Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest

Transkript

1 Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest Vedlegg 1: Prosjektdirektiv Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest Vedlegg 1a: Definisjonar og forkortingar Vedlegg 2: Aktivitetsdata habilitering (datagrunnlag kap. 3.4) Vedlegg 3: Aktivitetsdata rehabilitering og vurdering av registreringspraksis (datagrunnlag kap. 3.4) Vedlegg 4: Prioritering i spesialisthelsetenesta (datagrunnlag kap. 3.5)

2

3 Vedlegg 1 Prosjektdirektiv Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest Prosjekteigar Styringsgruppeleiar Prosjektleiar Fagdirektør Helse Vest RHF Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF Baard-Christian Schem Seniorrådgivar Helse Vest RHF Hilde Rudlang Godkjenning Versjon Dato Namn Organisasjon/Tittel Kommentar Baard-Christian Schem styringsgruppeleiar Godkjent Baard-Christian Schem styringsgruppeleiar Deltakarliste endra

4 Prosjektdirektiv Innhald 1 Innleiing og bakgrunn Mål og oppgåver for prosjektet Overordna mål Oppgåver og delleveransar Sluttleveranse og nytteeffekt Avgrensingar mot andre prosjekt og initiativ Hovudmilepælar overordna prosjektplan Prosjektorganisering og arbeidsform Prosjektorganisering Tentativ møteplan og arbeidsform Nærare om arbeidsgruppene Arbeidsgruppe habiliteringsfeltet Arbeidsgruppe rehabiliteringsfeltet Arbeidsgruppe registreringspraksis i HF-a Arbeidsgruppe evaluering av regional vurderingseining for rehabilitering Arbeidsgruppe evaluering av praksis for rettigheitsvurdering Prosjektbudsjett mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

5 Innleiing og bakgrunn Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet er eit komplekst felt i endring og utvikling, både fagleg og organisatorisk, der m.a. samhandlingsreforma legg føringar for utviklinga av feltet. Ansvaret er delt mellom kommunane og spesialisthelsetenesta, jf. forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Det er ikkje definert eit klart skilje mellom kommunane og spesialisthelsetenesta. I tråd med samhandlingsreforma skal hovudtyngda av habilitering og rehabilitering skje i kommunane, mens spesialisthelsetenesta skal bidra med spesialisert kompetanse, råd og rettleiing i tillegg til spesialiserte rehabiliteringstenester i eigen regi. Dei lovfesta samarbeidsavtalene mellom kommunane og helseføretaka legg rammer for samarbeid om endringar i ansvars- og oppgåvedeling. Eit systematisk samarbeid mellom tenesteytarar på ulike nivå og pasienten er avgjerande for å nå dei måla pasienten har for meistring, deltaking og livskvalitet. Målet er å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Ein skal unngå nedbygging i spesialisthelsetenesta før kommunane har kapasitet og kompetanse til å ta eit større ansvar. Den eksisterande planen for habilitering og rehabilitering i Helse Vest blei vedtatt av styret i desember 2006 (styresak 124/06). I styresak 136/13 blei utviklingstrekka i feltet gjennomgått, og styret gjekk inn for å revidere planen som eit tiltak for å vidareutvikle habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i Helse Vest. Prosjektet «Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering» har fått følgjande mandat: 1 Mål Styret i Helse Vest gjekk i sak 136/13 inn for å revidere den regionale planen for habilitering og rehabilitering som eit ledd i å vidareutvikle feltet i Helse Vest. Sluttrapporten frå prosjektet skal danne grunnlaget for ein ny regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest. Den regionale planen skal vere Helse Vest sin strategi for å vidareutvikle habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i regionen, og bidra til å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. 2 Mandat Med utgangspunkt i utviklingstrekk og overordna føringar som er omtalt i styresak 136/13 «Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet» får prosjektet følgjande mandat: Vektlegging Prosjektet skal ha hovudfokus på samhandlingsfeltet (vekslingsfeltet, samarbeidssonen) mellom dei ulike aktørane, både mellom nivåa og innanfor spesialisthelsetenesta, og foreslå tiltak ut frå kva pasientane er best tente med. Sluttrapporten skal legge mindre vekt på omtale av status av tilbodet per i dag, og meir vekt på å identifisere utfordringar og foreslå forbetringar på dei ulike trinna i eit forløp som ein (re)habiliteringspasient kan møte frå heimen via primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta og tilbake til heimen. Prosjektet må identifisere hovudtrinna i pasientforløpet, og for kvart trinn vurdere kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål), peike på flaskehalsar og brot i forløpet og 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

6 foreslå forbetringstiltak. På alle trinna i forløpet skal hovudfokus vere på samhandling for å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Forbetringstiltaka kan dreie seg om t.d. kapasitet, organisering og kompetanse. Oppgåver Prosjektet skal: Vurdere kapasiteten i habiliterings- og rehabiliteringstenestene i helseføretaka, og mellom anna: o analysere og vurdere Samdata-tal o vurdere registreringspraksis i helseføretaka og foreslå tiltak for lik praksis o peike på eventuelle udekte behov for tenester o peike på flaskehalser i pasientforløpa og foreslå tiltak Utarbeide forslag til korleis Helse Vest og helseføretaka kan understøtte oppbygginga av habiliterings- og rehabiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. Vurdere tiltak som kan bidra til å knytte tenestene saman på tvers av forvaltningsnivåa og institusjonsgrensene. Foreslå tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. Foreslå korleis samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane, kommunane og helseføretaka kan vidareutviklast for at tilbodet i institusjonane i større grad skal bli ein del av ei samanhengande teneste til pasientane. I samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak kan det vere aktuelt å inkludere tilbodet i rehabiliteringsinstitusjonane som ein del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod. Evaluere den regionale vurderingseininga for rehabilitering, jf. mandatet for eininga: o Vurdere om tilvisingar frå sjukehus til private rehabiliteringsinstitusjonar skal knytast opp mot vurderingseininga. Føresetnadene er at dette kan bidra til å knyte tenestene tettare saman og til å betre pasientflyten. Vurderingane kan bygge på erfaringar i dei andre regionane. o Eventuelt utarbeide eit forslag til korleis tilvisingar frå sjukehusa i praksis kan knytast opp til vurderingseininga. Analysere og vurdere praksis i helseføretaka knytt til rettigheitsvurdering av pasientar tilvist til rehabilitering, og foreslå tiltak dersom det er forskjellar i prioriteringspraksis mellom helseføretaka. I tillegg til å legge førande nasjonale dokument til grunn, skal prosjektet ta omsyn til: Regionale prosjekt om barnehabiliteringstenester (under gjennomføring hausten 2014). Rettleiar til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (har vore på høyring i juli-august 2014). Arbeidet med ny nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (planlagt som del av statsbudsjettet for 2016) 3 Prosjektorganisering Prosjekteigar Helse Vest RHF er prosjekteigar. Prosjektleiing Prosjektet blir leia frå fagavdelinga, Helse Vest RHF. 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

7 Styringsgruppe Styringsgruppa ønsker ein at skal bestå av: 4 kommunerepresentantar frå Samarbeidsutvala mellom kommunane og helseføretaka, 1 frå kvart av helseføretaksområda Fagdirektørane i helseføretaka (leiar av styringsgruppa er fagdirektør i Helse Vest RHF) Regionalt brukarutval Konserntillitsvald Det blir halde minst 2 styringsgruppemøte, eit i starten av prosessen for godkjenning av prosjektdirektiv og eit møte ved avslutning for godkjenning av sluttrapport. Ein legg opp til korte møte, med moglegheit for deltaking per video/telefon. Prosjektgruppe Prosjektgruppa skal bestå av: 1-2 representantar frå kvart av helseføretaka (representasjon frå dei koordinerande einingane er ønskeleg) 1 representant for private ideelle institusjonar 1 representant for private rehabiliteringsinstitusjonar 1-2 kommunerepresentantar frå kvart helseføretaksområde, oppnemnt av Samarbeidsutvala mellom kommunar og helseføretak (representasjon frå dei koordinerande einingane er ønskeleg) 1-2 representantar for praksiskonsulentar 1-3 representantar oppnemnt av Regionalt brukarutval 1-2 representantar for konserntillitsvalde 1 representant frå Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Med utgangspunkt i deltakarane i prosjektgruppa kan det etablerast ein eller fleire mindre arbeidsgrupper med avgrensa oppgåver knytt til ulike tema, som til dømes habiliteringsfeltet og rehabiliteringsfeltet, evaluering vurderingseininga, evaluering av praksis for rettigheitsvurdering. Ein legg opp til at prosjektgruppa har 2-3 samlingar i prosjektperioden, og at ein i desse samlingane forsøker å kombinere møte i prosjektgruppa og i dei underordna arbeidsgruppene. Ut over det legg ein opp til at møte blir gjennomført som video/lync/telefon-møte etter behov. Deltakarane må rekne med å bidra per e-post mellom møta, i tillegg til oppgåver/konkrete bidrag i møta. Prosjektbistand Det kan bli henta inn intern og/eller ekstern prosjektbistand. 4 Prosjektkostnader Helse Vest set av midlar til prosjektleiing, intern/ekstern prosjektbistand og møtearrangement. Midlar kan nyttast til frikjøp av ressursar i helseføretaka eller til å hente inn eksterne ressursar. Brukarrepresentantane får dekt deltakarkostnader etter vanlege regionale ordningar. Praksiskonsulentar kan få dekt reisekostnader og honorar i tråd med rammeavtale for praksiskonsulentordninga. Helseføretaka, kommunar og private institusjonar dekker deltakar- og reiseutgifter for eigne deltakarar. 5 Framdrift Prosjektet starter opp hausten 2014, og sluttrapport frå prosjektet skal vere ferdigstilt sommaren mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

8 6 Prosjektforankring Prosjektet er forankra i styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet. 7 Saksbehandling Sluttrapport frå prosjektet vil bli sendt på høyring til helseføretaka, Regionalt brukarutval og eventuelt kommunane før behandling i styret i Helse Vest RHF. Mål og oppgåver for prosjektet 1.1 Overordna mål Hovudmålet for prosjektet er å danne grunnlag for ein ny regional plan for habilitering og rehabilitering. Planen skal vere Helse Vest sin strategi for å vidareutvikle fagområdet og oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. 1.2 Oppgåver og delleveransar Prosjektet vil: Ta utgangspunkt i utviklingstrekk og overordna føringar som er omtalt i styresak 136/13. Gi ei kortfatta oppsummering av status for habiliterings- og rehabiliteringstilbodet per i dag. Analysere Samdata-tal (aktivitetstal), vurdere registreringspraksis i helseføretaka og foreslå tiltak for lik praksis. Identifisere hovudtrinna i pasientforløpet som ein (re)habiliteringspasient kan møte frå heimen via primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta og tilbake til heimen. For kvart trinn i pasientforløpet, skal prosjektet: o o o vurdere kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål) peike på flaskehalsar og brot i forløpet, og eventuelle udekte behov for tenester (inkludert å vurdere kapasiteten) foreslå forbetringstiltak, t.d. knytt til kapasitet, organisering og kompetanse. På alle trinna i pasientforløpet skal hovudfokus vere på samhandling for å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Prosjektet skal m.a.: o utarbeide forslag til korleis Helse Vest og helseføretaka kan understøtte oppbygginga av habiliterings- og rehabiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

9 o vurdere tiltak som kan bidra til å knytte tenestene saman på tvers av forvaltningsnivåa og institusjonsgrensene. Foreslå tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. o foreslå korleis samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane, kommunane og helseføretaka kan vidareutviklast for at tilbodet i institusjonane i større grad skal bli ein del av ei samanhengande teneste til pasientane. I samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak kan det vere aktuelt å inkludere tilbodet i rehabiliteringsinstitusjonane som ein del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod. Evaluere den regionale vurderingseininga for rehabilitering, jf. mandatet for eininga: o Vurdere om tilvisingar frå sjukehus til private rehabiliteringsinstitusjonar skal knytast opp mot vurderingseininga. Føresetnadene er at dette kan bidra til å knyte tenestene tettare saman og til å betre pasientflyten. Vurderingane kan bygge på erfaringar i dei andre regionane. o Eventuelt utarbeide eit forslag til korleis tilvisingar frå sjukehusa i praksis kan knytast opp til vurderingseininga. Analysere og vurdere praksis i helseføretaka knytt til rettigheitsvurdering av pasientar tilvist til rehabilitering, og foreslå tiltak dersom det er forskjellar i prioriteringspraksis mellom helseføretaka. 1.3 Sluttleveranse og nytteeffekt Prosjektet skal levere ein sluttrapport som svarer ut dei omtalte oppgåvene og har forslag til prioriterte forbetringstiltak som skal bidra til at pasientane i enda større grad får koordinerte og samanhengande tenester. Sluttrapporten vil danne grunnlag for regional plan som vil bli sendt på høyring, og deretter lagt fram for styret i Helse Vest. Dersom styret vedtar dei føreslåtte forbetringstiltaka vil dei fungere som grunnlag for vidareutvikling av tenestene, og helseføretaka vil få i oppdrag å sette dei i verk. 1.4 Avgrensingar mot andre prosjekt og initiativ Prosjektet grenser opp til, og skal så langt som mogleg ta omsyn til og samarbeide med følgjande arbeider som er i gang eller under planlegging: Regionale prosjekt: o Regionalt prosjekt om barnehabiliteringstenester (under gjennomføring hausten 2014) o Fagleg revisjon av habiliterings- og rehabiliteringsområdet (i regi av Program for pasienttryggleik, under oppstart hausten 2014) o Internrevisjon av rehabilitering (i regi av internrevisjonen i Helse Vest, under oppstart hausten 2014) Nasjonale initiativ: 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

10 o o Arbeid med ny nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (planlagt som del av statsbudsjettet for 2016) Rettleiar til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (har vore på høyring i juli-august 2014). 1.5 Hovudmilepælar overordna prosjektplan # Milepæl Dato 1 Etablert prosjekt-nettside med tilgang til relevante bakgrunnsdokument Oktober Godkjent prosjektdirektiv i styringsgruppa 24. oktober Oppstartsmøte i prosjektgruppa/arbeidsgrupper 29. oktober Delleveransar frå arbeidsgrupper til prosjektgruppa Februar mai Utkast til sluttrapport blir behandla i prosjektgruppa Mai Sluttrapport (med prioriterte forbetringstiltak) blir behandla i styringsgruppa Juni 2015 Prosjektorganisering og arbeidsform 1.6 Prosjektorganisering 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

11 Rolle Namn Representerer Stilling Prosjekteigar Baard-Christian Helse Vest RHF Fagdirektør Schem Styringsgruppeleiar Baard-Christian Helse Vest RHF Fagdirektør Schem Styringsgruppemedlem Hans Johan Breidablikk Helse Førde HF Fagdirektør /Mads Rekve Styringsgruppemedlem Alf Henrik Helse Bergen HF Fagdirektør Andreassen Styringsgruppemedlem Haldis Johanne Økland Lier Helse Fonna HF Fagdirektør Styringsgruppemedlem Sverre Uhlving Helse Stavanger HF Fagdirektør Styringsgruppemedlem Peter Thornam HDS Fagdirektør Styringsgruppemedlem Øystein Torgauten Sjukehusapoteka Vest Fagdirektør Styringsgruppemedlem Svein Nord Kristiansen Regionalt brukarutval Brukarrepresentant, LHL (FFO), Hordaland Styringsgruppemedlem Sigrun Solberg Konserntillitsvalde* KTV Akademikerne Styringsgruppemedlem Bente Stavanger kommune Gunnarshaug Styringsgruppemedlem Terese Folgerø Kommune, Samarbeidsutvalet i Bergen Kommuneoverlege Bergen kommune (Lindås kommune etter mai 2015) Styringsgruppemedlem Solrun Hauglum Kommune, Vaksdal kommune Samarbeidsrådet Voss Styringsgruppemedlem Elise Hausken Karmøy kommune Styringsgruppemedlem Ikkje oppnemnt Kommunar i Førdeområdet Prosjektleiar Hilde Rudlang Helse Vest RHF Seniorrådgivar Prosjektdeltakar Margunn Skudal Nistad Helse Førde HF Seksjonsleder Barnehabilitering/ Poliklinikk Prosjektdeltakar og leiar Marte Bale Helse Førde HF Spesialistfysioterapeut av arbeidsgruppe for registreringspraksis Prosjektdeltakar og leiar av arbeidsgruppe for Kjersti Erdal Helse Bergen HF Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering rehabilitering Prosjektdeltakar Marianne Nielsen Helse Bergen HF Ass.klinikkleder, Habiliteringstjenesten for voksne Prosjektdeltakar Vigdis Jacobsen Helse Bergen HF Enhetsleder Habiliteringstjenesten for barn og unge Prosjektdeltakar Jorunn Sekse Helse Fonna HF Seksjonssjukepleiar fysikalsk 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

12 Rolle Namn Representerer Stilling eining Odda og KE Prosjektdeltakar og leiar av arbeidsgruppe for rettigheitsvurdering og Herborg Tegle Helse Fonna HF Seksjonsleiar fysikalskmedisinsk rehabilitering, Klinikk somatikk Stord evaluering av Vurderingseininga Prosjektdeltakar John Conrad Helse Fonna HF Seksjonsleder Habilitering / Prosjektdeltakar og leiar av arbeidsgruppe for habilitering Prosjektdeltakar Brandsø Læring og mestring Kjersti Eide Helse Stavanger HF Koordinerende enhet, Avd. for rehabilitering My Dung Nguyen Torkildsen Helse Stavanger HF Overlege i fys. med. og rehab, Lassa Prosjektdeltakar Trude Njølstad Helse Stavanger HF Overlege, avd. fys.med. og rehab., Lassa, voksenhabilitering/rehab Prosjektdeltakar Åse Klokkeide Private ideelle inst. Seksjonsleiar Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus Prosjektdeltakar Janne Ferstad Private ideelle inst. Rehabiliteringskoordinator Haraldsplass Diakonale Sykehus Prosjektdeltakar Inger Johanne Osland Private rehab.inst Prosjektdeltakar Åse Vik Kommunane i Samarbeidsutvalet Bergensregionen Adm.dir. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Kommunalsjef Øygarden kommune Prosjektdeltakar Ingunn S. Ytredal Sandnes kommune Prosjektdeltakar Bjørg Elen Eigersund kommune Abrahamsen Prosjektdeltakar Tove Vikanes Stord kommune FOUSAM- medarbeidar Agdestein Prosjektdeltakar Ikkje oppnemnt Kommunar i Førdeområdet Prosjektdeltakar Jan Ove Tryti Praksiskonsulentar Praksiskonsulent Helse Førde og kommuneoverlege Sogndal Prosjektdeltakar Prosjektdeltakar Prosjektdeltakar Claus Ingebrigtsen Else Berit Ingvaldsen Kari Toftøy- Andersen Regionalt brukarutval Regionalt brukarutval Regionalt brukarutval Brukarrepresentant, MSforeningen (FFO), Hordaland Nestleiar RBU, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (SAFO), Hordaland Brukarrepresentant, Fibromyalgiforeningen (FFO) vara RBU 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

13 Rolle Namn Representerer Stilling Prosjektdeltakar/ Edith Victoria Regionalt kompetansesenter Leder, kompetansesenteret prosjektstøtte Lunde for habilitering og rehabilitering Prosjektstøtte Ingrid Dirdal Helse Vest RHF Seniorrådgivar, Sekretariatet * Dei konserntillitsvalde blei inviterte til å delta både i styrings- og prosjektgruppa, men valte å bare delta i styringsgruppa. Arbeidsgrupper Prosjektet legg opp til å dele opp arbeidet og opprette eigne arbeidsgrupper for å løyse konkrete oppgåver. Gruppene vil bestå av og i hovudsak leiast av prosjektgruppemedlemmer. Det blir oppretta følgjande arbeidsgrupper frå starten av prosjektet: Arbeidsgruppe for habiliteringsfeltet Arbeidsgruppe for rehabiliteringsfeltet Arbeidsgruppe for vurdering av registreringspraksis i HF-a Arbeidsgruppe for evaluering av regional vurderingseining for rehabilitering Arbeidsgruppe for evaluering av praksis for rettigheitsvurdering Oppgåver og forventa leveransar frå arbeidsgruppene blir nærare omtalt i kapittel 4. Arbeidsgruppene skal levere til prosjektgruppa undervegs i prosjektarbeidet. Det kan vere aktuelt å supplere med fleire arbeidsgrupper ved behov. Arbeidsgrupper kan peikast ut av styringsgruppa og prosjektgruppa. Ansvarsfordeling Styringsgruppa har ansvar for å: Godkjenne prosjektdirektiv og omfang Godkjenne resultat frå prosjektet, og ta dei nødvendige avgjerder i prosjektet Sørgje for at dei rette personellressursane er tilgjengelege for prosjektet Bidra til å forankre prosjektet i organisasjonen Prosjektgruppa og arbeidsgruppene har ansvar for å: Bidra i utarbeiding og kvalitetssikring av alle leveransar Bidra aktivt både skriftleg og munnleg i og mellom møta i prosjektgruppa og i arbeidsgruppene. Ivareta dialogen med dei einingane dei representerer undervegs i prosjektgjennomføringa Utarbeide forslag til løysingar og innhente nødvendige innspel til forslaga frå linja/nødvendige instansar Prosjektleiar har ansvar å: Leie prosjektet og prosjektgruppa Styring og framdrift i prosjektet, inkl. rapportering til styringsgruppa 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

14 Tilføre nødvendig metodikk og kompetanse for prosessen Oppfølging av prosjektmedlemmar og gjere dei i stand til å forankre ut mot organisasjonen Kvalitetssikre endelig resultat Prosjektstøtte Prosjektet får bistand frå sekretariatet i Helse Vest til m.a. planlegging, gjennomføring og oppfølging av møte i prosjekt- og arbeidsgrupper. Analysekompetanse i Helse Vest vil bidra med analyse og vurdering av m.a. aktivitetstal og registreringspraksis. Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering vil fungere som prosjektstøtte i tillegg til prosjektdeltaking. Prosjektet får anna intern/ekstern prosjektstøtte ved behov 1.7 Tentativ møteplan og arbeidsform Det blir lagt opp til følgjande tentative møteplan og arbeidsform for prosjektet: Hyppighet eller dato Deltakarar Tentativ agenda og møteform/arbeidsform Prosjekteigar/ styringsgruppa Godkjenning av forslag til prosjektdirektiv. Møtet blir samordna med fagdirektørmøtet. Deltaking per telefon er mogleg. Evt. 1 møte i perioden jan-april 2015 Prosjekteigar/ styringsgruppa Behov for møte blir vurdert. Det kan oppstå behov for endringar i prosjektdirektivet, godkjenning av delleveransar mm. Samordning med fagdirektørmøtet, deltaking per video/telefon mogleg. Juni 2015 Prosjekteigar/ styringsgruppa Godkjenning av sluttrapport. Samordning med fagdirektørmøtet, deltaking per video/telefon mogleg Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Nov jan 2015 Evt. 1 møte februar 2015 Feb-mai 2015 Mai 2015 Mai-juni 2015 Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Oppstartsmøte/arbeidsmøte (fysisk møte). Drøfte prosjektdirektiv, inndeling i arbeidsgrupper, arbeidsform og framdrift. Starte arbeidet med konkrete problemstillingar. Video/lync/telefonmøte etter behov. Bidrag/dialog per e-post. Vurdere behovet for samling/arbeidsmøte (fysisk møte) for prosjektgruppa/arbeidsgrupper. Video/lync/telefonmøte etter behov. Bidrag/dialog per e-post. Samling/arbeidsmøte (fysisk møte) for heile prosjektgruppa. Ta stilling til delleveransar frå arbeidsgrupper og utkast til sluttrapport. Video/lync/telefonmøte etter behov. Bidrag/dialog per e-post. 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

15 Nærare om arbeidsgruppene 1.8 Arbeidsgruppe habiliteringsfeltet Mandat: Kortfatta oppsummering av habiliteringstilbodet per i dag Identifisere hovudtrinna i eit habiliteringsforløp, og for kvart trinn vurdere: o kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål) o peike på flaskehalsar, brot i forløpet og eventuelle udekte behov for tenester (inkludert å vurdere kapasiteten) o foreslå forbetringstiltak, t.d. knytt til kapasitet, organisering og kompetanse. På alle trinna i habiliteringsforløpet skal hovudfokus vere på samhandling på tvers av forvaltningsnivå og avdelings/institusjonsgrenser, og arbeidsgruppa skal foreslå tiltak som bidrar til koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Mellom anna skal arbeidsgruppa foreslå: o tiltak som understøtter oppbygginga av habiliteringstenestene i kommunane i tråd med o intensjonane i samhandlingsreforma. tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. o tiltak for å vidareutvikle samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane (i og utanfor regionen)/eventuelle andre private aktørar, kommunane og helseføretaka. Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Regionalt barnehabiliteringsprosjekt, 2014 (ferdigstilling okt/nov) Styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Prosjektrapportar frå arbeidet med regional plan frå 2006 Nasjonale førande dokument (forskrift, rettleiarar, planar, rapportar) Leveranse: Ein tar sikte på å starte arbeidet ved prosjektstart og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i februar Arbeidsgruppe rehabiliteringsfeltet Mandat: Kortfatta oppsummering av rehabiliteringstilbodet per i dag Identifisere hovudtrinna i eit rehabiliteringsforløp, og for kvart trinn vurdere: o kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål) o peike på flaskehalsar, brot i forløpet og eventuelle udekte behov for tenester (inkludert å vurdere kapasiteten) o foreslå forbetringstiltak, t.d. knytt til kapasitet, organisering og kompetanse. På alle trinna i rehabiliteringsforløpet skal hovudfokus vere på samhandling på tvers av forvaltningsnivå og avdelings/institusjonsgrenser, og arbeidsgruppa skal foreslå tiltak som bidrar til koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Mellom anna skal arbeidsgruppa foreslå: 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

16 o o o tiltak som understøtter oppbygginga av rehabiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. tiltak for å vidareutvikle samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane, kommunane og helseføretaka. Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Prosjektrapportar frå arbeidet med regional frå 2006 Nasjonale førande dokument (forskrift, rettleiarar, planar, rapportar) Leveranse: Ein tar sikte på å starte arbeidet ved prosjektstart, og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i februar Arbeidsgruppe registreringspraksis i HF-a Mandat: Analysere Samdata-tal (aktivitetstal), vurdere registreringspraksis i helseføretaka og foreslå tiltak for lik praksis Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Rapport IS-2074 Helsedirektoratet Samdata spesialisthelsetjenesten 2012 Rapport IS-2138 Helsedirektoratet Samhandlingsstatistikk Styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Leveranse: Ein tar sikte på at arbeidet fortrinnsvis går parallelt med arbeidsgruppene for rehabilitering, og at gruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i februar Arbeidsgruppe evaluering av regional vurderingseining for rehabilitering Mandat: Vurdere om tilvisingar frå sjukehus til private rehabiliteringsinstitusjonar skal knytast opp mot vurderingseininga. Føresetnadene er at dette kan bidra til å knyte tenestene tettare saman og til å betre pasientflyten. Vurderingane kan bygge på erfaringar i dei andre regionane Eventuelt utarbeide eit forslag til korleis tilvisingar frå sjukehusa i praksis kan knytast opp til vurderingseininga. Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Mandatet for vurderingseininga Etablering av vurderingsenhet for rehabilitering i Helse Vest. Anbefalinger fra regional prosjektgruppe 8. oktober 2009 Evaluering av regionale kompetansesentre, Helse Vest RHF, nov mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

17 Leveranse: Ein tar sikte på at arbeidet startar opp i månadsskiftet februar-mars 2015, og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i april Arbeidsgruppe evaluering av praksis for rettigheitsvurdering Mandat: Analysere og vurdere praksis i helseføretaka knytt til rettigheitsvurdering av pasientar tilvist til rehabilitering, og foreslå tiltak dersom det er forskjellar i prioriteringspraksis mellom helseføretaka. Sjå dette i samanheng med dei varsla endringane i prioriteringsforskrifta og -rettleiarane og opplæringsarbeid knytt til dette (lovendringa er planlagt å tre i kraft frå ). Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering i helsetjenesten (dokument 3:11, ) helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/prioriteringer/riktigereprioritering/sider/default.aspx Leveranse: Ein tar sikte på å starte arbeidet etter påske 2015, og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i starten av mai Prosjektbudsjett Av mandatet for prosjektet går følgjande fram: Helse Vest set av midlar til prosjektleiing, intern/ekstern prosjektbistand og møtearrangement. Midlar kan nyttast til frikjøp av ressursar i helseføretaka eller til å hente inn eksterne ressursar. Brukarrepresentantane får dekt deltakarkostnader etter vanlege regionale ordningar. Praksiskonsulentar kan få dekt reisekostnader og honorar i tråd med rammeavtale for praksiskonsulentordninga. Helseføretaka, kommunar og private institusjonar dekker deltakar- og reiseutgifter for eigne deltakarar. 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

18

19 VEDLEGG 1a Definisjonar og forkortingar Definisjonar Rehabilitering og habilitering er «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» 1. Habilitering og rehabilitering har som målet å hjelpe pasienten i eigen innsats, med fokus på dei moglegheitene pasienten har til tross for funksjonsnedsettinga si. Funksjonsnedsettinga kan vere medfødt eller tidleg erverva (habilitering), eller komen som følgje av sjukdom eller skade (rehabilitering). ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (WHO) 2 ICF er i første rekke ei teoretisk ramme for å forstå arbeidsmetoden innanfor habilitering og rehabilitering. ICF er også eit hierarkisk klassifikasjons- og kodesystem, men dette er omfattande og blir i mindre grad brukt. Det blir arbeidd med å utvikle eit «kjernesett». ICF er ei teoretisk ramme som gir eit felles språk og ein fleirdimensjonal forståing av funksjon og funksjonshemming. Modellen integrerer den medisinske forståinga som «betrakter funksjonshemming som et individuelt problem forårsaket av sykdom, skade eller annen helsetilstand» og den sosiale forståinga som «ser problemet i hovedsak som skapt av sosiale forhold, og handler om full integrasjon av enkeltpersoner i samfunnet». Modellen søker på denne måten å oppnå eit samanhengande grunnsyn på ulike perspektiv av helse. Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter Deltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Kroppsfunksjonar er «organsystemenes fysiologiske funksjoner, inklusive mentale funksjoner». Kroppsstrukturar er «anatomiske deler av kroppen, som organer, lemmer og deres enkeltdeler». Aktivitetar er «et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger». Deltaking er «å engasjere seg i en livssituasjon». 1 lovdata.no/dokument/sf/forskrift/ ?q=rehabilitering 2 helsedirektoratet.no/helsefaglige-kodeverk/icf-internasjonal-klassifikasjon-av-funksjon-funksjonshemming-og-helse 1

20 Miljøfaktorar «utgjør til sammen de fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser hvor en person utfolder sitt liv». Personlege faktorar er «den spesielle bakgrunnen for en persons eksistens og livsutfoldelse, og omfatter særtrekk ved personen». Tidleg rehabilitering: Med tidleg rehabilitering, i akutt og subakutt fase, forstår vi rehabilitering som starter samtidig med eller direkte etter at pasienten har fått behandling, som oftast innan 3 månader etter alvorleg akutt skade eller sjukdom. Unntaksvis vil rehabiliteringsforløpet for enkelte alvorlege skadar eller sjukdommar med kompleks funksjonssvikt, kunne starte etter 3 månader, og likevel bli vurdert som tidleg rehabilitering (t.d. ved multitraume eller alvorleg traumatisk hovudskade). Seinfase-rehabilitering: Med seinfase rehabilitering i spesialisthelsetenesta forstår vi rehabilitering ved alvorleg forverring av kjent funksjonssvikt eller nyoppstått alvorleg funksjonssvikt som følgje av tidlegare erverva skade/sjukdom eller kronisk sjukdom, der det er behov for spesialisert og intensiv tverrfagleg rehabilitering. Primærrehabilitering: Døgnopphald med rehabilitering som hovuddiagnose blir kalla primær rehabilitering. Sekundærrehabilitering: Døgnopphald med rehabilitering som bidiagnose er sekundær rehabilitering. Sekundær rehabilitering kan til dømes vere opphald som omfattar akuttbehandling der den akutte sjukdommen (f.eks. hjerneslag eller skade) er hovuddiagnosen, mens rehabilitering er bidiagnose. Forholdet mellom primær og sekundær rehabilitering er i stor grad påverka av korleis tenestene er organiserte, og vil sannsynleg i mindre grad innebere at innhaldet i tilbodet til pasienten er ulikt (sjå særleg kap 3.4 og vedlegg 3). Spesialisert rehabilitering 3 : Det finst ikkje ein allmenn definisjon av dette omgrepet. Konvensjonelt omfattar spesialisert rehabilitering utgreiing og behandling av pasientar som har så omfattande funksjonsutfall eller samansette lidingar at det er behov for kompetanse, utstyr og kapasitet som bare kan gis på spesialisthelsetenestenivå. Den spesialiserte rehabiliteringa kan delast inn i kompleks og vanlig (enkel) rehabilitering. Kompleks rehabilitering: Rehabilitering som føreset minimum 6 ulike spesialiserte faggrupper i eige tverrfagleg team leia av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, geriatri, pediatri eller nevrologi. Kompleks rehabilitering inneber målretta arbeid med bruk av individuell behandlingsplan og samarbeid med relevante einingar og etatar utanfor institusjonen (jf. koderettleiar 4 ). Enkel rehabilitering: Rehabilitering som definert ovanfor og som omfattar minimum 4 helsefaggrupper i tverrfaglage team (jf. koderettleiar). Ambulant rehabilitering: Rehabilitering som blir gitt ved at tverrfaglege team reiser ut til heimkommunen til pasienten og bidrar til at kommunehelsetenesta får nødvendig kunnskap og kompetanse til å vareta den komplekse rehabiliteringspasienten. Teama legg til rette for utskriving og oppfølging av rehabiliteringspasientar som treng lang og omfattande bistand frå kommunehelse- 3 For definisjon av spesialisert, kompleks, enkel og ambulant rehabilitering er det henta formuleringar frå Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord. 4 helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/887/kodeveiledning-2015-is-2300.pdf 2

21 tenesta. Overføring av kompetanse og rettleiing er sentrale verktøy i den ambulante arbeidsforma. Utgreiing som ikkje krev sjukehusinnlegging eller utstyr/lokalar i sjukehus kan gjennomførast ambulant, dersom dette er hensiktsmessig. Mobilisering og opptrening blir forstått som enkeltståande treningstiltak, og er funksjonstrening som ikkje krev koordinert oppfølging. Tidlig mobilisering og opptrening er viktige deler i ein rehabiliteringsprosess, men er ikkje å forstå som rehabilitering. Velferdsteknologi I Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, blir velferdsteknologi definert som «teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon». Forholdet mellom omgrepa IKT i helse, telemedisin, velferdsteknologi, NAV Hjelpemidler og IKT i kommuneforvaltninga blir illustrert slik: Som ei oppfølging av stortingsmeldinga er det i gang eit nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstenestene helsedirektoratet.no/velferdsteknologi. Forkortingar RHF: Regionalt helseføretak HF: Helseføretak AFMR: Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Organisatorisk enhet på helseforetaksnivå som oftest består av sengepost, poliklinikk og ambulante tjenester. HABU: Habiliteringstenesta for barn og unge HAVO: Habiliteringstenesta for vaksne LMS: Lærings- og meistringssenter IP: Individuell plan KE: Koordinerande eining RKE: Regional koordinerande eining ICD-10: diagnosekodar - den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer NPR: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet 3

22

23 Vedlegg 2 Aktivitetsdata habilitering Datagrunnlag kap. 3.4 Habilitering vaksne Årsverk ved HAVO (per 2014) 5 Total Per 1000 innbyggar Helseføretak Lege Psykolog Anna tverrfagleg personell 6 18 år+ per Helse Stavanger 1,2 2,6 9,0 12, ,05 Helse Fonna 0,4 1,0 7,7 9, ,07 Helse Bergen 1,0 6,0 22,8 29, ,08 Helse Førde 0,6 0,3 6,5 7, ,09 SUM regionen 3,2 9, ,07 Landet 37,2 77,4 347, ,12 Aktivitetsdata HAVO Data er henta frå aktivitetskuben i styringsportalen (NPR-tal). Tala gjeld behandling (opphald) utført i vaksenhabiliteringseiningane i helseføretaka i 2012 og Aktivitetsdata er sannsynlegvis i mindre grad samanliknbare mellom helseføretaka pga. ulik organisering. Det kan også vere ulik kodepraksis. Temaet tas opp i kap Endring frå 2012 til 2013 for kvart helseføretak kan likevel vere ein indikasjon på utviklinga, gitt at registreringspraksis innanfor helseføretaket ikkje er endra. Helse Fonna Habilitering vaksne Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 7 3 Totalsum Total ant. episodar per 1000 innb 5,9 Helse Bergen Habiliteringstenesta for vaksne Døgn Poliklinikk Døgn Poliklinikk Teljande episodar, Opphald som inngår i sjukehusopphald Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 7 7 Totalsum Bemanningskartlegging , habiliteringstenester for vaksne ( Folketal per , SSB. 6 Inkluderer leiarar og støttefunksjonar/sekretær 1

24 Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 3,4 Helse Førde Habilitering vaksne Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar Konsultasjonar med P-takst/hovedtakst (psykiatri) Indirekte konsultasjonar med P-takst/hovedtakst (psykiatri) Ikkje teljande episodar Konsultasjonar med takst utan P-takst/hovedtakst (psykiatri) Indirekte pasientkontakt 2 10 Indirekte konsultasjonar med takst utan P-takst/hovedtakst (psykiatri) 29 2 Interne episodar Totalsum Total ant. episodar per 1000 innb 8,5 Helse Stavanger Habilitering vaksne Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 1 Totalsum Total ant. episodar per 1000 innb 3,06 Ventetid vaksenhabilitering Ventetidene innanfor vaksenhabilitering har auka i regionen i perioden , og ligg nå på 80 dagar, høgare enn i alle dei andre regionane. Alle helseføretaka, med unntak av Helse Stavanger, har hatt ein aukande trend i perioden. Helse Bergen har nesten 100 dagar ventetid i 2014, mens Helse Stavanger har 57 dagar. Det er små grunnlagstal, og variasjonane kan derfor bli relativt store. 2

25 Habilitering barn og unge Årsverk ved HABU per 1. oktober : Helseføretak Legeårsverk Anna helsepersonell Pedagogisk personell Anna Total Per 1000 innb 0-17 år per Helse Stavanger 3,5 15,3 6,0 1,6 26, ,30 Helse Fonna 0,4 9,0 1,0 10, ,25 Helse Bergen 1,0 17,0 4,8 22, ,23 Helse Førde 0,2 6,5 1,0 1,0 8, ,35 SUM 5,1 47,8 12,8 2,6 68, ,27 Aktivitetsdata HABU Data er henta frå aktivitetskuben i styringsportalen (NPR-tal). Tala gjeld behandling (opphald) utført i barnehabiliteringseiningane i helseføretaka i 2012 og Sannsynlegvis er aktivitetsdata i mindre grad samanliknbare mellom helseføretaka pga. ulik organisering. Ulik organisering er m.a. knytt til at tenester til barn og unge med ASD i Helse Fonna og Helse Førde er inkludert i HABU, mens tenestene i Stavanger og Bergen ligg i psykisk helsevern. Helse Stavanger har fleire legeårsverk knytt til HABU slik at nokre av oppgåvene som blir utført i HABU i Stavanger, blir utført i barneavdelingar i andre HF. I tillegg er det sannsynleg at det er til dels ulik kodepraksis i helseføretaka. Dette blir drøfta i kap Endring frå 2012 til 2013 for kvart helseføretak kan likevel vere ein indikasjon på utviklinga, gitt at registreringspraksis innanfor i helseføretaket ikkje er endra. Helse Bergen Habilitering barn og unge Dag Døgn Poliklinikk Døgn Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar Totalsum Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 13,6 7 Sluttrapport frå Regionalt prosjekt om barnehabiliteringstenester og intensiv tverrfagleg habilitering 3

26 Helse Stavanger Barnehabilitering Østerlide Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar Totalsum Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 38,7 Helse Fonna Habilitering barn Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 1 12 Totalsum Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 34,9 Helse Førde Barnehabilitering Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 12 9 Totalsum Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 24,1 Ventetid habilitering av barn og unge Det har vore ein aukande trend i ventetidene for habilitering av barn og unge i Helse Vest i perioden , og Helse Vest ligg i 2014 litt over dei andre regionane, men det er små forskjellar. Innanfor regionen variasjonane frå år til år relativt store, noe som kan skyldast små grunnlagstal. 4

27 5

28

29 VEDLEGG 3 Aktivitetsdata rehabilitering og vurdering av registreringspraksis Datagrunnlag kap. 3.4 Aktivitetsdata rehabilitering For å beskrive aktiviteten innanfor rehabiliteringsfeltet, er det tatt utgangspunkt i talet på pasientar med bustad innanfor eit opptaksområde, som har mottatt rehabilitering. Tala er dermed eit uttrykk for rehabiliteringsaktiviteten eller -forbruket for pasientar busette i føretaksområda uavhengig av kor rehabiliteringstenestene er mottatt. Forbruks/aktivitetstala er supplerte med tal som viser innhaldet i tenestene til pasientane (NCMP prosedyrekodar), diagnosar (ICD-10 kodar), ventetider og pasientstraumar innanfor Helse Vest og mellom helseregionane. Aktivitetstala er basert på sjukehusopphald. Samla skal dette gi eit bilde av ivaretakinga av sørgje for-ansvaret. Aktivitetsdata må tolkast med varsemd det er usikkerheit knytt til datakvaliteten. Variasjonane kan skyldast ulik registreringspraksis, ulik organisering av tenestene, ulikt behov i befolkninga og reelle forskjellar i tilbodet til befolkninga. I kapittel 3.4 blir problemstillingar rundt dette drøfta nærare. Eksakt kunnskap om kva som er det «rette nivået» for dei ulike rehabiliteringstenestene til befolkninga er ikkje tilgjengeleg, men vi gjer bruk av behovsindeksar som er utvikla i samband med inntektsfordelingsmodellen nasjonalt og regionalt. Behovsindeksen seier noko om relativt behov for somatiske spesialisthelsetenester i dei ulike føretaka. Det er tatt omsyn til mellom anna forskjellar i alder og helsetilstand. Vi føreset at behovsindeksen er gyldig også på rehabiliteringsområdet. Behovsindeksen som er berekna i inntektsfordelingsmodellen nasjonalt, viser at Helse Vest i 2013 låg 8,6 prosent under gjennomsnittet for landet. Helse Stavanger sitt behov låg under gjennomsnittet i regionen, mens Helse Førde sitt behov låg over. Døgnrehabilitering i sjukehus 8 Sjukehusa registrerer døgnrehabiliteringa enten som hovud- eller bidiagnose. Døgnopphald med rehabilitering som hovuddiagnose blir kalla primær rehabilitering, mens opphald med rehabilitering som bidiagnose er sekundær rehabilitering. Sekundær rehabilitering kan til dømes vere opphald som omfattar akuttbehandling der den akutte sjukdommen (f.eks. hjerneslag eller skade) er hovuddiagnosen, mens rehabilitering er bidiagnose. Forholdet mellom primær og sekundær rehabilitering er i stor grad påverka av korleis tenestene er organiserte, og vil sannsynleg i mindre grad innebere at innhaldet i tilbodet til pasienten er ulikt. Under «vurdering av registreringspraksis» nedanfor drøftar vi denne problemstillinga nærmare. Basert på desse drøftingane vurderer prosjektgruppa at vi får eit relativt dekkande uttrykket for 8 Utvalskriterium for datasettet: Sjukehusopphald. Primær rehabilitering: Hovudtilstand Z50* (hovudsakeleg Z508, Z5080, Z5089, Z509, men eksklusiv Z50.1). Sekundær rehabilitering: Bidiagnosar Z50* (hovudsakeleg Z508, Z5080, Z5089, Z509, men eksklusiv Z50.1). Prosedyrekodar: Kapittel O, dvs. ikkje kapittel I (psykisk helsevern), W, Z. Bustadområde: Kommunar i Helse Vest. Tilstandskodar er valt uavhengig av finansiering. Utvalet inneheld både ordinære pasientar og raskare tilbake. 1

30 sjukehusrehabilitering til pasientane, ved å sjå på primær og sekundær døgnrehabilitering samla. Dette vil likevel ikkje gi eit heilt presist bilde. Statusbeskrivinga legg derfor hovudvekt på å vise det samla rehabiliteringsforbruket, dvs. talet på pasientar per 1000 innbyggar som mottar rehabilitering i sjukehusa. Men det blir også vist tal for primær og sekundær rehabilitering i sjukehusa. Tenestene i dei private rehabiliteringsinstitusjonane blir vist for seg. Tabell 1: Døgnrehabilitering i sjukehus. Tal pasientar per 1000 innbyggar og Døgnrehabilitering i sjukehus Behovsindeks Primær døgnrehab. Sekundær døgnrehab. Samla døgnrehab. Justert for behovsindeks samla døgnrehab. i sjukehus Helse Bergen HF 1,2 1,0 2,3 2,0 3,3 2,9 1,033 1,030 3,2 2,8 Helse Fonna HF 2,1 1,9 2,0 2,5 3,9 4,1 1,030 1,032 3,8 3,9 Helse Førde HF 1,2 1,0 1,0 0,9 2,0 1,8 1,050 1,057 1,9 1,7 Helse Stavanger HF 1,0 0,8 3,0 3,7 3,9 4,4 0,927 0,928 4,2 4,7 Helse Vest 1,3 1,1 2,3 2,5 3,5 3,5 0,910 0,914 3,8 3,8 Landet 1,8 1,7 1,8 1,7 3,4 3,2 1,000 1,000 3,4 3,2 Tal pasientar Helse Vest (n) Behovsindeksen seier noko om relativt behov for somatiske spesialisthelsetenester i dei ulike føretaka. Om ein seier at samla behov for heile landet er 100%, da er behovsindeksen 1,0. Den enkelte regions behov og forbruk kan justeres i forhold til denne om ein vil samanlikne regioners behov og forbruk. Behovsindeksen har en sentral rolle i nasjonal (frå HOD til RHFa) og regional (frå Helse Vest til HFa) inntektsmodeller. Inntektsmodellen består av fleire komponentar, blant anna behovs- og kostnadskomponenten. Faktorer som påvirkar behovsindeksen er blant anna alder, helsetilstand, reiseavstandar osb. Behovsindeksen for Helse Vest RHF er 0,91, og pasientraten er derfor justert frå 3,5 til 3,8 i Dette er meir enn landsnittet på 3,2 i For HFa er behovsindeksen beregnet i forhold til Helse Vest (som er 1,0 for regionen samla). Pasientratane per HF justeras på grunnlag av behovsindeksane og kan dermed samanliknas innan Helse Vest som region. Justerte tal for HFa skal såleis ikkje samanliknas med landsnittet, utan ein ytterligare justering ved å dele den justerte raten for HFa med 0,91 og 0,914 for hhv 2012 og Ser vi på samla rehabiliteringsaktivitet i sjukehusa ligg Helse Vest om lag på landssnittet i 2012, noe over i 2013, og enda meir over når tala blir justert for behovsindeks. Sjukehusrehabilitering i Helse Bergen-området ligg noe under region- og landsnittet, både for primær- og sekundærrehabilitering og for samla sjukehusrehabilitering. Justert for behovsindeks viser samla sjukehusrehabilitering ein reduksjon frå 2012 til 2013, og ligger ca 20% under regionsnittet. Avstanden til regionsnittet er størst for sekundær-rehabilitering. I Helse Fonna-området er samla sjukehusrehabilitering, justert for behovsindeks, omtrent på regionsnittet. Helse Fonna ligg høgt på primær-rehabilitering, og det har vore ein auke i sekundærrehabilitering frå 2012 til

31 Helse Førde-området ligg lågt på sjukehusrehabilitering, særleg på sekundær-rehabilitering, og det har det vore ein negativ utvikling frå på ca 10%. Helse Førde-området har eit høgare behov enn regionen og landet, og justert for behovsindeks kjem Helse Førde-området dårleg ut samanlikna med regionen. Samla sjukehusrehabilitering i Helse Stavanger-området ligg over både regions- og landssnittet. Helse Stavanger-området har et lågare behov enn landet og regionen, slik at justering for behovsindeks, gir høgare pasientrate. Helse Stavanger-området ligg likevel lågast på primær-rehabilitering, men høgt på sekundær-rehabilitering. Auken i sekundær-rehabilitering frå 2012 til 2013 heng sannsynlegvis saman med endring i kodepraksis ved auka bruk av rehabiliteringskodar i kliniske avdelingar på sjukehuset, hovudsakeleg nevrologisk og ortopedisk avdeling. Sekundær døgnrehabilitering utgjer ein større del av den samla døgnrehabiliteringa enn primærrehabilitering i Helse Vest. Det er liten variasjon i talet på døgnopphald per pasient, det ligg jamt over på i overkant av eitt døgnopphald per pasient både i helseføretaka, i regionen og landet. Det ligg litt høgare for primærrehabilitering enn sekundærrehabilitering (høvesvis 1,1-1,3 og 1,0-1,1). Kor stor prosentdel av døgnrehabiliteringa i sjukehus som er koda som kompleks rehabilitering varierer mellom helseføretaka både for primærrehabilitering og sekundærrehabilitering, jf. tabellane nedanfor. Variasjonane mellom helseføretaka ser ut til å være størst innanfor sekundærrehabilitering. Prosentdelen kompleks døgnrehabilitering i Helse Vest ligg under landsgjennomsnittet. Tabell 1a: Primær døgnrehabilitering i sjukehus. Prosentdel sjukehusopphald med kompleks rehabilitering Døgnrehabilitering i behandlingssted Andel sykehusopphold med kompleks rehab Andel komplekse primær Andel komplekse primær Andel komplekse sekundær Andel komplekse sekundær Helse Vest 34 % 44 % Haugesund sanfor revmatismesykehus 16 % 39 % Helse Bergen HF 49 % 51 % Helse Stavanger HF 53 % 54 % Haraldsplass Diakonale sykehus AS 10 % 16 % Helse Fonna HF 23 % 22 % Helse Førde HF 22 % 37 % Landsgjennomsnitt 54 % 56 % Tabell 1b: Sekundær døgnrehabilitering i sjukehus. Prosentdel sjukehusopphald med kompleks rehabilitering Sekundær døgnrehabilitering i behandlingssted Andel komplekse sekundær Andel komplekse sekundær Andel sykehusopphold med kompleks rehab, Z508.0 Ant. opphold komplekse Ant. opphold komplekse Helse Vest % 12 % Helse Bergen HF % 19 % Helse Stavanger HF % 10 % Helse Førde HF % 60 % Haugesund sanfor revmatismesykehus % 1 % Haraldsplass Diakonale sykehus AS % 10 % Helse Fonna HF % 6 % Landsgjennomsnitt % 16 % 3

32 Diagnosegrupper i døgnrehabilitering i sjukehus Ser vi på samla døgnrehabilitering i sjukehusa i Helse Vest er 32 prosent av pasientane registrerte med rehabilitering som hovuddiagnose (ICD-10 kap. XXI) 9. Andelen varierer frå 56 prosent i Førde til 19 prosent i Stavanger. Dei aller fleste av desse pasientane har fleire bidiagnosar, nær 70 prosent av dei har meir enn 3 tilleggsdiagnosar. Det er m.a.o. sannsynlegvis snakk om pasientar som i stor grad er multisjuke (komorbiditet). Pasientar med sjukdommar i sirkulasjonssystemet (ICD-10 kap. IX), dvs. m.a. hjartesjukdommar og hjerneslag, er blant dei diagnosegruppene som i størst grad mottar rehabilitering i sjukehusa i Helse Vest (25 prosent av døgnrehabiliteringa). Prosenten varierer frå 18 i Fonna til 29 i Stavanger. Den tredje største gruppa som mottar rehabilitering i sjukehusa i Helse Vest, er pasientar med sjukdommar i muskel-, skjelett og bindevev (ICD-10 kap. XII). Det gjeld 12 prosent av døgnrehabiliteringa, varierande frå 5 prosent i Førde til 18 prosent i Fonna. Deretter følgjar diagnosegruppene skadar (ICD-10 kap. XIX) og nevrologi (ICD-10 kap. VI) med om lag 8 prosent kvar, og sjukdommar i åndedrettsystemet (ICD-10 kap. X) 7 prosent. Prosedyrekodar døgnrehabilitering i sjukehus Prosedyrekodar skal gi informasjon om innhaldet i tenestene til pasientane, inkludert samhandling med andre aktørar. Prosedyrekodeverket for habilitering og rehabilitering er relativt nytt. Det blei innført i 2010 som ein del av NCMP (klassifikasjon av helsefaglege prosedyrar), og blei revidert både i 2011 og Kodeverket for habilitering og rehabilitering (kapittel O) er bygd opp rundt trinna i ein (re)habiliteringsprosess og relatert til ICF): kartlegging, tiltak, evaluering og samhandling. I regi av Helsedirektoratet er det i 2015 i gang ein meir omfattande revidering av kodeverket. Tala må tolkast varsamt fordi det kan vere ulik kodepraksis i helseføretaka. Det kan t.d. vere tvil om det skal kodast for kartlegging når det er sett i verk tiltak, eller om er det sjølvsagt at kartlegging skal ha vore utført. I 2012 var det ubetydeleg registrering av O-prosedyrar for døgnrehabilitering i Helse Vest. I 2013 auka bruken, særleg i Helse Stavanger der O-prosedyrar blei registrert i 63 prosent av døgnopphalda. I Helse Fonna gjaldt det i 23 prosent av opphalda, mens i Helse Bergen i 9 prosent og i Helse Førde i 6 prosent av opphalda. Tabell 2 viser bruken av hovudkategoriar av prosedyrekodane i helseføretaka og tabell 3 viser den samla bruken i Helse Vest av prosedyrekodane på eit meir detaljert nivå. Tabellen viser at prosedyrekodar for samhandling er lite i bruk, sjølv om samhandling er sentralt innanfor rehabiliteringsfeltet. Tabell 2: Antall O-prosedyrar med andeler per HF Primær og sekundær døgnrehabilitering samla. Opp_omr_navn Kap_2 tegn Level_2 Antall prosedyrer Andel av samla O-prosedyrer Helse Bergen HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 57 1 % OD Samhandling % Helse Bergen HF Totalt % Helse Fonna HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak % OD Samhandling % 9 Tilsvarer primærrehabilitering i tabell 1. 4

33 Helse Fonna HF Totalt % Helse Førde HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 7 0 % OD Samhandling 33 0 % Helse Førde HF Totalt % Helse Stavanger HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 99 1 % OD Samhandling % Helse Stavanger HF Totalt % Totalsum % Tabell 3: Antall O-prosedyrar med andeler Primær og sekundær døgnrehabilitering samla. Kap_2 tegn Beskrivelse Kap_3 tegn Beskrivelse Antall prosedyrer Andel av samla O- prosedyrer OA Kartlegging OAA Kroppsfunksjoner og -strukturer % OAB Aktivitet og deltakelse % OAC Miljøfaktorer % OAD Personlige faktorer % OAE Annet % OA % OB Tiltak OBA Kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer % OBB Aktivitet og deltakelse % OBC Miljøfaktorer % OBD Personlige faktorer 9 0 % OB % OC Evaluering av tiltak OCA Evaluering av tiltak % OC % OD Samhandling ODA Kartlegging 46 0 % ODB Tiltak % OD % SUM % Dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehus 10 Helse Vest ligg lågare på dag- og poliklinisk rehabilitering enn landssnittet. Dette gjeld både når vi ser på rehabilitering som hovudtilstand 11, når vi ser på samla dag- og poliklinisk rehabilitering (registrert som hovud- eller bitilstand), og når aktiviteten er justert for behovsindeksen. Unntaket er Helse Førde som skil seg ut med høg pasientrate med dag- og poliklinisk rehabilitering som bi-diagnose. For dei andre helseføretaka og landssnittet blir bidiagnose brukt i liten grad for dagog poliklinisk rehabilitering. 10 Dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehus blir her definert som Z50* som hovud- og/eller bi-tilstand, eksklusiv Z Som tilsvarer om lag Samdata/NPR sitt uttrekk 5

34 Tabell 4: Dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehus. Tal pasientar per 1000 innbyggar og Dag/poliklinisk rehabilitering i Dag/pol. Dag/pol. Justert for Samla sjukehus Hoved-tilstand Bi-tilstand Behovsindeks behovsindeks dag/pol. rehab. rehab. rehab. samla dag/pol. rehab. i sjukehus Helse Bergen HF 2,6 2,7 1,4 1,4 3,4 3,3 1,033 1,030 3,3 3,2 Helse Fonna HF 1,0 0,8 0,1 0,3 1,1 0,9 1,030 1,032 1,1 0,9 Helse Førde HF 1,1 1,2 3,9 4,5 4,9 5,5 1,050 1,057 4,7 5,2 Helse Stavanger HF 2,8 1,8 0,4 0,2 2,9 1,9 0,927 0,928 3,1 2,0 Helse Vest 2,2 1,9 1,1 1,1 3,0 2,6 0,910 0,914 3,3 2,9 Landet 3,2 2,7 0,7 0,7 3,7 3,0 1,000 1,000 3,7 3,0 Tal pasientar Helse Vest (n) Nedgangen for Helse Stavanger frå 2012 til 2013 heng saman med ei omlegging i kodepraksis. Dette blei endra igjen i 2014, og ein ventar ein tilsvarande auke i tala. Auken i Helse Førde kan ha samanheng med etablering av nye tilbod (hjarterehabilitering ved Nordfjord sjukehus). At det er ein nedgang både i landssnittet og for regionen kan ha samanheng med at rehabilitering ved sjukehusa stadig blir meir spesialisert og kompleks og dermed mindre eigna for dag- og polikliniske tenester. Talet på konsultasjonar per pasient (ved poliklinisk rehabilitering som hovuddiagnose) ligg ganske likt i landet og i regionen, men varierer mellom helseføretaka i regionen: Tabell 5: Tal konsultasjonar per pasient ved poliklinisk rehabilitering som hovuddiagnose Opphald per pasient Helse Bergen HF 8,8 8,2 Helse Fonna HF 5,8 6,5 Helse Førde HF 6,1 7,2 Helse Stavanger HF 7,3 6,8 Helse Vest 7,8 7,6 Landet 7,9 7,5 Diagnosegrupper innanfor dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehusa Som også tabell 4 viser, har dei fleste pasientane med dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehusa, rehabilitering (ICD 10 kap. XXI) som hovuddiagnose. Det gjeld 74 prosent i Helse Vest, varierande frå 27 prosent i Helse Førde til 98 prosent i Stavanger. I Bergen og Fonna gjeld det høvesvis 81 og 84 prosent. Elles er pasientar med sjukdommar i muskel-, skjelett og bindevev den største pasientgruppa, med 21 prosent i Helse Vest, varierande frå 1 prosent i Helse Fonna til 60 prosent i Helse Førde. I Stavanger og Bergen gjeld dette høvesvis 6 og 14 prosent av pasientane. Den ulike praksis for bruken av diagnosekodar for dag- og poliklinisk rehabilitering ser vi nærare på i nedanfor. Prosedyrekodar for dag- og poliklinisk rehabilitering I 2012 var bruken av prosedyrekodar ubetydeleg, men i 2013 blei det registrert prosedyrar på dag- og polikliniske opphald samla for helseføretaka i Helse Vest. Bruken er størst i Helse Bergen, der 51 prosent av opphalda fekk ein O-prosedyre i 2013, mens i Helse Fonna blei den brukt i bare 4 prosent av opphalda. I Helse Stavanger og Helse Førde var det høvesvis 33 og 11 prosent av opphalda som hadde O-prosedyrekode i

35 Tabell 6: Prosedyrekodar dag/poliklinisk rehabilitering Antall O-prosedyrer med andeler per HF Kap_2 tegn Level_2 Antall O-prosedyrer Andel av samla O-prosedyrer Helse Bergen HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak % OD Samhandling % Helse Bergen HF Totalt % Helse Fonna HF OA Kartlegging 74 0 % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 8 0 % OD Samhandling 5 0 % Helse Fonna HF Totalt % Helse Førde HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 16 0 % OD Samhandling 39 0 % Helse Førde HF Totalt % Helse Stavanger HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OD Samhandling % Helse Stavanger HF Totalt % Totalsum % Tabell 7: Dag/pol. rehabilitering Antall og andel O-prosedyrer Antall og andel O-prosedyrer Kap_2 tegn Level_2 Kap_3 tegn Level_3 Antall prosedyrer Andel av samla O- prosedyrer OA Kartlegging OAA Kroppsfunksjoner og -strukturer % OAB Aktivitet og deltakelse % OAC Miljøfaktorer 38 0 % OAD Personlige faktorer 23 0 % OAE Annet 91 0 % OA Totalt % OB Tiltak OBA Kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer % OBB Aktivitet og deltakelse % OBC Miljøfaktorer % OBD Personlige faktorer 85 0 % OBE Ikke definert 5 0 % OB Totalt % OC Evaluering av tiltak OCA Evaluering av tiltak % OC Totalt % OD Samhandling ODA Kartlegging 16 0 % ODB Tiltak % OD Totalt % Totalsum % 7

36 Ventetid til rehabilitering i sjukehus fysikalsk medisin og rehabilitering Med unntak av 2013 har ventetidene til fysikalsk medisin og rehabilitering vore noe høgare i Helse Vest enn i dei andre regionane. Innanfor regionen hadde Helse Stavanger lengst ventetid i 2014, mens det gjaldt Helse Førde i 2012 og Figur 1: Ventetid fysikalsk medisin og rehabilitering helseregionar Figur 2: Ventetid fysikalsk medisin og rehabilitering helseføretaka i Helse Vest Pasientstraumar i sjukehusrehabilitering Pasientstaumar ut av regionen Ser vi på primær og sekundær døgnrehabilitering i sjukehus samla, er det i liten grad pasientstraumar mellom regionane. I 2013 reiste 6 prosent av rehabiliteringspasientane busette i Helse Vest ut av regionen for sjukehusrehabilitering, 5 prosent til Helse Sør-Øst og 1 prosent til private sjukehus i andre regionar. Helse Førde var det bustadområdet i Helse Vest med størst del pasientar som reiste til andre regionar 19 prosent av rehabiliteringspasientane busette i Helse Førde-området reiste ut. For dei andre føretaksområda varierte det mellom 4-6 prosent. Ser vi på bare primær døgnrehabilitering sjukehus er reiseaktiviteten ut av regionen større: 16 prosent av pasientane i Helse Vest reiste i 2013 ut av regionen for eit primær-rehabiliteringstilbod. Dei reiste i hovudsak til Helse Sør-Øst, og flest reiste frå Helse Førde-området og Helse Stavanger- 8

37 området. (Det er små grunnlagstal; til saman fekk 1313 pasientar frå Helse Vest-området primær døgnrehabilitering i 2013.) Pasientstraumar innanfor regionen Det er større pasientstraumar internt i Helse Vest enn ut av regionen. Ser vi samla på primær og sekundær døgnrehabilitering i sjukehusa i regionen, har Helse Fonna har den lågaste eigendekninga med 42 prosent, mens 34 prosent av rehabiliteringspasientane busette i Helse Fonna får rehabilitering ved HSR, og 20 prosent i Helse Bergen. Helse Førde hadde ei eigendekning på 57 prosent, mens 38 prosent fekk eit rehabiliteringstilbod i Helse Bergen. Helse Førde si eigendekning er redusert frå 66 prosent i Helse Stavanger hadde den høgaste eigendekninga med 83 prosent, dette er ei auke frå 78 prosent i prosent av pasientane busette i Helse Stavanger-området får rehabilitering ved HSR. I Helse Bergen er eigendekninga 72 prosent, mens 23 prosent mottar rehabilitering ved HDS. Tabell 8: Pasientstraumar innanfor regionen, primær og sekundær døgnrehabilitering samla, 2012 og 2013 Private rehabiliteringsinstitusjonar Pasientar busette i Helse Vest har eit lågt forbruk av rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjonar. Helse Vest ligg lågast av alle regionane, og forbruket varierer mykje innanfor regionen. Pasientar busette i Helse Stavanger-området har det lågaste forbruket av alle føretaksområda i landet. Også Helse Fonna ligg under både regions- og landssnittet. Helse Bergenområdet ligg derimot litt over landssnittet i forbruk. Tabell 9: Rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjonar. Tal pasientar per 1000 innbyggar og Pasientrate Bustadområde (pasientar per 1000 innb) Behovsindeks Pasientrate justert for behovsindeks Helseregion Opptaksområde Helse Midt 5,1 5,2 1,039 1,040 4,9 5,0 Helse Nord 7,7 7,3 1,295 1,305 5,9 5,6 Helse Sør-Øst 5,3 5,0 0,974 0,972 5,4 5,1 Helse Vest 3,7 3,6 0,910 0,914 4,1 3,9 Helse Bergen HF 5,4 5,3 1,033 1,030 5,2 5,1 Helse Fonna HF 3,1 3,1 1,030 1,032 3,0 3,0 Helse Førde HF 4,2 4,0 1,050 1,057 4,0 3,8 Helse Stavanger HF 1,6 1,6 0,927 0,928 1,7 1,7 Norge 5,2 5,0 1,000 1,000 5,2 5,0 9