FS Helsefak Plan- og budsjettarbeid for 2013

Transkript

1 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Plan- og budsjettarbeid for 2013 Til: Fakultetsstyret Møtedato: Arkivref.: 2011/2788 SHO037/123 FS Helsefak Plan- og budsjettarbeid for 2013 Universitetet i Tromsø har for budsjettåret 2013 flyttet arbeidet med budsjettinnspill og budsjettfordeling til våren Fakultetets arbeid med budsjettinnspill er for 2013 begrenset til innspill til strategiske satsinger for 2013, samt store satsinger i 2014, med leveransefrist 23. april Budsjettinnspill og budsjettfordeling for 2013 behandles i universitetsstyret 31. mai Fakultetet mottar disponeringsskriv 15. august Endringene i plan- og budsjettarbeidet ved UiT har konsekvenser for hvordan fakultetet gjennomfører budsjettprosessen for På denne bakgrunn er budsjettprosessen ved fakultet gjennomgått og budsjettkalenderen for 2012 revidert (se vedlegg 1). Instituttene er gitt informasjon og har kommet med innspill. Budsjettkalenderen legger opp til at fakultetets innspill til satsinger i 2013 og 2014 behandles i fakultetsstyret 23. april 2012, og at endelig budsjett og årsplan for 2013 behandles i fakultetsstyret 6. desember Fakultetet fremmer som innspill herunder: Ernæringsstudier, Idrettshøgskole og Helseteknologi (Utdanning), samt Tromsø 7, felles plattformer (FUGE) og Rettsgenetisk senter (forskning) (se vedlegg 2). Fakultetet har i forbindelse med budsjettarbeidet utarbeidet to notat vedrørende 1) Fremtidig finansiering av IKO og 2) Historisk økonomisk utvikling sammenlignet med produksjon ved Det helsevitenskaplige fakultet siste 4 år. Notatene vedlegges denne saken som en orientering til fakultetsstyret (se vedleggene 3 og 4). Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar innspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme i NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Tromsø, Arnfinn Sundsfjord dekan Tom Mikalsen fakultetsdirektør Vedlegg 1. Budsjettkalender Innspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme Notat: Fremtidig finansiering av IKO 4. Notat: Historisk økonomisk utvikling sammenlignet med produksjon, Helsefak 2

3 Det helsevitenskapelige fakultet Budsjettkalender 2012 KolonPRODUKT AKTIVITET ANSVAR Frist 2012 Bestilling fra ØA Plan og budsjettarbeid bestilling av budsjettinnspill fra ØA 01.mar ØA Budsjett i Agresso Frist 30.mars for opplastning av budsjett 2012 i Agresso Fakultet 30.mar Bestilling prognose 1 Bestilling prognose 1 for 2012 sendes enhetene Fakultet 13.apr Budsjettinnspill til ØA Innspill til store satsninger 2014 og strategiske satsninger for Fakultet 23.apr 2013 leveres til ØA. Frist for fakultetet til å leverer forslag / innspill til budsjetfordeling 2013 Plan- og budsjettarbeid FS FS sak av plan- og budsjettarbeid, info om budsjettprosess, 23.apr budsjettkalender og konsekvenser av endret budsjettprosess for FS Leveranse prognose Enhetene leverer prognose 1 for 2012 Institutt / seksjoner 30.apr Budsjettrundskriv Revidere budsjettrundskriv, budsjettmaler samt mal for Fakultet 01.mai Prognose 1 Ferdigstilling av prognose 1 for 2012 Fakultet 08.mai Budsjettfordeling Behandling i universitetsstyret - hovedfordeling 2013 ØA 31.mai Tildelingsbrev fakultet ØA sender tildelingsbrev til budsjettenhetene for 2013 ØA 15.aug Bestilling prognose 2 Bestilling prognose sendes enhetene Fakultet 27.aug Bestilling endelig budsjett og års Bestilling endelig budsjett, årsplan og eksterne budsjetter for Fakultet 01.sep 213 sendes enhetene etter disponeringsskriv Leveranse prognose Enhetene leverer prognose Kontorsjefer / 10.sep Dialogmøter Gjennomføre styringsdialog mellom institutter og fakultet. Institutt / Fakultet 24.sep-8.okt Prognose 2 Ferdigstilling av prognose Fakultet 17.sep Strategisk seminar Fakultetsstyre seminar Fakultet sept Levering endelig budsjett Budsjettenhetene leverer budsjett og årsplan 2013 etter de Budsjettenhetene 01.nov føringer som er gitt Drøfting Drøfting med tillitsvalgte Fakultet nov Utarbeidelse av FS sak Ferdigstillelse av FS saken Fakultet 20.nov Endelig budsjett FS FS - Endelig budsjettfordeling 2013 behandles i styret Fakultet 06.des Endelig årsplan FS FS - Endelig årsplan 2013 for fakultetet behandles i styret Fakultet 06.des Tildelingsbrev fra KD Kan medføre eventuelle endringer i tildeling Budsjettenhetene Desember Endelig budsjett Endelig budsjett 2013 leveres klart for opplasting i Agresso Budsjettenhetene Jan/feb 2013 Endelig årsplan Endelig årsplan 2013 institutt leveres etter føringer gitt i FS Budsjettenhetene 01.feb endelig årsplan Årsresultat FS - Orienteringssak i fakultetsstyret Fakultet Februar Avsetninger og balanse FS Avsetninger og balanse Fakultet Februar Eksterne budsjetter Budsjett på eksterne prosjekter 2013 leveres Budsjettenhetene Mars

4 DET HELSEVITENSKAPELIG FAKULTET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Avdeling for økonomi Deres ref.: sho010 Vår ref.: trn023 Dato: Innspill til strategiske satsninger for 2013 og satsninger innenfor/utenfor ramme 2014 Det helsevitenskapelige fakultet gir med dette innspill til: "Store satsninger/investeringsprosjekter innenfor/utenfor UiTs ramme", samt "Innspill til strategiske satsninger for 2013". A. INNSPILL TIL STORE SATSINGER I 2014 Store satsinger/investeringsprosjekter innenfor UiTs ramme. Dette gjelder innspill på større satsinger/investeringsprosjekter som må løses innenfor UiTs ramme, og som ikke krever tildeling av friske midler fra departementet. Innspill må være i samsvar med Universitetets strategiske planer. Der det er konkrete forslag til nye aktiviteter må det også foreligge forslag til finansiering. I dette ligger det at enhetene må ta stilling til hvilke aktiviteter som foreslås redusert eller nedlagt. Fakultetets innspill: Tromsøundersøkelsen har vært en svært viktig strategisk forskningssatsing for UiT og akademiseringen av UNN og fikk igjen excellent-status i siste NFR-evaluering. Sammen med andre befolkningsundersøkelser som Kvinner og kreft koordinert ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) har denne satsingen også vært avgjørende for fremragende flerfaglig forskningsaktivitet i forskningsgrupper ved andre institutt. De har videre gitt uvurderlig kunnskap om befolkningens helsetilstand og mulighet til forskning på innsamlet materiale i lang tid framover. Mange stipendiater på tvers av institutt og institusjoner har sine prosjekter forankret i disse undersøkelsene. Helsefak ønsker en videre satsning på dette og vil i den anledning starte planleggingen og avsetting av midler til en Tromsø 7 undersøkelse. Vi ber i den anledning UiT om at det settes av to millioner sentralt per år de neste tre år. Tilsvarende beløp planlegges avsatt ved Helsefak. Vi har også vært i kontakt med Helse Nord om tilsvarende beløp. De har uttrykt en positiv vilje til dette, men forutsetter også at UiT bidrar. Dette vil sikre en helt nødvendig finansiering for Tromsø 7 med planlagt oppstart i Til orientering hadde Tromsø 6 undersøkelsen (2007-8) et totalbudsjett på 35 mill kroner. Helsefak vil også bemerke at vi sammen med UNN satser ca 15 millioner på BioBank for å ivareta og stille til rådighet disse unike prøvene for framtidig forskning. Store satsninger/investeringsprosjekter utenfor UiTs ramme. Forslag til satsinger/investeringsprosjekter utenfor UiTs ramme må ligge innenfor universitetets satsningsområde. Universitetsdirektøren ber om at innspill på store satsninger/investeringsprosjekter innenfor og utenfor UiTs ramme for 2014 leveres samtidig med innspill til budsjettprosessen Fakulteter/enheter bes å utforme en kort beskrivelse av behov og målsettinger for satsingene, samt en realistisk kostnadsoversikt. Innspill skal behandles i universitetsstyret i oktober Frist for innspill er 23. april Fakultetets innspill: Helsefakultetet har tre større satsinger på nye utdanningsfeltet; Ernæringskompetanse, Idrettshøgskole og Helseteknologi. Satsingene kan ses som tre adskilte satsinger, men de to første kan også ses i sammenheng. Ernæringsstudier Viser til rapport (2010/ ) om etablering av masterstudier i ernæring ved UiT utarbeidet i samarbeid med BFE-fakultetet og UNN og som ble oversendt rektor og direktør i juni 2011.

5 I St. meld nr 13 ( ) Utdanning for velferd fremheves behovet for ernæringskompetanse. Det vises her til at mangelen på ernæringskompetanse ikke minst i primærhelsetjenesten er påpekt i flere utredninger fra Helsedirektoratet, i St. meld. Nr 47 ( ), Samhandlingsreformen, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og i Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Det heter videre i St. meld nr 13 med hensyn til masterstudier i ernæringsfysiologi: Over halvparten av alle autoriserte kliniske ernæringsfysiologer i Norge er sysselsatt i det sentrale Østlandsområdet. I andre deler av landet er det mangel på denne kompetansen. Utdanningen har høy søkning. I statsbudsjettet for 2011 ble det tildelt midler til fem nye studieplasser ved Universitetet i Bergen og 15 ved Universitetet i Oslo Det konkluderes med at Regjeringen vil vurdere tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på kliniske ernæringsfysiologer over hele landet. Dette indikerer Departementets vilje til å satse på en slik utdanning ved UiT. Idrettshøgskole ved UiT Rektor har tatt initiativet til å få utredet mulighetene for en Idrettshøgskole ved UiT i samarbeid med Høgskolen i Finnmark og forankret tverrfakultært ved UiT mellom Helsefak, BFE-, NT- og HSL-fakultetet. Helsefak er bedt om å lede arbeidet. Utredningsarbeidet er i gang med å kartlegge fagmiljø ved UiT og HiF samt fagmiljø det er aktuelt å samarbeide med. Initiativet er godt mottatt både innenfor idretten lokalt (Troms og Finnmark idrettskretser) og sentralt (Norges idrettsforbund og Olympiatoppen). Idrettsfaglig kompetanse etterspørres innenfor flere samfunnsområder og flere peker på overføringsverdier mellom prestasjonsidrett helsefremmende arbeid og næringsliv. Rektorene ved UiT og HiF uttaler i en kronikk i lokalavisene: Utvikling av en Idrettshøgskole utgått av UiT vil gi mange gevinster, både av faglig art og for samfunnene i nord. En slik utvikling vil også utgjøre et spennende prosjekt fordi det vil integrere virksomhetene ved to av landsdelens fagmiljøer. Det vil gi miljøene i Alta og Tromsø et faglig løft, men dette løftet vil også styrke den samlede idrettsfaglige kapasiteten generelt ved å gi faget et utvidet innhold. Dette vil igjen gi en styrket idrettssektor i nord med de positive levekårseffekter det vil ha. En Idrettshøgskole i Nord er tenkt å legge vekt på synergier mellom idrett og helse, og en etablering av idrettsstudier vil bli sett i sammenheng med økt innsats i helsefremmende arbeid og økt kompetanse innenfor ernæring. Idrettshøgskole ved UiT vil også kunne styrke relasjonene mellom idrett, aktivitet og helse og næringsaktiviteter. Innstillingen om Idrettshøgskole i nord skal legges frem for Universitetsstyret i møte i mai/juni med en foreløpig kotsnadsoversikt. Helseteknologi Det helsevitenskapelige fakultet og Høgskolen i Narvik (HiN) og har tatt initiativet til et samarbeid om utvikling av nye utdanningstilbud (videre- og/eller masterutdanning) innenfor helseteknologi. Bakgrunnen for dette er kompetansebehovet innenfor feltet Velferds/omsorgsteknologi spesielt innenfor kommunehelsetjenesten og i grensesnittet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og må sees på som en oppfølging av helsetjenestens kompetansebehov i lys av Samhandlingsreformen. Behovene for slik kompetanse er beskrevet nærmere i St. meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen, i St. meld. 25 ( ) Omsorgsmeldingen og ikke minst i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Den nye Stortingsmeldingen Utdanning til velferd (St. meld 13 ( )) legger vekt på viktigheten av å ha brede grunnutdanninger. Nye kompetansebehov og utfordringer skal ikke møtes med nye grunnutdanninger, men med spesialisering på videreutdannings- og mastergradsnivå. Utdanningsmeldingen legger vekt på nødvendigheten av å bryte ned den tradisjonelle profesjonsstenkningen, og bygge ned skottene mellom utdanningssiloene, og fremme tverrprofesjonelle og desentraliserte utdanningsformer. Uninett vil investere midler i etablering av en feiles digital læringsplattform i Nord-Norge (ecampus). Gjennom vedtak i fakultetsstyret ved Helsefak og styret for HiN er det etablert et tverrinstitusjonelt utvalg som har fått i mandat å utrede behovet for nye undervisningstilbud innenfor feltet helseteknologi. Utvalgets sammensetning er slik at representasjonen både teknologisk kompetanse og helsefaglig og samfunnsvitenskapelig kompetanse er representert fra både Høgskolen i Narvik og UIT/Helsefak. I tillegg er både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten representert. Utvalgets mandat er kort å kartlegge behov for nye utdanningstilbud, utrede til hvilke brede grunnutdanninger studier i helseteknologi kan knyttes samt skissere hvordan nye utdanningstilbud i helseteknologi ved HIN/UIT kan profileres i forhold til utdanningstilbud som allerede finnes eller er under utvikling ved andre 2

6 utdanningsinstitusjoner. Utvalget vil ferdigstille sitt arbeid i mai og rapporten skal behandles i fakultetsstyret i juni 2012 med en foreløpig kostnadsramme. B. INNSPILL TIL STRATEGISKE SATSINGER FOR 2013 Fakulteter og enheter bes å gi innspill på konkrete aktiviteter innenfor strategiske satsningsområder for 2013, samt en oversikt over bindinger som ligger i disse områdene for årene fremover. jf. punkt i sak S47-11 (hovedfordelingen for 2012). Vitenskapelig utstyr og formidling videreføres på samme nivå som i 2012-fordelingen. Fordeling av midler til rekrutteringsstillinger følger automatisk fordeling av stillingene. Når det gjelder fordeling av rekrutteringsstillingene, både ledige og nye stillinger, vises det til eget brev fra Avdeling for forskning og utvikling. Innspill fra fakulteter/enheter skal hete Innspill til strategiske satsinger for 2013 og satsinger innenfor/utenfor ramme Fakultetets innspill: Helsefak har ansvaret for flere ulike felles plattformer (forskningsplattformer som FUGE) som er av vesentlig betydning både for egen forskning, og forskningssamarbeid på tvers av fakulteter og institusjoner (bl.a. UNN). Etableringen av de regionale FUGE-plattformene varen del av den nasjonale satsningen for å bygge opp nødvendig infrastruktur for å kunne understøtte forskning på internasjonalt toppnivå innen molekylær biologi og funksjonell genomikk. Videre satsning på disse plattformene vil være av stor betydning for at UiT skal kunne opprettholde sin nasjonale posisjon innen bioteknologi og funksjonell genomforskning. Evalueringen av infrastrukturen for molekylær biologisk forskning ved UiT (FUGE-plattformene; proteomikk, genomikk og bioimaging) har synligjort gode kompetansemiljø som bør opprettholdes, styrkes og videreutvikles for både den nåværende og framtidige forskningen. Vi ber derfor UiT opprettholde det tilskuddet som er gitt til denne infrastrukturen på kr. 2.0 millioner kroner per år inntil 2011 for å kunne sikre en bærekraftig drift og fornying av utstyr til det samlede biologimiljøet ved UiT. Helsefak har med marginale bevilgninger fra Justisdepartementet satset på og bygd opp et unikt miljø rundt analyse av DNA Rettsgenetisk senter (RGS). Dette representerer en stor og spennende satsing som styrker og synliggjør samfunnsoppdraget. Befolkningen både i Nord-Norge og landet for øvrig får redusert svartiden for DNA-prøver/analyser noe som sikrer rettsikkerheten og fjerner uvissheten i venteperioden samt at laboratoriet kan gjøre second opinionanalyser. Det vil også kunne fungere som et betydelig supplement for denne typen utdanning og forskning. Dette kan være et godt pre i rekruttering av både dyktige studenter og fremragende forskere. Helsefak ber derfor om at fakultetet støttes med midler for å bygge opp (ferdigstille senteret) i påvente av ressurser fra Justisdepartmentet, og styrker en nødvendig vitenskapelig satsning, utover vanlig drift. Vennlig hilsen Arnfinn Sundsfjord Dekan Tom Mikalsen Fakultetsdirektør 3

7 Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for klinisk odontologi Fremtidig finansiering Institutt for klinisk odontologi Fremtidig finansiering med studiepoengs-produksjon, institutt for klinisk odontologi. Sten Ove Lisø Økonomirådgiver Seksjon for personal- og økonomitjenester Det helsevitenskapelige fakultet Tom Mikalsen Fakultetsdirektør Det helsevitenskapelige fakultet

8 NOTAT 1. Bakgrunn Institutt for klinisk for klinisk odontologi vil fra 2012 bli finansiert etter studiepoengs produksjon. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en prognose for å se på eventuelle økonomiske fordringer som medfølger av dette. Instituttet var planlagt å ha fullt belegg fra og med høsten 2012 slik at finansiering gjennom studiepoengs produksjon skulle sammenfalle med dette. Imidlertid ser vi at instituttet tidligst vil ha fullt belegg fra 2014, noe som gir uttelling i På grunn av dette er det laget en prognose for fremtidig finansiering samt en isolert prognose for bevilgning Deretter er bevilgningen stipulert frem til 2016, for å illustrere utviklingen frem til den faste estimerte inntekten/tildelingen i I denne prognosen er kostnadsbudsjettet for 2012 presentert for å illustrere de største utgiftspostene og driftskostnadene, som ett utgangspunkt før enn presenterer inntektene i form av basistildeling og RBO. I dag er instituttet finansiert i sin helhet gjennom basistildeling, og skal i fremtiden finansieres gjennom både basis og RBO. Dette for å sammenligne dagens kostnadsnivå med fremtidig inntektsnivå. Institutt for klinisk odontologi vil oppleve en nedgang i inntekter, om en tar utgangspunkt i antall ressursenheter lagt til grunn i denne prognosen. Imidlertid må det poengteres at denne prognosen er for instituttet og ikke selve tannlegeutdanningen. Tannlegestudentene går 1. og 2.år sammen med medisinstudentene og begynner på IKO i sitt 3 studieår. Studiepoengs produksjon 1. og 2. år tilfaller ikke institutt for klinisk odontologi. Det er tatt utgangspunkt i dagens basistildeling fratrukket RBO ved fullt belegg ved instituttet, dette er å anse som en utopi men gir ett godt grunnlag for videre beregning av RBO. Dette er også det maksimale en normalt kan trekke instituttet i basis ved omleggingen. Under punkt 4 Beregninger er datagrunnlaget som er benyttet i prognosen presentert. Dette baserer seg på historiske data, tall fra DBH og satser fra statsbudsjettet. Oppsummert ser vi at instituttet vil oppleve en inntektsnedgang og samtidig ha en relativt høy andel basis (71 % basis ved 75 ressursenheter), og høyere andel om instituttet får ressursenheter som gir tildeling lik i dag. Imidlertid ser vi at dette gjelder selve instituttet og ikke tannlegeutdanningen som helhet. Da er også eventuelle midler fra formidlingskomponenten og øremerkede tildelinger holdt utenfor, samt eksternøkonomi i forbindelse med spesialistutdanninger. Notatet er bygd opp som følger; 1. Bakgrunn 2. Kostnadsbudsjett 2012 Institutt for klinisk odontologi 3. Beregninger 3.1 Basistildeling ressursenheter 3.2 Resultatbasert tildeling - RBO 4. Prognose for fremtidig finansiering 5. Estimert bevilgning for Oppsummering

