FS-05/11V1 - KLINIKKUNDERVISNING OG KLINIKK/ HOSPITALDRIFT I VETERINÆR- OG DYREPLEIER- UTDANNINGENE

Transkript

1 Vedlegg FS-05/11V1 - KLINIKKUNDERVISNING OG KLINIKK/ HOSPITALDRIFT I VETERINÆR- OG DYREPLEIER- UTDANNINGENE 1. Sammendrag Behovet for nye klinikker for veterinærutdanningen har vært stort i mange tiår og må regnes som hovedårsak til at Stortinget fattet vedtak om å bygge nye bygg for veterinærutdanningen og samlokalisering og samorganisering av NVH og UMB på Ås. Målet om en kvalitativ klinisk undervisning og veterinærutdanning på høyt europeisk nivå må legges til grunn etter flytting til Ås. Det skilles vanligvis mellom tre kvalitetsnivåer for klinisk virksomhet i veterinærmedisin, der dyrlegekontor er det enkleste nivået, dyreklinikk er det mellomste og dyrehospital det høyeste nivået. Den kliniske virksomheten ved NVH har i svært mange år vært drevet som et dyrehospital, ved at både produksjonsdyr, hest og smådyr oppstalles over natt, ved at det gjennom bakvaktordninger er mulig å gjennomføre operasjoner/behandling av førstehjelpsmessig karakter og ved at personalet har høy faglig kompetanse. Dyrehospitalet tar imot både primærpasienter og henvisningspasienter. Diagnostiske tjenester i form av patologi, mikrobiologi, biokjemi etc utgjør en del av hospitalets støttefunksjoner. Et poliklinisk tjenestetilbud til smådyr og hest, samt et ambulatorisk tilbud til produksjonsdyr og hest, er en del av det totale tjenestetilbudet. I dette notatet er klinikkfunksjonene, inklusive krav til hospitalisering av dyr, gitt samlebetegnelsen klinikkvirksomhet, klinikkfasiliteter osv. Veterinærutdanningen er regulert på nasjonalt nivå av Kvalifikasjonsrammeverket (NOKUT) og på EU nivå av Directive 2005/36/EC. Basert på et samarbeid mellom de europeiske veterinære lærestedene og Den europeiske veterinærføderasjonen er det innført en frivillig akkrediteringsordning som setter krav til veterinærutdanningen i henhold til EU-direktivet. Tilsvarende finnes det en europeisk akkrediteringsordning for dyrepleierutdanningen. NVH er akkreditert etter begge disse ordningene. Akkrediteringen er viktig for å opprettholde standarden på undervisningen og er nødvendig for internasjonal student- og forskerutdanningsmobilitet. EU direktivet setter krav til at klinikkundervisningen er en integrert del av undervisningen og skal utgjøre minst 40 % av curriculum. Day one skills setter krav til kunnskap og ferdigheter som nyuteksaminerte studenter skal ha. Klinikkundervisningen skal være forskningsbasert, og institusjonen må drive aktiv forskning. Undervisningen må foregå i små grupper slik at studentene får hands-on ferdighetstrening. Klinikklokalene skal være dimensjonert til antall studenter og være utformet for undervisningsformål. Det kreves at klinikklokalene er moderne og veldrevet. Det skal være mulighet for hospitalisering av dyr og mulighet for kirurgi, oppvåkning av anestesi, mosjon og isolasjonsmuligheter av dyr som lider av smittsom sykdom. Diagnostisk, medisinsk og kirurgisk utstyr skal være av en slik standard at det kan drives state of the art klinikkvirksomhet. Klinikkundervisningen må være nært knyttet til patologiseksjonen slik at studentene kan følge avdøde kasus. Klinikkene må ha tilfredsstillende pasientgrunnlag som avspeiler den normale husdyrpopulasjonen. Institusjonen må tilby tjenester på heldøgnbasis som ordinær klinisk virksomhet og ha akuttog intensiv behandlingstilbud. 1

2 I Prosjekteringsgruppens forslag til Campus Ås Konsept 15. desember 2010 er alle klinikkfasilitetene plassert sydvest i bygningsmassen, i en sokkeletasje kalt basen. Dette er en av de fire forutsetningene som har vært hovedtema på de to workshopene som PG gjennnomførte høsten 2010, og det ble vedtatt at Prosjekteringsgruppen kunne arbeide videre med disse forutsetningene lagt til grunn. Klinikkvirksomheten for smådyr og hest ved NVH finansieres dels over basisbevilgningen fra KD (63 %) og delvis fra inntekter fra kliniske tjenester (37 %). Organisering av de kliniske instituttene og klinikkvirksomheten er organisert forskjellig ved 10 ulike institusjoner som er undersøkt. Ved de aller største institusjonene er klinikkene organisert som en selvstendig enhet, mens hos sammenlignbare institusjoner som NVH, er klinikkvirksomheten fullt integrert i institusjonen. Ved flytting til Ås og samorganisering med Det nye universitetet er det nødvendig å foreta en utredning om klinikkorganisering. 2. Innledning Behovet for nye klinikkfasiliteter ved NVH har lenge vært påtrengende, og klinikkene på Adamstuen tilfredsstiller ikke krav til smittehåndtering, arbeidsmiljø, dyrevelferd, etisk praksis og undervisningskapasitet. Utredning av nye klinikkbygninger startet allerede på 1980-tallet og det ble gjennomført en ny planleggingsfase i Produksjonsdyrklinikken er lokalisert i tre eldre bygg som til dels er uegnet for undervisning. Dyrerommene tilfredsstiller ikke det nye regelverket for oppstalling av produksjonsdyrdyr og heller ikke kommende dyrehelseforskrift. Hesteklinikken er lokalisert i den opprinnelige bygningsmassen fra Klinikken er modernisert til tilfredsstillende standard, men er underdimensjonert og har problemer med luftkvaliteten i stallen. Muligheter for isolasjon av dyr med smittsomme sykdommer er lite tilfredsstillende. Smådyrklinikken er spredt i flere bygninger og lokalene tilfredsstiller ikke dagens krav til et moderne undervisningshospital/undervisningsklinikk. Klinikklokalene er ikke dimensjonert for antall studenter, antall ansatte eller antall pasienter. Denne kritiske situasjonen har vært den viktigste premissen for vedtaket om nybygg og flytting av NVH til Ås. Notatet gir en generell orientering om krav til klinikkundervisning og klinikkdrift i veterinærutdanningen og en kort orientering om NVHs klinikkvirksomhet, økonomi og organisering. Det skilles vanligvis mellom tre kvalitetsnivåer for klinisk virksomhet i veterinærmedisin, der dyrlegekontor er det enkleste nivået, dyreklinikk er det mellomste og dyrehospital det høyeste nivået. Den kliniske virksomheten ved NVH har i svært mange år vært drevet som et dyrehospital, ved at både produksjonsdyr, hest og smådyr oppstalles over natt, ved at det gjennom bakvaktordninger er mulig å gjennomføre operasjoner/behandling av førstehjelpsmessig karakter og ved at personalet har høy faglig kompetanse. Dyrehospitalet tar imot både primærpasienter og henvisningspasienter. Klinikkdriften omfatter ulike klinikkfunksjoner som poliklinisk virksomhet, ambulatorisk praksis, diagnostiske funksjoner som patologi (mikro- og makronivå), mikrobiologi, blodprøveanalyser, genetiske analyser, behandlings- og rehabiliteringsenheter og nødvendig hospitalisering av pasienter i henhold til kravene for adekvat studentundervisning på høyt europeisk nivå. I dette notatet er klinikkfunksjonene, inklusive krav til hospitalisering av dyr, gitt samlebetegnelsen klinikkvirksomhet, klinikkfasiliteter osv. 2

3 3. Klinikkundervisningen i veterinær- og dyrepleierstudiet NVH tar opp 70 veterinærstudenter og 30 dyrepleiestudenter per år. Det planlegges for opptak av 90 veterinærstudenter og 40 dyrepleierstudenter når nye bygg er ferdigstilt på Ås. Den kliniske undervisningen og ferdighetstreningen i veterinærutdanningen og dyrepleierutdanningen skjer i all hovedsak ved NVHs undervisningsklinikker ved Institutt for produksjonsdyrmedisin (ProdMed) og Institutt for sports- og familiedyrmedisin (SportFaMed). Dyrepleierstudentene er i tillegg utplassert ved eksterne, kvalitetssikrete private klinikker. ProdMed er inndelt i Stasjonærklinikken (medisin, kirurgi), Reproduksjonsklinikken, Ambulatorisk klinikk og Seksjon for småfesjukdommer i Sandnes. I ambulatorisk klinikk foregår undervisningen ute i produksjonsdyrbesetninger. SportFaMed er inndelt i Poliklinikk smådyr, Kirurgisk klinikk smådyr, Medisinsk klinikk smådyr, Hesteklinikken og Seksjon for radiologi. Praktisk undervisning i fiskesjukdommer skjer ved oppdrettsanlegg i Hjelmeland. Sentrallaboratoriet, mikrobiologi og patologi betjener klinikkene med diagnostiske analyser slik at klinikkundervisningen er en integrert del av undervisningen i basalfagene og parakliniske fag. Undervisningen i mattrygghet og praktisk kjøttkontroll er nært integrert i undervisningen i produksjonsdyrmedisin. Klinikkundervisningen er lagt til semester. Undervisningen i semester er veterinærmedisinske basalfag som anatomi, cellebiologi, genetikk, biokjemi, fysiologi, ernæring som forberedende fag til den kliniske undervisningen. Undervisningen i semester består av forelesninger og klinikkdemonstrasjoner som en innledning til den aktive, praktiske klinikkundervisningen. Det gis samtidig undervisning i veterinærmedisinske parakliniske fag som mikrobiologi, immunologi, farmakologi, toksikologi, epidemiologi. I 8. og 9. semester foregår aktive klinikkundervisning hvor studentene har 14-dagers undervisningsperioder på ulike klinikkstasjoner (rotasjonsundervisning). Den praktiske klinikkundervisningen er basert på teoretiske gjennomganger kombinert med ferdighetstrening knyttet til kliniske kasus (pasienter) og foregår i små grupper med 2 6 studenter i hver gruppe og under veiledning og overoppsyn av våre undervisere. Studentene er opptatt i klinikkene det meste av dagen og forbereder seg til undervisning og eksamen med rapportskriving og pensumlesing på ettermiddag/kveld. I 10. og 11. semester kan studentene velge mellom fem differensieringsretninger; Produksjonsdyrmedisin og mattrygghet, Hestemedisin, Smådyrmedisin og Akvamedisin samt en ny prosjektrelatert retning. Undervisningsopplegget i differensieringsåret består av en kursmessig del, en praktisk del og en fordypningsoppgave med forskningspreg. Undervisningen og ferdighetstreningen i de kliniske differensieringsretningene skjer i de respektive klinikkene. Studentene i 8. og 9. semester og 10. og 11. semester er i perioder samtidig i klinikkene. Klinikkundervisningen skal være problemorientert og forskningsbasert som all annen undervisning i veterinærutdanningen. Det forutsettes også at klinikkdriften skal gi grunnlag for klinisk veterinærmedisinsk forskning tett integrert med veterinærmedisinske basal- og parakliniske fagområder. 