Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Fase 3 datainsamling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Fase 3 datainsamling"

Transkript

1 HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Notat Steinar Krokstad, Bakgrunn HUNT4 planlegges gjennomført i fire faser (figur 1): Fase 1 forprosjekt Fase 2 planlegging Fase 3 datainsamling Fase 4 kvalitetssikring Figur 1. HUNT4s fire faser. Hensikt med fase 1, forprosjektet i HUNT4, er å utvikle en strategi og en plan som er tilstrekkelig til at vedtak om iverksetting av fase 2, 3 og 4 av HUNT4 kan fattes av Det medisinske fakultet. Fase 1, WP1: Studiedesign og omfang, scenarier Det ble av fakultetet nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av daglig leder ved HUNT forskningssenter som fikk som mandat å utrede og beskrive alternative studiedesign og omfang for en HUNT 4, alternative scenarier. Hvert scenario skulle følges av en SWOT-analyse. Arbeidet skulle bygge på erfaringer fra HUNT3 og en SWOT-analyse av HUNT3 fra HUNT forskningssenter datert Arbeidsgruppen ble sammen med medlemmer fra alle instituttene ved DMF, og SVT-fakultetet ble også invitert til å delta med ett medlem. Gruppen besto av prof. Vibeke Videm (LBK), prof. Lars Jacob Stovner (INM), prof. Hans Krokan (IKM), prof. Ulrik Wisløff (ISB), prodekan Nina Gunnerud Berg (SVT), prof. Lars Vatten (ISM), førsteaman. Arnulf Langhammer (HUNT, ISM), og førsteaman. Steinar Krokstad (HUNT, ISM). Gruppen starter sitt arbeid 15/ og leverte sitt forslag 1/ HUNT4, strategisk betydning Arbeidsgruppen har i sine vurderinger tatt utgangspunkt i mulighetene som ligger i en videre satsing på HUNT. Utnyttelsen av HUNT har skutt fart, vi nærmer oss raskt 80 doktorgrader, vi har passert 600 vitenskapelige artikler, det publiseres minst en vitenskapelig artikkel hver uke med data fra HUNT. Gruppen mener at HUNTs vitenskapelige suksess og potensial for fremtiden bør ha betydning for de strategiske valg som skal tas. Norges forskningsråds evaluering Norges forskningsråds evaluering av medisinsk forskning i 2011 pekte på det internasjonale konkurransefortrinn vi har i Norge med muligheter for kobling av individdata mellom helseundersøkelser, helseregistre og administrative registre: «Norge har biobanker og helsergistre uten sidestykke i internasjonal sammenheng». «Gitt Norges unike situasjon med gode helseregistre og biobanker, kan en prioritering av infrastruktur og datahåndtering åpne for nye forskningsmuligheter av stor strategisk betydning for Norge». NFRs evaluering av mulighetene i

2 HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT vil åpenbart kunne få betydning for hvilke søknader som kan få finansiering i årene som kommer. Midt-Norsk forskningsinfrastruktur? Utvikling av befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker som basis for medisinsk forskning har skutt fart internasjonalt, for eksempel ESFRI initiativet i EU. Få har oppfølgingsdata fra årene som vi har tilgjengelige i HUNT, og svært få har de koblingsmuligheter av individdata vi sitter på nasjonalt, regionalt og lokalt. HUNT kan ses på som kjernen i en utvikling av en midt-norsk forskningsinfrastruktur for helserelatert forskning. Vi har muligheten til å videreutvikle muligheten innen datakoblinger, mellom data i HUNT databank, HUNT biobank, sykdomsbiobanken (vevsprøver), journaler på helsestasjoner, fastlegekontorer og på sykehusene, endepunkter på sykehusene i Levanger, Namsos og Trondheim, data innsamlet gjennom kliniske analyser (for eksempel serumanalyser av medikamentmetabolitter) og andre prøver. I Danmark har man kommet lenger med utvikling av effektive løsninger for datakoblinger enn her i landet. Vi kan ta sats og utvikle en forskningsinfrastruktur for forskere som få andre har muligheter til. HUNT forskingssenter har satset på å utvikle HUNT databank som en infrastruktur for datahåndtering, dvs import, lagring, kvalitetssikring og eksport. Dette verktøyet sikrer kvalitet, trygg lagring, god oversikt og tilgjengelighet av store datamengder. Denne infrastrukturen etterspørres allerede fra flere miljøer ved fakultetet og for endepunktsregistre i Helse Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge Gjennom videreføring av HUNT til HUNT4 kan Helse Midt-Norge løftes til toppskiktet innen forskning nasjonalt og internasjonalt. Forskning basert på kliniske data kan de fleste sykehus og helseforetak gjøre, men svært få har longitudinelle data og biologisk materiale i form av blod og urinprøver fra store deler av befolkningen i sin region. Mulighetene for å etablere internasjonalt samarbeid er derfor også svært gode. Det medisinske fakultet For Det medisinske fakultet er HUNT et betydelig aktivum. Data fra HUNT benyttes allerede på alle institutter. Med data fra HUNT i porteføljen, er det ofte svært lett å etablere internasjonale kontakter. Data fra HUNT og HUNT biobank egner seg ofte godt for kobling av data mot andre helseundersøkelser og biobanker rundt omkring i verden (multisenterstudier). NTNU For NTNU i sin helhet, er plattformer som er tilgjengelige og anvendelige på alle fakultet av strategisk interesse. Muligheter for tverrfaglig samarbeid mellom forskere på de forskjellige fakultetene skaper muligheter. Data fra HUNT er allerede godt utnyttet på SVT-fakultetet, men også tatt i bruk på de fleste av de andre fakultetene. Behov for databaser og håndtering av gigantiske datamengder fra sekvenseringsstudier, skaper samarbeid mellom IME-fakultetet og DMF. De forskningsetiske problemstillingene medisinsk teknologi skaper, er av stor interesse innen filosofi, etikk og samfunnsvitenskapene. De enorme økonomiske utfordringene innen medisin og helsetjenester er av interesse for samfunnsøkonomer. HUNT viser utviklingen i helse gjennom tre tiår, og dataene kan si noe om hvor det bærer, hva det vil koste, og mulig effekt av intervensjoner.

3 HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Intervensjonsforskning Intervensjonsforskning kan og bør kanskje bli en ny bred satsing i Midt-Norge. HUNT har avdekket utvikling i helserelatert atferd, risikofaktorer og helse i befolkningen. Dette gir et godt grunnlag for å gå videre med intervensjonsstudier for å kunne evaluere effekt av strukturelle og individrettede tiltak for å påvirke sykdomsutvikling, behandling og behov for helsetjenester. Scenarier voksne Bakgrunn: HUNT3 ( ) I HUNT3 ble alle voksne 20+ i fylket invitert per post, og datainnsamlingen for voksne foretatt i alle de 24 kommunene i Nord-Trøndelag. I byene, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos, ble det i samarbeid med kommunene ordnet med kontorlokaler i eksisterende kontor/industribygg til bylaget. I småkommunene, ble helseundersøkelsen fortatt i en screeningbuss av et småkommunelag. (Screeningbussen eies av Helse Sørøst, og må leies inn). Bussen ble plasser i nærheten av grendehus eller kommunehus, med tilgang til venterom, toalett og ekstra kontor. I invitasjonen ble det oppgitt et anbefalt møtetidspunkt, men at man kunne møte opp når som helst i åpningstidene. Ved stasjonene ble det foretatt både basisscreening og til dels kompliserte tilleggsundersøkelser, som tredemølletest og spirometri. Mange forskere ønsket å gjennomføre undersøkelser ved første oppmøte, for minst mulig frafall i utvalgene. Samme metode ble benyttet i HUNT2. Fordelen med designet et at stasjonene kommer relativt nære alle innbyggere, vi inviterte deltakere grendevis og søkte en slags massemobilisering. Slik kunne folk som hadde problemer med å møte opp selv, ha visse muligheter til å få leilighetsskyss. Ulempene med metoden var flere: De midlertidige lokalene var ofte dårlige, med betydelige HMSproblemer. Reiseruten for de som reiste mellom småkommunene var strevsom. Dette førte dels til høyt sykefravær. Det var betydelige utfordringer knyttet til oppfølging av stasjonene pga reiseavstandene. Dels var det lange køer og misnøye blant folk. Programmet var for mange omfattende, det tok lang tid. HUNT4 ( ) Alternative studiedesign og omfang for HUNT 4 for voksne vil beskrives på bakgrunn av dette. Scenarier beskrives som valg innenfor forskjellige aspekter ved HUNT4, og SWOT-kommentarer knyttet til valgene.

4 1. Valg vedrørende utvalg, hvem som kan inviteres: Scenarier a b c d e f Utvalg Alle i alderen 20+ Alle i alderen 40+ Alle som har deltatt i minst 1 HUNT undersøkelse før Ulemper Samme utvalg som HUNT3 Medført mye forskning - muligheter for framstilling av helseoversikter i alle aldre for voksne - oppfølging over tid - nye deltakere i nye cohorter til framtidig forskning Bruker ressurser på å invitere grupper som har lav motivasjon eller problemer med å møte opp årsgruppen har lavt oppmøte, disse inviteres ikke Oppfølging av individer som var med tidligere - reduserte kostnader Ingen ny cohort etableres, det betyr i realiteten starten på en avvikling av HUNT -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Kun oppfølging av tidligere deltakere Sikrer oppfølging av tidligere deltakere Ingen ny cohort etableres, det betyr i realiteten starten på en avvikling av HUNT -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Kun geografisk sentralt boende i byene Namsos, Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal. Praktisk - kosteffektivt Færre deltakere - mulig politisk vanskelig i NT - støtte fra fylkespolitikere og kommuner kan falle bort -lavere oppslutning HUNT generelt -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Alle i alderen 20+, men differensiert tilbud til forskjellige aldersstrata Kun spørreskjema (evt. kit for DNA-materiale) uten oppmøte til kliniske undersøkelser i basisscreening år, men evt med tilbud spesielle tilleggsundersøkelser. 40+ får invitasjon til klinisk undersøkelse. Får med alle, men bruker mindre ressurser på grupper som like vel møter opp i begrenset grad. Mindre verdifulle data og biologisk materiale på aldersgruppen år Alle i alderen 20+, men 86+ får kun spørreskjema (som besvares av selv/ pårørende/ personell ved inst. Fokus i denne gruppen blir endepunkt/ hjelpebehov. Extra ressurser til datainnsamling på alders/ sykehjem er en fordel. Helsetjenesten kan involveres i datainnsamling blant gamle. Får med alle, men bruker mindre ressurser på feltstasjoner på eldre som like vel møter opp i begrenset grad. Mindre verdifulle data og biologisk materiale på aldersgruppen 86+ Anbefaling fra gruppen: Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning a + e + f. Alle voksne 20+ inviteres, men med forenklede løsninger for unge (20-39) og gamle (86+) deltakere. Dette sikrer nyrekruttering, alle kommuner er med, det sikrer bred politisk oppslutning i NT, det sikrer helseovervåkningsaspektet og datagrunnlaget for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid regionalt og nasjonalt i tillegg til behovet innen sykdomsforskning og translasjonsforskning.

5 2. Valg vedrørende plassering og antall feltstasjoner for voksne Beskrivelse Scenario a b c Som HUNT3, feltstasjon i alle 23 kommunermed lite mobilt lag i de 18 mindre kommuner og større stasjonært lag i 5 større kommuner. Bygger på erfaringer fra tidligere, og sikrer at HUNT kommer nært alle deltakers bosted. En forenklet screening, uten tilleggsundersøkelser, vil kunne gjøre gjennomføringen i småkommuner noe mer overkommelig enn i H3. Kun større stasjonære lag i Kolvereid/Namsos/Steinkjer/Verdal/Levanger/Stjørdal, dit alle inviteres. Dette innebærer en sentralisering, med betydelig lenger reiseavstander for deltakere. - Faren for redusert oppslutningen kan motvirkes med forskjellige midler, med et strammere logistikkopplegg, timeavtalesystem og oppringing av potensielle deltakere. Som b, men med tillegg av datainnsamling hos fastleger hos eldre pasienter med kroniske sykdommer. Personer med kroniske lidelser møtte opp i mindre grad en andre i HUNT3, men disse er som regel hyppig til sin allmennpraktiker. Et alternativ var å tilby en alternativ screening for disse til sin allmennpraktiker i hjemkommunen. Det kunne gis en takst til fastlegene per deltaker de rekrutterer på for eksempel 1500 kr. For å utløse taksten må fastlegekontoret sørge for at deltaker fyller ut spørreskjema for eksempel hjelp til utfylling av elektronisk spørreskjema, og levere måling av høyde/vekt, liv-hoftevidde/bt, og sende inn blodprøve. Ulemper Nærhet til alle kan ha betydning for oppmøtet Designet medførte store HMS-utfordringer for ansatte - opplegget i H3 er neppe forenlig med alminnelige krav som vil stilles til gode arbeidsforhold i HUNT4 - Kompenseringsordninger vil bli svært dyre, det vil kreve kost/opphold etter statsregulativet, kortere arbeidsavtaler dvs mer ressurser til opplæring. - Å benytte et større antall ansatte, vil trolig være negativt for kvaliteten på undersøkelsene Feltstasjoner kan standardiseres på en mye bedre måte, ikke minst ITmessig. Dette kan spare betydelige ressurser i kvalitetssikring. Ulemper kan kompenseres med forskjellige tiltak. Mulig redusert oppmøte pga reiseavstand. Anbefaling for gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b + c. Engasjerer helsetjenesten, benytter eksisterende infrastruktur i utkantene. Kan kompensere dårlig oppmøte blant eldre og kronikere. Ressurser til samarbeid og oppfølging av fastleger. Øker den eksterne utsikkerheten i prosjektet. Dårligere datakvalitet.

6 3. Valg vedrørende faglig innhold, design Studiedel a) Spørreskjema b) Intervju c) Basis kliniske undersøkelser d) Blod/urin-prøver Utvalg Papir og / eller webløsninger På screeningstasjoner Høyde/vekt/liv-hoftemål/BT/P på tilleggsopplysninger Fortsatt har papirløsninger sine fordeler, hva om 5 år? Spørreskjema er en obligatorisk del og er selve basis i datainnsamlingen Trolig er det best å kutte intervjuer, og bygge allianser med å motta folk med positive holdninger og stille et åpent spørsmål om de har noe på hjerte. Intervjuer er alliansebyggende, og er for noen opplysninger et bedre redskap enn spørreskjema screeningstasjon Erfaringer fra H3 er gode, dette er raske undersøkelser. Målte verdier er mye bedre enn selvoppgitte Innsamlingen slik den foregikk i H3 viste stort sett gode erfaringer, men urinprøvetakning var en utfordring. Det anbefales blodprøver som i HUNT3 (5 glass), og ikke urinprøver. Blodprøver er svært viktig kilde til data om biologiske prosesser Ulemper Intervjuer tar mye tid Trenger utstyr, kalibreringer, tar tid. Kostbare prosedyrer Utvalg Ulemper e) Tilleggsundersøkelser på screeningstasjonen («fase 1») Utvalg trekkes til spirometri/beinmassemåling/ultralyd aorta/styrketester/mri, mange muligheter. Vurdere muligheten av å tilby slike undersøkelser til alle deltakere etter først til mølla-prinsippet for å styrke oppmøte. Et inntrykk fra H3 var at opplegget var for omfattende ved første oppmøte. Kødannelse, mye venting og tidsbruk for deltakere reduserte trolig oppmøte. Det anbefales en slankere fase 1 undersøkelse uten spesialundersøkelser som tar max 20 mim, med kun høyde/vekt, livhoftevidde/bt. Interessante data, forskningssamarbeid. Kan motivere folk til oppmøte. Blir fort omfattende for deltakere, tar lang tid, kan føre til køer, kan redusere oppmøte pga dårlig omdømme vedr logistikk. Studiedel f) Tilleggsundersøkelser avtalt andre steder («fase 2») Utvalg trekkes til spirometri/beinmassemåling/ultralyd aorta/styrketester/mri, mange muligheter. Vurdere muligheten av å tilby slike undersøkelser til alle deltakere etter først til møllaprinsippet for å styrke oppmøte. Eksempler fra H3: Beinmassemåling (kan foretas i Namsos (sykehus)/steinkjer (Høvdinggården)/Levanger (sykehus), Max O2- opptak treningssentra/andre steder, Ultralyd, MRI. Dette anbefales organisert etter avtale med andre forskergrupper, som organiserer prosjektene selv. Interessante data, forskningssamarbeid. Kan motivere folk til oppmøte i fase 1, hvis dette åpner for å få tilleggsundersøkelser. I fase 2 studier blir frafallet i utvalgene større enn i fase 1. g) Forenklet datainnhenting fra fastleger Personer som ikke ønsker møte på HUNT kan levere forenklet spørreskjema på fastlegekontor/måle BT/P/vekt/høyde/liv og hoftemål/spirometri/+ blodprøver. (Eventuelt samtykke til eksport av diagnosekoder utvalgte kroniske sykdommer, faste medisiner) Det tilbys en takst for undersøkelsen. Engasjerer helsetjenesten, benytter eksisterende infrastruktur i utkantene. Kan kompensere dårlig oppmøte blant eldre og kronikere. Ressurser til samarbeid og oppfølging av fastleger. Øker den eksterne utsikkerheten i prosjektet. Dårligere datakvalitet. Anbefaling fra gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning a + c + d + f + g ( jfr 2c). (Det er ikke full enighet om å droppe alternativ e).

7 4. Totalomfang voksne Scenario a) Omfattende faglig program som i H3. b) Redusert program. Erfaring fra HUNT3 tyder på programmet i H3 var for omfattende. Behovet for å slippe til mange forskere i samarbeid gjorde det vanskelig å begrense omfanget. Det er også slik at deler av det innsamlede materialet er lite utnyttet, noe som peker på behov og muligheter for innstramming. Litteratur har vist at folk i økende grad blir invitert til spørreundersøkelser og forskningsprosjekter, og at omfanget på det folk spørres om å svare på ofte er stort. Dette kan føre til trettbarhet om reduksjon i motivasjon for oppmøte. Derfor kan et redusert program være å foretrekke. Omfattende data på hver deltaker Bedre oppmøte? Ulemper Redusert oppmøte, misfornøyde deltakere, dårlig rykte Mindre data på hver deltaker Anbefaling fra gruppen: Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b. Dette innebærer en strammere styring fra fakultetet, og at det nedsettes en prioriteringsgruppe som på basis av utnyttelse av HUNT3, og vurdering av potensialet for framtidig forskning innen forskjellige fagfelt, avgjør hvem som inviteres til å komme med innspill til HUNT4. Det er trolig viktig at alle institutter på DMF inviteres med minst ett prosjekt, og at minst ett prosjekt fra SVT inkluderes. Det kan også være strategisk viktig å invitere forskere fra andre universitet nasjonalt/internasjonalt om utvalgte HUNT4 prosjekter.

8 Scenarier ungdom. Bakgrunn: Ung-HUNT3 ( ) Datainnsamlingen i Ung-HUNT3 foregikk med 2 feltlag a 2 personer, på 61 skoler, alle u-skoler og videregående skoler i fylket. Spørreskjema ble utfylt i en skoletime i en «eksamenssituasjon». Det var en betydelig logistikk knyttet til å lage klassevise invitasjonslister samkjørt med folkeregistret, utkjøring av skjema, dialog med skolene, innsamling av skjema og samtykker. Etter at spørreskjema var fylt ut, kom et team med 2 sykepleiere til skolen igjen, og gjennomførte de kliniske undersøkelsene, intervju, høyde, vekt, BT, spirometri, som en slags helsesøsterundersøkelse. Erfaringene med Ung-HUNT designet er gode, men metoden er omfattende. Reiseruten til de to lagene var meget krevende. Det kan også spørres om ressurser brukt på intervju, blodtrykksmåling og spirometri er regningssvarende, i alle fall med tanke på gjentakelse i Ung-HUNT4. Ved nedre aldersgrense på 13 år, får man ikke undersøkt prepubertale barn. Ung-HUNT4 ( ) Alternative studiedesign og omfang for HUNT 4 for ungdom, beskrives som valg innenfor forskjellige aspekter ved Ung-HUNT4, og SWOT-kommentarer knyttet til valgene. Det tas utgangspunkt i at Ung- HUNT4 også gjennomføres på skolene slik som tidligere Ung-HUNT undersøkelser. Dette er viktig for å sikre et godt oppmøte. Tidligere erfaringer med å sende invitasjoner inkludert spørreskjema per post har gitt svært dårlig oppmøte (15-20%). Dette er også erfaringen fra en pilotstudie i Finland som sendte invitasjon pr post og inviterte til å gjennomføre spørreskjema via internett (15% oppmøte).

9 Utvalg Ulemper Scenario Ung-HUNT4 a b c d Gjennomføres som Ung-HUNT3, alle U og VG skoler, omfattende kliniske undersøkelser på alle Uendret fra tidligere med utgangspunkt i Ung-HUNT3 Spørreskjemaundersøkelse, ett relativt omfattende skjema for hver deltaker. Klinisk undersøkelse: høyde, vekt, livhoftemål, BT, spirometri, genetisk materiale(slimhinneutstryk i Ung-HUNT3) Intervju: hodepine, respirasjons problemer, sosial angst (Ung-HUNT3). Spørreskjemaundesøkelse gjennomføres i en skoletime og sykepleier/legesekretær besøker hver skole for undersøkelse og intervju. Til undersøkelse og intervju var det beregnet ca min pr elev. Dette gir den mest komplette oppfølgningen fra tidligere undersøkelser - Tidligere har dette stort sett fungert godt. En krevende logistikken - trolig formen med størst kostnad Ung-HUNT4 gjennomføres på alle U og VG skoler, men med reduserte kliniske undersøkelser (dropper spirometri og intervju, beholder høyde, vekt, vurderer behov for ny BT-måling) Forenklet design, der man besøker en skole og gangen og gjør alt ferdig. Spørreskjema bør være basis (trolig e-skjema), men hvilke kliniske undersøkelser som skal gjøres i tillegg må vurderes ut fra forskningsengasjement og kostnader. Høyde og vektmålinger har for eksempel hatt stor forskningsmessig verdi, BT-målinger mindre verdi. Spirometri er gjort 3 ganger tidligere. Antropometriske målinger vil være ønskelig. Selvrapporterte høyde og vekt data er mulig. Tidligere validerte undersøkelse viser ofte feilkilder. En mulighet vil være å gjøre kliniske undersøkelser på utvalg. Dersom dette gjøres bør antall vurderes i henhold til mål og styrke. Totalt antall oppmøtte i Ung-HUNT4 vil trolig ligge rundt Genetisk materiale vil være ønskelig. En blodprøve vil gi best resultat. Tidligere har dette ikke vært gjennomført på grunn av ressurser og fordi vi har fått klar tilbakemelding av ungdommene om at de ikke vil delta dersom det tas blodprøve i armen eller et stikk i fingeren. Om dette fremdeles vil ha betydning må vurderes. Omtrent like gode muligheter, rimeligere studie, mer effektiv datainnsamling, bedre HMS-forhold for ansatte. Gode studier av trender over tid for variabler som ikke tas med vil vanskeliggjøres. Ung-HUNT4 gjennomføres med kun spørreskjema Dette vil være et minimum. Selvrapporterte høyde og vekt data samles inn. Spørreskjema gir mange muligheter. Mangler viktige data som høyde, vekt og biologisk materiale. Som alt b, men i tillegg et utvalg fra barneskole Tidligere Ung-HUNT undersøkelser har inkludert aldersgruppene (12)13-19 år tilsvarende ungdomskolen og videregående skole. Under planleggingen av Ung- HUNT3 var det foreslått også å inkludere elever i barneskolen. Den gang ble det ikke funnet ressurser til dette. Å inkludere yngre barn, også før pubertet, vil være viktig både i et livsløpsperspektiv og samfunnsmessig. Det anbefales i tilfelle å inkludere barn i 5. klasse på barneskolen år. Spørreskjemaet til denne aldersgruppen må tilpasses. Høyde og vektmålinger er trolig den viktigste undersøkelsen, og bør kanskje være den eneste i denne aldersgruppen. Hvis høyde og vektmålinger av skolebarn nå startes opp igjen via skolehelsetjenesten vil det være gunstig om dette kunne samkjøres. Å inkludere yngre barn, også før pubertet, vil være viktig både i et livsløpsperspektiv og samfunnsmessig. Å undersøke yngre barn er nytt, og vil selvsagt koste mer, men hvor stort utvalg som skal undersøkes må vurderes. Det er neppe aktuelt å ta data fra alle barneskoler. Anbefaling fra gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b + d, dvs en «forenklet Ung-HUNT3» med spørreskjema, ingen intervju og med minimum klinisk undersøkelse: høyde, vekt og genetisk materiale, pluss et utvalg av åringer. Hvilket genetisk materiale man skal samle inn og hvor stort utvalg man skal trekke av åringer må utredes.

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med.

Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med. Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med. Om Det medisinske fakultet (DMF) DMF er ett av syv fakulteter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011

Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011 1 Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011 20.01.2011 2 Forprosjekt TekMed Hvorfor? Utviklingen ved DMF de siste fem år Økt laboratorieareal med > 50

Detaljer

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor NOTAT Om: Overføring av Institutt for bevegelsesvitenskap (BEV) fra Fakultet for samfunnsvitenskap

Detaljer

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl S-SAK 05-11 Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen Annelene Moberg Siv Normann Gundersen Tromsøundersøkelsen Årstall Undersøkelsens navn Antall deltakere Aldersgruppe 1974 Tromsø 1 6595 menn 20-49 1979-80 Tromsø 2 16621 menn og kvinner 20-54 1986-87 Tromsø

Detaljer

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Hva skjer i Biobank Norge?

Hva skjer i Biobank Norge? Hva skjer i Biobank Norge? Jørgen Aarøe Stab Forskning, innovasjon og utdanning Oslo Universitetssykehus Nasjonalt nettverksmøte august 2012 - Svalbard Hva er Biobank Norge? Opprettet i 2011 Et konsortium

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Studentledergruppemøte dato 2013

Studentledergruppemøte dato 2013 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Studentledergruppemøte dato

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Fakultetsstyremøte 11.10.12. Avsetninger

Fakultetsstyremøte 11.10.12. Avsetninger 1 Fakultetsstyremøte 11.10.12 Avsetninger 2 Avsetninger Avsetninger i sektoren og NTNU Avsetninger ved DMF Pr. 2. tertial 2012 Resultat og prognose 3 Avsetninger i sektoren og NTNU Vedtak fra NTNUs styre

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni» Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Internett-behandling for insomni» Bakgrunn og hensikt Har du søvnvansker? Da er dette en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie for å prøve

Detaljer

Steinar Krokstad. Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin. 15.10.2015 Stiklestad. Steinar Krokstad

Steinar Krokstad. Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin. 15.10.2015 Stiklestad. Steinar Krokstad 1 Hvordan oppnå en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk v/prosjektleder HUNT 4 Cathrine Skonhoft og Daglig leder HUNT forskningssenter, 15.10.2015 Stiklestad Professor dr. med. HUNT forskningssenter

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Forskningsbasert evaluering av ACT-team Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?

Detaljer

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU Demografiutfordringen SSB Demografiske

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Akutt- og langtids-effekter av å delta i Nordsjørittet på mosjonistnivå NEEDED-studien (North Sea Race Endurance Exercise Study) 2013-14 Studiefase 2: Nordsjørittet

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

Hvorfor skal industrien velge Norge? fortrinn og begrensninger

Hvorfor skal industrien velge Norge? fortrinn og begrensninger Hvorfor skal industrien velge Norge? fortrinn og begrensninger Nasjonalt Forskningsseminar om Legemidler til Barn 27. jan 2011 Lorna J Knapstad, Head of Clinical Operations, GlaxoSmithKline Agenda Industristudier

Detaljer

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN?

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? INNHOLD Hva har vi gjort? Spørreundersøkelse Åpne spørsmål Intervju UVIS analyse Rapport SPØRREUNDERSØKELSEN Gutter er marginalt dominerende Ungdomsskoletrinn

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken LMI har som mål å styrke forskning, produksjon og næringsutvikling på legemiddelområdet i Norge Norsk grunnforskning

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Mini-metodevurdering (mini-hta)

Mini-metodevurdering (mini-hta) Mini-metodevurdering (mini-hta) - et verktøy for bruk i helseforetakene Fagseminar, HOD, 24.01.2013 Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF Overordnet målsetting for systemet

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå

Detaljer

Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008 Samarbeid med utvalgte internasjonalt fremragende institusjoner

Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008 Samarbeid med utvalgte internasjonalt fremragende institusjoner Det medisinske fakultet Prosjekt: DMFs Handlingsplaner 2008 Samarbeid med utvalgte internasjonalt fremragende institusjoner Statusrapport SIST REVIDERT: 17.09.2008 Prosjektleder: Tone Woie Alstadheim Statusrapport

Detaljer

Revidering av Blåreseptforskriftens 5

Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Diabetes/ glukosemåling ved IV Innspill fra Medtek Norge Agenda Status fra Helfo ift diabetesrapporten Behandings retningslinjer Valgmuliget/ tilgjengelighet pasientens

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

ClinicalAuditsfor nukleærmedisinske enheter i Norge

ClinicalAuditsfor nukleærmedisinske enheter i Norge ClinicalAuditsfor nukleærmedisinske enheter i Norge Rune Sundset Leder NSNM Høstmøte Norsk selskap for nukleærmedisin og molekylær avbilding 24. november 2011 ClinicalAudit Definisjon: Audit = Evaluering

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Handlingsplan biobank og kvalitetsregistre 2013-2015

Handlingsplan biobank og kvalitetsregistre 2013-2015 Handlingsplan biobank og 2013-2015 Oppfølging av Strategi for biobank- og registervirksomhet 2010 2015, revidert 2012. Innhold Visjon for Strategi for Biobank- og registervirksomhet...3 Konseptuelt rammeverk

Detaljer

Den norske mor og barnundersøkelsen

Den norske mor og barnundersøkelsen Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober

Detaljer