Den akutt syke sykehjemsbeboeren
|
|
- Fredrik Mikkelsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den akutt syke sykehjemsbeboeren NSF FGD Landskonferanse 29. april 2016 Birgitte Graverholt Senterleder og sykepleier, Senter for kunnskapsbasert praksis
2 Om Senter for kunnskapsbasert praksis
3 Hva skal jeg snakke om? Hvem er sykehjemsbeboeren? Hva gjør et sykehusopphold med et gammelt menneske? Forskning på sykehusinnleggelser fra sykehjem
4 Hvem er sykehjemsbeboeren? 85 år Flere kroniske sykdommer Polyfarmasi Lavt funksjonsnivå Bilde fra
5 ? Lavt funksjonsnivå Bilde fra
6 Hva skal jeg snakke om? Hvem er sykehjemsbeboeren? Hva gjør et sykehusopphold med et gammelt menneske? Forskning på sykehusinnleggelser fra sykehjem
7 Aldringstegn Redusert muskelstyrke Vasomotorisk instabilitet Redusert bentetthet Redusert lungefunksjon Redusert sensorisk funksjon Påvirket tørste og appetitt Svekking av hudens integritet Tendens til urininkontinens Creditor 1993
8 Aldringstegn Sykehusopphold Primære Sekundære Aldringstegn bidrar Sykehusopphold med Primære konsekvenser Sekundære konsekvenser bidrar med konsekvenser konsekvenser Redusert muskelstyrke Redusert muskelstyrke Vasomotorisk Vasomotorisk instabilitet instabilitet Redusert ben-tetthet Redusert bentetthet Redusert lungefunksjon Redusert lungefunksjon Redusert sensorisk funksjon Redusert sensorisk funksjon Påvirket tørste og Påvirket tørste og appetitt appetitt Svekking av Svekking av hudens hudens integritet integritet Tendens til Tendens til urininkontinens Creditor 1993 urininkontinens
9 Aldringstegn Aldringstegn Sykehusopphold bidrar Sykehusopphold med bidrar med Primære Primære konsekvenser konsekvenser Sekundære Sekundære konsekvenser konsekvenser Redusert muskelstyrke Redusert muskelstyre muskelstyrke Immobilisering, sengehest Immobilisering, sengehest Vasomotorisk Vasomotorisk instabilitet instabilitet Redusert ben-tetthet Redusert bentetthet Redusert lungefunksjon Redusert lungefunksjon Redusert plasma, Redusert plasma, dehydrering dehydrering Akselerering av bentap Akselerering av ben-tap Høyere residualvolum Høyere residualvolum Redusert sensorisk funksjon Redusert sensorisk funksjon Isolasjon, sensorisk deprivasjon Isolasjon, sensorisk deprivasjon Påvirket tørste og Tørste - ernæring appetitt Påvirket tørste og Hudens appetitt integritet Svekking av av hudens integritet Tendens hudens integritet til urininkontinens Tendens til til urininkontinens Barrierer, dietter Barrierer, tjoring, dietter Immobilitet, friksjon Barrierer, tjoring Creditor 1993
10 Aldringstegn Aldringstegn Redusert muskelstyrke Redusert muskelstyrke Vasomotorisk instabilitet Vasomotorisk instabilitet Redusert ben-tetthet Redusert bentetthet Redusert lungefunksjon Redusert lungefunksjon Redusert sensorisk funksjon Redusert sensorisk funksjon Sykehusopphold bidrar Sykehusopphold med bidrar med Immobilisering, sengehest Immobilisering, sengehest Redusert plasma, dehydrering Redusert plasma, dehydrering Akselerering av bentap Akselerering av ben-tap Høyere residualvolum Høyere residualvolum