RocheDialog. pasientsikkerhet. omsorg stortingsmelding forbedringer. kvalitet. rett svar. åpenhet. skade. prosedyrer. forebygge Minimal risiko

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RocheDialog. pasientsikkerhet. omsorg stortingsmelding forbedringer. kvalitet. rett svar. åpenhet. skade. prosedyrer. forebygge Minimal risiko"

Transkript

1 Returadresse: Roche Diagnostics Norge AS Brynsengfaret 6 B Postboks 6610, Etterstad 0607 OSLO, Norway RocheDialog magasin fra Roche Diagnostics Norge AS // DESember 2012 Rett pasient Sporbarhet Personvern Nøyaktighet helsetjeneste pasientsikkerhet behandling forebygge Minimal risiko kommunikasjon forhindre forberede sikkerhet rett svar Kostnadseffektivitet Kvalitetskontroll CE merking feilmedisinering prosedyrer kompetanse erfaringer kvalitet kartlegge analysere helsepersonell praksis opplysninger Prøvetaking Strenge krav Elektronisk pasientjournal åpenhet kunnskap omsorg stortingsmelding forbedringer skade myndigheter muligheter pasientskade ansvar metoder Rett tid

2 2 Roche // Roche // Leder og innhold 3 «Laboratoriene har en helt essensiell rolle når det gjelder pasientsikkerhet: Rett svar til rett tid til riktig pasient!» Kjære leser! I dette nummeret av Roche Dialog har vi valgt pasientsikkerhet som hovedtema. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet har gitt følgende definisjon: Pasientsikkerhet er definert som vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Pasientsikkerhet er et høyt prioritert område i helsesektoren. Dette reflekteres blant annet gjennom kampanjen I trygge hender, som gjennomføres i spesialist- og primærhelsetjenesten i perioden En langsiktig målsetning i kampanjen er å redusere pasientskader som kan forebygges, med 50 prosent i løpet av fem år. Laboratoriene har en helt essensiell rolle når det gjelder pasientsikkerhet: Rett svar til rett tid til riktig pasient! Dette mantraet, og ansvaret det innebærer, sitter i ryggmargen hos en hver bioingeniør og medisinsk faglig ansvarlig på laboratoriene. I dette nummeret presenterer vi intervjuer med brukere på ulike laboratorier som har tatt i bruk nye produkter fra Roche, for blant annet å ivareta pasientsikkerhetsaspektet i sin laboratoriedrift. Vi har også snakket med personer som jobber med pasientsikkerhet og kvalitet i sitt daglige arbeid, og som kanskje har litt andre innfallsvinkler til dette enn det man tenker på fra et laboratorieståsted. Vi håper du vil finne interessant og nyttig informasjon i dette nummeret av Roche Dialog. Samtidig benytter vi anledningen til å ønske deg en god jul og et godt nyttår! Grete Hilland, markedsdirektør Roche Diagnostics Norge AS Innhold Ansvarlig utgiver: Roche Diagnostics Norge AS Redaksjon: Kristin Veisten Robin Stenersen Design: Cox Oslo AS 08 Intervju: Lege Anders Baalsrud ved OUS om pasientsikkerhet 14 Utfordring: Interferens i laboratoriehverdagen NYE METODER PERSONTILPASSET BEHANDLING > 04 Pasientsikkerhet i Helsetjenesten > 07 VED OUS > 08 Hos ombudet > 10 hos noklus > 12 UTFORDRING ANALYSEINTERFERENS > 14 ROCHE-PROGRAMVARE COBAS IT-MS > 23 Forside: Cox Oslo AS Trykk: Fokus trykk

3 4 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 5 Persontilpasset behandling Det har de siste tiårene vært en enorm utvikling når det gjelder kjennskap til sykdommers molekylære årsaker. Ikke bare er vi unike som mennesker, men det ser ut til at våre sykdommer også er mer unike enn vi tidligere har antatt. Genterapi, individuelt tilpasset og skreddersydd behandling er begreper som ikke lenger hører med til en abstrakt fremtidsvisjon, men som vi faktisk står midt i allerede. Vår oppfatning av sykdom har endret seg fra i hovedsak å se på hvilket organ som er rammet og hvordan sykdom klinisk uttrykker seg til å se på spesifikke molekylære defekter som opptrer ved sykdom. Det innebærer at vi i økende grad kjenner til de bakenforliggende årsaker til ulike sykdommer, og dermed kan gå inn på et målrettet angrepspunkt med behandling. Ny teknologi nye muligheter I dag finnes det metoder som kan identifisere endringer på arvestoffet DNAet vårt. Testing kan gjøres ved å undersøke en prøve fra en pasient og se etter tilstedeværelse av kjente mutasjoner vi allerede vet kan føre til sykdom. Det finnes også metoder til å kartlegge hele individets samlede genmateriale innen en tidsramme man for få år tilbake bare kunne drømme om. Sistnevnte teknologi er enn så lenge begrenset til bruk i forskningssammenheng og ikke i klinisk rutinepraksis, men antas å ville spille en økende rolle i tiden framover. Tiden det tar fra en prøve tas av en pasient til behandlende lege sitter med svaret, og dermed kan ta en avgjørelse i forhold til behandling, har endret seg dramatisk. Ofte haster det å komme i gang med behandling av pasientene, særlig ved langtkommen sykdom. Nye metoder gjør at man ikke lenger trenger å vente i flere uker for å få svar på genanalyser, prøvesvar kan i prinsippet være klart i løpet av timer. Påvisning av en kjent sykdomsframkallende mutasjon kan være viktig for å si noe om risiko for å utvikle en bestemt sykdom og det kan bidra til å oppdage sykdom på et tidlig stadium. Det kan avhjelpe diagnostikk av sykdom, det kan si noe om prognose, og ikke minst være avgjørende i forhold til hvilken behandling som kan tilbys en pasient. Målrettet behandling Lungekreft er et felt der slik ny kunnskap har vært av avgjørende betydning. Ofte stilles diagnosen først når sykdommen er i et langt framskredent stadium og leveutsiktene har vært dårlige. Imidlertid har man kommet langt i forhold til kjennskap til ulike molekylære varianter av sykdommen og det finnes allerede flere godkjente legemidler som målrettet behandler spesifikke gendefekter. Blant annet kan man hos drøyt 10 prosent av pasientene påvise mutasjoner i det såkalte EGFR-genet. Hos en annen gruppe, som utgjør om lag CE-IVD merking av tester For at en test skal være tillatt brukt til pasientdiagnostikk i Norge, krever myndighetene at testen skal være grundig validert og dokumentert i samsvar med EU s direktiv for in-vitro diagnostikk (98/79/EF), kalt IVD-direktivet. I IVD-direktivet stilles det krav til produsenter av diagnostiske tester når det gjelder dokumentasjon på testens yteevne, bl. a. analytisk og diagnostisk sensitivitet, spesifisitet, reproduserbarhet, deteksjonsgrenser, kjente interferenser m.v. Når disse dokumentasjonskravene er oppfylt, får produsenten tillatelse til å påføre analysekitet et CE-merke. CE-merket er således et kvalitetsstempel som gir laboratoriet trygghet for at resultatene som gis ut er til å stole på.

4 6 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 7 fem prosent, har man påvist en feil i det såkalte ALKgenet. Disse gendefektene virker gjennom ulike signalveier i cellen, men i begge tilfellene er resultatet økt celledeling i kreftcellene og hindring av bremsemekanismene som normalt regulerer cellevekst. Her har man nå muligheten til å gå inn med behandling direkte rettet mot den aktuelle genfeilen, dersom den påvises hos pasienten. Slik målrettet behandling har vist å kunne ha svært god effekt hos pasienter med en bestemt mutasjon, og ingen eller begrenset effekt på pasienter uten en slik mutasjon. Tilsvarende har man sett at hos pasienter med føflekk-kreft med spredning har omtrent halvparten en skade i det såkalte BRAF-genet, som fører til unormal celledeling. Målrettet behandling med et legemiddel som direkte går inn og motvirker denne prosessen har i studier har vist å kunne påvirke sykdomsforløpet. Tilsvarende effekt finner man ikke hos pasienter med føflekk-kreft uten slik mutasjon. I retning av skreddersøm Det finnes flere eksempler på at man kan skreddersy et behandlingsopplegg for en pasient, ut fra kjennskap til de genfeil som ligger til grunn for pasientens sykdom. Det innebærer igjen at det vil være av avgjørende betydning at en har gode metoder til å påvise disse genfeilene, slik at pasienter sikres muligheten for målrettet behandling. Kanskje like viktig er det at pasienter som ikke vil ha nytte av en behandling kan identifiseres, og dermed slipper å gå gjennom behandling som kan medføre plagsomme og potensielt alvorlige bivirkninger. Vi trenger med andre ord tester som med stor sikkerhet kan sørge for at rett behandling tilbys rett pasient. I løpet av de siste årene har vi sett flere eksempler på at en tilhørende test som skal identifisere pasienter som er aktuelle for behandling knyttes opp til godkjenningen av nye legemidler. Nøyaktige og validerte tester Omfattende utprøving og validering er nødvendig for å forsikre oss om at testene vi bruker gir oss korrekt svar. Testen må ha høy evne til å fange opp det den er ment til å fange opp. I tillegg er det viktig at den har evne til å gi samme svar ved gjentatt testing og være robust nok til at vi er sikre på at svaret som gis til en pasient er det samme uavhengig av hvem som utfører testen og hvor i landet testen gjøres. Kostnadseffektiv og riktig Behandling med nye, til dels svært kostbare legemidler er et tema som stadig er oppe i den offentlige debatt. Igjen vil det være svært viktig at vi har nøyaktige tester med høy presisjon som sikrer en kostnadseffektiv behandling. Ved at rett pasient får rett behandling og pasienter uten effekt slipper behandling, spares samfunnet også for unødige behandlingskostnader. Ny tankegang innen diagnostikk og behandling, med tilhørende ny teknologi, stiller også krav til nye tanker rundt hvordan man organiserer håndteringen av pasient og prøvesvar på sykehus. Diagnostikk og behandling blir i enda større grad enn tidligere et puslespill der de ulike spesialfunksjoner leverer sine deler som sammen skaper et helhetlig bilde. Vi har kanskje kommet lenger i 2012 enn hva vi hadde kunnet forestille oss bare for noen år tilbake. Ennå har vi trolig bare sett starten av hva som vil komme av videre muligheter for å skape bedre og lengre liv. Pasientsikkerhet i helsetjenesten Nasjonal enhet for pasientsikkerhet arbeider bredt med pasientsikkerhet på nasjonalt nivå. Avdelingen er organisert under Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Sekretariatet for Pasientsikkerhetskampanjen og Meldeordningen for uønskede hendelser, er to sentrale områder som enheten sørger for den daglige driften av. Pasientsikkerhetskampanjen Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender 24/7» gjennomføres i perioden Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Kampanjen gjennomføres på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartement. Pasienter kan kontakte kampanjen: I brosjyren «10 råd til deg som pasient» finnes enkle råd om hva pasienter selv kan bidra med i møte med helsetjenesten. Denne er utgitt på flere språk. Pasientrettigheter En pasient kan ha behov for å vite mer om sine rettigheter, klagemuligheter og erstatningsmuligheter etter en uønsket hendelse. Råd og veiledende informasjon kan fås ved Pasient- og brukerombudet: eller Norsk Pasientforening: Meldeordningen Meldeordningen for uønskede hendelser ble overført fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret fra 1. juli Motto for meldeordningen er «Melde for å lære». I løpet av første driftsmåned ble det mottatt over 500 meldinger. Dette er mer enn tidligere registrert i Helsetilsynets regi (circa 2000 per år). Meldeordningen finnes på

5 8 Roche // Tema: Pasientsikkerhet Roche // Tema: Pasientsikkerhet 9 Kampanjen har tre hovedmål: Redusere pasientskader. Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Pasientsikkerhet ved OUS Anders Baalsrud er lege og leder stab for pasientsikkerhet ved Oslo universitetssykehus. Pasientsikkerhet er et fagfelt han har arbeidet aktivt med i 15 år i sykehus, i Helsedirektoratet og i internasjonal sammenheng. Hva er pasientsikkerhet? Pasientsikkerhet handler om å forhindre at pasienter skades unødig i forbindelse med sin undersøkelse og behandling eller ikke får glede av oppnåelige behandlingsresultater. Det praktiske arbeidet er å finne ut i hvilken grad det skjer, hvorfor det skjer, konsekvensene for pasientene og hva vi kan gjøre for å forhindre at det skjer igjen. Men medisinsk behandling er jo ikke alltid ufarlig? Nei, og det er viktig å forstå i en tid der det er stor oppmerksomhet rundt kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene. Mange former for undersøkelser og behandlinger kan medføre til dels betydelig risiko. Grunnen til at vi likevel gjør det er jo at vi har alvorlige sykdommer der det å ikke gi behandling ville medført enda mer risiko og lidelse for våre pasienter. Samtidig må vi forplikte oss til å redusere risiko ved behandlingen så langt det lar seg gjøre. Vi vil heller ikke skremme pasienter unødig slik at disse ikke tør å oppsøke behandling. I den sammenheng er media også en betydelig aktør og noe de kanskje burde tenke mer over. Hva gjør dere i praksis? Alle helsearbeidere arbeider jo til daglig med oppgaver der det er lagt inn sikkerhetsrutiner av ulike typer for å forbygge at feil oppstår. Derfor er det ikke så lett å skille ut pasientsikkerhetsarbeid som en løsrevet del fra arbeidet som helhet. En viktig del av arbeidet består i å registrere situasjoner der det oppstår feil, hendelser eller forhold som går ut over sikkerhet, eller i det minste kunne ha gått ut over pasient. Det være seg små avvik uten komplikasjoner, avvik med komplikasjoner eller forslag til forbedringer. Dette arbeidet foregår i et dataverktøy som er tilgjengelig for alle. Der blir fakta samlet og analysert og gir grunnlag for læring og forbedringer. Hendelser med høy alvorlighetsgrad blir automatisk også rapportert til Kunnskapssenterets meldetjeneste. Hovedformålet med rapporteringer generelt er ikke å finne en synder, men å danne grunnlag for forbedringer. Hvordan håndterer dere avvik? Ved Oslo universitetssykehus registreres ca uønskede hendelser, nestenhendelser og forbedringsforslag pr år. Ca av disse er hendelser som berører pasientsikkerhet. Hendelsene analyseres og diskuteres i klinikkens pasientsikkerhetsutvalg for læring og forebyggende tiltak. Noen ganger kan forbedringer gjøres lokalt, andre ganger avdekkes systemforhold som må håndteres via sykehusets ledelse eller ved forbedringer i nasjonale rutiner. Vi pleier å si at «avvik er gullet i forbedringsarbeidet», fordi bak avvikene finner vi ofte forbedringsbehov vi ellers ikke ville sett uten videre. Hvordan er fokuset på pasientsikkerhet og laboratorievirksomheten? Generelt er laboratorievirksomheten godt kontrollert. Her rår ingeniørkulturen, med gode kontrollrutiner, teknologisk forståelse og gode IT kunnskaper. Avviksrapporteringen er ofte svært samvittighetsfull. Samlet sett utgjør ikke laboratoriene noe høyrisikoområde for sykehusene. I dagens situasjon med begrensede ressurser, LEAN-tenking og behov for prioritering må det være en balanse mellom avvik og alvorlighetsgrad, mht. forbedringer og innføring av nye tiltak. Man må unngå å innføre flere kostbare kontrollrutiner, samt gi enda større arbeidsbelastning dersom gevinstene er begrenset i forhold til sluttresultatet. Biokjemiske laboratorier har gode rutiner for kontroll, er automatisert, mens patologiske laboratorier ikke er på samme nivå teknologisk sett. Bekymringsmeldinger fra stab for pasientsikkerhet er praktisert overfor leverandører av medisinsk utstyr, samt overfor legemiddelindustrien. Det jobbes nå med å opprette kanaler for at foretak, samt pasienter selv kan melde sine bekymringsmeldinger via «Min Journal». Roche etterlyste en mulighet for at også vi fra industrien skal kunne sende inn bekymringsmeldinger. Og dette var i følge Anders Baalsrud veldig velkomment. Anders Baalsrud avslutter med å si; «Patologi er et bekymringsområde for pasientsikkerhet, og det er både vi og andre sykehus kjent med. Vi må kanskje tone noe ned i andre laboratorieprofesjoner for å kunne styrke patologien!» Årets pasientsikkerhetskonferanse tok for seg alle fokusområdene. Et tema for neste års konferanse, kan kanskje være «patologi og pasientsikkerhet»? Anders Baalsrud nikker og er enig!

6 10 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 11 Pasientsikkerhet - hos pasientene Hva forbinder norske pasienter med pasientsikkerhet, og hvordan opplever en som pasient at sikkerheten blir ivaretatt i norsk helsevesen? Pasientsikkerhet hos ombudet Helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Anne-Lise Kristensen Vi kontaktet Helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Anne-Lise Kristensen. De arbeider for at brukere av helse- og sosialtjenester i Oslo skal få de tilbudene og ytelsene de har krav på, samt påse at tjenesteyterne ikke forsømmer sine plikter overfor brukerne. Ombudet er også Pasient- og brukerombud i Oslo. Pasienter og pårørende tar kontakt med Ombudet. Dette i form av brev, telefon, epost eller oppmøte. Mange henvender seg om mangelfull informasjon, noe som skaper utrygghet og frustrasjon. Andre klager på det vi oppsummerer som rot og sommel som omfatter prøvesvar på avveie, ubesvarte henvisninger og fravær av innkalling til kontrolltimer. Og en stor andel klager på resultatet av behandlingen; feil eller forsinket diagnose og uventede komplikasjoner. Pasienter har generelt lav kunnskap om sine rettigheter, og om hvordan de skal bevege seg i helsetjenesten. Mange pasienter kjenner ikke ombudsordningen og hva vi kan bidra med. I en sykdomssituasjon har man kanskje heller ikke ork til å kontakte ombudet. Ombudet tilbyr råd og veiledning, bistår ved muntlige og skriftlige klager til tjenestested og pasient og helsepersonell. På bakgrunn av erfaringer fra enkeltsakene forsøker Ombudet gjennom dialog med tjenestene og beslutningstakere å bidra til økt kvalitet i helsetjenesten. Nyttige lenker: Terje Aarland, pasient fra Bergen Jeg antar at dette dreier seg om at vi som pasienter skal være sikre på at info om oss ikke «lekker» ut på nettet. Jeg tror nok at jeg som pasient blir tatt vare på, men jeg er mer usikker på om alle opplysningene som sykehuset eventuelt trenger ved behov, ikke er så lett tilgjengelig. Det å bli «intervjuet» når man ligger der og knapt klarer å snakke er en veldig stor påkjenning. Derfor burde det vært mulig å identifisere pasienter ved bruk av et helsekort eller en annen form for identifikasjon. Ved bruk av et identifikasjonskort så kunne man være sikret korrekt behandling til en hver tid. Jeg vet at pasienter har fått medisiner som kan få fatale utganger, derfor er det også viktig at den som behandler har anledning til å sette seg inn i hva som står i journalen eller på et eventuelt «Helsekort». Johan Lindal Haug, pasient fra Grimstad Når jeg hører ordet pasientsikkerhet tenker jeg på at pasienten føler seg trygg på å få riktig behandling, og at det er kompetente folk som styrer behandlingen. Jeg tenker også på at personlig informasjon og journal blir håndtert på en slik måte at det ikke er fare for at noe av dette blir tilgjengelig for uvedkommende. Jeg føler jeg har blitt tatt godt tatt vare på i de møtene jeg har hatt med helse-norge, men det er klart det finnes forbedringspotensial, særlig med tanke på historier som har kommet fram i det siste rundt for eksempel Ahus. Når det gjelder personvernet vet jeg ikke så mye, men har lagt merke til at leger ikke vil sende journaler via vanlig e-post. Dette tyder på at det blir forsøkt å holde kontroll med i alle fall. Synes samtidig at det er betenkelig at pasientlister fram til nylig har blitt distribuert på disketter.

7 12 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 13 Noklus 20 år! Kvalitetsforbedring Organisasjonen Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus) har betydd mye for at kvaliteten på laboratoriearbeid i primærhelsetjenesten har blitt vesentlig bedre de siste 20 årene. Sverre Sandberg, leder for Noklus. Fra starten i 1992 og frem til i dag har mye godt arbeid blitt gjort, og kvalitetssikring har etter hvert blitt en naturlig del av laboratorievirksomheten, også utenfor sykehus, forteller Sverre Sandberg som er leder for Noklus. Hva var bakgrunnen for at Noklus ble etablert i 1992? I løpet av 1980-årene kom det flere tørrkjemiske tester og det ble en stor økning i antall prøver som ble analysert i primærhelsetjenesten. Taksten på tørrkjemiske analyser ble i 1988 nesten fordoblet og stadig flere anskaffet tørrkjemi-instrumenter på legekontoret. Etter hvert avdekket man imidlertid at analysekvaliteten på prøver utført i primærhelsetjenesten ikke var god nok, og følgelig kom det en rekke skandaleoppslag i pressen. Noe måtte gjøres, og i 1991 ble det gjennom Normaltarifforhandlingene mellom Staten og Legeforeningen avsatt midler til et fond for kvalitetssikring av legetjenester utenfor sykehus. Ved hjelp av fondet ble Noklus etablert året etter. Hva har vært organisasjonens viktigste oppgaver? Noklus er delt i en landsdekkende del og en desentralisert organisasjon som har representanter i alle landets fylker. Hovedkontoret er lokalisert i Bergen og har ekstern kvalitetskontroll som viktigste oppgave. Noklus er knyttet til mer enn 20 helseforetak i ulike fylker. Her er det ansatt en eller flere laboratoriekonsulenter som har som hovedoppgave å veilede i laboratoriearbeid på hvert enkelt legekontor og etter hvert også sykehjem i sitt område. Veiledning skjer gjennom besøk og telefonkontakt. Kurs er også en viktig del av virksomheten til konsulentene, og Noklus er en av landets største kursarrangører for helsepersonell med circa 7000 deltakere i En oppgave som har kommet til etter hvert er egenkontroll; først og fremst innenfor glukose/ diabetes, men de siste årene også for PT-INR. Norsk diabetesregister for voksne er også lagt til Noklus. Hva har Noklus hatt å si for pasientsikkerheten i primærhelsetjenesten? Noklus har som mål at laboratorietjenester utenfor sykehus rekvireres, utføres og tolkes i samsvar med pasientens behov for utredning, behandling og oppfølging. Noklus har statistikk som dokumenterer at kvaliteten på laboratoriearbeidet er blitt betydelig bedre i løpet av de 20 siste årene. Dette har selvsagt også økt sikkerheten for at pasientene får den oppfølging og behandling de trenger. Her har Noklus jobbet på flere områder: Forbedring av kvalitet på det praktiske analysearbeidet (gjennom kurs og veiledning på hvert arbeidssted) Utarbeidelse av prosedyrer/prosedyrepermer samt dokumentasjon av intern kvalitetskontroll. Hver deltaker har prosedyrepermer som er tilpasset det repertoaret legekontoret har Prøvetaking og behandling av sendeprøver Regelmessig utsendelse av ekstern kvalitetskontroll Dokumentere kvalitet på laboratorieinstrumenter og tester gjennom evaluering utført av organisasjonen Skandinavisk Utprøving av laboratorieutstyr for Primærhelsetjenesten (SKUP) Opplæring i riktig tolking av prøveresultater Vil samhandlingsreformen bety en omlegging eller endring av laboratorietjenester i kommunene i fremtiden? Noklus forbereder seg på nye oppgaver som en følge av reformen. Oppbygging av lokalmedisinske/distriktsmedisinske sentre for behandling av pasienter vil føre til at mer avansert laboratorieutstyr tas i bruk utenfor sykehus. Noklus er klar til å ta ansvar for at kvaliteten på denne type analysering skal bli god. Et annet viktig område er hjemmebaserte tjenester, hvor det foregår en del prøvetaking som bør kvalitetssikres. Avtalespesialistene er en gruppe som nå vil bli aktuell for Noklus. Nesten alle allmennpraktikere og 93 prosent av sykehjem bruker Noklus, men i liten grad spesialistene. Foreløpig har ikke Noklus kapasitet til å ta imot en ny stor gruppe. Det vil i så fall kreve mer ressurser og en plan for hvordan dette kan gjøres. Flere analyseinstrumenter og analyser kan bli aktuelle å starte opp med utenfor de profesjonelle laboratoriene. Noklus ønsker å være med på å finne ut hvilke analyser som bør gjøres utenfor sykehusene, og å sørge for at disse implementeres på en god måte. Roche Diagnostics Norge AS gratulerer Noklus med 20 års drift og med alt organisasjonen har oppnådd så langt.

8 14 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 15 Analyseinterferens en utfordring i laboratoriehverdagen Et korrekt pasientsvar ved analysering av biokjemiske markører er av stor betydning for at pasienten skal få korrekt diagnose. Analysesvar kan også ha betydning for beslutningen som fattes og prognosen pasienten gis. Feilaktige resultater kan i tillegg medføre at pasienten blir utsatt for unødige tilleggsundersøkelser. Vi ønsker til enhver tid at det målte testresultat i våre metoder er lik den faktiske konsentrasjonen av aktuell analytt i pasientens sirkulasjon. Dette er ikke bestandig tilfelle. Uspesifikke komponenter, ulik analytten vi ønsker å påvise, kan i noen tilfeller påvirke reaksjonen mellom analytt og reagens og derigjennom det målte resultat. Dette kalles matrikseffekt eller interferens. Interferens i pasientprøven kan forårsakes av en rekke ulike komponenter. De vanligste interferentene er hemolyse (hemoglobin), lipemi (triglycerider) og ikterus (bilirubin). Substanser som inngår i metodens deteksjonssystem kan også interferere. I tillegg kan proteiner (proteinubalanse), medikamenter, frie fettsyrer, serumseparasjonsgel, antikoagulanter, heterofile antistoffer, spesifikke antistoffer og autoantistoffer interferere og forårsake feilaktige svar. Generell interferens I pakningsvedlegg til enhver analyse vil det angis om interferens er påvist. Dette gjelder for hemolyse, lipemi og ikterus, de vanligste medikamenter samt rheumatoid faktor. Serumindeks-måling vil kunne gi oss en objektiv vurdering av potensiell interferens fra hemolyse, lipemi og ikterus. Ved nivåer høyere enn angitte grenseverdier kan resultater kommenteres eller blokkeres før frigivelse til rekvirent. Annen form for interferens er vanskeligere å identifisere uten klinisk informasjon. Det kan for eksempel være pasientens bruk av medikamenter eller tilstedeværelse av antistoffer i pasientens serum. For å kunne detektere analyttkonsentrasjon ned i nmol/l og pmol/l nivåer, må ofte immunologiske analyseprinsipper benyttes. Immunoassays er en kvantitativ måleteknikk basert på en reaksjon mellom molekylet vi er interessert i å måle (antigen) og et komplementært molekyl (antistoff). Immunoassays har den fordelen at de kan måle svært lave konsentrasjoner, men testene har også sine begrensninger som vi bør være bevisste på. Det gjelder for eksempel kryssreaksjoner, analyttheterogenitet, antigen/ antistoff-affinitet, epitopspesifisitet, analysedesign og antistoff-interferens. Spesifikke og uspesifikke antistoffer Heterofile antistoffer er humane antistoffer rettet mot antistoffer fra dyr. Rheumatoide faktorer er humane antistoffer rettet mot humane antistoffer, humane auto-antistoffer. For heterofile antistoffer og rheumatoide faktorer foreligger det ikke noen kjent immunisering. Dette er uspesifikke antistoffer oftest av IgM-klasse. I motsetning til heterofile antistoffer og rheumatoide faktorer, kan spesifikke anti-animal-antibodies (HAAA) produseres som følge av injeksjon med dyreantistoffer i diagnostisk eller terapeutisk øyemed (for eksempel i kreftbehandling). Antistoffer dannet etter immunisering med museantistoffer betegnes HAMA (human anti-mouse antibody), og antistoffer dannet etter immunisering med kaninantistoffer betegnes HARA (human anti-rabbit antibody). Disse spesifikke antistoffene har høy affinitet. Slike høyaffinitetsantistoffer har andre egenskaper enn heterofile antistoffer og rheumatoide faktorer og det er derfor viktig å skille disse fra hverandre. Høyaffinitetsantistoffer etter immunisering er oftest av IgG-klasse eller IgA-klasse og de er spesifikke for immunogenet. Hva kan reagensleverandøren gjøre for å minimere antistoff-interferens? Tre viktige faktorer er buffertilsetninger, modifiserte analyseantistoffer og valg av analyseformat.

9 16 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 17 Begrepet chimeriske antistoffer stammer fra gresk mytologi hvor Chimera var et ildsprutende monster satt sammen av ulike dyrearter; løve, geit og slange. Chimeriske antistoffer består av antistoffer fra ulike arter. Ved å sette til antistoffer i analysebufferen, kan en unngå interferens ved at de heterofile antistoffene binder seg til bufferantistoffene og ikke til analyseantistoffene. Uspesifikke blokkerende substanser er immunglobulin av irrelevant spesifisitet fra de(n) dyrearten(e) som testantistoffene er produsert fra. Man oppnår at de interferende antistoffene finner «sin» epitop/idiotop på de tilsatte immunglobulinene, og bindes til dem i stedet for testantistoffene. Det anbefales å tilsette immunglobulin fra ytterligere en dyreart, bovint er et godt valg. All interferens blokkeres ikke, selv om man bruker en «immunglobulincocktail» fra ulike dyrearter. Alternativt kan spesifikke blokkerende substanser benyttes. Dette er kommersielt tilgjengelige spesifikke antistoffer med aktivitet mot humane immunglobuliner. Det er uklart om spesifikke blokkerende substanser er bedre enn uspesifikke blokkerende substanser. MAK 33, som er varmebehandlet museantistoff, benyttes i Roche sine metoder. Et anslag på frekvens av interferens av antistoffer rettet mot testantistoffer kun ved bruk av blokkerende protein er < 1 av tester og ved å fragmentering av antistoff (kappe bort Fc-fragment) vil frekvensen være < 1 av tester. Heterofile antistoffer binder seg oftest til Fc-delen av antistoffer. Denne delen kan oftest fjernes uten tap av testantistoffets bindingsegenskaper. Ved å fjerne Fc-delen fra testantistoffet kan derfor analyseinterferensene reduseres vesentlig. Det å fjerne Fc-delen fra testantistoffene er implementert i de fleste immunologiske metoder. Man benytter også chimeriske antistoffer i enkelte tilfeller. Chimeriske antistoffer er genmodifiserte antistoffer hvor man minimerer dyrekomponenten i testantistoffene. Ved kun å benytte den hypervariable regionen av testantistoffene og erstatte resten med humant immunglobulin, vil interferens kunne minimeres. De modifiserte analyseantistoffene har mindre interferens enn de native variantene. Produksjon av chimeriske antistoffer er imidlertid svært kostbart og benyttes på et utvalg analyser, spesielt der konsentrasjonen har klar diagnostisk betydning, for eksempel hs TnT. Vær oppmerksom Det er viktig å ha bevissthet rundt risikoen for interferens, uavhengig av årsak. Analysesvar som ikke stemmer med klinikken, analysesvar som ikke harmonerer med andre testsvar eller varierende analysesvar på en pasient bør det reageres på. Vær forøvrig også oppmerksom dersom du vet at pasienten har mottatt biologisk behandling eller har kjent rheumatoid artritt. Hva kan laboratoriet gjøre? Problemstillingen er i stor grad at interferens IKKE mistenkes. Det er av stor verdi at en er oppmerksom på interferens når en validerer analyseresultatene. Ved mistanke om interferens bør rekvirent kontaktes. Bekreft at resultatet stemmer med klinikken og eventuelt andre analysesvar. Gjør rekvirenten oppmerksom på at interferens mistenkes. Analyser metoden på en annen metode, med et annet testprinsipp for sammenligning av resultatene. Det kan være en god idé å fortynne prøven i og med at interferens sjelden har en lineær fortynningskurve. Ta kontakt med oss som reagensleverandør. Vi kan ved mistanke om interferens sende prøven til Roche sentralt for identifisering. Oppsummering Vi i Roche tilbyr analyser med god kvalitet og høy interferensbeskyttelse. Uavhengig av dette er interferens fortsatt en utfordring i laboratoriehverdagen. Laboratoriene må kjenne sine metoder og være våkne for fallgrubene. Klinikerene må vurdere analysesvar opp mot pasientens klinikk og sykehistorie: Roche jobber kontinuerlig med å finne enda bedre alternativer for interferensbeskyttelse. Sammen blir vi bedre, og pasientens sikkerhet vil med det kunne øke.

10 18 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 19 Sporbarhet og kvalitetssikring - med Vantage Patologilaboratorier har en utfordrende hverdag med omfattende prosedyrer for håndtering av prøver gjennom svært mange steg i laboratoriet. Roche har utviklet en IT-løsning, VANTAGE, som på en helhetlig og sikker måte håndterer pasientprøver gjennom laboratoriene. En gjennomsnittlig laboratorieprøve går gjennom en rekke steg før et resultat foreligger: Registering Makrobeskjæring Fremføring/dehydrering av vevet Støping i parafin Snitting (mikrotomering) Farging med Hematoxylin og Eosin Fordeling av glass til riktig patolog Mikroskopering av fargeresultat for diagnose Dersom rutinefarging ikke gir et godt bilde av hvilken sykdom pasienten har, vil patologen bestille ekstra analyser. Pasientprøven må da finnes fram på nytt og nye snitt må lages. Eksempler på ekstraanalyser som bestilles kan være spesialfarger, Immunhisto- kjemisk analyse, In-Situ hybridisering, PCR-analyse, sekvensering, flow cytometri etc. Potensielle feilkilder Alle disse prosessene krever mye manuell håndering og manuell overføring av data fra prosess til prosess. Konsekvensene av feil underveis i prøveflyten kan få alvorlige følger for pasienten. Pasientskader forårsaket av feiltolkning av prøver kan skje, enten på grunn av forbytting eller vanskelig tolkbare resultater. De ansatte på laboratoriene gjør en fantastisk jobb for å unngå slike situasjoner, men når informasjon overføres manuelt har man likevel en potensiell feilkilde. Roche har utviklet et system, VANTAGE, som tar seg av sporbarheten og kvalitetssikringen av pasientprøver gjennom patologilaboratoriene. Spesialdesignet system VANTAGE er designet for å optimere prøveflyten, bedre pasientsikkerheten og minimere manuell skriving og overføring av data. Systemet registerer og gir deg oversikt over hvem som har gjort hva og til hvilken tid med hvert prøveglass, hver blokk og hvert objektglass gjennom alle steg i laboratoriet. Dette gjøres på en visuell og brukervennlig måte. VANTAGE-systemet er designet for å formidle informasjon mellom arbeidsstasjoner på en trygg, enkel og standardisert måte, og er dessuten designet for å registrere og måle avvik i sanntid. Laboratorier som installerer VANTAGE opplever en betydelig økning i kapasitet og reduksjon i svartid, samtidig som de har eliminert risikoen for feilmerking av prøver. For mer informasjon om hva Vantage kan gjøre for deg og ditt laboratorium, ta kontakt med din Roche-representant, eller les mer på

11 20 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 21 Gode LEAN-erfaringer Med uoversiktlig arbeidsflyt, slitne ansatte og dårlig pasientsikkerhet var situasjonen uakseptabel ved patologilaboratoriet i Newcastle, England. Laboratoriesjef Terry Coaker utredet om LEAN-prinsipper kunne implementeres. Med single piece flow går prøvehåndteringen hurtigere: Tid i antall minutter er illustrert på x-aksen. Batchprosessering med 10 og 10 prøver er illustrert på Y-aksen over X-aksen. SPF, single piece flow, med en og en prøve er illustrert på Y-aksen under X-aksen. I løpet av 15 år, der fem laboratorier hadde fusjonert til ett og den årlige prøvemengden hadde økt fra til remisser, befant patologilaboratoriet i Newcastle seg i en situasjon som ble vurdert som uakseptabel. Laboratoriesjef Terry Coaker visste lite om LEAN-prinsippene da han startet utredningen av hvorvidt disse kunne implementeres i laboratoriumet. Han fant imidlertid fort ut at første steg måtte være å identifisere og eliminere unødvendig arbeid. Å sløse med de ansattes tid ved å la dem gjøre arbeid som ikke ga mening for produksjonen i laboratoriet kostet mye penger. Analyserte arbeidet Terry Coaker forteller at mens ansatte ofte tror de gjør en god og effektiv jobb, vil en ved å måle, observere og analysere det arbeidet som utføres, ofte finne ut at ting kan og bør gjøres annerledes. - LEAN handler ikke om å endre på arbeidsprosessene én gang, men om en kontinuerlig forbedringsprosess der målsetninger, omstillinger og analysering av arbeidet går hånd i hånd. Utfordringen ligger i å få menneskene som utfører jobben med på endringene. Det gjøres ved å prøve, analysere, diskutere og gjøre en beslutning om den nye metoden gir mening eller ei, sier Coaker. En enkel ting som å flytte forbruksmateriell fra et lager til der hvor materiellet til enhver tid behøves, er et eksempel på hva Terry Coaker og hans team gjorde. Han har ingen tall på hvor mye tid de sparer på slikt, men han er overbevist om at det er mye. Effektiviserende metode Et annet prinsipp de har innført med stort hell, er å gå bort i fra «batch-tankegangen» der en mengde prøver blir prosessert i et steg i laboratoriet før de flyttes videre, og heller benytte «single piece flow» (SPF)-prinsippet. Dette er en effektiviserende metode der en håndterer flere laboratorieprøver per tidsenhet. Dersom man med batch-tankegangen har 10 prøver som skal innom tre ulike stasjoner, og man behandler alle 10 prøvene samtidig på hver stasjon før man flytter dem videre, vil første prøve være ferdig prosessert etter tredje stasjon etter 21 minutter, andre prøve etter 22 minutter og tiende prøve etter 30 minutter. SPF-prinsippet fungerer slik at dersom man gir første prøve videre til neste stasjon med en gang den er prosessert, vil første prøve være ferdig prosessert etter tredje stasjon etter tre minutter, andre prøve etter 4 minutter og tiende prøve vil være klar etter 12 minutter. Enkelt, men sant. Laget fysisk adskilte team Det er ikke alltid så enkelt å innføre SPF i praksis, da man ofte utfører prosesser som støping av parafinblokker, mikrotomering og farging av snitt i ulike rom. Måten Terry Coaker og hans medarbeidere tilnærmet seg SPF-tankegangen på var å lage team der hvert team var fysisk adskilt fra hverandre, men likevel med utstyr til å utføre flere prosesser i en rekke. Både støping, mikrotomering og farging kunne dermed utføres på et avgrenset område, med kort vei mellom stasjonene. Med denne omstillingen implementert fikk patologene sine snitt til undersøkelse mye tidligere, ingen ble sittende og vente på arbeid, samtidig som de unngikk svært hektiske perioder i løpet av dagen. Selv om antall prøver ved laboratoriet har økt dramatisk de siste årene, får de ansatte nå likevel gjort mer. Den gjennomsnittelige turn around-tiden (TAT) har gått ned fra sju til fire dager fra 2008 til prosent av prøvene blir nå besvart ut innen sju dager.

12 22 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 23 Programvare fra Roche Med sikkerhet som fokusområde Roche har ved utviklingen av sin nye IT-mellomvareløsning, cobas ITm, løst de fleste utfordringer som laboratorieautomasjon står overfor. Flytdiagrammer for prøvene før (t.v.) og etter (t.h) implementering av SPF. Det er sju dager fra pasientprøven blir tatt, og ikke fra den ankommer laboratoriet. Dette er også viktig, påpeker Terry Coaker. Det å ha god og nær kontakt med sine rekvirenter er helt avgjørende for TAT. Dra ut til rekvirentene og forklar dem hvorfor det er viktig at remissen er korrekt, forklar dem hvorfor det er viktig å fiksere prøvene, og forklar dem hvorfor det er viktig at tidspunkt for prøvetaking er notert på remissen. Hvis ikke blir det vanskelig å få et mål på hvor lang tid pasienten faktisk må vente på svar, understreker han. Pasienten i fokus For laboratoriesjef Coaker er pasienten alltid er i fokus. Men hvordan takler han utfordringene rundt pasientsikkerheten på sitt laboratorium? Den delen tar Vantage seg av, forklarer han. Vantage sørger for at alle steg i laboratoriet blir registrert. Samtidig sørger Vantage for at det ikke er mulig å forbytte prøver, eller skrive feil på prøveglass, blokker eller snitt gjennom laboratoriet. Siden vi implementerte Vantage har vi faktisk ikke registrert en eneste feilmerket prøve. Det gjør at både bioingeniører og patologer føler seg helt sikre på at det materialet de jobber med kommer fra riktig pasient, sier Coaker, og fortsetter: Det eneste stedet i laboratoriet hvor det kan gjøres feil, er når patologen leser inn biopsinummer ved rapportering av prøvesvar. I Newcastle benytter vi oss av diktering på bånd, og ikke skriving av diagnose i LIS. Det tar assistenter seg av. Ved å scanne snittene slik at riktig remisse kommer opp i LIS, kan man unngå feil som dette, sier Coaker, som har forslag til ytterligere forbedringer til Vantage. Jeg skulle ønske at Vantage tok seg av sporbarhetene for prøvene også før de ankommer patologilaboratoriet. Roche Dialog ønsker Terry Coaker lykke til videre med arbeidet mot det perfekte laboratoriet, og lover å videreformidle ønsket om en utvidelse av Vantage. For å høre mer fra Terry Coaker og hans kolleger om fordelene med Vantage, søk på «Roche Vantage» i søkefeltet på Youtube. Mer informasjon finnes på ventanavantage.com For få år siden kunne en installasjon i et laboratorium bestå av å sette opp et instrument, koble til strøm, vann og avløp og systemet var klart til bruk. Når system og analyser var innkjørt og man var kjent med instrumentets programvare var man raskt i rutinedrift. Slik er det ikke lenger. I dag er det ofte snakk om automasjonsløsninger som kan inkludere flere typer analysesystemer samt også preog post-analytiske systemer. Det gir en rekke fordeler og muligheter, men er av samme grunn mer komplisert for implementering og for videreutviklingen det neste tiår. De ulike systemene har hver for seg en rekke muligheter, men mange av disse mulighetene er i økende grad avhengig av deres muligheter til å utveksle informasjon seg imellom, med et «felles språk» Tilsvarende gjelder når de ovennevnte systemene kontinuerlig videreutvikles. Slike utfordringer krever at IT-løsningene hele tiden utvikles tilsvarende og tilpasses til systemenes muligheter og funksjonalitet. Systemene må også kunne koordinere alle nåværende og kommende funksjonaliteter. Dersom dette gjøres parallellt kan man i verste fall oppleve at viktige funksjonaliteter aldri eller bare delvis kan benyttes, eller at det tar svært lang tid. Dette gjelder spesielt når systemer og IT-løsninger kommer fra flere ulike leverandører. Såkalte «åpne» systemer kan sette store begrensninger i så måte. Slike «åpne» løsninger har ofte en egen pålagt tilleggsprogramvare som må være med, og som kan komplisere og begrense. Når systemene ikke snakker godt nok sammen, eller viktige funksjonaliteter ikke kan benyttes, vil det gå utover optimal og effektiv bruk av systemene, samt sporbarhet, dokumentasjon og dermed også sikkerheten for sluttproduktet analyseresultatet vil også kunne affiseres. Tilsvarende vil gjelde om IT-løsningen er vanskelig å bruke eller tilpasse, eller har for liten fleksibilitet. Roche har tatt tak i nettopp disse problemstillingene ved utviklingen av sin IT-mellomvareløsning, cobas ITm. Prosesskontroll gir full oversikt cobas ITm er en programvare-løsning som står mellom Laboratoriets LIS-løs- cobas ITm, skjermbildene gir full oversikt over «din lab».

13 24 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 25 cobas ITm er en komplett ITløsning for enhver laboratoriekombinasjon Informasjonsportal Konnektivitet cobas ITm Prøverørskontroll Databehandling ning og alle analytiske og pre- og postanalytiske systemer på laboratoriet. Utover mer «vanlig funksjonalitet» for slike løsninger har cobas ITm en kraftig «workflow engine» og regelgenerator som sørger for effektiv, dynamisk prøveflyt for alle prøver uansett antall glass og hva som er rekvirert. Prøvene vil alltid styres raskeste vei gjennom automasjonsløsningen, og tillater komplisert prøveflyt basert på alle tenkelige scenarier. cobas ITm kan styre både parallell prosessering via alikvotering, primærrørs-håndtering og kombinasjoner av disse. Dermed vil løsningen alltid gi raske resultat for STAT-prøver og korte svartider og redusert TAT (Turn around time) for rutineprøvene. cobas ITm har alltid full kontroll på hvor prøven er i systemet og status for disse. Bare få tastetrykk vil gi operatøren full oversikt. Applikasjonen er designet for multiple klienter med samtidig innsyn. En operatør kan få tilgang til informasjon fra nær sagt enhver PC innen sykehuset, om ønskelig. Brukervennlig og intuitiv Det er lagt stor vekt er lagt på å gjøre applikasjonen brukervennlig. Et intuitivt, oppgaveorientert brukergrensesnitt med tydelige symboler bidrar til lite opplæringsbehov og derav mindre bruk av ressurser til dette. Dedikert skjermdialog informerer operatørene proaktivt om hendelser som krever handling. Dette kan være analysesvar som krever oppfølging, kontrollsvar som er utenfor akseptansegrenser eller online forbindelser som er nede. cobas ITm har også utmerket funksjonalitet for teknisk validering og kvalitetskontroller, som kvalitetssikrer alle analyseresultat. Testspesifikke regler for autovalidering kan inkludere brukerdefinerte normal-, validering- og alarmgrenser, instrumentflagg, kontrollstatus, deltasjekk, serum indeksverdier og mer. Et multiregel kvalitetskontrollprogram sørger for enkel oversikt over kontrollstatus. Kontrollregler er test- og instrumentspesifikke. Det er ingen begrensninger på antall kontroller eller nivåer som kan defineres. Til presentasjon av kontroller benyttes Levey Jenning diagrammer og tabeller. En enklere laboratorie-hverdag cobas ITm byr på kraftige funksjoner for prøvesporing, sortering og arkivering av prøver. Konsolidering av kvalitetskontroller og teknisk validering i samme program gir mulighet for avanserte arbeidsmodeller selv med begrensede ressurser i LIS systemet, og vil bidra til en enklere hverdag i laboratoriet. cobas ITm håndterer oppkobling til ulike LIS systemer samtidig, og har grafisk brukergrensesnitt for konfigurering og lesing av regelgeneratoren for lab-personell (ingen uleselig data-scripting). Dette sikrer at laboratoriepersonellet selv kan tilpasse reglene og til en hver tid vet hvilke regler som benyttes, og dermed gir høyeste kvalitet for pasientresultatene. Utover dette har cobas ITm fått implementert alle de beste løsningene for datasikkerhet. Håndterer funksjonalitetene for ulike løsninger cobas ITm håndterer ulike løsninger fra Roche og løsninger fra andre leverandører. De store fortrinn kommer naturlig nok ved valg av Roche-løsninger, samt også for noen systemer der Roche har et utvidet samarbeid (eksempelvis innen hematologi fra Sysmex og koagulasjon fra Stago). cobas ITm vil i disse tilfellene være skreddersydd for å ivareta alle funksjonalitetene både fra analytisk og pre- og postanalytiske systemer. Tilsvarende vil nye funksjonaliteter for de medvirkende system bli koordinert inn i videreutviklingen av cobas ITm, slik at de raskt kan tas i bruk. Følgelig vil man aldri risikere at: man må avvente spesielle koblinger/programoppdateringer som må lages, godkjennes og sertifiseres produktene har ulike grensesnitt (språk/layout/ metodikk) som ikke «snakker» sammen viktige funksjonaliteter ikke kan benyttes likevel eller kun delvis nye kommende funksjonaliteter ikke kan implementeres man ikke kan få en koordinert opplæring som inkluderer komplett feilsøking man ikke vet hvor problemet ligger og hvem som er ansvarlig pasientresultater blir forsinket eller får redusert informasjon/kvalitet Hvorfor er cobas ITm unik Roche har en svært stor fordel ved at man produserer både analysesystemer og pre- og postanalytiske systemer selv, samt også IT-løsningen, cobas ITm. Roche har altså ikke en tredjeparts-løsning der man er avhengig av andres vilje til å utvikle, implementere, dokumentere, godkjenne og sertifisere nye koblinger og løsninger som er ønsket. Dermed har Roche full kontroll på all produktutvikling, og kan koordinere dette i tid og samkjøre informasjonsflyt og «oversetting» mellom disse systemene. Det er også årsaken til at alle produktene benytter det samme grensesnittet med felles språk, layout, metodikk, navigasjon, fargebruk, etc. og at systemene alltid vil kommunisere med hverandre på en optimal måte. Roche kan med det styre og samkjøre produktutviklingen i henhold til kundenes ønsker, og løsningene vil fungere som en enhet. For sikkerhet og effektivitet Med dette får brukere av cobas ITm en sikkerhet både for optimal prøveflyt med raske resultater og sporbarhet og logg for all relevant informasjon tilknyttet prøveresultat. De er også sikret videreutvikling, og mulighet for rask implementering av nye funksjonaliteter for alle inkluderende systemer fra Roche (og Sysmex), også i fremtiden. Det forenkler skriving av prosedyrer og gir raskere og enklere opplæring med økt sikkerhet for riktig bruk. cobas ITm er dermed blitt et svært viktig produkt for sikkerheten for de ansatte ved laboratoriet i forhold til sikre rutiner og effektiv produksjon med kontinuerlig oversikt. Tilsvarende sikrer cobas ITm kvaliteten for sluttproduktet for pasientene via raske og riktige analyseresultat, som er en forutsetning for rask og riktig behandling. cobas ITm koordinerer alle relevante data for et resultat, i henhold til akkreditering

14 26 Roche // Tema: Pasientsikkerhet 27 IT-løsning for desentralisert analyse Desentralisert analyse på sykehus gir en rekke fordeler som fleksibilitet, raske svar og rask beslutning om videre pasientbehandling. Roche tilbyr en komplett IT-løsning for desentralisert testing. Det er imidlertid også en rekke utfordringer med å sikre god nok kvalitet og sikkerhet i analyseprosessen. Hvem har ansvar for vedlikehold? Er brukerne av instrumentene godt nok opplært? Utføres det kvalitetskontroller? Blir resultater på pasientprøver og kvalitetskontroller dokumentert? For å få bedre kontroll med disse instrumentene finnes det nå gode IT-programmer som allerede er installert på flere sykehus. Dette sikrer både oversikt og full sporbarhet, da alle analysesvar lagres med tidspunkt for analyse, pasient- og operatør-id, lotnummer på reagenser og eventuelle kommentarer operatøren har lagt inn. Roche HosPOC IT-løsning dekker alle behov ved desentralisert testing og består av tre moduler: cobas IT 1000 er hovedprogrammet og brukes til datafangst samt konfigurasjon av instrumentene som er tilkoblet, og til administrasjon av operatører. Det gir full oversikt over alle tilkoblede instrumenter. En kan koble til instrumenter for glukose, blodgass, INR, hjertemarkører, urinstrimmelavlesere både Roche-instrumenter og tredjepartsinstrumenter. cobas bge link er et spesialprogram for blodgassinstrumenter. Det kan brukes alene eller som en del av en cobas IT 1000-løsning. Programmet gir full oversikt over tilkoblede instrumenter samt mulighet for fjernstyring og skjermdeling med instrumentene. Det lagrer resultater og har program for behandling av QC-resultater (Levey Jennings). Finn 5 feil! Sjokoladebitene kan bli dine om du finner 5 detaljer som er ulike på de to bildene. Marker feilene på siden og send svaret i posten til: Roche Diagnostics Norge AS Postboks 6610, Etterstad 0607 OSLO Eventuelt scann det inn og send på epost til: Svarfrist: 31.januar 2012! Vinnerne blir annonsert i neste utgave av Roche Dialog. Vinnere av konkurransen i Roche Dialog 1/2012 var: Marianne Svendsen, Oslo universitetssykehus Lise Mette Mosand, Sykehuset Innlandet Tone Lisø, Sandessjøen Reidar Hide, Helse Møre og Romsdal HF Lisbeth Vedde, Sykehuset Innlandet En premie vil bli sendt dere i løpet av kort tid. Vi gratulerer! cobas academy er et e-opplæringsprogram som brukes til resertifisering av brukere. Det er koblet til cobas IT 1000 og gir brukerne automatisk ny sertifisering ved bestått test.

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr Grete Monsen SKUP i Norge Noklus Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor

Detaljer

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Organisering av PasientNær Analysering (PNA) på RH/OUS Kurs april 2015 Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Rikshospitalet 1 Glassgata Tema Definisjon PNA / Fordeler

Detaljer

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING Elisabeth Sellevoll Løkkebø 13. mai 2011 EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING - ØKT BEHANDLINGSKVALITET, ELLER "KJEKT Å HA"? 1 Presentasjon Om Noklus Bakgrunn egenkontroll og marevanbehandling NOKLUS

Detaljer

Akkreditering sertifisering

Akkreditering sertifisering Akkreditering sertifisering Tromsø, 11. 12. februar 2015 Kari Iversen Dyrdal Kvalitetsleder Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Sertifisering ISO 9001:2008 (kvalitetsledelse) Akkreditering ISO

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Preanalyse og primærhelsetjenesten Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring

Detaljer

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge HPV-referanselaboratoriets rolle i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus Fagdag,

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet Regelverket for in vitro diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr Bjørn Kristian Berge Innhold Kort om Helsedirektoratet Regelverket for in vitro diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr Helsedirektoratets rolle Definisjoner

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015 Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap Store data møter medisinen 1. september 2015 1 Målsetning med prosjektet Prosjektets målsetning er å utvikle en IKT infrastruktur for sentral,

Detaljer

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER.

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER. Utskriftsstyring Kjennetegn Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER Utskriftsstyring Fargestyring Web til utskrift Variabel

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS Fagansvarlig Bioingeniør Veronica Sommer Seksjon for Prøvetaking og pasientnær analyse Avdeling for Medisinsk Biokjemi St.Olavs Hospital

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier. Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013

Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier. Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013 Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013 Apotekets rolle Utprøver har ansvaret for legemiddelhåndteringen Utprøver delegerer oppgaven

Detaljer

Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos

Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer Unni Krogstad seniorforsker dr.philos Intervjuer med pasientsikkerhetsansvarlige ved 28 helseforetak i Norge - høsten

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Når noe går galt hva gjør vi? Et eksempel fra Vestre Viken ved Avd. overlege Jon Norseth

Når noe går galt hva gjør vi? Et eksempel fra Vestre Viken ved Avd. overlege Jon Norseth Når noe går galt hva gjør vi? Et eksempel fra Vestre Viken ved Avd. overlege Jon Norseth MODULAR PRE-ANALYTICS (MPA) fra Roche installeres Lab Ringerike sykehus høst 2011 Innføring av modular pre-analytics

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

En digital arena for samhandling

En digital arena for samhandling En digital arena for samhandling Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HealthGuide HealthGuide er et avansert IT-verktøy for samhandling mellom pasient og klinisk personell, designet

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Høringssvar forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Høringssvar forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Vår ref. 268791/v2 Deres ref. 200903950-/ATG 18. januar 2011 Høringssvar forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Akkrediteringsdagen 2015. Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier

Akkrediteringsdagen 2015. Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier Akkrediteringsdagen 2015 Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no Definisjoner In vitro diagnostisk (IVD) medisinsk

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk:

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk: Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk: Økt etterspørsel redusert svartid Hanne Akselsen Seksjonsleder Seksjon for kvalitet og driftsstøtte Avdeling for medisinsk genetikk Klinikk for laboratoriemedisin

Detaljer

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Vårmøte for leger 14/3-15 Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Anne Eide Saratha Uthayakumar Nytt labdatasystem i SØ Vellykket oppstart av LVMS på SØHF 28/2 Medisinsk biokjemi, allergi

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

System for innføring av ny teknologi

System for innføring av ny teknologi System for innføring av ny teknologi Iselin Syversen Møte LFH 20. november 2012 1 Agenda Innledning, herunder presentasjon av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten v/ HOD Presentasjon

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Metodekurs i medisinsk biokjemi HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Mandag 17. september Heidi Steensland Kvalitetsutvikling i det nordiske fagmiljøet 1940 1950 1960 Skandinavisk forening for klinisk kjemi.

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene 1 Tiltak på kort

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM

HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM FRA HEALTH TECH Elektronisk Legemiddelsystem reduserer faren for

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt.

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt. Medisinsk service klinikk MSK-nytt La Ra Pa Ar Ar Nr 1-2012 Her er andre nummer av MSK-nytt. Dette er et informasjonsskriv fra Medisinsk Serviceklinikk ved Sykehuset Telemark, som sendes til fastleger

Detaljer

DIN PASIENT Vårt felles ansvar

DIN PASIENT Vårt felles ansvar DIN PASIENT Vårt felles ansvar Din pasient vårt felles ansvar CrediCare skal skape bedre løsninger for mennesker. Det gjør vi ved å smelte sammen teknologi og brukeropplevelse. Nå har CrediCare, sammen

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Revidering av Blåreseptforskriftens 5

Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Diabetes/ glukosemåling ved IV Innspill fra Medtek Norge Agenda Status fra Helfo ift diabetesrapporten Behandings retningslinjer Valgmuliget/ tilgjengelighet pasientens

Detaljer

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern motunødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund Dokument ID: 1753 Versjon: 4 Status: Godkjent Retningslinje AMB Validering verifiseringsplan/rapport av analysemetode og analytisk kvalitet Klinikk for medisinsk diagnostikk KMD / Avd. Medisinsk biokjemi

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Organisering av PNA på Ahus:

Organisering av PNA på Ahus: Organisering av PNA på Ahus 14.04.15 Seksjonsleder Trude Flatås Organisering av PNA på Ahus: Menneskelig nær faglig sterk 1 Organisering av PNA på Ahus: I forbindelse med omorganisering i 2007 (før innflytting

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

FÅ MER TID TIL DINE PASIENTER

FÅ MER TID TIL DINE PASIENTER FÅ MER TID TIL DINE PASIENTER Markedets mest komplette og innovative betalingsløsning SPAR INNTIL ÉN TIME OM DAGEN Mer tid til flere pasienter og bedre oppfølging Som lege har du mye du må forholde deg

Detaljer

Høydepunkter 2010 NOKLUS. www.noklus.no

Høydepunkter 2010 NOKLUS. www.noklus.no Høydepunkter 2010 NOKLUS www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus Forord NOKLUS har hatt et spennende år i 2010 der vi blant annet ble resertifisert etter IS0 9001:2008.

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar gjennomgangen om uønskede hendelser i Sykehuset Innlandet

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. arild faxvaag arild.faxvaag@ntnu.no @arildfax innhold om Nasjonal IKT hva spesialisthelsetjeneste er, og hvordan vi bruker

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Til operasjonsstua OPERASJONSSTUE DAGKIRURGI

Til operasjonsstua OPERASJONSSTUE DAGKIRURGI Til operasjonsstua OPERASJONSSTUE DAGKIRURGI Hva er Merivaara INTEGRA? servicekonsept for å danne funksjonelle arbeidssteder sammen integrerer utstyr og systemer forbedrer arbeidsflyt, øker effektivitet

Detaljer

Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten

Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten Oluf Jensen Agenda Bakgrunn for den nye meldeordningen

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring

FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Innhold TKS 1 Introduksjon... 1 TKS 2 Oversikt...

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Klargjøring av begreper

Klargjøring av begreper Akkrediteringsdagen 2015 Fleksibel akkreditering Anne Grændsen agr@akkreditert.no Klargjøring av begreper Akkreditering formell anerkjennelse av at organisasjonen (CAB) har kompetanse til å utføre spesifiserte

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Statusrapport til styremøte i 20. juni 2013 2 Tittel på rapporten 1 Status i arbeidet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer