enighetsblad for Søndre Land Nr. 3 Høsten årgang Korjubileum Intervju med Reidar Les på side 6 Les på side 14 Les på side 21

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "enighetsblad for Søndre Land Nr. 3 Høsten 2010 70. årgang Korjubileum Intervju med Reidar Les på side 6 Les på side 14 Les på side 21"

Transkript

1 M enighetsblad for Søndre Land Nr. 3 Høsten årgang Nye konfirmanter og Gullkonfirmanter sammen i Fluberg kirke ( Foto: Jon Odden.) Intervju med Reidar Frivilligsentralen starter opp Korjubileum Les på side 6 Les på side 14 Les på side 21

2 2 viltmottak i høstmørket «Så vakkert som et opplyst viltmottak i høstmørket!» Vi hadde hatt et av høstens menighetsrådsmøter på Vestsida. Klokka var blitt over ni på kvelden og ute var det stupmørkt. Under bilturen hjem tenker jeg på at jeg at jeg ikke vil kjøre på elg. Like før jeg skal svinge ned mot Flubergbrua ser jeg det lyser opp foran meg. Utenfor «mobbil», nå Septun Viltmottak, henger det fire svære elgskrotter og dingler i lufta. Det er Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: Fax Kontortid: Man.-fre. kl Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: E-post: sondre-land.kommune.no Sogneprest Øystein Wang, tlf: , E-post: Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: Kontortid: Hver dag Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: E-post: kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: Mobil Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: et vakkert syn! Den svære døra inn til viltmottaket står oppe, og på golvet innenfor står det tre menn og arbeider. Det henger et par ruvende elgskrotter i taket der og. Jeg tenkte, og nærmest også kjente, at her var det mat for en andakt. Men på hvilken måte? Selve opplevelsen rørte ved noen djupe strenger i meg. Det ene var at det var et vakkert syn. Og noe annet var følelsen av å være i ett med noe. Jeg hadde bak meg en kjøretur hvor jeg hele tiden var fokusert på å holde fartsgrensa (det kunne jeg vært oftere ) og se, selvfølgelig på vegen, men også mot skogkanten. Jeg hadde ikke lyst å kjøre på hverken elg,rev eller rådyr. Når jeg kjører bil på Vestsida i mørket så kjennes skogen og villmarka veldig nær. Ikke et eneste gatelys. Og jeg kjenner meg i mindretall i forhold til andre arter som jeg lever Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken,tlf: Fellesrådet: Iver Øksne, leder 2860 Hov, tlf: Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Øyvind Sporild, leder. Skute menighetsråd Torgeir Søfferud, leder. Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,- Kontakt Bjørg Solum, tlf: Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Thor Johannes Wang (layout) Øyvind Sporild Oddmund Rønning Morten Nereng Torgeir Søfferud Gitte Bergstuen Øystein Wang Stoff til neste nummer må være levert innen 20. november side om side med. Skogen og dyra og folket. Vi hører sammen og er avhengig av hverandre. Dette er noe Landingen veit og virkelig har erfart i livet sitt. I generasjoner har folket her sett sammenhengen mellom maten de har fått og viktigheten av gode beiter. Vi veit at melka ikke kommer fra Rema og at kjøttet har en lang historie før det havner i kjøttdisken. Mange av dere tenker sikkert på høsten som ei tid for matauke. Innhøsting av korn, frukt, bær og grønnsaker. Og ikke minst jakta. Vi høster av naturen. Og akkurat i disse dager er det elgjakt. Viktige dager for mange, ikke bare for utbytte sin del. Det er også viktig for felleskap. Og naturen som det jaktes i er en fin arena for virkelig å nyte livet. Alt henger veldig fint sammen og jeg tror det er viktig å se og forstå mer av det. For å bli gode forvaltere av alt liv som er gitt oss. Og som ned til den minste detalj er så fint laga. Og så vakkert som, også et opplyst viltmottak i høstmørket kan være. Det gir meg lyst til å takke Gud! Gode Gud! Jeg takker deg for skaperverket! Gi meg innsikt og vilje til å forvalte det rett. Jeg ber for politikere og alle som har ansvar i samfunnet. Og for meg selv. Hjelp oss alle til å ville gjøre det som er godt for livsvilkårene til mennesker, dyr og planter. Jeg ber for alle som er på jakt i disse dager. Bevar dem fra ulykker. Amen. Tekst : Gitte Bergstuen

3 helge hognestad og wolfgang plagge til hov Helge Hognestad til Hov kirke 3 Onsdag 27. oktober kl 19 holder Helge Hognestad foredrag i Hov kirke med temaet «Gud i mennesket». Hognestad har skrevet en bok med denne tittelen, og dette blir utgangspunktet for foredraget - og samtidig starten på et seminar om Johannesevangeliet denne høsten. Den danske presten Lene Højholts bok «Vejen - Meditativ fordybelse i Johannesevangeliet» var det som satte oss på sporet av Hognestad. Han har holdt et seminar om Johannesevangeliet på Hamar - og et nytt er planlagt på Gjøvik denne høsten. Hognestad vil også vektlegge forholdet til Johannesevangeliet i foredraget han skal holde i Hov kirke. Søndre Land kirkekor blir med og synger, det blir en enkel servering og muligheter for spørsmål og samtale. Hognestad har vært en kontroversiell person i Den norske kirke etter at «Hognestad-saken» raste på 1980-tallet og han - som et resultat av denne rettsprosessen - ble fratatt muligheten til å fungere som prest i Høvik - og i Den noske kirke generelt. Mange vil hevde at han fortsatt har synspunkter som ikke er forenlig med den norske kirkes bekjennelse. Vi håper at Hognestads besøk i Hov kirke vil kunne vekke debatt og engasjement om en del sentrale spørsmål i den kristne tro. Ordet «Hov kirke» er i seg selv uttrykk for en spenning som knytter an til den religiøse arv vi har fra før-kristen tid. Religion kan aldri bli et statisk fastlåst system, men er stadig i forandring. Kirken er noe helt annet enn et historisk museum. Så må vi som kirke også våge å lytte til ny-religiøse strømninger i tiden, som noen vil hevde at Hognestad er eksponent for. Kvelden i Hov kirke ønsker nettopp gi mulighet til åpen refleksjon omkring kristen tro. Velkommen! ØW Konsert med Wolfgang Plagge i Hov Søndag den 28. november kl er det stor konsert i Hov kirke. Vi får besøk av Wolgang Plagge pianisten, komponisten og musikkformidleren som i tillegg til å spille, også vil formidle de gode historiene bak musikken. Mange av oss opplevde å bli tidlig kjent med dette store piano-talentet som stod fram i radio og TV allerede som 5-6-åring. Han begynte å spille piano som fireåring, og debuterte i Universitetets aula i Oslo bare tolv år gammel. Han begynte også tidlig å komponere, og er særlig anerkjent for sine verk for blåseinstrumenter. På tross av en revmatisk lidelse opptrer Plagge ofte som pianist, og har spilt med flere ledende orkestre. Plagge har mottatt flere priser for sitt musikalske virke. Plagge har siden han var 8 år vært organist og etter hvert kantor i Asker og Bærum katolske menighet på Stabekk. Han har et betydelig antall musikalske bidrag i den katolske salmeboken Lov Herren. Sammen med Wolfgang kommer Annar Follesø kjent fiolinist både nasjonalt og internasjonalt. De har samarbeidet i mange år og bl. annet framført Plagges komposisjoner. Siden det er Ole Bulls 200-års-jubileum i år, vil de også spille en del av Ole Bulls musikalske perler. Det er også sansynlig at vi får høre noen av Plagges solo-improvisasjoner over kjente julesanger, slik vi kan høre dem på CDen «Julevariasjoner». Adventsfeiringen innledes nemlig denne 1. søndag i advent, og vi vil vel få en fornemmelse av at julen er i anmarsj. Det er første gang kunstneren Wolfgang Plagge er i Søndre Land Konserten er et samarbeid mellom kulturaktøren Resonans på Gjøvik, kulturkontoret og Søndre Land menighet, Billetter v/inngangen: kr 200,- for ikke-medlemmer (av Resonans) og kr 100, for medlemmer.

4 4 petroplast i 40 år «Petroplast 40 år - et lite industrieventyr» Vi ønsker å ta fram en bedrift som virkelig har fått det til her i Søndre Land. Derfor ble det et møte med seniorleder Geir Paulsen i bedriften som i år feirer 40 års jubileum I tillegg til informasjon om bedriften, fikk jeg, Oddmund Rønning, en interessant omvisning og innføring i prosessen fra råstoff til ferdig produkt. Men starten er denne: Christiania Æske-& Cartonagefabrik ønsket å starte en plastfabrikk på Raufoss. Til hjelp med dette hadde de ansatt Knut Paulsen. Etter noen år fikk han lyst til å starte for seg selv, og så seg om etter passende steder. I denne prosessen kontaktet han bl.a. Søndre Land, og daværende ordfører Bernt Skjølaas, gav god støtte og hjelp. Med hjelp av sin svigerfar Georg Sørli begynte familieaksjeselskapet Petroplast å installere seg i den nedlagte Den store produksjonshallen ved Petroplast industriområdet, Fagerlund i Hov. Selv om de bygde for fremtiden, ble plassen etter noen år for liten, og et nytt lager ble bygd til. Men nå er ca halvparten av dette tatt i bruk til produksjon, og de har begynt å tenke på ytterligere utvidelse. Geir forteller at den største kunden er Tomra System. Til dem produserer de digre sekker i store opplag. Sekker som blir brukt i panteautomatene. Men ellers satser de på produksjon til Geir forteller at i 1971 hadde de en omsetning på ca 1.5 mill. I 2009 hadde dette tallet vokst til 23.5 mill.. Slik det ser ut nå,regner de med et tilsvarende beløp i inneværende år. Selv om de hadde overskudd i fjor, har ikke det vært tilfelle alle år. Prestegård skole i Fluberg. Det var her Petroplast startet sin virksomhet. Prestegård skole i Fluberg. Dette var tidlig på våren i 1970, og allerede på forsommeren samme år sendte de ut sin første ordre. Geir, 17 år gammel, var med fra første stund. Så en kan si at han er vokst opp, og sammen med, bedriften han i dag er medeier i og leder av. Med bakgrunn i sin tid ved plastfabrikken på Raufoss, hadde Knut gode kontakter innen næringslivet, og dette førte til en rask ekspansjon. Det ble derfor etter hvert for liten plass i gamleskolen. I 1980 flyttet de inn i et nytt og tilpasset bygg i det nyanlagte Klar for levering til Tomra små kunder, f.eks plastposer m logo påtrykt i et opplag på Dette gjør de både fordi det gir mange bein å stå på, og at maskinene er lette å omprogrammere til nye produkter. I kartoteket ligger det 2500 klisjeer, dvs 2500 kunder, kunder spredt over hele landet. Denne folien holder 230 grader, peker Geir. Heldigvis har de fleste årene gitt overskudd som er blitt pløyd tilbake i bedriften. Dette har gjort at de har hatt økonomisk evne til å kjøpe opp bedrifter som er gått konkurs. Den siste og tredje de kjøpte var plastfabrikken til Christiania Æske på Raufoss. Den gikk overende i I dag er bare igjen et par tre fabrikker, mot åtte-ni på 1970 tallet. En av disse er altså Petroplast i Hov! Menighetsbladet for Søndre Land -Høst 2010

5 petroplast i 40 år 5 Avskjed med Liv Anne Fam. Paulsen: Marianne, Gard, mor Eida og far Geir Diakon Liv Anne Rød Larsen sa opp sin stilling den 1. august. Det betyr at hun ikke kommer tilbake etter sin permisjon denne høsten. Liv Anne har lagt ned et trofast og solid arbeid med sine 6 år i Søndre Land, og vi er mange som kommer til å savne henne. Fellesrådet, kollegaer, rådsmedlemmer og venner ønsker å få tatt farvel på en verdig og god måte. Det har vært så mye snakk om finanskrisa, og de følger den har ført med seg for industrien. Jo da, vi merket nok denne krisa, vi også, men ikke så veldig hardt, lar Geir meg få vite. Og etter ferien i år, har det vært en veldig god ordreinngang. Som tidligere nevnt er bedriften et familieeid aksjeselskap, der aksjene er fordelt mellom Sonja Paulsen og sønnene Geir og Stein. Gard, er arbeidende styreleder. Bedriften sysselsetter 16 årsverk, fordelt med tre i administrasjonen og de resterende 13 i produksjonen. De administrative oppgavene har Geir og Gard delt mellom seg. Resten av tiden er de å finne inne i produksjonshallen. Også kona til Geir, Eida og datteren Marianne er på lønningslista. Geir gir uttrykk for at det er en både særdeles dyktig og stabil arbeidsstokk. Noen har vært med siden oppstarten for 40 år siden. Og at det er en god arbeidsplass er vel også sykefraværet et eksempel på. I 2009 var det på under 2%. Selv om jubileumsfesten er over, vil vi i bladets redaksjon GRATULERE 40 års jubilanten, og ønske lykke til med de år som ligger foran. Og at de må bli riktig mange og gode! Tekst og foto: Oddmund Rønning Vi inviterer derfor til: Avskjedsfest med diakon Liv Anne Torsdag 4. november kl 18 i Hov kirke. Sang og musikk, takketaler og bevertning. Velkommen til alle i de tre menighetene våre! Dagens industribygg på Fagerlund i Hov

6 6 Ordfører Reidar ordfører reidar Rådhuset i Søndre Land har noe monumentalt og storslått ved seg. Særlig når det ligger badet i morgensol slik som i dag, denne fine, litt kjølige høstdagen. Det gir den store betongbygningen et sølvskimrende og ærverdig skjær. Jo, huset måtte naturlig nok framtre som et dominerende fremmedelement da det stod ferdigstilt tidlig på 60-tallet, men 50 år senere står det der som et bevis på arkitektonisk teft og en evne til å skape et bygg for framtiden. For det har utvilsomt noe moderne og tiltalende ved seg rådhuset i Hov. En enkel og «konkret» bygning, stor nok til å romme den enorme utvikling som kommunal sektor har vært igjennom fra 60-årene og fram til i dag. Samtidig representerer det en bestemt estetikk, det er et kulturbygg fra en bestemt tidsepoke i norsk historie som tåler tidens tann. Og som årene har gått, har bygningen tilpasset seg landskapet som omgir det, og omgivelsene har vel også til en viss grad måttet ta hensyn til denne ruvende kolossen som er blitt et naturlig sentrum for de nær 6000 innbyggerne i kommunen vår. Jeg går inn kontorinngangen i rådhuset og kommer raskt til det som vel må kunne kalles selve kommandosentralen for kommunens virksomhet, Her har rådmannen sitt kontor, innerst til høyre i gangen, kommunalsjefen er på venstre side, Døren til ordførerkontoret er lukket. Jeg blar i noen aviser som ligger på resepsjonsdisken. Ikke lenge etter kommer rådmann Nils Hestehagen ut sammen med Reidar Eriksen, vi håndhilser og får en trivelig prat. Ordføreren viser meg inn i det trivelige og lyse kontoret. Mange dokumenter ligger i bunker på bordet. Samtalen som allerede startet på vei inn, dreier seg om roller. Reidar smiler på sin lune, karakteristiske måte. Det er en veldig interessant jobb å være ordfører. Du treffer så mange hyggelige folk som er med på å berike deg både lokalt og utenfor kommunen. Samtidig føler jeg nok av og til at jeg har en rolle jeg må ivareta, og jeg innretter meg nok mange ganger Ordfører Reidar Eriksen ved skrivebordet på ordførerens kontor etter den rollen. En hører jo av og til at folk som har en spesiell jobb og rolle si: «Dette gjør jeg som privatperson», eller: «Nå uttaler jeg meg som privatperson». Dette synes jeg blir vanskelig i min situasjon. Jeg opplever nok at jeg er ordfører hele tiden hele døgnet så og si. Og det forventes vel at jeg opptrer på en spesiell måte. Det er jo ikke så lett å være anonym i et lokalsamfunn der jeg føler jeg kjenner de fleste.» Savner du å kunne være mer anonym? «Jeg har nok opplevd tilfeller der jeg kunne ha ønsket å være «Reidar privatperson», men jeg innretter meg etter at slik er situasjonen, og det er ikke noe problem. For meg har det vært viktig å ta med personligheten min inn i politikken,» sier Reidar på sin fine læiiningsdialekt. Je trur itte det hadde fungert godt om en skulle ha prøvd å vøri en æinni enn den en er. Det ville nok ha vørti avslørt ganske raskt». Reidar var også politisk aktiv i mange år før han ble ordfører, men er utdannet lærer. Han arbeidet mange år på stammeskolen i Halmrast, senere Bredtvedt kompetansesenter før ordførerjobben ble tiltrådt i Hva er det som kjennetegner deg som ordfører? Svaret kommer raskt men ettertenksomt: «Da jeg startet som ordfører satte jeg ned noen punkter om hva jeg ville og hva jeg ønsket å gjøre. Det har blitt rettningsgivende for meg. Jeg representere nok en lederrolle der jeg har et sterkt engasjement og der jeg ønsker å være med på å påvirke og få ting til å skje. Jeg er en ordfører med meninger og ønsker å si: «Er ikke det en fin tanke?, kanskje vi skal gjøre det slik?» Men samtidig handler det jo i politisk arbeid om å forholde seg til andre synspunkter og flertallsbeslutninger. Og her gjelder det å være lyttende: Vente å høre og se hva folk mener og så foreslå en løsning ut fra det. Jeg mener jeg er opptatt av å høre hva andre sier og ønsker å ta hensyn til det. Jeg har også sans for å provosere fram motargumenter for å bli mer sikker eller usikker på en avgjørelse. Er det ikke et indiansk ordtak som sier noe om at det er viktig å ta på seg motstandernes mokasiner? Jeg forsøker å ha den holdningen i arbeidet som ordfører. Opplever du det av og til som en belastning å være leder? Ja, noen ganger er det nok slik. Når en har meninger, står på og vil noe, stikker en jo samtidig hue fram. En stiller seg jo lagelig til for hugg. Og det er ofte

7 ordfører reidar 7 noen som er uenige og som kan reagere. En trenger nok å ha «hard svor» i denne jobben. Det må en opparbeide seg, ellers trur jeg ikke en ville klare det. Men kritikk er jo også bra. Jeg husker en kasserer fra Halmrast som sa det så fint når noen påpekte en feil han hadde gjort. «Det er enda et bevis på at jeg ikke er en robot, «sa han. Ingen er fullkomne og selvfølgelig må en tåle kritikk. Men jeg har alltid sagt til meg selv: «Hvis du gjør noe så gjør det skikkelig. Ibsensitatet Det blir mange møter i løpet av en uke. Her er det møte i Randers legat. Til høyre er Steffen Rudsengen «Det du gjør, gjør fullt og helt ikke stykkevis og delt,» har vært en ledetråd for meg. Jeg har et ønske om å gjøre ting som kommer flest mulig til gode i kommunen. Men da støter du uvilkårlig på problemer. For det vil alltid være mennesker som har en spesiell interesse i en enkeltsak. Det er alltid særinteresser og individuelle behov. Da blir spørsmålet ofte: Skal vi vektlegge helheten eller den spesifikke særinteressen?det er jo slike dilemmaer vi alltid står overfor i kommunal sammenheng. Og veldig ofte er det økonomiske prioriteringer det er snakk om. I tider med trang økonomi blir problemstillingen ofte: Hva er det som skader minst? Og det er jo ikke ønskelig å måtte formulere spørsmålet slik. Hansen ( ). Hadde du trodd du skulle bli sittende så lenge i ordførerstolen? «Nei,» ler Reidar - «jeg hadde vel egentlig ikke det. Mange trodde jo at Bygdelista skulle være ei døgnflue men det er jo blitt mange døgn Jeg måtte jo gå en runde med meg selv, med Jorid og familien, før jeg sa ja til den siste perioden. Men jeg følte jeg fortsatt hadde noe å bidra med noe jeg ønsket å gjøre. Og det har også vært godt å føle en fornyet tillit av velgerne. Det flotte politiske miljøet vi har her i Søre Læinn var også avgjørende. Selvfølgelig er vi uenige i en del saker, men det politiske miljøet har vært godt, og også det gode forholdt til administrasjonen -og det har betydd mye for at jeg har gått på igjen. Er Søndre Land kommune et godt sted å bo? Jeg forventet egentlig et spontant «ja» fra Reidar. Kanskje er det den erfarne politikeren og de snart 12 årene som ordfører som gjør at svaret blir mer nyansert. «Mye kan sikkert forbedres og gjøres annerledes. Det kommer litt an på hva slags perspektiv du har bak spørsmålet. Hva ser du det i forhold til? Med et overordnet perspektiv vil jeg nok si at vi har det veldig bra. Ikke minst om vi sammenligner situasjonen med hvordan det var for 20 år siden eller 50 år siden. Hele tiden er det pengene som er den store begrensningen. Jeg mener vi er veldig opptatt av å se helheten i kommunen og få til ting på de forskjellige stedene. Noen ganger blir vi kritisert for ikke å satse på distriktene. Men vi har ønsket å legge til rette for utvikling f. eks. på Odnes. Der fikk vi til mye i forbindelse med tettstedsprosjektet for noen år siden. Landåsbygda er også viktig for oss med Landåsen som en stor arbeidsplass, Trevatn Utvikling er et spennende prosjekt. Aktiviteten i Enger og på tidligere Grimebakken var vi opptatt av å få noe positivt ut av. Utgiftene ble redusert ved at vi fikk solgt bygningsmassen til noen som ville satse og bygge opp noe der. Når ikke alt likevel lykkes, skyldes det også mange faktorer som ligger utenfor vår avgjørelsesmyndighet. Det har likevel skjedd mye i utkanten av kommu- Reidar Eriksen går inn i sin 12. vinter som ordfører i Søndre Land. Ikke mange ordførere har sittet så lenge. I nyere tid slås han naturligvis av Bernt Skjølås med sine 29 år i ordførerstolen,( ) men han vil faktisk tangere rekorden til den nest lengstsittende: Bjørn Reidar sammen med de tidligere ordførerne i formannskaps-salen

8 8 ordfører reidar nen, selv om vi også er avhengig av å ha et sentrum. Noen klager jo over at det skjer lite i Hov også, med tomme butikklokaler og få arbeidsplasser. Står problemene for mye i fokus? Ja, jeg opplever at vi ofte blir for problemorienterte vi glemmer å se de positive og fine tingene. Om vi løfter blikket litt, ser vi at det skjer veldig mange gledelige ting i kommunen vår, for eksempel blant barn og ungdom, i skole og fritid med et godt tilbud og mange aktiviteter. Vi har mye å glede oss over i den vakre kommunen vår. Noe av det vanskeligste i lokalpolitikken er å forholde seg til de ting en ikke får gjort noe med. Jeg tenker på avgjørelser som tas på et høyere plan, men som får store konsekvenser for oss som kommune. Vei og samferdsel er et godt eksempel. Avgjørelsene som ble tatt på 60- og 70-tallet om veitrasseer har styrt utviklingen. Da E-16 skulle etableres var ett av forslagene å legge denne viktige ferdselsåren gjennom Land, langs den tidligere Bergenske hovedvei ( Rv 70). Slik ble det ikke, og da Begnadalen ble valgt, skapte det begrensninger for oss. Vi ble liggende i skyggen og preges fortsatt av avgjørelsene som ble tatt den gang. Samferdsel er tross alt selve «blodårene» i samfunnets handel og vandel. Av og til kan det være frustrerende å forholde seg til slike grunnleggende begrensninger. Men heldigvis skjer det også positive ting nå, med utbyggingen av Riksveg 34. Har du steder der du kan trekke deg tilbake og hente deg inn? Jeg har nok ikke vært flink nok når det gjelder å koble ut jobben. Noen ferier er blitt oppstykket og jeg har vært tilgjengelig på mobiltelefon. Her har jeg nok meg sjøl å takke, men familien har hjulpet meg til å bli flinkere etter hvert. Det beste er å reise så langt bort at jeg ikke har mulighet til å komme tilbake om det skulle skje noe. Ellers så nærmer jo elgjakta seg. Der kobler jeg virkelig av, og på jaktlaget er vi en sammensveiset gjeng på samme nivå alle. Reidar forteller om familien som betyr mye for ham. Jorid og de tre jentene som han er stolt av og gleder seg over. Så er han bestefar til tre Ved Erik Tandbergs skulptur. En ordfører og en tømmerhogger flotte barnebarn: Johannes, Peter og det kommer til stykket. Det gjelder å Christian. «Andre har fortalt meg at bøye ryggen og ta i et tak. Jobbe trofast og iherdig. Kjenne arbeidets slit, det er fantastisk med barnebarn, men de siste to årene har jeg fått erfare det men også dets velsignelse når det lykkes. Forvalte de verdiene som finnes selv,» smiler Reidar. «Sammen med småkara er jobben helt utkoblet.» Han på en god måte. Utvikle og foredle sier han gjenkjenner noe av sin egen den tilveksten som kommer. Bjørn barndom når han er sammen med barnebarna. Så kunne det vel ikke være Tandbergs skulptur, hadde visstnok Steinsveen som stod modell for Erik helt lett i oppveksten for Reidar. Bare en egen styrke og evne til å arbeide, 1 ½ år gammel mistet han sin far. Moren måtte drive bruket Fremstad alene måte å kviste på. Den minner kanskje med en sterk arbeidsglede og en egen og senere sammen med Reidars eldste søster og hennes mann. Fremstad og hans gode evne til å være ordfører. litt om Reidar Eriksens gode håndlag lå opprinnelig under Skje, og Peder Solid og trofast har han bøyd ryggen Bjørnsons søster Karen, eide bruket i og arbeidet utrettelig. Et arbeid som sin tid, forteller han. vi har merket og som vil bære frukter Reidar blir med ut til «Tømmerhoggeren» til et avslutningsbilde. En ord- av ordfører Reidar i Søndre Land. framover. Vi har grunn til å være stolte fører og en tømmerhogger sammen. Kanskje er det en dypere sammenheng mellom de to oppgavene. Job- Tekst og foto: Øystein Wang bene er kanskje heller ikke så ulike når Menighetsbladet for Søndre Land -Høst 2010

9 riisby behandlingssenter 50 år Riisby behandlingsenter 50 år Gudstjeneste i Fluberg kirke 24.oktober Et bilde fra det lille Kapellet på Riisby Den 24.oktober er det gudstjeneste i Fluberg kirke i forbindelse med Riisby Behandlingssenters 50-årsjubileum.Før hadde vi Riisby bare i Nordre Land, mens det fra 1996 også er en avdeling i vår kommune. Før het denne avdelingen Engen (ved Svingvoll). Nå brukes betegnelsen Riisby Søndre. Den 27.oktober 1960 startet kvinneorganisasjonen Det Hvite Bånd virksomhet på Riisby (Nordre). Målgruppen for virksomheten var kvinnelige alkoholikere. Kvinner og rus har siden vært Riisbys tyngdepunkt gjennom hele institusjonens historie. Men mange menn hadde også behov for behandling og derfor ble det åpnet opp for menn og par fra midten av 80-tallet. Da Engen ble en del av Riisby i 96, ble denne avdeling en ren mannsavdeling til å begynne med. Men i 2003/2004 begynte Riisby Søndre å ta imot enkeltpasienter av begge kjønn og dessuten par som ønsket å arbeide med sin avhengighetsproblematikk og med parforholdet. Alle de som får sin behandling på Riisby, har behov for lengre tids innleggelse, og mange blir der opp til et år. Riisby har vel 60 ansatte fordelt på vel 46 årsverk. Av disse er det 29 på behandlersida og 17 på driftssida. For å lykkes så godt som mulig med behandlingen er det nødvendig med et bredt faglig sammensatt personell med medisinsk, psykisk, sosial og åndelig ekspertise, som også evner å arbeide tverrfaglig. Feiringen av 50-årsjubileet strekker seg over hele 2010 med forskjellige markeringer. Den første markeringen som var åpen for publikum var gudstjenesten i Nordsinni kirke i april. Den siste er gudstjenesten i Fluberg kirke 24.oktober. Den ledes av institusjonsprest Ragnar Enger + diakoner som har sitt arbeid på Riisby. Pasienter og ansatte deltar med sang. Etter gudstjenesten er det kirkekaffe på Riisby Søndre. Vi håper mange fra menigheten vil komme og være sammen med oss. Velkommen! Riisby Behandlingssenter Slekters gang HOV OG ENGER Døpte: Nicholas Storløkken Nicklas Trillerud Marigård Tobias Kollshaugen-Haugerud Vigde Anette Skrukli og Hans Øyvind Storløkken Freweini Tekle Tesfamichael og Haileab Guedam Mengstu Mette Nybakke og Frode Henriksen Hanne Cathrine Bolstad og Øystein Ovesen Marit Solberg og Per Øveraasen Halmrast May Britt Fredagsvik og Vegard Johansen Marte Lekang Sørensen og Raymond Røsåsen Døde: Arnulf Sveum Dag Selj Per Bue Backe Ella Ingrid Røyseng Hans Martin Endrerud Bergljot Hoff Kämsby Marit Tandberg Kverum Johan Skjellerud Hjørdis Glommen Svein Løken Harry Bakken Bjarne Bekkelien Margit Volden Gudrun Odbjørg Engen Turid Fjeldberg Odd Arne Gleditsch Carl Anders Nybakke FLUBERG Døpte: Bjørn Adrian Versteeg Bjørneng Nicolai André Solum Helena Bjørgo Bergseng Albert Sand-Grannes Linus Haug Børmarken Aron Brenden Furuseth Vigde Monica Gjenga Wolden og Per Bjørn Sagbakken Døde: Paul Nersveen Eleanor Mathea Aadnes Vera Alise Teppan Trygve Simensen Oline Klute Elise Haga Dalen Ole Køttet Mina Sollien SKUTE Døpte: Ela Naomi Haug Sunniva Søfferud Vigde: Anita Pettersen og Tommy Nerli Døde: Randi Iversen Else Struksnæs Johan Smerud 9

10 10 eldre har forhåndsbetalt for omsorg Eldre har forhåndsbetalt for omsorg Anne Grethe Gjerdalen er en aktiv og dyktig bidragsyter til Oppland Arbeiderblad, og hun setter mange viktige saker på dagsorden. Menighetsbladet har bedt henne om å få trykke en av hennes kronikker, og vi takker for velviljen. Ulike medier kommer stadig med meldinger om den «stakkars» yngre generasjonen som må ta byrden ved å måtte betale for eldrebølgen som er like rundt hjørnet. Ja, «må» de nå det? Aftenposten hadde nylig en lengre artikkel omkring dette: Yngre mennesker med barn i vekst vil prioritere sine egne og sine barns liv framfor eldreomsorg. Denne «byrde-debatten» dukker nå stadig opp. De eldre vet at den yngre generasjon verken vil eller skal ta ansvar for «eldrebølgen». Det skal velferdsstaten, som den eldre generasjon har bygd opp og som forvalter Folketrygdfondet og Pensjonsfondet, gjøre. Det har riktignok vært et stort press på Folketrygdfondet, men Norge har 1100 milliarder på bok. Eldregenerasjonen har betalt på forhånd, gjennom trekk til Folketrygden, stor arbeidsinnsats, skatter og verdiskaping og ved trofast å sette tæring etter næring, 1100 milliarder! Vi kan ikke en gang fatte hvor mange penger det er. Spørsmålet er om fondet skal spares til «evig tid», om hva det skal brukes til og om de eldre skal få sin del av fondet. Eldre er en ganske usynlig gruppe mht «positive verdier», men synlig når de blir «brysomme» og ikke til nytte for velferdsstaten lenger. I valgkamptider blir de verdifulle en liten stund, for så vidt merkelig nok.. De eldre er de absolutt mest parti-tro velgerene og i så henseende ganske forutsigbare. Kanskje de skulle slutte med å være det?? Det ser i alle fall ut til at den eldre generasjon må legge bort «lua i handa» og ta kampen opp for en selvfølgelig, forutsigbar og garantert omsorg når eller hvis behovet melder seg. Det som er mest ille i dag, er at den type omsorg som vi vet vil komme til å øke, allerede i dag bygges ned i mange kommuner. Ventelistene for sykehjemsplass holdes godt skjult. Den eldre generasjon av i dag har vært med på å bygge opp et velferdssamfunn gjennom trofast og nitidig arbeid. Dette glemmes lett når de med full rett skal høste av sin innsats. De har, både tidligere og fram mot pensjonsalder, vært med på å betale for gratis ungdoms- og videregående skole for alle, full barnehagedekning, gode permisjoner og fødselspenger for de som setter barn til verden, samt alle andre velferdsordninger, mange de aldri selv fikk når de hadde små barn. Videre er mange eldre en kjemperessurs for sine barn og barnebarn, både praktisk og økonomisk. Den gamle frykter hjelpeløsheten mer enn noe annet. Mange eldre, syke mister imidlertid ikke bare sitt oppegående liv, sin helse og trygghet, men blir frarøvet sin verdi som menneske. De møter dette i måten eldre og eldres behov omtales på. Hos politikerne møter de eldre lite av bindende løfter, men fikse runde talemåter. Det rår tilfeldigheter i forbindelse med ulik kommunal økonomi, men også på grunn av ulike prioriteringer både statlig og kommunalt. I dag er respekten for «levd liv» på lavnivå. De eldre omtales dessverre bare som «mottager-gruppe». De har forhåndsbetalt for omsorg, men de læres dessverre i dag opp til at de skal føle dårlig samvittighet ved å være, eller «bli» en byrde for velferdsstaten. Dette er en dyptgående tilleggsbyrde til den fysiske belastningen det er når sammensatt sykdom, smerter og/eller hjelpeløshet setter inn. Mange eldre er i dag også redde for å belaste helsesystemet, bl. a legene, og dette har også å gjøre med både «byrdefølelsen» og «verdilappen» en føler at en har fått. Legestanden bør merke seg at de er en viktig indikator for hvordan den eldre føler seg møtt og verdsatt. Ingen er «bare gammel», eller «skal ha» sykdommer av den grunn. Gamle har rett på like stor interesse og samme individuelle behandling som alle andre. Men en stor takk også til de leger som står fram og taler de eldres sak, bl. a mht klar tale angående nedleggelse av sykehjemsplasser. De forstår at sykehjemsplasser kommer en ikke utenom. Følelsen av verdi har også å gjøre med hvordan du blir møtt av ansatte i eldreomsorgen. Der, som i andre yrker, er det selvsagt noen som aldri skulle vært der. En god, varm og omsorgsfull væremåte tar ikke lenger tid og koster ikke mer. Det handler om holdninger. Det handler om å være mot en gammel slik en selv ville ønske å bli behandlet i samme situasjon. Til deg som har barn i oppvoksende alder: Din respekt for de gamle i egen familie, eller andre gamle, smitter over på barna dine. Vi blir alle gamle, skal vi si forhåpentligvis? Vær «på banen» for «dine» og alle eldre. Til deg som er gammel: Du er verdifull, og ditt bidrag til fellesskapet har du gitt. Forvent å bli takket for ditt levde liv ved å ta som en selvfølge at velferdsstaten gir deg god omsorg. Du har arbeidet og betalt for den, og pengene ligger der! Til deg som får god omsorg, og det er mange det også: Dette er deg hjertelig vel unt, og du har fortjent alt sammen, men vi må sørge for at alle får den samme gode hjelp. Den ene som får en uverdig behandling, er en for mye. Det må politisk vilje til for å skape det sikkerhetsnettet som favner alle. Det handler om menneskets verdi uansett alder. Mange eldre oppegående bidrar sterkt selv, men de som ikke lenger greier å gi, men «må» motta, skal ha en selvfølgelig og god hjelp ut fra behov. Det er snakk om en verdig behandling av eldre både gjennom omtale og handling. Anne Grethe Gjerdalen Menighetsbladet for Søndre Land -Høst 2010

11 88-årige sverre tar sin del av rv årige Sverre i full gang med sin del av Rv 34 Mens andre diskuterer plassering av bom eller venter på at utbedringen av riksveg 34 skal begynne, har Sverre Johansen fra Halmrast for lengst startet sitt arbeide med gjøre klart for ny innkjøring til huset sitt. Om han benytter gravemaskin? Å nei du, - han gjør arbeidet sjøl! - Jo, innkjøringen som er planlagt fra den nye riksvegen (trasèen mellom Grime og Vesleelva) vil kåmmå på sørsida av tomta mi, sier Sverre. Og den gamle innkjøringen fra nordsida vil da bli stengt, legger han til. -Derfor tenkte je å vara litt i forkant, sier han lurt og forteller videre at det var for trangt mellom huset og uthuset for å få plass for den nye innkjøringen der den vil komme. Så dermed gikk han først løs på uthuset sitt og rev bort en del av det før han fant fram hakke og spade for å grave ut jordvollen på framsida av uthuset. Ja ikke bare grave ut; nei ei steintrapp og en steinmur måtte han også flytte på for å få bredde nok mellom husene. Og ikke nok med det; under gravingen kom det fram digre steiner som var alt for tunge å flytte med handmakt. Da var det å hente «storslegga» for å slå steina i mindre biter. Da jeg var innom Sverre en tur, hadde han tatt ei lita pause, og vi pratet litt om tida før. - Je husker godt at vegen vi har i dag vart bygt, sier Sverre. Den var vel ferdi rundt Men da var det itte mye æinna hæll trillbår og slegge som vart brukt tæl å arbe veg med, minnes han. Han forteller også at det var flere arbeidslag med vegarbeidere - som enten holdt på med det møysommelige og seige arbeidet med slegge og handbor før det skulle sprenges i fjell, eller så var det å «pukke» (slå i stykker) sprengt stein med handmakt. Deretter vart pukk og jord flyttet med trillebår. - Ja det var litt andre tider, sier Sverre, mens han igjen dundrer løs på ein av de siste store steina som ligger igjen nedenfor uthuset. - Du er da i bra form, kommenterer jeg og lar meg imponere over det han har tatt fatt på med handmakt. - Jo je er vel itte så værst, - men beina er vonde, svarer han. Men jeg vet han er en hardhaus som ikke gir så lett. - Men nå kan vægen bære kåmmå, for nå er det nesten klart frå mi side, smiler han. Og den spreke pensjonisten som blir 89 år rett på nyåret har flere planer. - Neste år har je tenkt å rive traktorgarasjen, sier han. Traktoren solgte han i sommer, men samtidig byttet han også til ny bil. - Ja bilen er je vældig fornøgd med, svarer den spreke og arbeidsomme pensjonisten i Halmrast. Tekst og foto: Øyvind Sporild

12 12 Backe-gaven til Home of Joy backe-gaven til home of joy Hilsen fra den norske støttegruppa med røtter i Søndre Land Til bisettelsen av Per Bue Backe i juli 2010, fikk de som deltok i sørgehøytiden anledning til å gi en gave til et barnehjem i Zambia. Svært mange fulgte denne oppfordringen, og jeg ønsker å takke alle på vegne av støttegruppa for Barnehjemmet Home of Joy, Nyumba Yanga Project nær Lusaka i Zambia. Zambia er et av verdens fattigste land, og har slitt tungt i flere tiår. I tillegg ble landet hardt rammet av finanskrisen i En anslår at om lag en million barn har mistet en eller begge foreldre i hiv/aids epidemien. Med anstrengt økonomi og for lite voksen arbeidskraft i familien, er det ikke populært å ta imot «arvebarn». Mange foreldreløse barn blir ikke sendt på skole, de går for lut og kaldt vann, og mange stikker av fra volden innen familien. Dette barnehjemmet ble opprettet for ti år siden for å ta seg av jentebarn som hadde vært utsatt for grov vold etter at de mistet begge foreldre. Den katolske kirke i Zambia har ansvaret for barnehjemmet, og indiske nonner har den daglige driften. Barnehjemmet ble startet i år 2000 med hjelp av utviklingshjelp fra Norge og har rundt jenter fra 4 år opp til 16 år fordelt på fem bolighus. Hvert hus har plass til opp til 10 jenter og en fostermor. Nyumba Yanga betyr hjemmet vårt, og en forsøker å organisere seg slik at det skal ligne på en normal familiesituasjon. Alt arbeid er frivillig og med lokal støtte, men noe hjelp utenfra må de ha for å dekke skoleutgifter og andre kontantutlegg. Etter hvert som barna vokser til, har barnehjemmet fått en ny oppgave med å se til at jentene får det bra når de flytter i fosterfamilier etter de er ferdig med ungdomsskolen. Barnehjemmet tar vare på minst 30 tenåringsjenter som bor i Lusakaområdet og får dekket utgifter til skole og skolemateriell. Home of Joy følger opp den enkelte til de er ferdig med videregående skole eller har fått en grundig fagutdanning. Dette er en meget sårbar periode i jentenes liv. Undertegnede arbeidet på ambassaden i Lusaka i fire år ( ), og hadde blant annet ansvaret for å kontrollere at den norske statlige gaven til Nyumba Yanga prosjektet ble brukt på rett måte. Den jordnære og praktiske driften av stedet gjorde inntrykk, og da de (norske) statlige midlene opphørte etter byggeperioden var over, ble det til at venner og kjente hjalp til å skaffe barnehjemmet flere mindre ting som ikke var finansiert. Fra 2002 og i dag har den norske støttegruppa hjulpet barnehjemmet med å finansiere solvarmeanlegg for varmt vann, fiskedam, beskyttelsesmur rundt eiendommen, elektriske komfyrer til husene, mange sett klær samt skoleklær og skoleutstyr. Mesteparten av de innsamlede midlene har gått til skolepenger og til hjelpetiltak for de som har vært så traumatiserte at de ikke makter å følge vanlig klasseundervisning. Anne og Per Bue Backe besøkte barnehjemmet høsten 2004 og Anne skrev en lengre artikkel om dette i Oppland Arbeiderblad. Under besøket ble Per Bue spesielt opptatt av skjebnen til treårige Natasha som sammen med sin litt eldre søster hadde blitt mishandlet på det groveste. Han forsto lidelsen jentene hadde vært gjennom, men også at barnehjemmet gjorde det de kunne for å bygge jentene opp igjen. Han så at stedet var et håp for jenter som ellers ikke hadde hatt mulighet for et verdig liv. Han ga der og da en pengesum til å fortsette behandlingen av jentene. Siden har ekteparet Backe gitt et støttebeløp hvert år. I og med at staten Zambia ennå ikke har finansiell ryggrad til å støtte institusjoner som tar seg av foreldreløse barn, er det svært viktig at nærsamfunnet går sammen om å løse oppgavene. Imidlertid er det svært begrenset med penger i området, og derfor blir de årlige gavene fra støttegruppa i Norge avgjørende for at barna skal få skolegangen de trenger for å klare seg senere i livet. Det er også lignende, men mindre støttegrupper i Canada og Irland. Det var derfor en meget stor og sentral gave som ble gitt i kirken under bisettelsen i juli I samarbeid med Anne og barnehjemmet ble det bestemt at gaven deles i to: Første del er sendt for å dekke reparasjon av vannrørene til husene og til grønnsakshagen, til skolesekker og skolesko for de yngste jentene, og sist med ikke minst, innkjøp av nødvendig utstyr til hvert hus. Etter ti år i bruk var mye utslitt og trengte å fornyes (kopper og kar), og barnehjemmet var helt opprådd fordi de ikke hadde fått inn nødvendig støtte til disse sakene i år. Lederen for Home of Joy synes det var meget trist å miste en langvarig venn av hjemmet, men var samtidig meget takknemlig over gaven som ble samlet inn. Del to sendes sammen med årets hovedtildeling til barnehjemmet via hjelpeorganisasjonen Caritas - Norge i november I hovedsak vil pengene gå til å fylle viktige deler av skolebudsjettet til barnehjemmet for 2011, samt til lønning for to gartnere/vedlikeholdsarbeidere for å få større egenproduksjon av mat. Det settes også av noen midler for fortsatt faglig oppfølging av de noen få jenter som har fått store psykiske skader av det de opplevde tidlig i livet. Støttegruppa i Norge har etter hvert fått en del faste medlemmer som sym- Menighetsbladet for Søndre Land Høst 2010

13 backe-gaven + butråppa patiserer med saken. De fleste sier de ønsker å støtte en sak der 100 % av hjelpen kommer fram til de det støtten er ment for. Vi viser til vedlagte utdrag av vedtektene til støttegruppa (2009): «Støttegruppen i Norge er dannet for å hjelpe barnehjemmet Home og Joy, Nyumba Yanga Project (HOJ) i Zambia. Målet er gjennom pengegaver og faglig støtte å bidra til at HOJ skal gi en trygg oppvekst og utdanning til jentene som til enhver tid er barnehjemmets ansvar. Oppveksten og utdanningen skal best mulig forberede jentene til å klare seg etter de forlater barnehjemmet. Støtten omfatter også hjelp til de jentene som er flyttet til fosterhjem og fortsatt mottar støtte. Støttegruppen samler inn midler som skal brukes i samsvar med godkjente planer og strategier for barnehjemmet. Gaver settes inn på en egen konto, uttak fra kontoen går kun til overføring til HOJ. Regnskap føres av daglig leder og revideres årlig av revisor. Innsamlede midler skal uavkortet gå til barnehjemmet. Det skal ikke påføres administrative kostnader unntatt nødvendige bankgebyrer og portoutgifter. Styret og daglig leder mottar ingen betaling for arbeidet. Tidvise besøk til HOJ finansieres av det enkelte medlem i gruppen.» Takk til alle de som gjennom å ære Per Bue Backe har støttet barnehjemmet. Støttegruppa trenger mer bidrag, og håper at flere kan bidra, for eksempel ved å be om at fødselsdagsgaver skal gå til barnehjemmet, eller direkte gaver til barnehjemmet. Gaver fra 500 kr og oppover vil kunne få skattefradrag innen gjeldende regler. Både større og mindre gaver er like velkomne! Konto: Nyumba Yanga HOJ, ved Marit L. Karlsen: På vegne av støttegruppa, Marit Lillejordet Karlsen (daglig leder), Hovseterveien 38A 0768 Oslo Tel: , e-post: Betraktninger fra butråppa Om å sanke minner En sammar er på hell. Jeg kom i tanker om en ferietur vi hadde i månedsskiftet juli/august, og tenkte om det hadde vært noe å dele med Menighetsbladets lesere. 1. Et ta fleire møter - Røsk tak i kjærringa! skreik skipper n på båten mellom Husøy og Sanna - to øyer som hører tell Træna, langt uti havet, en og en halv times tur med hurtigbåt uttafør Stokkvågen i Nordland. Je skvatt tell og gjorde som n sa da ei eldre dame hadde problemer med å komma sæ om bord. Så kom vi i prat, skipper n og je, et par minutter før vi kaste loss: Han med nordnorsk lynne og 22 års fartstid på båten tell Sanna, je med østlandsk sinnelag som en førstereisgutt, uvitende mæn nysgjerrig. Og Snorre var med,han som aldri hadde vøri ute i båt før, sto som en fullbevandre skipshund, snuste mot vinden der salt havluft blafre i barten. Da vi skulle i land, kom skipper n, nå med «tørrfesk» ta fineste kveite, førklarte om den kalde vinter n som hadde vøri, med fine førhøll før å laga «tørrfesk» ta bæste sort. Og vi fækk smaka, fisst n Snorre, som skipper n fækk spesiell omsørj før, og så vi, - ei uførglømmelig stønni fellesskap og nordnorsk omtanke, i solskinn og måkeskrik langt uti havgape. Og ho kjærringa? Ho unngikk mæ og tok sæ i land ved eiga hjælp. Et ta fleire tellfældig møter. Det er itte alt som står i vægboka tell NAF. 2. Været Helgelandskysten i godvær: Alstahaug, Tjøtta, se mannen på Dønna! 7 sistær danser tell Nordlands Trompet,og ved Brønnøysund har fjellet fortsatt høl i hatten. (Her fækk je ei tekstmelding frå Jørgen, en god venn i Odal n og skjønte håssen det sto tell med været på Østlandet) «Meteorologene lover og lover at gråværet snart skal gå over. Men hva er det vi ser? Det blir bare mer av et vær som en dag i oktober.» (Etter turen tell Torghatten sendte je følgende svar tellbarsatt ) «Jeg sanker minner og gir katten i østlandsværet når solen skinner på hullet, hatten og på min kjære» 3. Fiske Siste stopp på turen var Eide på Nordmøre. A Marit og je hadde kjøft øss fiskestenger og sluker som skulle passe i saltvatn: stingsild og møresild, og vi rodde ut tell Kjølagrunna der det skulle væra fisk å få.og fisk vart det! Pene fisker tell koking og steiking; sei og torsk og makrell, - mæn den største fisken var den du itte fækk over båtripa. Er det best med list og lempe, så lenge en har hov og hytt? Med Møresild føruta rust på Kjølagrunna i august: Et digert beist frå djupet kom, tok sluken min og vendte om. Du skjønner nukk at je vart snytt, je sto der uta hov og hytt. Den torsken var «uhorvelig», - i hvert fall slik i ættertid. Ei stønn så låg du der og flaut, je næva tak, vart gjønnomblaut. Førtvilt je prøvde hølle fast, mæn alt je fækk var håp som brast. Han såg på mæ som om n lo, i sinne var det at je slo med åra gong på gong på gong, før n drog i djupet stor og tong. Som glimt ta det du aldri fækk; et slag med spord n, og du var vækk. Mett råd tell dæ er itte nytt: Ha alltid med dæ hov og hytt. ( hytt = klepp) av Hans Ludvig Fredheim 13

14 14 frivilligsentralen Frivilligsentralen snart etablert Styret i Søndre Land Frivilligsentral Noen av styremedlemmene samlet etter stiftelsesmøtet 30.juli. Foran styreleder Odd Kåre Olsby. Bak f.v.: Bjørg L. O. Østli, Astrid Lappen og Tom Jevnesveen. Styremedlemmene Anne Marit Bjørnstad, Aud Sigrid Holst og Jens A. Mørch var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Liv Romsås Bekkelund På stiftelsesmøtet 30.juli ble styret for Søndre Land Frivilligsentral valgt. Vi ville gjerne vite hvor langt styret nå var kommet i sitt arbeidet for å finne daglig leder, egnede lokaler for virksomheten og hvordan virksomheten er tenkt organisert. Vi tok derfor kontakt med styret ved styreleder for Frivilligsentralen, Odd Kåre Olsby for å få en liten statusrapport. Jo da den tidligere rådmannen i Søndre Land kunne gjerne ta en liten prat han. Du er velkommen klokka 10 torsdag, om det passer, var beskjeden. Jeg takket ja, og torsdag morgen møter jeg opp til avtalt tid. Ute ved garasjen er Odd Kåre for øyeblikket litt opptatt med å få den gamle, men gode Fiat-traktoren sin til å starte igjen - etter en lang sommerferie. Den hadde visst fått litt rusk i dieseltilførselen og startet ikke helt uten motstand. Men nå er Arve (Nerli) i gang med å feilsøke det gul-oransje klenodiet, og signaliserer vel til oss at kanskje går det arbeidet vel så greit unna - uten flere assistenter til stede. Odd Kåre inviterer meg derfor inn i det koselige huset til en prat, og der kona Anne byr på kaffe og gode, hembaka kaker. Organisasjonen snart på plass? Ja, nå er vedtektene for frivilligsentral godkjent og vi har fått eget foretaksnummer i Brønnøysund-registeret, sier Odd Kåre Olsby, som legger til det har vært en «jobb» for å få dette i orden. Videre er stillingen som daglig leder lyst ut og det er forhandlinger i gang med kommunen om leie av lokaler i tidligere Hov Møbel. (Dette er sannsynligvis avklart når menighetsbladet er ferdig trykket). Målsettingen er å få Frivilligsentralen i drift i løpet av høsten. Styret har også ment å invitere lag, foreninger og enkeltpersoner til et møte for å klarlegge behov og muligheter for virksomhet og samarbeid. - Men må det være en daglig leder i full stilling? - Ja det er viktig å understreke, sier Odd Kåre, at det faktisk forutsettes at det ansettes en daglig leder i 100 prosent stilling for å oppnå tilskudd fra Staten. -Hva blir de viktigste oppgavene frivilligsentralen skal drive med? Odd Kåre Olsby understreker at en frivilligsentral ikke skal overta lovbestemte, offentlig pålagte oppgaver, og den skal ikke konkurrere med lag og foreningers virksomhet, men mer være en base og et samordningssenter for ulike aktiviteter, ja gjerne et sted der gode idèer klekkes ut. Men da er det viktig at det oppnås en kort veg fra idè til handling, presiserer Olsby. Og her vil nok utfordringen ligge, legger han til. Tidene forandrer seg Praten går om hvordan samfunnet har forandret seg på noen ti-år, og hvordan vi selv oppfatter at vi har det i dag i forhold til tidligere tider. - Sjølsagt er det ikke bra at vi har vi mistet en god del servicetilbud i kommunen den siste tida, og at viktige arbeidsplasser er blitt borte, sier Odd Kåre Olsby. Dette rammer mange på forskjellige måter. Men bortsett fra dette har vi det kanskje alt i alt ikke så ille likevel i dagens samfunn. De fleste har det materielt bra, de har bil og tilgang til Internett, og flere og flere nettbaserte tjenester gir oss mulighet til å betale regninger og hente all mulig informasjon via pc n. Dette er for de fleste en positiv utvikling, men vi bør også være bevisste på at det faktisk finnes mennesker som ikke har pc med Internett-tilkobling, og særlig gjelder dette en del av de eldre i samfunnet. De får faktisk en mye dårligere tilgang til de informasjons- og tjenestetilbudene enn hva de hadde før. For enten er tjenestetilbudene fysisk flyttet bort fra nærmiljøet eller så får du bare en beskjed fra «offentlige kontor», tvkanaler og aviser om å lese mer på «våre nettsider». Det tas nesten for gitt at alle har mulighet til å hente denne informasjonen i egen stue. Dette er en uting og ei klar diskriminering av en gruppe mennesker i samfunnet vårt. Men nå kommer jeg plutselig på at jeg nesten glemmer hvorfor jeg er kommet. Vi skulle jo prate litt mer om hva frivilligsentralen skulle bidra med. -Jo, men kanskje det vi prater om nå er litt av grunnen for at vi trenger et sted der folk kan komme for å få hjelp til tjenester de har behov for. Men da trenger vi også frivillige - med ulik bakgrunn

15 frivilligsentralen 15 og kompetanse - som er villige til å bidra med det de selv er gode på og har lyst til å hjelpe andre med, sier Odd Kåre Olsby. Positiv holdning og mye godt arbeid ligger bak. - Et positivt og godt styre er valgt, men hva gjorde at du ville påta deg styrelederfunksjonen for en frivilligsentral, og hva mener du selv din styrke i dette arbeidet er?, - Jo, jeg så alt det gode arbeidet som mange frivillige personer hadde jobbet for over veldig lang tid,- og jeg så en positiv holdning fra kommunen for å få dette til. Dette inspirerte meg til å påta meg å gå inn i styret og si ja til styrelederfunksjonen, svarer Odd Kåre, som tror at hans egen styrke er på organisering og økonomi. - For å sikre driften av en frivilligsentral må årlig gi en rapport til KUD om driften og søke om tilskudd for neste år. Kommunen har gitt en økonomisk garanti for en andel på 40 prosent av statstilskuddet, forteller han. Tenke nytt og utradisjonelt Hva kan vi som «brukere» forvente av frivilligsentralen, lurer jeg på? Betyr ikke tradisjonelt en slik sentral stort sett bare hjelp til vedbæring og grasklipping for pensjonister eller å tilby en plass å være? Jo kanskje det også, sier Odd Kåre. Men jeg vil gjerne framheve viktigheten av at skal en frivilligsentral oppnå en god funksjon så må vi spørre: «Hva kan jeg gjøre for deg og hva kan du gjøre for meg»? Det er viktig å få til en god veksling mellom de som skal yte tjenester og de som trenger tjenester, mener han. Kanskje kan noen av tjenestene vi har behov for - nettoppp være noe av det vi pratet om i stad; å kunne få hjelp og veiledning til å fylle ut søknader og skjemaer, ja - kanskje få til kurs for folk som ønsker lære noe nytt for eksempel bruk av data? Mulighetene og behovene kan være mange, men for å få satt ting ut i livet trenger vi frivillige som kan stille opp og si «dette kan jeg bidra med». Så herved er den «invitasjonen» gitt. Odd Kåre Olsby blar litt i sine papirer og viser meg et kort han har fått med en påtrykt tekst av hverdagslyrikeren Heljar Mjøen. «Å gi litt av alt det vi selv av fått, det er livets mening i stort og smått» Sier ikke det verset en god del..? Odd Kåre ser ut av stuevinduet og på den fine utsikten over Randsfjorden.. Kanskje vi skal ta en tur ut i det fine høstværet. Vi går ut og nyter litt av det fine høstværet før jeg setter meg i bilen, kaster et blikk på Fiat n i det jeg passerer. Den står der like rolig. Dagen etter prater jeg med Odd Kåre Olsby på telefonen. - Ja, nå har Fiat n starte!, sier han fornøyd. Ja kanskje var det symbolet på starten av frivillighet, tenker jeg. Litt startvansker, men så Tekst: Øyvind Sporild Vitsespalte Kolbjørn Engelien har sendt oss denne vitsen: Det var møte i menighetsrådet, og diskusjonens bølger gikk høyt. Til slutt rant det over for han Ola. «Nei, Knut nå er du den dummeste mannen i bygda!» Sognepresten fant å måtte dempe gemyttene, og sa: «Så, så, glem nå ikke at jeg er tilstede!» Og her kommer en til fra redaksjonen: (Fra boken: «La oss atter le» Søvik og Sønner.) Predikanten hadde valgt teksten fra salme 73 og leste «Når jeg bare har deg har jeg ikke lyst til noe på jorden.» Men så ble han avbrudt av en gamme dame som ropte: «Hva sa du, jeg hørte ikke det du sa?» Predikanten bøyde seg fram mot henne og sa med høy røst: «Når jeg bare har deg har jeg ikke lyst til noe på jorden» KILDESORTERING AV AVFALL: Informasjon til ansvarlige for gravsteder. Det er innført kildesortering på Fluberg og Landåsbygda kirkegård. Vi ber dere legge organisk avfall i søppelstativ for komposterbart avfall. Disse er merket med grønn skrift. Dette kan være planterester, rotklumper, kranser, grasavklipp, kvister med mer. I Fluberg kan dere også legge organisk avfall på utsiden av kirkemuren. Disse stedene er merket. Organisk avfall går til kompost og blir med tiden til plantejord som kan brukes på kirkegården igjen. Søppelstativ til restavfall er merket med rød skrift og her legges plast, isopor, syntetiske kransunderlag, papir med mer. Vær derfor miljøbevisste også på kirkegården og hjelp oss å sortere. Vi ønsker å ha en fin kirkegård og det er viktig at alle gjør sitt beste for å få det til. Har dere som besøker kirkegården behov for å spørre om praktiske forhold, ta kontakt med kirketjener ( ) eller kirkeverge ( ). Erfaringer så langt viser at dette fungerer og vi takker alle som bidrar til å være miljøbevisste, også på kirkegården.

16 16 Aktiviteter i menigheten aktiviteter i menigheten Kirkesafari for konfirmantene Brødrene Kongolo underholder på Madstun Fiksegudstjeneste ved Kula på Veståsen

17 prostivisitas 17 Bilder fra en prostivisitas Torsdag den 9.september var alle ansatte i prostiet, prost og biskop samlet i Nes menighetshus i Røykenvika. Med oss på begynnelsen av dagen var også pilgrimsprest Arne bakken. Han tok oss med på en vandring på den vakre kirkegården på Nes, og vandringen endte inne i Nes kirke. Biskop Solveig og prost Hans Erik ledet gudstjenesten som hadde samarbeid som tema. Vi hadde en inspirerende dag med samtaler, foredrag og god mat. På ettermiddagen fortsatte samlingen. Nå med representanter fra alle menighetsråd i prostiet Et viktig tema for begge samlingene var: «Hvordan være kirke i ei reformtid.» Det ble utrykt frustrasjon over alle forandringene, men samtidig også glede over å tilhøre ei kirke som ønsker å ta erfaringene til nåtidens mennesker på alvor. Tekst: Gitte Bergstuen, Foto: Anne-Hilde Wesenberg Her ser vi biskop Solveig i samtale med folk fra menighetrådene i Skute, Fluberg og Søndre Land Kirkeverger. Lengst til venstre i bilde Gerd Margot Michaelsen, kirkeverge i Søndre Land Kirkegårdsansatte. Nr 4,5 og 6 fra v.bak ; Ole Andreas Bredviken, Steinar Hagen, Øystein Sveum ansatt i Søndre Land.

18 18 «Lys våken»: 6. klassinger inviteres til å overnatte i kirken lys våken og temakveld: sorg «Sorgen vil ikke helt slippe taket» Temakveld om Sorg i Søndre Land Tre av deltagerne fra «Lys våken 2008» har nettopp våknet For snart to år siden fikk 11.-åringer i Søndre Land oppleve en uforglemmelig natt i Hov eller Fluberg kirke. I fjor arrangerte vi ikke «Lys våken», men i år er vi på banen igjen og inviterer 6. klassingene til «Lys våken»-natt. Søndre Land Menighet inviterer alle 6.-klasse-elever på Fryal skole til samlingen fra lørdag 27. til søndag 28. november. Arrangementet starter kl 18 å lørdag - og avsluttes med adventsgudstjeneste i Hov kirke kl 11. ( ferdig ca kl 13 ) Det blir et eget opplegg for samlingen der ungdomsledere også deltar( fjorårskonfirmanter m fl.) Aktiviteter, leker, en «tårnsamling» og to undervisningstimer, kveldskos og måltider er noe av ingrediensene. Vi vil også delta med oppgaver på søndagens gudstjeneste. Fluberg og Skute menighet vil også arrangere «Lysvåken»-samling, men i skrivende stund er ikke datoen helt bestemt. 6-klassingene får eget brev med invitasjon i løpet av oktober. Men elever på Fryal: sett av datoen allerede nå! Dette blir en spennende natt... PROSTEN BESØKER SKUTE Søndag 17. oktober kl 11 er det gudstjeneste i Skute kirke. 50-årskonfirmantene er spesielt invitert til gudstjenesten. Prost Hans Erik Raustøl har et ønske om å kommer rundt i alle prostiets kirker, etter at han startet i stillingen høsten Det er første gang han besøker Skute kirke. Prosten vil holde prekenen mens sogneprest Gitte Bergstuen forretter under gudstjenesten. Hvert år dør mellom 80 og 100 mennesker i Søndre Land. Det berører oss alle Sorgen og savnet kan ofte være tung å bære for de nærmeste, og det er viktig å få bearbeidet sorgen på en god måte. Vi trenger å snakke mye sammen, møte noen som kan lytte når vi deler våre tanker og følelser. Ingen av oss er utlært på dette området i livet, og vi trenger hele tiden å lære mer om hva det er å sørge, hvilke sorgreaksjoner er naturlige, hva bør vi gjøre - hvordan skal vi sørge? Mandag 11. oktober kl ønsker vi å belyse noen av disse spørsmålene. Temakvelden blir på «Dagsenteret» (Ambulansebygget v/ Hov Møbel). Olav Nordengen vil holde foredrag med tittelen «Sorgen vil ikke helt slippe taket». Olav har lang erfaring fra sitt arbeid som sykehusprest ved Sykehuset Innlandet, avdeling Reinsvoll. Etter foredraget blir det mulighet for spørsmål og samtale etter en enkel kaffeservering. Arrangemente er åpent for alle som er interessert i temaet og for de som har mistet noen av sine nærmeste Det er NAV, Søndre Land som har tatt initiativ til denne kvelden i samarbeid med kirken. Tove Børstad fra NAV blir med på kvelden, sammen med Øystein Wang og Gitte Bergstuen fra kirken. Olav Nordengen arbeider som sykehusprest ved Sykehuset Innlandet, avdeling Reisnvoll

19 50-årskonfirmanter Feiring av våre 50-årskonfirmanter Fluberg: Denne gjengen ble konfirmert i Fluberg kirke den 14. august i Søndag den 12.september var de samlet igjen etter femti år. Dagen ble markert med en gudstjeneste I Fluberg kirke hvor også årets konfirmanter var tilstede. Etter gudstjenesten var det sammenkomst på Bjørnen. En hyggelig dag! 19 Nederst fa venstre; Gitte Bergstuen, Ellen Haugland Olsen, Eva Lund Skålerud, Jan Petter Strandeng, Bjørn Gudbrandsen, Håkon Nereng, Arve Skaalerud, May Jorunn(Sagbakken) Hagenborg,Grete Lindalen Grini,Jarl Eirik Raaum, Bodil (Gudbrandsen)Wik, Åge Sløttet, Unni (Fredriksen) Haugom, Ragnar Sagstuen,Majen Nyhus, Torunn Brenden Johansen,Solveig(Slåttsveen)Wold, Bjarne Voldheim,Eli Johanne Stubberud, tom Brenden, Ivar Harald Kleven, Arne Johansen, Kjell Kløvstad,Aase Pedersveen, Wenche (Våtsveen) Sveum, Jan Westrum, Bjørn Våtsveen. Foto: Jon Odden På bildet ser vi i 1.rekke fra venstre: Anne Grete (Solhaug) Torget, Raufoss, Marit (Gundersveen) Granly, Råde, Torunn Hoff, Biri og Rita Helene (Varpstuen) Brannhagen, Mustadroa. I andre rekke f.v.: Anny Øksne Eriksen, Nevlunghavn, Eva (Sveumshagen) Haugerud, Hov, Anne Karin (Ellingsen) I andre rekke f.v.: Anny Øksne Eriksen, Nevlunghavn, Eva (Sveumshagen) Haugerud, Hov, Anne Karin (Ellingsen)I bakerste rekke f.v.: Per Arne Storløkken, Enger, Reidun (Skjellerud) Rønningen, Hov, Bjørn Harald Engevold, Hov, Ragnhild (Hovsveen) Fremstad, Gjøvik, Steinar Sørhagen, Fall og Herdis (Ødegård) Nordvik, Hov. Hov Søndag 19.september var 16 av konfirmantene fra 1960-kullet, konfirmert i Hov og Enger kirker,samlet til gudstjeneste i Hov kirke. Deretter hadde Søndre Land menighetsråd invitert til god mat og hyggelig sammenkomst på menighetshuset Hovland, som var pyntet til fest.det var gullkonfirmanter fra både Enger og Hov som var invitert til denne årlige tradisjonen. Sogneprest Øystein Wang ledet gudstjenesten.

20 20 velkommen til 90- og 4-åringer 90+ Velkommen til 90-årsfeiring Det er bare en ting som kreves for at du er velkommen til denne særegne og «nymotens» feiringen i Søndre Land: Du må ha levd i 90 år! Søndre Land menighet ønsker å gjøre ære på alle 90-åringer i kommunen - født før januar og inviterer til en markering i peisestua på aktivitetssenteret på Hovli. Torsdag 4. november kl 12. Vi opplever at det stadig er noen som feirer og 90 årsjubileum, men menigheten er ikke alltid så flink til å få sendt gratulasjoner. Vi klarer ikke helt å følge med. ( Kan det skyldes alderen? ) Dette ønsker vi å bøte på ved å samle alle mellom 90 og 100 år til en stor feiring med snitter, kaker, taler og kulturinnslag en formiddag i november. Søndre Land har mange hyggelige og oppegående 90 åringer. Som eksempel nevner vi at Trygve Kleppen passerer denne milepælen denne høsten - et annet eksempel: Alfhild Morstad fylte 99 år tidlig på året. Dette for å ta to eksempler vi kjenner til. Men det er jo så mange flere som befinner seg mellom disse to! Og vi vil feire dere alle! Denne invitasjonen går herved ut til alle som har fylt 90 år i hele Søndre Land kommune. Velkommen til fest! ( Noen annen invitasjon kommer ikke). Merk dere tid og sted og meld dere på til Menighetskontoret, Oppistua. Tlf ( kl 10-14), eller ved å si fra til en av prestene Øystein eller Gitte. Og hvis noen har passert 100 er de selvfølgelig også hjertelig velkommen. Men dere under 90 må vente... Hilsen fra Søndre Land menighetsråd i samarbeid med Åpent eldresenter. Oddlaug Sand er en av de mange som vi ønsker å invitere 4 + -Fireåringene inviteres - og Søndre Land Barnegospel synger 4.-åringer får Barnas kirkebok Søndag 10. oktober er den store dagen for 4-åringene i Fluberg og Hov kirke. Da vil de komme fram i kirkene og motta Barnas kirkebok. Det er gudstjeneste i Fluberg kirke kl 11, og dit er 4-åringene fra Fluberg invitert. Samme dag kl 17 er 4-åringene i Hov og Enger invitert til Hov kirke. Søndre Land Barnegospel med og synger under gudstjenesten i Hov kirke. Om det skulle være noen fireåringer i de to menighetene som ikke har fått invitasjon ( f ), så er det bare å møte fram i kirken. ( I Skute og Landåsbygda har 4.-åringene allerede fått bøkene.) Barnegospel Søndre Land Barnegospel øver i Hov kirke hver tirsdag fra kl til Nå er det 25 barn med i barnegospel, men det er plass til flere dersom det er barn som ønsker å være med oss.. I høst synger vi på to familiegudstjenester i Hov kirke( og 29.11) Torsdag 28. oktober synger vi i kantinen på Hovli. De siste årene har vi satset på en felles middag for alle barna og deres familie en tirsdag i november. I år blir arrangementet 16. november på Hovland. Tradisjonen tro synger koret på julaften i Hov kirke. Les menighetsbladet på nett! eller på kommunens hjemmesider!

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen Okhaldhunga Times Februar 2012 Kjære venner! Når dette Okhaldhunga Times kommer til dere, er Erik i Norge for to uker i anledning sin fars begravelse. Okhaldhunga er langt borte når familien trenger hverandre.

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 Johns Quijote er: John Ivar Bye, Atle Rakvåg, Jon Grimsby, Brynjulf Risnes Tekst og Musikk: John Ivar Bye unntatt spor 9: Tekst og musikk: Cornelis Vreswijk. / Mastret

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

ÅRSBERETNING PFN REGION ØSTFOLD 2008 STYREMØTER... 2 MØTER ARRANGERT AV PFN... 2 AKTIVITET SENTRALT... 2 REGNSKAP 2008... 3 RESULTAT... 3 BALANSE...

ÅRSBERETNING PFN REGION ØSTFOLD 2008 STYREMØTER... 2 MØTER ARRANGERT AV PFN... 2 AKTIVITET SENTRALT... 2 REGNSKAP 2008... 3 RESULTAT... 3 BALANSE... STYREMØTER... 2 MØTER ARRANGERT AV PFN... 2 AKTIVITET SENTRALT... 2 REGNSKAP 2008... 3 RESULTAT... 3 BALANSE... 3 ARBEID I FENGSLENE... 3 ARBEID I FENGSLENE... 4 INDRE ØSTFOLD FENGSEL AVD. MYSEN... 4 INDRE

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Påske 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for påske 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer