Insekt-Nytt nr. 3, Insekt-Nytt Argang 13, nr. 3, Medlemsblad for Norsk entomologisk forening. Redaksjonen: Redaksjonens adresse:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Insekt-Nytt nr. 3, Insekt-Nytt Argang 13, nr. 3, 1988. Medlemsblad for Norsk entomologisk forening. Redaksjonen: Redaksjonens adresse:"

Transkript

1

2 Insekt-Nytt nr. 3, Medlemsblad for Norsk entomologisk forening Insekt-Nytt Argang 13, nr. 3, 1988 Redaksjonen: Lars Ove Hansen (Redakt~r) Espen Berg Devegg Ruud (Fototeknisk ass.) Claudia Torner Mora Redaksjonens adresse: Insekt-Nytt v/lars Ove Hansen Sparavollen Drarnmen. Tlf Postgirokontonr Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen Trykk: Mercur Trykk, Drammen Insekt-Nytt utkommer med 4 nummer i Aret. ISSN Forsidebilde: Den sjeldne spinneren Notodonta tritophus (D. & s.) (Lep. Notodontidae). Foto: Lars Ove Hansen. Insekt-Nytt presenterer populzrvitenska[)i-ii!,~. oversikts- og temaartikler om insekters (inhl edderkoppdyr og andre land-leddyr) ekologi, sy\lt. matikk, fysiologi, atferd, dyregeografi ctt. Likeledes trykkes artslister fra ulike omrider cllr~ habitater, ekskursjonsrapporter, naturvem-, nyltc- 01: skadedyrstoff, bibliografier, biografier, historik k. "anekdoter", innsamlings- og prepareringstek~iihh, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Vi trykker og\a alle typer stoff som er relatert ti1 Norsk entomologibh forening og dets lokalavdelinger: Arsrapporter, reg11 skap, og ekskursjons-rapporter, debattstoll etc. Opprop og kontaktannonser trykkes gratis 111 foreningens medlemmer. Spr&ket er norsk (wen4 eller dansk). Insekt-Nytt vil prdve finne sin nisje de~, I ikke overlapper med NEF's fagtidsskrift Farti.! norv. Ser. B. Originale vitenskapelige undersob, I ser, nye arter for ulike faunaregioner og Norge y 8 1 fortsatt ti1 fagtidsskriftet. Derimot er vi me?$ 1 interesserte i artikler som omhandler "interessante t? sjeldne funn", notater om arters habitatvalg og leve~ I etc., selv om det ndvendigvis ikke er "nytt". Annonsepriser: 114 side kr. 350,- 112 side kr. 500,- 111 side kr. 800,- Bakside kr ,- Baksiden trykkes i fire farger, men prisen inkludercr ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to nummer etter hverandre kan vi tilby 10% reduksjon i prisen, fire nummer etter hverandre gir 25% reduksjon. Abonnement: Medlemmer av Norsk ento mologisk forening fb Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser. B.) gratis tilsendt. Medlemskontingenten er for tiden kr. 100,- pr. L. Henvendelse om rned1emssk;il) i NEF sendes sekretzren: Trond Hofsvang, po\c boks 70, 1432 As-NLH. Tidsfrister for innlevering av stoff: Nr. 1: 112, nr. 2: 115, nr. 3: 118, nr. 4: 1/11.

3 REDAKS JONELT Har du et verdig forsidebilde ti1 neste Hr? Lesere, ta na en god titt pa forsida! Framover vil vi prave A ha den slik, d.v.s. hele forsiden dekket med bilde og skriften i hvitt. Vi har nb begynt A tenke pi neste Ars forsider. GA derfor igjemom lysbildene dine og se om du har bilder verdige ti1 neste Ars numre. De mil vaere stilende og helst av andre ordener enn lepidoptera. Det ble litt mye av det iar. Da alle forsidene trykkes under ett ma vi ha bildene ihende innen 1/12. Men husk, vi holder na en hay standard pa denne, og vi vil helst prove B heve den ytterligere, selv om det vanskelig lar seg gj~re etter neste nummers forside. Databasediskusjonen raser videre og vi har deme gangen opprettet en egen spalte ti1 den. De som ti1 na ikke har uttalt seg, vil fa en mulighet ti1 i neste nummer. Etter det far vi sette strek. Styret bar ogsa utarbeide en samlet uttalelse som kan trykkes i neste nummer. SA haper vi sa mange som mulig henger seg med pa den store vervekampanjen, hvor det blir flotte premier ti1 storververne. Ellers ma dere som har fatt slemme kravbrev om artikler, folge opp disse og levere oss artikler. Bladet fyller seg fortsatt ikke opp av seg selv. Skriveklaen hos norske entomologer er fortsatt for lav. Hvis du har skrevet inn artikkeltstoff enten pa en Macintosh eller en IBM, sa send oss dette pa diskett! Det sparer oss for en masse arbeide. Legg samtidig ved en utskrift. Vi er ogsa meget interesserte i strektegninger og fotografier (sortlhvitt eller lysbilder) som illustrasjoner ti1 artikler. Red. Innhold Redaksjonelt... s. 1 Zachariassen, K.E.: Oppgaver og ma1 for Norsk Entomologisk Forening... s. 2 Willassen, E.: CHIRONOMIDAE - en enkel introduksjon... s. 4 Observasjoner av oleandersvermer... s. 9 Berg, 0. og Stenlakk, J.A.: Sommerfugler i Nord-Norge... s. 11 Sagvolden, B. A.: Nye og interessante funn av biller, med saerlig henblikk pi Nume- dal. 11. Haliplidae, Dytiscidae, Gyrinidae, Hydraenidae og Hydrophilidae... s. 15 Refseth, D.: Kommentarer ti1 arbeidet med "Cat. Coleopteromm Norvegiae" s Nordiske entomologmatet, Trondheim juli s. 23 Den store Databasedebatten... s. 31 Sagvolden, B. A.: Barn og bekjente - en entomologisk ressurs... s. 38 Bokanmeldelser... s. 39 i

4 Oppgaver og mi1 for Norsk Entomologisk Forening En ny sommer gar mot slutten, et nytt arbeidssemester er under oppstarting, og det kan vare pi sin plass rned noen refleksjoner om foreningens virksomhet. Vi kan konstatere at den entomologiske virksomheten i Norge for tiden er meget omfattende. Det har aldri for vart flere aktive entomologer i sving rned undersokelser av den norske fauna, og det er min oppfatning at denne situasjonen for en stor del kan tilskrives den organisatoriske omforming foreningen gjennomgikk for ti ir siden. En desentralisert aktivitet gir flere medlemmer et lokalt fagmiljo de kan stotte seg til. Mengden av nye utbredelsesdata for norske insekter er meget stor, og reiser behovet for oppdatering av utbredelsesoversikter for en rekke insektgrupper. Virksomheten er imidlertid forbundet rned flere problemer. For det forste synes en rekke av vire aktive medlemmer A vare svart tilbakeholdne rned i publisere sine funn. Foreningen har, etter harde forhandlinger rned NAVF, sikret et faunistisk publiseringsfomm i form av Fauna Norvegica serie B. Dette bladet skal i prinsippet vare et regionalt, faunistisk tidsskrift, rned norsk som publiseringsspr2.k pi linje rned engelsk. Jeg har over en Arrekke notert meg at flere av de mest aktive entomologene ikke publiserer sine funn. Dette er synd. Funn som ikke er publisert er i bum og grunn ikke gjort. Store entomologer som de norske Thomas Miinster og Andreas Strand og den svenske Thure Palm var alle ornhyggelige rned i publisere sine funn, og Thure Palm hadde ved sin en publikasjonsliste pi over 200 artikler. Ingen av disse var fagentomologer, men de overgir de fleste fagutdannede biologer hva publiseringsvirksornheten angir. Alle som er interessert kan idag bli delaktige i deres funn ved A lese deres artikler i almimelig tilgjengelige tidsskrifter. For A stimulere ti1 mer publisering bor foreningen oveweie A opprette en veiledningsvirksomhet i vitenskapelig publisering. Vitenskapelig publisering er sa enkel at alle kan greie det. Publisering er viktig ogsi for utgivelsen av storre utbredelsesoversikter for insekter. Slike oversikter kun omfatte funn som er publisert eller deponert pa et museum. Hvis ikke, oppstar det uoverstigelige problemer rned A fa en rimelig vitenskapelig kontrollerbarhet av dataene. Vestlandet er kommet i skuddet for alvor. Det blir stadig gjort nye funn som indikerer at det vi trodde var en typisk Oslofjord-fauna strekker seg helt opp ti1 Kanskje en entomologisk stasjon pa et egnet sted ville stimulere ti1 ytterligere aktivitet i denne svart interessante delen av landet. Det entomologiske pinse-motet ble i ir arrangert pi Jaren. Fremmotet Ii noe under det man kunne ~bnske, men ellers har jeg fitt forstaelsen av at arrangementet var svart vellykket. Vi fir bare konstatere at Norge er et stort land, og at kommunikasjonslinjene skaper problemer. Disse arrangementene mi

5 vi fortsette med, og vi hilper il hare fra nye miljaer som vil pilta seg neste brs arrangement. Ellers vil hasten gb med ti1 en avklaring av den store databasediskusjonen, som jeg blilste igang i fomge numrner. Jeg venter at vi fbr en saklig og avklarende diskusjon, der vi som vanlig kan mates med samrnenfallende synspunkter nilr alle viktige forhold er kommet pb bordet. Og selv om vi ikke skulle bli enige om alt, mil foreningslivet gil videre, om nodvendig ogsb med meningsforskjellene. Norsk Entomologisk Forening er landets eneste entomologiske forening, og det er plass ti1 ulike oppfatninger, ogsb innen vesentlige sparsmill. Karl Erik Zachariassen Gode Gud Harald, sa du den kjempemyggen!! INSEKTKASSER I PLAST Vi leverer esker i klar plast som egner seg godt ti1 oppbevaring av insekter. Eskene er praktiske og billige. Brukes allerede ti1 dette formal ved museer osv. Prisene er ekskl. m.v.a. fob Oslo. De mest aktuelle storrelser; Eske A514Q; Antall pr. krt.: 48 stk. 22,4x17,5~4,1 cm Pris: 13,- pr. stk. Lokk ti1 A5140 Pris: 9,- pr. stk. Eske A6140: Antall pr. krt.: 96 stk. 17,SxI 1,2x4,1 cm Pris: 8,- pr. stk. Lokk ti1 A6140 Pris: 6,- pr. stk. Hsmmerst8rph a.s POSTBOKS 23 HAUKETO 1206 OSLO 12 Tlf (02) JON1 EMBALLASJE - ENGANGSSERVISE

6 CHIRONOMIDAE - en enkel introduksjon Endre Willassen Familien Chironomidae av tovinger (Diptera) er kjent under det norske navnet fiermygg. Navnet har gruppen fltt fordi hannene oftest har busk- eller fjacrformede antenner. Dette er et noksl framtredende trekk, som vanligvis kan skimtes med det blotte Bye, selv om individene kan vacre sml som et knappenllshode. I naturen vil en nok farst bli oppmerksom pb fjarmygg nbr de opptrer i svermer. Med en viss trening kjenner en lett fjaermyggsvermene fra andre mygg-svermer. Ofte frarnviser de en raffinert flukt-adferd og det er neppe noen tilfeldighet at danskene kaller familien for dansemygg. Ikke sjelden er svermene sil ufattelig tallrike pb individer at de fortoner seg som raykskyer. Det finnes flere beretninger om at slike svermer har forhsaket brannutrykninger. Ofte oppleves svermene som en plage for folk. Lesere som ved en eller annen anledning har opplevd A fb fylt gyne og svelg med mygg kan sikkert forstb det. I Sudan blir opptil 115 av befolkningen somme m.h.p. mengden av vann de krever 9 omgi seg med. Mange arter kan derfor forekomme i saeregne habitat-typer og tiler f.eks. midlertidig innfrysning eller langvarig tarke. Fb insektgrupper viser starre spennviddc i levesett og utbredelse enn fjaermygg. Den er utbredt over det meste av kloden. Pi det antarktiske fastlandet er familien representert med to arter, de eneste holometabole insekter i disse strak. I Himalayas isbreer finnes det arter av slekten Diamesa som lever inne i smeltevannskanalene under snaen (Saether & Willassen 1987). De forekommer i 5600 meters hayde og er observert aktive i temperaturer ned ti1-16 "C. I den same slekten finnes en art som er observert pi langs Nilen arbeidsufgre p.g.a. allergiske reaksjoner, ~aerlig astrna, forbrsaket av store mengder svermende fjaermygg. Forskning fra b1.a. Japan tyder pb at fjaermygg-allergi kan vaere et problem av en viss dimensjon ogsb andre steder. I fjaermygg-farmer, der en produserer larver ti1 akvariefar, er allergi ofte et problem for de som jobber der. Forekomst De fleste arter av fjsrmygg lever starstedelen av livet sitt i vann. Imidlertid finnes det mange arter som er saerdeles n0y- Hodekapsel av fjzrmygg-lawe av slekten Diarnesa. Denne slekten er dominerende i vhe bre-elver og larvene lever vesentlig av 8 skrape algebelegget pi% stein. Foto: E.W.41

7 nordspissen av Ellesmere aya, et av de nordligste omrildene i verden. (Bare Peary Land pil Granland stikker lenger nord og jeg ser ingen grunn ti1 at fjaermygg ikke skulle forekornme der ogsil.) OgsA i andre typer ekstreme miljaer, f.eks. varme kilder med 50 "C og h0yt svovelinnhold, myrpaler med surt vann, eller brakkvam med sterke svingninger i temperatur og saltinnhold (Koskinen 1967), kan huse arter av fjaermygg. Ti1 og med i virkelig marint miljo er fjaermyggene representerte og selv om dette neppe kan kalles ekstrem-betingelser for evertebrater i sin almimelighet, er det nok det for insekter som P'PPe. I ferskvann er fjarmyggene oftest tallrike i antall arter. Fra starre imsjaer har en i ulike undersakelser funnet et totalantall pil mellom arter i sarnme omrade. Fra Norge er den hittil grundigste undersakelsen av noen lokalitet med hensyn pil fjaermygg blitt gjort ved &den Ekse i Nordhordaland. Herfra kjenner en 143 arter (Schnell 1988). Hvor mange som totalt forekornrner her i landet er forelapig uklart - minst 500 har vaert antydet (Nast & al. 1986). Pil verdensbasis kjemer en for tiden ca arter, men det antas at 70 % av faunaen fremdeles er uoppdaget (Ashe & al. 1987). 0kologisk betydning Fordi fjarmygg ofte opptrer i store konsentrasjoner og er svzn nzringsrike (ca. 40 % protein), blir de viktig fade for mange andre grupper av dyr. Spesielt i puppestadiet er de utsatt for il bli spist av fisk eller fugl. Ferskvannsfiskere vil ofte finne at fangsten har magen full av fjarmygg-pupper. I Vestnorske elver utgiar fjaermygg opptil70 % av Fjzmygg: (ovenfra) voksen hann, puppe og larve; nede ti1 venstre hodekapsel av en Tanytarsur-art.

