Thorium. Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold. Rapport nr 1, i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Sven Dahlgren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Thorium. Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold. Rapport nr 1, 2008. i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Sven Dahlgren"

Transkript

1 Thorium i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Sven Dahlgren Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Rapport nr 1, 2008

2 Produksjon: Tekst og foto: Sven Dahlgren Design i Adobe Creative Suite 3 til trykkeklar pdf: Sven Dahlgren Fylkesgeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold Rapport nr 1, 2008 Adresse: Fylkeshuset, 3126 Tønsberg Forside Forsidefotografiet viser fragmenter, (1-3 mm i tverrmål) fra en krystall av oransjefarget variant av thoritt fra Sandøya, Porsgrunn kommune. I Langesundsfjordområdet forekommer thoritt typisk som oransje, brune eller sorte krystaller i grovkornete nefelinsyenittpegmatittganger. Thoritt er ikke et vanlig mineral.

3 Thorium i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Sven Dahlgren Regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold Innhold Forord 4 Sammendrag 5 Thorium-fakta 6 Forekomst av thorium 8 Oppdagelsen av thorium 8 Thoriumfeber 9 Thoriumforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker 10 Thorium i Fensfeltet 11 Thorium i rødberg og ankeritt-karbonatitt, Fensfeltet 14 Utfordringer ved utnyttelse av thoriumforekomster på Fensfeltet 16 Anvendelser, forbruk og prisutvikling 17 Nye forekomster 17 Thorium i kjernekraftproduksjon 18 Videre anbefalinger 18 Referanser 18 3

4 Forord Mandatet for å evaluere framtidspotensialet for alle typer geologiske ressurser i Buskerud, Telemark og Vestfold ble gitt av Regionrådet for BTV gjennom vedtak av programmet GeoVisjon 2300 tidlig i I dette programmet, som gjennomføres av Regiongeologen / Fylkesgeologen og Norges Geologiske Undersøkelse inngår også en evaluering av thoriumforekomstene i regionen. Resultatene fra hele dette programmet skal sammenstilles mot slutten av Når thorium i Fensfeltet nå har fått så stor oppmerksomhet i mediene er det betimelig å få gitt en faglig redegjørelse om thoriumforekomstene som finnes her slik at også utfordringene en eventuell thoriumutnyttelse på Fensfeltet vil medføre blir med i debatten. Denne rapporten forelå i en foreløpig utgave til en redegjørelse om thorium for Fylkesutvalget i Telemark Fylkeskommune den 13. februar Med unntak av noen mindre layoutsmessige endringer og korrektur for trykkfeil er denne endelige utgaven tilnærmet identisk med den som ble fremlagt for fylkesutvalget i går. Tønsberg 14. februar 2008 Sven Dahlgren Regiongeolog Buskerud Telemark Vestfold 4

5 Thorium i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Sven Dahlgren Regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold Sammendrag Fensfeltet, Nome kommune, er den en eneste forekomsten av thorium med potensiell økonomisk interesse i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Thorium i Fensfeltet forekommer i bergartene rødberg og ankeritt-karbonatitt. Thoriumkonsentrasjonene er høyest i området ved Gruveåsen og kommer opp 0,4 %, men vanlige konsentrasjoner er 0,1-0,2 %. Thoriummineralene er ørsmå og finfordelt i bergartene og det finnes ikke noen kjent industrielt effektiv metode for å separere thoriummineralene fra de øvrige komponentene av bergartene. Thoriumforekomstene på Fensfeltet rangerer blant de største i verden, men det er ikke sikkert at de er praktisk og økonomisk utnyttbare. I dag har forekomstene ingen økonomisk verdi, og vil trolig heller ikke ha det på ganske lang sikt, men framtidsmulighetene er der. Mest sannsynlig vil thorium kunne utvinnes som biprodukt av utvinning av Ce, La, Nd etc. Ressursene av Th, Ce, La etc Gruveåsen på Fen bør kartlegges grundig. For en kan vurdere grunnlaget for en potensiell drift må en avklare fundamentale forhold som: Forekomstenes utbredelse i 3 dimensjoner og konsentasjonsvariasjonene innenfor området. Karakterisering av thoriummineralene og andre mineraler (av lantan, cerium etc) i det aktuelle området. Teknologiske og helsemessige aspekter ved gruvedrift. Oppredningsteknologi for uttak av thoriummineraler. Milljøaspekter ved gruvedrift, oppredning og deponering av avfallet (som blir minst 98 % av uttatt og nedknust fjell). Det vil sannsynligvis være langt rimeligere og enklere å utvinne thorium andre steder i verden med enklere geologi. Det er ingen umiddelbar grunn til å kople thoriumforekomstene på Fensfeltet med en potensiell utvikling av thoriumkjernekraft i Norge. 5

