Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest"

Transkript

1 Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest Vedlegg 1: Prosjektdirektiv Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest Vedlegg 1a: Definisjonar og forkortingar Vedlegg 2: Aktivitetsdata habilitering (datagrunnlag kap. 3.4) Vedlegg 3: Aktivitetsdata rehabilitering og vurdering av registreringspraksis (datagrunnlag kap. 3.4) Vedlegg 4: Prioritering i spesialisthelsetenesta (datagrunnlag kap. 3.5)

2

3 Vedlegg 1 Prosjektdirektiv Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest Prosjekteigar Styringsgruppeleiar Prosjektleiar Fagdirektør Helse Vest RHF Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF Baard-Christian Schem Seniorrådgivar Helse Vest RHF Hilde Rudlang Godkjenning Versjon Dato Namn Organisasjon/Tittel Kommentar Baard-Christian Schem styringsgruppeleiar Godkjent Baard-Christian Schem styringsgruppeleiar Deltakarliste endra

4 Prosjektdirektiv Innhald 1 Innleiing og bakgrunn Mål og oppgåver for prosjektet Overordna mål Oppgåver og delleveransar Sluttleveranse og nytteeffekt Avgrensingar mot andre prosjekt og initiativ Hovudmilepælar overordna prosjektplan Prosjektorganisering og arbeidsform Prosjektorganisering Tentativ møteplan og arbeidsform Nærare om arbeidsgruppene Arbeidsgruppe habiliteringsfeltet Arbeidsgruppe rehabiliteringsfeltet Arbeidsgruppe registreringspraksis i HF-a Arbeidsgruppe evaluering av regional vurderingseining for rehabilitering Arbeidsgruppe evaluering av praksis for rettigheitsvurdering Prosjektbudsjett mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

5 Innleiing og bakgrunn Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet er eit komplekst felt i endring og utvikling, både fagleg og organisatorisk, der m.a. samhandlingsreforma legg føringar for utviklinga av feltet. Ansvaret er delt mellom kommunane og spesialisthelsetenesta, jf. forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Det er ikkje definert eit klart skilje mellom kommunane og spesialisthelsetenesta. I tråd med samhandlingsreforma skal hovudtyngda av habilitering og rehabilitering skje i kommunane, mens spesialisthelsetenesta skal bidra med spesialisert kompetanse, råd og rettleiing i tillegg til spesialiserte rehabiliteringstenester i eigen regi. Dei lovfesta samarbeidsavtalene mellom kommunane og helseføretaka legg rammer for samarbeid om endringar i ansvars- og oppgåvedeling. Eit systematisk samarbeid mellom tenesteytarar på ulike nivå og pasienten er avgjerande for å nå dei måla pasienten har for meistring, deltaking og livskvalitet. Målet er å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Ein skal unngå nedbygging i spesialisthelsetenesta før kommunane har kapasitet og kompetanse til å ta eit større ansvar. Den eksisterande planen for habilitering og rehabilitering i Helse Vest blei vedtatt av styret i desember 2006 (styresak 124/06). I styresak 136/13 blei utviklingstrekka i feltet gjennomgått, og styret gjekk inn for å revidere planen som eit tiltak for å vidareutvikle habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i Helse Vest. Prosjektet «Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering» har fått følgjande mandat: 1 Mål Styret i Helse Vest gjekk i sak 136/13 inn for å revidere den regionale planen for habilitering og rehabilitering som eit ledd i å vidareutvikle feltet i Helse Vest. Sluttrapporten frå prosjektet skal danne grunnlaget for ein ny regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest. Den regionale planen skal vere Helse Vest sin strategi for å vidareutvikle habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i regionen, og bidra til å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. 2 Mandat Med utgangspunkt i utviklingstrekk og overordna føringar som er omtalt i styresak 136/13 «Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet» får prosjektet følgjande mandat: Vektlegging Prosjektet skal ha hovudfokus på samhandlingsfeltet (vekslingsfeltet, samarbeidssonen) mellom dei ulike aktørane, både mellom nivåa og innanfor spesialisthelsetenesta, og foreslå tiltak ut frå kva pasientane er best tente med. Sluttrapporten skal legge mindre vekt på omtale av status av tilbodet per i dag, og meir vekt på å identifisere utfordringar og foreslå forbetringar på dei ulike trinna i eit forløp som ein (re)habiliteringspasient kan møte frå heimen via primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta og tilbake til heimen. Prosjektet må identifisere hovudtrinna i pasientforløpet, og for kvart trinn vurdere kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål), peike på flaskehalsar og brot i forløpet og 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

6 foreslå forbetringstiltak. På alle trinna i forløpet skal hovudfokus vere på samhandling for å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Forbetringstiltaka kan dreie seg om t.d. kapasitet, organisering og kompetanse. Oppgåver Prosjektet skal: Vurdere kapasiteten i habiliterings- og rehabiliteringstenestene i helseføretaka, og mellom anna: o analysere og vurdere Samdata-tal o vurdere registreringspraksis i helseføretaka og foreslå tiltak for lik praksis o peike på eventuelle udekte behov for tenester o peike på flaskehalser i pasientforløpa og foreslå tiltak Utarbeide forslag til korleis Helse Vest og helseføretaka kan understøtte oppbygginga av habiliterings- og rehabiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. Vurdere tiltak som kan bidra til å knytte tenestene saman på tvers av forvaltningsnivåa og institusjonsgrensene. Foreslå tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. Foreslå korleis samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane, kommunane og helseføretaka kan vidareutviklast for at tilbodet i institusjonane i større grad skal bli ein del av ei samanhengande teneste til pasientane. I samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak kan det vere aktuelt å inkludere tilbodet i rehabiliteringsinstitusjonane som ein del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod. Evaluere den regionale vurderingseininga for rehabilitering, jf. mandatet for eininga: o Vurdere om tilvisingar frå sjukehus til private rehabiliteringsinstitusjonar skal knytast opp mot vurderingseininga. Føresetnadene er at dette kan bidra til å knyte tenestene tettare saman og til å betre pasientflyten. Vurderingane kan bygge på erfaringar i dei andre regionane. o Eventuelt utarbeide eit forslag til korleis tilvisingar frå sjukehusa i praksis kan knytast opp til vurderingseininga. Analysere og vurdere praksis i helseføretaka knytt til rettigheitsvurdering av pasientar tilvist til rehabilitering, og foreslå tiltak dersom det er forskjellar i prioriteringspraksis mellom helseføretaka. I tillegg til å legge førande nasjonale dokument til grunn, skal prosjektet ta omsyn til: Regionale prosjekt om barnehabiliteringstenester (under gjennomføring hausten 2014). Rettleiar til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (har vore på høyring i juli-august 2014). Arbeidet med ny nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (planlagt som del av statsbudsjettet for 2016) 3 Prosjektorganisering Prosjekteigar Helse Vest RHF er prosjekteigar. Prosjektleiing Prosjektet blir leia frå fagavdelinga, Helse Vest RHF. 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

7 Styringsgruppe Styringsgruppa ønsker ein at skal bestå av: 4 kommunerepresentantar frå Samarbeidsutvala mellom kommunane og helseføretaka, 1 frå kvart av helseføretaksområda Fagdirektørane i helseføretaka (leiar av styringsgruppa er fagdirektør i Helse Vest RHF) Regionalt brukarutval Konserntillitsvald Det blir halde minst 2 styringsgruppemøte, eit i starten av prosessen for godkjenning av prosjektdirektiv og eit møte ved avslutning for godkjenning av sluttrapport. Ein legg opp til korte møte, med moglegheit for deltaking per video/telefon. Prosjektgruppe Prosjektgruppa skal bestå av: 1-2 representantar frå kvart av helseføretaka (representasjon frå dei koordinerande einingane er ønskeleg) 1 representant for private ideelle institusjonar 1 representant for private rehabiliteringsinstitusjonar 1-2 kommunerepresentantar frå kvart helseføretaksområde, oppnemnt av Samarbeidsutvala mellom kommunar og helseføretak (representasjon frå dei koordinerande einingane er ønskeleg) 1-2 representantar for praksiskonsulentar 1-3 representantar oppnemnt av Regionalt brukarutval 1-2 representantar for konserntillitsvalde 1 representant frå Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Med utgangspunkt i deltakarane i prosjektgruppa kan det etablerast ein eller fleire mindre arbeidsgrupper med avgrensa oppgåver knytt til ulike tema, som til dømes habiliteringsfeltet og rehabiliteringsfeltet, evaluering vurderingseininga, evaluering av praksis for rettigheitsvurdering. Ein legg opp til at prosjektgruppa har 2-3 samlingar i prosjektperioden, og at ein i desse samlingane forsøker å kombinere møte i prosjektgruppa og i dei underordna arbeidsgruppene. Ut over det legg ein opp til at møte blir gjennomført som video/lync/telefon-møte etter behov. Deltakarane må rekne med å bidra per e-post mellom møta, i tillegg til oppgåver/konkrete bidrag i møta. Prosjektbistand Det kan bli henta inn intern og/eller ekstern prosjektbistand. 4 Prosjektkostnader Helse Vest set av midlar til prosjektleiing, intern/ekstern prosjektbistand og møtearrangement. Midlar kan nyttast til frikjøp av ressursar i helseføretaka eller til å hente inn eksterne ressursar. Brukarrepresentantane får dekt deltakarkostnader etter vanlege regionale ordningar. Praksiskonsulentar kan få dekt reisekostnader og honorar i tråd med rammeavtale for praksiskonsulentordninga. Helseføretaka, kommunar og private institusjonar dekker deltakar- og reiseutgifter for eigne deltakarar. 5 Framdrift Prosjektet starter opp hausten 2014, og sluttrapport frå prosjektet skal vere ferdigstilt sommaren mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

8 6 Prosjektforankring Prosjektet er forankra i styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet. 7 Saksbehandling Sluttrapport frå prosjektet vil bli sendt på høyring til helseføretaka, Regionalt brukarutval og eventuelt kommunane før behandling i styret i Helse Vest RHF. Mål og oppgåver for prosjektet 1.1 Overordna mål Hovudmålet for prosjektet er å danne grunnlag for ein ny regional plan for habilitering og rehabilitering. Planen skal vere Helse Vest sin strategi for å vidareutvikle fagområdet og oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. 1.2 Oppgåver og delleveransar Prosjektet vil: Ta utgangspunkt i utviklingstrekk og overordna føringar som er omtalt i styresak 136/13. Gi ei kortfatta oppsummering av status for habiliterings- og rehabiliteringstilbodet per i dag. Analysere Samdata-tal (aktivitetstal), vurdere registreringspraksis i helseføretaka og foreslå tiltak for lik praksis. Identifisere hovudtrinna i pasientforløpet som ein (re)habiliteringspasient kan møte frå heimen via primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta og tilbake til heimen. For kvart trinn i pasientforløpet, skal prosjektet: o o o vurdere kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål) peike på flaskehalsar og brot i forløpet, og eventuelle udekte behov for tenester (inkludert å vurdere kapasiteten) foreslå forbetringstiltak, t.d. knytt til kapasitet, organisering og kompetanse. På alle trinna i pasientforløpet skal hovudfokus vere på samhandling for å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Prosjektet skal m.a.: o utarbeide forslag til korleis Helse Vest og helseføretaka kan understøtte oppbygginga av habiliterings- og rehabiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

9 o vurdere tiltak som kan bidra til å knytte tenestene saman på tvers av forvaltningsnivåa og institusjonsgrensene. Foreslå tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. o foreslå korleis samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane, kommunane og helseføretaka kan vidareutviklast for at tilbodet i institusjonane i større grad skal bli ein del av ei samanhengande teneste til pasientane. I samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak kan det vere aktuelt å inkludere tilbodet i rehabiliteringsinstitusjonane som ein del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod. Evaluere den regionale vurderingseininga for rehabilitering, jf. mandatet for eininga: o Vurdere om tilvisingar frå sjukehus til private rehabiliteringsinstitusjonar skal knytast opp mot vurderingseininga. Føresetnadene er at dette kan bidra til å knyte tenestene tettare saman og til å betre pasientflyten. Vurderingane kan bygge på erfaringar i dei andre regionane. o Eventuelt utarbeide eit forslag til korleis tilvisingar frå sjukehusa i praksis kan knytast opp til vurderingseininga. Analysere og vurdere praksis i helseføretaka knytt til rettigheitsvurdering av pasientar tilvist til rehabilitering, og foreslå tiltak dersom det er forskjellar i prioriteringspraksis mellom helseføretaka. 1.3 Sluttleveranse og nytteeffekt Prosjektet skal levere ein sluttrapport som svarer ut dei omtalte oppgåvene og har forslag til prioriterte forbetringstiltak som skal bidra til at pasientane i enda større grad får koordinerte og samanhengande tenester. Sluttrapporten vil danne grunnlag for regional plan som vil bli sendt på høyring, og deretter lagt fram for styret i Helse Vest. Dersom styret vedtar dei føreslåtte forbetringstiltaka vil dei fungere som grunnlag for vidareutvikling av tenestene, og helseføretaka vil få i oppdrag å sette dei i verk. 1.4 Avgrensingar mot andre prosjekt og initiativ Prosjektet grenser opp til, og skal så langt som mogleg ta omsyn til og samarbeide med følgjande arbeider som er i gang eller under planlegging: Regionale prosjekt: o Regionalt prosjekt om barnehabiliteringstenester (under gjennomføring hausten 2014) o Fagleg revisjon av habiliterings- og rehabiliteringsområdet (i regi av Program for pasienttryggleik, under oppstart hausten 2014) o Internrevisjon av rehabilitering (i regi av internrevisjonen i Helse Vest, under oppstart hausten 2014) Nasjonale initiativ: 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

10 o o Arbeid med ny nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (planlagt som del av statsbudsjettet for 2016) Rettleiar til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (har vore på høyring i juli-august 2014). 1.5 Hovudmilepælar overordna prosjektplan # Milepæl Dato 1 Etablert prosjekt-nettside med tilgang til relevante bakgrunnsdokument Oktober Godkjent prosjektdirektiv i styringsgruppa 24. oktober Oppstartsmøte i prosjektgruppa/arbeidsgrupper 29. oktober Delleveransar frå arbeidsgrupper til prosjektgruppa Februar mai Utkast til sluttrapport blir behandla i prosjektgruppa Mai Sluttrapport (med prioriterte forbetringstiltak) blir behandla i styringsgruppa Juni 2015 Prosjektorganisering og arbeidsform 1.6 Prosjektorganisering 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

11 Rolle Namn Representerer Stilling Prosjekteigar Baard-Christian Helse Vest RHF Fagdirektør Schem Styringsgruppeleiar Baard-Christian Helse Vest RHF Fagdirektør Schem Styringsgruppemedlem Hans Johan Breidablikk Helse Førde HF Fagdirektør /Mads Rekve Styringsgruppemedlem Alf Henrik Helse Bergen HF Fagdirektør Andreassen Styringsgruppemedlem Haldis Johanne Økland Lier Helse Fonna HF Fagdirektør Styringsgruppemedlem Sverre Uhlving Helse Stavanger HF Fagdirektør Styringsgruppemedlem Peter Thornam HDS Fagdirektør Styringsgruppemedlem Øystein Torgauten Sjukehusapoteka Vest Fagdirektør Styringsgruppemedlem Svein Nord Kristiansen Regionalt brukarutval Brukarrepresentant, LHL (FFO), Hordaland Styringsgruppemedlem Sigrun Solberg Konserntillitsvalde* KTV Akademikerne Styringsgruppemedlem Bente Stavanger kommune Gunnarshaug Styringsgruppemedlem Terese Folgerø Kommune, Samarbeidsutvalet i Bergen Kommuneoverlege Bergen kommune (Lindås kommune etter mai 2015) Styringsgruppemedlem Solrun Hauglum Kommune, Vaksdal kommune Samarbeidsrådet Voss Styringsgruppemedlem Elise Hausken Karmøy kommune Styringsgruppemedlem Ikkje oppnemnt Kommunar i Førdeområdet Prosjektleiar Hilde Rudlang Helse Vest RHF Seniorrådgivar Prosjektdeltakar Margunn Skudal Nistad Helse Førde HF Seksjonsleder Barnehabilitering/ Poliklinikk Prosjektdeltakar og leiar Marte Bale Helse Førde HF Spesialistfysioterapeut av arbeidsgruppe for registreringspraksis Prosjektdeltakar og leiar av arbeidsgruppe for Kjersti Erdal Helse Bergen HF Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering rehabilitering Prosjektdeltakar Marianne Nielsen Helse Bergen HF Ass.klinikkleder, Habiliteringstjenesten for voksne Prosjektdeltakar Vigdis Jacobsen Helse Bergen HF Enhetsleder Habiliteringstjenesten for barn og unge Prosjektdeltakar Jorunn Sekse Helse Fonna HF Seksjonssjukepleiar fysikalsk 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

12 Rolle Namn Representerer Stilling eining Odda og KE Prosjektdeltakar og leiar av arbeidsgruppe for rettigheitsvurdering og Herborg Tegle Helse Fonna HF Seksjonsleiar fysikalskmedisinsk rehabilitering, Klinikk somatikk Stord evaluering av Vurderingseininga Prosjektdeltakar John Conrad Helse Fonna HF Seksjonsleder Habilitering / Prosjektdeltakar og leiar av arbeidsgruppe for habilitering Prosjektdeltakar Brandsø Læring og mestring Kjersti Eide Helse Stavanger HF Koordinerende enhet, Avd. for rehabilitering My Dung Nguyen Torkildsen Helse Stavanger HF Overlege i fys. med. og rehab, Lassa Prosjektdeltakar Trude Njølstad Helse Stavanger HF Overlege, avd. fys.med. og rehab., Lassa, voksenhabilitering/rehab Prosjektdeltakar Åse Klokkeide Private ideelle inst. Seksjonsleiar Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus Prosjektdeltakar Janne Ferstad Private ideelle inst. Rehabiliteringskoordinator Haraldsplass Diakonale Sykehus Prosjektdeltakar Inger Johanne Osland Private rehab.inst Prosjektdeltakar Åse Vik Kommunane i Samarbeidsutvalet Bergensregionen Adm.dir. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Kommunalsjef Øygarden kommune Prosjektdeltakar Ingunn S. Ytredal Sandnes kommune Prosjektdeltakar Bjørg Elen Eigersund kommune Abrahamsen Prosjektdeltakar Tove Vikanes Stord kommune FOUSAM- medarbeidar Agdestein Prosjektdeltakar Ikkje oppnemnt Kommunar i Førdeområdet Prosjektdeltakar Jan Ove Tryti Praksiskonsulentar Praksiskonsulent Helse Førde og kommuneoverlege Sogndal Prosjektdeltakar Prosjektdeltakar Prosjektdeltakar Claus Ingebrigtsen Else Berit Ingvaldsen Kari Toftøy- Andersen Regionalt brukarutval Regionalt brukarutval Regionalt brukarutval Brukarrepresentant, MSforeningen (FFO), Hordaland Nestleiar RBU, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (SAFO), Hordaland Brukarrepresentant, Fibromyalgiforeningen (FFO) vara RBU 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

13 Rolle Namn Representerer Stilling Prosjektdeltakar/ Edith Victoria Regionalt kompetansesenter Leder, kompetansesenteret prosjektstøtte Lunde for habilitering og rehabilitering Prosjektstøtte Ingrid Dirdal Helse Vest RHF Seniorrådgivar, Sekretariatet * Dei konserntillitsvalde blei inviterte til å delta både i styrings- og prosjektgruppa, men valte å bare delta i styringsgruppa. Arbeidsgrupper Prosjektet legg opp til å dele opp arbeidet og opprette eigne arbeidsgrupper for å løyse konkrete oppgåver. Gruppene vil bestå av og i hovudsak leiast av prosjektgruppemedlemmer. Det blir oppretta følgjande arbeidsgrupper frå starten av prosjektet: Arbeidsgruppe for habiliteringsfeltet Arbeidsgruppe for rehabiliteringsfeltet Arbeidsgruppe for vurdering av registreringspraksis i HF-a Arbeidsgruppe for evaluering av regional vurderingseining for rehabilitering Arbeidsgruppe for evaluering av praksis for rettigheitsvurdering Oppgåver og forventa leveransar frå arbeidsgruppene blir nærare omtalt i kapittel 4. Arbeidsgruppene skal levere til prosjektgruppa undervegs i prosjektarbeidet. Det kan vere aktuelt å supplere med fleire arbeidsgrupper ved behov. Arbeidsgrupper kan peikast ut av styringsgruppa og prosjektgruppa. Ansvarsfordeling Styringsgruppa har ansvar for å: Godkjenne prosjektdirektiv og omfang Godkjenne resultat frå prosjektet, og ta dei nødvendige avgjerder i prosjektet Sørgje for at dei rette personellressursane er tilgjengelege for prosjektet Bidra til å forankre prosjektet i organisasjonen Prosjektgruppa og arbeidsgruppene har ansvar for å: Bidra i utarbeiding og kvalitetssikring av alle leveransar Bidra aktivt både skriftleg og munnleg i og mellom møta i prosjektgruppa og i arbeidsgruppene. Ivareta dialogen med dei einingane dei representerer undervegs i prosjektgjennomføringa Utarbeide forslag til løysingar og innhente nødvendige innspel til forslaga frå linja/nødvendige instansar Prosjektleiar har ansvar å: Leie prosjektet og prosjektgruppa Styring og framdrift i prosjektet, inkl. rapportering til styringsgruppa 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

14 Tilføre nødvendig metodikk og kompetanse for prosessen Oppfølging av prosjektmedlemmar og gjere dei i stand til å forankre ut mot organisasjonen Kvalitetssikre endelig resultat Prosjektstøtte Prosjektet får bistand frå sekretariatet i Helse Vest til m.a. planlegging, gjennomføring og oppfølging av møte i prosjekt- og arbeidsgrupper. Analysekompetanse i Helse Vest vil bidra med analyse og vurdering av m.a. aktivitetstal og registreringspraksis. Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering vil fungere som prosjektstøtte i tillegg til prosjektdeltaking. Prosjektet får anna intern/ekstern prosjektstøtte ved behov 1.7 Tentativ møteplan og arbeidsform Det blir lagt opp til følgjande tentative møteplan og arbeidsform for prosjektet: Hyppighet eller dato Deltakarar Tentativ agenda og møteform/arbeidsform Prosjekteigar/ styringsgruppa Godkjenning av forslag til prosjektdirektiv. Møtet blir samordna med fagdirektørmøtet. Deltaking per telefon er mogleg. Evt. 1 møte i perioden jan-april 2015 Prosjekteigar/ styringsgruppa Behov for møte blir vurdert. Det kan oppstå behov for endringar i prosjektdirektivet, godkjenning av delleveransar mm. Samordning med fagdirektørmøtet, deltaking per video/telefon mogleg. Juni 2015 Prosjekteigar/ styringsgruppa Godkjenning av sluttrapport. Samordning med fagdirektørmøtet, deltaking per video/telefon mogleg Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Nov jan 2015 Evt. 1 møte februar 2015 Feb-mai 2015 Mai 2015 Mai-juni 2015 Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Oppstartsmøte/arbeidsmøte (fysisk møte). Drøfte prosjektdirektiv, inndeling i arbeidsgrupper, arbeidsform og framdrift. Starte arbeidet med konkrete problemstillingar. Video/lync/telefonmøte etter behov. Bidrag/dialog per e-post. Vurdere behovet for samling/arbeidsmøte (fysisk møte) for prosjektgruppa/arbeidsgrupper. Video/lync/telefonmøte etter behov. Bidrag/dialog per e-post. Samling/arbeidsmøte (fysisk møte) for heile prosjektgruppa. Ta stilling til delleveransar frå arbeidsgrupper og utkast til sluttrapport. Video/lync/telefonmøte etter behov. Bidrag/dialog per e-post. 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

15 Nærare om arbeidsgruppene 1.8 Arbeidsgruppe habiliteringsfeltet Mandat: Kortfatta oppsummering av habiliteringstilbodet per i dag Identifisere hovudtrinna i eit habiliteringsforløp, og for kvart trinn vurdere: o kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål) o peike på flaskehalsar, brot i forløpet og eventuelle udekte behov for tenester (inkludert å vurdere kapasiteten) o foreslå forbetringstiltak, t.d. knytt til kapasitet, organisering og kompetanse. På alle trinna i habiliteringsforløpet skal hovudfokus vere på samhandling på tvers av forvaltningsnivå og avdelings/institusjonsgrenser, og arbeidsgruppa skal foreslå tiltak som bidrar til koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Mellom anna skal arbeidsgruppa foreslå: o tiltak som understøtter oppbygginga av habiliteringstenestene i kommunane i tråd med o intensjonane i samhandlingsreforma. tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. o tiltak for å vidareutvikle samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane (i og utanfor regionen)/eventuelle andre private aktørar, kommunane og helseføretaka. Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Regionalt barnehabiliteringsprosjekt, 2014 (ferdigstilling okt/nov) Styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Prosjektrapportar frå arbeidet med regional plan frå 2006 Nasjonale førande dokument (forskrift, rettleiarar, planar, rapportar) Leveranse: Ein tar sikte på å starte arbeidet ved prosjektstart og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i februar Arbeidsgruppe rehabiliteringsfeltet Mandat: Kortfatta oppsummering av rehabiliteringstilbodet per i dag Identifisere hovudtrinna i eit rehabiliteringsforløp, og for kvart trinn vurdere: o kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål) o peike på flaskehalsar, brot i forløpet og eventuelle udekte behov for tenester (inkludert å vurdere kapasiteten) o foreslå forbetringstiltak, t.d. knytt til kapasitet, organisering og kompetanse. På alle trinna i rehabiliteringsforløpet skal hovudfokus vere på samhandling på tvers av forvaltningsnivå og avdelings/institusjonsgrenser, og arbeidsgruppa skal foreslå tiltak som bidrar til koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Mellom anna skal arbeidsgruppa foreslå: 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

16 o o o tiltak som understøtter oppbygginga av rehabiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. tiltak for å vidareutvikle samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane, kommunane og helseføretaka. Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Prosjektrapportar frå arbeidet med regional frå 2006 Nasjonale førande dokument (forskrift, rettleiarar, planar, rapportar) Leveranse: Ein tar sikte på å starte arbeidet ved prosjektstart, og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i februar Arbeidsgruppe registreringspraksis i HF-a Mandat: Analysere Samdata-tal (aktivitetstal), vurdere registreringspraksis i helseføretaka og foreslå tiltak for lik praksis Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Rapport IS-2074 Helsedirektoratet Samdata spesialisthelsetjenesten 2012 Rapport IS-2138 Helsedirektoratet Samhandlingsstatistikk Styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Leveranse: Ein tar sikte på at arbeidet fortrinnsvis går parallelt med arbeidsgruppene for rehabilitering, og at gruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i februar Arbeidsgruppe evaluering av regional vurderingseining for rehabilitering Mandat: Vurdere om tilvisingar frå sjukehus til private rehabiliteringsinstitusjonar skal knytast opp mot vurderingseininga. Føresetnadene er at dette kan bidra til å knyte tenestene tettare saman og til å betre pasientflyten. Vurderingane kan bygge på erfaringar i dei andre regionane Eventuelt utarbeide eit forslag til korleis tilvisingar frå sjukehusa i praksis kan knytast opp til vurderingseininga. Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Mandatet for vurderingseininga Etablering av vurderingsenhet for rehabilitering i Helse Vest. Anbefalinger fra regional prosjektgruppe 8. oktober 2009 Evaluering av regionale kompetansesentre, Helse Vest RHF, nov mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

17 Leveranse: Ein tar sikte på at arbeidet startar opp i månadsskiftet februar-mars 2015, og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i april Arbeidsgruppe evaluering av praksis for rettigheitsvurdering Mandat: Analysere og vurdere praksis i helseføretaka knytt til rettigheitsvurdering av pasientar tilvist til rehabilitering, og foreslå tiltak dersom det er forskjellar i prioriteringspraksis mellom helseføretaka. Sjå dette i samanheng med dei varsla endringane i prioriteringsforskrifta og -rettleiarane og opplæringsarbeid knytt til dette (lovendringa er planlagt å tre i kraft frå ). Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering i helsetjenesten (dokument 3:11, ) helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/prioriteringer/riktigereprioritering/sider/default.aspx Leveranse: Ein tar sikte på å starte arbeidet etter påske 2015, og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i starten av mai Prosjektbudsjett Av mandatet for prosjektet går følgjande fram: Helse Vest set av midlar til prosjektleiing, intern/ekstern prosjektbistand og møtearrangement. Midlar kan nyttast til frikjøp av ressursar i helseføretaka eller til å hente inn eksterne ressursar. Brukarrepresentantane får dekt deltakarkostnader etter vanlege regionale ordningar. Praksiskonsulentar kan få dekt reisekostnader og honorar i tråd med rammeavtale for praksiskonsulentordninga. Helseføretaka, kommunar og private institusjonar dekker deltakar- og reiseutgifter for eigne deltakarar. 13. mars Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

18

19 VEDLEGG 1a Definisjonar og forkortingar Definisjonar Rehabilitering og habilitering er «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» 1. Habilitering og rehabilitering har som målet å hjelpe pasienten i eigen innsats, med fokus på dei moglegheitene pasienten har til tross for funksjonsnedsettinga si. Funksjonsnedsettinga kan vere medfødt eller tidleg erverva (habilitering), eller komen som følgje av sjukdom eller skade (rehabilitering). ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (WHO) 2 ICF er i første rekke ei teoretisk ramme for å forstå arbeidsmetoden innanfor habilitering og rehabilitering. ICF er også eit hierarkisk klassifikasjons- og kodesystem, men dette er omfattande og blir i mindre grad brukt. Det blir arbeidd med å utvikle eit «kjernesett». ICF er ei teoretisk ramme som gir eit felles språk og ein fleirdimensjonal forståing av funksjon og funksjonshemming. Modellen integrerer den medisinske forståinga som «betrakter funksjonshemming som et individuelt problem forårsaket av sykdom, skade eller annen helsetilstand» og den sosiale forståinga som «ser problemet i hovedsak som skapt av sosiale forhold, og handler om full integrasjon av enkeltpersoner i samfunnet». Modellen søker på denne måten å oppnå eit samanhengande grunnsyn på ulike perspektiv av helse. Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter Deltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Kroppsfunksjonar er «organsystemenes fysiologiske funksjoner, inklusive mentale funksjoner». Kroppsstrukturar er «anatomiske deler av kroppen, som organer, lemmer og deres enkeltdeler». Aktivitetar er «et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger». Deltaking er «å engasjere seg i en livssituasjon». 1 lovdata.no/dokument/sf/forskrift/ ?q=rehabilitering 2 helsedirektoratet.no/helsefaglige-kodeverk/icf-internasjonal-klassifikasjon-av-funksjon-funksjonshemming-og-helse 1

20 Miljøfaktorar «utgjør til sammen de fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser hvor en person utfolder sitt liv». Personlege faktorar er «den spesielle bakgrunnen for en persons eksistens og livsutfoldelse, og omfatter særtrekk ved personen». Tidleg rehabilitering: Med tidleg rehabilitering, i akutt og subakutt fase, forstår vi rehabilitering som starter samtidig med eller direkte etter at pasienten har fått behandling, som oftast innan 3 månader etter alvorleg akutt skade eller sjukdom. Unntaksvis vil rehabiliteringsforløpet for enkelte alvorlege skadar eller sjukdommar med kompleks funksjonssvikt, kunne starte etter 3 månader, og likevel bli vurdert som tidleg rehabilitering (t.d. ved multitraume eller alvorleg traumatisk hovudskade). Seinfase-rehabilitering: Med seinfase rehabilitering i spesialisthelsetenesta forstår vi rehabilitering ved alvorleg forverring av kjent funksjonssvikt eller nyoppstått alvorleg funksjonssvikt som følgje av tidlegare erverva skade/sjukdom eller kronisk sjukdom, der det er behov for spesialisert og intensiv tverrfagleg rehabilitering. Primærrehabilitering: Døgnopphald med rehabilitering som hovuddiagnose blir kalla primær rehabilitering. Sekundærrehabilitering: Døgnopphald med rehabilitering som bidiagnose er sekundær rehabilitering. Sekundær rehabilitering kan til dømes vere opphald som omfattar akuttbehandling der den akutte sjukdommen (f.eks. hjerneslag eller skade) er hovuddiagnosen, mens rehabilitering er bidiagnose. Forholdet mellom primær og sekundær rehabilitering er i stor grad påverka av korleis tenestene er organiserte, og vil sannsynleg i mindre grad innebere at innhaldet i tilbodet til pasienten er ulikt (sjå særleg kap 3.4 og vedlegg 3). Spesialisert rehabilitering 3 : Det finst ikkje ein allmenn definisjon av dette omgrepet. Konvensjonelt omfattar spesialisert rehabilitering utgreiing og behandling av pasientar som har så omfattande funksjonsutfall eller samansette lidingar at det er behov for kompetanse, utstyr og kapasitet som bare kan gis på spesialisthelsetenestenivå. Den spesialiserte rehabiliteringa kan delast inn i kompleks og vanlig (enkel) rehabilitering. Kompleks rehabilitering: Rehabilitering som føreset minimum 6 ulike spesialiserte faggrupper i eige tverrfagleg team leia av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, geriatri, pediatri eller nevrologi. Kompleks rehabilitering inneber målretta arbeid med bruk av individuell behandlingsplan og samarbeid med relevante einingar og etatar utanfor institusjonen (jf. koderettleiar 4 ). Enkel rehabilitering: Rehabilitering som definert ovanfor og som omfattar minimum 4 helsefaggrupper i tverrfaglage team (jf. koderettleiar). Ambulant rehabilitering: Rehabilitering som blir gitt ved at tverrfaglege team reiser ut til heimkommunen til pasienten og bidrar til at kommunehelsetenesta får nødvendig kunnskap og kompetanse til å vareta den komplekse rehabiliteringspasienten. Teama legg til rette for utskriving og oppfølging av rehabiliteringspasientar som treng lang og omfattande bistand frå kommunehelse- 3 For definisjon av spesialisert, kompleks, enkel og ambulant rehabilitering er det henta formuleringar frå Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord. 4 helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/887/kodeveiledning-2015-is-2300.pdf 2

21 tenesta. Overføring av kompetanse og rettleiing er sentrale verktøy i den ambulante arbeidsforma. Utgreiing som ikkje krev sjukehusinnlegging eller utstyr/lokalar i sjukehus kan gjennomførast ambulant, dersom dette er hensiktsmessig. Mobilisering og opptrening blir forstått som enkeltståande treningstiltak, og er funksjonstrening som ikkje krev koordinert oppfølging. Tidlig mobilisering og opptrening er viktige deler i ein rehabiliteringsprosess, men er ikkje å forstå som rehabilitering. Velferdsteknologi I Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, blir velferdsteknologi definert som «teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon». Forholdet mellom omgrepa IKT i helse, telemedisin, velferdsteknologi, NAV Hjelpemidler og IKT i kommuneforvaltninga blir illustrert slik: Som ei oppfølging av stortingsmeldinga er det i gang eit nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstenestene helsedirektoratet.no/velferdsteknologi. Forkortingar RHF: Regionalt helseføretak HF: Helseføretak AFMR: Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Organisatorisk enhet på helseforetaksnivå som oftest består av sengepost, poliklinikk og ambulante tjenester. HABU: Habiliteringstenesta for barn og unge HAVO: Habiliteringstenesta for vaksne LMS: Lærings- og meistringssenter IP: Individuell plan KE: Koordinerande eining RKE: Regional koordinerande eining ICD-10: diagnosekodar - den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer NPR: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet 3

22

23 Vedlegg 2 Aktivitetsdata habilitering Datagrunnlag kap. 3.4 Habilitering vaksne Årsverk ved HAVO (per 2014) 5 Total Per 1000 innbyggar Helseføretak Lege Psykolog Anna tverrfagleg personell 6 18 år+ per Helse Stavanger 1,2 2,6 9,0 12, ,05 Helse Fonna 0,4 1,0 7,7 9, ,07 Helse Bergen 1,0 6,0 22,8 29, ,08 Helse Førde 0,6 0,3 6,5 7, ,09 SUM regionen 3,2 9, ,07 Landet 37,2 77,4 347, ,12 Aktivitetsdata HAVO Data er henta frå aktivitetskuben i styringsportalen (NPR-tal). Tala gjeld behandling (opphald) utført i vaksenhabiliteringseiningane i helseføretaka i 2012 og Aktivitetsdata er sannsynlegvis i mindre grad samanliknbare mellom helseføretaka pga. ulik organisering. Det kan også vere ulik kodepraksis. Temaet tas opp i kap Endring frå 2012 til 2013 for kvart helseføretak kan likevel vere ein indikasjon på utviklinga, gitt at registreringspraksis innanfor helseføretaket ikkje er endra. Helse Fonna Habilitering vaksne Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 7 3 Totalsum Total ant. episodar per 1000 innb 5,9 Helse Bergen Habiliteringstenesta for vaksne Døgn Poliklinikk Døgn Poliklinikk Teljande episodar, Opphald som inngår i sjukehusopphald Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 7 7 Totalsum Bemanningskartlegging , habiliteringstenester for vaksne (www.habilitering.no). Folketal per , SSB. 6 Inkluderer leiarar og støttefunksjonar/sekretær 1

24 Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 3,4 Helse Førde Habilitering vaksne Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar Konsultasjonar med P-takst/hovedtakst (psykiatri) Indirekte konsultasjonar med P-takst/hovedtakst (psykiatri) Ikkje teljande episodar Konsultasjonar med takst utan P-takst/hovedtakst (psykiatri) Indirekte pasientkontakt 2 10 Indirekte konsultasjonar med takst utan P-takst/hovedtakst (psykiatri) 29 2 Interne episodar Totalsum Total ant. episodar per 1000 innb 8,5 Helse Stavanger Habilitering vaksne Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 1 Totalsum Total ant. episodar per 1000 innb 3,06 Ventetid vaksenhabilitering Ventetidene innanfor vaksenhabilitering har auka i regionen i perioden , og ligg nå på 80 dagar, høgare enn i alle dei andre regionane. Alle helseføretaka, med unntak av Helse Stavanger, har hatt ein aukande trend i perioden. Helse Bergen har nesten 100 dagar ventetid i 2014, mens Helse Stavanger har 57 dagar. Det er små grunnlagstal, og variasjonane kan derfor bli relativt store. 2

25 Habilitering barn og unge Årsverk ved HABU per 1. oktober : Helseføretak Legeårsverk Anna helsepersonell Pedagogisk personell Anna Total Per 1000 innb 0-17 år per Helse Stavanger 3,5 15,3 6,0 1,6 26, ,30 Helse Fonna 0,4 9,0 1,0 10, ,25 Helse Bergen 1,0 17,0 4,8 22, ,23 Helse Førde 0,2 6,5 1,0 1,0 8, ,35 SUM 5,1 47,8 12,8 2,6 68, ,27 Aktivitetsdata HABU Data er henta frå aktivitetskuben i styringsportalen (NPR-tal). Tala gjeld behandling (opphald) utført i barnehabiliteringseiningane i helseføretaka i 2012 og Sannsynlegvis er aktivitetsdata i mindre grad samanliknbare mellom helseføretaka pga. ulik organisering. Ulik organisering er m.a. knytt til at tenester til barn og unge med ASD i Helse Fonna og Helse Førde er inkludert i HABU, mens tenestene i Stavanger og Bergen ligg i psykisk helsevern. Helse Stavanger har fleire legeårsverk knytt til HABU slik at nokre av oppgåvene som blir utført i HABU i Stavanger, blir utført i barneavdelingar i andre HF. I tillegg er det sannsynleg at det er til dels ulik kodepraksis i helseføretaka. Dette blir drøfta i kap Endring frå 2012 til 2013 for kvart helseføretak kan likevel vere ein indikasjon på utviklinga, gitt at registreringspraksis innanfor i helseføretaket ikkje er endra. Helse Bergen Habilitering barn og unge Dag Døgn Poliklinikk Døgn Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar Totalsum Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 13,6 7 Sluttrapport frå Regionalt prosjekt om barnehabiliteringstenester og intensiv tverrfagleg habilitering 3

26 Helse Stavanger Barnehabilitering Østerlide Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar Totalsum Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 38,7 Helse Fonna Habilitering barn Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 1 12 Totalsum Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 34,9 Helse Førde Barnehabilitering Poliklinikk Poliklinikk Teljande episodar, Isf refunderbar Ikkje teljande episodar Indirekte pasientkontakt Andre episodar Interne episodar 12 9 Totalsum Total ant. polikliniske episodar per 1000 innb 24,1 Ventetid habilitering av barn og unge Det har vore ein aukande trend i ventetidene for habilitering av barn og unge i Helse Vest i perioden , og Helse Vest ligg i 2014 litt over dei andre regionane, men det er små forskjellar. Innanfor regionen variasjonane frå år til år relativt store, noe som kan skyldast små grunnlagstal. 4

27 5

28

29 VEDLEGG 3 Aktivitetsdata rehabilitering og vurdering av registreringspraksis Datagrunnlag kap. 3.4 Aktivitetsdata rehabilitering For å beskrive aktiviteten innanfor rehabiliteringsfeltet, er det tatt utgangspunkt i talet på pasientar med bustad innanfor eit opptaksområde, som har mottatt rehabilitering. Tala er dermed eit uttrykk for rehabiliteringsaktiviteten eller -forbruket for pasientar busette i føretaksområda uavhengig av kor rehabiliteringstenestene er mottatt. Forbruks/aktivitetstala er supplerte med tal som viser innhaldet i tenestene til pasientane (NCMP prosedyrekodar), diagnosar (ICD-10 kodar), ventetider og pasientstraumar innanfor Helse Vest og mellom helseregionane. Aktivitetstala er basert på sjukehusopphald. Samla skal dette gi eit bilde av ivaretakinga av sørgje for-ansvaret. Aktivitetsdata må tolkast med varsemd det er usikkerheit knytt til datakvaliteten. Variasjonane kan skyldast ulik registreringspraksis, ulik organisering av tenestene, ulikt behov i befolkninga og reelle forskjellar i tilbodet til befolkninga. I kapittel 3.4 blir problemstillingar rundt dette drøfta nærare. Eksakt kunnskap om kva som er det «rette nivået» for dei ulike rehabiliteringstenestene til befolkninga er ikkje tilgjengeleg, men vi gjer bruk av behovsindeksar som er utvikla i samband med inntektsfordelingsmodellen nasjonalt og regionalt. Behovsindeksen seier noko om relativt behov for somatiske spesialisthelsetenester i dei ulike føretaka. Det er tatt omsyn til mellom anna forskjellar i alder og helsetilstand. Vi føreset at behovsindeksen er gyldig også på rehabiliteringsområdet. Behovsindeksen som er berekna i inntektsfordelingsmodellen nasjonalt, viser at Helse Vest i 2013 låg 8,6 prosent under gjennomsnittet for landet. Helse Stavanger sitt behov låg under gjennomsnittet i regionen, mens Helse Førde sitt behov låg over. Døgnrehabilitering i sjukehus 8 Sjukehusa registrerer døgnrehabiliteringa enten som hovud- eller bidiagnose. Døgnopphald med rehabilitering som hovuddiagnose blir kalla primær rehabilitering, mens opphald med rehabilitering som bidiagnose er sekundær rehabilitering. Sekundær rehabilitering kan til dømes vere opphald som omfattar akuttbehandling der den akutte sjukdommen (f.eks. hjerneslag eller skade) er hovuddiagnosen, mens rehabilitering er bidiagnose. Forholdet mellom primær og sekundær rehabilitering er i stor grad påverka av korleis tenestene er organiserte, og vil sannsynleg i mindre grad innebere at innhaldet i tilbodet til pasienten er ulikt. Under «vurdering av registreringspraksis» nedanfor drøftar vi denne problemstillinga nærmare. Basert på desse drøftingane vurderer prosjektgruppa at vi får eit relativt dekkande uttrykket for 8 Utvalskriterium for datasettet: Sjukehusopphald. Primær rehabilitering: Hovudtilstand Z50* (hovudsakeleg Z508, Z5080, Z5089, Z509, men eksklusiv Z50.1). Sekundær rehabilitering: Bidiagnosar Z50* (hovudsakeleg Z508, Z5080, Z5089, Z509, men eksklusiv Z50.1). Prosedyrekodar: Kapittel O, dvs. ikkje kapittel I (psykisk helsevern), W, Z. Bustadområde: Kommunar i Helse Vest. Tilstandskodar er valt uavhengig av finansiering. Utvalet inneheld både ordinære pasientar og raskare tilbake. 1

30 sjukehusrehabilitering til pasientane, ved å sjå på primær og sekundær døgnrehabilitering samla. Dette vil likevel ikkje gi eit heilt presist bilde. Statusbeskrivinga legg derfor hovudvekt på å vise det samla rehabiliteringsforbruket, dvs. talet på pasientar per 1000 innbyggar som mottar rehabilitering i sjukehusa. Men det blir også vist tal for primær og sekundær rehabilitering i sjukehusa. Tenestene i dei private rehabiliteringsinstitusjonane blir vist for seg. Tabell 1: Døgnrehabilitering i sjukehus. Tal pasientar per 1000 innbyggar og Døgnrehabilitering i sjukehus Behovsindeks Primær døgnrehab. Sekundær døgnrehab. Samla døgnrehab. Justert for behovsindeks samla døgnrehab. i sjukehus Helse Bergen HF 1,2 1,0 2,3 2,0 3,3 2,9 1,033 1,030 3,2 2,8 Helse Fonna HF 2,1 1,9 2,0 2,5 3,9 4,1 1,030 1,032 3,8 3,9 Helse Førde HF 1,2 1,0 1,0 0,9 2,0 1,8 1,050 1,057 1,9 1,7 Helse Stavanger HF 1,0 0,8 3,0 3,7 3,9 4,4 0,927 0,928 4,2 4,7 Helse Vest 1,3 1,1 2,3 2,5 3,5 3,5 0,910 0,914 3,8 3,8 Landet 1,8 1,7 1,8 1,7 3,4 3,2 1,000 1,000 3,4 3,2 Tal pasientar Helse Vest (n) Behovsindeksen seier noko om relativt behov for somatiske spesialisthelsetenester i dei ulike føretaka. Om ein seier at samla behov for heile landet er 100%, da er behovsindeksen 1,0. Den enkelte regions behov og forbruk kan justeres i forhold til denne om ein vil samanlikne regioners behov og forbruk. Behovsindeksen har en sentral rolle i nasjonal (frå HOD til RHFa) og regional (frå Helse Vest til HFa) inntektsmodeller. Inntektsmodellen består av fleire komponentar, blant anna behovs- og kostnadskomponenten. Faktorer som påvirkar behovsindeksen er blant anna alder, helsetilstand, reiseavstandar osb. Behovsindeksen for Helse Vest RHF er 0,91, og pasientraten er derfor justert frå 3,5 til 3,8 i Dette er meir enn landsnittet på 3,2 i For HFa er behovsindeksen beregnet i forhold til Helse Vest (som er 1,0 for regionen samla). Pasientratane per HF justeras på grunnlag av behovsindeksane og kan dermed samanliknas innan Helse Vest som region. Justerte tal for HFa skal såleis ikkje samanliknas med landsnittet, utan ein ytterligare justering ved å dele den justerte raten for HFa med 0,91 og 0,914 for hhv 2012 og Ser vi på samla rehabiliteringsaktivitet i sjukehusa ligg Helse Vest om lag på landssnittet i 2012, noe over i 2013, og enda meir over når tala blir justert for behovsindeks. Sjukehusrehabilitering i Helse Bergen-området ligg noe under region- og landsnittet, både for primær- og sekundærrehabilitering og for samla sjukehusrehabilitering. Justert for behovsindeks viser samla sjukehusrehabilitering ein reduksjon frå 2012 til 2013, og ligger ca 20% under regionsnittet. Avstanden til regionsnittet er størst for sekundær-rehabilitering. I Helse Fonna-området er samla sjukehusrehabilitering, justert for behovsindeks, omtrent på regionsnittet. Helse Fonna ligg høgt på primær-rehabilitering, og det har vore ein auke i sekundærrehabilitering frå 2012 til

31 Helse Førde-området ligg lågt på sjukehusrehabilitering, særleg på sekundær-rehabilitering, og det har det vore ein negativ utvikling frå på ca 10%. Helse Førde-området har eit høgare behov enn regionen og landet, og justert for behovsindeks kjem Helse Førde-området dårleg ut samanlikna med regionen. Samla sjukehusrehabilitering i Helse Stavanger-området ligg over både regions- og landssnittet. Helse Stavanger-området har et lågare behov enn landet og regionen, slik at justering for behovsindeks, gir høgare pasientrate. Helse Stavanger-området ligg likevel lågast på primær-rehabilitering, men høgt på sekundær-rehabilitering. Auken i sekundær-rehabilitering frå 2012 til 2013 heng sannsynlegvis saman med endring i kodepraksis ved auka bruk av rehabiliteringskodar i kliniske avdelingar på sjukehuset, hovudsakeleg nevrologisk og ortopedisk avdeling. Sekundær døgnrehabilitering utgjer ein større del av den samla døgnrehabiliteringa enn primærrehabilitering i Helse Vest. Det er liten variasjon i talet på døgnopphald per pasient, det ligg jamt over på i overkant av eitt døgnopphald per pasient både i helseføretaka, i regionen og landet. Det ligg litt høgare for primærrehabilitering enn sekundærrehabilitering (høvesvis 1,1-1,3 og 1,0-1,1). Kor stor prosentdel av døgnrehabiliteringa i sjukehus som er koda som kompleks rehabilitering varierer mellom helseføretaka både for primærrehabilitering og sekundærrehabilitering, jf. tabellane nedanfor. Variasjonane mellom helseføretaka ser ut til å være størst innanfor sekundærrehabilitering. Prosentdelen kompleks døgnrehabilitering i Helse Vest ligg under landsgjennomsnittet. Tabell 1a: Primær døgnrehabilitering i sjukehus. Prosentdel sjukehusopphald med kompleks rehabilitering Døgnrehabilitering i behandlingssted Andel sykehusopphold med kompleks rehab Andel komplekse primær Andel komplekse primær Andel komplekse sekundær Andel komplekse sekundær Helse Vest 34 % 44 % Haugesund sanfor revmatismesykehus 16 % 39 % Helse Bergen HF 49 % 51 % Helse Stavanger HF 53 % 54 % Haraldsplass Diakonale sykehus AS 10 % 16 % Helse Fonna HF 23 % 22 % Helse Førde HF 22 % 37 % Landsgjennomsnitt 54 % 56 % Tabell 1b: Sekundær døgnrehabilitering i sjukehus. Prosentdel sjukehusopphald med kompleks rehabilitering Sekundær døgnrehabilitering i behandlingssted Andel komplekse sekundær Andel komplekse sekundær Andel sykehusopphold med kompleks rehab, Z508.0 Ant. opphold komplekse Ant. opphold komplekse Helse Vest % 12 % Helse Bergen HF % 19 % Helse Stavanger HF % 10 % Helse Førde HF % 60 % Haugesund sanfor revmatismesykehus % 1 % Haraldsplass Diakonale sykehus AS % 10 % Helse Fonna HF % 6 % Landsgjennomsnitt % 16 % 3

32 Diagnosegrupper i døgnrehabilitering i sjukehus Ser vi på samla døgnrehabilitering i sjukehusa i Helse Vest er 32 prosent av pasientane registrerte med rehabilitering som hovuddiagnose (ICD-10 kap. XXI) 9. Andelen varierer frå 56 prosent i Førde til 19 prosent i Stavanger. Dei aller fleste av desse pasientane har fleire bidiagnosar, nær 70 prosent av dei har meir enn 3 tilleggsdiagnosar. Det er m.a.o. sannsynlegvis snakk om pasientar som i stor grad er multisjuke (komorbiditet). Pasientar med sjukdommar i sirkulasjonssystemet (ICD-10 kap. IX), dvs. m.a. hjartesjukdommar og hjerneslag, er blant dei diagnosegruppene som i størst grad mottar rehabilitering i sjukehusa i Helse Vest (25 prosent av døgnrehabiliteringa). Prosenten varierer frå 18 i Fonna til 29 i Stavanger. Den tredje største gruppa som mottar rehabilitering i sjukehusa i Helse Vest, er pasientar med sjukdommar i muskel-, skjelett og bindevev (ICD-10 kap. XII). Det gjeld 12 prosent av døgnrehabiliteringa, varierande frå 5 prosent i Førde til 18 prosent i Fonna. Deretter følgjar diagnosegruppene skadar (ICD-10 kap. XIX) og nevrologi (ICD-10 kap. VI) med om lag 8 prosent kvar, og sjukdommar i åndedrettsystemet (ICD-10 kap. X) 7 prosent. Prosedyrekodar døgnrehabilitering i sjukehus Prosedyrekodar skal gi informasjon om innhaldet i tenestene til pasientane, inkludert samhandling med andre aktørar. Prosedyrekodeverket for habilitering og rehabilitering er relativt nytt. Det blei innført i 2010 som ein del av NCMP (klassifikasjon av helsefaglege prosedyrar), og blei revidert både i 2011 og Kodeverket for habilitering og rehabilitering (kapittel O) er bygd opp rundt trinna i ein (re)habiliteringsprosess og relatert til ICF): kartlegging, tiltak, evaluering og samhandling. I regi av Helsedirektoratet er det i 2015 i gang ein meir omfattande revidering av kodeverket. Tala må tolkast varsamt fordi det kan vere ulik kodepraksis i helseføretaka. Det kan t.d. vere tvil om det skal kodast for kartlegging når det er sett i verk tiltak, eller om er det sjølvsagt at kartlegging skal ha vore utført. I 2012 var det ubetydeleg registrering av O-prosedyrar for døgnrehabilitering i Helse Vest. I 2013 auka bruken, særleg i Helse Stavanger der O-prosedyrar blei registrert i 63 prosent av døgnopphalda. I Helse Fonna gjaldt det i 23 prosent av opphalda, mens i Helse Bergen i 9 prosent og i Helse Førde i 6 prosent av opphalda. Tabell 2 viser bruken av hovudkategoriar av prosedyrekodane i helseføretaka og tabell 3 viser den samla bruken i Helse Vest av prosedyrekodane på eit meir detaljert nivå. Tabellen viser at prosedyrekodar for samhandling er lite i bruk, sjølv om samhandling er sentralt innanfor rehabiliteringsfeltet. Tabell 2: Antall O-prosedyrar med andeler per HF Primær og sekundær døgnrehabilitering samla. Opp_omr_navn Kap_2 tegn Level_2 Antall prosedyrer Andel av samla O-prosedyrer Helse Bergen HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 57 1 % OD Samhandling % Helse Bergen HF Totalt % Helse Fonna HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak % OD Samhandling % 9 Tilsvarer primærrehabilitering i tabell 1. 4

33 Helse Fonna HF Totalt % Helse Førde HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 7 0 % OD Samhandling 33 0 % Helse Førde HF Totalt % Helse Stavanger HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 99 1 % OD Samhandling % Helse Stavanger HF Totalt % Totalsum % Tabell 3: Antall O-prosedyrar med andeler Primær og sekundær døgnrehabilitering samla. Kap_2 tegn Beskrivelse Kap_3 tegn Beskrivelse Antall prosedyrer Andel av samla O- prosedyrer OA Kartlegging OAA Kroppsfunksjoner og -strukturer % OAB Aktivitet og deltakelse % OAC Miljøfaktorer % OAD Personlige faktorer % OAE Annet % OA % OB Tiltak OBA Kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer % OBB Aktivitet og deltakelse % OBC Miljøfaktorer % OBD Personlige faktorer 9 0 % OB % OC Evaluering av tiltak OCA Evaluering av tiltak % OC % OD Samhandling ODA Kartlegging 46 0 % ODB Tiltak % OD % SUM % Dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehus 10 Helse Vest ligg lågare på dag- og poliklinisk rehabilitering enn landssnittet. Dette gjeld både når vi ser på rehabilitering som hovudtilstand 11, når vi ser på samla dag- og poliklinisk rehabilitering (registrert som hovud- eller bitilstand), og når aktiviteten er justert for behovsindeksen. Unntaket er Helse Førde som skil seg ut med høg pasientrate med dag- og poliklinisk rehabilitering som bi-diagnose. For dei andre helseføretaka og landssnittet blir bidiagnose brukt i liten grad for dagog poliklinisk rehabilitering. 10 Dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehus blir her definert som Z50* som hovud- og/eller bi-tilstand, eksklusiv Z Som tilsvarer om lag Samdata/NPR sitt uttrekk 5

34 Tabell 4: Dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehus. Tal pasientar per 1000 innbyggar og Dag/poliklinisk rehabilitering i Dag/pol. Dag/pol. Justert for Samla sjukehus Hoved-tilstand Bi-tilstand Behovsindeks behovsindeks dag/pol. rehab. rehab. rehab. samla dag/pol. rehab. i sjukehus Helse Bergen HF 2,6 2,7 1,4 1,4 3,4 3,3 1,033 1,030 3,3 3,2 Helse Fonna HF 1,0 0,8 0,1 0,3 1,1 0,9 1,030 1,032 1,1 0,9 Helse Førde HF 1,1 1,2 3,9 4,5 4,9 5,5 1,050 1,057 4,7 5,2 Helse Stavanger HF 2,8 1,8 0,4 0,2 2,9 1,9 0,927 0,928 3,1 2,0 Helse Vest 2,2 1,9 1,1 1,1 3,0 2,6 0,910 0,914 3,3 2,9 Landet 3,2 2,7 0,7 0,7 3,7 3,0 1,000 1,000 3,7 3,0 Tal pasientar Helse Vest (n) Nedgangen for Helse Stavanger frå 2012 til 2013 heng saman med ei omlegging i kodepraksis. Dette blei endra igjen i 2014, og ein ventar ein tilsvarande auke i tala. Auken i Helse Førde kan ha samanheng med etablering av nye tilbod (hjarterehabilitering ved Nordfjord sjukehus). At det er ein nedgang både i landssnittet og for regionen kan ha samanheng med at rehabilitering ved sjukehusa stadig blir meir spesialisert og kompleks og dermed mindre eigna for dag- og polikliniske tenester. Talet på konsultasjonar per pasient (ved poliklinisk rehabilitering som hovuddiagnose) ligg ganske likt i landet og i regionen, men varierer mellom helseføretaka i regionen: Tabell 5: Tal konsultasjonar per pasient ved poliklinisk rehabilitering som hovuddiagnose Opphald per pasient Helse Bergen HF 8,8 8,2 Helse Fonna HF 5,8 6,5 Helse Førde HF 6,1 7,2 Helse Stavanger HF 7,3 6,8 Helse Vest 7,8 7,6 Landet 7,9 7,5 Diagnosegrupper innanfor dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehusa Som også tabell 4 viser, har dei fleste pasientane med dag- og poliklinisk rehabilitering i sjukehusa, rehabilitering (ICD 10 kap. XXI) som hovuddiagnose. Det gjeld 74 prosent i Helse Vest, varierande frå 27 prosent i Helse Førde til 98 prosent i Stavanger. I Bergen og Fonna gjeld det høvesvis 81 og 84 prosent. Elles er pasientar med sjukdommar i muskel-, skjelett og bindevev den største pasientgruppa, med 21 prosent i Helse Vest, varierande frå 1 prosent i Helse Fonna til 60 prosent i Helse Førde. I Stavanger og Bergen gjeld dette høvesvis 6 og 14 prosent av pasientane. Den ulike praksis for bruken av diagnosekodar for dag- og poliklinisk rehabilitering ser vi nærare på i nedanfor. Prosedyrekodar for dag- og poliklinisk rehabilitering I 2012 var bruken av prosedyrekodar ubetydeleg, men i 2013 blei det registrert prosedyrar på dag- og polikliniske opphald samla for helseføretaka i Helse Vest. Bruken er størst i Helse Bergen, der 51 prosent av opphalda fekk ein O-prosedyre i 2013, mens i Helse Fonna blei den brukt i bare 4 prosent av opphalda. I Helse Stavanger og Helse Førde var det høvesvis 33 og 11 prosent av opphalda som hadde O-prosedyrekode i

35 Tabell 6: Prosedyrekodar dag/poliklinisk rehabilitering Antall O-prosedyrer med andeler per HF Kap_2 tegn Level_2 Antall O-prosedyrer Andel av samla O-prosedyrer Helse Bergen HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak % OD Samhandling % Helse Bergen HF Totalt % Helse Fonna HF OA Kartlegging 74 0 % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 8 0 % OD Samhandling 5 0 % Helse Fonna HF Totalt % Helse Førde HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OC Evaluering av tiltak 16 0 % OD Samhandling 39 0 % Helse Førde HF Totalt % Helse Stavanger HF OA Kartlegging % OB Tiltak % OD Samhandling % Helse Stavanger HF Totalt % Totalsum % Tabell 7: Dag/pol. rehabilitering Antall og andel O-prosedyrer Antall og andel O-prosedyrer Kap_2 tegn Level_2 Kap_3 tegn Level_3 Antall prosedyrer Andel av samla O- prosedyrer OA Kartlegging OAA Kroppsfunksjoner og -strukturer % OAB Aktivitet og deltakelse % OAC Miljøfaktorer 38 0 % OAD Personlige faktorer 23 0 % OAE Annet 91 0 % OA Totalt % OB Tiltak OBA Kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer % OBB Aktivitet og deltakelse % OBC Miljøfaktorer % OBD Personlige faktorer 85 0 % OBE Ikke definert 5 0 % OB Totalt % OC Evaluering av tiltak OCA Evaluering av tiltak % OC Totalt % OD Samhandling ODA Kartlegging 16 0 % ODB Tiltak % OD Totalt % Totalsum % 7

36 Ventetid til rehabilitering i sjukehus fysikalsk medisin og rehabilitering Med unntak av 2013 har ventetidene til fysikalsk medisin og rehabilitering vore noe høgare i Helse Vest enn i dei andre regionane. Innanfor regionen hadde Helse Stavanger lengst ventetid i 2014, mens det gjaldt Helse Førde i 2012 og Figur 1: Ventetid fysikalsk medisin og rehabilitering helseregionar Figur 2: Ventetid fysikalsk medisin og rehabilitering helseføretaka i Helse Vest Pasientstraumar i sjukehusrehabilitering Pasientstaumar ut av regionen Ser vi på primær og sekundær døgnrehabilitering i sjukehus samla, er det i liten grad pasientstraumar mellom regionane. I 2013 reiste 6 prosent av rehabiliteringspasientane busette i Helse Vest ut av regionen for sjukehusrehabilitering, 5 prosent til Helse Sør-Øst og 1 prosent til private sjukehus i andre regionar. Helse Førde var det bustadområdet i Helse Vest med størst del pasientar som reiste til andre regionar 19 prosent av rehabiliteringspasientane busette i Helse Førde-området reiste ut. For dei andre føretaksområda varierte det mellom 4-6 prosent. Ser vi på bare primær døgnrehabilitering sjukehus er reiseaktiviteten ut av regionen større: 16 prosent av pasientane i Helse Vest reiste i 2013 ut av regionen for eit primær-rehabiliteringstilbod. Dei reiste i hovudsak til Helse Sør-Øst, og flest reiste frå Helse Førde-området og Helse Stavanger- 8

37 området. (Det er små grunnlagstal; til saman fekk 1313 pasientar frå Helse Vest-området primær døgnrehabilitering i 2013.) Pasientstraumar innanfor regionen Det er større pasientstraumar internt i Helse Vest enn ut av regionen. Ser vi samla på primær og sekundær døgnrehabilitering i sjukehusa i regionen, har Helse Fonna har den lågaste eigendekninga med 42 prosent, mens 34 prosent av rehabiliteringspasientane busette i Helse Fonna får rehabilitering ved HSR, og 20 prosent i Helse Bergen. Helse Førde hadde ei eigendekning på 57 prosent, mens 38 prosent fekk eit rehabiliteringstilbod i Helse Bergen. Helse Førde si eigendekning er redusert frå 66 prosent i Helse Stavanger hadde den høgaste eigendekninga med 83 prosent, dette er ei auke frå 78 prosent i prosent av pasientane busette i Helse Stavanger-området får rehabilitering ved HSR. I Helse Bergen er eigendekninga 72 prosent, mens 23 prosent mottar rehabilitering ved HDS. Tabell 8: Pasientstraumar innanfor regionen, primær og sekundær døgnrehabilitering samla, 2012 og 2013 Private rehabiliteringsinstitusjonar Pasientar busette i Helse Vest har eit lågt forbruk av rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjonar. Helse Vest ligg lågast av alle regionane, og forbruket varierer mykje innanfor regionen. Pasientar busette i Helse Stavanger-området har det lågaste forbruket av alle føretaksområda i landet. Også Helse Fonna ligg under både regions- og landssnittet. Helse Bergenområdet ligg derimot litt over landssnittet i forbruk. Tabell 9: Rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjonar. Tal pasientar per 1000 innbyggar og Pasientrate Bustadområde (pasientar per 1000 innb) Behovsindeks Pasientrate justert for behovsindeks Helseregion Opptaksområde Helse Midt 5,1 5,2 1,039 1,040 4,9 5,0 Helse Nord 7,7 7,3 1,295 1,305 5,9 5,6 Helse Sør-Øst 5,3 5,0 0,974 0,972 5,4 5,1 Helse Vest 3,7 3,6 0,910 0,914 4,1 3,9 Helse Bergen HF 5,4 5,3 1,033 1,030 5,2 5,1 Helse Fonna HF 3,1 3,1 1,030 1,032 3,0 3,0 Helse Førde HF 4,2 4,0 1,050 1,057 4,0 3,8 Helse Stavanger HF 1,6 1,6 0,927 0,928 1,7 1,7 Norge 5,2 5,0 1,000 1,000 5,2 5,0 9

Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest

Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest Vedlegg 1: Prosjektdirektiv Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest Vedlegg 1a: Definisjonar og forkortingar

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Dato: 14.11.2013 Sakhandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak. Dato: 14.11.2013 Sakhandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 14.11.2013 Sakhandsamar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Arkivsak 2013/39

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

1. Styret i Helse Vest RHF vedtar forslag til regional plan for habilitering og rehabilitering.

1. Styret i Helse Vest RHF vedtar forslag til regional plan for habilitering og rehabilitering. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Regional plan for habilitering og rehabilitering ARKIVSAK: 2015/2258 STYRESAK: 101/15

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Regional plan for habilitering og rehabilitering 2016 2020

Regional plan for habilitering og rehabilitering 2016 2020 Forslag til styret i Helse Vest Regional plan for habilitering og rehabilitering 2016 2020 Helse Vest RHF oktober 2015 Innhald Samandrag med prioriterte forbetringstiltak... ii 1 Innleiing... 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring 2010 2020.

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring 2010 2020. Vedlegg 1 TABELLOVERSIKT Kapittel 3. Mål og utfordringar Tabell 1a Venta befolkningsutvikling 2010 2025 etter helseføretak Endring 2010 2015 Endring 2010 2020 Endring 2010 2025 Helseføretak 2010 2015 2020

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Barn og unge 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking- og utviklingseining

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Vi skal fremme helse og livskvalitet Avdeling for rehabilitering Avd,sjef Koordinerende enhetsfunksjon

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Private rehabiliteringsinstitusjonar

Private rehabiliteringsinstitusjonar Private rehabiliteringsinstitusjonar med Helse Vest-avtale i 2012-2014 Private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med Helse Vest RHF Røde Kors Haugland Rehabliteringssenter Rehabilitering Vest

Detaljer

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYREMØTE:

Detaljer

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest

Styresak. Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME i Helse Vest Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.03.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ingeborg Aas Ersdal Utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattingssyndrom CFS/ME

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis

Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis Velkommen! Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis Koordinerande eining i habilitering og rehabiliteringo Helse Fonna. Jorunn Sekse www.helse.fonna.no

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet?

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? samt hva rører seg på rehabiliteringsområdet, og hvilken relevans har dette for

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest ARKIVSAK: 2014/246 STYRESAK:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2 Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde TILRÅDING: Leikanger kommune har ikkje merknader til framlegget

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING

ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING versjon 1, 11.2014 Rapport til samhandlingsutvalet Bakgrunn Som eit tiltak i arbeidet for reell brukarmedverknad sette samhandlingsutvalet 06.03.14 ned ei arbeidsgruppe

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Grunnlaget for samhandlingsreforma Folkehelselova, Kommunal helse- og omsorgstenestelov

Detaljer

Styresak. Hilde Rudlang Regional plan for habilitering og rehabilitering

Styresak. Hilde Rudlang Regional plan for habilitering og rehabilitering Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 22.11.2006 Sakhandsamar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Regional plan for habilitering og rehabilitering Arkivsak 2005/281/008 Styresak 124/06

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2011 Sakhandsamar: Carina Paulsen Saka gjeld: Psykisk helsevern for barn og unge - ventetider og fristbrot Arkivsak 2008/351/ Styresak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Notat. Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014

Notat. Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 13.03.15 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014 Styresak 14/15 O Administrerande direktør si

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet

Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet Bakgrunn Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest (RKHR) ble opprettet i 2007 som ledd i Helse Vest sin langvarige

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005 - styrking av lokalsjukehusa - forslag til tiltak

Revidert nasjonalbudsjett 2005 - styrking av lokalsjukehusa - forslag til tiltak Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 2005/287-2759/2005 200401394- /SR Hans K. Stenby, 51 96 38 17 07.08.2005 Revidert nasjonalbudsjett 2005 - styrking av lokala - forslag til tiltak

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Helsetorgmodellen Delprosjektgruppe Rehabilitering/LMS/ Frisklivssentraler

Helsetorgmodellen Delprosjektgruppe Rehabilitering/LMS/ Frisklivssentraler Helsetorgmodellen Delprosjektgruppe Rehabilitering/LMS/ Frisklivssentraler Del rapport Rehabiliteringssenger i kommunane Prosjekt leiar Jorunn Sekse Samarbeidsprosjekt mellom: Eidfjord kommune Ullensvang

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739 KVA ER HABILITERING AV VAKSNE I SPESIALISTHELSETENESTA? Habilitering

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Oversikt over pågåande nasjonale prosjekt status per mai 2009

Oversikt over pågåande nasjonale prosjekt status per mai 2009 Oversikt over pågåande nasjonale prosjekt status per mai Namn på prosjektet Betre kvalitet på medisinsk koding Arbeidsgruppe for spesialisthelsetenesta Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for geriatarar

Detaljer

Notat. Bakgrunn. Innkomne søknader. Prioritering mellom prosjektsøknadene

Notat. Bakgrunn. Innkomne søknader. Prioritering mellom prosjektsøknadene Notat Frå: Hilde Rudlang Dato: 25. mai 2011 (oppdatert etter leiarmøtet 20. mai) Emne: Tildeling av samhandlingsmidlar 2011 Bakgrunn Styret i Vest vedtok i sak 122/10 å vidareføre og styrkje satsinga på

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka ARKIVSAK: 2011/152 STYRESAK: 095/15

Detaljer

Styresak. Kari Ugland Nye tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane. Arkivsak Styresak 51/12 B 7 vedlegg Styremøte 21.06.2012

Styresak. Kari Ugland Nye tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane. Arkivsak Styresak 51/12 B 7 vedlegg Styremøte 21.06.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 12.06.12 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kari Ugland Nye tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane Arkivsak Styresak 51/12 B 7 vedlegg Styremøte

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Tenesteavtale 6 Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål

Detaljer

/0,)1- 9 -jut, ' 1)15. Avtale mellom Bokn kommune, Helse Fonna HF og Høgskolen Stord / Haugesund. Felles FoU eining for samhandling (FOUSAM)

/0,)1- 9 -jut, ' 1)15. Avtale mellom Bokn kommune, Helse Fonna HF og Høgskolen Stord / Haugesund. Felles FoU eining for samhandling (FOUSAM) /0,)1- Felles FoU eining for samhandling (FOUSAM) Avtale mellom Bokn kommune, Helse Fonna HF og Høgskolen Stord / Haugesund 9 -jut, ' 1)15 Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2,1 Avtalen byggjer

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

STYRET. Forslag til vedtak:

STYRET. Forslag til vedtak: STYRET Sak 2012/11 Plan for flytting av døgnplassar frå Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter til nevrologisk avdeling i Molde og avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ålesund Behandlast i: Styret

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla

Detaljer

Styresak. Forslag til regional opptrappingsplan for psykisk helse legges til grunn for utvikling av det psykiske helsevernet i Helseregion Vest.

Styresak. Forslag til regional opptrappingsplan for psykisk helse legges til grunn for utvikling av det psykiske helsevernet i Helseregion Vest. 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 24.02.05 Sakshandsamar: Hans Stenby Saka gjeld: Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008 DPS- Strukturen i Helse Stavanger

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Møtetid: Møtestad: 31.10.2011 kl Korrespondanse pr e-post Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf 5349 6645 eller e-post: post@stord.kommune.no Varamedlemer

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 30.01.2006 Sakbehandlar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Fokusområde 2006 Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Bakgrunn Formålet med fokusområde

Detaljer

NAV- tenester over grenser PROSJEKTPLAN EIT ARBEIDSRETTA INTRODUKSJONSPROGRAM

NAV- tenester over grenser PROSJEKTPLAN EIT ARBEIDSRETTA INTRODUKSJONSPROGRAM NAV- tenester over grenser PROSJEKTPLAN EIT ARBEIDSRETTA INTRODUKSJONSPROGRAM 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3 2. PROSJEKTMÅL...3 3. PROSJEKTORGANISERING...4 4. ANSVARSOMRÅDE OG SAMARBEID «EIT ARBEIDSRETTA

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak 009/12 B Styremøte 01.02. 2012 Forslag til

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2012/295/ Styresak 075/12 B Styremøte 22.06. 2012

Styresak. Arkivsak 2012/295/ Styresak 075/12 B Styremøte 22.06. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Vest RHF Dato: 30.05.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Terje Arne Krokvik Revidert nasjonalbudsjett 2012 Arkivsak 2012/295/ Styresak 075/12 B Styremøte 22.06. 2012

Detaljer

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09.

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09. Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover Tor Arne Gangsø, 20.09.2012 Frå Norge, via innlandet til Vågå * Status Virkemidlar Avtalar

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen Hjertetrim,- Trening for livet Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen 2 Hovedmål Flytte «Hjertetrimmen» fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten/ privat aktør, samtidig som kvaliteten på

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 19.06.2015, kl. 10:00 13:00 Møtestad: Sunnfjord Medisinske Senter, Florø Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn Ringstad Agnes

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport

Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport TIL: Styringsgruppa for «Program for pasienttryggleik i Helse Vest 2013-2018» FRÅ: ANNE GRIMSTVEDT KVALVIK OG SYNNØVE SERIGSTAD DATO: 22.06.15 SAK: 19/15

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 14.06.2011 039/11 HASO Kvam heradsstyre 20.06.2011 065/11 HASO Avgjerd av: Saksh.: Hans Atle Soldal Arkiv:

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre Framlegg, 08.02.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre 1 Avtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane. Innovasjon i Helse og omsorg. Samhandlingsprosjekt

Telemedisin Sogn og Fjordane. Innovasjon i Helse og omsorg. Samhandlingsprosjekt Telemedisin Sogn og Fjordane Innovasjon i Helse og omsorg Samhandlingsprosjekt Suksessfaktorar for bruk av telemedisin NOU 2011:11 Forankring og eigarskap Bygge solide organisatoriske løysingar Etablere

Detaljer

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008

Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 1 Protokoll frå møtet i det regionale brukarutvalet 30. mai 2008 Til stades: Ingrid Mällberg, Laila Bøe, Jostein Melheim, Helene Aareskjold, Marit Sundal, Gerd Bjørkedal og Tove Tendenes Forfall: Målfrid

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass?

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass? Samhandlingsreforma -Kva skal på plass? strategikonferansen Jon Bolstad Helse Førde samhandling forbetrast, menneska er dei same! Fokus! Sjå på Sogn og Fjordane! Vi har løyst oppgåvefordelinga oss i mellom

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane

Telemedisin Sogn og Fjordane Telemedisin Sogn og Fjordane Tid og stad for møtet Tid Onsdag, 19. november 2014 kl. 13.00 15.00 Stad Førdegården rom 314/virtuelt møterom 998362 Deltakarar Jan Helge Dale Solveig Horstad Berget Gro Hovland

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett sted til rett tid

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett sted til rett tid St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreforma Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram i statsråd 19. juni 2009 Fyresdal kommune, 26. november 2009 Ketil O. Kiland Tidlegare helseminister

Detaljer

Brukarmedverknad på systemnivå i Helse Vest retningslinjer for brukarutval

Brukarmedverknad på systemnivå i Helse Vest retningslinjer for brukarutval Brukarmedverknad på systemnivå i Helse Vest retningslinjer for brukarutval 1 Innleiing Dette dokumentet inneheld retningslinjer og rammer for brukarutval i føretaktsgruppa i Helse Vest. Retningslinjene

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Arkivsak 2015/185/ Styresak 008/2015 A Styremøte

Detaljer

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for Tenesteavtale 8 Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande InnhaId 1 Partar 3 2 Formål og virkeområde 3 3 Bakgrunn og lovgrunnlag

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Framtid: Fleire eldre Framtid: Vi får fleire pasientar Pasientar Samhandlingsreforma: Førebygging

Detaljer

Utskriving innan psykisk helsevern/rus

Utskriving innan psykisk helsevern/rus Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Tilvising Utskriving innan psykisk helsevern/rus Avtale om tilvising utskriving innan psykisk helsevern/rus 1. Innleiing Delavtale om rutinar for tilvising

Detaljer

Effekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM. Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM

Effekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM. Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM Effekt- og prosessevaluering Erfaringar frå FOUSAM Lars M. Kvinge Høgskulelektor Høgskolen Stord/Haugesund, FoU-rådgjevar FOUSAM Felles FoU-eining for Samhandling (FOUSAM) Hovedstrategien er ei felles

Detaljer

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng?

Brukarutval. Kva er ein brukar i denne samanheng? 1 Brukarutval Kva er ein brukar i denne samanheng? Ein brukar er i denne samanheng ein som nyttar helse, sosial og omsorgstenester eller potensielt kunne hatt velferdsgevinst ved å gjere det fordi vedkomande

Detaljer