4. Institutt for sports- og familiedyr (SportFaMed) SportFaMed er ansvarlig for forskning og undervisning innen skader og sykdommer som rammer hest, hund, katt og andre smådyr. For å ha undervisnings- og forskningsmateriale og for å utvikle og beholde kompetanse drives en klinikk som mottar både primærpasienter og henvisningspasienter fra andre veterinærer. Pasientgrunnlaget er ca pasienter per år (2007) hvor hester utgjør ca. 20 %. Utstyr og kompetanse ved klinikkene skal være på høyt 3

4 europeisk nivå for å kunne gi studentene oppdatert, og konkurransedyktig undervisning. Som et henvisningshospital satses det på spesialisttjenester i tillegg til poliklinisk virksomhet. Hesteklinikken må ha gode muligheter for halthetsdiagnostikk, kirurgisk behandling og rehabilitering. Smådyrklinikken må blant annet ha en avansert kirurgisk avdeling, akutt og intensivavdeling, rehabiliteringsavdeling samt spesialistenheter innen hjertelidelser, kreft, mage-tarmlidelser og hudlidelser. Klinikkene må ha knyttet til seg en moderne billeddiagnostisk avdeling med røntgen, ultralyd, MR, CT scintigrafi osv. Dagens klinikkforhold er suboptimale. Hesteklinikken har for dårlig oppstallingsmuligheter og fasiliteter for undervisningsformål, undersøkelse og behandling. Lokalene er av en slik karakter at det er vanskelig å utføre daglig renhold og desinfeksjon etter akseptabel standard. Smådyrklinikken har små og uhensiktsmessig lokaler for undervisning. Klinikken driver førstelinjetjeneste (poliklinikken) og henvisningsvirksomhet (medisinsk avdeling og kirurgisk avdeling). I den nylig gjennomførte internasjonale forskningsevalueringen blir deler av lokalene karakterisert som kondemnable. Hesteklinikken og kirurgisk smådyrklinikk har tilkallingsvakt uten tilstedeværelsesplikt. Poliklinikken i NVH regi er åpen i normal arbeidstid, mens på kveld og natt leies lokalene ut til den privatdrevne Smådyrvakta som har tilbud til studentene om å være med. Med sikte på den kommende europeiske evaluering og akkreditering har styret ved NVH vedtatt at det skal planlegges for at NVH overtar driften av smådyrklinikken utenom ordinær arbeidstid og at det opprettes en akutt- og intensivavdeling. 5. Institutt for produksjonsdyrmedisin (ProdMed) ProdMed er ansvarlig for undervisning og forskning innen produksjonsdyrmedisin, besetningsmedisin/forebyggende medisin, dyrevelferd og rettsmedisin/offentlig forvaltning. Klinikkundervisningen skjer i produksjonsdyrklinikken hvor studentene får grunnleggende kunnskap om undersøkelse, diagnostikk og behandling, og ute i aktive husdyrbesetninger i den ambulatoriske klinikken. Av beredskapsøyemed er det avgjørende at studentene får solid kunnskap om alvorlige smittsomme sykdommer og hygieniske prinsipper. Utviklingen i husdyrnæringen med større besetninger gjør at veterinærutdanningen må ha større fokus på produksjonssystemer og forståelse av disse. Integrering av fagområdene fóring, avl, teknikk og økonomi ved UMB vil være en styrke i denne sammenhengen. Sammen med undervisningen i mattrygghet og undervisningen i dyrehelse, dyrevelferd og rettsmedisin gir undervisningen ved ProdMed studentene et godt grunnlag for å jobbe innenfor veterinær samfunnsmedisin, Mattilsynet, annen offentlig forvaltning og industri. 6. Offentlige krav til veterinærutdanningen og undervisningskvalitet Den norske Kvalifikasjonsrammeverket setter krav om læringsutbytte, kunnskaper, kvalifikasjoner og generell kompetanse. På europeisk nivå er veterinærutdanningen underlagt Bolognaprosessen i Europa og EU direktivet om profesjonsutdanning (Directive 2005/36/EC). EU direktivet gir konkrete krav til innhold i undervisningsprogrammet i teoretiske og praktiske fag. I henhold til EUs profesjonsdirektiv for veterinærutdanningen skal veterinære utdanningsinstitusjoner gi studentene adekvat, etisk, forskningsbasert undervisning som gjør nyutdannede veterinærer i stand til å utføre de vanligste veterinære oppgavene i samfunnet. EU direktivet setter videre krav til basalkunnskaper som skal gi studentene grunnleggende forståelse av biologiske prinsipper og mekanismer for dyrehelse, sykdom og terapi fra et molekylært nivå til organsystemer, hele dyret og hele populasjoner. Av spesielle forhold som angår klinikkundervisningen nevnes: 4

5 Krav til spesielle kunnskaper og ferdigheter, såkalt Day one skills (EU Directive Annex IV). En ferdig veterinær skal ha nok grunnutdanning og kunnskap til normal klinisk virksomhet på alle dyrearter. Klinikkundervisningen skal stå for minimum 40 % av hele curriculumet. Krav til propedeutisk undervisning (EU Directive Annex V.4). Studentene må ha kunnskap om undersøkelse og analysere kasus og prøvesvar for å stille diagnose og foreslå terapi. Kravene til kliniske undervisningen (EU Directive, Section 5 og appendix V). Stasjonærklinikkundervisningen må gi studentene grundige klinikkunnskaper som omfatter alle aktuelle dyrearter. Ekstern undervisning kan være et supplement til stasjonærklinikkundervisningen og skal ikke overskride mer enn 6 mnd. Av hele studietiden. Det forutsatt at undervisningsopplegget er kvalitetssikring og under veiledning av veterinærinstitusjonen. Krav til mattrygghet og veterinær samfunnsmedisin (EU Directive Annex V.4, 5.4.1). Undervisningen må sikre at studentene har fundamentale kunnskaper og forståelse av veterinær samfunnsmedisin, matvitenskap og matteknologi, sammenhengen mellom mattrygghet og folkehelse/humanmedisin. 7. EAEVE/ACOVENE akkreditering Det er etablert en europeisk akkrediteringsordning, EAEVE, som bygger på en frivillig ordning og drives i samarbeid mellom The European Association of Establishments for Veterinary Education og The Federation of Veterinarians of Europe. For dyrepleierutdanningen er det også etablert en tilsvarende europeisk akkrediteringsordning, ACOVENE. I tillegg til at EAEVE akkreditering viser at den norske utdanningen holder normal europeisk standard, er det også nødvendig for internasjonal student- og forskerutdanningsmobilitet. NVH ble evaluert og EAEVE akkreditert i Flere av de beste europeiske læresteder er også akkreditert etter Nord-Amerikanske systemer (USA, Canada) og gir dermed studentene og ferdige veterinærer et bedre utgangspunkt i et internasjonalt arbeidsmarked. For å opprettholde EAEVE akkrediteringen kreves det ny evaluering hvert 10. år, og NVH må gjennomgå en ny evaluering innen 2014 av EAEVEs ekspertgruppe. EAEVE akkrediteringen bygger på minstekravene i EU direktivet. Krav som angår klinikkundervisningen er blant annet: Tatt i betraktning at over 50 % av aktive veterinærer i Europa driver veterinær praksis må undervisningen ha klinisk fokus. Det kreves at undervisningsinstitusjonen skal drive aktiv forskning og ha tilbud om tjenester til veterinærstanden og til samfunnet for øvrig. Utdanningsinstitusjonen skal fortrinnsvis være en egen enhet spesielt for veterinærutdanning. Det veterinære curriculumet skal være grundig integrert og være under sentral veterinær kontroll. Klinikkundervisningen må foregå i små grupper som gir studentene hands-on erfaring, og undervisningen skal ikke bygge på demonstrasjoner. 5

6 Studentene kunnskaper i problemløsing og kliniske ferdigheter skal utvikles under veiledning av kvalifisert personale. Minimum 70 % av undervisningspersonalet skal ha veterinær akademisk bakgrunn. Det stilles krav om undervisere med spesialistkompetanse. Det faste undervisningspersonalet må dekke alle områder i curriculumet for å sikre forskningsbasert undervisning. Dette medfører at de vitenskapelig ansatte underviserne også må ha mulighet til å drive forskning. Klinikklokalene skal være dimensjonert til antall studenter og være utformet for undervisningsformål. Det kreves at klinikklokalene er moderne og veldrevet. Det skal være mulighet for hospitalisering av dyr og mulighet for kirurgi, oppvåkning av anestesi, mosjon og isolasjonsmuligheter av dyr som lider av smittsom sykdom. Diagnostisk, medisinsk og kirurgisk utstyr skal være av en slik standard at det kan drives state of the art klinikkvirksomhet. Klinikkundervisningen må være nært knyttet til patologiseksjonen slik at studentene kan følge avdøde kasus. Klinikkene må ha tilfredsstillende pasientgrunnlag som avspeiler den normale husdyrpopulasjonen. Institusjonen må tilby tjenester på heldøgnbasis som ordinær klinisk virksomhet. Undervisningen i produksjonsdyrmedisin skal både være individbasert og besetnings/populasjonsbasert og skal omfatte alle de vanligste produksjonsdyrene. Det skal vektlegges artsbalansen i landet, og det praktiske arbeidet skal være besetningsrelatert i så stor grad som mulig. Produksjonsdyrmedisin sees i sammenheng med næringsmiddelhygiene, matsikkerhet og veterinær samfunnsmedisin. Det skal undervises i hele den animalske matkjeden med vekt på matkjedeinformasjon, ante-mortem og post-mortem kontroll slik at de nyutdannede tilfredsstiller kravet til offentlig godkjent veterinær (Competent Authority). God kunnskap om biosafety/biosecurity er vesentlig i grunnopplæringen. 8. EAEVE akkrediteringen av NVH i 2004 På grunnlag av EAEVE evalueringen i 2004 utarbeidet ekspertgruppen en rapport med foreslåtte forbedringer ved NVH (Report on the Visit to the Norwegian School of Veterinary Science). Generelt påpekes det behov for nye bygninger for smådyrklinikk og produksjonsdyrklinikk, anatomi- og patologifasiliteter med tilstrekkelig kapasitet. Dagens fasiliteter er underdimensjonert. Forholdene må følges opp dersom veterinærutdanningen i Norge også i fremtiden skal møte europeisk standard og forbli akkreditert. Enkelte forhold angår endring av interne prosedyrer, mens andre anbefalinger fra EAEVE angår bygninger og klinikkfasiliteter. EAEVEs ekspertgruppe konkluderer blant annet i Summary and Suggestions : The consideration of the physical and organisation relocation of the NVH should be based on objective consideration of how to provide appropriate support for the educational and professional and scientific needs for modern veterinary education establishment. The organizational and functional autonomi of the NVH should be maintained in any transfer to another Norwegian higher education establishment. 6

7 The future amalgamation of the NVH with another higher education establishment the funding attributed to veterinary medicine and the independence of its financial management should be ringed fenced. The funding necessary for the new clinical building should be committed so that the need for capital expenditure is not a factor overriding profession and scientific issues in discussion about the school s future integration into another establishment. Efforts and dialogue to further integrate course material and its teaching should continue in particular to closely relate the pre- and para-clinical disciplines with the applied subjects such as clinical medicine. This means close relation between the different disciplines. Closer linkage of teaching on animal production issues with those on the safety and quality of food of animal origin. There should be a clear commitment on the part of the Ministry and government to provide the school with new facilities. Once the overall envelope of building is committed, the NVH should embark on detailed planning to reduce both its general problems of capacity and specific shortcomings, particularly in its anatomy, pathology, small animal clinic and production animal facilities. The shortcomings in large animal isolation should, however, be addressed without delay. The small animal clinical activities need to be integrated with a single and comprehensive building with sufficient space and an appropriate layout for the efficient and effective conduct of basic and specialised clinical activities. This would be most readily achieved though the provision of a new small animal hospital that for small animals regroups all clinical related support activities within a new building. The NVH, and the authorities responsible for its functioning, should systematically build up the level of clinical specialization (such as orthopaedic surgery, soft tissue surgery, dermatology, neurology, cardiology, etc.) in terms of capacities of the facilities and personnel, the clinical services offered, and the support of clinical post graduate training. As a major referral clinic, the NVH should aim to progressively provide service coverage for all major disciplines and species (e.g. birds, exotics). The clinical activities should be professionalised through the provision of a high professional standard and continuity of clinical support services including, but not confined to, anesthesiology, diagnostic imaging and pharmacy. The NVH should reinforce the companion animals clinic, and in particular the small animal clinics, in terms of the number of personnel and the level of specialisation that is provided. 9. Økonomi Produksjonsdyrklinikken drives ikke etter kommersielle prinsipper da det ikke er gjennomførbart pga. smittehensyn og betalingsvilje eller -evne i husdyrbruket. Heste- og smådyrklinikken drives etter kommersielle prinsipper og drives i et marked der det er konkurranse om pasientene. Prisene ved klinikken ligger på ca. markedspris for veterinærtjenester i regionen. Institusjonen kan ikke uten videre bestemme hvor mange 7

8 pasienter som trengs i undervisningen. Dette medfører at klinikkdriften, må ha god kvalitet, tilby spesialisttjenester og opprettholde driften gjennom hele året for å sikre pasienttilgangen. Dette skiller undervisningsklinikken kraftig fra medisinerutdanningen hvor pasientgrunnlaget sikres via universitetssykehusene. Å opprettholde tilstrekkelig pasientgrunnlag for å videreføre en tilfredsstillende undervisnings- og forskningsaktivitet etter flytting til Ås vil være en utfordring og vil kreve en grundig gjennomgang. SportFaMed har de siste årene hatt et budsjett på ca. 61 mill NOK inkludert avskrivninger og utgjør ca. 20 % av NVHs totale budsjett. Instituttet foretar selv prioritering (forskning, undervisning, drift) innenfor budsjettmidlene. Ca. 63 % av inntektene til instituttet utgjør er basisoverføring fra NVHs KD-tildeling, mens ca. 37 % av det totale budsjettet for instituttet dekkes av klinikkinntekter (Tabell 1). Dersom instituttadministrasjonen ikke er medregnet utgjør klinikkinntektene ca. 45 % av SportFaMeds budsjett. Øvrige inntekter er forskningsinntekter og -incentiver. Tabell 1. Forenklet budsjett for SportFaMed 2009 i mill NOK Gruppe Adm. Smådyr Hest Rtg. Forskn. Dal PhD Fõrsalg Total Salg Bevilgn Sum Inn , Lønn Drift Resultat Drift av klinikkvirksomheten Etter initiativ fra rektoratet og styrevedtak i mai 2009, ble veterinær Bente Akselsen oppnevnt som prosjektleder for Organisering og ledelsesprosjekt for universitetshospitalet på Ås et henvisningshospital. (Rapport: Fra dyreklinikken på Adamstuen til Universitetshospitalet på Ås A til Å rapporten). Prosjektet hadde som mandat å utrede en ny ledelses- og organisasjonsmodell for hospitalet ved DnU på Ås, samt vurdere faktorer av betydning for SportFaMed for å møte utfordringene med å flytte klinikkvirksomhetene fra Adamstuen til Ås. Den største utfordringen ved å flytte til et mindre befolkningstett område er å sikre tilstrekkelig pasientgrunnlag for undervisningsklinikken. Et av virkemidlene som foreslås for å tiltrekke seg pasienter, er at klinikkdriften i større grad baseres på henvisningspasienter og spesialiserte tjenester. Fram til flyttetidspunktet er det viktig at NVH forbereder og bygger opp kompetanse som gjør den fremtidige klinikkvirksomheten konkurransekraftig. Større klarhet om pasienttilgangen kan fås ved å gjennomføre en markedsundersøkelse. Som et ledd i prosjektet ble følgende ti veterinære undervisningsinstitusjoner i Europa og Nord Amerika besøkt: Faculty of Life Science, København universitet (KU), Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), Stiftung Tierärtliche Hochschule, Hannover (TiHo), Fachbereich Veteriärmedizin Justus Liebig Universiät Giessen (J-LU), Royal (Dick) School of Veterinary Studies, Edinburgh (RDSVS), Ontario Veterinary College, University of Guelph, Canada (OVC), Cornell University College of Veterinary Medicine (CU), University of Minnesota College of Veterinary Medicine (UMN), Royal Veterinary College, University of London (RVC), Utrecht universitet (UU). 8

9 Hospitaldriften er ulikt organisert ved de besøkte lærestedene, men kan deles inn i følgende kategorier: 1) Adskilt klinikkmodell, 2) Klinikkdrift og forskning/undervisning er sidestilt innenfor samme organisatoriske overbygning, 3) Integrert klinikkmodell. 1) Adskilt hospitalmodell finnes ved SLU, Minnesota og Royal Veterinary College i London. De institusjonene som har valgt denne modellen har en svært omfattende hospitaldrift; SLU sitt hospital er blant de største i Europa med over konsultasjoner og Minnesota er verdens største med ca pasienter årlig. Hospitalet og smådyrinstituttet ved denne modellen er sidestilte organisatoriske og økonomiske enheter, og lederne rapporterer til rektor. Hospitalet har egne ansatte, men klinikk- og vitenskapelig personell kan også være ansatt både ved instituttet og klinikken og dermed ha to ledere: en operativ leder for klinikken og en akademisk leder for forskning og undervisning. Modellen er krevende og dermed ressurskrevende med internfakturering både for fagfolk og utstyr som er delte ressurser. Hospitaldriften har ikke primært fokus på å være et undervisningshospital. 2) Hospitalvirksomheten og undervings/forskningsvirksomheten ved det kliniske instituttet er to sidestilte enheter innenfor instituttet. Denne modellen finnes ved Cornell, Guelph, Edinburgh og KU-Life. Det er adskilt ledelse, men felles økonomi og strategi. Dette gir administrative og økonomiske synergier ved bl.a. anskaffelse av utstyr til klinikk og forskning som kan utnyttes til begge formål. Alle veterinærene er ansatt ett sted, og lønn og drift vedrørende undervisning fordeles eller internfaktureres ikke som ved den adskilte hospitalmodellen. Ved to sidestilte enheter lagt under sammen økonomi og strategi vil en opprettholde fokus på den akademiske virksomheten samtidig som hospitaldriften profesjonaliseres. Denne modellen vil kreve godt samarbeid mellom klinikklederen og den akademiske lederen. Denne modellen gir en bedre økonomi og mindre byråkrati enn den totalt adskilte modellen. 3) Ved den integrerte hospitalmodellen er hospitalvirksomheten fullstendig integrert i instituttets virksomhet, og det er ingen særskilt hospitalledelse (NVH, Tyskland, Utrecht). Den integrerte modellen gir få styringsmuligheter ved at det akademiske fagpersonellet skal drive klinikken på si, og den operative ledelsen kan bli fraværende. I Utrecht er hospitalvirksomheten og instituttets øvrige virksomhet fullt integrert, men det er egen manager som har ansvar for daglig drift og økonomistyring, ved siden av instituttlederen som har den faglige ledelsen av instituttet. NVH har i dag en integrert modell, men er i ferd med å ansette klinikksjef som vil ha bedre fokus på den forretningsmessige driften av klinikken. NVH legger seg dermed på en driftsmodell tilnærmet den nederlandske modellen. Ved alle institusjonene har klinikk- og hospitalvirksomheten en framtredende plass på campus, i organisasjonen, i undervisningen og som et servicetilbud til publikum. Tabell 2 viser noen nøkkeltall fra de enkelte institusjonene. 9

10 Tabell 2. Enkelte nøkkeltall om driften fra veterinærinstitusjoner i Europa og Nord-Amerika Antall studenter Budsjett mill NOK Ansatte Snitt publ. Siste 5 år Klinikkinntekter mill NOK Antall pasienter S=smådyr H=hest KU S9000 H1850 SLU S17000 H3000 TiHo H 1600 J-LU S 9900 H1600 RDSVS S H1500 OVC CU S10500 H2500 UMN S H1750 RVC Tot NVH S 7000 H1500 UU S 8000 H Plassering av klinikkfasiliteter I møte 18. november 2009 sluttet interimsstyret seg til Statsbyggs tilråding i brev av 16. november 2009 om å legge alternativ F til grunn for det videre arbeid med samlokaliseringsprosjektet (interimstyresak 56/09). Interimsstyret har videre sluttet seg til utviklingsplan 4.1, og begge disse tilslutningene ligger som grunnlag for Prosjekteringsgruppens arbeid med konseptvalg for campus Ås. Tomtealternativ F er senere, som følge av Helhetsplan for UMB, skjøvet noe nord- og vestover. UMBs helhetsplan inngår også i Prosjekteringsgruppens grunnlagsdokumenter. I Prosjekteringsgruppens forslag til Campus Ås Konsept 15. desember 2010 er alle klinikkfasilitetene plassert sydvest i bygningsmassen, i en sokkeletasje kalt basen. Dette er en av de fire forutsetningene som har vært hovedtema på de to workshopene som PG gjennnomførte høsten 2010, og det ble vedtatt at Prosjekteringsgruppen kunne arbeide videre med disse forutsetningene lagt til grunn. 12. Politisk grunnlag og utredninger Vedtaket om å samlokalisere og samorganisere NVH og UMB bygger på en rekke utredninger og politisk behandling: Dok 8:57 ( ) fra Johansen, Dørum og Sponheim. Regjeringen bes om å legge fram for Stortinget en plan for å gjøre NLH til et Grønt universitet. I denne sammenheng bes regjeringen vurdere eventuell sammenslåing av NLH og NVH samt vurdere lokalisering av nytt klinikkbygg for NVH til Ås. Forslaget ble diskutert i KUF-komiteen med følgende merknad Komiteen mener at det på fritt grunnlag er behov for en utredning av situasjonen ved NVH for å løse problemet med nytt 10

11 klinikkbygg. Komiteen ber departementet foreta en slik utredning hvor det også tas hensyn til tilknytningen til VI og kommer tilbake til Stortinget med dette. (Inst.nr.334 ( ). For å foreta en vurdering av organisering av NVH og NLH og etablering av tilfredsstillende fasiliteter for stasjonær undervisning i klinisk veterinærmedisin ble Norumutvalget nedsatt av UFD og LMD. Utvalgets rapport Organisering av NVH som ble ferdigstilt i 2003, sa bl.a.: Fagfeltet sports- og familiedyr er den raskest voksende delen av veterinærnæringen. Kundene vil etterspørre stadig mer veterinærmedisinske tjenester for sine dyr, og man forventer at dyret får topp medisinsk behandling. Det vektlegges den enkelte veterinærs spesifikke ferdigheter og kjennskap til behandlingsmetoder, ofte med utspring fra humanmedisinen. Norumutvalget viste også til at klinikkene for produksjonsdyr er for trange og ikke tilfredsstiller dagens krav til hygiene og arbeidsmiljø. Som vedlegg til Norumrapporten beregnet Statsbygg behov for nybygg ved utbygging henholdsvis i Oslo og Ås. Behov for nybygg i Oslo var beregnet til m2, men behov for nybygg ved flytting til Ås var m2. I en rapport fra desember 2004 utarbeidet Hospitalitet AS en funksjonsbeskrivelse av NVH, (Rapport desember 2004). Undervisning av veterinærstudenter er NVHs kjernevirksomhet. Forskning og klinisk virksomhet er forutsetningene for dette og må følgelig bygges opp for å kunne dekke undervisning av det antall studenter som besluttes. Som følge av temabasert læring i blokker, er det betydelig samspill mellom instituttene, og sammenhengen mellom klinikkene og de parakliniske fagene står sentralt. Både de kliniske og parakliniske instituttene har nært samarbeid med eksterne kliniske miljøer og forskningsmiljøer innen humanmedisin. De mest fremtredende behovene er: Behov for nye lokaler til klinikkene, behov for iverksetting av omfattende smitteverntiltak herunder isolasjon av smittede dyr Behov for generell opprusting av studiefasiliteter, først og fremst å øke kapasiteten på kollokvierom og auditorier hvor man også kan demonstrere dyr. I oppdragsbrev fra UFD til Statsbygg og ba departementet Statsbygg å foreta en konsekvensutredning av Norumutvalgets to forslag til fremtidig lokalisering. I grunnlaget for konseptvalg KS1 datert er det teoretiske romprogrammet for klinikker beregnet til m2 netto (ca. 21 % av totalt areal) fordelt på 670 m2 for fellesfunksjoner, 1490 m2 for smådyr, 1750 for produksjonsdyr og 1980 m2 for hest. Arealet for dyreklinikker er justert opp i Utviklingsplanen fra NSW (2009) til 7399 m2, dvs. ca 29 % av totalarealet. Økningen på ca 1500 m2 skyldes i hovedsak en mer inngående vurdering av fremtidens behov, spesielt med tanke på lokalisering på Ås, og dermed en større satsning på å fungere som et referansesykehus med i hovedsak rekvirerte pasienter. Dette krever en satsning på alle sentrale spesialistområder. I HFP er det lagt stor vekt på at det vil være aktuelt for større studentgrupper å følge individuelle dyr (siden tilgangen på pasienter kan bli en begrensende faktor) så det bør være god plass til studenter på alle rom. Det er videre lagt inn større areal til resepsjon/venterom, operasjons- og anestesifasiliteter og gangarealer for store dyr (hest og produksjonsdyr enn i

12 Meterier AS utarbeidet en rapport på vegne av UFD i juli 2006 om behovsanalyse, strategi og krav. Om sports- og familiedyr konkluderes det med at disse dyra holdes i en økende andel husholdninger i Norge. Betydningen av disse dyrene i befolkningen og tilgang til veterinære tjenester for disse må en regne med øker proporsjonalt. Bondevik II-regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2005 (St.prp 65) påpeker at en samlokalisering på Ås vil kreve betydelige investeringer i bygg og annen infrastruktur. UFD vil derfor foreta en samlet vurdering av kostnadene. Prosjektets størrelse krever at det gjennomføres en grundig kvalitetssikring før endelig konklusjon om organisering og lokalisering treffes. Den videre oppfølging vil bli forelagt Stortinget på egnet måte. Det forutsettes at NVHs og VIs virksomhet i Rogaland videreutvikles også ved en eventuell samorganisering og flytting til Ås. KS 1 utredningen (Prosjektforslag som er kvalitetssikret i henhold til Finansdepartementets krav) om Fremtidig organisering og lokalisering av NVH og lokalisering av VI gis det følgende kravmatrise: Lokalene og tomten skal tilrettelegges for å kunne gjennomføre en kostnadseffektiv, fremtidig utvidelse av bygningsmassen til å kunne utdanne 90 veterinærstudenter og 40 dyrepleier og produsere minst 30 doktorander årlig. Klinikkene skal ha en kapasitet og kvalitet tilsvarende behovet knyttet til utdanning og forskning. Klinikken skal ivareta rollen som Dyrenes rikshospital. Lokalisering og bygningsmessige egenskaper skal tilfredsstille krav til smittevern. Veterinærmiljøet i Norge skal holdes geografisk samlet. Fra alternativanalysen i KS 1 Vedlegg 8 konkluderes det: Ved en sammenslåing med UMB og en flytting av veterinærmiljøet til Ås får NVH tilgang til moderne og nye lokaler og areal til å lufte og beite produksjonsdyr som i dag ikke finnes på Adamstuen. Arealet på Ås er så vidt store at de ikke gir noen begrensning på en videre utbygging av det veterinærfaglige miljø i overskuelig framtid. I Dovre-rapporten (Rapport Dovre ) er det laget en prognose over etterspørsel etter veterinær arbeidskraft. Det forventes en økning av veterinærer i sports- og familiedyrmedisin på 77 % fram til Tilsvarende forventes det en økning innen oppdrettsnæringen på 85 %, i mattrygghet på 70 %, mens det forventes en nedgang innen landbruksproduksjon på 40 %. Lokaliseringssaken ble behandlet i regjeringen (Stoltenberg II); St.prp. nr. 30 ( ) Framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole Tilråding frå Kunnskapsdepartementet av 11. januar 2008 og godkjent i statsråd samme dagen. Innst. S. nr. 176 ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen ble behandlet i Stortinget den 7. april 2008 og følgende vedtak ble fattet: I Stortinget samtykker i at NVH blir lokalisert på Ås og organisert sammen med UMB når nye bygg for NVH og VI er ferdigstilt. II 12

13 Samorganiseringen av NVH og UMB skal ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene. Interimsstyret bør komme på plass så snart som mulig og senest 1. januar Kilder Directive 2005/36/EC EU direktiv om profesjonsutdanninger Guidelines, Requirements an Main Indicators for Stage one and Stage 2 (evaluation), Annex 1, Eorpean Association of Establishments for Veterinary Education, EAEVE 2009 Report on the Visit to The Norwegian School of Veterinary Science, EAEVE 2004 Hovedfunksjonsprogram for Det nye veterinærfakultetet Grunnlag for utviklingsplan, NVH 2009 Utviklingsplan, versjon 4.1, Narud Stokke Wiik 2009 Fra dyreklinikken på Adamstuen til universitetshospitalet på Ås A til Å rapporten, med appendix, Bente Akselsen Campus Ås Konsept 15. Desember Prosjektgruppens Campus Ås 13