6 Th Thorium-fakta Kjemisk symbol: Th Grunnstoff nr 90 (dvs 90 protoner i atomkjernen) 142 nøytroner i atomkjernen Atommasse ca 232 g/mol Praktisk talt alt naturlig thorium er av isotopen 232 Th (90 protoner nøytroner = 232 kjernepartikler) Metall En liter thorium metall veier 11,7 kg Radioaktivitet Thorium er i likhet med uran et radioaktivt grunnstoff. Thorium finnes i alle praktiske henseende i naturen som isotopen 232 Th. Uran finnes derimot i naturen hovedsaklig i to isotoper, 235 U og 238 U, hvor 238 U er langt vanligere enn 235 U. Thorium brytes i likhet med uran ned til bly. Blyisotopen 208 Pb dannes ved radioaktiv nedbrytning av thorium via en rekke mellomledd (datternuklider, eller thoriumdøtre ). Dette skjer ved frigivelse av alfa- og beta-partikler. (Se figur ovenfor). Frigivelse av alfa-partikler (α) er frigivelse av helium, og atomet mister 2 protoner og 2 nøytroner. Ved frigivelse av betapartikler (β - ) forsvinner et elektron ut av et nøytron i atomkjernen. Antallet partikler i atomkjernen blir da uendret, men antallet protoner øker med ett, dvs vi får en isotop av et annet grunnstoff. Ved den radioaktive nedbrytningen frigis også gammastråler (γ). Dette er en meget energirik stråling som vi kan måle med geigerteller eller annet instrument på bakken eller fra helikopter. På grunn av at 232 Th, 235 U og 238 U frigir gammastråler med ulik energi, som vi kan måle med spektrometer, kan vi også lett lage kart som viser fordelingen av thorium og uran i berggrunnen. Halveringstid Halveringstiden for et radioaktivt grunnstoff er den tiden det tar fra utgangsmengden (1,0 på figuren ovenfor) av grunnstoffet ved radioaktiv nedbrytning har blitt halvert (0,5 på figuren ovenfor). Et radioaktivt grunnstoff som har kort halveringstid i forhold til Jordas alder (som er ca 4500 millioner år) vil ha rukket flere halveringstider, og det blir lite eller ingen ting igjen av dette grunnstoffet i dag. 235 U har en relativt kort halveringstid, 704 millioner år, mens 238 U har en halveringstid på 4470 millioner år som er omtrent Jordas alder. Mengden av 235 U som var til stede ved Jordas dannelse har derfor halvert flere ganger siden, mens 238 U har halvert en gang. Langt det meste av det naturlige uranet er derfor 238 U. Thorium har en halveringstid som er ekstremt lang, hele millioner år. Mer enn 80% av det thoriumet som var i vår planet ved dannelsen er derfor fremdeles her. 6

7 Forekomst av thorium Fra en supernova Grunnstoffene bygges opp i stjerner, som for eksempel Sola, ved fusjon ( sammensmeltning ) av hydrogen og helium og andre lette grunnstoffer. Dette gjelder alle grunnstoffer opp til og med jern (atomnummer 26). Tyngre grunnstoffer enn jern kan imidlertid ikke dannes på denne måten. For å lage thorium og uran, og andre tunge grunnstoffer, må det en en supernova til. En supernova er en ekstrem eksplosjon som skjer når stjerner dør. Vårt sol- og planetsystem er altså bygget opp av gammelt stjernemateriale og supernovarester. Forekomst på Jorda Thorium finnes i all stein og løsmasser på Jorda. Konsentrasjonen av thorium varierer imidlertid sterkt med geologisk miljø og bergartstype. Dette skyldes at thorium, i likhet med alle andre grunnstoffer, oppfører seg geokjemisk ulikt i forskjellige geologiske prosesser. Slike prosesser er for eksempel vulkanisme, forvitring, erosjon, sedimentasjon. De største konsentrasjonene av thoriummineraler, og thoriumholdige mineraler, finnes i bergarter som er dannet under vulkaner (granitter, syenitter og karbonatitter), i sand som er avsatt fra elver og langs strender, samt i noen leiresedimenter avsatt i oksygenfattig vann. De geologiske og geokjemiske prosessene som har foregått gjenn om Jordas 4500 millioner årige liv har resultert i at thorium er spesielt oppkonsentert i den øvre kontinentale jordskorpa. Dette tilsvarer den jordskorpa de fleste menneskene bor på ned til noen få km dyp. I tabell 1 framgår det at i den øvre kontinentale jordskorpa er thorium nesten 4 ganger så vanlig som uran, halvparten så vanlig som bly og flere tusen ganger vanligere enn gull. Dette skyldes blant annet at thorium er ganske vanlig i granitter som først og fremst dannes gjennom geologiske prosesser i den kontinentale jordskorpa. Jordskorpa på Island, som er en basaltisk havbunnsskorpe på land, er for eksempel til sammenlikning svært thoriumfattig. Tabell 1. Fordelingen av thorium og enkelte andre grunnstoffer i Jordas ulike deler Geologisk miljø / bergart Thorium gram / tonn Uran gram / tonn Bly gram / tonn Gull gram / tonn Hele Jorda 0,0425 0,0122 3,65 0,218 Jordskorpa gjennomsnitt 3,5 0,91 8 0,003 Øvre kontinentale jordskorpe 10,7 2,8 20 0,0018 Granitt (G1) (vanlig kontinental skorpebergart) 52 3,7 49 0,002 Basalt (W1) 2,4 0,52 8 0,005 Havbunnsskorpe (basaltisk), gjennomsnitt 0,22 0,10 0,8 0,00023 Thorium i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Tabell 2 viser thoriuminnholdet i de mest thoriumrike bergartene i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Granittiske bergarter utgjør over 50% av landarealet i de tre fylkene og thorium finnes i relativt høye konsentrasjoner (gjennomsnittlig 26 gram thorium pr tonn bergart) i granittområdene. Thorium er også ca 5 ganger vanligere enn uran i disse granittområdene. Thorium- og uraninnholdet i granitt i Østfold er blandt de høyeste konsentrasjonene som er målt i norske granitter, men høyt innhold finnes også i deler av Drammensgranitten og ved Bessefjell (Telemark). Lokalt kan thoriuminnholdet i pegmatitter, grunnstoffsøplekassa til granitter og syenitter, være skyhøyt. Alunskiferen er i motsetning til de andre bergartene rikere på uran enn på thorium, men begge grunnstoffer har ganske høye konsentrasjoner. Larvikitt har vanligvis et langt mindre thorium- og uraninnhold enn granitter. Thoriuminnholdet i to av bergartstypene på Fensfeltet ved Ulefoss, to jernrike karbonatitter, ( rødberg og rauhaugitt; ankeritt-karbonatitt ) stiller i en klasse for seg. Se seinere avsnitt om disse bergartene. Tabell 2. Thorium og uran i forskjellige bergarter i sørøst-norge Bergartstype Thorium gram / tonn Gjennomsnitt (min-max) Uran gram / tonn Gjennomsnitt (min - max) Granitter Telemark 26,2 (12,1-59,6) 5,8 (2,9-13,3) Drammensgranitt 25,9 (13,4-63,9) 4,4 (2,0-11,6) Granitt Østfold 50,2 9,9 Alunskifer, Grenland 16 (12-19) 59 (6-101) Larvikitt 13,5 (2,5-75,0) 3,7 (0,7-16,4) Rødberg (omvandlet jernrik karbonatitt), Fen 950 ( ) 9 (1-26) Rauhaugitt (ankeritt-karbonatitt), Fen 539 ( ) 5 (2-9) 7

8 Oppdagelsen av Thorium På slutten av 1700-tallet, gjennom hele 1800-tallet og helt til 1920-årene var forskerne opptatt med å finne ut av hvilke grunnstoffer som finnes på Jorda. Dette førte til et nært samarbeid mellom geologer / mineraloger og kjemikere fordi en måtte finne nye grunnstoffer i ulike geologiske forekomster. Analysemetodene krevde mye stoff å analysere og derfor var steder hvor en fant mineraler (kjemiske forbindelser) i store klumper populære. Pegmatittgangene i Langesundsfjorden er et slikt område. Mange nye og sjeldne mineraler er blitt beskrevet herifra, og flere ganger trodde forskerne at de hadde funnet et nytt grunnstoff. En gang viste det seg at det ikke var falsk alarm. Et nytt grunnstoff ble påvist i et brunsvart mineral fra Løvøya utenfor Brevik, Porsgrunn kommune: Thorium. Det forekommer som mineralet thoriumsilikat (ThSiO 4 ) og fikk navnet thoritt. Bjønnes Sandøya Løvøya Thoritt 1 cm Verdens typelokalitet for grunnstoffet thorium og mineralet thoritt ligger på en liten odde øst på Løvøya i sundet mot Sandøya. Det er tydelig sprengt på lokaliteten, trolig i forbindelse med thoriumfeberen (se neste side). Thoritt er et sjeldent mineral som forekommer på pegmatittganger (ganger med grove krystaller) i deler av Langesundsfjordområdet. Det forekommer oftest som litt glassaktige brunsvarte krystallmasser. Thoritten på fotografiet over til venstre er fra en pegmatittgang i larvikittbruddene på Auenlandet. Pegmatitten på thorittens orginalfinnested på Løvøya (foto over til høyre) er nå tom for thoritt. De store grønnsvarte krystallene er pyroksen, amfibol, svart glimmer og jernoksider (magnetitt). 8

9 Oppdagerne Thoritten på Løvøya ble funnet av Hans Morten Thrane Esmark. Han var sønn av Bergassessor Jens Esmark på Bergseminaret på Kongsberg, og Hans fikk tidlig stor interesse for å samle mineraler. Pussig nok utdannet han seg til prest og fikk prestekall til Brevik. Det gav ham imidlertid et enestående utgangspunkt for å farte rundt i skjærgården for å leite etter sjeldne mineraler. Det brune mineralet han fant på Løvøya sendte han til sin svenske venn kjemikeren J.J. Berzelius. Berzelius undersøkte mineralet etter alle til da kjente kjemiske regler, og han kom til at dette måtte være et nytt grunnstoff og et nytt mineral. Berzelius hadde lenge hatt en drøm om å kalle et nytt grunnstoff opp etter den norrøne guden Thor. Det fikk han nå muligheten til og det nye grunnstoffet fikk navnet thorium og det nye mineralet thoritt. Det ser imidlertid ikke ut til at det vakte veldig bestyrtelse hos finneren, som jo var prest, at mineralet fikk navn etter en hedensk gud. H. M. Thr. Esmark J.J. Berzelius Thoriumfeber Thoritt 1 cm Av og til har thoritt oransje farge. I gamle dager trodde man dette var et helt annet mineral enn den brune thoritten. Fragmentene ovenfor er fra en pegmatitt på Sandøya som ble sprengt for å bygge moloen der en gang på 1970-tallet. Thorium har spesielle geokjemiske egenskaper som gjør at thorium-mineralene har havnet i pegmatitter, som er en slags geologiske avfallsdynger etter prosesser i smeltemasser i jordens indre. Slike forekomster, med thorittklumper på valnøttstørrelse, finnes i Norge bl.a. på kyststrekningen Larvik-Langesundsfjorden-Kragerø-Tvedestrand. Fra slutten av 1880-årene til begynnelsen av 1890-årene herjet thoriumfeberen blant folk i dette området, og hele verdens produksjon kom herifra og fra Sverige. Thorium ble fra 1884 brukt i glødehetter på gasslamper ( auerlamper ) for å lage lys, og thoritt ble betalt med flere hundre kroner kiloen. Dette var en formue for folk flest og befolkningen gikk mann av huse og sprengte i vei på holmer og skjær. Den dag i dag kan vi se sprengningsgropene etter villsprengningen på slutten av 1800-tallet. Det oppsto ikke sjelden kamp om rettighetene til nye funn. Gleden og rikdommen ble imidlertid kortvarig. Store forekomster av thoriummineraler, i strandsand som lett kunne graves ut med spade ble funnet i USA (1893), Brasil (1895) og India (1911). Prisene sank drastisk og thoriumfeberen opphørte. Dessuten ble gassbelysning utkonkurrert av elektrisk lys. Forekomstene av thoriummineraler langs norskekysten er kjennetegnet ved at det er langt mellom hver klump av thoritt, og de vil neppe noen gang bli kommersielt interessante. Aner vi en viss likhet mellom thoriumfeberen i 1890-årene og feberen som har rast det drøyt siste året? 9

10 Thoriumforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold Thoriumforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker kjenner vi fra følgende setder: 1. Vest for Eikeren 2. Langesundsfjorden-Brunlanes 3. Kragerø-Bamble området 4. Fensfeltet ved Ulefoss Bare Fensfeltet er stor nok for å kunne være en ressurs. 1. Thoritt er påvist i tilknytning til alkaligranitt ( ekeritt ) vest for Eikeren, Øvre Eiker kommune. Forekomstene er trolig ubetydelige Langesundsfjorden er allerede omtalt. Thoritt finnes på pegmatittganger flere steder øst for (til høyre for) den gule stiplede linja på fotografiet ovenfor. Thoritt er imidlertid et sjeldent mineral og det er langt mellom hver lille thoritt krystall (se nedenfor til venstre). Se også side cm Thoritt Thoritt (oransje) i pegmatitt fra Langesundsfjorden. I dette tilfellet forekommer thoritt sammen med eudialytt, et rødlig mineral (uten thorium) som for et utrent øye kan forveksles med thoritt. De lyse mineralene er feltspat, og de mørke er pyroksen, amfibol, glimmer og jernoksider. Kragerøskjærgården og Langesundsfjord-området er helt uaktuelle steder for utvinning av thoriummineraler. Det er for det første ikke mulig å foreta en teknologisk/økonomisk forsvarlig utvinning pga meget små og spredte forekomster. For det andre er disse områdene også oftetst tett bebygd med fritidsboliger som eksempelvis Arøyskjæra (ovenfor). 3. Thoriumholdige mineraler er også kjent fra en rekke pegmatitter i Bamble- Kragerø området (foto til venstre). Også her er thorium-mineralene sjeldne og uutnyttbare. 10

11 Thorium i Fensfeltet 4. Fensfeltet ligger ved Norsjø øst for Ulefoss i Telemark fylke (se kart forrige side). For 580 millioner år siden var det her en vulkan som besto av meget spesielle kalksteiner. I dag er alt som kan minne om en vulkan erodert og vi finner bare Fensfeltets bergarter i restene av tilførselssystemet til den tidligere vulkanen. Fensfeltet er geologisk meget komplekst, og det er raske skift i bergartstyper over svært korte avtander. Enkelte av de radioaktive, thoriumrike bergartene forekommer som årer bare noen få cm tykke. Det geologiske kartet over Fensfeltet (til høyre) er svært forenklet. Likevel viser det hovedutbredelsen av bergartene som er rike på thorium: 1. Rødberg (brun farge på kartet) 2. Ankeritt-karbonatitt ( rauhaugitt ; mørk blå farge på kartet) Begge disse bergartstypene vil bli beskrevet i et seinere avsnitt. Søvitt, fenitt, damtjernitt, vipetoitt, melteigitt og silikokarbonatitt er alle bergartstyper som ikke har noen interesse mht thorium. Det impliserer at bergartene med thoriumforekomstene ligger øst i Fensfeltet (se nedenfor og på neste side). Kart som viser gammastråling fra thorium (til høyre), målt fra helikopter i 2006 av NGU. Dette nye kartet er i stor grad overensstemmende med gammastrålingskart fra Høy radioaktivitet fra thorium er vist med fiolett og meget høy med sort. Dette viser at thoriumforekomstene er begrenset til de østlige delene av Fensfeltet. Det kan også være thoriumrike bergarter under Fensmyra og ved Fen. I disse områdene er det tykk leire og jord oppå berggrunnen som bremser strålingen fra thorium og derved ikke synes på kartet. Ulefoss Norsjø Fen Torsnes Fensbukta Rullekoll Fen Gruveåsen Utsnitt av kart over gammastråling målt i 2006 (til venstre) over området nordøst i Fensfeltet. Mørkere farger indikerer høyere gammastråling og mer thorium. Kartet viser at thoriumforekomstene er høyest i den delen av Fensfeltet som er det gamle jerngruvefeltet. Dette ligger mellom Fensbukta, Fen skole og Gruveåsen. Bergartene i dette området har et høyere thoriuminnhold enn tilsvarende bergarter i området Rullekoll- Rauhaug selv om også sistnevnte området har høye konsentrasjoner av thorium. Se også foto på neste side. 11

12 Ulefoss Søve Holla Vipeto Melteig 12

13 Thorium i Fensfeltet Norsjø Gruveåsen Fen Fensmyra Spesielt thoriumrik sone Område med thorium-anrikede bergarter (flekkvis) Omtrentlig avgrensning av Fensfeltet 13

14 Thorium i Rødberg og Ankeritt-karbonatitt, Fensfeltet Thoriumreservene på Fensfeltet finnes i bergartene rødberg og ankeritt-karbonatitt ( rauhaugitt ). Disse bergartene er meget finkornete og thorium-mineralene ligger finfordelt i ytterst små krystaller. Den kjemiske sammensetningen på disse små mineralkornene er ikke alltid like lett å fastslå sikkert selv i elektronmikroskop. 1 cm 1 cm Overflate i typisk rødberg fra Gruveåsen (foto ovenfor). Det er åpentbart hvorfor gruvearbeiderne ved de gamle jerngruvene gav bergarten dette navnet. Den er dannet ved at varmt vann surkla rundt på sprekker og i porøse bergarter nede i den gamle Fenvulkanen. Jern, thorium og lantanide-elementer ble værende igjen, mens andre elementer ble løst opp og fraktet bort med det varme vannet og derved ble thorium oppkonsentrert. Forvitret overflate (foto ovenfor) av ankeritt-karbonatitt ( rauhaugitt ). Rustfargen skyldes forvitring av jern-karbonat (ankeritt). Det var hovedsaklig denne bergarten som var utgangspunktet for dannelsen av rødberget. Thorium-konsentrasjonen i ankeritt-karbonatittene er lavere enn i rødberget. 1 mm 1 mm En 30 mikrometer tykk bergartsskive ( tynnslip ) av rødberg sett i vanlig bergartsmikroskop. De lyse partiene består av kvarts og kalkspat, mens de røde og svarte er jernoksider (hematitt). Thoriummineralene er bitte små korn som ofte ligger i områdene med jernoksider. Se neste side. Tynnslip av ankeritt-karbonatitt. Det grønne mineralet er kloritt (et silikatmineral), de lys grå partiene er ankeritt (jernkarbonat), kvarts og feltspat. De fleste av de svarte kornene er jernoksider, men noen få av de aller minste sorte flekkene er mineraler som inneholder thorium. Thoriumreserver på Fensfeltet Fen Bolladalen Gruveåsen Torsnes Fensbukta Thoriumreservene på Fensfeltet blir flere steder oppgitt til å være ca til tonn og reservene blir rangert til å være blant verdens 5 største. Reserveanslaget er imidlertid temmelig usikkert. De thoriumrikeste partiene befinner seg innenfor området Bolladalen- Gruveåsen (gul stiplet kurve på foto til venstre), men det er høyst uklart hva som befinner seg under Fensmyra og Fenbukta. Innenfor det rikeste området varierer også thoriuminnholdet mye. Innholdet er opptil 0,4%, men gjennomsnittsverdiene ligger rundt 0,2%. Fensmyra 14

15 0,1 mm Thorianitt Monazitt-Ce Rødberg sett i elektronmikroskop Utsnitt av samme rødberg-prøve som på forrige side sett i elektronmikroskop. Foto ovenfor: Lyse partier er mineraler med tunge grunnstoffer. Monazitt-Ce Dette er mineralet i det lyse området oppe til venstre. Dette består av cerium (og andre lantanide-elementer) og fosfor, samt litt thorium. Thorianitt Thorianitt er thorium-oksid (ThO 2 ). Det meste thorium i rødberget finnes i thorianitt som i tillegg til thorium også inneholder noe silisium, jern, kalsium, karbon og fosfor. Det er mulig disse elementene inngår i koplete substitusjoner i mineralgitteret, men det kan også være pga inneslutninger/avblandinger eller analytisk interferens med sidemineraler. Mineralaggregatet til høyre (forstørrelse av thorium-mineralet i foto ovenfor) er spesielt stort til å være fra rødberget, men likevel svært smått. Thoriumet sitter derfor i slike ørsmå, eller mindre, krystaller, og det er ikke noen enkel sak å separere disse mineralkornene ut fra bergarten. Dette er en hovedutfordring for å kunne utnytte thoriumforekomstene. De små grå mineralflaka er jernoksid (hematitt; det samme mineralet som er rødt på foregående side sett i bergartsmikroskop). 0,01 mm 15

16 Utfordringer ved utnyttelse av thoriumforekomstene på Fen På de foregående sidene er det vist at thorium-mineralene på Fensfeltet er ørsmå krystaller som sitter ekstremt finfordelt rundt i bergartene. Konsentrasjonene går i visse tilfeller opp i 0,4% av bergarten, men vanligvis er konsentrasjonene 0,2% eller enda lavere. Ikke i noen tilfeller er det mulig å gå ut på Fensfeltet og hente klumper med reine thoriummineraler slik som for eksempel det tidligere var mulig i Langesundsfjorden og ved Kragerø. Utfordringene står i kø for å få thorium ut av rødberget og kan summeres i 3 punkter: 1. Gruvedrift, helse og miljøaspekter Rødberget er svært radioaktivt og vil utgjøre en betydelig helserisiko for dem som måtte skulle arbeide der. Inne i gruvene er det en meget høy gammastråling, og det frigis radongass, thoron, med svært kort halveringstid (55,6 sekunder). I tillegg til å bli utstatt for høy gammastråling vil derfor arbeiderne puste inn radongass, og radioaktivt steinstøv, som vil gi meget stor risiko for forhøyet alfastråling direkte i lungevev og derved en høy kreftrisiko. En gruvedrift, eller drift i åpne brudd vil derfor etter all sannsynlighet måtte utføres med roboter. Thoriumforekomstene ligger også ved Norsjø, og det vil ved en eventuell drift nødvendigvis gå ut betydelige mengder med avgangsvann fra gruveområdet ut i Norsjø som er nedre Telemarks drikkevann. Thorium løses dårlig i vann, men en mengde andre stoffer vil kunne løses i vannet eller fraktes rundt i vannmassene som små partikler og farge vannet rødt. Gravitativ mineralseparasjon av tunge mineraler ved Søve gruver i 1960-årene. 3. Radioaktivt avfall Ved nedknusning av fast fjell til meget fine korn, som er nødvendig for å utføre mineralseparasjon, øker volumet med en faktor på ca 1,5. Ved en potensiell drift etter thorium fra rødberget vil det åpenbart være av stor interesse å ta ut mineraler med lantanideelementer som cerium, lantan, neodym, europium etc. (egentlig er det på sikt trolig større interesse for å ta ut disse elementene fra Fensfeltet enn å ta ut thorium). Muligens vil det være aktuelt å ta ut barytt (bariumsulfat) og apatitt (fosfat) som biprodukter. Uansett vil mineralmengden som tas ut neppe overstige 1-2 % av volumet. Det betyr at en vil sitte igjen med % avfall, eller et finknust fjell med praktisk talt 1,5 ganger det volumet fjell en sprengte ut i gruvene. Det er også usannsynling at det er mulig å ta ut alt thoriumet som finnes i bergarten. Derved vil dette finknuste fjellet være radioaktivt og kreve deponering som lavradioaktivt spesialavfall. 16 Stoll i rødberg fra Bolladalen til Storgruva. Drevet i forbindelse med jernmalmutvinning ( ) 2. Thorium ut av bergarten (oppredning) Etter at malmen er tatt ut av ei gruve må en utføre en industriell prosess som separerer ut de mineralene en er interessert i. Da får man et verdifullt mineralkonsentrat og avgang (avfallet). Vanlige separasjonsmetoder omfatter kraftige magneter for å fjerne magnetiske mineraler og gravitativ separasjon for å fjerne tunge mineraler. Flotasjon, som er en prosess hvor luft, vann og ulike komplekse organiske kjemikalier brukes til å ta ut bestemte mineraler er også vanlig å bruke. I alle tilfeller må bergarten i utgangspunktet knuses ned til en partikkelstørrelse som er lik størrelsen på det eller de mineralene en ønsker å ta ut. Siden thoriummineralene i rødberget bare er opptil 20 tusendels millimeter store vil bergarten måtte knuses ned til et fint pulver. Det er også usannsynlig at de nevnte separasjonsmetodene vil fungere særlig godt for å ta ut thoriummineralene i rødberget både fordi mineralkornene er så små, og at det er så stor andel andre tunge mineraler i bergarten. Thoriummineralene ser også ut til å være intimt sammenfiltret med tunge jernmineraler, og derved forsvinne i avgangen med disse. Muligens vil thorium måtte tas ut ved massiv oppløsning av hele bergarten i syrer eller andre kjemikalier. Hvor skal dette gjøres i en industriell skala? Radioaktivt deponi etter Fen Jerngruver ved Norsjø

17 Anvendelse, forbruk og prisutvikling Thorium fikk sin første anvendelse til glødehetter i gasslamper i slutten av 1880-årene (rød stiplet linje på figuren under). Spesielt mye thorium ble benyttet mellom 1910 og 1935 (tall foreligger ikke for årene like før og under 2. verdenskrig), og i perioden fra slutten av 1950-tallet til begynnelsen av 1990-årene. Thorium er blitt anvendt i spesielle legeringer, som katalysator, i laboratorieutstyr og diverse annet. På grunn av at thorium er radioaktivt, og derved helseskadelig, ble produkter som inneholdt thorium etterhvert (fra 1980-årene) systematisk erstattet med andre metaller / legeringer. Fra midten av 1990-årene har verdensforbruket av thorium vært tilnærmet lik null. Siden thorium i stor grad utvinnes som biprodukt av framstilling av andre metaller har thorium blitt et problemavfall eller at det har gått i avgangen (avfallet) ved oppredningen av thoriumholdige malmer. Det er derfor sannsynlig at større mengder lett tilgjengelig thorium ligger i lagre eller deponier. Tallene på figurene nedenfor er hentet fra US Geological Survey Verdensforbruk av thorium pr år er tentativt illustrert Tonn År Dollar pr kg Thoriumprisen avhenger naturligvis av etterspørselen. Prisutviklingen for de fleste metaller har de siste årene vært stigende, til dels ganske kraftig pga Kinaeffekten. Asiatiske land har de siste årene konkurrert kraftig på verdensmarkedet om leveranser av de fleste metaller. Thoriumforbruket har derimot som vist ovenfor hatt en kraftig negativ utvikling, og prisen har falt tilsvarende (figur til venstre; etter US Geological Survey). Siden 1980 har det ikke vært noe markedsbestemt pris på thorium. Pr i dag er det svært billig å kjøpe thorium, ca 50 dollar kiloen. Dette er en kilopris som ligger ekstremt langt under det som vil være uttakskostnadene for thorium på Fensfeltet. Det eneste som kan endre på dette er en enorm global thoriumetterspørsel, f.eks. til energiproduksjon. Selv da er det sannsynlig at det er meget lenge før thorium produsert på Fensfeltet prismessig kan konkurrere med thorium produsert fra andre lettere tilgjengelige kilder. Nye forekomster I all mineralleiting gjelder at den som leiter finner. Thorium er ikke noe spesielt sjeldent element, og fordi det er radioaktivt er thoriumforekomster attpåtil lette å oppdage fra fly og helikopter. Men siden markedet ikke etterspør thorium er det heller ingen som har drevet omfattende leitevirksomhet etter thorium. Det er derfor høyst sannsynlig at thorium finnes i betydelige uoppdagete forekomster. Ved en eventuell drastisk økt etterspørsel vil sannsynligvis funn av nye forekomster holde prisnivået nede. De fleste thoriumforekomster er av en geologisk enklere type enn thoriumforekomstene på Fensfeltet. Store forekomster finnes i elvesand eller strandsand som kan lastes opp med hjullastere og enkelt separeres med konvensjonelle metoder. Skulle etterspørselen øke vil det letteste naturligvis også være å hente thorium fra deponier, enten det er i lagre for radioaktivt avfall eller at det er thorium som er sendt i avgangen fra annen mineraloppredning. Økonomiske hensyn, lett tilgang på andre thoriumressurser globalt, Fensfeltets driftsutfordringer, miljø og helse tilsier at utnyttelse av thoriumressursene på Fensfeltet i beste fall ligger flere generasjoner fram i tid. Det som kan endre på dette er en enorm prisøkning på thorium som følge av en meget stor etterspørsel pga thoriumenergiproduksjon. Selv da vil det være enklere å utvinne thorium andre steder. 17

18 Thorium i kjernekraftproduksjon Årsaken til at thorium i det siste har fått en stor oppmerksomhet i mediene er utspillene fra Egil Lillestøl om potensialet for utvikling av en thorium-reaktor av ADS-typen (accelerator driven systems). Liknende utspill kom på 1980-tallet. Det ligger imidlertid utenfor målsetningen med denne rapporten å gå i detalj om dette. Allikevel må det gis noen kommentarer fordi et av argumentene for at Norge skulle engasjere seg i utviklingen av en ADS reaktor er fordi vi har så store thoriumressurser i Fensfeltet. Denne rapporten viser at denne koblingen mellom thorium reservene på Fensfeltet og utviklingen av en ADS reaktor ikke er reell. Thorium er langt billigere å skaffe fra andre kilder i overskuelig framtid. Videre anbefalinger Denne vurderingen av thoriumressursene på Fensfeltet kun i en innledende fase. Framtidige undersøkelser bør gå i dybden på følgende aspekter: Nøyaktig avgrensning i 3 dimensjoner og detaljkartlegging av sonene på Fensfeltet som er rikest på thorium. Detaljert mineralkarakterisering av rødberget og ankeritt-karbonatitter. Detaljerte oppredningsforsøk for ekstraksjon av thoriummineraler og andre mineraler fra rødberg og ankerittkarbonatitter i Fensfeltet. Utvinningsteknologi og helseaspekter ved gruvedrift. Miljøaspekter ved gruvedrift og oppredning. Miljøaspekter for lagring av radioaktiv avgang etter gruvedrift og oppredning. De fleste av disse utfordringene bør løses ved samarbeid mellom internasjonalt topp anerkjente fagmiljøer innen disse spesialfeltene. I mange år framover er det mest fornuftige en kan gjøre å sørge for at throiumforekomstene på Fensfeltet ikke blir bygget ned slik at potensiell framtidig utnyttelse blir vanskelig. 18

19 Eidanger Thorium i Langesundsfjorden Gammastrålingskart som viser fordelingen av thorium i Langesundsfjordområdet. Fiolett farge viser høy og grønn viser lav thorium i berggrunnen. Blå farge viser ekstremt lavt thoriumnivå (over vann; det er ubetydelige mengder thorium i vann). Målingene er foretatt fra helikopter av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og er en samfinansiering mellom NGU og geologisamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold. Se også side 10. Langangen Bjønnes Sandøya Langesund Helgeroa Brunlanes 19

20 Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Samarbeidsprogrammer: 1. Geologiske ressurser 2. Geologiske attraksjoner 3. Geofarer, miljø og helse Thoriumholdig rødberg. Gruveåsen, Fensfeltet. Foto: S.Dahlgren

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32 ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Mineralindustri som kilde til radioaktivitet i miljøet - Nye krav til industrien Marte Varpen

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Thorium i Fensfeltet- Ressursanslag

Thorium i Fensfeltet- Ressursanslag Thorium i Fensfeltet- Ressursanslag Regiongeolog Sven Dahlgren Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner Regiongeologen Rapport nr 1-2012 RAPPORT 1, 2012 REGIONGEOLOGEN BUSKERUD TELEMARK

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein

Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein Tordenguden Thor ga opphav til navnet på det radioaktive grunnstoffet thorium Tre-relieff av Dagfin Werenskiold, Borggården, Oslo rådhus Tom V. Segalstad

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER. «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013

MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER. «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013 MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013 Regiongeolog Sven Dahlgren MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER Presentasjonsplan:

Detaljer

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer Sjeldne jordarter - Holder vi på å gå tom? Rognvald Boyd, NGU Tekna seminar Avfall Innlandet, Gjøvik, 26. 27. januar 2012 Om REE Anvendelser Produksjon Potensial Noen utfordringer Sjeldne jordarter i det

Detaljer

NGU Rapport 2007.021 Kartlegging av thorium, uran og kalium fra helikopter ved Ulefoss, Nome Kommune

NGU Rapport 2007.021 Kartlegging av thorium, uran og kalium fra helikopter ved Ulefoss, Nome Kommune NGU Rapport 2007.021 Kartlegging av thorium, uran og kalium fra helikopter ved Ulefoss, Nome Kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

Radonfare i Oslo-regionen

Radonfare i Oslo-regionen Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Utfordringer og muligheter i kommunene Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Befolkningsprognose Ibestad 1 600 1 400 1 200 362 368 1 000 382 800 381 333 600 400 863 803 698 540 455 200

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

KALENDER. Nyttige mineraler

KALENDER. Nyttige mineraler KALENDER 2015 Nyttige mineraler Au GULL brukes i mobiltelefon Gull er et verdifullt edelmetall som har fascinert folk siden steinalderen. Gull er lett å bearbeide og har et skinnende, vakkert utseende.

Detaljer

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse GULLFOREKOMST VED ST. JOHNS FJORDEN PÅ SPITSBERGEN 5 gram gull per tonn fjell gir en drivverdig forekomst TRADISJONELL GRUVEDRIFT GIR STORE

Detaljer

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Ringerike relieff-/høgde-kart med lys-skygge Bilde fra digial 3d-modell En lang historie Svært kort fortalt Øystein Jansens skjorte Bikake-Korallkoloni

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Sluttrapport til Oslofjordfondet 2012 fra Thorium Think Tank

Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Sluttrapport til Oslofjordfondet 2012 fra Thorium Think Tank Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner Institutt for energiteknikk Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Sluttrapport til Oslofjordfondet 2012 fra Thorium Think Tank Høgskolen

Detaljer

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering Innhold 1 LEKSJON 8: KOSMISK STRÅLING OG RADIOAKTIV DATERING... 1 1.1 EKSEMPEL PÅ RADIOAKTIV DATERING... 2 1.2 RADIOAKTIVITET OG HALVERINGSTID... 3 1.3 ENERGISKJEMAET FOR CS-137... 4 1.4 RADIOAKTIV DATERING...

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene

Detaljer

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Resultater og erfaringer fra berggrunnsundersøkelsene

Resultater og erfaringer fra berggrunnsundersøkelsene Resultater og erfaringer fra berggrunnsundersøkelsene i Nord Gudbrandsdalen Av Einar Tveten - NGU årsmelding 1983 Bakgrunn Arbeidsformen ved NGU er preget aven viss omstilling til større, samordnede programmer.

Detaljer

Hensyn til radon i arealplanlegging

Hensyn til radon i arealplanlegging Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien.

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien. Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4688 235695 83/97 Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking - RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skollevoll Gnr 36 Bnr 343 Farsund kommune Rapport ved Yvonne Olsen R A P P O RT F R A K U LT U R H

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt NGU Rapport 2002.026 XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:2002.026 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- 1 h - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- ᵦ ᵅ ᵧ ᵦ ᵅ ᵧ Vår erfaring med den praktiske gjennomføringen av å forberede en søknad til Statens Strålevern. Agnar Målsnes 2 Hva er Boliden AB? Omfattende

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV

K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter bly og blylegeringer og visse varer derav. Bly utvinnes i alminnelighet av naturlig blysulfid (blyglans) som ofte

Detaljer

Mineraler og CO 2 -fangst

Mineraler og CO 2 -fangst NGU-dagen 2014 Trondheim 6-7. februar 2014 Mineraler og CO 2 -fangst Are Korneliussen 1, Ingar Walder 2 og Richard 3 Bialecki 1 Norges geologiske undersøkelse, tlf. 73904000/92016204 are.korneliussen@ngu.no

Detaljer

Forslag til forarbeid

Forslag til forarbeid Lærer, forslag til for og etterarbeid Radioaktivitet Her finner du forslag til for- og etterarbeid (første side), samt litt bakgrunnsstoff. Forslag til forarbeid Gå igjennom sikkerhetsinformasjonen og

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN AfØgOOOOttQ TEKNISK NOTAlff-3M LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN av GBirstid FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjellar,

Detaljer

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Kort omtale av programmet På VilVite går vi gjennom ulike typer stråling med elevene, starter med bakgrunnsstråling, stålingsdoser

Detaljer

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene

Detaljer

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng Den norske regjeringa Statministerne sitt kontor Glacisgata 1 0150 OSLO Deres ref. Arkivsakid-doknr: 2011000525 - Saksbeh: Harald Jordal Arkivkode: Dato: 26 Journalpostid: 2015000495 Telefon: 53 65 40

Detaljer

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Einar Alsaker (Naustdal 23. Februar 2016) Mineralutvinning

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

Radon i arealplanlegging.

Radon i arealplanlegging. Radon i arealplanlegging. Mulige forekomster, mulige virkninger, mulig faregrad i Møre og Romsdal m.m FAGDAG OM TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL Molde, 5.3.2013 Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer

Detaljer

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7.

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. februar 2014 Men først. en liten digresjon Hvordan kan norsk bergindustri

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS

Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS Thorium 4 Dummies En presentasjon av 232 THORWARDS 1 Verdien av norsk thorium Thorium (Th232 eller 232 Th) er et grunnstoff som kan brukes i en kjernereaktor til å produsere strøm og varme. Norge har et

Detaljer

STONEMASTER AS FORBRUKER KATALOG 2013. Priser er inklusive MVA. Benkeplater vasker blandebatterier & utstyr. Forbehold om trykkfeil

STONEMASTER AS FORBRUKER KATALOG 2013. Priser er inklusive MVA. Benkeplater vasker blandebatterier & utstyr. Forbehold om trykkfeil STONEMASTER AS FORBRUKER KATALOG 2013 Benkeplater vasker blandebatterier & utstyr Priser er inklusive MVA Forbehold om trykkfeil STONEMASTER AS PRISER BENKEPLATER INKL. MOMS SAMSUNG Radianz Quartz HEL

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk. Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen

Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk. Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen HISTORIKK Etablererne av Brødrene Skolt: Svein, Arne og Knut Egil som for fremtiden ønsker at konsernet

Detaljer

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Ola Torstensen, fylkesgeolog 23.04.2014 Foto: Bjarne Eriksen Mineralindustri i Nordland: Rana Gruver, Rana LKAB, Narvik Brønnøy Kalk, Brønnøy

Detaljer

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI 0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse

Detaljer

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner 5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer