PROSJEKT AGDER FASE 3 DELRAPPORT: OPPGAVELØSNINGER BEMANNINGSKRITERIER

Transkript

1 PROSJEKT AGDER FASE 3 DELRAPPORT: OPPGAVELØSNINGER BEMANNINGSKRITERIER 15. april 2011

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn, mandat og arbeid Mandat Organisering Tolking og avgrensing av mandatet Arbeidsform Dokumenter prosjektgruppen har lagt til grunn for sitt arbeid Begreper 5 2 Sammendrag 7 3 Tjenesteenheter Publikumsekspedering Operativ tjeneste Forebyggende arbeid mot barn og unge Etterforsking Forvaltning Sivil rettspleie Oppsummering oppgaver ved 11 tjenesteenheter 20 4 Felles enheter Administrativ enhet Felles kriminalenhet Påtaleseksjonen Administrativ seksjon Felles operativ enhet Felles forvaltningsenhet 29 5 Bemanning Bemanningskriterier 35 6 Gevinster 44 7 Anbefaling fra prosjektgruppen videre arbeidsoppgaver Gjennomføring Videre arbeid i prosjekt Agder fase 3 45 Oppgaveløsninger og bemanningskriterier

3 1 Bakgrunn, mandat og arbeid Hovedmålet for fase 3: En optimal utnyttelse av ressursene i Agder politidistriktet med utgangspunkt i fase1 (analyserapporten) og fase 2 (tjenesteenhetsstrukturen). Det som kan bli bedre skal bli bedre, og det som er bra skal ivaretas og videreutvikles. Prosjektgruppen vil innledningsvis i denne rapporten påpeke at prosjekt Agder fase 3 startet med målet som beskrevet ovenfor. Vi har sett på oppgaveløsninger ut fra hva vi mener vil være den beste og mest rasjonelle organisering av politidistriktet. Vi mener vi i rapporten foreslår de mest optimale løsningene for oppgavefordeling. Når det gjelder bemanningskriterier, har arbeidet vårt blitt sterkt preget av distriktets økonomiske situasjon. Vi skal ikke bare se på hva som er bra og hva som kan bli bedre, men også foreslå en organisering med en bemanning som er betydelig lavere enn dagens. Vårt oppdrag blir således å foreslå en oppgaveløsning/bemanningsfordeling med lavest mulig antall stillinger. Prosjektgruppen har arbeidet med utgangspunkt i at distriktet kan bli nødt til å redusere til 551 årsverk. Pr var det ansatt 592 årsverk i politidistriktet. Oppgaver er fordelt ut fra hva prosjektgruppen mener vil optimalisere oppgaveløsningen i politidistriktet, og viderebringe det beste av hva vi har i dag. I pkt. 5.1 om bemanningskriterier, har vi skissert bemanning fra 551 til 581 og beskrevet forslag til videre bemanningsvekst dersom den skulle komme i fremtiden. Prosjektgruppen synes det er vanskelig å være en nedbemanningsgruppe for politidistriktet, men har forsøkt etter beste evne å se på løsninger og muligheter for de stillingene vi tross alt skal ha, og ikke bruke for mye tid på de som må bort. Dette er etter vår vurdering en tankegang som blir viktig for distriktet i den tiden vi nå går inn i. Klarer vi å se på hva vi kan få til med bemanningen vi har råd til, eller blir dette en nedtur med hovedfokus på det vi ikke kan få til? 1.1 Mandat Prosjektet har i denne rapport arbeidet med følgende punkter i mandatet. Tjenesteenhetsbeskrivelse I forbindelse med avslutning av fase 2 i prosjekt Agder, har kommunene og organisasjonen internt i Agder Politidistrikt etterlyst en mer utfyllende oppgave- og tjenesteenhetsbeskrivelse for de 11 nye tjenesteenhetene i politidistriktet. Prosjektet skal beskrive de oppgaver og tjenester som skal utføres av de 11 nye tjenesteenhetene, ut fra de prioriteringer som finnes fra Politidirektoratet, Riksadvokat og politimester. Denne beskrivelsen skal sammen med ressursvurdering og mannskapsfordeling i hele politidistriktet danne grunnlaget for utarbeidelse av forpliktende samarbeid med kommunene i politidistriktet. Oppgaveløsningen Vil den foreslåtte strukturen være mer bærekraftig og gjøre oss bedre i stand til å løse de grunnleggende politifunksjonene, spesielt de prioriterte oppgavene (ha tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet)? Førstelinjetjenesten/ tjenesteordningene mot publikum mht tilstedeværelse, service og beredskap Vil vi i den nye strukturen kunne ha tilfredsstillende politiberedskap innenfor ATB (ordenstjeneste, trafikk, forebyggende arbeid)? Etterforskningen. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 3 av 46

4 I denne sammenheng må prosjektgruppen vurdere de utfordringer distriktet står overfor mht kriminalitetsutvikling og kvalitetskrav som stilles bla mht bekjempelse av økonomisk kriminalitet, datakriminalitet, kriminalteknikk, seksuelle overgrep, innsats mot mobile kriminelle og grenseoverskridende nettverk, bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder m.v. Hvor mange fagmiljøer og spisskompetanse har distriktet råd til å etablere? I organiseringen må distriktet også kunne håndtere større oppgaver og kunne ivareta gode etterretnings- og analysefunksjoner, drifte nye etterforskningsmetoder og sikre god fremdrift i straffesakene Forvaltningsgjøremålene Sivile gjøremål Rednings- og beredskapsoppgaver Ledelse, administrative funksjoner og driftsenhetsstruktur Prosjektgruppen har fått utsettelse av styringsgruppen til mai 2011 med å besvare disse punktene i mandatet. Samarbeid/ samhandling Vil systemer/ rutiner/ samarbeid bli bedre? Vil den nye strukturen gjøre behovet for samarbeid mindre? Vil samarbeid og ressursutnyttelse på tvers bli bedre? Vil kostnadene bli mindre? Gevinster skal identifiseres og beregnes. 1.2 Organisering Prosjektgruppen har stått for arbeidet og står bak rapporten. Det har vært organisert egne arbeidsgrupper innen ulike fagområder. Videre har vi konsultert andre politidistrikt og ansatte i Agder politidistrikt i konkrete spørsmål omkring oppgaveløsninger. Vi har hatt to arbeidsgrupper, en med tema forebyggende arbeid blant barn og unge, og en med tema utlendingsforvaltningen. Rapporter fra begge arbeidsgruppene er vedlagt. Prosjektgruppen har i tillegg fordelt ulike ansvarsområder på mindre grupper i prosjektgruppen, men disse har ikke levert skriftlige rapporter. Dette arbeidet er inntatt i denne rapporten med de forslag som fremmes her. 1.3 Tolking og avgrensing av mandatet I denne rapporten vil vi beskrive oppgaveløsninger for 11 tjenesteenheter og for fellesenhetene. Vår tolkning av mandatet er at vi skal foreslå den totale oppgavefordeling av alle oppgaver politidistriktet har innen politifaglige, sivilrettslige, forvaltningsmessige og administrative gjøremål. Vi skal også foreslå bemanningskriterier. Rapporten inneholder forslag til oppgaveløsninger og bemanningskriterier/fordeling knyttet til samtlige 11 enheter og fellesenhetene. Vi har ikke behandlet driftsenhetsstrukturen og administrativ enhet i denne rapporten. Disse områdene vil bli behandlet i en egen rapport på et senere tidspunkt. Utsettelsen er klarert med styringsgruppen. Vi har ikke drøftet oppgavefordeling eller bemanningsfordeling på avdelingskontornivå. Dette bør bli gjenstand for vurderinger etter at det er fattet beslutning om oppgavefordeling på tjenesteenhetsnivå. Vi har hatt som hovedfokus at de løsninger vi velger skal gi den mest kosteffektive oppgaveutførelse samtidig som kvalitet og saksbehandlingstid blir best mulig. Noen Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 4 av 46

5 oppgaveløsninger er valgt ut fra bemanningskravet på 551 stillinger, men disse er spesifisert og anbefalt løst på annet vis når distriktet får økonomi til å øke denne bemanningen. 1.4 Arbeidsform Prosjektgruppen har hatt møter en gang hver 14 dag siden november Den siste måneden har vi hatt møte en gang pr. uke. Nedsatte arbeidsgrupper har vært ledet av medlemmer fra prosjektgruppen. Styringsgruppen har vært orientert om tolking av mandat og planlagt arbeidsform underveis i prosessen. Styringsgruppen har hatt ett møte pr. måned i nevnte periode. Vi har i arbeidet med oppgavefordeling forsøkt å liste opp alle oppgavene politidistriktet har, med ulik detaljering i dette. Videre har vi drøftet den enkelte oppgave relatert til plassering sentralt, regionalt eller lokalt. Her er sentralt ett sted i distriktet, regionalt flere tjenesteenheter i en region, mens lokalt er 11 tjenesteenheter. I utvidet ledermøte fikk deltakerne anledning til å drøfte og presentere ulike syn på oppgaveløsninger. De ble forelagt et utvalg av oppgaver som prosjektgruppen mente det var nyttig med innspill på. De samme oppgaver er sendt samtlige ansatte med anmodning om at de via lokale tillitsvalgte besvarte disse. Vi har mottatt svar fra 15 tillitsvalgte eller andre ansatte på vegne av seg selv eller flere. Prosjektleder har hatt ett møte med referansegruppen for fase 3, der ulike alternative løsninger ble drøftet. Innspill fra nevnte referansegruppe er tatt med i vurderingene som har ført til konklusjonene i denne rapporten. Oslo, Telemark, Sør Trøndelag, Hordaland og Rogaland politidistrikt er konsultert i forhold til ulike områder og hvordan de har organisert ulike oppgaver. 1.5 Dokumenter prosjektgruppen har lagt til grunn for sitt arbeid Analyserapporten fase 1. Prosjektrapporten fase 2. Brev fra politimesteren med grensereguleringsforslag til politidirektoratet. Politimesterens prioriteringer Virksomhetsplanen for politidistriktet Riksadvokatens prioriteringer. Politidirektoratets direktiver og føringer. Resultatreformens dokumenter. Driftsanalyse av politi og lensmannsetat. Årsrapport sivil rettspleie. Revisjon av Agder politidistrikt. Lokale handlingsplaner 1.6 Begreper Fellesenhet: Spesialenheter med distriktsovergripende ansvar. FFE: Felles forvaltningsenhet FKE: Felles kriminalenhet FOE: Felles operativ enhet Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 5 av 46

6 Tjenesteenhet: Politidistriktet er foreslått grenseregulert til 11 tjenesteenheter som består av 4 politistasjonsdistrikt og 7 lensmannsdistrikt. Avdelingskontor: Det er i forslag til grenseregulering åpnet for at det innenfor den enkelte tjenesteenhet kan bli opprettet avdelingskontor. Dette er ikke nærmere drøftet i denne rapporten hva gjelder oppgavefordeling eller bemanningsfordeling. Bemanningskriterier: I denne rapporten er dette brukt som benevnelse på de kriteriene som bør legges til grunn når bemanning og budsjett skal fordeles i politidistriktet. Vaktregion: Politidistriktet foreslås delt i 3 operative vaktregioner. Innenfor disse regionene er det integrerte turnus og tjenestelister som sørger for en operativ bemanning for samarbeidsregionen. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 6 av 46

7 2 Sammendrag Prosjektgruppen har valgt å plassere oppgaver på 11 tjenesteenheter og på fellesenheter. Noen oppgaver er foreslått løst på et mindre antall tjenesteenheter på vegne av flere. Vi mener dette er i tråd med signaler fra sentrale myndigheter i resultatreformen 1. Videre har vi fått muntlig støtte for dette i samtaler med prosjektstaben i politidirektoratet. Prosjektgruppen har konkludert med at vi bør ha følgende tre fellesenheter: Felles kriminalenhet, Felles operativ enhet og Felles forvaltningsenhet. I vårt forslag til organisering av distriktet legges det opp til et fortsatt overordnet ansvar innen fagområder som skal være styrende for alle 11 tjenesteenheter. I dette ligger et enda større krav til overordnet ledelse fra fellesenhetene. Namsfogden i Kristiansand opprettholdes som egen driftsenhet. Dette kan ikke endres av politimesteren uten sentral politisk godkjenning. Namsfogden er opprettet ved kgl.res. i 2005 og må eventuelt endres ved ny kgl.res. Forslag til ny driftsenhetsstruktur blir behandlet i egen rapport i løpet av mai I denne forbindelse vil også oppgavefordeling mellom Administrativ enhet og driftsenhetene bli foreslått. Administrativ enhet er således ikke drøftet videre i denne rapporten, med unntak av bemanningskutt for å kunne komme ned til en bemanning på 551 årsverk. Konklusjonen i rapporten støttes av en enstemmig prosjektgruppe. Vi anbefaler tilnærmet likhet i de 11 enhetene hva gjelder oppgaveutførelse. Videre er det enstemmighet i at vi må ha 3 sentrale fellesenheter som ivaretar spesialist- og fagkompetanse for hele politidistriktet. Ved å samle oppgavene innen disse to hovedlinjene, mener vi distriktet blir best mulig i stand til å ivareta en helhetstenkning som ett Agder politidistrikt. Vi fraviker prinsippet om likhet for 11 enheter når det gjelder noen konkrete oppgaver, og spesielt for Kristiansand hva gjelder sivil rettspleie. Det samme gjelder passutstedelse for midtregionen. Vi kommer ikke med forslag til oppgavefordeling eller bemanningsfordeling til avdelingskontor. Det bør fattes beslutninger på tjenesteenhetsnivå, før det iverksettes arbeid relatert til avdelingskontor. Detaljorganisering av de respektive tjenesteenhetene er også utelatt av samme grunn som for avdelingskontor. Dette arbeidet bør iverksettes når oppgavefordelingene er besluttet. Videre bør de respektive ledere for tjenesteenhetene være involvert i nevnte arbeid. Prosjektgruppen har hatt drøftinger for hvorvidt en videre organisering av enhetene bør overlates helt og fullt til linjeledelsen. Vi overlater til styringsgruppen å ta stilling til dette i den videre prosessen. Vi har med vårt forslag til lederstillinger signalisert noe om organiseringen av de to store og de øvrige enhetene i distriktet. Prosjektgruppen anbefaler at det blir fattet noen distriktsovergripende beslutninger hva gjelder videre organisering. Vår beskrivelse er gjort ut fra forslaget om 11 tjenesteenheter. Vi mener våre forslag til oppgavefordeling og bemanningskriterier kan velges i perioden frem til vi får grensereguleringssaken på plass. Da med slik ordning at det blir innenfor de tjenestesteder som sokner til disse 11 at oppgavene skal løses, og ikke nødvendigvis slik at alle 27 tjenestesteder i Agder skal ha samtlige av disse oppgavene. 1 Resultatreformen fase 1 Utredning distriktsstruktur i politi- og lensmannsetaten, side 19. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 7 av 46

8 I forhold til bemanningskriterier foreslår prosjektgruppen at distriktet først bemanner 11 tjenesteenheter med et minimum av politistillinger som kreves for å dekke den operative tjeneste. Vi legger befolkningstallet til grunn og har kommet frem til en tilnærmet lik fordeling, med noen justeringer for å dekke nødvendig beredskap. Vi har deretter foreslått en fordeling av sivile stillinger på 11 enheter ut fra en bemanning pr innbygger. Fordelingen av sivile stillinger er kontrollert mot saksmengde innen sivil rettspleie og øvrige oppgaver. Etter dette er fellesenhetene fordelt ut fra de resterende årsverkene i forhold til totaltallet. Vi har i rapporten presentert et forslag til bemanning på 551 stillinger. Dette er helt på grensen til hvor lavt prosjektgruppen mener distriktet kan gå, for å kunne ivareta de viktigste oppgavene vi er satt til å løse. Vi har laget plansjer for bemanning opp til 581 og med videre forslag til prioriteringer for fremtiden. Dersom vi skulle bemannet distriktet optimalt mener vi 581 er et minimum for å kunne opprettholde dagens kvalitet og produksjon i Agder politidistrikt. Med antall ansatte lavere enn 581 vil det trolig bli produsert færre straffesaker, og flere saker må henlegges. Det vil kunne bli lengre saksbehandlingstid og dårligere publikumsservice enn i dag på flere områder. Internt vil det bli mindre tid til opplæring og personalutvikling. Totalt sett vil hele organisasjonen og alle gjøremål mer eller mindre bli påvirket av dramatiske kutt i bemanningen. Pr var det 592 årsverk tilsatt i Agder politidistrikt inkl. personell som er beordret til UP. Dersom ledelsen kommer til at 551 er tallet vi må ned på for å komme i budsjettmessig balanse, bør dette være under forutsetning om at bemanningen økes så snart som mulig. Analyserapporten har vist at struktur og ledelse er viktige suksessfaktorer distriktet kan bli bedre på. Vi mener vårt forslag til organisering vil styrke struktur og ledelse i organisasjonen. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 8 av 46

9 3 Tjenesteenheter Prosjektgruppen anbefaler at alle 11 tjenesteenheter tildeles tilnærmet de samme oppgaver og ansvarsområder, med noen unntak som er spesifikt beskrevet. Vi har her listet og beskrevet oppgaveløsninger for ulike områder for de nevnte tjenesteenheter. 3.1 Publikumsekspedering Samtlige 11 tjenesteenheter skal ha åpent daglig mandag til fredag. Publikum skal enten få svar lokalt eller bli henvist til enheten som kan besvare henvendelsen. Det er ønskelig at mest mulig besvares lokalt, mens saksbehandling for en del områder foregår sentralt. Samtlige tjenesteenheter skal tildeles bemanning som kan håndtere publikumsekspedering. Dette synliggjøres i bemanningsoversikten. Med en bemanning på 551 stillinger vil det ikke være nok sivile stillinger til å dekke skranketjenesten fullt ut med sivilt personell. I dette ligger et potensial til å frigjøre politistillinger ved senere å øke antall sivile stillinger, eller sentralisere flere sivile gjøremål uten å frata tjenesteenhetene sivile stillinger. 3.2 Operativ tjeneste Vaktregioner Prosjektgruppen anbefaler at politidistriktets 11 tjenesteenheter inngår i 3 vaktregioner med samkjørte tjenestelister for den operative polititjenesten. Setesdal må da inkluderes i midtregionen med egne selvbærende tjenestelister store deler av året. De øvrige i midtregionen må bidra med operative mannskaper de gangene Setesdal ikke klarer oppgavene med egen bemanning. Det anbefales også at Lillesand og Birkenes anses som en del av midtregionen, slik prosjektgruppen for fase 2 har anbefalt. Tjenesteenhetene har ansvar for å fylle tjenestelister som gir operativ dekning i vaktregionen i tråd med instruksfestede retningslinjer for antall patruljer som skal være tilgjengelig for operasjonssentralen. OPS gis ansvaret for styringen av den operative styrken i hele distriktet Turnuslister Det anbefales tilnærmet like turnuslister for den operative tjenesten i hele politidistriktet, slik at belastningene blir forholdsvis like, og ressursutnyttelsen optimaliseres. Det bør være rom for lokale tilpasninger av turnuslistene, uten at dette går på bekostning av den beredskapen listene er ment å dekke. Politimesteren bør opprette en sentral arbeidsgruppe som utarbeider forslag til grunnturnus for hele politidistriktet, inkludert turnuslister for fellesenhetene. Når dette arbeidet er fullført og nye turnuslister er på plass, bør FOE få et overordnet koordineringsansvar for fremtidige operative turnuslister Tjenestelister Prosjektgruppen legger som forutsetning at styrken som skal dekke de operative tjenestelistene i hovedsak er tilgjengelig. Dette innebærer at hull i listene må fylles med vikarer, dersom det ikke er andre muligheter for å dekke inn langvarig fravær. I vår bemanningsfordeling har vi en overdekning på ca 25 % i hver vaktregion. Dette skal gi rom for det tradisjonelle fraværet ved sykdom, permisjoner av kortere varighet, kurs og instruksjonsvirksomhet. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 9 av 46

10 Det legges til grunn at det trengs 18 tjenestemenn for å kunne bemanne en patrulje med 2 mann hele døgnet. Derfor foreslås at turnuslister på 9 eller 18 uker danner grunnlaget for den operative bemanning i regionen. Med 9 ukers tabell, må det settes opp 2 tjenestemenn i hver turnusuke, mens det i en 18 ukers tabell må plasseres en i hver uke. Dersom vi går over på 16 mann som er minimumstallet POD opererer med, vil noen måtte jobbe oftere enn hver 3. helg. Med dette opplegget vil de fleste enhetene få en operativ overkapasitet på dag og kveld midt i uka. Denne skal brukes på forebyggende tjeneste og etterforsking, eller andre gjøremål Minstebemanning Prosjektgruppen viser til rapporten fra arbeidsgruppe Vakt og beredskap hva gjelder antall patruljer det minimum bør være i de ulike regioner. Ut fra arbeidet som nylig er gjort i hver region, mener prosjektgruppen det er rett å sette minimumstallet til 2 patruljer i vest og 3 patruljer i øst. I midt foreslås 3 patruljer pluss Setesdal, som fortsetter med reservetjeneste. Dersom en skal øke antallet i vest, bør dette skje med reservetjeneste. Det må vurderes hvorvidt midtregionen bør øke til 4 patruljer før vest økes til 3 operative patruljer. Årsaken til dette er at det i følge operasjonssentralen er i midtregionen de fleste oppdrag blir avvist i dag. Det anbefales at tjenesteenhetslederne i hver vaktregion til enhver tid risikostyrer i forhold til nevnte minstebemanning. I dette ligger at minstebemanningen i enkelte tilfeller kan være lavere enn antallet som er foreslått Innsatsledelse/styring av operativ tjeneste Det bør hele døgnet være minst en innsatsleder i hver vaktsamarbeidsregion. For å kunne gjennomføre dette, må det være 9 innsatsledere i hver region. Disse kan spres på flere tjenesteenheter, men de bør gå på samme turnusliste og innplasseres på hver sin turnusuke. Det bør instruksfestes hvem som ivaretar innsatslederrollen når det er flere innsatsledere på jobb samtidig, men det må fortsatt være opp til operasjonsleder å velge innsatsleder på konkrete oppdrag ut fra kompetanse og tilgjengelighet til oppdraget. I Setesdal bør innsatsleder være eldste vakthavende tjenestemann, eller den som gjennom utdanning, grad eller erfaring er best skikket. Det vil ikke være rom for å tilsette flere innsatsledere enn de 27 som foreslås i bemanningsfordelingen. Det kan vurderes hvorvidt andre med innsatslederutdannelse, eller interesse for slik kompetanse bør kobles mot faste innsatsledere tjenestelisteoppsett. På den måten vil vi kunne utvikle nye fremtidige innsatsledere. Vi vil da også ha en buffer med kompetente innsatsledere til bruk ved fravær eller ekstraordinære hendelser. En slik organisering vil sette fokus på kompetanseheving av innsatsledere. I Kristiansand og Arendal bør det være en leder for den operative tjenesten. Ved de øvrige tjenesteenhetene bør en innsatsleder ha det faglige ansvaret for den operative tjenesten Hundetjenesten Distriktet bør ha en hundetjeneste som inngår i den ordinære operative styrken. Ved like turnuslister, kan disse fordeles på flere enheter, og der være en del av den ordinære vaktstyrken. Ved behov må imidlertid operasjonssentralen kunne disponere dem i hele distriktet. Trening for hundetjenesten må fortsatt implementeres i deres turnuslister. Hundeførere bør ikke være innsatsledere eller instruktører i operative disipliner. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 10 av 46

11 Prosjektgruppen har vurdert muligheten for å legge hundetjeneste på egne lister direkte under FOE, men har kommet til at distriktet totalt sett ikke har nok ressurser til en slik løsning. Det er prosjektgruppens oppfatning at distriktet er tjent med å ha 3 narkotikahunder som stedsplasseres med 1 i hver region. En av disse bør kunne knyttes til koordinator. Andre politidistrikt har god erfaring med å knytte narkotikahunder til UP. Prosjektgruppen har oversendt forespørsel til distriktsleder og UP sentralt. Foreløpig svar er at distriktsleder er positiv, men at UP sentralt pr. dags dato ikke har plassert slik stilling i Agder. Det anbefales at det jobbes videre med å få en av 3 narkotikahundestillinger over til UP. Denne rollen kan etter prosjektgruppens vurdering inngå som en av hundeførerstillingene. Alternativt kan den legges til operasjonssentralen som andre operative koordinatorer. Dersom koordinator legges til operasjonssentralen kan han etter prosjektgruppens vurdering ikke ha patruljehund. For å få en døgnbemannet hundetjeneste må distriktet ha 9 ordinære tjenestehunder. Det bør i tillegg være 3 narkotikahunder 1 hver helg. Totalt bør distriktet ha 12 hunder Operative instruktører Det anbefales at 4 av 10 instruktører tilknyttes operasjonssentralen i 100 % stillinger som en del av bemanningen ved sentralen. De skal delta i helgetjenesten, men for øvrig fristilles til å drive instruksjon i operative disipliner. De øvrige 6 instruktørene foreslås plassert med 2 i hver vaktregion. 3 av stillingene for instruktører er i bemanningsforslaget bak i rapporten ikke fordelt på enheter, da det avhenger av hvem som skal ha disse funksjonene. Dette er stillinger som tildeles den enhet som til enhver tid har ansatte som operative instruktører i distriktet. Enhetene tildeles 50 % stilling pr. instruktør Arrest, transport og fremstillinger Organisering av arrest Prosjektgruppen har vurdert flere modeller for organiseringen av oppgavene knyttet til arrest, transport og fremstilling. Etter å ha drøftet ulike modeller har vi i hovedsak sett på to ulike alternativer. Dagens organisering med arrestansvar ved Kristiansand og Arendal, eller direkte underlagt FOE. Vi har i vår drøfting konkludert med at dagens organisering, med noen justeringer er den mest kostnadseffektive og ressurseffektive modellen. I vurderingen av om overføring til FOE ville være en bedre modell, har vi sett på hvilke oppgaver og personellmessige endringer en slik løsning vil medføre. Vi har vurdert muligheten for å flytte operasjonssentralen til 1. etasje på Politihuset i Kristiansand for på den måten å kunne frigjøre politistillinger ved Kristiansand tjenesteenhet til operative oppgaver. Operasjonssentralen er foreslått bemannet for å ha en minimumsstyrke på 2 operatører og en operasjonsleder på jobb 24 timer i døgnet. Disse må ha hovedfokus på den operative tjenesten, og vi mener det ikke ville være forsvarlig å tillegge denne minstebemanningen oppgaver i arresten. På dagtid er det til tider noe ledig kapasitet ved operasjonssentralen, men dette er i ny organisasjon foreslått brukt til instruksjonsvirksomhet i operative disipliner, utvidelse av koordinatoransvar innen flere fagområder samt transport og fremstillinger for eventuell kapasitet utover primær oppgavene. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 11 av 46

12 Dersom operasjonssentralen flyttes til 1. etasje og gis ansvar for arresten vil det være behov for en økning av operasjonssentralens bemanning tilsvarende det vi forventer å kunne spare inn ved Kristiansand tjenesteenhet. Vi har undersøkt noe vedrørende slik organisering i andre politidistrikt. De politidistrikt som har arrest underlagt FOE har øremerkede politistillinger som arbeider skift i arresten i tillegg til arrestforvarere. Disse ansatte er ikke en del av minstebemanningen ved distriktenes operasjonssentraler. Prosjektgruppen mener dagens organisering gir den beste fleksibilitet og mulighet for å utnytte politiressursene tilknyttet arresten. I dette ligger muligheten for at nevnte politistillinger kan tildeles ansvaret for straksetterforsking knyttet til arrestanter, eller andre politifaglige gjøremål ved Kristiansand og Arendal tjenesteenheter. Prosjektgruppen mener kostnadene ved en flytting av operasjonssentralen til 1 etasje, ville være forsvarlig dersom løsningen frigjorde personellmessige ressurser. Prosjektgruppen mener vi ikke vil få en personellmessig gevinst, og av den grunn anbefales ikke dette alternativet. Prosjektgruppen anbefaler at leder av arresten i Kristiansand og koordinator for transport og fremstilling slås sammen til en stilling. Koordinering av disse oppgavene bør skje i tett samarbeid med operasjonssentralen. Her understrekes at det er operasjonssentralen som har oversikten over patruljer og operativt behov. OPS må avgjøre hvilken tjenesteenhet som skal delta i transport og fremstilling, når ikke arresten sammen med operasjonssentralen har mannskaper nok til å gjennomføre disse oppdragene. I rollen som koordinator for transport og fremstilling, administrerer lederen i Kristiansand også de ansatte i arresten i Arendal. FFE som har ansvar for transporter av utlendinger må ha tett dialog med leder arresten for en maksimal utnyttelse av ressursene. Antall arrester i politidistriktet og bemanning av disse Vi har drøftet hvorvidt det fortsatt bør være to arrester i politidistriktet. Realiteten i dag er at vi binder opp 2 politistillinger og 2 arrestforvarerer døgnet rundt med å ha to arrester. Dette da det skal være to ansatte inne når der er arrestanter. Det bør vurderes om det totalt sett er bedre ressursutnyttelse å transportere arrestanter til Kristiansand enn å binde opp to stillinger inne i Arendal. Flytter vi alle arrestforvarere til Kristiansand, vil vi ved bruk av 18 få et minimum på 2 arrestforvarerer hele døgnet. Vi anbefaler at det lages en arbeidsgruppe som analyserer behovet for arrest i Arendal på ukedager i forhold til bemanningsbehovet som da oppstår med 2 stillinger inne på politistasjonen. Videre bør arbeidsgruppen se nærmere på organiseringen av arrestforvarere i enheten. Prosjektgruppen foreslår 18 arrestforvarere og 1 leder med ansvar for koordinering av transporter og fremstillinger. Det bør være slik at koordinatoren disponerer disse mannskapene i forhold til enhetens ansvarsområde Sjøtjeneste Prosjektgruppen mener politidistriktet bør ha 3 politibåter fordelt med en i hver vaktregion. Det meste av året bør tjenesten inngå som en del av den ordinære operative tjenesten, uten at det tildeles ekstra personell. Før hver sommer må politimesteren beslutte hvilket operativt nivå Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 12 av 46

13 politidistriktet skal ha på båttjenesten, og hvor mange tjenestemenn som eventuelt skal avgis til denne tjenesten. Dersom politidistriktet vil ha en tabulert tjeneste for båttjenesten om sommeren, må avgitt personell erstattes med vikarer eller ansatte fra andre enheter i distriktet, dersom noen har ledig kapasitet på sommeren. Hvilken beredskap vi skal ha i båttjenesten, bør vurderes i videre arbeid med nye turnuslister for politidistriktet. Sommerturnus/-tjenesten bør også legges inn i mandatet til arbeidsgruppen som skal foreslå nye turnuslister. Prosjektgruppen oppfatter det som unødvendig å ha en egen koordinator for båttjenesten på distriktsnivå. En båtansvarlig ved hver av de 3 enhetene bør være tilstrekkelig. Koordinering bør etter vår oppfatning foretas på vanlig måte i linjen. Overordnet ansvar for båttjenesten bør ligge på FOE. 3.3 Forebyggende arbeid mot barn og unge Prosjektgruppen mener politimesterens høye prioritering av det forebyggende arbeid må legges til grunn når metoder skal velges og ressurser fordeles. I tillegg bør det vektlegges at POD har anbefalt at politidistriktet etablerer en mer ensartet forebyggende tjeneste. En arbeidsgruppe har sett nærmere på distriktets forebyggende arbeid. Prosjektgruppen slutter seg til de vurderinger og anbefalinger som gruppen har lagt fram i sin rapport. I denne foreslås bl.a. at de 11 tjenesteenhetene skal prioritere oppgavene og løse disse tilnærmet likt. Forebyggende koordinator for politidistriktet foreslås lagt til FOE. Prosjektgruppen støtter forslaget om å øremerke stillinger eller stillingsandeler i forhold til antall personer under 18 år i tjenesteenhetsområdet. Dette er en enkel og troverdig modell som vil gi tilnærmet lik prioritering i hele distriktet. Det er i denne omgang foreslått en polititjenestemann pr unge. Dette tallet kan justeres dersom antall ansatte øker, eller dersom politimesteren velger å prioritere annerledes. Dersom det er kommuner som ikke ønsker å være med på de samarbeidsløsningene som foreslås, bør dette gjenspeiles i politiets prioritering ved at også vår innsats reduseres. Dette vil i praksis si at politiet tilbyr å være med i et arbeid som krever kommunens engasjement og vilje til å delta. For enheter som har kommuner som ikke bidrar tilstrekkelig i det forebyggende arbeid, foreslås at antall øremerkede operative stillinger reduseres tilsvarende. I forhold til prosjektgruppens bemanningsforslag vil de øremerkede stillingene til forebyggende arbeid måtte inngå som en del av den operative ressurs ved enhetene. Dette for at vi skal klare å dekke helgetjenesten. Når distriktet på sikt forhåpentligvis får muligheter til å øke bemanningen, bør prioritering av forebyggende tjeneste økes tilsvarende. For øvrig vises til arbeidsgruppens rapport. 3.4 Etterforsking Det foreslås at samtlige tjenesteenheter skal håndtere den generelle taktiske og tekniske etterforskingen. I dette ligger alle de til enhver tid pågående straffesaker som er tillagt tjenesteenheten gjennom straffesaksinstruks og funksjonsoversikt. Vi foreslår i hovedsak samme oppgavefordeling mellom FKE og geografiske enheter som i dag, men med noen endringer innen sedelighet og miljøkriminalitet. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 13 av 46

14 11 tjenesteenheter skal selv lede etterforskingen av egen saksportefølje og bidra i etterforsking av alvorlige saker i samråd med FKE. Leder FKE gis et overordnet ansvar for straffesaksbehandlingen i politidistriktet med beslutning- og direktivmyndighet innen nevnte saksområde. I analyserapporten er struktur og ledelse pekt på som de to viktigste faktorene for å bedre kvaliteten på straffesaksarbeidet i distriktet. Vi mener dette best løses med at samtlige 11 tjenesteenheter skal ha en straffesaksansvarlig som leder etterforskingsarbeidet. De 11 straffesaksansvarlige skal ha et overordnet ansvar sammen med tjenesteenhetsleder for at instrukser og prioriteringer blir fulgt, og i sitt daglige virke ha tett samarbeid med FKE. Videre skal straffesaksansvarlig ha rollen som taktisk etterforskingsleder ved behov for slikt i større saker i distriktet. Det kan bli aktuelt å utpeke andre taktiske etterforskingsledere enn straffesaksansvarlig. FKE bør også ha noen taktiske etterforskingsledere innen ulike fagområder. Det må reguleres i straffesaksinstruksen at leder FKE har ansvaret for å peke ut etterforskingsleder i samråd med involverte tjenesteenhetsledere i konkrete saker. Samtlige 11 enheter skal ha etterforskingskompetanse på generell etterforsking, inkludert lyd og bildeavhør. Det må være utstyr for lyd og bildeavhør på 11 tjenesteenheter, men det kan være i form av mobilt utstyr. Det bør vurderes egne avhørsrom på alle 11 tjenesteenheter, men dette ønsker prosjektgruppen å komme tilbake til dersom vi senere skal se på bygningsmassen i distriktet Team Det anbefales at alle tjenesteenheter har et antall stillinger øremerket til fagområdene etterretning, narkotika og vinning. Det foreslås at disse deltar i turnus ved siden av de operative turnuslister som et supplement til den operative tjenesten i blant annet helger. Disse stillingene skal være en buffer, og gi mulighet for at det lettere enn i dag kan settes team på tvers av tjenesteenheter, uten at den operative vakt og beredskap svekkes utover det som er forsvarlig. Nevnte stillinger skal i hovedsak arbeide med oppgaver innen saksfeltet til organisert kriminalitet. Vi foreslår dette feltet da vi på denne måten sørger for at det blir mulig å sette team med involvering fra lokale enheter i samtlige narkotikasaker der det brukes utradisjonelle etterforskingsmetoder. Videre vil disse inngå i team relatert til mobile vinningskriminelle eller annen grenseoverskridende kriminalitet. I dette ligger grenseoverskridende kriminalitet på tvers av enhetsgrenser i politidistriktet, på tvers av politidistriktsgrenser og landegrenser. I tillegg vil en slik løsning også i andre saksområder gjøre det enklere å sette team. Da kan alternativet være at en ansatt på tjenestestedet med spesiell kompetanse blir medlem i team, mens den som i utgangspunktet er fristilt operativ liste, benyttes til å fylle vedkommende sin plass i ordinær vakt og beredskap. Ved å satse på denne modellen i organisering av de alvorlige straffesakene, får samtlige enheter bedre mulighet til å delta i de mer kompliserte og alvorlige sakene i distriktet. Prosjektgruppen mener dette vil være en god løsning for å gi ansatte ved de geografiske tjenesteenhetene kompetanse og erfaring med alle typer alvorlig kriminalitet. Dette bør videre være en god modell for å hindre følelsen av at det bare er fellesenhetene som får delta i de mest utfordrende etterforskingsoppgavene. Teammodellen vil være en nyvinning for politidistriktet. Den vil gjøre distriktet i bedre stand til å løse alvorlig kriminalitet enn i dag. Utfordringen blir å finne ressursene til å kunne øremerke Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 14 av 46

15 nevnte stillinger. Prosjektgruppen mener en struktur på etterforsking med lokalt ansvar og muligheter for team, vil gjøre oss bedre rustet som ett Agder politidistrikt, der alle har ansvar for at etterforskingen skal lykkes. Prosjektgruppen har vurdert betydningen av antall straffesaker når vi har drøftet bemanningskriterier. I vår konklusjon er befolkningsgrunnlag med justering for operative lister hovedparametrene for bemanningstildeling. Vi mener disse to parametrene ut fra dagens sakstall i Agder politidistrikt er dekkende for å gi en fullverdig og god etterforsking i hele politidistriktet. Dette da vi ved å fordele etter de nevnte kriterier mener å ha en forsvarlig bemanning i forhold til straffesakene. Det vil etter vår vurdering være uheldig å la antall straffesaker være et bærende element i bemanningskriteriene, da vi bør ha som mål å forebygge mest mulig av kriminaliteten. Dersom en legger opp til at en får flere ressurser ved å ha høyt saksantall vil forebyggende tjenesten være lite hensiktsmessig å prioritere. Har vi tro på det forebyggende arbeidet, skal dette prioriteres, og det må ikke forkludres av muligheten for dårligere bemanning. Team modellen vil gjøre distriktet bedre i stand til å ivareta grenseoverskridende kriminalitet og mobile vinningskriminelle i tillegg til de oppgavene vi i dag har spesialisert på FKE. Disse stillingene vil ikke være på plass dersom vi må ned i en totalbemanning på 551 som er det laveste av våre forslag. Vi må ha 562 stillinger totalt etter vår modell for at det skal bli 1 team stilling ved hver av de 11 tjenesteenhetene Kriminalvakt Det bør opprettes kriminalvakt i tilknytning til arresten i Kristiansand og Arendal. I dette ligger at kriminalvakten har ansvaret for etterforsking i tilknytning til innsatte i arresten og ellers saker som skjer når kriminalvakten er bemannet. Kriminalvaktene bør ha bemanning lørdag og søndag på dagtid. Behovet for kriminalvakt på to steder avhenger at prosjektgruppens forslag om å opprettholde to arrester blir fulgt. På ukedager gis midtregionen ansvar for straksetterforsking knyttet til arrestanter i Kristiansand. Dersom Setesdal og eller vestregionen har behov for bistand til avhør bortsett fra enklere saker, skal det avtales mellom straffesaksansvarlige i berørte enheter. I østregionen overlates til de respektive tjenesteenheter å finne de beste praktiske løsningene for håndtering av arrestanter i Arendal relatert til straksetterforsking. Ordningen med Kriminalvakt som er iverksatt bør evalueres i løpet av høsten Den bør vurderes fortløpende i forhold til nedbemanningen mot et betydelig lavere antall årsverk enn det vi har i dag. Prosjektgruppen mener det ikke er nok grunnlag i dag til å si at en kriminalvaktordning må prioriteres med den lave bemanningen vi trolig vil ha i lang tid. Ved en fremtidig økt bemanning av betydning i politidistriktet bør en utvidelse av kriminalvakt vurderes. Prosjektgruppen foreslår at samtlige 11 straffesaksansvarlige i distriktet inngår i en vaktordning relatert til kriminalvakt i helgene. Det vil da være 3 med tilknytning til Arendal og 9 med Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 15 av 46

16 tilknytning til Kristiansand. Videre vil bemanningen totalt kunne gi rom for noen flere. Eksempelvis vil vi foreslå at de omtalte teamstillingene vurderes som en del av en fremtidig kriminalvaktordning i helgene. Med en bemanning på 551 stillinger mener prosjektgruppen øremerkede stillinger til kriminalvakt ikke bør prioriteres utover de nevnte straffesaksansvarlige, og de stillinger tjenesteenhetene i regionene kan fristille til slik tjeneste. Når det gjelder FKE sitt bidrag til kriminalvakt, er de fleste avsnitt foreslått å ha turnustjeneste med helgevakter i den nye organiseringen. Videre er FKE foreslått nedbemannet og tildelt flere oppgaver. Ut fra dette og ut fra manglende erfaring med behovet for kriminalvakt, foreslår prosjektgruppen at det på dette tidspunkt ikke legges inn oppgaver i kriminalvakten for FKE sine ansatte. Dette må også vurderes på nytt når distriktet eventuelt får en bemanningsøkning som tilsier at vi har ressurser til dette. Ved fremtidig økt bemanning i FKE bør det vurderes om det også skal innebære noe deltakelse i kriminalvaktordningen i helgene. 3.5 Forvaltning Våpen Våpensøknader mottas og registreres ved samtlige tjenesteenheter. Deretter sendes søknadene til FFE for saksbehandling. Dette innebærer også håndtering av betaling for våpensøknader. Det må lages en ordning med betaling på giro (KID) eller betalingsterminal. Alle andre oppgaver relatert til politiets forvaltningsmessige gjøremål innen dette området overlates til et felles våpenkontor i distriktet under FFE. Tjenesteenhetene får i utgangspunktet ikke egen bemanning tildelt for å ivareta mottak av våpensøknader, ut over den bemanning som tildeles på politifaglig og sivil side ut fra befolkningsgrunnlaget. Saksbehandling av våpensøknader skal skje ved FFE som er stedsplassert på Politihuset i Kristiansand. Vi mener det bør overlates til leder FFE og leder Kristiansand politistasjon og bli enige om hvorvidt publikum i Kristiansand skal levere våpensøknader på politistasjonen, eller om de skal henvises direkte til våpenkontoret i samme bygning. Her vil en eventuell ombygning av ekspedisjonen i Politihuset bli en faktor for hvor publikum skal henvende seg, og hvordan bemanningen av en slik ekspedisjon organiseres mellom FFE og Kristiansand politistasjon Hittegods Alle tjenesteenheter fører og lagrer eget hittegods. Det kan bli aktuelt med felles lager for flere enheter. Dersom felles lager opprettes skal enheten hvor lageret ligger lokalisert ha ansvaret for dette. Ordninger med eksterne firmaer som innhenter og lagrer hittegods kan videreføres og om mulig utvides til å omfatte flere tjenesteenheter. Hittegodsauksjoner kan håndteres av den enkelte tjenesteenhet, men prosjektgruppen anbefaler enheter i regioner å samarbeide omkring slike auksjoner. Det overordnede ansvar for hittegodsforvaltning legges til FFE, som skal sørge for like prosedyrer og kvalitetskontroll i hele distriktet. Det anbefales at operasjonssentralen gis det totale ansvaret for hittede dyr, se forslag til oppgaver for nevnte enhet. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 16 av 46

17 Tjenesteenhetene får i utgangspunktet ikke egen bemanning tildelt for å ivareta hittegods ut over den bemanning som tildeles på politifaglig og sivil side ut fra befolkningsgrunnlaget Skjenking Samtlige 11 tjenesteenheter skal motta søknader om skjenkebevilling og uttale seg om de politifaglige vurderinger. Deretter oversendes saken til FFE som sjekker vandel og besvarer samtlige henvendelser for hele politidistriktet. Det bør vurderes av leder FFE hvorvidt det åpnes for at enhetene lokalt skal besvare søknader om ambulerende skjenkebevillinger. Tjenesteenhetene får i utgangspunktet ikke egen bemanning tildelt for å ivareta sin del av disse sakene. Denne oppgaven legges til tjenesteenhetsleder Indre utlendingskontroll, pågripelse og uttransportering Den indre utlendingskontroll utføres av generalistene i de respektive 11 tjenesteenhetene. FFE gis et overordnet ansvar for å holde tjenesteenhetene faglig oppdatert. Pågripelser styres av operasjonssentralen etter at de har mottatt beslutning fra FFE. Ansvaret for uttransporteringen legges til FFE, som samarbeider om ressursene til dette med leder og koordinator for arrest og operasjonssentralen Generelle forvaltningsmessige spørsmål Samtlige enheter bør kunne gi råd og veiledning innen andre forvaltningsmessige spørsmål. Noen saker vil bli henvist til FFE, mens øvrige løses lokalt. Saksbehandling innen de øvrige forvaltningsmessige gjøremål er tillagt FFE, som beskrevet eget kapittel 4.6. Tjenesteenhetene får i utgangspunktet ikke egen bemanning tildelt for å ivareta oppgavene, ut over den bemanning som tildeles på politifaglig og sivil side ut fra befolkningsgrunnlaget Pass Prosjektgruppen har drøftet flere ulike alternativer i forhold til organisering av passutstedelse. Ut fra prinsippet om likhet for 11 tjenesteenheter har vi drøftet muligheten for å utvide fra dagens 8 steder til 11. Vi har konkludert med at det ikke vil være ressursmessig tilrådelig. Videre har vi drøftet hvorvidt det vil være innsparinger i å legge passutstedelse til ett eller fire steder i politidistriktet. Begge alternativer vil gi et dårligere publikumstilbud. Vi har videre konkludert med at det ikke vil være personellmessige ressurser å spare på å sentralisere dette ytterligere. Dette ut fra prinsippet om at vi bør ha et minimum av sivile stillinger ved alle de 11 enheter, og at disse bør tillegges oppgaver for å fylle arbeidsdagen utover skranke og publikumsekspedering. Med bemanning på 551 blir det få sivile ressurser til skranketjeneste, men på sikt er det et mål å bemanne med nok sivile til å fristille politistillinger fra skranketjeneste. Det anbefales at 8 tjenesteenheter tillegges ansvar for å utstede pass. Dette er de samme 8 som utsteder pass i dag og hvor utstyr er utplassert. Dette forutsetter at politidistriktet er i økonomisk stand til en slik løsning. Dagens ordning fremstår for prosjektgruppen tilstrekkelig i forhold til publikum. Det blir med dette forslaget fire geografiske tjenesteenheter som ikke har passutstedelse i sin portefølje. Dette er Kristiansand politistasjonsdistrikt, Lillesand og Birkenes lensmannsdistrikt, Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt, samt Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt. FFE opprettholder passkontoret for de fire nevnte tjenesteenheter. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 17 av 46

18 Dersom tjenesteenheter som har pass erfarer at dette blir en belastning i forhold til bemanning og oppdragsmengde, bør det vurderes en samlokalisering av passutstedelse i flere regioner. FFE gis det overordnede ansvaret for passutstedelse i politidistriktet. Dette innbærer faglig ansvar for de øvrige enhetene, og beslutningsmyndighet i kompliserte saker som krever ekstraordinære tiltak. Det bør vurderes hvorvidt kompliserte saker skal overføres til FFE for saksbehandling. Vi legger til grunn at et årsverk bør kunne utstede ca 6500 pass. Bemanningen for pass inkluderes i sivile stillinger pr 1000 innbygger og blir i seg selv ikke et bemanningskriterium, men et kontrolltall når bemanningen er gjennomført Dødsfallsprotokoll Lister- og Kristiansand tingrett har tidligere tilbudt seg å overta denne jobben for samtlige lensmannskontorer som hører til deres rettskrets. Disse oppgavene anbefales overført så snart som mulig i denne regionen, for de tjenesteenheter som ikke allerede har overført oppgaven. Aust Agder tingrett har nå påtatt seg samme oppgaver for deres rettskrets. Disse oppgavene overføres i sin helhet fra politiet til domstolen Forkynnelser Tjenesteenhetene skal ha ansvar for forkynnelsene i eget distrikt. Ressurser til dette ligger inne i den bemanningsfordeling som gjøres av sivile og politi pr innbyggere. I Kristiansand bør det iverksettes et arbeid for å se om det er innsparingsmuligheter ved å samordne forkynnelsene fra Namsfogden i Kristiansand med øvrige forkynnelser Andre sivile gjøremål Agder politidistrikt har nylig overtatt ansvar for å ekspedere forenklede forelegg for UP i Agder. Dette er midlertidig lagt til Arendal grunnet ledig kapasitet på sivil side. I arbeidet med prosjektet har driftenhetsleder i Setesdal, Sigurd Langeid kommet med innspill om at Setesdal kan påta seg noen sivile gjøremål for å fylle arbeidsdagen til ansatte når utlendingsforvaltningen forsvinner. Prosjektgruppen mener arbeidet med de forenklede forelegg for UP bør overføres Setesdal tjenesteenhet. Distriktssjef i UP har stipulert oppgaven til ca. 30 % stilling. UP sentralt har ikke noe tall for stillingsandel. Prosjektgruppen mener nevnte oppgave bør kunne inngå i saksporteføljen til Setesdal tjenesteenhet innenfor den bemanning som er foreslått under bemanningskriterier. 3.6 Sivil rettspleie Oppgavene legges på 1o tjenesteenheter og Namsfogden i Kristiansand. Prosjektgruppen har registrert at det fra sentralt hold forventes ressursbesparelser innen sivil rettspleie når elektronisk overføring av begjæringer blir en realitet. Foreløpig er det uklart hvor mye ressursbesparelse dette vil kunne gi. Prosjektgruppen anbefaler at det skal være en koordinator for sivil rettspleie i politidistriktet. Koordinatoren gis ansvar for et faglig forum som hever og vedlikeholder kompetanse innen fagområdet. Denne funksjonen tillegges en saksbehandler innen sivil rettspleie i distriktet. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 18 av 46

19 Prosjektgruppen har drøftet hvorvidt Namsfogden i Kristiansand burde innlemmes som en avdeling under Kristiansand politistasjonsdistrikt. Dette ville gitt en likhet i politidistriktet for alle tjenesteenheter relatert til sivil rettspleie. Vi mener det er en rekke faktorer som tilsier at det ville være en fornuftig løsning, men mener det ikke er et relevant spørsmål da det ikke kan avgjøres i politidistriktet. Vi mener det ikke ville være noe ressursmessig gevinst ved en slik sammenslåing. Namsfogden i Kristiansand ble opprettet ved kgl.res. i For å endre dette må det en ny kgl.res. Politidirektoratet har anbefalt å ikke oversende denne saken nå. Dersom politidistriktet ønsker å få endre på denne organiseringen, må det skje ved en oversendelse til Politidirektoratet for videresending til politisk behandling. Dette fremstår som lite hensiktsmessig, og må eventuelt forberedes som en tilleggssak til grensereguleringssaken som ligger i POD i påvente av resultatreformen. Namsfogden i Kristiansand opprettholdes som egen enhet i Kristiansand Forliksråd Det opprettes forliksrådsekretariat ved hver tjenesteenhet. Dersom det er mulig å få flere kommuner i en region til å velge samme forliksråd vil det være hensiktsmessig å sentralisere sekretariatet tilsvarende. Det foreligger planer om å iverksette arbeid sentralt relatert til ny organisering av forliksrådene. Dette tilpasses tilsvarende når slik ordning eventuelt kommer på plass. Det anbefales at tjenesteenhetene samarbeider om forliksrådssekretariat der dette er hensiktsmessig. Stillinger tildeles etter saksmengde der POD sine beregninger på 800 saker pr. årsverk legges til grunn. Innlemmes som en del av sivile stillinger pr innbyggere Tvangssaker Saksbehandling av tvangssaker skal foregå på hver tjenesteenhet underlagt den respektive namsmann. I dette ligger at samtlige tjenesteenhetsledere med unntak av Kristiansand, foreslås å være namsmann i egen enhet. Også innen dette fagområdet anbefales at tjenesteenheter samarbeider om oppgaveløsningene, spesielt ved avvikling av ferie og andre fravær, samt for utnyttelse av spesialkompetanse i andre enheter. Stillinger tildeles etter saksmengde der POD sine beregninger på 750 utleggssaker og 600 andre tvangssaker legges til grunn. Innlemmes som en del av sivile stillinger pr innbyggere Gjeldsordning Ut fra sakstypens kompleksitet mener prosjektgruppen det beste vil være å samle saksbehandling og kompetanse i regioner. Det er signalisert at det vil komme en lovendring som fristiller namsmannen fra ansvar innen nevnte sakstype. Ut fra dette mener prosjektgruppen at gjeldsordningssakene bør fordeles på regioner i politidistriktet. Dette mener prosjektgruppen ikke kan iverksettes før distriktet har økonomi til høyere bemanning enn 551 stillinger. Vi har som nevnt tidligere ment at det bør være et minimum av sivile stillinger ved samtlige tjenesteenheter. Når vi i forslaget om 551 stillinger totalt foreslår at gjeldsordningssakene bør ligge på 10 enheter og namsfogden i Kristiansand, skyldes dette at vi på den måten kan innlemme saksporteføljen i stillinger som allerede er plassert. Når distriktet på sikt får økonomi til å øke bemanningen bør dette blant annet skje ved at det opprettes nye sivile stillinger ved de tre nevnte Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 19 av 46

20 regioner som overtar saksporteføljen fra samtlige 11 enheter. På den måten får vi frigjort sivile stillinger til andre gjøremål. Ved en slik mannskapsøkning bør anbefalingen fra POD om 30 saker pr. årsverk legges til grunn. Stillinger tildeles etter saksmengde der POD sine beregninger på 30 saker pr. årsverk legges til grunn. Innlemmes som en del av sivile stillinger pr innbyggere i påvente av mulighet til å øke bemanningen jfr. kapittelet om bemanningskriterier Øvrige oppgaver som skjønn, takst etc. Disse oppgaver utføres lokalt av stedlig namsmann. Det bør tilrettelegges for en ordning der namsmenn og saksbehandlere har ett forum der spesielle saker kan drøftes og hvor det er mulig å søke råd. Ansvaret for faglig forum legges til koordinator. Disse oppgavene inngår i stillingene til namsmennene. 3.7 Oppsummering oppgaver ved 11 tjenesteenheter Operativ polititjeneste med vakt og beredskap, innsatsledelse, hundetjeneste, trafikktjeneste og den til enhver tid nødvendige beredskap i forhold til dette. Hovedsakelig skal den operative tjenesten organiseres som i dag, men med en sterkere styring fra operasjonssentralen via regionale innsatsledere. Videre at styringen går via innsatsleder som er ute i regionene. Leder FOE bør fortsatt ha den overordnede styringen av den operative tjenesten i distriktet. Etterforsking med ansvar for hverdagskriminalitet som i dag, men med enda større mulighet for bruk av team i alvorlige saker. Saksporteføljen blir hovedsakelig som i dag, men med unntak av voldtektsakene og andre alvorlige sedelighetssaker, som overføres til FKE. Leder FKE bør fortsatt ha den overordnede styring av straffesaksbehandlingen i distriktet. Forebyggende politiarbeid utføres av samtlige 11 enheter etter lik plan. Det tildeles ressurser i forhold til de oppgaver som er foreslått at politiet i Agder skal tilby innen dette fagområdet. Forvaltningsgjøremål ved mottak av de fleste forespørsler, men der saksbehandlingen for de fleste områder utføres ett sted i distriktet. Hittegods er eneste forvaltningsområde hvor samtlige 11 tjenesteenheter har hel og full saksbehandling. Pass foreslås utstedt på 8 steder som i dag. Sivil rettspleie utføres ved 10 tjenesteenheter og Namsfogden i Kristiansand. Gjeldsordning utføres midlertidig på samtlige 11 enheter i påvente av nok ressurser til å sentralisere dette i regioner. Publikumsekspedering dagtid mandag til fredag skal foregå ved 11 tjenestesteder. De enheter som har arrest bør kombinere dette med andre åpningstider. Administrative oppgaver skal gjennomføres lokalt ved tjenesteenhetsleder. De fleste oppgaver løses sentralt i distriktet. Punktet vil måtte justeres og beskrives senere som følge av driftsenhetsstruktur og gjennomgang av administrativ enhet. Oppgaveløsninger og bemanningskriterier Side 20 av 46