Isolasjon, sensorisk deprivasjon Isolasjon, sensorisk deprivasjon Primære Primære konsekvenser konsekvenser Fallering, fall Fallering, fall Synkope, Synkope, svimmelhet svimmelhet Økt risiko for fraktur Økt risiko for fraktur Redusert PaO2 Redusert PaO2 Delirium Delirium Påvirket tørste og Barrierer, dietter Underernæring, appetitt Påvirket tørste og appetitt Barrierer, tjoring, dietter Underernæring, dehydrering dehydrering Svekking av av hudens Immobilitet, friksjon Trykksår integritet hudens integritet Tendens til til Barrierer, tjoring Inkontinens urininkontinens Sekundære Sekundære konsekvenser konsekvenser Creditor 1993
11 Aldringstegn Sykehusopphold bidrar med Primære konsekvenser Sekundære konsekvenser Redusert muskelstyrke Immobilisering, sengehest Fallering, fall Avhengighet, reduksjon av funksjon Vasomotorisk instabilitet Redusert plasma, dehydrering Synkope, svimmelhet Fall, brudd Redusert ben-tetthet Akselerering av bentap Økt risiko for fraktur Fraktur Redusert lungefunksjon Høyere residualvolum Redusert PaO2 Synkope, delirium Redusert sensorisk funksjon Isolasjon, sensorisk deprivasjon Delirium Differensialdiagnose r Medikamenter Påvirket tørste og appetitt Barrierer, dietter Underernæring, dehydrering Redusert plasmavolum, sonde Svekking av hudens integritet Immobilitet, friksjon Trykksår Infeksjon Tendens til Barrierer, tjoring Inkontinens Kateter, infeksjon Creditor 1993
12 De uheldige sidene av sykehusinnleggelse i høy alder Funksjonssvikt [3,4,5] Kognitiv svikt [6,7] Iatrogen sykdom [8-10] 4. Boyd CM, et al. Recovery of activities of daily living in older adults after hospitalization for acute medical illness. J Am Geriatr Soc. 2008;56(12): Covinsky KE, et al. Loss of independence in activities of daily living in older adults hospitalized with medical illnesses: increased vulnerability with age. J Am Geriatr Soc. 2003;51(4): Ehlenbach WJ, et al. Association between acute care and critical illness hospitalization and cognitive function in older adults. JAMA. 2010;303(8): Wilson RS et al. Cognitive decline after hospitalization in a community population of older persons. Neurology. 2012;78(13): Lefevre F, et al. Iatrogenic complications in high-risk, elderly patients. Arch. Int Med. 1992;152(10): Steel K et al. Iatrogenic illness on a general medical service at a university hospital. Quality and Safety in Health Care. 2004;13(1):76-80.
13 Potensielt unødvendige sykehusinnleggelser? «Ambulatory care sensitive diagnoses» 23-67% [11-14] 11. Saliba D et al. Appropriateness of the decision to transfer nursing facility residents to the hospital. J Am Geriatr Soc. 2000;48(2): Grabowski DC, et al. The costs and potential savings associated with nursing home hospitalizations. Health Aff (Millwood). 2007;26(6): I13. Intrator O et al. Nursing Home Characteristics and Potentially Preventable Hospitalizations of Long Stay Residents. J Am Geriatr Soc. 2004;52(10): Walker JD et al. Identifying potentially avoidable hospital admissions from Canadian long-term care facilities. Medical Care. 2009;47(2):250-4.
14 Hva skal jeg snakke om? Hvem er sykehjemsbeboeren? Hva gjør et sykehusopphold med et gammelt menneske? Forskning på sykehusinnleggelser fra sykehjem
15 Artikkel I - hensikter 1. Anslå hvor ofte sykehjemsbeboere legges inn i sykehus, sammenlignet med de som bor utenfor sykehjem 2. Beskrive sykehusoppholdene til sykehjemsbeboere med hensyn til diagnoser, liggetid og mortalitet
16 Artikkel I Metode Design Populasjons-basert deskriptiv studie Studie periode Utvalg Sub-utvalg Sykehusinnleggelser fra innbyggere i Bergen kommune alder 67 Sykehusinnleggelser fra alle sykehjem i Bergen
17 Artikkel I, resultater Nursing home residents Community dwellers Overall Men Women Overall Men Women M E A N A N N U A L A D M I S S I O N R A T E Overall years years years
18 Artikkel I - hensikter 1. Anslå hvor ofte sykehjemsbeboere legges inn i sykehus, sammenlignet med de som bor utenfor 2. Beskrive sykehusoppholdene til sykehjemsbeboere med hensyn til diagnoser, liggetid og dødelighet
19 Diagnoser ved utskriving (ICD-10) 20 % 45 % 18 % 17 %
20 Liggetid Median = 3 dager Mean = 5.1 dager Range 1 73 dager
21 Artikkel I Resultater Sykehusdødelighet 16 % 30 dagers dødelighet 29 %
22 Artikkel II - hensikter 1. Kvantifisere variasjon i akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem i et definert og avgrenset område 2. Se på sammenhenger mellom innleggelsesrate og karakteristika ved sykehjem (størrelse, antall korttidsplasser, eierskap og bydel)
23 Resultater artikkel II Innleggelsesrate 0.6 per seng / år Variasjon per bed (p<0.0001, chi-square test)
24 Paper II - Results r=0.78 r 2 =0.61
25 Artikkel II - hensikter 1. Kvantifisere variasjon i akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem i et definert og avgrenset område 2. Se på sammenhenger mellom innleggelsesrate og karakteristika ved sykehjem (størrelse, antall korttidsplasser, eierskap og bydel)
26 Artikkel II Resultater Assosiasjoner mellom sykehusinleggelser og Størrelse Prosentvis korttidssenger Eierskap Bydel r = (p=0.02) r = 0.42 (p=0.009) r = (p=0.29) p = 0.52 (ANOVA)
27 Artikkel III - hensikt Å oppsummere effektene av tiltak for å redusere akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem.
28 Inklusjonskriterier - metode P population Sykehjemsbeboere I C intervention comparison Alle tiltak rettet mot å redusere sykehusinnleggelser Vanlig praksis eller andre tiltak O S outcome study design Akutte sykehusinnleggelser SR, RCT, quasi-rct, CBA, ITS
29 Included Eligibility Screening Identification Records identified through database searching, n = Records screened, n = Records excluded, n = Full-text articles assessed for eligibility, n = 55 Full-text articles excluded with reasons, n = 46 Studies included in synthesis, n = 9: 4 systematic reviews and 5 primary studies
30 KATEGORI Paper III - Results Intervensjoner for å strukturere og standardisere behandling og pleie Geriatriske spesialisttjenester Influensa vaksinering
31 KATEGORI Paper III - TILTAK Results Intervensjoner for å strukturere og standardisere behandling og pleie Forberedende samtale Organisert palliativ behandling Retningslinje (pneumoni) Klinisk beslutningssti (pneumoni) Geriatriske spesialisttjenester Behandlingsprotokoll for KOLS Ambulerende geriatrisk team Mobilt geriatrisk konsulteringstjeneste Influensa vaksinering Promotering av vaksinering blant helsepersonell Vaksinering av sykehjemsbeboere
32 KATEGORI Paper III - TILTAK Results Intervensjoner for å strukturere og standardisere behandling og pleie Forberedende samtale Organisert palliativ behandling Retningslinje (pneumoni) Quality GRADE Low UTFALL: Sykehusinnleggelse Results Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001) RR=0.89 ( ) RR 0.60 ( ) Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004) Mean difference 2.9% (ns) Klinisk beslutningssti (pneumoni) Low Mean difference 12% ( p=0.001) Geriatriske spesialisttjenester Behandlingsprotokoll for KOLS Ambulerende geriatrisk team Mobilt geriatrisk konsulteringstjeneste Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns) RR 0.58 ( ) Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01) Influensa vaksinering Promotering av vaksinering blant helsepersonell Vaksinering av sykehjemsbeboere RR 0.89 ( ) RR 0.51 ( )
33 KATEGORI Paper III - TILTAK Results Intervensjoner for å strukturere og standardisere behandling og pleie Forberedende samtale Organisert palliativ behandling Retningslinje (pneumoni) Quality GRADE Low UTFALL: Sykehusinnleggelse Results Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001) RR=0.89 ( ) RR 0.60 ( ) Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004) Mean difference 2.9% (ns) Klinisk beslutningssti (pneumoni) Low Mean difference 12% ( p=0.001) Geriatriske spesialisttjenester Behandlingsprotokoll for KOLS Ambulerende geriatrisk team Mobilt geriatrisk konsulteringstjeneste Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns) RR 0.58 ( ) Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01) Influensa vaksinering Promotering av vaksinering blant helsepersonell Vaksinering av sykehjemsbeboere RR 0.89 ( ) RR 0.51 ( )
34 KATEGORI Paper III - TILTAK Results Intervensjoner for å strukturere og standardisere behandling og pleie Forhåndsplanlegging Organisert palliativ behandling Retningslinje (pneumoni) Quality GRADE Low UTFALL: Sykehusinnleggelse Results Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001) RR=0.89 ( ) RR 0.60 ( ) Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004) Mean difference 2.9% (ns) Klinisk beslutningssti (pneumoni) Low Mean difference 12% ( p=0.001) Geriatriske spesialisttjenester Behandlingsprotokoll for KOLS Ambulerende geriatrisk team Mobilt geriatrisk konsulteringstjeneste Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns) RR 0.58 ( ) Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01) Influensa vaksinering Promotering av vaksinering blant helsepersonell Vaksinering av sykehjemsbeboere RR 0.89 ( ) RR 0.51 ( )
35 Paper III - TILTAK Results KATEGORI (antall studier) Intervensjoner for å strukturere og standardisere behandling og pleie (7) Forhåndsplanlegging Organisert palliativ behandling Retningslinje (pneumoni) Quality GRADE Low UTFALL: Sykehusinnleggelse Results Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001) RR=0.89 ( ) RR 0.60 ( ) Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004) Mean difference 2.9% (ns) Klinisk beslutningssti (pneumoni) Low Mean difference 12% ( p=0.001) Geriatriske spesialisttjenester Behandlingsprotokoll for KOLS Ambulerende geriatrisk team Mobilt geriatrisk konsulteringstjeneste Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns) RR 0.58 ( ) Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01) Influensa vaksinering (29) Promotering av vaksinering blant helsepersonell Vaksinering av sykehjemsbeboere RR 0.89 ( ) RR 0.51 ( )
36 Paper III - TILTAK Results KATEGORI (antall studier) Intervensjoner for å strukturere og standardisere behandling og pleie (7) Forhåndsplanlegging Organisert palliativ behandling Retningslinje (pneumoni) Quality GRADE Low UTFALL: Sykehusinnleggelse Results Mean rate 0.27 vs 0.48 (p=0.001) RR=0.89 ( ) RR 0.60 ( ) Mean rate 0.28 vs 0.49 (p=0.004) Mean difference 2.9% (ns) Klinisk beslutningssti (pneumoni) Low Mean difference 12% ( p=0.001) Geriatriske spesialisttjenester (2) Behandlingsprotokoll for KOLS Ambulerende geriatrisk team Mobilt geriatrisk konsulteringstjeneste Mean rate 1.54 vs 1.39 (ns) RR 0.58 ( ) Mean rate 6.1 vs11.7 (p<0.01) Influensa vaksinering (29) Promotering av vaksinering blant helsepersonell Vaksinering av sykehjemsbeboere RR 0.89 ( ) RR 0.51 ( )
37 Konklusjoner fra vår forskning Høye innleggelsesrater fra sykehjem Tydelig mønster i kliniske årsaker Høy dødelighet 9 ganger variasjon Relativt få studier som hadde evaluert tiltak for å redusere sykehusinnleggelser fra sykehjem
38 Hva nå? Behov for nye tall mer samhandling om kompetanse mer kunnskap om implementering i sykehjem mer kunnskap om forløpet til sykehjemsbeboere
39 Implikasjoner for sykepleiere i tjenestene Sentral rolle i beslutningsprosessen Sentral rolle i forebygging av innleggelser Trenger beslutningsstøtte Bør ta større plass i samhandlingsutfordringene 39
40 40
41 41
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerFysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus
Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til
DetaljerPasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerProsjektplan for: Effekt av tiltak for å redusere akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem
Prosjektplan for: Effekt av tiltak for å redusere akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem Prosjektnummer: 723 Plan utarbeidet 4.6.2012 Kort beskrivelse/sammendrag Eldre sykehjemsbeboere har ofte et komplekst
DetaljerEtterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
DetaljerFALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus
FALL HOS ELDRE Klinisk emnekurs i geriatri 24.10.13 Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus Falldefinisjon etter Tinetti 1988 an event which results in a person coming to rest unintentionally on the
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerForundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege
Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerSENTER FOR ELDREMEDISIN
SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerBred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus
Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerHjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?
Oslo 08.-09.11.18 Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hjertesvikt anno 2018 Hjertesvikt anno 2018 Symptomer Livskvalitet Progresjon Sykehusinnleggelser
DetaljerKonsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerBred geriatrisk utredning og behandling
Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerHvordan forebygge fall blant eldre?
Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester
Detaljer-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?
-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen
DetaljerAnette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen
Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet
DetaljerRehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?
Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerSkrøpelige syke eldre
Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:
DetaljerTrengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter avdeling 2
Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter avdeling 2 Demenskonferanse Innlandet 2013 1 Det geriatriske troll Falltendens Funksjonssvikt
DetaljerDen geriatriske pasient - akutt funksjonssvikt - rehabilitering
Den geriatriske pasient - akutt funksjonssvikt - rehabilitering Kjersti Moen Sykehuset i Vestfold- Geriatrisk seksjon. Spesialist i Fysioterapi for eldre. Rehabiliteringsseminar 12.11.2018, Sandefjord
DetaljerHelseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12
Helseteam for eldre Forebyggende hjemmebesøk Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Et delprosjekt Helsetorgmodellen FOU-enhet Helseteam for eldre Rehabilitering KOLS
DetaljerUtfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerFRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE
FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric
Detaljer3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold
3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold Maria Romøren & Morten Lindbæk Antibiotikasenteret for primærmedisin Universitetet i Oslo 3IV Samarbeidspartnere Sentralsykehuset i Vestfold
DetaljerTRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG
TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO 021117 V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG HAR VI PR I DAG TRYGG UTSKRIVING? EPIKRISETID: PÅ LANDSBASIS I 2016 BLE 46,3 PROSENT AV EPIKRISENE SENDT INNEN 1
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerAmbulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus
Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Bakgrunn - Observasjon om differanse i beskrivelsen av kommunalt tilbud fra inntakskontor/tildeler
DetaljerEn presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge
En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering - Organisering og verdigrunnlag Marianne Eliassen Stipendiat, IHO, UiT Norges arktiske universitet 25.10.2018 Ulike praksiser i hverdagsrehabilitering. Nøkkelen er lokale tilpasninger
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.
Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets
DetaljerKommunal rehabilitering - effekter og erfaringer
Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD
DetaljerPrehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?
Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerEffekt av tiltak for å redusere akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem
Effekt av tiltak for å redusere akutte sykehusinnleggelser fra sykehjem Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7 2013 Systematisk oversikt Bakgrunn: Sykehjemsbeboere har ofte høy alder, flere kroniske sykdommer
DetaljerPROSJEKTSKISSE KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS TIL VÅRE ELDSTE
PROSJEKTSKISSE KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS TIL VÅRE ELDSTE Bakgrunn Det er en kjensgjerning at eldrebølgen vil medføre store utfordringer for helsevesenet de neste tiårene. I Nasjonal helseplan (2007-2010)
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerGode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe
Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende
DetaljerEn bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerPICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)
PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) Rammeverk for å stille gode spørsmål og strukturere litteratursøket Ellen.Sejersted@uia.no 1 Slik bygger du søket ditt opp («blokksøking»): Hva er ditt spørsmål?
DetaljerStrukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal
Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå Foto: Geir Hageskal NFKH kvalitetskonferanse 23.3.17 Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune Pasientforløp En pasients
DetaljerDiagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
DetaljerEldre i dialyse. Ingjerd W. Manner. Vårkurs nyresykepleiere
Eldre i dialyse Ingjerd W. Manner Vårkurs nyresykepleiere 19.04.18 - Utfordringer hos de eldste Sansesvikt Kognisjon og mental kapasitet Polyfarmasi Funksjonstap Komorbiditet Organsvikt Ensomhet Utfordringer
DetaljerEffekt på hjerneinfarkt, død eller andre vaskulære hendelser innen 3 måneder ved innleggelse av alle pasienter med TIA (PICO 1.3).
Effekt på hjerneinfarkt, død eller andre vaskulære hendelser innen 3 måneder ved innleggelse av alle pasienter med TIA (PICO 1.3). Kontaktperson: Søk: Avgrensninger: Liv Hege Kateraas og Bent Indredavik
DetaljerScreening for ernæringssvikt
Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,
DetaljerGeriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus
Når er nok - nok? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Sagt av voksne om gamle: Balansen Ikke forlenge dødsprosessen Ikke forsømme muligheter til bedring Skjer det overbehandling?
DetaljerStrategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste
Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,
DetaljerPlan for Lindring Advance care plan
Sammen for Lindring Lillian Karlsen, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Kristiansund kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Plan for Lindring Advance care plan Samme ide
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerGjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
DetaljerSykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!
Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi
DetaljerAmbulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF
Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.
DetaljerEffekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller
Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk
DetaljerGode grep for eldres helse Hvor går geriatrien?
Gode grep for eldres helse Hvor går geriatrien? Eldrebølgen: Drukne, svømme eller surfe? Marit Apeland Alfsvåg Geriater 5. juni 2014 Hva er geriatri? Hvor står geriatrien? Hvor kommer geriatrien fra? Hvor
DetaljerHvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?
Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerGode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerHva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?
Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere
DetaljerHvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?
Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling? Birgitte Graverholt Senter for kunnskapsbasert praksis bgra@hib.no Nasjonale politiske føringer Lovverk og Forskrifter
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerDøgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift
Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
DetaljerOppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter
DetaljerHvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?
Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Pål Friis Klinikksjef Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus Norsk kongress i geriatri 26.04.05 Budskap Sykehusene
DetaljerDEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag
DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerTrengs det leger på sykehjem?
Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter, avdeling 2 Dagskurs / nettverksmøte Fylkesmannen i Hedmark, mai 2013 1 Akutt geriatri Falltendens
DetaljerTeknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell
Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Dette er en guide som er utviklet for helsepersonell som skal implementere teknologi hos hjemmeboende brukere. Pårørende kan også ha nytte
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
DetaljerHva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?
Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre
DetaljerLegemiddelsamstemming: Er det forskjeller mellom hva som identifiseres av farmasøyt og av sykepleier - en randomisert kontrollert studie
Legemiddelsamstemming: Er det forskjeller mellom hva som identifiseres av farmasøyt og av sykepleier - en randomisert kontrollert studie Beate H. Garcia Førsteamanuensis? Institutt for farmasi UiT Norges
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering
DetaljerEr det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet
Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Benskjørhet - osteoporose Lav beintetthet beinvevet er
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
Detaljer