HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS. Nr

Transkript

1 HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS Nr

2 Nettsjef Frode Valla Det flimrer fortsatt Vi har nå bak oss en periode med mer nedbør enn på «manns minne». Magasinene til HK og Statkraft på Helgeland er fulle og kraftverkene går for fullt. Normalt skulle man da ikke oppleve at flimmeret i lyset skulle være på plagsomt nivå, men det var i særlig grad tilfelle i uke 37. Mange både privatkunder og store industrikunder kontaktet oss og med rette klaget på den varen de fikk levert. Vi har stor forståelse for frustrasjonen dere som kunder føler og om det kan være noen trøst vi jobber på spreng overfor de kanaler som kan sørge for en løsning på problemet. Vårt problem er at dette er en kompleks sak der det blir for enkelt å legge all skyld på stålovnen på Fundia på Mo. Det nettet vi leverer kraft til dere kunder gjennom, mottar kraft fra Statnett sitt sentralnett og regionalnett. Det samme gjør industrien på Mo og i Mosjøen. De mottar kraft fra Statnett uten å gå via HK sitt nett. Flimmeret som oppstår blir derfor levert via Statnett sine nett og ut til vårt nett, og dermed ut til våre kunder. Statnett forsøker å koble sammen sine nett på en slik måte at virkningene av flimmeret blir minst mulig. Dette har imidlertid medført at nært kilden på Mo er flimmeret kraftig redusert mens det sør i vårt område som for eksempel Mosjøen er forsterket. Man har med andre ord flyttet problemet og målinger viser at nivået til tider er høyt over akseptable grenser. Da har ikke vi i HK så mange andre muligheter enn på vegne av våre kunder rette klagen til vår leverandør Statnett. Samtidig med at en ny «flimmertopp» oppsto i uke 37 leser og hører vi om at industrien på Mo sliter i motbakke med fallende produktpriser og økende kraftpriser. Fra er de som forårsaker flimmeret blitt ilagt bøter for hver gang nivået passerer en akseptert grense. Dette var kommet opp i millionbeløp da det kom kontraordre fra Olje og Energidepartementet rett før valget - bøtene fortsetter å løpe, men kreves ikke inn før etter om ikke problemet er løst. Er problemet løst innen denne nye fristen frafalles bøtene som er påløpt. I praksis er dette nye to års utsettelse på å gjøre permanente tiltak. Og vi og dere må dessverre leve videre med flimmeret. Vi og mange av dere er avhengige av en livskraftig industri på Helgeland la oss inderlig håpe at det er mulig å løse dette til alles tilfredshet i GOD tid før Kabellegging Til nå har jordkabel vært mest aktuelt i tettbebygd strøk. Men ny teknologi gjør det aktuelt å vurdere kabel også i grisgrendt strøk. Vi ligger foran skjema, og under budsjett. Vi har heller ikke gravd over en eneste telekabel eller vannledning. Så dette går kjempebra, sier planlegger Kjell Petter Vollan. Han er på befaring på Skogmo, der Tor Ivar Ødegaard fra entreprenørfirmaet Harry Ødeaard er i ferd med å dekke til regionens lengste betongkonstruksjon. Når den er ferdig vil den bukte seg meter av gårde, mellom Skogmo og Berg, forklarer Vollan, og hopper ned på betongormen som følger vegskuldra innover landet. Og det å følge vegskuldra er litt av poenget med denne måten å strekke kabel på. Det reduserer kostnadene, og forenkler administrasjonen da vi får bare en grunneier å forholde oss til. Så da Vegvesenet ga grønt lys, og vi i tillegg fikk inn anbud som viser at det å støpe en kanal med flere rør i blir like billig som å grave ned kabelen på tradisjonelt vis, da var vi ikke i tvil om hvilken teknologi vi skulle velge, sier Vollan. Forberedt på framtida Den såkalte OPI-kabelen skal være med og sikre abonnentene på Sømna tilfredsstillende reservestrømløsning. Men i tillegg gjøres det arbeid som gir muligheter for framtida. Vi støyper inn meter kanaler, eller rør, som gjør det mulig å strekke andre kabler seinere. For eksempel kommunikasjonskabler. Når vi får dette til for samme prisen som vanlig kabellegging sier det seg sjøl at vi er kommet et skritt videre, sier Kjell Petter Vollan. Nettsjef Frode Valla er også fornøyd med at de klarte å få kabelprosjektet til Sømna regningssvarende. Men han kan ikke love at det fra nå av blir slutt på luftspenn. 2

3 i grisgrendt strøk Vi må jo vurdere slike valg nøye, for ikke å velge løsninger som fører til økt nettleie for kundene. Men her oppnår vi flere fordeler, blant annet står jo både høyspent- og lavspentmaster på noe av den beste landbruksjorda vi har i Nord-Norge. Bøndene rundt her er svært fornøyde med at vi etter hvert får fjernet mange av disse. De beslaglegger jo areal, samtidig som høyspenten kan innebære en viss fare i enkelte situasjoner, sier Valla. Nedplukkinga av master og luftspenn begynner allerede i år, og skal være ferdig i løpet av neste år. En del av lavspentnettet blir også kablet, i egne lavspentrør. 3

4 ENØK-skolen: Lys er varme I en serie artikler framover vil salgsleder Stian Vikdal i HelgelandsKraft komme med tips og fakta i forhold til energiøkonomiserende (ENØK-) tiltak vi kan gjøre heime, på jobb og i samfunnet for øvrig. Han starter med det mest iøynefallende det å la lyspærer stå på, også når du ikke er til stede eller trenger det lyst. Hva koster egentlig dette? Og sparer du egentlig noe på å slå av lyspæren dersom du uansett skal holde rommet varmt? Eksemplene tar utgangspunkt i en strømpris på 66 øre/kwh, og dekker både kraftpris, nettleie og statlig forbruksavgift. Hvis en lyspære på 60 W står på et helt år (8760 timer) bruker den 525 kwh tilsvarende kr 346,- Står den på i vinterhalvåret og bare på natten (2160 timer), bruker den 130 kwh tilsvarende kr 86,-. Skal du da slå av lyset eller ikke? Når en lyspære står på avgir den nesten 100 % varme. Hvis det er et varmebehov og du har elektrisk oppvarming m/termostat i rommet trenger du ikke slå av lyset. Siden lyspæren avgir varme til rommet, vil den elektriske oppvarmingen regulere varmen deretter. Det du bruker på lyspæren sparer du altså på den termostartstyrte ovnen. I kalde rom og ute bør du derimot slå av lyset, alternativt kan du montere sparepære. En sparepære på 9 W som står på et helt år bruker 79 kwh tilsvarende kr 52,-. Står den på i vinterhalvåret og bare om natten bruker den 19 kwh tilsvarende kr 12,-. Hva koster belysning? Med utgangspunkt i en gjennomsnittlig familie (2 voksne og 2 barn) med et forbruk på kwh årlig, bruker man ca kwh på belysning. Det tilsvarer kr 1815,- pr år. 4

5 HK tjener på CO 2 -kvoter Energi som produseres av kull, gass eller olje kan bli langt dyrere, dersom prisen på CO 2 - kvoter øker. Og i og med at vi operer i et felles, nordisk kraftmarked vil dette bety økte inntekter for oss, sier markedssjef i HelgelandsKraft, Arild Markussen. CO 2 -kvotene er innført som et redskap for å redusere utslippet av klimagasser. Dette berører ikke produsenter av rein vannkraft. Men likevel vil altså strømprisen fra norske kraftselskaper påvirkes av prisen på CO 2 -kvoter. Og den gjør det allerede. For CO 2 -prisen har økt fra 6 Euro per tonn til 22 Euro per tonn, noe som medvirker til at kraftprisen nå er relativt høy til tross for fulle magasiner og full produksjon i Norge. Kvoteprisen svinger noe, og dette gir umiddelbare følger for kraftprisen. Men mange analytikere mener at vi har langt igjen før vi ser pristoppen på CO 2 -kvoter. Om de mest dramatiske spådommene om skyhøye priser på CO 2 -kvoter slår til, vil vi kunne vente merkbar prisøkning på kraft også i Norge, sier Markussen. Vinterkraften mest følsom Og det er vinterkraften som er mest følsom for prisøkning på CO 2 -kvoter. Dette fordi det da er en større andel av kraft produsert av fossilt brennstoff på markedet. I dag utgjør prisen på CO 2 - kvoter fra 10 til 15 øre per kilowatttime. Men nå går prisen ned For dem som føler at vi bør få noe igjen for mistrøstig høstvær, i form av lavere strømpris, kan det kanskje være en trøst at prisen på variabel kraft nå i høst faktisk ble påvirket av regntunge skyer som lå bardunert fast over store deler av landet. Store nedbørmengder, fulle magasiner og full produksjon førte til at prisen på variabel kraft ble satt ned flere ganger utover høsten. Men om vi ser litt framover, og ser hva krafthandlerne tror om prisen neste år, så ser vi tydelige tegn på at troa på høyere priser på CO 2 - kvoter vil komme til å bety mer enn lokale nedbørsmengder. Det historiske bildet er også likedan, sier markedssjef Arild Markussen, og viser fram en tredelt graf. Der går det tydelig fram at kraftprisen følger prisen på CO 2 -kvoter som en skygge, mens nedbørsmengden varierer tilsynelatende uten å påvirke kraftprisen i nevneverdig grad. Å sammenlikne epler og sykler Prissammenlikninger på kraft er ikke helt ukomplisert. Det er viktig for konkurransen at priser sammenliknes. Og konkurranse er bra. Men man må sammenlikne epler med epler og ikke med sykler, sier markedssjef i HelgelandsKraft, Arild Markussen. Kundesenteret hjelper deg Du kan kjøpe variabel kraft, pris til fastavtale eller kraft fra spot-markedet. Kundesenteret vårt hjelper deg gjerne om du er i tvil om hva de forskjellige produktene er, og eventuelt hva du skal sammenlikne med dersom du vurderer tilbud fra forskjellige leverandører, sier Arild Markussen. Og han nevner et ferskt eksempel på at det kan være viktig å holde tunga rett i munnen når du sammenlikner tilbud: Våre kunder på helgeland ble i høst fristet med et framstøt fra en stor kraftleverandør som tilbød kraft til såkalt markedspris, med et påslag på kun 900 kroner per år. Dette høres jo bra ut, men om du sammenlikner med vårt produkt, som heter markedspris, så er dette det samme. Bare med den forskjell at vi tar halve påslaget. Altså innkjøpspris pluss 450 kroner, for en normal husstand, sier Markussen. 5

6 IKKE BARE STRØM HelglandsKraft har flere formål enn å produsere og selge kraft. Selskapet eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes i HK pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Forretningsutvikling fra innsida Helgeland Vekst eies av: Helgeland Sparebank 33,5 %, Siva s.f. 14,5 %, Helgelandsbase Eiendom as 12,4 %, Gjensidige NOR Midt-Norge 8,3 %, Håkon Grande 6,6 %, Sparebank1 Nord-Norge 6,2 %, Torghatten Trafikkselskap ASA 6,2 %, HelgelandsKraft as 4,1 %, Helgelandske as 4,1 % og Nordlandsbanken asa 4,1 %. Disse sitter i styret: Bjørn Johansen (styreleder) fra Torgar as, Asle Bardal fra HelgelandsKraft as, Arnt Krane fra Helgeland Sparebank, Frans Nilsen fra Helgelandsbase Eiendom, Ulf Hustad fra Siva s.f., Jarl Høberg fra Landmaskin as (vara). Helgeland Vekst skal bidra til å skape levedyktige bedrifter på Helgeland og i Nord-Norge. Kalle Tysnes er administrerende direktør. Helgeland er et kjempespennende område, med de naturgitte forutsetningene vi har og den geografiske beliggenheten. Det er bare vi som bor her og de som eventuelt vil slå seg ned her som kan nyttiggjøre oss det potensialet. Vi har en tendens til å rope på pengene. Men prestasjonene må bli bedre, og det har både med evne og vilje å gjøre. Det sier Kalle Tysnes. Han er administrerende direktør i Helgeland Vekst. Et selskap som heter det det jobber for å oppnå; vekst på Helgeland. Det dreier seg om forretningsutvikling fra innsida. Det regionale investeringsselskapet skal få pengene til å yngle. Men Kalle Tysnes, hans kollega Tommy Olsen, styre, eiere, samarbeidspartnere og tilknyttede konsulenter driver ikke bare og flytter penger og papirer for egen vinnings skyld. Investeringsselskapet som ble stiftet i 1997, har et videre perspektiv. Det skal være en aktiv eier. Investeringsselskapet krever som regel å få være med i styret i de bedriftene de går inn i. De går inn med eierandeler på mellom 20 og 40 prosent, for nettopp å tydeliggjøre eierskapet. Det er en forutsetning at de mener de har noe å bidra med i den situasjonen bedriften er i. Kalle Tysnes kan peke på bedrifter hvor Helgeland Vekst sin inntreden har gjort at arbeidsplassene har blitt sikret. Han har også eksempler på at Helgeland Vekst har gått inn og vært med på snuoperasjoner som har skapt lønnsomhet der tallene fra før var røde. Et eksempel er Brønnøysunds Avis, hvor Helgeland Vekst sammen med øvrige eiere fikk gjennomført en oppsplitting av avisdrift, trykkeri, bokhandel og eiendomsselskap som gjorde at nye krefter kom til og at hvert av de nye selskapene også ble en økonomisk suksess. Helgeland Vekst har også vokst selv. I 2000 ble det gjennomført en dobling av egenkapitalen. Aksjekapitalen på drøye 48 millioner er nå kalkulert til en verdi på 58 millioner. For tiden er Helgeland Vekst medeier i 25 bedrifter og det er investert cirka 40 millioner. Selskapet har hatt engasjementer i ytterligere åtte, som de har gått ut av. Det er en del av forretningsstrategien at Helgeland Vekst selger seg ut når resultatene er oppnådd. Foreløpig har det vært kun en konkurs, nemlig den i Dønna Marine Holding. Der tapte Helgeland Vekst tre millioner. En tøff affære, sier Kalle Tysnes. Helgeland Vekst er inne i havbruk, fiskeri og maritime virksomheter, samt kunnskapsintensiv tjenesteyting. Selskapet holder til i Næringshagen i Sandnessjøen. Det har utstrakt samarbeid med andre bedrifter. Helgeland Vekst har også jobbet med å få et nytt såkalt såkornfond for Nord-Norge lagt til Sandnessjøen. Dette har vært et samarbeid med egne eiere og med partnere i Harstad og Hammerfest. 6

7 Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp, samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv, gjennom utvikling av egne kompetansearbeidsplasser og gjennom medeierskap i selskap utvikler annen industrivirksomhet på Helgeland. En musikalsk smeltedigel Den nye storsatsinga til jazzog bluesklubben «4/4 forum for takt og toner» fikk selvfølgelig navnet «Smeltedigelen». For klubben har Mo i Rana som virkested, og vet at kulturlivet avhenger av sammensmelting og utveksling. Da vi besøkte Bjørn Bonsaksen og Geir Rønning, to av ildsjelene i forumet, var det ennå ei god stund til babyen skulle fødes. Det var ennå mye detaljplanlegging og praktisk forarbeid som gjensto. Men programmet var akkurat klart, og så innholdsrikt at «gubbene» gliste fra øre til øre. «Dette er vi stolte av å ha vært med på å dra i land», sto skrevet i panna på begge to. Vi har jo fått tak i en del bra navn (Anders Persson, Jim Beard, Bodil Niska, Jan Gunnar Hoff, Bjørn Alterhaug m.fl, red.merk), og så er vi også glade for at Smeltedigelen blir en storstilt framvisning av ung jazz og blues fra regionen, sa Geir. De som for eksempel ikke fikk med seg Mo i Rana ungdomsstorband under Havmanndagan får sjansen nå. Å høre disse ungdommene blåse som voksne var stort. Jeg ble helt rørt, sa Bjørn. Jazz og blues «Smeltedigelen» er tenkt å bli en årviss foreteelse, med jazz på teaterscenene og blues i kongress-salen på Meyergården. I år ble det også satset stort på en enkeltstående konsert med Kaizers Orchestra. Og vi koster på en kjemperigg med lys og lyd, kjører nattjam på Babettes og prøver å få til noe å skje hele helga. Så du skjønner, vi må ha mye folk for å gå i balanse, sa Geir. Om Umeå, og framtidsvyer Initiativtakerne til Smeltedigelen drømmer om at arrangementet, godt hjulpet av et nært samarbeid med storebror Umeå Jazzfestival, kan bli noe riktig stort. Vi må tørre å tenke stort. Må tørre å drømme. Jeg drømmer for eksempel om å hente hit Ray Cooder. Det tør jeg innrømme. Så jobber vi med drømmene, og ser hvilke som kan settes ut i livet, sier Geir. Og begge to holder fram et tett samarbeid med næringslivet i regionen som viktig, for at drømmer skal kunne bli realisert. Store næringsaktører har lenge innsett at det er viktig å bygge relasjoner og samfunn der de agerer. Nå begynner det også å bli sammenheng mellom denne innsikten, og det som i hvert fall enkelte aktører, som HelgelandsKraft og noen til, gjør i praksis. Vi har håp om å få på banen noen av de multinasjonale selskapene som opererer her på Mo. De jobber jo i flere land og kulturer, og jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å bygge en bedriftsfamilie på enn å medvirke til kulturutveksling og vekst i kultursamarbeidet, sier Bjørn. Som et ledd i dette satser 4/4 forum for takt og toner å utikle samarbeidet med Umeå jazzfestival videre. De har mye å bidra med, blant annet kapasitet til å hente riktig store navn til Skandinavia. Vi har jo også strenger å spille på, og bidrag og komme med. Så om vi jobber sammen kan vi vise at en pluss en blir mer enn to, sier Geir og Bjørn. I samstemt duett. FAKTA 4/4 forum for takt og tone ble stiftet i 2001, med det som formål å fremme rytmisk musikk. De arrangerer årlig om lag 20 konserter. I år arrangerte de i tillegg NNM i blues, Havmanndagan og nå, altså, Smeltedigelen. 7

8 KRAFTSKOLEN Hva er elektrisitet? Elektrisk strøm har blitt en selvfølgelig del av vår hverdag. Men hva er det egentlig? I denne serien vil Helgelands- Kraft prøve å dele litt av vår kunnskap med deg. Del VII: Reserveforsyning og avbrudd i kraftnettet I ethvert kraftnett vil det fra tid til annen oppstå feil som fører til avbrudd i forsyningen. Slike feil utløses ofte av ytre forhold (vind, lyn, trær, greiner, fugler, etc), men sannsynligheten vil avhenge av nettets tilstand, tekniske utforming og dimensjonering. Omfanget av avbruddet vil bl.a. være bestemt av om nettet har muligheter for reserveforsyning. Dette betyr at det er flere parallelle forbindelser i nettet, og dermed flere mulige forsyningsveier fram til de samme kundene. Ved feil vil dermed utkoblingen kunne begrenses til like rundt feilstedet, mens forsyningen opprettholdes i resten av nettet. Nett i tettbebygde områder har vanligvis mange slike alternative forbindelser. Oppbygningen av slike nett kan sammenlignes med en netting, der kundene er tilknyttet i knutepunktene. Ved normal drift vil noen av forbindelsene i nettet være utkoblet, slik at bare én forsyningsvei er i bruk fram til hvert lastuttak. Men dersom det oppstår en feil, og ei linje må kobles ut, kan man koble inn en av de andre forbindelsene, og dermed forsyne lasten en annen vei. Slike nett kalles for maskenett, og de består som regel av kabler i bakken. Den motsatte ytterligheten er radialnett. Et slikt nett er bygd opp omtrent som et tre med greiner. Utfra kraftstasjonen eller transformatorstasjonen går det gjerne forholdsvis grovt dimensjonerte linjer. Disse deler seg i mindre linjer som forsyner hver sine områder, og disse linjene deler seg videre igjen i Arne Brendmo, stadig mindre HelgelandsKraft. avgreininger, helt ut til hver enkelt kunde lengst opp i dalene, ytterst på øyene, eller innerst i fjordene. Radialnett er vanlig på landsbygda, og de består stort sett av luftlinjer. Når det oppstår feil i et slikt nett, vil man kunne få utkobling i større områder, helt til feilen er reparert. Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter bl.a. en ordning som gjør at avbrudd i nettet har økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette vil vi komme nærmere inn på i neste nummer av regn med oss. Spør Kundesenteret I denne spalten svarer vi på de spørsmålene som oftest blir stilt til vårt kundesenter. Hvorfor er nettleien så dyr? HelgelandsKrafts nettleie ligger på snittet at norske nettselskap. For å vedlikeholde nettet fra de innerste bygder til øysamfunnene på kysten kreves det store ressurser. Vi må også opprettholde beredskap i hele regionen, i tilfelle feilsituasjoner. Når det er strømbrudd, trekker dere da fra noe på regningen eller tar dere betaling for noe vi ikke får? Ved strømbrudd stopper måleren og det blir ikke registrert forbruk. I tillegg kan nettleiesatsen bli påvirket. For alle strømbrudd blir registrert, og når året er omme blir avbruddene leveringsdyktigheten vurdert. Hvis vi ikke klarer å levere med forventet kvalitet, medfører dette reduksjon i nettleia. Hvordan blir prisutviklingen framover? Prisen i det såkalte spotmarkedet, som gjenspeiles i produktet markedskraft, har gått ned den siste måneden på grunn av mye nedbør i hele Norge. Prisen i tida framover vil stige med normal værutvikling. Det forklares med at kaldere vær gir større forbruk og dermed større etterspørsel. Hvordan virker spotmarkedet? Spotmarkedet er en markedsplass for kjøp og salg av kraft. I Norden heter dette markedet NordPool. Her møtes kjøpere og selgere av kraft hver dag. For HelgelandsKraft virker dette slik at Divisjon Produksjon tilbyr å produsere en viss mengde kraft hvis de får den prisen de ønsker og Divisjon Marked melder inn behovet for kraftleveranse til alle sine kunder for neste dag. NordPool samler inn alle bud fra produsenter og leverandører og beregner en kraftpris, spotpris, som gir balanse mellom produksjon og forbruk i hele Norden. Adresse: Industrivn Mosjøen MÅLERTELEFON Redaksjon: Tekst, foto, layout: Trykk: Opplag: SENTRALBORD KUNDESENTRET FEILMELDING Arild Markussen HA reklame, Mosjøen Rønnes Trykk as stk REGN MED OSS