STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 6. NOVEMBER NOVEMBER. Justismord på Samfundet. Side 49

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 6. NOVEMBER NOVEMBER Justismord på Samfundet Side 49

2 NYHET REDAKSJON 7 søvnforskning Blir du trøtt, blir du dum 12 Studentpolitikk Hva er meningen med Stundenttinget? ANSVARLIG REDAKTØR (Konst.) Eva-Therese Grøttum, tlf: GJENGSJEF Marit Kristine Vea, tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Skipenes Smedsrud, tlf: FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: Sensurtrøbbel Klaget på karakter, mistekt for juks 11 Isfit Nytt ISFiT-styre med ambisjoner 15 FOkus på afrika NTNU legger om studiene 16 Transit Makedonske hjerner trengs hjemme 07 GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: REPORTASJE ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Bjørn Grimsmo, Cecilia Novas, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Goldstein, Hanne Strypet, Hege Lind, Henrik Arneberg, Irene Stendal, Knut Steinfeld, Marit Eline Christensen, Marte Borhaug, Marte Haakonsen, Merete Skogrand, Morten Fiskvik, Per Magnus Riseng, Pia Farstad Eriksen, Stian Mathisen, Tale Moldestad og Tonje Espeland FOTOGRAFER Asbjørn Flø, Hans-Erik Olsen, Kari Sørnes, Magnus Willumsen, Mari Vold, Pål Sandnes, Sarah Afeef, Ståle Lind Storvik, Sveinung Sivertsen, og Thor Christian Hobæk 24 KOSTHOLD Kosthold til bunnpris 28 Portrettet Nora Sitter 32 INTEGRETTO Teater uten hemninger 34 AKTTEGNING Hode, skulder, kne og tå 36 TANKESPINN Hysj! Vær stille! ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Helene Mørk, Jan-André Granheim, Joachim Andersen, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Karin Myren (nyhet), Kristine Ugstad (reportasje), Iris Ørnhaug (kultur), Heine Jensvold, Ingrid Kirknes, Silje Christine Sandness og Ørjan Steffensen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ina Nathalia Henneli, Jane Slette, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, 24 KULTUR DATA Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Marvin Lillehaug og Tommy Torgersen KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Anders Rydningen, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Christian Stendal, Elin Grotnes og Pål Vikesland 39 SPRÅK Stian Hårstad forsker på «kebabnorsk» 47 ntnu - NTNUs reklamefilm er for enkel, mener professor Mila Vulchanova OMSLAGSFOTO Sveinung Sivertsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 40 UTELIV Utestedene må sannsynligvis stenge tidligere neste år 44 Kulturreportasje Under Duskens utsendte satt i juryen under filmfestivalen Femmina i Verdal 49 Film Studentersamfundet er åsted for dokumentarfilminnspilling om Fritz Moen-saken 52 Anmeldelser Tre filmer med kvinner bak kamera På sene søndags-kvelder i layout helg, kan en ikke forvente seg seriøse kommentrer i alle settinger! Derfor innfører vi "det mest brukte ordet" i layout-helg; "NÆÆÆI". Dessuten handler det om å være prinsippfast. 53

3 LEDER Amerikadrømmen For snart ett år snakket Under Dusken med den amerikanske ambassadøren i Norge, Benson K. Whitney, om problemene med studentutveksling mellom Norge og USA. På daværende tidspunkt var andelen norske studenter som valgte utveksling i USA redusert med 50 prosent siden 1994, og ambassadøren var bekymret. Men siden har lite skjedd, annet enn at bekymringsmeldingene nå dukker opp fra stadig flere hold. OECDs rapport Education at a Glance viste at antallet utenlandske studenter er fordoblet på verdensbasis siden år Men kun 1,9 prosent av de norske studentene er internasjonale. I evalueringen av kvalitetsreformen heter det at «internasjonaliseringen av universiteter og høyskoler ikke [ser] ut til å øke i nevneverdig grad». I forrige uke kom bekreftende tall fra Lånekassen: Antall studenter som tar høyere utdanning i utlandet er redusert fra i studieåret 2003/04, til i studieåret 2006/07. Verst står det til i de engelsktalende landene hvor skolepengene er høye, som USA. Den norske regjeringen ønsker å satse på utdannings- og forskningssamarbeid med USA, og forskningsminister Tora Aasland uttrykte bekymring over det lave antallet norske studenter i USA da hun besøkte Science Week i Washington i forrige uke. Det er forsåvidt i samsvar med Soria Moriaerklæringen, som stadfester at «et godt utbygd regionalt universitets- og høyskolesystem og internasjonale samarbeidsordninger skal gi norske studenter det beste utdanningstilbudet, både innenfor og utenfor landets grenser». Alle bevis peker imidlertid retning av at det er nettopp samarbeidsordningene, med Lånekassen i spissen, som oppleves som det største hinderet for de som ønsker å studere over dammen. I oktober i år varslet daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal at de eksisterende ordningene skulle vurderes i stortingsmeldingen som er ventet høsten I denne vurderingen bør det tas med at ryktet om en komplisert søkeprosess allerede har spredd seg i studentmassen. Det er overveiende sannsynlig at stadig flere vil velge andre alternativer fordi «alle vet» hvor vanskelig det er å komme seg til USA. Derfor bør finansieringsordningen endres, og endringen bør kommuniseres tydelig. For selv om det isolert sett ikke er et problem at studenter velger andre land enn USA, er det ikke til å komme unna at landet er hjemsted for verdens beste universiteter. Denne uken offentliggjøres The Times Supplement of Higher Education sin rangeringslister over verdens beste universiteter. Det er overveiende sannsynlig at amerikanske universiteter igjen topper listen: Universiteter som Harvard, Stanford, Yale, Berkeley og MiT, har vært blant de tyve øverste på listen de siste årene. Det er synd hvis stadig færre norske studenter får lyst og mulighet til å studere ved disse institusjonene. Straff uten dom Skal en sensor kunne si at en student trolig har jukset uten å stryke vedkommende? KOMMENTAR KNUT STEINFELD Nyhetsjournalist Når en bacheloroppgave på HiST skal forsvares muntlig, er sensor fri til å sette den karakteren han mener er riktig. Høyskolens prosedyrer er annerledes enn ved NTNU, der den muntlige høringen kun er ment som en finjustering av karakteren. Ifølge programansvarlig Gunn Fornes for ergoterapistudiet ved HiST skyldes dette at «den muntlige høringen skal vise at studenten kan det som er skrevet i oppgaven». I vår fikk en HiST-student karakteren B på Det er i studentenes interesse at landets universiteter og høyskoler har en ʻʻordentlig prosedyre for å avdekke juks oppgaven hun leverte. Etter den muntlige eksamenen ble karakteren endret til D. Årsaken var at sensor tvilte på at det var studenten som hadde skrevet oppgaven. Jeg vet ikke om oppgaven inneholdt hennes egne ord. Likevel kan jeg fastslå at en sensor ikke kan begrunne en karakter med at oppgaven «kanskje» ikke er hennes. Er det studentens prestasjon som er dårlig, er det greit å sette ned karakteren. Men juks skal strykes. Når man begynner med «halvstraffer», slik som i dette tilfellet, blir studenter dømt uten en rettferdig prosess. Å bruke karaktersetting som sanksjon mot studenter som jukser, er ikke rettferdig. Illustrasjon: Joachim Midjo Andersen Problemet er kanskje at det per i dag ikke finnes et godt nok system for å avdekke fusk, og at det er fristende å sanksjonere der man kan. Derfor er det i studentenes interesse at landets universiteter og høyskoler får ordentlige prosedyrer for å avdekke juks. Et system som tillater at man dømmes til en viss grad er ikke ønskelig. Dette er en ressursbesparende løsning, men den er feig. Det kreves store ressurser å bevise at noen har jukset slike saker har endt i retten, hvor universitetet har betalt alt, også studentens advokatutgifter. At ressurser skal gå til slikt, er selvsagt synd. Men alternativet er at man i mindre grad gir studentene frihet gjennom varierte eksamensformer, og at hele grunnlaget for karakteren legges i et kontrollert eksamenslokale. Da er det ikke lenger rom for hjemmeeksamener og innleveringsoppgaver. Et slikt scenario er definitivt ikke ønskelig. Ressurser må derfor benyttes på å løse fuskesaker på en rettferdig måte. Det vil lønne seg på sikt. For i dag er det kun toppen av isfjellet som oppdages. En undersøkelse blant 1434 studenter, utført på oppdrag for Sesam Søk, viste at juks på internett er godt kjent blant norske studenter: Hver fjerde norske student kjenner noen som har fusket ved å kjøpe eller kopiere andres besvarelse. Hver femte mannlige student mener oppgavejuks er akseptert i studentmiljøet. De tre siste setningene i denne teksten kopierte jeg fra en artikkel i VG. Artikkelen fant jeg ved å søke på ordene «studenter» og «juks» i Google. Så lett er det å jukse.

4 SIDEN SIST 6. november november 2007 Frivillighetsflukt i Bergen Medarbeidere ved Kvarteret i Bergen føler seg så overarbeidet at de truer med å slutte dersom ikke styret legger forholdene bedre til rette, skriver Studvest. Bare den siste måneden har mellom 10 og 15 personer sluttet i skjenkegruppa som jobber ved en pub på Kvarteret. Resultatet er et altfor stort arbeidspress på de som er igjen, der noen i ekstreme tilfeller måtte jobbe tre skift etter hverandre på samme dag. Enkelte ansatte jobbet skift på gjennomsnitt fem seks timer, åtte ganger i uken, sier avtroppende leder for skjenkegruppen, Marte Strømme. Problemet ble etter hvert så kritisk at skjenkestyret bestemte seg for å stille et ultimatum: «Enten må det skje noen drastiske forandringer, ellers slutter vi.» Resultatet ble kutt i åpningstidene. Strømme frykter de reduserte åpningstidene vil føre til færre besøkende, men understreker at de nye åpningstidene er laget ut fra besøkstall. Vil innføre røykestopp Det kan bli ulovlig å røyke på Universitetet i Stavanger (UiS) fra 2010, skriver nettstedet Smis.no. Forslaget er fremmet av arbeidsmiljøutvalget ved universitetet. UiS vil da bli det første universitetet som innfører denne type forbud. Til nå er det innført røykeforbud foran inngangene, men personaldirektør Halfdan Hagen ser for seg et utvidet røykeforbud. Bakgrunnen er at vi ønsker å ha et godt miljø når det gjelder helse. Røyking er usunt, og mange er plaget. Når mange klynger seg sammen og røyker foran inngangene kan det oppfattes som sjenerende, sier Hagen til Smis.no. Universitetet i Stavanger var også tidlig ute med røykeforbud inne. Dette innførte de allerede i Den gang ble det mange reaksjoner i begynnelsen, men Hagen tror det vil gå seg til også denne gangen. Selv om vi fikk en del reaksjoner den gang, gikk det seg til. På sikt tror jeg et totalrøykeforbud på UiS også vil bli respektert. DETTE HAR HENDT Til kamp mot brannfeller Velferdstingsleder Sebastian Eidem er oppgitt over boligforholdene i Trondheim, og frykter for brannsikkerheten i mange av studentenes boliger. Nå setter Velferdstinget igang flere tiltak. Sammen med kommunen har de laget en nettportal som forklarer brannvett for folk på flyttefot, og fram mot semesterstart 2008 håper de å få på plass en sertifiseringsplan i samarbeid med StudiebyEN. Krever trøndersk avstand fra Guantánamo Amnesty International Norge har oppfordret alle norske stortingspolitikere til å signere et opprop til amerikanske myndigheter for å stenge fangeleiren på Guantánamo. 27. oktober ble det avholdt en demonstrasjon i Trondheim der Amnesty International Norge oppfordret trøndelagsbenken på Stortinget om å vise sin støtte og engasjement i forhold til å legge ned virksomheten på Guantánamo. Nærmere 500 mennesker skrev under på et brev til de trønderske parlamentarikerne, der det ble oppfordret til å vise ansvar. Per 2. november hadde ingen trønderske stortingsrepresentanter skrevet under. Mot to universiteter i Oslo? Rektor ved Høgskolen i Oslo (HiO) mener skolen bør ha som ambisjon å bli landets første profesjonuniversitet, melder Forskning.no. Det er ikke noe i veien for at HiO kan beholde, og styrke, sin egenart og faglige profil også som profesjonuniversitet, sier rektor Sissel Østberg på HiOs hjemmeside. Høgskolen er i dag landets største høyskole med studenter og 1100 ansatte. Det er bare Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen som har flere studenter. Anmeldt tre ganger tidligere universitet i september begynte en diskusjon om medlemskap i Norsk Studentunion (NSU). Det ble vedtatt av studentparlamentet i Agder med 16 mot 3 stemmer at de fortsatt ønsker å være med i Studentenes Landsforbund (StL). Vi ser fram til å fortsette samarbeidet med Studentorganisasjonen i Agder, sier StL-leder Olav Øye i en pressemelding. NSU er hovedorganisasjonen til resten av landets universiteter og vitenskapelige høyskoler, mens StL er høyskolestudentenes landsorganisasjon. Mange tusen mister stipendet Bedre karakterer med deltidsjobb Studenter som jobber ti til tjue timer i uken ved siden av studiene har større sjanse for å få bedre karakterer enn de som bare studerer, skriver nettstedet NA24.no. En studie fra universitetet i Aarhus i Danmark viser at studenter med opptil ti timers arbeid i uken har syv prosent mindre sannsynlighet for å stryke enn studenter som kun lever på studielån og stipend. Jobbing i opptil tjue timer i uken har fortsatt positive utslag, men de er mindre. Arbeid utover et slikt omfang virker imidlertid negativt inn på resultatene. NTNU på tyrkisk hackeskryteliste Den siste uken har over 1000 websider på NTNU blitt «defacet» det originale innholdet på nettsidene er byttet ut med et politisk innhold, melder Universitetsavisa. Angrepet er sporet til en tyrkisk internettleverandør. Arild Nybraaten ved it-avdelingen opplyser at NTNU vil politianmelde saken. Det er også aktuelt å be internettleverandøren i Tyrkia ta affære for å utestenge hackerne. Etter det NTNU erfarer har hackerne lagt ut en lang skryteliste over domener som de har kommet seg inn på. Det har vært kjent at politimannen som tok kvelertak på NTNU-student Eugene Obiora tidligere er anmeldt for samme forseelse to ganger tidligere. I en ny rapport fra Spesialenheten for politisaker kommer det fram ytterligere nok en anmeldelse, melder NTB. Obiora døde under en pågripelse i Trondheim 7. september i fjor. Agderstudentene blir hos StL Etter at Høgskolen i Agder ble Lånekassen har gjennomgått fjorårets ligning, og studenter vil miste stipendet, skriver TV2 Nettavisen. Resultatet er at de får omgjort hele eller deler av fjorårets stipend til lån. Studenter som tjener for mye eller har for stor formue mister nemlig stipendet fra Statens Lånekasse. Selv med millionformue får man beholde lånet fra Lånekassen. Totalt mottok rundt studenter lån og stipend i fjor, men rundt 20 prosent av disse kvalifiserte altså ikke til fullt stipend. Det er temmelig nøyaktig samme antall som i 2005 og noen tusen lavere enn i 2003 og 2004.

5 Vellykket fadderuke Fjorårets fadderuke høstet mye kritikk. Fyll, bråk og forsøpling var sentrale stikkord. I år tok arrangørene kritikken til etterretning og oppførte seg eksemplarisk. FADDERUKE TEKST: HENRIK ARNBERG henrikar@underdusken.no FOTO: SARAH AFEEF Marit Flinder Johannessen er leder i fadderutvalget og har klare meninger om hvorfor fadderuka 2007 kan ses på som svært vellykket. Vi brukte fjorårets rapport og erfaringer ganske flittig. Vi valgte å legge opp et lengre, men mindre intensivt program enn det som har vært tidligere. Vi ønsket fokus på et variert program som ikke bare var basert på alkohol. Dessuten var samarbeidet med både kommunen og politiet bedre enn det har vært tidligere, sier hun. Godt planlagt Johannessens utspill får støtte fra flere hold. Alt kan selfølgelig gjøres bedre, men vi er svært fornøyde med at ting går i riktig retning, sier Odd Arne Nilsen. Han er leder i Trondheim bydrift, og kan bekrefte at årets fadderuke fungerte mye bedre enn tidligere. Det er tydelig at lederne har planlagt godt i år. De kommuniserte med oss på forhånd og informerte alle fadderne om hvilket fokus fadderuka skulle ha, forteller han. Politioverbetjent Arve Nordtvedt ved Muggtrøbbel i «Siloen» Fukt- og muggskader har tvunget flere studenter til å flytte ut av leilihetene sine i Grünerløkka studenthus, også kjent som siloen, skriver Universitas. Lekkasjer i innebygde cisterner har ført til fuktskader på leilighetene og inventaret, og muggsopp har gjort at inneklimaet til slutt måtte erklæres uakseptabelt. To av beboerene, Irene Beate Sørvik og Vegard Malme, forteller om uutholdbare forhold og slett oppfølging fra Stundetsamskipnaden i Oslo (SiO), som eier bygget. Studentparet oppdaget problemet for første gang i midten av august, men Fornøyd: Marit Flinder Johannessen er godt fornøyd med gjennomføringen av årets fadderuke. Sør-Trøndelag Politidistrikt synes også at gjennomføringen av årets fadderuke fungerte bedre enn tidligere. De større arrangementene var godt koordinerte. Spesielt med tanke på forsøpling og rus synes jeg gjennomføringen gikk svært bra, sier han. Likevel understreker politioverbetjenten at det fortsatt var mange studenter som drakk på offentlig sted og kastet fra seg engangsgriller. Dette tror jeg hovedsakelig gjelder linjeforeningene på Gløshaugen. Det virker som de har sine faste rutiner, og kjører sitt eget løp uten spesielle endringer, mener han. Ingen voldsepisoder Verken politiet eller lederen av fadderutvalget har hørt om noen alvorlige fikk ikke tilbud om annen leilighet før i slutten av september. Da de endelig fikk anledning til å bytte leilighet, ble de tilbudt en mindre boenhet til samme pris som tidligere. Det er feil om vi skal tape økonomisk på dette. Vi meldte fra tidlig, men SiO har ventet lenge før de kom reelle tiltak. Det tok lang tid før de i det hele tatt registrerte skadene, forteller Malme. Boligdirektør Tom Olstad hos SiO forteller at de tar saken på alvor. Her er det bare å beklage om beboerene har hatt en negativ opplevelse av situasjonen. Vi vil ta best mulig vare på de som bor i siloen, sier han. episoder knyttet direkte til fadderuka. Jeg har ingen konkrete tall når det gjelder alvorlige fylle- eller voldsepisoder, men et generelt inntrykk av at ting gikk rolig for seg. Det vil alltid være noen som drikker for mye, men vi har ikke registrert at det har vært noe voldsbruk blant studenter, sier Johannessen i fadderutvalget. Politioverbetjent Nordtvedt er av samme oppfatning. Når så mange studenter samles, er det ikke til å unngå at enkelte får i seg litt for mye alkohol. Likevel synes jeg fadderuka gikk rimelig smertefritt i forhold til året før, sier overbetjenten. Fanesaken vår var at det sosiale ikke nødvendigvis springer ut av at man har fylleangst. Det syns jeg vi klarte bra, sier Johannessen.UD UD FOR SIDEN SIST 75 år siden Nei-religionen Da en filsof, som hadde adskillig originale innfall, fant på å innregistrere ateismen i sin religionsfilosof som en egen religionsform, blev dette betegnet som et søkt påfund. (...) jeg måtte minnes dette da jeg leste om barnas troesbekjennelse i fru Lenins skoler: «Vi tror ikke på noen Gud,» nei-religionens troesbekjennelse. Når intellektualismen når visse høidepunkter, slår den ofte om i dumhet. Ti hvad er dummere enn å bibringe barna en rent negativ troesbekjennelse. 25 år siden M e n i n g s - onanisten Norsk visesang er impotent og kjedelig. Under Dusken fikk denne kraftsalven da vi praiet Ole Paus etter en drivende god oppvisning på lørdagsmøtet 23. oktober. Vi ville vite hvorfor han hadde sluttet å synge melodiøse sanger med poetiske tekster. Det var tydelig at han gikk og bar på et «visesangkompleks», og at han derfor prøver seg på mer rockete låter. Norske visesangere spiller rent, greit og dødt, fortsetter han. Birgitte Grimstad og Åse Kleveland er mine yndlingsmareritt. 10 År siden AVHI+NTHI =? Hovedstyrene i AVHI og NTHI har kommet med en innstilling om at de to foreningene samles til en. Opprettelsen av NTNU har gjort det vanskelig å legitimere en ording med to lag. (...) Dersom forslaget går igjennom begge plasser stemmes det i plenum etter jul. Noe endelig navn har man ennå ikke funnet.

6 av av Rotvollstudenten Camilla F. Andersen gikk av med seieren i årets studiestartkonkurranse. Vinnerdukka viser hva SiT kan gjøre for deg. Utviklet av studenter. studenter. Utviklet Utviklet studenter.

7 NYHETER Fredskorps i farta Fredselskere: President Trygve Thorson og resten av ISFiT-styret er godt i gang med å arrangere neste feststival. Det nye ISFiT-styret vil engasjere trondheimstudentene i fredsbygging. ISFiT ut til folket, sier president Trygve Thorson. ISFIT TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD framstad@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE Det er ikke noe poeng å invitere 450 deltagere til Norge om ingen vet om det. Eller, er det litt vits? Det er i alle fall 500 ganger mer vits om folk vet om det, sier de entusiastiske medlemmene av ISFiT-styret. Studentfestivalen, som arrangeres for tiende gang i 2009, samler unge deltagere fra hele verden til samtaler og samarbeid i Trondheim annet hvert år. President Trygve Thorson mener dette gir trondheimstudentene en gyllen mulighet: I stedet for å sitte på Dragvoll eller Gløshaugen og mene noe om forholdene i Zimbabwe, kan man møte folk fra Zimbabwe ansikt til ansikt. ISFiT gir studentene en mulighet til å møte folk fra en annen virkelighet, en mulighet flere burde benytte seg av, sier han. Urettferdig kritikk Tidligere festivaler har blitt kritisert for å være for dyre for deltagerne. Inngangspenger og andre kostnader knyttet til kulturprogram og sosiale arrangementer kan hemme opplevelsen til deltagere og gjester med økonomisk svak bakgrunn. Det økonomiske er i startfasen, og vi har ikke lagt alle rammene ennå, men dette er jo et problem som tas opp på hver festival. Det deles ut mye i reisestøtte slik at alle de inviterte skal få anledning til å delta. Men det er også viktig for oss å ha et bra kulturprogram og slikt koster dessverre penger å arrangere. Da må man også ha penger inn, sier Thorson. Han legger likevel til: Jeg synes en del av den kritikken tidligere festivaler har fått, er urettferdig. Både festivalen i 2007 og 2005 hadde masse gratistilbud. Et annet problem tidligere festivalstyrer har slitt med, er at enkelte av deltagerne «hopper av» for å søke asyl i Norge. Dagens styre forteller at de samarbeider med Utenriksdepartementet og politiet for å forhindre at dette skjer. Dessuten må alle deltagerne gjennom en streng søknadsprosess. Vi synes det er viktigere å gi muligheten til dem som virkelig vil komme, enn å stenge folk ute for å ikke risikere avhoppere. Risikoen vil alltid være der uansett, er styremedlemmene enige om. Fredsbygging som tema Thorson stilte til valg med «fredsbygging» som tema. ISFiT er en tematisk festival, og store deler av opplegget knyttes direkte opp mot det valgte temaet. Vi arbeider nå med å definere temaet ytterligere. Det er i tidligste laget å si noe om hvilke innledere man kan vente seg, men de store navnene legger jo planer lang tid framover. Så vi har begynt arbeidet allerede, sier han. Thorson mener at det er viktig å finne innledere som vet hva de snakker om, og som samtidig kan motivere og engasjere. De fleste som har vunnet Nobels Fredspris er aktuelle innledere, spesielt siden vi er så heldige at vi deler ut Studentenes Fredspris.UD 7

8 NYHETER 6. november november 2007 Fortviler over håpløst karaktersystem En tyve minutters utspørring ødela syv ukers arbeid for HiST-student Mari Anne Bjørkmann. Da hun klaget på karakteren, ble hun anklaget for fusk. HIST TEKST: HANNE GOLDSTEIN hannesta@underdusken.no FOTO: KARI SØRNES Jeg trodde alt var ødelagt: jobb, masterstudier, alt, sier Mari Anne Bjørkmann. Sammen med en medstudent på ergoterapistudiet ved HiST hadde hun jobbet med den avsluttende bacheloroppgaven i syv uker. Før høringen var foreløpig karakter satt til B, men etter den muntlige utspørringen av oppgaven fikk de begge tildelt karakteren D. Nå mener Bjørkmann det må lages en grense for hvor mye en muntlig høring kan påvirke karakteren: Det burde være en regel for at man kun kan gå opp eller ned én karakter, to karakterer er for drøyt. Her må det skje en forandring i systemet, raser den tidligere ergoterapistudenten. Anklaget for fusk Bjørkmann opplevde at spørsmålene hun fikk på utspørringen ikke var relevante for oppgaven deres. Da hun klaget, gikk sensor langt i å antyde at studenten hadde jukset. I karakterbegrunnelsen til Bjørkmann kom det fram at sensor under utspørringen hadde begynt å tvile på om det virkelig var hun som hadde skrevet rapporten. Jeg føler det er lite vi som studenter kan gjøre. En bacheloroppgave som du har jobbet med i syv uker burde helt klart ha større verdi enn en tyve minutters høring, sier Bjørkmann. De to studentene har gjort alt de har kunnet ved å klage på såkalte formelle feil ved muntlig høring. Studentene har nemlig kun rett til å klage på den skriftlige karakteren, ikke den muntlige. Bjørkmann måtte altså ha bedt om en ny vurdering av den skriftlige oppgaven, mens det i realiteten var den muntlige høringen som var utslagsgivende. Det var utrolig frustrerende at vi fikk vite at vi skulle få karakteren B samme dag. Jeg var veldig forbanna da jeg fikk vite at vi ble satt ned, men så er det ingen ting man kan gjøre. Karakteren er jo satt, fortviler Bjørkmann. Bedre system før Det finnes ikke noen bestemte regler for hvordan en såkalt sammensatt eksamen skal vektes innbyrdes. I svaret Bjørkmann fikk fra Klagenemnda heter det at «normen er at innstilt karakter beholdes eller justeres ett trinn opp eller ned. I særlige tilfeller kan karakteren endres mer enn ett trinn». Hun fikk likevel ikke medhold i klagen. Gunnar Bendheim ved Seksjon for studier, FoU og samfunnskontakt ved HiST forteller at den detaljutformingen av eksamen skjer ved hvert enkelt studieprogram. Det finnes forskjeller, men min personlige vurdering er nok at det burde være en felles grense for hvor stort utslag en muntlig prøving kan gi. Min erfaring er fra det gamle karaktersystemet der det fantes slike grenser, sier han. Mangler vektingssystem Programansvarlig Gunn Fornes for ergoterapistudiet ved HiST kjenner godt til Bjørkmanns sak. Hun bekrefter at det ved ergoterapistudiet ikke er gjort noen vekting mellom muntlig og skriftlig vurdering. Den muntlige høringen skal vise at studenten kan det som er skrevet i oppgaven. Det er ingen grense for hvor mye de kan gå opp eller ned, men derimot et normalavvik på én karakter. Det mest vanlige er at den skriftlige oppgaven viser et utgangspunkt, forklarer hun.ud MISFornøyd: Mari Anne Bjørkmann er sjokkert over karaktersettingen på HiST.

9 NYHETER Biologisk mangfold trakk celebriteter OVERRASKET: Seksjonsjef Knut Veium har aldri hørt om noen tilsvarende klagesak. (Arkivfoto: Erlend D. Paxal). Ville ikke skjedd på NTNU Seksjonssjef Knut Veium ved eksamenskontoret på NTNU synes Bjørkmanns sak høres utenkelig ut. Men også der er det kun normer som regulerer. Det er et hav av ulike ordninger og tradisjoner på de ulike avdelingene, forklarer Veium. Han understreker likevel at den muntlige høringen ikke skal ha noen selvstendig karakter, men kun utgjøre en justering av den opprinnelige karakteren. Han beskriver den muntlige eksamenen som virtuell og er svært overrasket over tilfellet med ergoterapistudentene på HiST: Dette høres helt utenkelig ut. Dersom for eksempel den skriftlige oppgaven forsvarer en sterk B skal det veldig mye til for at du blir satt ned til C etter muntlig høring, sier han. Hva gjør en student dersom en muntlig utspørring slår veldig negativt ut, for eksempel at hun blir satt to karakterer ned i forhold til oppgaven? Godt spørsmål. Jeg har aldri sett noen tilsvarende klagesak. Det eneste studenten kan gjøre er eventuelt å klage på den totale karakteren, men studenten har ikke noen klagerett på muntlig eksamen. Veldig uheldig Kjersti Forbregd i studie- og forskningsseksjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) ved NTNU bekrefter at den muntlige høringen kun skal være en justering av den totale karakteren. Hun understreker imidlertid at studenten ikke skal vite den foreløpige karakteren før hun går inn til høring: Det kan høres ut som at det her er en ulik praksis på HiST og NTNU, i og med at studenten fikk vite den foreløpige karakteren på oppgaven før de gikk inn til høring. Selv om hun synes historien til ergoterapistudentene er veldig uheldig, vil hun i motsetning til Veium ikke utelukke at det samme kunne ha skjedd ved NTNU: Dersom sensor finner hull i oppgaven kunne dette ha skjedd også hos oss. Det står ikke noe i studieforskriften som regulerer dette, forklarer Forbregd.UD Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet, ordfører Rita Ottervik og den brasilianske miljøvernministeren Marina Silva var blant gjestene da Trondheimskonferansen om biologisk mangfolk gikk av stabelen den 29. oktober på SAS Royal Garden hotell. Sørensen holdt åpningstalen, og signaliserte at Norge kan bidra med økonomiske midler for å hindre avskogning. Dette falt i god jord hos Silva: Brasil har selv foreslått et frivillig fond som kan stimulere tiltak for å redusere avskogningen, sa hun, ifølge NTB. Den brasilianske ministeren har tidligere fått en pris av FNs miljøprogram for sitt arbeid for å bevare regnskogen i Amazonas. Studentmakta samles i Trondheim Norsk Studentunion (NSU) skal avholde sitt landstyremøte i Trondheim fra 30. november til 2. desember. Dette blir også et felles landstyremøte med den andre nasjonale studentorganisasjonen, Studentenes Landsforbund (StL). Det er ønskelig at vi samarbeider tettere, og da var det en god idé å legge landsmøtene sammen. Vi skal behandle strategien vår fram mot statsbudsjettet 2009, og vi vil gjerne enes om felles prioriteringer, slik at vi står sterkere, sier leder Per Anders Langerød i NSU. Han forteller at de nå arbeider for å finne innledere, og skaffe et best mulig program. Jeg tror det blir et bra arrangement. Det kommer enormt mye mennesker. 9

10 Getting satisfaction from a job well done. Just another day at the office for a Tiger Accenture. All rights reserved. Join Accenture for a career that keeps you motivated and moving forward. Work on vital assignments for top class clients and help them achieve high performance. Push yourself, while developing your skills and confidence. Work with the best people worldwide to solve problems and do what hasn t been done before. If this is your idea of a typical working day, Accenture is the place to work. Join our Management Consulting teams, and you ll be delivering the innovation that helps our clients become high-performance businesses. Apply now by visiting our website. Visit us at accenture.no/jobb

11 NYHETER Blir primitive i eksamenstiden Dårlig nytt for trøtte studenter: Når eksamen nærmer seg, skrus hjernen tilbake til neandertalernivå. SØVNMANGEL TEKST: ANDERS BERG-HANSEN andebe@underdusken.no ILLUSTRASJON: ARNE SKEIE Søvnmangel gjør at våre mest primitive sider tar overhånd, viser en ny undersøkelse gjort ved Berkeley-universitetet i California i USA. Psykolog og forsker Matthew Walker begynte å interessere seg for fenomenet etter å ha observert studentene sine i eksamenstiden. Da kuttet de drastisk ned på nattesøvnen, og ble tilsvarende trøttere. Sindige studenter ble brått til «emosjonell gelé», ifølge Walker. De svingte som en pendel mellom et bredt spekter av følelser, forklarer han til den engelske avisen Daily Telegraph. Instinktene overtar Trøtte studenter blir mer oppfarende og emosjonelle, konkluderer Walker i sin undersøkelse. Årsaken er at amygdala, en del av hjernen som knyttes til emosjonell tankevirksomhet, øker aktiviteten når du sover for lite. Samtidig bremses aktiviteten i prefrontal cortex, et område i hjernen som styrer logisk tenkning. Det var nesten som om søvnmangelen fikk hjernen til å falle tilbake til mer primitive aktivitetsmønstre. Den var ute av stand til å sette følelsesladde opplevelser inn i en sammenheng og komme med avmålte, passende reaksjoner, sier Walker. Logikken forsvinner NTNU-forsker Håvard Kallestad har søvndeprivasjon, mangel på søvn, som spesialfelt. Han forklarer at mangel på søvn vil forstyrre evnen til logisk resonnement. Å være våken veldig lenge vil føre til nedsatt tenkeevne. Komplekse kognitive oppgaver vil være vanskeligere å gjennomføre. Å føre logiske argumenter blir vanskeligere, forteller Kallestad. Selv studerer han hvordan søvnmangel kan gjøre folk glade. Det viser seg at søvndeprivasjon er en god behandling for depresjon. Våkenhet i mer enn 35 timer fører til bedring av depresjonssymptomer, forklarer Kallestad.UD Kollapser på lesesalen Søvnmangel er utbredt blant NTNU-studenter før eksamen. Noen løser problemet ved å lese til de slukner. De aller fleste opplever å slite med søvn i tiden før eksamen, forteller studentveileder Ilan Dehli Villanger hos NTNU Studentservice. Problemet er at de tenker på at de ikke får sove og da stresser seg mer opp, slik at de ikke får sove. Dermed går tankene i en «ond sirkel». Reisen til drømmeland kan først skje når man bryter denne tankerekken. Noen løser det ved å gå på kino, andre leser til de kollapser, forteller Villanger. Studentveilederen anbefaler fysisk aktivitet og grundige forberedelser. Det kan hjelpe å gå en lang tur eller å ta en treningsøkt. Du får også en sterkere mestringsfølelse hvis du er forberedt på hva du skal gjøre. For eksempel er det lurt å besøke eksamenslokalet på forhånd, det kan redusere stress, forklarer Villanger. For studenter med eksamensnerver tilbyr Studentservice hvert semester et eksamensmestringskurs. Deltagerne lærer blant annet avslapningsøvelser med psykolog. Øvelsene er spilt inn på en mp3- fil som studentene kan laste inn på mobilen eller mp3-spilleren, opplyser Villanger. I høst ble kursene på Dragvoll og Lucas fulltegnet allerede i løpet av en dag. Heller ikke på ekstrakurset som ble satt opp, er det ledige plasser.ud 11

12 NYHETER 6. november november 2007 Demokratiet under lupen Hva har Studenttinget gjort? Og hvilke saker har de frontet? Under Dusken har gjennomgått Studenttingets kampsaker. STUDENTTINGET TEKST: IRENE STENDAL OG ANDERS PARK FRAMSTAD ud@underdusken.no FOTO: KARI SØRNES Vi har hørt om Studenttinget, men vi har ikke peiling på hva de driver med. De jobber vel for studentene, sier Ingvild Hodnekvam og Elisia Brask, førsteårs arkitektstudenter ved NTNU. Dette er ikke et enestående sitat. Man kunne i forrige nummer lese om problemene studentdemokratiene møter når de skal profilere seg i en hektisk studiehverdag. Studenttinget ved NTNU (STi) er det øverste valgte organet for studentene. STi består av 25 representanter fra de forskjellige fakultetene ved NTNU. De er valgt for å uttale seg i saker som angår studentene, og de er dermed viktige for å sikre at din studiehverdag er best mulig, heter det på STi sine hjemmesider. Arkitektstudentene Hodnekvam og Brask etterlyser økt profilering fra Stundettinget i forelesninger. De kunne kommet rundt i klassene og fortalt litt om seg selv. Da kunne vi diskutert enkeltsaker. Det at vi ikke får forbedret mer enn en eksamen hvert år er jo en sak som engasjerer studentene, dersom vi hadde visst om det ville vi nok kjempet sammen med dem, sier Hodnekvam og Brask. Under Dusken har gått gjennom Stundettingets vedtak og profileringsarbeid det siste året. Hva har de oppnådd og hva har de kommunisert til studentene? Vi har valgt ut fire kampsaker som har opptatt studentdemokratiet: gjentaksregelen, øremerking, gratisprinsippet og eksamen i auditorium.ud ETTERLYSER INFORMASJON: Ingvild Hodnekvam og Elisia Brask tror engasjementet ville økt med bedre profilering. Gratisprinsippet Under Dusken vurderer: Eksamen i auditorier Under Dusken vurderer: Øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner Under Dusken vurderer: Dette er saken: NTNU har annonsert at 50 prosent av alle nyansatte i vitenskapelige stillinger skal være kvinner. Studenttinget er motstandere av øremerking. Dette har Studenttinget gjort: Vi har fremmet vår sak til rektoratet og i likestillingskomiteen, og våre innspill er tatt med i disse rådene, Resultat: NTNU innfører øremerking. Det er mot vår vilje, men det må vi bare akseptere, sier Sværen. Gjentaksregelen Under Dusken vurderer: Dette er saken: I 2003 vedtok styret at studenter ved NTNU bare kan ta opp en eksamen hvert år, en praksis universitetet er alene om. Dette har STi gjort: Studentene har kjempet mot denne reglen fra den ble vedtatt. Forrige Arbeidsutvalg sendte inn et formelt brev om dette til NTNU, vi har fulgt opp dette arbeidet, sier Martin Sværen. Resultat: Rektoratet vurderer om studieforskriften skal opp til behandling i styret. Vi har ikke fått gjennomslag for dette, men den skal behandles på nytt, sier Sværen. Dette er saken: Den 20.mars i år vedtok STi at de ønsket at gratisprinsippet for høyere utdanning i Norge skulle opprettholdes for alle, også når NTNU deltar i såkalte fellesgrader med utveksling gjennom Erasmus-programmer. Dette har Studenttinget gjort: STi jobbet for å få saken tatt opp i NTNU-styret. Resultat: Styret vedtok at deltakelse i internasjonale fellesprogram- og fellesgradprosjekter skal skje uten å bryte det gjeldende gratisprinsippet. De ba også NTNU om å kontakte Kunnskapsdepartementet (KD) angående muligheten for å dekke disse utgiftene. NTNU har fått svar fra KD angående dette. KD sier at gratisprinsippet skal gjeldet. Dette betyr at studenter som kommer til Norge ikke skal betale skolepenger, men at dette vil dekkes av NTNU. Dette er saken: Før eksamen våren 2007 besluttet NTNU å avholde enkelte eksamner i auditorium. Studentene var opprørte, og STi mente at praksisen var veldig uheldig. Dette har Studenttinget gjort: Vi har vært i kontinuerlig dialog med eksamenskontoret angående denne ordningen, og har fått medhold på flere punkter. Sammen med studiedirektøren og eksamenskoordinatorene sendte vi inn et brev til rektor hvor vi gjennomgikk eksamensordningen, sier Martin Sværen. Resultat: Vi har gjort en evaluering av eksamensordningen og har funnet ut at dette var en uheldig ordning. Vi skal prøve å unngå at dette skjer igjen, sier prorektor Julie Feilberg. 12

13 NYHETER Framstår som kjedelig Studentpolitiker Nicolas Elvemo etterlyser modigere kolleger og kontroversielle saker. Nicolas Elvemo ble natt til lørdag valgt inn i Studenttinget ved NTNU for tredje år på rad. Han mener at det er på tide at Studenttinget blir mer bevisste i sin prstrategi. Grunnen til at studentene ikke stemmer, er at studentpolitikk i deres øyne er kjedelig, og at og sakene ikke har gjennomslagskraft. Det virker ikke som om det har noe å si om du stemmer inn en dust eller et geni. Kontroversielle meninger Han mener at studentpolitikerne må tørre å vise at de har noe å si, og vise at de har kontroversielle meninger. For eksempel kunne man utredet om det faktisk er riktig at studentene på Gløshaugen studerer mer enn studentene på Dragvoll. Men det tør man ikke ta opp engang. Han mener at det ikke er et reelt studentdemokrati med mindre man greier å engasjere studentene. Man blir et slags ombud, hevder han. Trenger pr-medarbeider Nicolas Elvemo mener Studenttinget trenger sin egen pr-medarbeider, som kan arbeide med profilering hele året. Han påpeker at de som ble valgt inn i dagens arbeidsutvalg har studentpolitikk, og ikke pr, som sin hovedinteresse. Det virker som om studentpolitikerne, jo høyere opp i systemet de kommer, blir mindre opptatt av forankring i studentmassen, og mer opptatt av gjennomslag. Men forankring er viktig for demokratiet. Med en egen pr-medarbeider burde det være mulig å engasjere rundt 20 prosent av studentene ved valg, mener han. Likevel påpeker han at alle har ansvar for å engasjere studentene. Begge de to årene jeg har sittet i Studenttinget er det enkelte av representantene som sitter der nesten uten å åpne munnen. Det hender jeg spør meg hvorfor de sitter der. Samtidig kan det jo sies at folk får det de fortjener: Med under 10 prosent valgdeltagelse er det ikke rart at noen av dem som blir valgt inn ikke er topp motiverte. Innrømmer problemet Leder Martin Sværen i Studenttinget innrømmer at en av de største svakhetene til STi er at de ikke når ut til studentene. Vi har ikke oversikt over alle enkeltsakene våre, men vi prøver å informere studenter gjennom for eksempel informasjonstavlen og studentmedia. Et av de største problemene er at NTNU ikke har en naturlig informasjonskanal ut til studentene, sier Sværen Det er viktig å få fram at vi driver med kontinuerlig rettighets- og ombudsarbeid. Forholdene ved NTNU er bra og vi blir hørt. Veldig mange saker løses på lavt nivå, nettopp fordi studentene får være med underveis, sier Sværen. Han tror ikke at en egen pr-medarbeider er veien å gå. Jeg ʻʻ Enkelte av representantene som sitter der nesten uten å åpne munnen. Det hender jeg spør meg hvorfor de sitter der Nicolas Elvemo tenker at vi først og fremst må jobbe med studentpolitikk, og tror ikke at å ansette en pr-medarbeider er riktig bruk av studentenes penger, sier han.ud KRITISK: Nicolas Elvemo ser rom for forbedringer. Valgoppslutning på det jevne Vet du hva Studenttinget er? 1. Har du hørt om Studenttinget? 2. Vet du hva de gjør? 3. Skal du stemme ved Studenttingsvalget? 4. Hvordan tror du at Studenttinget kan profilere seg bedre ut mot studentene? Joaquin Hernandez, utvekslingsstudent ved datateknikk. 1. Ja, jeg har mottatt en e-post. Skal de ikke ha valg nå? 2. Jeg vet ikke. Kan du fortelle meg litt mer om det? De jobber for studentenes rettigheter altså. 3. Jeg tror ikke det. Jeg vet ikke noe om de som stiller. 4. Kanskje de kunne invitert studenter til konserter og samlinger, og fortalt litt om seg selv der. Kristoffer Strand, 2. årsstudent i industriell økonomi. 1. Ja, jeg har hørt om Studenttinget. 2. De legger vel fram forslag til høyere hold. Jeg er usikker på hvilke saker de jobber med. 3. Jeg har tenkt å stemme, fordi jeg kjenner en som stiller. 4. Det er litt dårlig profilering. De kunne blitt flinkere til å sende mail, slik som kandidaten på ind.øk. gjorde. Derfor tror jeg at de fleste på der vet at det er valg. Studenttinget for 2008 har 8,97 prosent av studentene i ryggen. Studenttinget vil uansett oppslutning tale alle studentene sin sak, og jobbe for at alle studentene på NTNU skal få en bedre studiehverdag. Jeg tror ikke at studentenes stemme overfor NTNU er svekket av denne oppslutningen. Studenttingsvalget, som ble avsluttet natt til lørdag 3. november, engasjerte 8,97 prosent av studentene. Til sammenligning var det 10,4 prosent som stemte i fjor, og 6,9 prosent ved krisevalget året før det. Valgoppslutningen er omtrent som den har vært de siste årene. Jeg er ikke fornøyd med resultatet, men jeg er fornøyd med informasjonsarbeidet i forkant. Alle studentene bør vite at det har vært valg, sier studenttingsleder Martin Sværen. Sværen forteller at de i forkant av valget fryktet for valgoppslutningen på fakulteter uten reelt valg. Noe overraskende var det valget ved Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) som prosentvis trakk flest velgere. Den eneste kandidaten til en plass på ABfakultetet var Jenny Fetveit, som stilte med følgende i sin valgprofil: «To gode grunner til å stemme på meg: 1. Jeg vil gjøre mitt beste for å oppfylle den rollen jeg eventuelt går inn i. 2. Jeg er den eneste kandidaten...». Dette viser kanskje at det bare er en viss andel av studentene som bryr seg, og at disse velger å avlegge en stemme uansett, sier Sværen. Målt i antall stemmende var oppslutningen størst ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) med 605 stemmer, tilsvarende 9,23 prosent. Tolv kandidater kjempet om åtte faste plasser, og Tor Toftøy fra Industriell økonomi seiret med hele 136,49 stemmer.ud Øystein Gulbrekken, 1. årsstudent i kjemi og bioteknologi. 1. Kanskje de jobber for studentene. Er det ikke valg? 2. De jobber vel for studentenes rettigheter. Jeg vet ikke hva de har fått til. 3. Kanskje jeg stemmer, men jeg vet lite om Studenttinget. 4. De kunne kanskje hatt stand på Stripa, og vist hva de holder på med. Kommet på forelesninger og fortalt litt om seg selv. 13

14 BYENS BESTE S T UDENT I LBUD! 15,4 HP Pavilion dv ,4 Acer Aspire 5613ZWLMi AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M 9 495,- Eller 394,- i 36 mnd.* Varenr.: GT377EA#UUW 14,1 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 7300M Varenr.: LX.AGQ0X HP Pavilion dv2510 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M Varenr.: GJ028EA#UUW Tatung 32 LCD-TV HD Ready (720p/1080i) Kontrast: 1000:1 Oppløsning: 1366x768 Lysstyrke: 550 cd/m2 3D Comb-filter & De-interlace Varenr.: V32MCHK 8 995,- Eller 376,- i 36 mnd.* 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* Acer Aspire ,1 Vekt: 1,8kg! 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* Intel Core Duo T GB harddisk 1024MB minne Windows Vista Business 7 995,- Eller 339,- i 36 mnd.* Varenr.: VFY:EM75V3205AX4NC 15,4 Amilo PRO V3515 AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 7000M Varenr.: LX.AKG0X.043 Amilo PRO V3205 Intel Celeron M520 80GB harddisk 1024MB minne Vista Home Basic Varenr.: VFY:EM77V3515AP5NC 4 995,- Eller 229,- i 36 mnd.* *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Forbruker.no, Godt kjøp! 4 495,- Mamoz Nardo Røde kors huset Nardoveien 4b Tlf.: Mamoz Mercur Mercursenteret Kongens gt. 8 Med forbehold om trykkfeil. =fkf1 >\`i Df^\e Eller 272,- i 24 mnd.* Stort utvalg Gode priser God service Vi kan i samarbeid med DnB NOR Kort tilby 2 eller 4 mnd. betalingsutsettelse for opptill kroner, med henholdsvis 99,- og 275 kroner i gebyr. Førstehjemslån med mer enn 100 % finansiering Det komplette Førstehjemslånet - god rådgiving og klare svar Mer enn 100 % finansiering Ikke krav om BSU Ingen øvre aldersgrense Kan overføres fra annen bank Snakk med en rådgiver, ring Få informasjon til din mobil send første til

15 NYHETER Krever økt Afrika-fokus Det satses for lite på Afrika ved norske universitet, mener miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. AFRIKASTUDIER TEKST & FOTO: STIAN MATHISEN Norge må lære seg mer om Afrika. Vi gjør en kolossal feil her i landet ved å ikke se den enorme variasjonen på det afrikanske kontinentet. Jeg er bekymret over at det ikke legges nok vekt på Afrika ved norske universitet, sier ministeren til Under Dusken. Ved Universitetet i Oslo (UiO) står universitetets eneste professorat innen studier av Afrika sør for Sahara i fare for å bli lagt ned, melder Universitas. Dette er stikk i strid med hvordan miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener norske universiteter må satse. Misfornøyde studenter Ved NTNU har Sosialantropologisk institutt fra 2003 til 2006 tatt opp studenter til bachelorgrad i Afrikastudier. I 2005 ble det opprettet en mastergrad. Studiet dekker emner som musikk, medisin, swahili, geografi og arkitektur. Bachelorprogrammet baserer seg derfor på emner ved forskjellige institutt, i tillegg til emner som er spesielt tilpasset afrikastudiet. Bachelorstudenter Under Dusken har vært i kontakt med, er misfornøyde med deler av dagens studietilbud. Pensum i de forskjellige emnene overlapper hverandre, ettersom det ikke er så mange emner som er spesielt tilpasset vårt studium, sier Morten Skåra Helliesen. Flere elever sluttet i vår på grunn av repetisjon fra i fjor høst. Dessuten lærer vi for mye om eldre historie, ikke nok om dagens Afrika, mener Maja Kjennerud. Bachelorgrad blir fordypning Rådgiver Gunn Hilde Garte ved Afrikastudier ved NTNU mener ikke at studiet bør ekspandere ved å ta inn flere studenter. Afrikastudier er et studieprogram som bør holdes relativt lite, og markedsetterspørselen dekkes slik det er nå. Det er relativt få søkere som ikke kommer inn. Av litt over 50 søkere var det i fjor BEKYMRET: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ønsker økt fokus på Afrika ved norske universitet. 50 som kom inn. Men hun er lydhør for studentenes klager, og sier de skal endre den treårige bachelorgraden i afrikastudier til en fordypning på 82,5 studiepoeng. Endringen vil tre i kraft høsten På grunn av dette har de ikke tatt opp nye studenter på afrikastudier i høst. Vi tror tilbudet vårt vil bli bedre nå, sier hun. Å unngå repetisjon av pensum er en av grunnene til omleggingen. Det vil fremdeles være mulig å ta de samme fagene som før, men man vil ikke lenger være knyttet til et fastlagt treårig bachelorprogram. Dermed unngår man at pensum i obligatoriske fag overlapper hverandre, forklarer hun. Dessuten vil det bli lagt mer vekt på dagsaktuelle tema i Afrika. Endringene fører til at studenter vil ha en mulighet til å kombinere afrikastudier med flere andre fordypninger, noe Garte sier har vært etterspurt. Garte hevder endringen ikke skyldes bevilgningskutt. Afrikastudier har bare eksistert i noen få år. Vi har nå evaluert denne første fasen internt, og funnet ut at vi vil være tjent med å endre studieopplegget.ud Dramatisk nedgang Antallet nordmenn som studerer i utlandet synker, viser fersk statistikk. ANSA-president Anders Fjelland Bentsen fortviler. UTENLANDSSTUDIER TEKST: BJØRN GRIMSMO bjorngri@underdusken.no Antall studenter som tar hele grader i utlandet har gått ned med 3000 på fire år. Dette er ganske dramatisk, sier president Anders Fjelland Bentsen i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA). Nye tall fra Lånekassen viser at antall studenter som tar høyere utdanning i utlandet har blitt redusert fra i til i ANSA bekrefter at nedgangen er størst i land som USA, Storbritannia og Australia. Dette er land som tar mye i skolepenger. Støtten ble lagt om til mer lån og mindre stipend, og skulle stimulere til flere utvekslingsstudenter på bekostning av de som tar hele grader. Utvekslingen økte etter 2004, men det siste året har også den gått ned. Den politisk planen virker i det hele tatt feilslått. Informasjonssjef Astrid Mjærum i Lånekassen er ikke ubetinget enig med Fjelland Berntsen. Noe av begrunnelsen bak denne omleggingen var at det har vært et ønske å få studentene til å velge andre land enn bare de engelskspråklige. Det har jo vært en økning i enkelte land, så dette bildet er ikke helsvart, sier hun. Hun er likevel enig i at det er uheldig at antallet utenlandsstudenter synker, men lover ingen drastiske endringer i nærmeste framtid: Hvis vi ser på de politiske målene, så var det ingen som ønsket at antallet skulle gå ned. Men det er ikke vi som tar de politiske beslutningene. Det er Kunnskapsdepartementet som avgjør om vi skal gjøre endringer, og vi har ikke fått noe signal fra dem om det.ud 15