vinjett 78

Transkript

1 vinjett 78

2 Det er trykkende varmt nede i krypten. Det blafrer i hundrevis av lys og det bes tusenvis av bønner. Der står hun, Sara, sigøynernes skytshelgen. Snart, snart skal du bæres ut til himmel og hav. Jeg tror hun lengter. Tekst Marie Skoglund foto Helge Eek Saintes- Maries de la Mer ren magi 79

3 frankrike Kirken er fylt til bristepunktet for oss. Hør oss, rens våre hjerter. under messen som hyller livet, kjærligheten og reisen. Santa Maria, vår mor, ber Gjennom kirkens tykke murer høres det klagende toner fra en klarinett ute på torget. Det verdslige mot det himmelske. En liten gutt snur seg lykkelig, han bryr seg ikke om hvem som spiller. All musikk tilhører ham. Hvert år samles sigøynere her i Saintes-Maries de la Mer for å hylle Sara i pèlerinage de gitans, sigøynernes vandring, forteller damen i turistinformasjonen. På torget blir en amulett min for fem euro. For «kjærligheten og hjertet», lover hun som selger den. Jeg kommer billigere fra det enn naboen, som får samme metallbit for dobbel pris. Det handler om kroppsspråk, sier den tyske flamencodanseren Ilona Brokuslaus. Du må vise med hele din væremåte og holdning om du er interessert, ellers går det ikke. Selv kom hun hit for første gang for mange år siden, innbudt av medlemmene i Gipsy Kings. Jeg kom hit uten penger, i en gammel bil og med blå øyne. Det var ikke lett, men jeg ble værende. Franske Aruna har festet en liten perle mellom øynene og bærer gitaren sin på ryggen. Da hun var 15 år gammel, flyttet hun inn hos en sigøynerfamilie. Der oppdaget hun musikken. Saintes-Maries er et magisk sted. Jeg kommer hit hvert 80

4 Hvert år samles sigøynere her i Saintes-Maries de la Mer for å hylle Sara i pèlerinage de gitans, sigøynernes vandring år for å få ny energi. Sigøynerne er min andre familie, de gir meg liv. På plassen foran kirken er forventningene store og det blir stadig mer folksomt. Snart kommer hun, Sara, for å føres i prosesjon ned til havet. De hvite hestene stamper utålmodig mens rytterne retter på hattene sine og poserer for fotografene. De har gjort det før. Folkemassen viker plutselig raskt til siden. Det har brutt ut et slagsmål. En kvinne som prøver å bry seg, blir sparket ned. En av slåsskjempene tørker blodet fra ansiktet og samler sammen innholdet av vesken hennes. Leppestift, lommebok hun blir båret bort på båre. Really, sier den amerikanske damen ved siden av meg. I samme åndedrag forteller hun at hun har hatt lyst til å reise hit siden hun leste om arrangementet for første gang, i 1976 i National Geographic. Nå er hun her. Leve Santa Sara. Hendene berører Saras blå klede da hun passerer, båret høyt oppe på sin bærestol. Langsomt, langsomt beveger prosesjonen seg framover gjennom smug og menneskemasser. Det er havet som er målet. Det sies at Sara en gang ønsket de tre Mariaer velkommen da de kom seilende, søkende etter Jesus. Andre mener å vite at hun var deres tjener. Nå vender hun med sitt følge tilbake til havet. Sigøynere, barn, helgener, turister, lokale innbyggere, hunder, musikere og hester, alle blandes sammen i en gjennombløt cocktail. Men helgenens møte med vann er snart over, og hun 81

5 frankrike vender tilbake til krypten sin. Nå tar musikken og festen over. Så kommer han, Manitos de Plata, og setter seg ved ett av kafébordene. Mannen med de blå øynene og sølvhendene har rukket å bli 87 år gammel. På 60-tallet fylte denne flamencogitaristen Carnegie Hall og var omgangsvenn med Chaplin, Bardot og Picasso. «Den mannen er mer verdt enn meg», skal Picasso ha sagt etter å ha hørt Manitos de Plata spille. Han la til: «Du kan kalle meg Papa.» Folk kommer for å få autografer og for å fotografere. Er det alltid slik? Ja, sukker kvinnen ved hans side. Av og til vifter folk meg unna fordi klærne mine ikke matcher hans. Skumringen faller på. På restaurantene kobles langbordene sammen, nye mennesker møtes og gamle vennskap bekreftes. Så hyggelig å se deg igjen! Hvor har livet ført deg siden sist vi møttes? Vinen flyter og den alltid nærværende musikken blir mer intens. Kelnerne danser, løper, synger. Flamencodanserne retter stolt ryggen og løfter armene, de bæres fram av tilskuernes entusiasme. Under flamencoen må kroppen være rolig. Styrken får du fra beina, sier Ilona mens hun danser seg svett og lykkelig. Flamencoen er som et virus jeg aldri vil miste. Flamencoen gjør at jeg lever. 82

6 Guide Camargue/Saintes-Maries de la Mer Nasjonalparken Camargue ligger i det sørvestre hjørnet av Provence. Området er kjent for sine hvite camarguehester, svarte okser og rosa flamingoer. Saintes-Maries de la Mer er den største byen. Her ligger skalldyrrestaurantene og butikkene tett. driver ryttere en flokk med løse okser gjennom byens gater. Rytterne viser deretter sine ferdigheter i byens arena. Oksene er også med, og den ublodige konkurransen går ut på å fange den lilla rosetten som er festet mellom hornene på oksen. «Flamencoen er som et virus jeg aldri vil miste. Flamencoen gjør at jeg lever.» Le pèlerinage de Gitans Sigøynernes vandring, pèlerinage de Gitans, er en høytid som arrangeres i Saintes- Maries de la Mer mai hvert år. Messer, seremonier og musikk avløser hverandre. Statuen av sigøynernes skytshelgen, Svarte Sara, er bevart i krypten i kirken fra 800-tallet. Tusener av sigøynere kommer reisende for å delta, da Sara, eskortert av mennesker og hester, bæres ned til havet. Dagen etter seremonien Reisen dit Det er kortest å fly til Montpellier og Nimes, men du kan også fly til Marseilles. Fra flyplassene går det busser til Saintes-Maries de la Mer, men det krever bussbytte, og det er sjelden avgangene korresponderer. Derfor er det enklest og raskest å leie en bil. Det koster fra 30 euro per dag. Aktuell nettside