9 2. Kostnadsbudsjett 2012 Institutt for klinisk odontologi I budsjettet for 2012 har institutt for klinisk odontologi tre store utgiftsposter; - Kr ,- til undervisningsklinikk i henhold til budsjett fra Troms Fylkeskommune. - Kr ,- til internt lønnsbudsjett. - Kr ,- i kompensasjon til eksterne klinikker. Dette summerer seg til kr ,- og det totale kostnadsbudsjettet er på kr ,- for Det vil si at driftsnivået, altså differansen ligger kr ,-. I utgiftsposten til Troms Fylkeskommune er nærmere 21 millioner kroner knyttet til lønn og gir derfor lite rom for kostnadsreduksjon. Det interne lønnsbudsjettet er basert på dagens kostnadsnivå, imidlertid er det utfordringer knyttet til rekruttering ved instituttet. Dette kan være en faktor som kan øke lønnskostnaden i fremtiden. Kompensasjon til eksterne klinikker avhenger av antall studenter i praksis og antall eksterne praksis klinikker. I 2011 ble det budsjettert med 9 millioner kroner men dette er nedjustert til 7,4 millioner kroner grunnet færre eksterne praksis klinikker. Imidlertid vil dette tallet avhenge av antall eksterne praksis klinikker f.o.m høsten Fra regnskapet leser vi at kostnaden i 2011 kompensasjon eksterne klinikker var på 5,2 millioner kroner. Som ett referansepunkt er tildelingen for 2012 til instituttet på kr ,-, instituttet er fullfinansiert gjennom 100 ressursenheter (en ressursenhet er på kr ,- og ressursenheter er fakultetets oppbygging av basistildelingen) samt midler fra forsknings- og utdanningskomponenten i forbindelse med tannpleierutdanningen. Kostnadene for 2011 beløp seg til kr ,-, som var likt budsjettert kostnadsnivå. Imidlertid var inntektene langt høyere grunnet midler til tannutstyr. For 2010 var det budsjetterte kostnadsnivået kr ,-. Dette kan tyde på at kostnadsnivå for 2012 vil være lavere enn det som er budsjettert, mye grunnet at det er budsjettert med å benytte seg av øremerkede midler til utstyr. 3. Beregninger 3.1 Basistildeling - ressursenheter Ressursenheter (basis); Det er lagt til grunn 75 ressursenheter istedenfor 100 ressursenheter som er dagens nivå. Dette tilsvarer en reduksjon på 25 ressursenheter kr ,-. Bakgrunnen for dette antall ressursenheter er dette beløpet tilsvarer økning i tildeling gjennom utdannings- og forskningskomponenten ved tilnærmet fullt belegg ved institutt for klinisk odontologi. Antall ressursenheter fordelt på de ulike institutt er basert på antall vitenskapelige ansatte men er justert for instituttenes behov og ulike sammensetninger. Dette gjør det vanskelig å beregne hvor mange ressursenheter som burde fastsettes for institutt for klinisk odontologi grunnet politiske forhold som må hensyn tas. Det Helsevitenskapelige fakultet har ett gjennomsnitt på ca. 58 % basis av totalbevilgning, institutt for klinisk odontologi vil ha ett snitt på 71 % basis av total bevilgning ved 75 ressursenheter benyttet i denne prognosen. Imidlertid må dette sees i lys av at tannlegestudentene går sammen med medisinstudentene 1. og 2. år og ingenting av denne studiepoengs produksjon tilfaller institutt for klinisk odontologi. Denne prosentsatsen vil gå ned om instituttet mottar midler gjennom formidlingskomponenten og gjennom øremerkede tildelinger. Oppbyggingen av tannlegeutdanningen med felles løp 1. og 2. år ved ett i utgangspunktet kapitalintensivt studie gjør at det vil være naturlig med en høyere andel basis sammenlignet med andre institutt.

