U-02d REGULERINGSPLAN OG ARKITEKTONISKE HOVEDGREP. Kristiansand Eiendom REGULERINGSPLANENS IVARETAKELSE I ARKITEKTONISKE HOVEDGREP

Transkript

1 UTREDNING Oppdrag: Dokumentets navn: U-02d REGULERINGSPLAN OG ARKITEKTONISKE HOVEDGREP Oppdragsgiver: Kristiansand Eiendom Emneord: REGULERINGSPLANENS IVARETAKELSE I ARKITEKTONISKE HOVEDGREP Sammendrag: Utredningen viser hvordan reguleringsplanens bestemmelser og plankart er ivaretatt i det arkitektoniske hovedgrepet. Valg av materialer for eksteriøret, det vil si fasader og taklandskap, følger reguleringsplanens bestemmelser og føringer i Murbyplanen. For bevaringsverdige bygninger skal eksisterende materialer oppgraderes, eventuelt tilbakeføres. Dette gjelder bygningene mot Øvre torv. Fasadeløsninger er konsekvens av følgende delutredninger: U-2a2 Fevenn-bygget U-02b Antikvariske forhold inkl. Rådhusgaten 20B U-03b1 Kantine Løsningene framkommer i tegninger utledet av omforent BIM-modell og tegninger GJ TEI Revisjon Dato Antall sider rapport (+ Utarbeidet Kontrollert Godkjent Oppdragsnr. Dokumentnr. Filnavn U-02d

2 Side 2 (8) 1. FORMULERING AV OPPGAVEN MÅLSETTING FOR UTREDNINGEN Utredningen skal dokumentere hvordan arkitektonisk hovedgrep er utledet av reguleringsplanens bestemmelser og plankart. 2. DELTAKERE I GRUPPEN ARK har stått for utredningen i samspill med prosjekteringsgruppen or øvrig, bruker, byggherre og aktuelle myndigheter. 3. REGULERINGSPLAN BAKGRUNN Vedtatt reguleringsplan er utarbeidet parallelt med utviklingen av skisseprosjektet. Det er en nødvendig følge av føringer utledet av antikvariske hensyn knyttet til at Rådhuskvartalet inngår i Murbyen, som en viktig del av Kvadraturen i Kristiansand. Den vedtatte reguleringsplanen, plan nr. 1148, Kristiansand kommune, erstatter tidligere gjeldende reguleringsplan, der deler av bebyggelsen i kvartalet var regulert til bevaring. Reguleringsplanens formål er utledet av Kristiansand kommunes beslutning om etablering av et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter i Rådhuskvartalet, med de begrensninger og muligheter som den bevaringsverdige bebyggelsen gir, samt opprettholde virkningen av bebyggelsen mot Øvre torv. Vedtatt skisseprosjekt er videreutviklet til forprosjekt i samsvar med reguleringsplanens formål og bestemmelser. I denne prosessen er ulike krav avstemt mot ambisjoner og ønsker uten at det arkitektoniske hovedgrepet er endret. Som del av vedtatt reguleringsplanen følger plankart fremstilt på tre nivåer: - Nivå U1 omfatter anlegg under bakkeplan - Nivå 1 omfatter anlegg på bakkeplan - Nivå 2-5 omfatter anlegg over bakkeplan Det arkitektoniske hovedgrepet er utledet av begrensningene og mulighetene som reguleringsplanens tre nivåer gir. I det følgende er vedtatt reguleringsplan gjennomgått med sikte på å dokumentere at bestemmelsene er ivaretatt i prosjektet. REGULERINGSPLAN FELLESBESTEMMELSER Det arkitektoniske hovedgrepet reflekter reguleringsplanens fellesbestemmelser som følger: Ny bebyggelse langs Tollbodgata er variert i materialbruk, farger og detaljering slik at tidligere eiendomsstruktur fremstår som selvstendige enheter. Dette gjelder både fasadeuttrykket og bygningens høyde innenfor regulert maksimal byggehøyde. Fasade mot Tollbodgata bidrar til et innbydende, interessant og visuelt berikende fortausmiljø for fotgjengere og kollektivreisende.

3 Side 3 (8) Potensielle forretningsfasader har utforming med utstillingsvindu der virksomhetene kan presentere seg mot gaten på en slik måte at det tilfører det offentlige rom en positiv bymessig opplevelse. 75% av vindusarealet på gateplan i nybygg gir innsyn i rommet innenfor. HØYDE, TAKVINKEL OG TAKFORM Det arkitektoniske hovedgrepet er utarbeidet innenfor reguleringsplanens bestemmelser om tillatte maksimale mønehøyder for ny og endret bebyggelse slik dette er vist på plankartet for nivå 2 5 som følger: Hovedgrepet ivaretar reguleringsplanens bestemmelse om at gesimshøyden der andre gesimshøyder ikke er angitt er maksimal c+21,5 ut mot gate. Videre ivaretar hovedgrepet unntaket om at maksimal gesimshøyde på del av O/K3 mot O/K 2 og Tollbodgaten er c+18,5, jamfør plankart. Nybygg inntil vernet bygg har gesims og mønehøyde tilpasset høyder på vernet nabobygg, Tollbodgaten 37 / Fyllearresten. I det indre av kvartal 39 er gesimshøyden under c+21,5 i henhold til maksimal tillatt ifølge reguleringsplanen. ARKER OG TAKOPPBYGG Reguleringsplanen åpner for bruk av arker på følgende vis: Det tillates arker med høyere gesims på inntil 50 % lengden av takflate. Ark-arealet skal splittes opp i mindre enheter. Mellomrom mellom arker skal være minimum bredden på arken. Ingen takflater skal avsluttes med arker. I den arkitektoniske bearbeidelsen av skisseprosjektet fram til forprosjekt er tidligere foreslåtte arker erstattet av vinduer I takflaten. Dette gir et mer dempet og verdig uttrykk samtidig som det er økonomisk gunstig. Det arkitektoniske hovedgrepet hensyntar at takoppbygg på flate tak ikke er tillatt. Innpassing av tekniske installasjoner og infrastruktur nødvendiggjør enkelte mindre, synlige installasjoner. Disse er søkt minimalisert. Øverste etasje i O/K3-6 har skrå takavslutning innenfor en vinkel på 45 mot gate og mot flatt tak i O/K8-9, jamfør plankartet. Skrå takflater tekkes med ikke-reflekterende materialer. Takvinduer i skråflater er innpasset i samsvar med reguleringsplanens bestemmelser. Øverste etasje i felt B/K4, B/K5, B/K6 og O/K10 er trukket tilbake innenfor en vinkel på 45 mot gate, jamfør plankart 2 5.

4 Side 4 (8) BYGGEOMRÅDER REGULERINGSFORMÅL UNDER BAKKEPLAN PLAN NIVÅ U1 / PLAN U Det arkitektoniske hovedgrepet ivaretar reguleringsplanens bestemmelser om kombinert formål offentlig administrasjon / forretning / kontor / bevertning på plan U, jamfør plankart. Hovedgrepet viser etablering av støttefunksjoner til ovenfor liggende hovedfunksjoner (offentlig administrasjon / forretning / kontor / bevertning) i samsvar med reguleringsplanens bestemmelser. Det gjelder også i eksisterende bevaringsverdige bygg som inngår i reguleringsplanen (Brannstasjonen, Rådhusgaten 20 A + B). Tunnel under Tollbodgata har min. 3 meters overdekning under eksisterende asfalt. REGULERINGSFORMÅL PÅ BAKKEPLAN PLAN NIVÅ 1 / PLAN 1 Hovedgrepet oppfyller reguleringsbestemmelsene om blandet formål offentlig administrasjon / forretning / bevertning / offentlige publikumsfunksjoner, med kontor som støttefunksjon i kvartalets første etasje, plan 1, jamfør plankart. Eksisterende bevaringsverdig bygg benyttes til samme blandede formål og sammenføyes med ny bebyggelse i samsvar med reguleringsbestemmelsene. REGULERINGSFORMÅL PLAN NIVÅ 2-5 / PLAN Hovedgrepet oppfyller reguleringsbestemmelsene om formål offentlig administrasjon på plan i hele kvartalet, jamfør plankart. Eksisterende bevaringsverdig bygg benyttes til samme formål, offentlig administrasjon og sammenføyes med ny bebyggelse i samsvar med reguleringsbestemmelsene. SPESIALOMRÅDER BEVARING Det arkitektoniske hovedgrepet ivaretar reguleringsplanens formål om bevaring av Brannstasjonen og Rådhusgaten 20 A + B ved å sikre bevaring og utbedring av den arkitektonisk og kulturhistorisk verneverdige bebyggelsen. De bevaringsverdige bygningene sammenføyes med ny bebyggelse og utbedres, moderniseres og ombygges i samsvar med reguleringsplanens bestemmelser og i henhold til tekniske krav utledet av Plan- og bygningsloven og TEK, teknisk forskrift. Bygningenes eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger opprettholdes og tilbakeføres på grunnlag av sikker dokumentasjon, i samarbeid med Byantikvaren. Disse forholdene vil bli nærmere avklart under detaljprosjektering, og Murbyplanens føringer vil her legges til grunn. Tilbygg og påbygg til de bevaringsverdige bygningene er godt tilpasset i forhold til enkeltbygninger, eiendommen og bygningsmiljøets særpreg og tradisjon.

5 Side 5 (8) ØVRIGE REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplanens bestemmelser for øvrige forhold er behandlet i egne utredninger, sjekklister eller premissdokumenter. Det gjelder: gatebruksplan universell utforming parkering inn- og utkjørsel anlegg garasjeanlegg fellesområder. rekkefølgebestemmelser. 4. ARKITEKTONISK HOVEDGREP Forprosjektet viser hvordan Rådhuskvartalet kan utvikles til et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter for Kristiansand kommune innenfor reguleringsplanens bestemmelser og plankart. Vedtatt reguleringsplan åpner for riving av enkelte bygninger innenfor kvartalet. Det muliggjør et arkitektonisk hovedgrep som tar utgangspunkt i eksisterende bygningsstruktur og dimensjoner i kvartalet. Denne strukturen består av randbebyggelse og gårdsrom, og dimensjonene framkommer av gesims- og mønehøyder, takvinkler og siktlinjer. Det arkitektoniske hovedgrepet utnytter kvartalets kapasitet på en optimal måte innenfor vedtatt reguleringsplan, og det tilrettelegger for publikumsvennlig og aktivitetsskapende bruk av arealene på gateplan, til glede for byens befolkning. Hovedgrepet innfrir kommunens ønsker og vedtatte mål for et framtidsrettet Rådhuskvartal. Opptil 400 kommunale arbeidsplasser kan innpasses dersom arealdisponeringen baseres på 20 % cellekontor og 80 % arbeidsplasser i team- / kontorlandskap. Det endelige antallet arbeidsplasser vil være avhengig av hvordan arbeidsplassene vil være organisert. Utviklingen av Rådhuskvartalet skjer innenfor meget stramme fysiske rammer, først og fremst relatert til antikvariske føringer og vedtatt reguleringsplan. Kvartalets tålegrenser er knyttet til dimensjoner utledet av Kvadraturen; Kristian IV s bærekraftige byplan fra 1640-tallet. Historisk dokumentasjon viser at kvartalet opp gjennom årene har gjennomgått store endringer tilpasset skiftende behov. Bybrannen i 1892 la grunnlaget for den eksisterende murbebyggelsen, og kvartalet er gradvis fortettet. Det arkitektoniske hovedgrepet viderefører fortetningen av Rådhuskvartalet og er en logisk konsekvens av rammebetingelser og funksjonskrav som utvikling av et publikumsvennlig administrasjonsbygg innenfor et kvartal med sterke antikvariske hensyn utløser. Det er og en videreføring og fortolkning av kvartalets historiske utvikling. Hovedgrepet forsterker Rådhuskvartalets betydning for Øvre torv, som er Kvadraturens viktigste byrom, og det transformerer kvartalets indre gårdsrom til et offentlig rom som er tilgjengelig for publikum. Den nåværende Byhallen erstattes av et sentralt atrium med åpne gallerier som binder sammen arealene på alle etasjeplan. Dette synliggjør Rådhuskvartalets indre liv, og glasstaket over atriet gir dagslys inne i kvartalet. Det historiefortellende branntårnet har fått en ny

6 Side 6 (8) verdighet og betydning ved å bli inkorporert som en identitetsskapende form i atriet. Hovedgrepet gir generelle, fleksible og elastiske arealer både på gateplan og i de øvrige etasjene. Den kompakte bygningsmassen legger til rette for bærekraftige miljø- og energiløsninger. Samtidig er hovedgrepet robust slik at arealene kan tilpasses framtidige endringer i både kommunens organisasjon og bruken av kvartalet. Det vil også ha betydning for framtidige kostnader for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget. Videre ivaretar hovedgrepet hensyn til universell utforming og tilgjengelighet for alle. For å oppfylle funksjonskravene knyttet til antallet arbeidsplasser og myndighetskravene denne utnyttelsen utløser, er hovedgrepet basert på en optimal utnyttelse av areal og høyder som vedtatt reguleringsplan muliggjør. Det arkitektoniske hovedgrepet synliggjør kvartalets potensial for nærings- og utleiearealer, og det legger til rette for bruk utover normal arbeidstid og ren kommersiell utnyttelse av deler av arealene, fortrinnsvis i første- og underetasje. Ved å legge publikumsrettede funksjoner på gateplan, vil dette innvendige, offentlige rommet kunne fylles med aktiviteter både i og utenom arbeidstiden. Rådhuskvartalet kan dermed bli en naturlig samlingsplass både for ansatte, byens befolkning og for tilreisende, for eksempel i forbindelse med festivaler eller andre kulturarrangementer. De arkitektoniske løsningene utledet av hovedgrepet framkommer i Forprosjektets tegninger og illustrasjoner. Illustrasjonen viser bygninger som tillates revet i henhold til vedtatt reguleringsplan og som er avgjørende for det arkitektoniske hovedgrepet.

7 Side 7 (8) MATERIALBRUK - EKSTERIØR Valg av materialer i eksteriøret, det vil si fasader og taklandskap, følger reguleringsplanens bestemmelser og føringer i Murbyplanen. For bevaringsverdige bygninger skal eksisterende materialer oppgraderes, eventuelt tilbakeføres. Dette gjelder bygningene mot Øvre torv. TAKTEKKING Eksisterende skifer og tegl gjenbrukes ved reetablering av tak. Patinert sink båndtekkes ved rehabilitering av Fevenn-tak, samt på skrå takflater på nybygg. Folietekking, eventuell papptekking av flate tak - farge som sink. KONSTRUKSJONER Hovedkonstruksjoner utføres med dekker og søyler i betong. Nye takkonstruksjoner utføres med stålsøyler og bjelker, samt stålfestemidler og beslag. FASADE/KLEDNINGSTYPER Eksisterende fasader av frilagt tegl og malt puss overflatebehandles. Eksisterende granittsokler vurderes vasket / renset. Eksisterende betongelementer i Fevenn-bygget etterisoleres og påføres pigmentert puss. Fasade nybygg mot Tollbodgaten og Fyllearresten utføres delvis i tegl og delvis i pigmentert puss med luftsjikt til bakenforliggende isolert stenderverksvegg. Sokler kles med granitt. YTTERDØRER OG VINDUER Vinduer i alle skrå takflater utføres med 3-lag glass i alu-beslåtte trerammer. Vinduer i eksisterende, bevaringsverdige fasader rehabiliteres og males, Nye vinduer innenfor eksisterende, bevaringsverdige fasader utføres med 3- lags glass i malt treramme. Nye vinduer i etterisolerte fasader i Fevenn-bygget utføres med 3 lag glass i alu-beslått treramme, eventuelt malt treramme. Nye vinduer i ny fasade plan 2 4 utføres med 3-lag glass i alu-beslått treramme, eventuelt malt treramme. GLASSFASADE (SYSTEMFASADE) Glassfasader med dører i etterisolert fasade i Fevenn-bygget plan 1 utføres med 3-lag glass i alu-ramme og lakkerte alu-felt. Glassfasade med dører i nye fasader plan 1 utføres med 3-lag glass i aluramme og lakkerte alu-felt.

8 Side 8 (8) 5. KONKLUSJON 5.1 Kvalitativt Ivaretatt i Forprosjekt. 5.2 Miljømessig Ivaretatt i Forprosjekt. 5.3 Økonomisk Ivaretatt i Forprosjekt. 6. ANBEFALT LØSNING Jamfør Forprosjekt. 7. VALGT LØSNING Jamfør Forprosjekt.