REVIDERT Konsensusrapport I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REVIDERT Konsensusrapport I"

Transkript

1 Revidert konsensusrapport vår 2014 Regional ledergruppe barnehabilitering, Helse Sør- Øst Habilitering av barn og unge, Helse Sør-Øst REVIDERT Konsensusrapport I Om kodepraksis (diagnose- og prosedyrekoding) Habiliteringstjenestene for barn og unge (HABU) i Helse Sør-Øst, Utarbeidet av intern kodegruppe utpekt av ledere i barnehabilitering i Helse Sør- Øst Ida E. Vestrheim (leder), Aud Bjørke, Elisabeth Rinde, Guro L. Andersen, Marit Tollefsen, Polly Robertson, Anne Karstensen, Randi Haugen

2 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 2 av 42 Innhold 1. Introduksjon Innledning Oppsummering av problemstillinger presentert i rapporten Ledergruppe, kodegruppe, og behov for avklaring Videre arbeid Førende for arbeidet Barnehabilitering særpreg Referanser og styrende dokumenter Utfordringer Aktuelle begrep Oppsummering Diagnoser og koder for tverrfaglig utredning Å stille og benytte en diagnose ved pasientbehandling Valg av diagnosekode Z50.9 Behandling som omfatter bruk av uspesifiserte (re)habiliteringstiltak Innleggelser i habilitering (dag eller døgn) Tverrfaglig utredning av sammensatte tilstander WMAA00 Samtidig tverrfaglig utredning WMAB00 Sekvensiell tverrfaglig utredning Registrering i DIPS Tjenestetilbud der fagpersoner samhandler med foreldre uten barnet /ungdommen Angivelse av sted for ambulant behandling Registrering i DIPS av videokonferanser Registrering i DIPS av telefonkontakt Registrering i DIPS når barnet / ungdommen har kontakt med flere fagpersoner samme dag, gjerne på ulike arenaer Registrering av indirekte arbeid der verken barn eller foreldre deltar Aktivitetsregistrering og DIPS Prosedyrekoding A0099 Pasientopplæring VEDLEGG... 27

3 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 3 av 42 1.Introduksjon 1.1 Innledning Dette er en revidert og forkortet utgave av Konsensusrapport I ( ). Revideringen er foretatt på bakgrunn av erfaringer i tjenestene, endringer og presiseringer i 2014 utgavene av ISF regelverk og Kodeveileder 2014 samt tilbakemelding i brev fra Helsedirektoratet adressert til Helse Sør-Øst RHF av 29.jan 2014 (vedlegg I). Rapporten omhandler forståelse av og praksis knyttet til koding av utredning, behandling, tiltak og tjenester gitt av ansatte ved enheter for habilitering av barn og unge. Alle barnehabiliteringstjenester i Helse Sør-Øst er enheter i somatisk spesialisthelsetjeneste. Konsensusrapportene er utarbeidet av en gruppe fagpersoner oppnevnt fra egne ledere og representerer alle enhetene for barnehabilitering i sykehusområdene i Helse Sør-Øst. Vedtak om å opprette kodegruppen ble gjort i møte i regional ledergruppe barnehabilitering, august 2012 (1.3). Bakgrunnen for at gruppens arbeid kom i gang var at lederne av HABU ene i Helse Sør- Øst opplevde ulikheter ved praksis og usikkerhet om hvorledes forstå retningslinjene. Hensikten med kodegruppens arbeid var bl.a å komme frem til og beskrive en felles forståelse av diagnosekoding og koding av prosedyrer innen barnehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I rapporten berøres finansiering, utfordringer ved det praktiske arbeidet og tekniske pasientadministrative datasystem som DIPS for registrering av pasientbehandlingen Målet var og er at fagpersoner i tjenestene skal utføre kodearbeidet korrekt og slik at dataene kan bidra til kvalitetssikring og videreutvikling av fagfeltet. Habilitering i kommunehelsetjenesten, er ikke inkludert i rapporten. Konsensusrapport I ble vedtatt i mai I det samme møtet ble lederne enige om bl.a; Kodegruppen v/ leder skulle på vegne av ledergruppen oversende den godkjente rapporten til Helsedirektoratet v/ finansieringsdivisjonen og avd. for rehabilitering og sjeldne tilstander og be om innspill (vedlegg I).(Kopi til Helse Sør-Øst RHF) Kodegruppen skulle utarbeide en felles kortliste for prosedyrekoding i barnehabiliteringsfagfeltet i regionen At oppgaven med utforming av en ny rapport om praktisk kodearbeid i DIPS (evt. andre pasientadministrative system) ble delegert til andre fagpersoner i enhetene Å oppfordre RHF- et om å ta habiliteringsfeltet med på råd når det gjaldt spesifikasjon til leverandør av hvordan det pasientadministrative systemet (DIPS m.fl.) skal være for å kunne ivareta barnehabiliteringens behov for aktivitetsregistrering. Kodegruppen har etter det Ferdigstilt en felles prosedyrekodeliste (vedlegg V)

4 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 4 av 42 Tatt del i arbeid initiert av Helse Sør-Øst RHF der hensikten er å komme frem til en felles kort kodeliste for habilitering og rehabilitering og bidra til å få frem og utbedre utfordringer i kodefeltet. På bakgrunn av brev ( ) til Helse Sør-Øst RHF fra Helsedirektoratet revidert Konsensusrapport I. Rapportens oppbygging Innledningsvis (kap.1) gis en kort presentasjon av mandat og historikk for kodegruppen samt en oppsummering av spørsmål og forebedringsforslag som er omtalt i rapporten. I Kap. 2 utdypes det særegne ved barnehabilitering. Dette er beholdt forholdsvis uendret fra Konsensusrapport I og gjentas for å få frem bakgrunnen for hvorfor vi i fagfeltet koder som vi gjør og ikke minst er usikre på korrekt kodepraksis. Kap. 3 omhandler diagnosekoding, Kap. 4 registrering i DIPS og i Kap. 5 sies det kort noe om prosedyrekoding. Avslutningsvis følger div vedlegg. Kodegruppens forståelse og noen anbefalinger er fremhevet ved at forslagene er satt i bokser. Sitat bl.a. fra brev fra Helsedirektoratet av jan -14 er satt i kursiv, gjengivelse fra styrende dokument og kodeeksperter er gjengitt med liten skrift. 1.2 Oppsummering av problemstillinger presentert i rapporten Hva er vi forventet og pålagt å kode evt. prosedyrekode? (2.3 s.11, 4.6 s 23) Er vi pålagt å prosedyrekode arbeidet vi utfører som ikke skal registreres i ihht ISF? Her vises det særlig til registrering av prosedyrekoder ved kontakter som ikke er direkte pasientarbeid. Ønske om supplering, presisering og endring i ISF regelverket (3.3 s.15) Andre enn leger kan initiere et Z 50.9 forløp. Ønske om at psykologspesialist evt. tverrfaglig team skal kunne stå for initiering av habiliteringsprogram. Barnehabilitering er et av områdene der arbeidet i stor grad gjennomføres i tverrfaglige team med andre faggrupper enn lege som de mest sentrale (saksansvarlig/koordinator). Sekvensiell tverrfaglige utredning må kunne utføres innen 2 uker (3.5 s. 17) ISF regelverket forutsetter at sekvensiell tverrfaglige utredning går over 1-3 dager og angir at det er sekvensielle koordinerte undersøkelser av ett team med representanter for minimum 3 faggrupper. Det er en samlet oppfatning av slikt arbeid innen barnehabilitering ofte vil måtte strekke seg over lengre tid og det oppfordres til at dette kan utvides til inntil 2 uker (Jfr. også konsensusrapport I). Samme faggruppe, men ulik spesialitet en eller to kontakter(4.5 s 22). Slik vi forstår regelverket, er det ulike regler, om to leger (evt. tannleger) har konsultasjon med pasienten samme dag eller det er 2 fagpersoner fra andre yrkesgrupper. Det er sagt at; Legene vil inngå i beregningsgrunnlaget som selvstendig kontakter mens de øvrige ansees som en kontakt. Dette oppleves ulogisk. Innen habilitering vil et barn samme dag kunne ha konsultasjoner også hos 2 ulike psykologspesialister for hhv samtale og kognitiv utredning, evt. hos spesial pedagog og logoped (utredning for hhv lek og tiltak for tale/språkstimulering).

5 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 5 av 42 Usikkerhet om omfang av en helsehjelpsepisode (4.5 s 22/23) Når en eller flere fagpersoner samme dag utfører flere helt ulike oppdrag eller tiltak, på ulike arenaer, med ulike personer tilstedværende og ulike mål, men knyttet til samme barn/ ungdom, hva vil da være riktig kode/registreringspraksis? Likheten er at det er samme fagperson(er) fra HABU og at det gjelder samme pasient, forskjellen at en er på ulike arenaer og at det innebærer ulike tjenestetilbud. Er dette en helsehjelpepisode? Relatert til prosedyrekodeverk fra (kap.5 s. 25) Ved gjennomgangen av det nye prosedyrekodeverket (mars 2013) ble det sagt at NPR ikke kunne ta imot tilleggskoder, stemmer det? Det etterspørres en prosedyrekode som kan benyttes når registreringsskjema til et nasjonalt kvalitetsregister (eks. Muskelregisteret, Cerebral parese registeret) er fylt ut. I fagfeltet er det kommet frem undring over at der er mange tilsynelatende like koder knyttet til samhandling med lokale instanser spesielt i O under OBD. Det er behov for nærmere avklaring av når vi benytter hvilke. - og til DIPS muligheter (4.7 s 24) Når angivelsene i prosedyrekodeverket om hva vi skal kode og mulighetene i det pasientadministrative system DIPS ikke er sammenfallende, skapes det unødig frustrasjon i enhetene. En har erfart at DIPS ved registrering knyttet til innleggelser ikke kan ta imot tilleggskoder, f.eks. antall ganger, hvem har utført, og knytte dem til hovedprosedyrekoden I de reviderte prosedyrekodeverk er det kommet tilleggskoder for å angi behandler. I det pasientadministrative datasystem, DIPS, er vi allerede registrert ut fra type faggruppe. Er det da nødvendig å angi det en gang til? 1.3 Ledergruppe, kodegruppe, og behov for avklaring Regional ledergruppe er et forum for samarbeid mellom ledere i barnehabilitering i Helse Sør-Øst. Ved møtet i april-12, viste det seg tydelig at der var (er) utfordringer ved koding i fagfeltet. Det er usikkerhet, ulik forståelse og praksis i tjenestene i regionen. I august møtet-12, ble det vedtatt å opprette en kodegruppe bestående av representanter fra barnehabiliteringstjenestene i Helse Sør-Øst Sak 3 Kodegruppe i ledernettverket? Fra referatet, vedtak: Det er uklare retningslinjer rundt koding og vi opplever mange dilemmaer. Vi oppretter derfor en kodegruppe med Ida Vestrheim som leder, og som skal utarbeide et mandat for denne kodegruppa. De fleste tjenester ønsket å delta meld fra til Ida hvem som vil være med frist 10.september. Kodegruppens oppgave; Utarbeide en konsensusrapport (pr ) som beskriver forståelsen av regelverket for koding av pasientarbeid (diagnose- og prosedyrekoding) innen barnehabiliteringsfeltet i regionen. Anbefale en felles kodepraksis for HABU ene i Helse Sør-Øst innen områder der det fra tjenestene er presentert at det er uklarheter knyttet til forståelse av retningslinjer og hva som er riktig kodepraksis.

6 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 6 av 42 Kodegruppens sammensetning; Alle sykehusområdene valgte å oppnevne representanter og kodegruppen har fra mars -13 hatt følgende medlemmer: Helseforetak Navn Mailadr: SSHF Ida E. Vestrheim (leder) Akershus Anne Karstensen Anne.B. Karstensen h no Innlandet Aud Bjørke OUS* Randi Haugen Telemark Elisabeth Rinde Vestfold Guro L. Andersen Vestre Viken Marit Tollefsen Østfold Robertson Polly Påpekning av behov for virksomhetsdata og avklaring av finansieringsordninger Det har vært påpekt over år at der er utfordringer i tjenestene ved bl.a manglende felles virksomhetsdata og faglige standarder. At finansieringsordninger i habiliteringsfeltet blir sett på, er ett av de foreslåtte tiltakene i Handlingsplan for habilitering av barn og unge (Helsedirektoratet IS 1692) fra 2009 (i pkt og 3.7.1). Fagfeltets ønske om at dette blir fatt i og et årlig tema i møter med Direktoratet, er formidlet flere ganger. I april 2013 ble det i regi av Helsedirektoratet gjennomført et internt miniseminar der noen fagfolk (ca.10) fra habiliteringsfagfeltet nasjonalt, møtte representanter fra finansierings- og spesialisthelsetjenestedivisjonen til erfaringsdeling om koding. Det møtet, det at Innsatsstyrt Finansiering 2014 (IS ) i noen grad omtaler habilitering samt innspillene i brev (vedlegg I b) av til Helse Sør-Øst RHF, oppleves som meget positive bidrag til nærmere avklaring mht koding i barnehabiliteringsfeltet. Det er imidlertid behov for ytterligere dialog og avklaring. 1.4 Videre arbeid Revidert konsensusrapport I (2014) er fremlagt for ledergruppen. Den oversendes nå (juni 2014) Helse Sør- Øst, RHF. Med rapporten følger et skriv også omhandler noen spørsmål og presiseringer fra Direktoratets brev samt orienterer om at fagfeltet har tatt innspillene fra deres brev av til Helse Sør-Øst RHF til følge. Det er igjen viktig å uttrykke at fagfeltet ønsker en nær dialog om saker knyttet til alle sider ved koding innen barnehabilitering. 2.Førende for arbeidet 2.1 Barnehabilitering særpreg Nedenfor følger noen av faktorene som gir habilitering av barn og unge sitt særpreg. Kombinasjonen av disse faktorer bidrar til at tjenestetilbudet skiller seg fra annet i spesialisthelsetjenesten og er bakgrunn for behovet for konkretisering av hvorledes vi skal forstå riktig kodepraksis i feltet. Konsensusrapporten har fokus på koding (utfordringer og avklaring av riktige løsninger for koding) av habiliteringstiltak som gis til aldersgruppen (under 18 år) fra habiliteringstjenester for barn og unge i spesialisthelsetjenesten.

7 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 7 av 42 I spesialisthelsetjenesteloven angis fire kjerneoppgaver; behandling, pasientopplæring, undervisning og forskning. I denne rapporten omtales særlig koding av kjerneoppgavene; Behandling og pasientopplæring. Barnehabilitering skiller seg fra annen somatisk spesialisthelsetjeneste bl.a. ved sitt særpreg knyttet til arbeidsform, faggruppesammensetning og mål for arbeidet: 1) Behandling. Innen barnehabiliteringsfeltet omfatter behandling: Ulike former for tverrfaglig funksjonsutredning, diagnostisering, behandlings- og tilretteleggingstiltak. 2) Gjeldende rettigheter til aldersgruppene som får tilbud fra HABU ene i regionen. I barnehabilitering må tjenesteyterne forholde seg til at pasientene er unge. Det er ulikt lovverk og rettigheter som gjelder avhengig av om det er små barn eller unge på 12 / 16 eller 18 år og om de er med eller uten samtykkekompetanse. 3) Organisering i somatisk spesialisthelsetjeneste Habiliteringstjenestene er ulikt organisert i helseregionen, men alle tjenestene for barn og unge inngår som en del av somatisk spesialisthelsetjeneste. 4) Barn og foreldre. Tiltakene i barnehabilitering er rettet mot barnet og omfatter i de aller fleste tilfeller både barn og deres foreldre/pårørende. Tiltakene for barnet kan foregå direkte og/eller via foresatte. Barn og pårørende kan være tilstede samtidig og få tjenestetilbud parallelt eller tiltaket gis adskilt til barnet, foreldre evt. andre i barnets nærmiljø. I et barnefaglig perspektiv kan behandling av barnet skje gjennom konsultasjon med foreldrene. Dette gjelder innen barnehabiliteringsfeltet, tilsvarende det som skjer av behandling innen psykisk helse (bup). 5) Langvarige oppfølging og samarbeid. Barna har ofte kroniske tilstander som kan medføre årelang kontakt med spesialisthelsetjenesten. I aldersperioden fra 0 til 18 er barnet kontinuerlig i endring. Utredninger må gjentas og tiltak revideres i takt med vekst, læring og utvikling. Mange av barna har sjeldne tilstander. Det er nødvendig med samarbeid med ulike kommunale instanser. Hovedvekten av habilitering, dvs. tiltak og tilrettelegging, skjer i kommunene. Hvor omfattende oppgavene i spesialisthelsetjenestene blir, avhenger bl.a. av kompetansen i kommunene. Samhandling omkring enkeltbarn og også mer generell kompetanseoppbygging i kommunene, er viktige oppgaver. 6) Tverrfaglig sammensetning i fagteam, legens rolle. I barnehabilitering har en gjerne åtte eller flere ulike spesialister i tillegg til merkantilt - og miljøpersonell. Rundt hver pasient er det oftest et tverrfaglig team. Hver av fagpersonene kan være barnets/familiens hovedkontakt (koordinator) i seksjonen, evt. i spesialisthelsetjenesten (Jfr. forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator). Lege er ikke nødvendigvis hovedbehandler, men inngår oftest i teamet. Sammensetning av fagkompetanse bestemmes ut fra kompleksiteten i barnets behov for utredning og oppfølging. De ulike faggrupper står for ulike typer utrednings- og tiltaksoppfølging, et arbeid som (jfr. 4) ikke kan avsluttes midt i sentrale utviklingsperioder i personers liv.

8 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 8 av 42 7) Poliklinisk arbeid. Det meste av barnehabiliteringsarbeid utføres poliklinisk. 8) Ambulant arbeid. I forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator står det at Arbeidet skal gis ambulant, dersom det ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon. Det skal legges til rette for ambulant virksomhet der dette innebærer god pasientbehandling og hensiktsmessig ressursbruk. Ofte er det nødvendig å se barna i sitt hjemmemiljø, men ved en bred tverrfaglig utredning hvor det benyttes avansert testverktøy, utføres arbeidet mest hensiktsmessig ved sykehuset. 9) Tidkrevende. Det er et sentralt mål for all tjenesteyting at den skal gå over kortest mulig tid. Innen barnehabilitering erfarer en på grunn av arbeidets art, antall tjenestemottakere og tjenesteytere at utredningsarbeid likevel kan strekke seg over lengre perioder. 10) Journalføring/ koding /kopi til foreldre/barn. Pasientarbeidet skal selvsagt journalføres i tråd med lover og forskrifter, og alle utredninger og tiltak føres i barnets journal. Dette gjelder også tiltak der samhandlingen skjer med fagpersoner i kommunene og foreldre. Det har vært ulik tradisjon mht. koding av diagnoser og prosedyrer knyttet til det komplekse arbeidet som utføres av fagpersoner i HABU ene. I alle tjenestene sendes det kopi til pasient/ foreldre av epikriser, rapporter, referat, oppsummeringer osv. 11) Konsekvens av kodearbeid økonomi og/eller epidemiologiske data/aktivitetsregistrering. Prosedyrekoding av helsehjelpen som gis fra enhetene utløser i få tilfeller økonomiske insentiver til enhetene/foretaket eller helseregionen. Det stilles spørsmål fra ansatte om hensikten med kodearbeidet. Det er viktig å tydeliggjøre hensikten for at koding skal bli gjennomført. 2.2 Referanser og styrende dokumenter Lover og forskrifter som regulerer spesialisthelsetjenesten, helsepersonell og habilitering Innsatsstyrt finansiering 2014 (IS-2124) ICD 10 manual/kodeverk, 10 revisjon Helsedirektoratet, 2011 Kodeveiledningen 2014 Finnkode.no Prosedyrekodeverk NCMP/NCSP 2.3 Utfordringer Behov for avklaring av nytten og mulighetene ved koding i barnehabilitering Utgangspunktet for Konsensusrapport I var ikke finansiering, men det å forstå regelverket og bidra til lik praksis i tjenestene. Ønsket er at alle skal kode aktiviteter i tråd med regelverk og forskrifter. Dersom en lykkes med det, vil det legge grunnlag for riktig og sammenlignbar dokumentasjon i enhetene, mellom foretak i regionen og evt. nasjonalt.

9 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 9 av 42 Fra 2012 er det blitt mulig å kode og rapportere til Norsk pasientregister (NPR), tjenestetilbud innen barnehabilitering (DIPS) under fagområdet; Habilitering for barn og unge. Tidligere inngikk kodene / rapporteringen i gruppen fysikalsk medisin og rehabilitering. Spesifiseringen gir grunnlag for et bedret innblikk i tjenestetilbudet fra barnehabiliteringsfeltet nasjonalt, regionalt og i det enkelte sykehusområdet Det avventes nå tall som synliggjør praksis i barnehabilitering. Representanter i kodegruppen er ikke kjent med at tallene rapportert fra barnehabiliteringsfeltet i 2013 så langt har vært presentert for fagfeltet. Ansvar for koding og praktisk arbeidsfordeling mht registrering Kodeveielederen (2014) s 51 angir; Overordnet ansvar for kodingen ligger hos avdelingens faglige leder. Dette har vi i Konsensusrapport I, på bakgrunn av hva som fremgikk i kodeveileder 2013, beskrevet som at leder av tjenestene har det overordnede ansvaret for at koding skjer på en riktig og forsvarlig måte, herunder system og prosedyrer. Angivelse av koder (diagnose- og prosedyrekoder) knyttet til helsehjelpen som er gitt, tilligger den enkelte fagperson. Leder har ansvar for at medarbeidere får opplæring og har de nødvendige kvalifikasjoner for arbeidet. Som beskrevet i Konsensusrapport I er det variasjon innen og mellom enheter om den enkelte fagperson selv registrerer koder for sine tiltak i pasientadministrativt datasystem, eller om det er merkantilt personell som tar seg av denne oppgaven. Når OUS oktober 2014 tar i bruk DIPS, vil alle barnehabiliteringstjenester i Helse Sør- Øst benytte dette pasientadministrative datasystem. Mange spørsmål knyttet til det praktiske kodearbeid i DIPS forventes nærmere avklart når vi får en felles håndbok som omhandler det praktiske kodearbeid (se 1.1). ISF og NCMP ISF systemet synes utarbeidet for mer klassisk, medisinsk arbeid i somatisk helsetjeneste for voksne. Barnehabiliteringsfeltet opplever her å måtte tilpasse sin koding til et system som er etablert for annen type arbeid. Vi gjentar at i Handlingsplan for habilitering av barn og unge (Helsedirektoratet, IS- 1692) påpekes i tiltak behovet for at det er faste årlige dialogmøter rundt bruken av innsatsstyrt finansiering (ISF) i tjenesten. Fagpersoner i regionen har i løpet av de siste år gjentatte ganger etterspurt oppfølging av dette tiltaket. DIPS og andre pasientadministrative datasystems muligheter Når et fagfelt pålegges f.eks. prosedyrekoding sentralt fra (jfr. reviderte prosedyrekoder) forventer fagfeltet at det samtidig er lagt til rette for at en kan følge opp pålegget. Her har vi erfart at vårt pasientadministrative datasystem ikke kunne ta imot dette. Konsekvensen er frustrasjon og unødige heftelser blant klinikere. I dette tilfellet har fagfeltet selv tatt tak i det de opplevde som vanskelig å forstå. Det er søkt å finne frem til felles forståelse og praksis for å utføre kodearbeid. Direkte og indirekte pasientarbeid Diagnostikk, utredning og behandlingstiltak til barn og unge oppnås både ved direkte undersøkelse/ behandling av barnet (i sann tid) og ved utredning evt. behandlingstiltak der foreldre er helt nødvendige informasjonskilder til kartleggingen og/eller behandlingen. Hensynet til hva som vil være barnets beste er overordnet når den

10 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 10 av 42 diagnostiske og utredningsmessige prosessen planlegges, tilrettelegges og gjennomføres. Innen barnehabilitering er det ikke mulig for fagpersonen å avdekke alle sider knyttet til funksjonsutredning eller gi alle behandlingstiltak direkte til barnet. Det må ofte skje via foreldres helt unike kunnskap og erfaring om sitt barn, om hva som motiverer og stimulerer det enkelte barn og om barnets vante miljø. Mange tester og diagnostiske verktøy er utformet nettopp med det formål å innhente foreldrenes unike kunnskap, erfaring og også vurdering av sitt barn (eks kartlegging ved Vineland intervju). Det kan derfor være snakk om at foreldrene kommer til avdelingen/sykehuset, mens barnet er i barnehage, for å ha tid og ro til å besvare kartleggings- og spørreskjema skjema knyttet til barnet eller f.eks. motta veiledning. I forhold til de mindre barna, er det foreldrene som skal ta helt sentrale valg mht. tiltak og behandling. I noen sammenhenger er det mest hensiktsmessig (faglig og/ eller praktisk) for barn, foreldre og for fagfolk at noe av denne direkte informasjonsinnhentingen, dialogen/drøftingene, eller veiledningen, skjer uten at barnet/pasienten er rent fysisk til stede. Foreldrene er i denne konteksten å oppfatte som «i barnets/pasientens sted. Barnehabiliteringsfeltet har en lang faglig tradisjon på å tolke denne form for informasjonsinnhenting knyttet til diagnostikken, funksjonsvurderingen eller tiltaksutformingen, som en form for direkte pasientarbeid. Konsultasjonene kodes og journalføres direkte i barnets journal. ISF-regelverket tilsier at Helsehjelpen må finne sted gjennom direkte kontakt i sann tid mellom pasient og helsepersonell, (Innsatsstyrt finansiering 2014, IS-2124 Regelverk, s. 19). Kodegruppen vurderer at nåværende praksis er innefor regelverket og i tråd med det som regionalt oppfattes som god pasientbehandling/habilitering og at denne praksisen som bygger på et barnefaglig perspektiv, bør fortsette. Dette er slik vi forstår også helt i tråd med praksis innen barne- og ungdomspsykiatri der også foreldre / pårørende kan være i barnets under en konsultasjon (se pkt 4.1). Mye annet mer generelt foreldrearbeid vil kunne regnes som indirekte pasientarbeid. Samarbeid med kommunale fagpersoner, deltakelse i ansvarsgrupper osv. vil alltid regnes som indirekte pasientarbeid. Selv om vi er opptatte av at barn/foreldre alltid skal være tilstede, vil indirekte pasientarbeid også omfatte arbeid som utføres uten at pasient (barn, eller foreldre i deres sted) deltar. I O kapittelet i prosedyrekodeverket er det flere prosedyrekoder som omhandler arbeid der verken barn eller foreldre behøver å være deltakere. Det er en selvfølge at arbeidet dokumenteres i journalnotat. Det varierer om dette også kodes med diagnose og prosedyrekode, og da kommer spørsmålet; Hva er vi forventet å kode? I arbeidet med Konsensusrapport I kom at det er ulik praksis og usikkerhet omkring hva vi faktisk er pålagt å kode og. I denne sammenheng nevnes spesielt usikkerheten mht prosedyrekoder for indirekte arbeid. 2.4 Aktuelle begrep Koding Koding omfatter Diagnosekoding Prosedyrekoding Det praktiske arbeidet der koder legges inn i det pasientadministrative systemet.

11 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 11 av 42 Dette danner sammen grunnlag for å se på aktiviteten ved den enkelte HABU, eventuelt på fagperson- eller faggruppenivå, i den grad det pasientadministrative systemet gir mulighet for dette. HABU Habiliteringstjenester for barn og unge. Betegnelse som er anbefalt som felles for alle enheter som står for slikt tjenestetilbud. Pasient vs barn, foreldre I barnehabilitering vil pasienten svært ofte være barnet sammen med foreldre/pårørende. Det kan være bare barnet, eller tiltaket kan være rettet mot foreldre alene, men omhandle behandling og oppfølging av barnet. Behandlingstiltaket beskrives i barnets journal enten barnet er til stede eller ikke. Betegnelsen pasient benyttes i varierende grad i fagfeltet, men benyttes her for å klargjøre hvem en snakker om. I praktisk arbeid omtales pasienten som barnet evt. foreldre. Habilitering (Rehabilitering) Konsensusgruppen opplevde at når en i ISF-heftet (2013) og kodeveileder benyttet begrepet rehabilitering så omfattet det Fysikalsk medisin og rehabilitering, habilitering av barn og unge og av voksne. Dette var i tråd med tidligere forståelse og praksis, (bl.a. ISF hefte fra 2009). Vi registrerer med glede at det i ISF heftet 2014 flere steder er understreket at forskriften også gjelder innen habilitering. Gruppebehandling vs individuell behandling I brevet fra Helsedirektoratet av påpekes det at følgende er et forhold som ikke er i samsvar med gjeldende regelverk; Habilitering som foregår i gruppe hvor hver pasient får en individuell oppfølging jfr 1.avsnitt i kapittel 2.4. Helsedirektoratet påpeker at det blir feil å registrere slik gruppebehandling som en individuell konsultasjon. Kodegruppen er enig i at når et og samme behandlingstilbud gis samtidig til en pasientgruppe, er det å anse som et gruppetilbud. Kodegruppen mener videre at når behandlingstiltak er individuelt tilpasset hver enkelt pasient og gis av en behandler (en til en), men i en gruppekontekst, så er det et individuelt tiltak. Innen barnehabilitering vil slike individuelt tilpassede behandlingstiltak kunne skje med flere barn og deres behandlere tilstede i rommet samtidig. Dette er likevel å forstå som individuelle tiltak. Koder for gruppebehandling benyttes når flere får identiske opplegg parallelt og under oppfølging av samme/få behandlere. Pasientopplæring En undervisningstime defineres som 45 minutter. Kontakt/tiltak Dette er begreper som benyttes i forbindelse med koding og registrering av pasientarbeid i DIPS. Pasientens avtaler er registrert som kontakt. Ved kontakten møter pasienten ofte ulike behandlere. Hver av dem registrerer det som et tiltak. Ved en enkelt kontakt kan det være flere tiltak.

12 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 12 av Oppsummering Barnehabilitering er et eget fagfelt med særskilte behov når det gjelder beskrivelse av pasientarbeid. Innen barnehabilitering vil direkte pasientkontakt i noen sammenhenger kunne finne sted med foreldre/ pårørende uten barnet fysisk tilstede. I et barnefaglig perspektiv kan behandling av barnet skje gjennom konsultasjon med foreldrene. Dette gjelder innen barnehabiliteringsfeltet, tilsvarende det som skjer av behandling innen psykisk helse (bup). ISF-systemets veiledning er ikke utformet og beskrevet slik at det direkte passer for barnehabiliteringsfeltet, og feltet er knapt nevnt i teksten. Det er ønskelig både å forstå disse kodeverk, hva myndighetenes krav er, og å forstå dem likt. Det er et ønske å få frem relevante og viktige virksomhetsdata som viser kompleksitet og det særegne i habilitering. Den praksis for koding som følges og endring som gjøres, skal være faglig begrunnet. Kodingen skal ikke være styrt av hva som gir den økonomiske beste uttelling. 3.Diagnoser og koder for tverrfaglig utredning Dette kapittel omhandler problemstillinger knyttet til valg av diagnoser, registrering av dem og prosedyrekodene knyttet til tverrfaglig utredning. Diagnosene finnes i ICD 10. Vi velger her å skille mellom medisinske diagnoser (symptom- eller sykdomsdiagnoser) og diagnoser knyttet til rehabiliteringsprogram. 3.1 Å stille og benytte en diagnose ved pasientbehandling Leger og psykologer stiller diagnoser. Øvrige faggrupper benytter diagnoser satt av andre, ved koding av sitt arbeid. Utdypet: Leger og psykologer har ansvar for å stille diagnoser. Innen barnehabilitering presenteres og diskuteres funn fra undersøkelse av barnet /ungdommen i det tverrfaglige team. Resultater fra f. eks. tester og observasjoner i barnehage/skole er med å legge grunnlag for diagnosen som stilles. Øvrige faggrupper benytter en eller flere av barnets diagnoser ved koding av kontakten de har hatt og tiltakene de har gjennomført. Dersom barnet har flere diagnoser må de ulike fagpersoner ved koding av sin kontakt med pasienten, ha avklart og benytte den diagnosen som var bakgrunn for ( forklaringen på ) hvorfor aktuelle tiltak ble gjennomført. Dersom diagnosen som skal benyttes, er knyttet til et behandlingsforløp (Z50.9), skal den alltid følges av en medisinsk diagnose (se 3.3)

13 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 13 av Valg av diagnosekode Hvilke diagnosekoder bør brukes foran andre? I brev fra Helsedirektoratet ( ) fremgår det at Generelt har koder for spesifikke sykdommer eller sykdomsgrupper prioritet over symptomkoder, som igjen har prioritet over kontaktårsakskoder. Altså skal en F kode foretrekkes fremfor en R-kode når mulig og R- kode skal foretrekkes fremfor en Z kode. I brevet angis videre at; Unntaket er Z kodene som har ISF- betydning og brukes etter spesielle regler gitt i ISF regelverket og i kapittel 20 i Kodeveiledning Prioritering - diagnosekoder: 1. Prioritet: Hvis pasienten har en kjent sykdom/ skade/ tilstand som er grunn til undersøkelse eller annet tiltak, er det diagnosen for denne som skal kodes. De fleste aktuelle diagnoser finnes i kapitel F, G eller Q i ICD-10, men tilleggsproblemer, som våre tiltak også kan være rettet mot, finnes i andre kapitler. 2. Prioritet: Symptomdiagnoser: Hvis pasienten ennå ikke har en diagnose som nevnt ovenfor, men ett eller flere symptomer er grunnen til undersøkelse/ annet tiltak, skal koden for dette velges. (ICD 10 kapitel R) 3. Prioritet: Kontaktårsaksdiagnoser Z03.3 har tidligere vært brukt en del, og i første utgave av konsensusrapporten ble det anbefalt å bruke denne før diagnose var satt. Helsedirektoratet viser i sitt brev til at kodeveiledningen angitt om Z03 at disse kodene utelukkende skal brukes etter endt utredning der mistenkt diagnose er utelukket og ingen annen tilstand funnet. 3.3 Z50.9 Behandling som omfatter bruk av uspesifiserte (re)habiliteringstiltak I brevet fra Helsedirektoratet (vedlegg I b) påpekes det at forståelsen og praksisen som er presentert i Konsensusrapport I flere steder bl.a knyttet til Z50.9, ikke er i tråd med gjeldende regelverk og direktoratets syn. Vi har her prøvd å korrigere anbefalt fremgangsmåte ihht innspillene. Z50.9 kan benyttes i habilitering Det har vært stilt spørsmål i habiliteringsfagfeltet om denne kode kun var for rehabilitering. I kodeveiledning for 2014 og i ISF heftet fremgår det at; De samme regler gjelder innenfor habilitering i somatisk spesialisthelsetjeneste. Pasienten skal være fysisk tilstede Direktoratet presiserer i sitt brev av at diagnosen Z50.9 ikke kan benyttes som hoveddiagnose dersom pasienten ikke er fysisk tilstede. Kommunal medfinansiering Helsedirektoratet ( ) minner videre om at poliklinisk rehabilitering (Z50.9) er inkludert i kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Det medfører at pasientens bostedskommune betaler hver gang pasienten mottar poliklinisk rehabilitering. De sier videre at siden rehabilitering og habilitering ofte har et grensesnitt mot kommunale tjenester er det sentralt med et godt samarbeid om hva som kan gjøres i spesialisthelsetjenesten og hva som kan gjøres i kommunehelsetjenesten. De viser til at det i ISF regelverket (kap ) Det skal i plan beskrives hvordan primærhelsetjeneste / primærleger involveres i videre oppfølging av pasienten Mulig fremgangsmåte oppsummert ved kodegruppen

14 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 14 av 42 Ved igangsetting og gjennomføring av et poliklinisk habiliteringsprogram, Z50.9: Lege vurderer og stiller medisinsk diagnose innledningsvis. Lege definerer på forhånd innhold i programmet, og er ansvarlig for både innhold og gjennomføring. Lengden skal være rimelig i forhold til aktuell tilstand habiliteringen skal rettes mot. Av rehabiliteringsplan skal det fremkomme hvordan primærhelsetjenesten skal involveres i videre oppfølging av pasienten. 3 relevante faggrupper må inngå i programperioden. Barnet kan følge flere Z50.9 program parallelt (ved koding skilles disse ved bidiagnoser). Registrering Lege må møte barnet/ungdommen minimum en gang i løpet av perioden og koder da med Z50.9 samt øvrige diagnoser. Fagpersoner registrerer Z diagnosekode (medisinsk(e) diagnose(r)) + prosedyrekoder. Minner om at Z50.9 er en hoveddiagnose, som må suppleres med medisinsk(e) diagnose(r), barnet må være til stede, og det tas kun en egenandel i løpet av programmet. Z50; Kontakt med helsetjenesten for behandling som omfatter rehabiliteringstiltak (fra ISF heftet for 2014 (s.38)) Poliklinisk rehabilitering Med poliklinisk rehabilitering menes elektive rehabiliteringsprogram i spesialist- helsetjenesten bestående av serier av polikliniske opphold. Poliklinisk rehabilitering karakteriseres av sammensatte tilbud som gis i løpet av samme dag. Tilbud som registreres som poliklinisk rehabilitering skal oppfylle følgende vilkår og være dokumentert i journalen: P ienten k l være henvi t til reh bilitering progr mmet v lege Reh bilitering progr mmet k l være individ elt tilp et den enkelte p ient, og tilrettelagt plan skal være utarbeidet for den enkelte pasient før oppstart av rehabiliteringsprogrammet. Programmets lengde skal ha en rimelig lengde i forhold til aktuell tilstand som rehabiliteres og skal fremkomme i planen til den aktuelle pasient. -Innholdet i programmet skal være individrettet, men inntil 80 prosent av tjenesteinnholdet kan gjennomføres som individrettet program i gruppe. - Det skal i plan beskrives hvordan primærhelsetjeneste / primærleger involveres i videre oppfølging av pasienten. Progr mmet k l inneholde min t en individ ell kont kt med lege for mt le og/eller behandling. Min t tre like typer hel eper onell, relev nt for kt ell til t nd, k l være involvert i programmet og det skal være et tverrfaglig samarbeid om rehabiliteringen. Lege k l være n v rlig for innhold og gjennomføring Hel ehjelpen k l i hoved k be tå v tverrf glige reh bilitering tilt k om k n bidr til å bedre pasientens funksjonsevne. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter. Hvert opphold i poliklinisk rehabiliteringsprogram skal registreres som følger: Hovedtil t nd k l ngi med ICD-10-koden Z50.9 «Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak». Den/de kt elle sykdommer eller øvrige helseproblemer som ligger til grunn for rehabiliteringsbehovet skal rapporteres som andre tilstander. Pro edyrekoder regi trere og r pportere etter v nlige regler Det kan kun kreves én egenandel per rehabiliteringsprogram. I tillegg kan det tas egenandel for individuelle legekonsultasjoner før rehabiliteringsprogrammet, for eksempel en utredning av pasienten der rehabiliteringsbehovet kartlegges og programmet utformes. De samme regler gjelder innenfor habilitering i somatisk spesialisthelsetjeneste

15 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 15 av 42 Utdyping av Kodegruppens forståelse av forutsetninger for bruk av koden Z50.9 Lege skal i sitt notat fra møte med pasient og/eller deltakelse i tverrfaglig drøfting angi at pasienten skal følges i et individuelt tilpasset program (lege henviser og er ansvarlig for innhold og gjennomføring). Notatet må bl.a. inneholde: Hva programmet er rettet mot og lengde av tiltaket. Det er videre nytt at det i habiliteringsplanen må fremkomme hvordan primærhelsetjenesten skal involveres i den videre oppfølging av pasienten. Hel ehjelpen k l i hoved k be tå v tverrf glige reh bilitering tilt k om k n bidr til å bedre pasientens funksjonsevne. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter. Vi forstår dette slik at det individuelle programmet kan omhandle utredning og/eller behandling tilpasset barnet (utredning / behandlings tiltak innen barnehabilitering går i hverandre). ISF regelverket angir fra 2014 at inntil 80 % kan være gjennomført som individrettet behandling i gruppe (tidligere bare 50 prosent ). Psykologspesialist og/eller tverrfaglig team kan stå for initiering av et habiliterings-program Det er påpekt at et av de områdene der barnehabilitering særlig skiller seg fra annet somatisk arbeid i spesialisthelsetjenesten, er ved at arbeidet i stor grad gjennomføres i tverrfaglige team der andre faggrupper enn lege kan være de mest sentrale (saksansvarlig/koordinator). Det vil være ønskelig at det tverrfaglige team, inntaksteam, psykologspesialist m.fl. også kunne være dem som initierer og setter opp et habiliteringsprogramforløp så lenge det er godkjent av lege. 3.4 Innleggelser i habilitering (dag eller døgn) Noen barnehabiliteringstjenester har behandlingstiltak som forutsetter at barna er innlagte. Bakgrunnen for innleggelsene er at behandlingen (utredning og/eller tiltak) strekker seg over store deler av døgnet eller at kompleksiteten i barnas helsetilstand nødvendiggjør innleggelse, evt. for at behandlingen skal kunne gjennomføres over et mer avgrenset tidsrom. I Helse Sør-Øst er det opplyst at der er innleggelser (dag eller døgn) ved følgende enheter innen barnehabilitering: Habiliteringstjenesten Vestre Viken - knyttet til døgnregistrering EEG SSHF - bl. a til Program Intensivert Habilitering (PIH) OUS ved Program Intensiv trening og habilitering (PITH) Ved innleggelser kodes opphold med barnets medisinske diagnoser og prosedyrekoder, evt. ved sammensatte habiliteringstilbud med Z eller Z 50.9 supplert med sykdomsdiagnose og prosedyrekoder. Der er praktiske utfordringer ved prosedyrekoding i DIPS, se Kap 4.7 s Tverrfaglig utredning av sammensatte tilstander I ISF regelverket for 2014 er det påpekt: Med tverrfaglig utredning menes tilbud som er etablert for utredning av pasienter med kroniske smertetilstander, kognitiv svikt, forsinket utvikling eller lignende. I brevet fra Helsedirektoratet påpekes det

16 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 16 av 42 videre at Som tverrfaglig utredning regnes ikke tverrfaglige tilbud som er rettet mot pasienter med kjente kroniske sykdommer hvor behov for utredning er lite. Utredningsarbeid i barnehabilitering omhandler i de langt fleste tilfeller utredning av kognitiv fungering, forsinket utvikling eller lignende. Barna/ de unge i habiliteringsfeltet har behov for jevnlig utredning fordi deres vekst og utvikling bidrar til kontinuerlige endringer. Fagteamene samarbeider for å komme frem til tverrfaglig funksjonsdiagnose og ikke minst tiltak for å fremme barnets utvikling. WMAA00 Samtidig tverrfaglig utredning Samtidig tverrfaglig utredning Arbeidsmetode: Minst tre faggrupper samtidig (derav minst en lege eller psykolog med klinisk spesialistkompetanse relevant for tilstanden som utredes). Arbeidet skjer samtidig. Det kan i deler av tiden foregå noe parallelt ved at barnet er sammen med noen fagpersoner og foreldre med andre. Praktisk: Alle fører journal som dokumenter aktivitet jfr prosedyrekoder. Arbeidet kodes en gang, fagpersonene må bli enige om hvem (oftest legen). Det er viktig at alle går sammen gjennom hvilke koder som skal inngå. Kodingen omfatter: Diagnosekode, prosedyrekode WMAA00- Samtidig tverrfaglig utredning og prosedyrekoder som angir fagpersonenes aktivitet samt tilleggskoder som angir hvem utfører. WMAB00 Sekvensiell tverrfaglig utredning Sekvensiell tverrfaglig utredning Arbeidsmetode: Minst tre faggrupper inngår (derav minst en lege eller psykolog med klinisk spesialistkompetanse relevant for tilstanden som utredes). Arbeidet må være utført i løpet av 1-3 dager* pga gjeldende regler. Praktisk: Hver faggruppe dokumenterer sine funn (fører journal som dokumenter aktivitet jfr prosedyrekoder). Ved sekvensiell tverrfaglig utredning gir kun det først oppholdet refusjon DRG 9970, øvrige opphold rapporteres med debitorkode=99 annet * 1 Alle fagpersoner som inngår koder sine kontakter (dersom de er ulike dager) med: Diagnosekode (ICD10) = pasientens sykdomsdiagnose (ikke Z50.9) prosedyrekode WMAB00, sekvensiell tverrfaglig utredning og sine aktuelle prosedyrekoder. *Av brevet fra Helsedirektoratet (vedlegg I b) fremgår det at anbefaling i Konsensusrapport I (daværende kapittel 4.1, som tilsvarer nåværende kapitel 3.4) etter deres vurdering ikke var i tråd med ISF regelverket for disse prosedyrekodene. Det er ikke angitt hva dette spesielt viser til, men vi antar at det gjelder utvidelsen til 2 uker for koding av sekvensiell tverrfaglig utredning. På den bakgrunn har gruppen endret beskrivelse av praksis (se rammen over), men anbefaler utvidelse til 2 uker. ISF- regelverket forutsetter at sekvensiell tverrfaglig utredning går over 1-3 dager og at det omhandler sekvensielle, koordinerte undersøkelser av ett team med representanter for minimum 3 faggrupper. Det er en samlet oppfatning i fagmiljøet at utredningsarbeid

17 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 17 av 42 innen barnehabilitering ofte strekker seg over lengre tid. Ledergruppen har gått inn for inntil 2 uker og dette har vært praktisert i enheter. Representanter for kodegruppen har tidligere fått opplyst at koden kan benyttes ved innleggelser. I slike tilfeller oppleves det som selvsagt at arbeidet kunne strekke seg over lengre tid. En ser at koden nå er angitt til å gjelde for poliklinisk arbeid. I brevet av (vedlegg I b) antar vi altså at konsensusgruppens anbefaling i kapittel 4.1 er etter helsedirektoratets vurdering ikke er i tråd med ISF- regelverket for bruk av disse prosedyrekodene, omhandler utvidelsen (1-3 dager til 2 uker) i tid for sekvensiell tverrfaglig utredning. Kodegruppen må derfor påpeke dette og har endret innhold i beskrivelse av kodepraksis (se ramme s 16) En konsekvens av dette vil bli at det ut fra NPR data vil se ut som om omfanget av tverrfaglige utredninger i barnehabiliteringsfeltet er lavere enn det som er tilfelle. Utvidelse; Behov for mer enn 1-3 dager til sekvensiell tverrfaglig utredning i barnehabilitering: Intensjonen i alt utredningsarbeid er at det skal foregå så komprimert som mulig og derved på kortest mulig tid. Samtidig som vi må ta hensyn til barnets beste. Sekvensiell tverrfaglig utredning innen barnehabilitering bør kunne strekke seg over inntil 2 uker for at en skal kunne registrere arbeidet i tråd med hva som faktisk utføres. Begrunnelse for utvidelse av perioden for sekvensiell tverrfaglig utredning ved poliklinikk Et typisk HABU- utredningsarbeid er tverrfaglig og tar tid! Barnetjenester må ta hensyn til hva som er barnets beste. Utredninger må tilrettelegges slik at barnet ivaretas og kan yte sitt beste. Det vil blant annet bety at en legger til rette for at de skal kunne få konsentrere seg og en vil for mye av det som skal undersøkes være avhengig av barnets våkenhetstilstand. Barnets alder og utholdenhet er det begrenset hva en kan gjøre pr. dag/gang/fremmøte og dette medfører at tverrfaglig utredingsarbeid oftest må strekke seg over noe tid. Skal en følge f eks gullstandard for utredning av barn ASF vil det ta flere dager. Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, ( ) 15 sier at vi fortrinnsvis skal utføre arbeidet ambulant dersom det ikke mest hensiktsmessig gis i institusjon. Barnehabiliteringsarbeid/utredning innebærer oftest kontakt med barn/unge og deres foreldre/foresatte. Utredningsarbeidet må samkjøres med ulike undersøkelser (MR, EEG, vurderinger ved øyeavd.) osv) og ikke sjelden innebærer en tverrfaglig utredning møte med mer enn 3 fagfolk i HABU. Det kan være umulig å få det hele innpasset i forhold til barn/foreldre og fagfolk i løpet av 1-3 dager. Dersom utredningen inkluderer ambulant arbeid (besøk i hjem/skole/barnehage), økes tidsforbruket. Dersom en ønsker at prosedyrekoding skal bidra til en større innsikt i hva pasienten faktisk har fått av tiltak, vil vi få et mer korrekt bilde om koden for sekvensiell tverrfaglig utredning faktisk kan benyttes ved utredningsarbeid som strekker seg over uker. Fra ISF heftet for 2014 (endret fra 2013) 5.11 Tverrfaglig utredning av sammensatte tilstander

18 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 18 av 42 Med tverrfaglig utredning menes tilbud som er etablert for utredning av pasienter med kroniske smertetilstander, kognitiv svikt, forsinket utvikling eller lignende. Slike tilbud forekommer blant annet ved poliklinikker for fysikalsk medisin eller i smertepoliklinikker. Regler om koding gjelder denne type tilbud. Reglene gjelder ikke tverrfaglige tilbud som er rettet mot pasienter med kjente kronske sykdommer (kreft, diabetes, KOLS, psoriasis, medfødt misdannelse eller lignende) eller eksempelvis mot pasienter med fedme eller inkontinens. Det betyr at NCMP-koder for tverrfaglig utredning ikke skal brukes i slike tilfeller. Tverrfaglige utredninger skal kodes som følger: P ienten ykdom/ ymptom kode om hovedtil t nd Akt elle NCMP-koder som kodes i tillegg er - WMAA00 Samtidig tverrfaglig utredning Samtidig undersøkelse av representanter for minimum 3 faggrupper hvorav en lege eller psykolog med klinisk spesialistkompetanse relevant for tilstanden som utredes. - WMAB00 Sekvensiell tverrfaglig utredning Sekvensielle, koordinerte undersøkelser av ett team med representanter for minimum 3 faggrupper hvorav en lege eller psykolog med klinisk spesialistkompetanse relevant for tilstanden som utredes. Hver faggruppe dokumenterer sine funn. Det forutsettes at den tverrfaglige utredningen går over 1 3 dager. Samtidig tverrfaglig utredning kodes en gang og det kan angis hvilke personellgrupper som har vært involvert i utredningen. Ved sekvensiell tverrfaglig utredning gir kun det første oppholdet refusjon i DRG 997O. Øvrige opphold skal rapporteres med debitorkode=99 «annet». * 1 Debitor kode annet = 99 er det ingen barnehabiliteringsenheter i Helse Sør-Øst som angir at de benytter (kan benytte). I stedet må en i DIPS sette U 201b i feltet i oppgjørsbildet for egenandel, for å unngå belastning av egenandel. 4. Registrering i DIPS På bakgrunn av den nære sammenheng det er mellom ulike elementer ved koding, velger vi i denne reviderte rapport, å ta med noen av områdene der det er fremkommet spørsmål relatert til det praktiske registreringsarbeidet i DIPS og der vi er opptatte av å avklare usikkerhet og å få sammenlignbare registreringer. ISF heftet for Hovedregler om hvilke typer helsehjelp som inngår i beregningsgrunnlaget for ISFordningen: f) Helsehjelpen må finne sted gjennom direkte kontakt i sann tid mellom pasient og helsepersonell, herunder gjennom bruk av videokonferanseutstyr eller annet særskilt telemedisinsk utstyr som avstandskompenserende metode. Helsehjelp basert på telefonkontakt, SMS-tjenester eller lignende (defineres som indirekte kontakt) telles ikke med i beregningsgrunnlaget. 4.1 Tjenestetilbud der fagpersoner samhandler med foreldre uten barnet /ungdommen Ofte vil habiliteringstilbud være rettet mot dem som omgir barnet. Kontakten og tiltakene føres i barnets journal. Arbeidet registreres/kodes på barnet med diagnose, prosedyrekode og tilleggskoder (foreldre, utførende personell osv.). Dette registreres enten som direkte eller indirekte pasientarbeid (se også pkt 2.3 direkte og indirekte pasientarbeid).

19 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 19 av 42 Helsedirektoratet har i sitt brev av jan påpekt at en ikke kan benytte diagnosen Z50.9 dersom ikke barnet er tilstede. I ovenfor nevnte tilfeller må en benytte barnets medisinske diagnose. Kontakter med foreldre/pårørende der barnet ikke er til stede kan grupperes ihht om det gjelder; a) Utredning av barnet b) Behandlingstiltak for barnet, som foreldrene blir opplært i. c) Tiltak en iverksetter for foreldre (barnets omgivelser) for at de skal være bedre i stand til å ta seg av sine barn (indirekte behandlingstiltak rettet mot foreldre). d) Møter der foreldre deltar for tilrettelegging, veiledning og/eller oppfølging i lokalmiljø. Samhandling evt. definert som indirekte behandlingstiltak rettet mot omgivelser/miljø. Konsensusgruppens anbefaling Koding når barnet ikke er med Barnets diagnose (det tjenestetilbudet gis i forhold til) Prosedyrekoder som o Strukturert kartlegging av (PEDI) o OBBL00 (tilbakemelding ), ODBD00 (veiledning til..) Og tilleggskoder evt. foreldre ZWWA40 og evt. hvem utfører (se 4.3) Oppgjør som direkte (a-c) eller indirekte pasient kontakt (d) Arbeidsmetoden i HABU feltet på mange områder tilnærmet lik den en finner innen barne- og ungdomspsykiatri (BUP) systemet. Vi har undersøkt praksis på dette området innen BUP et spesialisthelsetjenestetilbud det er naturlig å sammenligne med. Tilbakemeldingen er at det er meget vanlig at behandlere samhandler direkte med foreldre uten at barnet er med. Dette er fordi det er det mest hensiktsmessige, for det en ønsker å oppnå. Hensikten med konsultasjonen kan være både utredning og tiltak/ behandling rettet mot barnet. Slike kontakter kodes og journalføres i barnets journal og er der direkte pasientbehandling. Direkte kontakt i sann tid ansees å være oppfylt selv om barnet ikke er tilstede, når konsultasjonen omhandler de ovenfor nevnte tiltak for barnet og samhandlingen er med deres nærmeste pårørende i barnets sted. 4.2 Angivelse av sted for ambulant behandling Ambulant virksomhet er en sentral arbeidform innen habilitering. Ønsket om å få frem sammenlignbare data nødvendiggjør at alle benytter de samme valg. Konsensusgruppen anbefaler i tråd med ISF 2014 angivelser i kap 5.24 at en ved oppgjør av ambulant aktivitet angir enten: Om en er hjemme der barnet er bosatt; 4 «Hjemme hos pasienten». Om det er i primærhelsetjenesten (utenfor spesialisthelsetjenesten); 2 «Hos ekstern instans» og evt. om en er på skole / i barnehage; 5 «Annet ambulant sted». ISF heftet 2014 s 49; Ambulant behandling Med ambulant behandling menes polikliniske kontakter som gjennomføres av spesialisthelsetjenesten, utenfor rammen av ordinære fysiske lokaler i spesialisthelsetjenesten, og med bruk av virksomhetens eget personell. Polikliniske kontakter som gjennomføres i pasientens hjem eller i sykehjem er eksempler på aktivitet som regnes som ambulant behandling.

20 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 20 av 42 Aktiviteten skal rapporteres på samme måte som kontakter gjennomført i virksomhetens ordinære lokaler, dog med følgende regler for rapportering av attributtet Sted for aktivitet innen NPR- meldingselementet Kontakt: Aktivitet om tføre i p ienten hjem, herunder i sykehjem eller annen institusjon hvis pasienten er registrert bosatt der, rapporteres med kode-verdi 4 «Hjemme hos pasienten». Aktivitet tført i ykehjem, annen institusjon eller virksomhet med primær basis i primærhelsetjenesten, eller på andre steder utenfor spesialisthelsetjenesten, rapporteres med kodeverdi 2 «Hos ekstern instans» eller 5 «Annet ambulant sted». 4.3 Registrering i DIPS av videokonferanser ISF regelheftet angir at benyttelse av videokommunikasjonsutstyr som avstandskompenserende tiltak kan registreres som direkte helsehjelp. Koding ved bruk av videokonferanseutstyr: Behandlingstiltaket registreres i det pasientadministrative system/kodes som det ville vært gjort ved en poliklinisk konsultasjon i institusjonen med tillegg av at det I DIPS under Sted for aktivitet innen NPR-meldingselementet rappotere med kodeverdi 3 «Telemedisinsk behandling«>> (ISF regelverk ) Videokonferanser der pasient ikke deltar Dersom videokonferanseutstyret benyttes til møter der ikke pasienten deltar, registreres det som indirekte arbeid Telemedisinske kontakter, ISFregelverk 2014 s 49/50 Når videokonferanseutstyr er benyttet ved gjennomføring av en poliklinisk konsultasjon, undersøkelse eller behandling for å kompensere for fysisk avstand mellom pasient og lege, dreier det seg om telemedisinsk helsehjelp. En slik telemedisinsk kontakt mellom pasient og lege foregår på to fysiske steder samtidig; der pasienten er, og der legen er. Dette medfører følgende rapporteringsmessige forutsetninger: R pportering v poliklini k hel ehjelp om tføres telemedisinsk skal ikke medvirke til at helsehjelpen telles som to polikliniske opphold i beregningsgrunnlaget. Det poliklini ke oppholdet k l primært rapporteres fra den virksomhet der legen gjennomfører videokonferanse med pasienten. Attrib ttet Sted for ktivitet innen NPR-meldingselementet Kontakt skal rapporteres med kodeverdi 3 «Telemedisinsk behandling (der behandlende lege er)». Medi in k koding og øvrig aktivitetsregistrering i tilknytning til kontakten skal gjøres på samme måte som om det var tale om en ordinær poliklinisk kontakt. Dette innbefatter medisinsk koding av mindre prosedyrer som utføres av personell i fysisk kontakt med pasienten, men som forutsetter legens telemedisinske medvirkning. 4.4 Registrering i DIPS av telefonkontakt Telefonkonsultasjoner med barn/unge evt. pårørende Telefonkonsultasjoner er en sentral, vid og mye benyttet arbeidsform i enhetene. En telefonkonsultasjon kan inneholde mye forskjellig. Kun noen sykehusområder/enheter angir at de registrerer telefonkonsultasjoner.

21 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 21 av 42 Intensjonen disse steder er at samtalene skal registreres, og registreringen er viktig for den interne statistikk. Konsultasjonene registreres som indirekte pasientkontakt. Vestfold har innført; Retningslinjene for registrering og bruk av telefonkonsultasjon (Vedlegg III) Forutsetningen for å registrere en telefonkontakt er: 1. Minimum 15 minutters telefonsamtale 2. Innholdet bærer preg av en konsultasjon 3. Journalnotat knyttes opp mot konsultasjonen Telefonkontakten registreres av den enkelte i timeboken i DIPS og er definert som indirekte pasientkontakt ihht. ISF. Vestre Viken (V- V) angir at deres praksis mht registrering av telefonkontakter er annerledes i det en der ikke benytter Ø-hjelp registrering, men registrerer telefonkontakter kun knyttet til HAB og ikke til henvisning når det ikke er en aktiv henvisning. Gjøres fra timebok på samme måte som registreringer for de som har aktiv henvisning. Konsensusgruppen har følgende forslag dersom enheter vil registrere telefonkonsultasjoner; Enheten må avklare Hvor lenge samtalen må vare, f.eks. over 15 min. Hvem som skal / kan være parter i samtalen (f. eks. mellom behandler og pasient og/eller foresatt) Kriterier for innhold. For eks.; samtalen benyttes som tidsbesparende løsning og inneholder elementer som det ellers ville vært nødvendig å gjennomføre ved oppmøte. Eksempler kan være gastrostomi/ernæring, ortosebruk, undervisning, kartlegging mm Mht. koding av arbeidet Kontakt opprettes i DIPS (fra timebok som indirekte kontakt) Kodes med: Medisinsk diagnosekode (igjen kan en ikke bruke Z50.9) Prosedyrekode ODBG00, evt. tilleggskode for foreldre/pårørende ZWWA40 I økonomibildet i DIPS, kontakttype velges ALLTID;5 indirekte kontakt og attributtet indirekte aktiviteter (pollndir) er angitt med kodeverdi 12 Telefonsamtale med pasienten (fra ISF 2014 s 50) 5.25 Telemedisinske kontakter - om telefonkonsultasjoner ISF regelheftet 2014 s 50 Kontakter som finner sted mellom pasient og lege per telefon skal ikke rapporteres som telemedisinske kontakter. Hvis slike telefonkontakter rapporteres, forutsettes det at attributtet Kontakttype innen NPR-meldingselementet Kontakt er angitt med kodeverdi 5 «Indirekte pasientkontakt», og at attributtet Indirekte aktiviteter (polindir) er angitt med kodeverdi 12 «Telefonsamtale med pasient». Tekst fra finnkode.no ( ); ODBG00 Informasjon og rådgivning overfor og/eller samarbeid med annen instans Samarbeid med annen instans (annen institusjon, fastlege, NAV osv.) og/eller førstelinjepersonell (helse- og omsorgspersonell, lærer, arbeidsgiver, annet støttepersonell) av en viss varighet, inklusiv eventuelt samarbeidsmøte. Inklusiv telefon- eller videomøte. For tilsvarende aktivitet overfor pårørende angis "Foreldre/pårørende" (ZWWA40) som tilleggskode. Vi har flere ganger påpekt at vi ikke skal være opptatte av økonomi, men det er interessant når vi hører at en del telefonkonsultasjoner innen barne- og ungdomspsykiatri utløser en liten refusjon. I den tjenesten som i vårt felt er telefonkonsultasjoner en hyppig benyttet arbeidsform.

22 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 22 av Registrering i DIPS når barnet / ungdommen har kontakt med flere fagpersoner samme dag, gjerne på ulike arenaer. I brevet fra Helsedirektoratet av angis det; det pasienten opplever som en helsehjelpsepisode, skal registreres som en kontakt Habiliteringsarbeid skal preges av tverrfaglighet. Oftest er det flere fagpersoner og grupper som deltar ved utredning og eller tiltaksoppfølging, uavhengig om den foregår ambulant og/eller i avdelingen. Det er en utfordring i tjenestene hvorledes en skal registrere dette. Koding når flere fagpersoner ser en pasient samme dag, men ikke samtidig Kodegruppens anbefaling: Så lenge alt skjer av personell knyttet til barnehabiliteringen og i avdelingen, Registreres EN kontakt, og ressursene blir knyttet til kontakten. Kontakten varer fra barnet kommer til de forlater stedet. Hver fagperson registrerer det de gjør med: Diagnose(r) Prosedyrekoder o Selv om en fagperson utfører flere helt forskjellige prosedyrer samme dag (for eksempel undersøker noe hos barnet først og behandler/gir veiledning senere) skal det likevel kodes som en kontakt. Koding når flere leger/andre fagpersoner av samme profesjon har avtale med en pasient samme dag, men ikke samtidig. Slik vi forstår regelverket, er det forskjellige regler avhengig av om det er to leger som har konsultasjon med pasienten samme dag eller 2 andre fagpersoner. Det er opplyst at leger vil kunne inngå i beregningsgrunnlaget som selvstendig kontakter. Konsultasjoner hos 2 andre fagpersoner av sammen profesjon (bortsett fra leger) samme dag vil pga. aggregeringsregler ikke registreres som mer enn en konsultasjon. Dagens ISF ordning skiller altså mellom om en skal registrere en eller flere kontakter på samme barn samme dag, avhengig av profesjonen som utfører arbeidet. Det oppleves ulogisk å skulle skille/ ha ulik praksis, ut fra om det er to leger eller to fra en annen profesjon. Eks; Et barn kan samme dag ha konsultasjoner også hos 2 ulike psykologspesialister for hhv samtale og behandling eller pedagog/logoped (utredning for hhv lek og språk) og det vil bli behandlet i systemet som en kontakt. (Viser til pkt 3.5 om det er 3 fagpersoner og aktuelt å registrere det som samtidig tverrfaglig utredning) Koding når flere fagpersoner er sammen ved konsultasjonen (uavhengig av sted eller faggruppe) Se pkt 3.5 og vurder om det er aktuelt å benytte tilleggskoden; Samtidig tverrfaglig utredning WMAA00. Er dette en helsehjelpsepisode? Habilitering foregår ofte ambulant og det er i enkelte tilfeller usikkerhet rundt hva som er riktig kode/registreringspraksis. Er dette en helsehjelpsepisode?(jfr. brev fra Helsedirektoratet); Når en eller flere fagpersoner ambulant undersøker barnet (fulgt av foreldre og evt. helepersonell) i hjem eller på helsestasjon og senere samme dag, på en annen arena

23 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 23 av 42 (skole eller barnehage) har behandling evt. samhandlingstiltak med flere ulike andre fagpersoner samt barn/ungdom + familie. Hvorledes skal dette registreres (bl.a. mht sted for aktivitet)? Problemstillingen omhandler forståelse av om dette er en kontakt og derved hva er riktig kodepraksis når en eller flere fagpersoner overfor samme barn / ungdom, utfører flere ulike tiltak på samme dag, på ulike arenaer, med ulike tilstedværende og ulike mål. Fra kodekontor har vi fått følgende innspill om koding av flere konsultasjoner pr dag: Regelverket sier følgende: Dersom det rapporteres flere polikliniske kontakter for samme pasient på samme dag og ved samme institusjon (HF), gjøres et utvalg av hvilke polikliniske kontakter som skal inngå i beregningsgrunnlaget. Aggregering av polikliniske kontakter - hovedprinsipper: Polikliniske kontakter med lege eller tannlege som utførende helsepersonell foretas ikke en aggregering. Disse inngår i beregningsgrunnlaget som selvstendige kontakter. Dersom minst en poliklinisk kontakt er med annet helsepersonell enn lege/tannlege, kontrolleres denne mot en eventuelt forutgående lege/tannlege konsultasjon (subsidiært mot den første etterfølgende legekontakten). Dersom denne konsultasjonen har høyere DRG vekt enn lege/tannlegekonsultasjonen vil denne konsultasjonen velges og inngå i refusjonsgrunnlaget. Når ingen av kontaktene har lege som utførende helsepersonell, vil den kontakten som har høyeste vekten inngå i beregningsgrunnlaget. Dette er ISF refusjon. Utdypet: Der om det er 2 legekon lt joner vil en få f llt oppgjør (egen ndel og ref jon) for begge konsultasjoner. Ved konsultasjoner hos andre faggrupper trer aggregeringsregler inn og den med høyest vekt gir uttelling Når det gjelder egenandel så er regelen følgende: Dersom en pasient mottar helsehjelp knyttet til samme sykdom/skade fra ulike poliklinikker på samme dag, kan pasienten ikke avkreves mer enn en egenandel. Egenandel for røntgen-, ultralyd- og nukleærmedisinske bildeundersøkelse ved respektive spesialavdelingen kan likevel kreves. 4.6 Registrering av indirekte arbeid der verken barn eller foreldre deltar Det er få tjenester som gir utrykk for at de har god praksis for å kode arbeid der verken barn eller familie/foreldre er tilstede. Dersom det er ønskelig å få frem den store bredden i habiliteringsarbeid, vil imidlertid tiltakene som kan registreres her, kunne utgjøre et betydelig bidrag til aktivitetsregistrering. Usikkerheten er hvordan registrere dette indirekte pasientarbeid. Journalføring er en selvfølge, men prosedyrekoding av f.eks. interne drøftingsmøter, kortere telefoner osv? Det er fortsatt uklart fra førende dokumenter hva en venter skal registreres (og hvordan). Tjenestetilbud der fagpersoner internt samhandler med hverandre En sentral arbeidsform i de tverrfaglige team i barnehabilitering er interne drøftingsmøter. De gjennomføres uten at barnet og/eller foreldre deltar, og utgjør en avgjørende del ved det tverrfaglige arbeid. Oppsummering fra drøftingene journalføres. Pr. i dag er det kun i en av tjenestene det praktiseres registrering av denne type møter (indirekte pasientkontakt uten foreldre) (prosedyrekode ODBI00) knyttet til tverrfaglig poliklinisk arbeid.

24 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 24 av 42 Tekst fra Finnkode.no ODBI00 Tverrfaglig koordinering av tiltak vedrørende én enkelt pasient. Internt samarbeidsmøte for utarbeiding/revidering av re-/habiliteringsplan for én enkelt pasient, eksklusiv individuell plan L-takster Der er en del tjenester som registrer utfylling/skriving av ulike erklæringer. Dette er et arbeid som ofte utføres av lege og utenom pasientkonsultasjonen. Denne aktivitet kodes som indirekte kontakt og med erklæring som type. Den utløser krav fra Helfo, L takster (vedlegg II). 4.7 Aktivitetsregistrering og DIPS I tjenester har det vært viktig å få frem hvor mange polikliniske konsultasjoner enheten og den enkelte fagperson har hatt, å se variasjon mellom yrkesgruppene og det har vært reist spørsmål om antall og hvilke prosedyrekoder som har vært brukt. På sikt kan en se for seg at det spørres om hvilke prosedyrekoder som registreres av hvem/hvilken faggruppe eller er gitt til hvilken pasientgruppe eller ved hvilket behandlingsforløp. For å få frem tallene hadde enhetene valgt ulike løsninger. De fleste tjenester opplyser at de har hentet aktivitetstall pr. behandler på bakgrunn av diagnoseregistrering og tiltak registrert ved oppgjør (DIPS lister). Vi ser nå frem til å få tall fra NPR og minner derfor om Husk å bruke Fagområdet; Habilitering barn og unge (gruppen 0-18) For å få frem aktivitetstall må vi få avklart utfordringer i DIPS som omtalt i Konsensusrapport I. Når vi har erfarer at prosedyrekodeverket angir hva vi skal kode og mulighetene i det pasientadministrative system DIPS ikke er sammenfallende, skapes det unødig frustrasjon i enhetene. Utfordringer: En har erfart at DIPS ved registrering knyttet til innleggelser ikke kan ta imot tilleggskoder, f.eks. antall ganger, hvem har utført, og knytte dem til hovedprosedyrekoden I de reviderte prosedyrekodeverk er det kommet tilleggskoder for å angi behandler. I det pasientadministrative datasystem, DIPS, er vi allerede registrert ut fra type faggruppe. Er det da nødvendig å angi det en gang til? 5.Prosedyrekoding I brevet fra Helse direktoratet av angis det; Formålet med prosedyrekoding er primært å bedre informasjonen om innholdet i pasientoppfølgingen. Alle prosedyrene skal være rettet mot pasient. Utførte behandlingsaktiviteter forutsettes å være dokumentert i pasientens journal i forbindelse med konkret pasientkontakt. Prosedyrekodene registreres for å dokumentere de viktigste bestanddeler i habiliteringen, ikke alle detaljene. En kode skal kun registreres etter at prosedyrene er utført, ikke ved rekvisisjon eller henvisning.

25 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 25 av 42 Som det fremgår ovenfor er koding knyttet til konkret pasientkontakt. Dette er noe i motsetning til at det i O kapittelet er mange koder relatert til indirekte pasientarbeid. Jfr våre spørsmål om hvorledes registrere denne aktivitet i DIPS. Det er ikke gjort endringer i O kapittelet fra 2013 til 2014 og kodegruppen har forstått det slik at Direktoratet ønsker at det skal samles flere erfaringer før en evt. revisjon. Kodegruppen har i mars 2014 ferdigstilt en felles kortliste (vedlegg V)som omfatter prosedyrekodene som er meldt som hyppig brukt, i barnehabiliteringsfeltet. Kortlisten er lang fordi det i fagfeltet er mange ulike faggrupper og svært varierte tjenestetilbud som utføres. Listen inneholder hovedsakelig koder fra Kap. O i NCMP. Til listen er det utarbeidet merknader som angir en felles forståelse av når de ulike koder benyttes. Der er fortsatt uklarheter knyttet til prosedyrekoding og noen av disse er tatt med; Ved gjennomgangen av det nye prosedyrekodeverket (mars 2013) ble det sagt at NPR ikke kunne ta imot tilleggskoder, stemmer det? Det etterspørres en prosedyrekode som kan benyttes når registreringsskjema til et nasjonalt kvalitetsregister (eks. Muskelregisteret, Cerebral parese registeret) er fylt ut. I fagfeltet er det kommet frem undring over at der er mange tilsynelatende like koder knyttet til samhandling med lokale instanser spesielt i O under OBD. Det er behov for nærmere avklaring av når vi benytter hvilke. 5.1 A0099 Pasientopplæring (Dette underkapittel er ikke endret fra konsensusrapport I, mai 2013.) A 0099 er en særkode i NCMP som kan utløse ISF refusjon. Forslag til standard for koding av gruppebasert opplæring: Kodegruppens anbefalinger koding av pasientopplæring Undervisningen må strekke seg over 7 undervisningstimer = 7 x 45 min Kodepraksis: WPCK00 Lærings- og mestringsaktivitet vedrørende aktuell tilstand ZWWA30 prosedyre rettet mot en gruppe pasienter + evt. ZWWA40 Prosedyre rettet mot foreldre/pårørende Særkode A0099 skal registreres en gang pr. program pr. pasient når kravene er oppfylt På bakgrunn av dette presiserer vi at: Pasientopplæring i gruppe kan være delt opp, men må totalt strekke seg over 7 undervisningstimer. Programmet skal inneholde brukerkompetanse. Det ansees oppfylt ved at brukere trekkes aktivt med ved gjennomføring og at det som fremkommer ved evaluering av eksisterende kurs, benyttes i planlegging av neste. Nedenfor følger et eksempel på en bruksanvisning fra Østfold for gruppeoppgjør. Gruppeansvarlig fyller ut en tabell med navn og oppmøteinfo for grupper, så kan sekretær ta oppgjør (se vedlegg IV). Her angis igjen hvorledes utføre det praktiske arbeid i DIPS.

26 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 26 av 42 Når Koding Sett inn takst Frikode Første, og følgende ganger unntatt siste gang Diagnosekode og NCMP koder WPCK00, ZWWA30 og ZWWA40 201b Siste gang Ved ikke møtt Diagnose og NCMP koder som over og nasjonalkode A b 2 for hver deltaker som har møtt 80 % av tiden Det kreves ikke gebyr for ikke møtt til grupper, men gruppeansvarlig må registrere i journal og det må inngå i beregning av om deltaker har møtt 80 % av tiden (se over) fri nder økel e, intet blir f kt rert / eller ingen egen ndel b rn nder 16 år (men blank for deltakere som er over 16) 1 Hente nasjonalkoden fra ctrl M, Ny prosedyre velg Nasjonal særkode fra menyen sett A0099 i koderute. Sett inn navn på behandler 2, og evt. 3, og hak i ruten for å knytte til diagnosen 2 Takstkoden for egenandel for gruppebasert opplæring settes uavhengig av hvilke helsepersonell har deltatt i gruppen. Ref:http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff htmlhttp://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00348/Innsatsstyrt_finans_348289a.pdf Etter P Robertson Fra ISF utkast 2013, tatt ut finner en; Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende Gruppebaserte opplæringsprogrammer for pasienter og pårørende kan inngå i beregningsgrunnlaget for ISF dersom følgende krav er oppfylt: Delt kerne til progr mmet k l være henvi t fr lege Progr mmet inneholder inform jon om ykdommen, beh ndling former, egenbehandling og mestring, rettigheter og videre oppfølging. Der det er relev nt for beh ndlingen k n et opplæring progr m og å inneholde kostholdsveiledning, røykeavvenning og aktivitetstiltak. Et rent røykesluttkurs representerer imidlertid ikke et slikt program. Progr mmet trekker eg over minim m 7 ndervisningstimer. Delt kerne må delt på minim m 80 % v progr mmet Progr mmet er tverrf glig, inkl derer br kerkompet n e og er i tor gr d b ert på gjennomføring i små grupper. Det foreligger en konkret plan for hvordan primærhelsetjenesten/primær-leger trekkes inn i gjennomføringen av programmene og den videre oppfølging av deltakerne. Opplæring progr mmet gjennomføre i regi v et hel eforet k og med en lege om er ansvarlig for medisinskfaglig innhold og opplegg for gjennomføring. Selve gjennomføringen av opplæringen kan utføres av annet kvalifisert helsepersonell. Ved poliklinisk gruppebasert opplæring av pasienter eller pårørende er det alltid pasienten som opplæringstiltaket utføres til fordel for, som skal rapporteres gjennom NPR-meldingselementet «Pasient». Dette gjelder uavhengig av om det er pasienten selv, pasientens pårørende, eller både pasienten og pasientens pårørende som mottar selve opplæringen. I tillegg gjelder følgende regler: «Kontakttype» i NPR-meldingselementet «Kontakt» skal angis med kode-verdi 13 «Opplæring»

27 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 27 av 42 Hovedtil t nd ngi i lle tilfeller der opplæringen gjelder ykdom om p ienten h r ICD-10- kode(r) som angis skal reflektere denne eller disse sykdommene. Det er ikke obligatorisk å gi hovedtilstand for kontakter som gjelder gruppebasert opplæring Akt elle pro edyrekoder fr NCMP ngi om følger: Gruppebasert opplæring skal rapporteres med WPCK00 Lærings- og mestringsaktivitet vedrørende aktuelle tilstand, sammen med ZWWA30 Prosedyre rettet mot en gruppe pasienter. Denne koden skal benyttes uavhengig av om det er pasienten selv eller pårørende som møter på vegne av pasienten. Det kan gjerne suppleres med ZWWA40 Prosedyre rettet mot foreldre/pårørende. Særkoden A0099 skal registreres en gang per program per pasient når ovennevnte krav er oppfylt 6.VEDLEGG I. Korrespondanse med Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst RHF II. Takster (L) III. IV. Telefonkontakter kopi av prosedyre fra Vestfold Tabell for gruppeoppgjør Østfold V. Kortliste prosedyrekoder (mars 2014) Vedlegg I I. Korrespondanse med Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst RHF a. Brev til Helsedirektoratet, mai b. Brev fra Helsedirektoratet, c. Svar til Helsedirektoratet fra Helse Sør-Øst RHF, febr. 2014

28 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 28 av 42

29 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 29 av 42

30 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 30 av 42

31 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 31 av 42

32 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 32 av 42

33 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 33 av 42

34 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 34 av 42

35 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 35 av 42 Vedlegg II Takster som påføres diagnose/prosedyre-skjemaet, eller som gul lapp til en av våre sekretærer: Takst H1: Søknad om individuell refusjon for viktige legemidler etter paragraf 3. Kr 152,00 Takst L8: Søknad om økt antall stønadsdager for å være hjemme med sykt barn. Kr 125,00 Takst L9: Hjelpemidler, søknad om varig utlån. Spes. insulinpumper, pariapparat etc. Kr 157,00 Takst L15: Søknad om ortopediske hjelpemidler. Kr 237,00 Takst L25: Søknad om grunnstønad og/eller hjelpestønad. Kr 393,00 Takst L40: Søknad om stønad til bil. Kr 633,00 Takster som påføres diagnose/prosedyre-skjemaet, eller som gul lapp til en av våre sekretærer: Takst H1: Søknad om individuell refusjon for viktige legemidler etter paragraf 3. Kr 152,00 Takst L8: Søknad om økt antall stønadsdager for å være hjemme med sykt barn. Kr 125,00 Takst L9: Hjelpemidler, søknad om varig utlån. Spes. insulinpumper, pariapparat etc. Kr 157,00 Takst L15: Søknad om ortopediske hjelpemidler. Kr 237,00 Takst L25: Søknad om grunnstønad og/eller hjelpestønad. Kr 393,00 Takst L40: Søknad om stønad til bil. Kr 633,00

36 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 36 av 42 Vedlegg III Telefonkonsultasjon Opprette telefonkontakt Telefonnotat Medisinsk klinikk Avdeling: Hovedområde: Utarbeidet av: Revisjonsnr: Medisinsk kontoravdeling, Arbeidsprosesser DiPS koordinator Brit Saglie Nilsen Medisinsk klinikk Dokumentidentifikasjon: Godkjent av: Godkj. dato: R Medisinsk kontoravdeling, Medisinsk klinikk- Avd.sjef Haakon Pedersen Avdelingens dokumentasjon 1. HENSIKT Sikre korrekt registrering og dokumentasjon etter telefonisk konsultasjon lege/pasient. Spesielt viktig for å registrere aktivitet for intern rapportering. Det gis p.t. ikke refusjon for telefonkonsultasjon. 2. ANSVAR Kontorpersonale, sykepleiere, behandlere. 3. UTFØRELSE / ARBEIDSBESKRIVELSE Telefonkonsultasjon kan registreres på 2 måter kfr.: DIPS prosedyre: Registrering av telefonkonsultasjon. 1. Ø.hj. konsultasjon (benyttes hvis pasienten ikke har noen åpne henvisningsperioder) 2. Etterregistrert telefonkonsultasjon fra Timeboka (knyttes til en eksisterende henvisning, eller registreres som en planlagt konsultasjon). Registrere Øhj-Telefonkonsultasjon (benyttes hvis pasienten ikke har noen åpne henvisningsperioder konsultasjonen kan knyttes mot) Klikk på i menylinja Hent opp aktuell pasient eller Velg; Bruk aktiv

37 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 37 av 42 Velg å knytte til en tidligere aktuell henvisning/kontakt og velg oppmøteliste for å få den registrert som aktivitet i oppmøtelista evt. Start ø.hj. for en ny forespørsel Følgende felt fylles ut: Avdeling, Seksjon og Lokalisering Ut dato og Ut klokke: Registreres varigheten på telefonkonsultasjonen for å kunne ta ut statistikk på hvor mye tid som brukes slike konsultasjoner Sted for aktivitet: På egen institusjon Velg Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt Indirekte aktivitet: Telefon OBS: TAB må brukes for å åpne indirekte aktivitet Fyll ut alle gule felt o Fagområde (bruk nedtrekksvindu) o Behandler (søk med F3 eller med kikkerten) o Henvist fra (søk med F3 eller med kikkerten) Frikode: Fri undersøkelse (intet blir fakturert) Takst: Fyll inn 201b Klikk Lagre (Alt+L) og Lukk (Alt+U) Etterregistrere telefonkonsultasjon fra Timeboka Når en pasient/lege ringer og det er ønskelig å registrere dette som en telefonkonsultasjon gjøres dette fra Timeboka. Velg aktuell ressurs og marker tidspunktet for telefonkonsultasjonen ved å venstreklikke. Høyreklikk på det markerte området og velg Indirekte pasientkontakt Telefon.

38 Revidert Konsensusrapport I, juni 2014 Side 38 av 42 Er pasienten aktiv velger du knappen Bruk aktiv hvis ikke søk fram pasienten fra pasientsøket. Bildet; Velg henvisning, kommer opp og du kan evt. knytte telefonkonsultasjonen Til en av pasientens henvisninger. Marker aktuell henvisning og trykk Velg. (Hvis pasienten ikke har noen aktive/relevante henvisninger må du avbryte rutinen ved å velge Lukk, og isteden opprette en ø-hjelp telefonkonsultasjon kfr. ovenfor). Informasjon om at timen er opprettet kommer opp, marker aktuell kontakt - klikk velg og OK, og konsultasjonsbildet åpnes. Følg videre samme prosedyre som for med Øhj Telefonkonsultasjon.

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Fagsjef Stab Helse Christian Fossum Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg, 8. april 2015 Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Aller først må vi berømme den innsats

Detaljer

Kilder: Innlagt døgn "annen" rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn "enkel (vanlig)" rehabilitering Z 50.89 DRG 462B.

Kilder: Innlagt døgn annen rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn enkel (vanlig) rehabilitering Z 50.89 DRG 462B. Rehabilitering v/ omsorg eller innleggelse. Gruppebasert Poliklinisk. Individuell og gruppebasert "kompleks" "enkel (vanlig)" "annen" Dag Opplæringsprogram med informasjon om sykdommen, behandlingsformer,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013 Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Oversikt Kort om utvalget Eksempler Foreløpige arbeids- områder 2013 Hvem er vi 9 leger med ulik faglig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet?

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? samt hva rører seg på rehabiliteringsområdet, og hvilken relevans har dette for

Detaljer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto

Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto Bakgrunn og formål med prosedyrekoding Det hele startet som et ledd i arbeidet med utvikling av DRG-lignende system

Detaljer

Vestre Viken HF. Rapport nr 15/2011 Faktaundersøkelse melding om kodepraksis. Rapport 15/2011_24112011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 1 av 11

Vestre Viken HF. Rapport nr 15/2011 Faktaundersøkelse melding om kodepraksis. Rapport 15/2011_24112011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 1 av 11 Vestre Viken HF Rapport nr 15/2011 Faktaundersøkelse melding om kodepraksis Rapport 15/2011_24112011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 1 av 11 Innhold 1. Innledning... 2 2. Oppsummering av fakta...

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Manglende samsvar mellom koder i DIPS og i epikriser Revisjonen sier: Det er et gjennomgående funn at det ikke er samsvar mellom 1.

Detaljer

Helse Sør-Øst Teknologi og ehelse. Medisinsk koding Tiltak som bør gjennomføres for å oppnå bedre kodingskvalitet

Helse Sør-Øst Teknologi og ehelse. Medisinsk koding Tiltak som bør gjennomføres for å oppnå bedre kodingskvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst Teknologi og ehelse Medisinsk

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i august og Lederkonferansen 4 2012

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i august og Lederkonferansen 4 2012 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i august og Lederkonferansen 4 2012 Vi vil først presentere de nye styrene for

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. 1. INNLEDNING Ansvarsdeling mellom primærhelsetjenesten

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 5 om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Innsatsstyrt finansiering 2008. Nirvaco seminar 18. januar 2008

Innsatsstyrt finansiering 2008. Nirvaco seminar 18. januar 2008 Innsatsstyrt finansiering 2008 Nirvaco seminar 18. januar 2008 ISF Poliklinikk Overordnede aspekter ISF poliklinikk. Hvordan? 2008 2009 ISF Dag/døgn ISF poliklinikk ISF dag, døgn og poliklinikk NAV poliklinikk

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om Henvisning til og innleggelse i sykehus, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.b) og e) Gjeldende fra 01.01.2012

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Notat til Strategigruppen 2020 Helse Midt-Norge RHF fra Regionalt Fagnettverk Habilitering Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Arbeidsgruppe: Kari Torvik, Habiliteringstjenesten

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer