Landsmøtet 2013 Beretninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landsmøtet 2013 Beretninger"

Transkript

1 Landsmøtet 2013 Beretninger 1

2 Innhold Kjære Medlem... 4 Psykologforeningens organisasjon... 5 Sentralstyret... 6 Aktivitet i perioden... 6 Hovedsatsingsområdet Profesjonen i endring Spesialistprosjektet Andre saker i spesialistutdanningen behandlet av sentralstyret Oversikt over Psykologforeningens deltagelse i EFPA-komiteer og arbeidsgrupper Medlemskap i Akademisk Studieforbund Prosjekt organisajonspsykologi Flere psykologer i ledelse Arbeidsgruppe for rettspsykologi Psykologforeningens prisinstitutt Internasjonalt samarbeid Beretning fra sekretariatet Tidsskrift for Norsk Psykologforening Fagetisk råd Ankeutvalget for fagetiske klagesaker Lønns- og Arbeidsmarkedsutvalget (sammendrag) Lønns- og arbeidsmarkedsutvalgets beretning Studentpolitisk utvalg (SPU) Yngre psykologers utvalg (YPU) Kvalitetsutvalget Kvinne- og mannspolitisk utvalg (KMPU) Menneskerettighetsutvalget (MRU) Testpolitisk utvalg (TPU) Forskningspolitisk utvalg Spesialitetsrådet (SR) Spesialistutvalget for felleselementene Spesialistutvalgene Spesialistutvalget for klinisk nevropsykologi Spesialistutvalget for klinisk psykologi med psykoterapi Klinisk Arbeidspsykologi Spesialistutvalget for familiepsykologi

3 Spesialistutvalget i klinisk samfunnspsykologi Spesialistutvalget i klinisk barne- og ungdomspsykologi Spesialitetsutvalget i klinisk voksenpsykologi Spesialistutvalget for psykologisk habilitering Spesialistutvalget klinisk eldrepsykologi Spesialistutvalget for Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Spesialistutvalget i organisasjonspsykologi Norsk Psykologforenings medlemsstatistikk pr Norsk Nevropsykologisk Forening (NNF) Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP) Foreningen for Interkulturell Psykologi (FIP) Styremedlemmer i lokalavdelingene pr. september Æresmedlemmer Ansatte i sekretariatet pr Høringsuttalelser avgitt av Norsk Psykologforening Oppsummert regnskap Årsberetninger og årsregnskap

4 Kjære Medlem Norsk Psykologforening har bak seg en landsmøteperiode på tre spennende år. Vi har vokst i styrke (fra til medlemmer), og på flere områder har vi maktet å sette tydelige fingeravtrykk på samfunnsutviklingen. Det er først og fremst takket være felles innsats fra dedikerte medlemmer og dyktige tillitsvalgte. Tusen takk til dere alle sammen! For første gang opplevde vi i høst at «psykisk helse» ble tema i en valgkamp. Sentrale politikere konkurrerte om å ville satse på lavterskelpsykologer i førstelinjen. Symptomatisk for den positive trenden var det da daværende helse og omsorgsminister Jonas Gahr Støre under åpningen av Psykologikongressen i august, la 100 millioner i potten til psykologrekruttering i kommunene bare for Beløpet har økt årlig fra satsingen begynte med 20 millioner i En milepæl ble nådd i 2011 da Stortinget vedtok den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester. I loven slås det fast at kommunen skal ha ansvar for helsefremming, forebygging, vurdering, diagnostisering, behandling, habilitering og rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser. Reformen var et viktig skritt i retning av å likestille somatiske og psykiske lidelser i lovverket. Enda en suksess noterte vi da henvisningsretten for psykologer endelig kom på plass høsten 2013, etter mange års kamp. La det ikke være noen tvil: Det er befolkningens behov som er vårt hovedanliggende. Psykologers virksomhet gjør en forskjell for folk flest, og det er dette som er hovedbudskapet i historiene vi forteller i møte med våre folkevalgte. Vi er overbevist om at denne holdningen har bidratt til at vi er en samfunnsaktør det er verdt å lytte til. Premissene for profesjonen og fagets utvikling formes vel så mye av det som skjer i Europa og i resten av verden, som av prosesser i Norge. Det gir retning til fortolkningen av landsmøtevedtaket fra 2010 som forplikter foreningen til å innta en aktiv rolle som premissleverandør i forhold til psykologifaget og psykologprofesjonens utvikling. Vedtaket lar seg bare omsette i praksis så sant foreningen lar sin stemme høre også i internasjonale fora. Det er én av grunnene til at vi har prioritert å gjøre oss gjeldende i organisasjoner som Den europeiske føderasjonen av psykologforeninger (EFPA) og Den internasjonale unionen for psykologisk forskning (IUPsyS). Samtidig har vi etablert nasjonale prosjekter (spesialistutdanningen, videreutvikling av organisasjonspsykologi etc.) som skal bidra til å sikre at profesjonen også kan svare på samfunnsutfordringer som ligger utenfor de klassiske helsetjenestenes virkeområde. Løfter vi blikket mot land som sliter med massearbeidsløshet, globalisering, klimakrise, organisert kriminalitet, vold, krig, terror og sosial nød blir det særlig tydelig at psykologenes tradisjonelle arbeidsmåter kommer til kort. Det har utfordret profesjonen i landsmøteperioden vi snart har bak oss, og vil gjøre det i neste. Hvordan vi svarer på disse utfordringene, vil være avgjørende for om vi fortsatt vil ha troverdighet som samfunnsaktør. Tor Levin Hofgaard 4

5 Psykologforeningens organisasjon 5

6 Sentralstyret Medlemmer : Tor Levin Hofgaard, president Rune Frøyland, visepresident og presidentens stedfortreder, leder av LAU Aina Holmén, visepresident, fra , leder av Spesialitetsrådet og Kvalitetsutvalget fra Birgit Aanderaa, Visepresident fra Ingunn Hagen Elisabeth Holck-Steen Ane Johnsen Lien Kjetil Kaasin Kristian Knudsen, fra Geir Skauli Knut Haavard Kløvfjell, studentrepresentant, fra Helena Svedenborg, studentrepresentant, fra Guro Sørevik, studentrepresentant, fra Elfrid Krossbakken, studentrepresentant, fra Hanne Solskinnsbakk, studentrepresentant, fra Aktivitet i perioden KOMMER SENERE Varamedlemmer: 1. Tora Garbo 2. Jarle E. Refnin 3. Jon Tomas Finnsson 4. Joar Øveraas Halvorsen 6

7 Hovedsatsingsområdet Landsmøtet 2010 besluttet følgende hovedsatsingsområde for Norsk Psykologforening: Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv. Vedtaket var begrunnet med at det var ønskelig å videreføre satsingen på psykologisk lavterskel til befolkningen fra foregående landsmøteperiode for å sikre at det som var oppnådd til da ble bedre konkretisert og konsolidert: Regjeringen hadde lansert Samhandlingsreformen uten tydelig plass for psykisk helse, det var flere lovverk og aktuelle stortingsmeldinger på gang, og fortsatt var det uklart om forsøksordningen med psykologer i kommunen ville lykkes, og videreføres etter den var avsluttet. Sentralstyret opprettholdt den overordnede visjonen for satsingen som ble vedtatt i 2008: Helsesenter for alle i kommunen, med en dør inn, direkte tilgang til psykolog som jobbet i et tverrfaglig samarbeid med andre, og som intervenerte systemisk, drev veiledning, jobbet ovenfor skole, helsestasjon, Nav og andre tilbud i kommunen, i tillegg til individuelt etter behov. Med utgangspunkt i dette vedtok Sentralstyret strategiske hovedmål og delmål for oppfølgingen av LM mandat: 1. Utarbeide Psykologforeningens veiledning for psykologer ansatt i kommunen 2. Gjennomføre nettverkssamlinger for psykologer ansatt i kommunen, spesielt fokus eldre 3. Henvisningsrett for psykologer og psykologspesialister 4. Sykemeldingsrett for psykologer 5. Lov- og forskrift sikrer psykologer i kommunal helsetjeneste. 6. Statlig finansiering bidrar til å sikre psykologer i kommune. 7. Øket utdanningskapasitet 8. Opptrappingsplan for rekruttering av psykologer i kommunen vurderes. 9. Psykologforeningen har etablert en struktur for å følge utviklingen av lavterskelsatsingen. 10. Påvirke partiprogrammene for Tilleggsprosjekt: Få psykologer som en del av «psykisk helsehjelp med lav terskel» (IAPT Norge), en satsing fra regjering på å etablere lavterskeltilbud mot angst og depresjon basert på kognitiv terapi. Strategisk arbeid Det å jobbe med et strategisk samfunnsmål som helsesenter for alle slik vi definerte det har ikke vært noen rettlinjet prosess. Vi har vært avhengig av de mulighetsvinduene som har oppstått, og vi har måttet tenke både kort og langsiktig. I 2007 var tanken på psykologer som jobbet med lavterskelbehandling i kommunene fjernt for alle vi møtte. På veien dit vi nå er har det både vært motkrefter og medspillere, og rammebetingelsene har endret seg både systematisk (f.eks ved hvert valg) og mer tilfeldig (som når det plutselig dukker opp en reform vi ikke visste om). Da landsmøtet i 2007 vedtok hovedsatsingen ble det utarbeidet en sannsynlig tidslinje for gjennomslag der det tidligst var realistisk å tenke seg at vi var helt i Det har gjennom hele perioden vært prioritert å få politisk gjennomslag på svært mange arenaer, for psykologer som en nødvendig del av det kommunale psykiske helsearbeidet, samt å tilrettelegge for utvikling av 7

8 kommunepsykologers rolle og funksjoner. Målgrupper har vært kommuner, rådmenn, lokale politikere, direktorater, departementer, Stortinget, enkeltpartier både i posisjon og opposisjon og KS, for å nevne noen av de viktigste. I dette arbeidet har vi jobbet både fra sentralt hold og søkt å skape aktivitet lokalt for å få tydeliggjort budskapet. Vårt hovedfokus i dette arbeidet har hele tiden vært på samfunnsnytten og behovet til befolkningen, og hvordan psykologer kan utgjøre en forskjell i tilbudet i kommunen. Vi har derfor lagt vekt på å bygge allianser med brukerorganisasjoner, med fagmiljøer og med andre organisasjoner og aktører som har kunnet belyse viktigheten av psykisk helsesatsing, inkludert psykologer. Uten tvil har det vært til stor nytte for gjennomslaget vi har oppnådd at f.eks Folkehelseinstituttet leverte flere rapporter, blant annet «Bedre føre var- Psykisk helse: helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» i 2011, der en av anbefalingene var å rekruttere psykologer til kommunen. Flere stortingsmeldinger peker nå på behovet for psykologer i kommunen så som Rusmeldingen (2012), Folkehelsemeldingen (2013) og meldingen om vold i nære relasjoner (2013). Vi har i perioden jobbet strategisk med å løfte frem det som er påpekt i eksterne rapporter, meldinger og andre kilder, og søkt å bringe dette til beslutningstakere og media. Resultater Modellforsøkene Stortinget har i perioden bevilget penger til søknadsbasert modellutprøving av psykologer i kommunen. Over 130 psykologer er involvert i utprøvingen. I 2012 ble modellforsøkene avsluttet og de ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i samarbeid med SINTEF, samt Folkehelseinstituttet. Evalueringen viser at kommunene lykkes i rekruttering av psykologer til kommunen, psykologene bidrar til øket forebygging og effektive lavterskeltilbud i tillegg til øket samhandling mellom ulike tjenester. Psykologene rapporterer et behov og ønske om å jobbe enda mer helsefremmende og forebyggende enn de får anledning til som svært knapp ressurs i kommunen. På bakgrunn evalueringene er det nå etablert en rekrutteringsordning. Formålet er at «Psykologkompetansen skal styrkes i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er et sentralt mål at psykologene skal bidra til å styrke det samlede kommunale arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet, herunder forebygging og tidlig intervensjon, samt behandling av psykiske problemer og/ eller rusmiddelproblemer.» Det statlige tilskuddet er øket til 60 mill. kroner i 2013 og tilskuddet over 6 år. Regjeringen har signalisert at det i 2014 vil bli avsatt 100 millioner til videreføring av ordningen i Statsbudsjettet. Endelig status for dette vil først bli klart etter denne teksten har gått i trykken, og det vil bli rapportert om status på Landsmøtet. Ny helse- og omsorgslov Da regjeringen fremla forslag til ny helse og omsorgs lov for kommunen spesifiserte den i utgangspunktet verken at kommunen skulle tilby psykiske helsetjenester eller at det skulle være psykologer i kommunen. Vårt klare budskap var at loven måtte spesifisere eksplisitt ansvaret for å forebygge, utrede, behandle og rehabilitere psykisk lidelse. I den endelige loven kom dette inn. Loven 8

9 ble imidlertid gjort profesjonsnøytral, så lovfesting av psykolog ble ikke tatt inn. Likevel har politisk ledelse i departementet gjort det klart at lovens krav til hva kommunen skal tilby gjør det nødvendig med psykologer i kommunen. Og regjeringen har slått fast at forskriftsfesting av dette kan bli aktuelt dersom kommunene ikke følger dette opp. Henvisningsretten Det har vært øvet press på Helsedepartementet og Helseministeren gjennom hele perioden for å få bevegelse i departementets behandling henvisningsrett for psykologer. Våren 2013 ble det annonsert fra regjeringen at dette nå skulle på plass, og høringsdokument med forslag om henvisningsrett til psykologer ute på høring fra 7. juni. Høringsfristen er 10. september 2013 Utdanningskapasiteten Utdanningskapasiteten er øket med 30 studieplasser i 2011 (i tillegg til 40 plasser i forrige periode) I dag er det rett i overkant av 302 studieplasser. Vi ser p.t. også en større strøm av danske og svenske psykologer til Norge. Det har ikke vært prioritert å jobbe for en ytterligere utvidelse av utdanningskapasiteten det siste året i perioden, med utgangspunkt i hovedsatsingen. Rask psykisk helsehjelp Satsingen «Psykisk helsehjelp med lav terskel» er et initiativ fra regjeringen for å adressere folkehelseutfordringen med angst og depresjon. Inspirasjon er hentet fra Englands satsing på IAPT (Improving Access to Psychological Therapies). Dette er lansert som 12 pilotprosjekter i 12 ulike kommuner (fra 2012), og tilbudet skal være basert på kognitiv terapi. Psykologforeningen har ønsket at dette må sees i sammenheng med satsing på psykologer i kommunen og det er regelfestet at kun kommuner med som har psykolog kan delta i satsingen på «Psykisk helsehjelp med lav terskel». Dette skaper en positiv sammenheng mellom rekruttering av psykologer til kommunene og denne satsingen på rask psykisk helsehjelp med lav terskel. Tverrpolitisk enighet Det er spilt inn forslag om å satse på kommunale psykiske helsetjenester og at psykologer må være en del av dette til samtlige partiprogram for perioden Dette har gitt positive utslag i noen partiprogram, med mer eksplisitt omtale av psykologer i noen. Eksempler: Høyre har programfestet utbygging av et allmenpsykologtilbud, og Arbeiderpartiet vil ha flere faste psykologer i kommunen, Venstre vil opprette lavterskel psykologtilbud i kommunehelsetjenesten med statlige tilskudd og der skal være mulig å få behandling uten henvisning. Veileder for psykolog i kommunen Det har vært prioritert å delta i Helsedirektoratets arbeidsgruppe for ny veileder for lokalbasert psykisk helse og rusarbeid med voksne utarbeides og vil omfatte psykologer i kommunen. Denne veilederen er ikke ferdigstilt. Behov for egen veileder for psykologarbeid i kommunene har blitt spilt inn gjentatte ganger til Helse- og omsorgsdepartementet, men har ikke fått offisiell støtte for dette. Likevel er det nå etter evalueringene av modellforsøkene signaler fra helseministeren i retning av at de på politisk nivå ser behovet for en tydeligere veileder for å hjelpe kommunene, psykologene og utdanningsinstitusjonene til å sikre den 9

10 psykologkompetansen som man ønsker for befolkningen. Nettverkssamlinger Psykologforeningen har med midler fra Helsedirektoratet gjennomført regionale nettverkssamlinger hver vår i perioden (5 stk) og 1 nasjonal nettverkskonferanse hver høst. Samlingene har særlig lagt vekt på erfaringsutveksling, nettverksbygging og drøfting/utvikling av psykologenes rolle og fag i kommunen. Nettverkssamlingene synes å ha vært sentrale for psykologenes integrasjon av faglige arbeid i kommunen (AFI 2013). at pasientene opplevde ordningen som positiv, også selv om de ikke hadde blitt sykmeldt av psykologen. At psykologen hadde denne muligheten ble sett på som bra for pasientene. Ut over dette er det lite evalueringen kan si, om f.eks bruk av graderte sykmeldinger, lavere sykmeldingsgrad osv, bl.a fordi sammenlikningen var mellom fastleger i første linjen og psykologer i andre linjen (altså en helt forskjellig pasientpopulasjon), og fordi svært få psykologer faktisk sykmeldte. Saken ligger når i Arbeidsdepartementet, og Psykologforeningen er i jevnlig kontakt med departementet for at saken skal sluttbehandles. Sykmeldingsretten Forsøksprosjekt Sykemeldingsrett for psykologer gjennomført i Telemark og Akershus fra Evalueringsrapporten foreligger, og viser 10

11 Profesjonen i endring Landsmøtet 2010 vedtok at Psykologforeningen skulle: videreføre arbeidet med å sikre at foreningen har en aktiv rolle som premissleverandør i forhold til psykologifaget og psykologprofesjonens utvikling, samt hvordan forholde seg til andre høykompetente grupper innen psykologi. Dette var resultatet av en av hovedsakene på Landsmøtet 2010 Profesjonen i endring. Det er redegjort i seksjonen for internasjonalt arbeid hvordan vi har jobbet med dette regionalt i Europa og globalt. Nasjonalt har vi satt i gang en del prosjekter som er innrettet mot styrke vår evne til å tydeliggjøre profesjonens relevans i møte med samfunnsendringer og endringer i befolkningens behov, samt endringer i tilgangen på stadig flere med psykologisk kompetanse i samfunnet generelt. Det har i perioden blitt jobbet ovenfor universitetene for å tydeliggjøre at kravet til bredden i profesjonsstudiet i standarden for norsk psykologisk embetseksamen innebærer at de ikke kan løfte ut vesentlige elementer av basalpsykologien, eller elementer av praksis, som i henhold til Verdens helseorganisasjon må forstås som helse. Vi har også tydeliggjort at begrepet klinisk ikke gir en god beskrivelse av det vi psykologer arbeider med, da det som forventes av oss som helsepersonell er mye bredere enn det som kan forstås som klinisk arbeid. Spesialistutdanningen Det er redegjort andre steder i beretningen hvordan det har vært jobbet generelt med spesialistutdanningen i perioden. Et hovedpoeng i dette arbeidet har vært å tilpasse utdanningen slik at den kan møte endret behov i befolkningen, og bidra til at psykologer kan gjøre sin kompetanse relevant på nye arenaer. Organisasjonspsykologi Vi har i perioden etablert et omfattende prosjekt innen organisasjonspsykologi. Målsettingen er å tydeliggjøre hvordan psykologers kompetanse er relevant innen organisasjonsfeltet, og videreutvikle fagfeltet. I forbindelse med dette har vi også i perioden blitt tildelt vertskapsrollen av EAWOP, for den Europeiske Organisasjonspsykologi kongressen i Vårt mål med dette er at det skal bidra til å bygge broer mellom de ulike aktørene innen feltet. Rettspsykologi Det har vært nedsatt et utvalg som har sett på utviklingen av rettspsykologifeltet. Dette for å sikre rekrutteringen og bidra til at feltet kan utvikles videre. Helsepsykologi Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har sett på hvordan psykologer i større grad kan bidra inn i et tverrfaglig tilbud i somatikken. Arbeidsgruppen har levert en rapport med en rekke tiltak, og det er nå nedsatt et ad hoc gruppe som skal jobbe med dette videre i neste landsmøtepariode. Ledelse Vi har i perioden kartlagt hvor mange psykologer som har lederoppgaver og på hvilke nivåer. Kartleggingen viste at det var mange psykologer i ledende stillinger på relativt lavt nivå, men at det også er en del på høyere nivå. Det er nå eteblart et eget prosjekt Flere psykologer i ledelse som har flere delmål. Og dette vil videreføres i neste periode. 11

12 Samarbeid med andre grupper På de ulike universitetene utdannes det nå stadig flere mastere i psykologi. I perioden har spesielt studentene på disse studiene vært opptatt av å få rett til å kalle seg psykolog, og at det er urimelig at Psykologforeningen representerer psykologien internasjonalt uten å inkludere masterne og PhDer som ikke er psykologer. Vi har i møter med Masterforeningen formidlet vårt syn på dette. I samtaler med Masterforeningen har det vært diskutert om det kunne etableres en formalisert samarbeidsavtale mellom Masterforeningen og Psykologforeningen. Dette har i perioden ikke blitt sluttført, bl.a fordi Masterforeningens politikk på vesentlige områder ikke var avklart, og fordi det har skjedd større organisatoriske endringer med Masterforeningen som har skapt en noe mer uavklart situasjon. Forbundet har som mål å etablere utdanninger, kurs, bidra til kvalitetssikring av studier i psykologi og de skal nå starte sitt eget tidsskrift. Vi kjenner ikke til hvor mange medlemmer forbundet har, eller om det er mange psykologer blant dem. Fordi denne foreningen er såpass nylig dannet, og fordi det er uklart hvilken politisk plattform de velger, har det ikke vært naturlig å søke noe formalisert samarbeid i perioden. Om dette skal gjøres vil bli vurdert fortløpende. Psykologforeningen har hatt uformell dialog med Samfunnsviterne, der mange mastere i psykologi er fagorganisert, men har ikke i perioden etablert noe formalisert samarbeid på noe område rundt dette. Masterforeningen har i 2013 blitt omdannet til Psykologiforbundet. Dette er en forening som har som visjon å samle psykologien som fagfelt i Norge. Allerede ved oppstart henvendte forbundet seg bl.a i brevs form til den finske psykologforeningen der de fremholdt at de burde samarbeide med Psykologiforbundet fremfor med Norsk Psykologforening fordi de representerte bredden av psykologien i Norge. Det fremstår således, ut fra dette forbundets forståelse, at vi nå har to foreninger i Norge som hevder å representere psykologien på høyeste faglige nivå, men hvor Psykologiforbundet påberoper seg å være den viktigste av disse. Grunnlaget for at de hevder dette er at medlemskap i forbundet kan alle få som har bachelor, master, profesjonsstudiet eller PhD i psykologi. Også alle studenter på disse studiene kan være medlem. 12

13 Spesialistprosjektet Arbeidet med spesialistutdanningen, Spesialistprosjektet, har pågått i perioden Den første delen av prosjektet sikret krav til habilitet og transparens gjennom etablering av et godkjenningsutvalg og ankeutvalg med bred og ekstern sammensetning. Det er etablert et kvalitetssystem som har til hensikt å avdekke sviktende kvalitet og sikre kontinuerlige forbedringer. Det har vært særlig fokus på å sikre veiledningskvalitet ved innføring av obligatorisk veiledningskontrakt og mal for veiledningsattest samt etablering av utfyllende bestemmelser for veiledning. Mappevurdering er innført for å beskrive hva som helhetlig ligger til grunn for vurdering av oppnådd spesialistkompetanse. Dette ble ivaretatt gjennom endringer i reglement for spesialistutdanningen på landsmøtet i Den andre delen av prosjektet har vært en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningens innhold og struktur, med fokus på å møte samfunnets og befolkningens behov for tjenester. Det er gjennomført to høringsrunder i spesialistprosjektet. Første høring med å identifisere utviklingsbehov startet sommeren/høsten 2011 med en spørreundersøkelse til over 500 arbeidsgivere, myndigheter, brukerorganisasjoner, kompetansesenter og spesialistutvalgenes 54 medlemmer. Det ble spurt om hvorvidt psykologspesialistenes utdanning er relevant for spesifikke tjenestebehov, om mangler ved utdanningen, om innspill til utvikling av utdanningen, og om forslag til annen struktur. Svarene bekreftet på den ene siden at arbeidsgivere oppfatter psykologspesialistenes tjenester som meget relevante (særlig arbeidsgivere i spesialisthelsetjenesten). På den andre siden etterlyser arbeidsgiverne spesialkompetanse på spesielle områder; som for eksempel generell ledelse og psykologens rolleforståelse som eksperter og ledere. Det etterlyses større muligheter for fleksibilitet og mobilitet. Spesialistutvalgene foreslo samarbeid mellom fordypningsområder, mer bruk av modulorganisering, en allmennpsykologifordypning og at utdanningen må oppdateres som følge av at kompetansebehovene endrer seg. Høringssvarene ble brukt i prosessen til å lage et forslag til ny struktur. Disse sammen med tidligere nevnte forutsetninger var bakgrunnen for et forslag om ny struktur utarbeidet vinter/vår Andre høring omhandlet forslag til ny struktur med 4 spesialiteter for den kliniske spesialistutdanningen, og ble gjennomført juni-august Intensjonen med forslaget var at denne strukturen skulle gi større fleksibilitet for kompetanseutvikling og dermed gjøre det lettere å ta vare på små fagområder, og øke mulighetene for psykologspesialistens mobilitet. Forslaget ble sendt til lokalavdelingene, spesialistutvalg og andre utvalg i NPF, relevante myndigheter og kompetansesenter samt alle eksterne tilbydere av fordypningsprogram. Det ble spurt om hvorvidt forslaget ville ivareta behovene for små områder, for mobilitet og for fleksibilitet, om det finnes andre måter å ivareta disse behovene på og om forslag til andre spesialiteter/fordypninger. Høringssvar 1. september 2012 oppsummert Svarprosenten var relativt høy (64 %) og generelt tyder svarene på at spesialistutdanningen skaper stort engasjement og at mange har brukt tid og ressurser på å lage gjennomarbeidede tilbakemeldinger. Det var en generell støtte til å endre utdanningen i retning av å være mer modulbasert og dermed mer fleksibel. Mange mente at den foreslåtte strukturen kunne ivareta behovene for områder med svak rekruttering, for fleksibilitet mht. kompetanseutvikling og for mobilitet. Mange støttet også de 4 foreslåtte spesialitetene, mens noen hadde alternative forslag. 13

14 Flere var bekymret for at den foreslåtte modellen ga risiko for fragmentert kompetanse, og la opp til en breddeutdanning uten tilstrekkelig fordypning. Spesialistprogram og fordypningsprogram: Det ble påpekt at innholdet i fordypningsprogrammet må bygge på spesialistprogrammet. Programmene må ha et omfang, med kurs og veiledet praksis, som sikrer reell spisskompetanse på aktuelt område. Det bør være forpliktende løp både i spesialist- og fordypningsprogram slik at høyspesialisert kompetanse kan utvikles. Alternativ vekting av spesialist- og fordypningsprogram med lengre spesialistprogram ble foreslått. Begrepet Fordypningsprogram er problematisk fordi det ikke alltid vil innebære en reell fordypning, dvs. ikke bygger videre på et tidligere program i det aktuelle fagområdet. Spesialiteter: Foruten de fire spesialitetene som inngikk i den foreslåtte modellen, ble det foreslått egne spesialistløp i familie, geronto, rus og psykoterapi. Nevro, barn/unge og voksne var det nesten ikke innvendinger mot. Nevro ble av flere foreslått som et eget løp, samt at utdanningen bør være enhetlig og med strengere krav til praksis og vurdering enn den har i dag. Det ble påpekt at psykologer med fordypning i psykoterapi har vært viktige som veiledere i psykoterapi også for psykologer i andre utdanningsløp. Denne spesialkunnskapen fremmer både fag- og tjenesteutvikling. I en fremtidig modell for klinisk spesialitet i utdanning for psykologer må dette tydeliggjøres og vektlegges. Andre stilte spørsmål ved om det skal være en egen spesialitet. Forslaget om spesialitet i allmennpsykologi ble i stor grad støttet, men med noen alternative forslag både mht. tittel og innhold. Flere høringsinstanser påpekte at det er et stort behov for helsefremmende og forebyggende kompetanse. Det ble vist til at målgruppen for utdanning i samfunnspsykologi både er kommunepsykologer og psykologer i forvaltningen, i spesialisthelsetjenesten og innenfor somatiske helsetjenester. For gerontopsykologi påpektes det at eldrepsykologisk kompetanse bør inngå i fellesprogrammet, og/eller kan fungere som en påbygning både til voksenspesialiteten og allmennspesialiteten. Det samme gjelder for habilitering og arbeidspsykologi. Det ble foreslått å etablere en familiespesialitet, og at kompetansen for arbeid i allmenne tjenester vil måtte bygges opp gjennom å følge programmene for barn, voksne eller familie. For rusfeltet ble det hevdet at det vil svekke rekruttering til fagområdet dersom ny modell innebærer at en må ha to års praksis i Psykisk helsevern. Modulorganisering: Det framkom at beskrivelsen av modulorganisering ble oppfattet som svært fleksibel: at en fritt kunne velge moduler på tvers av spesialist- og fordypningsprogram. Selv om noen oppfattet dette som positivt, var andre, som nevnt over, bekymret for faglig fragmentering og at dette ikke ville føre til en reell fordypning. I etterkant av høringen ble det utarbeidet et revidert forslag til struktur og organisering av spesialistutdanningen i klinisk psykologi. Arbeidet med spesialistutdanningen har vært en løpende prosess, og forslag til endringer har blitt drøftet flere ganger i AU, Sentralstyret og på lederkonferanser. Det har i denne landsmøteperioden vært avholdt 3 fagsamlinger med foreningens faglige utvalg, samt møter med fagmiljøer. I tillegg har det blitt informert og drøftet på medlemsmøter i lokalavdelingene og på møte med lokalavdelingslederne. Prosessen i spesialistprosjektet Spesialistprosjektet har vært behandlet i AU: 2011: 24. mai, 20. oktober og 22. november 2012: 15. mars, 25. april, 21. mai, 26. november 2013: 13. mars, 21. mai, 3. september Spesialistprosjektet har vært behandlet i Sentralstyret: 2011: 6. juni, 1. november og 6. desember 2012: 9. februar, 12. april, 7. juni, 12. september og 30. oktober 2013: 7. februar, 11. april, 4. juni 14

15 Saker til Sentralstyret: 40/11 Prosjektplan for spesialistprosjektet 75/11 Orientering om høringssvar spesialistprosjektet 84/11 Politikk og strategi: Hovedproblemstillinger rundt spesialistprosjektet. 85/11 Problemnotat spesialistprosjektet 05/12 Spesialistprosjektet, fremdrift og oppsummering av fagsamling 28/12 Orientering om fremdrift spesialistprosjektet 37/12 Høring om spesialistutdanningens struktur 58/12 Orientering om høringssvar Spesialistprosjektet 68/12 Spesialistprosjektet 4/13 Utkast til nytt reglement for spesialistutdanningen 12/13 Spesialistprosjektet status og fremdrift 32/13 Utkast til nytt reglement for spesialistutdanningen Fagsamlinger: 2012: 26. januar 2013: 28. februar og 1. mars 2013: 7. og 8. mai Første fagsamling om spesialistprosjektet ble gjennomført 26. januar 2012 med spesialistutvalgene, spesialitetsrådet, kvalitetsutvalget og andre utvalg. Denne fagsamlingen drøftet ulike problemstillinger, herunder: Er det hensiktsmessig å innrette spesialistutdanningen mer mot nivåinndelingen i helsetjenestene: mot 1. linje og 2. linje? Spesialistutdanningen i klinisk psykologi med psykoterapi står i dag i en særstilling ettersom den er mer metodespesifikk heller enn å være dekkende for et bredere fagområde. Er det hensiktsmessig å fortsette med en slik metodespesifikk fordypning? Samhandlingsreformen vil kreve allmennpsykologkompetanse. Bør allmennpsykologen kunne møte hele aldersspekteret og hele problemspekteret i befolkningen knyttet til psykisk helse? Han/hun bør kunne kartlegge risikofaktorer og psykiske helseproblemer i befolkningen, arbeide forebyggende, gi konsultativ bistand til andre yrkesgrupper og tjenester i tillegg til å behandle de som har plager og lidelser som ikke skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Er vår kliniske samfunnsfordypning den rette fordypningen? Bør det etableres en fordypning i klinisk allmennpsykologi? I så fall bør det opprettholdes en spesialitet i samfunnspsykologi mer innrettet mot systemtiltak som helseovervåking, forebygging, helsefremming og effektevaluering? Eventuelt skal denne kompetansen utvikles på en annen måte? Bør gerontopsykologi bli en obligatorisk del av voksenfordypningen? Bør det utvikles en modul som kan inkluderes i, eller være påbygging til annen fordypning? Er det andre måter å ivareta behovet for kompetanse innen gerontopsykologi? Det er mangel på psykologer/spesialister innen barnevernet, og spesialistutdanningen for barn og unge er ikke innrettet mot arbeid i barnevernet, men mot spesialisthelsetjenesten. Hvordan sørge for en relevant videreutdanning for psykologer som skal arbeide i barnevernet? Bør det utvikles et alternativt utdanningstilbud innrettet mot barnevernet og familievernet? Det er i høringssvarene uttrykt at dagens spesialistutdanning er for lite fleksibel. Ønsket om mer fleksibilitet vil kunne imøtekommes ved en etablering av en mer modulbasert utdanning. En modulorganisering vil kreve at vi definerer nødvendig kjernekompetanse innen de ulike fordypningsområdene og eventuelle 15

16 obligatoriske fellesmoduler for alle spesialister. Hvordan etablere en felles forståelse av hva som utgjør nødvendig kunnskapsgrunnlag innen ulike tjenesteområder? Hva er felles kunnskapsgrunnlag på tvers av tjenesteområdene eksempelvis utredning? Hva er det unike kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt tjenesteområde? Andre fagsamling om spesialistprosjektet ble gjennomført 28.februar 1. mars Her ble forslag til ny struktur og nytt reglement presentert. Forslaget og ulike problemstillinger ble drøftet: psykologi på mange felter i 1.- linjen, rehabilitering, barnevern, utdanningssektoren, blant andre)? o Hvilke andre utfordringer ser dere? Forslag til nytt reglement hvem skal ha ansvar for hva i forvaltningen av spesialistutdanningen? Spesialistprosjektet har vært behandlet på lederkonferanser: 2011: november 2012: 31. oktober 1. november 2013: juni Definer hva som er spesialitetens tjenesteområde(r) med tilhørende tjenestebehov? Vurder også hvilke andre områder spesialiteten er relevant for. Hva må være kjernekompetanse i de ulike spesialitetene? Hvordan kan de nye spesialitetene ivareta pasienters varierte behov for tjenester? Drøft og foreslå hva som kan tas inn i spesialistprogrammene og hva som kan tas ut av eksisterende innhold? Vurder hvilke fordypningsområder som kan egne seg som tilvalgsprogram til de ulike spesialitetene. Tredje fagsamling om spesialistprosjektet ble gjennomført mai Forslag til ny struktur og nytt reglement ble presentert og diskutert. Følgende problemstillinger ble drøftet: Hvordan ivaretar forslaget til ny struktur for spesialistutdanningen følgende utfordringer: o Opprettholdelse og utvikling av nåværende og nye fagområder? o Behov for faglig påbygning/utvikling? o Behov for mobilitet mellom tjenestefelt / arbeidsområder og endringer i arbeidsmarkedet? o Anvendelse av spesialisert psykologisk kompetanse på nye områder (helsepsykologi, Offentlige myndigheter Helsedirektoratets oppdrag om gjennomgang av private institutters og foreningers rolle i videre- og etterutdanningstilbudet Helsedirektoratet inviterte til møte den 28. oktober 2010 i forbindelse med mottatt oppdrag i Prop.1S ( ) om å igangsette en gjennomgang av de private institutter og foreningers rolle i videre- og etterutdanningstilbudet, herunder kvalitet og innhold i instituttenes utdanningstilbud. I møtet informerte direktoratet om hvordan de tenkte å gjennomføre oppdraget, status og noen tanker om veien videre. Hensikten med møtet var å få innspill og kommentarer i forbindelse med utarbeidelse av kravspesifikasjonen. I etterkant av dette møtet oversendte Psykologforeningen innspill til kravspesifikasjon til helsedirektoratet slik de hadde bedt om. Psykologforeningen mottok den 7. september 2011 informasjon fra Deloitte om at de på oppdrag fra Helsedirektoratet startet opp prosjektet Gjennomgang av private institutter og foreninger Etter- og videreutdanningstilbud innen psykisk helse. Formålet med prosjektet var å få dokumentert innhold, kvalitet og relevans for etter- og videreutdanningstilbudet som gjennomføres med statlige tilskudd. Gjennomgangen vil 16

17 danne grunnlag for Helse- og omsorgsdepartementets vurdering og videre satsing, for å sikre en optimal utnyttelse av de statlige midlene som legges inn i utdanningstilbudet. Utdanningstilbudene må være relevante, sett i forhold til de utfordringer som fagfeltet står overfor og bidra til at det samlede utdanningstilbudet for personellgrupper innen det psykiske helsefeltet svarer på den kunnskap og kompetanse som etterspørres av tjenestene og brukerne. Den 24. oktober sendte Psykologforeningen en omfattende dokumentasjon av spesialistutdanningen for psykologer til Deloitte AS. Dette ble fulgt opp i et intervju med Deloitte AS den 9. november Den 4. juni 2012 avga Deloitte AS sin rapport til Helsedirektoratet. Offentlig godkjenning Helsedirektoratet inviterte til møte den 26. august 2010 vedrørende gjennomgang av organisering av framtidig spesialistutdanning for helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet ga direktoratet i oppdrag å vurdere hvorvidt andre helsepersonellgrupper enn dagens tre (leger, tannleger og optikere) bør få offentlig spesialistgodkjenning. I tillegg skal de vurdere om enkelte helsepersonellgrupper bør prioriteres for å få offentlig godkjenning, samt vurdere om spesialistutdanning for helsepersonell bør dreies mer i retning av et fokus på læringsmål i stedet for krav om varighet på utdanningssteder, og i så fall hvordan læringsmål kan kontrolleres (eks. ved eksamener). Videre skal det vurderes hvordan yrkesorganisasjonenes faglige kompetanse fortsatt kan nyttes innenfor et nasjonalt system for kvalitetssikring av utdanningene. Psykologforeningen deltok også på møte med Helsedirektoratet 31. august 2011, hvor følgende tema var på dagsorden: Offentlig spesialistgodkjenning innebærer at staten/helsemyndighetene overtar ansvaret for å fastsette kravene til å bli spesialist i de ulike fagområdene, herunder innholdet i spesialistutdanningen. Hvordan ser yrkesorganisasjonene på evt. etablering av en offentlig spesialistgodkjenning? Hvilke fagområder/spesialiteter er det særlig viktig å regulere gjennom offentlig spesialistgodkjenning? Hvilke forhold er det særlig viktig å få frem vedrørende en evt. kommende offentlig spesialistgodkjenning? På hvilken måte ønsker dere å bistå i arbeidet framover (samarbeidsmåter)? Hvem er kontaktpersoner i de aktuelle organisasjonene? I etterkant av dette møtet ble Psykologforeningen bedt om sende innspill til Helsedirektoratet: 1) Kort beskrivelse av dagens ordning med den bransjevise spesialistgodkjenningen: Beskrivelse av oppgave- og ansvarsfordeling, samt roller mellom ulike organer internt i organisasjonen, hvilke utvalg og råd som finnes (oppgaver og sammensetning), universitet/høgskoler og praksisfeltet. Vi er klar over at mye av dette er beskrevet på organisasjonenes internettsider, men vi ønsker en samlet framstilling på disse punktene. 2) Beskrivelse av veiledet praksis i spesialistordningen. Hvilket omfang? Hvor foregår klinisk praksis? I privat praksis, i sykehus, i kommunehelsetjenesten? 3) Hvordan finansieres av veiledet praksis i dagens spesialistordning? 4) Hva bør være kriterier for offentlig spesialistgodkjenning? Skal det eksempelvis være basert på pasientsikkerhet/fare for feilbehandling, grad av selvstendig yrkesutøvelse, praktisering for trygdens regning eller lignende? 5) På bakgrunn av disse kriteriene: hvilke spesialiteter bør ha en offentlig godkjenningsordning? 6) Hvilke rolle og oppgaver bør yrkesorganisasjonene ha i en eventuell offentlig spesialistgodkjenning? 17

18 7) Hvilke forhold bør vi være særlig oppmerksomme på i vurderingen? 8) Forslag til en evt. overgangsordning. Psykologforeningen deltok også på møter med Helsedirektoratet 30. september og 24. oktober, 26. oktober og 9. desember Den 1. februar 2012 avga Helsedirektoratet sin rapport til Helse- og Omsorgsdepartementet, Delutredning 1: Vurdering av spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper. Helsedirektoratets anbefaler at det gis offentlig spesialistgodkjenning for spesialist i klinisk psykologi med fordypning i: Klinisk voksenpsykologi Klinisk barne- og ungdomspsykologi Helsedirektoratet foreslår iverksettelse allerede (tidligst). Direktoratet vil komme tilbake til en fullstendig og endelig vurdering av de øvrige fordypningsområdene (spesialiseringene), men vil se dette i sammenheng med spesialiststrukturen for leger og den gjennomgangen Psykologforeningen foretar av egen spesialiststruktur (ferdig ultimo 2013). Psykologforeningen fulgte opp denne rapporten i brev til Helse- og Omsorgsdepartementet, Barne- og familieminister Inga Marte Thorkildsen og Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, hvor vi ga følgende innspill: Psykologforening er prinsipielt opptatt av at psykologspesialister skal ha offentlig godkjenning, men er bekymret for de umiddelbare konsekvensene av Helsedirektoratets forslag. For psykologer i spesialistutdanning skapes det en umiddelbar og alvorlig usikkerhet om hvilken verdi deres innsats og utdanning vil ha i fremtidens Helse-Norge. Det fører til at mange vil avbryte sin spesialisering og/eller søke seg til en av de anbefalte spesialiseringsutdanningene. Utredningen argumenterer gjennomgående for at de aller fleste av dagens fordypningsområder bør gis offentlig godkjenning. Spesielt argumenteres det for spesialisert kompetanse i førstelinjen, blant annet i lys av intensjonen i Samhandlingsreformen. Utredningens konklusjon står derimot i sterk kontrast til de gjennomgående premissene ved at det bare anbefales offentlig godkjenning av to av de ti fordypningsområdene. Videre er disse er tett knyttet opp til spesialisthelsetjenesten, ikke førstelinjetjenesten. Dette er det motsatte av å stimulere til rekruttering i førstelinjetjenesten. Utredningen gir ingen forklaring på hvorfor det er maktpåliggende å utpeke to spesialiteter nå og avvente en videre vurdering av de øvrige. Innstillingen slår fast at det er uaktuelt å godkjenne yrkesgrupper som ikke er rettet inn mot helsetjenesten. Dette synes som en ansvarsfraskrivelse. Enhver klinisk psykologspesialist er utdannet og autorisert helsepersonell. Spesialisten utøver sitt fag som helsepersonell. Alle de kliniske fordypningsområdene har helse som uttalt mål. Helsedirektoratet forestår for øvrig offentlig godkjenning av arbeidsmedisinere og samfunnsmedisinere. Psykologforeningen har presisert overfor Helsedirektoratet at foreningen frem til sitt landsmøte i november 2013 foretar en totalgjennomgang av spesialistutdanningen. Det er anmodet om at resultatet av dette arbeidet tas i betraktning før det tas endelig stilling til hvilke spesialistutdanninger som skal omfattes av offentlig godkjenning. Når direktoratet nå neglisjerer dette arbeidet, kan det oppstå en situasjon der det tilbys offentlig godkjenning av spesialister hvor det kanskje ikke lenger finnes noen utdanning. Utredningen gir ingen informasjon om plan og retning for innhold, gjennomføring og forvaltning av selve spesialistutdanningen. Psykologforeningen reagerer på hvordan klinisk arbeidspsykologi og familiepsykologi utdefineres som gjenstand for offentlig godkjenning: At tjenestestedene for disse spesialistgruppene ikke sorterer under Helsedepartementet brukes som er argument for å utelukke dem fra offentlig 18

19 godkjenning er opprørende. Det ses bort fra en økende erkjennelse (blant annet synliggjort i Samhandlingsreformen) av at helse ikke primært produseres eller uhelse forebygges i helsevesenet, men på de arenaene der mennesker lever sine liv: familien og arbeidsplassen er to av de viktigste av disse. Her kan sårbare individer møte høy kompetanse, intervensjoner kan rettes mot individer (lav terskel), og forebyggende tiltak overfor grupper og organisasjoner kan iverksettes. En slik tenkning er ikke i samsvar med begrepet Helse i alt vi gjør. Hensyn til helse må derfor ivaretas når tiltak og strategier utformes i alle sektorer! (Lov om folkehelsearbeid). Det er i utredning vist til at krav til selvstendighet i yrkesutøvelsen er et kriterium for offentlig spesialistgodkjenning. Dette gjelder psykologspesialister både i barnevern, familievern, og NAV. Psykologspesialister i disse områdene skal også forholde seg til brukere/pasienter i en sårbar situasjon og det er nødvendig å kvalitetssikre kompetansen også innen disse områdene gjennom en offentlig spesialistgodkjenning. Tjenester i grensesnittet opp mot helsetjenesten hvor det utføres helserettede tiltak med stor betydning for menneskers psykiske helse og det er behov for psykologspesialister så bør disse utdanningene også komme inn under offentlig spesialistgodkjenning. For øvrig er alle psykologer autorisert helsepersonell uavhengig av tjenestested. Det vil også være meningsløst å ha flere systemer for kvalitetssikring og godkjenning av spesialister. Direktoratet definerer i sin utredning at klinisk arbeidspsykologi ikke har tilstrekkelig størrelse til å karakteriseres som et robust fagmiljø. Her er det nødvendig å klargjøre at fordypningen i klinisk arbeidspsykologi er et nytt fordypningsområde etter at Psykologforeningen delte spesialiteten i Arbeids- og organisasjonspsykologi opp i klinisk psykologi med fordypning i klinisk arbeidspsykologi, og en egen spesialitet i organisasjonspsykologi i Fagmiljøet i klinisk arbeidspsykologi må da ses i sammenheng med psykologspesialister i arbeids- og organisasjonspsykologi som i stor grad arbeider i NAV. Før øvrig viser vi til Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse ( ), tiltak 4.1.C, hvor det anbefales å utrede behovet for å opprette en egen spesialisering i klinisk arbeidspsykologi. På bakgrunn av vårt svar på Helsedirektoratets anbefalinger og etter anmodning om møte med Helse- og Omsorgsdepartementet, ble det avholdt et møte den 28. mars I etterkant av dette møtet har lite skjedd, og status i saken er at Helsedirektoratet venter på videre retningslinjer fra Helse- og omsorgsdepartementet for hvordan det skal arbeides videre med saken. Sak om offentlig godkjenning har vært behandlet i AU: 2011: 20. september 2012: 21. mai Offentlig godkjenning har vært behandlet i Sentralstyremøter : 2011: 20. september 2012: 12. april og 7. juni Saker om Offentlig godkjenning av psykologspesialister 65/11 Offentlig godkjenning av spesialistutdanningen for psykologer 20/12 Offentlig godkjenning av spesialistutdanningen for psykologer 38/12 Offentlig godkjenning av psykologspesialister orienteringssak 19

20 Spesialistprosjektets resultat: Forslag til nytt reglement for spesialistutdanningen legges frem for landsmøtet i november Hva foreslås? Det foreslås en modell for spesialistutdanningen med ulike strukturer for de forskjellige spesialitetene. Endringene medfører at Reglementet for spesialiteten i klinisk psykologi foreslås justert til Reglementet for spesialitetene i psykologi. Hovedgrepet i omorganiseringen er å omgjøre dagens spesialistutdanning med en klinisk spesialitet og 10 fordypningsområder til 7 kliniske spesialiteter. I tillegg opprettholdes spesialiteten i organisasjonspsykologi. Arbeidet med spesialiteten i organisasjonspsykologi har vært organisert som et eget prosjekt, hvor spesialistutvalget har utarbeidet forslag til endringer i utfyllende bestemmelser med målbeskrivelse, samt innhold i kursene. De 7 kliniske spesialitetene som foreslås er: Spesialiteten i voksenpsykologi Spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi Spesialiteten i allmenn- og samfunnspsykologi Spesialiteten i nevropsykologi Spesialiteten i rus- og avhengighetspsykologi Spesialiteten i psykoterapi Spesialiteten i habilitering- og rehabiliteringspsykologi Andre saker i spesialistutdanningen behandlet av sentralstyret Sentralstyret har i perioden behandlet en rekke saker knyttet til spesialistutdanningen. Som resultat av vedtak gjort på landsmøtet i 2010 ble det i sentralstyret oppnevnt nye utvalg, og det er behandlet en rekke utfyllende bestemmelser Oppnevning av medlemmer til alle spesialistutvalg, Spesialitetsrådet, Ankeutvalget og Godkjenningsutvalget Delegasjon av myndighet til spesialistutvalgene vedrørende godkjenning av eksterne fordypningsprogram Utfyllende bestemmelser for klinisk voksenpsykologi Ikrafttredelsesdato for nytt reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og spesialiteten i organisasjons-psykologi. Offentlig godkjenning av spesialistutdanningen for psykologer Utfyllende bestemmelser for klinisk arbeidspsykologi Utfyllende bestemmelser for klinisk barneog ungdomspsykologi Utfyllende bestemmelser for psykologisk habilitering Utfyllende bestemmelser for klinisk eldrepsykologi (gerontopsykologi) Utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid i spesialiteten Organisasjonspsykologi Praksiskrav i spesialistutdanningen Utfyllende bestemmelser for klinisk nevropsykologi Utfyllende bestemmelser for obligatorisk vedlikehold av spesialiteten (høst 2013) Utfyllende bestemmelser for fordypningen Samfunnspsykologi (høst 2013) 20

21 Oversikt over Psykologforeningens deltagelse i EFPA-komiteer og arbeidsgrupper Boards Active Corresponding 1. Board of Scientific Affairs Odd Havik, UiB Aina Holmén, NPF (was SC Scientific Affairs) 2. Board of Educational Affairs (new) Siri Gullestad, UiO (til 2012) Eva Danielsen, NPF 3. Board of Professional Development (new) Anders Skuterud, NPF 4. Board of Ethics (was SC Ethics) Nina Dalen (kommunepsykolog) Tove Beate Pedersen, NPF 5. Board of Prevention and Intervention Ingen, men Tor L. Hofgaard Aina Fraas-Johansen, NPF (new, includes the former SC Psychotherapy) er liason fra EFPAs styre 6. Board of Assessment (was SC Tests and Testing). Jens Egeland Andreas Høst-mælingen, NPF Standing Committees Active Corresponding 1. SC on Psychology and Health (new) Nina Lang (til 2012) Ingrid Hyldmo (fra 2012), begge Diakonhjemmet HF 2. SC on Psychology in Education (was TF NEPES) Sturla Helland, Kvinnherad kommune 3. SC on Traffic Psychology (no change) 4. SC on Geropsychology (was TF Elisabeth Holck-Steen, NPF Siv Tove Engebråten, NPF Geropsychology) 5. SC on Disaster and Crisis Psychology (no change) Marianne Straume, Senter for krisepsykologi Task Forces Active Corresponding 1. TF Structure (new) Ole Tunold, NPF 2. TF Resources (new) Ole Tunold, NPF 3. TF on Sport Psychology (new) 4. TF on Community psychology (new) Nicholas Carr Borrik Schødt 5. TF on Cultural and Ethnic Diversity Emine Kale, FIP EuroPsy-sertifikatet Den norske tildelingskomiteen for EuroPsy var den første nasjonale komiteen som ble godkjent (2010). 128 norske psykologer har hittil blitt tildelt EuroPsy-sertifikatet. Ordningen er nå innført i 17 europeiske land, mens 8 andre land har søkt eller planlegger å søke. Hovedeffekten av EuroPsystandarden så langt er at den har blitt brukt av universiteter i flere land for å utvikle en psykologutdanning med høyere standard. EuroPsy-spesialistsertifikat i Arbeids- og organisasjonspsykologi Norsk Psykologforening har i løpet av 2012 og 2013 deltatt i et pilotprosjekt for å implementere et spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi. En provisorisk norsk tildelingskomite har vært etablert for dette arbeidet. Rammene for tildelingen er en standard etablert av European Association of Work and Organizational Psychology (EAWOP) og EFPA. 17 norske organisasjonspsykologer ble funnet å tilfredsstille standarden i den norske delen av pilotprosjektet. Det har i pilotprosjektet blitt utarbeidet en operasjonalisering av kriteriene i standarden. Resultatet av pilotprosjektet har vært presentert for, og godkjent av generalforsamlingene i EAWOP og EFPA. Ordningen skal implementeres permanent i løpet av vinter 2014, med et norsk medlem av den europeiske tildelingskomiteen. 21

22 Medlemskap i Akademisk Studieforbund Norsk Psykologforening er medlem i Akademisk Studieforbund (AKS). Akademisk Studieforbund (AKS) er et studieforbund for arbeidstakerorganisasjoner som har medlemmer med høyskole- eller universitetsbakgrunn. Gjennom formidling av statstilskudd, stipender, kurs og konferanser arbeider AKS for bedre studievirksomhet i medlemsforeningene. Forbundets 25 medlemsforeninger er i hovedsak arbeidstakerorganisasjoner som har medlemmer med høyskole- eller universitetsutdanning. Medlemsforeningene organiserer til sammen over medlemmer. Norsk Psykologforening rapporterer sin studievirksomhet til AKS og mottar noe statstilskudd til voksenopplæring gjennom sitt medlemskap i AKS. Den innrapporterte voksenopplæringen til AKS formidles videre fra AKS til Statistisk Sentralbyrå, og inngår i SSBs utdanningsstatistikk, Studieforbundenes opplæringsvirksomhet. Norsk Psykologforening har ved Bjørnhild Stokvik ivaretatt vervet som styreleder i AKS. Akademisk Studieforbund har i perioden hatt en stor utfordring knyttet til ny Lov om Voksenopplæring som trådte i kraft Den nye loven innebar krav om studietimer for fortsatt å bli godkjent som studieforbund. Akademisk Studieforbund innrapporterte i 2009 totalt studietimer. Det ble gitt en overgangsperiode på 3 år, slik at innen 2012 måtte AKS kunne tilfredsstille kravet om studietimer. Gjennom økt aktivitet i medlemsforeningene, samt rekruttering av flere medlemsforeninger kunne Akademisk Studieforbund innrapportere studietimer for 2012, og ble godkjent som studieforbund i henhold til Lov om Voksenopplæring fra 1. januar

23 Prosjekt organisajonspsykologi En prosjektplan for organisasjons-psykologi ble godkjent av AU i februar Formålet med prosjektet var «å gjøre NPF til en viktig aktør og medspiller i det organisasjonspsykologiske feltet ved å bidra til faglig utvikling, kvalitetssikring og profesjonalisering av organisasjonspsykologiske tjenester og tjenesteytere». Delmål for prosjektet og resultater: Etablere et organisasjonspsykologisk nettverk med psykologer og mastere i organisasjonspsykologi: Det er pr i dag ca. 450 deltakere i nettverket. Noe over 50 % er psykologer eller psykologer med spesialitet i organisasjonspsykologi, resten er mastere i organisasjonspsykologi. Organisasjonspsykologi på den årlige psykologikongressen: Det er nå årlig minimum 2 symposier om organisasjonspsykologi levert av et av de fire forskningsinstitusjonene på feltet (UiO, BI, UiB og NTNU). Tilby faglige kurs/workshops: Det har i gjennomsnitt vært arrangert 2 årlige seminarer, godkjent som frie spesialistkurs, i organisasjonspsykologi med norske eller internasjonale kapasiteter. Styrke kontakt med universitets og forskningsmiljøene på området: Det ble i 2011 og 2012 etablert kontakt med og avholdt møter med de relevante forskningsmiljøene. Dette har mellom annet vært med å sikre deltakelse på Psykologikongressen og støtte til søknaden om EAWOP kongress Etablere kontakt og samarbeid med Norsk Organisasjonspsykologisk Selskap (NOS) og Masterforeningen i psykologi: Det har vært et godt samarbeid NOS i perioden, der en mellom annet har bidratt gjensidig til promotering av faglige aktiviteter. Både NOS og Masterforeningen (nå Psykologiforbundet) støttet søknaden om EAWOP kongress i Søke om å arrangere kongressen til European Association of Work and Organizational Psychology (EAWOP) i 2015: Søknaden om å søke kongressen ble sett på som en del på NPF satsning på organisasjonspsykologi, og som en del av arbeidet med å utvikle forskning og tjenester på feltet. Det ble gitt støtte til søknaden fra en rekke faglige og offentlige instanser. Søknad ble levert oktober 2011 og NPF fikk tildelt EAWOP 2015 høsten En programkomité med god forankring i norske og internasjonale forskningsmiljøer er i arbeid. Vurdere spesialistutdanningen i organisasjonspsykologi: Dette arbeidet foregår i SU for organisasjonspsykologi (se denne beretningen). Flere organisasjonspsykologer er medlemmer av NPF: NPF har gjennom å være involvert i fagområdet og tilby kompetansehevende tiltak på det organisasjonspsykologiske feltet har fått et bedre omdømme blant mange organisasjonspsykologer. Pr september 2013 er 83 % av spesialistene i arbeids- og organisasjonspsykologi medlemmer av NPF (målet er at minimum 85 % skal være medlemmer). 23

24 Flere psykologer i ledelse Bakgrunn I 2011 var ledelse et tema på lederkonferansen, målet var å belyse og motta innspill til hvordan ledelse kan adresseres som en del av profesjonsutviklingen. AU anbefalte at flere psykologer i ledelse ble et hovedmål for de neste to årene og på denne måten å kommunisere viktigheten av at psykologer tar ledelse. Sentralstyret gav alminnelig tilslutning til AUs anbefaling. Flere psykologer i ledende posisjoner gir mulighet for profesjonsutvikling på minst tre nivåer: 1. Ledere påvirker arbeidsmetoder og terapeutisk innretning i den kommunen, institusjonen og avdelinger de er ledere. 2. Helsetjenesten opplever en økende grad av administrativ og politisk styring. Embedsverket i statsforvaltningen og direktoratene er avgjørende premissleverandører for tjenesteutformingen i helsevesenet. Og i enda større grad for innretningen på helseutdanningene. Psykologer er svakt representert i forvaltningen til forskjell fra for eksempel leger som dominerer Hdir, HoD og Helsetilsynet og dessuten Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret. 3. Psykologer søker seg generelt til stillinger utlyst som psykologstillinger. En konsekvens av dette er at psykologer som søker ledelse i svært stor grad utelukkende rekrutteres til lederstillinger i helsevesenet, eller i helsebyråkratiet, hvor det anses som direkte relevant at de er psykologer med erfaring fra psykisk helse. Det bør være et klart mål at psykologer tar ledelse også utenfor helsetjenesten, eller helsebyråkratiet. Dette kan være både i nasjonale og i internasjonale organisasjoner, i privat og offentlig sektor. Flere psykologer i ledende posisjoner begrenses grovt sett av vilje til å rekruttere og vilje til å la seg rekruttere. Prosjektgruppen I 2012 var generalsekretær Ole Tunold prosjektleder. Fra 2013 har prosjektet vært ledet av spesialrådgiver Aina Fraas-Johansen, fagpolitisk avdeling. Prosjektet har en intern referansegruppe bestående av: Ole Tunold, Anders Skuterud, Eva Danielsen, Bjørnhild Stokvik, Bjørnar Olsen, Christian Zimmermann og Julius Okkenhaug. Situasjon/Status Det ble utformet 8 forskjellige delmål med tilhørende strategi. Delmål 1: Mer informasjon: vi vet for lite konkret om hvilke psykologer som faktisk er i ledelse i dag, på hvilket nivå eller hva som gjør at psykologer blir eller ikke blir ledere. Den innhentede informasjonen skal danne grunnlag for etablering av målrettedetiltak. Delmål 2: Identifiserte måltall: Det er ikke alle som skal bli ledere. Når vi snakker om at psykologer må bli ledere, så er det uklart hva vi mener vil være en suksess eller en oppnåelse av dette målet. Delmål 3: Etablere arenaer for ledere: Det er allerede flere psykologledere i helsetjenestene. Det er også mange som har gått på psyk meg opp kursene. Det er likevel slik at ledere som før har vært del av psykologenes fellesskap på en arbeidsplass kan føle seg utenfor eller alene når de blir ledere, fordi de ikke lenger er selvfølgelige deltakere på kollegiale sammenkomster, etc. Delmål 4: Ledelse på agendaen i studiet: Ledelse er i liten grad et tema på profesjonsstudiet. 24

25 Delmål 5: Rutine for promotering av ledige lederstillinger overfor psykologer. Delmål 6: Videreføre og spre "Psyk meg opp" Identifisere og tilpasse andre utviklingsprgr. Utvikle kompetanseledelse med AKAD Delmål 7: Etablere ledelse som et fast tema på nettverkssamlinger i kommunene. Tilpasse "Psyk meg opp" til 1.-linjen Delmål 8: Markedsføring av psykologer som ledere generelt - kobles mot prosjekt i organisasjonspsykologi Resultater Vi har en oversikt over hvor mange og på hvilket nivå våre medlemmer er i ledelse. Identifisering av måltall Resultatet av undersøkelsen viser at det forsiktig anslått er 800 psykologer i ledelse i dag. Ytterligere har vært ledere. Behovet er derfor ikke først og fremst flere psykologer i ledelse, men flere psykologer med mer innflytelse som ledere. Men også flere psykologer på høyere organisasjonsnivå og i flere bransjer. Rutine for promotering av ledige lederstillinger overfor psykologer i spesialisthelsetjenesten er etablert og igangsatt. Arbeidet med å etablere arena for ledelse i form av nettverk, mentordninger, konferanser om ledelse er i gang internt. I Psykologforeningens årlige møte med universitetene har vi etablert ledelse som fast punkt som følges videre og opplever nyttig dialog med universitetene. Lederutviklingsprogram Psykologforeningen arrangerer nå «psyk meg opp i ledelse» i samarbeid med Nasjonal ledelseutvikling. Programmet er nå for psykologer i regionale helseforetak over hele landet. Ledelse i kommunen var tema på nettverkssamlinger i 2012, og vil følges videre i neste landsmøteperiode. Med utgangspunkt i en tydeliggjøring av lederforutsetningene som ligger i psykologrollen, utarbeides det nå en argumentasjon for flere psykologer som lederer utenfor helsefeltet. 25

26 Arbeidsgruppe for rettspsykologi Mandat Sentralstyret i Norsk Psykologforening fattet vedtak på sitt møte 9. februar 2012 om å opprette en arbeidsgruppe for rettspsykologi. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: 1. Beskrive hva feltet rettspsykologi inneholder og hvilke fagområder innenfor psykologi og tilgrensende områder som er relevante å inkludere. 2. Beskrive rettspsykologisk praksis i Norge. 3. Beskrive hvordan anvendelsen av psykologi i en rettslig kontekst påvirker utrederens rolle. 4. Foreslå hvilken forankring feltet skal ha i Psykologforeningen. 5. Beskrive hvordan høy kompetanse innen de aktuelle områdene best kan utvikles og kvalitetssikres som del av Psykologforeningens utdanningsprogram, og på annet vis. 6. Hvis arbeidsgruppen i sitt arbeid treffer på forhold som bør endres, for eksempel ved nye lover, forskrifter e.l., bes de gjøre rede for dette. 7. Foreslå interne tiltak overfor medlemmer som arbeider i feltet for å sikre høg og oppdatert faglig kompetanse. Gruppens medlemmer Leder Pål Grøndahl, Phd, psykologspesialist, KPS, SIFER Olof Gøtestam, Psykolog, koordinator utdanningsprogrammet for barnefaglig sakkyndige Annika Melinder, Professor, psykologspesialist, medlem i Den rettspsykiatriske kommisjon Anne Poulsson, Spesialist i klinisk psykologi, tidligere leder av FOSAP Kirsten Rasmussen, Professor, psykologspesialist, medlem i Den rettspsykiatriske kommisjon Jørgen Sundby, Spesialist i nevropsykologi, lektor ved UiT Inge-Arne Teigset, Psykologspesialist, KPS, SIFER Tove Beate Pedersen, Sekretær Arbeidsgruppens forslag Arbeidsgruppen foreslår at Psykologforeningen oppretter et eget faglig utvalg for rettspsykologi og sakkyndighet. Arbeidsgruppen ser det som en naturlig oppgave at Psykologforeningen er en koordinerende pådriver for felles tilbud til utdanning og kurs på dette området og foreslår at Psykologforeningen stimulerer universitetene i retning av en mer enhetlig innføring i rettspsykologiske tema og sakkyndighet. Gruppen mener videre at det er ønskelig med en minste felles sakkyndig plattform på tvers av de ulike spesialiseringene som foreningen tilbyr. Undervisningen om dette bør inngå i fellesprogrammet, og arbeidsgruppen vil foreslå at minst en dag på fellesprogrammet vies psykologen i rettens tjeneste. Psykologforeningen bør opprettholde dagens rolle i det barnefaglige utdanningsprogrammet for sakkyndige. Arbeidsgruppen foreslår også at det etableres samarbeid i utviklingen av tilsvarende kurs for straffe- og erstatningsrett. Videre foreslås at Psykologforeningen, ved et fagutvalg i rettspsykologi, bør bidra til at sakkyndighet skal utføres under best mulig rammebetingelser, og med mest mulig bruk av forsknings- og evidensbaserte metoder Arbeidsgruppen påpeker at det er en mangel at det ikke finnes noe kvalitetsorgan verken i barnefordelingssaker eller i forsikrings/erstatningssaker Arbeidsgruppen foreslår at Psykologforeningen arbeider for å integrere kvalitetssikringen av barnefordelings - og erstatningssaker i de allerede etablerte kommisjonene, alternativt, arbeider for å opprette tilsvarende instanser som kan foreta kvalitetssikring av erklæringer innenfor feltene barnefordeling og erstatningssaker. Psykologforeningen oppfordres - der det er mulig - å innhente kunnskap om psykologers rolle og funksjon i de øvrige nordiske landene og bidra til en styrking av sakkyndigrollen på tvers av landegrensene. Psykologforeningen oppfordres til å tilskynde sin faglige forening FOSAP til på sikt å utvide sin forening til å inkludere alle psykologer engasjert i ulikt sakkyndig arbeid. Status Arbeidsgruppen leverte sin rapport til Sentralstyret våren 2013 og SST behandlet saken i sitt møte og gjorde følgende vedtak: SST takker arbeidsgruppen for en god rapport og ber administrasjonen levere forslag til SST om hvordan den kan følges opp. 26

27 Psykologforeningens prisinstitutt «Høy faglig og etisk standard er viktig innen alle deler av fag og forskning. I møte med folk og samfunn må psykologien anvendes på en måte som ikke svekker dens omdømme» Denne formuleringen fra Psykologforeningens prinsipprogram kan forstås som en bakgrunn for at foreningen er opptatt av å løfte fram i lyset gode psykologer som bidrar til å gi hele profesjonen tyngde og betydning. Foreningen har nedsatt en priskomité, som har et særskilt ansvar for å forvalte våre ulike priser: Tidl. generalsekretær Sverre Nielsen, seniorrådgiver, tidl. generalsekretær Tove Beate Pedersen og kommunikasjonssjef Gøril Wiker. I perioden fra Landsmøtet 2010 er følgende priser delt ut: Åse Gruda Skard-prisen Dette er en formidlingspris på kroner, opprettet i 2005 til minne om Åse Gruda Skard. Den deles ut hvert år under Den nasjonale psykologikongressen. Vinnere: Willy-Tore Mørck (2011), Bjarne Hansen (2012) og Solfrid Raknes (2013) Bjørn Christiansens Minnepris Tidsskrift for norsk psykologforening deler årlig ut minneprisen som en anerkjennelse for et betydningsfullt faglig bidrag i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Vinnerbidraget må tilfredsstille høye krav både til krav til komposisjon, språklig utforming og faglig stringens. Priskomiteen har bestått av Monica Martinussen, Karl Halvor Teigen, Frode Thuen, Kirsten Rasmussen, Pål Karlsen og Bjørnar Olsen. Vinnere: 2011: Henning Bang og Thomas Nesset Middelfart 2012: Hanne Braarud og Dag Nordanger 2013: Iris M. Steine, Anne Marita Milde, Bjørn Bjorvatn, Janne Grønli, Inger Hilde Nordhus, Jelena Mrdalj og Ståle Pallesen Den store psykologprisen I 2010 besluttet testleverandøren Pearson Assessment å etablere en ny pris kalt Den store psykologprisen. Prisen, på svenske kroner, har vært et samarbeidsprosjekt mellom Pearson og Psykologforeningen. Den ble delt ut første gang i 2011, under et eget arrangement på Militære Samfund. Vinnere: 2011 Per Isdal 2012 Arne Holte 2013 Elisabeth Backe-Hansen Årets doktorgrad Årets doktorgrad tildeles av Forskningspolitisk utvalg i Norsk Psykologforening. Prisen gis til en kandidat som igjennom sitt doktorgradsarbeid har gitt et vesentlig bidrag til psykologisk fagkunnskap. Vinnere: 2011 Kari Anne R. Vrabel 2012 Linn Toril Fikke 2013 Åshild Tellefsen Håland Æresmedlemskap 2010 Nora Sveaas St. Olavs orden Ordenen tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». Kongen er ordenens stormester. Et eget ordensråd forbereder saker med forslag om hvem som skal få ordenen, og legger dette fram for stormesteren, kongen, til endelig beslutning. Foreninger, institusjoner og andre som ønsker at en person skal bli tildelt ordenen, kan henvende seg til ordenens kontor, «kanselliet», og der få opplyst hvilke kriterier som legges til grunn for en tildeling, hvilken dokumentasjon som må framskaffes, og hvilken sannsynlighet det er for at vedkommende vil bli tildelt ordenen. Psykologforeningen har sett det som viktig at også medlemmer av vår profesjon tilgodesees ved tildelinger av St. Olav og bruker derfor ressurser på å foreslå kandidater og få frem søknader til ordensrådet. I perioden er følgende to utnevnt til riddere av 1. klasse: 2011 Thore Langfeldt 2013 Frid A. Hansen 27

28 Internasjonalt samarbeid Norsk Psykologforening har alltid hatt et bredt internasjonalt engasjement. Dette har hatt sin begrunnelse i vår formålsparagraf, og en erkjennelse av at målene vi har for foreningen bare kan oppnås om man i tillegg til nasjonalt, også tenker regionalt og globalt. Det er ikke bare i Norge vi f.eks. har som mål at psykologien skal bidra til å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet, at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på, at det er høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet. Og vi erkjenner at å sikre dette i Norge henger tett sammen med hvordan disse målene ivaretas regionalt og globalt. I tillegg er det uten tvil slik at med akselererende globalisering tas beslutninger regionalt og globalt som stadig oftere får direkte konsekvenser for rammevilkårene nasjonalt. Noen eksempler er: Verdens helseorganisasjons (WHO) arbeid med revisjonen av ICD10, WHOs 2020-mål og implementeringen i Norge, EUs 2020-mål (inkludert helse), EUs kvalifikasjonsdirektiv, Europeiske autorisasjonsmyndigheters felles koordineringsorgan, Bologna-prosessen og rammeverk for psykologutdanninger i Europa. Psykologforeningens mulighet til å påvirke disse regionale og globale beslutningene avgjøres av vår villighet til å prioritere deltakelse i de etablerte organisasjonene i psykologifaget. Det er også viktig å etablere og opprettholde kontakter med våre regionale og globale søsterforeninger for å dra gjensidig nytte av hverandres erfaringer, utvide perspektivene på faget og bidra til utvikling nasjonalt og internasjonalt. Dette er også i tråd med vedtaket på sist landsmøte hvor det heter at Norsk Psykologforening skal i neste landsmøteperiode videreføre arbeidet med å sikre at foreningen har en aktiv rolle som premissleverandør i forhold til psykologifaget og psykologprofesjonens utvikling, samt hvordan forholde seg til andre høykompetente grupper innen psykologi Dette må forstås som både en nasjonal og en internasjonal forpliktelse. I denne landsmøteperioden er derfor vårt internasjonale engasjement styrket. Den Nordiske Samarbeidskomiteen (SAK) Komiteen har eksistert siden 1947, og består i dag av alle de nordiske landene, inkludert Færøyene (fra 2010). Møter avholdes to ganger i året, og rullerer mellom medlemslandene. Pr. i dag fremstår hovedhensikten med arbeidet her å koordinere vårt arbeid i øvrige internasjonale fora, samt utveksle informasjon på fagpolitiske, fagforeningsmessige og andre temaer. I perioden har det vært spesielt fokus på arbeidet i European Federation of Psychologists Associations (EFPA). Det har også vært viktige avklaringer hva gjelder de ulike nordiske landenes spesialistutdanninger. Frem til 2010 var det en gjensidig anerkjennelse av spesialistutdanningene mellom Norge, Sverige og Danmark. Ettersom vi har drevet omfattende kvalitetssikring og utvikling av våre spesialiteter i Norge, og psykologprofesjonens oppgaver og ansvar etter hvert har blitt til dels svært ulik i de Nordiske landene, ble det klart for oss at vi ikke lenger kunne videreføre den gjensidige godkjenningen av spesialistutdanningene. Fra 2010 opphevet Norsk Psykologforening derfor ordningen fra vår side. European Federation of Psychologists Associations (EFPA) EFPA består i dag av 36 medlemsforeninger fra 36 ulike land. I disse medlemslandene er det over psykologer. EFPA eier den Europeiske Psykologikongressen (ECP) som i perioden har blitt arrangert i Istanbul (2011) og Stockholm (2013). Norge har vært med siden starten av EFPA, og deltar på generalforsamlingen hvert annet år, med fem delegater. EFPAs visjon, formålsparagraf og strategiske mål ble endret på generalforsamlingen i Istanbul Norsk Psykologforening støttet 28

29 denne endringer. Føderasjonen fremsto tidligere mer opptatt av hva psykologien og psykologene kunne få av Europa og av de ulike medlemslandenes styrende organer (beskyttelse, lovgiving, monopol på oppgaver). Nå er føderasjonen mer opptatt av hva psykologien og psykologene kan bidra til i løsningen av Europas store utfordringer. Presidenten i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard, ble på samme generalforsamling (2011) valgt til styret (Excecutive Council) i EFPA for en periode på fire år. Executive Council har fremlagt en omfattende strategiplan for å nå målene som er vedtatt og bekreftet av generalforsamlingen i 2013 i Stockholm. Et av EFPAs største prosjekter er kvalifikasjonsbeviset for psykologer i Europa: EuroPsy (se egen ramme under). Systemet skal bidra til å øke kvaliteten på psykolog-utdanninger i Europa. EuroPsy-sertifikatet fungerer som en garanti for at utdanningen er på et visst nivå. Sertifikatet gir imidlertid ingen rettigheter til å praktisere. Systemet er nå på plass i 17 land, mens syv land er i ferd med å rulle det ut. Norge var blant de første landene til å etablere systemet i EFPA jobber nå med å få EU til å adoptere kvalifikasjonsprinsippene for EuroPsy inn i EUs kvalifika-sjonsdirektiv, som er under revisjon. Dersom de lykkes med det, vil minimumskravet for å bli psykolog i Europa kunne bli seks års universitetsstudium utelukkende i psykologi (med ett års veiledet praksis som del av kvalifikasjonene.) EFPA har p.t. et kontor i Brussel, med en fulltidsansatt og to deltidsansatte. Presidenten, Robert Roe (valgt på generalforsamlingen i Oslo 2009, og gjenvalgt i Stockholm 2013) er ikke frikjøpt for å utføre vervet. EFPA en komitestruktur bestående av Boards (seks), Standing committees (seks) og Task forces (fire). Disse har ulike oppgaver knyttet til ulike felt, temaer og spesifikke oppgaver som skal løses. Hver medlemsorganisasjon kan delta med ett medlem i hver av disse komiteene. Norsk Psykologforening har i perioden hatt aktiv deltakelse i store deler av denne komitestrukturen, med medlemmer som Sentralstyret har godkjent. Disse er forventet å levere skriftlige rapporter til foreningen om sine aktiviteter og resultater. Fordi EFPAs medlemsforeninger har vedtatt omfattende nye oppgaver for føderasjonen, og fordi EuroPsy rulles ut i så stort omfang har kostnadene økt. Likevel utgjør budsjettet til EFPA pr. i dag (som dekkes av medlemsorganisasjonene etter en definert nøkkel) mindre enn én Euro pr. psykolog i Europa. International Union of Psychological Science (IUPsyS) Psykologforeningen er medlem i IUPsyS, og møter med to delegater på generalforsamlingen hvert annet år. På generalforsamlingen i Cape Town i 2012 ble det vedtatt strategiplan for perioden frem til Samtidig ble Saths Cooper fra Sør-Afrika valgt til president, og Tor Levin Hofgaard valgt til visepresident, på en plattform som skal søke å modernisere organisasjonen, gjøre den mer utadrettet og samfunnsfokusert, og søke å bygge bro mellom den vitenskapelige psykologien og praksisfeltet. Det er første gang Norsk Psykologforening har et så sentralt verv i denne verdensorganisasjonen. Som visepresident har Hofgaard fått ansvar for gjennomgang av hele organisasjonens struktur, regelverk, strategiske prosesser, og politiske dokumenter. Målet er å revidere mye av dette frem til endelig vedtak i generalforsamlingen i Yokohama IUPsyS eier den Internasjonale konferansen i psykologi (ICP), og eier The Internasjonal Journal of Psychology. I tillegg driver organisasjonen omfattende arbeid for å støtte utviklingen av psykologifaget i land der det finnes lite eller ingen organisert psykologi eller etablerte studieprogrammer og forskning. IUPsyS er representert i WHO og i FN, samt i en rekke andre vitenskapsfora i verden. 29

30 European Association of Work and Organizational Psychology (EAWOP) Foreningens mål er å fremme og støtte utvikling og anvendelse av arbeids- og organisasjonspsykologi i Europa og legge til rette for samarbeid mellom forskere og praktikere på dette feltet. EAWOP-arbeidet organiseres gjennom konferanser, tidsskrifter, sommerskoler, smågruppe-møter, og workshops. Siden den uformelle starten for over 25 år siden har EAWOP sett en jevn vekst og har i dag mer enn 1500 medlemmer. Psykologforeningen er medlem i EAWOP som arrangerer en internasjonal kongress (European Congress of Work and Organizational Psychology) annet hvert år, sist i Münster, Tyskland i Norsk Psykologforening søkte og fikk arrangøransvaret for EAWOPkongressen i 2015 som et stort og viktig ledd i foreningens løpende organisasjonspsykologiprosjekt. Kongressen blir arrangert i Oslo kongressenter mai International Association of Applied Psychology (IAAP) IAAP er den eldste internasjonale sammenslutning av psykologer. Organisasjonen ble grunnlagt i 1920 og har nå mer enn medlemmer fra mer enn 80 land. IAAPs formål er å fremme psykologisk vitenskap og praksis og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om anvendt psykologi i alle land. Denne verdensorganisasjonen har individuelt medlemskap, men Psykologforeningen har nære relasjoner til IAAP og deltar på verdenskongressen som avholdes hvert fjerde år. Neste kongress arrangeres i Paris i American Psychological Association (APA) Psykologforeningen har alltid hatt en nær kontakt med APA. I perioden har APA hatt et ønske om å utvikle sine internasjonale kontakter videre og Psykologforeningen underskrev i 2010 en mer formalisert samarbeidsavtale ( Memorandum of Understanding ). Psykologforeningen deltar på APAs årlige kongresser, og har i perioden vært til stede i Washington, Orlando og Honolulu, med varierende antall delegater. Samarbeid om veiledningsutdanning og støtte fra EØS-midler Norsk Psykologforening og den Slovenske Psykologforeningen har innledet et samarbeid for å utvikle en veilederutdanning for psykologer i Slovenia. Prosjektet har som mål å utvikle en veilederutdanning som bygger på den norske utdanningen og EuroPsy s kompetansemodell. Norske eksperter på veiledning er konsultert og skal involveres i utviklingsarbeidet. Prosjektet forutsetter finansiell støtte fra EØS-midler og søknad skal leveres i løpet av høsten Prosjektet ble presentert på ECP-kongressen i Stockholm sommer 2013 og fikk gode tilbakemeldinger fra publikum. 5th International Congress on Licensure, Certification and Credentialing Siden 1988 har Psykologforeningen hatt nær kontakt og samarbeid med Asssociation of State and Provincial Psychology Boards (ASPPB), USA og Canada. I år 2000 arrangerte NPF den andre International Congress on Licensure, Certification and Credentialing (ICLCC) i Oslo. I 2011 inngikk NPF en avtale med ASPPB om å arrangere kongressen i forkant av den 13. Europeiske Kongressen (ECP2013) i Stockholm. ASPPB tok det økonomiske ansvaret. Sverre L. Nielsen, NPF, fungerte som prosjektleder. Ole Tunold deltok i organisasjonskomiteen og arbeidsgruppen. Kongressen ble en arbeidskonferanse, kun med inviterte deltagere fra hele verden. Formålet var å legge grunnlaget for et prosjekt To create the foundation for a global agreement on identifying the benchmark competencies that define professional psychology. Konferansen ble avholdt i Stockholm 7 9. juli 2013 med 75 deltagere fra 18 land, der alle kontinenter var representert. De fleste av deltagerne var ledere/styremedlemmer i internasjonale, regionale eller nasjonale psykologi-organisasjoner eller offentlige lisensieringsorganer. Hoveddelen av 30

31 konferansen bestod i gruppearbeid rundt spørsmål knyttet til kompetanse-begrepet. Konferansen ble vurdert som meget vellykket både på stedet og i en spørreundersøkelse etterpå med 66% svar. En omfattende rapport vil bli ferdigstilt i september Ved konferansens avslutning ble det besluttet å etablere et selvstendig prosjekt, «International Project on Competence in Psychology (IPCP)» som støttes av International Union of Psychological Science (IUPsyS) og International Association of Applied Psychology (IAAP). Pr. 1. september 2013 er det etablert en arbeidsgruppe bestående av kollegaer fra USA, Canada, Colombia, UK, China, Syd-Afrika og New Zealand, med Sverre L. Nielsen, Norge, som prosjektkoordinator. En referansegruppe blir etablert bestående av regionale representanter fra hele verden. Planen er at i tillegg til kommunikasjon på internett/ , vil medlemmer av arbeidsgruppen delta på regional konferanser, samt at det blir avholdt møter/symposier på de store internasjonale kongressene. Man antar at prosjektet vil strekke seg over flere år. International Organization for Standardisation (ISO) Psykologforeningen, ved Sverre L. Nielsen, har gjennom et samarbeid med Standard Norge deltatt i ISO TC 230, en internasjonal komité som har utviklet ISO-standarden «Levering av vurderingstjenester» (Assessment service delivery). Nielsen var leder av den norske delegasjonen og har assistert Standard Norge med oversettelsen til norsk. Norsk utgave ble publisert i Det Norske Veritas (DNV) har nå etablert en sertifiseringsordning for denne standarden, en prosess som Psykologforeningen også har vært involvert i. International Test Commission (ITC) Psykologforeningen er medlem. ITC arrangerer kongress annet hvert år og hadde også et eget spor på ECP2009 i Oslo. NPF deltok på kongressen i Amsterdam i Ekstern representasjon i perioden International Union of Psychological Science (IUPsyS): Tor Levin Hofgaard, delegat og visepresident, Aina Holmén delegat - European Federation of Psychologists Association (EFPA)*: Tor Levin Hofgaard, styremedlem, Ole Tunold, representant i presidentrådet og leder av nettverket for generalsekretærer i EFPA - International Association of Applied Psychology (IAAP): Tor Levin Hofgaard, delegat - Samarbeidskomiteen for nordiske psykologforeninger (SAK): Faste deltagere: Tor Levin Hofgaard, Ole Tunold Alternerende deltagere: Anders Skuterud/Bjørnhild Stokvik og Eilert Ringdal/Christian Zimmermann - European Association of Work and Organizational Psychology (EAWOP): Ole Tunold, delegat - ISO TC 230 Technical Committee Occupational Assessment: Sverre L Nielsen - International Test Commission (ITC): Andreas Høstmælingen og Sverre L Nielsen 31

32 Beretning fra sekretariatet Ved inngangen til landsmøteperioden hadde sekretariatet 43 ansatte. Av dem var 3 midlertidig og 6 deltidsansatte. Til sammen 36 årsverk. Pr september 2013 har sekretariatet 45 ansatte. 1 av disse er midlertidig ansatt og 5 deltidsansatte. Til sammen 39,6 årsverk (se oversikt over ansatte). Organisering Sekretariatet er organisert med fire linjefunksjoner med aktiviteter som er rettet mot oppnåelse av foreningens mål: - Forhandlingsavdelingen arbeider for lønnsog arbeidsbetingelser for medlemmene gjennom forhandlinger, rådgivning og opplæring - Fagpolitisk avdeling tilrettelegger for (blant annet) gjennom påvirkning av politiske beslutninger, utbredelse og anvendelse av psykologisk fagkunnskap i samfunnet - Utdanningsavdelingen arbeider, særlig gjennom spesialistutdanningen, for høy faglig og etisk standard blant medlemmene - Tidsskriftet formidler (blant annet) psykologisk fagkunnskap - Sekretariatet disponerer stabs- og støttefunksjoner som understøtter linjeaktivitetene med kommunikasjonsekspertise, medlemsservice, personal- og økonomiforvaltning og administrativ og teknisk støtte. Virksomhetsplan Sekretariatet har en hensiktsmessig organisering overfor Psykologforeningens hovedoppgaver. Generalsekretæren har totalansvar for sekretariatets virksomhet. Avdelingslederne har ansvar for driftsoppgaver og prosjekter hjemmehørende i egen avdeling. Både for avdelingsvise prosjekter og prosjekter som involverer flere avdelinger er det utnevnt én ansvarlig prosjektleder. Virksomheten tilstreber å vise hvilke oppgaver den enkelte ansatte er beskjeftiget med. Dette tjener tre hensyn: Grunnlag for optimal arbeidsdeling, grunnlag for optimal ressursutnyttelse og tydeliggjøring av den enkeltes arbeidsoppgaver. En tydeliggjøring av den enkeltes arbeidsoppgaver er en nødvendig forutsetning for prestasjonsvurdering og tilbakemelding, blant annet gjennom medarbeidersamtaler. Virksomhetsplanen tar utgangspunkt i foreningens mål. For hver avdeling listes de viktigste driftsoppgavene med tilhørende ressursallokering. Avdelingens prosjektoppgaver listes med ressursallokering, tidsplan og milepæler. Det utarbeides egne prosjektplaner for prosjektoppgaver på tvers av organisasjonen. Virksomhetsplanen er delt i driftsoppgaver og prosjekter. Løpende driftsoppgaver har nærmest pr definisjon høy prioritet. Ingen av de registrerte driftsoppgavene i noen avdeling kan stoppes uten at det får betydelige konsekvenser for omgivelsene. Det forholder seg annerledes for prosjektene som kjennetegnes ved at det er et avgrenset stykke arbeid som ønskes gjort i løpet av et visst tidsrom. Hvor mye det haster, vil derfor være avgjørende både for igangsettelse og for hvilke andre prosjekter som evt. skal settes på vent eller skrinlegges. Mange av prosjektoppgavene har imidlertid også høy prioritet, så som hovedsatsingsområdet. I virksomhetsplanen for 2013 er derfor hvert enkelt prosjekt gitt en prioritet: A: Må gjøres nå. B: Må gjøres. C: Bør gjøres. Virksomhetsplanen er et styringsdokument i løpende forandring. Fastsatte mål skal likevel tilstrebes oppnådd i løpet av planperioden. Det vil imidlertid være en rekke forhold som ikke er kjent eller på plass når planen legges frem for politisk behandling. Det er et uttalt mål å sette av tid i beredskap til viktige saker som ikke kan planlegges i forkant eller som er utenfor foreningens kontroll. Samhandlingsreformen, Lov om spesialistgodkjenning av helsepersonell og Hovedstadsprosessen er eksempler på saker som ikke kunne planlegges i forkant og som har lagt beslag på betydelige ressurser i sekretariatet. Virksomhetsplanen for 2013 (representativ for hele LM-perioden) og prosjektoversikten for LMperioden er vedlagt (under). 32

33 Prosjektoversikt Pri. PROSJEKTER Politisk ansv. Prosjektleder Styringsgruppe Resultater Hovedsatsingsområdet AC T LH SST B 1 Utarbeide NPFs veiledning for psykologer ansatt i kommunen I prosess A 2 Gj.føre nettverkssml. for psykologer ansatt i kommunen, spes.fokus eldre Gjennomført etter plan med støtte fra Hdir B 3 Henvisningsrett for psykologer og psykologspesialister Foreslått av regjeringen i 2013 A 4 Sykemeldingsrett for psykologer Avventer henvisningsrett A 5 Lov- og forskrift sikrer psykologer i kommunal helsetjeneste. Stor fremgang A 6 Statlig finansiering bidrar til å sikre psykologer i kommune. Stor fremgang B 7 Øket utdanningskapasitet Målet oppfylt A 8 Opptrappingsplan for rekruttering av psykologer i kommunen vurderes I prosess B 9 NPF har etablert en struktur for å følge utviklingen av lavterskelsatsingen I prosess A Spesialistprosjektet BS AiH/Baa Oppfølging av HODs og Hdirs gjennomgang av godkjenning av Spesialitetsrådet 1 spesialistutdanningen Satt på vent av HOD 2 Helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen I rute og presenteres for LM 2013 A Hovedsatsingsområde AHø TLH SST I rute og presenteres for LM 2013 B Forskningspolitikk AHø I prosess C Medlemsundersøkelse OT Ikke gjennomført B Barnefaglig sakkyndighetsarbeid ISF I prosess B Veilederutdanning med EØS-midler PAS I prosess, avventer avklaring hos partner A "Flere psykologer i ledelse" AFJ/OT TLH Løper i henhold til prosjektplan (til 2016) B Konkurrentanalyse av kurstilbydere BS Avventer C Rettpsykologiprosjektet BS/TBP Etablert faggruppe, rapport levert SST 2013 C Kommersialisering av kurs / vedlikeholdsakt. BS Avventer B Førerkortveileder AH I prosess B Utvikle politikk Psykisk helsevern og TSB AFJ I prosess B Støttekollegaprosjekt TBP I prosess A Utvikle psykologforeningens politikk på habiliterings- og STE AiH/BAa Etablert faggruppe for klinisk helsepsykologi A Kompenserende rehabiliteringsfeltet tiltak - kurs ED AiH/BAa Etablert veiledningsavtale, approbert av SAK A Profesjonsutvikling OT TLH Prosjektplan utarbeides B Gjøre foreningen relevant for alle psykologer OT TLH I prosess for org.psyk., forskere neste C Oppheve forbud mot info fra legemiddelindustrien OT TLH Avventer B Medlemsundersøkelse OT TLH Avventer A Dokumenthåndtering / Prosjektstyring BTK Prosjektplan utarbeides B Rutinebeskrivelser BTK Prosjektplan utarbeides A Internkontroll - medlemsregister BTK Prosjektplan utarbeides C Intranett BTK Avventer C Id-kort til medlemmer BTK I prosess A Mediestrategi for Tidsskriftet BO Levert SST A Tilretteleggelse for utlegging på web BO Noe forsinket B Helserettskonferanse ER Ikke gjennomført B Organisasjonsbygging / TV-opplæring ER RF Fortløpende A Studentfokus JO RF Fortløpende A Må gjøres nå B Må gjøres C Bør gjøres 33

34 År Årsverk ,8 Hovedmål: Gode livsvilkår og høy livskvalitet i befolkningen som følge av formidling og anvendelse av psykologisk kunnskap Fagpolitisk avdeling Målkriterier Ressurser AS 30 % Ledelse av avdeling Alle 120 % Holde seg oppdatert, ivareta og legge grunnlag for fagpolitikk. AS / Alle 35 % Oppfølging/møter VP/AU / SST /LK/ LM/GS/UDA/FA Alle 50 % Avd.møter/seminarer/personalmøter m.m Alle 100 % Politisk påvirkningsarbeid (inkl. høringer) AFJ/TBP/ AH 40 % Sekretere utvalg/faglige foreninger/lokalavdelinger/tv. Alle 20 % Oppfølging av enkelthenvendelser TBP 10 % Fagetikk relaterte oppgaver TBP/AS 5 % Kontakt med universitetene Alle 20 % Kvalitetssikring av utspill fra politisk ledelse og andre avdelinger TBP 15 % Profilering av NPF, fag og profesjonen TBP 5 % Støttekollegaprosjekt Driftsoppgaver Merknader Prioritet Ressurser Prosjektoppgaver Merknader Prioritet Alle 120 % "Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen" I hht. prosjektpklan STE 10 % Helsepsykologi i.h.t prosjektplan SUM 580 % 34

35 År Årsverk ,5 CZ (ER) 20 % Ledelse, utover møter m.m. ALLE Møter AU/SST /LM/LAU/ Avd.mm Service mot FER. Foreta/foregå beslutninger. ATT, JS, HR, EEE, ALLE Ressurser 100 % 300 % Koordinering. Prosedyrer i FERs saksbehandling sikres. Driftsoppgaver Merknader Prioritet Forhandlinger. Forberedelser til og gjennomføring av sentrale lønns- og avtaleforhandlinger. Rådgivning/bistand i lokale lønns- og avtaleforhandlinger. Deltakelse i forhandlings- og samarbeidsutvalg i Akademikerne. Oppfølging/utvikling av arbeidstidsbestemmelser og vaktordninger i sentrale og lokale avtaler. Reformer i privatpraksis; T ilgjengelighet, finansieringsordning, internkontrollsystem, Elektronisk samhandling. Eksempelsamling ulike spesialistroller Enkelthenvendelser (mail,tlf, etc) Oppfølgning av personalsaker for ALLE + vikar 190 % enkeltmedlemmer knyttet til deres arbeidsforhold EEE, LJ, PH, ALLE 50 % T illitsvalgtkurs, utvikling for tillitsvalgte u Informasjon til medlemmer og andre. Medlemsstatistikk og tilhørende utskrivinger u JS, EEE, ER, ALLE 25 % ALLE 25 % Hovedmål: Gode faglige og økonomiske betingelser og gode arbeidsvilkår for medlemmene til T NPF og hjemeside, prognoser, etc utgjør alene ca 10% av et årsverk, i tillegg kommer adhoc-oppdrag Diverse uforutsette Forhandlingsavdelingen Målkriterier 50 % Faglig vedlikehold u u Ressurser Prosjektoppgaver Merknader Prioritet CZ, ER 15 % Hovedsatsingsområde ihht prosjektplan a CZ 5 % Spesialistprosjekt ihht prosjektplan a? Unge uføre c JO 20 % Studentfokus utført etter prosjektplan a ALLE 20 % Ajourføre intern- og ekstern info utført etter prosjektplan b JO Psykologer i ledelse CZ, HR, ER 20 % Utnytte de argumenter som ligger lovgivningen for bruk i politiske saker. Sikre kvalitet i autorisasjoner og andre godkjenninger. Underprioritert b EEE, ER 10 % Organisasjonsbygging/ tillitsvalgtopplæring Gjennomføre kurs i styrearbeid og i møteledelse SUM 850 % Av 8 årsverk er ca 7,5 disponible i avd. b 35

36 År Årsverk Hovedmål: Høy faglig standard på spesialistutdanningen Utdanningsavdelingen Ressurser Driftsoppgaver Merknader Prioritet 30 % Møter AU / SST / FM/ LM/ AVD 30 % Personalledelse og -forvaltning 20 % Utfyllende bestemmelser og målbeskrivelser Fagutvikling 5 % Utvikling av veilederutd. (rekruttere og utvikle lærerkrefter) 5 % Kontakt med universitetene Forvaltning 5 % Saksbehandle søknader om godkjenning av eksterne fordypningskurs 5 % Vurdere søknader om godkjenning som frie spesialkurs/vedlikeholdskurs 5 % Oppnevning av nye utvalgsmedlemmer 80 % Sekretariatsstøtte til 12 spesialistutvalg, SR, godkjenningsutvalget og ankeutvalget 10 % Forvalte barnefaglig sakkyndighetsprogram og sakkyndighetsregister 50 % Søknader om spesialistgodkjenning 40 % Utvikling og drift av NPFs kursportefølje 20 % Lærermøter 40 % Planlegge kursvirksomheten 20 % Rekruttering av undervisere 250 % Administrasjon av kursene 15 % Kursadministrasjon for andre Kursvirksomheten 105 % Medlemsservice (tlf.epost etc.) Ressurser SUM 900 % Prosjektoppgaver Merknader Prioritet 10 % Rettpsykologiprosjektet C 100 % Helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen A 30 % Spesialistutdanningen - myndighetene A 15 % Organisasjonspsykologi B 5 % Flere psykologer i ledelse C 5 % Veilederutdanning i Slovenia B 36

37 År Årsverk ,95 Hovedmål: Tidsskriftet skal formidle kunnskap, debatter og informasjon av relevans for psykologers praksis og psykologifagets utvikling. Tidsskriftet Ressurser Driftsoppgaver Merknader Prioritet PK,BO,NS,AOH, ØH 120 % Manusinnhenting, - vurdering og -utvikling Redaksjonelt NS, AOH, ØH 90 % Journalistisk arbeid Redaksjonelt NS, AOH, BO, ØH 30 % Billedseleksjon, omslag og bearbeidelse Redaksjonelt BO, PK, NS, AOH, ØH 35 % Kontakt og oppfølging av eksterne bidragsytere Redaksjonelt Samfunnspsykologi, klinisk arbeidspsykologi, kognitiv BO, PK 15 % Arbeid med temanummer terapi med barn og ung, de eldre, mekling. AOH,NS,BO,US, ØH 65 % Redaksjonell produksjon Produksjon US 10 % Annonseproduksjon Produksjon BO, AOH, US 10 % Trykkerikontakt og oppfølging Produksjon AOH, WE 25 % Webutleggelse Produksjon US 30 % Abonnement salg, oppdatering og oppfølging Marked US 40 % Annonser salg, oppfølging Marked US 15 % Fakturering og administrasjon: Fagpressen Marked BO 10 % Redaksjonsråd og minnepris Administrativt/ organisering BO 10 % Personalledelse, økonomistyring, admin. Administrativt/ organisering BO 20 % Administrasjon og møtevirksomhet (internt + eksternt) Administrativt/ organisering Ressurser Prosjektoppgaver Merknader Prioritet BO, NES, ØH, AOLH, US Tidsskriftet 50 år B BO, AOH, US, ØH, NS,redråd Utvikling av ny mal som bedre presenterer dagens innhold B AOH + student 20 % Videreutvikling av vår nettportal med å legge ut backkatalog A SUM 545 % Inkludert innleid redaktør 37

38 År Årsverk ,6 Hovedmål: God service til andre avdelinger og til medlemmer Administrasjonsavdelingen Målkriterier Ressurser BTK 10 % Ledelse og administrasjon BTK 27 % Økonomistyring (Budsjettering, rapportering, betalinger) Driftsoppgaver Merknader Prioritet BÅG/TD 127 % Økonomidrift (Regnskapsføring, Årsavslutning, Betalinger, Fakturering og purring) BTK 23 % IKT (IT infrastruktur, IT brukerutstyr, Brukere, Skrivere/ kontormask, Telefonanlegg/utstyr) TD 23 % IKT spesialsystemer (Systemansvar medl.syst. og regnsk.syst, Outlook, headset telefoner) SB/MH/BÅG/TD/ HKA/BTK 210 % Medlemsregister (inkl. nedsatt kontingent) BTK, NP, TD 69 % Personaladministrasjon (Lønn, Pers.pol, Fravær, HMS Pensjoner og forsikring) TD 30 % Personaladm, lønn BTK/NP/JH/HKA 53 % Drift av lokaler (Bygg/El/Lys/Varme/Luft/Møbler/Renhold) HKA/JH/BTK/NP 118 % Annen internservice: (Res/Sentr.b, Arkiv/Post, Catering, Rekvisita, Blomster, Vin) BTK TD, SB, MH 6 % Medlemsfordeler (DnB NOR/Akademikerne) TD/BÅG /SB/MH 12 % Fagansvarsforsikring BTK 3 % Lokalavd. tilskudd TD/BÅG /SB/MH 9 % Service for interesseforeninger 720 % Ressurser Prosjektoppgaver Merknader Prioritet BTK/TD 3 % Nytt telefonsystem, H12 A BTK 7 % Dokumenthåndtering: Scan og OCR A BTK 5 % Dokumenthåndtering: Testing A BTK/TG 5 % Dokumenthåndtering: Tatt i bruk B BTK/TD 5 % Prosjektstyring med SharePoint B BTK/TD 5 % Intranett A BTK/TD 5 % Internkontroll medlemsregister C BTK/TD 5 % ID-kort medlemmer C SUM 760 % 38

39 År Årsverk ,2 Hovedmål: At virksomheten er organisert slik at NPF s mål til enhver tid blir ivaretatt Generalsekretær med stab Målkriterier Ressurser TSN/OT 100 % TSN/OT 10 % Sekretariat for ledermøtet og personalmøtet Driftsoppgaver Merknader Prioritet Sekretariat for LM, Sentralstyret, AU, Fokusmøtet, LK, presidentene, FER, AFEK og Fondsstyret TSN/OT 2 % Sekretariat for norske deltagere i EFPA-organer OT 20 % Styring og forvaltning av sekretariatet OT 10 % Ledelse, administrasjon og økonomistyring GW / PH 120 % Kommunikasjonsstøtte PH 50 % Drift av hjemmeside SLN/ OT 15 % Internasjonalt arbeid: EFPA, SAK, IYPsyS, IAAP, APA, ASPPB SLN 5 % Testpolitisk utvalg, Testdagen, OT 2 % Støtte til faglige interesseforeninger (NNF, FOSAP, FPPH, FPP, FIP) Har vært underprioritert! OT 2 % Henvendelser fra medlemmer, organisasjoner og publikum Har vært underprioritert! OT 2 % Medlemsakvisisjon og medlemspleie Har vært underprioritert! OT 2 % Generell organisasjonsutvikling Har vært underprioritert! SLN/GW 2 % Sekretariat for pristildeling og utmerkelser PH 15 % Utvikling og oppfølging av hjemmesiden OT 5 % Samarbeid med Akademikerne TSN/OT 2 % Oppfølging og rapportering av drifts- og prosjektoppgaver Ressurser Prosjektoppgaver Merknader Prioritet GW/PH/OT 15 % Hovedsatsingsområdet A OT 3 % Spesialistprosjektet A OT 5 % Offentlig godkjenning av spes.utd. A OT 2 % Europsy B OT 2 % EFPA WG Legal issues B OT 3 % EFPA TF Structure, TF Resources B OT 2 % Organisasjonspsykologi B OT 10 % Flere psykologer i ledelse A OT 2 % Veilederutdanning i Slovenia B SLN/OT 12 % ASPPB-konferanse 2013 A SUM 420 % 39

40 Tidsskrift for Norsk Psykologforening Tidsskrift for Norsk Psykologforening er heleid av Norsk Psykologforening, men er et redaksjonelt uavhengig organ som styres etter Fagpressens redaktørplakat, pressens Tekstreklameplakat og Vær Varsom plakat, samt Lov om redaksjonell fridom i media. Psykologtidsskriftet formidler kvalitetssikret psykologisk kunnskap, setter psykologien på dagsorden både i samfunnsdebatten, i politikken og i den generelle mediehverdagen, har et kritisk blikk på egen stand, formidler psykologers praksis, og debatterer faget og dets rolle. PSYKOLOGTIDSSKRIFTET FAG, FORENING OG SAMFUNN I kortform er Psykologtidsskriftets formål å bidra til at psykologisk kunnskap når ut i samfunnet (samfunnsmandat), at man bidrar til standens faglige utvikling og etiske standard (fagformidling), og at man dekker mer klassisk fagforeningsstoff (fagforeningstidsskrift). Primærmålgruppen er psykologer (medlemmer av foreningen), med en klar intensjon om å nå ut til andre helse- og sosialarbeidere, mastere i psykologi, lærere, politikere, journalister osv. De senere årene er samfunnsmandatet tydeligere vektlagt, mens fagforeningsaspektet er tonet ned. Dette er dels gjort fordi Psykologforeningens egne nettsider i økende grad ivaretar informasjonsbehovet til medlemmene, mens Psykologtidsskriftet er løftet frem som et av de viktigste virkemidlene foreningen har for å løse sitt samfunnsmandat. Det siste vel året har også vist at samfunnsmandatet fullt ut lar seg kombinere med å skrive for psykologer. Som et generelt psykologitidsskrift er det heller ingen stor konflikt mellom å formidle faget vårt til psykologer og skrive for «den opplyste allmenhet». AKTIVITETER I PERIODEN REDAKSJONELL UTVIKLING Psykologtidsskriftet består av en rekke ulike spalter og sjangere, og her omtales kun de viktigste redaksjonelle utviklingstrekkene de senere årene. Men det bør nevnes at mye av Psykologtidsskriftets ressurser går til å drifte spalter som her ikke nevnes, som forskningsintervju, annonsesidene, bokanmeldelser, medlemsinformasjon, forskningsnotiser, fra arkivet, forskning og samfunn osv. Fagbidrag: Dette domineres av fagfellevurderte vitenskapelige artikler, men også av fagessay og fra praksis bidrag. I løpet av et år mottar vi omtrent slike bidrag til vurdering. Redaktørene gjør en første vurdering av hvilke bidrag det er aktuelt å gå videre med, enten som en intern prosess (fagessay og fra praksis bidrag) eller som fagartikkel som fagfellevurderes av tre eksterne konsulenter. I løpet av ett år rekrutteres det rundt 150 fagfeller, som alle bidrar til den faglige dugnaden vitenskapelige publisering er. I inneværende periode har vi gitt enkelte fagartikler med ekstra stort potensiale «spesialpleie» i redaksjonen, med større grad av redaksjonell oppfølging, språklig bearbeidelse og mer «utstyr» (figurer, illustrasjoner, forskningsformidlende oppsummeringer av hovedfunn i egne bokser osv). Dette har vært et prøveprosjekt for å videreutvikle fagartikkelen som sjanger, men også for å nå ut til flere med forskningen. Pressen har laget store oppslag på disse bidragene, og selv om dette grepet er 40

41 ressurskrevende, er dette et grep vi ønsker å videreføre. Temasaker og reportasjer: Vi har valgt å bruke både interne og eksterne krefter på å utvikle grundige, flerkildesaker, hvor vi også har involvert fotografer. Noen av disse sakene har løpt over fler utgaver, andre har vært enkeltstående reportasjer. Flere av disse sakene har fått stor oppmerksomhet i pressen, og også satt den politiske agendaen. Ett eksempel er våre reportasjer om mobbing, som bidro til at Kristin Halvorsen satt mobbing på kartet i valgkampen og selv ba om å intervjues av Psykologtidsskriftet, et intervju som også endte med stort oppslag i VG. Debatt, ledere og kommentarer: Antall debatter har økt, og debattsidene har sammen med lederen blitt brukt strategisk for å sette psykisk helse og psykologi på den politiske dagsorden. Dette har vi også lykkes med, blant annet ved at rikspolitikere forpliktet seg til å gjøre psykisk helse til en vinnersak i valgkampen (se også eget punkt om særtrykket Valg 2013) og Stortingsbiblioteket forteller om økt interesse for Psykologtidsskriftet. SYNLIGHET Psykologtidsskriftet har hatt en klar målsetting om å prege samfunnsdebatten. Journalister opplever oss som en troverdig kilde, og tips de mottar fra oss ender ofte med selvstendige saker hvor faget og tidsskriftet fremmes. I tillegg har det vært skrevet en rekke debattinnlegg i ulike aviser og tidsskrift (ofte med utgangspunkt i ledere eller redaksjonelt utviklede saker); det både blogges og twitres; vi brukes som selvstendig kilde, men kontaktes også ofte for at journalister og andre for å få tips til kilder. Samlet sett har dette bidratt til å synliggjøre psykologien og Psykologtidsskriftet i langt større grad. SÆRTRYKK: VALGSPESIAL Sommeren 2013 produserte Psykologtidsskriftet et særtrykk hvor ledere, reportasjer, debattinnlegg mm som omhandlet psykisk helse, psykologi og politikk ble samlet. Særtrykket var på 130 sider, noe som reflekterer den innsatsen redaksjonen har gjort for å gjøre psykisk helse til en vinnersak. Særtrykket ble dels finansiert av Psykologforeningen, dels gjennom støtteannonser. Å produsere, og ikke minst distribuere disse 2500 eksemplarene var en ekstraordinær innsats, som dessverre også gikk ut over ferieavklinger, avspaseringe, permisjoner osv. Likevel: Vi var med på å prege valgkampen, og blant annet Dagbladet trykket en to siders kronikk skrevet av sjefredaktøren i forbindelse med lanseringen, mens NRK innledet sin debatt om psykisk helse i TV-studioet med et direkte sitat fra en av lederne. TEMANUMRE Det er utgitt følgende temanumre i perioden: Juli 2013: Emosjonene inntar psykoterapifeltet Mai 2013: Samfunnspsykologi August 2012: Kritisk psykologi Januar 2012: Depresjon August 2011: Klinisk arbeidspsykologi Januar 2011: Kognitiv atferdsterapi med barn og unge MEDIESTRATEGI Det har i perioden vært påpekt at utviklingen i faget og medielandskapet gjør det nødvendig å gjøre grep for å posisjonere Psykologtidsskriftet, enten det gjelder økonomi, fag eller innflytelse. Det interne arbeidet med å tenke mediestrategi danner grunnlaget for Psykologtidsskriftets redaksjonelle valg fremover. 41

42 MINNEPRIS Professor Bjørn Christiansens minnepris har fra 1989 blitt utdelt årlig som en anerkjennelse for et betydningsfullt faglig bidrag til Tidsskriftet. I statuttene fremheves arbeider som antas å bidra til å utvikle faget og til å gjøre psykologprofesjonen synlig på en god måte. Juryen består av sjefredaktør og redaktør, samt det til enhver tid sittende redaksjonsrådet. Prisen ble i perioden tildelt: 2010: Dialog og effektivitet i ledergrupper av Henning Bang og Thomas Nesset Midelfart 2011: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse av Hanne Cecilie Braarud og Dag Øystein Nordanger 2012: Forekomsten av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge Iris M. Steine, Anne Marita Milde, Bjørn Bjorvatn, Janne Grønli, Inger Hilde Nordhus, Jelena Mrdalj og Ståle Pallesen ET PRISBELØNT TIDSSKIFT Psykologtidsskriftet fikk diplom og hederlig omtale i to kategorier under Fagpresseprisen Utdrag fra jurybegrunnelsen: Hederlig omtale i kategorien «Pris i journalistikk»: En stor temasak om sakkyndighet som begynte med et tips og en dyp refleksjon over følgende spørsmål: Er det mulig med kritisk, undersøkende journalistikk om egen eier og egne abonnenter? Det viste seg at det var det! Redaktørplakaten ble prøvd i praksis, og en til tider problematisk nærhet til kilder ble håndtert profesjonelt. Hederlig omtale til Øystein Helmikstøl i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Hederlig omtale for design: Delikate forsider og subtile illustrasjoner samt en velstrukturert layout gjør dette tidskriftet verdig en hederlig omtale. Tross infomasjonsmengde og tyngde er formspråket tydelig og ryddig. NETT Det arbeides med å digitalisere hele backkatalogen til Psykologtidsskriftet, slik at alt som er publisert i de 50 årene som har gått siden den første utgaven av tidsskriftet kom blir digitalt tilgjengelig. Fra og med 2005 og frem til i dag er gjort tilgjengelig, men våren 2013 valgte vi å stoppe arbeidet, da Nasjonalbiblioteket viste interesse for å gjøre dette arbeidet for tidsskriftet, et arbeid vi håper skyter fart gjennom høsten og vinteren. Midlene som var satt av til digitalisering ble i stedet overført til videreutvikling av nye og langt bedre søkefunksjoner. Dette arbeidet ble avsluttet sommeren ØKONOMI Tidsskriftet har tross turbulens i annonsemarkedet stått seg godt. Økte kostnader er primært knyttet til nyansettelser, generell prisstigning og utviklingskostnader for eksempel knyttet til digitalisering. Bildet totalt sett er likevel nøktern optimisme knyttet til inntekter og god kostnadskontroll. HVEM GJØR HVA Bjørnar Olsen (sjefredaktør) Pål Karlsen (redaktør) Nina Elisabeth Strand (journalist/ redaksjonssekretær) Øystein Helmikstøl (journalist/ redaksjonssekretær) Arne Olav L. Hageberg (journalist/ redaksjonssekretær), Unni Sandland (markedskoordinator) Winnie Engevold (markedskonsulent). Redaksjonsrådet består for tiden av Frode Thuen Catharina Wang Kirsten Rasmussen Marianne Hansen 42

43 Fagetisk råd Mandat Fagetisk råd bistår og gir råd til medlemmer, foreningens styre, øvrige foreningsorganer og klienter/pasienter i fagetiske spørsmål. Fagetisk råd skal fremme psykologers fagetiske standard, og legge frem de forslag som det finner nødvendig for at den fagetiske standard opprettholdes på et høyest mulig nivå. Fagetisk råd behandler klager som vedrører medlemmers fagetikk i forbindelse med deres yrkesutøvelse som psykolog. Rådet kan også behandle klager hvor psykologer i annen sammenheng opptrer i strid med god psykologskikk. Medlemmer Gisken Holst (leder) Kjersti Gundersen (nestleder, til ) Bjørn Olav Olsen (til ) Monica Jensen (til ) Borrik Schjødt (vara) Tor Jacob Nordgulen (vara) Eli Hallaraker (vara, til ) Kristin Fosheim Bjørn Olav Telnes (sekretær) Status Rådet har i perioden arbeidet med følgende: Saksbehandling av innkomne klager, deltakelse og innlegg på ulike arenaer der fagetikk har vært tema i hovedsak i regi av NPF, besvart henvendelser fra media knyttet til generelle tema, utarbeidelse av statistikk for de siste tre år, utarbeidelse av forslag til kapasitetsøkning i rådet (legges frem på Landsmøtet 2013), deltatt i prosess med Ankeutvalget for å samstemme foreningens fagetiske innretning (pt ikke avsluttet). Resultater (perioden til ) 1. Saksbehandling: Tatt i mot 142 henvendelser/saker (46 i 2011, 67 i 2012 og 29 i 2013) Åpnet 84 saker for saksbehandling (28 i 2011, 42 i 2012 og 14 i 2013) Ferdigbehandlet 139 saker (53 i 2011, 63 i 2012 og 23 i 2013) Tatt i mot 24 anker til vurdering (10 i 2011, 8 i 2012 og 6 i 2013) Sendt 5 saker videre til tilsynsmyndighetene for en nærmere vurdering (2 i 2011, 1 i 2012 og 2 i 2013) 2. Tiltak for å møte økt saksmengde: Det har vært mer enn en dobling i antall innkomne saker de siste par år, og særlig i Tiltak iverksatt: i hovedsak gjennomgang og forbedring av interne rutiner, informasjon til klager og innklaget samt utvidelse av ordinær møtetid. Dette bidro til at saksbehandlingsfrister ble overholdt og at arbeidet var ajour ved utgangen av I 2012 var det ikke lenger mulig innen dagens innretning å overholde saksbehandlingsfristene. Ventetid fra mottatt sak til åpningsbrev går ut er pt inntil fem måneder. Tiltak iverksatt: opprettholdelse av utvidet møtetid, overføring av oppgaver fra sekretær til NPF sentralt for å øke oppfølgingskapasitet, mulighet for å frikjøpe medlemmer til å ta på seg ekstra arbeid, informasjon til partene om forsinkelse i saksgang. 3. Forholdet mellom FER og AFEK Ankeutvalget har adressert en bekymring rundt ulik vurderingspraksis mellom FER og AFEK, og det pågår en prosess mellom utvalgene. FER merker seg at der vurderingen har vært ulik har AFEK lagt seg på en strengere praksis. FER vil stille forslag til Landsmøtet om en gjennomgang av innretningen med to utvalg, særlig med tanke på hvordan forholdet mellom utvalgenes vurdering påvirker arbeidet med fagetikk og den retning dette utvikler seg i. 43

44 Ankeutvalget for fagetiske klagesaker Ankeutvalget for fagetiske klagesaker (AFEK) har i Landsmøteperioden bestått av: Karen Hassel (leder) Harald Rønning (nestleder) Thor Aage Egeland Haldor Øvreeide Helge A. Sølvberg Brit Wallin Backman (varamedlem) Terje Galtung (varamedlem) Utvalgets sekretær er Toril Dyrhovd Møter Utvalget avholdt 2 møter i siste halvdel av 2010, 4 møter i 2011, 5 møter i 2012 og 3 møter i første halvdel av Mellom møtene er saker og endelig utforming av vedtak drøftet elektronisk. AFEK har i perioden utvidet møtene slik at det settes av 3 timer pr. møte. Møtehyppigheten har vært tilstrekkelig for å behandle de anker som er kommet inn. Sakstilgang AFEK mottok 3 ankesaker til behandling i siste halvdel av 2010, en sak ble avvist pga formalfeil og en sak ble sendt tilbake til FER. På grunn av endringer i reglementet for FER og AFEK, vedtatt på Landsmøtet 2010, og gjeldende fra , kan ikke vedtakene i de to sakene direkte sammenliknes med saker behandlet etter reglementsendringen. Ankeutvalget har altså i denne perioden mottatt 25 saker og behandlet 21 av disse. Det dreier seg om 10 klager på sakkyndig arbeid, 6 på klinisk og 4 på organisasjonspsykologisk arbeid. Èn sak ble definert til ikke å ha fagetisk innhold. Sakstilgangen synes å være relativ stabil. Den store økningen i klagesaker til FER synes, i hvert fall foreløpig, ikke å hatt innvirkning på antall anker. I 8 av 21 saker har AFEK en annen vurdering enn FER. I 7 saker der FERs vedtak er ikke brudd finner AFEK grunnlag for å konkludere med brudd. I en sak er det omvendt, FER konkluderer med brudd, mens AFEK konkluderer med ikke brudd. Dette gjelder 5 klager på sakkyndige og 3 klager på klinisk arbeid (behandling. Den relativt store forskjell i vurdering kan avspeile forskjell i utvalgenes sammensetning i denne perioden. I noen saker er utvalgenes vurdering helt forskjellig mens det i andre saker er enighet om at psykologen har opptrådt kritikkverdig, men uenighet om hvor mye som er kritikkverdig og om det er grunnlag for å klassifisere dette som brudd. AFEK vil understreke psykologenes selvstendige ansvar for sin virksomhet. Ankeutvalget har videre behandlet 8 saker i 2011 og 10 saker i Innen 30. Juni 2013 er 4 anker mottatt. Fra skal alle anker sendes tilbake til FER for ny vurdering. FER har omgjort sitt vedtak i 4 saker. Disse sakene er ikke inkludert i AFEKs statistikk. 44

45 Utfall i FER og AFEK Saker 2010 Klage på Utfall FER Utfall AFEK 3 sakkyndig Brudd ikke brudd 4 sakkyndig avviste avviste pga formalfeil 5 sakkyndig avviste AFEK tilbake til FER Saker 2011 Klage på Utfall FER Utfall AFEK 1 klinisk arbeid ikke brudd Brudd 2 ikke ETRNP ikke brudd ikke brudd 3 klinisk arbeid Brudd Brudd 4 klinisk arbeid Brudd Brudd 5 klinisk arbeid Brudd Brudd 6 organisasjonspsykologi Brudd Brudd 7 organisasjonspsykologi Brudd Brudd 8 sakkyndig ikke brudd Brudd og anbefaling om advarsel Saker 2012 Klage på Utfall FER Utfall AFEK 1 organisasjonspsykologi Brudd Brudd 2 sakkyndig ikke brudd Brudd 3 organisasjonspsykologi Brudd Brudd 4 sakkyndig ikke brudd Brudd 5 klinisk ikke brudd Brudd 6 sakkyndig Brudd Brudd 7 sakkyndig ikke brudd ikke brudd 8 sakkyndig ikke brudd ikke brudd 9 sakkyndig ikke brudd Brudd 10 klinisk ikke brudd Brudd Saker 2013 Klage på Utfall FER Utfall AFEK 1 sakkyndig Brudd/anbefalt advarsel Under behandling 2 sakkyndig Brudd Under behandling 3 Sakkyndig Brudd Under behandling 4 Brudd Avvist pga for sent innkommet 45

46 Lønns- og Arbeidsmarkedsutvalget (sammendrag) Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget (LAU) leder og koordinerer arbeidet med lønns- og arbeidsmarkedsspørsmål, og er oppnevnt av og direkte underlagt Sentralstyret. Utvalgets ansvarsområde er ulike lønnsforhandlinger og arbeidsbetingelser som tilrettelegger for utøvelsen av psykologifaget. Innenfor utvalgets ansvarsområde ligger opplæring av tillitsvalgte, arbeidsrett og helserett. Utvalget er sammensatt av Psykologforeningens visepresident, et sentralstyremedlem og en representant fra hvert tariffområde. I tillegg møter normalt observatør fra forskningsfeltet, Studentpolitisk Utvalg og Yngre Psykologers Utvalg. Forhandlingsavdelingen er utvalgets sekretariat. Situasjon/Status Lønnspolitikken legger vekt på totalinntekt i løpet av arbeidskarrieren, slik at kompetanse, ansvar og innsats skal synliggjøres i lønn. Lokal lønnsdannelse står sentralt. Forhandlingene i helseforetakene der vel halvdelen av medlemmene arbeider, er i stor grad normgivende for psykologers lønnsutvikling. Foretakstillitsvalgte er fulgt opp med to årlige konferanser og individuell rådgivning. Det er også opprettet egen epostring for erfaringsutveksling de foretakstillitsvalgte imellom. Tillitsvalgte for henholdsvis privatpraktiserende, statsansatte, i Virke og i kommunal sektor har årlige konferanser/kurs. Det har i perioden blitt nedlagt betydelige økonomiske og personellmessige ressurser i tillitsvalgtopplæringen, med stor vekt på spesialiserte kurs og viderepåbyggende kurs i tillegg til grunnopplæringen for tillitsvalgte. Sikring av tariffavtalenes sosiale bestemmelser (arbeidstidsbestemmelser, tjenestepensjon, sykelønn med mer) har vært et gjennomgangstema i både sentrale forhandlinger og i forhandlingene i det enkelte helseforetak. Resultater Arbeidsmarkedet vurderes som godt sett på landsbasis, det er ikke rapportert om arbeidsledighet blant psykologer. Det er noe strammere arbeidsmarked i universitetsbyene, som gjør at nyutdannede kan måtte søke jobb i et større geografisk område. Prognosene for fremtidig tilvekst av psykologer viser et behov for jobbskaping og tilrettelegging for at psykologer skal søke også utradisjonelt jobbmarked. De fleste psykologgrupper har fortsatt en lønnsutvikling på nivå med eller høyere enn sammenlignbare grupper, til tross for sterk vekst i antall autoriserte psykologer. Spesialister har hatt en noe høyere lønnsøkning enn nyutdannede. Regulering av arbeidstid er tilfredsstillende sikret i de fleste helseforetak, og godt sikret i de tariffområdene der dette reguleres i sentrale avtaler. Annen arbeidstid for psykologer enn ordinær dagarbeidstid er i økende grad aktualisert i helseforetakene, og dette utfordrer de avtalte arbeidstidsbestemmelsene som tar utgangspunkt i at psykologer vanligvis er dagarbeidere. I noen områder er det inngått særavtaler som regulerer vaktordninger og merarbeidsavtaler (ut over 37.5 timer i uken) på et tilfredsstillende nivå både belastningsmessig og økonomisk. Inntektsutviklingen for avtalebasert privatpraksis følger ikke i tilstrekkelig grad inntektsutviklingen for psykologer ellers, og det er ikke lenger økonomisk sett mer gunstig å være privatpraktiserende avtalespesialist enn det er å være offentlig ansatt psykologspesialist. Informasjon til medlemmer og arbeidsgivere er lagt ut på Psykologforeningens hjemmeside og i de fleste nummer at Tidsskrift for Norsk Psykologforening. For mer utfyllende om lønnspolitikk og resultater se særskilt Beretning fra Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget. Medlemmer på beretningstidspunktet Rune Frøyland (leder) Knut Follesø (privatpraksisfeltet) Ingvild Gregersen (helseforetakene) Bjarte Bønes Bruntveit (helseforetakene) (ubesatt) (Oslo Kommune) Lone Løvschall (KS-området) Marianne Sand (Statsområdet) Helene Kindle-Skau (Virke-området) 46

47 Lønns- og arbeidsmarkedsutvalgets beretning Innhold: 1. Akademikerne 2. Lokalt tillitsvalgtapparat, opplæring m.m 3. Informasjonsarbeid 4. Arbeidsmarked 5. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, område 10: Statlige helseforetak 6. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, område 4: Lovisenberg diakonale sykehus 7. Statens tarifforhandlinger 8. Kommunal sektor - KS (Tidligere: Kommunenes Sentralforbund) 9. Oslo kommune 10. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke (Tidligere: HSH Handels og Servicenæringens Hovedorg.) 11. Privatpraksis avtalespesialister 12. Studentlønn Lønns- og Arbeidsmarkedsutvalget (LAU) består per beretningstidspunkt av Rune Frøyland (leder av LAU og visepresident i Psykologforeningen), Knut Follesø (privatpraksis), Ingvild Gregersen og Bjarte Bønes Bruntveit (helseforetakene), Jon Fabritius (Oslo kommune), Lone Løvschall (KS-området), Marianne Sand (Staten) og Helene Kindle Schau (Virke). YPU og SPU har observatører i LAU. Fra foreningens Forhandlingsavdeling har forhandlingssjef Eilert Ringdal, fungerende forhandlingssjef Christian Zimmermann, Heidi Roald, Ann Torunn Tallaksen, Joakim Solhaug, Ellen Ekre Engh og Julius Okkenhaug vært saksbehandlere for utvalget i landsmøteperioden. Birgit Aanderaa er Sentralstyrets (SST) representant i LAU. Etter vedtak i SST i 2012 møter Birgit Aanderaa ikke i LAU så lenge hun er fungerende visepresident på fagsiden. Det har ikke vært oppnevnt annen representant fra SST. Leder av LAU/ visepresident Rune Frøyland har sammen med de ansatte i forhandlingsavdelingen ledet foreningens forhandlingsarbeid. Dette gjelder forhandlingsarbeid i forhold til Kommunenes Sentralforbund (KS), overfor Staten sentralt (offentlig ansatte samt privatpraktiserende psykologer), ift Virke-området og ift Helseforetakene sentralt. Representasjonen under forhandlingene med Staten og Helseforetakene vedrørende psykologer i privatpraksis (avtalespesialister) er per 2012 supplert med privatpraktiserende psykologer Knut Follesø, Hilde Medgard og Grethe Schau, som utgjør Forhandlingsutvalget for privatpraktiserende. LAU har i perioden avholdt to dagsseminarer; høsten 2011 og høsten Det ene med tema arbeidstid og det andre med tema arbeidsmarked. Tema arbeidstid er videreført i drøftinger i Sentralstyret samt på tillitsvalgtkurs og konferanser for tillitsvalgte. Problemstillingene er vesentlig knyttet til organisering av avtaler ved kveldsarbeid og sikring av psykologers avtaler som dagarbeidere med eventuell vaktsystem på kveld/natt. Se mer om arbeidstid under avsnitt om Helseforetak. Mer om arbeidsmarked finnes i eget punkt i beretningen. HOVEDORGANISASJONEN AKADEMIKERNE Norsk Psykologforening er medlem i Hovedorganisasjonen Akademikerne. President Tor Levin Hofgaard er i Akademikernes styre. Akademikerne har organisert sitt forhandlings- og tariffarbeid i forhandlingsutvalgene; Akademikerne-Helse, Akademikerne-Stat og Akademikerne-Kommune. Representanter for Psykologforeningen i Akademikernes forhandlingsutvalg er per beretningstidspunkt: Akademikerne Helse: Visepresident i Psykologforeningen og LAU-leder Rune Frøyland, forhandlingssjef Eilert Ringdal, spesialrådgiver Ann Torunn Tallaksen og spesialrådgiver Ellen Ekre Engh (medlem i konfliktberedskapsutvalget). Rune Frøyland er leder av Akademikerne Helse. Akademikerne Kommune: spesialrådgiver/advokat Christian Zimmermann 47

48 Akademikerne Stat: spesialrådgiver Joakim Solhaug. Akademikerne Næring: LAU-medlem Ivan Bendiksen, spesialrådgiver Heidi Roald og spesialrådgiver Julius Okkenhaug Akademikerne Privat: spesialrådgiver Ellen Ekre Engh Psykologspesialist Mats Larsen (Sykehuset i Østfold HF) er en av to frikjøpte konserntillitsvalgte representanter for Akademikerne i Helse Sør-Øst. Psykologspesialist Eirik Storrø Holand (Helgelandssykehuset HF) er den ene frikjøpte konserntillitsvalgte i Helse Nord. TILLITSVALGTAPPARAT, OPPLÆRING M.M. Organiseringen av tillitsvalgapparatet og opplæring baserer seg på den desentraliserte forhandlingsmodellen som styrer lønnsutviklingen for de fleste av Psykologforeningens medlemmer. På Helseforetakssektoren, KS- og Virke-områdene har vi godt fungerende og dyktige tillitsvalgte som forhandler den årlige lønnsveksten i sin helhet lokalt. Det samme gjelder generelt sett de tillitsvalgte innen statsområdet der tillitsvalgte forhandler om deler av lønnsutviklingen i form av fordeling av fastsatte potter, men for universitetene og forskningsmiljøer er det forbedringspotensialer mht tillitsvalgtorganisering. I kommuneområdet (KS) bærer tillitsvalgtorganiseringen preg av at det er små arbeidsplasser med betydelig mobilitet av psykologene. Vi har ikke sentralt i foreningen tilfredsstillende oversikt over de tillitsvalgte i KS-området eller over forhandlingsarbeid og lokale resultater på området. Oversikt over lønnsutvikling i KS-området må vi basere på sentral statistikk fra KS. Se senere. Særlig innen KS-området er lokalavdelingenes rolle viktig for å følge opp forhandlingsarbeidet. På privatpraksisfeltet fungerer tillitsvalgtarbeidet i de avtalefestete samarbeidsutvalgene mellom Psykologforeningen og de regionale helseforetakene (RHF-ene) godt. På Helseforetaks- og på privatpraksisområdet holdes det årlige eller hyppigere godt besøkte konferanser/verksteder mellom foreningen sentralt og tillitsvalgte. Psykologforeningen har siden 2009 arrangert egne fag-konferanser for kommunepsykologer. Statstillitsvalgte har eget årlig tillitsvalgtkurs for kun statlige tillitsvalgte i et samarbeid mellom Psykologforeningen og andre Akademikerforeninger. Psykologforeningens forhandlingsaktivitet er preget av konstruktiv samhandling og godt samhold internt, med stor arbeidsinnsats fra tillitsvalgte og godt akseptable resultater. Samarbeidet innad i Akademikerne fungerer godt. Skolering av tillitsvalgte, lønnspolitiske konferanser og medlemsmøter Opplæring av tillitsvalgte har bestått av Grunnkurs I (tre dager) og Grunnkurs II (to dager) holdt hvert vår- og høsthalvår. Det holdes vår- og høst-konferanser for foretakstillitsvalgte i Spekter Helse. Det har vært årlige kurs for statlige tillitsvalgte, og kurs i presentasjonsteknikk, mediatrening, krafttak for økt involvering, konflikthåndtering, kollektiv og individuell arbeidsrett og helserett. De tillitsvalgte for privatpraktiserende har årlig dagskonferanse. Det har vært avholdt medlemsmøter for privatpraktiserende på ulike steder i landet (Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø) i 2010 og 2012, i tillegg til deltakelse på årlig oktoberkonferanse i regi av Foreningen for Privatpraktiserende Psykologer (FPP). Psykologer som deltar i kollegastøtteordningen har hatt to samlinger. For tillitsvalgte i kommunal virksomhet er det årlige dagskurs i regi av Akademikerne. Oslo tariffområde har hatt årlige dagssamlinger. Statlige tillitsvalgte har i 2013 deltatt på omstillingskurs i regi av Akademikerne (tre dager). Erfarne tillitsvalgte fra alle tariffområdene har deltatt på årlige kompetansegivende forhandlingsprosesskurs i regi av NITO (tre samlinger på til sammen 10 dager). Kurs og konferanser for tillitsvalgte blir gjennomført med økonomi fra Opplærings- og Utviklingsfondene (OU-ordningene) i Stat- og Spekter-områdene. Psykologforeningens egne utgifter fra driftsbudsjettet til opplæring av tillitsvalgte er liten. 48

49 Kvinner Menn Deltakere tilsammen Kostnad. Kun LAU-initiert ,8 mill ,8 mill ,4 mill INFORMASJONSARBEID Forhandlingsavdelingen har etablert fast informasjonsspalte i tidsskriftet, bl.a spørrespalten der ulike temaer som tas opp i henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte gjøres om til generelle spørsmål og svar. Under forhandlinger etableres særskilte rutiner for erfaringsutveksling mellom de foretakstillitsvalgte/hovedtillitsvalgte over epostnettverk. Forhandlingsavdelingen og de sentrale tillitsvalgte mottar daglig et høyt antall telefon- og epost-spørsmål. Det er utarbeidet omfattende informasjon om lønns- og arbeidsmarkedsvilkår på hjemmesiden. Heri en samling juridiske artikler spesielt tilpasset den arbeidssituasjon psykologer er i. Artiklene blir sitert innen helserettsmiljøene og er med å danne grunnlaget for juridiske normer særlig innen helsefeltet. Utviklingen har skjedd i samarbeid med fagsiden av foreningen. ARBEIDSMARKED Arbeidsmarkedet for psykologer ved beretningstidspunktet vurderes som godt sett på landsbasis. Det er fremdeles stor økning av psykologstillinger innenfor Helseforetakene. Se tabeller og figurer under avsnittet om Helseforetak. Det er ikke rapportert arbeidsledighet blant psykologer. Arbeidsmarkedet er vanskeligst i universitetsbyene og nyutdannete må her påregne både noen måneder som arbeidssøkende etter endt utdanning, samt noen år i vikariater og midlertidige ansettelser før det oppnås fast ansettelse. Utenfor universitetsbyene er det ledige stillinger. Generelt er vurderingen at det er utviklingspotensialer for psykologstillinger i kommunale tjenester og innen helsepsykologi/somatisk sektor. Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget har høsten 2012 drøftet arbeidsmarkedssituasjonen med utgangspunkt i fremskrivninger av antall psykologer. Fremskrivningene viser en betydelig netto økning av antall psykologer de kommende 15 årene. Først og fremst er utviklingen en god mulighet til å få nødvendig dekning av psykologer, men økningen innebærer også et behov for jobbskaping og for tilrettelegging for at psykologer skal søke også utradisjonelt jobbmarked. Arbeidsmarked og fremskrivning av antall psykologer er behandlet i Sentralstyret og tatt til orientering. Hovedinnholdet i fremskrivningen viser at vi i kommende femårsperiode vil ha en netto tilvekst av psykologer på omlag 230 per år, deretter omlag 270 per år. Årlig tilvekst består av 300 utdannet i Norge, samt fra utlandet , dvs omlag 400 nye psykologer per år. Av de 25 % fra utlandet kommer 80% fra Danmark og Sverige. SPESIALISTHELSETJENESTE / HELSEFORETAK Arbeidsgiverforeningen Spekter, overenskomstområder 10 og 4 Kalt: «Spekter Helse» Fra Høsten 2005 har visepresident i psykologforeningen Rune Frøyland vært leder av Akademikerne Helse. Forhandlingene mellom Akademikerne-Helse og Spekter fra 2002 var preget av betydelige konflikter inntil fremdriften av forhandlinger ble nedfelt i en egen avtale om forhandlingssystemet i desember Perioden med konflikter førte til Akademikerstreik i området Spekter-10 (helseforetak) i januar Etter seks dagers streik fant partene selv en akseptabel løsning. I november 2008 var det Akademikerstreik i området Spekter-4 (Lovisenberg ). Etter 21 dagers streik fant partene selv frem til en løsning. Antall årsverk psykologer er ca 3000, hvorav 86 årsverk ved Lovisenberg sykehus (område 4) 49

50 Forhandlingsområde Spekter Helse består av område 10 som er 21 helseforetak og område 4 det er kun ett sykehus (Lovisenberg i Oslo, privateid med kontrakt med Helse Sør-Øst). Forhandlingene på områdene 10 og 4 føres hver for seg men foregår samtidig. Psykologforeningen er del i avtalene i Spekterområdet via Akademikerne-Helse. Avtalene består av en sentral (nasjonal) del kalt A og A1, og en lokal del i hvert helseforetak, kalt B. I de nasjonale delene A og A1 finnes vesentlige rettigheter som de såkalte sosiale bestemmelser om sykepermisjoner, pensjon og mer. Det er vesentlig at dette er rettigheter som er sentralt/nasjonalt avtalt og som er sikret av Akademiker-fellesskapet. All lønnsvekst for psykologer og bestemmelsene om arbeidstid, permisjoner o.l finnes i B-delene og forhandles ved det enkelte helseforetak. Disse forhandlingene ivaretas av Psykologforeningens Foretakstilltsvalgte (FTV) lokalt, med støtte fra forhandlingsavdelingen sentralt og av fellesskapet av alle Foretakstillitsvalgte som under forhandlinger har et svært aktivt felles informasjons- og diskusjonsforum. At avtalene om arbeidstid ikke er sentralt/nasjonalt avtalt er en utfordring. Det er i dag ulike arbeidstidsordninger, ulik normalarbeidstid og ulike godtgjøringer for ubekvem arbeidstid ved helseforetakene. Arbeidstidsordninger må ivaretas av lokale tillitsvalgte noe som båre er ressurs- og kompetansekrevende. Annen arbeidstid for psykologer enn ordiner dagarbeidstid er i økende grad blitt aktualisert i helseforetakene i beretningsperioden. Helseministeren og arbeidsgivere vil blant annet ha mer fleksible tjenester, ambulante akutteam med 24/7-åpningstid, utvidet åpningstid på poliklinikker, kveldspoliklinikker for prosjekter som raskere tilbake og dugnader for å hindre fristbrudd. Dette utfordrer de avtalte arbeidstidsbestemmelsene da disse tradisjonelt er tilpasset psykologers dagarbeidstid-standard. Det er derfor økende behov for å forhandle frem tilfredsstillende bestemmelser i B-deler eller lokale særavtaler som regulerer annen plassering av arbeidstiden, gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og godtgjøring for ubekvem arbeidstid, samt eventuell utvidelse av arbeidstiden med tilhørende godtgjørelser og vernebestemmelser i særskilte unntaksavtaler. Dette er krevende forhandlinger når nye arbeidstidsordninger skal kompenseres tilstrekkelig. Forhandlingssystemet i Spekter med fullt ut lokal lønnsdannelse er et system som akademikerorganisasjonene ønsker og som vi har fått nedfelt i egen «Avtale om forhandlingssystemet». Lokal lønnsdannelse er per i dag en realitet for psykologer i Spekterområdet, i kommunene (KS-området) og i Virke (private helseinstitusjoner), men ikke for ansatte i staten og i Oslo kommune. Det lokale forhandlingssystemet gjør at Psykologforeningens tillitsvalgte får forhandle med arbeidsgiver alene om prosentvis lønnsøkning av psykologenes egen lønn og slipper å møte i større sammenhenger med mange andre organisasjoner der lønnsvekst skal deles mellom organisasjonene etter andre kriterier enn kompetanse og ansvar. I slike fellesforhandlinger har historien vist at akademikergrupper kommer tapende ut. Det lokale forhandlingssystemet er ikke gitt en gang for alle. Det er sterke krefter som vil ha alle forhandlinger sentralisert igjen rundt et felles forhandlingsbord, for å kunne fordele lønnsøkning mellom ulike grupper etter andre kriterier enn hva vi ønsker. En av de største utfordringene for Psykologforeningens lønnspolitikk er å bidra til at det lokale forhandlingssystemet kan bestå og å unngå en re-sentralisering av lønnsfordelingen. Forhandlingssystemet med fullt ut lokal lønnsfastsettelse for psykologer (B-avtalene) medført store endringer for de lokale forhandlerne som nå har helhetsansvaret for lønnsforhandlingene. Opplæring, egne konferanser og tett oppfølging underveis i forhandlingene er en nødvendig og høyt prioritert oppgave for foreningen. Systemet med fullt ut lokale lønnsforhandlinger gir betydelig kompliserte forhandlingsoppgaver, men gir lønnsmessige muligheter ved at vi nå eier våre egne avtaler og vår egen avtaleøkonomi og forhandler uavhengig av kravene til andre fagforeninger, som f.eks LO og Unio-grupper. Dette gir frihet til å utvikle avtaler som er direkte tilpasset behovet for ansvar, fleksibilitet og variasjon som psykologer møtes med. Vi kan nå avtale gode ordninger for psykologers bidrag i arbeidslivet i direkte forhandlinger med arbeidsgiver. Det har gjort det mulig å finne en balanse mellom kollektive og individuelle elementer i avtaler og lønn. Uten et sterkt engasjement fra det lokale tillitsvalgtapparatet i foretakene hadde det ikke vært mulig å få denne 50

51 omfattende omleggingen konstruktiv. I nær kontakt med forhandlingsavdelingen har de tillitsvalgte i helseforetakene lagt ned et enormt og særdeles godt arbeid for medlemmene. Særavtale mellom Norsk Psykologforening og Spekter Særavtalen som ble inngått våren 2002 har ikke vært reforhandlet i landsmøteperioden og er fortsatt gjeldende i sin originale form. Regulering av rettighet til etterutdanningspermisjon fire måneder hvert femte år ble krevd, men ikke imøtekommet inn i nasjonal særavtale. Lokalt har etter hvert de fleste foretakene laget egne særavtaler om permisjonsrettigheter (se under). B-overenskomstene B-overenskomstene inngås i hvert helseforetak. Avtalene har for en stor del lik oppbygging, men rettigheter varierer, bl.a er arbeidstid ulikt regulert. En del foretak har ulike lokale særavtaler som supplement til B-overenskomstene. For eksempel utdanningspermisjon kan være regulert i en slik egen særavtale, eller eventuelle vaktordninger m.m. Strukturen av overenskomst og særavtaler bestemmes bl.a av løsningsmulighetene som gis i det enkelte foretak. 18 av Helseforetakene har per 1.juni 2013 avtale om utdanningspermisjon (spesialistpermisjon). Fastsetting av «stillingsstruktur» og lønn skjer ulikt i foretakene. De fleste avtalene har valgt å regulere minstelønnssatser for psykolog, men ikke alle. De fleste foretak har også en regulering av minstelønn med ulike typer ansiennitetsopprykk/ kvalifiseringsopprykk bl.a i forhold til antall år gjennomført av spesialisering (f.eks A, B og C nivåer, eller kun to nivåer). Enkelte andre foretak har ett minstelønnsnivå og i tillegg særskilte kompetansetillegg basert på hvor langt de er kommet i spesialiseringen, for eksempel ved gjennomført innføringsprogram og fordypningsprogram. Høy minstelønnsregulering for spesialister og spesialistlønn generelt har hittil blitt prioritert lokalt i alle oppgjørene som har vært i helseforetak. Per i dag har vi en automatisk plassering av psykolog i spesialiststilling og på spesialistlønn når spesialitet er oppnådd. Dette har ført til et stort driv for yngre psykologer til å bli spesialister. Lønnsveksten i årene med Helseforetak er generelt sett bedre for psykologer enn hva som var tilfelle i det tidligere forvaltningsnivået (fylkeskommuner, KS-området, Oslo kommune og statlig sektor). Bl.a er det nå selvfølgelig at psykologgruppene skal ha prosentvis justering av sin egen lønnsmasse og ikke kun sentralt avtalte nasjonale kronetillegg. Dette har gitt en bedret forhandlingsøkonomi til bl.a å nivåjustere psykologstillinger etter kompetanse, ansvar og funksjon. Men nivået for psykologer i lederstillinger i sykehusene er uforsvarlig lavt. Dette fører til at psykologer i for liten grad søker ledelse, og at lederstillinger besettes av personell med betydelig svakere helsefaglig kompetanse. Det er bekymringsfullt at spesialisthelsetjenesten ikke får de mest kompetente personene inn i ledelse. Psykologforeningen har et samarbeid med Helse Sør-Øst om opplæring av psykologer i første del av sin lederkarriere, psyk meg opp i ledelse. En ytterligere utfordring er å få psykologer inn i forskning i Helseforetakene og å få forskerstillinger som gir lønnsmessig uttelling. Foreningens foretakstillitsvalgte har disse utfordringene regelmessig til evaluering og planlegging. Lønn for nyutdannede psykologer som søker seg inn i Helseforetak er for lav. Også lønnsdifferensieringen basert på ansvar, funksjon og erfaring i gruppen av ikke-spesialister er for dårlig. Samtidig skal det ivaretas at det gis en reell lønnsmessig kompensasjon for oppnådd spesialitet. For å stimulere til den viderekvalifisering som spesialisthelsetjenesten er avhengig av, bør overgang fra ikke-spesialist til spesialist også innebære en relativt høy prosentvis lønnsvekst. Vi har i inneværende landsmøteperiode sett det som prioritert at lønnsnivået for psykologspesialister er regulert slik at verdsettingen av spesialisering oppfattes som reell. Vår vurdering er at verdsetting av psykologer generelt øker ved at spesialistgruppen gis tilfredsstillende lønnsmessig kompensasjon og at arbeidsgiveres lønnsbarrierer mht psykologlønn ved dette brytes. Oppgjøret i 2013 og situasjonen ved beretningstidspunktet bidrar til slik verdsetting ved at det nå finnes enkelte avtalte minstelønner for psykologspesialister på tett oppunder Minstelønnsbestemmelsene er i tillegg ofte lavere enn faktisk lønn. 51

52 Mellomoppgjøret 2011 hadde en samlet årsramme for psykologenes lønnsvekst på om lag 4% på årsbasis. Lønnsnivået ble hevet per 1.mai med ca 4,2 %, men ulikt for ikke-spesialister og spesialister ut fra lokale prioriteringer. Det er også ulike løsninger i helseforetakene for hvor mye av pengene som brukes til henholdsvis generelle tillegg, minstelønnsendringer, ulike funksjonstillegg og som penger til individuelle tillegg. Om lag 16% av lønnsveksten på landsbasis ble gitt som individuelle tillegg. Avtalt minstelønnsgaranti for ikke-spesialistene varierte i 2012 fra til Gjennomsnittlig årslønn for alle ikke-spesialister var ved inngangen til oppgjøret på kroner og etter oppgjøret på kroner, dvs en nivåheving på 3,8%. Minstelønnsgaranti for nyutdannede psykologer ble de fleste steder på rundt eller til dels betydelig mer. Avtalt minstelønnsgaranti for spesialistene varierte fra til Gjennomsnittlig årslønn på landsbasis for spesialistene var ved inngangen til oppgjøret på og etter oppgjøret på kroner, dvs en nivåheving på 4,7 %. Hovedoppgjøret 2012 hadde en samlet årsramme for psykologens lønnsvekst på 4% på årsbasis. Lønnsnivået ble hevet per 1.mai med 3,7 %, men ulikt for ikke-spesialister og spesialister ut fra lokale prioriteringer. Som beskrevet i 2011 er det ulike løsninger i helseforetakene for hvordan pengene brukes. Om lag 22 % av lønnsveksten på landsbasis ble gitt som individuelle tillegg. Avtalt mistelønnsgaranti for ikke-spesialister varierte i 2012 fra til Gjennomsnittlig årslønn for alle ikke-spesialister var ved inngangen til oppgjøret på kroner og etter oppgjøret på , dvs en økning på 3,2%. Avtalt mistelønnsgaranti for spesialister varierte fra til Gjennomsnittlig årslønn for alle spesialister var ved inngangen til oppgjøret kroner og etter oppgjøret på , dvs en økning på 4 %. Mellomoppgjøret 2013 hadde en samlet årsramme for psykologens lønnsvekst på om lag 3,5 % på årsbasis. Dette ga også en heving av lønnsnivået per 1.mai med 3,5 %, men ulikt for ikke-spesialister og spesialister ut fra lokale prioriteringer. Som beskrevet over er det ulike løsninger i helseforetakene for hvordan pengene brukes. Om lag 29 % av lønnsveksten på landsbasis ble gitt som individuelle tillegg. Avtalt mistelønnsgaranti for ikke-spesialister varierer i 2013 fra til Beregnet gjennomsnittslønn for ikke-spesialister ligger på Avtalt mistelønnsgaranti for spesialister varierer i 2013 fra til Beregnet gjennomsnittslønn for spesialister ligger på Vurdering: Vi ser av oppgjørene at spesialistene årlig har større lønnsvekst enn ikke-spesialistene, og i 2013 er det beregnet en gjennomsnittlig lønnsforskjell på Ikke-spesialistene har økt gjennomsnittlig lønn i beretningsperioden fra til , en økning på 10,8 %. Spesialistens snittlønn har økt fra til , en økning på 13,3%. Økningen i norsk snittlønn (statistikk fra SSB) antas å være i underkant av 10 % i samme perioden. Denne forskjellen i lønnsvekst mellom ikke-spesialister og spesialister er en villet politikk i foreningen og legger til rette for en gunstig karriereutvikling der høy livsløpslønn er prioritert. På tross av prioriteringen på spesialister er lønnsveksten for ikke-spesialister innenfor akseptable nivåer og følger norsk snitt. Oppsummert vurderes lønnspolitikken i helseforetakene som vellykket. En utfordring i forhandlingene de senere årene er økonomien som er satt av til individuelle tillegg der arbeidsgiver skal prioritere ekstra lønnsvekst til enkeltpsykologer bl.a ut fra ansvar og innsats. På landsbasis var dette i % av forhandlingsøkonomien, i 2012; 22 % og i 2013 var det 29 %. Arbeidsgiver ønsker med dette å ta større grep om lønnspolitikken ved å ha mer av pengene til å dekke arbeidsgivers behov. Penger satt av til individuelle tillegg er et element som gjør at vi samlet sett ser at vi «mister penger» ettersom psykologer som har fått høye individuelle tillegg og dermed høy lønn kan slutte og nye i jobben får langt lavere lønn. Denne differansen av penger blir da borte eller kan på forhandlingsspråk kalles «negativ glidning», eller at vi «lekker penger», noe vi hittil ikke 52

53 har fått gehør for hos arbeidsgiver. Vi vil vurdere en strategi for å få denne type lønnsmidler som vi mener tilhører fellesskapet reforhandlet som f.eks årlige «resirkulerte lønnsmidler». Dette bør være en konsekvens av at snart en tredel av forhandlingspengene brukes til individuelle tillegg som det er mindre styring over. Høy andel til individuell fordeling kan også gjøre det vanskeligere for enkeltpsykologer å forhandle lønn utenom oppgjørene, f.eks ved tilsettinger, ettersom arbeidsgiver vil henvise til lønnsoppgjørene og pengene til individuell fordeling. De foretakstillitsvalgte (FTV) og foreningens LAU og forhandlingsavdeling forholder seg allerede til disse problemstillingene. Arbeidsgiverforeningen Spekter, overenskomstområder 1 til 3, og 5 til 9. (Såkalt Spekter tradisjonell) Virksomheter som Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, Studentsamskipnaden i Bergen, Atferdssenteret AS og Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress AS er organisert innenfor «Spekter trad.». Vi har 54 medlemmer i disse områdene i Spekter. Vi har partsforhold og forhandlingsrett gjennom medlemskap i forhandlingssammenslutningen SAN (Samarbeidende Akademikerforeninger) men vi har kun B-overenskomster i område 9, gjeldende for 48 av våre medlemmer. Forhandlingene er etter samme modell som i Spekter Helse, det vil si at både avtaletekst og lønn forhandles lokalt. Det er færre sosiale rettigheter som er sikret gjennom felles avtale i dette området, blant annet er pensjonsordning avtalt lokalt. Psykologforeningen oppnår jevnt over økonomiske rammer på linje med resten av offentlig sektor i de lokale forhandlingene. Det som er en utfordring for flere av virksomhetene er at de har høyere spesialistandel enn helseforetakene, noe som gjør det vanskelig å holde tritt med lønnsutviklingen for denne gruppen innenfor de samme rammene. STATENS TARIFFORHANDLINGER I statlig sektor føres alle de sentrale forhandlingene av Akademikerne-Stat. Psykologforeningen har ikke selvstendig forhandlingsrett. Ved lokale forhandlinger i staten har Norsk Psykologforening såkalt avledet forhandlingsrett fra Akademikerne, og rett til å forhandle selv på egne medlemmers vegne. Lønnsforhandlinger i staten skjer sentralt i fellesforhandlinger med de øvrige Hovedsammenslutningene. Prinsipielt krever Akademikerne fullstendig lokal lønnsdannelse i det statlige området. De øvrige hovedorganisasjonene i statsområdet er imot dette. Mellomoppgjøret 2011 Mellomoppgjøret ga en årsramme for lønnsvekst på om lag 4 %. Heri et generelt tillegg på 1,72 % til de med årslønn på ca kroner og høyere og minst kroner til de med lavere årslønn. I tillegg 0,15 % pr 1. oktober til individuelle tillegg som ble forhandlet/fordelt lokalt, pluss ytterligere 0,1 % til den individuelle potten i såkalte «resirkulerte» midler. Overhenget ble beregnet til 2,26 % og glidningen ble anslått til 0,5 %. Den disponible rammen (generelle tillegg + individuell pott, også kalt "friske penger") ble 1,23 %. Hovedoppgjøret 2012 Resultatet av de sentrale forhandlingene i staten i 2012 var: Et generelt tillegg på 2,7 % til alle over lønnstrinn 55, det vil si de aller fleste psykologer i staten. De med lavere lønn fikk noe høyere prosent ved at det ble benyttet kronetillegg på minst kroner. Virkningstidspunkt 1. mai. Det ble gjort ansiennitetsmessige endringer i lønnsrammene, slik at de som har høyeste ansiennitet i sin ramme fikk ett lønnstrinn ekstra. Dette hadde virkning for noen av våre medlemmer ved universitetene f.eks. amanuensis, førsteamanuensis og tilsvarende stillinger. I tillegg ble alle lønnsspenn økt med ett lønnstrinn i bunnen (dvs at formell minstelønn ble økt med ett trinn), men er en bruk av penger i lønnsoppgjøret som har liten eller ingen betydning for Psykologforeningens medlemmer. Det ble satt 53

54 av 1,1 % til lokale forhandlinger med virkningstidspunkt 1. september, dette er inkludert resirkulerte midler. Stipendiat fikk ny minstelønn fra 1. juli i lønnstrinn 50. Dette kun ved nytilsettinger, og fikk ikke tilbakevirkende kraft. Hovedlønnstabellen ble utvidet med tre trinn på toppen og lønnstrinn 1 til 18 ble strøket. Årsrammen ble på 4,1 %, inkludert et overheng på 1,1 % og anslått glidning på 0,6 %. Mellomoppgjøret 2013 Mellomoppgjøret 2013 ga en årsramme på 3,50 %. Det ble ikke satt av penger til lokale forhandlinger eller sentrale tiltak/justeringer. Det ble gitt generelt tillegg på 1,07 % til alle fra og med lønnstrinn 52 og økende kronetillegg fra til for lønnstrinn under 52. Overhenget var beregnet til 2,20 % og glidning anslått til 0,6 %. KOMMUNAL SEKTOR - KS Forhandlingsarbeidet på kommunal sektor, med KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund, nå kun KS) er organisert gjennom Akademikerne-kommune. Etter 2002 forhandles all lønn for psykologer i kommunene lokalt, som i helseforetakene. Tabell: Stillingskode 8470 Psykolog i KS-området fordelt på kjønn og lønn over år. Tabell NPF; basert på PAI-registeret, inklusive psykologer i PP-rådgiverstillinger Antall kvinner Gj.snitt års lønn kv. Antall menn Gj.snitt års lønn menn Antall totalt (årsverk) Gj.snitt års lønn totalt Faktisk lønnsvekst fra året før (60%) (40%) ,9 % (64%) (36%) ,7 % (69%) (31%) % (69%) (31%) ,9% (68%) (32%) ,9% (66%) (34%) ,6% (73%) (27%) ,3% (75%) (25%) ,4% (78%) (22%) ,9% (75%) (25%) ,4% (76%) (24%) ,1% Lønnsnivå kommunal sektor Gjennomsnittlig lønn for psykologer i kommunal sektor inklusive psykologer i PP-rådgiverstillinger er ikke langt bak gjennomsnitt i helseforetakene, som er den lønnsledende sektoren for psykologer. Gjennomsnittslønn for psykologer i kommuneområdet i 2012 iflg KS-statistikk (PAI-registeret) er kr I helseforetakene er gjennomsnittslønn iflg Spekters tall kr Gjennomsnittslønn har i beretningsperioden ( ) økt mer i KS enn i helseforetakene, henholdsvis +13,4 % i KS og +11,7 % i helseforetakene. Når det i gjennomsnittslønn for helseforetakene er en spesialistandel på 49 % mens det i KS-området er betydelig lavere andel spesialister, vurderes lønn i de to områdene til å være akseptabelt nær hverandre. For spesialistlønn i KS-området er det ikke data. Enkeltstående tilbakemeldinger kan tyde på at spesialistlønn ikke er så konkurransedyktig ift særlig spesialisthelsetjenesten som det lønn for ikkespesialister er i KS. Mellomoppgjøret

55 Psykologene forhandler lønn fullt ut lokalt og det finnes ingen samelt årsramme for psykologoppgjøret. Den sentrale delen av lønnsoppgjøret i KS-området for grupper som forhandler en nasjonal løsning for alle hadde en årsramme på om lag 4,3 %. Det gis et generelt tillegg på 1,72 %, dog minst kroner. De avtalte minstelønnene er endret tilsvarende det generelle tillegget. Virkningsdato for tilleggene er 1. mai Overhenget er beregnet til 2,50 % og glidningen er anslått til 0,20 %. I tillegg kommer lokale forhandlinger pr (avtalt i 2010) på 0,25 % og kostnad for endring av minste grunnlønn etter 20 år på 0,004 %. Det generelle tillegget er beregnet til en kostnadsramme på 1,31 % (KS-tall). Total ramme for oppgjøret blir da 4,26 % (KS-tall). Hovedoppgjøret 2012 Psykologene forhandler lønn fullt ut lokalt og det finnes ingen samelt årsramme for psykologoppgjøret. Den sentrale delen av lønnsoppgjøret i KS-området for grupper som forhandler en nasjonal løsning for alle hadde en årsrammen for hovedoppgjøret 2012 på 4,07 %, heri ligger et overheng på 0,7 % og anslått glidning på 0,2 %. For lektorene, som er Akademikernes eneste medlemmer som forhandles sentralt i KS, ga oppgjøret lønnsøkning på mellom 6 og 8 %. Mellomoppgjøret 2013 Psykologene forhandler lønn fullt ut lokalt og det finnes ingen samelt årsramme for psykologoppgjøret. Den sentrale delen av lønnsoppgjøret i KS-området for grupper som forhandler en nasjonal løsning for alle hadde en årsrammen for mellomoppgjøret 2013 på 3,54 %, inkludert overheng på 2,7 % og glidning på 0,2 %. Det ble gitt et generelt tillegg på 0,75 % eller minimum kroner fra 1. mai. Særavtalene på KS-sektoren Psykologforeningens særavtaler er: Psykologavtalen/Kommunal helsetjenesteavtalen (avtale SFS 2303), PPT-avtalen (avtale SFS 2206) og Supervisjonsavtalen for PPT ( avtale SFS 2208) Disse avtalene dekker i dag de kommunalt ansatte psykologenes rettigheter til faglig veiledning. KS sa i 2012 opp Psykologavtalen og var ikke innstilt på å videreføre den. Etter krav fra Psykologforeningen og forhandlinger ble det allikevel oppnådd enighet om å videreføre Psykologavtalen i en tekstlig kortere og modernisert versjon. I sin helhet er det materielle innholdet i Psykologavtalen nå: Særavtalen gjelder for psykologer tilsatt i kommuner/fylkeskommuner/ virksomheter som er medlemmer i KS' arbeidsgivervirksomhet. Særavtalen gjøres gjeldende fra til Særbestemmelser: Psykolog utfører psykologisk arbeid under faglig veiledning/støtte fra annen psykolog Den nye Psykologavtalen har altså fortsatt med det viktigste innholdet som er bestemmelsen om at psykolog (dvs ikke-spesialist) skal utøve sitt arbeid under veiledning. En del av avtaleinngåelsen er også en felles forståelse av hvordan dette skal praktiseres, slik det kommer til uttrykk i et rundskriv fra KS om avtalen: Avtalen regulerer psykologers rett til faglig veiledning. Selv om teksten er noe språklig endret (fra tidligere avtale), er det ingen materiell endring av veiledningsbestemmelsen. Særavtalen regulerer ikke omfanget av veiledningen, men i henhold til B-rundskriv 4/1982, har det vært en praksis for at veiledning vil tilsvare om lag 2 timer pr. uke, til sammen 160 timer i løpet av to år. Veiledningen skal som hovedregel fortsatt skje i arbeidstiden. Dersom veiledningen ikke kan foretas av annen ansatt psykolog, gjelder fortsatt KS råd om at arbeidsgiver dekker psykologens utgifter til veiledningen, slik det er beskrevet i ovenfor nevnte B-rundskriv. Generelt oppfordres det til å finne praktiske og håndterbare løsninger for gjennomføringen av psykologens rett til veiledning. OSLO KOMMUNE 55

56 Det er per beretningstidspunkt 66 NPF-medlemmer ansatt i Oslo kommune. Herav vel 40 psykologer tilsatt i PPT, og vel 20 i barnevernet som for Oslos del ikke er overført til staten. NPF har egen Hovedavtale og egen Hovedtariffavtale med Oslo kommune samt særavtale for PPT. Forhandlingsordningen i Oslo har ikke blitt endret slik det har skjedd med forhandlingsordningen i KS. I Oslo kommune forhandles det først mellom de sentrale parter om sentrale tillegg på lønnstabellen (Oslo kommune har beholdt en egen lønnstabell, som har en annen nummerering enn den statlige tabellen), deretter om fordeling av eventuell lokal pott. De sentrale forhandlingene ivaretas av NPFs sekretariat via Akademikerne-kommune, mens lokale tillitsvalgte ivaretar de lokale forhandlingene. Mellomoppgjør 2011 Årsrammen for mellomoppgjøret 2011 i Oslo kommune ble 4,25 %, inkludert overheng på 1,88 % og glidning på 0,2 %. Det ble gitt et generelt tillegg på 3,35 % eller minimum kroner fra 1. mai. Hovedoppgjør 2012 Årsrammen for hovedoppgjøret 2012 i Oslo kommune ble 3,96 %, inkludert overheng på 1,12 % og glidning på 0,2 %. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,78 % eller minimum kroner fra 1. mai. Videre ble det satt av 1,4 % til lokale forhandlinger pr 1. juli. En seier for Akademikerne var at det ble avtalt frie lokale forhandlinger for advokatstillinger hos kommuneadvoktaen. Mellomoppgjør 2013 Årsrammen for mellomoppgjøret 2013 i Oslo kommune ble 3,63 %, inkludert overheng på 1,68 % og glidning på 0,2 %. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,55 % eller minimum kroner fra 1. mai. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke (Tidligere Handels og Servicenæringens hovedorganisasjon- HSH) Tariffområdet Virke innbefatter privateide ideelle institusjoner med driftskontrakter med det offentlige. Det er vesentlig psykologer innen privateide rusbehandlingsinstitusjoner som for eksempel Bergensklinikkene, Blå Kors,, Kirkens familievern Diakonhjemmets sykehus og institusjoner eid av Sanitetskvinnene, KFUM/KFUK med fler. Tariffområdet omfatter også blant annet LHL Helse, Alternativ til vold, Borgestadklinikken, Hospitalet Betanien og Kirkens bymisjon, Ca 450 psykologer omfattes av overenskomstene innen Virke. Overenskomstene for spesialisthelsetjenesten,virksomheter 27, utdanning og helse og sosiale tjenester i Virke har lønnsforhandlingsstruktur der Akademikerforeningenes medlemmer fullt ut forhandler sin lønn lokalt i den enkelte institusjon på samme måte som i sykehusområdet (Spekter) og i kommuneområdet (KS). Alle fellesbestemmelser og sosiale sikringer er allikevel forankret i den sentrale landsdekkende delen av avtalene. Avtalestrukturen i Virke er nå svært lik avtalestrukturen i kommunal sektor (KS) og statlig sektor. NPF har noen medlemmer som er omfattet av sentral lønnsdannelse på dette tariffområdet og dette gjelder medlemmer ansatt i virksomheter omfattet av Landsoverenskomst for virksomheter 26 og landsoverenskomst for høyskoler. Mellomoppgjør 2011 I virksomheter hvor lønnsdannelsen kun skjer lokalt for Psykologforeningens medlemmer ble forhandlinger gjennomført innen 15. september Ettersom dette er lokale forhandlinger finnes ingen sentral ramme for oppgjøret. I virksomheter med sentral lønnsdannelse avtalte partene at lokale pottforhandlinger pr utsettes til Det ble avsatt 0,27 % av lønnsmassen pr til disse forhandlingene. Totalrammen for oppgjøret ble tilsvarende det statlige tariffområde på 3,99 % inkludert glidning og overheng.. Hovedoppgjør

57 I virksomheter hvor lønnsdannelsen kun skjer lokalt ble forhandlingene gjennomført innen 1. oktober Ettersom dette er lokale forhandlinger finnes ingen sentral ramme for oppgjøret. I virksomheter med sentral lønnsdannelse avtalte partene at det med virkning fra 1. juni 2012 gis det et generelt tillegg på hovedlønnstabellen ved en kombinasjon av krone- og prosenttillegg. De med lavere lønn fikk noe høyere prosent ved at det ble benyttet krontillegg på minst kr. Det ble avtalt lokale pottforhandlinger, basert på 1,1 % per dato av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september Dette kommer i tillegg til de 0,27 % som sentralt ble forhandlet frem i Totalrammen for oppgjøret ble tilsvarende det statlige tariffområde på 4,1 % inkludert glidning og overheng.. Mellomoppgjør 2013 I virksomheter hvor lønnsdannelsen kun skjer lokalt skal forhandlingene gjennomføres innen 1. oktober Virkningsdatoen for lønnsendringene er 1. mai med mindre de lokale parter blir enige om noe annet. I virksomheter med sentral lønnsdannelse ble det ikke satt av penger til lokale forhandlinger eller sentrale tiltak/justeringer. Det ble gitt generelt tillegg på 1,07 % til alle fra og med lønnstrinn 52 og økende kronetillegg fra til for lønnstrinn under 52. Totalrammen ble tilsvarende det statlige tariffområde på 3,50 % inkludert glidning og overheng.. PRIVATPRAKSIS - AVTALESPESIALISTER Historisk fremstilling av feltet er begrenset i denne beretningen. Se tidligere beretninger. I 1974 ble ordning med refusjon fra Folketrygden for behandling hos privatpraktiserende spesialister i klinisk psykologi innført.. I 1979 drev 30 psykologer heltidspraksis 1980 og 90 tallet betydelig vekst i antall privatpraktiserende. 1996: 300 på heltid og 404 på deltid. i 1984 fikk fylkeskommunene ansvaret for kliniske psykologtjenester utenfor institusjon og finansieringen ble to-delt: Fylkeskommuale avtaler og driftstilskudd + aktivitetsbasert refusjon fra trygden etter takstsystemet. Det ble etter dette to typer privatpraksis: med og uten fylkeskommunalt driftstilskudd og såkalt avtaleløs praksis økte betydelig. For å begrense veksten av psykologer i avtaleløs praksis innførte staten fra (med virkning fra ) en stopp i rett til trygderefusjon for nye psykologer, Det ble ikke lenger automatisk rett til refusjon fra trygden for spesialister. På dette tidspunktet drev 71 psykologer en heltids privat praksis og 32 deltid med driftsavtale =sum 103. Uten driftsavtale hadde 155 psykologer praksis på heltid og 338 på deltid = sum 493, totalt ca 280 årsverk klientarbeid i I St.meld 25 ( ) ble avtalespesialister beskrevet som en av de tre søylene i behandlingstilbudet, og for første gang offisielt beskrevet som en del av den offentlige helsetjenesten : det vil ofte være hensiktsmessig å henvise pasienter som trenger mer intensiv psykoterapi over tid til privatpraktiserende spesialister., som i størst mulig grad bør integreres i det offentlige behandlingstilbudet Fra innførte staten stopp i trygderefusjon for psykologer som ikke hadde driftsavtale med en fylkeskommune (Ot prp ). Et tilskudd som en del av omleggingen i 1998, arbeidet frem bl.a av Psykologforeningen, førte til inngåelse av 300 nye årsverk driftstilskudd. Mange psykologer fikk endret delpraksiser til hele. Ved opprettelse av Regionale Helseforetak (RHF) i 2002 ble driftstilskuddsavtalene og rammeavtalen for drift overført fra fylkeskommunene og KS, til RHF`ene Avtale- og finansieringssystemet for privatpraktiserende er etter reformen i 1998 berørt i offentlige utredninger: NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten (Hagenutvalget), og i NOU 2005 Fra stykkevis til helt (Wisløff-utvalget), i tillegg til tre uredninger fra Sintef-helse (2005) og fra Helse-Øst (2004), samt i rapport fra Sosial- og helsedirektoratet til HOD , fortrolig frem til ; De privatpraktiserende spesialistene i psykisk helsevern. En integrert del av samlet tjenestetilbud? Fremtidige utfordringer. Oktober 2006 iverksatte staten ved HOD et arbeid for å sikre oversikt og kontroll med pasientbehandlingen hos avtalespesialister» og behandling til prioriterte 57

58 pasient-grupper. Jmf også Nasjonal Helseplan ( ). Psykologforeningen leverte en motmelding til Sosial- og helsedirektoratets rapport av : Helse- og sosialdepartementet overtar takstforhandlingene fra Administrasjonsdepartementet Dep ønsker endring av rammevilkårene slik at samme aktør skal stå for all finansiering og alle avtaler for avtalespesialister. Dvs at også takstsystemet ønskes overført til RHF`ene. Dep har tatt dette opp med Psykologforeningen med jevne mellomrom men dep`s arbeid med endringer av rammevilkårene har per beretningstidspunkt liten fremdrift Dep har stort fokus på innføring av elektronisk linjeoppkopling med tilknytning til Norsk Helsenett. Psykologforeningen er uenig hovedsaklig pga manglende dekning av kostnadene. Krav om oppkopling er per 2013 ikke innført. Per 2013 består privatpraksisfeltet av omlag 430 årsverk driftstilskudd, fordelt på 550 avtaler/ personer. Det har ikke vært nevneverdig utvikling og nyopprettinger av driftstilskudd siden 1998, noe som er svært bekymringsfullt og i realiteten en reduksjon av tilbudet relativt sett ift befolkningsøkningen. Veileder for avtalespesialister i drift av praksis og bruk av takstsystemet er i 2012 revidert og sendt ut til avtalespesialister registrert i foreningens medlemsregister Psykologforeningen arbeider kontinuerlig for å sikre at privat praksis og øvrig helsetjeneste skal utfylle hverandre etter både faglige og økonomiske vurderinger. Det har de senere årene vært store endringer av de administrative kravene til avtalespesialister. Elektronisk statistikk-levering har krevet overgang til databaserte journalsystemer. Henvisningsrutiner er etter politiske pålegg blitt mer standardisert. Helsetilsynet har foretatt systemtilsyn overfor privatpraktiserende med særlig fokus på formalisert internkontrollsystem (se senere). Endringene har krevet mye ressurser fra forhandlingsavdelingen til samarbeid og påvirkning av myndighetene i den konkrete utformingen av påleggene: Et krav om oppkopling til Helsenett er utsatt bl.a på grunn av manglende avtale om finansiering. I 2013 gjennomføres et pilotprosjekt med oppkopling for to psykologer og to psykiatere for å teste ut funksjonaliteten av Helsenett for avtalespesialister. Finansiering av oppkopling og årlig kostnad på ca er imidlertid ennå ikke avklart ettersom staten på nytt avviste kravet om dekning av økte utgifter i takstforhandlingene juni Regjeringen og departementet (HOD) har i flere år varslet at rammevilkårene for privat spesialistpraksis skal endres. Ansvaret for all økonomi for avtalespesialistene, også den takstbaserte godtgjøringen for pasientbehandling, skal etter planer overføres fra Nav til de Regionale Helseforetakene. Psykologforeningen er imot denne omleggingen og har bl.a vist til produksjonstall som viser hvordan gjeldende rammevilkår legger til rette for at avtalespesialistene bidrar sterkt til de regionale helseforetakenes utføring av det såkalte sørge for ansvaret, og at endringer og ytterligere reguleringer ikke er nødvendig dersom mulighetene i nåværende avtaleverk benyttes. Per beretningsdato er fremdriften i departementets omlegging av rammevilkår usikker og det er uklart hvordan reformen vil forløpe. Psykologforeningens tall for psykolog-avtalespesialstenes volum av polikliniske samtaler viser at psykologene gir en andel på om lag 30% av totalt nasjonalt poliklinisk samtalevolum per år. Dette er høye tall og aktiviteten er basert på at det er en god balanse mellom ytelse og inntjening: Det er ikke fornuftig å gjøre uforutsigbare endringer i balansen. Totalproduktivitet påvirkes og holdes i en balanse av faktorer som takstnivåene, avtaleverkets utforming, grad av selvstendighet i organisering av egen dag, og hvor mye tid som er tilgjengelig daglig til samtalevirksomhet vs administrativ virksomhet. Norsk Pasientregister (NPR) bekrefter Psykologforeningens tall for samtalevolum ved sine årlige tall som viser at avtalespesialister innen psykisk helsevern yter en firedel av den polikliniske aktiviteten. Departementet har tatt denne produksjonen og balansen «inn over seg»: I foreløpig rapport (upublisert) fra Helsedep. vedrørende regjeringens bestilling av endringer i rammevilkår er den høye aktiviteten hos avtalespesialistene beskrevet, samt at departementet vurderer avtalepraksis til å inneha kvaliteter som tradisjonelt ikke ytes fra sykehusenes poliklinikker. Bl.a kan avtalepraksis lokaliseres på en slik måte at det ivaretar tilgjengelighet for befolkningen på en annen måte enn det 58

59 et sykehus tradisjonelt gjør: Det gir en muligheter for desentralisering av spesialisthelsetjeneste gjennom lokalt plasserte avtalepraksiser. Muligheten for å kunne få behandling mer diskret og anonymt beskriver departementet som viktig for mange. Dessuten sies at det er et gode at det innenfor den offentlig finansierte helsetjenesten finnes en plattform der spesialister kan utvise entreprenørskap og faglighet. Departementet sammen med Psykologforeningen legger til grunn at det også etter en endring skal være et nasjonalt tariffsystem (nasjonale takster) på tvers av RHF`ene. En utfordring som departementet og Psykologforeningen ser felles, er å finne en ordning som sikrer at refusjonsøkonomien som i tilfelle en ny ordning overføres fra staten (Nav) til de regionale helseforetakene (RHF) ikke kanaliseres til/forsvinner til andre områder innen Helseforetakene enn til avtalespesialistene. Forhandlinger om nivåer på takster og driftstilskudd. Det føres årlige forhandlinger per 1.juli med Staten, representert ved Helse og Sosial-departementet, Finansdepartementet, NAV og de regionale helseforetakene (RHF) om takster og driftstilskudd for privatpraksis. Forhandlingsutvalget for privatpraktiserende psykologer består av visepresident Rune Frøyland og avtalespesialistene Grete Schau, Hilde Medgard og Knut Follesø. Sammen med forhandlingssjef Eilert Ringdal og spesialrådgiver Heidi Roald har utvalget stått for forhandlingsarbeidet vedrørende privatpraksis. Inntektsutviklingen for avtalespesialister de siste landsmøteperiodene har fulgt norsk snitt men vært svak ift psykologspesialister i sykehusene. Nåværende administrasjon i departementene ser på avtalespesialistene som en høyinntektsgruppe og har en politisk målsetting om å redusere gruppens inntektsnivå. Over tid har dette ført til at det per i dag ikke er økonomisk sett mer gunstig å være privatpraktiserende avtalespesialist enn det er å være offentlig ansatt psykologspesialist. Den økonomiske stimuleringen til å opprettholde et alternativt supplerende terapitilbud er dermed ikke lenger tilstede. Dette er bekymringsfullt. Internkontroll Helsetilsynets systemtilsyn Det er i perioden gjennomført systemtilsyn hos 13 privatpraktiserende psykologer. Det har vært merknader til manglende eller sen besvaring på henvisninger, på dårlig dokumentert løpende samarbeid med fastlege og ulike merknader på mangler i journal. Mye av det sm gis merknader er ivaretatt og det er gjort vurderinger slik at mangelen er i mange tilfeller at dette ikke er dokumentert. Skriftliggjøring er et ufravikelig krav fra Helsetilsynet både når det gjelder internkontrollsystem (administrative rutinebeskrivelser) og når det gjelder innholdet i de enkelte pasientjournalene. Hvilke funksjoner journalen skal fylle har blitt utvidet kraftig de senere årene. Psykologforeningen har utarbeidet flere informasjonsskriv om internkontroll samt holdt journalføringskurs, og vil følge opp dette videre. Samarbeidsutvalg er avtalt mellom hver helseregion og Psykologforeningens regionale tillitsvalgte for avtalespesialistene. Psykologforeningen har samlet sine representanter i samarbeidsutvalgene i Oslo en gang i året. Psykologforeningen har fast tid for gjennomgang av viktige temaer ved drift av privatpraksis på alle årsmøter/konferanser som Forening for Privatpraktiserende Psykologer (tidligere Interessegruppen for Selvstendig praktiserende psykologer) holder. Studentlønn Psykologforeningen har per juni studentmedlemmer fordelt: 394 ved UiO, 282 ved UiB, 245 ved UNIT, 146 ved UiTø og 189 utenlandsstudenter (hvorav 178 i Norden). Etter vedtak i Sentralstyret om en handlingsplan for bedring av studentlønn er det opprettet 20%- stilling for arbeid med studentmedlemmers lønnsforhold. Psykologstudenter får i offentlige jobber 59

60 (pleie-, miljøarbeid) i liten grad lønnsmessig anerkjennelse for kunnskap som er ervervet underveis i studiet. Dett ettersom de ikke får formell utdanningsgrad før endt studium. Det er fokus på å få inn avtaler ved helseforetakene for to grupper studentjobbende: Miljøarbeidere, -assistenter og miljøterapeuter som kreves lønn tilsvarende høyskolegruppene etter gjennomført 3 års profesjonsstudium, og studentterapeuter med krav til spesifikk psykologisk kompetanse som kreves 90 % av psykologers startlønn. Våren 2012 ble det gjennomført en undersøkelse om studentenes lønns- og arbeidsforhold. Resultater fra undersøkelsen har vært presentert i LAU, SPU og på tariffkonferanse for helseforetak og er oppsummert i Tidsskriftet nr 1/2013. Tariffkonferansen har blitt brukt som arena for å gi forhandlingslederne informasjon og innspill for å få innarbeidet lønnsregulering av psykologstudenter i heleforetakenes overenskomster. Studentlønn har i økende grad blitt et tema i lønnsforhandlingene. Foreløpig er det bare 6 helseforetak som har innarbeidet lønnsregulering for studenter. Studenter må være registrert som foreningsmedlemmer hos arbeidsgiver og/eller ha registrert arbeidsforholdet i medlemsregisteret hvor det er tilpasset rutiner for å få dette til. Det har i perioden blitt avholdt kurs for avgangsstudenter ved alle universitetene med tematisering av å være ny i arbeidslivet. Det er avtalt egen fagansvarsforsikring for studenter med DNB. Denne tilbys gratis til alle studentmedlemmer. 60

61 Studentpolitisk utvalg (SPU) Studentpolitisk utvalg (SPU) har som hovedformål å fremme psykologstudenters interesser på lokalt og nasjonalt nivå, samt internt i foreningen. Vi møter fast i sentralstyret. Utvalget består av to studentrepresentanter fra profesjonsstudiet i psykologi fra hvert universitet i Norge, samt én representant for norske profesjonsstudenter i utlandet. Sammen er vi tillitsvalgte for ca studentmedlemmer. SPU arbeider med ulike sentrale problemstillinger som angår psykologstudenter. Et av utvalgets hovedformål er å sikre kvaliteten på profesjonsstudiet. Videre tjener utvalget som informasjonskanal mellom foreningen og studentene. Også viktig for SPU, og som trekkes frem i denne sammenhengen, er å styrke studentenes profesjonsbevissthet og profesjonsidentitet, bl.a. med fokus på psykologrollen. Les mer om utvalgets formål og arbeid på Norsk Psykologforenings hjemmesider, Retningslinjer for SPU Studentpolitisk utvalg (SPU) er et fast utvalg som møter minst fire ganger I året. SPU består av to studenter fra hvert av de fire universitetene i Norge, samt en utenlandsstudent som er i et studium som leder fram til autorisasjon som psykolog i Norge. Alle SPU-representanter må være studentmedlemmer i NPF. Sentralstyret oppnevner studentrepresentanter til SPU etter anbefaling fra de ulike lærestedene. Anbefalingen innebærer valg blant NPFs studentmedlemmer på lærestedet. SPUrepresentanter oppnevnes for tre år. Når SPU skal ha ny utenlandsrepresentant, skjer dette ved at SPU i samarbeid med avtroppende utenlandsrepresentant anbefaler en ny kandidat til Sentralstyret. SPU konstituerer seg hvert år på første møte. Leder og nestleder møter i Sentralstyret, leder med tale-, forslags- og stemmerett, nestleder har tale- og forslagsrett, og er leders personlige vararepresentant. Situasjon/status De siste to årene har utvalget særlig vektet synlighet, rekruttering, medlemsfordeler og arbeid med studentenes profesjonsbevissthet og -identitet. I arbeidet med bevissthet og identitet har vi blant annet vektet foreningens satsning på å bedre studenters lønnsbetingelser i deltidsarbeid ved siden av studiene. Det er allokert ressurser tilsvarende en 30% stilling i sekretariatet/forhandlingsavdelingen til å følge opp blant annet dette arbeidet. Både i arbeidet med lønn og ellers har det vært viktig for SPU og tenke integrasjon i foreningen. Det betyr at vi ønsker studenter som føler seg vel ivaretatt gjennom likere medlemsfordeler, og som får lov til å bidra med sitt engasjement i foreningen. Utover det som er nevnt følger vi som vanlig godt med på det som rører seg i fag- og studentutvalg, instituttstyrer og ordskiftet og på de forskjellige studiestedene. Rollen som tillitsvalgte for våre medlemmer, som vi i økende grad får henvendelser fra, tar vi svært alvorlig. Som følge av dette får vi ofte henvendelser til å delta i diskusjoner i studenttidsskrifter og i paneldebatter. Aktiviteten utvalget står for har økt betraktelig i den siste treårsperioden. Som følge av den økte aktiviteten har vi gått fra å møtes fire dager i året de foregående årene, til å samles over fire helger i året i 2013, og doblet tiden vi tilbringer sammen. Dette ser vi bidrar til en helt annen dynamikk, aktivitet og konsolidering av saker internt i utvalget, og bedrer vår effektivitet i arbeidet. Ikke minst gjør dette at vi kan prioritere større mengder arbeid enn tidligere, hvor vi følgelig i den neste perioden og utover høsten vil se stadig flere resultater. En del av de prioriteringene vi gjør medfører et arbeid hvor det kreves kontinuitet over tid. Utover økende rekruttering blant studenter til foreningen, vil en del av vårt arbeid vise resultater på sikt. I 2013 har vi blant annet fokusert mer på brukerperspektivet og ser for eksempel nærmere på universitetenes oppfølging av skikkethetsvurderinger. 61

62 Medlemmer Utvalget har rullerende opptak og følgelig jevnlige utskiftninger. På landsmøtet 2013 er sammensetningen: Knut Haavard Kløvfjell (leder, Oslo) Jørgen Edwin Westgren (nestleder, Tromsø) Helena Svedenborg (Oslo) Maiken Tingvold (Tromsø, ansvarlig for SPUs plass i NPP) Tuva Emilie Haugdahl Røskar (Member Representative (MR) for SPU/Norge i EFPSA, Trondheim) Jørgen Akre Flor (ansvarlig for å følge opp utvalgets arbeid med lønn og utvalgets blogg, Trondheim) Renate Seehuus (utenlandsrepresentant, Syddanske Universitet) Anders Lillevik Thorsen (Bergen) Hilde Bratlid Tellnes (Vise-MR for SPU/Norge i EFPSA, Bergen) Resultater/Aktiviteter Stadig økende rekruttering til foreningen. Vi har tre år bak oss med ververekorder på universitetene. Årlig deltatt på møter, holdt innlegg og bidratt i kunnskapsoverføring i særlig to europeiske forum: European Federation of Psychology Students Associations (EFPSA) og Nordic Psychology Students (NPS). Etter prosesser initiert fra SPU høsten 2011 opprettet EFPSA i april 2013 et nytt initiativ, en ny arbeidsgruppe og en ny stilling under fanen: the Social Impact Initiative. Målet er å bidra til å ta psykologisk kunnskap i bruk på en sånn måte at det gir et betydelig og positivt bidrag til samfunnet i et paneuropeisk perspektiv. Vi fremmet sak til sentralstyret hvor vi ba Norsk Psykologforening stille seg positiv til kjønnskvotering i opptak til profesjonsstudiet. Det ble vedtatt. Intensivert arbeidet for bedre lønnsbetingelser for psykologstudenter i deltidsjobb, og vært med på å gjennomføre en stor studentundersøkelse om lønn og arbeidsforhold. Igangsatt og vært med på å forme foreningens strategi i lønnsspørsmålet. Igangsatt et nytt og spennende samarbeid med DNB. I Oslo bidro DNB i 2013 med over kroner til det hittil mest ambisiøse arrangementet for psykologstudenter med et særlig fokus på psykologrollen. Blant andre Pål Grøndahl var faglige bidragsytere, og nær 200 oslostudenter deltok. Vi har gjennomført en rekke arrangementer ved studiestedene hvor SPU har stått som ene- eller medarrangør. Ofte har vi samarbeidet med lokalavdelingene om dette. Vi har fulgt opp arbeidet i NPP, og vært særlig aktive i diskusjonen om restrukturering av profesjonsrådet og i saker tilknyttet dårlig kjønnsfordeling på studiet. I arbeidet med endringer i foreningens spesialiseringsprogram bidro vi med en omfattende høringsuttalelse. Deltatt i bredden av diskusjoner i sentralstyret. Vi gjennomfører jevnlig stands på studiestedene, møter studenter, sprer informasjon på epostlister m.m. hvor vi fokuserer på å formidle foreningens arbeid og verving. Vi har utviklet nytt materiell for økt synlighet: Plakater hvor vi presenterer utvalget, vervebrosjyrer og roll-ups. Jevnlig oppfordret foreningen til å gjøre studentmedlemsskapet mer lukrativt. Forhandlingsavdelingen har nylig fremforhandlet ansvarsforsikring gjennom DNB som et nytt tilskudd til studentmedlemsskapet. Vi har opprettet blogg på foreningens hjemmesider hvor det er stor aktivitet. Vi har blitt invitert til og deltatt i paneldebatter og faglig diskusjon i studenttidsskrifter. Utvalget og enkeltmedlemmer har bidratt i offentlig debatt, slått flere slag for psykologifaget og fått mediedekning i blant andre Dagbladet, Morgenbladet, Svenska Dagbladet, Universitas og Studenttidsskriftet Speilvendt. I 2013 har vi hittil hatt besøk av, og innledninger med president, visepresident og fagsjef. Vi har også hatt besøk av Yngre Psykologers utvalg, og Fanny Duckert har holdt krasjkurs i kommunikasjon. 62

63 Yngre psykologers utvalg (YPU) Mandat YPU har som særlig oppgave å arbeide for ikke-spesialistenes interesser ved å: Øke yngre psykologers bevissthet om egen kompetanse og verdi Fremme yngre psykologers sosiale, kollegiale og økonomiske interesser Fremme helsepolitiske spørsmål som berører yngre psykologers forhold Bedre yngre psykologers opplevelse av tilhørighet og tilgjengelighet til foreningen Fremme at foreningen oppleves som ivaretagende i overgangen fra student til rollen som psykolog Fremme kreativitet i yrkesvalg blant yngre psykologer Medvirke til høy faglig og yrkesetisk standard blant yngre psykologer Medlemmer Henriette Linnea Reigstad (2013-, leder 2013-) Per Martin Løken (2013-, nestleder ) Ellen Skilhagen (2012-) Elin Stenmo Tobiassen (2012-) Even Rognan (2012-) Tor Ivar Hansen (2011-) Marianne Vatne (2011-) Tonje Berger (2010-) Marianne Andersson ( , nestleder ) Sverre Urnes Johnson ( , leder ) Espen Odden ( ) Martin Kragsnes Bystad ( ) Torgunn Hansen ( ) Ragnhild Klingenberg Stokke ( , leder ) Lene Kristin Ringe ( ) Situasjon/status Utvalget har i perioden arbeidet med følgende saksområder: Kvalitetsindikatorer i psykisk helsevern Psykologer som forskere Geografisk spredning i YPU Synliggjøring av YPU Ny spesialistordning Arbeidsbelastning blant psykologer Arbeidsmarked for yngre psykologer Resultater Utvalget har i perioden produsert følgende resultater: Sosiale treff og kveldsseminarer med fokus på utfordring og utvidelse av psykologrollen Besvart eller videreformidlet e- posthenvendelser fra medlemmer Sikret geografisk spredning av YPUs medlemmer Forbedrede valgprosedyrer har medført flere kandidater til YPU Aktiv deltakelse i debatten rundt kvalitetsindikatorer i psykisk helsevern Tydeliggjort, og argumentert for, viktigheten av et forskningspolitisk dokument Fokus på synliggjøring av YPU gjennom hjemmeside og Facebook Dialog med SPU Høringssvar og aktiv deltakelse i diskusjonen rundt endring av spesialistordningen 63

64 Kvalitetsutvalget Kvalitetsutvalget (KU) skal sørge for at Norsk Psykologforening kontinuerlig arbeider med utvikling av god psykolog-faglig tenkning og praksis. Dette inne-bærer et aktivt forhold til lovregulering og kunnskaper som påvirker psykologers arbeidsområder og oppgaver. Utvalget kan ta initiativ til og etter Sentralstyrets vedtak, igangsette undersøkelser og utredningsarbeid som leder frem til forslag om standarder, veiledere og prosjekter. Kvalitetsutvalget hadde i landsmøte-perioden totalt 9 møter: 1 møte i 2011, 4 møter i 2012, 4 møter i 2013 (planlagt). Oppgaver for kvalitetsutvalget landsmøteperiode Overordnet oppgave Arbeide for høy faglig standard i psykologisk yrkesutøvelse, til beste for klienter og brukere Ha medansvar for at Norsk Psykologforening løpende arbeider med utvikling av god psykologfaglig tenkning og praksis Løpende oppgaver i landsmøteperioden Arbeide for at oppdatert fagkunnskap er lett tilgjengelig for psykologer Søke ny og oppdatert kunnskap om samfunnsreguleringer og utvikling som påvirker psykologers arbeidsområder og oppgaver Arbeide for psykologers utvikling av evidensbasert praksis Arbeide for at psykologers grunn-, videreog etterutdanning holder høy kvalitet Arbeide for å styrke psykologers kunnskap om metoder i kvalitetsutviklingsarbeid Bidra til utvikling av gode faglige rammebetingelser for psykologers yrkesutøvelse Aktuelle prioriterte oppgaver i landsmøteperioden Arbeide med gjennomføringen av handlingsplan for implementering av prinsipperklæringen om evidensbasert praksis Bidra i den pågående revisjonen av spesialistutdanningene Arbeide for å kvalitetssikre og videreutvikle faglige retningslinjer og veiledere Systematisere og formidle informasjon om hva som utgjør godt psykologfag Resultater i landsmøteperioden Sluttført artikkel om prinsipperklæringen, som ledd i handlingsplan for impelmentering. Bidratt til innspill rundt ny spesialistordning Bidratt til en rekke høringsuttalelser Bidratt som rådgiver i foreningens kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid Bidratt til avklaring og utforminger av bestillinger til Kunnskapsenterets bestillerforum Planlagt, iverksatt og gjennomført (høsten 13) Erfaringsseminar om byråkratisering av helsevesenet, med påfølgende innspill til Sentralstyret Bidratt med innspill til andre utvalgs pågående arbeid blant annet forskningspolitikk og rettspsykologi. Bidratt til innspill rundt lovendringsforslag Medlemmer Aina Holmén/ Birgit Aanderaa Erik Iversen Jan Skjerve Elisabeth Pettersson Håkon Ruud Hanne Reichelt Annmari Ajo Vegard Haaland Ut i løpet av perioden: Annmari Ajo (feb 2011) Andreas Høstmælingen (sekretær,mai 2012) Inn i løpet av perioden: Vegard Haaland, Birgit Aanderaa (mai 2012), Aina Fraas- Johansen(sekretær, mai 2012) 64

65 65

66 Kvinne- og mannspolitisk utvalg (KMPU) Mandat: Kvinne- og mannspolitisk utvalg (KMPU) skal arbeide for økt bevissthet omkring betydningen av kjønn i alle deler av Foreningens virksomhet. Utvalget skal bidra til å synliggjøre, diskutere og endre maktforholdene mellom kvinner og menn, slik at disse uttrykkes gjennom psykologisk teori og praksis, og i NPF som organisasjon, og trekke inn kvinners erfaringer og ivareta kvinners interesser i alle ledd av organisasjonen. Medlemmer: Tove Lundberg (fra januar 2013) Hilde Holthe-Berg (studentrepresentant frem til høsten 2012) Suzanne Børretzen Geir Skauli Per Stjernelund (til april 2012) Pål Grøndahl (til juni 2012) Situasjon/status: Store deler av starten på perioden ble benyttet til grunnleggende kjønnsfaglige diskusjoner, noe som krevde tid og resurser. Det ble anvendt mye tid på nyrekruttering av medlemmer etter frafall i perioden. Utvalget har hatt tilbakevendende utfordringer med å rekruttere medlemmer med tilstrekkelig kjønnsfaglig kompetanse. Utvalget tok initiativ til en drøfting av utvalgets mandat og navn, med utgangspunkt i at mandat og navn henholdsvis bør reflektere utvalgets fokus på kjønnsfaglige spørsmål, forankres i prinsipperklæringen, og klarere uttrykke at utvalget ståsted som faglig heller enn politisk. Resultater: Har utarbeidet en forelesning om interseksjonalitet, kjønn og seksualitet som faglig innspill til planleggingen av den nye spesialistordningen og tilbudt denne i forbindelse med fagsamlinger knyttet til spesialistordningen ved to anledninger. Utvalget iverksatte flere henvendelser rettet mot UiO med sikte på å påvirke grunnutdanningen slik at den bedre ivaretar kjønnsperspektiver i faget. Vårt initiativ tok utgangspunkt i rapporten fra gjennomgangen av utdanningen ved UiO, som påpeker dette som et utviklingsområde. Fremmet sak for SST om endring av utvalgets mandat og navn, med utgangspunkt i en analyse som vektlegger utvalgets fokus på interseksjonalitet og kjønnsfaglige spørsmål og utvider utvalgets område i tråd med aktuelle perspektiver på kjønn og interseksjonalitet. Gitt kommentarer og innspill til SST ved saker i SST som har relevante kjønnsfaglige dimensjoner. 66

67 Menneskerettighetsutvalget (MRU) Mandat Menneskerettighetsutvalget har som formål å styrke forholdet mellom menneskerettigheter - slik disse kommer til uttrykk i Internasjonale konvensjoner (FNs og de regionale) og psykologisk kunnskap og virksomhet. Situasjon/Status Utvalget har i perioden arbeidet med følgende saker: Styrking av menneskerettighetsundervisning for psykologer; rettigheter for personer med ikke-lovlig opphold i Norge (de såkalte papirløse); forbedring av informasjon om utvalget på NPFs hjemmeside; bidrag til høringsuttalelse bl.a. i forbindelse med ratifisering av tilleggsprotokollen for torturkonvensjonen og etablering av nasjonal forebyggende mekanisme (NFM), og ratifisering av konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD); deltakelse i NGO-Forum for Menneskerettigheter i forbindelse alternative rapporter til FNs tortur komite, barnekomite, komiteen for sivile og politiske rettigheter, rasediskrimineringsutvalget, Menneskerettighetsrådet (UPR); møter i regi av arbeid i tilknytning til Paulsrudsutvalgets innstilling om tvangsbehandling i psykisk helsevern, og mulige endringer som følge av ratifisering av CRPD; samarbeid med NGO- Forum om innspill i forhold til statlig rapportering i traktatorgaer; samarbeid med Forum for Interkulturell Psykologi i saker av felles interesse, blant annet om undervisning i interkulturell psykologi, spørsmål om testing av minoritetsspråklige barn osv. Resultater Uttalelser og initiativ i forbindelse med norsk innarbeiding av Istanbul Protokollen (manual for dokumentasjon og utredning av torturskader) i forbindelse med asylsvurderinger Samarbeid med utvalg om styrking av psykologisk behandling / rehabilitering av mennesker utsatt for tortur, bosatt i Norge Presentasjoner ved ulike konferanser om betydningen av psykologer og etikk, og aktiv avstandtaken fra enhver bruk av tortur (ECP, 2011; ICP, 2012 og flere) Deltakelse i kampanjen til støtte for personer med ikke-lovlig opphold i Norge (de såkalte papirløse), «Ingen mennesker er ulovlige» Regelmessig kontakt med Helsesenteret for papirløse Innlegg i TNPF om papirløse, om bruk av tvang i psykisk helsevern; presentasjoner i media vedrørende psykologisk behandling av mennesker med torturerfaringer Fremmet forslag om og fikk støtte for formulering i prinsipp-programmet om menneskerettigheter som grunnlag for psykologisk virksomhet, ved Landsmøtet Medlemmer Nora Sveaass (leder) Haldis Hjort (sluttet juni 2013) Joar Øveraas Halvorsen Kerstin Søderstrøm Tonje Husum (fra 2011) Jorun Gran (i permisjon fra ) Reidar Hjerman (vikar fra ; medlem fra juni 2013) 67

68 Testpolitisk utvalg (TPU) Testpolitisk utvalg er et faglig ekspertråd i saker som primært omhandler psykologiske tester og kartleggingsverktøy. Det oppnevnes av og rapporterer til Sentralstyret. Medlemmene i TPU er psykologer som har spisskompetanse på psykologiske tester og kartleggingsverktøy og forhold som hører inn under dette feltet. Utvalget dekker testkompetanse innen ulike fagområder. Administrasjonen i Norsk Psykologforening stiller sekretær til utvalget. Møter Testpolitisk utvalg hadde i landsmøteperioden (per 31. august) totalt 10 møter: 4 møter i 2011, 4 møter i 2012, 2 møter i Faste oppgaver 1) Gi sentralstyret råd i saker innenfor sitt ekspertiseområde 2) Forberede og spille inn saker av prinsipiell betydning eller som TPU vurderer som nødvendige å bringe inn for foreningens politiske ledelse. 3) Innenfor foreningens politiske og administrative rammer, fungere som faglige eksperter i arbeid med testrelaterte saker. Oppgaver TPU har arbeidet spesielt med i landsmøteperioden Standard for testbruk i utdanningssektoren. Psykologforeningen har i mange år gjort et omfattende arbeid med å godkjenne ikke-psykologer som kompetente testbrukere. Dette gjelder særlig WISC og WPSSI testene. Rettighetshaver har, ikke uten en viss grad av skepsis, lagt til grunn psykologforeningens anbefalinger og solgt lisenser til de foreningen har godkjent. Imidlertid ble dette arbeidet for ressurskrevende til at psykologforeningen kunne ha ansvaret for dette alene. Opphøret av ordningen ble meddelt utdanningsdirektoratet 13. sept TPU har imidlertid samarbeidet med utdanningsforbundet om å tydeliggjøre kompetansekrav for å bruke tester til å vurdere læreforutsetninger i en opplæringskontekst. Med utgangspunkt i EFPAs kompetansekrav for testbruk har TPU jobbet fram en testbrukerstandard spesifikt for dette formålet. Overtakelse av det faglige ansvar for sertifiseringsordning for tester og testbrukere innen det arbeidspsykologiske feltet. Den vedtok sentralstyret (sak 79/11) at psykologforeningen skulle overta ansvaret for det faglige innholdet i sertifiseringsordningen av tester og tesbrukere på arbeid og organisasjonsfeltet. Ansvaret for å forvalte EFPA teststandardene som lå til grunn ble delegert TPU, mens selve lisensieringsordningen forvaltes av Det Norske Veritas. Revisjon av EFPA «testreview»-modell for å vurdere kvaliteten på tester. TPU har deltatt i arbeidsgruppe nedsatt av EFPA for å revidere modellen. Den europeiske føderasjonen av psykologforeninger (EFPA) godkjente den 11. juli 2013 en ny revisjon av modellen for vurdering av tester. Dette var resultatet av en prosess hvor man i lang tid hadde sett at den eldre versjonen på visse områder hadde blitt utdatert. I Norge blir den eldre modellen brukt som grunnlag for å vurdere tester i sertifiseringsordningen som er et samarbeid mellom DNV og Norsk Psykologforening. Kvalitetssikring testing av mennesker med minoritetsbakgrunn. TPU har i samarbeid med foreningen for interkulturell psykologi (FIP) henvendt seg både til integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og helsedirektoratet med en bekymring for at testbruken overfor mennesker med minoritetsbakgrunn ikke er godt nok 68

69 kvalitetssikret. TPU ba om utbedring på følgende områder: o Det avsettes midler til å kvalitetssikre de viktigste psykologiske tester og kartleggingsverktøy som brukes som grunnlag for utløsning av offentlige rettigheter og goder. Det må utredes hvilke tester og verktøy det dreier seg om og hvilke befolkningsgrupper det vil være formålstjenlig å tilpasse i forhold til. Det anbefales at myndighetene innleder samarbeid med testleverandører og avsetter midler til et uavhengig utvalg som kan gi en innstilling i så henseende. o Myndigheter bør i samarbeid med Psykologforeningen foreta henvendelser til testleverandører hvor man i prioritert rekkefølge ber testleverandører igangsette normering av sentrale verktøy for de mest aktuelle befolkningsgrupper. I de tilfeller hvor det ikke er mulig med egen normering må det avsettes forskningsmidler til å generere, samle, organisere og systematisere kunnskap om hvilke overordnede tilpasningsbehov man må forholde seg til når man tester mennesker med minoritetsbakgrunn. o Både IMDI og helsedirektoratet avviste Psykologforeningens forespørsler med den begrunnelse at man ikke hadde ressurser til et slikt arbeid. Oppbevaring av testmateriale. Psykologforeningen har i en årerekke ønsket en lovendring som gjør det mulig å oppbevare testmateriale uten risiko for kontaminering. Regelverket i dag gjør det nødvendig å oppbevare informasjon som skal i journal, mens man må slette rådata og stimulusmateriale for å hindre kontaminering. Testpolitisk utvalg har gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene for å avdekke behov og utfordringer ved dagens ordning. Dataene blir nå analysert av TPUs medlemmer. Testpolitisk utvalg behandler for øvrig fortløpende testrelaterte forespørsler som har kommet inn til sekretariatet. Testpolitisk utvalg har også samarbeidet med testforlagene Hogrefe og Pearson. Medlemmer: Jens Egeland (leder) Bjørn Zacharias Ekelund Sturla Helland Arne Holen Else-Marie Løberg Anja Vaskinn o Det bør avsettes midler til å sikre at testadministratorer har tilstrekkelig kunnskapsnivå til å ivareta de tolknings- og analyseutfordringene som ligger i å teste mennesker fra forskjellige kulturelle sfærer. Et tiltak vil være obligatoriske metodekurs for alle i offentlige stillinger som skal bruke tester og kartleggingsverktøy i sitt arbeid. Ut i løpet av landsmøteperioden: Per Frivik Geir Høstmark Nielsen 69

70 Forskningspolitisk utvalg Mandat Forskningspolitisk utvalg (FPU) er et konsultativt utvalg under Sentralstyret (SST). FPU utreder saker som ligger innenfor utvalgets område og komme med tilrådninger både med hensyn til prinsipielle synsmåter og konkrete tiltak. Utvalget skal selv ta initiativ til å bringe fram for SST saker som er av forskningspolitisk betydning for foreningen. FPU skal fremme forslag av forskningspolitisk karakter til Norsk Psykologforenings handlingsprogram og sikre at Norsk Psykologforening er à jour med hensyn til informasjon av forskningspolitisk betydning. Situasjon / Status Utvalget har i perioden hatt 8 møter. og arbeidet med følgende saksområder: Planlegge og gjennomføring av Norsk Psykologikongress hvert år Bidratt til diskusjonsnotat om forskningspolitikk for Norsk Psykologforening Medlemmer: Roger Hagen (leder) Bernadette Christensen Knut Waterloo Anita Lill Hansen Ane Johnsen Lien Resultater Norsk Psykologikongress i 2011: Krig og fred og sånn konflikt og dialog Norsk Psykologikongress i 2012: Født sånn - blitt sånn?: Narsissisme og antisosial atferd Norsk Psykologikongress 2013: Fornuft og følelser Delt ut årets doktorgrad på den årlige psykologikongressen: - Årets doktorgrad 2011: Kari Anne R. Vrabel: A five-year followup study of longstanding eating disorders - influence from personality disorders and child sexual abuse. - Årets doktorgrad 2012: Linn T Fikke: Non-suicidal self-injury in adolescents: Executive functions and the role of serotonin in impulsivity. - Årets doktorgrad 2013: Åshild Tellefsen Håland: Behavioral group therapy for obsessivecompulsive disorder in Norway: An effectiveness study and the relationship of metacognitions and early maladaptive schemas to treatment outcome 70

71 Spesialitetsrådet (SR) Mandat Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret og skal bestå av inntil 6 personer. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra spesialistutvalgene til sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for rådet. Situasjon/status Det har vært syv møter i Spesialitetsrådet i denne landsmøteperioden samt tre fagsamlinger om spesialistutdanningen med alle spesialistutvalg og andre utvalg. Utvalget har i denne perioden jobbet med følgende saksområder: Spesialistprosjektet - fase to, der det har vært jobbet med ny struktur og innhold i spesialistutdanningen. Rådet har vært løpende orientert om Helsedirektoratets arbeidet rundt offentlig godkjenning av spesialistutdanningen av psykologer. Rådet har behandlet utfyllende bestemmelser og innstilt til Sentralstyret, videre har de kvalitetssikret problemnotat og høringsbrev/notat om ny struktur i spesialistprosjektet. Resultater Høringsbrev og høringsnotat om ny struktur for spesialistutdanningen Medlemmer Nye utfyllende bestemmelser for obligatorisk vedlikehold av spesialiteten Nye utfyllende bestemmelser for fordypningen Nevropsykologi Nye utfyllende bestemmelser for fordypningen Samfunnspsykologi (høst 2013) Aina Holmén (leder til ) Birgit Aanderaa (leder fra ) Inger Hodne Inge Arne Teigset Hanne Weie Oddli Ragnhild Klingenberg Stokke Tove Mathisen Arne Mykletun Marianne Andersson (observatør YPU fra september 2011 september 2012) Ellen Skirhagen (observatør YPU fra september 2012) Nye utfyllende bestemmelser for fordypningen Barne- og ungdomspsykologi. Nye utfyllende bestemmelser for fordypningen Habilitering Nye utfyllende bestemmelser for fordypningen Eldrepsykologi (tidligere Gerontopsykologi) Nye utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid i spesialiteten Organisasjonspsykologi 71

72 Spesialistutvalget for felleselementene Mandat Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid og veiledning. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt innhold i fellesprogrammet. Utvalget godkjenner frie spesialkurs. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Situasjon/Status Utvalget har i perioden avholdt 8 møter og har arbeidet med følgende saksområder: Utfyllende bestemmelser for og innhold i Fellesprogrammet, utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid, utfyllende bestemmelser for veiledning og frie spesialkurs, evaluering av nytt fellesprogram (kursevaluering og helhetlig sluttevaluering), utfyllende bestemmelser for vedlikehold, veiledning via Skype, krav til kompetanse for veiledere til fellesprogram, veiledningskontrakt, føringer fra fagkonferansene og deres eventuelle betydning for Fellesprogrammet, retningslinjer for tilbakemelding på skriftlig arbeid, spørreundersøkelse vedrørende NPFs veilederutdanning, møter med lærerne på Fellesprogrammet. Resultater Grundig gjennomgang av utfyllende bestemmelser for og innhold i Fellesprogrammet. Justering av opplegget for kursevaluering Anbefalinger vedr veiledning på Skype Anbefalinger vedr utfyllende bestemmelser for vedlikehold av spesialitetene (til Spesialitetsrådet) Anbefalinger vedr krav til kompetanse hos veiledere under Fellesprogrammet Utferdigelse av skjema for sluttevaluering av Fellesprogrammet Status for veilederutdanningen Publisert artikkel om veilederutdanningen (i Tidsskriftet) Gitt uttalelse vedr struktur for den nye spesialistutdanningen Avholdt to møter med lærerne på Fellesprogrammet Medlemmer Geir Høstmark Nielsen (leder) Tor Erik Befring Akiah Ottesen Berg (f.o.m ) Harald Bækkelund (t.o.m ) Mona Duckert Inger Johanne Storesund Spesialistutvalgene Mandat Reglementets pkt. 4.5 Spesialistutvalg Hvert spesialistutvalg oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. Sentralstyret gjorde i møte den 29. september 2011 følgende: Vedtak: Sentralstyret gir spesialistutvalgene i mandat å behandle/godkjenne eksterne søknader om godkjenning av fordypningskurs til spesialitetene. 72

73 Spesialistutvalget for klinisk nevropsykologi Spesialistutvalget i klinisk nevropsykologi har ansvar for NPFs spesialistutdanning i klinisk nevropsykologi, og har bidratt til utdanning og godkjenning av 45 nye spesialister i nevropsykologi i siste landsmøteperiode. Utvalget vurderer kandidatenes praksis, kurs og veiledning, samt skriftlige arbeid. Utvalget jobber også med revidering og videreutvikling av spesialiteten, bidrar til at denne holder god kvalitet, og baseres på utvikling innen forskning og den beste kliniske praksis. Det er pr fortsatt stor etterspørsel etter spesialister i nevropsykologi i Norge. For noen kandidater har det vært vanskelig å få til kravet om to års praksis som kan godkjennes som spesialinstitusjon. Utvalget har brukt tid på å hjelpe kandidater med dette, samt forhåndsgodkjenne ulike praksisløp. Situasjon / status: Utvalget har hatt møter omtrent annenhver måned og fungert stabilt. Vi har vekslet mellom telefonmøter og møter i NPFs lokaler i Oslo. Saksmengden har vært omtrent saker og 3 timer i hvert møte. Saksforberedelse tar ytterligere 4 5 timer. Utvalget har sammen med utdanningsavdelingen, fulgt tre kull, i kurssekvensen og to kull har fullført i perioden. To medlemmer av utvalget er kursledere for hvert av kullene. Kurssekvensen består i dag av 5 samlinger og totalt 128 timer. Kursledelse innebærer planlegging og organisering av kursenes innhold, invitasjon av kursholdere og ledelse av kursene. Kurssekvensene har gjennomgående fått god evaluering. Av større saker har man hatt fokus på følgende: Nevropsykologiens plass i NPFs framtidige spesialistordning. Utvalget skrev høringsuttalelse til NPFs utdanningsavdeling i august 2012, der man anbefalte å beholde spesialiteten i nevropsykologi som ett langsgående løp, uten oppdeling i moduler. Dette ble anerkjent. Utvalget har siden deltatt på NPFs fellesseminarer om revisjon av spesialitetene, og hatt kontakt med andre spesialistutvalg. Utvalget har siste året jobbet med revisjon av innholdet i vår kurssekvens, og vil fortsette med dette. Det ønskes større vekt på (re) habilitering og behandling. Målbeskrivelse for spesialiteten i nevropsykologi, både for kurssekvensen, praksis, veiledning og skriftlig arbeid. Denne ble utarbeidet og revidert i samarbeid med Ingvild S. Fossum ved NPF, ferdig våren Endring av minimumskrav for praksis med barn eller voksne (det man har minst av) fra ½ til 1 år. Nevropsykologi er en spesialitet for hele livsløpet og da trengs bred erfaring både med barne- og voksenpasienter i spesialistløpet. Denne sak ble vedtatt av NPFs sentralstyret i juni Etablere samarbeid mellom SU- Nevropsykologi og Norsk Nevropsykologisk Forening gjennom felles møter. Vi møttes sist i juni Medlemmer i perioden: Jørgen Sundby (leder) Rune Raudeberg Rita Rigmor Skavhellen Nina Wold Øyvind Sundseth Jan Egil Stubberud 73

74 Spesialistutvalget for klinisk psykologi med psykoterapi Situasjon / Status Utvalget har i landsmøteperioden hatt 14 møter, og har behandlet i alt 69 helt eller delvis fullstendige søknader. I denne perioden har det vært en fortsatt økning av søknader fra psykologer med spesialisering i psykoterapi fra andre land. Det er utfordrende å behandle disse søknadene da spesialisering og videreutdanningsforholdene i andre land som regel er forskjellige fra våre forhold. Utvalget er via disse vurderingene styrket i sin vektlegging av at utdanningen bør være en integrert og samtidig gjennomføring av relevant praksis, veiledning, kurs og egenerfaring i tråd med EFPA. Det har vært en fortsatt økning i antallet søknader i perioden sammenlignet med tidligere perioder. Det er flere psykologer i Norge med gjennomført spesialisering i psykoterapi som ikke har søkt slik godkjenning av fordypning, trolig fordi de innehar annen spesialistfordypning. Resultater Det er i alt godkjent 29 spesialister i perioden. Totalt er det nå 124 spesialister i klinisk psykologi med psykoterapi. Som det framgår av tallene har det relativt sett vært en stor økning i antallet godkjente spesialister i perioden. Likevel er det fortsatt et stort misforhold mellom antallet godkjente spesialister i psykoterapi og antallet som må antas å ha reell spesialistkompetanse i psykoterapi blant de ca spesialistene i klinisk psykologi. Medlemmer Roar Olsen (leder) Tove Kjersti Kjølseth Niels Evensen Anne Kulseng Berg Laila Hjulstad (sluttet august 2012) Wendy Hanson (begynte august 2012) Sikring av en kvalitetsmessig solid psykoterapiutdanning i spesialistprogrammet Den viktigste innsatsen denne perioden har vært å gå i dialog med andre større utdanningsprogrammer som i tråd med europeiske standarder egner seg for godkjenning i fordypningen i psykoterapi. På nåværende tidspunkt er kognitiv terapi og familieterapi i en slik posisjon. 74

75 Klinisk Arbeidspsykologi Situasjon / Status Utvalget har i perioden arbeidet med følgende saksområder: Videreføring av den nye spesialiteten (etablert forrige periode) Arbeid for å øke interessen for fagfeltet både innad i forening og utad mot arbeidsgivere og samfunn. Resultater Det har vært avholdt 19 samlinger i fordypningen klinisk arbeidspsykologi fra jan til des Fordypningsprogrammet blir godt evaluert av deltakerne Man har gjort en mindre endring på praksiskrav Bidratt til tidsskriftets temanummer i Klinisk arbeidspsykologi nr Medlemmer Marit Hannisdal (Leder) Sara Aarseth Kjell Nytrø Henrik Wille Mathiasen Lene Kristin Ringe Spesialistutvalget for familiepsykologi Situasjon / status: Resultat: Fagutvalget har beholdt status som lesegruppe og har vurdert alle de innkomne skriftlige arbeidene. Har i tillegg vurdert praksis i tilfelle der det har vært tvil om den kunne godkjennes. Har også vurdert en dansk spesialist i forhold til eventuell godkjenning som norsk spesialist. Samarbeidet med styringsgruppa i klinisk familiepsykologi i IAP for utvikling og tilrettelegging av fordypningsprogrammet. Siste året jobbet med forslaget til ny spesialistordning utfra oppgaver NPF har tildelt utvalget. I skrivende stundjobber ett av medlemmene sammen med IAP for å utarbeide forslag til program for ny spesialitet. Vurdert 26 skriftlige arbeid, underkjent 4; resten godkjent. Utarbeidet forslag til læringsmål, kursinnhold etc. for et eventuelt tilvalg i familiepsykologi. Jobber som nevnt over med nytt program for spesialiteten. Det er i perioden godkjent 18 spesialister med fordypning familiepsykologi. Medlemmer: Marianne Sand (leder) Tor-André Ribe-Anderssen Wenke Gulbrandsen Martin Dam Nina Lang 75

76 Spesialistutvalget i klinisk samfunnspsykologi Situasjon / Status Har hatt 12 spesialistutvalgsmøter i landsmøteperioden. Resultater pr juni 2013 Antall skriftlige arbeid vurdert: 38 Av disse godkjent: 27 Antall spesialistsøknader vurdert: 19 Av disse godkjent: 18 Antall forhåndsvurderinger: 26 (enkeltelement) Antall veiledere særskilt godkjent: 4 Gjennomførte/påbegynte kull: 3 (ca 70 deltakere) Utvalget har gjennom perioden arbeidet med følgende saker: Gjennomganger og kvalitetssikring av fordypningen i samfunnspsykologi (gjennomført fagråd, oppdatering av målbeskrivelse, utfyllende bestemmelser, oppfølging av veiledere og oppdatering av litteraturliste). Utarbeidet skjema for hjelp til skriving og vurdering av skriftlige arbeid, til nytte for alle fordypningsområder. SUs medlemmer har deltatt på ulike samarbeidsmøter: med Stortinget, Folkehelseinstituttet, Forum for psykologer i kommunen (FPK), Godkjenningsutvalget, Samfunnspsykologisk Forum øst og vest, NPFs nettverkstreff for kommunepsykologer Deltatt på konferanse i Istanbul 2011 (EPA) og York 2011 (ECPA-European Community Psychology Assosiation) med tema Samfunnspsykologi og kommunepsykologsatsing. SU v/leder har skrevet artikkel om det norske praksisfeltet i temanummer om Samfunnspsykologi i tidsskriftet i mai 2013, samt flere debattinnlegg om spesialistordningen. SU har delvis vært referansegruppe til bokprosjekt Psykisk helse som kommunal utfordring, utgitt Schjødt, Onsøien og Hoel (nåværende og tidligere medlemmer av SU). Ekstra rekrutteringsarbeid etter at to fordypninger er offentlig godkjent, mens SP ikke er det (ennå). Har ført til stor nedgang i påmeldinger til SP. SU grovplanlegger kursene på utvalgsmøtene og deltar med ansvarlig koordinator der det er mulig. Dette styrker sammenheng og helhet på kurs og gjennom hele fordypningsløpet. SU bistår med å rekruttere veiledere til veiledningsgrupper. Gitt høringsuttalelse til og oppfølging av spesialistprosjektet, og innspill til flere høringsuttalelser fra NPF. Medlemmer Bibi Hj Schjødt leder Fredrik Hansen ny fra mai 2011 Åste Herheim ny fra mai 2011 Kjersti Hildonen ny fra april 2013 Svein B Løland ny fra april 2013 Einar Haave (mars mars 2013) Jens Jensenius (til februar 2011) Ragnhild Onsøien (til desember 2011) Anne Kari Hoel (til januar 2011) Ole Jacob Madsen (januar januar 2013) 76

77 Spesialistutvalget i klinisk barne- og ungdomspsykologi Spesialitetsutvalget i klinisk voksenpsykologi Situasjon / Status Utvalget har i perioden arbeidet med følgende saksområder: Spesialistutvalget for barn- og ungdomspsykologi har laget nye utfyllende bestemmelser for fordypningen. De største endringene er definisjonen og praksiskravene. I tillegg til dagens krav om tre år med barn og unge hvor to skal være i psykisk helsevern for barn og unge, vil det nå også være krav om ett år med voksne som primærklienter. Sentralstyret vedtok de nye utfyllende bestemmelser for barn- og ungdomspsykologi i sitt møte 12. april Bestemmelsene trådte i kraft 1. juni 2012 og har en overgangsordning på fem år - 1.juni Utvalget har etter dette utarbeidet forslag til ny målbeskrivelse av spesialiteten klinisk barne- og ungdomspsykologi. Resultater Utarbeidet nye utfyllende bestemmelser for fordypningen barne- og ungdomspsykologi. Utarbeidet forslag til ny målbeskrivelse av spesialiteten klinisk barne- og ungdomspsykologi. Behandlet søknader om forhåndsgodkjenning av praksis, og søknader om spesialistgodkjenning. Behandlet søknader om godkjenning av eksterne kurs og program. Avholdt årlig møte med lesegrupper som leser og godkjenner skriftlig arbeid. Møtet har som hensikt å forbedre evaluerings- og godkjenningspraksis. Gitt innspill til spesialistprosjektet og deltatt på fagsamlingene. Deltatt med representant på lederkonferanser. Medlemmer Jørgen Blom - leder Anne Lothe Brunstad Linda Grandal Thomas Litleré-Moe Krister Fjermestad Kirsti Margrethe Jørgensen Situasjon / Status Utvalget var ved oppstart mars 2011 helt nytt. De søkte erfaringsutveksling med tidligere medlemmer av Spesialistutvalget i voksen. Utvalget har gjort vurderinger av praksis, kurs og fordypningsprogram knyttet til spesialiteten. Vurderingene er gjort på bakgrunn av målbeskrivelse og utfyllende bestemmelser for klinisk voksen. Utvalget har gjort vurderinger og innstilt i kompliserte enkeltsaker, men de har ikke godkjent spesialister i denne landsmøteperioden fordi Godkjenningsutvalget har overtatt denne funksjonen. Resultater Nye utfyllende bestemmelser for klinisk voksenpsykologi ble vedtatt av sentralstyret 29. september 2011, med ikrafttredelsesdato 1. oktober Det er overgangsperiode frem til Høringsuttalelse ble skrevet til «Spesialistprosjektet, forslag til ny struktur» høsten Utvalget har hatt fem møter med søkere som ønsker å belyse sine søknader. Utvalget har deltatt på Fagkonferanser og Lederkonferanser Medlemmer med utenlandsk utdanning som har søkt om å bli spesialist i klinisk voksen har blitt vurdert og fått rådgivning. Det har vært avholdt et seminar med lesegruppene. Medlemmer Elisabet Engelstad Romøren (leder) Erik Brenna Fredrik Wang Jørgensen Kirsti Sunde Hansen Nina Hasselberg Yvonne Severinsen 77

78 Spesialistutvalget for psykologisk habilitering Spesialistutvalget for Psykologisk habilitering skal sørge for at NPF kontinuerlig arbeider med utvikling av god psykologfaglig tenkning og praksis innenfor fagområdet habilitering. Dette innebærer et aktivt forhold til lovregulering og kunnskaper som påvirker psykologers arbeidsområder og oppgaver. Utvalget kan ta initiativ til, og etter Sentralstyrets vedtak igangsette, undersøkelser og utredningsarbeid som leder frem til forslag om standarder, veiledere og prosjekter. Situasjon / Status På møtene er den primære dagsorden saksbehandling m.h.t. godkjenning av praksis, veiledning, kurs og skriftlige arbeider til spesialiteten. På grunn av få kandidater på forrige kurssekvens har mengden av saker avtatt. Mye tid har blitt benyttet til å utarbeide ny kurssekvens, målbeskrivelser og arbeide opp mot sentralstyret, kursavdelingen og ledelsen i NPF for å sikre at habilitering opprettholdes som en egen spesialitet. Utvalget har hatt ca. 4 møter i året. Medlemmer Sidsel Jullumstrø (leder) Elisabeth Grindheim Nils-Øivind Offernes Sidsel Romhus Kristine Stadskleiv Resultater Utvalget har i perioden: Planlagt og gjennomført kurssekvens ( ) med ca. 5 kandidater. NPF besluttet å gjennomføre sekvensen til tross for det lave antallet kandidater. Habilitering er et fagområde som offentlige myndigheter ønsker skal bli ivaretatt, hvor psykologene tradisjonelt har en sentral rolle og hvor det er stort behov for psykologfaglig kompetanse. Planlagt og startet opp en ny kurssekvens ( ). 23 kandidater deltok på det første kurset. NPF besluttet å satse videre på habiliteringsfordypningen i tråd med offentlige føringer knyttet til habiliteringsfeltet. Utarbeidet en brosjyre med informasjon om spesialiteten i psykologisk habilitering og sendt denne ut til psykologarbeidsplasser hvor spesialisering i habilitering kan være aktuelt. Revidert innholdet i alle fordypningskursene, utfyllende bestemmelser og målbeskrivelsen for fordypningen. Målbeskrivelsen er godkjent av sentralstyret. 5 skriftlige arbeider er behandlet og 2 er godkjent i perioden. 78

79 Spesialistutvalget klinisk eldrepsykologi Situasjon / Status: Igangsetting, initiativ og status for pågående arbeid. Utvalget har hatt 4 møter årlig i NPFs lokaler; 2 høst og 2 vår Promotert, organisert og gjennomført spesialistkurs både egeninitiert og senere overtatt av utdanningsavdelingen. Deltatt på seminar på Sem etter forespørsel av Alderspsykiaterforeningen med ønske om innføring i hva en gerontopsykolog kan brukes til i alderspsykiatrien. Deltatt som rådgivere til program til eldreseminar til NPF, samt bidratt med forelesning. Deltatt i oppstart av Eldrepsykologisk forening Promotert fag gjennom åpnet opp for praksisplasser til studenter. Arbeidet med og ferdigstilt målformuleringer og utfyllende bestemmelser Deltakelse i referansegruppe TICD (prosjektet dreier seg om å implementere gode behandlingsanbefalinger for eldre med depresjon i primærhelsetjenesten). Prosjektet er en del av et internasjonalt prosjekt der skreddersydd implementering overfor fem ulike kroniske sykdomsgrupper skal testes ut); forespørsel via NPF Navneendring av spesialiteten fra Gerontopsykologi til Eldrepsykologi Påbegynt arbeid rundt tilvalgsfordypning i Eldrepsykologi etter ny modell Resultater 1 godkjent spesialist 3 godkjente skriftlige arbeider Behandlet ca. 10 forespørsler av ulike slag hva angår ekvivalering av kurs og forhåndsgodkjenninger av praksis m.m. Økning i deltakelse på kursprogrammet (per i dag 10 deltakere) Ferdigstilt utfyllende bestemmelse Kursbeskrivelser, forslag til forelesere overlatt kursavdelingen NPF 2011 Medlemmer: Laila Pran leder Kolbein Lyng (sluttet i 2012) Mirka Kraus Ruth Elisabeth Bakken Carsten Strobel 79

80 Spesialistutvalget for Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Situasjon / Status Utvalget har i perioden arbeidet med følgende saksområder: Videreutvikling av fordypningsprogrammet med utgangspunkt i endringer i rusfeltet og evalueringssvar. Konsekvensdrøftinger og forberedelse av mulige endringer av spesialiteten tilknyttet NPFs fagsamlinger Skriftlige arbeider Utarbeidelse av svar på forespørsler tilknyttet godkjenning av veileder og praksis Høringer og ruspolitiske problemstillinger Medlemmer Eva Karin Løvaas (leder) Tordis Stokke Anders Dovran Lars J. Berglund Nicolaj Kunøe Resultater Utvalget har kvalitetssikret og sikret gjennomføring av fordypningsprogrammet i samarbeid med utdanningsavdelingen. NPF er eneste aktør som tilbyr fordypningsprogram og nye kull har vært påstartet årlig. Pågangen har vært jevn. Programmet evalueres jevnt over godt Utvalget ser mange muligheter for å spisse og videreutvikle programmet i tråd med sentrale føringer om endring av alle fordypningenes program oppbygging. Skriftlig arbeid vurderes av to av utvalgets medlemmer på rundgang. Ved uenighet om godkjenning eller ikke trekkes de andre inn. For å sikre konsensus i vurderinger er det foretatt ansvarsfordeling tilknyttet godkjenning av veileder og praksis. Ansvarshavende skal ha oversikt over tidligere vurderinger i liknende saker Svar på forespørsler er sendt kandidatene via NPF sentralt Pr utgangen av mai 2013 er det 143 kliniske spesialister i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer. Av disse ble 22 godkjent i landsmøteperioden. 80

81 Spesialistutvalget i organisasjonspsykologi Situasjon/status: Det har i vært 6 møter i året i landsmøteperioden. Ved siden av arbeid med å godkjenne spesialistoppgaver, har hovedoppgaven for utvalget vært å arbeide ut en ny målbeskrivelse for spesialistutdanningen i organisasjonspsykologi. Et todagers arbeidsseminar ble arrangert i forbindelse med dette arbeidet. Psykolog og veileder får klare kompetansemål som veiledningen skal dreie seg om. Veileder får en klarere rolle som evaluator i utdanningen. Utfyllende bestemmelser for spesialiteten i organisajonspsykologi ferdigstilles i løpet av høsten Resultater: En ny målbeskrivelse for spesialiteten i organisasjonspsykologi ble ferdigstilt i juni Beskrivelsen har tatt utgangspunkt i den kompetansemodellen som er formulert for EuroPsys spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi. Implementering av målbeskrivelsen vil medføre: Spesialistutdanningen i vil kvalifisere direkte til EuroPsys spesialistsertifikatet. Medlemmer Rudi Myrvang (leder) Cathrine Mostue Jørn Hetland Elisabeth Østrem Christer Mortensen Tilbydere av fordypningsprogrammet (kursdelen) i organisasjonspsykologi får klare utbyttebeskrivelser som utdanningen organiseres rundt. 81

82 Norsk Psykologforenings medlemsstatistikk pr Om statistikken Denne statistikken er basert på et utdrag gjort fra Norsk Psykologforenings medlemsregister kort tid etter Utvalget består av både Psykologforeningens medlemmer (inkludert studenter) og alle psykologer i Norge med autorisasjon eller midlertidig lisens, totalt 7292 personer. I tabellene nedenfor omtales både autoriserte og lisensierte som godkjente psykologer. Det er kommentert der tabeller omfatter bare en del av utvalget, for eksempel bare godkjente eller bare medlemmer. Også andre avgrensninger kan forekomme, dette fremgår da av kommentar til tabellen. Det må tas et generelt forbehold om at medlemsregistret ikke alltid stemmer overens med de faktiske forhold, da det jo avhenger av at medlemmene rapporterer inn endringer i blant annet arbeidsforhold. Tabell 1 Medlemmer av Norsk Psykologforeningen Medlemsstatus Under 70 år Over 70 år Totalt Andel Medlem (Ordinær) ,1 % Medlem (Redusert inntekt) ,0 % Medlem (Uten inntekt) ,4 % Pensjonist ,8 % Æresmedlem ,1 % Studentmedlem ,7 % Totalt medlemmer % Utvikling Tabell 2 Antall autorisasjon gitt psykologer i løpet av ett år Utdanning fra: Utenfor EØS (6) (2) EØS (10) (10) Norden (12) (23) Norge Totalt * * I tillegg lisenser: Lisenser totalt Herav Norge ** 8 12 Herav Norden ** Herav EØS ** 7 13 Herav utenfor EØS ** 3 4 Over 75 år ** 4 8 Kilde: Helsetilsynets psykologregister * kilde Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell ** Denne inndelingen manglet i registeret fra 2010 Lisenser med norsk utdanning er i hovedsak lisenser for psykologer over 75 år. Tall i parentes er oppsummert kategorisering fra mer sammensatt statistikk 82

83 Vekst i medlemsmassen Fig. 1 Antall medlemmer eksklusive studenter Tabell 3 Utvikling i antall medlemmer per landsmøteperiode siden 1989 Landsmøteperioder * 2010* 2013 Medlemmer * 5420* 6263 Vekst i % - 8 % 12,7 % 7,8 % 11,5 % 19,4 % 17,4 % 14,3 % 17,7 % 15,5 % Utmeldte * 264* 268* Utmeldte i % 1,5 2,6 2,9 3,9 2,7 3,9 4,6 4,3 4,9 4,3 Døde * Tallene er per 1. januar. Frem til 2004 er statistikk basert på en periode fra 1. september til 31. august.. Fig. 2 Kvinner Menn 83

84 Tabell 4 Landsmøteperioder Medlemstall Kvinner Menn Kvinner % 44,7 % 46,8 % 49,6 % 52 % 55 % 56,5 % 59,6 % 61,6 % 64,3 % 65,9 % Menn % 55,3 % 53,2 % 50,4 % 48 % 45 % 43,5 % 40,4 % 38,4 % 35,7 % 34,1 % * Antall medlem per 1. januar fra Tallene inkluderer både godkjente og ikke-godkjente medlemmer, men ikke studentmedlemmer. Kjønnsfordeling Tabell 5 Medlemsstatus Kvinne % Mann % Totalt av alle Medlem % % % Tallene inkluderer både godkjente og ikke-godkjente medlemmer, men ikke studentmedlemmer. Blant godkjente medlemmer er gjennomsnittsalderen 44 år for kvinner og 50 år for menn. Tar man med studentmedlemmene er gjennomsnittsalder 41 for kvinner og 47 for menn. 84

85 Studenter Fig. 3 Tabell 6 Vekst i antall studentmedlemmer siden 1989 Landsmøteperioder Student Kvinner Menn Kvinner % 71,5 73,7 74,5 75,7 78,3 Menn % 28,5 26,3 25,5 24,3 21,7 Fig. 4 Studentmedlemmer fordelt på kjønn over tid i % 90,0 80,0 74,3 74,0 75,7 77,1 78,4 78,3 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 25,7 26,0 24,3 22,9 21,6 21, Kvinner % Menn % 85

86 Fig studentmedlemmer totalt fordelt per utdanningsinstitusjon Til uteksaminerte studenter som har oppgitt eksamensdato høsten 2012 er det sendt tilbud om overgang fra studentmedlemskap til ordinært medlemskap. 108 Studentmedlemmer meldte overgang til ordinært medlemskap. 6 studenter valgte å melde seg ut. Fig Progresjon i antall studentmedlemmer per utdanningsinstitusjon UiO UiB NTNU UiTØ Norden/Danmark Verden for øvrig

87 Lokalavdelinger Tabell 7 Medlemstall i lokalavdelinger Lokalavdeling Totalt Hvorav spesialist Folketall Antall innbyggere pr. psykolog Antall innbyggere pr. spesialist Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalt Tabellen har kun med godkjente medlemmer. Folketall er hentet fra SSB, Merk at tabellen og diagrammet nedenfor bare i begrenset grad er egnet til å gi noe bilde på hvor godt befolkningen har tilgang til psykologtjenester, da det ikke er tatt hensyn til arbeidssektor. For eksempel har de store byene som Oslo og Bergen forholdsvis flere psykologer som jobber med annet enn helse, blant annen forskning/undervisning og forvaltning. Figur Innbyggere per psykolog 87

88 Hovedarbeidsforhold, sektor Tabell 8 Arbeidssektor Totalt Andel Spesialister Kvinner Andre (har ikke info. om arb.forhold) 40 0,7 % 10 % 75 % Andre 2 (ikke yrkesaktiv) 51 0,8 % 45 % 82 % Andre 3 (Medlem Utlandet) 54 0,9 % 35 % 81 % Annen privatansatt 227 3,8 % 30 % 48 % KS bedrift 1 0,0 % 100 % 0 % KS fylke/kommune 452 7,5 % 25 % 74 % NHO - Abelia 1 0,0 % 100 % 0 % Oslo kommune 65 1,1 % 9 % 91 % Pensjonist 50 0,8 % 74 % 36 % Selvstendig ,5 % 81 % 54 % Selvstendig i AS 8 0,1 % 63 % 63 % Spekter 58 1,0 % 57 % 60 % Spekter - Helse ,9 % 50 % 69 % SSAF 9 0,1 % 100 % 56 % Stat ,1 % 47 % 61 % Virke - Helse og sosial 33 0,5 % 36 % 70 % Virke - Høyskoler 1 0,0 % 0 % 100 % Virke - Spesialisthelsetjeneste 358 5,9 % 49 % 69 % Virke - Virksomheter 26 - stat 62 1,0 % 66 % 76 % Virke - Virksomheter 27 - KS 1 0,0 % 100 % 100 % Totalt ,0 % 50 % 67 % Tabellen omfatter medlemmer med godkjenning som er under 70 år gamle. Total kvinneandel har økt fra 62 % i 2007 til 65 % i 2010 og til 67 % i

89 Fig. 8 Tabell 9 Landsmøteperioder Antall / % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Spekter Helse ,9 Statstilsatt ,6 Kommunalt tilsatt ,8 *HSH + andre private ,7 Frie yrkesutøvere ,1 Sum Yrkesaktive * I tidligere år er Virke (tidl. HSH) delvis talt opp som kommunalt tilsatte. Fig. 9 89

3/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00

3/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00 3/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00 Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Aina Holmén, visepresident Rune Frøyland Medlemmer:

Detaljer

3/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800

3/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800 3/09 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800 Til stede: Fra sekr: Forfall: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland, Aina Holmén, Ingunn Skre, Jogeir Sognnæs (til kl 1700),

Detaljer

2/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800

2/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800 2/09 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800 Til stede: Fra sekretariatet: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland, Elisabeth Holck-Steen, Kristian Knudsen, Kjetil Kaasin,

Detaljer

6/11. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller

6/11. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller 6/11 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller 83/11 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (5/11)./. Referat

Detaljer

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Forelesere fra NPF: Rune Frøyland, Visepresident med

Detaljer

4/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler

4/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 4/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 44/13 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (3/13)./. Referat fra sentralstyremøte

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

1/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800

1/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800 1/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800 Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland, visepresident Aina Holmén, Geir

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo 'PSYKOLOG ZFORENING Dato 23.10.06 Ref. 1667/06/AS Høringssvar - forskriftsendringer helsevern og pasientrettighetsloven i forbindelse med endringer

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING

Detaljer

I hvilken grad bidrar tilskuddsordningen til å nå målet om økt rekruttering?

I hvilken grad bidrar tilskuddsordningen til å nå målet om økt rekruttering? Tittel: Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. En evaluering. Forfatter: Knut Fossestøl og Ingebjørg Skarpaas År: 2013 Serietittel: AFI-rapport; 2013:8 Språk: Norsk Sammendrag Hensikten

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. januar 2011 Vår ref: 73/3900/2011 AC/hs Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Norsk Psykologforening mener styrking

Detaljer

1/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 28. januar kl 12:30 16:30 i møterom Schjelderup

1/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 28. januar kl 12:30 16:30 i møterom Schjelderup 1/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 28. januar kl 12:30 16:30 i møterom Schjelderup F U L L M A K T S S A K E R 1/14 Søknad fra Tidsskriftet Speilvendt om støtte til annonsering

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Drivkrefter i etterspørselsveksten perspektiv 2050 Eldre-bølge andel i yrkesaktiv alder 15-64 år faller med 10 % 1/3

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Landsmøtet 2010 Beretninger

Landsmøtet 2010 Beretninger Landsmøtet 2010 Beretninger Organisasjonskart Fagetisk råd (FER) Ankeutvalg fagetiske saker Sekretariatet: Generalsekretær Forhandlingsavdeling Fagavdeling Kursavdeling Landsmøte (Hvert 3. år) Valgkomité

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdeparmentet Norsk Manuellterapeutforening (NMF) viser

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Definisjon Med etterutdanning menes i denne sammenheng den livslange læring som legespesialister gjennomfører for å holde seg oppdatert på den

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud LM-sak 7-11 Innledning Landsmøtet 2009 vedtok i LM-sak 14-09 at hovedstyret skulle utrede foreningens EVUtilbud. Landsmøtet nedsatte i samme sak en arbeidsgruppe som skulle utrede foreningens EVU- tilbud

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Delutredning 1. Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper. Helsedirektoratet 01.02.12

Delutredning 1. Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper. Helsedirektoratet 01.02.12 Delutredning 1 Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper Helsedirektoratet 01.02.12 2 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Oppdraget og tidligere utredninger... 5 2.1 Beskrivelse

Detaljer

HANDLINSPLAN OG BUDSJETT FOR REGION I NFF 2016

HANDLINSPLAN OG BUDSJETT FOR REGION I NFF 2016 HANDLINSPLAN OG BUDSJETT FOR REGION I NFF 2016 Innhold Forord... 2 BESKRIVELSE AV REGIONEN... 2 PRIORITERING AV AKTIVITETER 2016... 4 1 Forord Forslag til regionens handlingsplan 2016 med økonomiske rammer

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU.

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU. HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU. Studentpolitisk utvalg (SPU) i Norsk psykologforening (NPF) takker for å ha

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015 Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet Kontaktmøte 9. november 2015 Kompetanseløft 2020 regjeringens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanse Nasjonal lederutdanning

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Søknad om EuroPsy spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi

Søknad om EuroPsy spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi Veileder Søknad om EuroPsy spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi Denne veilederen gir informasjon om de viktigste punktene i søknaden. Vi anbefaler sterkt å lese den før du begynner

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

3/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 21. mai kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup

3/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 21. mai kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup 3/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 21. mai kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup F U L L M A K T S S A K E R 16/13 Søknad fra PsychAid Bergen om sponsing av veledighetsball Vedtak:

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

DPS/BUP konferansen 2015

DPS/BUP konferansen 2015 v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet! DPS/BUP konferansen 2015! Tromsø, 20.05.15 Sentrale føringer St.melding om folkehelse St.melding om primærhelsetjeneste St.melding om nasjonal

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Psykologer i kommunene Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Velkommen! NAPHAs oppdrag Hva skjer? Denne samlingen 2 Helsedirektoratets oppdrag til NAPHA - Tilskuddsordningen for psykologer

Detaljer

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer