ST-nytt. Åpnet DPS-akutten. Revurderer diagnoser. Genetikk i sterk vekst. Ble årets sykepleier

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 7 Juni 2012 Brystsenter-vyer STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. Ingenting, er avgjort ennå. Men klinikksjef Frank Hvaal fikk presentere vyer for et lydhørt Helse Sør Øst-styre om at ST kan tenke seg å etablere et brystsenter som bl.a kan bidra til å få ned ventetida for brystkreftoperte kvinner som ønsket å få operert inn nytt bryst. I Porsgrunn utfører de en operasjon der kreften fjernes samtidig som kvinnen får rekonstruert brystet- i en og samme operasjon. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Åpnet DPS-akutten Norges første DPS-akutt-enhet ble offisielt åpnet 24. mai. Samtidig er et nedslitt bygg 1 pusset opp for millioner kroner. Alle pasientrom er nå utstyrt med eget bad-wc -ST ønsker å ta et større ansvar for å gi denne økende pasientgruppa et godt tilbud, innledet Frank Hvaaal leder for Kirugisk klinikk for et lydhørt Helse Sør-Øst-styre som var på visitt på ST i Skien. 30. mai. En utredning som skal opp i ledergruppa før sommeren, har vyer om å utvikle et brystsenter på ST. Hvaal koblet en prisbelønnet modell for behandling av mamma-pasienter i Porsgrunn sammen med det store plastikk-kirurgiske miljøet med høg kompetanse for brystrekonstruksjon. Med finansiering fra Helse Sør Øst kan ST bidra til å få ned ventetida for kvinner som venter på å få operert inn et nytt bryst. Mer på side 4 og 5: Genetikk i sterk vekst Ble årets sykepleier Revurderer diagnoser Etterspørselen etter genetikk-analyser på ST har økt kraftig de siste årene. Fagsykepleier Kristin Abrahamsen ble årets sykepleier i Telemark psykiatripasienter får nå revurdert sine diagnoser- etter klagesak

2 Renhold vant de Det var glede rundt spisebordet i til renholderne i Skien 21. mai. Da hadde de nettopp fått nyheten om at de har vunnet røykeslutt-konkurransen. Snart dukker HR-sjefen opp med marsipankake og en sjekk på kroner... Kampanjegruppa for røykfritt ST hadde like før konstatert at enhet for renhold og tekstil var særdeles velkvalifiserte vinnere: Av 69 ansatte fordelt på Kragerø, Porsgrunn og Skien har så mye som 43 slutta- i hvert fall på jobb, ifølge en stolt enhetsleder Anita Simonsen til noe alle får glede av Rundt matbordet i Skien hadde ingen rukket å tenke på hva de kronene skal gå til.men det var allmenn tilslutning til at at pengene skal gå til noe som alle- både røykere og ikke-røykere kan ha glede av. En av de som kan glede seg over pristildelingen-torhild Mustvedt slutta for lenge siden- men da uten hjelpemidler og uten å kjenne det store røykesuget etter at hun tok sin siste røyk. Anne Gro Hansen er i gruppa som slutta først da røykeforbudet trådte i kraft fra nyttår. Tøft første dag på jobb Første dag på jobb, var det litt tøft. Men etterpå har det gått greit. Nå tenker jeg ikke på røyk i løpet av dagen, konstaterer Anne Gro Hansensom like godt la bort røyketyggegummien etter noen dager. Nå er renholderen som før nyttår røyka en 20-pakning om dagen, kommet ned i to-tre 20-pakninger i uka. Det er noen kroner spart.-mine medarbeidere har vært utrolig flinke til å legge bort røyken i arbeidstida, sier Anita Simonsen. Hun er kjempeglad for at enheten hennes vant røykesluttkonkurransen.simonsen stumpa selv røyken for ni år siden- og vet hvor vanskelig det kan være å kutte den vanen. Hun vet også at det tradisjonelt er mange røykere blant renholdskollegene. Knallimponert renholdsleder Derfor er hun råimponert over at så mange har klart å stumpe røyken-i hvert fall i arbeidstida: - Det er sikkert noen som har vært sure på røykeforbudet innimellom. Men få har klaga og jeg synes det har gått utrolig smertefritt at så mange har slutt å røyke på jobb. De har virkelig fulgt opp pålegget og fortjener å vinne synes Anita Simonsen. Enhetslederen synes det er viktig for kampmoralen at også andre ansatte følger opp og ikke smugrøyker - i strid med reglene inne på sykehusets eiendom. 43 av 69 har stumpa røyken! Renholderne og de som jobber med tekstil og interiør på ST i Skien, Porsgrunn og Kragerø vant suverent røykesluttkonkurransen. 43 har stumpa røyken- ihvertfall på jobb. HR-direktør Mai Torill Hoel er råimponert. - Det er bare helt utrolig at så mange har klart å slutte blant de på renhold og tekstil. 43 av 69 ansatte, er høge tall. Jeg tar av meg hatten for det de har klart, sier en glad Mai Torill Hoel. Hun spanderer marsipankakeogså på de som kom på andre- og tredjeplass- på strak arm.renholderne og de fem på tekstil har dermed en uslåelig rekordplassering: - En opptelling et halvt år etter at ST innførte røykeforbud for ansatte, viser at renhold og tekstil-folket drar av gårde med førsteplassen med utrolige 63 pros- 2 ent røykesluttandel. På 2. plass finner vi enhet for rus og psykiatri. Der er de 13 ansatte og fire som har sluttet. Det gir 31 prosent røykesluttandel. 3. plassen går til kontorenheten i Medisinsk klinikk der to av syv ansatte har sluttet. Det betyr 29 prosent røykesluttandel, understreker HR-konsulent Marit Hägg. Kampanjegruppa synes det er flott at HR-sjefen spanderer marsipankake også på sølvog bronsje-enhetene i den uhøytidlige røykesluttkonkurransen. Gode resultater- men få deltok Marit Hägg er åpen på at det ikke var mange enheter som svarte på utfordringen om å delta i røykeslutt-konkurransen. Det er likevel en trøst at de som har meldt seg på, har særdeles gode resultater å vise til. Det er fullt mulig at det fins avdelinger som har enda bedre resultater enn vinneren. Men det hjelper lite, hvis de ikke melder seg på i konkurransen, understreker Marit Hägg. Ny mulighet til i desember Både hun og kampanjegruppa satser på at fler melder seg på ved neste korsveg: I desember blir det en siste sjans: Til å konkurrere om røykesluttkroner: Midlene får enheten med høgest røykesluttandel- ett år etter at ST ble røykfritt sykehus.

3 Revuderer 116 diagnoser En pasientklage på en diagnose satt av en psykologspesialist ved ST har utløst gjennomgang av 224 pasientjournaler. 116 av disse diagnosene har vi funnet grunnlag for å gjøre en ny utredning på, sier fagsjef Arne Johannesen. Han beklager sterkt at pasienter kan ha fått satt diagnoser på sviktende grunnlag og dermed også med risiko for å ha fått feil behandling. Fagsjefen er opptatt av at gale diagnoser ikke bare kan ha gitt feil behandling, men også negative sosiale konsekvenser for pasientene. Dypt beklagelig - Dette er dypt beklagelig. Sykehuset tar selvsagt ansvar for å følge opp pasientene med tanke på å rette opp eventuelle feil som er begått, understreker han.det var i kjølvannet av en klagesak fra en pasient at ledelsen ved DPS Skien fant at det var grunn til å ta affære. Psykologspesialisten har vært ansatt to år ved ST- først ved en døgnavdeling ved DPS Porsgrunn -og så ved allmennpoliklinikken ved DPS Skien inntil han selv sa opp for kort tid siden. Psykologspesialisten som står bak diagnosene som det nå er satt faglige spørsmålstegn ved, har lang klinisk erfaring fra en rekke psykiatriske institusjoner i Norge og andre land, før han ble ansatt ved ST 116 pasienter får ny vurdering Etter en gjennomgang av de 224 pasientjournalene, var det 116 som fagfolkene fant grunn til å gjøre en ny faglig gjennomgang på. Alle de 116 pasientene får tilbud om å få en ny utredning. Alle unntatt to har takket ja til tilbudet. -Vi gjør nå en ny utredning av alle de 116 diagnosene for å finne ut om diagnosene må endres ut fra en ny faglig vurdering. Ut fra en foreløpig gjennomgang er det grunn til å tro at vi vil finne flere utredninger som er mangelfulle, eller som kan ha ført til feil diagnose. Men hvor mange dette er vet vi ikke sikkert, før alle sakene er grundig gjennomgått, presiserer fagsjefen.-psykiatrisk klinikk vil gå gjennom de rutinene vi har for å utrede og sette diagnoser på pasienter med tanke på å se om de bør forbedres. Helsetilsynet ved Fylkesmannen i Telemark er også varslet om saken av ledelsen ved Psykiatrisk klinikk.nå vil Helsetilsynet gå gjennom alle sider av denne saken og vurdere om klinikkens rutiner i forhold til utredninger og diagnoser er gode nok. Her er vi innstilt på å ta tak i det som ikke måtte fungere godt nok, understreker fagsjef Arne Johannesen. Zumbatrøkk mot sykefravær Slagenheten i Skien går opp nye stier i det forebyggende sykefraværsarbeidet. Der kjører en gjeng ansatte Zumbaøvelser til heftige rytmer en gang i uka.. Det hele skjer frivillig- på fritida med en entusiastisk sykepleier som instruktør: - Glimrende at noen tar et sånt intitiativ. Zumba er jo åpenbart populært og i tida. Og trening er noe som gir både glede og energi. Dette tiltaket håper jeg flere avdelinger vil kopiere, sier personalsjef Karen Anne Braathen i HR-avdelingen. Full fart i Pusterommet ST-Nytt får oppleve en treningsøkt ved selvsyn en onsdags ettermiddag: - Dette er virkelig god kondisjonstrening. Selv om det er slitsomt etter en lang arbeidsdag. er det veldig moro, synes Gerd Årseth.Hjelpepleieren i nevroslag-rehabiliteringsenheten i Skien, er en av de trofaste som møter opp ved tida i Pusterommet en gang i uka. Sykepleier som ildsjel Der har Kristine Berentsen full styring på kollegene og musikkmaskinen. Sykepleieren har frivilllig tatt oppgaven med å være Zumbainstruktør for å bidra til at fler får rørt litt på seg. Enhetsleder Janicke Stordalen verdsetter at Kristine har dratt i gang trimaktiviteten som nå går som en farsott på mange treningsstudioer i distriktet: - Bevgelse til musikk med mye vrikking på rumpa er gøy, men det gir også god treningseffekt, mener Janicke Stordalen. Hun gir gjerne ideen videre til andre enheter som vil gå nye veger i arbeidet for å forebygges høgt sykefravær. Gjengen som varierer mellom fem og ti deltakere hver gang har fått låne Pusterommet- treningslokalet i kjelleren på Moflata til de ukentlige Zumba-øktene. 3

4 Vyer om ST-brystsenter En lydhør HSØ-delegasjon fikk presentert vyene om at STHF kan etablere et brystsenter som avhjelper køene for kvinner som trenger å få operert inn nytt bryst etter kreft. ST ønsker å ta et større ansvar for å gi denne økende pasientgruppa et godt tilbud, innledet sjefen for Kirurgisk klinikk i konferansesalen den 30. mai. Her viste Frank Hvaal viste til et bakteppe der kvinner kan vente opptil 6-7 år for å få operert inn et nytt bryst i Norgeog at mange av disse er unge kvinner som sliter i den krevende ventetida etter et brystkreftinngrep. Kan bygge på prisbelønnet modell Hvaal viste til at ST i Porsgrunn har hatt erfaring med en prisbelønnet modell for å behandle mamma-pasienter. Så koblet han STs store plastikk-kirugisk miljø med høg kompetanse på ulike metodikker for brystrekonstruksjon opp mot vyene om å etablere et brystsenter på ST. Under forutsetning om medifinansiering fra Helse Sør Øst, ville STHF kunne bidra til å få ned den uakseptable ventetida for kvinner som venter på brystrekonstruksjon på landsbasis, hevdet Frank Hvaal under presentasjonen.st har i dag lang erfaring på det som regnes som gullstandarden for brystrekontruksjon- de mikrokirurgiske diep-lap-operasjonene som utføres i Skien. Men dette er så reussurskrevende operasjoner at de ikke alene kan løse utfordringene med de lange venteliste, mener sjefen for Kirugisk klinikk. Fjerner kreft og bygger nytt bryst ST har gode erfaringer med en operasjon der kvinnen får utført kreftinngrepet og rekonstruert brystet i en og samme operasjon. Kvinnene som har vært operert i Porsgrunn er klare på at dette er en veldig god løsning for dem, framholdt Hvaal. Han viste til at fagfolkene har ulike meninger om hvor mange av brystkreftkvinnene som alt-i-ett-operasjonen-kan egne seg for-men at det er klart at et betydelig antall kan ha nytte av en slik operasjon.. Får vi videreutviklet dette slik at flere kvinner kan få fjernet kreften samtidig som hun får et nytt bryst, så vil det revolusjonere tilbudet til kvinner med brystkreft, mener Hvaal. Han understreker at prosessen med å etablere et brystsenter, er i gang og at prosjektet vil bli presentert for ledergruppa før sommerferien. HSØ-styret på STHF-visitt Det var storfint besøk på ST i Skien 30. mai: For første gang var Helse Sør-Øst RHF-styretpå snarvisitt. Det er et ledd i arbeidet med å bli bedre kjent ved de enkelte helseforetakene.- Dette er en stor begivenhet for Sykehuset Telemark, hilste styreformann Stein-Are Agledal delegasjonen. Opprinnelig skulle også toppsjefen i Helse Sør Øst-Bente Mikkelsen kommet. Men både hun og styreformann Per Oksum måtte melde avbud i siste liten. Nestleder Ansgar Gabrielsen representere det øverste styringsnivået under den fire timer lange ST-visitten. HSØ-styret fikk først en rask presentasjon av ST i kortversjon av adm. direktør Bess Frøyshov. Hun ga en innføring i STHFs sterke sider som at vi er blant de mest kostnadseffektive helseforetakene med bl.a svært korte ventelister. Men hun var også innom inntektsnedgang i kjølvannet av samhandlingsreformen og 4 andre utfordringer som sykehuset stilles overfor. Stein-Are Agledal viste til mye av investeringene som er gjort de siste årene ved ST, men pekte også på behov for tunge IKT-investeringer og utfordringene med at Telemark har et høyt forbruk av sykehustjenester. Styreformannen presenterte også de områdene ST-styret vil ha fokus på fram mot 2016 for å kunne håndtere utfordringene når samhandlingsreform, overforbruk og demografi gir lavere inntektsrammer de nærmeste årene. Klinikksjef Frank Hvaal la fram STs planer om et Brystkreftsenter. (Den saken er omtalt mer utførlig i artikkelen ovenfor) Kreft- og slagpilot presentert Etter en kort innledning av fagdirektør Halfrid Waage, fikk overlege Øystein Fløtterød redegjøre for hvor langt det pågående kreftprosjektet er kommet som har som mål bl.a mer helhetlige pasientløp og at alle skal få igangsatt kreftbehandling innen 20 virkedager- i tråd med Regjeringens målsetting. Enhetsleder Janicke Stordalen fortalte åpent og med stort engasjement hva avdelingen har gjort av tiltak i samarbeid med Kunnskapssenteret etter at ST i fjor var blant de sykehusene i Norge som kom dårligst ut på overlevelse etter slag. Her gikk enhetslederen inn i arbeidet som er gjort i etterkant som tar sikte på at ST skal løfte seg mot bedre overlevelsestall ved neste korsveg. Stordalen viste etterpå stolt HSØ-delegasjonen egen sengepost med enerom og WC og kafeterialøsning for pasientene, som hun mener er blant det beste ST kan tilby pasientene.

5 Kan avhjelpe brystkø -Fordelen for STHF er at vi kan tilby det viktigste innenfor brystrekonstruksjon. I Porsgrunn har vi endo-mamma-poliklinikken og Brystdiagnostisk senter. Mens det meste av brystkirurgien gjøres i Porsgrunn, tar Skien den tyngste mikrokirurgiske brystrekonstruksjonen, konstaterer Ketil Berstad. Lederen for medisinsk-faglig seksjon i Kirurgisk klinikk er glad for at statssekretær Robin Kåss og helseminsteren nå har pekt på STHF som ett av de aktuelle miljøene som skal bidra til å korte ventetida for brystkreftopererte kvinner som venter på å få operert inn nytt bryst. Både Berstad og leder for dagsykehuset Porsgrunn Agnete Dalevoll, ser at mye ligger til rette for at STHF kan bidra til å få ned køen: -I dag er det 12 plastikkkirurger knyttet til STs plastikk-kirurgienhet og snart utvider vi til 14 kirurger. I Skien utføres avansert mikro-kirurgisk brystrekonstruksjon- de såkalte diep-lapoperasjonene som ST har lang erfaring med. I Porsgrunn foregår brystkreft-operasjoner der kvinnen får nytt bryst med Gudjon Gunnarsson utfører fjerning av kreftsvulst og oppbygging av nytt bryst- i en og samme operasjon. Det kan bidra til å få ned for lang ventetid for brystkreftkvinner. bl.a saltvannsmetoden.i tillegg utfører overlege Gudjon Gunnarsson operasjoner der kvinner med brystkreft får fjernet kreftsvulsten og laget nytt bryst i en og samme operasjon. Det er bredden i tilbudet ved STHF som gir oss styrke, mener Berstad.Seksjonsleder for Dagsykehuset Porsgrunn Agnete Dalevoll er også svært positiv. ST er i en unik posisjon -Det er gledelig at statssekretæren er så positiv. Akkurat nå er STHF i en unik posisjon for å etablere et helhetlig brystsenter i Porsgrunn. Vi har dagbasert plastikkkirugi, Brystdiagnostisk senter og endo-mamma-poliklinikken her. I tillegg er det etablert et velfungerende tverrfaglig samarbeid med bl.a. patologene som vi ønsker å videreutvikle og styrke ytterligere. Under forutsetning av at vi får et bidrag fra tilleggsbevilgningene, ligger vi godt an til å styrke ST s tilbud til brystkreftpasienter. Dermed kan vi også bidra til å korte ned køen av kvinner som venter på brystrekonstruksjon, mener Dalevoll.Hun peker på at et forprosjekt er i gang som skal utrede om det er mulig å etablere et brystkreftsenter ved ST i Porsgrunn. Vi er i en tidlig fase men vi har en klar visjon om hvilket pasientilbud vi ønsker å etablere, sier Agnete Dalevoll. Ekstra til brystrekonstruksjon Sykehuset Telemark kan bidra til å redusere de lange ventelistene for kvinner som trenger brystrekonstruksjon: I revidert nasjonalbudsjett kom nyheten om en ekstraordinær bevilgning som skal gå til tiltak for å få ned køen av kvinner som venter på brystrekonstruksjon. Halvparten av de 50 millionene går til Helse Sør-Øst. Positiv statssekretær Statssekretær Robin Kåss var positiv til STs muligheter under en presseorientering utenfor sykehuset i Porsgrunn i forbindelse med at nyheten ble sluppet. Kåss ga uttrykk for at noe av grunnen til at køen har bygd seg opp, er at kvinnene først har fjernet brystet som følge av kreftbehandling, uten at tilstrekkelig tilbud om rekonstruksjon i etterkant har vært tilgjengelig. Statssekretæren ga i i Telemarksavisa uttrykk for at han er glad for at avdeling for plastikkirurgi ved ST er ett av få steder i Norge der de har kompetanse til å fjerne kreften og å utføre brystrekonstruksjon i en og samme operasjon. Samtidig påpekte han at ST i Skien også utfører de mest avanserte brystrekonstruksjonene for eksempel diep lap-operasjoner. Her lages det nye bryst ved å flytte vev fra andre steder på kvinnens egen kropp. tende aksjon fra kvinner som reagerte på mange års ventetid for å få rekonstruert bryst etter en brystkreftoperasjon. Nå har Regjeringen satt fokus på å få ned køene. Statssekretær Kåss og Helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen var på besøk i Skien 23. mars hvor de ble presentert noen av de ulike rekonstruktive metodene som STHF kan tilby for å hjelpe brystkkreftrammede kvinner. Landsomfattende kampanje Lang ventetid på brystrekonstruksjon førte tidligere i år til en landsomfat- 5

6 Åpnet DPS-Akutten Norges første åpne DPSakutt-enhet og et nyoppusset Bygg 1 ble feiret med taler, blomsterbuketter og takksigelser i flommende solskinn 24. mai. Dette er en stor dag sa klinikksjef Jostein Todal. Han berømmet ansatte som har holdt ut -håndverkerne og andre som har bidratt undervegs. Todal minnet om at det var en nedslitt bygning før oppussingen tok til. Til en pris av millionerer det utført en overflateoppussing som har gitt lyse, pene lokaler, og 30 pasientrom i to etasjer alle med eget bad wc. I tillegg har en smakfull kunstutsmykning løftet inntrykket av det som var en nedslitt 80-talls-bygning. Blomster og lykkeønskninger Blomsterbuketter, gaver og lykkeønskninger ble delt ut fra utsendinger fra Siljan kommune, DPS Porsgrunn og fra Mental Helse Telemark. Velfortjente blomster gikk også til enhetsleder i 2.etasjen Mona Østhus, overlege Kjersti Kortner og DPS-akutt-enhetsleder Kaja Kvammen i løpet av åpnings- seansen som markerte at en nyskapning i Psykiatri-Norge ble startet i fjor høst. Flere sengeenheter ble omorganisert til det som trolig er den første åpne DPSakuttenheten i Norge. Todal sørget for å takke ansatte og pasienter som holdt ut en krevende ombyggingsperiode, mens enhetsleder Jørn Hafredal fikk ros for god byggeledelse. Takk og blomster fikk også til Inger Lisbeth Nilssen som står bak kunstutsmykning i form av malerier, keramikk og glasskunst på vegger og i korridorer. Kunsten gir noe oppløftende å hvile øynene på både for pasienter og ansatte.. Nyskapning i Skien - Her har vi fått en DPS-sengepost med fire øremerkede senger for spiseforstyr- relsespasienter med egen fagkompetanse i 2. etasjen og en DPS-akutt-enhet i 1. etasje. Dette er en nyskapning som tar imot alle øyeblikkelig-hjelp-pasienter som ikke har behov for en lukket dør. Så langt tyder alt på at det har vært en suksess, sa Todal før den røde snoren ble klippet over av Tom Naas fra post C og Elisabeth Lloyd fra DPS-akuttposten. Etter åpningen viste enhetsleder Mona Østhus rundt i 2.etasjen, mens Kaja Kvammen tok besøkende med på omvisning i 1.etasjen. Der har de fått b.la aktivitetsdel i stua, et eget inntaksrom der alle pasienter kommer inn til første samtale og et medisin-rom som er utrustet slik at første-hjelp kan gis der hvis noen blir akutt syke eller skadet på en av sengepostene. Han sparer ST for millioner Stig-Roger Johansson jakter på store og små innsparinger for Sykehuset Telemark.Siden han ble ansatt på innkjøp i august i fjor har han spart ca 6.8 millioner kroner -Det er veldig gøy å vite at vi har spart noen kroner etter en arbeidsdag. Alle er vel ikke like fornøyd med det rundt om. Men det blir faktisk mye penger av å jakte på innsparinger på denne måten, konstaterer Stig-Roger Johansson. Med 16 års produkterfaring fra STs lager i Skien vet han mye om varene sykehuset benytter. Den kunnskapen bruker han når han passer på at alt som kjøpes inn til lageret følger innkjøp- 6 savtalene- slik at ST får de prisavslagene som er forhandlet fram.det var innkjøpssjef Halvor Garvik som så at en ekstra ressurs til å fingranske avtalene, kunne spare enda flere millioner for sykehuset. Og innkjøpssjefen er storfornøyd med at Stig Rogers intense jakt på innsparinger på PCen, har betalt seg på kort tid. Små saker- gir store gevinster Han oppdaget at ST kunne spare på å skifte fra en dyr BIC-penn til 2.70 pr. stykk til en til 30 øre som skriver like godt: Gevinst hittil:nesten kroner. Et annet kupp som Stig Roger er fornøyd med fant han fordi han vet at leverandørene ofte lar de dyreste varene stå øverst på varelistene. Lenger ned oppdaget han at en kartong tørkepapir som ellers ble kjøpt inn for 200 kroner, gikk for bare 20 kroner. Ved å skifte tørkepapir, sparte vi på fire måneder i fjor. På årsbasis blir det 1.2 millioner kroner. Det blir mye penger for ST, men langt større beløp f. eks på Helse Sør Østs regionnivå. Her kunne de kjapt spare 11 millioner kroner, konstaterer systemkonsulenten. Nå får han spørsmål fra kolleger:ryktet spres om at denne måten å jobbe på, gir sikre innsparinger. I tillegg er han hyret inn med sin kunnskap til et prosjekt som jobber med innsparinger på rekvisita for HINAS- altså hele Helse-Norge:

7 Genetikk på ST i sterk vekst Det går så det suser for genetisk enhet på ST i Skien. Fra 2010 til 2011 økte etterspørselen etter genetiske analyser med nesten 50 prosent. Nå er en ny avansert maskin kommet i drift for å kunne utvide analysetilbudet ytterligere. En maskin som kan kartlegge hele menneskets arvemasse på bare to uker, en High Throughput Sequencer, er den mest avanserte nyanskaffelsen. Overingeniør Øystein Lunde Holla kjører analysene i maskinen som i dag bare er i bruk i de mest høgspesialiserte miljøene i verden. Den nye teknologien kalles dypsekvensering og er i ferd med å revolusjonere medisinsk genetisk forskning og diagnostikk. Mens man tidligere bare kunne undersøke ett og ett gen, gjør dypsekvensering det mulig å lete gjennom alle pasientens gener parallelt. Rask utvikling -Utviklingen innen dette fagfeltet går svært raskt, men det er gledelig å se at Sykehuset Telemark har fått på plass topp utstyr som gjør at vi kan være med Ny gen-maskin som avdekker sjeldne syndromer raskt,er nå på plass f.v: Øyvind Busk, Øystein Lunde Holla Helle Høyer og Linda Strand i genetisk enhet, Skien. i front av utviklingen, sier Holla. også investert i en kraftig server som skal kunne håndtere de enorme datamengdene. De to genetikerne ST blant de første i Norge Geir Braathen og Anette Bakken har Tilsvarende utstyr finnes i Norge ansvar for å veilede pasientene om kun ved Oslo universitetsykehus. hvilke konsekvenser gen-analysene Sykehuset Telemark er dermed blant kan få både for pasienten selv og de første i landet som tar i bruk for familien deres.i tillegg til den den nye teknologien i rutinemessig nye gensekvensatoren, har seksjonen klinisk diagnostikk.overingeniør og en annen analysemaskin som også bioinformatiker Øyvind Busk har ansvar avdekker sjeldne syndromer. Den viste for å analysere de genetiske prøvene. seg raskt å være en god investering. Siden det ennå ikke finnes komplette Etter anskaffelsen, økte pågangen analyseprogrammer på markedet, har etter analyser- noe som førte til at han skreddersydd en løsning etter nyinvesteringen etter få år hadde tjent enhetens behov. Nå har seksjonen seg inn. De vokser på syndromjakt Genetikksatsingen på ST startet i det små med en håndfull ansatte for ca 10 år siden. I dag har enheten 17 ansatte med høg-spesialisert kompetanse på et område som er i sterk vekst. -Vi utvikler hele tida tilbudet vårt, forteller enhetsleder Camilla Furu Skjelbred. -I dag gjør vi genetiske utredninger av en lang rekke tilstander, alt fra sjeldne syndromer og nevrologiske lidelser til laktoseintoleranse og hemokromatose. Mange av rekvirentene finnes ved ST, men genetisk enhet får også tilsendt prøver fra andre norske sykehus og fastleger i resten av landet. Vi ønsker å kunne hjelpe alle som ber oss om det, sier Skjelbred.Enhetslederen ser at nyinvesteringene i avansert utstyr med stor kapasitet er en riktig og framtidsrettet satsing. Første kliniske gen-analyse i mars... De første dypsekvenseringene ble utført i fjor høst, men først i mars, var den aller første kliniske gen-analysen utført med dyp-sekvenseringsmaskin sendt ut til rekvirenten fra STs genetiske enhet. Maskinen kan sekvensere alt genetisk arvemateriale hos et menneske på to uker. Men det er uaktuelt å tilby slike tjenester. -Den nye maskinen egner seg også utmerket til forskning. Og den kan også like gjerne gjøre gen-analyser av planter, dyr og bakterier forteller overingeniør Øystein Lunde Holla. Han har laget denne faktaboksen for lesere som vil vite litt mer: Faktaboks om genetikk: Mennesket arvemateriale består av DNA som finnes i kjernen av kroppens celler. DNA er bygget opp av fire ulike byggestener, kalt baser. Disse kalles A, T, C og G.Gener er oppskrifter på proteiner. Oppskriftene er skrevet i DNAet med de fire basene A, T, C og G. Genfeil eller mutasjoner er feil i oppskriftene. En mutasjon fører i noen tilfeller til at proteinet ikke fungerer som det skal. Dette kan være årsak til sykdom. DNA-sekvensering er en kartlegging av baserekkefølgen i genene for å oppdage mutasjoner, og dermed også årsaken til pasientens sykdom. 7

8 Kristin-årets sykepleier Kristin Abrahamsen er tildelt sykepleierprisen for 2012 i Telemark.- Det er klart det gøy å bli satt pris på, sier fagutviklingssykepleieren på slagnevro-rehab-enheten i Skien. Det har ikke manglet på godord fra kollegene etter at nyheten ble kjent. Prisen fikk Abrahamsen under en fagkonferanse i Ibsenhuset den 11. mai. -Prisen er henne vel unt. Kristin er en fantastisk dyktig fagutvklingssykepleier som jobber systematisk med kompetanseheving, fagutvikling og kvalitetsforbedring. I tillegg er hun en inspirator i arbeidsmiljøet som vi er veldig stolte av her på avdelingen, oppsummerer enhetsleder Janicke Stordalen. Målrettet fagsykepleier -Kristin Abrahamsen er en målrettet sykepleier med fokus på kvalitet som Fluenes kjønnsliv? Karianne Hansen bidrar til at sykehushverdagen også åpner for litt humor. Det er lov å dra på smilebåndet- eller i arbeidstida- en gang i mellom... Her kommer Kariannes bidrag som tar utgangspunkt i insektenes kjønnsliv: Hvordan finner man ut kjønnet på en flue? En kvinne kom ut på kjøkkenet hvor hun fant mannen gående med en fluesmekker i hånden. -Hva gjør du, kjære?spurte hun. -Jakter på fluer!svarte han. -Aha - har du fått tatt noen? spurte hun. klarer å inspirere kolleger både internt og eksternt. Hun er opptatt av folkeopplysning til allmennheten om hjerneslag og betydningen av rask behandling. Årets sykepleier beskrives som ivrig, faglig sterk, tydelig og en pådriver for sykepleierfaget, oppsummerer NSFleder Sigrunn Øygarden Gundersen. I år konkurrerte hun med åtte andre kolleger om æren og en pris i form av et konferanseopphold med alle utgifter dekket. Tidligere har seks sykepleiere fra ST fått sykepleierprisen.det var kollega -Turid Røra -som foreslo Kristin Abrahamsen til sykepleierprisen. Fallforebygging og ernæring I begrunnelsen får ST-sykepleieren poeng for at hun er opptatt av å utvikle kvalitet både i sykepleie og i læringsmiljøet. Det bidrar hun til bl.a gjennom at hun har fått inn retningslinjer for å forebygge fall, for å ha utarbeidet en ernæringsjournal og for å ha bidratt til undervisning om høyaktuelle tema.prisvinneren er flink til å undervise og veilede studenter og kolleger i direkte pasientkontakt og beskrives som en brobygger i det tverrfaglige teamet.hun er tydelig og sterk også når det er forhold som bør diskuteres, og stiller høye faglige krav til seg selv og andre heter det blant annet i juryens begrunnelse. -Ja da - tre hanner og to hunner, svarte han. Nysgjerrig spurte hun: -Hvordan kan du se om det var en han eller en hun? Grov eller bare teit? Han svarte så overbærende: -Tre satt på en ølboks og to andre på telefonen Og dere trodde sikkert at denne ville være grov? Tolkninger av denne insektvitsen må overlates til hver enkelts fantasi... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no ekstra fra imponert Alida Lederen for Serviceklinikken på ST- Alida Birkeland Kjellsen reagerte spontant da hun hørte rykter om at en av hennes enheter- renhold-og tekstilvant den uhøytidlige røykesluttkonkurransen: Alida stolt av renhold og tekstil - Det er veldig gledelig når 43 ansatte av 69 ikke lenger røyker på jobb. De er faglig dyktige og gode rollemodeller som jeg er veldig stolt av. Hva mer kan en sjef ønske seg, skriver klinikksjefen i en e-post. Hun bidrar med ytterligere i tillegg til de som renholderne i Kragerø, Porsgrunn og Skien nå har gjort seg fortjent til. Dermed har de en pott på til å gjøre noe hyggeliog sammen.. Nå blir det tørket av utebordene... En ST-ansatt har flere sommere reagert på at utebordene ved kantina i Skien ikke er blitt rengjort for blomsterstøv eller fugleskitt. Endelig... Nylig fikk hun en gladmelding fra Sykehusservice som hun tror flere vil sette pris på. Den innebærer at bordene nå skal tørkes over - slik at gjestene slipper å fly med servietter for å få bort blomsterstøv eller annet søl - før de setter seg... Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas