Leka kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 10:30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leka kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 10:30"

Transkript

1 Leka kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 10/15 Kontrollutvalgets årsrapport for /230 PS 11/15 Høring endring av alkoholloven 2015/12 PS 12/15 Utvidelse av selskapet KomRev IKS - endring av selskapsvedtekter PS 13/15 Mindre endring av vedtatte skattetakstvedtekter k- sak 49/ / /228 PS 14/15 Forskrift for husholdningavfall i Leka kommune 2013/313 PS 15/15 PS 16/15 PS 17/15 Dekning av kostnader ved kjøp av programvare, tjenster og vedlikehold av ISY ProAktiv system, eiendomsskatteprogram Behandling av sluttrapport og iverksetting av tiltak "Lokale helsetjenester - psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal" Søknad om fritak som medlem i arbeidskomite for bygging av omsorgsboliger - Else Marie Nordaune Garnes. Valg av nytt medlem til arbeidskomite 2014/ / /404 Dagsorden: 1. Presentasjon v/ Reidun Korsøen av «Sluttrapport Lokale helsetjenester psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal». 2. Orientering v/ ordfører etter besøk på Utsira, rapport fra Bygdeforskning 3. Lunsj 4. Behandling av sakliste Leka, Per Helge Johansen Ordfører Helge Thorsen Rådmann Side 2

3 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 10/ Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 til orientering. Side 3

4 Hjemmel for vedtak: Vedlagte dokumenter: Saksutredning: Kontrollutvalgets årsrapport skal legges fram for kommunestyret årlig. Viser til kontrollutvalgets utredning i sak 004/15 som ligger vedlagt. Konklusjon / tilråding: I hht innstilling. Leka, Helge Thorsen Rådmann Side 4

5 Side 5

6 Side 6

7 Side 7

8 Side 8

9 Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Leka kommune Utvikling Arkiv: 070 Arkivsaksnr: 2015/12-15 Saksbehandler: Venke Strat Thorsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 11/ Høring endring av alkoholloven Vedlegg: 1 Hoeringsbrev Rådmannens innstilling til vedtak: Alternativ 1: Fireårsregelen beholdes som hovedregel, men kommunen kan gi unntak og la bevillingen løpe videre uten ny behandling. Alternativ 2: Kommunale bevillinger løper inntil videre, men kommunen kan bestemme at de likevel skal behandles på nytt. Alternativ 1: Alkoholloven 1-4c endres slik at det kan selges alkoholholdig drikk engros til bevillingshaver med salgs- eller skjenkebevilling for en bestemt anledning. Alternativ 2: Alkoholloven 1-4c endres ikke. Side 13

14 Hjemmel for vedtak: Vedlagte dokumenter: Høringsbrev av Saksutredning: Helse og omsorgsdepartementet har sendt forslag om endring av alkoholloven på høring. Høringsnotatet inneholder forslag til to endringer i alkoholloven: 1. Endring i alkohollovens 1-6 innebærer at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke må løpe ut etter fire år, men kan videreføres uten krav om ny bevilling (fornyelse). Det legges frem forslag til to alternative løsninger: a) Alternativ 1: Fireårsregelen beholdes som hovedregel, men kommunen kan gi unntak og la bevillingen løpe videre uten ny behandling. b) Alternativ 2: Kommunale bevillinger løper inntil videre, men kommunen kan bestemme at de likevel skal behandles på nytt. 2. Endring i alkoholloven 1-4c innebærer at det kan selges alkoholholdig drikk engros til bevillingshaver med salgs- eller skjenkebevilling for en bestemt anledning. I dagens alkohollov står det at kommunestyret skal ha alle salg- og skjenkebevillinger opp til ny behandling innen 6 måneder etter at nytt kommunestyre har tiltrådt. Den nye loven vil forenkle systemet. Siden kommunestyret er den avgjørende part er det også de som må uttale seg i forhold til høring av ny lov. Høringsdokumenter Konklusjon / tilråding: I hht innstilling. Leka, Helge Thorsen Rådmann Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: 250 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 12/ Utvidelse av selskapet KomRev IKS - endring av selskapsvedtekter Vedlegg: 1 Vedlegg Selskapsavtale for KomRev Trøndelag IKS 2 Vedlegg Godkjent møteprotokoll rep skap Rådmannens innstilling til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner at kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal trer inn som deltakere i KomRev Trøndelag IKS. 2. Kommunestyret slutter seg til de endringer som er foreslått i selskapsavtalen for KomRev Trøndelag IKS. Side 17

18 Andre dokumenter ikke vedlagt: Lov om interkommunale selskaper Saksutredning: KomRev Trøndelag IKS ble etablert 25. juni 2004 av 21 kommuner og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag for å ivareta deltakerkommunenes behov for revisjonstjenester. I 2008 ble selskapet utvidet med fem kommuner fra Sør-Helgeland. Selskapet er blant Norges største interkommunale revisjonsselskaper og har 32 ansatte. I mars 2014 ble KomRev Trøndelag IKS kontaktet av Vefsn kommune med forespørsel om muligheten for gå inn som deltakere i selskapet. Styret for KomRev Trøndelag IKS behandlet forespørselen i møte 31. mars 2014, og vedtok å stille seg positive. Representantskapet i KomRev Trøndelag IKS ble orientert om forespørselen i representantskapsmøte av 5. mai Representantskapet tok orienteringen til etterretning og ga styret fullmakt til å gå videre med saken. I juni 2014 ble det fattet prinsippvedtak i kommunene Grane, Vefsn og Hattfjelldal om å søke tilslutning til KomRev Trøndelag IKS. Det er fremforhandlet samarbeidsavtaler med de tre kommunene, og ordførerne i alle eierkommunene ble orientert om prosessen i brev av 24 oktober Representantskapet i KomRev Trøndelag IKS vedtok i januar 2015 enstemmig å anbefale at selskapet utvides med kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. For å gå inn som deltakere i selskapet må de inntredende kommunene betale et innskudd tilsvarende det de øvrige deltakerkommunene betalte inn i forbindelse med stiftelsen av selskapet. De årlige overføringene fra kommunene skal i hovedsak følge prinsippet for medgått tid til revisjon. Dette vil være et hovedprinsipp også for overføringen fra de inntredende kommunene. Det er en forutsetning for utvidelsen av selskapet at også dagens eierkommuner skal ha fordel av sammenslåingen i form av et mer robust selskap både faglig og økonomisk. De årlige overføringene fra de inntredende kommunene, samt økningen i bemanning som følge av økt oppdragsmengde, vil være med å bidra til dette. En inntreden av tre nye kommuner medfører et behov for å endre dagens selskapsavtale. Endringene vil gjelde følgende punkter: 1 Selskapet Denne paragrafen angir deltakerne i selskapet. Endring er derfor nødvendig for å få inn de 3 nye kommunene. 5 Innskuddsplikt og eierandel Denne paragrafen angir deltakerkommunene og deres innskudd i kr og eierandel. Innskuddene er beregnet på grunnlag av folketall. På grunn av utvidelsen av selskapet Side 18

19 med 3 nye deltakerkommuner, vil eierandelene for den enkelte deltakerkommune bli lavere etter utvidelsen. Det vises til selskapsavtalen for nærmere angivelse av eierandel. Vurdering: Flere ansatte vil bidra til et sterkere fagmiljø, og utvidelsen vil gi flere til å dekke inn de faste kostnadene. De tre kommunene henger geografisk sammen med dagens eierkommuner på Sør- Helgeland og nord i Nord-Trøndelag. Konklusjon / tilråding: I hht innstilling. Leka, Helge Thorsen rådmann Side 19

20 SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av nr. 06 om interkommunale selskaper. Selskapet har følgende deltakere: Nord-Trøndelag fylkeskommune Leka kommune Nærøy kommune Fosnes kommune Namsos kommune Overhalla kommune Høylandet kommune Røyrvik kommune Lierne kommune Namsskogan kommune Grong kommune Snåsa kommune Flatanger kommune Namdalseid kommune Verran kommune Steinkjer kommune Inderøy kommune Verdal kommune Levanger kommune Frosta kommune Stjørdal kommune Meråker kommune Bindal kommune Brønnøy kommune Sømna kommune Vega kommune Vevelstad kommune Grane kommune Hattfjelldal kommune Vefsn kommune 2 Rettslig status KomRev Trøndelag IKS er et eget rettssubjekt, og styret har arbeidsgiveransvaret. 3 Hovedkontor KomRev Trøndelag IKS har sitt hovedkontor/forretningsadresse i Steinkjer kommune. Side 20

21 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale 4 Formål og ansvarsområde KomRev Trøndelag IKS: skal utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper. kommuner m.v. 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakernes eierandel og ansvarsdel samsvarer med deltakernes innskudd til selskapets frie egenkapital etter følgende fordeling på grunnlag av folketall 01. januar 2014: Nord -Trøndelag fylkeskommune Skyter inn kr Eier 15,18% av selskapet Leka kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Nærøy kommune Skyter inn kr Eier 3,57% av selskapet Fosnes kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Namsos kommune Skyter inn kr Eier 7,14% av selskapet Overhalla kommune Skyter inn kr Eier 2,68% av selskapet Høylandet kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Røyrvik kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Lierne kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Namsskogan kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Grong kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Snåsa kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Flatanger kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Namdalseid kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Verran kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Steinkjer kommune Skyter inn kr Eier 8,04% av selskapet Inderøy kommune Skyter inn kr Eier 3,57% av selskapet Verdal kommune Skyter inn kr Eier 7,14% av selskapet Levanger kommune Skyter inn kr Eier 8,04% av selskapet Frosta kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Stjørdal kommune Skyter inn kr Eier 8,04% av selskapet Meråker kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Bindal kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Brønnøy kommune Skyter inn kr Eier 3,57% av selskapet Sømna kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Vega kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Vevelstad kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Grane kommune Skyter inn kr Eier 0.89% av selskapet Hattfjelldal kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Vefsn kommune Skyter inn kr Eier 7,14% av selskapet Sum egenkapitalinnskudd: kr Deltakernes eierandel kan endres med bakgrunn i endringer i folketall, første gang fra Endringer i eierandeler kan også skje ved inn- og uttreden av deltakere i selskapet. 2 Side 21

22 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale 6 Organisering av selskapet Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivå: Representantskapet Styret Daglig leder 7 Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner og fylkeskommunen velger hver sin(e) representant(er) med personlig(e) vararepresentant(er). Deltakere som eier mer enn 5% av selskapet, får to representanter hver og alle andre deltakere en representant hver i representantskapet. Representantskapet velger selv leder og nestleder. 8 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig, i henhold til lov og forskrift. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i selskapet. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Ordinært representantskapsmøte skal behandle: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Valg av revisor 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften 5. Budsjettforutsetninger og rammer 6. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Spørsmål om kjøp av aksjer i andre selskap og inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler avgjøres av representantskapet. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller 1/3 av representantskapets medlemmer ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte og talerett. Representantskapet velger en valgkomitè som består av 6 medlemmer 1 fra hver av de 5 tidligere revisjonsdistriktene og 1 fra fylkeskommunen. Valgkomitèen skal fremme innstilling til representantskapet i alle saker som angår valg og godtgjørelser. Side 22 3

23 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale 9 Styret Styret i selskapet består av 6 medlemmer med personlige varamedlemmer valgt av representantskapet, og en representant med vararepresentant valgt av og blant de fast ansatte.. Ved valget skal det legges vekt på at alle regioner skal være representert. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Representantskapet velger styreleder og nestleder. 10 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen underskrives av styrets medlemmer. De ansattes representant i styret har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 11 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret og representantskapet. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 12 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 13 Personvern og offentlighetsloven De lovbestemte rutiner og saksbehandlingsregler som er etablert for ivaretakelse av personvern skal gjelde for selskapet. 14 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunelovens prinsipper, jf. lov om interkommunale selskap. Virksomheten skal følge et vedtatt økonomireglement. Side 23 4

24 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale Selskapet skal drive til selvkost. Dette er ikke til hinder for at selskapet kan bygge seg opp nødvendig egenkapital til å tåle variasjoner i oppdrag uten å måtte be deltakerne om økonomisk bistand. 15 Låneopptak og garantistillelse Representantskapet vedtar rammer for virksomhetens låneopptak - begrenset til kr Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf. kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 16 Arbeidsgiveransvar Styret har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven skal i sin helhet ivaretas av styret. Selskapet er medlem av pensjonsordning. 17 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 18 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder og/eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. Styret fastsetter rammene og daglig leders lønn. 19 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter mv. til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i henhold til de til enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten. 20 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å se etter at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Regnskapet skal føres etter kommunale prinsipper, og følge forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper, og fastsettes av representantskapet. Selskapets regnskap skal revideres av statsautorisert, registrert revisor eller av kommunal revisor. Revisor velges av representantskapet. 21 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres. Ved avstemning gjelder reglene i 4 i lov om interkommunale selskaper av nr. 06. Side 24 5

25 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale 22 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan ensidig si opp sin deltakelse. Oppsigelse må varsles av deltakeren minimum ett år før uttredelse. Tidligste uttredelse er 3 år etter inngåelse av avtalen. Ved uttreden fra selskapet skal deltakeren tilbakebetales sin andel av egenkapitalen på uttredelsestidspunktet jf 5. Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Jf Lov om interkommunale selskaper 30 og 32. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. 23 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 24 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Vedtatt av representantskapet i sak 02/15 Side 25 6

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Leka kommune Utvikling Arkiv: 232 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Annette T. Pettersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 13/ Mindre endringer av vedtatte skattetakstvedtekter k-sak 49/14 Vedlegg: 1 Eiendomsskattervedtekter sakkyndig nemnd Leka kommune 2 Notat fra Finansdepartementet vedrørende medlemmer av skattetakstnemnda Rådmannens innstilling til vedtak: Vedtekter for innføring av eiendomsskatt i Leka kommune vedtas som fremlagt og er gjeldende fra vedtaksdato. Vedtekter i K-sak 49/14 utgår. Side 29

30 Hjemmel for vedtak: Eiendomsskatteloven Saksutredning: I K-sak 32/14 vedtok kommunestyre å innføre eiendomsskatt gjeldende for hele kommunen. I K-sak 49/14 ble vedtektene endret til å gjelde for hele kommunen. I 2015 ble Leka kommune medlem av KSE- eiendomsskatteforumet til KS. I den forbindelse ble skattetakstvedtektene oversendt KSE for en gjennomgang. Det viste seg at vedtektene måtte endres noe mtp lovhenvisninger og formuleringer. Derfor foreligger det nå et forslag på eiendomsskattevedtekter som er gitt av KSE og inneholder alle riktige gjeldende lovhjemler og de momenter som skal være med. Det er viktig å merke seg endringen som kom i 2013 om hvem som kan være medlemmer av skattetakstnemnda, kap 1.2 i vedtektene. Ihht eiendomsskatteloven 21(nytt i 2013) kan ikke medlemmer i formannskapet være med i eiendomsskattenemnder. Skattelovavdelingen i Finansdepartementet har konkludert med at varamedlemmer til formannskapet kan være medlem i eiendomsskattenemnder (se vedlegg). Dette gir en mer fleksibel løsning for kommunene, og vi har nå endret mønstervedtektene i tråd med departementets konklusjon. En konsekvens av denne løsningen antas å måtte bli at varamedlemmer som møter i formannskapet vil være inhabile dersom formannskapet skal kreve overtakst i medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (3). Fremlagte eiendomskattevedtekter skal gjelde for Leka kommune fra vedtaksdato. Konklusjon / tilråding: Jfr vedtak. Leka, Helge Thorsen Rådmann Side 30

31 Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND LEKA KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Leka kommune på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn. Til å behandle klager over utskrivingen av eiendomsskatt velger kommunestyret i medhold av eiendomsskatteloven 20 enten a) en egen klagenemnd, eller b) legger klagebehandlingen til en allerede eksisterende nemnd (for eksempel eventuelt tidligere oppnevnt sakkyndig ankenemnd) Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. Klagenemnda skal bestå av minst tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges samme antall varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder for hver nemnd. Valgperioden følger kommunevalgperioden. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og klagenemnda er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Medlem av formannskapet skal ikke være med i den sakkyndige nemnd eller klagenemnd, jf eiendomsskatteloven 21. Et medlem er inhabilt til å delta i behandlingen av saken når medlemmet a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, f) er medlem av formannskapet Side 31

32 Side 2 av 6 Likedan er et medlem inhabilt når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabilt. 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og klagenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall. 1-4 Befaringsmenn/sakkyndige. Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med den sakkyndige nemnd. Nemndene kan be eiendomsskattekontoret engasjere sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder, når dette anses nødvendig. Befaringsmenn inngir kun forslag til takster og har ikke stemmerett. KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN 2-1 Avdeling for teknisk og økonomi fungerer som eiendomsskattekontor. Det påligger eiendomsskatte- kontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og klagenemnd. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over antatt skattepliktige eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Det lages en egen liste over eiendommer som er fritatt etter eiendomsskatteloven 5 og 7. Eiendommer som er fritatt etter 5 skal ikke takseres. Rådmannen bestemmer om eiendommer som er fritatt etter 7 skal takseres. Det bør utarbeides en egen liste over antatte verk og bruk. 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomskattekontoret kan pålegge eieren å utlevere opplysninger av betydning for taksten (jf. eiendomsskatteloven 31). KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Side 32

33 Side 3 av 6 Eiendomsskattekontoret berammer takstmøtene i samråd med den sakkyndige nemnd og befaringen i samråd med befaringsmennene. 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd hvilke alminnelige retningslinjer som skal legges til grunn ved takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Den sakkyndige nemnd kan vedta sjabloner til bruk i takseringen. Sjablonene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien. Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen. Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd. 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi befaringsmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av nemndas retningslinjer for takseringen. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som befaringsmennene til stede for å sikre likeartet praksis. 3-4 Eiendommens eier varsles om at eiendommen skal takseres. Varsel kan gis ved å be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen innen 4 uker, se vedtektene 2-3. Eiendomsskattekontoret fastsetter normalfrist for varsel om taksering. 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle befares av en befaringsmann. Sakkyndig nemnd tar stilling til om eiendommene også skal fotograferes (jf. eiendomsskatteloven 31 (5)). Ved taksering av verk og bruk bør fotografering alltid skje. I forbindelse med befaringen utarbeider befaringsmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten. Ved taksering av antatte verk og bruk bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk. Hvis maskiner og tilbehør foreslås medtatt i taksten i medhold av eiendomsskatteloven 4 annet ledd, bør takstforslaget redegjøre for hvorfor vilkårene for dette er oppfylt. 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av befaringsmennene. Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder Side 33

34 Side 4 av 6 helt eller delvis utbygd på byvis) eller skal beskattes som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jf eiendomsskatteloven 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 (obligatoriske fritak). Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere. Befaringsmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av takstene, men kan møte i nemnda for å presentere sine takstforslag. 3-7 Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablonverdier som er brukt. For verk og bruk vil det ofte være behov for en grundigere begrunnelse. KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av eiendomsskatteloven 8 A-3, femte og sjette ledd. Fristen for å begjære omtaksering etter sjette ledd er 1. november i året forut for skatteåret. Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. For klage gjelder kapittel V. KAP. V - KLAGE 5-1 Skattyter kan klage på taksten og/eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut. Klage over takster kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere. 5-2 Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt Side 34

35 Side 5 av 6 a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. 5-3 Klage over vedtak fattet av eiendomsskattekontoret Hvis klagen gjelder et vedtak (utskrivningsvedtak) som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag) kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemnda. 5-4 Klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd Ved klage over vedtak (takstvedtak) fattet av den sakkyndige nemnd, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til sakkyndig nemnd (underinstansen). Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner klagen begrunnet. I motsatt fall oversendes klagen til klagenemnda. 5-5 Klagenemndas behandling Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen. 5-6 Klagenemnda utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for klagevedtaket. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsler. Side 35

36 Side 6 av Omgjøring til gunst for skattyter Når klagen tas til følge, skal utskrivingen rettes til skattyters gunst innen 3 år fra utgangen av skatteåret. Omgjøring til ugunst for skattyter Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf eiendomsskatteloven 17. Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivingen rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret. Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid. 5-8 Klage har ikke oppsettende virkning. KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6-1 Kommunestyret/formannskapet fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og befaringsmenn. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i vedtektenes 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering og utskriving av skatten være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen innen 1. april. 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å klage (6 uker) og hvem klagen skal sendes til. Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter. 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer (minimum 2) som kommunestyret fastsetter. 6-5 Ikrafttredelse av vedtektene: Disse vedtekter trer i kraft fra og med den dato de er vedtatt av kommunestyret. Side 36

37 Side 37

38 Side 38

39 Leka kommune Utvikling Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Annette T. Pettersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 14/ Godkjenning av Selskapsavtale MNA IKS, avtale om tildeling for innsamling og behandling av avfall samt forskrift for husholdningsavfall Vedlegg: 1 Oversending av utkast til ny selskapsavtale for MNA IKS og avtale om tildeling av enerett for innsamling og behandling av avfall 2 Oversending av forslag til ny forskrift for husholdningsavfall med retningslinjer til endelig behandling 3 Avtale om tildeling av enerett og drift av renovasjonsordningen Rådmannens innstilling til vedtak: Leka kommune slutter seg til ny selskapsavtale for MNA IKS. Leka kommune slutter seg til avtale om tildeling av enerett for innsamling og behandling av avfall til endelig behandling med unntak av avsnitt tre i punkt 1. Leka kommune beholder den ordningen med slamtømming de har i dag og dette punktet går ut av avtalen. Leka kommune slutter seg til Renovasjonsforskriften til MNA for husholdningsavfall. MNA behandler heretter søknader om fritak og unntak ihht gjeldende forskrift for husholdningsavfall. Side 39

40 Hjemmel for vedtak: Forurensingsloven av Saksutredning: MNA har sendt utkast til ny selskapsavtale for MNA IKS og avtale om enerett for innsamling og behandling av avfall til endelig behandling. Forslag til ny selskapsavtale foreligger med bakgrunn i krav til IKS fra Brønnøysundregistrene. I tillegg til Selskapsavtalen ligger det en avtale om tildeling av enerett og drift av renovasjonsordning mellom kommunen og MNA. MNA håndterer i dag storsett all innsamling av avfall i kommunen, unntatt tømming/behandling av slam. Dette er det firmaet Selliseth som har og har hatt i de siste 20 årene i kommunen. Ordningen fungerer godt med at de kjenner kommunen, tar kontakt når det nærmer seg periode for slamtømming, og at de kommer raskt ved akutte behov. MNA har oversendt forslag til ny forskrift for husholdningsavfall med retningslinjer til endelig behandling. Forskriften har som formål å sikre miljømessige, økonomiske og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall. I tillegg skal den ivareta og sikre kommunens forpliktelser i henhold til lovverket og de til enhver tid gjeldende planer for avfallsområdet. Det er viktig at kommunen tilrettelegger et godt tjenestetilbud slik at innbyggerne kan oppfylle sine plikter og bidra til å oppfylle målene innefor avfallsområdet. Forskriften ble lagt ut til høring og det kom ikke noen høringsuttalelser innen fristen. Samtidig som det ble lagt frem et forslag til ny renovasjonsforskrift, ble det også behandlet retningslinjer for behandling av dispensasjon for plassering av avfallsbeholdere på tømmedag, og retningslinjer for behandling av fritak og unntak fra renovasjon. Behandling av søknader om fritak og unntak behandles i dag av kommunene. Denne behandling er foreslått overført til MNA for å få en ensartet praksis. Vurdering: Leka kommune slutter seg til ny selskapsavtale. Når det gjelder avtale om tildeling av enerett og drift av renovasjonsordning mellom kommunen og MNA, ønsker Leka kommune å beholde den ordningen med slamtømming de har i dag. Dette punktet tas ut av avtalen. Leka kommune slutter seg til forskriften om husholdningsavfall. Det er gunstig for Leka kommune at behandlingene om fritak/unntak vedrørende husholdningsavfall gjøres av MNA. Dette vil skape en likebehandling for alle kommunene som er under samme ordning. Konklusjon / tilråding: Ihht til vedtak Leka, Helge Thorsen Rådmann Side 40

41 Ivl N A0 WIDTRE NRMOAL RWRUSSELSKRP -2_ (ZON TENKMILJØ- SKAPVERDER Adresseliste r+1-0 Overhalla, Oversending av utkast til ny selskapsavtale for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og avtale om tildeling av enerett for innsamling og behandling av avfall tii endelig behandling Vedlagt følger utkast til selskapsavtale for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS, utkast til selskapsavtale med merkede endringer fra dagens vedtekter og utkast til avtale om tildeling av enerett for innsamling og behandling av avfall. Midtre Namdal Avfallsselskap IKS mangler formelt en selskapsavtale. Selskapets vedtekter fungerer i dag som selskapets selskapsavtale, men dette er i følge Brønnøysundregisteret ikke lenger tilfredsstillende. For de enkelte deltakere (eiere) skal kommunestyret selv vedta avtalen. Selskapsavtalen inneholder formål med selskapet og vil være et av de viktigste styringsdirektivene Da endringene fra eier til selskapet. er nøye omtalt i vedlegg omtales de ikke her. Jeg velger likevel å påpeke at delegeringen fra kommunene her er flyttet fra renovasjonsforskrift til selskapsavtale, at lånerammen til MNA med denne endringen økes fra 20 til 100 millioner og at ansvaret for oppfølging, vedlikehold og drift av database for renovasjonsgebyr overføres fra kommune til MNA. Fakturering av renovasjonsgebyr foretas fortsatt av den enkelte kommune. Representantskapet har igjennom rullering av økonomiplan for MNA vedtatt en ambisiøs økonomiplan. Flovedsatsingen vil være å utvide og opparbeide lokale gjenvinningsstasjoner som kan ta hånd om de avfallstypene som ikke hentes hos husstandene samt å samle konsernet i et nytt felles admininstrasjons- og servicebygg. Deler av selskapets anlegg er i dag svært nedslitt og tflfredsstiller ikke dagens krav. Videre vil det være et stort behov for å vedlikeholde og erstatte dagens avfallsbeholdere. Selskapet har i dag så å si brukt opp dagens låneramme og en videre satsing vil ikke være mulig uten en utvidelse av lånerammen. Når det gjelder oppfølging, vedlikebold og dri ft av database for renovasjonsgebyr så viser erfaringer og stikkprøver at det i dag jevnt over er mange feil og mangler. Det er også store forskjeller i kommunens praksis. MNA ser seg nødt til å startet et arbeid med å få kontroll på database for renovasjonsgebyr uansett om selskapet får ansvaret delegert eller ikke. Det kan ikke være akseptabelt at våre abonnenter kanskje betaler over hundre kroner hver seg for henting av avfall hjemme hos folk som ikke betaler det de skal. Mkbre Nerndal Avralkselskap Barti, 7963 eserhalla Org. Nr llt Faks: wwwynna.no finnap>offnina.no Side 41

42 M N MIOTRE NFIMORL RVFRI cr.sr ckpp TENK MILJØ - SKAPVERDIER Representantskapet i MNA behandlet saken i møte den 23. oktober 2014 i sak 12/2014 og fattet følgende enstemmige vedtak: Representantskapet vecitarstyretsforslag til selskapsavtalefor Midtre Namdal Ayfallsselskap IKS og oversender saken til eierkommunenefor videre behandling Representantskapet oppfordrer eierkommunene til å behandle saken innen mars 2015 Siden tildeling av enerett av innsamling og behandling av avfall i dag er noe endret fra tidligere legges dette med som et eget vedlegg. Ti1deling av enerett av innsamling og behandling av husholdningsavfall har MNA i dag tildelt igjennom dagens renovasjonsforskrift. Denne anbefales nå trekt ut og tildeles i egen avtale. Den andre delen av tildeling av enerett av innsamling og behandling av avfall gjelder avfall fra kommunale institusjoner og virksomheter (næringsavfall). Dette har ikke vært tildelt MNA tidligere, men kan ut i fra dagens regelverk tildeles MNA. Innsamling og behandling av dette avfallet vil på lik linje med husholdningsavfallet bli behandlet etter selvkost, men her i eget selvkostfond. Representantskapet i MNA behandlet saken i møte den 23. oktober 2014 i sak 15/2014 og fattet følgende enstemmige vedtak: Representantskapet anbefaler eierkommunene i MNA å inngå avtale om tildeling av enerettfor innsamling og behandling av avjallfra kommunale institusjoner/ virksomheter med MNA. V nnl" hilsen I " Daglig iks.51 old, er Mithe NamdalAvfalsselskap earlia,7863 Owthata 093. Nr TIfi Faks: wwwtrano.fnmaposternnano Side 42 watennet

43 SELSKAPSAVTALE mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS NO MVA og MNA-kommune Tidligere tekst VEDTEKTER FOR Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Av VIVA Kommentar: Lov om interkommunale selskaper 4 beskriver en selskapsavtale og ikke vedtekter for selskapets virkeområde. I praksis er dette det samme, men vi anbefaler at teksten blir justert i slik at begrepene er i henhold til lovteksten. Lovteksten giengis nedenfor: 4. Selskapsavrale For interkommunaltselskapskal det opprettesen skriftligselskapsavtale.for de enkeltedeltakereskal kommunestyreteller fylkestingetsely vedtaattalen. For deltakersom er interkommunaltselskap,vedtas selskapsaytalenay representantskapet.vedtaketkrevertilslutningfra samtligemedlemmerav representantskapetmed mindreanneter fastsatti selskapsavtalenfor det deltakendeselskap. Endringeri selskapsavtalensomgjelder forholdsom omtalti tredje ledd, skalskjepå sammemåte. Andreendringer vedtasav representantskapetmed tilslutningfra minstto tredelerav de avgittestemmermed mindredet er avtaltat også slikeendringerskal vedtas i samsvarmed regeleni forstepunktum. Selskapsavtalenskali det minsteangi følgende: selskapetsfirma; - angivelseav deltakerne; - selskapetsformåk den kommuneder selskapethar sitt hovedkontor; - antallstyremedlemmer; - deltakernesinnskuddspliktog plikt til å foretaandre )telser overforselskapet; - den enkeltedeltakerseierandeli selskapetog den enkeltedeltakersansvarsandeli selskapetdersomdenneavviker fra eierandelen; - antallmedlemmerav representantskapetog hvor mangemedlemmerden enkeltedeltaker oppnevner; - annetsometter lov skal fastsettesi selskapsaytalen. Konsekvensen er atil4na må inngå en selskapsavtale med hver enkelt kommune hvor ansvaret og arbeidsoppgaver er tildelt selskapet. 1. Selskapets medlemmer rettslig status (ingen endring) fv1idtre Namdal Avfallsselskap 1KS et interkommunalt selskap etter Lov om interkornmunale selskaper nr 0006 av med følgende deltagende kommuner : Flatanger, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Høylandet, Grong, Nærøy, Vikna, Bindal, Fosnes, Leka, Osen og Roan. Selskapet er et eget rettssubjekt og skal registreres i enhetsregisteret. Selskapets hovedkontor ligger i Overhalla kommune. Vedtekter Agdire Narndal Avfallsselskap 11<5side 1 av6- endring 2019 Side 43

44 Formål (ingen endring) Selskapets formål er å ha ansvar for planlegging og gjennomføring av innsamling og behandling av det avfall som omfattes av medlemskommunenes renovasjonsforskrifter, samt etter de krav som stilles til avfallsbehandling av lov og sentrale myndigheter. Selskapet skal sikre et likeverdig tilbud til alle husstander i regionen, ved prissetting skal det legges vekt på systemer som sikrer god transportutjevning. Selskapet avgjør selv om, i hvilken utstrekning, og på hvilke vilkår det skal ta hånd om avfallstyper som ikke omfattes av kommunenes renovasjonsforskrifter. Selskapet kan tegne aksjer i selskaper som naturlig hører inn under selskapets virksornhetsområde. Representantskapet (ingen endring) a. Representantskapet er selskapets høyeste organ. Det skal: velge styre og bestemme hvem som skal være leder og nestleder i styret velge representantskapets leder og nestleder velge revisor velge valgkomite avgjøre viktige spørsmål for selskapet, som fremtidsplaner utbygging osv vedta budsjett, økonomiplan og godtgjørelse til revisor, styret, styrets leder samt fastsette gebyrsatsene. behandle styrets forslag til regnskap og årsberetning, og sende dette videre til medlemskommunene til orientering være et bindeledd mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og den enkelte medlemskommune behandle saker som følger av "Lov om interkommunale selskaper" b. Det er i alt 100 stemmer fordelt på kommunene. 39 av stemmene fordeles med 3 stemmer for hver av de deltagende kommuner, 61 stemmer fordeles etter antall innbyggere pr hvert år det avholdes kommunevalg. Hver kommune velger en representant og vararepresentanter til representantskapet. Representanten innehar kommunens stemmer. Namsos Namdalseid Gron Hø landet Overhalla Fosnes Flatan er Vikna Nærø Leka Bindal Osen Roan Ant. Innbyggere 01/01/2011 Faste stemmer Antall stemmer Sum Representantskapet har møte innen utgangen av april hvert år, og ellers når det kreves av representantskapets leder, styret eller minst 1/3 av medlemmene i representantskapet. Vedtekw Midfre Namdul kfalisselskap IKS side 2 av6- endring 2014 Side 44

45 Representantskapets leder innkaller skriftlig til møte, med minst flre ukers varsel. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. Selskapets daglige leder har møteplikt og talerett på møtene, og er representantskapets sekretær. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemskommunene er tilstede og disse representerer minst 2/3 av stemmene. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbeltstemme. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning. Representantskapets leder og to medlemmer undertegner protokollen over representantskapets forhandlinger. 4. Styret (endring) a. Styret skal: ha ansvar for selskapets daglige drift ha møte- og talereft i representantskapet orientere representantskapet om selskapets drift, forberede og innstille i saker som skal behandles i representantskapet fremlegge forslag til gebyrsatsene. avgjøre låneopptak innenfor den grense medlemskommunene har stilt til rådighet. Styret har rett til å forplikte medlemskommunene ved å ta opp lån, dog slik at total låneforpliktelse til enhver tid ikke må overstige kr. Ved behov for ytterligere opplåning kreves det vedtak i representantskapet og det enkelte kornmunestyre. Ethvert låneopptak skal godkjennes av fylkesmannen. Vediekter Midire Narndal Afallsselskap 11(8side 3 av6- endring 2014 Side 45

46 b. Styret skal bestå av fem medlemmer med tre varamedlemmer i rekkefølge. 1. varamedlem til styret innkalles fast til hvert styremøte. I fillegg velges en ansatterepresentant med personlig vararepresentant av og blant ansatte i selskapet. Styret oppnevnes for fire år ad gangen. Daglig leder eller representantskapsrnedlem kan ikke være medlem av styret. Lederen innkaller til styremøte når han eller minst 2 medlemmer finner det nødvendig. Selskapets daglige leder har møteplikt og talerett og er styrets sekretær. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 stemmeberettigede medlemmer er til stede. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Det føres protokoll over styrets forhandlinger. Tidligere tekst: 4. Styret a. Styret skal: ha ans-var for selskapets daglige drift ha møte- og talerett i representantskapet orientere representantskapet om selskapets drft, forberede og innstille i saker som skal behandles i representantskapet fremlegge forslag til gebyrsatsene. avgjøre låneopptak innenfor den grense rnedlernskommunene har stilt til rådighet Styret har red til å forplikm medlernskommunene ved å ta opp lån, dog slik at total låneforpliktelse til enhver tid ikke må overstige kr ,-. Ved behov for ytterligere opplåning kreves det vedtak i representantskapet og det enkelte kommunestyre. Ved ethvert låneopptak skal godkjennelse innhentes hos fidkesmannen. b. Styret skal bestå av fem medlemmer med tre varamedlemmer i rekkefølge. 1. varamedlem til styret innkalles fast til hvert styrernøte. I tillegg velges en ansatte-representant med personlig vararepresentant av og blant ansatte i selskapet. Styret oppnevnes for fire år ad gangen. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret Lederen innkaller til styremøte når han eller minst 2 medlemmer finner det nødvendig. Selskapets daglige leder har moteplikt og talerett, og er styrets sekretær. Styret er beslumingsdvkag når minst 3 stemmeberettigede medlemmer er til stede. Beslutninger fattes med simpeltflertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Det føres protokoll over slyrets forhandlinger. Kommentar: Kommunenes garantiforpliktelse ble sist endret i representantskapsmøte 11. september På grunn av at hoveddelen av MNAs virksomhet skal skje etter selvkostprinsippet, har MNA begrenset mulighet til å egenfinansiere investeringer ved oppbygging av egenkapital. Investeringer i anlegg og utstyr må detfor i hovedsakfinansieres ved låneopptak med kommunal garanti eller ved direkte innskudd fra eierne. I dag står MNA foran en periode med investeringer i gjenvinningstorg, sentralanlegg og teknisk utstyr. Det vil i løpet av kommende femårsperiode være behov for kapital til disse investeringene. Kapitalen må skaffes tilveie iform av lån. Det er derfor behov for å øke garandrammen og det foreslås en økning fra 20 mill 50 mill kr. Vedtekter Midtre Namdal Alfallsselskap 1KS side 4 av6- endring 2014 Side 46

47 6 Medlemsforhold - ansvar låneramme (endring) Medlemskommunene deltar i forhold til sin andel av det samlede innbyggertall i medlemskommunene. Forholdene reguleres hvert fjerde år, suk at innbyggertallet pr. 1. januar de år det er valg av representantskap legges til grunn. Medlemmene er proratarisk ansvarlig for selskapets forpliktelser etter dette forhold. Ansvaret er subsidlært, slik at kreditor må kreve selskapet før han kan kreve medlemmene. Jfr. lov om interkommunale selskaper 3 annet ledd. Medlernskornrnunene garanterer for låneopptak inntil 50 mill. kr og garanterer i tillegg for etterdrift av deponiet i 30 år etter avslutning. I 2012 var forpliktelsen beregnet til 12 mill. kr som nedtrappes til 0 i løpet av etterdriftsperioden. Tidligere tekst 6 Medlemsforhold - ansvar - låneramme Medlemskommunene deltar iforhold til sin andel av det samlede innbyggertall i medlemskommunene. Forholdene reguleres hvert fjerde år, slik at innbyggertallet pr. 1.januar de år det er valg av representantskap legges grunn. Medlemmene er proratarisk ansvarlig for selskapets forpliktelser etter dette forhold. Ansvaret er subsidiært, slik at Areditor må kreve selskapet før han kan kreve medlemmene. Jfr. lov om interkommunale selskaper 3 annet ledd. Medlemskommunene garanterer for låneopplak inntil 20 mill, kr og garanterer i tillegg for etterdrifi av deponiet i 30 år etter avslutning utgjør forpliktelsen 12 mill, kr som nedtrappes til 0 i løpet av etterdriftsperioden. Kammentar: Jfr kommentar under Medlemskommunenes forpliktelser Den enkelte kommune er pliktig til å tildele Midtre Namdal avfallsselskap IKS enerett i henhold til 2, 3, 4, 5 pkt 2,3 og 4, 6, 7, 8, , 12, 15 og 18 i den kommunale renovasjonsforskriften. I tillegg plikter kommunen å gi selskapet innsyns- /bruksrett tilsvarende kommuners rett til innsyn/bruk av opplysninger i Matrikkelen. Den enkelte medlemskommune plikter å ha renovasjonsforskrifter som er forenlig med interkommunalt samarbeide gjennom interkommunale selskaper. Forslag til kommunenes renovasjonsforskrifter utarbeides av Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Tidligere tekst: 7. Medlemskommunenes forpliktelser - betaling Den enkelte kommune hetaler Jhr Midtre Namdal AvIallsselskap IKS sine tjenester etter en pris som er fastsau av representantskapet. Totalpris beregnes ut.fra antall abonnenter den siste dag i den måned alfalkhehandlingen er.foretatt. Betalingen skjer etterskuddsvis - innen den 5 i den påfølgende maned Den enkelte kommune fastsetter sitt eget renovasjonsgebyr. Den enkelte kommune plikter å underrette Midtre Namdal Ayfallsselskap IKS straks ved tilgang/avgang av abonnenter. Den enkehe medlemskommune plikter å ha renovasjonsforskrifier som er forenlig med interkommunalt samarbeide gjennom interkommunale selskaper. Forslag til kommunenes renovasjonsforskrifter utarbeides av Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Kommentar: Tildeling av enerett er flyttet.fra renovasjonsforskriftene til selskapsavtalen og justert til også å omfatte innfordring av gebyret Vedtekter Midtre Namdal Atfallsselskap IKS side 5 av6- endring 2014 Side 47

48 8. Selskapsavtalens ikrafttredelse (endringer) Denne selskapsavtalen erstatter tidligere vedtekter i Midtre Namdal Avfallsselskap IKS i sin helhet, og trer i kraft fra det tidspunkt den er godkjent. Endringer av selskapsavtalen skal skje i henhold til 4 i "Lov om interkornmunale selskaper. Tidligere tekst: Vedtektenes ikrafttredelse - endringer Disse vedtekter erstatter de tidligere vedtekter i Midtre NarndalAlfallsselskap IKS i sin helhet, og trer i kraft fra det tidspunkt de er godkjent. Endringer av vedtektene (selskapsavtalen)skal skle i henhold til 4 i "Lov om interkommunale selskaper. Kammentarer: Justering av tekst slik at vedtelaene er erstattet av en selskapsavtale i henhold til "Lov om interkommunale selskaper. Endring av medlemssammensetning utmelding oppløsning (ingen endring) Endringer i medlemssammenslutning; utmelding og oppløsning skal skje i henhold til "Lov om interkommunale selskaper". Tvister (ingen endring) Tvister som angår forholdet et mellom selskapet og kommunene som selskapseiere løses med endelig virkning av en voldgiftsrett oppnevnt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Rett til å reise tvist har alle medlemskommuner, samt selskapet når representantskapet forlanger det. Voldgiftsretten avgjør fordelingen av kostnadene ved tvistebehandlingen. Vedtekter Midtre Namdal Avfallsselskap IKS side 6 av6- endring 2014 Side 48

49 SELSKAPSAVTALE mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS NO MVA og NINA-kommune INNHOLDSFORTEGNELSE I. Selskapets medlemmer rettslig status 2 Formål 2 Representantskapet 2 4. Styret 3 5 Daglig leder 3 6 Medlemsforhold - ansvar - låneramme 3 Medlemskommunenes forpliktelser 4 Selskapsavtalens ikrafttredelse endringer 4 Endring av medlemssammensetning utmelding - oppløsning 4 Tvister 4 Lov om interkommunale selskaper. 5 M N A0 MIOTRE NRITICIRLRVFRLLSSELSKRP Vedtekter Midtre Naindal A fillsselskap IKS side 1 av10- endhng 2014 Side 49

50 1. Selskapets medlemmer rettslig status Midtre Namdal Avfallsselskap IKS et interkommunalt sdskap etter Lov om interkommunale selskaper nr 0006 av med følgende deltagende kommuner : Flatanger, Nanidalseid, Namsos, Overhalla, Hrtylandet, Grong, Nærøy, Vikna, Bindal, Fosnes, Leka, Osen og Roan. Selskapet er et eget rettssubjekt og skal registreres i enhetsregisteret. Selskapets hovedkontor ligger i Overhalla kommune. Formal Selskapets formål er å ha ansvar for planlegging og gjennomføring av innsamling og behandling av det avfall som omfattes av medlemskonmiunenes renovasjonsforskrifter, samt etter de krav som stilles til avfallsbehandling av lov og sentrale myndighetet. Selskapet skal sikre et likeverdig tilbud til alle husstander i regionen, ved prissetting skal det legges vekt på systemer som sikrer god transportutjevning. Selskapet avgjør selv om, i hvilken utstrekning, og på hvilke vilkår det skal ta hånd om avfallstyper som ikke omfattes av kommunenes renovasjonsforskrifter. Selskapet kan tegne aksjer i selskaper som naturlig hører inn under selskapets virksomhetsområde. Representantskapet a. RepreseMantskapet er selskapets høyeste organ. Det skal: velge styre og bestemme hvem som skal være leder og nestleder i styret velge representantskapets leder og nestleder velge revisor velge valgkomite avgjøre viktige spørsmål for selskapet, som fremtidsplaner, utbygging osv vedta budsjett, økonomiplan og godtgjørelse til revisor, styret, styrets leder samt fastsette gebyrsatsene. behandle styrets forslag til regnskap og årsberetning, og sende dette videre til medlemskommunene til orientering være et bindeledd mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og den enkelte medlemskommune behandle saker som følger av "Lov om intetkomrnunale selskaper" b. Det er i alt 100stemmer fordelt på kommunene. 39 av stemmene fordeles med 3 stemmer for hver av de deltagende kommuner, 61 stemmer fordeles etter antall innbyggere pr hvert år det avholdes kommunevalg. Hver kommune velger en representant og vararepresentanter til representantskapet. Representanten Mnehar kommunens stemmer. Ant. Innbyggere 01/01/2011 Faste stemmer Antall stemmer Namsos Namdalseid Crong Flo landet Overhalla Fosnes Flatan er Vikna I0 Nærø II Leka Bindal I Osen Roan VechekterMidtre Naindal Avfallsselskap IICSside 2 av10- endring 2014 Side 50

51 Sum Representantskapet har møte innen utgangen av april hvert år, og ellers når det kreves av representantskapets leder, styret eller minst 1/3 av medlemmene i representantskapet. Representantskapets leder innkaller skriftlig til mote, med minst fire ukers varsel. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. Selskapets daglige leder har mateplikt og talerett på møtene, og er representantskapets sekretær. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemskonummene er tilstede og disse representerer minst 2/3 av stemmene. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbeltstemme. Ved sternrnelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning. Representantskapets leder og to medlemmer undertegner protokollen over representantskapets forhandlinger. 4. Styret a. Styret skal: ha ansvar for selskapets daglige drift ha møte- og talerett i representantskapet orientere representantskapet om selskapets drift, forberede og innstille i saker som skal behandles i representantskapet fremlegge forslag til gebyrsatsene. avgjøre låneopptak innenfor den grense medlemskommunene har stilt til rådighet. Styret har rett til å forplikte medlemskommunene ved å ta opp lån, dog slik at total låneforpliktelse til enhver tid ikke må overstige kr ,-. Ved behov for ytterligere opplåning kreves det vedtak i representantskapet og det enkelte kommunestyre. Ethvert låneopptak skal godkjennes av fylkesmannen. b. Styret skal bestå av fem medlemmer med txevaramedlemmer i rekkefølge. I. varamedlem til styret imilcallesfast til hvert styremøte. I tillegg velges en ansatte-representant med personlig vararepresentant av og blant ansatte i selskapet. Styret oppnevnes for fire år ad gangen. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Lederen innkaller til styremøte når han eller minst 2 medlemmer finner det nødvendig. Selskapets daglige leder har møteplikt og talerett, og er styrets sekretær. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 stemmeberettigede medlemmer er til stede. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet hat lederen dobbeltstemme. Det føres protokoll over styrets forhandlinger. 5 Daglig leder Daglig leder ansettes av styret. Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. 6 Medlemsforhold - ansvar - låneramme Medlemskommunene deltar i forhold til sin andel av det samlede innbyggertall i medlemskommunene. Forholdene reguleres hvert f_jerdeår, slik at innbyggertallet pr. januar de år det er valg av representantskap legges til grunn. Medlemmene er proratarisk ansvarlig for selskapets forpliktelser etter dette forhold. Ansvaret er subsidiært, slik at kreditor må kreve selskapet før han kan kreve medlemmene. Jfr. lov om interkommunale selskaper 3 annet ledd Medlemskommunene garanterer for låneopptak inntil 50 mill, kr og garanterer i tillegg for etterdrift av deponiet i 30 år etter avslutning. I 2012 var forpliktelsen beregnet til 12 mill, kr som nedtrappes til 0 i løpet av etterdriftsperioden. Vedtekter AdidtreNamdal eivfollsselskap IKS side 3 av10- endring 2014 Side 51

52 Medlemskommunenes forpliktelser Den enkelte kommune er pliktig til å tildele Midtre Namdal avfallsselskap IKS enerett i henhold til 2, 3, 4, 5 pkt 2,3 og 4, 6, 7, 8, 9, 10 11, 12, 15 og 18 i den komnumale renovasjonsforskriften. I tillegg plikter kommunen å gi selskapet innsyns-ibruksrett tilsvarende kommuners rett til innsynibruk av opplysninger i Matrikkelen. Den enkelte medlemskommune plikter å ha renovasjonsforskrifter som er forenlig med interkommunalt samarbeide gjennom interkommunale selskaper. Forslag til kommunenes renovasjonsforskrifter utarbeides av Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Selskapsavtalens ikrafttredelse - endringer Denne selskapsavtalen erstatter tidligere vedtekter i Midtre Namdal Avfallsselskap IKS i sin helhet, og trer i kraft fra det tidspunkt de er godkjent. Endringer av selskapsavtalen skal skje i henhold til 4 i -Lov om interkommunale selskaper". Endring av ruedlemssammensetning utmelding - opplesning Endringer i medlemssammenslutning: utmelding og oppløsnine skal skje i henhold til -Lov om interkommunale selskaper- 10, Tvister Tvister som angår forholdet et mellom selskapet og kommunene som selskapseiere løses med endelig virkning av en voldgiftsrett oppnevnt av Fylkesrnannen i Nord-Trøndelag. Rett til å reise tvist har alle medlemskommuner, samt selskapet nk representantskapet forlanger det. Voldgiftsretten avgjør fordelingen av kostnadene ved tvistebehandlingen. Vedtekter Alzdtre Narndal Avfailsselskap IKS szde 4 ov10- endruw 2014 Side 52

53 I. Lovens virkeområde Lov om interkomnumala selska er. Lovengjelder forinterkommunaltselskap.med interkommunaltselskapmenes et selskaphvor alle deltakerneer kommuner,fylkeskommunereller interkommunaleselskaper.loven gjelderlikevelikke for selskaphvor samtlige deltakerehar etbegrensetansvarfor selskapsforpliktelsene. Partssfilling Interkommunaltselskap kan ha rettigheter,forpliktelserogpartsstilfingoverfordomstolog andre myndigheter. Deltakeransvar Den enkeltedeltakerhefterubegrensetfor enprosent-eller brekdel av selskapetsforpliktelser.til sammenskal deleneutgjøreselskapetssamledeforpliktelser.den enkeltedeltakersansvarfor selskapsforpliktelsersvarertil deltakerenseierandeli selskapetmed mindreannetfremgårav selskapsavtalen. En selskapskreditormå først gjøre sitt krav gjeldendemot selskapet.dersomkreditorikke oppnårdelmingav selskapetinnen 14dager regnet fra påkrav,kan kreditorkreve den enkeltedeltakerendirektefor deltakerensandel av forpliktelsen. En deltakersomhelt eller delvishar dekketen fordrinapå selskapet,kan strakssøke tilbakesitt utleggav selskapet. Selskapsavtale For interkommunaltselskapskal det opprettesen skriftligselskapsavtale.for de enkelte deltakereskal kommunestyreteller fylkestingetselv vedtaavtalen.for deltakersom er interkommunaltselskap,vedtas selskapsavtalenavrepresentantskapet.vedtaketkrevertilslutningfra samtligemedlemmerav representantskapetmed mindreanneter fastsatti selskapsavtalenfor det deltakendeselskap. Endringeri selskapsavtalensom gjelder forholdsomomtalti tredje ledd,skalskjepå sammemåte. Andreendringer vedtasav representantskapetmed tilshuningfra minstto tredelerav de avgittestemmermedmindredet er avtalt at også slikeendringerskal vedtasi samsvarmed regeleni førstepunktunt Selskapsavtalenskali det minsteangi følgender I. selskapetsfirmar 2. angivelseav deltakerne; 3. selskapetsformål; 4, den kommuneder selskapethar sitt hovedkontor, 5. antallstyremedlemmer; 6. deltakemesinnskuddsp/iktog plikttil å foretaandreytelser overforselskapet; 7. den enkeltedeltakerseierandeli selskapetog den enkelte deltakersansvarsandeli selskapetdersomdenne avvikerfra eierandelen; 8. antallmedlemmerav representantskapetog hvor mangemedkinmer den enkeltedeltakeroppnevner; 9. annetsometter lov skal fastsettesi selskapsavtalen. Dettakernes innskuddsplikt Denenkeltedeltakerplikter ikke å gjøre innskuddi selskapeti stone utstrekningenn det som følgerav selskapsavtaleneller av loven her. Nårikke anneter avtalt,forfallerforpliktelsertil å yte innskuddstraks. Representantskapet og dets sammensetning Selskapetskal ha et representantskaphvor samtligedeltakereer representertmed minst en reptesernant. Vedkommendekonmnmestyreeller fylkestingoppnevnerselvsinerepresentanter.er et interkommtmaltselskap deltaker,oppnevnerselskapetsrepresentantskapdelstamesentanter.det skaloppnevnesminstlike mange varamedlemmersomfastemedlemmer.hvisikke anneter fastsatti selskapsavtalen,velger representantskapetselysin leder og nestleder. Kommunestyretellerfylkestingetbestemmerselvom detsrepresentamerskal velgesved forholdsvalgeller flertallsvalg. Dagliglederkan ikkevelgestil medlemav representantskapet. Representantskapetsmedlemmervelgesfor fire år om ikke anneter fastsatti selskapsavtalen.denenkeltedeltaker kan foretanyvalgav sinerepresentantskapsmedlemmeri valgperioden.nyvalgskjer for den gjenværendedel av valgperioden. Representantskapets myndighet Deltakerneutøversinmyndigheti selskapetgjennomrepresentantskapet.representantskapeter selskapetsøverste myndighetog behandlerselskapetsregnskap,budsjettog økonomiplanog andre sakersom etterloveneller selskapsavralenskalbehandlesi representantskapet. Det kan fastsettesi selskapsavtalenat visse arter saker somellersvil høre under styret,jf. 13,mågodkjennesav representantskapet.slikbestemmelsekan bare gjøresgjeldendeoverfor entredjepersonnår bestemmelsener registrert i Foretaksregisteret,eller når tredjepersonenkjenteeller burde kjentbestemmelsen. Innkalling til mote i representantskapet Representantskapetsleder innkallertil møte i representantskapetnår det er nødvendigfor behandlingav en sak som ettet lovenher eller selskapsavtalenskal behandlesavrepresentantskapet,og når det ellers er nødvendigfor behandlingav en bestemtsak. Representantskapetslederplikter å nutkallerepresentantskapetil roztenar styret, revisor,minsten av deltakerneellerminst en tredelav representantskapetsmedlemmerkrever det for behandlingav en bestemtangitt salt VedtekterMidire Namdal AvfollsselskapIKS side 5 av10- endring 2014 Side 53

54 hmkallingtil representantskapsmøteskalskjemed minst fire ukersvarselog skal inneholdesakliste.de enkelte deltakereskalmed sammefrist varslesom innkallingenog saldisten. Representantslopetsleder kan imdcallerepresentantskapetmed korterefristi tilfellerhvordette er patrengende nødvendig. Salcsbeharullingen i representantskapet Hverrepresentanthar en stemmemedmindreanneter fastsatti selskapsavtalen.representantskapeter beslutningsdyktignår minsthalvdelenav medlemmeneer til stede,og disserepresentererminstto tredelerav stemmene. Sakersom ikke er meddeltrepresentanteneetter de regler som gjelderfor innkalling,kan ikkebehandlesav representantskapetmed mindresamtligerepresentantersamtykker.forutende somhar rett ti/ å kreve representantskapetinnkalt etter 8 førsteledd annetpunktum,kan styretsleder og dagligleder foreslåen sak tatt opp til behandlingetter førstepunktum. Representantskapsmøtetledes av leder eller,i dennesfravær, av nestleder.dersomingen av disse er til stede, velges en møteleder. Med mindreanneter fastsatti loven her eller i selskapsavtalen,gjeldersomrepresentantskapetsvedtak det som flertalletav stemmeneer avgitt for. Ved sternmelikheter møtelederensstemmeavgjørende. Ved valgeller ansettelseanses den eller de valgt eller ansatt som får fleststemmer.representantskapetkan på forhånd bestemmeat det skalholdesny avstemningdersomingen ffirflertallav de avgittestenuner.stårstenunetalletlikt, treffesavgjørelseom ansettelseav matelederen,mens valg avgjøresved loddlrekning. Om ikkerepresentantskapetfor den enkeltesak bestemmernoe annet,har styretsmedlemmerog dagligleder rett til å væretil stede i representantskapetsmøterog til å uttale seg. Styretslederog dagligleder har plikt til å være til stede med mindredet er åpenbartunødvendigeller det foreliggergyldig forfall.i sistnevntetilfelleskaldet utpekesen stedfortreder. Møtelederenskalsørge for at det føresprotokollfra møtet Protokollenunderskrivesav møtelederenog to av representantskapetsmedlemmersom velgesved møtetsbegynnelse.styretsmedlernmerog dagliglederhar rett til å Lå sitt synpå en sak innførti protokollen. Styret og styrets sammensetning Selskapetskalha et styre på minsttre medlemmer.dersomde ansatteskal velgestyremedlemmeretter åttendeeller niendeledd i paragrafenher, skal styretha minst fem medlemmer.dersomde ansatteskal velgestyremedlemmeretter tiendeledd i pamgrafenher, skalstyretha minst syvmedlemmer. Styremedlemmenevelges av representantskapetmed de unntaksom er nevnti denneparagrafen.representantskapet kan når somhelst erne et styremeellemsomdet selv har valgt. Representantskapetvelger styretslederog nestledermed mindre det er fastsatti selskapsavtalenat valget foretasav styretselv. Dagligleder ellerrepresentantskapsmedlemkan ikke være meellemav styret Styremedlemmenevelgesfor to år medmindreannet er avtalt. Valgperiodenkan ikke setteslengreenn til fire år. Styremedlemmertjenestegjørirmtilnye medlemmerer valgt, selv om tjenestetidener gåttut. Bestonmelsene i første og annetpunktumgjelder ilckefor styremedlemmersom er valgt av de ansatteetter åttende,niendeeller tiende leddi paragrafenher. Når særligeforholdforeligger,har et styremedlemrett til å tre tilbakefør valgperiodener ute. Omtilbaketredenskal det gis rimeligforhåndsyarseltil styretog til representantskapet. selskapsomhar 30 eller færreansatte,har representanterfor de ansattei selskapettilsvarendemoteretti styret som etter kommuneloven 26 nr. I. 1selskapsomhar flere enn 30 ansatte,kanet flertallav de ansatteideve at ett styremedlemog enobservatørmed varamedlemmervelgesav og blantde ansatte. I selskapsomhar flere enn 50 ansatte,kan et flertallav de ansattekreve at inntilen tredel,menminst to, v styrets medlemmermed varamedlernmervelgesav og blant de ansatte. Har selskapetflere enn200 ansatte,skalde ansattevelgeet styremedlemog varamedlemi tilleggtil den representasjonsom følgerav niendeledd.del kan inngasavtalemellomselskapetog fagforeningsom omfatterto tredeleray de ansatteeller et flertallav de ansatte,om at de ansatteistedenfordette styremettlemmetskal velge to observatmerog vaxamedlemmer. Hvis selskapethar myndighettil å treffeenkeltvedtakeller fastsetteforskrifter,jf. forvaltningsloven 2, skal de ansattesrepresentanteri styret ikke deltai behandlingenav disse sakene. Kongenkan gi forskriftom beregningenav antall ansatte,herunderom bruk av gjennomsnittstall.kongen kan også gi forskriftom valget,hemnder om vilkårfor stemmeredog valgbarhet,valgmåtenog om avgjørelseav tvister om valget,samtom bortfallav verv som styremedlem.kongenkan gjøre unntakfra syvende,åttende,niende og tiende ledd. Innkalling ril styremete Styretsleder sørgerfor at styretholdermøterså ofte som det trengs.medlemav styretog dagligleder kan kreve at styretsammenkalles.om styret ikke for det enkeltetilfellebesternmernoe annet,har dagliglederrett til å være til stedeog til â uttale segpå styremøtene. Styretsleder inetkallertil styremøte.innkallingenskal skjemed rimeligvarselog ska I sa langt mulig,umeholdeen saklisteutarbeidetav styrelederen. Vedteher Midtre Namdal Avjallsselskap IKS side 6 av10- endring 2014 Side 54

55 Saksbehandlingen i sryret Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en rmiteleder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de matende har stemt for dersom ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Sryrets myndighet Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokforingen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksontheten. Daglig leder Selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder ansettes av representantskapet. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ildte saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. Inlutbilitet Om inhabilitet for selskapets ansatte og medlemmer av selskapets styrende organer gjelder kommuneloven 40 nr. 3 tilsvarende. Selskapets representasjon Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. Daglig leder representexer selskapet utad i saker sam faller inn under dennes myndighet etter , Overskridelse av representasjonsretten Bestemmelse om signaturrett som nevnt i 16 annet ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når opplysning om beslutningen er registrert i Foretaksregisteret eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent begrensningen. Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontralenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskaudet, og det derfor ville stride mot redelighet ag god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende. 2irsbudsjettet Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kanunende kalenderår. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten ag det forventede økonomiske resultat av driften. Dersom selskapets budsjett fonasetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommune- eller fyikeskommunedeltakenies budsjetter er behandlet etter kommuneloven 45 nr. 4, for såvidt angår tilskuddet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkomntunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker. Buetsjettavvik Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i ininektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder skal sørge for at det avholdes mote i reptesentantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett. økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over smmsynhge inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og fmansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Departementet kan i forskrift gi menuere regler om økonomiplanens innhold. Realiserte verdier Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i 25, kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet Vedtekter Midtre Nwndal Avfallsselskap IKS side 7 av10- endring 2014 Side 55

56 Låneopmak og garantitilsagn Selskapetkan ikketa opp lån med mindredet er særskiltfastsatti selskapsavtalenat selskapetskal ha slik adgang. Dersomselskapethar adgangtil å ta opp lån, skal det i selskapsavtalenvære fastsatten høyesteramme for selskapets samledelåneopptak. Selskapetkan bareta opp lån til kapitalfonnalog til konverteringav eldregjeld.det kan også ta opp lån til likviditetsformål.sliktlån må gjøres opp før regnskapsayslutningfor vedkommendebudsjettår.foreliggerdet regnskapsunderskuddsom etter økonomiplanenskaldekkes overflereår, kanmotsvarendelan tilbakebetalesover sammetidsrom. Selskapetkan ikkestille garantieller pantseue sine eiendelertil sikkerhetfor andresøkonomiskeforpliktelser. Selskapetsvedtakornå opptalån må godkjennesav departementet. Avtalei stridmedbestemmelsenei første,tredje eller fierdeledd, er ugyldig. Departementetkan gi nærmereforskriftertil utfyllingav bestemmelsenei denneparagraf. Utlegg, arrest, konkurs m.v. Selskapetseiendelerkan ikke være gjenstandfor utlegg eller anest. Konkursog gjeldsforhandlingetter lov av 8.juni 1984nr. 58 om gjeldsforhandlingog konkurskan ikke åpnesi selskapet. Betalingsvansker Har styretgmnntil å tro at selskapetikke kan oppfyllesine forpliktelseretterhvert som de forfaller,skal det sttaks senderepresentantskapetmeldingom forholdet.tilsvarendemeldingskalsendesdeltakerne.medmindre representantskapetfremleggeren plan for fortsattdrift somvil gi fordringshavemedekningved forfall, og som deltakerneslutterseg til, skalselskapetoppløsesog virksomhetenavvikles,jf. 32 flg. I de første seksmånederetter at meldingetter første ledd er sendttil representantskapetog deltakerne,kan det ildre avholdestvangssalgeller gjennomføresannentvangsrealæasjonav selskapetseiendeler. Salg av selskapets faste eiendommer Vedtakom 1. å avhendeeller pantsettefast eiendomeller andrestørre kapitalgjenstandereller 2. å foretainvesteringersom er av vesentligbetydningfor selskapetelleren eller flere av deltakerne, må treffesav representantskapetetter forslagfra styret. Eierskifte Selskapsandelkanbare overdrastil ny deltakermed samtykkefra alle de øvrigedeltakerne. Ved eierskiftetrererververeninn i overdragerenssamt/igerettigheterog forpliktelseroverfor de øvrige deltakere. Erververener på sammemåte som overdragerenbundet av de beslutningerog disposisjonersomselskapethar truffet før eierskiftet,og selskapetog de øvrigedeltakerekan bringei motregningmot erververenfordringersom de ifølge selskapsforholdetharpå overdrageren. For forpliktelsersompåbvilte selskapetved eierskiftet,hefteroverdragerenog erververenen for begge og beggefor en inntilkreditormå anseså ha fritattoverdragerenfor ansvar.dersomoverdragerenmå oppfylleen selskapsforpliktelse,kan han strakssøke sitt utlegg dekketav selskapeti tråd medbestemmelseni 3. Dersom overdragerenikkeoppnårdekningav selskapetinnen 14 dager etterpåkrav,kan han søke sittutlegg dekketav erververen,dersomavtalenmellomdem ikke er til hinder fer det. Overdragerenkan skriftligamnodeselskapetskreditorerom å bli fritattfor ansvar.svaseren kreditorildcepå en slik anmodninginnen3 månederetter at anmodningener kommetfrem,anseskreditorfor å ha fritattoverdragetenfor ansvar. Selskapets regnskap Selskapethar regnskapspliktetterregnskapsloven.det kan i selskapsavtalenbestemmesat selskapeti stedet skalavgi regnskapetterkonununaleregnskapsprinæpper. Regnskapetfastsettesav representantskapet. For selskapersomførerregnskapetter regnskapslovenkan departementetgi de bestemmelsersomer nødvendigefor å tilpassedetteregnskapettil lovensbestemmelserom interkommunaleselskapersøkonomiforvaltning. Selskapets rew3jon Selskapetskalha revisorsom velgesav representantskapet. Utdelinger Utdelingav selskapetsmidlerbesluttesav representantskapetetter forslagfra styreteller med styretssamtykkeetterat regnskapetfor sisteregnskapsårer fastsatt. Utderingkan bare besluttesdersommidleneikke trengstil betalingav selskapsforpliktelserellertil selskapets virksomhet.utdelingkan ikke foretastil deltakermed forfalt innskuddsforpliktelse. Uttreden Den enkeltedeltakerkan med ett års skriftligvarselsi opp sitt deltakerforholdi selskapetog kreveseg utløst av dette. I selskapsavtalenkan det fastsettesen annen oppsigelsestid.det kan også bestemmesi selskapsavtalenat parteneikke skalkunne si denopp i et nærmereangitt tidsrom. Den enkeltedeltakerkantre ut med øyeblikkeligvirkningnår deltakerensrett er blittkrenket ved vesentligmislighold av selskapsforholdet. Utløsningssummenfastsettestil andelensnettoverdived oppsigelsesfristensutløp.utløsningssummenkan likevelikke overstigeverdienav deltakerensinnskudd.utløsningssummenskalutbetalesstraks.bestentmelseni dette leddkan frayikesved avtale. Hvorutløsninger krevd etter atmetledd, fastsettesutløsningssummentil andelensnettoverdiumiddelbartfør utløsningsgrurmenforelå.bestemmelseni dette ledd kan fravikesved avtale. Vedtekter Adirfire Namdal Avjallsselskap 1KS side 8 avl 0- endring 2014 Side 56

57 Er deltakerens andel negativ, er dette deltakerens tap som skal innbetales, om ikke annet er avtalt. Den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil den uttredende deltaker må anses for å være fritatt av kreditot, jf. 26 fierde ledd som gjelder tilsvarende ved uttreden. For deltaker som må innfri andel av selskapsforpliktelser etter uttreden, gjelder 3 siste ledd tilsvarende. Representantskapeteller hver av de øvrige deltakeme kan bringe spersmålet om uttreden inn for departementet innen en måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. I representantskapet har den sorn ønsker å tre ut, ikke stemmerett i spørsmmetom å forelegge spørsmålet for departementet. Departementet kan, også selv om vilkår for øyeblikkelig uttreden finnes å være til stede, gi pålegg om at deltakerforholdet skal fortsette i et nænnere bestemt tidsrom, eller inntil videre, hvis samfimnsraessige interesser, herunder hensynet til publilcumi en eller flere av de deltakende kommuner eller fylkeskommuner, eller hensynet til de enkelte deltakere, tilsier dette. Er et interkommunalt selskap deltaker, skal det også legges vekt på hensynet til de komnumer eller fylkeskommuner som er deltakere i dette selskapet. Utelukkefse Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine forpliktelser i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakere enstemmig beslutte at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet. Den som er besluttet utelukket, skal underrettes skriftlig, og deltakerens representanter i representantskapet må umiddelbart fratre. Deltakere som det er truffet vedlak om betalingsinnstilling for, jf. kommuneloven 56, kan så lenge betalingsinnstillingen er i kraft, ikke utelukkes på gnmn av mislighold av betalingsforpliktelser overfor selskapet. Den deltaker som utelukkes, har krav på utløsning i selskapet etter reglene i 30 tredje ledd. Verdien av deltakerens andel skal i tilfelle fastsettes på grunnlag av selskapets nettoverdi umiddelbart før det forhold oppsto som førre til krav om uteluldrelse. Exandelens verdi negativ, er dette deltakerens tapsandel som skal innbetales. Bestenunelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale. Den utelukkede deltaker fortsetter å hefte for sin andel av forpliktelser som påhviler selskapet på det tidspunkt kravet om utelukkelse ble reist, inntil deltakeren eventuelt er fritatt eller kan anses fritatt av kreditot, jf. 26 fierde ledd som får tilsvarende anvendelse. Den dettaker som utelukkes kan bringe spørsmålet om utelukkelse inn for departementet innen en måned etter at deltakeren har mottatt melding om utelukkelse. Opplesning Selskapet kan opphses dersom deltakeme er enige om det. Det enkelte kommunestyre eller fylkesting treffer selv vedtak i saken.<f<1 p Den enkelte deltaker kan kreve selskapet oppløst dersom deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet og henvisning til uttreden etter 30 ikke ville være rimelig. Selskapet skal oppløses dersom deltakerantallet blir redusert til n på grunu av uttreden eller utelulckelse. Oppløsning av selskapet må godkjermes av departementet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av avvildingen. Aniklingsstyre Dersom departementet samtykker i oppløsning av selskapet, oppnevner representantskapet straks et avviklingsstyre. Avvilclingsstyretvelges av representantskapet, men den enkelte deltaker hvis representant ikke har stemt for representantskapetsvalg av avviklingsstyre, kan innen 14 dager etter valget kreve at valg av avviklingsstyre i stedet foretas av departementet Selskapets styre trer ut av funksjon når avviklingsstyret er valgt. Avviklingsstyret velges med ubestemt tjenestetid, men med cii oppsigelsesfrist på tre måneder eller annen first som representantskapet eller departementet fastsetter. Avviklingsstyret velger selv sin leder og nestleder. Straks avviklingsstyret er oppnevnt, plikter det å sende melding om oppløsningsvedtaket og oppnevningen av avviklingsstyre til Foretaksregisteret. Det skal fremgå av meldingen at departementet har godkjent oppløsningen. Foretaksregisteret skal samtidig med at registrering fumer sted, kunngjøre besbutningenog varsle selskapets kreditorer om at de må melde seg til selskapet innen seks måneder fra siste kunngjøring. Kunttgjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellontrom i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet Avviklingsstyret har myndighet til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet. Avvilclingsstyretrepresenterer selskapet utad Om innkalling og salcsbehandlingeni avvildingsstyret gjelder 11 og 12 tilsvarende. Avviklingen Avviklingsstyret skal oppta fortegnelse over selskapets eiendeler og forpliktelser og gjøre opp balanse med sikte på avviklingen. Selskapets virksombet kan fortsettes i den utstrekning avviklirtgsstyret finner det hensiktsmessig. Selskapets midler skal orngjøres i penger om ikke samtlige deltakere er enige om naturaldeling eller annet følger av bestemmelse departernentet har fastsatt for avviklingen, jf. 32 tredje ledd. Dersom midlene skal omgjeres i penger, kan den enkelte deltaker kreve at skifteretten avgjør hvordan dette skal skje. Skifierettens avgjørelse treffes ved kjennelse som kan påkjæres. Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets forfalte og uorntvistede fordringer betales av selskapets midler for så vidt ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen debitor i stedet. Andre forpliktelser sikres ved at det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av forpliktelsene. Når selskapets forpliktelser er betalt eller sikret etter forrige ledd, skal avviklingsstyret utarbeide forslag til avviklingsoppgjør som legges frem for representantskapet til godkjennelse. Forslaget ska/ også inneholde forslag til Vedmker Midtre Namdal Avjalisselskap IIC5side 9 av10- endring 2014 Side 57

58 fordeling av eventuelt likvidasjonsutbytte. Deltaker hvis representanter ikke representerer fiertallet i sak om fordeling av likvidasjonsutbytte, kan bringe spørsmålet orn fordelingen inn for skifteretten som fastsetter fordelingen i kjennelse som kan påkjæres. Når avviklingsoppgjør er vedtatt og utbetaling av likvidasjonsoppgjør er foretatt, skal avviklingsstyret straks sende melding til Foretalcsregisteret om at selskapet er avviklet. Sikrede midler Dersom det er avsatt midler til dekning av ftemtidige forpliktelser, bestemmer avviklingsstyret med representantskapets godkjennelse hvem som skal forvalte og utbetale de avsatte midler på deltakernes vegne. Ileltakernes ansvar etter avvikling Dersom det er avsart midler til dekning av selskapets forpliktelser, jf 34 femte ledd, skal Meditor først søke dekning av disse midler. Overfor kreditor som ikke har frtt dekning, har deltakerne samme ansvar som tidligere. Bestemmelsen i 3 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. 31. Foreldelse Alle krav foreldes etter senest 3 år regnet fra det tidspunkt da selskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret, jf. 34 syvende ledd. Bestemmelsen i første punktum gjelder bare krav som forfaller før utløpet av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før seks måneder etter forfall. Erstatningsansvar Deltaker, medlem av representantskapet, styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret, plikter å erstatte skade som vedkommende forsettlig eller uaktsomt volder selskapet, den enkelte deltaker eller andre. Erstaanngsansvar etter frrste ledd kan lempes for såvidt dette finnes rimelig under hensyn ril utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers. Ikraftsetting Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kemgen bestemmer. Loven trådte i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr Tilpassing arointerkommunalt selskap med ubegrenset dettakeransvar til loven Interkommunalt selskap som er organisert etter selskapsloven, må innen fire år etter lovens ikrafttredelse være organisert som interkommunalt selskap etter loven her. Bestemmelsen i selskapsloven 11 femte ledd er ikke til hinder for at kommune eller fylkeskommune som ved lovens ikrafttreden var deltaker i selskap erter selskapsloven sarmnen med andre enn kommuner eller fylkeskommuner, fortsetter deltakerforholdet Interkommunalt selskap som før lovens ikraftmeden er stiftet med eget styre etter kommtmeloven 27 og som er eget rettssubjekt, må innen fire år etter lovens ikrafttreden være organisert som interkommunalt selskap etter loven her Representantskapet eller tilsvarende organ hvor deltakerne utøver sin myndighet i selskapet, kan med flertall av de avgitte stemmer beslutte at selskapet skal organiseres som interkommunalt selskap, samt vedta slike endringer i selskapets vedtekter som er nødvendig for å bringe vedtektene i samsvar med loven. Ved ornorganisming av interkommonalt selskap etter bestemmelsene i denne paragraf, overføres selskapets eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser m.v., og forpliktelser til det interkommunale selskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøte gjeldende at den utgjør en bortfallsgrorm for rettsforholdet. Ontregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i fobindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring. Tilpassing av interkommunalt selskap med begrenset deltakeransvar tit laven Interkommunalt selskap med begionset ansvar som ikke er organisert som aksjeselskap eller unntatt fra aksjeloven i medhold av 1-1 tredje ledd nr. 2 og 3, må innen fire år etter lovens ikrafttreden være organisert som aksjeselskap eller som selskap etter loven her. Med mindre deltakerne er enige om å organisere selskapet som selskap etter loven her, kan selskapets representantskap eller tilsvarende organ hvor deltakeme utøver sin myndighet i selskapet, med fiertall av de avgitte stemmer beslutte at selskapet skal organiseres som aksjeselskap hvor deltakerne får aksjer, samt treffe de vedtak som i denne forbindelse er nødvendig. Aksjekapitalen skal fordeles på deltakerne etter sarmne forhold som de eier selskapsfornmen i det interkommunale selskapet. Omorganmering skjer ved vedtektsendring, likevel slik at kmavet til revisorerklæring i alfrjeloven 2-9 annet ledd gjelder tilsvarende. Ved omorganisering etter bestemmelsene i denne paragraf, overføres selskapets eiendeler, rettigheter, hentnder offentlige tillatelser m. v., og forpliktelser til det nye selskapet. Interkommunalt selskap som nevnt i første ledd med eiendomsrett eller bruksrett til vannfallsrettigheter som omfattes av lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast elendom m.v., skal ved omorganisering til aksjeselskap likevel være gjenstand for konsesjonsbehandling etter nevnte lov. Fordringshavere og øwige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring. Endret ved ftv 22 des 1999 nr Sist oppdatert 28. fela 2000 av Lovdata Vedtekter Midtre Namdal Avfallsselskap IKS side IO av10- endring 2014 Side 58

59 Avtale om tlideling av enerett og drift av renovasjonsordningen mellom (kommune) og Midtre Namclal avfallsselskap IKS (MNA) MNAs funksjon MNA er etablert for å ivareta kommunens oppgaver på renovasjonssektoren og tildeles enerett fra (deltakerkomrnunene, ev den enkelte kommune) for innsamling og behandling av husholdningsavfall og avfall fra kommunale institusjoner/-virksomheter i deltakerkornmunene. Selskapet kan drive innsamling og behandling av annet næringsavfall og slam. MNA tildetes enerett for tornming/behandling av slam fra (kommune) (Fra de deltakerkommunene som ønsker en slik tjeneste) Forvaltningsansvar MNA delegeres forvaltningsmyndighet i enkellvedtak, angående renovasjonssektoren, etter forurensingsloven. Forskrifter gitt i medhold av loven delegeres fra deltakerkomrnunene til MNAs styre eller til daglig leder etter delegasjonsvedtak i styret. MNAs oppgaver MNA skal ha det koordinerende ansvar for renovasjons-sektoren i regionen og være ansvadig for alle operative funksjoner innenfor renovasjonsområdet deltakerkomrnunene, herunder etablere systemer for bldesortering, ombruk, gjenvinning og forsvarbg innsamling og levering av avfall. MNA skal ha ansvar for den daglige driften og ha ansvaret for den direkte kontakt og informasjon til abonnentene. MNA kan inngå avtaler med undedeverandører h.h.t praktisk gjennomføring av ulike oppgaver. Selskapet skal legge sterk vekt på de miljømessige og kostnadseffekbve forhold. MNA skal forestå den direkte oppfølging overfor næringslivet og/eller offenthge institusjonedvirksornheter i deltakerkommunene. MNA skal koordinere all informasjonsvirksomhet når det gjelder renovasjonsvirksornheten i kommunen. MNA plikter å informere brukerne av selskapets tjenester på best mulig måte og så raskt og effektivt som mulig. MNA pliktet å holde seg oppdatert på alle endinger i bver, forskrifter, ny teknologi m.m. innenfor saksfeltet som selskapet skal dekke. Jdato) Overhallarnommune Midtre Namdal avfallsselskap IKS Ordfører Styreleder Daglig leder Vedlegg til selskopsovtalen Idatol Side 59

60 NAN MIOTRE NRITIDRL RVFFILLSSELSKRP Jorb 13I 3 Iapi TENK MILN3 - SKAPVERDER Adresseliste Overhalla, Oversending av forslag til ny forskrift for husholdningsavfall med retningslinjer til endelig behandling Vedlagt følger forslag til ny forskrift for husholdningsavfall, husholdningsavfall forslag til forskrift for med merkede endringer fra dagens forskrift samt forslag til retningslinjer for behandling av dispensasjon fra regelverket om plassering av avfallsbeholdere på tørnmedag og retningslinjer for behandling av fritak og unntak fra renovasjon. Som en følge av etablering av selskapsavtale og overføring av ansvar for forvaltning av database for renovasjonsgebyr er det nødvendig å justere dagens forskrift for husholdningsavfall noe. Forskriften har som formål å sikre millomessig, økonomisk og helsemessig forsvarliz oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall. I tillegg skal den ivareta og sikre kommunens forpliktelser i henhold til lovverket og de til enhver tid gjeldende planer for avfallsområdet. Avfallshåndtering er noe alle har et forhold til, oz det er viktig at kommunen tilrettelegger et godt tjenestetilbud slik at innbyggeme kan oppfylle sine plikter og bidrar til å oppfylle målene innenfor avfallsområdet. Avfall er ressurser som kan brukes om igjen, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes. Avfall som ikke kan utnyttes, deponeres. Da endringene er nøye omtalt i vedlegg omtales de ikke her. Representantskapet i MNA behandlet saken i møte den 23. oktober 2014 i sak 13/2014 og fattet følgende enstemmige vedtak: Representantskapet vedtar styrets forslag til endring av forskrift for husholdningsmfall og oversender saken til eierkomnzunene for videre behandling. MNA bes på vegne av eierkommunene sende forskrifien ut på en felles høring for oversending til videre behandling i kommunene. Representantskapet oppfordrer eierkotnrnunene til å behandle saken innen mars 2015 MNA har på vegne av eierkommunene lagt ut forslag til forskriften på en felles høring etter forvaltningslovens 37, I. ledd. Forskriften har vært tilgjengelig på i 4 uker og gjort kjent igjennom en tospalters annonse i Namdalsavisa 8. og 15. november, Ytringen 14. november og Fosna-Folket 14. november. Det har ikke kommet inn noen høringsuttalelser i saken. Midtre Namdal Avfatssekkap Barla, 7963 Offlhalla Org. Nr f: Fa13: Side 60

61 rvin MIOTRE NAMORL RWRLLSSELSKRP TENK MILJØ - SKAPVERDIER Samtidig som det nå legges frem forslag til ny renovasjonsforskrift vurderes det riktig å legge frem et forslag til retningslinjer for behandling av dispensasjon fra regelverket om plassering av avfallsbeholdere på tømmedag og retningslinjer for behandling av fritak og unntak fra renovasjon. Når det gjelder førstnevnte så behandles disse sakene i dag av NINA i samråd med kommunene. Selskapet har i dag en stor utfordring med at mange abonnenter i dag ikke betaler riktig abonnement ifht plassering av avfallsløsning. Denne retningslinjen vil kunne bli et viktig verktøy i det videre arbeidet i denne saken. For den siste delen så er det i dag kommunene som behandler søknader om fritak og unntak. Dette er foresmtt overført til MNA og det vil bli viktig å raskt få innarbeidet en ens praksis for hele området. Alternativt, om NINA ikke blir tildelt dette ansvaret, så vil en ens retningslinje uansett være positivt i forhold til å sikre en mer ens behandling av slike saker i vårt område Representantskapet i MNA behandlet saken i møte den 23. oktober 2014 i sak 16/2014 og fattet følgende enstemmige vedtak: Representantskapet vedtar styrets forslag til retningslinjer for fritak/ unntak renovasjon og oversender saken til eierkomrnunene for videre behandling. Representantskapet oppfordrer eierkommunene til å behandle saken innen mars 2015 V lig Isen 9 \ 1 Ct.S ' a Ivo J Då lig 1 r Mitie Namdal Avfaissekkap Elarb, 7863 Overhalla Olg. Nr.957 3B7969 TIfi (0 fats: WAWITIMS0 firmaposttanmano Side 61

62 Renovasjonsforskrifter MNA-komrnune sammenstillingmedforskriftav2004 FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I XXXX KOMMUNE Fastsatt av (mna_kommune) kommunestyre xx/xx/xx med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34 37, 79, 83 og 85 og i lov av 11. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger sist endret i LOV fra , LOV : Fastsatt av (mna_kozmnune) kommunesgtre xx/xx/05 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger og om avfall (fbrurensningsloven) 30, 33, 34 37, 79, 83 og 85 og i lov av I I. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger. Kommentar: Dette er kun en oppdatering av endringer lovendrznger/juster nger som e 1.0 etatt etter Mål for avfallssektoren (ingen endring) Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsarnling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall i (mna kommune) 2 Virkeområde (ingen endring) Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i (mna_kommune), herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendige bruksenhet i bygning. Som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes en bruksenhet per to hybler. (nnna_kommune) avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert. Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn. Med permanent menes her oppstilling på samme oppstillingsområde i 4 måneder eller mer. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. (mna_kornmune) kan gi naermere retningslbjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. Side 62 AfichreNamdal Avfallsselskap Side I av 13

63 Renovasjonsforskrifter - MNA-komrnunesammenstillingmedforskriftav Definisjoner (ingen endring) Som avfall forstås (jfr. forurensningslovens 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m.. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander). Som husholdnin savfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som nærinosavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlio avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Smitte- risiko o /eller roblernavfall er smittelarilg, potensielt snnittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer og lignende. Ordningene omfatter ikke patologisk avfall. Med matavfa3 menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider. Med vatomanisk avfall forstås lett nedbrylbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortefing og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Med o samlin senhet for avfall menes container eller beholder, herunder sekk og avfallssuganlegg. Xxxx kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva Xxxx kommune finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egne oppsamlingsenheter for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner. Med tømmefrekvens menes antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv. Side 63 Midtre Namdal Avfallsselskap Side 2 av 13

64 Renovasjonsforskrifter MNA-kommune sammenstilfingmedforeknftav2004 Med 'envinnin sstasbn rnenes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. 4 Kommunal innsamling av avfall (endring) Lov åla t innsamlin av husholdnin savfall I (mna_kommune) er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jfr. lov av 13. mars 1981 nr. 6, om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Alle eiendommer m.v. som faller innenfor 2 omfattes av denne avfallsordningen. (mna_kommune) kan etter grunngitt skriftlig søknad gi dispensasjon for særskilte eiendommer. Bebodde eiendommer som av ulike grunner er fritatt fra deltakelse i den offentlige renovasjonsordninga kan kreves et gebyr som dekker kostnadene ved de ulike bringeordningene som alle kan benytte. (mna_kommune) kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunene kan ingen samle inn eller behandle husholdningsavfall i (mna_kommune). Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. Kommunal renovas.on Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt evt annet avfall som er med i den samme ordningen (for eksempel enkelte typer næringsavfall). Smitte- o risikoavfall MNA-kommune kommune har egen ordning for innsamling av risikoavfall fra helseinstitusjoner (legekontorer, tannlegekontorer o.i.). Det er ikke tillatt å levere slikt avfall innblandet i annet avfall til kommunal avfallsordning. Risikoavfallet skal kildesorteres og leveres separat til den kommunale innsamlingsordningen. Risikoavfall kan også leveres til annen godkjent mottaker. Kommunens innsamlingsordning omfatter ikke patologisk avfall. Farliq avfall MNA-kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak Side 64 Midire Namdal Avfallnelskap Side 3 av 13

65 Renovasjonsforsleifter MNA-komrnunesammenstillingmedforskriftav 2004 ved gjenvinningsstasjoner og ubetjente mottak for farlig avfall. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr (mna_kommune), mot betaling, mottak ved mobile mottak og egen mottaksstasjon for farlig avfall. 2004: 4 Kommunal innsamling av avfall Lov åla t innsamlin av husholdnin sa all (mna_kommune) er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, fter. lov av 13. mars 1981 nr. 6, om vern mot forurensninger og om mfall (forurensningsloven). Alle eiendommer som faller umenfor 2 omfattes av denne avfallsordningen. (mna_kommune) kan etter grummitt skriftlig søknad, og eiler at evt kommunehelseansvarlig og Retura Alidtre Kamdal eivhdisselskap har uhalt seg gi dispensasjon for særskilte eiendommer. Gjeldende lidtaksgrunner er anualt i egen hgtruks Bebodde eiendommer som av ulike grunner er fritan fta dellakelse i den offentlige renovasjonsordninga, vil måtte betale et gebyr som dekker kostnadene ved de ulike bringeordningene som alle kan benytte. (mnakommune) kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller asfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mung håndtering og disponering av mfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunene kan ingen samle inn husholdningsasfall i Unna_kommune). Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent asfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne mfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge mfall pl. i naturen. Kommunal renovas.on Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningstnjall samt evt annet avfall som er med i den samme ordningen (for eksempel enkelte typer næringsavfall). Smitte- o risikoav all (MNA-konunune) kommune har egen ordning for innsamling av risikomfall fra helseinstitusjoner (legekontorer, tannlegekomorer o.14. Det er ikke tillatt å levere slikt avfall innblandet i annet avfall til kommunal mfallsordning. Risikoavfallet skal kildesorteres og leveres separat til den kommunale innsamlingsordningen. Risikoavfall kan også leveres til annen godkjent mottaker. Kommunens innsamlingsordning omfatter ikke patologisk asfall Farlig avfall MINA-kommune) skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig mfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig asfall under grensen som ril enhver tid gjelder forsknft ont farlig avfall For farlig mfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak ved gjenvinningsstasjoner og ubetjente mottak for farlig avfall Forfarlig avfall fra virksomheter tilbyr Mma_kommunej, mot betaling, mottak ved mobile mottak og egen mottaksstasjon for farlig avfall på Stormyra Asfallsanlegg, Overhalla. Kommentar: Endringer som erforetatt er en ytterligere presisering av det kommunale ansvaret som er knyttet til innsamling og behandling I tillegg er der foretatt en justering med henhold til plikten til å innhente uttalelserfor vedtak om fritak fattes. Dette på grunn av endringer i regelverk og endringer i delegasjon til MNA. Side 65 MichreNarndalAvfallsselskap Side 4 av 13

66 Renovasjonsforskrifter MNA-kommunesammenstillingmedforskriftav Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling (ingen endring) Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv serge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan (mna_kommune) tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. For de fieste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr (mna_kommune) mottak på gjenvinningsstasjon eller på Stormyra avfallsanlegg. (mna_kommune) kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall som faller utenfor den kommunale innsamlingen. 6 Krav til sortering m.m. av avfallet (endring) Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner (mna_kommune) etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av (mna_kommune). Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert. Hentes stemet - frakeoner Alle abonnenter som inngår i den lovpålagte kommunale avfallsordningen, skal kildesorlere avfallet i følgende fraksjoner: Papir Matavfall/våforganisk avfall Restavfall Andre definerte fraksjoner Fraksjonene skal holdes atskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulike tømmefrekvenser for disse fraksjonene. For nærmere opplysninger om tømmefrekvenser henvises til egen informasjon. Brin es stemet - retur unkter o.envinnin sstaeoner Andre kildesorterte fraksjoner (for eksempel glass) skal bringes og leveres til returpunkter eller gjenvinningsstasjoner. (mna_kommune) kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent eller til returpunkter, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon. Farlig avfall fra husstander, som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår leveres ved gjenvinningsstasjon eller farlig avfallsmottak. Side 66 Midtre Nanzdal A3falIsselskap Side 5 or 13

67 Renovasjonsforskrifter - MNA-kommunesammenstillingmedforskriftav : 6 Krav til sortering rn.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere azfallet, etter nærmere anvisning, for de ayfallsfraksjoner (mna_kommune) etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortertlkontrollert av (rnnakommune). Abonnenten er selv ansvarlig for at crzfallhan vil holde konfidensielt er makulert. Hentes zstemet - ralts"oner Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordnmg, skal kildesortere avfallet ifrlgende fraksjoner: Papir Matavfall/våtorganisk avfall Restavfall. Fraksjonene skal holdes atskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Det er ikke tillatt å legge andre typer ayfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulike tmntnefrekvenserjor disse fraksjoneng For nærmere opplysninger om tørnmefrekvenser henvises til egen informasjon. Brin es stemet - retur unkter o "envinnin sstasfiner Andre kildesorterte fraksjoner (for eksempel glass) skal bringes og leveres til returpunkter eller gjenvinningsstasjoner. (nzna_kommune) kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner. Husholdningsavfall som erfor stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent eller til returpunkter, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon. Farlig avfall fra husstander, som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår leveres ved gjenvinningsstasjon ellerfarlig ayfallsmottak Kommentar: Endringen er her foretatt fordi det kan være aktuelt åjustere antall og typerfraksjoner fo desorte g. 7 Kompostering (ingen endring) Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til egen mottaksplass for hageavfall. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, eller tilfredsstillende ordninger med bruk av gjødselkjeller kan inngå kontrakt med (mna kommune) om egenbehandling av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av (mna_kommune). Abonnenten må selv anskaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Eventuelle anvisninger fra (mna_kommune) skal følges, og det kan bh ført kontroll med at kontrakten etterleves. Side 67 AdidtreNamdal Avfallsselskap Side 6 av 13

68 Renovasjonsforskffter- MNA-kommunesammenstillingmedforskriftav Anskaffelse av oppsamlingsenheter (endring) (rnna_kommune) har ansvaret for anskaffelse og utsetting av oppsamlingsenheter. Enhetene skal være av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. (mna_kommune) avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov. Hver enkelt enhet som er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Unntak er spesialbeholdere, som må bekostes og eies av abonnenten. Spesialbeholdere må godkjennes av (mna_kommune) (mna_kornmune) kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, eller andre hgnende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgk av 1. Ved kildesortering av avfall til materfalgjenvinning kan (mna_kommune) dele ut flere beholdere til samme abonnent. 2004: 8 Anskaffelse av oppsamlingsenheter Alle oppsamlingsenheter anskaffet etter 01107/2004tilhører(mna_kommune), som også har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Enhetene er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr (mna_kommune) avgjor når en enhet må repareres eller fornyes, ogforetar reparasjon og utskiffing etter behov. Hver enkelt enhet som er registrert på den enkelte eiendom og skal ikkeflyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Unntak er spesialbeholdere, som må bekostes og eles av abonnenten. Spesialbeholdere må godkjennes av (mnairommune) (mna_kommune) kan pålegge flere abonnenter å brukefellesbeholder, eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig iforhold til målfor avfallssektoren slik dettefremgår av I. Ved kildesortering av avfall til materialgjenvinning kan (mna kommune) dele utflere beholdere til samme abonnent. Kommentar: Endringen er kun enjustering hvor tidspunktet for overtakelsen av ansvaret er tatt ut. 9 Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard (ingen endring) Generelle anvisnin er Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er Ul sjenanse (dvs, praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av beholdere. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmilje eller medfører andre ulemper, kan (mna_kommune) kreve at enhetene omplasseres. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med (mna_kommune) og det kan gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Veistandarder Med privat adkomstvei menes her privat vei som renovasjonsbilen benytter frem til hentested for oppsamlingsenheter. Slike veier skal være kjørbare for større kjøretøy og Side 68 MidtreNarndalAvfallsselskap Side 7 av 13

69 Renovasjonsforsknfter MNA-kommune sammensfillingmedforskhftav2004 ha tilstrekkelige snumuligheter. Privat adkomstvei skal tåle akseltrykk på 7 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter. Med transportvei menes her vei for manuell transport av oppsamlingsenheter. Slike veier skal gi problernfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer etc. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. Alle dørterskler må utstyres med faste kjøreramper med maksimal helning 1:4. I perioder med is og snø må privat adkomstvei, transportvei og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. (mna_kommune) kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves i resten av året. Konkrete anvisnin er Hentestedet skal ligge ved kjørbar vei og være lett tilgjengelig. (mna kommune) kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold. Privat adkomstvei, transportvei, utforming av hentested, søppelrom etc. skal godkjennes av (mna_kommune). Bruk av privat adkomstvei skal reguleres ved skriftlig avtale mellom (mna_kommune) og veieier/de som har veirett. 10 A Bruk av oppsamlingsenheter (ingen endring) Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. Flytende avfall skal ikke legges i beholderen. I beholderen må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I beholderen må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal ikke legges i beholderen. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fås ved henvendelse til Xxxx kommune. Det henvises også til 4 og 5 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som (mna_kommune) til enhver tid bestemmer. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Det er ikke tillatt å fylle oppsamlingsenhetene mer enn at vekten overstiger 30 kg/140 liter beholdervolum. Avfallssekk kan ikke ha større vekt enn 20 kg. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Side 69 Midtre Namdal Avfallsselskap Side 8 av 13

70 Renovasjonsforskt MNA-kommunesammensfiffingmedforskfiftav2004 Der plassforholdene ikke tillater utplassering av nok beholdervolum for løst avfall, eller andre sterke grunner taler for det, kan (mna_kommune)godkjenne bruk av behdder tilknyttet kornprimator med brutto vekt inntil 300 kg. Ved kornprimering av avfallet må kornprimatoren være justert slik at denne vektgrensen ikke overskrides. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent. Abonnenten må sette rett beholder fram til hentested innen kl tømrnedagen for å ha krav på innsamling. Abonnenten er ansvarlig for at beholderen ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra oppstillingsplass eller hentested. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at beholderen flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid. Abonnenten skal bringe beholderen tilbake fra hentested til oppstillingsplass samme dag som den er tømt. (I de tilfeller der beholderen hentes/bringes til oppstillingsplass kan det presiseres hvilken vei beholderen skal stå, av hensyn til tilgjengelighet for abonnent eller renovatør, og unngåelser av klager om dette). (mna_kommune) kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. (mna_kommune) er ikke pliktig til å tømme oppsarnlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. 10 B Bruk av oppsamlingsenheter for hytter og fritidsboliger. (ingen endring) (mna_kornrnune)skal sørge for nødvendig renhold av beholder, hentested og oppstillingsplass for beholdere til bruk for hytter og ffitidsboliger. Beholdere som er utplassert og merket for hytter og frifldsbollger, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. Forøvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. 11 Kommunens plikter (ingen endring) Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømrning skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av(mna_kommune) og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. Side 70 ivfldtrenamdal Avfallsselskap Side 9 av 13

71 Renovasjonsforskrifter - MNA-komrnunesammenstillingmedforskriftav Abonnentens plikter (ingen endring) Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter og hentested, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til (mna_kommune). Både avfallsrom og nedkastsjakter skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter. Ved bruk av nedkastsjakter skal abonnenten selv sørge for at avfallet overføres fra nedkastsjakt til oppsamlingsenhet. (mna_kommune) kan pålegge stengning av nedkastsjakter, hvis dette er ønskelig ut ifra forskriftens målsetting. 13 Gebyrplikt (endring) Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. Gebyrplikten gjelder for alle registrerte boenheter og er ikke avhengig av bruk eller behov. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er rneldt til Midtre Namdal avfallsselskap. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det kan oppstå husholdningsavfall plikter straks å melde fra til Midtre Namdal avfallsselskap dersom boenheten ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen. 2004: 13 Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disseforskriftez skal betale asfallsgebyr. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til(tnna_kommune). Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til (mna_kommune)dersom han ikke står i gehyrregisteret for husholdningsmfalt Gehyr betales ogsd for ulike tilleggstrenester sonz feks. ved levering av avfall på grenv ningssursron eller behandlingsanlegg Asfallsgebyrets storrelse fastsettes av konzmunen Kommentar: Endringen er en presisering av gebyrplikten hvor det presiseres at alle boenheter skal svare gehyr og at det er type boenhet og ikke bruk eller bruksfi-ekvens som skal legges til grunn ved beregning av gebyr for den enkelte eiendom. Det forutsettes at MNA overtar ansvar for oppfølging og ajourhold av abonnementsregister og at det i denne forbindelsen er MN4 som mottar endringsmeldinger og som foretar fakrurering til den enkelte abonnent Side 71 Midtre NarndalAvfallsselskap Side 10 av 13

72 Renovastonsforskrifter MNA-kommune sammensfillingmedforskdftav Gebyrdifferensiering (ingen endring) For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning mv. 15 Innkreving og renter (endring) Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jfr. 2. Kommunen kan ved å innga en egen avtale med Midtre Namdal avfallsselskap overlate registrering og innkreving av gebyr til dette interkommunale avfallsselskapet. 2004: 15 Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av ayfallsgebyr gkider reglene i lov av 6juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jk. 2. Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med Roura Midtre Namdal Avfallsselskap registrering og innkreving av gebyr til dette interkommunale enfallsselskapet. 11 5overlate Kommentar: Endringen er kun en justering av selskapsnavn. Retura tas ut av teksten. Vedtak om å overta registrering og innkreving av gebyr framgår av selskapsavtalen mellom kommunene og MNA. Midtre Namdal Arfallsselsloap Side 11 av 13 Side 72

73 Renovasjonsforskrifter -NINA-kommunesammenstillingmedforskriftav Delegasjon (endring) Kommunen kan ved å inngå egen avtale tildele Midtre Namdal avfallsselskap myndighet i henhold til forskriftens bestemmelser. Den myndighet som i denne forskriften er lagt til Midtre Namdal avfallsselskap, er gitt med hjemmel i Forurensningsloven : 16 Delegasjon ikkdighet etter fo1gende parcpgrafer i denji i t,rsk riûenretura Mititre Xamdal..nytillsselskup 11CS: , 5 5 pkt 6 6 t A,16 etter ster3kill v k 12 og Den myndighet som i denne forskriften er lagt til Retura Midtre Namdal Avfallsse1skap IKS, er gitt med hjemmel i Forurensningsloven 83 Kommentar: Delegasjon/tildeling av enerett er flyttet til selskapsavtalen og ikke tatt ut av forskriften.. Selskapsnavnet er justert ved at Retura er tatt ut. 17 Klageadgang (endring) Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven 2b og forurensningsloven 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jfr. kap. VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til Midtre Namdal avfallsselskap, Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges fram for formannskapet (mna_kornmune) som er klagenernnd for avgjørelser tatt i henhold til forskriften. 2004:.17Klageadgang Vedtak i denneforskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven 2b og forurensningsloven 85. Klagen blir behandlet etter regelverket iforvaltningsloven, jar. kap. VI i fonaningsloven. Klagen sendes til (mna _kommune). Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenen1nd. Kommentar: Det foreslås en forenkling av saksgangen vedrorende behandling av klager. Klage sendes til MNA. Dersom klagen ikke blir tatt til følge oversendes saken til formannskapet i (mna_kommune) som er klagenemnd for avgrorelser tatt i henhold ti1forskriften. Side 73 MidtreNamdal thfallsselskap Side 12 av 13

74 Renovasjonslorskrifter - MNA-kommune sammensfilling medforskrift av Sanksjoner og straff (ingen endring) Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra (mna kommune) om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tomme oppsamlingsenhet for avfallet m korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan (mna kommune)også i slike tilfeller sorge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jfr, forurensningsloven 79 annet ledd. 19 Forholdet til helseforskrifter (ingen endring) De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. Side 74 Midtre Namdal Avfallsselskap Side 13 av 13

75 Renovasjonsforskrifter MNA-komrnune sammensfillingmedforskriftav2010 Renovasjonsforskrifter i MNA-kommune Side 75 Mid1reNamdal Avfallssalskap Side 1 av 10

76 Renovasjonsforskrifter MNA-kornmunesammensfillingmedforskriflav 2010 FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALLI XXXX KOMMUNE Fastsattav (mna_kommune)kommunestyrexxhodxxmedhjemmeli lov 13.mars1981nr.6 om vernmot forurensningerogomavfall(forurensningsloven) 30, 33, 34 37, 79, 83 og 85 og i lov av 11,april2003nr 23 om endringeri lov 13.mars1981nr.Som vem motforurensningersistendreti LOV fra ,LOV , 2010: Fastsattav(mnakornmune)kommunestyrexx/xx/05medhjemmeli lov 13.mars1981nr. 6 omvemmot forurensninger ogomavtall(forurensningsloven) 30, 33, 39 37, 79, 83og 85ogi lovav 11.apil 2003nr 23omendringeri lov 13.mars1981nr. 6 omvernmotforwensninger. 1 Målfor avfakssektoren (ingenendring) Forskriftenharsomformålå sikremiljømessig,økonomiskoghelsemessigforsvarngoppsamling,innsamling, transport,gjenvinningog sluttbehandlingavforbruksavfalli (mna_kommune) 2 Virkeområde(ingenendrMg) Forskriftenomfatteralle registrertegrunnejendommerhvordetoppstårhusholdningsavfall i (mna_kommune),herunder ogsåhverenkeltseksjonertedel avbygningog hverenkeltselvstendigebruksenheti bygning.somselvstendig bruksenheti bygningsom ikkeer seksjonert,regnesalltidhverenkeltboligmedegetkjøkken.likt medselvstendig bruksenhetregnesinntitto hyblermedfelleskjøkken.utoverto hyblersomdelerfelleskjøkken,regnesen bruksenhet perto hybler.(rnna_kommune) avgjør tvilslfefle hvasomskalregnessomselystendigbruksenheti bygningsomikke er seksjonert. Forskriftengjelderogsåfor hytterog fritidseiendommer,herunderpermanentoppsattcampingvogn.medpermanent menesheroppstillingpå sammeoppstillingsområdei 4 månederellermer.campingvognplassenpå lagerplassblir ikkeregnetsompermanentoppstiltdenfidenden står på lager,og detkandokumenteresat denikkeer i bruk. Denneforskriftengjelderkildesortering,innsamling,oppsanfingog transportav husholdningsavfall. I filleggomfatter forskriftenoppsamnng,innsamlingog transportav farligavfallfra husholdningerhvismengderikkeoverstigerden grensensomtn enhverffd gjelderi forskriftom farligavfall. Forskrittengjelderogsåavtallsgebyr. (mna_kommune)kangi nærmereretningslinjerfor gjennomføringav forskriftensbestemmelser. 3 Definisjoner (ingenendring) Somavtall forståsoft.forurensningslovens 27)i denneforskriftkasserteløsøregjenstanderellerstoffer.somavfall regnesogsåoverflødigeløsøregjenstanderog stofferfra enesteyting,produksjonog renseanleggm.m..avløpsvann og avgasserregnesikkesomavfall.forurensningslovendelervidereavfalletinn i kategorienehusholdningsavtall, næfingsavfallog spesialavtall(farligavfallog størregjenstander). Somhusholdningsavfall regnesavfallfra privatehusholdninger,herunderstørregjenstandersominventarog lignende. Somnæringsavfallregnesavfallfra offentligeog privatevirksomheterog institusjoner. Somfarligavfallregnesavfallsom ikkehensiktsmessigkan behandlessammenmedannethusholdningsavfall eller næringsavfall fordi detkan medførealvorligforurensningellerfarefor skadepå menneskerellerdyr. Smitte-risikoo /eller roblemavfaller smittefarlig,potensieltsmittefarlig,estetiskskjemmendeeller stikkendekkjærendeavfallfra sykehus,sykehjem,legekontor,tannlegekontor,veterinærerog fignende.ordningene Side 76 Midtre NanadalAvfallsselskap Side 2 av 10

77 omfatterikkepatologiskavfall. Renovasjonsforskrifter - MNA-kommunesammenstillingmedforskriftav 2010 Medmatavfallmenesmatresterfra vanligehusholdningerog storhusholdninger, dvs, avfallfra produksjon,servering og salgav matog matvareprodukter, samtresteretter målfider. Medvatoroaniskavfallforstasættnedbrytbartorganiskavfall,sommatavfall,planterester,hageavfall,kattesandog vått husholdningspapir. Medrestavfallmenesavfalldet ikkeer opprettetegnesorteringsorpninger for. Detteer avfallsom blir igjenetter kildesorteringog sentralsorteringav husholdnings-og næringsavfall,og leverestil forbrenningsanleggeller avfallsdeponisomhar konsesjonfor mottakav slikefraksjoner. Abonnenter eierellerfesteraveiendomsomomfattesav denkommunalerenovasjonsordningen. Medoopsamlinosenhet for avfallmenescontainerellerbeholder,herundersekkog avfallssuganlegg.xxxxkommune bestemmervalgav typeog utformingut fra hva Xxxxkommunefinnerforsvarlig,rasjonellog estetiskakseptabelt. Medhentestedmeneshersted hvoroppsamfingsenhet(er) stillesi påventeav innsamfing. Kildesorter er å holdeavfalletsulikefraksjonerseparertfra hverandreetter hvertsomde oppstår(vedkilden).de kildesortertefraksjoneneskalbehandlesviderehosabonnentenved hjemmekompostering, plasseresi egne oppsamlingsenheter for henting,eller leverestil returpunktellergjenvinningsstasjoner. Medtømrnefrekvensmenesantalltømmingeravoppsamfingsenheten innenforet gitttidsrom. Medreturpunkt meneslokaltubettentoppsarnlingsstedhvorpubhkumkanæverefsorteren eflerflere avfallsfraksjoner, for eksempelglass,papirosv. Medglenvinningsstasionmeneset spesielttflrettelagtområdemedorganisertoppsamlingav separertavfall. Gjenvinningsstasjonerer somregelbetænt. Medhentesystemmeneset kildesortedngssystemder kildesortertavfælhentesav godkjentavfallsinnsamlerså nær kildensommulig. Medbrinoesystemmeneset kildesorteringssystemder publikumsetvbringersitt kildesorterteavfalltil en mottaksplass, teks. et returpunktelleren gjenvinningsstasjon. Medkomposteringmenesbiologisknedbrytingog stabiliseringav organiskavfallmedlufttilgang. 4 Kommunalinnsamling av avfall (endfing) Lov åla t innsamlin av husholdninsavfall I (mna_kommune)er det lovpålagtinnsamlingav husholdningsavfall, jfr. lovav 13.mars 1981nr.6, omvem mot forurensningerogomavfall(fonifensningsloven).alle eiendommermn. somfallerinnenfor 2 omfattesav denne avfallsordningen. (mna_kommune)kanettergrunngittskriftftgsøknadgi dispensasjonfor særskilteeiendommer.beboddeeiendommer somav ulikegrunnerer fritattfra deltakelsei denoffentfigerenovasjonsordningakan kreveset gebyrsomdekker kostnadeneved de ufikebringeordningenesomallekan benytte. (mna_kommune)kanved generellebestemmelser,elleri detenkeltefilfelle,sfillekravfil den enkelteabonnenteller avfallsprodusentom kildesorteringog leveringsmetodefor de ulikedelerav avfallet,for å sikreen økonomisk,miljø-og ressursmessigbestmulighåndteringog disponeringavavfallet. Utenskriftligtillatelsefra kommunenekan ingensamleinneller behandlehusholdningsavfall i (mna_kommune). Deter ikkefillattå henleggeavfahutenomgodkjentavfallsanlegg.deter hellerikketillatt å brenneavfallutenom godkjentanlegg,slikat det kanmedførefare for forurensningellerhygieniskeulemperfor omgivelsene.deter heller ikketillatt å gravenedeller henleggeavfallal. naturen. Side 77 Midtre Namdal Avjallsselskap Side 3 av 10

78 Renovasjonsforskdfter - MNA-kommunesammensfillingmedforskriftav 2010 Kommunalrenovaeon Denkommunalerenovasjonsordningenomfatterhusholdningsavtall samtevt annetavfallsomer medi densamme ordningen(foreksempelenkeltetypernæringsavfall). Smitte- risikoavfall (MNA-kommune)kommuneharegenordningfor innsamlingav risikoavfallfra helseinsfitusjoner (legekontorer, tannlegekontorer Deter ikketulattå leveresliktavfallinnblandeti annetavfallt kommunalavfallsordning. Risikoavfalletskalkildesorteresog leveresseparattil den kommunaleinnsamfingsordningen. Risikoavfallkanogså leverestil annengodkjentmottaker.kommunensinnsamlingsordningomfatterikkepatologiskavfall. Farliqavfall IMNA-kommune)skalsørgefor at det eksistereret filstrekkeligtilbudfor mottakav farligavfallfra husholdningerog virksomhetermedmengderfarligavfallundergrensensomtil enhverfid gjelderi forskriftomfarligavfall. Forfadigavfallfra husholdningerfilbyrkommunenegeninnsamlingsordningeller mottakvedgjenvinningsstasjoner og ubeffentemottakforfarlig avfall.forfanigavfallfra virksomhetertilbyr(mna_komrnune),motbetaling,mottakved mobilemottakogegen mottaksstasjonforfarligavfall. 2010: 4 Kommunal innsamling av avfall Lov ål t innsamlin av husholdninsavfall I (mna_kommune)er det lovpålagtinnsamlingav husholdningsavfall, jfr. lov av 13.mars1981nr.6, omvem mot forurensningerogom avfall(forurensningsloven).aueeiendommerm.v.somfallerinnenfor 2 omfattesav denne avfallsordningen. (mna_kommune)kanettergrunngittskriftligsøknad,og etterat evt. kommunehelseansvarlig og ReturaMidtreNamdal Avfahsselskaphar uttaltseg,gtdispensasjonfor særskilteetendommer.gjeldendefritaksgrunnerer omtaltiegen instruks Beboddeeiendommersomav ulikegrunnerer fritattfra deltakelsei denoffentligerenovasjonsordninga,vil måttebetaleet gebyrsomdekkerkostnadenevedde ulikebringeordningenesomalle kanbenytte. (mna_kommune)kanved generefiebestemmelser,eller i detenkeltetilfelle,sfillekravtil denenkelteabonnenteller avfallsprodusentom kildesortehngog leveringsmetodefor de ulikedelerav avfallet,for å sikreen økonomisk,nfiljø-og ressursmessigbestmulighåndteringog disponeringav avfallet. UtenskriftligWlatelsefra kommunenekan ingensamleinn hushoidningsavfall i (mna_kommune). Deter ikkefillattå henleggeavfallutenomgodkjentavfallsanlegg.deter hellerikketillatt å brenneavfallutenom godkjentanlegg,slikat det kan medførefare for forurensningeller hygieniskeulemperfor omgivelsene.deter heller ikke Uattå gravenedeller henleggeavfallol. i naturen. Kommunalrenovaeon Denkommunalerenovasjonsordningenomfatterhusholdningsavfall samtevt annetavfallsomer medi den samme ordningen(foreksempelenkeltetypernædngsavfall). Smitte-o hsikoavfall jmna-kommunækommuneharegenordningfor innsamlingav risikoavfallfra helseinsfitusjoner (legekontorer, tannlegekontorer0.1.).det er ikketiilattå levereslikt avfallinnblandeti anne/avfalltil kommunalavfallsordning. Risikoavfalletskalkildesorteresog leveresseparattil den kommunaleinnsamlingsordningen. Risikoavfallkan også leverestil annengodkjentmottaker.kommunensinnsamlingsordningomfatterikkepatologiskavfall, Farliqavfall (MNA-kommune)skalsørgefor at deteksistereret tilstrekketigtilbudfor mottakavfarfigavfallfra husholdningerog virksomhetermedmengderfarligavfallundergrensensomtit enhverfid gjelder forskriftomfartig Forfarligavfallfrahusholdningerfilbyrkommunenegeninnsamlingsordningellermottakved gjenvinningsstasjoner og ubeffentemottakfor fanigavfall.forfarligavfallfra virksomhetertilbyr(mna_kommune),motbetaling,mottakved mobilemottak en mottaksstaeonfor fadi avfall å Storm ra Avfallsanl, Overhalla. Side 78 Midtre Namdal Avfallsselskap Side 4 av 10

79 Renovasjonsforskrifter MNA-kommunesammensfillingmedforskriftav Avfall som ikke omfattes av kommunalinnsamling (ingenendring) Næringsavfallomfattesikkeav lovpålagtkommunalavfallsordning.sliktavfallskalbringesfil lovligavfallsmottakmed mindredet gjenvinnesellerbrukespåannenmåte.brenningav næringsavfaller kunfillatti godkjenteanlegg. Avfallsbesittermåselvsørgefor å bringefarligavfallog næringsavfall til godkjentbehandlingsanleggellertirannen godkjentsluttbehandling. Fornæringsavfallsomhensiktsmessigkansamlesinnsammenmedhusholdningsavfall kan(mna_kommune) filby innsamlingsammenmedhusholdningsavfallet. Forde fiesteavfalistypersomikkeomfattesav dentvungneavfallsordningen, filbyr(mna_kommune)mottakpå gjenvinningsstasjoneller påstormyraavfallsanlegg. (mna_kommune)kanogså,der detteer hensiktsmessig, filbyegeninnsamlingav næringsavfallsomfaller utenforden kommunaleinnsamlingen. 6 Krav til sortering m.m.av avfallet (endring) Abonnentersomomfattesav lovpålagtkommunalavfallsordningplikterå krldesortereavfallet,etternærmere anvisning,for de avfallsfraksjoner(mna_kommune)etablererinnsamfings-og mottaksordninger for. Avfallleverttil kommunalavfallsordning,kanbfimanueltsorterwrontrollert av (mna_kommune).abonnentener selvansvarligfor at avfahhanvil holdekonfidensietter makulert. Hentes stemet- frakaoner Alle abonnentersominngåri den lovpålagtekommunaleavfallsordningen,skalkildesortereavfaheti følgende fraksjoner: Papir Matavfallivatorganiskavfall Restavfall Andredefinertefraksjoner Fraksjoneneskal holdesatskiltog leggesi egneoppsamlingsenheterhos hverabonnent. Deter ikketillatt å leggeandretyperavfalli oppsamlingsenhetenenn det somer nevntovenfor. Deter uke tømmefrekvenser for dissefraksjonene.for nærmereopplysningeromtømmefrekvenserhenvisestil egen informasjon. Brin es stemet- retu unktero.envinninsstaaoner Andrekildesortertefraksjoner(foreksempelglass)skal bringesog leverestil returpunkterellergjenvinningsstasjoner. (mna_kommune)kangjøreendringeri utvalgog antallfraksjoner. Husholdningsavfall somer for stortellertungtfil å kunneleggesi oppsamlingsenhetenehos hverabonnentellertir returpunkter.kanpå bestemtevilkårleveresfil godkjentgjenvinningsstasjon. Farligavfallfra husstander,sominngårj kommunalavfallsordning,kanogsåpå bestemtevilkårreveresved gjenvinningsstasjonellerfarligavfallsmottak. 2011: 6 Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnentersomomfattesav lovpålagtkommunalavfallsordningplikterå kildesortereavfallet,etter nærmere amdsning,for de avfallsfraksjoner(mna_kommune)etablererinnsanfings-og mottaksordninger for. Avfallleverttil kommunæavfallsordning,kanbfimanuellsorterukontrollert av (mna_kommune).abonnentener selv ansvarligfor at avfahhanvil holdekonfidensielter makulert. Side 79 Midtre Namdal Avfallsselskap Side 5 av 10

80 Renovasionsforskrifter - MNA-kommunesammenstillingmedforskriftav2010 Hentes temet- traksoner Alle abonnentersommngk bvpålagtkommunalavfallsordning, skalkildesortereavfalle Papir MatavfallMtorganiskavfall Restavfall. ølgendefraksjoner: Fraksjoneneskalholdesatskiltog Mgges egneoppsamlingsenheterhoshverabonnent. Deter ikketillattå leggeandretyperavfalli oppsamlingsenhetenenndetsomer nevntovenfor. Deter uhketømmefrekyenser for dissefraksjonene.for nærmereopplysningeromtømmefrekvenserhenvisestil egen informasjon. Brin es stemet- retu unktero 'envinninsstas'oner AndrekildesorterMfraksjoner(foreksempelglass)skal bringesog leverestil returpunkterellergjenvinningsstasjoner. (mna_kommune)kangjøreendringeri utvalgog antallfraksjoner. Husholdningsavtall somer for storteller tungttil å kunneleggesi oppsamlingsenhetenehos hverabonnentellertil returpunkter,kanpåbestemtevilkårleveresti godkjentgjenvinningsstasjon. Farligavfallfra husstander,sominngåri kommunalavfallsordning,kanogsåpå bestemtevilkårleveresved gjenvinningsstasionetterfarligavfallsmoltak. 7 Kompostering (ingenendring) Hageavfallbørså langtdeter muligkomposteresi egenhage,alternatmmverestil egenmottaksplassfor hageavfall. Abonnentersomharegethagearealsomer egnetfor brukav kompost,ellerfilfredsstillendeordningermedbrukav gjødselmellerkaninngåkontraktmed(mna_kommune)om egenbehandfingav vatorganiskavfall.de abonnentersom tegnersfik kontraktog dervedreduserersin egenavfallsmengde,får en reduksjon1avfallsgebyret,såfremtabonnenten ikkeleggervåforganiskavfalli oppsamlingsenhetene. Det krevesat komposteringenskjeri en beholdersom godkjennesav (nnna_kommune). Abonnentenmå selvanskaffebeholder.deter en forutsetningat komposteringen skjerpåen hygienisktilfredssfillendemåte,somikketiltrekkersegskadedyr,gir sigevann,vondlukt ellervirker sjenerendefor omgivelsene. Eventuelleanvisningerfra (mna_kommune)skalfølges,og det kanbli ført kontrollmedat kontraktenetterleves. 8 Anskaffelse av oppsamlingsenheter(endring) (mna_kommune)haransvaretfor anskaffelseog utsettingav oppsamlingsenheter. Enheteneskalværeav en sliktype og filstandat avfalletsikresmotrotterog andreskadedyr.(mna_kommune)avgjørnåren enhetmå reparereseller fornyes,og foretarreparasjonog utskiftingetter behov.hverenkeltenhetsomer registrertpå denenkelteelendomog skalikkeflyttesvedendringeri eler-ellerfesteforhold. Unntaker spesialbeholdere, sommå bekostesog eies av abonnenten.spesialbeholderemågodkjennesav (mna_kommune) (mna_kommune)kanpåleggeftereabonnenterå brukefellesbeholder,ellerandrefignenderenovasjonsordninger når detteer hensiktsmessigi forholdtil målfor avfallssektorenslik deltefremgårav 1. Vedkildesorteringavavfalltil materialgjenvinningkan (mna_kommune)deleutflerebeholderetil sammeabonnent. 2011: 8 Anskaffelse av appsamlingsenheter Alleoppsamlingsenheter anskaffetetter01/07/2004tilhører(mntkommune),somogsåharansvaretfor anskaffelse og utsetting.enheteneer av ensliktypeog tilstandat avfalletsikresmot rotterog andreskadedyr.(mna_kommune) avgjørnåren enhetmårepareresellerfomyes,og foretarreparasjonog utskiftingetter behov.hverenkeltenhetsom er registrertpå den enkelteeiendomogskal ikkeflyttesved endringeri eier-ellerfesteforhold. Midtre NanzdalAvfaUsselskap Side 6 av 10 Side 80

81 Renovasjonsforsknfter MNA-kommunesammenstilkngmedforskriftav 2010 Unntaker spesialbeholdere, som måbekostesog eles avabonnenten.spesialbeholderemågodkjennesav (mna_kommune) (mntkomrnune) kan påleggeflere abonnenterå brukefellesbeholder,ellerandrelignenderenovasjonsordninger når detteer hensiktsmessigrforholdtil målfor avfallssektorenslikdettefremgårav 1. Vedkildesorteringav avfallfil materialgjenvinningkan(mna_kommune)deleut flerebeholderetil sammeabonnent. 9 Plasseringav oppsamlingsenheterog krav til veistandard (ingenendring) Generelleanvisniner Alle oppsamlingsenhetermåplasseresslikat de ikkegir hygieniskeulemperellerer til sjenanse(dvs. prakfiskog estefisk)for andre,verkenvedoppbevaringeller i forbindelsemedtømming.på hentestedetskalbeholderenplasseres letttilgjengehgpå et plantog fast underlagi bakkenivå.detskalsettesavtfistrekkeligarealtil plasseringog håndtering av beholdere.enheteneskalplasseresslik at renovatøren er sikretmotforulemprfingerfra husdyr.dersom plasseringenav en oppsamlingsenhetutgjøren skaderisiko,forringerrenovatørenesarbeidsmiljøeller medførerandre ulemper kan(mna_kornmune) kreveat enheteneomplasseres. Deter anledningiii å rringåavtalemednabo(er)omdelingav en ellerflereoppsamlingsenheter.dettemå avtalesmed (mna_kommune)ogdet kangis reduksjoni avfallsgebyretvedslik nabodeling. Veistandarder Medprivatadkomstveimenesherprivatvei som renovasjonsbilenbenytterfremtil hentestedfor oppsamlingsenheter. Shkeveierskalværekjørbarefor størrekjøretøyog hatilstrekkeligesnumuligheter.privatadkomstveiskaltåle akseltrykkpå7 tonn,ha veibreddepå minimum3,0 meterogfri høydepå minimum4,0 meter. Medtransportveimeneshervel for manuelltransportav oppsamlingsenheter. Slikeveierskalgi problemfritransporlav oppsamlingsenheteneog værefri for trapperog andrehindringersomsykler,bamevogner,klessnoreretc. Dersom renovatørenmåpasseredørerellerporter,mådisseutstyresmedstopperesomlåserdøreneller porteni åpenstilling. Alle dørtersklermå utstyresmedfaste kjørerampermedmaksimalhelning1:4. I periodermedis og snø måprivatadkomstvei,transportveiog hentestedværefilstrekkeligmåketfor snø,sandstrødd og utenfare for takras0.i. (mna_kommune)kan slike perioderpåbyen annenplasseringavoppsamlingsenhetene enn hvasomkrevesi restenav året. Konkreteanvisninger Hentestedelskalliggeved kjørbarvei og væreletttilgjengelig.(mna_kommune)kan i enkelttilfellersamtykkei annen plasseringenn detsomer beskrevetovenfor,motet ekstragebyrsom bestemmesi forbindelsemedårhg gebyrfastsettelse.ekstragebyrkanogsåileggesfor eiendommermedspesielleellervanskeligetømmeforhold. Privatadkomstvei,transportvei,utformingav hentested,seppelrometc skalgodkjennesav (mntkommune). Brukav privatadkomstveiskalreguleresvedskriftligavtalemellom (mna_kommune)ogveieier/desomhar veirett. 10 A Bruk av oppsamlingsenheter(ingenenddng) Oppsamlingsenhetermå kunbrukestil oppsamlingav avfallsomomfattesavdenneforskriften,og skalikkeinneholde gjenstandersomkanutsetterenovatørenfor fare eller ulempeunderhåndteringen. Fuktigavfall,skarpeellerknuseligegjenstander,sprøytespissermv.skalværeforsvadiginnpakketfør plasseringi beholderen.varmaskemåavkjølesheltfør den blir emballertog lagtr beholderen.aske,avfallfra støvsugerog annet avfallsomkangi støvplage,måværeemballedslik at det ikkeoppstårstøvplageunderinnsamling. Flytendeavtallskalikkelegges beholderen.i beholderenmådetvidereikkeleggesstørremetallgjenstander, steinog jord, størremengderhageavfall,sand/gruseller bygningsavfall. I beholderenmådethellerikkeleggesetsende,eksplosivtellerselvantennehgavfall. Fadigavfallskalikkeleggesi beholderen.opplysningerom hvorslikt avfallkan leveresfås ved henvendelsetil Xxxx kommune.dethenvisesogsåtil 4 og 5 i foreliggendeforskrift.i tvilsfiffellerskalkommunenkomaktespåforhånd. Enheterfor kildesortertavfallskalkun inneholdedentype avfallsom(mna_kommune)bl enhvertid bestemmer. Side 81 Midtre Namdal Avfallsselskap Side 7 av 10

82 Renovasjonsforskrifter MNA-kommunesammenstillingmedforskriftav2010 Alt avfallsomsettesframfor tømmingskalliggei godkjentoppsamlingsenhet somikkeer fylt merenn at lokketlett kan lukkessfikat hygleniskeulemperikkekan oppstå.avtalletskatværeforsvarliginnpakketogskalikkepakkesfastere ennat enhetenkantømmesutenbesvær.deter ikkefillattå fylleoppsamlingsenhetenemerenn at vektenoversfiger 30 kg/140literbeholdervolum.avfallssekkkanikkehastørrevektenn20 kg. På vintersfider brukerenansvarligfor at avfalletikkeer frossetfastog dermedikkelarseg tømme. Derplassforholdeneikketillaterutplasseringav nok beholdervolumtor løst avfall,ellerandresterkegrunnertalerfor det kan(mnt kommune)godkjennebrukav beholdertilknyttetkomprimatormedbruttovektinntit300 kg. Ved komprimeringavavtalletmåkomprimatorenværejustertslikat dennevektgrensenikkeoverskrides. Deter abonnentensansvarå sørgefor nødvendigrenholdavoppsamlingsenhet og hentested.beholderesomer bortkomneellerødelagtutovernormalsfitasie,skalerstattesøkonomiskav abonnent. Abonnentenmåsetterett beholderiramtil hentestedinnenkl 06.00tørnmedagenfor å ha kravpå innsamling. Abonnentener ansvarligfor at beholderenikkevolderskadevedat den kommerpå avvelerfraoppstillingsplasseller hentested.omnødvendigskalabonnentenetableresikringsordningersomhindrerat beholderenflyttersegellervelter av vindellerlignende.sikringsordningenskallikevelikkeværefil hinderfor renovatørensitt arbeid. Abonnentenskalbringebeholderentilbakefra hentestedtil oppsfilhngsplassammedag somdener tømt. de filfeller derbeholderenhentes/bringestil oppstillingsplasskandet presisereshvilkenvel beholderenskalstå, av hensyntil filgjengelighetforabonnenteller renovatør,og unngåelserav klageromdette). (mntkommune) kanpåleggeden enkelteabonnentå økevolumetpå oppsamlingsenhet(er) hvisdettesynes nødvendigforå sikretilstrekkeligsorteringavavfalletellerfor å hindreat avfalletoppbevaresellerdisponerespå en uheldigmåte. (mna_kommune)er kke plikfigtil å tømmeoppsamlingsenheter sombrukesi stridmeddenneforskriften Bruk av oppsamlingsenheterfor hytter og fritidsboliger. (ingenendeng) (mna_kommune)skal sørgefor nødvendigrenholdav beholder,hentestedog oppsfillingsplassfor beholderetil brukfor hytterogfritidsbohger. Beholderesomer utplassertog merketfor hytterog frifidsboliger,skal barebenyttesav brukereav hytterog frifidsboliger. Forøvriggjelderbestemmelsenei denneforskriften, 11 Kommunensplikter (ingenendring) Renovatørener barepfikfigtil å ta medavfallsomer lagti godkjentoppsamhngsenhet som ikkeerfylt merennat lokketkanlukkesheltigjen,og hvorabonnentenfor øvrigharoppfyltde kravhaner pålagtgjennomforskriften. Innsamlingog tømmingskatforegåslik at detmedførerminstmuligulempemhtstøv,støy, lukt0.1undertransport skalavfalletværesikretslik at ikkenoefallerav ellertilsølerplasseller vei. Eventueltsøl fra tørnmingenskalfternesav renovatør.eventueltetablertsikdingav beholderskal benyttesav renovatør. Avfalletskalhentesettergjeldendetømrnerufinesomfastsettesav(mna_kommune)og kunngjørespåegnetmåte. Vedendringi tømmerutinerogandreforholdi kommunalavfallsordningsomer av vesentligbetydning,skal abonnentenvarsles god tid og på en hensiktsmessigmåte. 12 Abonnentens plikter (ingen endring) Abonnentener ansvarligfor at plasseringog brukav oppsamlingsenheter skjeri samsvarmeddenneforskriften. Abonnentenstår ogsåansvadigfor nødvendigrenholdog vedlikeholdav oppsamlingsenheteroghentested,samtfor eventuelleskaderpaoppsarnhngsenhetenepgafeilaktigbmk, hærverkeller lignende. Side 82 Slichre Namdal Ayfalleselskap Side 8 av 10

83 Renovasjonsforskrifter - MNA-kommunesammenstilfingmedforskriftav 2010 Eventuelleendringeri abonnementsforholdskalomgåendemeldesfil (mna_kommune). Bådeavfallsromog nedkastsjakterskalutføresi samsvarmedgjeldendebyggeforskrifter.vedbrukav nedkastsjakter skalabonnentenselvsørgefor at avfalletoverføresfra nedkastsjaktil oppsamlingsenhet. (mna_kommune)kan påleggestengningav nedkastsjakter,hvisdetteer ønskefigut ifraforskriftensmalsetting. 13Gebyrplikt (endring) Abonnentersomomfattesavbestemmelsenei disseforskrifterskal betaleavfallsgebyr.gebyrpliktengjelderfor alle registrerteboenheterog er ikkeavhengigav brukeller behov Vedregistreringav ny abonnent,ellervedendringav eksisterendeabonnement,blir nyttgebyrregnetfra denførstei månedenetter at endringener meldttil MidtreNamdalavfallsselskap.Tilsvarendeblirgebyretregnetfremfil den siste dageni månedender gebyrpfiktenavsluttes. Eierellerfesterav eiendomderdet kanoppståhusholdningsavfall plikterstrakså meldefrati MidtreNarndal avfallsselskapdersomboenhetenikkestår i gebyrregisteretfor husholdningsavfall. Avfallsgebyret størrelsefastsettesav kommunen. 2011: 13 Gebyrpfikt Abonnentersomomfattesav bestemmelsenei disseforskrifterskal betaleavfallsgebyr. Vedregistreringav ny abonnent,ellervedendringaveksisterendeabonnement,blir nyttgebyrregnetfra denførstei månedenetterat endringener meldtfil(mna_kommune). Tilsvarendeblir gebyretregnetfremtil den sistedageni månedender gebyrpliktenavsluttes. Eierellerfesterav eiendomderdet oppstårhusholdningsavfallpfikterå straksmeldefra til (mna_kommune)dersom han ikkestår i gebyffegisteretfor husholdningsavfall. Gebyrbetalesogsafor uliketilleggstjenestersomteks. ved leveringav avfalipa gjenvinningsstasjoneller behandlingsanlegg. Avfailsgebyret størrelsefastsettesav kommunen. 14Gebyrdifferensiering (ingenendling) Forå fremmeavfallsreduksjon,kildesorteringoggjenvinmngkan kommuneninnføredifferenstertegebyrsatser. Differensieringkanskje på grunnlagav avfallsmengder,avfallstyper,materialgjenvinningmv, 15 Innkreving og renter (endring) Avfallsgebyrmedfilleggfor løpenderenterog kostnaderer sikretved lovbestemtpantetter panteloven 6-1. Om rentepliktvedfor sen betalingog inndrivingavavfallsgebyrgjelderreglene lovav 6. juni 1975nr. 29om eiendomsskattil kommunene 26 og 27filsvarende. Abonnentenskalbetalegebyrfor hverabonnementsenhet, jfr. 2. Kommunenkan vedå inngåen egenavtalemedmidtrenamdalavfallsselskapog ovedateregistreringog innkreving av gebyrtil detteinterkommunaleavfallsselskapet. 2011: 15 Innkreving og renter Avfallsgebyrmedtilleggfor løpenderenterog kostnaderer sikretved lovbestemtpantetterpanteloven 6-1 Om rentepliktvedfor sen betalingog inndrivingav avfallsgebyrgjelderreglenei lovav 6. juni 1975nr. 29 om eiendomsskatttil kommunene 26 og 27tilsvarende. Side 83 Midtre Namdal AMallsselskap Side 9 av 10

84 Renovasjonsforskrifter - MNA-kommunesammenstillingmedforskhftav 2010 Abonnentenskalbetalegebyrfor hverabonnementsenhet, jfr. 2. Kommunenkanved å inngåen egenavtalemed ReturaMidtreNamdalAvfallsselskapIKSovedateregistreringog innkrevingavgebyrfil detteinterkommunaleavtallsselskapet. 16 Delegasjon/tildeling av enerett (endring) Myndighetetterfølgendeparagrafer denneforskdftener delegerthldeltsomeneretttil MidtreNamdalavfallsselskap: 2. 3, 4, 5 pkt2,3 og4, 6, 7, 8, 9, 10 11, 12, 15og 18. Denmyndighetsomi denneforskriftener lagttil MidtreNamdalavfalisselskap,er gitt medhjemmeli Forurensningsloven : 16 Delegasjon Myndighetetterfølgendeparagrafer denneforskriftener delegerttil ReturaMidtreNamdalAvfallsselskapIKS: 2. 3, 5 pkt2,3og 4, 6, 7, 8, 9, 10A. 108 ettersærskiltvedtak 11, 12og 18. DenmyndighetsomI denneforskriftener lagttil ReturaMidtreNamdalAvfallsselskapIKS, er gitt medhjemmel Forurensningsloven Klageadgang(ingenendring) Vedtaki denneforskriftenkanpåklagesdersomvedtaketer et enkettvedtak,jfr. forvaltningsloven 2b og forurensningsloven 85. Klagenblir behandletetter regelverketi folvaltningsloven, tfr. kap.vi i forvaltningsloven. Klagensendestil (mna_kommune).dersomklagenikkebfirtattfil følge,skaldenleggesfremfor en særskilt klagenemnd. 18 Sanksjonerog straff (ingenendring) Vedmanglendeellerfeilakfigsorteringav avfalleti henholdiii bestemmelsenei denneforskrift,vil det bfigitt melding fra (mna_kommune)om at dettemårettes.vedgraverendeellergjentatteoveækhdelserav sortedngsbestemmelsene kanrenovatørnekteå tømmeoppsamlingsenhet før avfalleter korrektsortert.forå unngåeventuellehelsemessige problemerkan(mna_kommune)også i sliketiftellersørgefor separatmnkjøringog sorteringav detfeilsorterteavfallet for abonnentensregning. Tfisvarendefiltaksom beskreveti foregåendeleddkanogsåtas i brukfor situasjonermedoppsamlingsenhetersomer overtylle,for tunge,feilaktigplassertellerpå annenmåtei strid medbestemmelsenei dennefoæknft. Overtredelseav denneforskriftenkanutoverdettestraffesmedbøter,jfr. forurensningsloven 79 annetledd. 19Forholdet til helseforskrifter (ingenendring) De lokalehelsemyndigheterharansvarfor å sefil at håndteringav avfallskjeri samsvarmed kommunehelsetjenesteloven, og kanpå selvstendiggrunnlagfastsettevilkårsomsikrerhygieniskoppbevaringog disponeringav avfallet. All håndteringav avfalletter denneforskriftenskalskjei samsvarmedsentraleog lokalehelsemyndigheters retningslinjerog vilkår. Midtre Namdal Avfallsselskap Side 10 av 10 Side 84

85 M N MIOTRE NRITIORL RVFFILLSSELSKRP Retningslinjer for fritak/ unntak renovasjon Dispensasjon fra regelverket om plassering av avfallsbeholdere på tommedag Hensikten med retningslinjene er å sikre god service og kundebehandling for syke og uføre personer som søker dispensasjon fra kravet om å trille avfallsbeholder frem til hentestedet på tømmedag. Dispensasjon irmvilges kun til personer som bor alene eller sammen med andre som heller ikke kan utføre trillingen. I så tilfelle må begge/alle søke om dispensasjon. Søknaden skal være skriftlig. Søknaden må dokumenteres med legeerklæring. Avfallsbeholderen hentes inne på eiendommen etter avtale med MNA. flentefrekvensen er for tiden hver 3.uke for restavfall, og for øvrig normal hentefrekvens for de andre fraksjonene. Plastemballasje og drikkekartong hentes i sekk. MNA behandler søknaden om dispensasjon. Dersom kriteriene nevnt over er oppfylt, vil søknaden bli imwilget. Søkeren mottar skriftlig beskjed om vedtaket, og avfallsbeholderen vil bli hentet inne på eiendommen neste uke med ordinær tømming. Denne tjenesten er gratis for personer som har fått innvilget dispensasjon på ovennevnte vilkår. Dersom grunrilaget for dispensasjonen skulle endre seg i vesentlig grad, vil vedtaket bli vurdert på nytt. Vedtaket om dispensasjon for fremsetting av beholderen kan trekkes tilbake. Dispensasjon fra kravet om å trille avfallsbeholdere frem til vei er personlig og opphører ved eierskifte/ny beboer. Fritak og unntak fra renovasjon Renovasjonsforskriften gir mulighet for urmtak og fritak. Hensikten med disse retningslinjene er å utdype og konkretisere kriteriene som skal benyttes ved søknader om unntak og fritak. Normalt øres det ikke unntak fra kravet om lovpålagt renovasjon. Dersom en aborment likevel ønsker å søke om unntak fra bestemmelsene i forskriften, skai søknaden være skriftlig og begrunnet. Midlertidig fritak fra lovpålagt renovasjon kan gis dersom en bolig av ulike årsaker blir stående ubebodd i mer enn 6 måneder sammenhengende. Dersom boligen står tom mindre erm 6 måneder gis det ikke fritak. Det gis normalt ikke fritak i forbindelse med salg av bolig ettersom det forventes at boligen omsettes i løpet av en tidsperiode som er mindre enn 6 mnd. Søknad om periodefritak skal være skriftlig og gis for inntil ett år om gangen. Eventuell forlengelse av fritaket kan avtales med MNA. I tilfeller der det gis midiertidig fritak, hentes avfallsbeholderne i retur. Abonnenten må selv gjøre avtale om innhenting og ny utlevering når fritaket utløper og dekke kostnadene forbundet med dette. Fritaket gjelder fra det Side 85

86 tidspunktet arfallsbehoidente hentes i retur, Midlertidig fritak fra renovasjon gjelder ikke et mindre administrasjonsgebyr som dekker kostnader med vedlikehold og drift av kundesystem og informasjon. MNA skal varsles umiddelbart dersom boligen blir tatt i bruk før fritaksperioden utloper. I ti.lfellerder kommunen har gitt tillatelse til rivning av bolig, vil den kommunale renovasjonen bli stoppet permanent. Avfallsbeholderne blir hentet i retur, og avfallsgebyret stoppes. Dersom eiendommen igjen blir bebygd, vil ny bolig komme inn under lovpålagt renovasjon når den tas i bruk. For fritidseiendommer og hytter gir fite bruk ikke grunnlag for fritak. Ved større renoveringer som gjør enheten ubeboelig i over 6 måneder kan gi grunnlag for fritak etter søknad. Det kan gis permanent fritak for fritidseiendommer og hytter som er å betrakte som ubeboelig. Som dokumentasjon kreves nyere fotografier som viser utvendig og innvendig tilstand av enheten. MNA avgjør om enheten er ubeboelig. Disse remingsfinjeneer laget med henvisning til 4 i Forskrifefor husholdningsavfall i xxx kommune. Side 86

87 Side 87

88 Leka kommune Utvikling Arkiv: 232 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Annette T. Pettersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 11/ Kommunestyret 15/ Dekning av kostnader ved kjøp av programvare, tjenester og vedlikehold av ISY ProAktiv system, eiendomsskatteprogram Saksprotokoll i formannskapet Votering: Rådmannens innstilling enstemmig tilrådt. Saksprotokoll i Formannskap Vedtak Rådmannens forslag til innstilling: Leka kommune går til innkjøp av programvaren ISY ProAktiv. Tilbudet til Norconsult godtas. Inndekning av kostnader skjer ved bruk av disposisjonsfond konto Med bakgrunn i investering av programvare IsyProaktiv foretas følgende budsjettendring: Investeringsbudsjett Kontonr Kontonavn Opprinnelig Sparte utgifter/ Økte utgifter/ Revidert budsjett økte inntekter red. inntekter budsjett Pc programvare, utstyr Konsulenttjenester Mva Moms Bruk av fond Driftsbudsjett Kontonr Kontonavn Opprinnelig Sparte utgifter/ Økte utgifter/ Revidert Side 88

89 budsjett økte inntekter red. inntekter budsjett Vedlikehold programvare Kjøp av tjenester Mva Moms Bruk av fond Det tilbakeføres kr til disposisjonsfond før inntekter ved innføring av eiendomsskatt disponeres. Andre dokumenter ikke vedlagt: K-sak 46/14 Saksutredning: I K-sak 46/14 vedtok kommunestyret å innføre eiendomsskatt i hele kommunen. I K-sak 7/15 vedtok kommunestyret dekning av kostnader ved innføring av eiendomsskatt. For å kunne gjennomføre takseringsarbeidet må vi ha en programvare som gjør dette mulig. Programvaren og datasystemet er det vi skal bruke for å legge inn all taksering, samt at det er overførbart til økonomisystemet vi har. ISY ProAktiv er det systemet som Vikna og Nærøy benytter. Da vi har inngått et samarbeid med Vikna vedrørende IKT, er det naturlig og fornuftig og ha det samme systemet som de bruker. Det er engangsinvestering på kr ,- for programvaren, og en årlig kostnad på kr ,-. Hovedkostnaden her er på leie av server hos Norconsult for denne programvaren. Vikna kommune jobber med å få opp en egen server for dette. Med bakgrunn i IKT -avtalen som er inngått med Vikna kommune, vil Leka kommune få en redusert årlig kostnad når ny server for programvare ISY Proaktiv er på plass i Vikna. Konklusjon / tilråding: Ihht innstilling. Leka, Helge Thorsen Rådmann Side 89

90 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 16/ Behandling av sluttrapport og iverksetting av tiltak "Lokale helsetjenester - psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal" Vedlegg: 1 K.sak 13/10 Samhandlingsreformen - deltakelse og finansiering av prosjektet 2 K.sak 104/10 Samhandlingsreformen - godkjenning av prosjektplan 3 MANDAT for HA MANDAT for HA MANDAT for HA MANDAT for HA MANDAT for HA 3 8 Mandat for HA 4 9 Endelig sluttrapport med forslag om iversetting av tiltak 2 Rådmannens innstilling til vedtak: 1. Sluttrapport av for prosjektet «Lokale helsetjenester psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal godkjennes som framlagt. 2. Det opprettes en stilling som samhandlingskoordinator i BYN for en forsøksperiode på 3 år med Nærøy som vertskommune. I 2015 dekkes utgiftene ved bruk av allerede innvilgede tilskudd. En videreføring i 2016 og 2017 forutsetter ekstern finansiering. 3. Leka kommune slutter seg til de foreslåtte tiltak i rapporten. Kostnader knyttet til interkommunal psykolog innarbeides i budsjett fra Side 90

91 Saksutredning: Prosjekt Lokale helsetjenester psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal har nå gjennomført arbeidet med å utarbeide en rapport med forslag til igangsetting og utprøving av konkrete tiltak. Seks arbeidsgrupper med til sammen 49 deltakere fra helseforetaket, oppvekst-, helse- og omsorgssektorene i de 4 kommunene samt brukerorganisasjonene, har drøftet seg fram til disse tiltakene. Se vedlagte sluttrapport datert 12. januar Rapporten beskriver 18 ulike tiltak. Enkelte tiltak er allerede iverksatt da en administrativ behandling var tilstrekkelig. De er likevel inkludert i den fullstendige sluttrapporten som skal behandles i sin helhet. Vurdering Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, gjeldende lovverk, nasjonale veiledere, lokale forhold og ressurser, mener prosjektledelsen at de foreslåtte tiltak vil gi et mer helhetlig, koordinert og helsefremmende behandlingstilbud innen psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med mandatet for prosjektet. Styringsgruppens vedtak 12. januar Styringsgruppen godkjenner framlagte sluttrapport av for prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal. 2. Styringsgruppens vedtak oversendes kommunestyrene i Bindal, Leka, Nærøy og Vikna, samt styret i Helse Nord-Trøndelag HF til behandling. 3. Styringsgruppen anbefaler implementering av de foreslåtte tiltak. 4. Styringsgruppen anbefaler at det opprettes en stilling som samhandlingskoordinator i BYN for en forsøksperiode på 3 år med Nærøy som vertskommune. I 2015 dekkes utgiftene ved bruk av allerede innvilgede tilskudd. En videreføring i 2016 og 2017 forutsetter ekstern finansiering. 5. Det utarbeides en årlig rapport som legges fram til politisk behandling. Konklusjon / tilråding: I hht innstilling. Leka, Helge Thorsen Rådmann Side 91

92 LEKA KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Saksgang: Utvalg: Møtedato: KOMMUNESTYRET Saknr. Tittel: 13/10 Samhandlingsreformen deltagelse i og finansiering av prosjekt Votering: Rådmannens forslag og formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Under forutsetning av at Fylkesmannen går inn med skjønnsmidler tilsvarende kr ,- deltar Leka kommune i prosjektet jfr vedtak i Kystgruppen , sak PS23/09. Leka kommunes andel kr ,- fordelt over 2 år dekkes ved bruk av kto avsatt til senere disponering. Leka, Beathe Mårvik f.sk.sekr. Utskrift sendt: Kystgruppen, v sekretær Nærøy kommune Vikna kommune Bindal kommune Økonomiavdelingen Revisjon Side 92

93 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Arve Haug Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 13/10 Samhandlingsreformen deltagelse i og finansiering av prosjekt. Rådmannens forslag og formannskapets innstilling til VEDTAK: Under forutsetning av at Fylkesmannen går inn med skjønnsmidler tilsvarende kr ,- deltar Leka kommune i prosjektet jfr vedtak i Kystgruppen , sak PS23/09. Leka kommunes andel kr ,- fordelt over 2 år dekkes ved bruk av kto avsatt til senere disponering. LEKA KOMMUNE Arve Haug ordfører Side 93

94 Vedlagte dokumenter: Sak: PS 23/09 Ytre Namdal regionråd Kystgruppen, Samhandlingsreformen - prosjektgruppe og mandat. m/saksfremlegg og særutskrift. Saksopplysninger: Samhandlingsreformen er en helsereform som forankres i samhandling. Reformen er så omfattende at kystgruppen valgte å holde den utenfor det pågående prosjekt om samhandling i Ytre Namdal. Intensjonen er at primerhelsetjenesten styrkes for å møte de økende helseutfordringene vi ser vil komme i fremtiden. Økonomisk vekst i spesialisthelsetjenesten skal bremses ved at antall liggedøgn skal reduseres. Dette skal gjennomføres ved at lokale helsesenter rustes opp, samt at det muligens må etableres et distriktsmedisinsk senter (DMS). En DMS krever et visst antall innbyggere før etablering kan skje. Kommunene Nærøy, Vikna, Leka og Bindal vil sammen kunne være store nok. Kystgruppen behandlet i møte på Leka sammensetning av prosjektgruppe og mandat. Det ble videre gjort klart at rådmennene skulle komme tilbake med forslag til prosjektledelse og finansiering av dette. Bindal kommune skulle inviteres med. Rådmennene har drøftet saken i eget møte og vurdert ulike modeller/løsninger for å gjennomføre prosjektet. Rådmennene vurderer det slik at det ville være nødvendig å sette inn eksterne krefter til prosjektledelsen. Mange firma tilbyr i dag tjenester på prosjektledelse og besitter også fagkompetanse på dette området. Det er imidlertid ønskelig at prosjektledelsen i størst mulig utstrekning er tilstedeværende og rådmennene tilrådde at det ble lyst ut en engasjementstilling for 1 år. Når det gjelder utgiftene knyttet til dette er det påregnet en samlet utgift på kr ,- til dekning av lønn, sosiale utgifter, møte- og reiseutgifter m.v. Det har vært kontakt med fylkesmannen med hensyn på delvis finansiering av dette med skjønnsmidler. Det ler lagt til grunn at kr ,- dekkes opp med skjønnsmidler. Bindal kommune har nå sagt ja til å bli med i prosjektet. Kommunenes egenandel fordeles mellom kommunene etter følgende fordelingsnøkkel: 40 % Nærøy kommune, 40 % Vikna kommune, 15 % Bindal kommune, 5 % Leka kommune. Det gir en samlet utgift for Leka kommune på kr ,- fordelt over 2 år. Prosjektet kan startes opp så snart en prosjektleder er på plass. Vurdering: Samhandlingsreformen tvinger frem et samarbeid innen helse. Det er viktig for Leka kommune å være med. Vi må være med å styre prosessen slik at et vi kan opprettholde trygt og godt helsetilbud for kommunens innbyggere. Forslag til vedtak: Under forutsetning av at Fylkesmannen går inn med skjønnsmidler tilsvarende kr ,- deltar Leka kommune i prosjektet jfr vedtak i Kystgruppen , sak PS23/09. Leka kommunes andel kr ,- fordelt over 2 år dekkes ved bruk av kto avsatt til senere disponering. Formannskapet behandlet saken i møte , sak nr 11/10 med enstemmig innstilling til vedtak. Side 94

95 Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2009/898-7 Saksbehandler: Arnt M. Wendelbo Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Sak: Samhandlingsreformen - prosjektgruppe og mandat Bakgrunn Kystgruppen behandlet i møte , sak 15/09, samhandlingsreformen og fattet følgende vedtak: 1. Rådmennene utarbeider forslag til mandat og sammensetning av arbeidsgruppe til neste møte. 2. Gruppen må i tillegg se på eksterne finansieringsmuligheter. Rådmennene og helse og sosialsjefene har i møte 4 sept. drøftet saken og gjennomgått forslag til prosjektgruppe og mandat til gruppen. Vurdering Regjeringen vil, gjennom samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47), søke å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Kjernen i samhandlingsreformen er å søke svar på følgende utfordringer innen helse- og omsorgssektoren (sitert fra St.meld. nr. 47): 1. Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Samhandlingsreformen lanserer fem hovedgrep: Klarere pasientrolle Ny fremtidig kommunerolle Etablering av økonomiske incentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. Side 95

96 Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. Det sier seg selv at intensjonene i reformen må følges opp og løses gjennom et tett interkommunalt samarbeid, og kommunene blir oppfordret til å tenke nytt og kreativt med sikte på å tilby best mulig tjenester til innbyggerne. Dette vil være et krevende arbeid hvor involvering av personell fra både kommunehelsetjenesten og helseforetaket er avgjørende for å oppnå et godt resultat. Slik rådmennene vurderer saken vil det være nødvendig å etablere en prosjektledelse for gjennomføre denne prosessen. Dette kan vanskelig løses med egne krefter og innleie av ekstern kompetanse vil derfor være aktuelt. Tiden har vært for knapp til å kunne presentere endelig løsning og økonomi rundt dette. Rådmennene vil i neste møte komme tilbake med konkrete forslag gjennomføring av prosjektet, dvs. valg av prosjektleder, budsjett, framdriftsplan m.v. Prosjektgruppe I forslag til prosjektgruppe er det derfor foreslått at gruppen omfatter både rådmenn, helse- og sosialsjefer, kommuneoverlege og representant fra helseforetaket. Det har også vært drøftet forholdet til Bindal kommune, som i dag har sin tilknytning til sykehuset Namsos. Det har vært kontakt med Bindal kommune om dette og tilbakemeldingene er positive med hensyn til å være med i et samarbeid. Det er derfor naturlig at Bindal kommune blir invitert til å delta i prosjektgruppen med sin rådmann og helse- og sosialsjef. Med dette som utgangspunkt vil derfor prosjektgruppen få følgende sammensetning: Rådmannen i Vikna Rådmannen i Leka Rådmannen i Bindal (inviteres til å delta) Rådmannen i Nærøy kommune Helse- og sosialsjefen i Vikna Sykepleiesjefen i Leka Helse- og sosialsjefen i Bindal (inviteres til å delta) Helse- og sosialsjefen i Nærøy Kommuneoverlegen i Vikna 1 representant fra Helseforetaket Mandat Med utgangspunkt i reformen og de intensjonene som er gitt, er det foreslått følgende mandat for prosjektgruppen: 1. Se på ulike løsninger og metoder for hvordan kommunene kan styrke sitt tilbud innen forebyggende og helsefremmende arbeid og hvor målet er å bli en foregangskommune/pilotkommune på dette feltet. 2. Utrede hvilke oppgaver som kan/bør overføres fra sykehus til kommunehelsetjenesten i Ytre Namdal (og Bindal). I dette ligger å utrede hvilke tjenester som vil måtte styrkes for å møte den nye utfordringen når nye oppgaver flyttes ut til kommunene. Fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommunene og helseforetaket må vurderes både på kort og lang sikt og målet er å oppnå et hensiktsmessig pasientforløp. 3. Utrede økt behov for fastleger og hvordan en på en best mulig måte kan nyttiggjøre seg denne økte ressursen. Side 96

97 4. Utrede hensiktsmessige samarbeidsmodeller knyttet til kommunenes helsetjenester. Utredningen må foreslå hensiktsmessig geografisk plassering og fordeling av tjenester. 5. Generelt for dette arbeidet vil være å beregne økonomiske konsekvenser av de ulike tiltak som f. eks utgifter knyttet til utstyr, kompetanseheving, rekruttering, bygningsmasse etc. I dette ligger også en vurdering av de økonomiske konsekvensene for pasientene. Juridiske konsekvenser knyttet til omfordeling av oppgaver skal også vurderes 6. Prosjektgruppen kan opprette arbeidsgrupper for å utrede faglige spørsmål der dette er hensiktsmessig. Rådmennenes forslag til vedtak: I forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen opprettes følgende prosjektgruppe: Rådmannen i Vikna Rådmannen i Leka Rådmannen i Bindal (inviteres til å delta) Rådmannen i Nærøy kommune Helse- og sosialsjefen i Vikna Sykepleiesjefen i Leka Helse- og sosialsjefen i Bindal (inviteres til å delta) Helse- og sosialsjefen i Nærøy Kommuneoverlegen i Vikna 1 representant fra Helseforetaket Prosjektgruppens mandat er som følger: 1. Se på ulike løsninger og metoder for hvordan kommunene kan styrke sitt tilbud innen forebyggende og helsefremmende arbeid og hvor målet er å bli en foregangskommune på dette feltet. 2. Utrede hvilke oppgaver som kan/bør overføres fra sykehus til kommunehelsetjenesten i Ytre Namdal (og Bindal). I dette ligger å utrede hvilke tjenester som vil måtte styrkes for å møte den nye utfordringen når nye oppgaver flyttes ut til kommunene. Fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommunene og helseforetaket må vurderes både på kort og lang sikt og målet er å oppnå et hensiktsmessig pasientforløp. 3. Utrede økt behov for fastleger og hvordan en på en best mulig måte kan nyttiggjøre seg denne økte ressursen. 4. Utrede hensiktsmessige samarbeidsmodeller knyttet til kommunenes helsetjenester. Utredningen må foreslå hensiktsmessig geografisk plassering og fordeling av tjenester. 5. Generelt for dette arbeidet vil være å beregne økonomiske konsekvenser av de ulike tiltak som f. eks utgifter knyttet til utstyr, kompetanseheving, rekruttering, bygningsmasse etc. I dette ligger også en vurdering av de økonomiske konsekvensene for pasientene. Juridiske konsekvenser knyttet til omfordeling av oppgaver skal også vurderes 6. Prosjektgruppen kan opprette arbeidsgrupper for å utrede faglige spørsmål der dette er hensiktsmessig. Side 97

98 LEKA KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Saksgang: Utvalg: Møtedato: KOMMUNESTYRET Saknr. Tittel: 104/10 Samhandlingsreformen - godkjenning av prosjektplan Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Prosjektplan for samhandlingsreformen for kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy tas til orientering. Leka, Utskrift sendt: Prosjektleder Roger Pedersen, 7994 Leka Sykepleiesjef Tove Kvaløy Bindal kommune, Oldervikveien 5, 7980 Terråk Nærøy kommune, 7970 Kolveried Vikna kommune, Postboks 133, 7901 Rørvik Beathe Mårvik f.sk.sekr. Side 98

99 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Vår saksbehandler Anne S. Hagen Dato: Unntatt offentlighet.: Referanse Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 104/10 Samhandlingsreformen - godkjenning av prosjektplan Rådmannens forslag til VEDTAK: Prosjektplan for samhandlingsreformen for kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy tas til orientering. LEKA KOMMUNE Anne Støckert Hagen rådmann Side 99

100 Vedlegg: Prosjektplanen Ikke vedlagt: K.sak 13/10 Bakgrunn for saken: Styringsgruppa for prosjektet har videreført arbeidet med utgangspunkt i det mandatet som er vedtatt i kommunene. Hovedelementer i dette er bl.a. å utrede systemer for forebyggende og helsefremmende arbeid, se på oppgavefordelingen mellom kommune og helseforetak, samt vurdere økt behov for fastleger/ utnyttelse av ressursene. Parallelt med å utarbeide prosjektplan, har prosjektleder drevet kartlegging og informasjonsarbeid i kommunene. Statusen er nå at det er satt ned arbeidsgrupper som skal utrede de problemstillinger som prosjektplanen beskriver. Vurdering: Prosjektplanen som nå legges fram til orientering er i overensstemmelse med det mandatet som styringsgruppen har fått og vil være et godt verktøy for styringsgruppens videre arbeid. Milepelsplanen vil fordre at kommunene avsetter nødvendig tid og ressurser til å følge opp dette arbeidet. Styringsgruppen skal rapportere jevnlig til politisk nivå. Rådmannens forslag til vedtak: Prosjektplan for samhandlingsreformen for kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy tas til orientering. Side 100

101 PROSJEKTPLAN SAMHANDLINGSREFORMEN for kommunene LEKA, VIKNA, NÆRØY OG BINDAL Roger N Pedersen Side 101

102 1. Innledning Bakgrunn Mandat (sitat) Utfordringsbildet Omfang og avgrensninger Forebyggende og helsefremmende tiltak Intermediær funksjon, forsterka sykeheim Fastleger, kommunelege og offentlig legearbeid Distriktspsykiatrisk senter Prosjektmål Gjennomføring Hovedaktiviteter Økonomi Andre prosjekter og aktiviteter som påvirker prosjektet Risikovurdering Organisering Styringsgruppen Arbeidsgrupper/underprosjekt Møter, rapportering og kommunikasjon Møteplan styringsgruppa...16 Side 102

103 1. Innledning Regjeringen vil, gjennom samhandlingsreformen (St.meld.nr 47), søke å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Kjernen i samhandlingsreformen er å søke svar på følgende utfordringer innen helseog omsorgssektoren. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innstas for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Kjernen i samhandlingsreformen er å søke svar på de påpekte utfordringene innen helse-og omsorgssektoren. Samhandlingsreformen lanserer fem hovedgrep : Klarere pasientrolle Ny fremtidig kommunerolle Etablering av økonomiske incentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer 2. Bakgrunn Kystgruppen behandlet i møte , sak 15/09, samhandlingsreformen og fattet følgende vedtak: 1. Rådmennene utarbeidet forslag til mandat og sammensetning av arbeidsgruppe til neste møte. 2. Gruppen må i tillegg se på eksterne finanseringsmuligheter. Rådmennene og helse og sosialsjefene drøftet saken den 4.sept 2009 og utarbeidet forslag til prosjektgruppe og mandat til gruppen. Rådmennenes forslag til mandat og organisering av prosjektgruppen ble utarbeidet 11 sept 2009 og er behandlet politisk i kommunene: Bindal kommune Leka kommune Nærøy kommune Vikna kommune Side 103

104 2.1 Mandat (sitat) Prosjektgruppens mandat 1. Se på ulike løsninger og metoder for hvordan kommunene kan styrke sitt tilbud innen forebyggende og helsefremmende arbeid og hvor målet er å bli en foregangskommune på dette feltet. 2. Utred hvilke oppgaver som kan/bør overføres fra sykehus til kommunehelsetjenesten i Ytre Namdal (og Bindal). I dette ligger å utrede hvilke tjenester som vil måtte styrkes for å møte den nye utfordringen når nye oppgaver flyttes ut til kommunene. Fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommunene og helseforetaket må vurderes både på kort og lang sikt og målet er å oppnå et hensiktsmessig pasientforløp. 3. Utrede økt behov for fastleger og hvordan en på en best mulig måte kan nyttiggjøre seg denne økte ressursen. 4. Utrede hensiktsmessige samarbeidsmodeller knyttet til kommunenes helsetjenester. Utredningen må forslå hensiktsmessige geografisk plassering og fordeling av tjenester. 5. Generelt for dette arbeidet vil være å beregne økonomiske konsekvenser av de ulike tiltak som f.eks utgifter knyttet til utstyr, kompetanseheving, rekruttering, bygningsmasse etc. I dette ligger også en vurdering av de økonomiske konsekvensene for pasientene. Juridiske konsekvenser knyttet til omfordeling av oppgaver skal også vurderes. 6. Prosjektgruppen kan opprette arbeidsgrupper for å utrede faglige spørsmål der dette er hensiktsmessig. 3. Utfordringsbildet Ytre-Namdalen og Bindal vil ha utfordringer med demografisk utvikling med økt antall eldre i forhold til arbeidsstyrke, rekruttering av fagpersonell, endringer i sykdomsbildet i befolkningen med økning i kroniske sykdommer, levekår og sosial ulikhet, høyere forventninger til helse- og omsorgstjenenestene og økonomiske utfordringer. HUNT undersøkelsen avdekker overhyppighet av røyking blant ungdomskoleelever i Ytre Namdal. Det er i tillegg en betydelig økning i antall snusbrukere både blant gutter og jenter. Betydelig vektøkning i Ytre Namdal i alle aldersgrupper Lavere fysisk aktivitet i Ytre Namdal enn i Nord-Trøndelag forøvrig Økt alkoholforbruk. Den psykiske helsetilstanden er rimelig god, men likevel kan vi regne med i årene som kommer at psykiske plager vil få enda større fokus enn kroppslige plager. Psykiske lidelser er den mest kostbare av sykdomsgruppene i Norge, oppstår ofte i ung alder, rammer mange, og fører til langtidssykefravær. Risikofaktorer for dårlig psykisk helse er nært knyttet til sosial ulikhet, arbeidsledighet, tilgjengelighet av alkohol, fysisk inaktivitet, samlivsproblemer, ensomhet, sosial isolasjon og fravær av sosial støtte, røyking og opplevelse av misforhold mellom krav og kontroll i arbeidet. Helse er viktig for alle mennesker, men forutsetningen for å oppnå god helse er høyst ulike. Sosiale forhold knyttet til oppvekst, utdanning, jobb, hva vi spiser og mulighetene til trening og fysisk aktivitet er avgjørende for helsen. Hjerte- og karsykdommer, kroniske lungelidelser, diabetes og kreft er i ferd med å bli de nye folkesykdommene. HUNT undersøkelsen avdekker hvilke sykdomsforløp som vil øke i kommunene hvis utviklingen ikke snus. Side 104

105 Bindal er ikke med i HUNT men ligger kulturelt og geografisk i samme område. Kommunene i Ytre Namdal og Bindal er små kommuner med begrensede ressurser på fag og spesialistnivå innenfor enkelte fagfelt. I tillegg har regionen utfordringer med infrastruktur, kommunikasjon og geografisk avstand. Veistandard er dårlig, spesielt utfordrende vinterstid. Offentlig kommunikasjon er begrenset og regionen er avhengig av ferjer og lokalbåter. Det er relativt lang avstand til lokalsykehuset i Namsos og regionen er avhengig av et lokalsykehuset med tilgang til akuttbehandling. 4. Omfang og avgrensninger 4.1 Forebyggende og helsefremmende tiltak Kommunene i Ytre-Namdal og Bindal har vektlagt forebyggende helsefremmende arbeid i sitt mandat til prosjektet. Dette er i tråd med samhandlingsreformen og forslag til ny folkehelselov og lov om kommunale- og omsorgstjenester som slår fast at tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Helse skapes der folk lever og bor. Gjennom kommunens virksomheter som skole, barnehager, kultur og samferdsel legges grunnlaget for helse og trivsel. Kommunen har ansvar for å forebygge smittsomme sykdommer, legge til rette for trygge og helsefremmende miljøer og stimulere innbyggerne til en sunn livsstil. slik at man unngår å skape grunnlag for fremtidig utvikling av sykdom og vantrivsel.. Arbeidet berører flere områder i kommunen, både i og utenfor kommunehelsetjenesten. Ansvaret for helsefremmende arbeid er ikke kun et ansvar for helsetjenesten og alle sektorer må samarbeide på alle nivåer for å sikre at helsemessige hensyn ivaretas i samfunnsplanleggingen. Kommunene må organisatorisk ruste seg til å ivareta forebygging på systemnivå, herunder bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for utviklingen av god og dårlig helse. Forebyggende helsearbeid må på sikt innarbeides i samfunnsdelen i kommuneplanen Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. I tillegg til helsesektorens innsatser ligger påvirkningsfaktorer i alle sektorer som for eksempel: utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, gang- og sykkelveier og fysisk aktivitet i skolen Samhandlingsreformen fremhever særlig fem områder som kommunene bør fokusere på: Kommunene må organisatorisk ruste seg til å ivareta forebygging på systemnivå, Kompetansebygging innen blant annet ernæring og samfunnsmedisin, i tillegg til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Prosjektet vil ta utgangspunkt i utfordringsbildet i kommunene basert på data fra HUNT undersøkelsen, SSB og kommunale analyser/rapporter og vil se på løsninger og metoder som tar sikte på: styrke forankringen av helhetlig folkehelsearbeid i kommunene utrede etablering av administrativ struktur for å ivareta systematisk folkehelse og samfunnsmedisin utrede system for tidlig tverrfaglig intervensjon der kommunenes helse- og sosialtilbud rettet mot barn, unge og deres familier koordineres/samordnes slik at kommunene kan forebygge sosial ulikhet og sviktende helse på lang sikt. Snu negativ trend med vektøkning, tobakk og fysisk aktivitet - Utrede etablering av tiltak gjennom Frisklivsentraler i kommunene samarbeidsprosjekt Side 105

106 Redusere totalforbruket av alkohol, heve debutalder og redusere bruk av narkotika gjennom et treårig prosjekt PREMIS 4.2 Intermediær funksjon, forsterka sykeheim Samhandlingsreformen skisserer en endret rolle for kommunene med helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Det skisseres at kommunene vil få et økt ansvar for spesielle sykdomsgrupper og at disse pasienter behandles i kommunene. Prosjektet tar utgangspunkt i samhandlingsreformen og forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som skisserer at kommunene må ta økt ansvar for å redusere innleggelser av pasienter med kroniske og kjente sykdomstilstander i sykehus. Dette kan eksempelvis være pasienter med: - funksjonssvikt - smertebehandling - lindrende behandling - psykiatriske lidelser - Rusproblematikk - Kols - Parkinson - Pasienter med dehydrering - Diabetes - Demens - Infeksjoner - Ernæringssvikt - Rehabilitering/etterbehandling etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem Pasienter med kroniske og kjente lidelser nevnt ovenfor, vil i enkelte tilfeller kreve øyeblikkelig hjelp og behov for behandling på dag og døgnbasis i kommunene. Dette innebærer at kommunene har tilgang til ledige senger (akuttsenger) for innleggelse. Døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp vil i tillegg kreve fagkompetanse og økonomi. Lege og annet kvalifisert fagpersonell må være tilgjengelig for diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter. Forpliktende samarbeidsavtaler utarbeides der det inngås samarbeid mellom kommunene. En konkretisering av ansvar, rolle og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er ennå ikke klarlagt. Prosjektet vil se på behov for spesiell kompetanse og hvilke tjenester som eventuelt må styrkes for å behandle kroniske og kjente lidelser i kommunene, samt hvilken kompetanse og tjenester det kan være hensiktsmessig å inngå samarbeid om. Det kan bli aktuelt med flere samarbeidsmodeller avhengig av hvilket ansvar, rolle og oppgaver som blir tildelt kommunene: Samarbeid mellom de 4 kommunene i Ytre-Namdal og Bindal samarbeid mellom kommunene i hele Namdalen Prosjektet vil også se på eventuelle behov for tjenester fra Namdal Rehabilitering IKS. Side 106

107 4.3 Fastleger, kommunelege og offentlig legearbeid Samhandlingsreformen vil legge til rette for at veksten i legetjenester i hovedsak kommer i kommunene. Det skal gis rom for økt innsats til prioriterte grupper på fastlegens liste i tillegg til en styrking av offentlige legeoppgaver (allmennmedisin og samfunnsmedisin). Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skisserer en tydeliggjøring av kommunens overordnede ansvar for fastlegeordningen. I tillegg kan fastlegens forpliktelse til å ivareta forebyggende tjenester overfor innbyggerne på egen liste bli styrket ved endringer i fastlegeforskriften. Det skisseres en styrking av det allmennmedisinske offentlige legearbeidet og kommunen vil få ansvar for å følge opp allmennlegetjenesten, spesielt i forhold til kvalitet. Fastlegene må i tillegg til å behandle pasienter ivareta: undervisning av studenter, turnusleger, spesialistkandidater, annet helsepersonell veiledning av utdanningskandidater i allmennmedisin tverrfaglig samarbeid praksiskonsulenter/samarbeidsleger legevakt som allmennmedisinsk offentlig oppgave delta i rehabilitering i kommunal regi bidra i lærings- og mestringssentra i kommunal regi Forebyggende helsetjenester i tillegg til helsetasjon og skolehelstjeneste. Samhandlingsreformen skisserer også en tydeliggjøring av kommunelegen som viktig premissleverandør for kommunal planlegging og implementering av endringer som samhandlingsreformen legger opp til. Hensikten er å utvikle gode styringsdata om sykdomsforekomst og udekket helsebehov i befolkningen, bringe kunnskapsforhold inn i budsjettarbeid, plan- og beslutningsprosesser og gi råd om hvilke tiltak som kan bedre tilbudet til befolkningen, samt ha en sentral rolle i styringsdialogen med fastlegene. I tillegg vil kommunelegen være medisinskfaglig rådgiver for helsepersonellet i kommunen slik at medisinskfaglige oppgaver løses på en forsvarlig måte. Prosjektet vil utrede konsekvensene av endrede oppgaver for fastlegene og hvordan legeoppgavene kan løses på best mulig måte i regionen. 4.4 Distriktspsykiatrisk senter DPS Kolvereid har hatt gjennomsnittelig belegg på ca 40% de siste årene, men belegget har økt noe i Årsak til lav utnyttelsesgrad kan være økte ressurser og kompetanse innen de kommunale psykiatritjenestene, økte krav i helseforetaket før innleggelse kan godkjennes og manglende samhandling mellom DPS og kommunene. Det er fra Helseforetak Nord-Trøndelag stilt spørsmål om behovet for sengeplasser ved DPS, og eventuelt hvor mange? Samhandlingsreformen er opptatt av samhandling og organisering av helhetlige løsninger. Det totale psykiatritilbudet (kommunene og helseforetaket) må her se på ulike løsninger for å sikre et godt behandlingstilbud for mennesker med psykiske helseproblemer og rusproblemer for innbyggerne i Ytre Namdal og Bindal. Arbeidet må sees i sammenheng med prosjektet i Namdalen som ser på samhandlingsmodeller vedrørende alvorlig psykisk syke. Side 107

108 Prosjektet vil se på ulike løsninger med hensikt å sikre et godt behandlingstilbud for mennesker med psykiske helseproblemer og rusproblemer i Ytre Namdal og Bindal, samt utrede kommunale konsekvensene ved eventuelle endring i tilbud og funksjoner i DPS Kolvereid. Det er naturlig at DPS blir utredet i sammenheng med samhandlingsreformen. 5. Prosjektmål Målsetting for prosjektet: 1. å styrke forankringen av folkehelsearbeid i kommunene i Ytre Namdal og Bindal og bli foregangskommuner på forebygging og helsefremmende arbeid. 2. å gripe fatt i utfordringen med økt ansvar og oppgavefordeling til kommunehelsetjenesten, derav finne løsninger, metoder og samarbeidsmodeller for hvordan dette kan ivaretas for innbyggerne i region Ytre Namdal og Bindal. 3. Sammen med helseforetaket finne løsninger for å sikre et godt behandlingstilbud for mennesker med psykiske helseproblemer og rusproblemer i Ytre-Namdal og Bindal. Delmål Forankre helhetlig folkehelsearbeid i kommunene. Etablere 3-årig prosjekt PREMIS rusforebyggende arbeid etablert Frisklivsentraler forebyggende lavterskeltilbud, ernæring, fysisk aktivitet, Utred system og metoder for tidlig tverrfaglig tidlig intervensjon Utred samarbeidsmodeller for å ivareta pasienter med kroniske lidelser, samt eventuelt etablering av døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp for pasienter med kroniske og kjente lidelser Sammen med Helseforetak Nord-Trøndelag utred løsninger for å sikre behandlingstilbud for mennesker med psykiske helseplager og rusproblemer i Ytre Namdal og Bindal Utrede konsekvenser og samarbeidsmodeller for kommunelege, fastleger og offentlige legeoppgaver i region. Se på muligheten for en felles kommuneoverlege 6. Gjennomføring 6.1 Hovedaktiviteter Prosjektet starter med godkjenning i styringsgruppa. Hovedaktiviteter Oppstart/Forankring AKTIVITET FORMÅL RESULTAT TID ANSVARLIG Oppstart av prosjektet Revisjon av Få en prosjektplan Oppdatert Innen nov Prosjektleder Side 108

109 prosjektplan Utarbeidelse av kommunikasjon og informasjons strategi Etablere møtetidspunkt og rapporteringsrutiner i styringsgruppa Etablere samarbeid med tjenestemannsorg og andre berørte parter Utarbeidelse av milepælplan med konkretisering av hvilke oppgaver som skal utredes i henhold til mandat Sikre god informasjon til prosjektets eiere og sentrale samarbeidspartnere Sikre kontinuitet og framdrift i prosjektet Tilføre prosessen legitimitet og oppfylle forpliktelser i avtaleverket Få god prosjektstyring som sikrer at alle relevante oppgaver blir utredet innen tidsfrist prosjektplan 2010 /Styringsgruppe Informasjonsstrategi Kontinuitet og framdrift i prosjektet Sikre god informasjon og møtepunkter Detaljert milepælplan med tidsfrister Innen nov 2010 Innen nov 2010 Innen nov 2010 Innen nov 2010 Prosjektleder/ styringsgruppe Prosjektleder/ styringsgruppe Prosjektleder Prosjektleder/ styringsgruppe Aktivitetsplan Nr Aktivitet Start Slutt 1 Tidlig tverrfaglig intervensjon 13.12, Premis Rusforebyggende samhandling April Frisklivsentraler i Namdalen - Utredning Okt 2010 Okt Fastleger, kommunelege og offentlige legeoppgaver Jan 2010 Juni 2011 kommuneoverlege og samarbeidsmodeller i region 5 Utred helhetlig løsninger for behandlingstilbud for Mai 2011? mennesker med psykiske helseplager og rusproblemer i Ytre Namdal og Bindal 6 Intermediær, forsterka sykeheim og døgnopphold Ø-hjelp Jan 2011 Juni Forankre helhetlig folkehelsearbeid i kommunenemetodeverktøy Jan 2011 Juni 2011 Detaljerte aktiviteter/milepæler inngår i prosjektplaner til arbeidsgruppene/underprosjekt Avslutning AKTIVITET FORMÅL RESULTAT TID ANSV Rapportskriving og kvalitetssikring Samle delrapportene med vurdering Prosjektrapport som grunnlag for behandling i Juni 2011 Prosjektleder Presentasjon av rapport i og konklusjoner Forankre og informere kommunestyrene Etablere grunnlag for Aug 2011 Prosjektleder/ medl i Side 109

110 kommunene, felles saksframlegg beslutning i det enkelte kommunestyre styringsgruppe 6.2 Økonomi Totalkostnaden forbundet med gjennomføring av prosjektet/arbeidet er beregnet til 1 mill.kr. og fremkommer slik: Lønn kr ,- Feriepenger kr Sosial utgifter kr ,- Reiseutgifter kr ,- Møteutgifter, kontorhold kr ,- Kjøp av tjenester kr ,- Eget arbeid 500 timer a kr. 400,- kr ,- Uforutsett/div kr ,- Sum kostnader kr ,- Finansiering: Skjønnsmidler, 50% kr ,- HD kr ,- Egenandel kommunene kr ,- Sum finansiering kr ,- 7. Andre prosjekter og aktiviteter som påvirker prosjektet Forslag til nye lover om folkehelse og kommunehelse Avklaring mellom helseforetaket og kommunene om ansvar, roller og oppgavefordeling Samhandlingsprosjekter i Midtre og Indre Namdal 8. Risikovurdering Manglende forankring og framdrift i kommunene Manglende framdrift / Overskridelse av tidsplan Manglende konkretisering av ansvar, roller og oppgavefordeling Manglende finansiering av reformen Forankring og framdrift i kommunene krever omfattende informasjon og kommunikasjon med alle kommunene. Utfordringen er å få kommunisert og informert på en slik måte at alle 4 kommuner har samme situasjonsforståelse. Framdrift møtes med prosjektplan som brytes ned til milepæler. Prosjektplan og framdrift må være tema på hvert møte i styringsgruppa Side 110

111 Konkretisering av ansvar, roller og oppgavefordeling må være fokusområde i koordineringen med helseforetaket. Ved overføring av ansvar og oppgaver må økonomiske midler følge oppgavene. 9. Organisering Det ble gjennomført et innledende møte i prosjektgruppen i Kolvereid den 15. mars 2010 der status for prosjektet, mandat, prosjektledelse og videre framdrift ble gjennomgått. Kommunestyrene er prosjekteiere og setter mål og rammer for prosjektet Prosjekt/styringsgruppen har ansvar for at prosjektet styres innenfor de rammer som er trukket opp av kommunestyrene. Styringsgruppen legger opp til regelmessig rapportering til deltagerkommunene og kystgruppen. 9.1 Styringsgruppen Det ble etablert en prosjektgruppe/styringsgruppe med følgende sammensetning: Rådmannen i Vikna Rådmannen i Leka Rådmannen i Bindal Rådmannen i Nærøy Helse og sosialsjefen i Vikna Sykepleiesjefen i Leka Helse og sosialsjefen i Bindal Helse og sosialsjefen i Nærøy 1 representant fra Helseforetak Nord-Trøndelag 1 representant for tillitsvalgte 1 representant for legene 9.2 Arbeidsgrupper/underprosjekt Det etableres arbeidsgrupper/underprosjekt i henhold til mandat. Arbeidsgruppene har ansvar for å utrede i henhold til mandat, samt bistå prosjektleder med oppgaver i egen kommune. Flere arbeidsgrupper kan bli satt ned etter hvert som prosjektet kommer i gang. Prosjektleder skal ivareta daglig styring, utredning og rapportering til styringsgruppen. Prosjektleder har også ansvar for kontakt med relevante fagmiljø, helsenettverk og administrative enheter i Helseforetaket. Prosjekt/styringsgruppen har ansvar for at prosjektet styres innenfor de rammer som er trukket opp av kommunestyrene. Styringsgruppen legger opp til regelmessig rapportering til deltagerkommunene og kystgruppen. Arbeidsgruppene har ansvar for å utrede i henhold til mandat, samt bistå prosjektleder med oppgaver i egen kommune. Prosjektleder skal ivareta daglig styring og utredning og rapportering til styringsgruppen. Prosjektleder har også ansvar for kontakt med relevante fagmiljø, helsenettverk og administrative enheter i Helseforetaket. Side 111

112 Kommunestyrene Leka, Bindal, Nærøy og Vikna Helseforetak Nord-Trøndalg Prosjekt/ Styringsgruppen Samhandlingsreform Ytre Namdal&Bindal Prosjektleder Roger N Pedersen Arb gr 1 Forebyggende og helsefremmende arbeid Arb gr 2 Intermediær funksjon, forsterka sykeheim Arb gr 3 Fastleger, kommunelege og offentlig legearbeid DPS Side 112

113 10. Møter, rapportering og kommunikasjon Det legges opp til regelmessige møter i styringsgruppen/prosjektgruppen hver 4. uke. I tillegg til at representanter i styringsgruppen informerer sine respektive kommuner kan prosjektleder informere i kommunestyrer, ansatte/tillitsvalgte, politiske partilag og andre ved behov. Offisiell informasjon om prosjektet kanaliseres gjennom eller koordineres med prosjektleder. Prosjektdeltagere informerer i sin egen kommune og organisasjon Det etableres faste samarbeidsmøter i Samarbeids region Namdalen (SAMREG Namdalen) der prosjektansvarlig for samhandlingsreformen fra Midtre Namdal, Indre Namdal, Ytre Namdal og Namdal rehabilitering møtes for å koordinere felles interesseområde i forbindelse med samhandlingsreformen som berører hele Namdalen. Dette gjelder spesielt felles utfordringer ift rekruttering og omdømmebygging, sykehuset i Namsos, Namdal Rehabilitering IKS, Norsk helsenett og elektronisk samhandling Møteplan styringsgruppa Tid Fredag kl Torsdag kl Torsdag kl Onsdag kl Fredag kl Onsdag kl Onsdag kl Sted Terråk Rørvik Leka Kolvereid Terråk Rørvik Leka Side 113

114 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal MANDAT for arbeidsgruppe 1.1: Systematisk gruppe- og individretta forebyggende arbeid, med hovedfokus på overvektsproblematikk Målsettingen er å identifisere og håndtere et overvektsproblem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med målrettet og tverretatlig innsats. Bakgrunn Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, nasjonale mål og prioriteringer har kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna sammen, og i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF siden 2010 gjennomført flere samarbeidsprosjekter. De fire kommunene har i sine kommunestyrer og helseforetaket i sitt styre, vedtatt at det skal gjennomføres et hovedprosjekt med igangsetting og utprøving av de tiltak som beskrives i ovennevnte dokumenter. Hovedmål for prosjektet Etablere et koordinert tilbud for befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Dette skal omhandle: Forebygging Tidlig intervensjon - Krise-/øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling Ambulante tjenester Robuste fagmiljø For ytterligere informasjon vises til vedlagte prosjektplan «Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal». Behovet som prosjektet bygger på: Levekårsutfordringer: økning i kroniske sykdommer som KOLS og diabetes type 2, sosiale helseforskjeller, barns levekår, psykiske plager og ruslidelser, andre risikofaktorer som sosioøkonomisk ulikhet, arbeidsledighet, tilgjengelighet av alkohol og andre rusmidler, fysisk inaktivitet, samlivsproblemer, ensomhet/sosial isolasjon /fravær av sosial støtte, røyking, store krav i arbeidslivet HUNT-undersøkelsen: Høyt alkoholforbruk med tidlig debut i Ytre Namdal. Disse vil oftere ha psykiske og andre helseplager enn de som ikke drikker tidlig. Ytre Namdal har overhyppighet av røyking i aldersgruppen år. Regionen har lavere prosentandel på fysisk aktivitet enn fylket for øvrig. Betydelig vektøkning i befolkningen i Ytre Namdal. «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 114

115 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Målsetting for arbeidsgruppa Systematisk gruppe- og individretta forebyggende arbeid med hovedfokus på overvektsproblematikk - Målet for prosjektet i sin helhet er å sikre gode, lokale helsetjenester for personer eller grupper som står i fare for å utvikle eller allerede har psykiske -, somatiske -, eller livsstilssykdommer, sosiale problemer eller rusmiddelproblemer. - Denne arbeidsgruppen skal i hovedsak ha fokus rettet mot overvektsproblematikk i Bindal og Ytre Namdal. Målgruppen er hele befolkningen. - Målet er å identifisere og håndtere et overvektsproblem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med målrettet og tverretatlig innsats. - Arbeidsgruppen skal utrede og beskrive forebyggende tiltak med fokus på livsstilsendring (kosthold/ overvekt og fysisk aktivitet), samt utrede og beskrive hvordan vi skal iverksette og organisere de grupperettede og individuelle tiltakene med utgangspunkt i følgende kriterier: lavterskel, god tilgjengelighet, lett tilgang og rask hjelp. Kravspesifikasjon og avgrensninger Tilbudene skal ivareta familieperspektivet, styrke foreldreferdigheter og ha fokus på forebyggende tiltak i helsestasjon - og skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, i arbeidslivet og lokalmiljøet i BYN, på individ- og systemnivå. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for etablering av frisklivssentraler, evt. læringsog mestringstilbud i vårt geografiske område. Dette kan skje i samarbeid med gruppebehandlingsenheten ved DPS, kommunene, NAV og Mental Helse. Samarbeid med aktuelle frivillige lag og organisasjoner skal vurderes og beskrives. Arbeidsgruppen skal utrede om det er behov for etablering av tjenester som er mangelfullt utbygd, og hvor nærhet til innbyggerne har en sentral betydning. Dette er tjenester som kommunene etablerer enkeltvis, interkommunalt (2 eller flere kommuner) eller i samarbeid med helseforetaket. Tilbudene skal være tverrfaglig rettet mot de sammensatte helseproblemene i Bindal og Ytre Namdal Både tjenestetilbud og organisering skal utredes og beskrives. Fordeling av oppgaver og ansvar må avklares og beskrives. Det må avklares hvilke tjenester som skal være samorganisert, komplementære eller være lokalisert i den enkelte kommune, evt. vertskommunesamarbeid Eventuelle økonomiske og juridiske forhold ved endret organisering må vurderes og evt. utredes. Økonomi Det er en forutsetning at arbeidsgiver dekker lønn og reiseutgifter i forbindelse med prosjektarbeidet. Øvrige utgifter dekkes av prosjektet. «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 115

116 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Plan og milepæler: Arbeidsgruppas forslag skal være klart til behandling i styringsgruppa den , og skal være politisk behandlet innen 30. september Planlagt implementering skal skje i perioden 01.oktober til Arbeidsgruppas medlemmer: Rut Sæther Lis-lege ved DPS Kolvereid Rønnaug Helstad Folkehelsekoordinator i Bindal kommune Anne L. Gregersen Folkehelsekoordinator i Nærøy kommune Grete Johansen Helsesøster i Vikna kommune Aina Haug - Leka kommune Ann Heidi Andreassen Brukerrepresentant Arbeidsgruppene setter opp møteplan med frekvens og framdrift, og organiserer selv sitt arbeid. Prosjektledelsen er sekretær for arbeidsgruppene og tar ansvar for innkalling og praktisk tilrettelegging Reidun Gutvik Korssjøen Prosjektleder Bernt Harald Opdal Ass. Prosjektleder «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 116

117 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Nasjonale føringer (ikke fullstendig liste) St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen av 19. juni 2009 Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av Meld. St.34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg. Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. Helsedirektoratet IS-1896 (2011) Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet IS-1592 (2009) Kosthåndboken: Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet IS-1972 (2012) Fysisk aktivitet og psykisk helse. Et tipshefte for helsepersonell om tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser og problemer. Helsedirektoratet IS-1670 (2010) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer (helse- og omsorgsloven) av Folkehelseinstituttet, rapport 2011:1 Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, Oslo 2011 «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 117

118 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal MANDAT for Hovedaktivitet 1.2: Tidlig innsats Målsettingen er å: - identifisere personer som står i fare for å utvikle psykiske og/eller somatiske helseproblemer, sosiale problemer eller rusmiddelproblemer - utvikle felles systemer/verktøy som sikrer tidlig intervensjon: Fra bekymring til handling! - iverksette en helhetlig og koordinert tiltakskjede som sikrer en faglig og forpliktende oppfølging av målgruppen Bakgrunn Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, nasjonale mål og prioriteringer har kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna sammen, og i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF siden 2010 gjennomført flere samarbeidsprosjekter. De fire kommunene har i sine kommunestyrer og helseforetaket i sitt styre, vedtatt at det skal gjennomføres et hovedprosjekt med igangsetting og utprøving av de tiltak som beskrives i ovennevnte dokumenter. Hovedmål for prosjektet Etablere et koordinert tilbud for befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Dette skal omhandle: Forebygging Tidlig intervensjon - Krise-/øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling Ambulante tjenester Robuste fagmiljø For ytterligere informasjon vises til vedlagte prosjektplan «Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal». Målsetting for arbeidsgruppa Arbeidsgruppa skal utarbeide konkrete forslag til tiltak innen tidlig intervensjon som gir et koordinert og helhetlig tilbud til befolkningen i Bindal og Ytre Namdal når det gjelder psykiatri og rus, somatikk og sammensatte helseproblemer. Tidlig intervensjon innebærer å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Dette vil omhandle metoder «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 118

119 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal for hvordan vi skal iverksette behandlingstilbud raskt når et problem eller en sykdom er avdekket, men fortsatt er i en tidlig fase (lavterskel, tilgjengelighet, lett tilgang og rask hjelp). Dette innebærer å: - beskrive hvordan vi kan identifisere og nå fram til/ motivere personer som står i fare for å utvikle psykisk og/ eller somatisk sykdom, sosiale problemer eller rusmiddelproblem - beskrive hvordan - og hvem som skal iverksette helhetlige og koordinerte tiltak og behandlingstilbud raskt (barn, unge og voksne / psykiatri, rus, med mer) - beskrive metoder som sikrer tidlig avklaring av behov og tidlig tverrfaglig drøfting lokalt - utvikle felles verktøy og handlingsplaner på ulike nivå og med utgangspunkt i problemets art og alvorlighetsnivå - utvikle tydelige henvisnings- og overføringsrutiner - utarbeide en oversikt over hvilken tiltakskjede som skal iverksettes Både tjenestetilbud og organisering skal utredes og beskrives. Fordeling av oppgaver og ansvar må avklares og beskrives. Kravspesifikasjon og avgrensninger Det må opprettes koordinerende enhet i den enkelte kommune for å sikre at innbyggerens behov for helsetjenester blir mottatt og registrert, vurdert og saksbehandlet av et faglig kompetent team med utgangspunkt i gjeldende lovverk og likhetsprinsippet (en tydelig adresse for alle helsetjenester i kommunen) Tilbudene skal ivareta familieperspektivet, styrke foreldreferdigheter og ha fokus på forebyggende tiltak i helsestasjon - og skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, i arbeidslivet og lokalmiljøet i BYN, på individ- og systemnivå. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for etablering av et telefonnummer hvor alle som har behov kan få generell informasjon, råd og veiledning i forbindelse med rus-, psykiske og sammensatte helse -problemer. Dette innbefatter også spørsmål om hvordan enkeltsituasjoner kan løses på best mulig måte. (Dette kan evt. vurderes i sammenheng med en krisetelefon). Arbeidsgruppen skal utrede om det er behov for etablering av tjenester som er mangelfullt utbygd, og hvor nærhet til innbyggerne har en sentral betydning. Dette er tjenester som kommunene etablerer enkeltvis, interkommunalt (2 eller flere kommuner) eller i samarbeid med helseforetaket Tilbudene skal være tverrfaglig rettet mot de sammensatte helseproblemene i Bindal og Ytre Namdal Det må avklares om hvilke tjenester som skal være samorganisert, komplementære eller være lokalisert i den enkelte kommune, evt. vertskommunesamarbeid Eventuelle økonomiske og juridiske forhold ved endret organisering må vurderes og evt. utredes. «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 119

120 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Økonomi Det er en forutsetning at arbeidsgiver dekker lønn og reiseutgifter i forbindelse med prosjektarbeidet. Øvrige utgifter dekkes av prosjektet. Plan og milepæler: Arbeidsgruppas forslag skal være klart til behandling i styringsgruppa den , og skal være politisk behandlet innen 30. september Planlagt implementering skal skje i perioden 01.oktober til 30. november Arbeidsgruppa vurderer om de vil gjennomføre et større kartleggings-/ arbeidsmøte med aktuelle flere representanter fra barnehagene, grunnskolene og PPT om felles opplevde hull og utfordringer i dagens tiltakskjede, eller om flere bør trekkes inn i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas medlemmer: Hovedaktivitet 1.2 Tidlig innsats : Marianne Ø. Berg-Hansen Liv Pettersen Kim Andre Vangberg May Danielsen Per Gunnar Gyldenskog Therese Mortensen Ingrid Hatland Toralf Risvik Bindal kommune Nærøy kommune Vikna kommune Leka kommune BUP/DPS Kolvereid YNVS og Val vgs Rørvik skole Brukerrepresentant Arbeidsgruppene setter opp møteplan med frekvens og framdrift, og organiserer selv sitt arbeid. Prosjektledelsen er sekretær for arbeidsgruppene og tar ansvar for innkalling og praktisk tilrettelegging Reidun Gutvik Korssjøen Prosjektleder Bernt Harald Opdal Ass. Prosjektleder Nasjonale føringer (ikke fullstendig liste) St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen av 19. juni 2009 Meld. St.34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer (helse- og omsorgsloven) av Folkehelseinstituttet, rapport 2011:1 Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, Oslo 2011 Veileder IS-1742 (2010). Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 120

121 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal MANDAT for Hovedaktivitet 2.1: Øyeblikkelig hjelp somatikk Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen med nytt lovverk beskriver at kommunene må ta økt ansvar for å redusere innleggelser i sykehus av pasienter med kroniske og kjente sykdommer: Dette kan være pasienter med: Funksjonssvikt, kols, diabetes, dehydrering, infeksjoner, ernæringssvikt, demens, behov for lindrende / smertebehandling, parkinson, rehabilitering/etterbehandling etter sykehusopphold, psykiatriske lidelser og rusproblematikk. Disse pasientene vil i enkelte tilfeller kreve øyeblikkelig hjelp og behov for behandling på dag og døgnbasis i kommunene. Døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp vil kreve tilgang til ledige senger for innleggelse, nødvendig utstyr og at lege og annet kvalifisert fagpersonell er tilgjengelig for diagnostisering, behandling og oppfølging av pasientene. Disse nye kravene vil også påvirke organiseringen av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak er et av flere virkemidler for å realisere samhandlingsreformen. Både helse- og omsorgstjenesteloven og spesialistheletjenesteloven beskriver plikten kommuner og helseforetak har til å inngå samarbeidsavtaler. Lovene stiller også minimumskrav til innholdet i avtalene. Kommunene er lovpålagt å utvikle et kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen Tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av Den utvidede plikten til å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal oppfylles gjennom etablering av døgnplasser og omfatte kun pasienter som ellers ville ha blitt innlagt i sykehus. Nasjonale helsemyndigheter har utarbeidet en veileder knyttet til denne oppgaven. (Revidert veiledningsrapport Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold 01/2013). En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Plikten følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det er den medisinskfaglige vurderingen som er bestemmende for hva slags helsehjelp en pasient skal ha og hvor denne helsehjelpen skal ytes. Det må gjøres «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 121

122 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal en vurdering av om pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, om kommunen har et relevant tilbud og forutsetninger for å yte hjelpen, eller om pasienten må henvises videre. Dersom det er tvil om at pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Det er normalt fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. Selv om kommunene står fritt i hvordan de velger å organisere øyeblikkelig hjelp tilbudet, må lovkrav om faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet oppfylles, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. Hvordan tilbudet er innrettet, omfanget av og kvaliteten på tilbudet, vil være avgjørende i vurderingen av om pasienten kan få en forsvarlig behandling i kommunen eller må henvises videre til andre instanser. Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Alternative organiseringer kan være å knytte tilbudet opp mot sykehjem, legevakt eller lokalmedisinske senter, utrustet sykestue eller tilsvarende. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor avgjørende at pasienter som gis tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold ellers ville ha mottatt behandling i spesialisthelsetjenesten. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Samarbeidsavtalen skal være tydelig på at begge parter er omforent om starttidspunkt og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at et kommunalt tilbud kan starte opp. Sentrale krav til samarbeidsavtalen er nøye beskrevet i Veilederne. Kommunens utgifter til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser fullfinansieres gjennom overføring av midler fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. I innfasingsperioden vil kommunene få overført midler etter hvert som tilbudene blir etablert. Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra helsedirektoratet, mens den andre halvparten overføres fra det regionale helseforetaket. Fra 2016 tas det sikte på at midlene i sin helhet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Alle kommuner, også de som konverterer et eksisterende tilbud, skal søke innen søknadsfristen i det året tilbudet blir etablert. For perioden vil søknadsfristen være 1. mars i det aktuelle året. Flere kommuner kan søke samlet. Selv om tilskuddsordningen kun gjelder for somatikk, utelukker det ikke at kommuner i avtale med helseforetak kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Det kan være en fordel å planlegge en organisering som på et senere tidspunkt forenkler innlemming av også denne pasientgruppen. «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 122

123 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Mål for arbeidsgruppe 2.1 Øyeblikkelig hjelp - somatikk Arbeidsgruppa skal utrede, vurdere og beskrive innhold og organisering av løsninger jamfør krav om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, inkludert utarbeiding av forslag til samarbeidsavtaler mellom kommunene i BYN og helseforetaket i Nord-Trøndelag, med utgangspunkt i Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler av og revidert veiledningsrapport Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold 01/2013. Dette inkluderer vurdering av lokalisering, organisering, krav til utstyr og kompetanse, personellbehov og tilgjengelighet, dokumentasjon - og kommunikasjonssystemer, samt vurdering av dagens akuttmedisinske kjede ambulanse, legevakt, akutt-/ observasjonsplasser. Kravspesifikasjon og avgrensninger Arbeidsgruppen skal utrede om det er behov for etablering av tjenester som er mangelfullt utbygd, og hvor nærhet til innbyggerne har en sentral betydning. Dette er tjenester som kommunene etablerer enkeltvis, interkommunalt (2 eller flere kommuner) eller i samarbeid med helseforetaket Både tjenestetilbud og organisering skal utredes og beskrives. Oppgave- og ansvarsfordeling mellom 1. og 2.linja må avklares og beskrives. Det må avklares om hvilke tjenester som skal være samorganisert, komplementære eller være lokalisert i den enkelte kommune. Eventuelle økonomiske og juridiske forhold må vurderes og evt. utredes. Økonomi Det er en forutsetning at arbeidsgiver dekker lønn og reiseutgifter i forbindelse med prosjektarbeidet. Øvrige utgifter dekkes av prosjektet. Plan og milepæler Trinn 1 skal være klart til behandling i styringsgruppa den , og skal være politisk behandlet innen medio juni Planlagt implementering skal skje i perioden 01. september til 30. november Arbeidsgruppas medlemmer: Trinn 1: Øyeblikkelig hjelp somatikk Bente Holm Brukerrepresentant Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Heidi Pedersen Institusjonsleder Bindal sykehjem Sandra Kvernø Sykepleiesjef i Leka kommune Ellen Engen Enhetsleder Nærøy bo - og behandlingssenter Håvard Avelsgaard Kommuneoverlege i Vikna kommune Olav Bremnes Helseforetaket Nord-Trøndelag «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 123

124 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Arbeidsgruppene setter opp møteplan med frekvens og framdrift, og organiserer selv sitt arbeid. Prosjektledelsen er sekretær for arbeidsgruppene og tar ansvar for innkalling og praktisk tilrettelegging Reidun G. Korssjøen Prosjektleder Bernt Harald Opdal Ass. Prosjektleder Nasjonale føringer (ikke uttømmende liste) St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen av 19. juni 2009 Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler av Revidert veiledningsrapport Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold 01/2013. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer IS (2011) Veileder IS (2005): Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Veileder IS (2006): Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen Høringsnotat: Organisering og praksis i ambulante akutteam som del av akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre, av Høring på utkast til Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring, av Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) av Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) av Lov om spesialisthelestjenesten med mer (spesialisthelsetjenesteloven) av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer (helse- og omsorgsloven) av Forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus ( ) Forskrift om fastlegeordning i kommunene ( ) «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 124

125 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal MANDAT for Hovedaktivitet 2.2: Øyeblikkelig hjelp kriser, rus og psykiatri Målsettingen er å definere og beskrive organisering og etablering av et felles øyeblikkelig hjelp- tilbud som omfatter kriser, psykiatri og rus i forhold til barn, unge, voksne og eldre i Bindal og Ytre Namdal. Bakgrunn Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, nasjonale mål og prioriteringer har kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna sammen, og i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF siden 2010 gjennomført flere samarbeidsprosjekter. De fire kommunene har i sine kommunestyrer og helseforetaket i sitt styre, vedtatt at det skal gjennomføres et hovedprosjekt med igangsetting og utprøving av de tiltak som beskrives i ovennevnte dokumenter. Hovedmål for prosjektet Etablere et koordinert tilbud for befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Dette skal omhandle: Forebygging Tidlig intervensjon Krise-/øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling Robuste fagmiljø For ytterligere informasjon vises til vedlagte prosjektplan «Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal». Målsetting for arbeidsgruppa Øyeblikkelig hjelp kriser, rus og psykiatri I dette prosjektet er kommunenes plikt til å utvikle krise og øyeblikkelig hjelp tilbud med døgnplasser, definert til også å gjelde pasienter med psykiatri- og rusproblematikk (selv om dette ikke er like tydelig beskrevet i Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold 01/2013). Det er behov for et krise- og akutt-tilbud til befolkningen i Bindal og Ytre Namdal også i forbindelse med alvorlige livshendelser / kriser, psykiske sammenbrudd og rusproblematikk. Arbeidsgruppen bes om å utrede, vurdere og beskrive innhold og organisering av løsninger for et øyeblikkelig hjelp- tilbud, inkludert utarbeiding av forslag til samarbeidsavtaler mellom kommunene i BYN og helseforetaket i Nord-Trøndelag. Arbeidsgruppen skal også vurdere om valgt løsning kan ivareta flere funksjoner, eksempelvis kommunale kriseteam (POSOM), barnevernsvakt, krisetelefon, ambulant akutt-team. «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 125

126 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Dette inkluderer: En nærmere presisering av målgruppen En nærmere presisering av hva som er øyeblikkelig hjelp (eksempelvis tilgjengelighet og responstid, hvem skal gi hvilken type hjelp hvor) En beskrivelse av hva dette tjenestetilbudet skal inneholde: kompetanse og bemanning, roller og myndighet, samarbeid med andre tjenester for å sikre en koordinert og effektiv oppfølging og behandling i hjemmet eller institusjon En beskrivelse av hvordan dette tjenestetilbudet skal organiseres både mht vaktberedskap, økonomi, ansvars- og oppgavefordeling. (Driftsmodell, eksempelvis krisetelefon og/ eller et felles akutteam, henvisningsrutiner inn til et evt. akutteam og videre i hjelpeapparatet ved behov, vaktberedskap, ansettelsesforhold med mer) Målet er å gi hjelp med minst mulig inngrep i menneskers liv, med støtte av egne valg og egen mestring, og i samhandling med deres pårørende og øvrige nettverk, samt unngå unødvendige innleggelser og bruk av tvang. Helsepolitiske føringer som legges til grunn, er: Forebygge når det er mulig og gi tilbud på laveste effektive omsorgsnivå. Brukerens behov avgjør hvilket tilbud som skal gis. Mest mulig frivillighet og mest mulig normalt liv. Kravspesifikasjon og avgrensninger Arbeidsgruppen skal utrede om det er behov for etablering av tjenester som er mangelfullt utbygd, og hvor nærhet til innbyggerne har en sentral betydning. Dette er tjenester som kommunene etablerer enkeltvis, interkommunalt (2 eller flere kommuner) eller i samarbeid med helseforetaket Både tjenestetilbud og organisering skal utredes og beskrives. Oppgave- og ansvarsfordeling mellom 1. og 2.linja må avklares og beskrives. Det må avklares om hvilke tjenester som skal være samorganisert, komplementære eller være lokalisert i den enkelte kommune. Eventuelle økonomiske og juridiske forhold må vurderes og evt. utredes. Økonomi Det er en forutsetning at arbeidsgiver dekker lønn og reiseutgifter i forbindelse med prosjektarbeidet. Øvrige utgifter dekkes av prosjektet. Plan og milepæler Trinn 2 skal være klart til behandling i styringsgruppa den , og skal være politisk behandlet innen 30. september Planlagt implementering skal skje i perioden 01.oktober til 30. november «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 126

127 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Arbeidsgruppas medlemmer: HA 2.2: Øyeblikkelig hjelp krise, rus og psykiatri Åge Haukø Brukerrepresentant Mental Helse Solrunn Urdshals Enhetsleder Rus og psykiatri, Nærøy kommune Heidi Pedersen Institusjonsleder, Bindal kommune Tove Kvaløy Sykepleiesjef Leka kommune Ingunn Kjønsø Enhetsleder Rus og psykiatri, Vikna kommune Elisabeth Bratland Romuld Helse-Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Namsos Mia Aune Helse- Nord-Trøndelag HF, DPS Kolvereid Arbeidsgruppene setter opp møteplan med frekvens og framdrift, og organiserer selv sitt arbeid. Prosjektledelsen er sekretær for arbeidsgruppene og tar ansvar for innkalling og praktisk tilrettelegging Reidun G. Korssjøen Prosjektleder Bernt Harald Opdal Ass. Prosjektleder Nasjonale føringer (ikke uttømmende liste) St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen av 19. juni 2009 Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler av Revidert veiledningsrapport Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold 02/2014. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer IS (2011) Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser. Sammensatte tjenester samtidig behandling Veileder IS (2005): Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Veileder IS (2006): Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen Høringsnotat: Organisering og praksis i ambulante akutteam som del av akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre, av Høring på utkast til Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring, av Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) av Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) av Lov om spesialisthelestjenesten med mer (spesialisthelsetjenesteloven) av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer (helse- og omsorgsloven) av «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 127

128 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal MANDAT for arbeidsgruppe 3: Samordnet behandling for mennesker med sammensatte lidelser og behov Målsettingen for denne arbeidsgruppa er å utarbeide forslag til et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for mennesker med alvorlige og sammensatte behov i Bindal og Ytre Namdal. Arbeidsgruppa skal også avklare behov for samorganisering og eventuelt samlokalisering av tjenester når tjenestetilbudet er utredet. Bakgrunn Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, nasjonale mål og prioriteringer har kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna sammen, og i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF siden 2010 gjennomført flere samarbeidsprosjekter. De fire kommunene har i sine kommunestyrer og helseforetaket i sitt styre, vedtatt at det skal gjennomføres et hovedprosjekt med igangsetting og utprøving av de tiltak som beskrives i ovennevnte dokumenter. Hovedmål for prosjektet Etablere et koordinert tilbud for befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Dette skal omhandle: Forebygging Tidlig intervensjon Krise-/øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling Robuste fagmiljø For ytterligere informasjon vises til vedlagte prosjektplan «Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal». Målsetting for arbeidsgruppa 1. Beskrive et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for målgruppen - Avklaring av målgruppen innenfor rus, psykiatri, somatikk og psykisk utviklingshemming - Beskrivelse av sømløse pasientforløp, herunder: o Kartlegging og utredning o Behandling og oppfølging henvisning av pasienter fra kommune til DPS kan skje muntlig; skriftlig dokumentasjon kan utarbeides i etterkant fast telefontid der fastlege og andre ansatte i kommunene kan kontakte spesialist SMB-team (Strukturert multiprofesjonell behandling) ambulante tjenester «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 128

129 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal økonomisk hjelp og oppfølging skole, arbeid, meningsfull aktivitet, dagtilbud individuell plan og koordinering av tjenester, herunder bruk av elektronisk IP og koordinerende enheters rolle og funksjon. Koordinatorrollen. Beskrive felles aksepterte samhandlingsrutiner, inkludert koordinerings- og oppfølgingsansvar mellom ulike aktører i kommunene, NAV og helseforetaket. o Planlagte innleggelser, trygghets-/ brukerstyrte og avlastningsplasser o Akuttinnleggelser o Alderspsykiatri o Pårørendearbeid (barn og voksne) 2. Beskrive hvordan tjenestetilbudet for denne målgruppen skal organiseres - Vurdere ulike modeller for samorganiserte eller komplementære tjenester mellom kommuner, og mellom kommuner og DPS Kolvereid ut ifra et samlet behov - Vurdere ressurser knyttet opp mot kommunale bofellesskap og DPS sengepost, sett opp mot samlet ressursbruk (bedre total ressursutnyttelse av personell og bygninger) - Hensiktmessigheten av valgene må konkretiseres og beskrives - Oppgave- og ansvarsfordeling mellom 1. og 2. linja må avklares og beskrives, både i forhold til DPS Kolvereid og Sykehuset Namsos. - Beregne økonomiske konsekvenser av de ulike tiltak og vurdering av eventuelle konsekvenser for pasientene. - Juridiske konsekvenser knyttet til omfordeling av oppgaver skal også vurderes. - Kvalitetssikre en effektiv henvisnings- og overføringspraksis mellom ulike etater og tjenestenivå samt overganger mellom barn, ungdom, voksne og eldre, og krav til felles faglige kvalitets- og journalsystem Kravspesifikasjon og avgrensninger Arbeidsgruppen skal utrede om det er behov for etablering av tjenester som er mangelfullt utbygd, og hvor nærhet til innbyggerne har en sentral betydning. Dette er tjenester som kommunene etablerer enkeltvis, interkommunalt (2 eller flere kommuner) eller i samarbeid med helseforetaket (eks.vis rus, alderspsykiatri, lindrende behandling) Tjenestene skal organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. Tilbudene skal være tverrfaglige rettet mot de sammensatte helseproblemene i BYN. Tjenestene skal sikre et familie- og nettverksperspektiv. Denne arbeidsgruppen skal ikke utrede forebyggende tiltak eller tilbud vedr. krise-, øyeblikkelig hjelp Økonomi Det er en forutsetning at arbeidsgiver dekker lønn og reiseutgifter i forbindelse med prosjektarbeidet. Øvrige utgifter dekkes av prosjektet. «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 129

130 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Plan og milepæler: Arbeidsgruppas medlemmer Aage Haukø Brukerrepresentant Nærøy og Vikna lokallag av Mental Helse Anita Steffenakk Lund Leder hjemmetjenester Bindal kommune Ingunn Kjønsø Enhetsleder Rus og psykiatri Vikna kommune Karin Gustavsson Enhetsleder i TPU Nærøy kommune Ingunn Hanssen Psykiatrisk sykepleier Leka kommune Tom Verpe Psykologspesialist DPS Kolvereid NAV Monika Kristoffersen Arbeidsgruppene setter opp møteplan med frekvens og framdrift, og organiserer selv sitt arbeid. Prosjektledelsen er sekretær for arbeidsgruppene, og tar ansvar for innkalling og praktisk tilrettelegging Reidun Gutvik Korssjøen Prosjektleder Bernt Harald Opdal Ass. Prosjektleder «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 130

131 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Nasjonale føringer (ikke uttømmende liste) NOU 2005:3: Fra stykkevis og delt. En sammenhengende helsetjeneste Veileder IS (2005): Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Veileder IS (2006): Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen Brukermedvirkning psykisk helefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Sosial- og helsedirektoratet 2006 Veileder IS 1512 (2008): Pårørende en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen av 19. juni 2009 Lav terskel høy kvalitet. En profesjonell tilnærming til mennesker med rusrelaterte problemer. Helsedirektoratet; IS-1809 (2010) Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) av Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) av Lov om spesialisthelestjenesten med mer (spesialisthelsetjenesteloven) av Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Nr av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer (helse- og omsorgsloven) av Høring på utkast til Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring av Nasjonale faglige retningslinjer IS-1948 (2011): Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Sammensatte tjenester samtidig behandling Veileder IS-2076: Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Veilederutkast 30. august 2013 «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 131

132 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal MANDAT for arbeidsgruppe 4: Robuste fagmiljø Målsettingen er å sikre rekruttering av nødvendig fagkompetanse, målrettet kompetanseheving og stabilitet i dette geografiske området gjennom en felles faglig strategi. Bakgrunn Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, nasjonale mål og prioriteringer har kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna sammen, og i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF siden 2010 gjennomført flere samarbeidsprosjekter. De fire kommunene har i sine kommunestyrer og helseforetaket i sitt styre, vedtatt at det skal gjennomføres et hovedprosjekt med igangsetting og utprøving av de tiltak som beskrives i ovennevnte dokumenter. Hovedmål for prosjektet Etablere et koordinert tilbud for befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Dette skal omhandle: Forebygging Tidlig intervensjon - Krise-/øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling Ambulante tjenester Robuste fagmiljø For ytterligere informasjon vises til vedlagte prosjektplan «Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal». Målsetting for arbeidsgruppa 1. Utvikle en felles strategi for å rekruttere og beholde ønsket og nødvendig fagkompetanse både i forhold til eksisterende og nye tjenester i dette geografiske området Samarbeide for å få gode fagfolk til BYN Vurdere muligheter for felles rekrutteringsstrategi og annonsering etter fagpersonell, eksempelvis kombinere deltidsstillinger Vurdere behov for- eller gevinst av gjensidig rullering av personell/ evt. behov for hospitering Se på de samlede utfordringer mht til å kunne tilby boliger til ansatte (tilflytting) Utvikle felles introduksjonspakker med oversikt over ulike fritidstilbud i vårt geografiske område Hvordan markedsføre det positive med å bo og jobbe i BYN? «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 132

133 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal 2. Sikre at fagressursene er i samsvar med endringer i behov ved å utvikle relevante opplæringspakker i tråd med ønsket tjenestetilbud i BYN, og samarbeide om gjennomføringen av disse (eksempelvis:) Kognitiv miljøterapi (ansatte v/ DPS sengepost og kommunale bofellesskap) Introduksjonskurs i MI (Motiverende Intervju- aktuelt ift å oppnå ønsket endring hos bruker-/pasient) Tverrfaglig og tverretatlig samhandling (jfr. Samhandlingsteamet i Bærum) Tidlig intervensjon (sikre lik praksis i BYN) Sikre nødvendig opplæring i forhold til kommunale ø-hjelpstilbud Utdanne kursledere ift ulike lærings- og mestringstilbud (eksempelvis: kosthold/ ernæring/ fysisk aktivitet, angst, smerter, pårørenderollen, foreldrerollen, med mer) Generell kompetansehevende opplæring i ROP-lidelser (Rus- og Psykiatri) Kravspesifikasjon og avgrensninger Tilbudene skal være tverrfaglig rettet mot de sammensatte helseproblemene i Bindal og Ytre Namdal Organisering av rekrutterings- og opplæringstiltak skal utredes og beskrives. Fordeling av oppgaver og ansvar må avklares og beskrives. Eventuelle økonomiske og juridiske forhold må vurderes og evt. utredes. Plan og milepæler: Arbeidsgruppas forslag skal være klart til behandling i styringsgruppa den , og evt. være politisk behandlet innen 30. september Planlagt implementering skjer fortløpende og senest i perioden 01.oktober til Arbeidsgruppas medlemmer: Gudrun Fossem Helse- og sosialsjef i Bindal kommune Tove Kvaløy Ass. Rådmann i Leka kommune Marit Pedersen Helse- og sosialsjef i Nærøy kommune Pål S. Eiden Helse- og sosialsjef i Vikna kommune Bernt Harald Opdal Avdelingsleder v/ DPS Kolvereid (VOP og BUP) Arbeidsgruppene setter opp møteplan med frekvens og framdrift, og organiserer selv sitt arbeid. Prosjektledelsen er sekretær for arbeidsgruppene og tar ansvar for innkalling og praktisk tilrettelegging Reidun Gutvik Korssjøen Prosjektleder Bernt Harald Opdal Ass. Prosjektleder «Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier.» (Ukjent) Side 133

134 Kommunene Leka, Vikna, Nærøy, Bindal PROSJEKT Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak Styringsgruppa 12. januar 2015 Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier Side 134

135 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTETS MÅLSETTING OG MANDAT Målsetting Mandat KORT OM SAMHANDLINGSREFORMEN HVA PREGER DE LOKALE FORHOLD? PROSJEKTETS ARBEID MILEPÆLSPLAN OG FINANSIERING KRITISKE SUKSESSFAKTORER FORSLAG TIL TILTAK Innledning Delmål 1 Forebygging og tidlig innsats Mandat - Delmål Tiltak 1 - Helsefremmende barnehager og skoler Tiltak 2 - Utdanning av treningskontakter Tiltak 3 - Lokale selvhjelpsgrupper for voksne med overvektproblematikk Tiltak 4 - «Sunne steg» Tiltak 5 - Kommunevise drøftingsteam for barn og unge Tiltak 6 - Interkommunal psykolog Tiltak 7 - Interkommunalt ressursteam for barn og unge Delmål 2 Krise/øyeblikkelig hjelp Mandat - Delmål Tiltak 8 - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold - somatikk Tiltak 9 - Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Krise, rus og psykiatri Tiltak 10 - Interkommunalt POSOM- team i BYN Tiltak 11 - Krisetelefon mandag fredag, eller 24/ Delmål 3 Samordnet behandling Mandat - Delmål Tiltak 12 - Etablering av Samhandlingsteam i BYN (SiBYN) Tiltak 13 - Interkommunalt bofellesskap med forsterket bemanning Tiltak 14 - Ansettelse av interkommunal rus- koordinatorer Delmål 4 Robuste fagmiljø Mandat Delmål Tiltak 15 Lederforum i BYN Tiltak 16 Samhandlingskoordinator i BYN Tiltak 17 - Kompetansehevende tiltak Tiltak 18 - Følgeforskning OPPSUMMERING AV TILTAK, ØKONOMI OG ANSVAR...29 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 2 Side 135

136 9.1 Innvilgede tilskudd i Tiltak, økonomi og ansvar KONKLUSJON Har vi svart på mandatet? Helhetsperspektiv og forpliktende samhandling Usikkerhet i tilknytning til DPS Kolvereid Uløste oppgaver/ framtidige utfordringer VEIEN VIDERE Gjennomføring/ implementering Ny fase, nye forventninger: VEDLEGG...35 Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 3 Side 136

137 1 Bakgrunn for prosjektet Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, nasjonale mål og prioriteringer har kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna sammen, og i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF siden 2010 gjennomført flere samarbeidsprosjekter. Det vises her til bl.a.: Rapport fra forprosjekt Ny organisering av psykisk helsetjeneste i Ytre Namdal av Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, helseforetaket og Mental Helse Nærøy og Vikna. Prosjektrapport Region Ytre Namdal og Bindal Samhandlingsreformen av Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, der helseforetaket var representert i styringsgruppa. Anbefaling vedrørende «Lokalmedisinske tjenester psykisk helsevern, rus og somatiske tjenester i Bindal og Ytre Namdal». Helsetjenester innen psykiatri, rus, somatikk, herunder tilbud om øyeblikkelig hjelp og dagtilbud. Desember Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og helseforetaket. De fire kommunestyrene og helseforetakets styre har vedtatt at det skal gjennomføres et hovedprosjekt med igangsetting og utprøving av de tiltak som beskrives i ovennevnte dokumenter. Hovedprosjektets tiltak skal ta utgangspunkt i forprosjektene, nasjonale føringer knyttet til Samhandlingsreformen, og de tjenesteavtaler som er inngått mellom kommunene i Nord- Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag. Det unike med dette prosjektet er at: Det ivaretar alle aldersgrupper. (Barn, ungdom, voksne og eldre) Det er et tverrfaglig og tverretatlig fokus rettet mot sammensatte helseproblemer / levekårsutfordringer i et geografisk område. (Psykisk helse, somatikk og rus) Mulige løsninger for samorganisering eller komplementære tjenester mellom kommunene, samt mellom kommunene og Helseforetaket utredes. Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunene, samt mellom kommunene og Helseforetaket avklares og beskrives. I rapporten vil Bindal og Ytre Namdal (Leka, Nærøy og Vikna) benevnes med forkortelsen BYN. Foreliggende rapport omhandler en konkretisering av tiltakene som grunnlag for politisk behandling før igangsetting og utprøving. Det vises også til Prosjektplan (versjon 3.0) for prosjektet, som ble vedtatt av styringsgruppa 9. desember Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 4 Side 137

138 2 Prosjektets målsetting og mandat 2.1 Målsetting Etablere et koordinert tilbud for befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Dette skal omhandle: Forebygging Tidlig innsats - Krise-/øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling Ambulante tjenester Robuste fagmiljø 2.2 Mandat Prosjektet skal videreutvikle tjenestetilbudet i Bindal og Ytre Namdal ved å utarbeide en plan med forslag til igangsetting og utprøving av konkrete tiltak som vil gi et mer helhetlig, koordinert og helsefremmende behandlingstilbud innen psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk. 3 Kort om Samhandlingsreformen I forbindelse med Samhandlingsreformen har det kommet en rekke nasjonale krav og forventinger, og det er inngått 12 tjenesteavtaler mellom den enkelte kommune og Helse Nord-Trøndelag. Det har også kommet nytt/endret lovverk, eksempelvis Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Når det gjelder folkehelsearbeid er det bl.a. fokus på å ha tilstrekkelig kapasitet til å koordinere folkehelseinnsatsen på tvers av sektorer, styrke kompetansen på helsemessige forhold og etablere rutiner for løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I forhold til forebyggende helsetjenester skal kommunene ha fokus på å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, frisklivs- og mestringsarbeid, samt legge til rette for en aktiv aldring som forebygger behov for helse- og omsorgstjenester for eldre. Et av kravene i Samhandlingsreformen handler om inngåelse av særavtale om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene for somatisk syke med kjente lidelser. Her pålegges kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis. Helsedirektoratet har gitt nærmere retningslinjer for hvordan tilbudet skal organiseres. Det har også kommet en rekke veiledere rettet mot psykisk helsearbeid og rus. Helsedirektoratet ga i mars 2014 ut en veileder «Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten.» «Psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige områder i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden framover. Verdens helseorganisasjon forventer at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i En hovedoppgave de kommende årene vil være å redusere Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 5 Side 138

139 forekomsten av angst, depresjon og rusmiddelproblemer for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet.» «Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid innbefatter kommunenes, de distrikts-psykiatriske sentrenes (DPS) og den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingens (TSB) innsats på feltet. Det kommunale arbeidet omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Psykisk helsearbeid og rusarbeid utføres i helse- og omsorgstjenesten og i andre sektorer og tjenester i kommunene. Det lokalbaserte psykiske helsearbeidet for voksne i spesialisthelsetjenesten utføres først og fremst ved, og ut fra, de distrikts-psykiatriske sentrene (DPS). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) tilbys i ruspoliklinikker og ulike døgnenheter. Veilederen vektlegger arbeid som skal gjøres lokalt i kommunen og i samhandlingssonen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.» Veilederen legger særlig vekt på at: Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Psykisk helse og rus ses i sammenheng. Veilederen sier også at den praktiske samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, fordelingen av ansvar og oppgaver og utformingen av tjenestene må tilpasses lokale forhold. Spesialisthelsetjenesten skal understøtte, ikke erstatte kommunale tjenester. 4 Hva preger de lokale forhold? Kommune Innbyggere pr Areal Bindal ,63 Leka ,47 Nærøy ,70 Vikna ,10 Til sammen for BYN ,90 Pr hadde BYN innbyggere i et geografisk område på 2759 dekar, dvs. et område som er større enn Vestfold fylke (2224 dekar). Leka og Vikna er øykommuner og har en mer konsentrert befolkning, mens Bindal og Nærøy har et vidstrakt landskap med mye fjell, skog, mange fjorder og grender og en svært spredt befolkning. Havbruksnæringen er stor og viktig i alle de 4 kommunene - i tillegg til landbruk. Det er forventet fortsatt vekst i næringslivet, særlig innen blå og grønn sektor, og samlet sett en økende befolkning i BYN. Disse positive utviklingstrekkene medfører også behov for et økt tjenestetilbud. Nasjonale data viser at kommunene i denne regionen har helsemessige utfordringer knyttet til høyt alkoholforbruk med tidlig debut, overhyppighet av røyking, lavere prosentandel på fysisk aktivitet, betydelig vektøkning i befolkningen og en forholdsmessig høy andel uføretrygdede. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 6 Side 139

140 Innenfor de ulike tjenesteområdene har kommunene størst utfordring i forhold til mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser. Forprosjektene og nasjonale føringer oppsummerer to hovedårsaker til at dette prosjektet er viktig: 1. Hver for oss er vi for små til å ha tilstrekkelige ressurser til å møte utfordringene/ brukernes behov og gi dem gode faglige tjenestetilbud. 2. Samhandling gir bedre tjenester for brukerne/ pasientene I den nye Veilederen «Sammen om mestring» omtales DPS som en nøkkelstruktur i spesialisthelsetjenestens desentraliserte tjenester, og i samhandlingen med kommunale tjenester. Det har i flere år vært en diskusjon om DPS Kolvereid sin framtid. Spesielt har det vært stilt spørsmål med sengeposten. Begrunnelsen for dette spørsmålet har i all hovedsak handlet om 3 forhold: Er det mulig å sikre en stabil bemanning med tilstrekkelig fagkompetanse ved DPS Kolvereid? Hvor mange DPS plasser er det behov for? Utfordring knyttet til om helseforetakets økonomiske situasjon medfører behov for strukturelle tiltak? Styret i Helse Nord-Trøndelag HF vedtok 10. desember 2012 (Sak 48/12), i forbindelse med budsjett 2013, følgende: «Styret ber direktøren fortsette intensiteten i arbeidet våren 2013 for at Helse Nord-Trøndelag og kommunene i Ytre Namdal skal få til et samarbeid for å bevare sengeposten ved DPS Kolvereid.» Med bakgrunn i dette styrevedtaket besluttet direktøren at Helse Nord-Trøndelag skulle delta i dette hovedprosjektet sammen med kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna. 5 Prosjektets arbeid Prosjektets styringsgruppe har bestått av rådmennene og helse- og sosialsjefene i de 4 kommunene, 1 kommuneoverlege, og 2 klinikkledere fra Helse Nord-Trøndelag. Nærøy kommune har vært vertskap for prosjektet, og rådmannen i Nærøy var styringsgruppas leder. Prosjektets arbeid har vært ledet av 1 prosjektleder i 100 % stilling, og 1 assisterende prosjektleder i 40 % stilling. Prosjektet skal ivareta alle aldersgrupper og sikre et «sømløst» behandlingstilbud til mennesker som står i fare for å utvikle - eller har utviklet helseproblemer i dette geografiske området. På grunn av prosjektets omfang ble det etablert 4 delmål: Forebygging og tidlig innsats Krise/øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling for mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser Robuste fagmiljø Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 7 Side 140

141 Prosjektet startet i august Siden oppstarten har 6 arbeidsgrupper med til sammen 49 deltakere vært i arbeid. Arbeidsgruppene har bestått av representanter fra kommunene, helseforetaket, aktuelle brukerorganisasjoner og andre aktuelle samarbeidsinnstanser. Dette arbeidet har resultert i 18 ulike forslag til tiltak. Prosjektledelsen har hatt faste møter med tillitsvalgte. 6 Milepælsplan og finansiering Hovedprosjektets tidsramme var fra Vi har ikke nådd målet om implementering av alle tiltakene i løpet av høsten Det var planen i den offensive milepælsplanen for hovedprosjektet. Vi var à jour i forhold til milepælsplanen fram til sommeren Arbeidsgruppene hadde da utarbeidet sine forslag til tiltak. Men da svarene på tilskuddssøknadene ikke kom før i juni/ juli 2014, ønsket styringsgruppen å avvente en endelig behandling til i september Verken i styringsgruppemøtene den 3. og 4 sept. eller i møtet den 7. nov. 2014, kom vi i mål med behandlingen av forslaget til en sluttrapport. Styringsgruppa ønsket da å avvente den politiske behandlingen av sluttrapporten til over nyttår, grunnet budsjettprosessen i desember. Prosjektets sluttrapport behandles derfor i de 4 kommunestyrene og i foretakets styre i februar/mars Noen av tiltakene er iverksatt, men iverksettingen av de fleste tiltakene skjer i I prosjektperioden er hovedprosjektet finansiert gjennom tilskudd på til sammen kr Tilskudd fra Helse Midt-Norge RHF (kr ), Helsedirektoratet (kr ), Fylkesmannen i Nordland (kr ), samt egenandel fra eierne av prosjektet gjennom ansattes deltakelse i arbeidsgruppene. Hovedprosjektet er gjennomført innenfor de økonomiske rammene for prosjektet. ( ) Utgifter Inntekter Prosjektledelse og drift Bruk av egne personellressurser (ca t) Egenfinansiering kommuner/helseforetak Tilskudd Helse Midt Norge RHF Tilskudd Helsedirektoratet Tilskudd Fylkesmannen i Nordland Sum Med utgangspunkt i regnskapet pr , vil vi ha et stipulert mindreforbruk på ca kr. Dette er i hovedsak budsjettmidler som var avsatt til omstillingskostnader. Det tas forbehold om at regnskapet for 2014 ikke er endelig avsluttet. Et evt. mindreforbruk vil vi søke om å få beholde da vi med sikkerhet vil få bruk for disse midlene i den videre arbeidet med iverksetting, omstilling og implementering av tiltakene. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 8 Side 141

142 7 Kritiske suksessfaktorer I prosjektet har det vært fokus på flere ulike kritiske suksessfaktorer. Spesielt områdene: - Liten kunnskap om / respekt for hverandres fagområder - Lite fokus på vår felles pasient - Uklar ansvars- og oppgavefordeling mellom kommune og helseforetak - Arbeidet blir vanskelig å gjennomføre pga stort fokus på mitt og ditt mellom kommuner og/eller mellom kommuner og helseforetak. Tør ikke være spenstig nok. - Manglende samhandling / koordinering internt i kommunene og i helseforetaket. Det er vanskelig for oss å vurdere i hvilken grad disse faktorene har påvirket prosessen og resultatet. Det har vært et stort engasjement og vilje til utviklingsarbeid i de ulike arbeidsgruppene. Prosjektet har bidratt til å styrke håpet om bedre tjenester og samhandling i BYN. Forslaget om nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid bør imidlertid avklares tidligst mulig, da dette skaper usikkerhet med hensyn til gjennomføring av- og konsekvenser for enkelte av de tiltakene som foreslås gjennomført i prosjektet. 8 Forslag til tiltak 8.1 Innledning Viktige veivalg i prosjektet: 1. Styrke og bygge på de grunntjenestene og de ressursene vi allerede har både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Mål: Varig drift, ikke bare prosjekt. 2. Tiltakene skal henge sammen i en tiltakskjede. Mål: Sømløst og helhetlig tjenestetilbud. 3. Nye tiltak skal tette hullene i dagens tjenestetilbud. Mål: Nå flere målgrupper og unngå brudd i pasientforløpet. For hvert av de 4 delmålene ble det utarbeidet mandat for arbeidsgruppene. Disse finnes vedlagt. I starten av hvert delmål nedenfor refereres målsettingen(e) i mandatene. Det har vært to arbeidsgrupper i forhold til delmål 1 og 2, samt en arbeidsgruppe for delmål 3 og 4. Til sammen seks arbeidsgrupper. 8.2 Delmål 1 Forebygging og tidlig innsats Mandat - Delmål 1 HA 1.1 Målsettingen er å identifisere og håndtere et overvektproblem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med målrettet og tverretatlig innsats. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 9 Side 142

143 HA 1.2 Målsettingen er å: o Oppdage personer som står i fare for å utvikle psykiske og/eller somatiske helseproblemer, sosiale problemer eller rusmiddelproblemer. o Utvikle felles systemer/verktøy som sikrer tidlig intervensjon. o Iverksette en helhetlig og koordinert tiltakskjede som sikrer en faglig og forpliktende oppfølging av målgruppen Tiltak 1 - Helsefremmende barnehager og skoler Målsetting/hensikt Målet med helsefremmende barnehager og skoler er å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge ved implementering av retningslinjer på følgende 4 innsatsområder: Sunt kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse og rusforebygging. Barnehagene og skolene skal tilrettelegge for god fysisk og psykisk helse, fange opp barn i risiko, eller barn som allerede har fysiske og/ eller psykiske vansker. I tillegg til retningslinjene er det utarbeidet en handlingsplan for hvordan ansatte i barnehagene og skolene skal melde bekymring til riktig instans og dermed bidra til at barnet og familien får riktig hjelp og bistand (tiltakstrapp). Det innbefatter bl.a. hvilke tegn man skal se etter, loggføring av bekymringer, når og hvordan ta Den nødvendige samtalen. Organisering og implementering For å sikre implementering, vil alle berørte ansatte få opplæring. Første opplæringsdag for barnehageansatte i Nærøy Ansatte i Leka, Bindal og Vikna fikk opplæring 26. og Møte med ledelsen i oppvekstetaten i de fire kommunene tidlig høst Retningslinjene m/ handlingsplan innføres i barnehagene fra Retningslinjer m/ handlingsplan innføres i skolene fra skolestart Retningslinjene skal behandles i hvert kommunestyre. Kommunene er tilsynsmyndighet mht oppfølging av retningslinjene for barnehagene og grunnskolen trinn. Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har mottatt kr til implementering av Helsefremmende barnehager til dekning av utgifter til foredragsholder, mat og evt. leie av vikarer. Det vil bli søkt om tilskudd i 2015 til gjennomføring av Helsefremmende skoler. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Prosjektet har etter søknad fått kr til gjennomføring av fagdager for barnehageansatte i alle fire kommunene. Prosjektledelsen mener at det tildelte tilskudd er tilstrekkelig til implementering av helsefremmende barnehager. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at tiltaket Helsefremmende barnehager og skoler gjennomføres i henhold til plan. Forslag til retningslinjer og tilsyn/oppfølging legges fram som egen sak for det enkelte kommunestyre når disse er endelig utarbeidet. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 10 Side 143

144 8.2.3 Tiltak 2 - Utdanning av treningskontakter Målsetting/hensikt Treningskontaktordningen er et effektivt og nyttig tiltak som anbefales for å få mennesker med ulike helseplager i mer fysisk aktivitet. Ved å utdanne treningskontakter får kommunene tilgang til lekfolk som er interessert i å være fysisk aktive sammen med andre. Dette gjør det lettere for pasienter å holde seg i aktivitet, og treningskontaktene kan samtidig hjelpe de til å få tilgang til nye sosiale arenaer. Organisering og implementering En treningskontakt er en person som har gjennomført kurs i planlegging og tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer og inngår i kommunenes tilbud om personlig assistanse. En kursleder i treningskontaktordningen er en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse med erfaring fra arbeid med rus- og eller / psykisk helsearbeid. Utnevnes av rådmann eller helse- og sosialsjef i egen kommune. Vedkommende skal kunne organisere og arrangere fremtidige treningskontaktkurs lokalt, og bidra som veileder for fremtidige treningskontakter. Vi er invitert inn i en treningskontaktordning som er etablert mellom HNT Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk, Levanger, Verdal og Steinkjer kommuner. De har søkt om midler til utbredelse av ordningen til flere kommuner i Nord-Trøndelag. Søknadsfrist er 1. september. Evt. økonomiske konsekvenser Kurslederkurset går over 2 x 2 dager (32 timer) og koster kr. 500,- + 2 overnattinger og reise til og fra Verdal. Utgiftene til dette dekkes av prosjektet. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Det er viktig med lokal forankring for å sikre gjennomføring av tiltaket. I og med at søknadsfristen er 1. september, har alle kommunene og DPS Kolvereid meldte på til sammen 6 deltakere til kurslederkurset. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen vedtar at utdanning av 6 kursledere dekkes av prosjektet. Disse får ansvar for å gjennomføre treningskontaktkurs i dette geografiske området. Styringsgruppen anbefaler at kommunene inkluderer treningskontaktordningen i sitt tjenestetilbud fra Tiltak 3 - Lokale selvhjelpsgrupper for voksne med overvektproblematikk Målsetting/hensikt Målet er bedring og mestring av helseutfordringer hvor den enkelte tar økt ansvar for egen livssituasjon ved deltakelse i selvhjelpsgrupper. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 11 Side 144

145 Organisering og implementering Arbeidsgruppen foreslår etablering av selvhjelpsgrupper i grender og lokalmiljø i samarbeid med frisklivssentraler og/ eller frivillige organisasjoner. Eksempelvis gågrupper/ styrketrening mm i lokale treningssentre / grendehus. Dette skal være et lavterskeltilbud. Selvhjelp Norge (nasjonalt kompetansesenter med distriktskontor) stimulerer og støtter lokale aktører og har gratis kurs i opplæring av igangsettere (overvekt, psykisk helse, rus, mm), jfr. Nasjonal plan for selvorganisert selvhjelp I en etableringsfase kan treningskontaktene også være aktuelle ressurspersoner. Evt. økonomiske konsekvenser Dette tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Selv om delmålet Forebygging og tidlig innsats har en hovedsatsing på barn og unge, er det likevel ønskelig med tiltak til voksne som har en overvektproblematikk. Det anbefales at Frisklivssentralen eller tilsvarende i den enkelte kommune, er ansvarlig for gjennomføring av dette tiltaket. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler igangsetting av selvhjelpsgrupper. Frisklivssentralen eller frivillige organisasjoner er ansvarlige for gjennomføring av tiltaket i den enkelte kommune Tiltak 4 - «Sunne steg» Målsetting/hensikt Sunne steg er et interkommunalt familie- og atferdsorientert behandlingstilbud til familier som ønsker å forandre levevaner på grunn av overvekt og fedme. Organisering og implementering Tilbudet gis i form av samtaler, utarbeidelse av målsetting og handlingsplan, motivasjonsarbeid, aktivitet, kosthold og oppfølging i egen kommune. Det vil i tillegg bli avholdt helgesamlinger med alle familiene i deltakerkommunene. Disse vil inneholde familie- og kostholdsveiledning, allsidig aktivitet ute og inne, felles lunsj og middag hvor alle deltar. Målet er kunnskaps- og erfaringsutveksling, sosialt samvær og å oppleve mestring og glede ved aktivitet. Rekruttering ved vekt- og høydemåling i 2. og/ eller 3. klasse, ved å innkalle aktuelle barn m/ foresatte til samtale. Tilbudet varer ett år, deretter oppføling i 2 4 år (Bra - mat- kurs, treningskontakter, samtaler med mer). Kriteriet for å delta i Sunne steg, er deltakelse i både gruppetilbud, lokal oppfølging og at barn og foresatte deltar sammen. Helsesøstrene er den lokale kontaktperson og har ansvar for oppfølging og samtaler mellom samlingene. En fagperson fra hver kommune vil sammen med en fast koordinator utgjøre ressursgruppen for Sunne steg i BYN. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 12 Side 145

146 Vinter/vår 2015: Planlegging, organisering og rekruttering. Høst 2015: Iverksetting og gjennomføring. Evt. økonomiske konsekvenser Tilbudet er gratis for deltakerne. Prosjektet har etter søknad mottatt kr i tilskudd til gjennomføring av Sunne steg. Tilskuddet er ment å dekke utgifter til foredragsholdere, mat og utgifter til reise, med mer. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling I tillegg til å iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak, ba styringsgruppen om at det ble utarbeidet forslag til et familiebasert og atferdsorientert behandlingstilbud til overvektige barn. Dette med bakgrunn i Hunt - undersøkelsene og levekårsundersøkelsene, samt mangel på tilbud til denne målgruppen. Et familie- og atferdsorientert behandlingstiltak for overvektige barn vil være både forebyggende og sikre tidlig innsats med hensyn til risiko for utvikling av kroniske lidelser som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser for denne målgruppen. I tillegg til somatiske sykdommer, har målgruppen også en stor risiko for å utvikle psykiske tilleggslidelser. Disse kroniske lidelsene utgjør i dag de største utfordringene for helsevesenet i vår region, jfr. HUNT 3. Arbeidsgruppen foreslår å utvikle en lokal versjon av Sunne steg, da dette tiltaket dekker begge disse kriteriene. Vi har tiltro til at tiltaket er overførbart til Bindal og Ytre Namdal, da Sunne steg allerede er utprøvd i blant annet Midtre Namdal samkommune og det er store likhetstrekk ift innbyggertall og geografi. På grunn av nærheten har vi også mulighet til å benytte de samme eksterne fagpersonene som Midtre Namdal samkommune til de felles helgesamlingene. Sunne steg er forankret i St. Olavs hospital. Med bakgrunn i vårt prosjekt, har også våre kommuner blitt invitert inn i deres kompetansenettverk. Dette gir fagpersonene i vårt Sunne steg prosjekt mulighet for faglig påfyll via videokonferanser, samt deltakelse i to årlige nettverkssamlinger på St. Olav. Helse Nord-Trøndelag har også kompetanse innen flere spesialområder og er derfor både en aktuell samarbeidspartner, samt at de kan bidra med veiledning til fagpersonene i Sunne steg. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at Sunne steg gjennomføres i tråd med plan. Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende, utpeker en fagperson fra hver kommune og en interkommunal koordinator, som sammen vil utgjøre ressursgruppen for Sunne steg i BYN Tiltak 5 - Kommunevise drøftingsteam for barn og unge Målsetting/hensikt Målet er å oppdage barn som har behov for hjelp tidlig. Drøftingsteamet skal være en ressurs for ansatte i barnehager og skoler, og skal bidra til valg av tiltak med grunnlag i en felles faglig vurdering. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 13 Side 146

147 Organisering og implementering Det etableres kommunevise tverrfaglige drøftingsteam for barn og unge hvor bekymringer kan meldes anonymt eller etter samtykke. Teamene består av representant fra helsestasjon, kommunal rus- og psykiatritjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern, evt. kommunepsykolog og/ eller barn og ungdomspsykiatrien i Helse Nord-Trøndelag. Drøftingsteamet gir en faglig kvalifisert vurdering av bekymringen, og avklarer videre oppfølging og tiltak: Skal barnehagen selv iverksette tiltak i samarbeid med foreldrene, er det behov for ekstra ressurser/ veiledning i barnehagen, er det behov for hjelp fra flere instanser slik at det bør etableres ansvarsgruppe/ip, eller er bekymringen så alvorlig barnevernet iverksetter øyeblikkelige tiltak? Evt. økonomiske konsekvenser Dette tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Dette tiltaket er trinn 2 i tiltakstrappen i handlingsplan ved bekymring eller mistanke om psykiske vansker/ rusmisbruk, vold, overgrep, og skal primært være et lett tilgjengelig ressurstilbud for ansatte ved barnehager og skoler i BYN. Disse melder saker til teamet. Teamet har regelmessige møter, som er godt kjent for målgruppen. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler etablering av kommunevise tverrfaglige drøftingsteam i alle kommunene innen Helse- og sosialsjef eller tilsvarende er ansvarlige for etablering av drøftingsteam Tiltak 6 - Interkommunal psykolog Målsetting/hensikt Formålet med psykologkompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å bidra til å styrke det samlede og tverrfaglige kommunale tilbudet innen rus- og psykisk helsefeltet i BYN. Dette omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid, tidlig innsats, rask psykisk helsehjelp og behandling av psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. Målgruppen er mennesker i alle aldersgrupper som er i risiko for å utvikle psykiske og eller rusmiddelproblemer, samt barn og unge som står i fare for eller har falt ut av skolen. Organisering og implementering Tilbudet kan rettes inn mot hele befolkningen, enkeltindivider, familier, pårørende, grupper og lokalmiljø. Tverrfaglig samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling er sentralt i stillingen. Psykologen skal derfor inngå i tverrfaglig samarbeid med relevante tjenester og aktører som fastleger, PPT, barnevern, helsestasjon/ skolehelsetjeneste, NAV, øvrige helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Psykologtilbudet skal være lett tilgjengelig, gratis og uten henvisning. Kommunepsykologen skal ha sin tilknytning til fagmiljøet ved DPS Kolvereid. Detaljplanlegging, utlysning og ansettelse skjer høsten 2014, med oppstart Helse- og sosialsjefene har ansvar for gjennomføring av tiltaket. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 14 Side 147

148 Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har etter søknad mottatt tilskudd på kr for 1. driftsår, hvorav kr er øremerket utgifter til kommunepsykologens deltakelse i nasjonale nettverkssamlinger. 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår driftsår pr. år Grunnlønn for en psykolog er etter det vi kjenner til ca. kr , og for en psykologspesialist ca. kr Det er umulig å vite den eksakte lønnsplassering, men vi har valgt å ta utgangspunkt i en årslønn på kr som med sosiale utgifter vil bli en årlig kostnad på ca. kr Som det framgår av ovenstående tabell, dekker ikke tilskuddet de totale utgiftene til en interkommunal psykologstilling. Det innebærer at kommunene får en egenandel knyttet til opprettelse av en slik stilling. Nedenfor har vi en tabell som viser en mulig fordeling av den kommunevise egenandelen. I tabellen er det lagt opp til en fordelingsnøkkel der 10 % av utgiftene fordeles likt, og 90 % fordeles etter folketall. Tallene i tabellen er utregnet etter følgende prosentfordeling og er ikke korrigert for evt. lønnsvekst: Bindal 13 %, Leka 5 %, Nærøy 44 % og Vikna 38 %. 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår driftsår Årlig kostnad Tilskudd Egenandel Bindal Leka Nærøy Vikna Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Med en kombinasjon av kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid, kartlegging og utredning, diagnostikk og behandling er psykologer en viktig ressurs som er nyttig i kommunenes planlegging og tjenesteutøvelse. Psykologer har en særskilt breddekompetanse på hele spektret av psykisk helse. Sentralt i psykologisk arbeid står kunnskap om normal og avvikende fungering, samspill og relasjoner, og om sårbarhet og problemer knyttet til det. Psykologkompetanse bør inngå i kommunenes tjenestetilbud til personer med psykiske - og/eller rusmiddelproblemer. En kommunepsykolog vil også være sentral i gjennomføringen av andre tiltak i prosjektet. Effekten av ansettelse av kommunepsykolog vil muliggjøre finansiering av kommunal egenandel gjennom omprioritering av allerede eksisterende ressurser i kommunene. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler opprettelse av 100 % interkommunal psykologstilling. Kommunenes egenandel fordeles ut fra en fordelingsnøkkel der 10 % av utgiftene fordeles likt, og 90 % fordeles etter folketall. Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 15 Side 148

149 8.2.8 Tiltak 7 - Interkommunalt ressursteam for barn og unge Målsetting/hensikt Målgruppe 0-18 år. Ressursteamet for barn og unge skal ha særlig kompetanse i forhold til barn og unge som har en psykiatrisk diagnose og/ eller har omfattende problemer med å fungere tilfredsstillende i hverdagen. Ressursteamet tilbyr: Praktisk veiledning og opplæring ift å få til endringer i hverdagen Foreldreveiledning, hvordan støtte barnet til en god utvikling Samtaler med større barn/ ungdommer om hvordan få de kan få det bedre, og hvordan de kan bli kjent med- og korrigere tanker og regulere følelser. Veiledning av andre samarbeidspartnere. Det er viktig at alle som har ansvar for oppfølging møter barnet/ den unge på en utviklingsstøttende måte med utgangspunkt i en felles faglig forståelse. Organisering og implementering Teamet består av kommunepsykolog, og 3 4 veiledere både fra kommunene og BUP med ulik helse- og sosialfaglig kompetanse på psykisk helsearbeid for barn/ unge og familiearbeid. Etableres og iverksettes høsten Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har etter søknad mottatt kr til ressursteam for barn og unge og samhandlingsteam i BYN (SiBYN). Selv om vi per i dag ikke har oversikt over kostnader ved etablering av SiBYN og ressursteam for barn og unge, er det ønskelig med mer kompetanse i tilknytning til ressursteamets arbeidsområder. KoRUS med fl. vil våren 2015 gjennomføre opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtaleteknikk i møte med gravide og småbarnsforeldre, men vi trenger økte ressurser og mer kompetanse vedrørende veiledning av foreldre, og samtaler med barn og ungdom som har omfattende utfordringer innen psykisk helse, rus og/ eller sosial fungering. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Forbygging, tidlig innsats og økt satsing på barn og unge, er en rød tråd i dette hovedprosjektet. Vi har derfor foreslått flere ulike tiltak for å styrke dette området. Likevel vil det per i dag og i årene framover, være barn og unge i BYN med store hjelpebehov innen sosial fungering, psykisk helse og rus. Noen har medfødte vansker, noen har en negativ sosial arv og/ eller utsettes for miljømessige negative opplevelser (eksempelvis mobbing, vold, overgrep, passiv rus og vold, alvorlig sykdom og/ eller død i nær familie, mm). Dette kan på ulike måter bidra til psykisk uhelse og vansker med å fungere både i hjemmet, i skolen og i vennekretsen. Vi trenger fagpersoner med variert spisskompetanse som i større grad kan møte disse barna og ungdommene der hvor de lever sine liv, og som kan gi kvalifisert hjelp og veiledning til foreldre og andre voksne som har oppfølging av barnet/ den unge. Vi har mange dyktige fagfolk både i barnevernet, ved helsestasjonene, i PPT og i BUP. Vi bør derfor ha en gjennomgang av hva vi har og hva vi trenger av ytterligere kompetanse, og bevisst satse på utfyllende kompetansehevende tiltak. Ved å samle en bred og god spisskompetanse i et ressursteam som kan møtes faste dager Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 16 Side 149

150 for å planlegge og fordele ansvar og oppfølging av innmeldte saker, vil vi i BYN ha en felles beredskap og et forsterket fagmiljø som kan sikre at flere barn/ unge/ foreldre/ samarbeidspartnere får god og stabil oppfølging. Etablering av dette teamet kan avventes i forhold til erfaring med kommunevise drøftingsteam og SiBYN. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at det jobbes videre med etablering av et ressursteam med utgangspunkt i eksisterende ressurser og behov for kompetansehevende tiltak. Etablering av dette teamet avventes til høsten 2015, for å innhente erfaring med kommunevise drøftingsteam for barn/unge og SiBYN først. Lederforum er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. 8.3 Delmål 2 Krise/øyeblikkelig hjelp Mandat - Delmål 2 HA 2.1 Målsetting: Arbeidsgruppen skal utrede, vurdere og beskrive innhold og organisering av løsninger jamfør krav om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, inkludert utarbeiding av forslag til samarbeidsavtaler mellom kommunene i BYN og helseforetaket i Nord-Trøndelag, med utgangspunkt i «Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler» av og revidert veiledningsrapport «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» 01/2013. Dette inkluderer vurdering av lokalisering, organisering, krav til utstyr og kompetanse, personellbehov og tilgjengelighet, dokumentasjon- og kommunikasjonssystemer, samt vurdering av dagens akuttmedisinske kjede ambulanse, legevakt, akutt- og observasjonsplasser. HA 2.2 Målsettingen er å definere og beskrive organisering og etablering av et felles øyeblikkelig hjelp-tilbud som omfatter kriser, psykiatri og rus i forhold til barn, unge, voksne og eldre i Bindal og Ytre Namdal Tiltak 8 - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold - somatikk Målsetting/hensikt Et sentralt mål i Samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor, hvor øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene er et av tiltakene. Det nye tilbudet skal gi pasientene verdige og faglige forsvarlige tjenester før, i stedet for eller etter opphold i spesialisthelsetjenesten. Tilbudet skal også bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes plikt til å tilby øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp, skal kun gjelde de pasientgrupper som kommunene selv har mulighet til å utrede, behandle og/ eller yte omsorg til. Pasienten skal henvises til HNT om de ikke kan gis forsvarlig behandling på kommunalt nivå. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 17 Side 150

151 Begrepet øyeblikkelig hjelp forstås som: Henvisning av pasient som har antatt hjelpebehov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten (jfr. Tjenesteavtale 4). Organisering og implementering Det er inngått særavtale om etablering, innhold og drift av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i lokalene til eksisterende institusjon/ sykeheim/ sykestue i de fire kommunene i BYN (jfr. Særavtale om øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom Helse Nord-Trøndelag og de fire kommunene i BYN). Særavtalen regulerer bruken av 1 seng i hver av de fire kommunene som er øremerket øyeblikkelig hjelp døgntilbud for definerte pasientgrupper som oppholder seg i kommunen. Særavtalen trådte i kraft 1. mai 2014, og skal evalueres innen 1. juni Evt. økonomiske konsekvenser Kommunenes utgifter til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold somatikk fullfinansieres gjennom overføring av midler fra Helsedirektoratet og helseforetaket. Jfr. beregningene i veilederen, har Bindal kommune fått kr , Leka kommune kr , Nærøy kommune kr og Vikna kommune kr Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Opprettelse av særavtale om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene er hjemlet i lov om kommunale helse og omsorgstjenester av , 6-2 siste ledd, jfr. 3 5 tredje ledd. Her pålegges kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis. Kommunene står fritt til hvordan tilbudet om døgnopphold om øyeblikkelig hjelp blir organisert, men tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal frist for inngåelse av særavtale er , men kommunene i BYN og Helse Nord-Trøndelag har allerede inngått særavtale med virkning fra 1. mai Særavtalen er behandlet og godkjent i alle de 4 kommunestyrene. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen tar kommunestyrenes vedtak om inngåelse av særavtaler til etterretning Tiltak 9 - Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Krise, rus og psykiatri Målsetting/ hensikt Selv om tilskuddsordningen som er beskrevet i overstående tiltak kun gjelder somatikk, anbefaler veilederen at kommuner inngår avtale med helseforetaket om etablering av tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Samhandlingsreformen sammen med nytt lovverk Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 18 Side 151

152 er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Den utvidede plikten til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak bør derfor også være gjeldende for området psykisk helse og rus. Målgruppe: Innbyggere i BYN i livskrise, med behov for kvalifisert omsorg. Pasienter som har sårbare perioder pga rus- og/ eller psykiske problemer, hvor de ikke er syke nok eller venter på behandling i spesialisthelsetjenesten, dvs. kjente pasienter med kjente diagnoser. Nye pasienter med kjente og avklarte problemer. Kommunene i BYN ønsker å styrke tilbudet til nettopp denne målgruppen ved å etablere et øyeblikkelig hjelp tilbud for mennesker som er i ulike krisepregede livssituasjoner eller har sårbare perioder på grunn av rus- og / eller psykiske problemer. Tiltaket skal bidra til å hindre brudd i pasientforløpet, og pasienten skal sikres oppfølging uansett valg av tiltak. Organisering og implementering Utarbeide og inngå en avtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag om etablering av et interkommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud innen krise, rus og psykiatri med til sammen 2 plasser ved DPS Kolvereid. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene og helseforetaket som får ansvar for å utarbeide forslag til avtale. Frist Organisering av tiltaket iverksettes så snart en avtale er inngått. Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har etter søknad mottatt kr som er ment å dekke utgifter til 4 årsverk. Dette er kommunenes medfinansiering til etablering av et interkommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud innen krise, rus og psykiatri med til sammen 2 plasser ved DPS Kolvereid. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Før Opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid ( ), var tjenester for mennesker med rus- og eller psykiske lidelser så å si ikke-eksisterende i kommunehelsetjenesten. Under og etter Opptrappingsplanen har det skjedd endringer, og det er i kommunene den største endringen har skjedd. Feltet psykisk helse og rus er på mange områder mer komplekst og gir andre utfordringer enn de somatiske helsetjenestene i kommunene. Der somatikken har mer klare pasientforløp, har psykisk helse og rus store gråsoner og usikkerhetsmomenter i forhold til hva som er behandling, utredning, forvern og ettervern. Overgangene mellom disse fasene og tidsforløp er flytende og preget av klare individuelle hensyn. I påvente av en avklaring både vedr. medfinansiering og mer tydelige signaler til kommunene om valg av tiltak ift denne pasientgruppen, ønsker kommunene i BYN å etablere et pilotprosjekt etter samme modell som ø-hjelptilbud somatikk. Gjennom dette tiltaket ønsker kommunene i BYN å synliggjøre at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser, samtidig som det er et ønske om å prøve ut tiltak som kan tette hullene i dagens tjenestetilbud til denne målgruppen. Intensjonene i dette tiltaket vil i stor grad være nasjonalt nybrottsarbeid. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 19 Side 152

153 Gjennom sitt tilskudd til prosjektet generelt, og dette tiltaket spesielt, har Helsedirektoratet signalisert at de ønsker at vi arbeider videre med å utvikle en helhetlig samhandlingsmodell på rus og psykisk helsefeltet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag understreker også i sitt tildelingsbrev, at vi spesielt skal prioritere aktivitet som imøtekommer målet: Etablering av samhandlingsmodeller mellom kommuner og/eller mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten som sikrer et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til målgruppen. Stoltenberg- utvalget rapport foreslår etablering av MO- sentre (mottaks- og oppfølgingssentre) for å sikre innbyggere med rusproblemer hjelp når behovet er der. Prosjektet forslår etablering av et lavterskeltilbud hvor man i løpet av 5-10 døgn definerer pasientens videre behov for oppfølging. Mulige oppfølgingstiltak kan være innleggelse i DPS Kolvereid, oppfølging av fastlege, oppfølging av den kommunale rus- og psykiatritjenesten, utskrivning til hjemmet eller innleggelse i TSB eller psykisk helsevern. DPS Kolvereid har lokaler og personale som innehar tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å gi denne målgruppen et faglig forsvarlig og godt tilbud. Organisering og etablering kan iverksettes så snart en avtale er inngått. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at det utarbeides og inngås en avtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag om etablering av et interkommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud innen krise, rus og psykiatri med til sammen 2 plasser fortrinnsvis ved DPS Kolvereid. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene og helseforetaket som får ansvar for å utarbeide forslag til avtale. Minimum 2 representanter fra Helse Nord-Trøndelag og 1 representant fra hver av de 4 kommunene (helse- og sosialsjefene). Prosjektleder er arbeidsgruppens sekretær. Arbeidsgruppens forslag skal foreligge senest Tiltak 10 - Interkommunalt POSOM- team i BYN Målsetting/hensikt Hensikten med etablering av et interkommunalt POSOM- team, er å sikre økt tilgjengelig kompetanse ved ulykker/ kriser, og gi større mulighet for en beredskapsvakt satt i system. Organisering og implementering Dagens POSOM- team i BYN omorganiseres i et større interkommunalt team, med samme antall deltakere og ressurser som i dag. Det utarbeides en vaktordning for hele BYN, som innebærer ansvar for utrykning til hele området, men også et system med avtalt beredskap og fritid. Utgifter ved utrykning dekkes av den ansattes hjem- kommune. Evt. økonomiske konsekvenser Selve omorganiseringen har ingen økonomiske konsekvenser. Omorganiseringen kan medføre noe økte utgifter til kjøring pga et utvidet ansvarsområde for POSOM- teamet, men vil neppe bli av avgjørende betydning. Kommuneledelsen må vurdere om det skal gis en form for økonomisk kompensasjon for teammedlemmene med utgangspunkt i eksempelvis kompensasjon til brannkorpsene i kommunene. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 20 Side 153

154 Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Det er to hovedårsaker til at arbeidsgruppen anbefaler ett interkommunalt POSOM- team i BYN: 1. Dagens organisering med ett POSOM- team i hver av de 4 kommunene medfører en stor belastning for teammedlemmene. Belastningen består i følgende: - Vissheten om at du alltid kan bli oppringt. Teammedlemmene kan bli oppringt når som helst på døgnet, ukedager, helger og høytider, med forventning om at de skal rykke ut ved ulike typer alvorlige ulykker og kriser. - Du vet aldri hva du møter. - Du har denne oppgaven i tillegg til eksisterende jobb, hvor dagen(e) derpå som oftest er full av andre avtaler og plikter. - Selv om man har rett til avspasering som kompensasjon, må man fylle to arbeidsroller den tiden det er behov for hjelp fra kriseteamet. Muligheten for avspasering er sjelden til stede rett etter en intens og krevende arbeidsperiode i kriseteamet, slik at teammedlemmet blir stående i en belastende arbeidssituasjon over tid. 2. Som alle andre, har POSOM- teamets medlemmer fritid og ferier. Erfaringsmessig har behovet for kriseteamet nettopp vært størst i ferier og høytider. I flere av kommunene har det oppstått uheldige situasjoner med mangelfull og delvis kritikkverdig oppfølging av POSOM- teamet pga manglende tilgang til personellressurser. Et interkommunal POSOM- team vil bidra til mindre belastning på teammedlemmene da de har en ordnet fritid og beredskap. En beredskapsvakt satt i system vil i tillegg sikre at tilstrekkelig kompetanse er tilgjengelig ved behov for uttrykning, også i ferier og høytider. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at helse- og sosialsjefene inviterer dagens POSOM- team i de 4 kommunene for å diskutere om det er ønske/behov for annen organisering og evt. tettere samarbeid med hensyn til beredskap. Frist for vurdering av endret organisering settes til Tiltak 11 - Krisetelefon mandag fredag, eller 24/7 Målsetting/hensikt I forprosjektene til dette prosjektet var det forslag om å etablere et telefonnummer hvor alle som har behov kan ta kontakt for å få generell informasjon om rus- og psykiske problemer. Dette innebefatter også spørsmål om hvordan enkeltsituasjoner kan løses på beste måte. Tjenesten skulle betjenes av ansatte fra kommuner og DPS Kolvereid etter en turnusordning. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Etter at dette forslaget ble fremmet, er det etablert brukerkontor eller tilsvarende i alle kommuner, samtidig som dette prosjektet foreslår å etablere ressursteam for barn og unge og samhandlingsteam i BYN. Dette gjør at behovet for en krisetelefon ikke er like aktuelt. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at det ikke etableres en krisetelefon på nåværende tidspunkt. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 21 Side 154

155 8.4 Delmål 3 Samordnet behandling Mandat - Delmål 3 HA 3 Målsettingen for denne arbeidsgruppa er å utarbeide forslag til et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for mennesker med alvorlige og sammensatte behov i Bindal og Ytre Namdal. Arbeidsgruppa skal også avklare behov for samorganisering og eventuelt samlokalisering av tjenester når tjenester når tjenestetilbudet er utredet Tiltak 12 - Etablering av Samhandlingsteam i BYN (SiBYN) Målsetting/hensikt Målsettingen er at mennesker med alvorlige rus- og/eller psykiske lidelser, evt. tilleggslidelser (utviklingshemming/ somatikk) og sammensatte sosiale problemer, - eksempelvis i tilknytning til bolig, økonomi, mangel på aktivitet/ arbeid, utslitte pårørende og konfliktfylte familieforhold, skal få et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud. SiBYN skal være et ressursteam i helsetilbudet til mennesker innenfor ovennevnte målgruppe ved å koordinere tilrettelagte og tilpassede hjelpetiltak fra NAV, kommunen og spesialisthelsetjenesten. SiBYN skal være et tilgjengelig og aktivt oppsøkende behandlingsteam SiBYN skal være en mottakssentral for henvendelser vedrørende krisepregede livssituasjoner, rus og psykiatri Organisering og implementering SiBYN skal være et tverrfaglig sammensatt team i BYN med ansatte fra ulike tjenester i det eksisterende hjelpeapparatet i de 4 kommunene i BYN, NAV og DPS Kolvereid. Teammedlemmene er fortsatt ansatt på sitt ordinære tjenestested, og det inngås avtaler om tjenestegjøring i teamet. Dette sikrer et sammenhengende og mer effektivt pasientforløp. SiBYN har sin base i DPS Kolvereid, som har ansvar for ledelse av teamet og er møtested for teamet. SiBYN skal ha en kontoruavhengig oppsøkende praksis og en fleksibel arbeidsform, men møtes en dag i uka for felles gjennomgang av henvendelser og oppmeldte saker. For å unngå for mye ressursbruk til reising, anbefales bruk av telemedisinsk utstyr. Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende i de 4 kommunene og leder ved DPS Kolvereid er ansvarlig for valg av ansatte og inngåelse av avtaler. SiBYN må være etablert innen , da teamet er invitert til å delta i et nasjonalt læringsnettverk om gode pasientforløp psykisk helse og rus med oppstart i november Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har etter søknad mottatt kr til ressursteam for barn og unge og SiBYN. Selv om vi per i dag ikke har oversikt over kostnader ved etablering av SiBYN, vet vi at det vil bli behov for teknologisk utstyr, reiseutgifter for teammedlemmene samt deltakelse i Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 22 Side 155

156 kompetansenettverket. Læringsnettverket består av 4 samlinger over 2 dager hvor det er ønskelig at alle teammedlemmene deltar. De 3 første samlingene blir på Værnes, den siste på Gardermoen. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Prosjektet mener at SiBYN blir en viktig del i et samlet behandlingstilbud til mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser i BYN. Utgangspunktet er en felles erkjennelse om at vi i dag har et mangelfullt tjenestetilbud til denne målgruppen. Når mange ikke klarer å nyttiggjøre seg av tjenestetilbudet, må vi revurdere vår måte å jobbe på. Kan vi jobbe smartere ved å utnytte dagens samlede ressurser på en annen måte slik at vi når flere med et tverrfaglig, likeverdig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, uten ventetid? Arbeidsgruppen har foreslått at SiBYN skal ha 4 hovedaktiviteter: 1. Mottakssentral mandag fredag ift krisepregede livssituasjoner og bekymringer, dvs. for henvendelser som ikke naturlig hører hjemme ift legevakt, brukerkontor og POSOM. 2. Aktiv og langvarig oppfølging og behandling av bruker/ pasient som i hovedsak skjer der brukeren eller pasienten er. Fleksibiliteten i teamet innebærer at disse personene følges opp samtidig av ansatte i teamet og ansatte i kommuner/ helseforetak. De er aktive brukere i samhandlingsteamet i de periodene de trenger intensiv oppfølging, mens de ellers får oppfølging via sine koordinatorer i den enkelte kommune. De skrives imidlertid aldri ut av teamet, men er mer eller mindre aktive brukere ( av eller på tavla ). Ved innleggelser skal ansatte i teamet følge brukeren gjennom hele prosessen sammen med evt. koordinator i kommunen. 3. Tett samarbeid med det øvrige tjenesteapparatet. Teamets arbeid retter seg mot kommunenes helse- og sosialtjeneste, NAV, fastleger og spesialisttjenester innenfor psykiatri-/ rus- behandling (VOP og BUP) og somatikk. Samarbeidet består i ad hoc samtaler, dvs. hjelp og veiledning i henhold til aktuell situasjon, skulder- ved- skulder, dvs. en utvidet form for støtte og bistand fra teamet, samt strukturert og planlagt veiledning. 4. Felles kompetanseutvikling via læringsnettverket Gode pasientforløp rus og psykiatri og kompetansehevende tiltak i BYN. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen har anbefalt etablering av SiBYN innen 15.okt Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende i de 4 kommunene og leder ved DPS Kolvereid er ansvarlig for valg av ansatte og inngåelse av avtaler. Organisering og konsekvens av etablering må være behandlet og avklart i lederforum i BYN innen Tiltak 13 - Interkommunalt bofellesskap med forsterket bemanning Målsetting/hensikt Brukerne i BYN med alvorlige og sammensatte lidelser vil få et forsterket botilbud med stabil og høy fagkompetanse. Ansatte i bofellesskapet og DPS Kolvereid vil få felles kompetanseheving og mulighet for gjensidig hospitering. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 23 Side 156

157 To aktuelle målgrupper: 1. Pasienter med behov for langvarig og flerfaglig oppfølging pga alvorlig psykisk lidelse, ofte i kombinasjon med flere lidelser, og svikt i sosial fungering. 2. Pasienter innen alderspsykiatri med utagerende atferd og svikt i sosial fungering. I forprosjektene til dette hovedprosjektet ble det uttrykt ønske om vurdering av interkommunale løsninger. Arbeidsgruppen har vurdert disse to målgruppene som aktuelle i forhold til etablering av interkommunale bofellesskap med forsterket bemanning, da kommunene hver for seg har for lite ressurser og kompetanse til å tilby disse brukerne et godt faglig og stabilt botilbud. Organisering og implementering Her har arbeidsgruppen ikke endt opp med en konkret løsning. Flere alternativer er mulig: Nærøy kommune bygger en bolig med flere leiligheter i tilknytning til DPS Kolvereid, med leiligheter som kan leies ut til nabokommunene. Dette gjelder målgruppe 1. Både fagpersoner ansatt i DPS Kolvereid og i SiBYN vil bidra med veiledning og støtte til personalgruppen i bofellesskapet. Fagkompetansen styrkes ved felles kompetanseheving i kognitiv miljøterapi og gjensidig hospitering. Bindal kommunene etablerer et forsterket bofellesskap for målgruppe 2, der nabokommunene kjøper denne tjenesten fra Bindal kommune. Kommunene i BYN og DPS Kolvereid går sammen om etablering av forsterkede bofellesskap for målgruppe 1 og 2. Kommunene i BYN går sammen om etablering av forsterkede bofellesskap for målgruppe 1 og 2. Evt. økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvensene for etablering av forsterkede interkommunale bofellesskap er ikke utredet, men utgangspunktet er at kommunene vil bruke færre samlede ressurser på et forsterket interkommunalt bofellesskap sammenliknet med dagens løsning som er kommunevise bofellesskap med helgdøgns bemanning eller kjøp av tjenesten fra private aktører. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Et underliggende hovedmål i hele dette prosjektet er å utnytte de samlede ressursene i dette geografiske området på best mulig måte og dreie satsingen mer mot forebygging og tidlig innsats. Skal vi lykkes med dette, er interkommunale forsterkede bofellesskap en mulig vei å gå. Grove beregninger viser at kommunene i dag bruker 80 % av de totale ressursene til brukere med alvorlige og sammensatte lidelser, mens kun 20 % går til forebygging og mennesker med lettere lidelser. Både Vikna, Bindal og Nærøy har etablert bofellesskap med heldøgns bemanning, mens Leka kjøper denne tjenesten av private aktører sør i Nord- Trøndelag. Målet må være at interkommunale bofellesskap kan bidra til frigjøre midler slik at flere får hjelp, samtidig som de alvorligst syke får et like godt eller bedre tilbud enn de har i dag. Det videre arbeidet med dette er satt midlertidig på vent da Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i et møte bekreftet at pasientrettigheter går foran kommunenes vurdering av faglig forsvarlighet. Det var bakgrunnen for at styringsgruppen vedtok å søke Helse- og sosialdepartementet v/ avdelingsdirektør Thor Rogan om dispensasjon for ulike lover og regler for å gjennomføre et forsøksprosjekt, med målsetting om å etablere en enhetlig rus- og psykiatritjeneste i BYN på Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 24 Side 157

158 tvers av kommunegrenser og 1.og 2. linjetjenesten. Rogan ser ingen hindringer i dagens lovverk ift etablering av interkommunale bofellesskap for personer med store hjelpebehov, og mener at flere har gode erfaringer med slike bofellesskap rundt i landet. Dette er kommunale tiltak i samarbeid med DPS. Han nevner kommunene på Jæren og Jæren DPS som et eksempel, hvor tjenestetilbudet knyttes sammen bl.a. med støtte av nettopp ambulant akutteam og brukerstyrte plasser. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at prosjektledelsen arbeider videre med å finne gode faglige, lovmessige og økonomiske forsvarlige løsninger med hensyn til å etablere en enhetlig tjeneste for mennesker med alvorlige sammensatte lidelser i BYN på tvers av kommunegrenser og 1. og 2. linjetjenesten. Frist for arbeidet settes til Tiltak 14 - Ansettelse av interkommunal rus- koordinatorer Målsetting/hensikt I tråd med opptrappingsplanen for kommunalt rusarbeid, er det søkt om tilskudd til ansettelse av 2 interkommunale rus koordinatorer. Tilskuddet skal bidra til kapasitetsvekst i det samlede kommunale rusarbeidet i BYN og sikre et mer tilgjengelig, helhetlig og sammenhengende tjeneste- og behandlingstilbud til mennesker med rusrelaterte problemer. Helsedirektoratet og Fylkesmannen oppfordrer til å benytte interkommunalt samarbeid der hvor det er hensiktsmessig. Organisering og implementering Kommunene ved helse- og sosialsjefene eller tilsvarende må utarbeide valg av organisering, ansvar og oppgaver til disse stillingene. Ruskoordinatoren har kontor i DPS Kolvereid, men skal ha et tett samarbeid både med NAV, fastlegene og den kommunale rus- og psykiatritjenesten Detaljplanlegging, utlysning og ansettelse skjer høsten 2014, med oppstart våren Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har etter søknad mottatt kr som er ment å dekke utgifter til 1 ruskoordinator i 100 % stilling. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling En pilotundersøkelse gjennomført av Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRUS) i 2012, viser at rus ikke er et storbyfenomen. Det er like omfattende bruk i småkommuner som i de største når man sammenlikner med befolkningstall. KoRUS definerer rusmisbruk som rusbruk som går utover den daglige fungeringen og relasjonen til andre. I løpet av sommeren 2014 gjennomførte alle de 4 kommunene i BYN en kartlegging av registrerte rusmisbrukere (Brukerplan). En samlet rapport viser 65 registrerte rusmisbrukere i BYN. Da legene i 3 av kommunene ikke deltok i kartleggingen, er det en forventet underrapportering på 30 %. Målet er å gjennomføre en slik kartlegging hvert år, slik at politikere og ansatte har en stadig bedre oversikt over tjenestebehovet til denne målgruppen. For et år siden gjennomførte NAV Ytre Namdal en kartlegging av ungdommer som mottok sosial stønad, men som de ellers ikke kom i posisjon til å hjelpe. De registrerte 43 ungdommer. Disse ungdommene er ikke kartlagt med hensyn til problematikk, men målet er Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 25 Side 158

159 å få kontakt med potensielle rusmisbrukere så tidlig som mulig. Når rusmisbruket er registrert enten hos fastlegen eller i rus- og psykiatritjenesten, er rusproblemet ofte etablert og langt vanskeligere å avhjelpe. Det er derfor grunn til å tro at det er flere innbyggere i BYN med et rusrelatert problem, enn de som er kjent av kommunehelsetjenesten og NAV. Det er en stor utfordring å fange opp ungdom i risikosonen. Med bakgrunn i en langvarig opptrapping innenfor psykisk helse, har kommunene i BYN utviklet et bedre tjenestetilbud med økt kompetanse innenfor psykisk helse enn innenfor kommunalt rusarbeid. Styrking av den kommunale rusomsorgen, har vært et nasjonalt satsingsområde de siste årene, men kommunene har ikke fått øremerkede midler til dette. Den statlige økonomiske støtten gis i form av tilskudd til kapasitetsvekst og til videreutdanning. Det kommunale rusarbeidet er i dag ulikt organisert i de 4 kommunene i BYN. Tjenestetilbudet er enten inkludert i den kommunale hjemmetjenesten, eller i en felles rus- og psykiatritjeneste. Bortsett fra Nærøy kommune hvor én ansatt tar videreutdanning i kommunalt rusarbeid, melder kommunene om liten kompetanse per i dag innenfor det kommunale rusarbeidet. Det er derfor svært ønskelig med styrking og kapasitetsvekst i det samlede kommunale rusarbeidet for å sikre et bedre tjenestetilbud til denne målgruppen. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at tilskuddsmidler tilsvarende ett årsverk, benyttes til å styrke tilbudet til mennesker med rusproblemer i BYN. Stillingen lyses ut for en forsøksperiode på 3 år. Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende er ansvarlige for planlegging og gjennomføring av tiltaket. 8.5 Delmål 4 Robuste fagmiljø Mandat Delmål 4 HA 4 - Sikre målrettet kompetanseheving og rekruttering av nødvendig fagkompetanse og stabilitet i dette geografiske området gjennom en felles faglig strategi Tiltak 15 Lederforum i BYN Målsetting/hensikt Utvikle en felles strategi for å rekruttere og beholde ønsket og nødvendig fagkompetanse både i forhold til eksisterende og nye tjenester i dette geografiske området. Organisering og implementering Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende, og leder ved DPS Kolvereid utgjør et felles lederforum i BYN med ansvar for gjennomføring og videreføring av tiltakene i prosjektet. Evt. økonomiske konsekvenser Dette tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 26 Side 159

160 Styringsgruppens vedtak For å sikre oppfølging av alle tiltakene etableres lederforum i BYN. Lederforumet består av de 4 helse- og sosialsjefene eller tilsvarende, og leder for DPS Kolvereid Tiltak 16 Samhandlingskoordinator i BYN Målsetting/hensikt Utvikle en felles strategi for å rekruttere og beholde ønsket og nødvendig fagkompetanse både i forhold til eksisterende og nye tjenester i dette geografiske området. Organisering og implementering Etablering av en fast stilling som samhandlingskoordinator i BYN fra med ansvar for oppfølging av de kompetansehevende tiltak som er foreslått i prosjektet, samt sikre gjennomføring av tiltak og videreføring av prosjektet. Evt. økonomiske konsekvenser Vedr. etablering av stilling som samhandlingskoordinator i BYN, har prosjektet mottatt tilskudd til lønn til prosjektleder i 50 % stilling med hovedansvar for ulike kompetansehevende tiltak. Likevel må eierne av prosjektet vurdere om det er et langsiktig behov for en fast stilling og evt. finne inndekning av ytterligere behov for lønnsmidler. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at det opprettes en stillingen som prosjektleder videreføres som samhandlingskoordinator i BYN for en forsøksperiode på 3 år - med Nærøy som vertskommune. I 2015 dekkes utgiftene ved bruk av allerede innvilgede tilskudd. En videreføring i 2016 og 2017 forutsetter ekstern finansiering Tiltak 17 - Kompetansehevende tiltak Målsetting/hensikt Målet er å sikre at fagressursene er i samsvar med endringer i behov ved å utvikle relevante opplæringspakker i tråd med ønsket tjenestetilbud i BYN, og samarbeide om gjennomføringen av disse. Organisering og implementering Tiltak som er iverksatt eller planlagt iverksatt: Opplæring i Brukerplan i april/ mai ved Kompetansesenter for Rus (KoRUS), og gjennomføring av kartlegging av rusmisbrukere i alle kommunene innen utgangen av august Deltakelse i kurslederkurs for treningskontakter i Verdal høsten Introduksjonskurs i MI(Motiverende samtale). Tilbud lokalt gjennom KoRus høsten Fagdager for alle barnehageansatte i BYN høsten 2014 og ansatte i alle skolene våren 2015 vedr. innføring av Helsefremmende barnehager og skoler. Tilbud om deltakelse i opplæringsprogrammet Tidlig inn ved KoRus våren Dette innebærer opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 27 Side 160

161 gravide og småbarnsforeldre i forhold til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner, og skal bidra til økt trygghet i arbeidet med å avdekke et begynnende problem, samt styrke kompetansen ift til å gi adekvat hjelp. Vurdere videre muligheter innen telemedisin i samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Lokal felles fagdag om ROP- lidelser den 14. nov v /psykiater Lars Linderoth. Det er søkt om tilskudd til kompetansehevende tiltak for ansatte i BYN som jobber med personer med utviklingshemming og samtidige tilleggslidelser (kognitiv miljøterapi, samhandling, med mer). Tilskuddet skal også dekke lønn til prosjektleder i 50 % stilling som skal organisere opplæringen, lønn til foredragsholdere, vikarer, med mer. Deltakelse i Nasjonalt læringsnettverk Gode pasientforløp rus og psykiatri. Arrangør KS. Evt. økonomiske konsekvenser Tiltakene som foreslås iverksatt, dekkes inn av mottatte tilskudd eller bl.a. av KoRUS. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Både de 4 kommunene og helseforetaket har en stram økonomi, med svært lite slingringsmonn og muligheter for å iverksette nye tiltak som medfører økte økonomiske utgifter. Gjennom disse tilskuddene har vi nå en unik mulighet til å sikre en bred og målrettet kompetanseheving ved å styrke ansatte i BYN som jobber i kommunene (oppvekst, helseog omsorg, NAV, m.fl.) og i spesialisthelsetjenesten. Utfordringer i tilknytning til interkommunalt samarbeid og i forhold til å rekruttere og beholde nødvendig fagpersonell, har lenge vært en dyster gjennomgangsmelodi for BYN. Dette prosjektet er et bevis på et konstruktivt, nyskapende og grenseoverskridende samarbeid som både har utløst forslag til kompetansehevende tiltak og midler til gjennomføring av tiltakene. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at ovennevnte kompetansehevende tiltak gjennomføres. Det utarbeides en årlig kompetanseplan som vedtas i lederforumet. Lederforumet står fritt til å justere planen ut ifra behov i BYN Tiltak 18 - Følgeforskning Målsetting/hensikt Målet er å sikre evaluering av prosjektet for å dokumentere om veivalg og tiltak har vært treffsikre med utgangspunkt i effekt- og resultatmål i vedtatt prosjektplan. Vi ønsker både en evaluering av prosjektets forankring/ implementering og om de valgte tiltakene har vært de mest egnede for å nå målene i prosjektet. Organisering og implementering Det er behov for å skaffe til veie ekstern kompetanse som sikrer denne dokumentasjonen. Da prosjektet er svært omfattende og har resultert i såpass mange ulike tiltak, foreslår prosjektledelsen en følgeforskning som går over 3 år. Prosjektledelsen har tatt kontakt med aktuelle forskningsmiljø og bedt om tilbud som inneholder en grovskisse av tenkt gjennomføring og et kostnadsoverslag. Disse forslagene legges fram til behandling i styringsgruppens møte 12. januar Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 28 Side 161

162 Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har mottatt kr fra Helse Midt-Norge til evaluering av prosjektet. I tilsagnbrevet anbefaler tilsagnsyter at det etableres samarbeid med universitet/ høyskole om kompetanse til å gjennomføre evalueringen. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Vi mener det er behov for forskning på hva som kan være gode faglige virksomme tiltak opp mot de ulike målgruppene i prosjektet, og hva som kan være effektiv bruk av fagkompetanse og ressurser også i grisgrendte strøk i distrikts-norge, og ikke bare i tettbygde strøk/ byer. Det er i dag lite tilgjengelig forskning på prosjekter som gjennomføres i utkant-norge, og det er lite forskning fra sammenlignbare prosjekt hvor flere kommuner og helseforetak er involvert og eiere av et felles prosjekt. I vårt geografiske område utfordres vi til å finne modeller som favner bredt, både i forhold til målgruppe og valg av tiltak. Vi har verken ressurser eller befolkningsgrunnlag til å velge modeller som er spisset inn mot spesielle målgrupper. Det som skiller vårt område fra byer og tettbygde strøk, er også at ansatte ofte må inneha flere arbeidsoppgaver og funksjoner samtidig, i tillegg til at de ofte har færre ressurser og medarbeidere å spille på - og samarbeide med. Med bakgrunn i Samhandlingsreformen og nytt lovverk, har kommunene og de små fagmiljøene, også fått stadig større ansvar og flere oppgaver. Gjennom følgeforskning vil vi bidra til å sikre dokumentasjon på virksomme tiltak og arbeidsmetoder ved endret organisering og økt samhandling i BYN. Kanskje kan BYN- prosjektet bidra til ny praksis som andre grisgrendte områder i vårt langstrakte land, kan lære og ha nytte av? I tillegg til dokumentasjon på effekt og evt. suksesskriterier, ønsker vi også å få belyst evt. hindringer i forhold til ønsket måloppnåelse. Vi har mottatt to mulige tilbud. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen vedtok ikke å ta stilling til de to forelagte tilbud. Styringsgruppen ber prosjektledelsen utarbeide kriterier som gir et bedre grunnlag for valg av tilbud. Tilbyderne gis en svarfrist og lederforumet tar den endelige beslutningen. 9 Oppsummering av tiltak, økonomi og ansvar 9.1 Innvilgede tilskudd i 2014 For å muliggjøre gjennomføring av enkelte tiltak, er det i 2014 søkt om 8 ulike tilskudd. Prosjektet har nå mottatt positiv tilbakemelding på alle sine søknader, og har fått tilsagn om til sammen kr Følgeforskning. (Kr fra Helse Midt-Norge RHF) Helsefremmende barnehager. (Kr fra Nord-Trøndelag fylkeskommune) Sunne steg. (Kr fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Interkommunal stilling for kommunepsykolog. (Kr fra Helsedirektoratet) Samhandlingsmodeller mellom kommunene og helseforetaket; Ressursteam barn og unge, interkommunalt døgntilbud krise, rus og psykiatri, samhandlingsteam. (Til sammen kr fra Helsedirektoratet) Interkommunal stilling for ruskoordinator. (Kr fra Helsedirektoratet) Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 29 Side 162

163 Kompetansehevende tiltak for tjenester til utviklingshemmede med tilleggslidelser. (Kr fra Helsedirektoratet) Prosjektmidler løser ikke alle uløste oppgaver, men de gir oss mulighet til å iverksette og prøve ut tiltakene som er foreslått i prosjektet. Tilskuddet til følgeforskning og kompetansehevende tiltak er engangstilskudd og krever ingen egenfinansiering. Tilskuddet til helsefremmende barnehager, er også et engangstilskudd, men vi vil søke om tilsvarende for gjennomføring av helsefremmende skoler i Kr til Sunne steg er også et engangstilskudd for iverksetting og implementering av tiltaket. Tilskuddet til ruskoordinator skal bidra til kapasitetsvekst i det samlede kommunale rusarbeidet, og har ingen egenandel. Dette tilskuddet kan vi søke om også til neste år. Det samme kan vi gjøre vedr. tilskudd til utprøving og utvikling av nye samhandlingsmodeller på rus- og psykisk helsefeltet. Jfr. Fylkesmannen, er dette nasjonale satsningsområder vi kan påregne å få tilskudd til i inntil 3 år. 9.2 Tiltak, økonomi og ansvar Tiltak Bruk av Ansvarlig tilskudd/ finansiering Helsefremmende barnehager og skoler Prosjektleder i samarbeid med de 4 kommunene Sunne steg Prosjektleder i samarbeid med de 4 kommunene Interkommunal psykolog 100 % Vertskommune/ prosjektleder KAD- krise, rus og psykiatri Tilskuddet er øremerket 4 årsverk Repr. fra helseforetaket og helse- og sosialsjefene eller tilsvarende Interkommunal ruskoordinator 100 % Vertskommune/ prosjektleder SiBYN Avdelingsleder DPS Kolvereid Kompetansehevende tiltak Prosjektleder/lederforum Følgeforskning Lederforum/ prosjektleder Samhandlingskoordinator 100 % Vertskommune/ lederforum SUM Konklusjon 10.1Har vi svart på mandatet? Prosjektets mandat var å videreutvikle tjenestetilbudet i Bindal og Ytre Namdal ved å utarbeide en plan med forlag til igangsetting og utprøving av tiltak som vil gi et mer helhetlig, koordinert og helsefremmende behandlingstilbud inne psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 30 Side 163

164 Hovedmålet for prosjektet var å: Etablere et koordinert tilbud til befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Det koordinerte tilbudet skal omhandle: Forebygging Tidlig innsats, Krise Øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling ambulante tjenester Robuste fagmiljø. Prosjektet skal ivareta alle aldersgrupper og sikre et sømløst og heltlig behandlingstilbud til mennesker som står i fare for å utvikle- eller har utviklet helseproblemer i dette geografiske området. Både mandatet og hovedmålet var svært omfattende og ambisiøst. Med utgangspunkt i tidsperspektivet har vi tatt tak i det vi mener var de viktigste utfordringene, selv om noen oppgaver ikke er i havn, og noen fortsatt er uløst. Vi mener likevel at de foreslåtte tiltakene styrker den tidlige innsatsen og behandlingstilbudet til innbyggerne i BYN ved å etablere et fundament av tjenester både for de som står i fare for å utvikle eller allerede har utviklet lidelser som berører både psykiatri, rus, somatikk og andre tilleggslidelser. Et fundament vi forhåpentligvis kan bygge videre på i 2015 og i årene framover. Utviklingsarbeidet bør derfor ikke avsluttes nå. Implementeringen er ikke gjort i en fei. Iverksetting av nye tiltak krever snuoperasjoner i forhold til organisering av tjenestene. Dette tar tid. Ikke minst er det er vedvarende prosess å jobbe med holdningsskapende arbeid. Det er brukerens behov for gode tjenester som avgjør tiltak og metode. Hvis det vi hittil har gjort, ikke har fungert tilfredsstillende, krever det endringsvillige ansatte som er åpne for å jobbe for å finne nye gode tiltak og arbeidsmetoder til beste for innbyggerne. I tillegg har Samhandlingsreformens store slagord om rett hjelp på rett sted til rette tid, nærmest mulig der pasienten eller brukeren bor, vært ledende. For mange av tiltakene vil dette innebære at de nye tiltakene iverksettes iden enkeltes hjemkommune, som interkommunale tilbud eller som tilbud ved DPS Kolvereid. 10.2Helhetsperspektiv og forpliktende samhandling Med helhetsperspektivet som bakteppe, har vi inkludert alle forslagene til tiltak, da de nettopp skal sikre et koordinert, helhetlig og sømløst behandlingstilbud. Vi mener at det helhetlige fokuset er dette prosjektets styrke. Det står i motsetning til løsrevne tiltak som ikke henger sammen og ofte ikke overlever en prosjektperiode. Tar vi bort enkelte av tiltakene, blir helheten borte. Helheten, det sammenhengende behandlingsforløpet eller tiltakstrappen, sammen med vilje til forpliktende samarbeid mellom kommuner, og mellom kommuner og helseforetak, mener prosjektledelsen er hovedårsaken til positive svar på alle søknadene om tilskudd. Helse Midt-Norge, Helsedirektoratet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland og Nord-Trøndelag har tro på oss og de tiltakene vi foreslår. Det innebærer at det i realiteten, er kun kommunepsykolog som krever noe egenandel fra kommunene. De øvrige tiltakene, inkludert kompetansehevende tiltak, har fått eksterne midler, dekkes av andre (eksempelvis KoRUS) eller realiseres gjennom bruk av dagens ressurser i kommuner og helseforetak. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 31 Side 164

165 10.3Usikkerhet i tilknytning til DPS Kolvereid Et annet bakteppe i prosjektet, har vært usikkerheten knyttet til DPS Kolvereid. En avklaring om driften ved DPS Kolvereid er derfor viktig mht utviklingen av det samlede tjenestetilbudet for målgruppen i BYN. Kommunene i BYN uttrykker stor tilfredshet med dagens samarbeid og tilbud ved DPS Kolvereid, og er samstemte i et felles og sterkt ønske om et fortsatt DPS. Ikke et DPS med et redusert tilbud, men et styrket DPS med flere funksjoner enn i dag gjennom et forpliktende samarbeid med kommunene. I tillegg til å være et viktig ledd i dagens behandlingskjede innen rus og psykisk helse i BYN, er sengeposten viktig for etableringen av kommunale ø-hjelpssenger innen krise, rus og psykiatri. Prosjektet anser også sengeposten som viktig for SiBYN, da den bidrar til større fleksibilitet i behandlingstilbudet med mulighet for kortere innleggelser ved behov. På grunn av avstanden til både Namsos og Levanger, er sengeposten viktig for at spesialisthelsetjenesten skal kunne ha et tilbud om brukerstyrte senger. Ved mer langvarige behandlingsopphold vil den fysiske nærheten gi større muligheter for tettere oppfølging både i forhold til pårørende og samarbeidspartnere. Kommunene er også engstelige for at nedleggelse av sengeposten kan bidra negativt i forhold til å rekruttere og beholde dyktige fagfolk i BYN. 10.4Uløste oppgaver/ framtidige utfordringer De tiltakene som her foreslås etablert, løser ikke alle framtidige utfordringer, men vi legger et godt grunnlag vi kan bygge videre på. Vi har ikke kommet i mål med å finne gode løsninger på behovet for en krisetelefon og behovet for forsterkede bofellesskap for de med omfattende og sammensatte behov. Dette gjelder både innenfor psykiatri, rus, PU og alderspsykiatri. Dette arbeidet bør videreføres. Vi har ikke utarbeidet konkrete tiltak innenfor pårørendearbeid. Vi har heller ikke jobbet med behovet for tiltak til ungdom m.fl. som faller utenfor i arbeidslivet. Vi har ikke lyktes med å inkludere NAV og fastlegene i den grad vi ønsket underveis i arbeidet. Både NAV og fastlegene er svært sentrale i arbeidet med å sikre tidlig innsats overfor ungdom og voksne i faresonen. Gjennom prosjektet har vi kun hatt en temadag om telemedisin. For å imøtekomme framtidas behov for helsetjenester både innen somatikk, rus og psykiatri, vil bruk av avansert teknologi, telekommunikasjon og telemedisin med stor sannsynlighet bli en del av framtidsbildet. Alle disse utfordringene vil være viktige for å videreutvikle prosjektet og tjenestetilbudet til innbyggerne i BYN. 11 Veien videre 11.1Gjennomføring/ implementering Prosjektet er ikke ferdig. Det er nå den mest krevende fasen begynner; fra prosjekt til drift. Den vil koste tid, krefter, evne og vilje til gjennomføring. Sluttrapporten beskriver 18 forslag til vedtak som skal behandles i kommunestyrene og i helseforetakets styre. Ved å velge disse 18 tiltakene settes ikke punktum for en ytterligere Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 32 Side 165

166 videreutvikling av tjenestetilbudet. Disse tiltakene kan derimot være en plattform og et springbrett for en snøball som vil rulle videre. Det er nå det gjelder! - Våger vi fortsatt å være åpne, modige, nytenkende, engasjert, osv.? - Mente vi det vi sa for ett år siden? - Hvor dypt stikker den gjensidige forpliktelsen? Noen tror på oss! Vi fikk positive svar på alle 8 søknader om tilskudd, dvs. tils. 5, 5 millioner i tilskudd. (Jfr. Fylkesmannen gis tilskudd til drift vanligvis inntil 3 år) Til sammen har vi fått i tilskudd. Det forplikter i forhold til å fullføre intensjonene i prosjektet. Tilskuddene bekrefter at vi er på riktig vei! 1. Helhetlig og sømløst: Tiltakene er for alle innbyggerne i BYN, fra forebygging til behandling. 2. Samhandling gjennom et forpliktende interkommunalt samarbeid og samarbeid med helseforetaket. For å måle om disse tiltakene er de mest egnede for å nå hovedmålet, har vi søkt om og fått tilskudd til følgeforskning. Da vil vi både evaluere effekten av tiltakene og undersøke hvilke utfordringer vi møter ved implementering av tiltakene. 11.2Ny fase, nye forventninger: For å fullføre prosjektet og komme i mål med implementeringen, må alle bistå i gjennomføringen hvis og når de blir spurt. Dette vil kreve noe merarbeid over en periode, men vi vil gi bedre tjenester på sikt. Skal vi lykkes, kan vi ikke motarbeide hverandre. Vi kan ikke være arrogante solospillere som tror vi har enerett på sannheten. Risikofaktoren er fortsatt våre holdninger og våre handlinger. Vi er ikke motstandere. Vi må spille hverandre gode. Bindal, Leka, Nærøy, Vikna og DPS Kolvereid er på samme lag: BYN -laget! Vi må samkjøre ressursene og nye tiltak i den videre prosessen og ikke operere ved siden av hverandre og på hver våre arenaer. Vi skal i fellesskap lete etter gode lokale løsningene i BYN. Vi kan ikke hegne om våre revir, vi må dele og ta imot kunnskap. Vi må være åpne for å justere kursen underveis. Målet er et best mulig tjenestetilbud for innbyggerne i BYN. For pasienter, brukere og pårørende er ikke hjelpernes yrkestittel og tjenestenivå det viktigste, men å bli tatt på alvor og få den hjelpen de trenger når behovet er der. Vi må aldri glemme at dette prosjektet ikke for tjenestene og de ansattes skyld. Både i forprosjektene og i hovedprosjektet er brukerstemmen er viktig. Brukerne fortjener at vi samhandler med dem og med hverandre og tar hverandres kompetanse og erfaring på alvor. Vi har ulike oppgaver og ulikt ansvar, men vi har lik verdi! Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 33 Side 166

167 Styringsgruppas medlemmer: Rådmann Arnt Wendelbo, Nærøy kommune (Prosjektansvarlig) Rådmann Knut Toresen, Bindal kommune Rådmann Helge Thorsen, Leka kommune Rådmann Roy Ottesen, Vikna kommune Klinikkleder/Rådgiver Hilde Ranheim og klinikkleder Kathinka Meirik (fra juni 2014), HNT HF Klinikkleder Wenche Dehli (tom mai 2014). Avdelingsleder Åsmund Bang, HNT HF Helse- og omsorgssjef Gudrun Fossem, Bindal kommune Sykepleiesjef Tove Kvaløy, Leka kommune Helse- og sosialsjef Marit Pedersen, Nærøy kommune Helse- og sosialsjef Pål Sæther Eiden, Vikna kommune Kommuneoverlege Håvard Avelsgaard, Vikna kommune Prosjektledelse: Prosjektleder Reidun Gutvik Korssjøen Assisterende prosjektleder Bernt Harald Opdal Samhandling må være en holdning, før det kan bli en handling. Prosjekt Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak Side

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune Eiendomsskattevedtekter for KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn.

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Side 1 av 7 Eiendomsskattevedtekter Ibestad kommune Vedtatt 30.05.2013 Side 2 av 7 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013, sak9 Kap. I Sakkyndig nemnd Kap II Forberedelse av takseringen Kap III Gjennomføring av takseringen Kap IV Omtaksering og særskilt

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Harstad kommune

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Nordre Land kommune på bakgrunn av

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND Side 1 av 6 BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtatt i Kommunestyret 30. januar 2013 sak 10/13, med endringer i kommunestyre 29. april 2013, sak 25/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13)

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune 9506 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING...

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 Stor-Elvdal kommune Tekniske tjenester Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP.

Detaljer

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013 Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter Vedtatt i K-sak 59/2013 17. desember 2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune Kommunestyret K-sak 84/13 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 13/2441-6 232 HK/RÅD/ERO 27.11.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av 22.02.07 velger kommunestyret

Detaljer

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 Side 1 av 6 KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger

Detaljer

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007.

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og etter særskilt godkjenning fra Finansdepartementets

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. Side 1 av 7 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. KAP. I SKATTETAKSTNEMNDA (SAKKYNDIG NEMND - 8A-3). 1-1 I medhold eiendomsskatteloven

Detaljer

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS S E L S K A P S A V T A L E FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1 Selskapet. Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper lov

Detaljer

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK:

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Beathe Mårvik Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE 12.12.13 Saknr. Tittel: 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005.

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. Vedtektene er gitt i medhold av 6 i Skatteloven for byene av 18.8.1911 (byskatteloven). Grunnlag for utskrivning av

Detaljer

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 - Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 Innhold 1 Sakkyndig nemnd og ankenemnd... 3 1.1 Sakkyndig nemnd... 3 1.2 Sakkyndig ankenemnd... 3 1.3 Møteplikt... 3 1.4 Oppnevnelse av nye nemndsmedlemmer og fratredelse...

Detaljer

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE Vedtekter for eiendomsskatt gjeldende fra 1. oktober 2015 1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT 1.1 Sakkyndig nemnd Til å foreta taksering av alle

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Leka kommune. Kap. I Skattetakstnemnder. Sammensetning og valg av takstnemndene.

Vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Leka kommune. Kap. I Skattetakstnemnder. Sammensetning og valg av takstnemndene. Vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Leka kommune. Kap. I Skattetakstnemnder. 1. Sammensetning og valg av takstnemndene. Til å foreta verdsettelse av verk og bruk i Leka kommune i henhold til

Detaljer

Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap.

Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1 Selskapsavtale Vedtatt i Eidskog kommunestyre den 18.09.2014 Kongsvinger kommunestyre den 24.09.2014 Nord-Odal kommunestyre den 29.10.2014 Sør-Odal kommunestyre den 09.09.2014 SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Detaljer

2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. Selskapsavtale for Opera Rogaland 24.01.2014 1 Navn og deltagere Selskapets navn er Opera Rogaland IKS. Deltagere Org. nr Stavanger kommune Sandnes kommune 964 965 137 Andre kommuner, fylkeskommuner eller

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Selskapsavtale for Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Org.nr. 987 635 460 Oversikt over endringer i selskapsavtalen foretatt etter registrering av selskapet 2 endret av representantskapet i møte

Detaljer

S ELSKAPSAVTALE. Forslag til representantskapet 28.06.2012. Selskapsavtale for Øfas ANS. Forslag til representantskapsmøte 28.6.2011. 1. Vardø.

S ELSKAPSAVTALE. Forslag til representantskapet 28.06.2012. Selskapsavtale for Øfas ANS. Forslag til representantskapsmøte 28.6.2011. 1. Vardø. S ELSKAPSAVTALE Vardø Båtsfjord Vadsø Berlevåg Nesseby Tana Sør-Varanger Utsjok Forslag til representantskapet 28.06.2012 Selskapsavtale for Øfas ANS. Forslag til representantskapsmøte 28.6.2011. 1 Selskapsavtale

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS Vedtatt i medhold av lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 (erstatter vedtekt for Romsdalshalvøya Interkommunale

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune.

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang 7.11.06 Revidert av styret IIL IKS 13.11.2008 og behandlet av representantskapet IIL IKS 17.11.08. 1 Firma Innherred Interkommunale

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2015...

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2015... VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2015... Kap. I Lovhjemmel 1. Vedtektene. Grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt i Stange kommune

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1 SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR), med kontor i Kristiansund,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS

Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag Iks er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar

Detaljer

Selskapsavtale for Iris Salten IKS

Selskapsavtale for Iris Salten IKS Selskapsavtale for Iris Salten IKS organisasjonsnummer 967 518 190 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. 1 Navn og deltakere. Selskapet navn er Iris Salten ks. Selskapets devise er Folkestyrte tjenester

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret Gamvik kommune Møtested: Mehamn Samfunnshus Møtedato: 19.12.2008 Tid: 14oo MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Til stede på møtet Medlemmer: Marius Nilsen, Siv Anita Steel, Frank Myklebust, Inger Roren, Kai Brox,

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet 15.02.2016 Kommunestyret 01.03.2016

Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet 15.02.2016 Kommunestyret 01.03.2016 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 05.01.2016 2016/38 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad 77 02 30 05 Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet 15.02.2016 Kommunestyret 01.03.2016 HRS -

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Berlevåg kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.11.2012 Tid: 09:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Berlevåg kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.11.2012 Tid: 09:00 Berlevåg kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.11.2012 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING

Detaljer

Selskapsavtale for Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

Selskapsavtale for Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Selskapsavtale for Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1 Navn Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS er en omorganisering av tidligere IKA Rogaland (etablert i 1976) fra et interkommunalt foretak til et interkommunalt

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og deltakere Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av

Detaljer

VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE.

VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE. VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE. Kapittel 1 - utskriving av eiendomsskatt 1 Eiendomsskatt Eiendomsskatt skrives ut på alle faste eiendommer i Bergen der bystyret i medhold av

Detaljer

INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS. (IKA Kongsberg)

INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS. (IKA Kongsberg) SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS (IKA Kongsberg) Vår dato Vår referanse 2 av 8 1. Navn Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg)

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rollag kommunehus, møterom 2 Dato: 31.01.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rollag kommunehus, møterom 2 Dato: 31.01.2013 Tidspunkt: 09:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rollag kommunehus, møterom 2 Dato: 31.01.2013 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 2009/78-033 26.08.2009 Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS. (IKA Kongsberg)

INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS. (IKA Kongsberg) SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS (IKA Kongsberg) Vedtatt 29. april 2011. Gjeldende fra 01.01 2012 Vår dato Vår referanse 2 av 7 1. Navn Interkommunalt arkiv

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF)

SELSKAPSAVTALE FOR ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) SELSKAPSAVTALE FOR ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) 1 Om selskapet 1.1 Selskapets navn og deltakelse Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) er et interkommunalt selskap med hjemmel i Lov om interkommunale

Detaljer

Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Troms IKS

Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Troms IKS Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Troms IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Troms IKS er en interkommunal virksomhet, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999. Fylkeskommunen,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krisesenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999

Detaljer

Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/4186. Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014

Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/4186. Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/4186 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 EIENDOMSSKATT Rådmannens forslag til vedtak: Det foreslås

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Sør-Troms regionråds medlemmer Harstad, 31. oktober 2014 INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Tid: Fredag 07. november 2014 kl 1245-1400 NB: Eget program for denne dagen* Sted: Huset mot havet, Salangen

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER BKL/03.01.14 1 Norsk Hestesenter er en frittstående næringsdrivende stiftelse, jf stiftelsesloven av 15.06.2001 4, med følgende organisasjoner som medlemmer:

Detaljer

Vedtekter for Regnskap Norge

Vedtekter for Regnskap Norge Vedtekter for Regnskap Norge Vedtatt på generalforsamlingen 5. juni 1987. Sist endret 11. juni 2015. 1. Navn Foreningens navn er Regnskap Norge. Foreningens forretningskontor skal være i Oslo. 2. Formål

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetje eigedomar i Eid kommune på bakgrunn av

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EIENDOMSSKATT

SAKSPROTOKOLL - EIENDOMSSKATT SAKSPROTOKOLL - EIENDOMSSKATT Formannskapet behandlet saken den 24.11.2014, saksnr. 122/14 Rådmannen fremmet korrigert forslag til vedtak: Gjeldende vedtak, hjemlet i eiendomsskatteloven 7 c), hvor nybygde

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2013...

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2013... VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2013... Kap. I Lovhjemmel 1. Vedtektene. Vedtektene er gitt i medhold av 6 i Skatteloven for byene

Detaljer

mellom fylkeskommunene

mellom fylkeskommunene Vedlegg 2 SELSKAPSAVTALE mellom fylkeskommunene Akershus, Aust Agder, Buskerud, Finnmark/Finnmarkku fylkagielda, Hedemark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sogn

Detaljer

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL Revidert og vedtatt på Representantskapsmøte 02.12.05, 23.11.07. 27.11.09, 24.11.11 og 27.11.14 I Formål 1. FOKUS skal være kvinneorganisasjonenes

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Avdelingens navn er: Helgeland avdeling. Avdelingen er grunnorganisasjon for medlemmer av Tekna i Søndre Nordland sør for Glomfjord.

VEDTEKTER FOR. Avdelingens navn er: Helgeland avdeling. Avdelingen er grunnorganisasjon for medlemmer av Tekna i Søndre Nordland sør for Glomfjord. VEDTEKTER FOR Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) Helgeland avdeling (Mønstervedtekter vedtatt i Hovedstyret 2.2.1993) 1 NAVN Avdelingens navn er: Tekna Helgeland avdeling. Avdelingen er

Detaljer

SELSKAPSAVTALE mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS NO 957 387 969 MVA og Overhalla kommune

SELSKAPSAVTALE mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS NO 957 387 969 MVA og Overhalla kommune SELSKAPSAVTALE mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS NO 957 387 969 MVA og Overhalla kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Selskapets medlemmer rettslig status... 2 2. Formål... 2 3. Representantskapet... 2

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

Lov for Larvik Basket Klubb stiftet 18. Februar 1994 Vedtatt den 5. Februar 2008

Lov for Larvik Basket Klubb stiftet 18. Februar 1994 Vedtatt den 5. Februar 2008 Lov for Larvik Basket Klubb stiftet 18. Februar 1994 Vedtatt den 5. Februar 2008 1 Formål Basketball er vår idrett, men vi vil og ha andre aktiviteter som svømming og lignende. 2 Organisasjon Larvik Basket

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015)

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) 1 Navn og Formål 1.1 Artistorganisasjonen GramArt er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesse-

Detaljer

Selskapsavtale. Trondheim Havn IKS

Selskapsavtale. Trondheim Havn IKS Selskapsavtale Trondheim Havn IKS SELSKAPSAVTALE FOR TRONDHEIM HAVN IKS Vedtatt i representantskapet 18. juni 2012 l ETABLERING, RETTIGHETER OG PLIKTER 1-1 Selskapets organisasjonsform og deltakere Trondheim

Detaljer