10 3.2 Resultatbasert tildeling - RBO Forskning; Forskning beregnes ut ifra ett gjennomsnitt siste 3 år på publiseringspoeng. Ganget med satsen for ett publiseringspoeng. Historiske tall for IKO med tanke på oppbygging av studiet har liten validitet. Har derfor benyttet tall fra Grunnet snittavregningen må det 3 år med full forskningsaktivitet til, før full uttelling i bevilgningen. Controller estimerer 15 publiseringspoeng er riktig basert på følgende historiske data; Gj.snitt 3 år est Gj.snitt 3 år 0,00 0,00 14,46 4, ,82 Publiseringspoeng fra og med 2008 til og med Utdanning; 1 og 2 år er felles for tannlege- og medisinstudenter. Denne studiepoengs produksjon tilfaller ikke institutt for klinisk odontologi. 40 tannlegestudenter er maks antall, imidlertid tas det opp 45 studenter for å sikre god tilgang til 3.året. det er lagt til grunn at 38 studenter på hvert av de tre siste årene basert på tidligere opptak samt strykprosent og frafall til medisinstudiet. Samt 12 tannpleierstudenter basert på historikk og stabiliteten i opptak og eksaminering. Tannlegestudiet Tannpleierstudiet Antall studenter Antall 3.år 38 1.år 12 4.år 38 2.år 12 5.år 38 3.år 12 Sum 114 Sum 36 Antall studenter fordelt på studieår. Rekrutteringsstillinger; Basert på dagens antall rekrutteringsstillinger og historikk. Med dagens antall vitenskapelige ansatte er den øvre grensen 10 doktorgradskandidater. Men dette er fortsatt ett forsiktig anslag da instituttet ønsker å tilsette flere vitenskapelige ansatte. Antall doktorgradskandidater er derfor satt likt som ved dagens nivå på 9 kandidater. Formidlingskomponent og øremerkede midler; Er ikke hensyntatt i denne prognosen grunnet formidlingskomponentens natur og midler allerede øremerket ved institutt for klinisk odontologi til utstyr.

11 Satser fra statsbudsjettet og Universitetet sentralt benyttet i prognosen; Satser, statsbudsjett 2012 Ressursenhet i kr Sats finansieringskategori A Sats finansieringskategori D Sats publiseringspoeng Sats doktorgradskandidat Budsjettfordeling til institutt, studiepoeng A 93337,5 Budsjettfordeling til institutt, studiepoeng D 33487,5 Budsjettfordeling til institutt, publiseringspoeng 24135,94 Budsjettfordeling til institutt, doktorgradskandidater ,5 Øvrig BOA per krone 0,03 Budsjettfordeling til institutt, BOA 0,0255 Alle satser er hensyntatt prosentvise tildelinger til UiT, fakultetet og institutt. 4. Prognose for fremtidig finansiering Bevilgningen for 2013 baserer seg på data fra DBH fra Dette medfører at ikke før i 2014 vil studiepoengs produksjon i 2012 ha effekt. Derfor får man en overgangsfase i 2013, derfor foreligger det en isolert prognose for I tillegg ser vi i dag at instituttet vil tidligst ha fullt belegg fra og med høsten 2014, dette tilsvarer full uttelling i bevilgning for Studenter 3.år 33 4.år 35 5.år 40 Sum studenter gikk ut våren 2011 Prognosen er basert på 38 tannlegestudenter, 12 tannpleierstuedenter, 9 doktorgradskandidater og 15 publikasjonspoeng årlig. Det er lagt til grunn 75 ressursenheter istedenfor 100 ressursenheter som er dagens antall. Dette tilsvarer en reduksjon på 25 ressursenheter, kr ,-.

12 Endelig budsjettfordeling 2012, institutt for klinisk odontologi; Komponent Beløp Ressursenheter ordinær (antall) 100 Ressursenheter ordinær (kroner) Forskning Utdanning Rekrutteringsstillinger Formidlingskomponent 0 Øremerket 0 Sum bevilgning Prognose for fremtidig finansiering ved Institutt for klinisk odontologi vil basert på 38 stk 60 studiepoengs enheter ser slik ut; Komponent Beløp Ressursenheter ordinær (antall) 75 Ressursenheter ordinær (kroner) Forskning Utdanning Rekrutteringsstillinger Formidlingskomponent 0 Øremerket 0 Sum bevilgning Sammenlignet med bevilgningen for 2012 på kr ,- gir dette ett avvik på kr ,- tilsvarende 11,3 ressurseneheter. Dette illustrerer at Institutt for klinisk odontologi krever 86 ressursenheter for å komme ut på samme nivå. Imidlertid vises det til at normen med å ta opp 45 studenter for å sikre tilgang har ved siste opptak blitt økt betraktelig til over 50, og kan potensielt gi høyere uttelling på undervisningskomponenten. Det er satt betydelige midler til investering i utstyr, og det som antas brukt i 2012 ligger i kostnadsbudsjettet. Jfr. Investeringsplan for utstyrsmidler ved institutt for klinisk odontologi. I en oppbyggingsfase vil denne posten normalt være høyere enn i en vedlikeholds-/utskiftningsfase og vil derfor ha konsekvenser for kostnadsnivået slik at dette kan nærme seg inntektsnivået over.

13 5. Estimert bevilgning 2013 Estimat for bevilging 2013 basert på dagens antall studenter vil se slik ut; Komponent Beløp Ressursenheter ordinær (antall) 75 Ressursenheter ordinær (kroner) Forskning Utdanning Rekrutteringsstillinger Formidlingskomponent 0 Øremerket 0 Sum bevilgning Sammenlignet med bevilgningen for 2012 på kr ,- gir dette ett avvik på kr ,- tilsvarende 15,2 ressursenheter. Stipulert bevilgning frem til 2016; Avvik fra bev.2012; 2013: kr ,- kr ,- 2014: kr ,- kr ,- 2015: kr ,- kr ,- 2016: kr ,- (Lik prognose for fremtidig finansiering). Kr ,- 6. Oppsummert Basert på en prognose med 75 ressursenheter vil institutt for klinisk odontologi ha ett avvik fra bevilgning 2012 lik den som er stipulert over. Det gjøres oppmerksom på at kr ,- er øremerket fra Universitetet sentralt til tannlegeutdanningen, dette er inkludert i basis/ressursenheter i alle prognoser her. I tillegg vektlegges det at investeringer i utstyr til tannlegeutdanningen, som er kapitalintensiv, er gjort over en kort periode og vil derfor måtte byttes ut relativt samtidig i fremtiden. Dette medfører store investeringsutgifter over en kort tidsperiode. Dette må hensyn tas i fremtidig budsjettering. Det gjøres videre oppmerksom på at postene Formidlingskomponent og Øremerket er satt til kr 0,-. Endringer i antall ressursenheter kan forekomme, antall ressursenheter brukt i prognosen er kun ett estimat og vil være ett produkt av politiske så vels om økonomiske forhold.

14 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FAKULTETSADMINISTRASJON Notat Historisk økonomisk utvikling sammenlignet med produksjon ved Det helsevitenskapelige fakultet siste 4 år. Til: dekan Fra: fakultetsadministrasjonen Historisk økonomisk utvikling sammenlignet med produksjon ved Det helsevitenskapelige fakultet siste 4 år. Etter oppdrag fra dekan er det utarbeidet ett notat som illustrerer fakultetets bevilgning fordelt på basis og resultatbasert tildeling, sammenlignet med produksjonen ved fakultetet og sett opp mot bevilgningene til utvalgte fakultet ved UiT. Diagram 1) Total bevilging. Alle tall i 1000-kroner. Diagrammet over viser den totale bevilgningen fordelt på fakultet fra 2009 til Av denne kan vi lese at den relative økningen i bevilgning fordeler seg tilnærmet likt på de ulike fakultetene. I diagrammene under vil den totale bevilgningen bli synliggjort på basis, resultatbasert tildeling undervisning, resultatbasert tildeling forskning og strategisk tildeling. Dette for å illustrere sammensetningen av den totale bevilgningen fordelt på fakultet, med fokus på forholdet basis RBO. All data er hentet fra DBH og tildelingsbrev fra UiT. Data vedrørende produksjon av studiepoeng og forskning er fra 2010 da tallene fra 2011 ikke foreligger enda. 1

15 Diagram 2) Basis i % av total bevilgning. Det helsevitenskapelige fakultet har hatt en tilnærmet flat utvikling av basistildeling de siste 4 år i motsetning til den relative økningen som er trenden på de utvalgte fakultetene. Dette til tross for økning i produksjon både relativt sammenlignet med andre fakultet og absolutt. I basis for Helsefak ligger også midler øremerket tannlegeutdanningen og er inkludert i illustrasjonene over. Dette gjør at den reelle basistildelingen til Helsefak er lavere. Diagram 3) Resultatbasert tildeling undervisning. Alle tall i 1000-kroner. Dette diagrammet viser tildelingen fra undervisningskomponenten. Økt produksjon av studiepoeng på profesjonsstudiene har gitt høyere tildeling, men den relative reduksjon i basistildeling, sammenlignet med andre fakultet, medfører at økningen ikke framkommer i totalbevilgningen. 2

16 Stolpediagram 3.1) Produksjon av 60 studiepoengs-enheter 2009 og Dette diagrammet viser produksjon av 60 studiepoengs-enheter 2009 og 2010, tall fra 2007 og 2008 vil være misvisende grunnet fusjonen. Økningen blant fakultetene må sees i lys av hvilken finansieringskategori produksjonen tilhører. Helsefak har en betydelig del av produksjon i finansieringskategori A og B og noe som gir større tildeling på undervisningskomponenten. Se tabell under for oversikt over satser fra kunnskapsdepartementet. Tabell 3.1) Oversikt over satser i de ulike finansieringskategoriene Finansieringskategori Studie Sats fra departement A Profesjonstudie i medisin og master i odontologi B Master i farmasi og profesjonsstudie i psykologi C Master i biologi D Andre masterutdanninger E Bachelor utdanninger F Enkeltemner og viderutdanning Sektordiagram 3.2) Produksjon av studiepoeng 2010 og tildeling ifm. produksjon av studiepoeng Produksjon av studiepoeng % Det helsevitenskapelige fakultet, UITØ 40 % Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, UITØ 37 % 13 % Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UITØ Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UITØ Resultatbasert økonomisk tildeling ifm. studiepoeng % Det helsevitenskapelige fakultet, UITØ 27 % Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, UITØ 56 % Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UITØ 9 % Fakultet for naturvitenskap og teknologi, UITØ Ulike finansieringskategorier forklarer forskjellen mellom prosentsats av produksjon av studiepoeng og prosentsats av tildeling i forbindelse med produksjon av studiepoeng. 3

17 Diagram 4) Resultatbasert tildeling forskning, UiT totalt Diagram 5) Resultatbasert tildeling forskning, fakultet Diagram 6) Forskningstildeling i % av UiTs totale forskningstildeling Alle tall i 1000-kroner. Diagram 4) viser tildelingen fra forskningsproduksjon. Her ser vi også en relativ økning sammenlignet med BFE-Fak og HSL-Fak som ikke fremkommer av utviklingen i total bevilgning. Det vises til at UiT sin andel har gått ned på nasjonal basis, slik at diagram 5) viser Helsefak sin utvikling relativt til de andre fakultetene. 4

18 Sektordiagram 4.1) Publikasjonspoeng og forfatterandeler prosentvis 2009/2010 og prosentvis tildeling 2009/2010. Publikasjonspoeng - prosentvis 2009 Publikasjonspoeng - prosentvis % 32 % Helsefak 17 % 32 % Helsefak NT-Fak NT-Fak HSL-Fak HSL-Fak BFE-Fak BFE-Fak 37 % 13 % 36 % 15 % Forfatterandeler - prosentvis 2009 Forfatterandeler - prosentvis % 33 % Helsefak 19 % 31 % Helsefak NT-Fak NT-Fak HSL-Fak HSL-Fak BFE-Fak BFE-Fak 37 % 13 % 37 % 13 % Prosentvis tildeling- forskning 2009 Prosentvis tildeling - forskning % 34 % Helsefak NT-Fak 24 % 38 % Helsefak NT-Fak HSL-Fak HSL-Fak BFE-Fak 22 % BFE-Fak 25 % 16 % 16 % Det poengteres at Helsefak har en reduksjon i publiseringspoeng grunnet dobbeltadressering med Universitetssykehuset Nord-Norge. Diagram 7) Strategisk tildeling. Alle tall i 1000-kroner. Dette diagrammet viser tildelingen fra den strategiske komponenten. Også her er trenden en relativ reduksjon mot de andre fakultetene, noe som korresponderer med den flate utviklingen i basis og økning i produksjon ved Helsefak, i motsetning til trenden med økt basis. 5

19 Diagram 8) Helsefak sin andel av total basis- og strategisk tildeling i %, sammenlignet med de andre fakultet ved UiT. Total basis- og strategisk tildeling definert som summen av basistildelingen og den strategiske tildelingen til Helsefak, NT-Fak, HSL-Fak og BFE-Fak. De andre fakultetene er holdt utenfor. I diagrammet over ser vi Helsefak sin prosentvise andel av total basistildeling og total strategisk tildeling, sammenlignet med de andre fakultet. Vi ser at Helsefak sin andel viser en negativ trend på begge variabler, og en positiv trend ved de andre fakultet. Helsefak har en høyere prosentvis andel av basis enn den strategiske tildelingen, ved de andre fakultetene er det motsatte tilfelle. Slik at de andre fakultetene har en høyere prosentvis andel av den strategiske tildelingen enn de har i basistildeling. I forbindelse med strategiske tildelinger ser vi at Helsefak produserer nesten 50 % av avholdte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø etter sammenslåingen. Det medisinske fakultet produserte ca. 35 % av avholdte doktorgrader før fusjonen 1.august

20 Diagram 9) HELSEFAK, avholdte doktorgrader i % av totalt avholdte doktorgrader ved UiT. Dette diagrammet viser Det helsevitenskapelige fakultets prosentvise andel av totalt avlagte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø. Tabell 9.1) Tildeling av rekrutteringsstillinger til Helsefak Tildelte rekrutteringsstillinger Helsefak Totalt i % - 29 % 22 % 32 % Tabellen over viser tildelte rekrutteringsstillinger til Helsefak fra UiT fra 2009 til Sammenligner vi dette med faktisk avholdte doktorgrader årlig ser vi at den prosentvise tildelingen er betraktelig lavere enn den prosentvise delen av avholdte doktorgrader ved Helsefak. Tabell 9.2) Avholdte doktorgrader i % sammenlignet med tildelte rekrutteringsstillinger i %. Rek.stillinger (est) Helsefak, avholdt - 49 % 47 % 48 % Helsefak, tildelt - 29 % 22 % 32 % 7

21 Diagram 10) HELSEFAK, avholdte doktorgrader i % sammenlignet med tildelte rekrutteringsstillinger i %. 60 % 50 % HELSEFAK, doktorgrader i % av total 40 % 30 % Helsefak, avholdt Helsefak, tildelt 20 % 10 % 0 % (est) Tallet for avholdte doktorgrader 2012 er ett estimat da endelig tall ikke foreligger pt. Tromsø, Tom Mikalsen fakultetsdirektør Sten Ove Lisø økonomirådgiver 8