Planprogram. Rullering av interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet

Transkript

1 Planprogram Rullering av interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet Vedteke i Sund kommunestyre XX.XX.XXXX Vedteke i Fjell kommunestyre XX.XX.XXXX Datert

2 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn Føremål Kommunedelplan Utfordringar med gjeldande kommunedelplan for Skogsskiftet Plangrense, tilpassa lokalsenter i ny storkommune Generelle justeringar Utgreiingsbehov Eksisterande utgreiingar Behov for nye/supplerande utgreiingar Planprosessen Organisering Medverknad Framdriftsplan Føringar og rammer Nasjonale føringar Regionale føringar Kommunale føringar Figurliste Figur 1. Oversiktskart - planområdets lokalisering markert med svart sirkel. Foto: norgeskart.no... 3 Figur 2. Ytre plangrense Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 2

3 1. Innleiing Sund kommunestyre har vedteke å rullere kommunedelplan for Skogsskiftet, som no vert ein interkommunal plan. Lokalisering av planområdet er vist i Figur 1. Tiltakshavar for planarbeidet er Sund og FJell kommune, plankonsulentfirma for arbeidet er ikkje valt på tidspunkt for utarbeiding av planprogrammet. Figur 1. Oversiktskart - planområdets lokalisering markert med svart sirkel. Foto: norgeskart.no Føremålet med planprogrammet er å gjere bruken av området kjent for aktuelle mynde og lokalbefolkninga -og leggje til rette for medverknad i planprosessen. Krav til planprogram er heimla i plan- og bygningsloven (pbl) for mellom anna kommuneplanar som kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn. «Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger» (pbl 4-1 (2). Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 3

4 «For planar som fell inn under pbl 4-2 med krav til konsekvensutgreiing, skal planprogrammet gjere greie for behov og opplegg for utgreiing av planens verknad for miljø og samfunn og korleis dette arbeidet skal verte gjennomført» (Ot. Prp. Nr. 32 ( ) s. 187) Bakgrunn Planprogram for rulleringa er revidert etter vedtak om at Fjell kommune skal vere del av planen. Dette er bakgrunnen for at planprogrammet vert lagt ut på ny høyring. Gjeldande kommunedelplan grensar til Fjell kommune i nord og vest. I vedtak K- 007/15 gjorde kommunestyret følgjande vedtak: «Kommunestyret vedtek oppdatert «Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet » slik det ligg føre med heimel i pbl Ny planavgrensing for kommunedelplan for Skogsskiftet vert avklara saman med Fjell kommune og avklara juridisk med overordna planmynde. I ny planavgrensing vil ein ta med delar av tilgrensande areal i Fjell kommune som det vil vere av verdi å planlegge som ein del av sentrumsområdet.» Fjell kommunestyre sitt vedtak av lyder som følgjer: «Kommunestyret godkjenner at det vert sett i gang eit interkommunalt plansamarbeid, saman med Sund kommune for å utvikle Skogsskiftet og tilgrensande område i Fjell kommune i medhald av 9 i plan- og bygningslova. I samråd med Sund kommune må det fastsettast storleik og samansetning på styret. Kommunestyret føreset at det blir fremja ei eiga sak på dette punktet.» Fjell kommune har gjort vedtak om at Henning Ekerhovd og Daniel-Victor Sandvik skal delta i den interkommunale styringsgruppa. Den gjorde kommunestyret i Sund følgjande vedtak: «1. Med heimel i plan- og bygningslova 9-2 fastset kommunestyret interkommunalt styre for rullering av kommunedelplan for Skogsskiftet. Styrets medlemmar skal bestå av tre politikarar frå Sund kommune og to politikarar frå Fjell kommune. 2. Kommunestyret vel følgjande personar til å representere Sund i styret: i. Svein Otto Jacobsen, leiar forvaltningsstyret-planutval Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 4

5 ii. Robert K. Sæle, leiar saksgruppe levekår og nærmiljø iii. Elizabeth Toft Erichsen, nestleiar saksgruppe næring og utvikling 3. Mandatet til styret er å gi politiske føringar for planarbeidet. Styret vert eit bindeledd mellom politiske utval og arbeidsgruppa, med funksjon som referansegruppe». 2. Føremål 2.1 Kommunedelplan Det kan utarbeidast ein kommunedelplan for bestemte områder, tema eller verksemdsområder. Vidare kan kommunen «etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf til 11-11» pbl 11-5 (4). Formålet med rullering av kommunedelplan for Skogsskiftet er å få ein plan som er betre eigna som styringsverktøy for vidare utvikling av Skogsskiftet. Skogsskiftet er kommunesenteret i Sund og det er viktig at planen gjev gode rammer for å gjere kommunesenteret til ein attraktiv stad å være, bu og drive næring i -og som fremjar livskvalitet for innbyggjarane. Formålet med planen er også å utvikle Skogsskiftet og omlandet slik at det vert eit sterkt og mangfaldig lokalsenter i den framtidige storkommunen. Tilrettelegging av idretts- og kulturfasilitetar skal verte vurdert i planen. 2.2 Utfordringar med gjeldande kommunedelplan for Skogsskiftet Når ein set i gang ei rullering av planen, ser rådmannen det som viktig å få retta opp dei viktigaste feila/uklarleikane i planen. Ikkje lenge etter at planen var vedteke meldte det seg fleire problemstillingar: 1. Ein lykkast ikkje med å finne ei ny lokalisering til motocrossbana ved rulleringa av kommuneplanen, då det vart lagt ned motsegn mot den nye plasseringa. Ein fekk dermed ikkje frigjort dette arealet til næringsareal slik som føresett. Flytting av motocrossbana var også lagt som ein premiss for planlegging av framtidig bustadareal i sentrum. Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 5

6 2. Det var lagt opp til at næringsområdet «Midtstegen» på sikt skulle endrast til bustadareal, og at næringsaktørar ville få tilbod om andre næringsareal, mellom anna det arealet motocrossbana i dag opptek. Det har både frå næringsaktørar i «Midtstegen» og frå politisk hald vore ytra tydeleg ønske om avklaringar for Midtstegen næringsområde. Dette gjev vidare behov for avklaringar for motocrossbana, som fortsatt er lokalisert innanfor kommunedelplanen si avgrensing. 3. Rådmannen har erfart at fleire element i kommunedelplanen gjer den lite eigna som styringsverktøy. Dette gjeld både plankartet og tilhøyrande føresegner i planen. Ved gjennomgang har rådmannen registrert fleire element som kunne vore utbetra. Enkelte formuleringar i føresegnene gir rom for tolking medan andre punkt i føresegnene er lite presise. Konsekvensen er at dei som vert råka av planen og dei som brukar den som styringsverktøy, ikkje har eintydige retningsliner. Sakshandsaming tar òg lengre tid enn ønskjeleg på grunn av dette. Premissar knytt til enkelte delområde gjer at ein ikkje får utnytta område slik delplanen har lagt opp til for framtidig arealformål. Ved ei rullering av planen vil ein på ny kunne vurdere desse premissane opp mot gjeldande situasjon for områda. 2.3 Plangrense, tilpassa lokalsenter i ny storkommune Rullering av planen legg opp til justering av ytre plangrense (Figur 2), som tek med sentrumsnære areal som er lokalisert i Fjell kommune. Fordelen med å utvide plangrensa inn i Fjell kommune, er at ein får meir heilskapleg planlegging i områder, som naturleg høyrer til Skogsskiftet. Dette var tema i rullering av Fjell sin arealdel, vedteken i Dei nye bustadområda vart då lagt tett på grensa til Sund for å styrke Skogsskiftet som vekstområde og lokalsenter. Regional plan for attraktive senter utfordrar kommunane på å definere senterutstrekning (1 km gangavstand, 5 km sykkelavstand). Avstand frå Skogsskiftet til ytre plangrense er innnanfor akseptabel sykkelavstand på 5 km. Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 6

7 Område som er planlagt å verte ein del av denne planen i Fjell kommune er: - Areal på Rindamyra og Stonga som grenser til Hammersland. Dette arealet er sett av til framtidig bustadområde i Fjell kommuneplan. Skogsskiftet er eit naturleg lokalsenter for dette området. - Trengereid med tilhøyrande areal i sjø. Avstand frå sjø ved Trengereid til Skogsskiftet er om lag 1 km. Dette vert sett på som akseptabel gangavstand frå sentrum. Det vert vurdert å være positivt at planen har ein kopling mellom senterområde og sjø. - Plangrensa innbefattar areal i Fjell kommune, som grensar til områdeplan for Skogsskjenet. Dette arealet er i kommuneplan til Fjell sett av som buffersone til regulering av ny Fv Når regulering av fylkesvegen er på plass, kan det i kommunedelplanen verte gjort nye vurderingar i høve arealbruk for dette området. Ytre plangrense i Sund kommune er justert i høve til gjeldande plan. I vest følgjer den nye grensa ytterkant av bustadområdet på Hammersland. Det er ikkje planlagt å gjere endringar for LNF arealet vestover mot Kørelen. Rådmannen vurderer at det ikkje er naudsynt for komunedelplanen å ta med dette arealet, ettersom det er sikra i kommuneplanen. Sikring av Kørelen som drikkevasskjelde er gjort i kommuneplanens arealdel, og vil ved rullering av den planen verte ivareteke. Nedslagsfelt til Kørelen som vert lokalisert innanfor kommunedelplanen må sikrast gjennom føresegner. Ytre plangrense i sør er trekt nordover slik at den hovudsakleg tek med seg tettbygd strøk på Hammersland. I aust tangerer ytre plangrense områdeplan for Skaganeset. Nordover tangerer den kommunegrensa til Fjell kommune. Stekholmen, Kyrkjeholmen og Barholmen vert del av denne planen. Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 7

8 Figur 2. Ytre plangrense. Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 8

9 2.4 Generelle justeringar Denne rulleringa vil samstundes ta føre seg desse elementa: 1. Rette opp plan i tråd med politisk ønske om å behalde Midtstegen som industriområde (samt eventuelle løysingar med omsyn til motocrossbane og ny fylkesveg). 2. Innanfor plangrensa er det om lag 600 regulerte bueiningar gjennom reguleringsplanar, som ikkje er bygd ut. Rådmannen vurderer at det ikkje bør opnast opp for nye bustadområde i denne rulleringa. 3. Planen må rettast opp til å følgje gjeldande lov og forskrifter. 4. Feilretting i kart- og feilretting, utdjuping og presiseringar i føresegner. 5. Vurdere nye vegløysingar for tilkomst til bustadområder som ikkje belastar sentrum. 6. Innarbeiding av Hordaland Fylkeskommune og Sund kommune sine klimaplanar. 7. Som følgje av ny skulebruksplan er det gitt signal om at tilleggsareal til skulane i Skogsvåg bør vurderast på ny. 8. Vurdering av behov for innfartsparkering og eventuell lokalisering. 9. Innarbeidde gode koplingar med fokus på mjuke trafikantar mellom Trengereid og Skogsskiftet. 10. Tilrettelegging av idretts- og kulturfasilitetar skal verte vurdert i planen. 3. Utgreiingsbehov Forskrift om konsekvensutgreiing 5 (2) utdjuper krav til planprogram: «, beskrive det aktuelle området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i det konkrete planarbeidet, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet». Planprogrammet skal gjere greie for «hvilke fremgangsmåter eller metoder som skal benyttes i utredningene for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 9

10 kunnskap». Utgreiing av heile planområdet og einskilde områder skal skildrast i planprogrammet jf. forskrift om konsekvensutgreiing 5 (4). I høve førre rullering av kommunedelplan for Skogsskiftet vart det utført fleire utgreiingar innanfor planområdet. Fleire av utgreiingane frå sist rullering vil kunne leggjast til grunn for denne planprosessen. Rådmannen legg til grunn at det ikkje er behov for ny landskapsanalyse og støyrapport for Sotra Motocross. 3.1 Eksisterande utgreiingar Fortetting av Skogsskiftet eller nytt senter ( Asplan Viak) Landskapsanalyse (utkast Asplan Viak) Registrering analyse ( Asplan Viak) Notat om utviklingspotensialet i Skogsskiftet ( Asplan Viak) Planomtale med konsekvensutgreiing ( Asplan Viak) Sotra Motocross - støy ( Asplan Viak) og Sweco rapport datert Behov for nye/supplerande utgreiingar Midtstegen, skuleområde og motocrossbana er områder som kan verte formålsendra. Ved formålsendring vert det stilt krav om konsekvensutgreiing og ROS-analyser. Kulturminne og kulturmiljø er eit utval av dei tema som må vurderast ved formålsendring. Det er ikkje på noverande stadie i planprosessen planlagt å påverke kulturminneinteressene. For andre utgreiingstema vil det kunne vere mogleg å støtte seg på utgreiingar som melom anna er gjort i samfunnsplanen. For kommunedelplanen i sin heilskap vil det verte nødvendig å utarbeide ei ny planomtale. Det er ikkje planlagt å gjere større endringar av arealfomål i Fjell kommune. Dette inneberer at det ikkje vert naudsynt med større utgreiingar slik som konsekvensutgreiing. Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 10

11 4. Planprosessen Sund og Fjell kommunar har vedteke plansamarbeid for kommunedelplan Skogsskiftet. Alle plandokument må handsamast etter plan- og bygningsloven sine reglar i begge kommunar. Dette inneberer at kvar einskild kommune må politisk vedta å leggje plan ut på høyring- og gjere endeleg vedtak av planen. 4.1 Organisering Rullering av kommunedelplanen for Skogsskiftet vert organisert på følgjande måte: Prosjekteigar Prosjektansvarleg Prosjektleiar Styringsgruppe Prosjektgruppe Sund og Fjell kommunestyre Rådmannen i Sund Arealsjef, Sund kommune Interkommunal- leiar er planutvalsleiar i Sund kommune Administrasjon frå Sund og Fjell kommune 4.2 Medverknad Oppstart av planarbeid skal gjerast samtidig med at planprogrammet vert lagt ut på høyring. Planprogrammet vert som eit minimum lagt ut på kommunen sine nettsider og annonsert i lokalavis. Offentlege instansar, naboar, grunneigarar og berørte partar kan kome med merknadar og innspel til planprogrammet. Alle som har gjeve uttale til planprogrammet når det var på høyring, skal verte gjort kjent med endeleg vedteke planprogram. Når planforslaget vert lagt ut på høyring, vert planen lagt ut på kommunen sine nettsider, annonsert i lokalavis og offentlege instansar, berørte partar og grunneigar vert orientert om planforslaget direkte. Det er ønskjeleg med medverknad og innspel frå dei som vert råka av planarbeidet. Skogsskiftet er sentrum i Sund kommune og merknadar frå befolkninga er viktig i planprosessen. Offentleg medverknadsmøte vert vurdert for å få innspel og diskusjon angåande planen. Det vil òg verte vurdert om ein skal gå aktivt ut til einskilde grupper. Dette Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 11

12 gjeld til dømes born, eldre og aktørar i næringslivet. Andre døme på medrvarknadsmogelgehieter som kan verte aktuelle er kontordagar, digital medverknad gjennom elektronisk kartportal med mogleghet for å levere innspel. 4.3 Framdriftsplan Dette er eit framlegg til framdriftsplan med atterhald om endringar undervegs i prosessen. Tid Møte/deltaking Agenda 6. juni 29. mai Planutval Fjell kommune Planutval Sund kommune Framlegg forslag til planprogram- sendast på høyring 19. september september 2017 Planutval Fjell kommune Planutval Sund kommune Handsaming av planprogram- innstilling til kommunestyre August 2017 Arbeidsgruppe Utarbeiding av konkurransegrunnlag for konsulentbistand 26. oktober oktober 2017 Kommunestyre Fjell Kommunestyre Sund Vedtak planprogram Haust 2017 Arbeidsgruppe Utlysing og fastsetjing av konsulentfirma Haust 2017/vår 2018 Regionalt planforum hos HFK. Arbeidsgruppa deltek Planforslag Sommaren 2018 Planutval Fjell Planutval Sund Framlegg planforslag 1. gongs handsaming- sendast på høyring Vinteren 2018 Planutval Fjell 2. gongs handsaming- Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 12

13 Planutval Sund innstilling til kommuenstyre Våren 2019 Kommunestyre Fjell Kommunestyre Sund Vedtak planforslag 5. Føringar og rammer Ifølgje plan- og bygningsloven 11-1 skal kommuneplanen ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Regionale og nasjonale føringar er viktige retningslinjer ved kommunal planlegging. Det er forventa at det i planlegging skal leggast vekt på prioriterte tema som klima og energi, regional- og kommunal utvikling, samferdsel og infrastruktur, natur-, kulturmiljø og landskap, helse- livskvalitet og oppvekstmiljø. Plan- og bygningslovens formål er å fremje bærekraftig utvikling for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar jf. pbl 1-1. Barn og unge sine oppvekstvilkår skal verte ivareteke i planlegginga og ved byggetiltak jf. pbl 1-1. Prinsipp om universell utforming skal verte ivareteke både i plan og ved byggetiltak jf. pbl 1-1. Ved planlegging skal nasjonale, regionale og kommunale føringar leggjast til grunn, i tillegg til lovar og forskrifter. 5.1 Nasjonale føringar Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging held fram at byggesonene skal fortettast med vekt på høg arealutnytting i kollektivknutepunkt og ved hovudåre for kollektivtransport. Rundskriv T-5/99 peikar på prinsippet om universell utforming. Dette inneber at dei fysisk omgjevnadane, dvs. bygningar, uteområde og andre anlegg vert utforma slik at dei kan nyttast av alle på ein likestilt måte. I så stor utstrekning som mulig, skal ein prøve å legge til rette for alle brukargrupper gjennom dei hovudløysingar ein vel utan at ein treng tilpassing, særløysingar eller tilleggsløysingar. Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 13

14 Rikspolitiske retningsliner for handsaming av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) tilrår støygrense ved etablering av nye bustader og anna bustadbygging med støyfølsam bruk. Gul sone er vurderingssone der ny bustadbygging kan etablerast dersom det kan dokumenterast at avbøtande tiltak gjev tilfredsstillande støyforhold. I raud sone bør ein unngå bustadbygging med støyfølsamt bruksføremål. Rikspolitiske retningsliner for å styrke born og unge sine interesser i planlegging (Rundskriv T2/08) krev at det skal vere areal der born kan utfalde seg og skape sitt eige leikemiljø. Areala må vere store nok og eigna for leik og opphald heile året og kunne nyttast av ulike aldersgrupper og sikre samhandling mellom born, unge og vaksne og vere sikra mot støy, forureining, trafikkfare og anna helsefare. Lov om folkehelsearbeid 4 held fram kommunen sitt ansvar for folkehelsearbeid. Kommunen skal fremme befolkninga si helse, trivsel, gode sosiale og miljømesseige forhold og bidra til til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, bidra til utjamninga og sosiale skilnadar i helse og bidra til beskytte befolkninga mot faktorar som har negativ innverknad på helsa. 5.2 Regionale føringar I tråd med pbl 8-2 skal kommunal planlegging leggje regionale planar til grunn. Det går fram av Ot-prp. Nr. 32 ( ) s. 201 at: «I dette ligger det at et gyldig planvedtak skaper forpliktelser for offentlige myndigheter og organer til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Med uttrykket «legges til grunn» menes at planen heller ikke for myndighetene medfører absolutte forpliktelser av rettslig art. Den er imidlertid et grunnlag for å reise innsigelser til planforslag som kan ha rettslig binding». Viktige regionale planar som skal leggjast til grunn for dette planarbeidet: Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 14

15 Regional plan for folkehelse - fleire gode leveår for alle Regional kulturplan Regional transportplan Regional næringsplan Klimaplan for Hordaland Regional plan for vassregion Hordaland Det kan være verdt å merke seg at Hordaland fylkeskommune nyleg har vedteke ny regional plan for attraktive senter. Regional plan for attraktive senter definerer Skogsvåg som kommunesenter. Denne planen er nyleg vedtatt, og det vil være viktig å vurdere kommunedelplan for Skogsskiftet opp mot denne. 5.3 Kommunale føringar Kommunedelplanen er styrande for kva areala innanfor planområdet skal brukast til. Gjeldande kommunedelplan for Skogsskiftet vart vedteke av kommunestyret sak 004/11. Planen består av føresegner og retningsliner for arealbruk innanfor kommunedelplankartets avgrensing. Viktige mål for planen har vært å styrke Skogsskiftet si rolle som kommunesenter og leggja til rette for vidare utvikling av Skogsskiftet. Planen vart vedteken i februar Gjeldande kommunedelplan er heimla i gamal plan- og bygningslov. Ny plan- og bygningslov av vert gjeldande for kommunedelplanen. På overordna kommunalt nivå er kommuneplanens arealdel (KPA) av gjeldande for Sund kommune, i Fjell kommune er KPA vedteke Innanfor kommunedelplanens plangrense er det fleire gjeldande reguleringsplanar. Planprogram interkommunal kommunedelplan for Skogsskiftet 15