Evaluering av Familieprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Familieprosjektet"

Transkript

1 SINTEF A6715 RAPPORT Evaluering av Familieprosjektet Sissel Steihaug, Trond Hatling og Nils Bringager SINTEF Helse Mai 2008

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Familieprosjektet - en kort beskrivelse Bakgrunn Familieprosjektet - Utviklingsprosjekt Videreføring av Familieprosjektet i Målsettinger og problemstillinger Målsettinger for Familieprosjektet Målsettinger for SINTEFs evaluering (A) Å vurdere hvordan prosjektet har nådd hoved- og delmål (B) Å vurdere om Familieprosjektet bør bli et permanent tilbud Metode og materiale Metode Data og datakilder Innhenting og analyse av data Dokumenter og dokumentanalyse Spørreskjemaundersøkelse Intervjuundersøkelse Hva er Familieprosjektet? Familieprosjektet - Utviklingsprosjekt Videreføring av Familieprosjektet i Resultater - har Familieprosjektet nådd sine mål? Delmål 2 - Samarbeid Samarbeid om familierettede læringstilbud LMSs samarbeidsmodell ivaretas Samarbeidsnettverket Samarbeidspartneres vurdering av samarbeidet Oppsummert Delmål 4 - Familienettet.no Oppsummert vurdering - er målsetningen nådd? Delmål 5 - Økonomiske rammebetingelser Stimuleringsmidler Utdelte stimuleringsmidler Betydningen av stimuleringsmidler: Takster Honorering Oppsummert vurdering - er målsetningen nådd? Delmål 1 og 3 - Tilbudenes geografiske spredning og fordeling etter diagnose Sentrale aktørers arbeid med familierettede læringstilbud ved lokale LMS Ulik forståelse av LMS-ets rolle Fyrtårnsatsingen Fyrtårnsatsingens første fase - Fyrtårnprosjektet...34

4 Fyrtårnsatsingen i det videre Familieprosjektet Status for Fyrtårnsatsingen Ekstern evaluering av Fyrtårnsatsingen Læringstilbud angitt i spørreskjemaene Delmål 1: Å sørge for at alle helseregioner og landsdeler skal være noenlunde likt representert med ulike familierettede læringstilbud Delmål 3: Å utvikle tilbud for familier med barn som har diagnoser som i stor grad mangler tilbud Brukerne - diagnoser Deltakernes mening om læringstilbudene Oppsummert vurdering - er målsetningen nådd? Delmål 6 - Tilbud til minoritetsspråklige Familieprosjektets arbeid med tilbud til minoritetsspråklige familier ved LMS Barn Ullevål Språk Tilbudene Rekruttering Samarbeid Kulturkompetanse Erfaringer og hva videre? Nasjonalt kompetansesenters arbeid med helsetilbud til mennesker med minoritetsbakgrunn Oppsummert vurdering - er målsetningen nådd? Betydningen av Familieprosjektet Organisering av Familieprosjektet Oppsummering Måloppnåelse i forhold til overordet målsetning for Familieprosjektet Delmål 2 Samarbeid Delmål 4 Familienettet Delmål 5 Økonomisk rammebetingelser Delmål De ulike arbeidsmåtene i Familieprosjektet Familierettede tilbud i regi av LMS Fyrtårnsatsingen Oppsummerende vurdering Veien videre Familieprosjektets tvetydighet Spesialisthelsetjenestetilbud versus eksternt samarbeid Spesialisthelsetjenestens virksomhet versus tilbud i nærmiljøet Prioritering av bestemte diagnoser versus barneavdelingenes pasientgrupper Opplæringstaks A99 versus lærings- og mestringsideologi og - metode LMS-enes ulike rolleforståelse Mye aktivitet - lite samordning Fyrtårnsatsingen Organisering og integrering Dagens organisering Organisering og forankring av videre familierettet arbeid Tilbud til minoritetsspråklige Alternative tilbud Sentral styring av familierettet arbeid...66

5 Litteratur:

6 5 1 Familieprosjektet - en kort beskrivelse I dette kapittelet vil vi gi en kort beskrivelse av Familieprosjektet og bakgrunnen for at det ble etablert. 1.1 Bakgrunn Lærings- og mestringssenteret ved Aker sykehus (LMS Aker) ble etablert som et prosjekt september Prosjektet bygget på grunnideen om at helsepersonells faglige innsikt og brukernes erfaringskunnskap sammen er nødvendig for å få til gode læringstilbud. Tanken er at fagpersonell har fagkompetanse, mens erfarne brukere har viktige kunnskaper om hvordan det er å mestre hverdagen. Ut fra denne forståelsen ble det i prosjektet utviklet en standardisert samarbeidsmodell for å planlegge, gjennomføre og evaluere læringstilbud. Likeverd mellom fagkunnskap og brukerkunnskap er kjerneverdien, og læring, mestring og veiledning er sentrale begreper. Læring omtales som relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelsen av å ha krefter til å møte utfordringer og ha kontroll over eget liv. Veiledning skal bidra til at enkeltmennesket gjør selvstendige valg og får kraft til å mestre egen livssituasjon (Steihaug og Hatling 2006). Fra desember 2000 ble LMS Aker videreført som Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom (NKLMS). 1.2 Familieprosjektet - Utviklingsprosjekt Informasjon og mestring for familier som har barn med funksjonshemming Sosial- og helsedepartementet henvendte seg i brev av til Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, Aker Sykehus, med ønske om å forankre et prosjekt, Familieprosjektet, til kompetansesenteret. Hovedformål med Familieprosjektet var å etablere et nasjonalt system som sikrer forståelig og relevant informasjon og veiledning for familier som har barn med nedsatt funksjonsevne og /eller kronisk sykdom. Prosjektet skulle bidra til at denne gruppen får bedre informasjon om barnets diagnose og funksjonsnedsettelse, om tjenestetilbudet, om rettigheter og at det skapes muligheter for å møte andre i samme situasjon (Hvinden 2004). Familieprosjektet var et 2-årig prosjekt i 2002 og 2003 som ble avsluttet 31. desember Prosjektet hadde egen leder i full stilling og et budsjett på totalt 3,5 mill kr. inkludert stimuleringsmidler til familierettede tiltak (stimuleringsmidler fra Nasjonalt kompetansesenter til oppstart av LMS i samme periode kommer i tillegg). 1.3 Videreføring av Familieprosjektet i Familieprosjektet ble, etter ønske fra Arbeids- og sosialdepartementet, utvidet med ytterligere fire år, Ny prosjektleder ble ansatt i Familieprosjektet som da hadde vært uten egen leder i ni måneder. Familieprosjektet har som hovedoppgave å bidra til å sikre relevant informasjon og veiledning for familier som har barn med nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom, uavhengig av diagnose, geografi eller kulturell tilknytning. Dette arbeidet gjennomføres ved aktivt å samhandle og drive erfaringsutveksling med mennesker og organisasjoner som jobber i forhold til målgruppen. Håpet er å bidra til minst mulig fragmentering av informasjons- og mestringstilbud, og initiere samarbeidsmodeller på tvers av nivåer og etater. Familien som begrep innbefatter her foreldre, søsken, besteforeldre og andre nærpersoner.

7 6 Prosjektet tilstreber gjennomføring av tiltak for (relativt store) diagnosegrupper som i liten grad synes å ha tilbud. Det rettes fokus mot desentraliserte tilbud, slik at familier kan delta i læringstilbud der de bor eller i nærheten. Familieprosjektet gjennomføres i tråd med LMS ideologi og metode, som innebærer at erfarne brukeres og fagfolks erfaring og kunnskap anses som like viktige i utviklingen, gjennomføringen og evaluering av familierettede læringstilbud. I 2005 fantes det 37 Lærings- og mestringssentre (LMS) i Norge, og per oktober 2007 er det 48 etablerte sentre og 12 planlagte. I det fireårige familieprosjektet beskrives tre arbeidsfelter eller arbeidsmetoder. En arbeidsform er å stimulere til å etablere familierettede læringstilbud ved LMS-ene. En annen er Fyrtårnsatsingen som innebærer å utdanne gruppeledere som skal lede foreldregrupper for familier med barn med nedsatt funksjonsevne/ kronisk sykdom. Det tredje arbeidsfeltet er innsatsen med å utvikle en nettbasert informasjonsside. Familieprosjektet har midler til utdeling etter søknad, og dette kan ses som en fjerde måte å arbeide på for å nå de overordnede målsettingene.

8 7 2 Målsettinger og problemstillinger 2.1 Målsettinger for Familieprosjektet De overordnede målene for Familieprosjektet er tydeliggjort i seks nærmere definerte delmål: 1. Å sørge for at alle helseregioner og landsdeler skal være noenlunde likt representert med ulike familierettede læringstilbud. 2. Å øke samarbeidet med andre fagmiljø og brukerorganisasjoner som jobber i tilknytning til målgruppen og bidra til gode og koordinerte tilbud for målgruppen. 3. Å utvikle tilbud for familier med barn som har diagnoser som i stor grad mangler tilbud. 4. Å utvikle et nettbasert sted for informasjonsinnhenting og erfaringsutveksling for målgruppen. 5. Å jobbe for å bedre tilpassing av eksisterende økonomiske rammevilkår for Familierettede læringstilbud i regi av LMS generelt. 6. Å samle erfaringer fra planlegging, gjennomføring og evaluering av familierettede læringstilbud for minoritetsspråklige familier. 2.2 Målsettinger for SINTEFs evaluering Målsetningen for evalueringen av Familieprosjektet er todelt: (A) Å vurdere hvordan prosjektet har nådd hoved- og delmål og (B) Å vurdere om Familieprosjektet bør bli et permanent tilbud. Dette utdypes nedenfor. Det er verd å merke seg at SINTEFs evaluering gjennomføres i perioden november april 2008, mens Familieprosjektet avsluttes først Det innebærer at det gjenstår ¾ år av prosjektperioden når evalueringen avsluttes. 2.3 (A) Å vurdere hvordan prosjektet har nådd hoved- og delmål I evalueringen av prosjektet vi vil ta utgangspunkt i Familieprosjektets seks delmålene. Det innebærer en vurdering av i hvilken grad målene er oppnådd og i tillegg hvordan man har arbeidet for å nå målene. I evalueringen vil vi vurdere de seks delmålene hver for seg. For å kunne bedømme både i hvilken grad målene er nådd og hvordan det er arbeidet for å nå dem, kan hvert punkt vurderes ut fra fire perspektiver: 1. Innholdet eller temaet i delmålet. 2. Hvordan har Familieprosjektet arbeidet med temaet - både arbeidsformer og prosesser fram mot eventuell måloppnåelse? 3. Hvilke resultater er oppnådd?

9 8 4. Oppsummert vil det for hvert delmål bli vurdert hvordan og i hvilken grad målsetningen er nådd ved å vurdere mål, arbeidsform og resultat opp mot hverandre. Ett aspekt ved denne evalueringen er å vurdere hvordan de ulike arbeidsformene, etablering av familierettede læringstilbud ved LMS, Familienettet og Fyrtårnsatsingen, har forholdt seg til hvert delmål og vurdere arbeidsform opp mot måloppnåelse. I tillegg kan stimuleringsmidler ses på som et tiltak for å nå målsetningene, og bruk av stimuleringsmidler vil også trekkes inn i vurderingen. Som en del av evalueringen vil vi også vurdere om hovedmålene er godt operasjonalisert i de seks delmålene. 2.4 (B) Å vurdere om Familieprosjektet bør bli et permanent tilbud Vurderinger av om Familieprosjektet bør bli et permanent tilbud baseres hovedsakelig på resultater fra evalueringen av hvordan prosjektet har nådd hoved- og delmål. Vi vil vurdere videreføring ut fra faglige betraktinger, økonomiske aspekter og drøfte betydningen av organisatoriske forhold.

10 9 3 Metode og materiale 3.1 Metode 3.2 Data og datakilder Studien ble gjennomført ved å anvende ulike metoder (metodetriangulering) for å innhente ulike typer data (datatriangulering), både for å belyse ulike problemstillinger og også for å belyse samme problemstilling fra ulike perspektiver. Datakilder: 1. Dokumenter som planer, rapporter, referater, Mestringsmagasinet, nettside osv. (se vedlegg 1). 2. Spørreskjemaer med åpne felter for utdypende tekst (se vedlegg 2 og 3) 3. Kvalitative intervjuer 3.3 Innhenting og analyse av data Dokumenter og dokumentanalyse Det foreligger mye skriftlig materiale fra Familieprosjektet, som planer, målsettinger, møtereferater og rapportering av ulike aktiviteter og tiltak. Dokumentanalyse ble gjennomført i innledende fase av evalueringen og som supplement til analyse av spørreskjemadata og intervjudata i senere faser. Dokumenter gir viktig informasjon om aktiviteter og tiltak gjennomført i Familieprosjektet, og i tillegg utgjorde de bakgrunnsinformasjon som var viktig for å utforme spørreskjemaer og intervjuguider. Familienettet ble evaluert i forhold til delmål 4 (jf. pkt. 2.1) Spørreskjemaundersøkelse Spørreskjema til LMS-ene Vi utviklet et spørreskjema til LMS-ansatte som kunne bidra til å besvare problemstillingen 1-5 (pkt. 2.1) - hvordan de lokale LMS-ene har jobbet for å nå målsetningene og i hvilken grad målene er nådd. SINTEF-forskerne la fram forslag til temaer i spørreskjemaer ved Familieprosjektets samling i november 2007 for å få innspill til spørreskjemautformingen - aktuelle temaer, avklaring av begrepsbruk osv. På bakgrunn av disse innspillene og spørreskjemaer brukt i tidligere LMSundersøkelser ble det utarbeidet et forslag til spørreskjema til LMS. Etter at skjemaet ble omarbeidet flere ganger internt i SINTEF, ble det sendt leder for Familieprosjektet, Sosial- og helsedirektoratet og et utvalg på syv LMS i ulike helseregioner. Skjemaet ble omarbeidet etter tilbakemeldingene fra disse instansene. LMS-ansatte ble i spørreskjemaet bla spurt om familierettede læringstilbud ved sitt LMS, om økonomiske rammebetingelser og generelt om betydningen av Familieprosjektet. Skjema har rubrikker for tallskåre. I tillegg finnes 11 felter for fritekst, samt muligheter for å spesifisere "annet".

11 10 Spørreskjemaet ble sendt per mail til alle LMS etter liste tilgjengelig på Nasjonalt kompetansesenters nettside. Spørreskjema til brukere Det ble også utviklet et spørreskjema til brukere av familierettede læringstilbud for å få bidrag til å besvare evalueringsspørsmål 1, 3 og 4 (jf. pkt. 2.1) om i hvilken grad de familierettede tilbudene er spredd godt geografisk og etter diagnose, om nytten av tilbudene og om vurdering av Familienettet. Også dette skjemaet ble sendt leder for Familieprosjektet og Sosial- og helsedirektoratet. Videre ble det sendt til fire familier med barn med kronisk sykdom og/eller funksjonsvansker. Etter noen justeringer ble skjemaet sendt til LMS til videre formidling til familier som hadde deltatt i familierettede læringstilbud i Hovedsakelig ble spørreskjemaene sendt ut på mail, men LMS-ene og brukerne fikk tilbud om å få spørreskjemaet og frankerte svarkonvolutter tilsendt. Ett mindretall benyttet seg av dette. Også skjemaet til deltakerne har fritekstfelter i tillegg til rubrikker for tallskåre. Gjennomføring Spørreskjemaene ble sendt til LMS med svarfirst for LMS-ene og for brukerne. Få svar var innkommet innen fristen, og ansatte gav uttrykk for at travelhet var grunnen. Mange fikk utsatt svarfrist, og flere skjemaer innkom også lenge etter fristen uten slik avtale. Det siste skjemaet innkom Fortsatt var det 5 LMS som hadde mottatt midler fra Familieprosjektet, men som ikke hadde svart. Noen LMS meldte tilbake at de ikke hadde noen relasjon til Familieprosjektet og ikke arbeidet med læringsopplegg for barn, og at de derfor ikke så det relevant å svare på spørreskjemaet. Til sammen 27 LMS svarte på spørreskjemaet. Deltakere omfatter familier som har deltatt i familierettede læringstilbud arrangert i regi av LMS, både de som har og ikke har fått støtte fra Familieprosjektet. Spørreskjema ble sendt til 479 familier, og 75 returnerte skjemaet. 5 skjemaer innkom etter at rapporten var skrevet og inngår ikke. Dette gir en svarprosent på 16 som er svært lav. Det er imidlertid god geografisk spredning av svarene. Det er kommet inn svar fra alle LMS som har sendt ut skjemaer, og svarprosenten er nokså lik for de ulike LMS-ene. Alle helseregioner er representert. Vi kan ikke si noe om de 75 deltakerne som har svart, er representative for brukergruppen, og kan derfor ikke trekke noen konklusjoner av hvordan brukergruppen i sin helhet vurderer tilbudene. Imidlertid kan vi si noe om hva noen brukere mener. At det er rimelig godt samsvar mellom de ulike vurderinger, kan tyde det på dette gjelder for flere enn de som har svart. Ytterligere 423 familier som har deltatt i familierettede tilbud, fikk ikke tilsendt spørreskjema av ulike grunner, for eksempel at LMS manglet deres adresse Intervjuundersøkelse Informasjon fra deltakere i Familieprosjektet Vi valgte å intervjue leder for Familieprosjektet og for Nasjonalt kompetansesenter i tidlig fase for å skaffe oss en best mulig oversikt over feltet og få kunnskap til å utforme spørreskjemaene. Videre i evalueringen intervjuet vi mange ansatte ved LMS eller andre instanser som hadde mottatt stimuleringsmidler og/ eller på ulike måter har vært involvert i Familieprosjektet, inkludert Fyrtårnsatsingen. Vi valgte å gjennomføre langt flere intervjuer enn planlagt fordi det ikke var full oppslutning om spørreskjemaundersøkelsen og fordi det var vanskeligere å få god oversikt over virksomheten, spesielt Fyrtårnsatsingen.

12 11 Familieprosjektet har bygget opp familierettede læringstilbud til familier med minoritetsbakgrunn ved LMS Barn ved Ullevål universitetssykehus. I denne evalueringen ble vi bedt om å rette spesiell oppmerksomhet mot dette arbeidet. Ansatte ved LMS Barn ved Ullevål universitetssykehus ble intervjuet i gruppe. For å få kunnskap om Familieprosjektet ble gjennomført til sammen 23 intervjuer, inkludert intervju med representanter for tre brukerorganisasjoner. Seks individuelle intervjuer og ett gruppeintervju ble gjennomført på informantenes arbeidsplass. Med ett unntak, ble disse intervjuene tatt opp på digitalt opptaksutstyr og skrevet ut tilnærmet ordrett. De øvrige intervjuene ble gjennomført per telefon, og det ble skrevet fortløpende notater under intervjuene. Informasjon fra samarbeidspartnere. Å øke samarbeidet med andre fagmiljøer og brukerorganisasjoner er et delmål i Familieprosjektet. Erfarne brukere og fagpersonell samarbeider om å utvikle og gjennomføre læringstilbudene. Ut fra en tidligere evalueringer har vi grunn til å tro at disse gruppene er entusiastiske til samarbeidet og til LMS ideologi og metode. (Steihaug & Hatling 2006). Vi vurderte det derfor slik at å spørre disse gruppene på landsbasis ville gi begrenset ny informasjon. I stedet ville vi spørre grupper som ikke nødvendigvis har samarbeidet med LMS, og vi valgte derfor å intervju representanter for 10 barneavdelinger og 10 barnehabiliteringstjenester. Det ble gjennomført til sammen 19 intervjuer med informanter fra barneavdelinger og barnehabiliteringstjenester. Disse ble gjennomført per telefon og var relativt korte, og fra alle telefonintervjuene ble det skrevet notater. Førsteforfatteren foretok de aller fleste intervjuene, noen ble gjort av tredjeforfatteren. Barneavdelingene ble valgt strategisk ut fra følgende kriterier: geografisk spredning, størrelse og samarbeid med LMS. Det ble valgt to barneavdelinger fra hver helseregion, inkludert tidligere Helse Sør og Øst, og representanter for både små og store barneavdelinger. Videre valgte vi, ut fra resultater av spørreskjemaundersøkelsen, barneavdelinger som LMS-ene oppgir å samarbeide godt med og barneavdelinger som de ikke har etablert godt fungerende samarbeid med. Det ble valgt to Habiliteringstjenester fra hver helseregion (som over). Vi valgte fortrinnsvis habiliteringstjenester fra andre steder enn der barneavdelingene ble intervjuet i den hensikt å få flest mulig steder representert. Vi valgte imidlertid i noen tilfeller å intervjue habiliteringstjenester på samme sted som vi intervjuet barneavdelinger for å kunne få samarbeidet belyst fra tre ulike perspektiver (LMS, barneavdeling og barnehabilitering). Dataanalyse Utskrifter av opptak av intervjuer og notater fra intervjuer utgjør våre kvalitative data. De ble analysert ved hjelp av en kvalitativ innholdsanalyse med en strategi mellom datastyrt og teoristyrt analyse. Det innebærer at vi i analysen rettet oppmerksomhet mot temaene i intervjuguiden samtidig som vi stilte oss åpne for nye temaer som var fremkommet i intervjuene.

13 12 4 Hva er Familieprosjektet? 4.1 Familieprosjektet - Utviklingsprosjekt Informanter opplyser at innholdet i Familieprosjektet i utgangspunktet ikke var beskrevet i detalj, og at Nasjonalt kompetansesenters søknad om å få prosjektet utgjorde skissen for arbeidet. Prosjektleder fikk stor frihet til å utforme prosjektet. Hun hadde god kontakt med leder for NKLMS og derigjennom også med myndighetene. Godt kjennskap til LMSs ideologi og arbeidsmåte på forhånd og godt samarbeid med leder for NKLMS sikret at slik arbeidsmetode ble lagt til grunn for prosjektet. Prosjektets overordnede målsetting var å etablere et nasjonalt system som sikrer relevant informasjon og veiledning for familier som har barn med funksjonshemming (Hvinden 2004). Det ble understreket at familier med barn som har funksjonshemming i stor grad mangler familierettede tilbud, og prosjektet dreide seg om å utvikle, prøve ut og bygge opp et landsomfattende og mer permanent tilbud som sikrer relevant informasjon og veiledning til disse familiene. Det ble blant annet referert til Nordlandsforsknings rapport "Møteplasser for familier med funksjonshemmede barn" fra Det konkluderes i Rapporten med at familierettede tiltak varierte betydelig både med hensyn til geografi, diagnose og omfang (Berge og Bliksvær 2000). Hensikten med Familieprosjektet var å skape arenaer og møteplasser der familier som har barn med funksjonshemming, sammen med fagfolk, setter informasjon og mestring i fokus. Familieprosjektet tok sikte på å desentralisere virksomheten og gjøre tilbudene lett tilgjengelige for familier uavhengig av diagnose og bosted. Tilbudet skulle være et supplement til de mer omfattende familietilbudene. Et vesentlig mål var å bidra til minst mulig fragmentering av de ulike tilbudene og initiere samarbeidsmodeller på tvers av nivåer og etater. Ved å knytte prosjektet til lærings- og mestringsvirksomheten, ville man sikre at grunnideen om brukermedvirkning og likeverdig samhandling ble videreført i prosjektet. Prosjektet disponerte økonomiske midler som ble delt ut for å stimulere til utvikling av tiltak rettet mot familier som har barn med funksjonshemming ved etablerte LMS og til etablering av nye lærings- og mestringssentre som inkluderte dette tilbudet. Det ble etablert en sentral prosjektgruppe som bidro til gjennomføring av prosjektet og fungerte som rådgiver for prosjektleder. Leder rapporterte til leder ved NKLMS som igjen rapporterte til Aker sykehus' ledelse som igjen rapporterte til Shdir. Familieprosjektet samarbeidet med 21 sykehus, godt fordelt mellom de fem helseregionene. En rekke brukerorganisasjoner var involvert. I prosjektrapporten konkluderes med at man i regi av prosjektet lyktes i å skape mye aktivitet i hele landet/ alle helseregioner og at det ble etablert mange nye samarbeidsrelasjoner på tvers av etater og nivåer (Hvinden 2004). Alle de 10 etablerte LMS deltok i Familieprosjektet. Videre ble det etablert familieprosjekt kombinert med mål om å etablere LMS ved 11 sykehus. Ved avslutning av Familieprosjektet var det 26 LMS i Norge. Ni nye LMS ble etablert som følge av prosjektet i disse to årene. De 21 samarbeidende sykehusene: Familieprosjekter ved etablerte LMS 1. Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger 2. Helse Nord-Trøndelag HF, Namsos 3. Nordlandssykehuset HF, Bodø 4. Helse Fonna HF, Haugesund sykehus

14 13 5. Sykehuset Østfold HF, Sarpsborg 6. Akershus universitetssykehus HF 7. Sørlandssykehuset HF, Kristiansand 8. Blefjell sykehus HF, Notodden 9. Helgelandssykehuset HF, Sandnessjøen 10. St. Olavs Hospital HF Familieprosjekt, kombinert med ønske fra sykehuset om å etablere lærings- og mestringssenter: 1. Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Tromsø 2. Sykehuset Buskerud HF, Drammen 3. Ullevål universitetssykehus HF, Barnesenteret 4. Helse Stavanger HF 5. Helgelandsykehuset HF, Mo i Rana 6. Helse Nordmøre og Romsdal HF, Kristiansund sykehus 7. Helse Sunnmøre HF, Ålesund sjukehus 8. Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk Tønsberg 9. Rikshospitalet HF, Barnenevrologisk seksjon, Berg 10. Innlandssykehuset HF, Elverum 11. Helse Førde HF, Førde Sentralsykehus De lokale prosjektene i regi av familieprosjektet ble alle utviklet, prøvd ut og etablert i tråd med lærings- og mestringssentrenes ideologi og metode. Prosjektet viste i følge rapporten at LMS var egnet arena for å utvikle læringstilbud for familier som har barn med funksjonshemming. Læringstilbudene ble godt evaluert av brukerne, spesielt ble erfaringsutveksling med andre foreldre fremhevet. Fagfolk vurderte samarbeidet som nyttig og lærerikt. I prosjektperioden gjennomførte Familieprosjektet 3 samlinger i tillegg til at Nasjonalt kompetansesenter gjennomførte 1-2 samlinger per år i LMS-nettverket. Videre sendte prosjektleder ut fire nyhetsbrev til fagmiljøer og brukerorganisasjoner, tilbød veiledning lokalt, besøkte 11 av sykehusene som deltok i prosjektene og hadde kontakt med 12 brukerorganisasjoner. Det var ifølge rapporten (Hvinden 2004) ingen klar bestilling fra departementet på hvilke læringstilbud som skulle utvikles, prøves ut og etableres. Det ble anbefalt å satse på de "mellomstore" gruppene, ikke de med sjeldne funksjonshemminger eller de "store" gruppene. Læringstilbud for familier til barn som har ADHD, CP og autisme ble nevnt som aktuelle. Hovedfokus skulle være familieperspektivet, og det skulle prøves ut ulike modeller. De ulike modellene var ikke tydeliggjort nærmere. I utviklingsprosjektet valgte man å formidle denne bestillingen til de ulike sykehusene uten å pålegge dem å satse på spesielle læringstilbud. Tanken var at det var større mulighet for å lykkes når det gis rom for lokale initiativ enn ved sentral styring. Prosjektleder sluttet ved NKLMS da prosjektet var slutt; det forelå på det tidspunkt ingen planer om å videreføre prosjektet. Prosjektleder trekker i rapporten fram noen temaer for vurdering i det videre arbeidet (Hvinden 2004): "Ett spørsmål en må ta stilling til er om en også i fortsettelsen skal satse på lokale initiativ i utviklingen, eller om det skal jobbes mer målrettet i forhold til geografisk og diagnostisk likhet". "Det er i prosjektperioden ikke jobbet bevisst med fordeling av tilbudene mellom de ulike diagnosegruppene. I fortsettelsen bør dette diskuteres".

15 14 I rapporten pekes det på at Familieprosjektet utfordrer det ordinære LMS-samarbeidet ved at det kreves samarbeid med instanser utenfor sykehuset når det skal etableres tilbud til barn. I rapporten spørres også om ikke tiden er inne for strategisk satsing i forhold til både geografi og type virksomhet. Videre står det i rapporten: "Det er naturlig å tenke seg at sykehusene bør ha læringstilbud knyttet til sine funksjonsområder. Alle sykehus som har barne- og ungdomsavdelinger bør ha læringstilbud som retter seg spesielt mot familier som har barn med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne". 4.2 Videreføring av Familieprosjektet i Familieprosjektet ble, etter ønske fra Arbeids- og sosialdepartementet, utvidet med ytterligere fire år, Ny prosjektleder ble ansatt i Familieprosjektet som da hadde vært uten egen leder i ni måneder. Ny prosjektbeskrivelse ble jobbet fram i samarbeid mellom leder for Familieprosjektet, leder for Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring og representanter fra (daværende) Sosial- og helsedirektoratet før den ble godkjent i Direktoratet. Målsettingene og strategier for å nå målene i det fireårige Familieprosjektet ble stort sett videreført fra utviklingsprosjektet. Prosjektgruppen som ble etablert for det 2-årige prosjektet, ble videreført i det neste prosjektet med samme funksjon, og tre personer har vært med hele tiden. Gruppen angis å ha jobbet godt sammen og å ha lagt ned mye arbeid i Familieprosjektet. Gruppens medlemmer har vært viktige bidragsytere i Familieprosjektet og har, sammen med tilbakemeldinger fra LMS-ene, hatt stor innflytelse på gjennomføringen av prosjektet. Prosjektgruppas medlemmer per april 2008: Gørild Skancke, representant for NFU Per Lunde, representant for ADHD Norge Eva H. Johnsen, representant for Norsk Epilepsiforbund Randi Væhle Rodriguez, representant for CP-foreningen Trond Morten Osvold, representant for HBF Kine Næss, representant for NAV Kirsti Høymyr, representant for Arbeidsutvalget for Habilitering Sølvi Heimestøl, representant for LMS Haugesund Vigdis Malt Marøy, representant for Fagområde barn-unge-gravide i Oslo Kommune Siv Fredly, representant for Barnesenteret ved Ullevål US Shaista Ayub, representant for minoritetshelse ved NK LMS Anne Margrete Fletre, representant for NK LMS Ann Britt Sandvin Olsson, prosjektleder for Familieprosjektet ved NK LMS En sentral styringsgruppe med fem medlemmer har hatt som oppgave å dele ut stimuleringsmidler. Nye samarbeidspartnere med midler fra Familieprosjektet : I det 4-årige Familieprosjektet er det delt ut stimuleringsmidler til mange av de tidligere samarbeidspartnerne. I tillegg til har åtte samarbeidspartnere mottatt stimuleringsmidler: 1. Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Harstad sykehus 2. Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Narvik sykehus 3. Helgelandsykehuset HF, Mosjøen sykehus

16 15 4. Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus 5. Sandefjord kommune 6. Sunnaas sykehus HF 7. Skedsmo kommune 8. Assistanse interesse Familieprosjektets forankring Utviklingsprosjektet ble initiert av Sosial- og helsedepartementet og lagt til Avdeling for levekår i Sosial- og helsedirektoratet (Shdir). Familieprosjektet ble videreført av Arbeids- og sosialdepartementet og knyttet til Avdeling for kommunale tjenester og deretter overført til Avdeling for rehabilitering og sjeldne funksjonshemminger ved SHdir. Ved utgangen av 2007 ble Familieprosjektet overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Barne- og likestillingsdepartementet. Nasjonalt kompetansesenter på Aker har hatt to lederskifter i Familieprosjektperioden og var en periode preget av interne problemer. Dette har vanskeliggjort arbeidet for leder for Familieprosjektet. Familieprosjektets ledelse Leder for Familieprosjektet har ført nøyaktig logg for sin aktivitet i 2006 og forteller at dette året ikke skiller seg vesentlig fra de andre årene. Imidlertid har ulike aktiviteter vært ekstra vektlagt i ulike perioder. I 2005 og 2006 gikk mye tid til arbeid med Fyrtårnsatsingen. I årene 2005 til 2007 ble det brukt mye tid på oppstart og nyetablering av aktiviteter. Familienettet krevde ekstra mye arbeid i I 2006 deltok prosjektleder i totalt 105 møter, hvorav 37 var møter angående Fyrtårnsatsingen, 26 var angående Familienettet og 17 var møter angående prosjektet "søsken i fokus" i samarbeid med Huseby kompetansesenter og Assistanse. Det ble arrangert 2 samlinger i regi av Familieprosjektet, den ene ble lagt sammen med Nasjonal kompetansesenters samling. Prosjektleder besøkt 9 LMS for å følge opp Familieprosjektet. Hun deltok i gruppelederopplæring i Midt Norge og var med på oppstart av tre samtalegrupper i regionen. Videre holdt hun 18 presentasjoner og tilstrebet å være mest mulig på mail for rådgivning og veiledning. I Familieprosjektets siste år vil det ble lagt spesiell vekt på forankring og videreføring av de gode læringstilbudene. Det innebærer samling og skrifteliggjøring av gode eksempler med påfølgende spredning til andre LMS.

17 16 5 Resultater - har Familieprosjektet nådd sine mål? I kapitelene som følger vil vi presentere resultater av SINTEFs evaluering og gjøre rede for måloppnåelse i forhold til de ulike delmålene. Vi vil ta for oss hvert delmål for seg. Først vil vi beskrive hvordan det er jobbet i forhold til vedkommende delmål, så gjøre rede for resultatene og deretter gi en vurdering av i hvilken grad målet er oppnådd når vel 3 år av Familieprosjektet er gjennomført. De seks delmålene: 1. Å sørge for at alle helseregioner og landsdeler skal være noenlunde likt representert med ulike familierettede læringstilbud 2. Å øke samarbeidet med andre fagmiljø og brukerorganisasjoner som jobber i tilknytning til målgruppen og bidra til gode og koordinerte tilbud for målgruppen 3. Å utvikle tilbud for familier med barn som har diagnoser som i stor grad mangler tilbud. 4. Å utvikle et nettbasert sted for informasjonsinnhenting og erfaringsutveksling for målgruppen. 5. Å jobbe for å bedre tilpassing av eksisterende økonomiske rammevilkår for Familierettede læringstilbud i regi av LMS generelt 6. Å samle erfaringer fra planlegging, gjennomføring og evaluering av familierettede læringstilbud for minoritetsspråklige familier Disse seks delmålene er litt ulike. Delmål 1 og 3 kan sees som målsetninger for familieprosjektet og som resultatene av geografisk spredning og fordeling etter diagnose kan vurderes opp mot. Delmålene 2, 4 og 5 kan sees som metoder for å nå Familieprosjektets overordnede målsetning om å bidra til et nasjonalt system som sikrer forståelig og relevant informasjon og veiledning for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom. Det innebærer at delmål 2, 4 og 5 kan betraktes både som egne delmål og som metoder til å oppnå delmål 1 og 3. Vi finner det derfor mest hensiktsmessig å omtale delmålene 2, 4 og 5 først og deretter delmål 1 og 3. Delmål 6 handler om å samle erfaringer og kan slik betraktes som ett utviklingsprosjekt. Dette vil bli beskrevet etter delmål 1 og 3.

18 17 6 Delmål 2 - Samarbeid Delmål 2: Å øke samarbeidet med andre fagmiljø og brukerorganisasjoner som jobber i tilknytning til målgruppen og bidra til gode og koordinerte tilbud for målgruppen 6.1 Samarbeid om familierettede læringstilbud Samarbeid står sentralt i Familieprosjektet. Det dreier seg om likeverdig samarbeid mellom brukere og fagfolk, samarbeid mellom ulike faggrupper, mellom ulike etater og mellom ulike tjenestenivåer. Det ser ut til å dreie seg om samarbeid på ulike nivåer; samarbeid mellom fagfolk og erfarne brukere i planlegging og gjennomføring av læringstilbud på ett nivå og samarbeid mellom folk som jobber med målgruppen - samarbeidsnettverk på et annet. Vi vil gjøre rede for hvordan samarbeid på begge nivåer ivaretas og vurderes lokalt på bakgrunn av (1) resultater fra spørreskjemaundersøkelsen om hvordan LMS-ansatte og deltakere i læringstilbudene vurderer dette arbeidet og (2) intervjuer med ansatte ved barneavdelinger, barnehabiliteringstjenester og mange LMS-ansatte LMSs samarbeidsmodell ivaretas Samarbeid med fagpersonell Familierettede læringstilbud skal gjennomføres etter LMSs metode. Det innebærer at brukerkunnskap og fagkunnskap vurderes som likeverdig, og at læringstilbudene skal planlegges, gjennomføres og evalueres i et samarbeid mellom fagfolk og brukere. I spørreskjemaet spørres LMS-ansatte om i hvilke grad fagfolk deltar i: planlegging av familierettede læringstilbud 4,8 gjennomføring av familierettede læringstilbud 4,9 evaluering av familierettede læringstilbud 4,7 De skårer på en skala fra 1 = aldri til 5 = alltid. Den høye skåren viser at det er utstrakt samarbeid mellom LMS og fagfolk om de familierettede læringstilbudene. Det er LMS-ansatte som skårer på vegne av fagfolkene, men en tidligere studie viser at det er rimelig godt samsvar mellom fagfolks og LMS-ansattes vurdering og at fagfolkene selv skårer nesten like høyt når de spørres om i hvilken grad de deltar i samarbeidet (Steihaug og Hatling 2007). LMS-ansatte blir spurt om det er vanskelig å få fagfolk til å delta og svarer at det stort sett ikke er vanskelig. De skårer 2,5 på en skala der 1 = aldri og 5 = alltid. Alle som skårer 2 eller mer, blir bedt om å besvare spørsmålet: Hvis det er vanskelig å få fagfolk til å delta, hvor viktig er følgende faktorer: Manglende kapasitet hos fagfolk 4,6 Manglende interesse hos fagfolk 2,1 Manglende kompetanse hos fagfolk 2,0 Fagfolkene uenige i LMS-metoden 1,4 Økonomiske begrensninger ved helseforetaket 4,1 Annet 5

19 18 De skårer på skala fra 1 = ikke viktig til 5 = svært viktig Annet (to svar) er spesifisert som "få fagfolk ved lokalsykehus" og "fagfolk ukjent med LMSmetoden". Som det fremgår av tabellen, angis manglende kapasitet hos fagfolk og økonomiske begrensninger ved helseforetaket som hovedgrunner. Samarbeid med erfarne brukere LMS-ansatte blir spurt om i hvilken grad erfarne brukere deltar i: planlegging av familierettede læringstilbud 4,8 gjennomføring av familierettede læringstilbud 4,7 evaluering av familierettede læringstilbud 4,8 De skårer på en skala fra 1 = aldri til 5 = alltid. Det er tydelig at også erfarne brukere deltar i arbeidet med de familierettede læringstilbudene. LMS-ansatte svarer på vegne av erfarne brukere, og også for denne gruppen er det vist at skårene til de LMS-ansatte og brukerne svarer rimelig godt overens (Steihaug og Hatling 2007). LMS-ene spørres: Hvordan rekrutteres erfarne brukere til å delta i å utforme de familierettede læringstilbudene? Gjennom brukerorganisasjoner 3,3 Tidligere pasienter/ pårørende til pasienter 3,4 Annet 2,8 De skårer på en skala fra 1 = aldri til 5 = alltid. Av resultatene framgår at erfarne brukere like ofte rekrutteres blant tidligere pasienter som gjennom brukerorganisasjonene. De som skårer annet, oppgir "tidligere deltakere", "bekjente" eller "nettverket". På spørsmål om det er vanskelig å rekruttere erfarne brukere, skårer LMS-ansatte 3,0 på en skala fra 1 = aldri til 5 = alltid. Videre spørres: Hvis det er vanskelig å rekruttere erfarne brukere (skåre 2 eller mer på ovennevnte spørsmål), hvor viktig er følgende faktorer: Finnes ikke aktuell brukerorganisasjon på stedet 3,9 Aktuell brukerorg. har for få aktive medlemmer 3,6 Aktuell brukerorg. har ikke skolert medlemmene 2,4 godt nok til slike oppgaver Praktiske vansker (arbeid, lang vei og lignende) 3,6 Manglende økonomisk kompensasjon 3,0 Brukerne føler ikke sin brukerkompetanse verdsatt 1,6 Det skåres på en skala fra 1 = ikke viktig til 5 = svært viktig

20 19 Det ser ikke ut til at noen enkeltfaktor skiller seg ut spesielt, men at begrensninger i brukerorganisasjonene og praktiske vansker er omtrent like viktige. Det synes som om mange faktorer er viktige og må håndteres hvis det skal bli lettere å rekruttere erfarne brukere Samarbeidsnettverket I spørreskjema til LMS-ene spør vi: Samarbeider dere med følgende instanser om familierettede læringstilbud? De blir bedt om å skåre på en skala fra 1 = aldri til 5 = svært ofte. Helsesøster 2,6 PPT 3,0 Barnevern 1 Fastleger 1,9 Barnehabiliteringstjeneste 4,1 Barneavdeling 3,3 BUP 3,3 Andre 2,9 Høyest gjennomsnittlig skåre får barnehabiliteringstjenesten. For samarbeid med barneavdelingene skåres gjennomsnittlig 3,3. Tre LMS har skåret 1 - at de aldri samarbeider med - barneavdeling. På to av stedene finnes ikke barneavdeling, og slik samarbeid er derfor ikke så aktuelt. Ved det tredje sykehuset finnes imidlertid barneavdeling. En LMS-ansatt skriver: "Barneavdelingen har mange tilbud, men de fleste drives nok etter den gamle "skolen". Mange argumenterer med at dette har vi gjort lenge, og vi hatt opplæring og mestring i fokus hele tiden. Det har de rett i, men jeg opplever at brukermedvirkningen ikke alltid er like godt i varetatt". En LMS-ansatt sier i intervju at de har forsøkt å få innpass ved barneavdelingen, men ikke greide det helt. Informanten beskriver det slik: "Barneavdelingen følte at det kom noen utenfra som skulle overprøve deres faglighet. Vi ble sett på som sekretariat som skulle koke kaffe og tilrettelegge. Fagmiljøet fikk ikke tak i LMStenkningen og så ikke at vi hadde noe å tilby. Dette har vært vår frustrasjon". Flere LMS forteller om liknende erfaringer, at barneavdelingene ønsker hjelp til praktisk tilrettelegging med lokaler, bekjentgjøring, påmeldinger osv. og gjerne litt penger til bevertning, men at de ikke ønsker LMSs bistand i innholdet eller arbeidsmetodene i læringsoppleggene. Barneavdelingenes og barnehabiliteringstjenestenes vurdering av samarbeidet med LMS vil bli beskrevet nedenfor i pkt Samarbeid med kommunale tjenester Samarbeid med kommunale tjenester er ikke veldig utbredt. Ingen angir samarbeid med barneverntjenesten, få med fastlegen. Det forekommer en del samarbeid med PPT og helsesøster. Informantene fra LMS som er intervjuet, uttrykker litt ulike synspunkter på samarbeid med kommunale tjenester. En informant sier at LMS ikke samarbeider med kommunale tjenester og tenker at de nok heller ikke skal gjøre det fordi de først og fremst skal serve

21 20 spesialisthelsetjenesten. Flere informanter uttrykker i intervju at de gjerne ville samarbeidet mer, men at det er vanskelig å få til i praksis fordi bemanningen er svært knapp både ved LMS og i kommunen. Noen informanter forteller om gode erfaringer med samarbeid med kommunene og legger mye arbeid i å videreutvikle dette. En forteller at hun har lagt vekt på å utvikle samarbeidet med kommunene og at hun har en kontakt i nesten alle kommunene i sykehusets nedslagsfelt. I alle kommuner vet helsesøster om LMS-et og dets virksomhet. Informanten beskriver samarbeidet slik: "Jeg vet det er positive personer der ute og så griper jeg fatt i dem. Vi kan ikke sitte på pasientene, det er i kommunen de bor". En annen informant forteller om en bevisst strategi for å få kontakt med tjenesteytere i kommunen: "Når vi sender ut kursinvitasjoner til familier, sender vi ut to invitasjoner til alle, så kan de selv velge hvem de vil gi den andre invitasjonen til: helsesøster, gymlærer, koordinator for individuell plan eller andre i kommunen - den de føler har behov for informasjon. Vi tenker at familien vet best hvem som bør være med". I spørreskjemaet angis lite samarbeid med fastleger. En informant beskriver i intervju imidlertid et godt grep for å etablere slikt samarbeid. Hun har bidratt til å nedsette en samarbeidegruppe der allmennleger og barneleger deltar, og der målsettingen er å utforme et allmennlegekurs som kan søkes godkjent for legeres videre- og etterutdanning. Etter LMSs samarbeidsmodell deltar allmennlegene i planleggingen av kurset. De kan si hva de har behov for, og kursene kan tilrettelegges praktisk slik at de blir gjennomførbare, for eksempel mpt varighet, tidspunkt osv. Ett LMS angir i spørreskjemaet mye samarbeid med kommunale tjenester, spesielt helsesøster og PPT samt en del med skoler. Informanten skriver: "Også kommunale tjenester har fått i gang tilbud som følge av Familieprosjektet. Det finnes kompetanse i kommunene, men de har manglet noen som kunne dra det hele i gang" Samarbeidspartneres vurdering av samarbeidet Ansatte ved 10 barneavdelinger og 9 barnehabiliteringstjenester er intervjuet per telefon og spurt om samarbeidet med LMS. De fleste informantene er sykepleiere, noen er leger. Barneavdelingenes samarbeid med LMS Ved tre barneavdelinger beskrives svært godt samarbeid med LMS. En uttrykker det slik: "Barneavdelingen har samarbeidet med LMS fra det startet opp, og vi har et intenst og veldig godt samarbeid om pasientopplæring". Ved alle de tre avdelingene angis samarbeidet å ha stor betydning for avdelingenes læringstilbud, både omfang og utforming. På spørsmål om pasient- og pårørende opplæring har endret seg som følge av samarbeidet med LMS, svarer en: "Ja, det har vært en total endring! Før hadde vi nesten ingen ting, det var bare litt undervisning om diabetes, og det var det". En annen forteller at de derimot har drevet slik opplæring i mange år, men at det nye er systematikken og mer oppmerksomhet på erfaringer i hverdagen og mer forståelse av hvor viktig erfaringskunnskap er. Det fortelles også om en helt annen systematikk i samarbeidet med brukerorganisasjonene/erfarne brukere og med tverrfaglig fagpersonell.

22 21 Ved to av de tre barneavdelingene er LMS organisert inne i avdelingen, mens ved den tredje samarbeider barneavdelingen med et eksternt LMS. Det viser at godt samarbeid kan etableres innen ulike organiseringsmodeller. Ikke desto mindre sier flere informanter fra andre barneavdelinger at de gjerne skulle hatt et eget lærings- og mestringssenter/ -team/ -stilling for barn inne i avdelingen. Informantene ved de tre barneavdelingene som karakteriseres samarbeidet som godt, understreker at det gode samarbeidet har sammenheng med personene som samarbeider. En sier: "Vi har fått til dette unike samarbeidet fordi de er de personene de er på LMS" Informanten fra en annen avdeling sier om en LMS-ansatt: "Hun berømmes for pågangsmot og engasjement. Hun har en urokkelig tro på at dette og stor tillit hos fagfolk". Ved to barneavdelinger opplyses at samarbeidet med LMS er i oppstartfasen, for eksempel ved at en person ved barneavdelingen har fått avsatt tid til å utvikle samarbeidet. Informanter ved to andre barneavdelinger forteller at det ikke finnes noe samarbeid med LMS, og de kjenner lite til LMS-et. Ved tre barneavdelinger fortelles om ulike erfaringer med samarbeidet med LMS. En informant forteller at de har samarbeidet om ulike kurstilbud og foreldregrupper, men synes samarbeidet har vært moderat nyttig. De ønsker mer sekretærhjelp og hjelp til praktisk tilrettelegging ved læringsoppleggene - bekjentgjøring, påmelding osv., men sier at LMS ikke kan tilby det. En annen informant beskriver samarbeidet med LMS som nyttig og trekker fram at de har fått nettopp slik hjelp. Informanten fra en barneavdeling påpeker at LMS i stor grad setter i gang sine egne kurs uten å konferere med de kliniske miljøene innen de angjeldende fagområdene, og at de så trekker inn en fagperson for å undervise om ett eller annet. Informanten sier: "Vi har ingen nytte eller glede av LMS, de lever sitt eget liv utenom klinikken. Vi har hatt et par felles kurs, men det er det". Flere av de ti informantene påpeker at LMS er "noe ved siden av", og en sier: "Slik LMS-et er organisert i dag, er det ikke levedyktige. Hvis LMS-ene skal være berettiget, må de knyttes til de kliniske avdelingene". Ulik prioritering av diagnosegrupper påpekes også som et problem i samarbeidet: "Vi har en rekke diagnosegrupper som trenger tilbud, mens LMS konsentrerer seg om andre". Det påpekes at LMS ikke kommuniserer med de behov de kliniske avdelingene har, men at de gjør sine egne prioriteringer uavhengig av avdelingens behov. Alle informantene er samstemte i at lærings- og mestringstenkningen og -arbeidet er godt og kommet for å bli. En informant fra en barneavdeling som samarbeider lite med LMS sier: "LMS-metoden har absolutt noe for seg, jeg tenker at det er noe man bør etterstrebe. Det er viktig fordi brukerne besitter en annen type kunnskap som er nødvendig i tilbudene og som er viktig å få del i for fagfolk". Informantene beskriver fagfolkenes involvering litt varierende. Flere påpeker tidspress og begrensede ressurser i avdelingen. En sier: "Fagfolkene vil gjerne, men avdelingen har betydelige problemer med å frigjøre dem til å delta. Det trengs en omprioritering for å få læring og mestring inn i avdelingen, og det er et kunststykke å få til denne omprioriteringen i en tid med budsjettnedskjæringer".

23 22 Flere mener at mange fagfolk gjerne ser gevinsten når de har deltatt i et slikt læringsopplegg, mens andre beskriver vansker med å få fagfolk med. En sier: "Dette handler om læring og avlæring. Vi er vant til å tenke oss som eksperter. Og det er vi - på sykdommen. Men vi vet like om hva det vil si å leve med den i hverdagen, hjemme, vi ser ikke familiene i den situasjonen. Fagkompetanse kommer til kort i daglig mestring". Informanter fra de tre avdelingene som samarbeider godt, understreker at stimuleringsmidler fra Familieprosjektet har hatt avgjørende betydning. Det påpekes at dette er en sårbar virksomhet som trenger øremerkede midler også i framtiden. En understreker at det foregår en stadig prioritering og at det da kan være vanskelig å opprettholde slik virksomhet. Det trengs litt øremerkede midler. En annen sier: "Det er viktig med økonomisk tiskudd videre slik at vi har anledning til å rette oppmerksomhet mot livet hjemme med kronisk sykdom. Vi trenger aksept for viktigheten av dette arbeidet i spesialisthelsetjenesten, hvor viktig læring og mestring er for hverdagen". Barnehabiliteringstjenestenes samarbeid med LMS Resultatene for barnehabiliteringstjenestene er nokså lik resultatene for barneavdelingene. Samarbeidet varierer fra svært godt til ikke eksisterende. Også her ligger det en del forventinger om hjelp til å organisere læringstilbud, og flere informanter forteller at de får god hjelp til nettopp dette. En informant beskriver samarbeidet som godt og sier: "Vi får for eksempel hjelp til å skaffe brukerrepresentanter eller opplysninger om takster". Mange informanter fra barnehabiliteringstjenesten understreker at de har hatt læringstilbud til familier i mange år før LMS-ene ble etablert, at de har tradisjon for å samarbeide med brukerorganisasjonene og at de i stor grad har tilbud til diagnosegruppene det er rettet spesiell oppmerksomhet mot i Familieprosjektet. Noen opplever at LMS-ets innblanding som litt utidig. Informanter fra andre habiliteringstjenester sier at deres eget opplegg med fordel kunne endres litt. En sier: "Barnehabiliteringstjenesten har i alle år hatt diverse grupper og samlinger rettet mot familier. Jeg har stor tro på å involvere brukeren i større grad og ønsker å videreutvikle dette". Det påpekes også fra barnehabiliteringstjenestene at det fortsatt må rettet spesiell oppmerksomhet mot familierettet arbeid, og at ekstra midler er nødvendig for å kunne videreutvikle feltet. 6.2 Oppsummert Det likeverdige samarbeid mellom brukere og fagfolk i det enkelte læringsopplegg, som er grunnlaget for LMSs samarbeidsmodell, ser ut til å være godt ivaretatt i Familieprosjektet. I spørreskjemaene angir LMS-ene at brukere og fagfolk nesten alltid deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av de familierettede læringstilbudene. Ideologien om likeverd mellom brukerkunnskap og fagkunnskap synes å gjennomsyre virksomheten, vurdert ut fra svar i spørreskjemaer og informasjon fra en rekke intervjuer. I spørreskjema angir LMS først og fremst samarbeid med habiliteringstjenesten, barneavdelingen og BUP. I intervju angir informanter fra barneavdelinger og barnehabiliteringstjenester fra svært godt til ikke-eksisterende samarbeid. Det snakkes om betydningen av nettverk og personlige egenskaper, og flere snakker om at organisatorisk forankring i sykehuset og samarbeid på ledernivå er avgjørende viktig. Det ser ut til at organisering av LMS-virksomheten i

Prosjektrapport NK LMS 2/2012. Starthjelp Om familie og mestring

Prosjektrapport NK LMS 2/2012. Starthjelp Om familie og mestring Prosjektrapport NK LMS 2/2012 Starthjelp Om familie og mestring Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Oslo universitetssykehus HF Mars 2012 Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Bakgrunn og formål

Detaljer

Prosjektrapport Familieprosjektet 2005 2008

Prosjektrapport Familieprosjektet 2005 2008 Prosjektrapport Familieprosjektet 2005 2008 Juni 2009 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Oslo universitetssykehus, Aker Ann Britt Sandvin Olsson Prosjektleder Forord Familieprosjektet er

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet

Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet Bakgrunn Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest (RKHR) ble opprettet i 2007 som ledd i Helse Vest sin langvarige

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

NK LMS Strategisk plan

NK LMS Strategisk plan NK LMS Strategisk plan 2009 Utviklingsperspektiv 2009-2013 Innhold Innledning 3 Hensikt Mål for NK LMS Målgrupper Overordnede føringer 5 Lover og andre styrende dokumenter Krav til Nasjonale Kompetansesentra

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Prosjektrapport. Informasjon og mestring for familier som har barn med funksjonshemming

Prosjektrapport. Informasjon og mestring for familier som har barn med funksjonshemming Prosjektrapport Informasjon og mestring for familier som har barn med funksjonshemming Et 2-årig utviklingsprosjekt Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom Aker universitetssykehus

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket Einar R. Vonstad Prosjektleder LMS-RUS Midt- Norsk Kompetansesenter for Rusfaget Hovedoppgave for Lærings- og mestringssenterene Det skal opprettes

Detaljer

Evaluering av familierettede læringstilbud til minoritetsspråklige familier

Evaluering av familierettede læringstilbud til minoritetsspråklige familier SINTEF A9408 RAPPORT Evaluering av familierettede læringstilbud til minoritetsspråklige familier Sissel Steihaug SINTEF Helse Januar 2009 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Oppdraget...3 2 Bakgrunn...3 2.1 Innvandring...3

Detaljer

S M I L Mo i Rana Gruppetilbud for barn med psykisk syke og / eller rusmiddelavhengige foreldre

S M I L Mo i Rana Gruppetilbud for barn med psykisk syke og / eller rusmiddelavhengige foreldre Dato. 09.12.08 Side 1 av 11 Innhold 1 INNLEDNING.... 2 2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2.1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 2 2.3. SAMARBEIDSPARTENE I PROSJEKTET:... 3 2.4. SAMARBEIDSPARTNER S M I L / MANDAT:...

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge Brukermedvirkning i forskning Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sjelden-prosjektet: Forankring og organisering Sentralt prinsipp i anbudsdokumentet

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Prosjektleder Kaja Giltvedt

Prosjektleder Kaja Giltvedt HabSam - et prosjekt om videreutvikling av samarbeidsformer mellom Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og habiliteringstjenesten (HABU og HAVO) i Norge Prosjektleder Kaja Giltvedt

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 GOD SOMMER FRA AUene Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i Tromsø

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0 Versjon: 1.0 ÅRSRAPPORT, 2010 Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Godkjent: Brukegruppen Dato: 22. mars, 2011 Godkjent: Klinikksjef Gisle Meyer Dato: Sammendrag

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 Vi ønsker alle en flott vår. Vi arbeider med Lederkonferansen i Trondheim som

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2015 - Årsrapportering for: Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Helseforetak: OUS HF Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Forskning og fagutvikling

Forskning og fagutvikling Sammendrag Evalueringen belyser tre hovedtema av arbeidsoppgaver ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom (NKLMS); forskning og fagutvikling, kompetansespredning og kvalitetssikring.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

Barn i likevekt 2006

Barn i likevekt 2006 Sluttrapport 1.0 07.05.2007 1 av 11 SLUTTRAPPORT FOR Barn i likevekt 2006 Et prosjektsamarbeid mellom Rana kommune, erfarne foreldre og Helgelandssykehuset Mo i Rana Prosjektlederansvaret er delt mellom

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1 og 2 2015 God vår Au barn og voksne har hatt to møter i 2015. Dette nyhetsbrevet

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Kristiansund sykehus Enhet for Barnehabilitering Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Tilbud om kurs/gruppesamlinger for familie og fagpersoner Velkommen til Enhet for Barnehabilitering!

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

FORFATTER(E) Sissel Steihaug OPPDRAGSGIVER(E) Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA LMS Sandefjord, Sandefjord kommune

FORFATTER(E) Sissel Steihaug OPPDRAGSGIVER(E) Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA LMS Sandefjord, Sandefjord kommune TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Evaluering av Lærings-

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen Polyteknisk forening Helse 14. april 2010 2 Situasjonen pr 2008 10 mrd kroner i overskridelser

Detaljer

Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid.

Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid. 1 / 13 Kartlegging av lærings- og mestringstilbud i Østfold og forslag til framtidig samarbeid. Utarbeidet av: Klinisk utvalg for lærings- og mestringsarbeid 2010-2011. 2 / 13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KLINISK

Detaljer

Notat NK LMS 1/2013. Utredning av ansvarslinjer og oppgavedeling for lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten

Notat NK LMS 1/2013. Utredning av ansvarslinjer og oppgavedeling for lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten Notat NK LMS 1/2013 Utredning av ansvarslinjer og oppgavedeling for lærings- og mestringstjenester i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) Oslo universitetssykehus

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1. 2014 Arbeidsutvalget for barn/unge og voksne vil ønske alle en riktig god påske

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF Oslo kommune HELSE c.. SØR-ØST Overordnet avtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF 1. Bakgrunn og definisjoner 1.1. Bakgrunn Det er i dag inngått ny intensjonsavtale

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2. 2013 Ønske om en flott forsommer Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen Veien videre for det kommunale LM-nettverket Først en stor TAKK til det kommunale LM-nettverket: Tove Bergan (Bergen Kommune) Anita Alvheim (Bergensregionen) Ann Katrin Øktner & Reidun Braut Kjosås (Voss

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring

I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring Presentasjon av prosjekt v/nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Disposisjon Bakgrunn for prosjektet Samarbeidspartnere

Detaljer

Prosjektrapport NK LMS 1/2010. På lag med familien for bedre mestring av hverdagen

Prosjektrapport NK LMS 1/2010. På lag med familien for bedre mestring av hverdagen Prosjektrapport NK LMS 1/2010 På lag med familien for bedre mestring av hverdagen Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Oslo universitetssykehus HF, Aker - april 2010 Michelle Chinnappen og

Detaljer