vid topografiska skillnader, utan också vid andra typer av barriärer. Gondolbanor möjliggör att existerande barriärer överbryggas utan att nya barriärer tillkommer. Det finns en del möjliga nackdelar med urbana linbanor som kan vara bra att känna till. Beroende på sträckning är gondolbanor kanske inget för höjdrädda. De kan upplevas otryggt då gondolerna är obemannade (oftast bemannade stationer dock). Hastigheterna är cirka km/timmen, vilket är bra i stadsmiljö men kan upplevas långsamt i glesare miljöer. En ytterligare möjlig nackdel är problematik kring insyn i bostäder. Reflektion Urbana linbanor har stor potential att göra Hovinbyen, inte bara unik i världen men attraktivt att bo, arbeta och besöka genom de dörrar systemet öppnar. Möjligheten att röra sig till/från och inom området på ett modernt, högeffektivt, energisnålt, driftsäkert, pålitligt sätt kommer vara avgörande för Hovinbyens utveckling. Urbana linbanor som en del i ett större kollektivtrafiksystem kompletterar spårvagn, buss, tunnelbana och regionaltåg. Systemen överbryggar barriärer utan att skapa nya.

18 Omstilling fra bil - notat. Bakgrund och mål Denna korta skrift beskriver p-tal/p-norm i kontexten Oslo och idétävlingen om utvecklingen av Hovinbyen. Hovinbyen är Oslo största transformasjonsområde med potential för nya bostäder och cirka 2,5 miljoner m2 näringsareal. Nytänkande Området ska inneha ett nytänkande kring funktionsblandning och bostadssammansättning, där nyckelord som radikalt, nytt, robust, stabilitet samt lång livslängd återkommer. Som nämnt ovan har området potential för stora nybyggnationer, både för bostäder och näring. Enligt gällande lagar och regler tillkommer krav på anläggning av parkeringsplatser vid ny- och ombyggnation, reglerade efter den p-norm som finns. Dessa krav väcker en del frågor, och tävlingen har ett flertal mål som direkt eller indirekt hänger ihop med p-normer: Området har potential för nya bostäder Området har potential för 2,5 miljoner m2 näringsareal All transportväxt skall ligga på kollektivtrafik, gång eller cykel Enligt rådande lagar och regler gällande bygglov i beaktning innebär bostäder cirka bilparkeringsplatser för boende, räknat på standardtal 0,7 plats per boenhet. P-normen och möjlig realisation av bostäder, samtidigt som all transportväxt ska ligga på gång, cykel och kollektivtrafik står i stark kontrast till varandra. För att möjliggöra områdets potential behöver rådande p-norm frångås helt och nya sätt att forma stadsutrymmen behövs; en utmaning, men inte en omöjlighet. P-norm - Oslo kommuns riktlinjer Oslo kommuns p-norm används i byggärenden för att justera antalet parkeringsplatser som skall etableras vid nybyggnation, ombyggnation och byggändringar. Styrande p-norm varierar beroende på vad som ska byggas: boende, näringsverksamhet eller för offentliga ändamål. Målet med p-norm för bostadsparkeringar är att behovet av parkering kopplat till bostaden skall täckas, både för boende och besökande. Parkeringsnormerna för bostäder är utarbetade som minimumnormer, vilket innebär en lägsta nivå för hur många parkeringsplatser som måste anläggas vid byggnation. Kraven bygger på två geografiska indelningar: ett krav för den täta (inre) staden, ett krav för den öppna (yttre) staden. Räknar vi dagens parkeringsnorm, standardtalet 0,7 platser per bostad ger detta i Hovinbyen med potential för bostäder, parkeringsplatser. Detta i kombination med målet om att all trafiktillväxt ska ske med gång, cykel och kollektivtrafik (alltså ingen trafiktillväxt för bil och lastbil) gör ekvationen inte bara svår men omöjlig att lösa med dagens normer som riktlinjer. Yta för en bilparkering på markyta, inklusive för att svänga in och ut, är cirka 25 m2, således blir den totala ytan för parkeringsplatser m2. Om dessa byggs skulle samtliga troligtvis inte vara på marknivå utan i garage/etager, men det är oavsett en ansenlig yta som tas i anspråk; yta som skulle kunna användas till mycket annat. Det är inte endast yta för bilparkering som tas upp då bilvägar, korsningar, broar, underfarter m.m. som står i proportion till bilanvändning tillkommer; alltså tar bilismen än mer värdefull yta i anspråk. Kostnader för bilparkering bör också vara med i argumentation för att Hovinbyen skall kunna utvecklas på ett annat sätt än om rådande p-norm styr. Att anlägga bilparkering i stadsmiljö kostar olika beroende på om de är på marknivå, i garage, eller i p-hus. Om ett genomsnitt på SEK per plats används, vilket är lågt räknat (en garageplats kan kosta cirka SEK) och platser är det ofattbara summor endast för bilparkering. Investeringar som borde läggas på annat. Vanligtvis delas kostnader för bilparkering upp, t.ex. mellan hyror, fastighetspriser, varupriser, etc. Mindre antal parkeringsplatser medför därför även lägre kostnader; något som är viktigt för att stadsdelen skall bli tillgänglig att bo i för alla samhällsgrupper.. Åtgärder för minskad p-norm Nedan listas vanligt förekommande åtgärder som kan genomföras för att minska bilbehovet och frångå p-norm: Införande av bilpool Gratis medlemskap i bilpool för de boende (betalas av exploatör ca 5-10 år) Flexlösningar/sambruk av bilparkering (t.ex. dag/natt) Kollektivtrafik (närhet till hållplats, turtäthet, mm) Realtidsskyltning i fastigheter som visar kollektivtrafikens avgångar Cykelpooler: elcykel, fraktcykel Kvalitetshöjning/ökad standard cykelparkering (låsbara utrymmen, luft, service, nära entréer, etc.) Prova-på-kort/värdekort på kollektivtrafik Kommunikation (åtgärder, tjänster, möjligheter, området, m.m.) Elcykeltaxi Det är viktigt att förstå att varje lokal plats, vid nybyggnation eller ombyggnation som berörs av p-norm kräver en individuell utredning för att titta på vilka åtgärder som passar den angivna platsen. Dessa vanliga åtgärder är inte tillräckliga, mer radikala lösningar krävs. Radikala lösningar för att nå målen: - Inga nya bilparkeringar i Hovinbyen - Max m till närmaste kollektivtrafikknutpunkt - Max 10 minuter till Oslo S med kollektivtrafiken - Prioriterat gatunät för gång, cykel, kollektivtrafik, bilpool - Brett utbud av kollektivtrafik: spårvagn, buss, tunnelbana, regionaltåg, linbana - Boenden utan parkeringsplats för privat bil - Hemleverans av varor, således måste affärer erbjuda tjänsten - Leveransrum/kylrum i varje fastighet för varor så behov av handel med bil minskar/elimineras - Hela bilfria bostadsområden - Marknadsföring av Hovinbyen som bilfritt - Servicekoncentrerat med butiker, skolor, sjukvård, bank, post, simhall mm inom området. - Smarta innovativa lösningar för frakt och logistik till/från/inom området: elcyklar, elbilar, ellastbilar, mikroterminaler, mm. Det finns flera exempel på stadsdelar som främjar gång, cykel och kollektivtrafik, t.ex. Vauban i Freiburg i Tyskland och Houten i Holland. Dessa ställen är bra exempel på tät blandstad byggda med mänskliga proportioner som gör det naturligt att i första hand gå, cykla eller åka kollektivt.

19 Reflektion Vanliga åtgärder för att frångå p-norm är troligtvis inte tillräckliga för att utveckla Hovinbyens potential utan att trafikväxt för bil och lastbil ska öka. Det behövs snarare mer radikala lösningar, där vanliga åtgärder snarare kompletterar nya, radikala åtgärder än är lösningen i sig själva. Radikala lösningar är t.ex. att bostäder kan byggas helt utan krav på att bilparkeringar anläggs, att de som ska bo i Hovinbyen inte får eller kan ha bil i närheten av sin bostad, och att alla som bor och alla näringsverksamhet skall ha max X meter till en kollektivtrafikhållplats. Kanske måste platser i existerande p-hus eller utanför området användas för dem som vill ha bil? Existerande p-hus borde vara fulla innan några nya byggs. Men om många som bor i området har bil någon annanstans, och kanske fortsatt kör mycket, kan man verkligen räkna bort den trafiktillväxten i så fall? Handlar det inte om att bygga och utforma staden så att nya sätt att leva blir attraktiva? Hur många /mycket åtgärder krävs för att nå målet om att all trafikväxt ska ske på gång, cykel, och kollektivtrafik? Räcker det ens med dessa åtgärder, eller krävs det helt andra tillvägagångssätt? Problemet är inte antalet människor eller att alla ska kunna röra sig i staden, till arbete, till skolan osv. Problemet är om alla eller en majoritet behöver, vill, eller måste ha bil. Viktigt att tänka på är vissa undantagsfall, där t.ex. bilpoolsbilar, taxi, eller funktionshindrade som inte kan använda kollektivtrafik måste kunna ta sig till sina mål.

20

21

22 DIAMANTER O G KIRSEBÆR O3 SO 2 tøv sveves k har SO 2 svev ost estø ah v astm industri vogntog privatbilisme NO bilbasert næring asfalt og harde flater NÅ ni er t-bane vurder n her ass den køe NO 2 PM10 PM 2,5 PM NO 2 SO 2 SO 2 f. eks. Ulvensplitten bygges ned og parken kan realiseres Miljøfartsgrense 50 km/t innføres på Ring 3, Østre Akervei og Trondheimsveien e denn e bakk i mot r! det er puh! r oppove det gå EN BY Å LEVE I! Parkeringsnormen settes til 0,5 i tette områder i Hovinbyen Ulven og Breivoll t-banestasjon er ferdig bygget, i tillegg til Breivoll togstasjon En verktøykasse etableres Alnabruterminalen for bærekraftig byutvikling ifremstår som topp moderne og gods fraktes Hovinbyen hovedsaklig på tog, og Grønne forbindelser og videre med sykkel og sammenhengende elsykkel gang- og sykkelveier bygges, basert på eksisterende grønt og logiske sykkelveier. Dette danner 520 tonn NOx grunnlaget for Hovinbyens nye tonn CO 2 infrastruktur Kollektiv- og gang- og sykkelveinettet er så godt at bilen taper tidsmessig og økonomisk Store bilveier har blitt bygget om til bygater og strøksgater, dette gir plass til flere boliger og parker Hovinparken: planlegges tverrfaglig av kommunale og statlige etater og forankres politisk Mobilitetsplan for Hovinbyen skal foreligge MENGDE Boliger med høy tetthet og gode fellesarealer Svevebane forbedrer koblingen internt i Hovinbyen, og også forbindelsene til resten av Oslo. Svevebanen er også med på å skape en identitet og en attraksjon i Hovinbyen Det bygges tett uten kvaliteter Diamanter tas i bruk og bidrar til historie og identitet i de ulike områdene gang- og sykkelvei kollektivtransport parker og rekreasjon biologisk mangfold boliger FRAMTIDEN MELLOMFASE tøv sveves 2 TID 2015 R.I.P Privatbilisme på distanser under 20 km BYSTRUKTUREN SLIK VI KJENNER DEN I DAG HA R U T S P I LT S I N R O L L E De siste 70 årene har et av de viktigste suksesskriteriene innen byplanlegging vært tilgjengelighet med bil. Dette har ført til byer som gjør oss syke, byer som ikke er tilgjengelige for alle, byer som har industriell effektivitet som ideal. Bilkulturen står sterkt også innen planleggingsfaget. Det er forbausende vanskelig å degradere bilen til ikke lenger å være nr. 1 i planleggingsprosessen. Dette har vist seg tydelig i arbeidet med Hovinbyen hvor bilismen så til de grader er tilstede i alle skalaer, fysisk manifestert i veianlegg og enorme bilbaserte handelstypologier. Hvis ambisjonene i konkurranseprogrammet skal tas alvorlig så må bilens viktighet degraderes betraktelig. Vi ber leseren om å tenke på dette når denne tanken kommer opp: «men hvordan kommer man seg dit med bil». Det finnes alternativer! Det finnes gode alternativer som kan skape fantastiske og til dels ukjente kvaliteter! Disse er vi på jakt etter i forslaget «Diamanter og kirsebær». Planen er basert på idealet om det gode liv for enkeltmennesket. Vi ønsker å skape rammer for en hverdag hvor Hovinbyens fremtidige innbyggere på alvor er en del av Oslo med alle de kvaliteter dette innebærer. Nærhet til sjøen, nærhet til marka, gode tilkoblinger til østlandsregionen. Gode, trygge og varierte koblinger til sentrum og de andre bydelene, med kollektivtrafikk og opplevelsesrik, effektiv ferdsel til fots og på sykkel. Luftforurensning i Oslo i dag. Kun grønt er tilfredsstillende luftkvalitet. Svevestøv, blant annet fra asfaltslitasje, eksosutslipp (NO2) og industri (SO2 ) er hovedkildene til forurensningen. HOVINBYEN I OSLO Hovinbyen ligger der Groruddalen møter Oslos skålformede landskap. Planens sirkulere form basert på en felles parkstruktur i midten er et svar på den situasjonen i to hovedhenseender: 1. Den sirkulære formen med kryssende grønnstrukturer og stråler av gang-, sykkel- og kollektivforbindelser skaper gode tilknytninger i flere retninger og ambisjonen er å overskride det klassiske øst-vestskillet. 2. Hovinparken som en attraktor for hele Oslo. Parken tangeres av Vålerenga stadion, Valhall arena og en rekke mindre sportsprogram i sør. Økern shoppingsenter med badeland i nord. Med foreslått besøksgård, parsell/skolehager, flerkulturelt seremonibygg og mulighet for større kulturbygninger i eksisterende industribygg ved Løren eller nye kulturbygg. STRATEGIER 1. Forbindelser byen - etablere gode, trygge og attraktive gang- og sykkelforbindelser mot Oslo sentrum. Slik kan man teste ut om trygge, sunne sykkelforbindelser faktisk gjør at de første innbyggerne velger sykkelen som sitt urbane kjøretøy. Et nettverk av parker og gode gang- og sykkelforbindelser anlegges i en tidlig fase i utviklingen av Hovinbyen. Mot Oslo sentrum, mot Grorud og mot Lillomarka og Østmarka. 2. Forbindelser omland etablere attraktive forbindelser/ «allmenninger» fra nye boligområder til marka. 3. Urbane pionærer - utvikle diamanter lokalt i området for å etablere lokalidentiteter. Dette kan vare transformasjon av strategiske og historisk viktige bygg eller støtte opp om initiativ som kan styrke eller endre områdets karakter i tråd med fremtidsplanen. 4. Forankre ideen om et sterkt sentralt felles parkrom fylt med aktivitet for hele byen. Dette må utvikles og ta form over tid, slik at det på sikt er «helt selvsagt» å transformere store veiareal til park! Voldsløkka Frognerparken HOVINPARKEN Tøyenparken REGION OG BY Slik situasjonen er i dag, ivaretar trafikksystemet gjennom Hovinbyen alle skalaer av bilbasert trafikk man kan tenke seg. E6 fordeler trafikk over hele østlandsregionen. Reisen fra Lillehammer til Skien går gjennom bydelen og videre gjennom byen. Reisen fra Lillestrøm til Lysaker likeså. Lokalt strømmer flere av byens mest trafikkerte veier sammen i området. De er mulig å legge lokk over store deler av området, og Hovinparken kunne kanskje vært et slikt lokk. Dette er av flere grunner ikke en god løsning. Vi foreslår at biltrafikk som skal lokalt og regionalt strupes for effektivt å omfordeles til kollektivtransport. E18 foreslår vi å beholde som en effektiv åre gjennom området. Med en ny oslofjordforbindelse kan en slik løsning forhindre at flere reiser må gå innom Oslo og videre langs tett befolkede områder langs fjorden. Prioritering av trafikanter: nederst er bilen, øverst er det gode liv! Ekebergparken En stor sentralpark for Hovinbyen, men også for hele Oslo, på størrelse Frognerparken blir Hovinbyens hjerte. Her møtes Økern, Risløkka, Ulven, Teisen, Bryn, Brynseng, Helsfyr og Løren. Ren luft er fremtiden, i Hovinbyen og i Oslo!

23 Økern senter LØRENALLMENNINGEN Badeland BYPLANGREP DET BYØKOLOGISKE KVARTALET Hovinbyen består av en rekke ulike områder, både etablerte områder og områder i ulik grad av transformasjon. Å knytte disse sammen, samtidig som de får sin egen identitet er to viktige utfordringer i denne oppgaven. Vi løser dette gjennom å innføre nye tilknytninger til områdene rundt, med sykkel, t-bane og taubane. I tillegg lager vi en stor ny bypark som knytter alle de ulike områdene sammen. I denne parken plasseres nye programmer som er med å gi de ulike områdene rundt parken identitet. Det kan være programmer som sport, dyrking av mat, kultur og museer og religiøse rom. Viktige samfunnsnyttige funksjoner kan plasseres i parken eller i randsonen. Innenfor konkurranseområdet finnes det allerede en variert boligmasse med eneboligområder, blokkbebyggelse fra etterkrigstiden og nyere fortettingsområder. I vårt forslag viser vi hvordan man ved å innføre ulike former for kvartalsbebyggelse kan skape en sterk bystruktur som gir en variert by med kvalitet og attraktivitet. Kvartalsstrukturen, og variasjoner av den, gir muligheter for å realisere mange former for boliger samtidig som man skaper en helhet og fellesområder som er skjermet - det er nødvendig i en urban bydel. Viktige sykkelforbindelser inn og ut av Oslo føres gjennom parken og danner utgangspunkt for et nytt system der bilbruken reduseres radikalt og erstattes av gange og sykkel. Parken blir også sentrum for et nytt taubanesystem som forbinder Hovinbyen med Oslos sentrale områder, Nordmarka, Østmarka og zboligområder i ytre by, Parken danner sentrum i flere sammenhengende grønndrag både på tvers og på langs av dalen. Disse grønndragene utnyttes både for håndtering av overvann og drenering av kald og forurenset luft ut av området. Sykkelekspress Hovingata ØSTRE AKERS ALLMENNING GENVINNBYEN Det byøkologiske boligkvartalet skiller seg fra nåtidens lamell- og punktbebyggelse på mange måter; det skal være rom for mange ulike aktiviteter og spesielt i første etasje er det satt av plass til næringslokaler ut mot gaten. Men det settes og av rom til å etablere arbeidsplasser i lokalene. Med utgangspunkt i gårdsrommet står fellesskapet i fokus. I gårdsrommet er det satt av plass til dyrking av mat, kompost og lokal håndtering av gråvannet. Boligenes fellesarealer, som felleskjøkken, verksteder og fellesbad er vendt inn mot gården. Inne i kvartalet ligger mindre bygg som kan inneholde felleshus, verksteder og mindre kollektiver. Vi ser for oss at det rundt et gårdsrom kan være en rekke mindre bofellesskap kvartalsstrukturen legger til rette for mindre prosjekter bygget av selvbyggergrupper og mindre entreprenører. Som et overordnet byplangrep viser parken den store muligheten for transformasjon som skapes når den bærekraftige byen realiseres. Det er Det byøkologiske kvartalet er et viktig ledd i å lage en en radikal men nødvendig fremtid som dagens planer må ta hensyn til. nullutstslippsbydel som reduserer behovet for pendling og legger til rette for det lokale livet slik sett er kvartalene en viktig del av strategien om en bilfri Hovinby. Besøksgård Taubanesentral ULVENALLMENNINGEN Tennis Sykkelekspress Andelsbruk Vitenmuseum HASLEALLMENNINGEN Parsellpark Idrettspark Observatoriet Sykkelekspress Taubane Taubane Fra vei... Seremonirom Sykkelekspress Idrettspark Parsellhager KIRKEGÅRDSALLMENNINGEN TEISENALLMENNINGEN... til gate Sykkelekspress VALLMENNINGEN Helsfyrgata Boliger rundt felles gårdsrom PLAN 1:2000

24 Henteboks FRAKT AV GODS MENNESKE OG MOBILITET HOVINBYENS HERLIGHETER UTFORDRINGER I HOVINBYEN GLOBAL/NASJONAL SKALA luftkvalitet gods på vei personbiltrafikk og støy UTFORDRINGER I HOVINBYEN REGIONAL SKALA bilen og veien definerer byen fragmentert planelegging, ulike delområder planlegges hver for seg ensformige funksjoner i store områder UTFORDRINGER I HOVINBYEN LOKAL SKALA spaghettikrysset på Ulven er den største av mange barrierer i området mange grå, harde flater og ensformig nærings- og boligbebyggelse koblinger, bevege seg smidig gjennom går ikke som fotgjenger eller syklist BERGEN TRONDHEIM OSLO ALNABRUTERMINALEN STOCKHOLM GØTEBORG KØBENHAVN til Europa 520 tonn NOx tonn CO 2 KLIMAGASSUTSLIPP OG BYLUFT. Luftforurensning er et problem i alle verdens storbyer. Luftorurensningen er i Oslo høyest på Alnabru og Manglerud. Forurenset luft blir liggende i bunnen av dalen ved E6, i Hovinbyen, når det er svak eller stille vind. Målestasjonene her forteller om lange perioder med svevestøv, over tillate verdier. GODS PÅ VEI. Industriforetak og bedrifter har ikke et optimalt logistikksystem i dag. Foretakene er avhengige av mange forskjellige leverandører som kjører samme rute, og som ikke er koordinerte. Dette skaper unødvendig mye trafikk, store utslipp og mye støy. BYBÅNDET MELLOM LYSAKER OG LILLESTRØM. Hovinbyen ligger i bybåndet som strekker seg langs Oslofjorden via Oslo sentrum til Lillestrøm. Slik sett har også Hovinbyen regional betydning og spesielt området Bryn-Brynseng kan fungere som et arbeidsplass- og næringslivssentrum, kombinert med handel. BRYN-LYSAKER TOG L1 mot Asker/Spikkestad: 15 min BRYN-SANDVIKA: 22 min BRYN-ASKER: TOG L1 mot Spikkestad 35 min BRYN-LILLESTRØM TOG L1 mot Lillestrøm: 25 min til Eidsvoll, Lillehammer til Bergen HØNEFOSS til Gjøvik GARDERMOEN JESSHEIM NITTEDAL LYSAKER LILLESTRØM SANDVIKA HOVINBYEN OSLO S ASKER NESODDEN KOLBOTN DRAMMEN til Skien, Stavanger, Bergen SKI til Kongsvinger, Stockholm BYENS HERLIGHETSVERDI. Med grunnlag i Hovinbyens diamanter - allerede eksisterende kvaliteter - vi at Hovinbyen skal bli et godt sted å være! Og svevebanen vil tilføre Hovinbyen et nytt lag - en attraksjon og en identitetsskaper for området. Altså: Diamanter, kirsebær, nærområder, turområder, rusle, tusle, gå, handle, bo, leve, slarve med naboen, henge i parker, på steder, i byrom. Fuglehekken Park i Nordalsveien Bjerkedalen park Kabelfabrikken og Alcateltårnet Bislett St. Hanshaugen Maridalsveien Birkelunden Freia Hovedøya Carl Berner Tøyen Hasle Ensjøbyen Grefsenkollen Refstad Skole Hovinparken Valle Hovin Gjenvinnbyen Alnabruterminalen Alfaset Breivoll Tveita Lutvann IKEA Furuset TILTAK GODS FRA VEI TIL BANE. Alnabruterminalen er navet i norsk godtransport! Utnyttelsen på Alnabruterminalen er i ferd med å nå taket - terminalen må utvides. Gods må over fra vei til bane! Ett godstog erstatter vogntog. Dette fører til en reduksjon i årlige utslipp på tonn CO2 og 520 tonn NOx. En dobling av kapasiteten på Alnabru vil føre til at 2000 færre trailere kjører på norske veier hver dag!gods på bane gir altså store miljøgevinster. Ring 2 Ring 3 til Moss, Halden, Göteborg Bjerke, Grorud, Romsås --- Gjøvik Økern-Vollebekk-Tangerudkrysset (E6)-Skjetten/Lørenskog Rv4 Trondheimsveien Rv163 Østre Aker vei Trondheim E6 Modernistisk murbygg Svartdalsparken Alnaparken Bomullsfabrikken Eventfabrikken Pallesentralen Hovedøya Bjørvika Urban svevebane dekker hull i kollektivnettet. Bryn Østensjøvannet Bøler Rustadsaga NYE MODELLER FOR FRAKT AV GODS. Varebusser kjører med det samme konseptet som kollektivtrafikk: En rute med flere stopp hvor varer blir levert og plukket opp. Foretakene henter varene selv med hjelp av cargosykler eller trøkk. UNNGÅ GJENNOMFARTSTRAFIKK. Tungtransporten har skylden for 70 prosent av helseskadelige utslipp i storbyene! Vi må styrke Oslofjordforbindelsen og Horten-Moss med forbindelser slik at ikke Oslo lastes for all langtransport. Fremfor alt må gods på tog prioriteres! GODSMOBILITET - optimalisering av handel og leveranselogistikk Transport står for ca 30% av dagens klimagassutslipp. Handel via internett øker nesten 15% i året i Skandinavia, det gjør at vi må tenke nytt når det gjelder logistikk! Nøkkelen er hvilke kjøretøy vi anvender. Varer på vei! Returavfall på vei til gjenvinnsbyen, også på natta! E18 TILTAK Ring 1 E18 SUPER KOLLEKTIVDEKNING. I hele Hovinbyen, kollektiv må være enklest, raskest. I tillegg til kollektivmidlene som finnes i dag er s-bane et alternativ. Men vi tror ikke helt på å gjemme folk under bakken! Vi foreslår en svevebane - en urban gondolbane. Dette er ikke bare et påfunn - urbane svevebaner er effektive, miljøvennlige, arealknappe og kan gå på tvers av store barrierer. Ikke minst er de intime, noe som gir rom for møter mellom mennesker - og de gir store opplevelser der man svever over bylandskapet. E6 Syklister kan sykle overalt! Buss Bil Før TILTAK DIAMANTER. Vi har funnet mange edle diamanter i Hovinbyen! De varierer fra å være naturkvaliteter midt i tette boligområder til industribygg fra den tiden da Alnaelva var viktigste kraft- og energigilde. Disse diamantene vil vi at skal brukes aktivt i byutviklingen i Hovinbyen. Det kan være eksisterende kvaliteter å bygge videre på, som for eksempel Svartdalsparken eller fuglehekken, eller industribygg som kan tas i bruk og fungere som et lag med identitet og histore i området. For eksempel er det mange vakre teglbygg på Bryn, som kan være med på å forme en identitet til et arbeidslivs- og næringssentrum der. KIRSEBÆR: SVEVEBANEN. Øker kollektivsystemets kapasitet kraftig. Urbane gondolbaner er et energieffektivt system med høy kapasitet, pålitelighet og sikkerhet. Noen kjappe fakta: m mellom hver stole (kan dog være opptil 1,5 lm) trenger 5,5 m fri høyde arealet stolpene krever på bakken er små; fra 0,5 m til 2-3 m i diameter kan frakte personer i timen går i km/t - en passe fart for mennesker i byen kan også anvendes til å frakte gods, for eksempel om natten har plass til rullestoler, sykler og store kolli Svevebanen kobler Lillomarka og Østmarka, øker kollektivdekningen og forbedrer øst-vestforbindelsen i Oslo kraftig. Hentedeponi F.eks Økern Transportsykler Varesortering Tog, t-bane og svevebane F.eks Alnabruterminalen ET REGIONSENTER. Hovinbyen har potensiale til å bli et regionssenter som kan generere handel og byliv. Spesielt blir Bryn/Brynseng en viktig knutepunktfortetting med både tog, t-bane, buss og svevebane. FLERE ARBEIDSREISER MED KOLLEKTIVTRANSPORT OG SYKKEL. Erstatter bilbruk på kortere distanser. Man kan bo i Hovinbyen, og jobbe i Hovinbyen - eller på Lysaker eller i Lillestrøm. Trikkelinje legges videre fra Sinsen i Trondheimsveien. FRA MOTORVEI TIL STRØKSGATER. Veier for biler omformes til veier for mennesker! SYKKELVEIER OG GANGVEIER. Det skal være mange måter å bevege seg på i Hovinbyen. Ekspressykkelvei for sykling til jobb, ruslesykling langs Alna, tursykling ut i marka. Hovedregelen er at sykkelveien ikke skal følge bilveien! 2 2 El-sykler med plattform kan bære opp til 300 kg / 3m / 3m. Bullitsykler er til raske leveranser med opp til 100kg last. De anvendes i hovedsak for pakker til privatpersoner, brev og små varer som vanlig sykkelbudvirksomhet. I nye Hovinbyen skal all tgods fraktes i tilpassede vogner via svevebane, t-bane og tog, fra nasjonal til regional skala. FRA MONOTONI TIL MANGFOLD. Alle gater i indre by er bygater i fremtiden! A BYGATE Bygaten reduserer bildominansen i offentlige arealer og gir to tredjedeler av overflaten til fotgjengere, syklister og grøntområde/natur. Brede fortau er viktig i tette boligområder. Enveis sykkelbaner på begge sider gjør at alle har full sikkerhet. Grøntrabatt er til trær og snølagring under vintertid. Resten av året absorberer grøntrabatten biltrafikkens utslipp, nedbør (reduserer oversvømmelse risiko) og reduserer oppvarming. B SYKKELVEI I PARK 2 meter sykkelbane i hver retning og et 2m omkjøringsfelt, garanterer raske og effektive reiser for alle typer syklister. En pendler som sykler 8 km til jobb vil kunne beholde sin hastighet, noe som gjør det verdt å sykle. C KOLLEKTIVGATE Selve Hovinparken er helt bilfri, men beholder den høye transporteffektiviten. Rekreasjon, fritid, natur og frisk luft settes bokstavelig talt i senter i den nye Hovinbyen. I ringen rundt er det kun bussen, av motoriserte kjøretøy, som kan kjøre. Det er både ekspressykkelvei (ett felt), vanlig sykkelvei (tofelts) og fortau.

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN - LOOPOPIA - EN SYKKELSRAEGI FOR HOVINBYEN - del 1:hovinbyen introduksjon prinsipper masterplan del 2:okern - helsfyr masterplan okern - helsfyr sykkelloopprinsipper valle hovin okern bike in/bike out -

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN Forbindelser Vei og bane har gitt Hovinbyen den formen den har i dag. Med eksisterende og nye T-banestopp og urbaniseringen rundt disse har en ny infrastruktur

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

ALNA NORD. Satsingen på Alna Nord skjer i regi av Aspelin Ramm og Rom Eiendom.

ALNA NORD. Satsingen på Alna Nord skjer i regi av Aspelin Ramm og Rom Eiendom. Alf Bjerckes vei 30 ALNA NORD 2 Alna Nord er et område sentralt beliggende i Groruddalen, bestående av lager og 3 kombinasjonseiendommer. Området avgrenses av Østre Akervei, godsterminalen på Alnabru og

Detaljer

Velkommen til Lillehammer

Velkommen til Lillehammer Velkommen til Lillehammer Miljøvennlig bytransport i Region øst Lillehammer 3. februar 2009 v/per Morten Lund Byområder i RØ Storby (Oslo) Små og mellomstore byer (ca. 12 stk) Tettstedsområder med byproblematikk

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Alf Bjerckes vei 28 er utviklet av Aspelin Ramm og Rom Eiendom og eies av Braathen Eiendom. 2 ALNA NORD

Alf Bjerckes vei 28 er utviklet av Aspelin Ramm og Rom Eiendom og eies av Braathen Eiendom. 2 ALNA NORD Alf Bjerckes vei 28 2 ALNA NORD Det er noe spesielt med det nye hovedkvarteret til Norsk Medisinaldepot(NMD); passerer man langs Østre Aker vei er det akkurat som bygget skifter farge. Når man kommer inn

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

OSLOSYKLISTENS ØNSKER OG BEHOV. Tobias Nordström tobias.nordstrom@spacescape.se

OSLOSYKLISTENS ØNSKER OG BEHOV. Tobias Nordström tobias.nordstrom@spacescape.se OSLOSYKLISTENS ØNSKER OG BEHOV Tobias Nordström tobias.nordstrom@spacescape.se Öppet möte om nya Oslostandarden 25 aug 2015 OSLOSYKLISTEN Kartlegging av dagens og morgendagens syklister Underlagsrapport

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

2 ALNA NORD. Innhold: Alan Nord: 2 Beliggenhet: 4 Bygg: 8 Alf Bjerckes vei 30: 16 Kontakt: 17

2 ALNA NORD. Innhold: Alan Nord: 2 Beliggenhet: 4 Bygg: 8 Alf Bjerckes vei 30: 16 Kontakt: 17 Alf Bjerckes vei 28 2 ALNA NORD Alna Nord er et område sentralt beliggende i Groruddalen, bestående av lagerog kombinasjonseiendommer. Området avgrenses av Østre Akervei, godsterminalen på Alnabru og Brobekkveien.

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo postmottak@pbe.oslo.kommune.no Oslo, 17. mars 2016 Høringsuttalelse: Strategisk

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Furuset_ Fra drabantby til by

Furuset_ Fra drabantby til by Hockeyarena Sti Alnaelva Park Ny boliger Furuset Torg Biblioteket Alle Sivilisasjonenes hus Lokk Naturrom I drabantbyen er de ulike funksjonene løst sammenføyd. Dette forslaget fletter sammen bydelens

Detaljer

overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015

overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015 A overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015 Betina Holt Haraldsen Prosjektarkitekt, sykkelkoordinator Avd. for byutvikling Plan- og bygningsetaten plan- og bygningsetaten Plan-

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse Generelt om Ulven 29.06.2016 Ulven-området er en del av Hovinbyen Hovinbyen er et prioritert hovedutbyggingsområde i Oslo fram mot 2030 Planer for omfattende utbygging

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

IDEELL FORENING FOR ALLMENNYTTIGE TRANSPORTSYSTEMER (IDFAT) PRESENTERER FIRE TRANSPORTSYSTEMER FOR OPPLEVELSER OG MOSJON

IDEELL FORENING FOR ALLMENNYTTIGE TRANSPORTSYSTEMER (IDFAT) PRESENTERER FIRE TRANSPORTSYSTEMER FOR OPPLEVELSER OG MOSJON MARKAPORTEN ROTURBAN IDEELL FORENING FOR ALLMENNYTTIGE TRANSPORTSYSTEMER (IDFAT) PRESENTERER FIRE TRANSPORTSYSTEMER FOR OPPLEVELSER OG MOSJON FOSSEKANALEN TRÅKKALLÉ DAGENS SYSTEMER FOR PERSONTRANSPORT

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen Strategi for utvikling av Gjøvikbanen v/ Øyvind Rørslett Utviklingssjef Jernbaneverket Plan Øst 1 Dagens situasjon Fakta lengde 117,51 km enkeltspor 6,32 km dobbeltspor trafikk 10-12 godstog i døgnet fra

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

408-084. Bruksanvisning för fjärrströmbrytare Bruksanvisning for fjernstrømbryter

408-084. Bruksanvisning för fjärrströmbrytare Bruksanvisning for fjernstrømbryter 408-084 Bruksanvisning för fjärrströmbrytare Bruksanvisning for fjernstrømbryter SE - Bruksanvisning i original NO - Bruksanvisning (Oversettelse av original bruksanvisning) PL - Instrukcja obsługi (Tłumaczenie

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni

Detaljer

Hvilke muligheter gir et bilfritt Oslo sentrum?

Hvilke muligheter gir et bilfritt Oslo sentrum? Hvilke muligheter gir et bilfritt Oslo sentrum? Øyvind Dalen, Gunnar Berglund, Gislunn Halfdanardottir og Helle Lind Storvik, Asplan Viak Frokostseminar 21. januar 2016 Asplan Viak Oslo Byer til inspirasjon

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Bilaksjonen foreslår utbygging av ett. Motorveinett. på 2 175 km i Norge!!

Bilaksjonen foreslår utbygging av ett. Motorveinett. på 2 175 km i Norge!! Bilaksjonen foreslår utbygging av ett Motorveinett på 2 175 km i Norge!! Forslag til motorveinett - Den doble Y: Forslag til motorveinett - Den doble Y: Gir en effektiv stamvei mellom: -Stavanger/Haugesund

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

Om Alna Nord. tomt 135 da. 109.000 kvm. 50.000 kvm

Om Alna Nord. tomt 135 da. 109.000 kvm. 50.000 kvm 2 innledning Om Alna Nord Alna Nord er et etablert og velfungerende næringsområde bestående av lager- og kombinasjonseiendommer. Området avgrenses av Østre Aker vei, godsterminalen på Alnabru og Brobekkveien.

Detaljer

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 FROGNER - EN MANGFOLDIG OG LEVENDE BYDEL Frogner er en bydel med mange arbeidsplasser og innbyggere fra hele verden. Her finnes kyst og bykjerne, park og motorvei, foruten at

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015 Planera för framtidens cyklister Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015 Transportutmaning Noll-växtmålet: All vekst i persontransport i de ni største städerna skall tas av kollektivtransport,

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Svar til spørsmål I forbindelse med «Anskaffelse Display Vestfold og Telemark

Svar til spørsmål I forbindelse med «Anskaffelse Display Vestfold og Telemark Anskaffelse Display Vestfold og Telemark Vestviken Kollektivtrafikk Tønsberg, 27.01.12 Svar til spørsmål I forbindelse med «Anskaffelse Display Vestfold og Telemark Spørsmål DVT8 Fråga angående "Konkurransebetingelser

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet

Detaljer

PERSVEIEN. KONTOR ca. 4.430 m 2 // LAGER ca. 4.100 m 2

PERSVEIEN. KONTOR ca. 4.430 m 2 // LAGER ca. 4.100 m 2 PERSVEIEN KONTOR ca. 4.430 m 2 // LAGER ca. 4.100 m 2 28 plass til de største og rom FOR de små ulven.oslo.no BELIGGENHET EIENDOMMEN KONTOR OG LAGER LOKALET 4-5 6-9 10-11 12-13 PLANTEGNINGER KONTOR PLANTEGNINGER

Detaljer

Strategi Transportforskning 2014. ITS for bærekraftig utvikling

Strategi Transportforskning 2014. ITS for bærekraftig utvikling Strategi Transportforskning 2014 ITS for bærekraftig utvikling Astrid Bjørgen Sund SINTEF, Forskningsleder Transportforskning 1. september 2014 Teknologi for et bedre samfunn 1 Bakgrunn Urbanisering og

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En

Detaljer

721-296. Snabbguide till robotgräsklippare Hurtigveiledning til robotgressklipper

721-296. Snabbguide till robotgräsklippare Hurtigveiledning til robotgressklipper 721-296 Snabbguide till robotgräsklippare Hurtigveiledning til robotgressklipper VIKTIGT FÖRE INSTALLATION Läs igenom bruksanvisningen noggrant och förstå innehållet innan du använder robotgräsklipparen.

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 En klimavennlig transportutvikling i byene en dekarbonisering av bytransporten drivkrefter og sentrale sammenhenger

Detaljer

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,

Detaljer