8 faden for arret. I innsjaer er det flere arter av fisk, b1.a. stingsild og roye, som i perioder har fjarmygg som hovedfade. Overgangen fra vann ti1 luft er et sardeles kritisk stadium i et fjarmygg-liv. Ikke minst skyldes det vannfugl, bilde ender og andre. Mange fjarmygg-arter har en toppperiode for klekking om vlren, like etter at isen begynner A forsvime fra tjern og innsjaer. ~ilr puppene kornmer ti1 vannflaten, blir de lett tilgjengelige for fugl som trenger stort protein-tilskudd far de skal hekke. Seinere pa lret ser en at andungene vesentlig lever av fjarmygg som de plukker fra vannflaten. I lamestadiet er mange fjarmygg-arter mindre utsatt for A bli spist av fisk em i puppestadiet. Sarlig gjelder det dersom fisken jakter ved hjelp av synet, men mange fiskearter, b1.a. karpefisk tar ti1 seg fade ved l suge opp bunnsedimenter og sile fra dyrene som lever der rned gjellebuene. Slik blir fjarmygg-larvene fiskefade selv om de gjemmer seg i sedimentet eller i hus laget av silkespinn. - Om fjarmyggene er av stor betydning som naring for fisk og fugl, er det sannsynlig at de spiller en enda starre rolle som fade for en he1 rekke av evertebrater i ferskvann. Det gjelder sarlig andre vaminsekter, f.eks. ayenstikkere, vmuer og steinfluer - ti1 og rned knott har vart obsemert l spise fjarmygg. Mange arter vann-midd og igler antas A vaere totalt avhengige av fjarmygg som fade. En del arter fjarmygg, sarlig store former, forsyner seg gjerne rned mindre lamer av samme familie. Tradisjonelt har arter av underfamilien Tanypodinae vart regnet som predatorer. ~ntakelig bar de snarere regnes som altetere. I alle fall har flere undersakelser vist at flere av disse artene ikke utelukkende ernarer seg ved rov. Fjaermyggene har fire lamestadier. I imsj0- er er det farste larvestadiet mer eller mindre planktonisk og tiltrukket av lys. Har en fiskegarn rned blaser eller annet flyteredskap stlende i vann, ser en ofte at de forholdsvis raskt koloniseres av arsml fjarmygg-larvcr I rennende vann har lamene mulighet ti1 '1 slippe seg rned strammen i alle stadier. Pcr sonlige obsemasjoner tyder pi3 at lamenc I rennende vann kan holde seg nar eggmasscrl en tid etter at de har forlatt egget og ta ti1 scg fade der. Nlr lamene har slltt seg ned pl et passende levested har de mange ulike levesett. Noen arter spiser plvekst-alger fra stein eller vannplanter. Noen minerer i vannplanter, i dadt tre eller i ferskvannsvamp. Andre lever i en form for mer eller mindre anstrengt samliv rned snegl, muslinger, ~Arfluelarver, dagnfluer eller andre grupper. Fjarmyggarter som lever pl andre dyr er slett ikke u- vanlige hos oss. Irnidlertid fimes det ogsl fjagygg som parasitterer fisk, men de er ikke kjent fra vlr del av verden. I innsjaer er det naturlig nok spesielt i strandsonen (littoralen) at en finner de algespisende fjarmygglarvene. Pl starre dyp (i profundalen) lever larvene i og pl bunnsedimentene. Der spiser de detritus og kan grave seg noksl dypt ned i bumen. Mange av disse artene kan tlle l bli utsatt for svart lave konsentrasjoner av oksygen fordi de har haemoglobin i blodet. En slik art, Chironomus plumosus, kan vare i stand ti1 l tile phverdier helt ned ti1 2,3. Under ekstreme betingelser kan denne arten vare mer eller mindre eneriidende i sitt miljd og lite utsatt for predasjon annet em fra sine artsfrender. Andre vitenskapelige perspektiver Ulike typer samfunn av fjarmyggarter karakteriserer ulike typer innsjaer. Fordi en kjenner noen av de miljakrav en del framtredende arter stiller, kan fjarmyggfaunaen fortelle om hvilken tilstand en Sj0 eller et vassdrag befimer seg i. Slik "typologi" har en lang tradisjon innenfor fjarmygg-forskning og det fimes mange eksempler pa arbeider av blde generell og spesiell karakter pl dette omrldet (Raddum & Sather 1981, Sather 1979). I forurensings-overvlking har fjarmygg-undersakelser et stort potensiale som indikatorer.

9 NAr fjarmygglarvene forpupper seg eller dor, faller den sterkt kitiniserte hodekapselen ti1 bumen og blir ofte bevart for en lang tid. Tar en borkjerner fra bunnen av vann, vil en vanligvis finne store mengder subfossile hodekapsler fra fjarmygg. PA grunn av de prkologiske kravene ulike arter stiller, vil subfossilene vare indikatorer pa de okologiske betingelsene som hersket i innsjoen den gang hodekapslene ble avleiret. Det finnes mange eksempler pa ti1 dels svart omfattende arbeider som beskriver den palaeoprkologiske utviklingen i innsjoer. Skiftende okologiske forhold kan blant annet vare relatert ti1 klimaforandringer (Brodin 1986) eller ti1 menneskelig aktivitet (Warwick 1980). Et annet utgangspunkt for studier av fortiden fimer en i slektskapsstudier (fylogenetiske studier) av fjarmygg. Brundins (1966) systematiske studier av fjarmygg pa den sorlige halvkule, ble et viktig bidrag ti1 gjennombruddet for "kontinentaldrift-teorien" og denne avhandlingen er allerede blitt en klassiker innenfor modeme biogeografi. Fordi fjarmygg utviser et sardeles bredt spekter av ulike morfologiske uttrykk, er de svart interessante objekter i fylogenetiske studier. FA grupper er studert mer imgbnde i en slik sammenheng og fa grupper har i storre grad vist hvilke problemer som knytter seg ti1 mulighetene for A utrede slektskapsforhold mellom dyregrupper. Litteraturen om fjarmygg er ganske uoversiktlig og enorm i omfang (Fittkau & al. 1976, Hoffrichter & Reiss 1981). Det koster mye tid og ressurser A sette seg inn i systematiske og taksonomiske problemer som gjelder familien og jeg vil ikke anbefale at en uten videre prover seg med artsbestemmelser pa egenhbd. Det er imidlertid mye en myte at fjarmygg er spesielt vanskelige A arbeide med. Tar en pa et tidlig tidspunkt i en undersokelse kontakt med en spesialist, kan en antakelig fcd hjelp "over terskelen" ti1 et vell av interessante problemstillinger som angar fjarmygg, det miljset de lever i eller de organismer som de samspiller med. Mange amator-entomologer vil samsynligvis ogsa kunne utrette mye vitenskapelig verdifullt arbeid pa gruppen. Etter hvert er det kommet litteratur som gjor det mulig for langt flere A fa et imblikk i fjaermygg-taksonomiens irrganger (Wiederholm (ed.) 1983, 1986, 1988). Veien ti1 resultater er dermed blitt kortere for forskere som arbeider med problemer der identfisering av fjarmygg er n~dvendig eller prnskelig. For den som onsker A vite mer om fjzermygg og forskning omkring denne insektgruppen, kan noen av de fprlgende referanser vare et nyttig utgangspunkt: Litteratur: Ashe, P., Murray, D.A. & F. Reiss The zoogeographical distribution of Chironomidae (Insects: Diptera). - Annls Limnol. 23: Brodin, Y The postglacial history of Lake Flarken, interpreted from subfossil insect remains. - lnt. Rev. Gesamten Hydrobiol. 71: Brundin, L Transantarctic relationships and their significance, evidenced from chironomid midges. With a monograph of the subfamilies Podonominae and Aphroteniinae and the austral Heptagyinae. - K. svenska Vetensk. Akad. Handl. 11: Fittkau, E.J., Reiss, F. & 0. Hoffrichter A bibliography of the Chironomidae. - Gunneria 26: Hoffrichter, 0. & F. Reiss Supplement 1 to "A bibliography of the Chironomidae". - Gunneria 37: Koskinen, R Chironomids (Diptera) from rock pools on islands near Bergen, Norway. - Sarsia 29: Nost, T., Aagaard, K., Amekleiv, J.V., Jensen, J.W., Koksvik, J.I. & J.O. Solem Vassdragsreguleringer og ferskvanns-invertebrater. - gkoforsk utredning 1: Oliver, D.R Life history of the Chironomidae. - Ann. Rev. Entomol. 16: Pinder, L.C.V Biology of freshwater Chironomidae. -Ann. Rev. Entomol. 31: Raddum, G.G. & O.A. Saether Chironomid communities in Norwegian lakes with different degree of acidification. - Verh. internat. Verein.

10 Limnol. 21: En Okologisk, faunistisk og systematisk unders~kelse av fjaermyggfaunaen (Dimera: Chironomidae) i Ekso ved Ekse. Ek;ngdal. Wiederholm, T. (Ed.) Chironomidae of thc Holarctic Region. Keys and diagnoses. Part 1. Larvae. - Ent. scand. Suppl. 19: Wiederholm, T. (Ed.) Chironomidae of thc Del I: ~oveddel; Del 11: ~i~urer; tabeller, appendikser, vedlegg. - Cand. scient.- oppgave, Zool. Mus., Univ. Bergen. Saether, O.A Chironomid communities as water quality indicators. - Holarctic Ecology 2: Saether, O.A A glossary of chironomid morphology terminology (Chironomidae: Diptera). - Ent. scand. Suppl. 14: Sather, O.A. (Ed.) A conspectus of contemporary studies in Chironomidae (Diptera). Contributions from the IXth Symposium on Chironomidae, Bergen, Norway. - Ent. scand. Suppl. 29: Saether, O.A. & E. Willassen Four new species of Diamesa Meigen from the glaciers of Nepal. - Ent. scand. Suppl. 29: Warwick, W.F Palaeolimnology of the Bay of Quinte, Lake Ontario: 2800 years of cultural influence. - Can. Bull. Fish. Aouat. Sci. 206: Holarctic Region. Keys and diagnoses. Part 2. Pupae. - Enr. scand. Suppl. 28: Wiederhoim, T. (Ed.) Chironomidae of thc Holarctic Region. Keys and diagnoses. Part 3. Adult males. - Ent. scand. Suppl.: in press. Forfatterens adresse: Endre Willassen Zoologisk Museum Universitetet i Bergen 5007 Bergen NYE BBGER OM INSEKTER The Dragonflies of Eumpe. Af R.R.Askew x 21 cm. 294 sider. 31 farvetavler. 502 tekstfig. 116 udbredelseskort. Indbundet.... OKK 627,- En meget smuk bog omhandlende alle eurdpaiske arter. Oe tegnede farvetavler er af en meget h0j kvalitet. Bogen vil helt sikkert komme ti1 at st3 som et standardvierk i de komende artier. Stnneflies (Plecoptera) of Fernoscandia and Dermark. Af A.Lillehamner x 15 cm. 165 sider. 262 tekstfigurer. Udbredelsestabeller. (Fauna Ent. Scand. 21) Indbundet.... OKK 196,- Endnu et bind i denne meget roste serie om Nordens insekter; denne gang om Plecoptera der er meget vigtige arter for vurdering af ferske vandes tilstand. TrollsYindor i Eumpa. Af A.Sandhal x 18 cm. 251 sider. Talrige illustrationer. Indbundet.... OKK 405,- Endnu en fremragende bog om Odonata. Niesten alle illustrationer er farve-fotos, der alle er af Ake Sandhalls velkendte h0je standard. Lm$Orn Beetles (Col. Cembycidae) of Femoscandia and Dermark. Af S.Bily og O.Meh1. Udkommer efteraret Cirka 240 sider. 9 farvetavler. Talrige tekstfigurer. (Fauna Ent. Scand. 22). Indbundet. Pris cirka... OKK 340,- Omhandler 123 arter af denne interessante familie. De fleste af arter vises pa bogens farvetavler. BRUGTE BBGER / ANTIKVARISKE BBGER APOLLO B0GER har siden begyndelsen af 1988 ogsa solgt brugt/antikvarisk insekt-litteratur. Er der sadanne bmger som du soger, sa ring eller skriv ti1 0s. Sa g0r vi alt hvad vi Itan for at skaffe bogen ti1 dig hvis vi ikke har den pa lager. Vi har i mjeblikket cirka 400 b0ger pa lager, den zldste fra begyndelsen af 1800-tallet og ti1 priser fra OKK 30 ti1 7000! For eksempel Svenska Fjarilar, Nordens dagsomerfugle i Farver, Die Schmetterlinge Mitteleuropas i luxusbind. Ovenstaende priser er excl. porto Ppollo BBger, Lmcbyvej 36, W-5700 Svemborg. Chmark. Telef. (fra Norge)

11 Observasjoner av oleandersverrner Insekt-Nytt har mottatt to meldinger om observasjon av oleandersvermer: For ca. 10 Ar siden fikk jeg besak av en person med et underlig dyr i en skoeske. Han hadde forst kontaktet lokalavisa, som igjen hadde sendt ham over ti1 meg. Dyret var utvilsomt en oleandersvenner (Daphnis nerii) og var funnet pa husveggen hans hiemme DA Assid- en i ram men (EIS 28, B0 Drammen: Assiden). Jeg oppfordret vedkommende ti1 d overlate meg dyret - men nei. Dyret skulle ut i det fri igjen. Selv om jeg innstendig pr0vde A forklare 1 at dette var en mi- 1 grant som ville ende sine dager her ti1 lands nar vinteren kom uten noe videre avkom, 7 sb hjalp ikke det. Dermed glapp beleggsmaterialet ut mellom fingrene mine uten at jeg kunne gjare noe fra eller til. Devegg Ruud Tomineborgveien Drammen Ved vdr hytte pa Sandviken utenfor Rasvdg pa Hidra (EIS 4, VAY Flekkefjord: Hidra, RasvAg), sd vi den 10. juni 1988 en uvanlig sornrnerfugl. Den satt i ro pa et hagebord staende pa en skyggefull plass nede ved sjaen, sa vi kunne studere den godt. Bordet er av granlig, impregnert tre hvor fargen ikke var heit ulik sommerfuglens farge. Vi hadde ikke hjerte ti1 d avlive sornrnerfuglen og sette den pa knappena1. ' Jeg hadde aldri sett den tidligere og fant ved A sammenholde med et fargebilde i Tanums store insektbok at det mdtte vare en oleandersvermer. I teksten stdr det riktignok at den bare er tatt Cn gang i Norge (i 1970), men vi fant at det matte vzre den likevel og sender i alle fall disse ord ti1 orientering. Per Eidem Strandgt Flekkeford Det er ingen grunn ti1 d tvile pd disse observasjonene da oleandersvermeren er en sdpass lett kjennelig art. I Sverigejore - kommer en re&ke funn helt opp ti1 Angermannsland (An). De svenske funnene er.fordelf jevnt utover midt-sverige men arten

12 er ikke registrertfra de sydligste regionene (Skdne, Blekinge, Halland, Halland, Smdland og dland). Derimot er den funnet pd Gotland (Gtl.). I Danmark finnes ogsd mange funn, men etter I960 er den bare funnet i regionene Lolland, Falster, Men (LFM), Syd Sjelland (SZ) og Bornholm (B). Kun eft norske funn finnes: EIS 28, AK Oslo: 9. september I865 (Esrnark). Red. Litteratur: Gullander, B Nordens svarmare och spinnare. Stockholm. 104 s. Opheim, M Catalogue of the Lepidoptera of Noway. Part 1. Norsk Entomologisk Forening, Oslo. 26 s. Schnack, K. (ed.) Katalog over de danske sommerfugle. Ent. Meddl., 52, (213). 163 s. Stanek, V.J Tanums store insektbok. Entomologisk billedleksikon. Tanum, Oslo. 544 s. Svensson, I. et al Catalogus Lepidopterorum sueciae. Kodlista L1. Riksmuseet, Stockholm. RETTELSER TIL FORRIGE NUMMER Noen feil snek seg inn i forrige nummer. Dette skyldtes forst og fremst dbrlige korrekturlesingsrutiner hos oss i redaksjonen noe som vi vil prove b rette pb frarnover. s. 6, venstre spalte, linje 4 nedenfra: I fig. 1-4 har jeg... s. 8, hayre spalte, nest siste linje:... nokkelen i fig. 5 brukes... s. 9, Forfatterens adresse: Johannes Aanonby C/O Kjellaug Botun 5842 Leikanger s. 23, Forfatterens adresse: Stig Otto Hansen Garnle Stavemsvei Larvik Vi gjentar ti1 slutt igjen feilene pb tredje omslagside (gjelder alle numrene 1988): Alle telefonnumrene ti1 As har retningsnurnrner 09 (ikke 02). Distributoren Jac. Fjelddalen har nytt telefonnummer: Alt i insektrekvisitter SOMMERFUGLENET INSEKTNALE SPENDEBREDDER * INSEKTKASSER * DEKORATIONSKASSER TRANSPORTKASSE * INSEKTSKAB * LARVE og KLEKKEBUR * KVIKSOLVLAMPE * DROSSELSPOLE PRODUKTION og SALG Pr~stbrovej 10 DK-7900 Nykabing Mors Danmark Tlf Vennligst gi oss beskjed hvis du skulle finne andre alvorlige feil.

13 Sommerfugler i Nord-Norge aistein Berg og Jan Arne Stenlfikk Enkelte insektgrupper i Nord-Norge er ofte representert med andre arter enn sorph. Artsantallet er lavere i nord, men det er gjerne flere individer av hver art. Vi reiste nordover iar for A finne en del arktiske sornrnerfugler, de fleste av disse er sirkurnpolare og endel finnes ogsa igjen i haye fjellstrak lenger syd, f.eks. i Syd- Norge og Alpene. Av sirkurnpolare arter, d.v.s. arter som ogsa finnes i arktisk Asia og Arnerika, kan nevnes Agriades aquilo, Boloria napaea, Clossiana polaris, C. chariclea og C. improba, Oeneis bore, Erebia disa, Colias hecla og C. nastes. Arter sorn finnes igjen i fjellstrak lenger syd er f.eks. B. napaea, Clossiana thore, Euphydryas iduna, Erebia pandrose og Pyrgus andromedae. I Europa har disse artene derrned en rneget begrenset utbredelse, slik at Nord-Norges fauna sdr i en srerstilling. Denne gangen var reisernillet Trorns, og vi hadde tenkt A bruke tre uker. Vreret i Nord-Norge er ustabilt, og vi ville legge inn god margin for A fa ihvertfall noen solrike fangstdager. Dette skulle vise seg A vrere fornuftig. Under falger en beskrivelse av reisen, med en oppramsing av lokaliteter og arter. Vi reiste den 20. juni og farste stopp var pa DornbAs hvor fjellblavingen (Albulina orbitulus) var kommet godt igang, og vi tok flere eksernplarer ved jernbanestasjonen. Her fl0y ogsa bllvingene Cyaniris semiargus og dvergblgvingen (Cupido minimus). Arets siste overvintrede neslesornmerfugl sa vi ogsa her. FjellblAvingen fant vi ogsa igjen pa Dovre, rn.o.h., sarnrnen rned Vacciniina optilete og satyridene Oeneis norna, Erebia pandrose og Coenonympha pamphilus. PA en rnyr fant vi en rneget av- BAtfjellet sett fra Junkerdalen, blgvingen Agriades aquilo flay helst pa sma skiferomrader pa kanten av stupet, h0yt der oppe! Foto: Jan Arne

14 flayet Clossiana freija og flere nyklekte Mellicta athalia sorn i hayfjellet og i Nord- Norge flyr i en mindre og markere form, ssp. norvegica AURIVILLIUS. I lavlandet i Sar-Norge flyr visstnok ssp. lachares sorn er meget lik nominatformen. Millerne Psodos hirtata (tidligereglacies coracina) og Parietaria vitaria flay ogsa her. Dette er vanlige arter bade i Nord-Norge og i fjellet sarpb. Lieme i Nord-Trandelag har de siste Arene vist seg A ha en interessant insektfauna (se Insekt-Nytt nr. 4, 1985). PA myrer den 22. juni tok vi her smygeren Carterocephalus palaemon, perlemorsommerfuglen Clossiana euphrosyne og satyridene Oeneis jutta, Erebia disa og E. pandrose. De tre siste pa samme myr; en merkelig kombinasjon! 0. jutta var meget vanlig pa myrer rned spredte furutraer og lett kjennelig rned sin karakteristiske flukt. Funnet av E. disa er interessant da dette er enda et eksempel pa Liernes "svensk-inspirerte" fauna. E. disa er i Norge bare tidligere kjent fra Nord- Norge. Dette er dermcd ny sargrense for arten i Fennoskandia. En av oss (JAS) har tidligere tatt en meget slitt E. disa i Lieme 24. juni 1986, og den er ogsa fanget flere ganger tidligere av Tr0ndelagsgruppa (egen artikkel om dagsommerfuglene i Lieme vil snart komme i Insekt-Nytt). Funnet av E. pandrose pa en lavlandsmyr (325 m.0.h.) var ogsa overraskende for oss. PA Lifjellet vest for Lieme fanget vi pa en myr ogsa Cn pandrose. Denne var meget stor (forvingens lengde 25 mrn). Nattflyet Sympistis heliophila (melaleuca) var vanlig her, heliophila betyr "solelskeren", men det stemte ikke rned det vaeret vi hadde! Junkerdalen i Nordland var neste stopp, rned blii himmel, strillende sol og varmt vaer. PA vei opp mot Bdtfjellet pa nordsiden av Junkerdalen den 25. juni tok vi i bjgrkeskogen (450 m.0.h.) Clossiana selene og C. thore, Oeneis norna, Pieris napi og pyraliden Anania funebris STR~M. Pieris napi flyr i nord sorn underarten adalwinda hvor saerlig hunnene har en utpreget mark overside. I nyere litteratur er adalwinda behandlet som en underart av P. bryoniae fra Alpene (Eitschberger 1984) eller forsaksvis plassert sorn egen art (Kudma 1986). Vel oppe over bjarkebeltet, 700 m.o.h., sa vi at dette var et godt omdde rned reinrose og setermjelt. Reinrose er en indikatorplante for kalkrik og naeringsrik grunn, mens mjelten er naeringsplante for larvene ti1 blant annet dagsommerfuglene Colias nastes, C. hecla og Agriades aquilo, samt nattflyet Polia (tidligere Anarta) richardsoni CvRns. Her oppe ble vi mott av adskillige E. pandrose sorn rned sin dovne flukt stod i sterk kontrast ti1 de meget raske C. nastes sorn ogsa var vanlige her pi BAtfjellets sydskraning. Vi observerte den siste opp ti m.0.h. En interessant observasjon gjort av den nordamerikanske entomologen C. Fems (1985) er at hannene ti1 C. nastes lukter! Vi ville prove dette pa norske dyr og kunne konstatere at man lett kan skjelne mellom hanner og hunner fordi hannen avgir en svak sataktig lukt. Lukten forsvimer en tid etter at dyret er avlivet. C. hecla skal visstnok ogsa ha en lik lukt. Relativt vanlig pi BAtfjellet var ogsa 0. norna opp ti1 ca. 800 m.0.h. Pyrgus andromedae kunne ogsa treffes, den var vanligst pa omdder rned 10s skifer og sparsom vegetasjon. Mest interes- Bade pa oversiden og undersiden har Agriades aquilo en farge som gjar at den g&r iett rned skifer sorn den ofte setter seg pi. Hviler den blant reinlav f&r den ogsl god kamuflasje. Berg

15 Nattflyet Sympistis zetterstedti i parring. Arten finnes oftest pi3 relativt sma biotoper rned nesten bart fjell og lite vegetasjon. Den er lett & overse da den svirrer raskt fram og tilbake bare noen fa centimeter over det bare fjellet. Hvis vaxet er bra og lokaliteten god kan man legge seg ned og se langs bakken, da vil man kunne observere 5-10 individer pa Cn gang. Berg sant var imidlertid funnet av den arktiske blavingen Agriades aquilo. Ti1 Uoss for at det tidligere er fanget relativt mye i Junkerdalen, er denne arten ikke tatt her (Aagaard og Guldbrandsen 1976). Arten er irnidlenid funnet i narheten av Junkerdalen. Vi fant den svart lokal ca. 800 m.0.h. pa bratte skraninger med glimmerskifer hvor det vokste setermjelt innimellom. Glatte skiferplater som gled lett nedover i skrhingen og utfor kanten av stupet gjorde at det ikke var ufarlig A bevege seg der! Var man uoppmerksom, kunne man risikere A havne i Junkerdalsura flere hundre meter under. Av nattfly fant vi Sympistis zetterstedti og Polia richardsoni, den siste ble tatt m.0.h. Opheim (1962) nevner ikke zetterstedti fra Nordland syd indre. Arten er imidlertid fanget pb Solvdgtind ved Junkerdalen av E. Feichtenberger (Nordstrom et al. 1969). Aagaard (1979) tar ikke med dette funnet. Vi kan ihvertfall na bekrefte at arten finnes i NSI. Ifalge Opheim (1962), Nordstrom et al. (1969) og Aagaard (1979) er Pi3 Reingjerdfjell fant vi en lawe i en reinroseblomst, larven var brun med sorte torner, kan det vzre Clossiana polaris? Berg Polia richardsoni ikke tidligere funnet i Nordland fylke. Turen gikk videre ti1 indre Troms, i Nord-Norge er de indre strok mer artsrike pa dagsornmerfugler enn kyststrakene. Dette skyldes i forste rekke et mer kontinentalt klima som gir relativt varme somrer med betraktelig mindre nedbar enn Ute ved kysten. I Mblselvdalen tok vi pb noen myrer Pro - clossiana eunomia, C. euphrosyne, C. freija og Cn Vacciniina optilete, men utbyttet ble heller dhlig. Hvor var Clossiana frigga? I narheten floy C. thore lokalt i Apen lgivskog. Den 29. juni gikk vi opp pb Reingjerdfjell, m.0.h. Her fant vi igjen E. pandrose i store mengder, og ogsa C. nastes, A. aquilo, Clossiana polaris, 0. norna og P. andromedae. I tillegg de to nattflyene Sympistis zetterstedti (lokalt vanlig pa samme sted som aquilo) og Cn Polia richardsoni. Det mest overraskende "funnet" var en annen sommerfuglsamler, H.J. Henriksen fra Danmark som var pb jakt etter Clossiana polaris. Denne hgiyarktiske sommerfuglen er bare kjent fra fa lokaliteter i Sverige og Finland, men ser ut ti1 8 vare adskillig mer utbredt i Norge (Henriksen og Kreutzer 1982). Her oppe fant vi en nym-

16 14 phalide-larve i blomsten pa en reinrose. Larven 19 stille og vi kunne ikke se at den spiste eller hadde spist av planten. Farste innskytelse var at dette matte vare Euphydiyas iduna, men ved A sarnmenligne med bilder av larver av slekt ble konklusjonen at dette ikke kan vare tilfelle. Sannsynligvis dreier det seg om larven ti1 Clossiana polaris, naringsplanten er ikke kjent, men reinrose er antydet. VArt funn statter denne antagelsen. Etter et besok i kalksteinsgrottene i Rana overnattet vi like i naerheten, her ble det ilopet av kvelden fanget noen fa sommerfugler. Lokalitet: EIS 123, NSI Rana: Sakrihei. 24 VI 1988: Geomemdae (Maere): Xanthorhoe munitata HtrBNER Hydriomena impluviata D. & S. Pyralidae: Udea decrepitalis H.-S. Pterophoridae (Fjzrm011): Platyptilia calodactyla D. & S. Leioprilus osteodactylus ZELLER Tomicidae (Viklere): Olethreutes lacunana D. & S. Ancylis unguicella L. Epiblema sticticana F.(farfarae FLETCH.)ny for NSI Elachistidae (Gressmin6rm0ll): Elachista albifrontella HOBNER Yponomeutidae: Plutella xylostella L. (KAlm0ll) Gracillariidae: Phyllonorycter strigulatella LIENIG &ZELLER Glyphipterigidae: Glyphipterix haworthana STEPHENS. (Loc.: Rana: Svartishytta). Takk ti1 Lars Ove Hansen og Leif Aarvik for artsbestemrnelsen av disse. Turens to nyfunn for Strand-region ble altsa: Polia richardsoni. EIS 127, NSI Saltdal: BAtfjellet, m.0.h. 25 VI Leg. 0. Berg. Epiblema sticticata (farfarae). EIS 123, NSI, Rana: Sakrihei. 24 VI Leg. 0. Berg & J.A. Stenlakk. Ifalge Opheim (1976) er arten ikke tidligere registrert lenger nord i Norge enn Nord-Trandelag. Ti1 slutt noen ord om billene. Bare noen fa og vanlige arter ble funnet, trolig mye p.g.a. at dagsornmerfugllokalitetene vi besakte var lite gode for biller. Alle funn er tidligere kjent fra fylkesdelene: Carabiidae (Lopebiller): Carabus glabratus TRI, Nordsiden av Altevann EIS 147 og TRI, Overbygd EIS 154. Carabus violaceus NSI, Sakrihei EIS 123. Calathus micropterus NSI, Sakrihei EIS 123. Coccinelidae (Maxihoner): Calvia 14-guttata NSI, Sakrihei EIS 123. Elateridae (Smellere): Corymbites sjaelandicus NSI, Sakrihei EIS 123. Denticollis linearis NSI, Sakrihei EIS 123. Limonius pilosus TRI, Reingjerdfjell EIS 154. Cerambycidae (Trebukker): Evodinus interrogationis NSI, ved Bgtfjellet EIS 127 og TRI, Bverbygd EIS 154. Rhagium inquisitor TRI, 0verbygd EIS 154. Atselbiller: Nigrophorus vespilloides TRI, 0verbygd EIS 154. Oedemeridae: Oedemera virescens STI, Kongsvoll EIS 79 og TRI, 0verbygd EIS 154. Kardinalbiller: Schizotuspecticornis NSI, ved Bgtfjellet EIS 127. Litteratur: Aagaard, K. og Gulbrandsen, J. (1976) Prikkart over norske dagsornrnerfugler. Universitetet i Trondheim. 68 s. Aagaard, K. (1979) Oversikt over Nord-Norges sommerfugler. OTTAR, , s Eitschberger, U. (1984) Systematische Untersuchungen am Pieris napi-bryoniae-komplex (s.1.). Herbipoliana 1 & 2., 1154 s. Ferris, C.D. (1985) Revision of Colias boothii Curtis, Colias thula Howanitz and Colias nastes Boisduval in North America (Pieridae: Coliadinae). Bulletin of the Allyn Museum, no. 96, s University of Florida. Henriksen, H.J. og Kreutzer, I. (1982) Skandinaviens dagsommerfugle i naturen. Skandinavisk Bogforlag, Odense. 215 s. Kudrna, 0. (1986) Aspects of the Conservation of Butteflies in Europe. (Butterflies of Europe, vol. 8) AULA-Verlag, Wiesbaden. 323 s. Nordstrom, F., Kaaber, S., Opheim, M. og Sotavalta, 0. (1969) De fennoskundisku och danska nattjlynas utbredning (Noctuidae). Lund. 158 s. Opheim, M. (1962) Catalogue of the Lepidoptera of Norway. Part 11. Noctuoidea. Norsk Entomologisk Forening. 32 s. Opheim, M. (1976) The Lepidoptera of Norway. Check-List. Tortricoidea, (Second Part). Norsk Lepidopterologisk Selskap. DKNVS, Trondheim.

17 Nye og interessante funn av biller, rned saerlig - henblikk p6 Numedal 11. Haliplidae, Dytiscidae, Gyrinidae, Hydraenidae og Hydrophilidae Bjarn A. Sagvolden, Numedal Insektregistrering HALIPLIDAE Haliplus ruficollis, ny for BV Rollag, EIS 35. Den 5 VII 1983 ble flere eks. fanget i felle under vann, ilagt seifilc. Arten er seinere tatt rned vannhov. DYTISCIDAE Hyphydrus ovatus, ny for TEI Notodden, EIS 27. Ved Bolkesja den 28 VII 1985 hovet jeg etter dyr blant rattene pa hvit nakkerose. Dette var eneste art. Hygrotus versicolor, ny for BV Rollag, EIS 35 og: H. quinquelineatus, ny for BV Rollag, EIS 35. Begge artene er tatt i seifilcfelle pb Bjargeaya den 5 VII De finnes ogsb under steiner om hasten. Coelambus novemlineatus, ny for BV Rollag, EIS 35. To eksemplarer ble hovet i sivet rundt Bjargeaya den 7 VI Hydrophorus umbrosus, ny for BV Rollag, EIS 35 og: H. incognitus, ny for BV Rollag, EIS 35. Begge artene er tatt i seifilkfelle pb Bjargeaya den 5 VII Potamonectes griseostriatus griseostriatus, ny for BV Rollag, EIS 35, da 1 stk. ble tatt rned vannhov pb Bjargeaya 5 VII Ny for TEI Tim, EIS 34, da flere eksemplarer ble plukket i stryket mellom to fjellvann ved Kalhovd 9 VII Agabus subtilis, ny for BV Rollag, EIS 35. Ett eksemplar ble tatt rned vannhov ptl Bjargeaya den 30 V A. sturmi, ny for BV Rollag, EIS 35. I felle rned seifilc tok jeg ett eksemplar den 14 V 1984 pa Bjargeaya. Ilybius fuliginosus, ny for BV Rollag, EIS 35. Med vamhov tok jeg pa Bjargeaya den 7 VI 1983 ett eksemplar av denne arten. Colymbetes striatus, ny for BV Rollag, EIS 35. To eksemplarer i felle rned seifilc pi Bjargeaya den 14 V Hydaticus seminiger, ny for 0 Moss, EIS 19. Denne art er bare nevnt fra AAY tidligere og er ifalge Victor Hansen knyttet ti1 stillestbende ferskvann i skoger. Ved Ramberg pa Jeloy er det et slikt tjem, der jeg den 2 VII 1985 hovet en hann i bumvegetasjonen. Acilius canaliculatus, ny for BV Rollag, EIS 35. Roy Andre Lanto fanget den 14 V 1984, svammende ca. 2 meter fra fella rned seifilc, begge kjann. Dytiscus marginalis, ny for BV Rollag, EIS 35. Denne store vamkalven er vanlig, og er tatt i takrenner, barns lekespann, under ospestubbe om varen og i felle rned Ate av okse-

18 lever. Mitt fprrste BV funn er fra en vannpytt S. scarabaeoides, ny for BV Rollag, EIS VII Ved Rollag kirke tok vi denne arten under kum0kk pa grusvei i vestvendt skrhing den 30 V Cercyon lateralis, ny for BV Rollag, EIS 35. I Rollag boligfelt, pa fuktig fjellgrunn inne i en hundegard likte denne arten seg. Tok ett eksemplar den 20 V C. marinus, ny for BV Rollag, EIS 35. Rollag Boligfelt, ett eksemplar den 14 V Ingen notater angaende funnet. Dysriscus marinalis, hann og hunn GYRINIDAE Gyrinus marinus, ny for TEI Tim, EIS 26. Denne virvler er tatt i Tinnsjoen, Hiikanesodden, den 24 VIII G. aeratus, ny for TEI Tim, EIS 27. Ved Blefjell Camping, Sandvann, tok jeg tre eksemplarer av arten i en liten vannfylt mosekledd grop den 28 VII HYDRAENIDAE Limnebius truncatulus, ny for 0 Moss, EIS 19. I sarnrne tjemet som H. seminiger tok jeg den 23 VII 1985 ett eksemplar av denne art ved skraping av bunnen. HYDROPHILIDAE Hydrochus brevis, ny for TEI Tinn, EIS VII 1985 ved Blefjell camping, i en liten vannpytt ble denne funnet sammen med b1.a. Gyrinus aeratus. C. quisquilius, ny for BV Rollag, EIS 35. Ett eksemplar 11 V 1984, Rollag boligfelt, leg.: Roy Andre Lanto. C. analis, ny for BV Rollag, EIS 35. PA samme sted som Helophorus granularis, i vindusfelle ved gjodselkjeller, den 9 VI Kun ett eksemplar. Hydrobiusfuscipes, ny for TEI Tinn, EIS 26. I Tinnsjoen pa Hiikanesodden la jeg ut ei felle for vannbiller med okselever som Ate. Dette var eneste dyret i fella den 19 V Anacaena limbata, ny for BV Rollag, EIS.35. Ett eksemplar i NumedalslAgen, Bj~rge- 0ya 20 V Vannhoving. Laccobius minutus, ny for BV Rollag, EIS 35. Ett eksemplar i NumedalslAgen, Bjgrge- 0ya 4 IX Vannhoving. I denne rapport henviser jeg stadig ti1 en Helophorus granularis, ny for BV Rollag, EIS 35. PA Gladheim i Veggli tok jeg denne art den 9 VI 1985 i vindusfelle satt opp ved en gj0dselkjeller. Siden er den tatt i Numedalsldgen i Rollag. Sphaeridium lunatum, ny for BV Rollag, EIS 35. Den 12 VI 1983 kom Roy Andre Lanto med 10 stk. av deme billa funnet i kumakk pa Naesset gard. Dytiscus sp.

19 i7 r.l Fig: felle med utlagt seifilt eller okselever. Jeg begynte med okselever, men etter en tid i fella gikk kjattet mer eller mindre i opplasning, sa jeg gikk over ti1 seifile, som ikke griser ti1 vannet inne i fella sa mye. Figur 1 viser hvordan fella settes sammen, mens figur 2 viser den mest ideelle flytevinkel i vannet. Figurene er laget av H. Schaflein. Tegningen ti1 opphavsmannen mangler den lille isoporbiten i flytestilling. Denne matte jeg sette pa fordi fella ustanselig tippet rundt og flat loddrett i vannet. Luften inne i glasset har to funksjoner, bade oppdrift og oksygenforrad for de fangede dyrene. Vannbillene vil alltid sake nedover nar de er fanget, og vil da sarnles nedenfor trakttuten. Det er ikke mange som slipper ut. Jeg er Mogens Holmen, Kabenhavn, stor takk skyldig for rad og inspirasjon nar det gjelder vannbillefangst. Han har ogsa artsbestemt mye av materialet mitt. Anders Vik, Sandefjord, har igjen vart ti1 uvurderlig hjelp med artsbestemmelse og kontrollbestemmelse av eget arbeid, som jeg herved takker for. u Fig: 2. phaga 2, Fam.: Haliplidae, Dytiscidae og Gynnidae, s Palpicornia; Fam.: Hydraenidae og Hydrophilidae, s Hansen, V. Biller VIII, Vandkalve og Viwlere. Danmarks Fauna 34. Hansen, V. Biller IX, Vandkaerer. Danmarks Fauna 36. Hansen, M. (1987) The Hydrophiloidea of Fennoscandia and Denmark. Fauna Ent. Scand. 18. Holmen, M. (1987) The Aquatic Adephaga (Cloeoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Enr. Scand. 20 (1). Joy, N.H. (1976) A Practical Handbook of British Beetles. Vol. 1 & 2. E.W. Classey Ltd. Lindroth, C.H. (1960) Catalogus Coleopterorum Fennoscandiae er Daniae. Entomologiska Sallskapet i Lurid. Schaflein, H. (1983) Dytiscidenfang mit Selbstbauter automatischer Falle. Entomologische Nachrichten und Berichte, 27, s Silfverberg, H. (1979) Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae et Daniae. Helsingfors entomologiska Bytesfijrening. 79 s. Forfatterens adresse: A. Sagvolden Postboks Rollag Litteraturliste: Freude, H., Harde, K.W. og Loshe, G.A. (red.) (1971) Die Kafer Mitteleuropas, Band 3. Ade-

20 P.,.::::. :.:.,:, VERVEKAMPANJE. HVEM VERVER FLEW MEDLEMNER TEL NEF INNEN 1. SEPTEMBER NESTE AR? Vi teller opp i Insekt-Nytt nr , og det blir flotte premier ti1 de som har vervet flest medlemmer. 1 Premie: 2 stk. insektkasser, 40x50~6 cm i lyslakkert svartor, verdi kr. 648,-. 2 Premie: 1 stk. insektkasse, som over, verdi kr. 324,-. Flere entomologiske trastepremier. Fyll ut blanketten slik som vist ph figuren og ikke glem navnet ditt, ellers blir du ikke med i konkurransen. Kassene er levert av NY*TRE

21 Kommentarer ti1 arbeidet rned " Catalogus Coleopterorum Norvegiae" Dagfinn Refseth Det har lenge vaert uttrykt behov for en revidering og oppdatering av den norske delen av Catalogus Coleopterorum Fennoscandiae et Daniae (Lindroth 1960). I Sverige kom den tilsvarende Catalogus Coleopterorum Sueciae for et par %r siden (Lundberg 1986), og den var - s% og si i tidens %nd- fremstilt ved hjelp av EDBteknikk. Her i Iandet befinner arbeidet rned en norsk katalog seg fremdeles pi et innledende stadium, og det er n% p% tide % f% realisert planene, i den grad det finnes planer. Kanskje kan vi f% se resultatet p% trykk innen nlvaerende utgave kan feire 30-%rs-jubileum? For min egen del har jeg eksperimentert en del rned ulike datateknikker (tekstbehandlingldatabase) for il fa et imtrykk av hvordan det endelige resultat kunne tenkes il bli. En ny utgave vil mkte omfatte en oppdatering bilde av distriktsfunn og av nomenklatur, og det mil ikke minst tas stilling ti1 hvilket omfang katalogen skal ha og hvilken lay-out som skal benyttes. Som et grunnlag for det videre arbeidet presenteres her et forslag, i form av en prave pil den farste siden (dobbeltside) av en katalog (se figur), rned kommentarer ti1 enkelte punkter. Den nye svenske billekatalogen inneholder vesentlige endringer i forhold ti utgaven. For det farste er det innfort en bokstavkode for hver art (av datatekniske hensyn), nomenklaturen er blitt fullstendig, artene er numrnerert fortlapende gjenom hele katalogen, og symbolene for funn er er- stattet rned distriktskoder (to bokstaver). Det siste punktet representerer etter min mening ingen forbedring - det gjar heller det visuelle inntrykket noe rotet. Et tilsvarende prinsipp vil vanskelig kume anvendes i en norsk katalog, siden distriktskodene her har et varierende antall bokstaver (1-3). Norge er ellers imdelt i 37 distrikter, mot Sveriges 30, sil tabellen ville knapt fil plass pfl to sider. Mitt forslag er derfor et slags kompromiss mellom de to variantene, rned symboler for funn/manglende funn, men rned en kolome for hvert distrikt. Jeg syns foravrig at en tabellheading pil hver side gir en bedre lay-out, men det er selvfalgelig en smaksak. Det har sil smiltt vart diskutert om en norsk katalog ngdvendigvis mil omfatte alle de 5058 artenelunderartene som er registrert i Norden og tilgrensende omrilder. Er det kanskje nok il ta rned de spesifikt norske artene? Jeg mener nei, rned falgende begrunnelse: Det oppdages Arlig nye arter for norsk billefauna, og for il forenkle oppdateringen, vil det vaere en avgjort fordel om artene allerede stir oppfart i katalogen. Det vil videre vare unadvendig tungvint il matte ha to kataloger for A sjekke forekomsten av potensielle norske arter. Dessuten har jeg fatt signaler fra vilre venner og kollegaer i Stockholm om at en kopi av nomenklaturlisten (pi diskett) kan stilles ti1 disposisjon, noe som i hay grad vil forenkle vilrt arbeid. I den svenske kata- logen er artene satt opp systematisk. imen hver I J F forts. s. 22

22 ... 0 AK HE 0 B VE TE AA VA R HO SF MR ST NT Ns Nn sn sn 0v yi yi yi yi yi yi yi yi yi yi 0v... CARABIDAE CICINDELA CIC CAMP * * ** ** ** * ** ** ** ** ** ** ** -* ** -- CIC GERM CIC HYBR ** -* CIC MAR1 -- ** -* * * -* -* ---- CIC SYLV * * ** -* *- - ** ** ** ** ** -- -* OWOPRRON OM0 LIMB CALOSOMA CAL DENT CAL INQU * * *- * CAL INVE CAL MADE CA M.AU - * CAL RETI CAL SYCO CARABUS CAR ARVE * * *- -- *- * ** ** *- * CAR AURA * CAR CANC CA CA.K(J CA CA.MU * * *- -- *- * *- *- * * CA CA.RA CA CA. SA CAR CLAT CA CL. JA CAR CONV CAR CORI CAR GLAB CAR GRV CAR HORT CAR INTR CAR MENE CAR MONI CAR NENO CAR NITE CAR PROB CA PR.GA CA PR.RE CA PR.ST * CA PR.WO - - -* -* -* - -* -* -* -* -* * -* CAR VIOL * * ** ** ** * ** ** ** ** ** ** ** ** ** ** **

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Rødalger i ferskvann

Rødalger i ferskvann Rødalger i ferskvann Kunnskapsstatus med oversikt over arter i Norge (og Norden) Eli-Anne Lindstrøm, NIVA Jan Rueness, Universitetet i Oslo Maia Røst Kile, NIVA Mål Status for eksisterende kunnskap om

Detaljer

Innsamling av alpine blomsterfluer (Diptera, Syrphidae) i sørnorske høyfjell (Jotunheimen og Dovre)

Innsamling av alpine blomsterfluer (Diptera, Syrphidae) i sørnorske høyfjell (Jotunheimen og Dovre) SABIMA kartleggingsnotat 14-2015 Innsamling av alpine blomsterfluer (Diptera, Syrphidae) i sørnorske høyfjell (Jotunheimen og Dovre) Av Tore R. Nielsen Myrkdalen, Voss kommune 10. juli. Store snømengder

Detaljer

Sjekkliste for norske dagnfluer (Ephemeroptera) med forslag ti1 norske artsnavn

Sjekkliste for norske dagnfluer (Ephemeroptera) med forslag ti1 norske artsnavn Sjekkliste for norske dagnfluer (Ephemeroptera) med forslag ti1 norske artsnavn Geir-Odd Johansen & Vidar Lunde et er i nyere tid funnet to nye dfign- D fluearter for Norge, dessuten har dfignflue-systematikken

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

En app for fuglekikkere

En app for fuglekikkere En app for fuglekikkere Bird Alarm er en mobilapp som er laget for å gjøre det lett å spre informasjon og kunnskap om fugler blant fuglekikkere verden rundt. Bird Alarm gir fuglekikkere muligheten til

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005 Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig

Detaljer

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Zlatko Petrin (NINA), John E. Brittain and Svein Jakob Saltveit (UiO) NVMK2012, FoUdag

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold?

Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold? Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold? EVA SPARRE-STOKKE KRAFT, IDA KIRKERØD & JAN INGAR I.BÅTVIK Kraft, E. S-S., Kirkerød, I. & Båtvik, J.I.I. 2005. Dvergmus Micromys

Detaljer

Smygere Hesperiidae. har vi 10.

Smygere Hesperiidae. har vi 10. Smygere Hesperiidae Smygerne skiller seg fra de øvrige dagsommerfuglene ved det brede hodet der antennefestene er plassert langt fra hverandre. Dette har gitt familien det danske navnet «bredpander». I

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Kom Mai du skjønne milde!

Kom Mai du skjønne milde! Sandtopp Nytt Kom Mai du skjønne milde! Ja mai kom, men om den var spesielt mild., nok en måned som har inneholdt alle årstider Vi takker alle som har stilt opp på dugnadene i Eikenøtta og Sandtoppen naturbarnehage.

Detaljer

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 27.05.2014

Førebuing/ Forberedelse 27.05.2014 Førebuing/ Forberedelse 27.05.2014 AUT4002 Vg3 Automatikarfaget/automatikerfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Vedlegg Hjelpemiddel Bruk av kjelder Andre opplysningar

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting Illustrert av Per Dybvig 2002, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25566-3

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Arne Næss: Dannelse er å føle glød når man er underveis! Harvard om ledelse:

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

AGARICA Veiledning til forfattere

AGARICA Veiledning til forfattere AGARICA Veiledning til forfattere Tidsskriftet Agarica publiserer fagfellevurderte (og poenggivende) originalartikler innen ulike aspekter av mykologi, med hovedfokus på fungistikk og taksonomi. Ulike

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014

Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014 Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014 AUT4002 Vg3 Automatikarfaget/automatikerfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Vedlegg Hjelpemiddel Bruk av kjelder Andre opplysningar

Detaljer

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke.

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke. Theodor Kittelsen Theodor Kittelsen Theodor Severin Kittelsen ble født 27. april 1857. Faren døde da Theodor var 11 år, og enken satt igjen med åtte barn. Da ble familien fattig, og Theodor måtte jobbe

Detaljer

Norsk entomologisk forening

Norsk entomologisk forening 1 Norsk entomologisk forening I perioden har foreningen hatt følgende personer i ombud: NEFs styre: Formann Nestformann Sekretær Kasserer Styremedlemmer Styret for NEFs fond Distributør Revisor Valgkomité

Detaljer

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen.

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012 Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. Den kjente antikke greske dikteren og forfatteren Homer

Detaljer

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR. 7-87 ISSN 0800-7667 d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!!

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR. 7-87 ISSN 0800-7667 d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!! ISSN 0800-7667 okter med ((G.M. D A N NE VIG,) PER T. HOGNESTAD NR. 7-87 %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!! d~knr &iola9irbc dkrion qhbobben FORS0KSFISKE (Fig.VI) Pravefiske med garn for

Detaljer