Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Fase 3 datainsamling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Fase 3 datainsamling"

Transkript

1 HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Notat Steinar Krokstad, Bakgrunn HUNT4 planlegges gjennomført i fire faser (figur 1): Fase 1 forprosjekt Fase 2 planlegging Fase 3 datainsamling Fase 4 kvalitetssikring Figur 1. HUNT4s fire faser. Hensikt med fase 1, forprosjektet i HUNT4, er å utvikle en strategi og en plan som er tilstrekkelig til at vedtak om iverksetting av fase 2, 3 og 4 av HUNT4 kan fattes av Det medisinske fakultet. Fase 1, WP1: Studiedesign og omfang, scenarier Det ble av fakultetet nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av daglig leder ved HUNT forskningssenter som fikk som mandat å utrede og beskrive alternative studiedesign og omfang for en HUNT 4, alternative scenarier. Hvert scenario skulle følges av en SWOT-analyse. Arbeidet skulle bygge på erfaringer fra HUNT3 og en SWOT-analyse av HUNT3 fra HUNT forskningssenter datert Arbeidsgruppen ble sammen med medlemmer fra alle instituttene ved DMF, og SVT-fakultetet ble også invitert til å delta med ett medlem. Gruppen besto av prof. Vibeke Videm (LBK), prof. Lars Jacob Stovner (INM), prof. Hans Krokan (IKM), prof. Ulrik Wisløff (ISB), prodekan Nina Gunnerud Berg (SVT), prof. Lars Vatten (ISM), førsteaman. Arnulf Langhammer (HUNT, ISM), og førsteaman. Steinar Krokstad (HUNT, ISM). Gruppen starter sitt arbeid 15/ og leverte sitt forslag 1/ HUNT4, strategisk betydning Arbeidsgruppen har i sine vurderinger tatt utgangspunkt i mulighetene som ligger i en videre satsing på HUNT. Utnyttelsen av HUNT har skutt fart, vi nærmer oss raskt 80 doktorgrader, vi har passert 600 vitenskapelige artikler, det publiseres minst en vitenskapelig artikkel hver uke med data fra HUNT. Gruppen mener at HUNTs vitenskapelige suksess og potensial for fremtiden bør ha betydning for de strategiske valg som skal tas. Norges forskningsråds evaluering Norges forskningsråds evaluering av medisinsk forskning i 2011 pekte på det internasjonale konkurransefortrinn vi har i Norge med muligheter for kobling av individdata mellom helseundersøkelser, helseregistre og administrative registre: «Norge har biobanker og helsergistre uten sidestykke i internasjonal sammenheng». «Gitt Norges unike situasjon med gode helseregistre og biobanker, kan en prioritering av infrastruktur og datahåndtering åpne for nye forskningsmuligheter av stor strategisk betydning for Norge». NFRs evaluering av mulighetene i

2 HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT vil åpenbart kunne få betydning for hvilke søknader som kan få finansiering i årene som kommer. Midt-Norsk forskningsinfrastruktur? Utvikling av befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker som basis for medisinsk forskning har skutt fart internasjonalt, for eksempel ESFRI initiativet i EU. Få har oppfølgingsdata fra årene som vi har tilgjengelige i HUNT, og svært få har de koblingsmuligheter av individdata vi sitter på nasjonalt, regionalt og lokalt. HUNT kan ses på som kjernen i en utvikling av en midt-norsk forskningsinfrastruktur for helserelatert forskning. Vi har muligheten til å videreutvikle muligheten innen datakoblinger, mellom data i HUNT databank, HUNT biobank, sykdomsbiobanken (vevsprøver), journaler på helsestasjoner, fastlegekontorer og på sykehusene, endepunkter på sykehusene i Levanger, Namsos og Trondheim, data innsamlet gjennom kliniske analyser (for eksempel serumanalyser av medikamentmetabolitter) og andre prøver. I Danmark har man kommet lenger med utvikling av effektive løsninger for datakoblinger enn her i landet. Vi kan ta sats og utvikle en forskningsinfrastruktur for forskere som få andre har muligheter til. HUNT forskingssenter har satset på å utvikle HUNT databank som en infrastruktur for datahåndtering, dvs import, lagring, kvalitetssikring og eksport. Dette verktøyet sikrer kvalitet, trygg lagring, god oversikt og tilgjengelighet av store datamengder. Denne infrastrukturen etterspørres allerede fra flere miljøer ved fakultetet og for endepunktsregistre i Helse Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge Gjennom videreføring av HUNT til HUNT4 kan Helse Midt-Norge løftes til toppskiktet innen forskning nasjonalt og internasjonalt. Forskning basert på kliniske data kan de fleste sykehus og helseforetak gjøre, men svært få har longitudinelle data og biologisk materiale i form av blod og urinprøver fra store deler av befolkningen i sin region. Mulighetene for å etablere internasjonalt samarbeid er derfor også svært gode. Det medisinske fakultet For Det medisinske fakultet er HUNT et betydelig aktivum. Data fra HUNT benyttes allerede på alle institutter. Med data fra HUNT i porteføljen, er det ofte svært lett å etablere internasjonale kontakter. Data fra HUNT og HUNT biobank egner seg ofte godt for kobling av data mot andre helseundersøkelser og biobanker rundt omkring i verden (multisenterstudier). NTNU For NTNU i sin helhet, er plattformer som er tilgjengelige og anvendelige på alle fakultet av strategisk interesse. Muligheter for tverrfaglig samarbeid mellom forskere på de forskjellige fakultetene skaper muligheter. Data fra HUNT er allerede godt utnyttet på SVT-fakultetet, men også tatt i bruk på de fleste av de andre fakultetene. Behov for databaser og håndtering av gigantiske datamengder fra sekvenseringsstudier, skaper samarbeid mellom IME-fakultetet og DMF. De forskningsetiske problemstillingene medisinsk teknologi skaper, er av stor interesse innen filosofi, etikk og samfunnsvitenskapene. De enorme økonomiske utfordringene innen medisin og helsetjenester er av interesse for samfunnsøkonomer. HUNT viser utviklingen i helse gjennom tre tiår, og dataene kan si noe om hvor det bærer, hva det vil koste, og mulig effekt av intervensjoner.

3 HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Intervensjonsforskning Intervensjonsforskning kan og bør kanskje bli en ny bred satsing i Midt-Norge. HUNT har avdekket utvikling i helserelatert atferd, risikofaktorer og helse i befolkningen. Dette gir et godt grunnlag for å gå videre med intervensjonsstudier for å kunne evaluere effekt av strukturelle og individrettede tiltak for å påvirke sykdomsutvikling, behandling og behov for helsetjenester. Scenarier voksne Bakgrunn: HUNT3 ( ) I HUNT3 ble alle voksne 20+ i fylket invitert per post, og datainnsamlingen for voksne foretatt i alle de 24 kommunene i Nord-Trøndelag. I byene, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos, ble det i samarbeid med kommunene ordnet med kontorlokaler i eksisterende kontor/industribygg til bylaget. I småkommunene, ble helseundersøkelsen fortatt i en screeningbuss av et småkommunelag. (Screeningbussen eies av Helse Sørøst, og må leies inn). Bussen ble plasser i nærheten av grendehus eller kommunehus, med tilgang til venterom, toalett og ekstra kontor. I invitasjonen ble det oppgitt et anbefalt møtetidspunkt, men at man kunne møte opp når som helst i åpningstidene. Ved stasjonene ble det foretatt både basisscreening og til dels kompliserte tilleggsundersøkelser, som tredemølletest og spirometri. Mange forskere ønsket å gjennomføre undersøkelser ved første oppmøte, for minst mulig frafall i utvalgene. Samme metode ble benyttet i HUNT2. Fordelen med designet et at stasjonene kommer relativt nære alle innbyggere, vi inviterte deltakere grendevis og søkte en slags massemobilisering. Slik kunne folk som hadde problemer med å møte opp selv, ha visse muligheter til å få leilighetsskyss. Ulempene med metoden var flere: De midlertidige lokalene var ofte dårlige, med betydelige HMSproblemer. Reiseruten for de som reiste mellom småkommunene var strevsom. Dette førte dels til høyt sykefravær. Det var betydelige utfordringer knyttet til oppfølging av stasjonene pga reiseavstandene. Dels var det lange køer og misnøye blant folk. Programmet var for mange omfattende, det tok lang tid. HUNT4 ( ) Alternative studiedesign og omfang for HUNT 4 for voksne vil beskrives på bakgrunn av dette. Scenarier beskrives som valg innenfor forskjellige aspekter ved HUNT4, og SWOT-kommentarer knyttet til valgene.

4 1. Valg vedrørende utvalg, hvem som kan inviteres: Scenarier a b c d e f Utvalg Alle i alderen 20+ Alle i alderen 40+ Alle som har deltatt i minst 1 HUNT undersøkelse før Ulemper Samme utvalg som HUNT3 Medført mye forskning - muligheter for framstilling av helseoversikter i alle aldre for voksne - oppfølging over tid - nye deltakere i nye cohorter til framtidig forskning Bruker ressurser på å invitere grupper som har lav motivasjon eller problemer med å møte opp årsgruppen har lavt oppmøte, disse inviteres ikke Oppfølging av individer som var med tidligere - reduserte kostnader Ingen ny cohort etableres, det betyr i realiteten starten på en avvikling av HUNT -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Kun oppfølging av tidligere deltakere Sikrer oppfølging av tidligere deltakere Ingen ny cohort etableres, det betyr i realiteten starten på en avvikling av HUNT -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Kun geografisk sentralt boende i byene Namsos, Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal. Praktisk - kosteffektivt Færre deltakere - mulig politisk vanskelig i NT - støtte fra fylkespolitikere og kommuner kan falle bort -lavere oppslutning HUNT generelt -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Alle i alderen 20+, men differensiert tilbud til forskjellige aldersstrata Kun spørreskjema (evt. kit for DNA-materiale) uten oppmøte til kliniske undersøkelser i basisscreening år, men evt med tilbud spesielle tilleggsundersøkelser. 40+ får invitasjon til klinisk undersøkelse. Får med alle, men bruker mindre ressurser på grupper som like vel møter opp i begrenset grad. Mindre verdifulle data og biologisk materiale på aldersgruppen år Alle i alderen 20+, men 86+ får kun spørreskjema (som besvares av selv/ pårørende/ personell ved inst. Fokus i denne gruppen blir endepunkt/ hjelpebehov. Extra ressurser til datainnsamling på alders/ sykehjem er en fordel. Helsetjenesten kan involveres i datainnsamling blant gamle. Får med alle, men bruker mindre ressurser på feltstasjoner på eldre som like vel møter opp i begrenset grad. Mindre verdifulle data og biologisk materiale på aldersgruppen 86+ Anbefaling fra gruppen: Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning a + e + f. Alle voksne 20+ inviteres, men med forenklede løsninger for unge (20-39) og gamle (86+) deltakere. Dette sikrer nyrekruttering, alle kommuner er med, det sikrer bred politisk oppslutning i NT, det sikrer helseovervåkningsaspektet og datagrunnlaget for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid regionalt og nasjonalt i tillegg til behovet innen sykdomsforskning og translasjonsforskning.

5 2. Valg vedrørende plassering og antall feltstasjoner for voksne Beskrivelse Scenario a b c Som HUNT3, feltstasjon i alle 23 kommunermed lite mobilt lag i de 18 mindre kommuner og større stasjonært lag i 5 større kommuner. Bygger på erfaringer fra tidligere, og sikrer at HUNT kommer nært alle deltakers bosted. En forenklet screening, uten tilleggsundersøkelser, vil kunne gjøre gjennomføringen i småkommuner noe mer overkommelig enn i H3. Kun større stasjonære lag i Kolvereid/Namsos/Steinkjer/Verdal/Levanger/Stjørdal, dit alle inviteres. Dette innebærer en sentralisering, med betydelig lenger reiseavstander for deltakere. - Faren for redusert oppslutningen kan motvirkes med forskjellige midler, med et strammere logistikkopplegg, timeavtalesystem og oppringing av potensielle deltakere. Som b, men med tillegg av datainnsamling hos fastleger hos eldre pasienter med kroniske sykdommer. Personer med kroniske lidelser møtte opp i mindre grad en andre i HUNT3, men disse er som regel hyppig til sin allmennpraktiker. Et alternativ var å tilby en alternativ screening for disse til sin allmennpraktiker i hjemkommunen. Det kunne gis en takst til fastlegene per deltaker de rekrutterer på for eksempel 1500 kr. For å utløse taksten må fastlegekontoret sørge for at deltaker fyller ut spørreskjema for eksempel hjelp til utfylling av elektronisk spørreskjema, og levere måling av høyde/vekt, liv-hoftevidde/bt, og sende inn blodprøve. Ulemper Nærhet til alle kan ha betydning for oppmøtet Designet medførte store HMS-utfordringer for ansatte - opplegget i H3 er neppe forenlig med alminnelige krav som vil stilles til gode arbeidsforhold i HUNT4 - Kompenseringsordninger vil bli svært dyre, det vil kreve kost/opphold etter statsregulativet, kortere arbeidsavtaler dvs mer ressurser til opplæring. - Å benytte et større antall ansatte, vil trolig være negativt for kvaliteten på undersøkelsene Feltstasjoner kan standardiseres på en mye bedre måte, ikke minst ITmessig. Dette kan spare betydelige ressurser i kvalitetssikring. Ulemper kan kompenseres med forskjellige tiltak. Mulig redusert oppmøte pga reiseavstand. Anbefaling for gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b + c. Engasjerer helsetjenesten, benytter eksisterende infrastruktur i utkantene. Kan kompensere dårlig oppmøte blant eldre og kronikere. Ressurser til samarbeid og oppfølging av fastleger. Øker den eksterne utsikkerheten i prosjektet. Dårligere datakvalitet.

6 3. Valg vedrørende faglig innhold, design Studiedel a) Spørreskjema b) Intervju c) Basis kliniske undersøkelser d) Blod/urin-prøver Utvalg Papir og / eller webløsninger På screeningstasjoner Høyde/vekt/liv-hoftemål/BT/P på tilleggsopplysninger Fortsatt har papirløsninger sine fordeler, hva om 5 år? Spørreskjema er en obligatorisk del og er selve basis i datainnsamlingen Trolig er det best å kutte intervjuer, og bygge allianser med å motta folk med positive holdninger og stille et åpent spørsmål om de har noe på hjerte. Intervjuer er alliansebyggende, og er for noen opplysninger et bedre redskap enn spørreskjema screeningstasjon Erfaringer fra H3 er gode, dette er raske undersøkelser. Målte verdier er mye bedre enn selvoppgitte Innsamlingen slik den foregikk i H3 viste stort sett gode erfaringer, men urinprøvetakning var en utfordring. Det anbefales blodprøver som i HUNT3 (5 glass), og ikke urinprøver. Blodprøver er svært viktig kilde til data om biologiske prosesser Ulemper Intervjuer tar mye tid Trenger utstyr, kalibreringer, tar tid. Kostbare prosedyrer Utvalg Ulemper e) Tilleggsundersøkelser på screeningstasjonen («fase 1») Utvalg trekkes til spirometri/beinmassemåling/ultralyd aorta/styrketester/mri, mange muligheter. Vurdere muligheten av å tilby slike undersøkelser til alle deltakere etter først til mølla-prinsippet for å styrke oppmøte. Et inntrykk fra H3 var at opplegget var for omfattende ved første oppmøte. Kødannelse, mye venting og tidsbruk for deltakere reduserte trolig oppmøte. Det anbefales en slankere fase 1 undersøkelse uten spesialundersøkelser som tar max 20 mim, med kun høyde/vekt, livhoftevidde/bt. Interessante data, forskningssamarbeid. Kan motivere folk til oppmøte. Blir fort omfattende for deltakere, tar lang tid, kan føre til køer, kan redusere oppmøte pga dårlig omdømme vedr logistikk. Studiedel f) Tilleggsundersøkelser avtalt andre steder («fase 2») Utvalg trekkes til spirometri/beinmassemåling/ultralyd aorta/styrketester/mri, mange muligheter. Vurdere muligheten av å tilby slike undersøkelser til alle deltakere etter først til møllaprinsippet for å styrke oppmøte. Eksempler fra H3: Beinmassemåling (kan foretas i Namsos (sykehus)/steinkjer (Høvdinggården)/Levanger (sykehus), Max O2- opptak treningssentra/andre steder, Ultralyd, MRI. Dette anbefales organisert etter avtale med andre forskergrupper, som organiserer prosjektene selv. Interessante data, forskningssamarbeid. Kan motivere folk til oppmøte i fase 1, hvis dette åpner for å få tilleggsundersøkelser. I fase 2 studier blir frafallet i utvalgene større enn i fase 1. g) Forenklet datainnhenting fra fastleger Personer som ikke ønsker møte på HUNT kan levere forenklet spørreskjema på fastlegekontor/måle BT/P/vekt/høyde/liv og hoftemål/spirometri/+ blodprøver. (Eventuelt samtykke til eksport av diagnosekoder utvalgte kroniske sykdommer, faste medisiner) Det tilbys en takst for undersøkelsen. Engasjerer helsetjenesten, benytter eksisterende infrastruktur i utkantene. Kan kompensere dårlig oppmøte blant eldre og kronikere. Ressurser til samarbeid og oppfølging av fastleger. Øker den eksterne utsikkerheten i prosjektet. Dårligere datakvalitet. Anbefaling fra gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning a + c + d + f + g ( jfr 2c). (Det er ikke full enighet om å droppe alternativ e).

7 4. Totalomfang voksne Scenario a) Omfattende faglig program som i H3. b) Redusert program. Erfaring fra HUNT3 tyder på programmet i H3 var for omfattende. Behovet for å slippe til mange forskere i samarbeid gjorde det vanskelig å begrense omfanget. Det er også slik at deler av det innsamlede materialet er lite utnyttet, noe som peker på behov og muligheter for innstramming. Litteratur har vist at folk i økende grad blir invitert til spørreundersøkelser og forskningsprosjekter, og at omfanget på det folk spørres om å svare på ofte er stort. Dette kan føre til trettbarhet om reduksjon i motivasjon for oppmøte. Derfor kan et redusert program være å foretrekke. Omfattende data på hver deltaker Bedre oppmøte? Ulemper Redusert oppmøte, misfornøyde deltakere, dårlig rykte Mindre data på hver deltaker Anbefaling fra gruppen: Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b. Dette innebærer en strammere styring fra fakultetet, og at det nedsettes en prioriteringsgruppe som på basis av utnyttelse av HUNT3, og vurdering av potensialet for framtidig forskning innen forskjellige fagfelt, avgjør hvem som inviteres til å komme med innspill til HUNT4. Det er trolig viktig at alle institutter på DMF inviteres med minst ett prosjekt, og at minst ett prosjekt fra SVT inkluderes. Det kan også være strategisk viktig å invitere forskere fra andre universitet nasjonalt/internasjonalt om utvalgte HUNT4 prosjekter.

8 Scenarier ungdom. Bakgrunn: Ung-HUNT3 ( ) Datainnsamlingen i Ung-HUNT3 foregikk med 2 feltlag a 2 personer, på 61 skoler, alle u-skoler og videregående skoler i fylket. Spørreskjema ble utfylt i en skoletime i en «eksamenssituasjon». Det var en betydelig logistikk knyttet til å lage klassevise invitasjonslister samkjørt med folkeregistret, utkjøring av skjema, dialog med skolene, innsamling av skjema og samtykker. Etter at spørreskjema var fylt ut, kom et team med 2 sykepleiere til skolen igjen, og gjennomførte de kliniske undersøkelsene, intervju, høyde, vekt, BT, spirometri, som en slags helsesøsterundersøkelse. Erfaringene med Ung-HUNT designet er gode, men metoden er omfattende. Reiseruten til de to lagene var meget krevende. Det kan også spørres om ressurser brukt på intervju, blodtrykksmåling og spirometri er regningssvarende, i alle fall med tanke på gjentakelse i Ung-HUNT4. Ved nedre aldersgrense på 13 år, får man ikke undersøkt prepubertale barn. Ung-HUNT4 ( ) Alternative studiedesign og omfang for HUNT 4 for ungdom, beskrives som valg innenfor forskjellige aspekter ved Ung-HUNT4, og SWOT-kommentarer knyttet til valgene. Det tas utgangspunkt i at Ung- HUNT4 også gjennomføres på skolene slik som tidligere Ung-HUNT undersøkelser. Dette er viktig for å sikre et godt oppmøte. Tidligere erfaringer med å sende invitasjoner inkludert spørreskjema per post har gitt svært dårlig oppmøte (15-20%). Dette er også erfaringen fra en pilotstudie i Finland som sendte invitasjon pr post og inviterte til å gjennomføre spørreskjema via internett (15% oppmøte).

9 Utvalg Ulemper Scenario Ung-HUNT4 a b c d Gjennomføres som Ung-HUNT3, alle U og VG skoler, omfattende kliniske undersøkelser på alle Uendret fra tidligere med utgangspunkt i Ung-HUNT3 Spørreskjemaundersøkelse, ett relativt omfattende skjema for hver deltaker. Klinisk undersøkelse: høyde, vekt, livhoftemål, BT, spirometri, genetisk materiale(slimhinneutstryk i Ung-HUNT3) Intervju: hodepine, respirasjons problemer, sosial angst (Ung-HUNT3). Spørreskjemaundesøkelse gjennomføres i en skoletime og sykepleier/legesekretær besøker hver skole for undersøkelse og intervju. Til undersøkelse og intervju var det beregnet ca min pr elev. Dette gir den mest komplette oppfølgningen fra tidligere undersøkelser - Tidligere har dette stort sett fungert godt. En krevende logistikken - trolig formen med størst kostnad Ung-HUNT4 gjennomføres på alle U og VG skoler, men med reduserte kliniske undersøkelser (dropper spirometri og intervju, beholder høyde, vekt, vurderer behov for ny BT-måling) Forenklet design, der man besøker en skole og gangen og gjør alt ferdig. Spørreskjema bør være basis (trolig e-skjema), men hvilke kliniske undersøkelser som skal gjøres i tillegg må vurderes ut fra forskningsengasjement og kostnader. Høyde og vektmålinger har for eksempel hatt stor forskningsmessig verdi, BT-målinger mindre verdi. Spirometri er gjort 3 ganger tidligere. Antropometriske målinger vil være ønskelig. Selvrapporterte høyde og vekt data er mulig. Tidligere validerte undersøkelse viser ofte feilkilder. En mulighet vil være å gjøre kliniske undersøkelser på utvalg. Dersom dette gjøres bør antall vurderes i henhold til mål og styrke. Totalt antall oppmøtte i Ung-HUNT4 vil trolig ligge rundt Genetisk materiale vil være ønskelig. En blodprøve vil gi best resultat. Tidligere har dette ikke vært gjennomført på grunn av ressurser og fordi vi har fått klar tilbakemelding av ungdommene om at de ikke vil delta dersom det tas blodprøve i armen eller et stikk i fingeren. Om dette fremdeles vil ha betydning må vurderes. Omtrent like gode muligheter, rimeligere studie, mer effektiv datainnsamling, bedre HMS-forhold for ansatte. Gode studier av trender over tid for variabler som ikke tas med vil vanskeliggjøres. Ung-HUNT4 gjennomføres med kun spørreskjema Dette vil være et minimum. Selvrapporterte høyde og vekt data samles inn. Spørreskjema gir mange muligheter. Mangler viktige data som høyde, vekt og biologisk materiale. Som alt b, men i tillegg et utvalg fra barneskole Tidligere Ung-HUNT undersøkelser har inkludert aldersgruppene (12)13-19 år tilsvarende ungdomskolen og videregående skole. Under planleggingen av Ung- HUNT3 var det foreslått også å inkludere elever i barneskolen. Den gang ble det ikke funnet ressurser til dette. Å inkludere yngre barn, også før pubertet, vil være viktig både i et livsløpsperspektiv og samfunnsmessig. Det anbefales i tilfelle å inkludere barn i 5. klasse på barneskolen år. Spørreskjemaet til denne aldersgruppen må tilpasses. Høyde og vektmålinger er trolig den viktigste undersøkelsen, og bør kanskje være den eneste i denne aldersgruppen. Hvis høyde og vektmålinger av skolebarn nå startes opp igjen via skolehelsetjenesten vil det være gunstig om dette kunne samkjøres. Å inkludere yngre barn, også før pubertet, vil være viktig både i et livsløpsperspektiv og samfunnsmessig. Å undersøke yngre barn er nytt, og vil selvsagt koste mer, men hvor stort utvalg som skal undersøkes må vurderes. Det er neppe aktuelt å ta data fra alle barneskoler. Anbefaling fra gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b + d, dvs en «forenklet Ung-HUNT3» med spørreskjema, ingen intervju og med minimum klinisk undersøkelse: høyde, vekt og genetisk materiale, pluss et utvalg av åringer. Hvilket genetisk materiale man skal samle inn og hvor stort utvalg man skal trekke av åringer må utredes.

Forprosjekt WP1 faglig innhold, omfang, design WP2 - budsjett. Steinar Krokstad

Forprosjekt WP1 faglig innhold, omfang, design WP2 - budsjett. Steinar Krokstad 1 Forprosjekt WP1 faglig innhold, omfang, design WP2 - budsjett 2 3 4 Forprosjekt Planlegging Datainnsamling Kvalitetssikring 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 WP1: Design, omfang, senario Pilotering,

Detaljer

Møteinnkalling Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Møteinnkalling Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 2 Det medisinske fakultet 22.05.2012 2009/10379 Møteinnkalling Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF, http://www.ntnu.no/dmf/fakultetsstyret Administrerende direktør

Detaljer

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post: Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3 for lærlinger: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema

Detaljer

Kunnskap for en bedre verden

Kunnskap for en bedre verden Fagsamling for OT, NAV, PPT, Spes.ped og Sos.ped 29.9.16 Armi Väisänen Ung-HUNT4 prosjektkoordinator Vigdis Hjulstad Belbo, deltaker- og mobiliseringskoordinator HUNT4 Kunnskap for en bedre verden Målet

Detaljer

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema på papir

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Sammen for ei friskere framtid!

Sammen for ei friskere framtid! TRONDHEIM 70+ Vil du bli med på TRONDHEIM 70+? Sammen for ei friskere framtid! Hva er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Trondheim 70+? Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag er en av verdens største

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Kommunestyremøte i Levanger 21.juni 2017 HUNT4, like rundt hjørnet! Hvordan mobilisere Levangsbygg til å delta?

Kommunestyremøte i Levanger 21.juni 2017 HUNT4, like rundt hjørnet! Hvordan mobilisere Levangsbygg til å delta? Deltaker- og mobiliseringskoordinator i HUNT4 Vigdis Hjulstad Belbo Kommunestyremøte i Levanger 21.juni 2017 HUNT4, like rundt hjørnet! Hvordan mobilisere Levangsbygg til å delta? Vigdis Hjulstad Belbo

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Orientering fra fakultetsledelsen. Fakultetsstyret

Orientering fra fakultetsledelsen. Fakultetsstyret Orientering fra fakultetsledelsen Fakultetsstyret 30.04.2014 Orienteringssaker: Status Psykiatrisenter Status tilsetting av faglig koordinator for HEVET Utvikling av masterprogramporteføljen Mulig etablering

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

St. Olavs Hospital - FORSKNING

St. Olavs Hospital - FORSKNING St. Olavs Hospital - FORSKNING hvorfor? hvordan? Siv Mørkved Forskningssjef St. Olavs Hospital Seminar for styret i Helse Midt-Norge RHF vedr. forskning 02.03.2011 Forskning kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

Vil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Hva er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)? HUNT vil gi oss ny kunnskap om hva som fremmer god folkehelse. Vi studerer samspill mellom arv

Detaljer

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene

Detaljer

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse Trondheim 15.5.2019 Steinar Krokstad Professor Daglig leder HUNT forskningssenter Hvordan

Detaljer

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid?

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid? Hva lærer en ved å følge mennesker over tid? TEKMAR. 4.12.2018 Steinar Krokstad Professor, leder av HUNT forskningssenter Tema HUNT og HUNT4 Helsetrender Hvilke helsedata samler vi inn Prosjekt: Havlandet

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon

Detaljer

Helse, velferd og teknologi

Helse, velferd og teknologi 1 NY TEMATISK SATSING NTNU Helse, velferd og teknologi Visjon: Bedre helse, livskvalitet og helsetjenester gjennom sosialt forankret teknologiutvikling Leder for NTNUs tematiske satsing Medisinsk teknologi:

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur

Detaljer

Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med.

Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med. Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med. Om Det medisinske fakultet (DMF) DMF er ett av syv fakulteter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

TMA4240 Statistikk H2015

TMA4240 Statistikk H2015 TMA4240 Statistikk H2015 Kapittel 6: Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger 6.1 Uniform fordeling 6.2-6.3 Normalfordeling Mette Langaas Institutt for matematiske fag, NTNU wiki.math.ntnu.no/emner/tma4240/2015h/start/

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status InnoMed møteplass Trondheim, 29.november 2018 Sigrun Berge Engen, kommunikasjonssjef Helseplattformen i Midt-Norge: Én felles løsning med pasientens

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Utlysning fra Samarbeidsorganet og FFU Bjørn Gustafsson, forskningsdekan

Utlysning fra Samarbeidsorganet og FFU Bjørn Gustafsson, forskningsdekan Utlysning fra Samarbeidsorganet og FFU 2014 Bjørn Gustafsson, forskningsdekan Samarbeidsorganet HMN-NTNU Midler fra HMN RHF forvaltes av Samarbeidsorganet og Felles forskningsutvalg, og det utlyses en

Detaljer

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor NOTAT Om: Overføring av Institutt for bevegelsesvitenskap (BEV) fra Fakultet for samfunnsvitenskap

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

HUNT4 i Verdal, 5.mars-21.juni

HUNT4 i Verdal, 5.mars-21.juni Deltaker- og mobiliseringskoordinator i HUNT4 Vigdis Hjulstad Belbo Møte i kommunestyret i Verdal, 26.februar 2018 HUNT4 i Verdal, 5.mars-21.juni Vigdis Hjulstad Belbo Rådgiver kommunikasjon og mobilisering

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Berit Nygaard Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 9.2.2012 Panelene 7 i alt Panel 1 Botaniske, zoologiske

Detaljer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE

Detaljer

Start Ung livskvalitet og smerte i generasjoner

Start Ung livskvalitet og smerte i generasjoner FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKT «START UNG» LIVSKVALITET OG SMERTER I GENERASJONER BAKGRUNN OG FORMÅL Dette er et spørsmål til deg om å delta i et forskningsprosjekt om livskvalitet og smerter

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Familieambulatoriet i NT 31.1.08. Jan Egil Wold astri.vikan@hnt.no; Jan.e.wold@hnt.no

Familieambulatoriet i NT 31.1.08. Jan Egil Wold astri.vikan@hnt.no; Jan.e.wold@hnt.no Familieambulatoriet i NT 31.1.08 Jan Egil Wold astri.vikan@hnt.no; Jan.e.wold@hnt.no Rusmiddelutvikling i NT Gode data fra HUNT Ung i Norge Bergensundersøkelsen Konklusjoner: 1995-2002 en fordobling av

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

PASIENTMAPPE BARN. Til deg som har sagt ja til å delta i IBSEN III studien. -og til dine pårørende

PASIENTMAPPE BARN. Til deg som har sagt ja til å delta i IBSEN III studien. -og til dine pårørende 1 PASIENTMAPPE BARN Til deg som har sagt ja til å delta i IBSEN III studien -og til dine pårørende Viktig informasjon om utfylling av spørreskjemaer og innsending av avføringsprøver Versjon: 3 Ansvarlig:

Detaljer

Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011

Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011 1 Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011 20.01.2011 2 Forprosjekt TekMed Hvorfor? Utviklingen ved DMF de siste fem år Økt laboratorieareal med > 50

Detaljer

Medisinutdanning ved UiS

Medisinutdanning ved UiS NAVN, tittel Medisinutdanning ved UiS 3. mai 2019 Dagens situasjon om utdanning av leger i Norge: 48 % av nye leger med norsk statsborgerskap utdannet i utlandet 28 % av de som søkte spesialistgodkjennelse

Detaljer

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold per.egil.kummervold@telemed.no PasientLink Bakgrunn for prosjektet Metodevalg Presentasjon

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013

Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013 Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013 Anne Cathrine Beckstrøm, NEM 1. En studie av internett-basert opplæring og livsstilsendring hos menn behandlet for prostatakreft Prosjektleders prosjektbeskrivelse

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst De regionale strategiene for forskning og innovasjon bygger på ulike sentrale utredninger og strategidokumenter og er utviklet innenfor rammen av gjeldende

Detaljer

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre Bilder fra Google 1 Kort om Riksrevisjonen 2 Posisjon, rolle og uavhengighet Stortinget

Detaljer

PASIENTMAPPE BIOBANKSENTRE

PASIENTMAPPE BIOBANKSENTRE 1 PASIENTMAPPE BIOBANKSENTRE Til deg som har sagt ja til å delta i IBSEN III studien Viktig informasjon om utfylling av spørreskjemaer og innsending av avføringsprøver Versjon: 3 Ansvarlig: Marte Lie Høivik

Detaljer

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU Sesjon 2: Klinisk forskning Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU Kort innledning ved dekanene Innlegg ved professor/overlege Ole Solheim, NTNU/St. Olavs hospital Innlegg ved

Detaljer

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. mai 2018 kl. 13.55 PDF-versjon 14. mai 2018 27.04.2018 nr. 645 Forskrift om befolkningsbaserte

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Professor Anne G. Vinsnes, ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 Anne G. Vinsnes 2 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med mange og sammensatte

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Kunnskapsportalen. Status 21. januar 2015

Kunnskapsportalen. Status 21. januar 2015 Kunnskapsportalen Status 21. januar 2015 1 Prosjektorganisering Kunnskapsportalen Styringsgruppe Prosjektleder Faglig redaksjon Arbeidsgrupper Teknisk drift Content Manager 2 Videoveggen 2014 Fire nye

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011

Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011 Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011 Hva er KRV? Enhetlig beskrivelse av kvalifikasjoner/læringsutbytte ved et utdanningssystem Inndelt i 3 kategorier: 1. Kunnskaper 2. Ferdigheter

Detaljer

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre. prosjektleder Målfrid Monge Avdeling kvalitet og prioritering

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre. prosjektleder Målfrid Monge Avdeling kvalitet og prioritering Nasjonale medisinske kvalitetsregistre prosjektleder Målfrid Monge Avdeling kvalitet og prioritering Disposisjon Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenestene(2005 2015)...og bedre

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse

Detaljer

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Forebygging Prosjekt nr: 2012/1/0281 Prosjektnavn: Tobakk nei takk! Prosjektgruppe: Pustepilotenes leder (skiftet hvert år), Karl

Detaljer

Spørsmål til Topplederforum

Spørsmål til Topplederforum Spørsmål til Topplederforum A. Nasjonale fortrinn Norge har gode registerdata fordi vi har personnummer, landsomfattende sentrale helseregistre og et regelverk som sikrer personvernet for innbyggere som

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

FUGE-videreføring av UiBs satsing

FUGE-videreføring av UiBs satsing FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Mammografiprogrammet -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Forskningsrådet 17.aug.2007 Bakgrunn og historikk > 1985: de første internasjonale randomiserte studier blir publisert > 1993: Kreftforeningen

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset 1 Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset Helge Klungland, Prodekan forskning, DMF, NTNU Illustrasjon: UiB; Forskerutdanning (PhD) 2 3 Mandat Prosjektgruppen skal vurdere og identifisere

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 5 Det medisinske fakultet 2013/11896 Styreperiode 2013-2017 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekanus Björn Gustafsson Signatur:

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

Sluttrapport Teknisk metodiske funksjoner Fakultetsstyre 21. september 2010

Sluttrapport Teknisk metodiske funksjoner Fakultetsstyre 21. september 2010 1 Sluttrapport Teknisk metodiske funksjoner Fakultetsstyre 21. september 2010 2 Hvorfor forprosjekt teknisk metodiske funksjoner? Store utstyrsanskaffelser (484 MNOK i fase 1 og 2) Betydelig økning i laboratorieareal

Detaljer