Kreftforeningen jobber for et tobakksfritt samfunn innen 2025, og anbefaler: Kreftforeningen jobber for at alkoholforbruket reduseres, og anbefaler:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kreftforeningen jobber for et tobakksfritt samfunn innen 2025, og anbefaler: Kreftforeningen jobber for at alkoholforbruket reduseres, og anbefaler:"

Transkript

1 Innhold FOREBYGGING AV KREFT... 1 GODE OG HELHETLIGE PASIENTLØP... 4 BEST MULIG LIVSKVALITET FOR PASIENTER OG PÅRØRENDE... 8 KREFTFORSKNING INTERNASJONALT ARBEID FOREBYGGING AV KREFT Kreftforeningen jobber for et tobakksfritt samfunn innen 2025, og Økte tobakksavgifter. Innføring av standardisert innpakning av tobakksprodukter. Med tobakksprodukter mener Kreftforeningen både røyk og snus/røykfri tobakk. Færre utsalgssteder for tobakk for bedre håndhevelse av 18-års grensen og for å redusere tilgangen til tobakk. Målrettet kamp mot tobakksindustrien. Innføring av en kommunal tilsynsordning for salg av tobakksprodukter for å hindre salg til mindreårige. Innføring av tobakksfri arbeidstid for ansatte i offentlig virksomhet. Tobakksprodukter fjernes fra taxfree-handel. Det etableres tilbud om røykeslutt i alle landets kommuner. Det etableres systematisk tilbud om røykeslutt før behandling. Innføring av en takst for forebyggende røykeslutt i primærhelsetjenesten. Det bevilges midler til massemediekampanjer, som er et kostnadseffektivt virkemiddel i en sammensatt tobakksforebyggende strategi. Flere røykfrie områder i det offentlige rom. Elektroniske sigaretter reguleres i samsvar med røykeloven. Billigere nikotinerstatningsprodukter. Kreftforeningen jobber for at alkoholforbruket reduseres, og Et strengt og tydelig forbud mot reklame for alkohol opprettholdes. Vinmonopolordningen opprettholdes, og det åpnes ikke for salg av vin og annen sterk alkohol i butikk. Det bevilges midler til informasjonstiltak. Alkohol fjernes fra taxfree-utsalgene. Alkoholloven endres slik at det blir et krav om produktinformasjon på alkoholholdige drikker, som kaloriinnhold og nøktern informasjon om helseskader. Kreftforeningen jobber for at et sunt og variert kosthold blir et enkelt valg for befolkningen, og 1

2 Prisstrukturelle virkemidler som bidrar til at sunn mat blir billigere, og usunn mat blir dyrere. Frisklivssentraler skal sikres kompetanse til å gi god veiledning innen ernæring. Skolen blir kjent med retningslinjer for skolemåltidet og iverksetter tiltak for å fremme et sunt kosthold. Opplysning av befolkningen om hvordan ta i bruk de offentlige kostrådene i praksis. En tydelig regulering av markedsføringen av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Det settes tydelige krav til matvareindustrien, for eksempel knyttet til merking av varer, som gjør det enklere for forbrukeren å ta sunne valg. Styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten for bedre oppfølging av overvektige barn og unge. Gratis frukt og grønt i grunnskolen. Det innføres et system for merking av restauranter og serveringssteder som tilbyr sunn mat. Kreftforeningen jobber for å øke andelen som følger de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet, og Det settes et klart og forpliktende mål om en time fysisk aktivitet om dagen for alle skoleelever på alle trinn. Det bygges flere gang- og sykkelveier. Det satses på flere og nye lavterskeltilbud i nærmiljøet, som for eksempel friluftsområder og aktivitetsparker der folk bor. Krav i plan- og bygningsloven som bidrar til at byplanleggere tilrettelegger for mer hverdagsaktivitet i befolkningen. Gjennomføring av fysiske aktivitetskampanjer. Det satses mer på partnerskap mellom det offentlige og frivilligheten for opprettelse og gjennomføring av lavterskeltiltak med fysisk aktivitet. Skatte- og avgiftsinsentiver for arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til økt fysisk aktivitet i arbeidstiden og/eller på arbeidsplassen. Kreftforeningen jobber for å redusere antallet tilfeller av føflekkreft og annen hudkreft, og Det tilrettelegges for skyggeområder i barnehage, skole og SFO, og at barn tidlig kan etablere gode solvaner. Målrettede informasjonstiltak for å bevisstgjøre utsatte grupper om solbeskyttelse, og for å bidra til tidligere oppdagelse av føflekkreft. Det skal ikke finnes solarier i offentlige bygg. Det gjennomføres systematisk tilsyn av solarier, samt at det evalueres om håndheving av 18-årsgrense og informasjon til kunder praktiseres tilfredsstillende. Det innføres nye krav til klar forbrukerinformasjon i solstudioer, som tydelig formidler økt risiko for hudkreft. Solstudioer er bemannet. Solkrem gjøres gratis tilgjengelig på aktuelle utendørsarenaer. 2

3 Kreftforeningen jobber for at kreft og forstadier til kreft skal oppdages så tidlig som mulig, og Økt deltakelse i alle offentlige screeningprogrammer. Opprettholde dagens tilbud om screening for livmorhalskreft, og legge til rette for at flere kan benytte seg av nyvinninger som hjemmetesting. Utvidelse av dagens tilbud om brystkreftscreening til også å inkludere kvinner mellom og år. Opprettelse av et screeningprogram for menn med familiær disposisjon for prostatakreft. Opprettelse av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft for alle menn og kvinner mellom 50 og 74 år. Opprettelse av et prosjekt med screening av høyrisikogrupper for lungekreft. Sørge for økt kunnskap hos tannleger om symptomer på munnhulekreft Meldeplikt for screeningundersøkelser utenfor etablerte screeningprogram, for å muliggjøre en bedre evaluering av screeningseffekten. Økt kunnskap om screeningmetoder, screeningstrategier og screeningsverktøy. Kreftforeningen jobber for at færre skal få kreft som skyldes HPV-smitte, og Alle jenter opp til 26 år får tilbud om gratis HPV-vaksine, inkludert de som har sagt nei til tilbudet gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. HPV-vaksinasjon av gutter inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet, og alle gutter opp til 26 år får tilbud om HPV-vaksine. Kreftforeningen jobber for å redusere kreftfremkallende stoffer i samfunnet, og Tydelige lover og forskrifter som regulerer innholdet av kjemikalier forbundet med helserisiko i produkter, spesielt for de som er rettet mot barn og unge. Måling av radon og oppfølging gjennom radonreduserende tiltak der verdiene er for høye. Økt kjennskap til sammenhengen mellom luft-, vann-, og jordforurensing og kreft. Økt kunnskap om effekten av en kombinasjon av kreftfremkallende stoffer i produkter. Kreftforeningen jobber for å redusere kreftrisiko i tilknytting til arbeidslivet, og Iverksette nødvendige yrkeshygieniske tiltak, herunder utforme økonomiske virkemidler, for å redusere kreftrisikoen i arbeidslivet.. Det utarbeides lover og forskrifter for trygge grenseverdier for bruk av kjemikaler, stråling, og stoffer i arbeidslivet. Mer forskning på kreft knyttet til arbeidslivet. Tiltak som reduserer kreftrisiko knyttet til natt- og skiftarbeid. 3

4 GODE OG HELHETLIGE PASIENTLØP Kreftforeningen jobber for at pakkeforløpene for kreft implementeres på en effektiv og god måte, og Sikre brukernes medbestemmelse i alle faser av eget pasientforløp, blant annet gjennom utarbeidelse av god pasientinformasjon om både sykdommen og forventet forløp. Unngå ventetider som ikke er medisinsk begrunnet. Brukerne skal involveres på systemnivå i utvikling og gjennomføring av tilbud til kreftrammede og pårørende. Sykehusene må sikres tilstrekkelige økonomiske og menneskelige ressurser. Utvikling av IKT-systemer som støtter en god implementering og monitorering. Målrettet rekruttering av spesialister blant annet innen onkologi, patologi, radiologi. Bruk av tverrfaglige team bestående av ulike spesialister (onkologer, kirurger, radiologer, etc) i kreftbehandlingen Rettighetsfestede forløpstider i pakkeforløpene. Styrking av fastlegenes kompetanse og rolleforståelse, både i symptom/diagnostiseringsfasen og under oppfølging. Rehabilitering, herunder ernæring, fysisk aktivitet og psykososial støtte må integreres i alle nasjonale handlingsprogrammer og pakkeforløp for alle kreftdiagnoser. Etablering av koordinatornettverk mellom kreftkoordinatorer i kommunene og forløpskoordinatorer i sykehusene. Fortløpende monitorering og offentliggjøring av resultatene som følger av pakkeforløpene. Kronisk syke kreftpasienter må sikres oppfølging gjennom «pakkeforløp». Kreftforeningen jobber for at flere skal overleve kreft gjennom tidlig diagnostisering, og Raskere og mer presis diagnostikk ved å etablere tverrfaglige diagnosesentre i alle helseregioner. Økt satsing på å utdanne flere spesialister innen patologi og bildediagnostikk. Sikre nødvendig og oppdatert medisinsk-teknisk utstyr innen diagnostikk Offentlig kjøp av private tjenester på områder som utgjør flaskehalser i diagnostiseringen. Økt satsing på forskning som tar sikte på å oppdage kreft tidligere. Styrking av fastlegenes kompetanse i symptom/diagnostiseringsfasen. Målrettet informasjon til befolkningen om faresignaler på kreft. Kreftforeningen jobber for at norsk kreftbehandling skal ligge i verdenstoppen, og Kvaliteten i kreftbehandlingen skal styrkes gjennom innføring av standardiserte pakkeforløp for de enkelte kreftformene. 4

5 Flere og oppdaterte nasjonale faglige retningslinjer/handlingsprogrammer, som også imøtekommer utfordringer knyttet til komorbiditet. Disse må gjøres tilgjengelig for pasienter og pårørende gjennom brukerversjoner. Flere nasjonale kvalitetsregistre og økt innrapportering/dekningsgrad. Flere kvalitetsindikatorer, inkludert pasientrapporterte resultatmål (PROM), og faste nasjonale brukerundersøkelser. Økt pasientsikkerhet, gjennom bl.a. bruk av kvalitetsregistre og kreftdata fra Meldeordningen for uønskede hendelser. Strenge krav til IKT-systemer i helsevesenet, som sikrer at relevant medisinsk informasjon følger pasientene gjennom hele behandlingsforløpet. Sentralisering av kreftbehandling i de tilfeller det er nødvendig for å sikre kvaliteten i behandlingen. Etablering av multidisiplinære team for sentrale kreftformer. Etablering av spydspissmiljøer innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge. Sikre pasienter rask og likeverdig tilgang til nye legemidler og metoder. Det opprettes et eget fond for kreftmedisin som kan sikre at norske pasienter raskere kan ta i bruk nye godkjente legemidler. Øke antall kliniske studier innen kreft. Sikre pasienter lik mulighet for å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier og utprøvende behandling i Norge og i utlandet. Gjennomgang av regelverket for dekning av reise i forbindelse med kreftbehandling og oppfølging, inkludert deltakelse i utprøvende behandling og kliniske studier. Opprettelse av et nordisk samarbeid for deltakelse i kliniske studier og utprøvende behandling. En målrettet og langsiktig satsing for kunnskapsutvikling og implementering av persontilpasset medisin. Å sikre aktiv brukermedvirkning på individ- og systemnivå, blant annet gjennom utviklingen av gode beslutningsstøtteverktøy for pasientene. Bedre informasjon til pasienter og helsepersonell om mulighetene for å få en second opinion. Etablerer et nettsted med oversikt over pågående kliniske studier med leservennlig informasjon til pasienter/parørende, fastleger og andre klinikere, samt en mulighet for pasienter til å bli vurdert av et ekspertpanel til deltakelse i studier/behandling. Stråleterapitilbudet, herunder protonterapi, i Norge må utvikles både i forhold til kvalitet på utstyr og kapasitet, slik at kreftpasienter kan få det stråleterapitilbudet som anbefales. Kreftforeningen jobber for at kreftpasienter skal få bedre rehabiliteringstilbud, og Kreftrammede skal få rehabiliteringstilbud tilpasset sine behov. Alle kreftrammede og pårørende skal være informert om rehabiliterings- og likepersonstilbudet på kreftområdet. Det utarbeides sammenhengende pasientforløp som inkluderer rehabiliteringstiltak. Tilbud om institusjonsopphold kombineres med oppfølging fra kommunehelsetjenesten. 5

6 Alle kreftpasienter og pårørende må få tilbud om en kreftkoordinator der de bor. Alle sykehus skal oppnevne en forløpskoordinator som følger pasientene gjennom hele forløpet, og koordinatorene i sykehus og kommune må samarbeide om å skape et helhetlig og sømløst tilbud. Bedre informasjon om hva pasientene kan og bør gjøre selv med hensyn til trening, ernæring osv, og hvor de kan få støtte. Videreutvikling av rehabilitering som bidrar til at pasientene kan fungere bedre i hverdagen. Flere sykehus etablerer Vardesenter med mestringstilbud til pasienter som omfatter ernæring, fysisk aktivitet, psykososial støtte og likepersonarbeid. Det utvikles likepersonstilbud ved alle aktuelle sykehus i samarbeid med brukerorganisasjonene. Det etableres lokale tilbud som ivaretar pasientenes behov for fysisk aktivitet, læring og mestring, ernæring, psykososial støtte og bistand til røykeslutt. Tilbudene skal tilpasses pasientens behov under og etter sykdom. Bedre informasjon om seneffekter og nødvendig oppfølging av pasienter og pårørende for å forebygge og håndtere seneffektene. Pasientene skal få tilgang til egnede verktøy, som beslutningsstøtteverktøy, slik at de er i bedre stand til å fatte beslutninger om sitt eget rehabiliteringsforløp. Pasienter og pårørende skal få informasjon og veiledning om seksualitet og samliv under og etter behandling. Økt finansiering av forskning og kunnskapsutvikling om rehabilitering for kreftpasienter. Kreftforeningen jobber for at kreftpasienter og deres pårørende skal være trygge på at de får hjelp i den siste fasen av livet, og God informasjon til pasienter og pårørende om tilbudet som finnes i kommunene. Støtte- og avlastningsordninger for pårørende som muliggjør en god avslutning på livet for kreftpasienter. Ordninger som sikrer at flere kan få muligheten til å dø hjemme dersom de ønsker det, herunder bruk av ordning med «åpen retur» til sykehuset Den palliative kompetansen, og organiseringen av denne, må optimaliseres i kommunene for å øke tryggheten for pasienter og pårørende. Ambulante palliative team i det enkelte helseforetak som samarbeider systematisk med kommunene. Legge til rette for bruk av moderne velferdsteknologi. Kreftforeningen jobber for at Norge raskere skal ta i bruk nye legemidler mot kreft, og En mer effektiv prosess for godkjenning og finansiering av nye metoder og medisiner slik at de kommer pasienten raskere til gode. Ordninger som sikrer alle pasienter lik tilgang til medisinene som tilbys. Det opprettes et eget fond for kreftmedisin som kan sikre at norske pasienter raskere kan ta i bruk nye godkjente legemidler. 6

7 Antall kliniske studier må økes, og alle kreftpasienter må sikres lik mulighet til å bli vurdert for deltakelse i studier for utprøving av nye lovende kreftmedisiner. Etablering av en offentlig finansieringsordning for gjennomføring av akademiske studier, uavhengig av farmasøytisk industri. Aktiv bruk av fase IV-studier for å monitorere bruk av nye medikamenter. Kreftforeningen jobber for å sikre pasienter tilrettelagt kosthold og ernæring, og Alle kreftpasienter må ernæringsscreenes, og pasientenes vekt må følges opp i alle deler av pasientforløpet. Pasienter som har behov for det skal ha en ernæringsplan som følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Pasienter må få kvalifisert veiledning om hvordan de kan spise etter kirurgi og annen behandling som direkte påvirker matinntak og fordøyelse. Alle Frisklivssentraler etablerer ernæringstilbud. Kreftforeningen jobber for å sikre pasienter et godt tannhelsetilbud, og Utsatte pasientgrupper får kartlagt sin tannstatus før kreftbehandlingen starter, for på den måten å kunne dokumentere skader som følge av kreftbehandlingen.. Sikre at flere grupper får dekket kostnadene til tannreparasjoner etter kreft. Tannleger og helsepersonell som skal veilede og informere pasientene må få god kunnskap om hvordan kreftbehandling kan påvirke tannhelsen, og om mulighet for dekning av utgifter Bivirkninger av nye kreftmedisiner må klarlegges i forhold til orale komplikasjoner. Kreftforeningen jobber for at barn, ungdom og unge voksne skal ha tilrettelagt kreftbehandling og oppfølging under og etter sykdom, og Styrking av den barne- og ungdomsfaglige kompetansen i sykehus som behandler barn og unge med kreft, herunder psykososial kompetanse. Styrking av forskning på barnekreft, med et spesielt fokus på seneffekter. Det må legges til rette for gode overganger for ungdommer fra barne- til voksenavdelinger. Alle sykehus må etablere ungdomsråd. Det må legges til rette for at barn og ungdom får tilpasset undervisning under og etter behandlingsforløpet. Et tett samarbeid mellom sykehusene, skolen og skolehelsetjenesten. 7

8 BEST MULIG LIVSKVALITET FOR PASIENTER OG PÅRØRENDE Kreftforeningen jobber for at pasientene skal møte et godt og helhetlig tilbud i kommunene etter at de er ferdige med behandlingen i sykehusene, og Alle kreftpasienter må få et tilbud om kreftkoordinator som kan gi informasjon, veiledning, psykososial støtte og koordinere tjenester på tvers av nivåer og sektorer. Det må etableres god kommunikasjon mellom koordinatorene i sykehusene og kommunene. Kreftsyke skal få tildelt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ved behov. Nav må gi bedre informasjon om økonomiske, praktiske og sosiale rettigheter ved kreftsykdom. Utviklingen og organiseringen av den palliative kompetansen i kommunene må optimaliseres for å øke tryggheten til pasienter og pårørende. Kreftforeningen jobber for at flere som rammes av kreft skal kunne fortsette å stå i eller komme tilbake til arbeidslivet, og Kreftpasienter inkluderes ved etablering og tilrettelegging av tiltaksplasser. Økt kompetanse og kunnskap blant arbeidsgivere om de utfordringer alvorlig syke står overfor slik at det bedre kan tilrettelegges for at syke kan komme tilbake eller bli stående i arbeid. Opprettelse av en tidskontoordning for sykepenger, hvor varigheten av sykepenger avhenger av sykmeldingsandelen innenfor en periode på maksimalt to år. Flere må få tilgang på yrkesskadeerstatning når kreft oppstår som følge av forhold på arbeidsplassen, herunder enkelte kreftformer som rammer brannmenn. Kompetanseheving i NAV med hensyn til hvordan man skal møte ungdom og unge voksne som har eller har hatt kreft. Kreftforeningen jobber for best mulig livskvalitet for pårørende, og Pårørendes situasjon må kartlegges når en i familien får kreft. Pårørende får bedre avlastning og pårørendeopplæring. Pårørende får nødvendig oppfølging og tilrettelegging i forhold til jobb og studier. Pårørende blir ivaretatt i palliativ fase og anerkjennes som en særlig ressurs i denne fasen. Flere pårørende må kunne motta pleiepenger og omsorgslønn. Alle pårørende skal ha tilgang til en kreftkoordinator. Alle etterlatte skal få nødvendig råd og veiledning gjennom etterlattsamtale. Kreftforeningen jobber for at barn og ungdom som pårørende må få informasjon og psykososial oppfølging når foreldre eller søsken rammes av kreft, og Barneansvarlige i helseforetakene må få tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Et godt og tett samarbeid mellom kommunene, skolene og helsetjenesten for å ivareta og følge opp barn og unge som pårørende. 8

9 Barnehager og skoler har kompetanse og beredskapsplaner som sikrer oppfølging av barn og unge i sorg og krise. Tilbud om psykososiale støttetilbud og sorggrupper for barn og ungdom. Kreftforeningen jobber for å utjevne sosial ulikhet innen helseområdet, og Opprettelse av indikatorer for monitorering og analyse av sosiale ulikheter i helse. Videreføring av pakkeforløp og utvidelse til flere diagnoser. Det bevilges midler til forskning for å øke kunnskapen om sosiale ulikheter i helse, inkludert effekt av tiltak som kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene. Utprøving og evaluering av utjevningstiltak. Økt innsats for å sikre lik tilgang til og lik bruk av helsetjenester Informasjon om helse utformes på et vis som treffer bredden i befolkningen. Introduksjonsprogrammet for innvandrere øker andelen tid avsatt til helsekunnskap. Prisstrukturelle virkemidler som bidrar til at sunn mat blir billigere, og usunn mat blir dyrere for å hjelpe utsatte grupper til å ta sunne valg. Fortsatt høy pris på tobakk, videreføre en streng tobakkslovgivning og innføring standardiserte innpakninger for tobakksvarer. Tilrettelegge det offentlige rom slik at det legges opp til fysisk aktivitet for alle Målrettede tiltak mot utsatte yrkesgrupper/arbeidsplasser med høy helserisiko. Kreftforeningen jobber for mer kunnskap på innvandrere og kreft, og Det bevilges midler til forskning for å dekke kunnskapshull i vår forståelse av etniske grupper og kreft, inkludert effekten av igangsatte tiltak. Landbakgrunn registreres som en variabel i ulike kreftregistre. Helse- og omsorgspersonell får økt kunnskap og kompetanse om etniske grupper gjennom utdanning og etterutdanning. Andelen med minoritetsbakgrunn som møter til nasjonale screeningsprogrammer økes via informasjonskampanjer rettet mot de aktuelle gruppene. Kommunikasjonen mellom helsevesen og fremmedspråklige pasienter bedres gjennom å bryte ned språklige og kulturelle barrierer. Kvalifisert, profesjonell tolk skal alltid brukes hos pasienter som ikke behersker norsk godt nok, og informasjonsmateriell skal være tilgjengelig på flere språk. Helsedirektoratet og helseforetakene tilrettelegger e-helsetilbudet for innvandrere. Kreftforeningen jobber for gode rammevilkår for frivillige organisasjoner, og Offentlige myndigheter inngår flere forpliktende og langsiktige samarbeid med frivilligheten for å løse viktige velferdsoppgaver. Det offentlige sikrer frivillige organisasjoner gode og forutsigbare rammebetingelser. Kreftforeningen jobber for at brukerorganisasjoner spiller en viktig rolle, og Brukerne involveres i utvikling og gjennomføring av tilbud til kreftrammede og pårørende. 9

10 Aktiv brukermedvirkning på individ- og systemnivå i alle pasientforløpets faser. Alle som rammes av kreft får tilbud om å snakke med en likeperson. Økt satsing på Vardesentrene. Tilrettelegging for brukermedvirkning i forsking. KREFTFORSKNING Kreftforeningen jobber for styrket offentlig satsing på kreftforskning, og En offentlig gaveforsterkningsordning som også omfatter gaver til universitetssykehusene for å stimulere private givere. Samarbeid mellom offentlige, private, og frivillige finansieringsaktører om en felles langsiktig strategi for kreftforskning. Identifisere og fjerne hindre for gjennomføring av kliniske studier. Det offentlige tar et større ansvar for norsk kreftforskning gjennom et eget program i Forskningsrådet. Det offentlige bidrar til å løfte svake forskningsområder, herunder helsetjenesteforskning, der samfunnet har et stort kunnskapsbehov. De særskilte utfordringer ved personlig tilpasset kreftbehandling ivaretas gjennom en nasjonal satsing. Det legges til rette for brukermedvirkning i forskning. Kreftforeningen jobber for at det legges til rette for mer klinisk forskning på sykehusene, og Det lovpålagte ansvaret for forskning i spesialisthelsetjenesten stimuleres gjennom innføring av rapporteringskrav og økonomiske insentiver. Det opprettes flere stillinger i helseforetakene som gjør det mulig å kombinere klinisk praksis og forskning. Det legges til rette for gjennomføring av flere kliniske studier finansiert av legemiddelindustrien. En etablering av en offentlig finansieringsordning for studier som gjennomføres uavhengig av farmasøytisk industri. Norwegian clinical research infrastructures network (NorCRIN) styrkes som et velfungerende nasjonalt nettverk med forskningsstøtte for kliniske studier. Ordning som gjør det lett for pasienter, pårørende og leger å skaffe seg oversikt over aktuelle kliniske studier. Kreftforeningen jobber for økt kvalitet og bedret infrastruktur for kreftforskning, og Strategiske forskningssatsinger kombineres med mer midler til nasjonal konkurranse på en åpen arena, blant annet ved at den frie prosjektstøtten i Forskningsrådet økes. Økt internasjonalisering og samarbeid på tvers av landegrenser. Styrking av helseregistre, kvalitetsregistre og biobanker på nasjonalt nivå. 10

11 Det legges til rette for at helseregistre lettere og raskere kan tas i bruk i forskning, blant annet ved en gjennomgang av alle relevante lovverk. Det etableres forutsigbare karriereveier som stimulerer og legger til rette for unge forskere. Etablering av flere forskningssenter innen kreft gjerne etter modell av Forskningsrådets satsing på «Senter for Fremragende Forskning». Kreftforeningen jobber aktivt for økt innovasjon og næringsutvikling innen helsesektoren, og Opprettelse av ett eller flere statlige såkornfond øremerket helse eller biomedisin. Skatteinsentiver til investorer innen helsesektoren. Økt forvaltningskompetanse innen helsesektoren hos de statlige ventureselskapene. Virkemiddelapparat som sikrer finansiell forutsigbarhet for oppstartsbedrifter med lange utviklingsløp. Insentiver som bidrar til innovasjon i helseforetak og universitetssektor. Etablering av næringsvirksomhet innen helseområdet INTERNASJONALT ARBEID Kreftforeningen jobber for at flere land skal innføre tobakksforebyggende tiltak i tråd med WHOs tobakkskonvensjon, og Alle land innfører bestemmelsene i WHOs tobakkskonvensjon. Økt kunnskap blant politiske beslutningstakere, sivilsamfunnsorganisasjoner og befolkningen i mottakerland for norsk bistand om skadevirkninger av tobakksbruk, og kjennskap til at det finnes kostnadseffektive måter å forebygge tobakksbruk på. Aktører innen global helse skal ha kunnskap om sammenhengene mellom tobakksbruk og andre sykdomsgrupper, inkludert HIV/Aids, tuberkolose og svangerskapsrelaterte sykdommer. Kreftforeningen jobber for at norske myndigheter skal inkludere innsats mot kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer i sitt engasjement for global helse, og Samarbeid mellom myndigheter, det sivile samfunn og private aktører for å fremme målsetningene i WHOs globale handlingsplan for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer. Økt kunnskap om omfanget av ikke-smittsomme sykdommer i lav- og middelinntektsland hos norske myndigheter og aktører innenfor global helse, samt kunnskap om kostnadseffektive tiltak for å begrense disse. Norge inkluderer tiltak i tråd med WHOs globale handlingsplan for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i sine prioriterte mål innenfor arbeidet med global helse. Utvikling av nye bærekraftige utviklingsmål for helse som inkluderer prioritert innsats mot ikke-smittsomme sykdommer. 11

12 Kreftforeningen jobber for tilgang til effektiv diagnostisering, forebygging og behandling av kreft i lav- og lavere middelinntektsland, og anbefaler Samarbeid mellom nasjonale myndigheter, sivilsamfunnsaktører og medisinske fagmiljøer for å innføre lav-kost metoder for tidlig diagnostisering av kreft. Styrking av GAVI, den internasjonale vaksinealliansens arbeid for utbredelse av vaksiner mot infeksjonsrelaterte kreftsykdommer som lever- og livmorhalskreft. Universell tilgang til smertelindrende behandling, inkludert nødvendig tilgang til morfin. 12

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging

Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging Fra Kreftforeningen 21.11.2012 Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging Innledning De viktigste områdene å satse på når det gjelder forebygging av kreft, er tobakksbruk, overvekt og fedme,

Detaljer

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Agderkonferansen 15.01.15 Svein Mjåland Avdelingsleder/overlege Senter for kreftbehandling SSHF Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013-2017

Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Sammen mot kreft Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Innhold Forord... 3 Bakgrunn... 4 Tidligere planer på kreftområdet... 4 Partnerskap mot kreft... 5 Sammendrag av de viktigste målene i strategien... 5

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14.

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Pakkeforløp for kreft Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Januar 2015 Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er et standard

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 18. desember 2014 Saksbehandler: Fagdirektør Vedlegg: SAK 72/2014 ARBEID MED PASIENTFORLØP - PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR Rmontebello 8 april Om Kreftforeningen Over 111 000 medlemmer og ca 17 000 frivillige Kreftforeningen jobber for at: Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013-2017

Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Sammen mot kreft Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Innhold Forord... 3 Bakgrunn... 4 Tidligere planer på kreftområdet... 4 Partnerskap mot kreft... 5 Sammendrag av de viktigste målene i strategien... 5

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Nedgang i dagligrøyking- en positiv trend Ungdom og tobakk 24.10.2014

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 22.01.15 SAK NR 005 2015 IMPLEMENTERING AV PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 (utkast etter strategiseminar mai -15): Syv tema er identifisert som viktige: 1. Datakvalitet 2. Bruk av resultater 3. Pasientinvolvering

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE

KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE HELSENETTVERKSMØTE 5 JUNI 2014 KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE LYNGDAL OG HÆGEBOSTAD Disposisjon Hva er en kreftkoordinator? Erfaringer som kreftkoordinator Hvor går veien videre? - Er det aktuelt

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR STRATEGISK RÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Vi er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for kreftsaken. 113 000 medlemmer.

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling

Detaljer

Høring - Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017

Høring - Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Divisjon spesialisthelsetjenester Avd. sykehustjenester Postboks 7000 St. Olav plass 0130 OSLO Oslo, 30. november 2012 Deres ref.: Vår ref.: 12/00002-62 Saksbehandler:

Detaljer

Innspill til statsbudsjettet 2014

Innspill til statsbudsjettet 2014 Innspill til statsbudsjettet 2014 Dokumentet inneholder Kreftforeningens innspill til Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Næringsog handelsdepartementet

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Mestring og medvirkning. Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser

Mestring og medvirkning. Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser Mestring og medvirkning Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser Nasjonal plan for rehabilitering Ønske om en samlet plan for utvikling og styrking

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

8038 Bodø Oslo, 11. oktober 2013

8038 Bodø Oslo, 11. oktober 2013 KREFTFORENINGEN Helse Nord RHF 8038 Bodø Oslo, 11. oktober 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-33 Saksbehandler: Frank Herman Hernes/ Randi Børresen Høring på regional kreftplan i Helse Nord 2014-2021

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer