Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Fase 3 datainsamling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Fase 3 datainsamling"

Transkript

1 HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Notat Steinar Krokstad, Bakgrunn HUNT4 planlegges gjennomført i fire faser (figur 1): Fase 1 forprosjekt Fase 2 planlegging Fase 3 datainsamling Fase 4 kvalitetssikring Figur 1. HUNT4s fire faser. Hensikt med fase 1, forprosjektet i HUNT4, er å utvikle en strategi og en plan som er tilstrekkelig til at vedtak om iverksetting av fase 2, 3 og 4 av HUNT4 kan fattes av Det medisinske fakultet. Fase 1, WP1: Studiedesign og omfang, scenarier Det ble av fakultetet nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av daglig leder ved HUNT forskningssenter som fikk som mandat å utrede og beskrive alternative studiedesign og omfang for en HUNT 4, alternative scenarier. Hvert scenario skulle følges av en SWOT-analyse. Arbeidet skulle bygge på erfaringer fra HUNT3 og en SWOT-analyse av HUNT3 fra HUNT forskningssenter datert Arbeidsgruppen ble sammen med medlemmer fra alle instituttene ved DMF, og SVT-fakultetet ble også invitert til å delta med ett medlem. Gruppen besto av prof. Vibeke Videm (LBK), prof. Lars Jacob Stovner (INM), prof. Hans Krokan (IKM), prof. Ulrik Wisløff (ISB), prodekan Nina Gunnerud Berg (SVT), prof. Lars Vatten (ISM), førsteaman. Arnulf Langhammer (HUNT, ISM), og førsteaman. Steinar Krokstad (HUNT, ISM). Gruppen starter sitt arbeid 15/ og leverte sitt forslag 1/ HUNT4, strategisk betydning Arbeidsgruppen har i sine vurderinger tatt utgangspunkt i mulighetene som ligger i en videre satsing på HUNT. Utnyttelsen av HUNT har skutt fart, vi nærmer oss raskt 80 doktorgrader, vi har passert 600 vitenskapelige artikler, det publiseres minst en vitenskapelig artikkel hver uke med data fra HUNT. Gruppen mener at HUNTs vitenskapelige suksess og potensial for fremtiden bør ha betydning for de strategiske valg som skal tas. Norges forskningsråds evaluering Norges forskningsråds evaluering av medisinsk forskning i 2011 pekte på det internasjonale konkurransefortrinn vi har i Norge med muligheter for kobling av individdata mellom helseundersøkelser, helseregistre og administrative registre: «Norge har biobanker og helsergistre uten sidestykke i internasjonal sammenheng». «Gitt Norges unike situasjon med gode helseregistre og biobanker, kan en prioritering av infrastruktur og datahåndtering åpne for nye forskningsmuligheter av stor strategisk betydning for Norge». NFRs evaluering av mulighetene i

2 HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT vil åpenbart kunne få betydning for hvilke søknader som kan få finansiering i årene som kommer. Midt-Norsk forskningsinfrastruktur? Utvikling av befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker som basis for medisinsk forskning har skutt fart internasjonalt, for eksempel ESFRI initiativet i EU. Få har oppfølgingsdata fra årene som vi har tilgjengelige i HUNT, og svært få har de koblingsmuligheter av individdata vi sitter på nasjonalt, regionalt og lokalt. HUNT kan ses på som kjernen i en utvikling av en midt-norsk forskningsinfrastruktur for helserelatert forskning. Vi har muligheten til å videreutvikle muligheten innen datakoblinger, mellom data i HUNT databank, HUNT biobank, sykdomsbiobanken (vevsprøver), journaler på helsestasjoner, fastlegekontorer og på sykehusene, endepunkter på sykehusene i Levanger, Namsos og Trondheim, data innsamlet gjennom kliniske analyser (for eksempel serumanalyser av medikamentmetabolitter) og andre prøver. I Danmark har man kommet lenger med utvikling av effektive løsninger for datakoblinger enn her i landet. Vi kan ta sats og utvikle en forskningsinfrastruktur for forskere som få andre har muligheter til. HUNT forskingssenter har satset på å utvikle HUNT databank som en infrastruktur for datahåndtering, dvs import, lagring, kvalitetssikring og eksport. Dette verktøyet sikrer kvalitet, trygg lagring, god oversikt og tilgjengelighet av store datamengder. Denne infrastrukturen etterspørres allerede fra flere miljøer ved fakultetet og for endepunktsregistre i Helse Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge Gjennom videreføring av HUNT til HUNT4 kan Helse Midt-Norge løftes til toppskiktet innen forskning nasjonalt og internasjonalt. Forskning basert på kliniske data kan de fleste sykehus og helseforetak gjøre, men svært få har longitudinelle data og biologisk materiale i form av blod og urinprøver fra store deler av befolkningen i sin region. Mulighetene for å etablere internasjonalt samarbeid er derfor også svært gode. Det medisinske fakultet For Det medisinske fakultet er HUNT et betydelig aktivum. Data fra HUNT benyttes allerede på alle institutter. Med data fra HUNT i porteføljen, er det ofte svært lett å etablere internasjonale kontakter. Data fra HUNT og HUNT biobank egner seg ofte godt for kobling av data mot andre helseundersøkelser og biobanker rundt omkring i verden (multisenterstudier). NTNU For NTNU i sin helhet, er plattformer som er tilgjengelige og anvendelige på alle fakultet av strategisk interesse. Muligheter for tverrfaglig samarbeid mellom forskere på de forskjellige fakultetene skaper muligheter. Data fra HUNT er allerede godt utnyttet på SVT-fakultetet, men også tatt i bruk på de fleste av de andre fakultetene. Behov for databaser og håndtering av gigantiske datamengder fra sekvenseringsstudier, skaper samarbeid mellom IME-fakultetet og DMF. De forskningsetiske problemstillingene medisinsk teknologi skaper, er av stor interesse innen filosofi, etikk og samfunnsvitenskapene. De enorme økonomiske utfordringene innen medisin og helsetjenester er av interesse for samfunnsøkonomer. HUNT viser utviklingen i helse gjennom tre tiår, og dataene kan si noe om hvor det bærer, hva det vil koste, og mulig effekt av intervensjoner.

3 HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Intervensjonsforskning Intervensjonsforskning kan og bør kanskje bli en ny bred satsing i Midt-Norge. HUNT har avdekket utvikling i helserelatert atferd, risikofaktorer og helse i befolkningen. Dette gir et godt grunnlag for å gå videre med intervensjonsstudier for å kunne evaluere effekt av strukturelle og individrettede tiltak for å påvirke sykdomsutvikling, behandling og behov for helsetjenester. Scenarier voksne Bakgrunn: HUNT3 ( ) I HUNT3 ble alle voksne 20+ i fylket invitert per post, og datainnsamlingen for voksne foretatt i alle de 24 kommunene i Nord-Trøndelag. I byene, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos, ble det i samarbeid med kommunene ordnet med kontorlokaler i eksisterende kontor/industribygg til bylaget. I småkommunene, ble helseundersøkelsen fortatt i en screeningbuss av et småkommunelag. (Screeningbussen eies av Helse Sørøst, og må leies inn). Bussen ble plasser i nærheten av grendehus eller kommunehus, med tilgang til venterom, toalett og ekstra kontor. I invitasjonen ble det oppgitt et anbefalt møtetidspunkt, men at man kunne møte opp når som helst i åpningstidene. Ved stasjonene ble det foretatt både basisscreening og til dels kompliserte tilleggsundersøkelser, som tredemølletest og spirometri. Mange forskere ønsket å gjennomføre undersøkelser ved første oppmøte, for minst mulig frafall i utvalgene. Samme metode ble benyttet i HUNT2. Fordelen med designet et at stasjonene kommer relativt nære alle innbyggere, vi inviterte deltakere grendevis og søkte en slags massemobilisering. Slik kunne folk som hadde problemer med å møte opp selv, ha visse muligheter til å få leilighetsskyss. Ulempene med metoden var flere: De midlertidige lokalene var ofte dårlige, med betydelige HMSproblemer. Reiseruten for de som reiste mellom småkommunene var strevsom. Dette førte dels til høyt sykefravær. Det var betydelige utfordringer knyttet til oppfølging av stasjonene pga reiseavstandene. Dels var det lange køer og misnøye blant folk. Programmet var for mange omfattende, det tok lang tid. HUNT4 ( ) Alternative studiedesign og omfang for HUNT 4 for voksne vil beskrives på bakgrunn av dette. Scenarier beskrives som valg innenfor forskjellige aspekter ved HUNT4, og SWOT-kommentarer knyttet til valgene.

4 1. Valg vedrørende utvalg, hvem som kan inviteres: Scenarier a b c d e f Utvalg Alle i alderen 20+ Alle i alderen 40+ Alle som har deltatt i minst 1 HUNT undersøkelse før Ulemper Samme utvalg som HUNT3 Medført mye forskning - muligheter for framstilling av helseoversikter i alle aldre for voksne - oppfølging over tid - nye deltakere i nye cohorter til framtidig forskning Bruker ressurser på å invitere grupper som har lav motivasjon eller problemer med å møte opp årsgruppen har lavt oppmøte, disse inviteres ikke Oppfølging av individer som var med tidligere - reduserte kostnader Ingen ny cohort etableres, det betyr i realiteten starten på en avvikling av HUNT -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Kun oppfølging av tidligere deltakere Sikrer oppfølging av tidligere deltakere Ingen ny cohort etableres, det betyr i realiteten starten på en avvikling av HUNT -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Kun geografisk sentralt boende i byene Namsos, Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal. Praktisk - kosteffektivt Færre deltakere - mulig politisk vanskelig i NT - støtte fra fylkespolitikere og kommuner kan falle bort -lavere oppslutning HUNT generelt -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Alle i alderen 20+, men differensiert tilbud til forskjellige aldersstrata Kun spørreskjema (evt. kit for DNA-materiale) uten oppmøte til kliniske undersøkelser i basisscreening år, men evt med tilbud spesielle tilleggsundersøkelser. 40+ får invitasjon til klinisk undersøkelse. Får med alle, men bruker mindre ressurser på grupper som like vel møter opp i begrenset grad. Mindre verdifulle data og biologisk materiale på aldersgruppen år Alle i alderen 20+, men 86+ får kun spørreskjema (som besvares av selv/ pårørende/ personell ved inst. Fokus i denne gruppen blir endepunkt/ hjelpebehov. Extra ressurser til datainnsamling på alders/ sykehjem er en fordel. Helsetjenesten kan involveres i datainnsamling blant gamle. Får med alle, men bruker mindre ressurser på feltstasjoner på eldre som like vel møter opp i begrenset grad. Mindre verdifulle data og biologisk materiale på aldersgruppen 86+ Anbefaling fra gruppen: Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning a + e + f. Alle voksne 20+ inviteres, men med forenklede løsninger for unge (20-39) og gamle (86+) deltakere. Dette sikrer nyrekruttering, alle kommuner er med, det sikrer bred politisk oppslutning i NT, det sikrer helseovervåkningsaspektet og datagrunnlaget for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid regionalt og nasjonalt i tillegg til behovet innen sykdomsforskning og translasjonsforskning.

5 2. Valg vedrørende plassering og antall feltstasjoner for voksne Beskrivelse Scenario a b c Som HUNT3, feltstasjon i alle 23 kommunermed lite mobilt lag i de 18 mindre kommuner og større stasjonært lag i 5 større kommuner. Bygger på erfaringer fra tidligere, og sikrer at HUNT kommer nært alle deltakers bosted. En forenklet screening, uten tilleggsundersøkelser, vil kunne gjøre gjennomføringen i småkommuner noe mer overkommelig enn i H3. Kun større stasjonære lag i Kolvereid/Namsos/Steinkjer/Verdal/Levanger/Stjørdal, dit alle inviteres. Dette innebærer en sentralisering, med betydelig lenger reiseavstander for deltakere. - Faren for redusert oppslutningen kan motvirkes med forskjellige midler, med et strammere logistikkopplegg, timeavtalesystem og oppringing av potensielle deltakere. Som b, men med tillegg av datainnsamling hos fastleger hos eldre pasienter med kroniske sykdommer. Personer med kroniske lidelser møtte opp i mindre grad en andre i HUNT3, men disse er som regel hyppig til sin allmennpraktiker. Et alternativ var å tilby en alternativ screening for disse til sin allmennpraktiker i hjemkommunen. Det kunne gis en takst til fastlegene per deltaker de rekrutterer på for eksempel 1500 kr. For å utløse taksten må fastlegekontoret sørge for at deltaker fyller ut spørreskjema for eksempel hjelp til utfylling av elektronisk spørreskjema, og levere måling av høyde/vekt, liv-hoftevidde/bt, og sende inn blodprøve. Ulemper Nærhet til alle kan ha betydning for oppmøtet Designet medførte store HMS-utfordringer for ansatte - opplegget i H3 er neppe forenlig med alminnelige krav som vil stilles til gode arbeidsforhold i HUNT4 - Kompenseringsordninger vil bli svært dyre, det vil kreve kost/opphold etter statsregulativet, kortere arbeidsavtaler dvs mer ressurser til opplæring. - Å benytte et større antall ansatte, vil trolig være negativt for kvaliteten på undersøkelsene Feltstasjoner kan standardiseres på en mye bedre måte, ikke minst ITmessig. Dette kan spare betydelige ressurser i kvalitetssikring. Ulemper kan kompenseres med forskjellige tiltak. Mulig redusert oppmøte pga reiseavstand. Anbefaling for gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b + c. Engasjerer helsetjenesten, benytter eksisterende infrastruktur i utkantene. Kan kompensere dårlig oppmøte blant eldre og kronikere. Ressurser til samarbeid og oppfølging av fastleger. Øker den eksterne utsikkerheten i prosjektet. Dårligere datakvalitet.

6 3. Valg vedrørende faglig innhold, design Studiedel a) Spørreskjema b) Intervju c) Basis kliniske undersøkelser d) Blod/urin-prøver Utvalg Papir og / eller webløsninger På screeningstasjoner Høyde/vekt/liv-hoftemål/BT/P på tilleggsopplysninger Fortsatt har papirløsninger sine fordeler, hva om 5 år? Spørreskjema er en obligatorisk del og er selve basis i datainnsamlingen Trolig er det best å kutte intervjuer, og bygge allianser med å motta folk med positive holdninger og stille et åpent spørsmål om de har noe på hjerte. Intervjuer er alliansebyggende, og er for noen opplysninger et bedre redskap enn spørreskjema screeningstasjon Erfaringer fra H3 er gode, dette er raske undersøkelser. Målte verdier er mye bedre enn selvoppgitte Innsamlingen slik den foregikk i H3 viste stort sett gode erfaringer, men urinprøvetakning var en utfordring. Det anbefales blodprøver som i HUNT3 (5 glass), og ikke urinprøver. Blodprøver er svært viktig kilde til data om biologiske prosesser Ulemper Intervjuer tar mye tid Trenger utstyr, kalibreringer, tar tid. Kostbare prosedyrer Utvalg Ulemper e) Tilleggsundersøkelser på screeningstasjonen («fase 1») Utvalg trekkes til spirometri/beinmassemåling/ultralyd aorta/styrketester/mri, mange muligheter. Vurdere muligheten av å tilby slike undersøkelser til alle deltakere etter først til mølla-prinsippet for å styrke oppmøte. Et inntrykk fra H3 var at opplegget var for omfattende ved første oppmøte. Kødannelse, mye venting og tidsbruk for deltakere reduserte trolig oppmøte. Det anbefales en slankere fase 1 undersøkelse uten spesialundersøkelser som tar max 20 mim, med kun høyde/vekt, livhoftevidde/bt. Interessante data, forskningssamarbeid. Kan motivere folk til oppmøte. Blir fort omfattende for deltakere, tar lang tid, kan føre til køer, kan redusere oppmøte pga dårlig omdømme vedr logistikk. Studiedel f) Tilleggsundersøkelser avtalt andre steder («fase 2») Utvalg trekkes til spirometri/beinmassemåling/ultralyd aorta/styrketester/mri, mange muligheter. Vurdere muligheten av å tilby slike undersøkelser til alle deltakere etter først til møllaprinsippet for å styrke oppmøte. Eksempler fra H3: Beinmassemåling (kan foretas i Namsos (sykehus)/steinkjer (Høvdinggården)/Levanger (sykehus), Max O2- opptak treningssentra/andre steder, Ultralyd, MRI. Dette anbefales organisert etter avtale med andre forskergrupper, som organiserer prosjektene selv. Interessante data, forskningssamarbeid. Kan motivere folk til oppmøte i fase 1, hvis dette åpner for å få tilleggsundersøkelser. I fase 2 studier blir frafallet i utvalgene større enn i fase 1. g) Forenklet datainnhenting fra fastleger Personer som ikke ønsker møte på HUNT kan levere forenklet spørreskjema på fastlegekontor/måle BT/P/vekt/høyde/liv og hoftemål/spirometri/+ blodprøver. (Eventuelt samtykke til eksport av diagnosekoder utvalgte kroniske sykdommer, faste medisiner) Det tilbys en takst for undersøkelsen. Engasjerer helsetjenesten, benytter eksisterende infrastruktur i utkantene. Kan kompensere dårlig oppmøte blant eldre og kronikere. Ressurser til samarbeid og oppfølging av fastleger. Øker den eksterne utsikkerheten i prosjektet. Dårligere datakvalitet. Anbefaling fra gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning a + c + d + f + g ( jfr 2c). (Det er ikke full enighet om å droppe alternativ e).

7 4. Totalomfang voksne Scenario a) Omfattende faglig program som i H3. b) Redusert program. Erfaring fra HUNT3 tyder på programmet i H3 var for omfattende. Behovet for å slippe til mange forskere i samarbeid gjorde det vanskelig å begrense omfanget. Det er også slik at deler av det innsamlede materialet er lite utnyttet, noe som peker på behov og muligheter for innstramming. Litteratur har vist at folk i økende grad blir invitert til spørreundersøkelser og forskningsprosjekter, og at omfanget på det folk spørres om å svare på ofte er stort. Dette kan føre til trettbarhet om reduksjon i motivasjon for oppmøte. Derfor kan et redusert program være å foretrekke. Omfattende data på hver deltaker Bedre oppmøte? Ulemper Redusert oppmøte, misfornøyde deltakere, dårlig rykte Mindre data på hver deltaker Anbefaling fra gruppen: Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b. Dette innebærer en strammere styring fra fakultetet, og at det nedsettes en prioriteringsgruppe som på basis av utnyttelse av HUNT3, og vurdering av potensialet for framtidig forskning innen forskjellige fagfelt, avgjør hvem som inviteres til å komme med innspill til HUNT4. Det er trolig viktig at alle institutter på DMF inviteres med minst ett prosjekt, og at minst ett prosjekt fra SVT inkluderes. Det kan også være strategisk viktig å invitere forskere fra andre universitet nasjonalt/internasjonalt om utvalgte HUNT4 prosjekter.

8 Scenarier ungdom. Bakgrunn: Ung-HUNT3 ( ) Datainnsamlingen i Ung-HUNT3 foregikk med 2 feltlag a 2 personer, på 61 skoler, alle u-skoler og videregående skoler i fylket. Spørreskjema ble utfylt i en skoletime i en «eksamenssituasjon». Det var en betydelig logistikk knyttet til å lage klassevise invitasjonslister samkjørt med folkeregistret, utkjøring av skjema, dialog med skolene, innsamling av skjema og samtykker. Etter at spørreskjema var fylt ut, kom et team med 2 sykepleiere til skolen igjen, og gjennomførte de kliniske undersøkelsene, intervju, høyde, vekt, BT, spirometri, som en slags helsesøsterundersøkelse. Erfaringene med Ung-HUNT designet er gode, men metoden er omfattende. Reiseruten til de to lagene var meget krevende. Det kan også spørres om ressurser brukt på intervju, blodtrykksmåling og spirometri er regningssvarende, i alle fall med tanke på gjentakelse i Ung-HUNT4. Ved nedre aldersgrense på 13 år, får man ikke undersøkt prepubertale barn. Ung-HUNT4 ( ) Alternative studiedesign og omfang for HUNT 4 for ungdom, beskrives som valg innenfor forskjellige aspekter ved Ung-HUNT4, og SWOT-kommentarer knyttet til valgene. Det tas utgangspunkt i at Ung- HUNT4 også gjennomføres på skolene slik som tidligere Ung-HUNT undersøkelser. Dette er viktig for å sikre et godt oppmøte. Tidligere erfaringer med å sende invitasjoner inkludert spørreskjema per post har gitt svært dårlig oppmøte (15-20%). Dette er også erfaringen fra en pilotstudie i Finland som sendte invitasjon pr post og inviterte til å gjennomføre spørreskjema via internett (15% oppmøte).

9 Utvalg Ulemper Scenario Ung-HUNT4 a b c d Gjennomføres som Ung-HUNT3, alle U og VG skoler, omfattende kliniske undersøkelser på alle Uendret fra tidligere med utgangspunkt i Ung-HUNT3 Spørreskjemaundersøkelse, ett relativt omfattende skjema for hver deltaker. Klinisk undersøkelse: høyde, vekt, livhoftemål, BT, spirometri, genetisk materiale(slimhinneutstryk i Ung-HUNT3) Intervju: hodepine, respirasjons problemer, sosial angst (Ung-HUNT3). Spørreskjemaundesøkelse gjennomføres i en skoletime og sykepleier/legesekretær besøker hver skole for undersøkelse og intervju. Til undersøkelse og intervju var det beregnet ca min pr elev. Dette gir den mest komplette oppfølgningen fra tidligere undersøkelser - Tidligere har dette stort sett fungert godt. En krevende logistikken - trolig formen med størst kostnad Ung-HUNT4 gjennomføres på alle U og VG skoler, men med reduserte kliniske undersøkelser (dropper spirometri og intervju, beholder høyde, vekt, vurderer behov for ny BT-måling) Forenklet design, der man besøker en skole og gangen og gjør alt ferdig. Spørreskjema bør være basis (trolig e-skjema), men hvilke kliniske undersøkelser som skal gjøres i tillegg må vurderes ut fra forskningsengasjement og kostnader. Høyde og vektmålinger har for eksempel hatt stor forskningsmessig verdi, BT-målinger mindre verdi. Spirometri er gjort 3 ganger tidligere. Antropometriske målinger vil være ønskelig. Selvrapporterte høyde og vekt data er mulig. Tidligere validerte undersøkelse viser ofte feilkilder. En mulighet vil være å gjøre kliniske undersøkelser på utvalg. Dersom dette gjøres bør antall vurderes i henhold til mål og styrke. Totalt antall oppmøtte i Ung-HUNT4 vil trolig ligge rundt Genetisk materiale vil være ønskelig. En blodprøve vil gi best resultat. Tidligere har dette ikke vært gjennomført på grunn av ressurser og fordi vi har fått klar tilbakemelding av ungdommene om at de ikke vil delta dersom det tas blodprøve i armen eller et stikk i fingeren. Om dette fremdeles vil ha betydning må vurderes. Omtrent like gode muligheter, rimeligere studie, mer effektiv datainnsamling, bedre HMS-forhold for ansatte. Gode studier av trender over tid for variabler som ikke tas med vil vanskeliggjøres. Ung-HUNT4 gjennomføres med kun spørreskjema Dette vil være et minimum. Selvrapporterte høyde og vekt data samles inn. Spørreskjema gir mange muligheter. Mangler viktige data som høyde, vekt og biologisk materiale. Som alt b, men i tillegg et utvalg fra barneskole Tidligere Ung-HUNT undersøkelser har inkludert aldersgruppene (12)13-19 år tilsvarende ungdomskolen og videregående skole. Under planleggingen av Ung- HUNT3 var det foreslått også å inkludere elever i barneskolen. Den gang ble det ikke funnet ressurser til dette. Å inkludere yngre barn, også før pubertet, vil være viktig både i et livsløpsperspektiv og samfunnsmessig. Det anbefales i tilfelle å inkludere barn i 5. klasse på barneskolen år. Spørreskjemaet til denne aldersgruppen må tilpasses. Høyde og vektmålinger er trolig den viktigste undersøkelsen, og bør kanskje være den eneste i denne aldersgruppen. Hvis høyde og vektmålinger av skolebarn nå startes opp igjen via skolehelsetjenesten vil det være gunstig om dette kunne samkjøres. Å inkludere yngre barn, også før pubertet, vil være viktig både i et livsløpsperspektiv og samfunnsmessig. Å undersøke yngre barn er nytt, og vil selvsagt koste mer, men hvor stort utvalg som skal undersøkes må vurderes. Det er neppe aktuelt å ta data fra alle barneskoler. Anbefaling fra gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b + d, dvs en «forenklet Ung-HUNT3» med spørreskjema, ingen intervju og med minimum klinisk undersøkelse: høyde, vekt og genetisk materiale, pluss et utvalg av åringer. Hvilket genetisk materiale man skal samle inn og hvor stort utvalg man skal trekke av åringer må utredes.

Forprosjekt WP1 faglig innhold, omfang, design WP2 - budsjett. Steinar Krokstad

Forprosjekt WP1 faglig innhold, omfang, design WP2 - budsjett. Steinar Krokstad 1 Forprosjekt WP1 faglig innhold, omfang, design WP2 - budsjett 2 3 4 Forprosjekt Planlegging Datainnsamling Kvalitetssikring 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 WP1: Design, omfang, senario Pilotering,

Detaljer

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post: Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Kunnskap for en bedre verden

Kunnskap for en bedre verden Fagsamling for OT, NAV, PPT, Spes.ped og Sos.ped 29.9.16 Armi Väisänen Ung-HUNT4 prosjektkoordinator Vigdis Hjulstad Belbo, deltaker- og mobiliseringskoordinator HUNT4 Kunnskap for en bedre verden Målet

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med.

Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med. Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med. Om Det medisinske fakultet (DMF) DMF er ett av syv fakulteter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Utlysning fra Samarbeidsorganet og FFU Bjørn Gustafsson, forskningsdekan

Utlysning fra Samarbeidsorganet og FFU Bjørn Gustafsson, forskningsdekan Utlysning fra Samarbeidsorganet og FFU 2014 Bjørn Gustafsson, forskningsdekan Samarbeidsorganet HMN-NTNU Midler fra HMN RHF forvaltes av Samarbeidsorganet og Felles forskningsutvalg, og det utlyses en

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon

Detaljer

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor NOTAT Om: Overføring av Institutt for bevegelsesvitenskap (BEV) fra Fakultet for samfunnsvitenskap

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Berit Nygaard Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 9.2.2012 Panelene 7 i alt Panel 1 Botaniske, zoologiske

Detaljer

Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011

Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011 1 Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011 20.01.2011 2 Forprosjekt TekMed Hvorfor? Utviklingen ved DMF de siste fem år Økt laboratorieareal med > 50

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner

Detaljer

Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013

Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013 Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013 Anne Cathrine Beckstrøm, NEM 1. En studie av internett-basert opplæring og livsstilsendring hos menn behandlet for prostatakreft Prosjektleders prosjektbeskrivelse

Detaljer

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 5 Det medisinske fakultet 2013/11896 Styreperiode 2013-2017 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekanus Björn Gustafsson Signatur:

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre Bilder fra Google 1 Kort om Riksrevisjonen 2 Posisjon, rolle og uavhengighet Stortinget

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Professor Anne G. Vinsnes, ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 Anne G. Vinsnes 2 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med mange og sammensatte

Detaljer

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen Annelene Moberg Siv Normann Gundersen Tromsøundersøkelsen Årstall Undersøkelsens navn Antall deltakere Aldersgruppe 1974 Tromsø 1 6595 menn 20-49 1979-80 Tromsø 2 16621 menn og kvinner 20-54 1986-87 Tromsø

Detaljer

Spørsmål til Topplederforum

Spørsmål til Topplederforum Spørsmål til Topplederforum A. Nasjonale fortrinn Norge har gode registerdata fordi vi har personnummer, landsomfattende sentrale helseregistre og et regelverk som sikrer personvernet for innbyggere som

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni» Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Internett-behandling for insomni» Bakgrunn og hensikt Har du søvnvansker? Da er dette en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie for å prøve

Detaljer

Forslag til lysark til enhetsledere som skal informere om arbeidsmiljøundersøkelsen ved sin enhet

Forslag til lysark til enhetsledere som skal informere om arbeidsmiljøundersøkelsen ved sin enhet Forslag til lysark til enhetsledere som skal informere om arbeidsmiljøundersøkelsen ved sin enhet Noen råd til leder Vær personlig. Det er viktig for deg som leder. Vær konkret. Vi gjør dette fordi det

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Prinsipper for etablering av kjernefasiliteter

Prinsipper for etablering av kjernefasiliteter 1 Prinsipper for etablering av kjernefasiliteter Fakultetsstyremøte DMF ALLMØTE DMF 5. mai 2011 19. mai 2011 2 Hvorfor prosjekt Teknisk metodiske funksjoner ved DMF (TekMed)? Utviklingen ved DMF de siste

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Hva skjer i Biobank Norge?

Hva skjer i Biobank Norge? Hva skjer i Biobank Norge? Jørgen Aarøe Stab Forskning, innovasjon og utdanning Oslo Universitetssykehus Nasjonalt nettverksmøte august 2012 - Svalbard Hva er Biobank Norge? Opprettet i 2011 Et konsortium

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Universitetet i. [Sett inn informasjon

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

FUGE-videreføring av UiBs satsing

FUGE-videreføring av UiBs satsing FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen OPPLÆRING I KUNNSKAPSHÅNDTERING -NYTTER DET? 9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen Oppsummering Opplæring i kunnskapshåndtering nytter, men endrer nødvendigvis ikke praksis

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt.

Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt. Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt. En liten disposisjon Om prosjektet. Fra en brukers og pasients ståsted Fra en kommunens ståsted Fakta om prosjektet Deltakere: Namsos

Detaljer

NTNU S-sak 72/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/RHR/TWB Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 72/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/RHR/TWB Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 72/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.11.2010 RE/RHR/TWB Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor N O T A T Om: Satsinger som finansieres over ramme Strategi- og omstillingsmidler Tilråding:

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak Møtesaksnummer 28/08 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Oppdatering av tidligere saker Dette notatet gir en oppdatering og status for saker som er behandlet i Rådet.

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Plan for delstudie 3 om pasienter

Plan for delstudie 3 om pasienter Plan for delstudie 3 om pasienter Dette dokumentet omtaler planen for delstudie 3 i prosjektet om implementering av nasjonale retningslinjer for behandling av personer med psykoselidelser. Planen drøftes

Detaljer

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 Helsedatautvalget Marta Ebbing, leder HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 23.1.2017 2 Utvalget består av Marta Ebbing (leder), Folkehelseinstituttet Trine Magnus, tidligere direktør for Senter for Klinisk

Detaljer

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt

Detaljer

Fakultetsstyremøte 11.10.12. Avsetninger

Fakultetsstyremøte 11.10.12. Avsetninger 1 Fakultetsstyremøte 11.10.12 Avsetninger 2 Avsetninger Avsetninger i sektoren og NTNU Avsetninger ved DMF Pr. 2. tertial 2012 Resultat og prognose 3 Avsetninger i sektoren og NTNU Vedtak fra NTNUs styre

Detaljer

NTNU S-sak 34/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/RHR Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 34/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/RHR Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 34/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.08.2012 RE/RHR Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Utvikling av nye tematiske satsninger N O T A T Tilråding: Styret ber rektor om å utvikle

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Mammografiprogrammet -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Forskningsrådet 17.aug.2007 Bakgrunn og historikk > 1985: de første internasjonale randomiserte studier blir publisert > 1993: Kreftforeningen

Detaljer

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer