ENERGIØKONOMISERING I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIØKONOMISERING I"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV ENERGIØKONOMISERING I BYGGEPROSJEKTER STAVANGER KOMMUNE JUNI 2011

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 5 Rådmannens kommentar... 8 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Regelverk og instrukser for Stavanger kommune Plan- og bygningslov med forskrifter Lov om offentlige anskaffelser Regionalplan for energi og klima i Rogaland Klima og miljøplan for Stavanger kommune Kommuneplan Handlings- og økonomiplan Energi- og miljøplan for kommunale bygg Byggeinstruks for Stavanger kommune Kommunens organisering av klima- og miljøarbeid Stavanger eiendom og målene Vurdering av måloppnåelse etter klima- og miljøplan i kommunale bygg Enøk- tiltak og kostnader Rehabilitering av Vardeneset skole Energi- og miljøforhold Samlet vurdering Vardeneset Husabøryggen bofellesskap Vurdering Husabøryggen bofellesskap Oppsummering og vurderinger Vedlegg Energiøkonomiserng i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

4 Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

5 SAMMENDRAG Prosjektet har vurdert hvordan Stavanger kommune ivaretar miljømessige forhold i nybygg og rehabilitering i kommunale bygg. Hvilke planer og retningslinjer har kommunen? Hvordan blir planene fulgt opp? Det er i tillegg sett på to konkrete prosjekter, et som gjelder rehabilitering av Vardeneset skole, og et planlagt passivhus som går inn i prosjektet Fremtidens byer. OVERORDNEDE FORHOLD Vi har en offensiv sentral regulering når det gjelder klima og miljø i Norge. Den nye plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter, har flere regler om klima og miljø. Alle bygninger skal energimerkes, og ved nybygg skal det legges til rette for fjernvarme og varmepumper brukes der det ikke er fjernvarme. Det lages klima- og miljøplaner på alle nivå som gir føringer for kommunens planlegging. Stavanger kommune vedtok den en ny og ambisiøs Klima og miljøplan Planen har som mål å gjøre Stavanger til en foregangskommune innen klima og miljø. Kommunen har også sluttet seg til både nasjonale og internasjonale prosjekter på dette området: Den er med i Fremtidens byer og i tillegg har ordføreren i Stavanger skrevet under på den såkalte Ordføreravtalen som har som mål å redusere CO2 utslipp på internasjonalt nivå. KOMMUNALE BYGG Stavanger eiendom har en egen plan fra 2008: Energi- og miljøplan for kommunale bygg. Denne planen er ikke oppdatert i forhold til kommunens nye Klima- og miljøplan, men målene er ikke i konflikt med denne. Tabell 1 Mål og status for oppfølging av energi- og miljøplan for kommunale bygg 1 Mål Frist Status per april 2011 Energioppfølgingsystem (EOS) Etableres innen 2009 Systemet er ikke ferdig. Redusere energibruk i kommunale bygg med 15 % 2013 Målingsdata er ikke tilgjengelig Gjennomføre Enøkanalyser Ved rehabilitering,tiltak som medfører besparelse på 20 % i forhold til normen 2012 Må få måling m.m. på plasss i eldre bygg. Dette kan ikke måles, men varmepumoe benyttes i de fleste tilfeller. Nye bygg som kommunen skal eie eller leie skal være lavenergibygg Resultatet er ikke målt. Ikke gjennomført. 1 Oppsettet er laget av Rogaland Revisjon ut fra planen og de analyser som er foretatt. Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

6 Ved nybygg eller rehabilitering av kommunale bygninger over 500 m2 skal det være mulighet for fornybare energikilder Fornybar energi skal brukes ved lønnsom LCC, og klimaregnskap Klimaregnskap for kommunens bygninger som styringsverktøy Klimaregnskap og måloppnåelse synliggjøres for befolkningen Kommunen skal avvikle oljefyring i eksisterende bygg Plan for holdningsskapende arbeid System for måling og dokumentasjon av energi- og klimaarbeidet Gjennomføre lønnsomme enøktiltak Innen 2009 Innen 2010 Innen 2012 Innen 2009 Innen sommeren 2009 Målet er ikke nådd Målet er ikke nådd Ikke nådd. Denne er forsinket Forsinket Ikke nådd Det arbeides for å nå målene i planen, men kommunen ligger noe etter i tid. Da denne planen ble behandlet politisk, ble det kommentert at kommunen ikke hadde kapasitet til å gjennomføre planen. Høsten 2010 ble det opprettet egen drifts- og energiseksjon under Stavanger eiendom, og det er fremgang i arbeidet med en felles driftssentral og en oversikt over forbruk. DE TO ENKELTPROSJEKTENE Rehabilitering av Vardenes skole opp mot bygging av Husabøryggen bofellesskap som et pilotprosjekt, er i utgangspunktet ikke sammenlignbare. Det er viktig å huske at det tar tid å få gjennomføre et prosjekt fra planlegging til bygging og ferdigstillelse. Hovedforskjellen på disse to prosjektene er at vardeneset følger det lover og regler krever, mens Husabøryggen bygges som et passivhus, med en maksimumsmengde netto energibruk, som det enda ikke er krav om i loven. Tabell 2 Sammenligning tiltak: Rehabilitering av skole, pilotprosjekt ved passivhus. Tiltak: Vardeneset (rehabilitering Husabøryggen (nybygg av av stor skole) bofellesskap) Tette bygget Nye vinduer, tilleggsisolasjon Valg av passivhusstandard vinduer og isolasjon Byggematerialer Godkjente materialer Miljømerkede materialer godkjent for passivhus Inneklima Varme Energistyring Luftbehandlingsanlegg (VAV) med varmegjenvinning på ventilasjonsluft. Vannbåren varme med brønner, og gasskjel til spisslast Montert sentralt driftskontrollanlegg for styring av ven- Luftbehandlingsanlegg (VAV) med varmegjenvinning på ventilasjonsluft. Vann til vann varmepumpe med energibrønner. Elektrokjel for å dekke spisslast. SD anlegg montert, web - basert til Stavanger kommu- Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

7 Energimerking (behov for levert energi til bygget) Arealutnyttelse Rogaland Revisjon IKS tilasjon, varme, lys. Ikke klassifisert. Planlagt med minst mulig dødt areal å varme opp. ne. B,( men passivhus etter reglene der om nettoenergibehov) Areal etter godkjent norm for spesialbolig i passivhusforskrifter. OPPSUMMERING - Stavanger kommune har høye ambisjoner i sin miljø- og energipolitikk også innenfor energiøkonomisering i byggeprosjekter og man arbeider bevisst for å nå målene man har satt seg. - Vår gjennomgang tyder på at Stavanger kommune ligger på etterskudd i forhold til sine målsettinger når det gjelder energiøkonomisering spesielt slik dette kommer til uttrykk i Energi- og miljøplan for kommunale bygg. - Vi antar at etterslepet best kan forklares ut fra at miljø- og energitiltak ofte tar lengre tid å planlegge og gjennomføre enn man først antar og også ut fra at målsettingene ikke alltid er blitt fulgt opp med nødvendige midler til rådighet. - Vi mener likevel at kommunen er på god veg, og at politikerne setter klare krav til hvordan kommunale bygg skal fremstå. Det er et felles mål å bygge hus i lavest mulig energiklasse. Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

8 RÅDMANNENS KOMMENTAR Uttalelse mottatt 7.juni 2011: Rådmannens kommentarer til sammendraget i rapporten Rådmannen slutter seg til hovedlinjene som framkommer i rapporten, og en oppfatter at manglende framdrift i oppfølgingen av Energi- og miljøplan for kommunale bygg (2008) er det viktigste avviket som rapporten avdekker. Nedenfor er redegjort for korrigerende tiltak som er i gangsatt for bedre å følge opp utfordringene innen energiøkonomisering i kommunens bygningsmasse. Rammebetingelser for energiøkonomisering i Stavanger kommune I rapporten fastslås at vi har en offensiv regulering når det gjelder klima og miljø i Norge. Stavanger kommune følger opp med en ny og ambisiøs Klima- og miljøplan , vedtatt Planen har som mål å gjøre Stavanger til en foregangskommune innen klima- og miljø. Kommunen har dessuten sluttet seg til nasjonale og internasjonale prosjektene Framtidens byer og Ordføreravtalen. Utfordringen nå blir å handle på en måte som gjør at målene nås. Kommunale bygg I 2008 fikk Stavanger eiendom utarbeidet Energi- og klimaplan for kommunale bygg. planen var meget ambisiøs, spesielt med hensyn til framdrift. I revisjonsrapporten konstateres at mange av mange av målene ikke er nådd. Rådmannen er enig med revisjonen i at dette best kan forklares ut fra at energi- og miljøtiltak ofte tar lengre tid å planlegge og gjennomføre enn en først antar. Ressurs-situasjonen er nå bedret ved at Stavanger eiendom i 2010 opprettet en egen drifts- og energiseksjon, og det er framgang i arbeidet med å få på plass en felles driftssentral som vil gi mulighet for en samlet energisstyring for formålsbyggene. Dette forventes på noe sikt å gi betydelige enøk-gevinster. Framdriften er imidlertid avhengig av at energiseksjonen får tilført kapasitet og kompetanse i henhold til de planer som foreligger. Denne styrkingen søkes oppnådd ved omdisponeringer innen Stavanger eiendoms budsjett. I tillegg er det i BMU opprettet en stilling som prosjektleder for Framtidens byer. Prosjektlederen har blant annet som oppgave å samordne tiltakene som er nødvendige for å oppgradere bygningsmassen med hensyn til energiøkonomi. Dette gjelder både nye- og eksisterende bygg. I prosjektet Framtidens byer er det også utlyst nyopprettet stilling som koordinator innen stasjonær energi. Stillingen er utlyst to ganger uten å ha fått kvalifiserte søkere. Stillingen vil bli utlyst på ny. Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

9 Generelt er det verdt å merke seg at nye og strengere energi- og miljøkrav til byggeprosjekter innføres i et akselererende tempo. Tidligere kunne det gå år mellom hver revisjon av byggeforskriftene, framover kan vi forvente endringer/innskjerpinger i tett rekkefølge. Av denne grunn har Stavanger eiendom stor oppmerksomhet på løpende opplæring og motivering av egne ansatte for til en hver tid å være à jour. De to enkeltprosjektene Rogaland Revisjon har gjennomgått og sammenlignet rehabilitering av Vardeneset skole (ferdig i 2010) og Husabøryggen bofellesskap (under bygging) med hensyn til energi- og miljøstandard. Gjennomgangen bekrefter at kommunen gjennomfører byggeprosjektene i samsvar med de til enhver tid gjeldende energi-krav. Med hilsen Leidulf Skjørestad direktør bymiljø og utbyg- Inger Østensjø Rådmann ging Jostein Førland saksbehandler Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

10 RAPPORTEN Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

11 1 INNLEDNING 1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Bakgrunnen for prosjektet er at Rogaland Revisjon den leverte en rapport om Miljø og bærekraftig utvikling i Stavanger kommune. Kontrollutvalget vedtok en oppfølgning eller et tillegg til denne rapporten ved å se nærmere på hvordan kommunen arbeider i tilknytning til byggeprosjekter. Formålet med dette prosjektet er å se på hvordan kommunen sikrer klimavennlige bygg med energieffektiviserende løsninger, både når det skal bygges nytt og gjennomføres omfattende rehabiliteringer. Hvordan har kommunen innført rutiner på området, og hvordan har den organisert arbeidet? De konkrete problemstillinger i mandatet er: Hvilke planer og retningslinjer har kommunen? Hvordan er disse fulgt opp på overordnet nivå? Hvilke erfaringer kan trekkes ut av utvalgte enkeltprosjekter siste få år? Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Kontrollutvalget vil ha Nytt Konserthus IKS som referanseprosjekt Det bør sees nærmere på forhold som inneklima, byggematerialer og lignende I oppstartmøte med kommunen den , ble det fremhevet at konserthuset ikke var et egnet referanseprosjekt. Dette var for stort, for mange spesielle hensyn og ikke i seg selv energiøkonomisk. Kommunaldirektøren mente også at de ferdigstilte prosjekter kommunen hadde gjennomført, var planlagt lang tid tilbake, og kanskje ikke var så aktuelle når det gjaldt energieffektivisering. Kommunen hadde imidlertid et pilotprosjekt som var drevet frem av Fremtidens byer. Dette var Husabøryggen bofellesskap som skal bygges som passivhus. Dette burde sammenlignes med en eldre rehabilitering. Resultatet er at det tas en vurdering av rehabilitering av et tradisjonelt bygg, Vardeneset skole, og pilotprosjektet, for å vise hva som er forskjellene, og hva men kan oppnå. 1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f. eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Plan- og bygningsloven Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

12 Lov om offentlige anskaffelser Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (1997, 2010) Klima- og miljøplan prosjekt Framtidens byer Ordføreravtalen Energi og miljøplan for kommunale bygg, 2008 Kommunens byggeinstruks, gjelder kommunale investeringsprosjekter Vedtak i bystyret Metodisk er det benyttet intervju, dokumentgransking samt sammenligninger (mot seg selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

13 2 REGELVERK OG INSTRUKSER FOR STAVANGER KOMMUNE 2.1 PLAN- OG BYGNINGSLOV MED FORSKRIFTER Når det gjelder bygg og anlegg er dette områder der det finnes mye regulering i form av lover, forskrifter, reguleringer og standarder å forholde seg til. Den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft er den overordnede regulering i byggesaker. Loven har utfyllende tekniske forskrifter som regulerer krav til materialer og løsninger i forskjellige bygg, se forskrift om krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 2010). TEK 2010 trådte i kraft samtidig med loven. Frem til og med kan utbygger velge om de vil følge TEK 1997 eller TEK 2010, men de kan ikke kombineres. Til plan- og bygningsloven, jf. 6-2, er det også gitt forskrift som pålegger kommunene å planlegge miljø- og klimatiltak. Kommunen har frem til den nye loven og forskriften forholdt seg til plan- og bygningsloven av og den siste gjeldende tekniske forskrift (TEK) fra I tillegg er det utarbeidet felles retningslinjer på gjennomføringer av byggeprosessen. Disse kalles Norsk Standard(NS). Dette er for å gi felles retningslinjer for hvordan lover og regler er oppfylt. Disse standarder er frivillige å benytte, dersom ikke annet er bestemt i forskriftene. Det er nå blant annet utarbeidet en ny NS fra når det gjelder krav til passivhus. 2.2 LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I lov om offentlige anskaffelser av er det også spesifisert krav til innkjøp for å sikre krav til miljø: 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Denne regelen gjelder også ved innkjøp av både varer og tjenester i forbindelse med nybygg og rehabilitering. 2.3 REGIONALPLAN FOR ENERGI OG KLIMA I ROGALAND Regional plan for energi og klima i Rogaland ble vedtatt av Fylkestinget den , etter at den hadde vært under arbeid siden 2007, da det ble bestemt at Rogaland fylke Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

14 skulle ha en regional plan for energi og klima. Planen er laget etter reglene om regionalplan i plan- og bygningsloven av , og planen er etter lovens 8-2 bindende for videre kommunale planer: 8-2. Virkning av regional plan Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Figur 1 Hovedmål i regional plan 2.4 KLIMA OG MILJØPLAN FOR STAVANGER KOMMUNE Stavanger kommune har utarbeidet en ny overordet plan, og den er øverst i planhierakiet også for Stavanger eiendom. Bystyret i Stavanger vedtok Klima og miljøplan den Planen avløser tidligere Miljøplan som gjaldt fra 1997 og ut 2009, og Klima- og energiplan som ble vedtatt i bystyret , og som hadde konkrete målsettinger fram til Klima og miljøplan er for første gang et felles plandokument i Stavanger kommune, og planen er knyttet til kommuneplan og tiltakene skal avspeiles i kommunens økonomiplan. Planen er også underlagt regionalplan, se pkt Klima- og miljøplanen er omfattende og omhandler følgende emner: Naturressurser og friluftsliv Forbruk og avfall Nærmiljø. Helse og trivsel Klima og energi i bygg Areal og transport Klimatilpasning På sidene til Enova 2 ble det i juni 2010 publisert to artikler om Stavanger kommune og ny Klima- og energiplan: 2 Enova er et statsforetak som eies av Olje og energidepartementet, har 55 medarbeidere og holder til i Trondheim. Det har som oppgave å forvalte midler fra energifondet. Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

15 Stavanger kommunes energi- og klimaplan fra 2010 vitner om en kommune med ambisjoner om å være en foregangsmodell innen energibruk og klimagassutslipp. - Vi ønsker allerede nå å gå lengre enn de vanlige TEK-forskriftene, fastslår miljøvernsjef i Stavanger kommune, Olav Stav. Stavanger kommune utarbeidet en ambisiøs klima- og energiplan i Kommunen har kommet langt i arbeidet med å sette målene fra planen ut i praksis. I 2008 ble de et utstillingsvindu for fremtidens lavenergiboliger. Da kommunen utarbeidet klima- og energiplanen i 2002, vedtok de også en visjon om at Stavanger kommune skal være en foregangskommune i ressurs/-energibruk og klimagassutslipp. Innen 2050 skal kommunens energibruk og klimagassutslipp være tilnærmet kommunens økologiske andel i globalt perspektiv. 2.5 KOMMUNEPLAN I forslag til ny kommuneplan som har vært på tilleggshøring til , og derfor ikke vedtatt, heter det: Miljøprofil i bygg: Delmål Stavanger by skal redusere energiforbruk i og klimagassutslipp fra bygg og anlegg i samsvar med ordføreravtalen. Strategi Stavanger kommune vil: fremme bruken av energikilder som medfører lavest mulig utslipp av klimagasser. gå foran i arbeidet med å skape energieffektive bygg. fremme bruk av miljøvennlige bygningsmaterialer og utfasing av uheldige materialer. bruke plankrav og utbyggingsavtaler aktivt for å stimulere til løsninger som fører til god måloppnåelse. ha reguleringsbestemmelser om kvalitets- program som er tilpasset aktuelle utbyggingsoppgaver og som spesielt ivaretar miljømål. I Klima- og miljøplanen er det også sagt konkret om kommunens egne mål: Kommunen går foran - velger miljøriktige løsninger i egne bygg Stavanger kommune vil arbeide kontinuerlig for å få egen organisasjon og egne virksomheter til å ta i bruk strategiene for å nå klimamålet. Strategiene er også viktige med hensyn til økonomisk bærekraft. I denne sammenhengen er det også viktig å ta i bruk såkalt LCC-analyse (Life-Cycle Cost) for å synliggjøre livsløpskostnader for investeringer. Slike analyser påviser at riktig nivå på investeringer ofte fører til betydelige besparelser på forvaltning, drift og vedlikehold. For eksempel vil kommunen kunne redusere kostnadene til oppvarming betydelig ved å legge passivhusstandard til grunn for kommunale bygninger. Kommunen vil gå foran og sørge for særlig gunstige løsninger for egen bygningsmasse. Nybygg må tilfredsstille krav om passivhusstandard, og krav til lavenergistandard må tilfredsstilles ved rehabilitering av eksisterende kommunale bygg. For kommunen som utbygger for egne bygg foreligger allerede Energi- og miljøplan for kommunale bygg vedtatt i Klima- og miljøplanen vil gi ytterligere føringer for hele kommunen når den foreligger. Bygninger skal oppføres og rehabiliteres med metoder som medfører lavest mulig energiforbruk. Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

16 Livsløpskostnader for alle utbyggingstiltak skal utredes ved hjelp av LCC-analyse. Analysen skal gi grunnlag for å fastlegge riktig investeringsnivå for alle utbygginger. Etter årsskiftet 2012/13 skal kommunale nybygg ha passivhusstandard. Etter rehabilitering av kommunale bygninger skal disse ha lavenergi standard (energi- klasse B) eller bedre. For alle kommunale bygninger skal det ut arbeides et klimaregnskap og plan for oppfølging. 2.6 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN Klima- og miljøplanen er innarbeidet i Stavanger kommunes handlings- og økonomiplan Kommuneplanen omtaler klima og miljøplan og viser til at denne danner rammen for kommunens klima- og miljøpolitikk. Et handlings- og tiltaksprogram er under utarbeidelse og dette skal følges opp årlig og danne grunnlag for rapportering. Tiltakene skal gjenspeiles i de enkelte avdelingenes handlingsprogrammer. Konklusjonen i handlings- og økonomiplanen er imidlertid at det er kutt i budsjettene til de avdelinger som har ansvaret for mål og oppfølging av klima- og miljøplanen. Det uttales at kommunen ser at dette kan vanskeliggjøre oppfølging av planen. Det er ikke satt mange direkte frister for oppfyllelse av mål utover rammen for planen. Vi vil kun se på den del av regler, planer og retningslinjer som gjelder klima og energi i den kommunale byggeprosessen. Andre deler av regelverk og planer kan ha en viss betydning i denne sammenheng, f. eks planlegging av avfallshåndtering og lignende, idet dette har en miljømessig konsekvens også i sammenheng med bygninger. Denne rapporten begrenser seg til å se på planlegging av rehabilitering og nybygg og de tiltak som retter seg mot energiøkonomisering, inneklima og valg av byggematerialer. I tillegg til kommunens egne planer på de enkelte nivå, er Stavanger med i prosjektet Fremtidens byer som er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Stavanger har også som den første norske by i 2009 signert den såkalte Ordføreravtalen etter vedtak i bystyret. Avtalen som er initiert av EU-kommisjonen, samler europeiske byer og ordførere i kampen om å redusere CO2-utslipp med mer enn 20 % innen Når det gjelder energieffektivisering i bygg, er det i NOU 2010 nr. 9 Et Norge uten miljøgifter sagt følgende om tiltak for å nå de miljøkrav i henhold til utslipp som Norge har forpliktet seg til: Aktuelle nye tiltak For bygg og oppvarming har utvalget vurdert to tiltak som særlig sentrale: Mer effektiv vedfyring. Mer energieffektive bygg. Mer energieffektive bygg Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

17 For å forhindre utslipp fra oppvarming med ildsteder, er det viktigste tiltaket på lang sikt å sette opp bygg som trenger svært lite tilført energi, enten det er småhus, leiligheter, næringsbygg eller skoler og barnehager. Myndighetene bør derfor stille krav om at alle nybygg skal være på minst lavenergistandard, og gradvis skjerpe kravene ettersom kunnskapen og kompetansen i byggsektoren økes. Arbeidet med energieffektivisering av bygg må kobles sammen med øvrige krav som skal hindre miljøgifter i bygg og bygningsmaterialer. Ved rehabilitering av eksisterende bygg bør det legges vekt på å sanere materialer som inneholder miljøgifter på en miljøforsvarlig måte, samt å energieffektivisere. Tiltaket vil øke investeringskostnadene, men kostnadene vil spares inn over driftsutgiftene. 2.7 ENERGI- OG MILJØPLAN FOR KOMMUNALE BYGG Dette er den planen Stavanger eiendom forholder seg til når det gjelder arbeidet med energieffektivisering, fornybar energi og reduksjon av klimautslipp i egen bygningsmasse. Denne planen er fra 22. mai 2008, og den er forankret i den forrige Klima- og energiplanen i Stavanger kommune fra Mål og tiltak i planen på dette området, skiller seg ikke mye fra de som er vedtatt i ny Klima- og miljøplan for kommunen, og den skal oppdateres i henhold til ny plan, men gjelder foreløpig, siden den ikke på noen måte kommer i konflikt med ny overordnet plan. Stavanger eiendom forholder seg til flere konkrete mål med fastsatte tidsfrister. Hovedmålet i denne planen er formulert å være at Stavanger kommune skal være foregangskommune innen ressursbruk, energibruk og utslipp av klimagasser. Deretter er det satt enkeltmål for Stavanger eiendom: Tabell 1 Mål og status for oppfølging av energi- og miljøplan for kommunale bygg 3 Mål Frist Status per april 2011 Energioppfølgingsystem (EOS) Etableres innen 2009 Systemet er ikke ferdig. Redusere energibruk i kommunale bygg med 15 % 2013 Målingsdata er ikke tilgjengelig Gjennomføre Enøkanalyser Ved rehabilitering,tiltak som medfører besparelse på 20 % i forhold til normen 2012 Må få måling m.m. på plasss i eldre bygg. Dette kan ikke måles, men varmepumoe benyttes i de fleste tilfeller. Nye bygg som kommunen skal eie eller leie skal være lavenergibygg Resultatet er ikke målt. Ikke gjennomført. 3 Oppsettet er laget av Rogaland Revisjon ut fra planen og de analyser som er foretatt. Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

18 Ved nybygg eller rehabilitering av kommunale bygninger over 500 m2 skal det være mulighet for fornybare energikilder Fornybar energi skal brukes ved lønnsom LCC, og klimaregnskap Klimaregnskap for kommunens bygninger som styringsverktøy Klimaregnskap og måloppnåelse synliggjøres for befolkningen Kommunen skal avvikle oljefyring i eksisterende bygg Plan for holdningsskapende arbeid System for måling og dokumentasjon av energi- og klimaarbeidet Gjennomføre lønnsomme enøktiltak Innen 2009 Innen 2010 Innen 2012 Innen 2009 Innen sommeren 2009 Målet er ikke nådd Målet er ikke nådd Ikke nådd. Denne er forsinket Forsinket Ikke nådd 2.8 BYGGEINSTRUKS FOR STAVANGER KOMMUNE Dette er et dokument som er revidert i mars Instruksen gjelder først og fremst saksgangen og ansvarsområder i et vedtatt byggeprosjekt i kommunen. Planen sier også noe om politiske beslutningspunkt, og beskriver byggeprosessen som prosess. Byggingen kan være både rehabilitering og nybygg, men prosjektet må ha en kostnadsramme på mer enn I instruksen er det presisert at gjeldene lover og regler går foran, og at dersom kommunen har spesialplaner for en kategori, skal disse gå foran byggeinstruksen. I dette ligger at selv om byggeinstruksen ikke hadde sagt spesifikt at miljøvennlige - og energi- økonomiske løsinger skal vektlegges, ville klima- og miljøplan med spesifikke krav gått foran byggeinstruksen. 2.9 KOMMUNENS ORGANISERING AV KLIMA- OG MILJØARBEID Som vist i oversikten over lover og planverk, har kommunen et overveldende regelverk å forholde seg til på et svært omfattende felt. Stavanger kommune har opprettet en miljøseksjon som organisatorisk er plassert under Bymiljø- og utvikling. Denne seksjonen har en leder, to rådgivere og en prosjektmedarbeider. Det er denne seksjonen som har ansvaret for å følge opp kommunens Miljø- og Klimaplan. Dette innebærer et utstrakt samarbeid med andre avdelinger og seksjoner i kommunen, samt med eksterne aktører. Hovedtemaene i kommunens Miljø og Klimaplan er: Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

19 arealbruk og transport, stasjonær energi, avfall, gjenbruk og gjenvinning, klimatilpasning, naturressurser og friluftsliv, nærmiljø, helse og trivsel, og ren og sunn by. Miljøvernsjefen er også leder for andre miljøprosjekter. Prosjektet Fremtidens byer har fra mars 2010 fått egen prosjektleder, og denne arbeider tett sammen med miljøvernsjefen om klima- og energispøsmål. Dette prosjektet har forbindelse også til Stavanger eiendom. I regi av Fremtidens byer har Stavanger kommune forpliktet seg til at det skal være minst et pilotprosjekt i samlet planlagt bygningsmasse. Prosjektleder i Fremtidens byer plukker sammen med Stavanger eiendom ut prosjekter som kan egne seg som pilot. Det blir søkt om godkjennelse for prosjektet ved sekretariatet i Fremtidens byer, samtidig som Stavanger eiendom utvikler dette videre etter byggeinstruksen, som passiv- eller lavenergihus. Husabøryggen bofellesskap som vi ser på spesielt i denne rapporten, er et slikt pilotprosjekt. Stavanger kommune har bygget flere slike de siste år, og målet er å øke kompetansen på lavenergibygg/passivhus STAVANGER EIENDOM OG MÅLENE I vår rapport fra 2010 om Miljø- og bærekraftig utvikling i Stavanger kommune konkluderte vi med at kommunen var på etterskudd med flere av målene den har satt i klima- og energiplaner. Dette gjaldt også Stavanger Eiendom. Ved eiendomsavdelingen sier de at de arbeider bevisst etter planen og mot de målene som er satt, men at tidsfrister for måloppnåelsen ikke er mulig å holde. Da energi- og miljøplan for kommunale bygg ble behandlet og vedtatt i kommunalstyret for miljø og utbygging den , ble det i saksframlegget sagt at kommunen ikke hadde kapasitet til å følge opp planen. Den nye klima- og miljøplanen er forankret i kommuneplan og handlings- og økonomiplan, men det er enda ikke satt av nok midler til å oppfylle planen. Stavanger eiendom har i dag ingen fast rapportering på måloppnåelse i energi og miljøplan for kommunale bygg. Kommunen har et investeringsbudsjett på millioner kroner, noe som tilsier at kommunen kan bygge ca m2 i året. Kommunen rapporterer på de enkelte byggeprosjektene etter byggeinstruksen, idet de har faste beslutningspunkter i løpet av hele prosessen, fra planlegging og til bygget er ferdigstilt. Hver enkelt prosjektleder på byggene rapporterer etter et fast skjema hver måned. I tillegg sier instruksen i pkt. 6 at rådmannen skal ha rapport hvert tertial, og at rådmannen har ansvar for å holde formannskapet og eventuelt bystyre løpende orientert om Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

20 framdrift og kostnadsutvikling. Disse er på denne måten orientert om utviklingen av bygget, men denne rapporteringen har ikke energiøkonomisering som hovedmål, men dersom det er besluttet ekstra tiltak, vil selvfølgelig disse tiltakene inngå i rapporteringen ENERGIOPPFØLGNING Et av målene i planen er at kommunen må etablere et effektivt web- basert energioppfølgingssystem (EOS) for alle aktuelle bygg. Denne databasen skal vise totalt energiforbruk på byggene uansett energibærer, elektrisk strøm, olje, gass og fjernvarme. I sentrale føringer fra Regjeringer er det sagt: Av vesentlig betydning er innføringen av moderne måle- og reguleringssystemer for optimal energiutnyttelse så vel i industriprosesser som i oppvarmingsteknikken. Når kommunen har innført dette kan de måle energiforbruk i hele kommunen og i hver enkelt gruppe. De kan da finne snitt i henhold til normtall. For eksempel skoler med veldig høyt snitt ses nærmere på, og det kan settes inn tiltak. Det blir sett på energibruk i forhold til bygges driftstider. Er det i bruk hele døgnet, eller er det feil ved anlegget som gjør at bygget bruker for mye energi? For å kunne gjøre noe med bruken av et bygg er det behov for sentral driftskontroll (SD). Det har lenge vært krav om slike anlegg i kommunale bygg i Stavanger. Hvert bygg har et anlegg som driftes av det enkelte byggs vaktmester som har lært systemet. Når energistyring skal sentraliseres viser det seg at SD-anleggene på kommunens bygg er svært forskjellige. Disse anleggene bør bli mest mulig like, for å kunne driftes sentralt fra kommunen. I så tilfelle må målerne være web- basert. Det viser seg at av 80 bygg som er sjekket, er det 60 av anleggende som kan legges over på web de andre må skiftes ut for å kunne inngå i sentral drift. Det er meningen å få et system med en leverandør per server. SD- anleggene styres etter hva som leses av på EOS: Er forbruket på en skole veldig høyt, går kommunen inn på SD-anlegget og ser på om de har høyere gjennomsnittstemperatur, står det lik varme hele døgnet i alle rom, selv om ikke alle er i bruk m.m. Stavanger kommune opprettet en ny seksjon under eiendom i 2010, drifts- og energiseksjonen som skal ha ansvaret for EOS og SD systemene. Seksjonen skal til sammen ha 10,5 stillinger, men i januar 2011 var de 4,5. Det er ikke behov for resten av stillingene før målesystemene kommer i gang, da må det være en operativ gruppe som kan følge opp alt ute på eiendommene. Dette innebærer at Stavanger enda ikke har et energioppfølgingssystem. Kommunen har derfor heller ikke oversikt over nøyaktig forbruk av energi på de enkelte bygg, og har ikke fått laget energiregnskap på de enkelte byggene. Dette er en forutsetning for å få en god beregning av livssykluskostnader (LCC) på bygg som skal rehabiliteres. På nye bygg er dette annerledes, for disse kan planlegges med energiregnskap. Når det gjelder kravet til klimaregnskap på byggene, er dette også avhengig av målingene. Det Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

21 er meningen i det skal kunne regnes CO2-ekvivalenter i EOS- systemet. I den forbindelse ønsker drifts- og energiseksjonen at kommunen sette krav til hvordan klimaregnskap skal være, og også beslutte en standard for utregning av livsløpskostnader. Det er beregnet at for Stavangers formålsbygg vil det når dette driftskontrollsystemet er på plass, være en driftsbesparelse på 2-3-millioner kroner per år. Dette gjelder da kun kontroll av energiforbruk på de enkelte bygg, ved å sjekke feil, differensiere varmen i enkelte rom og lignende, - ikke ved å tilføre nye enøk- tiltak. Slike tiltak vil komme i tillegg VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE ETTER KLIMA- OG MILJØPLAN I KOMMUNALE BYGG Fra kommunen gir man uttrykk for at man arbeider godt og målrettet på dette området, men det stilles spørsmåls ved om tidsplanen er mulig å gjennomføre. Det er også uklart om det er stilt nok midler til rådighet. Det blir også pekt på at en del av de prosjektene som gjennomføres i dag, ligger så langt tilbake i tid for planlegging, at de ikke er en del av mål i planen. En byggesak i kommunen tar ofte flere år: Det starter med at noen melder et behov. Deretter blir det utarbeidet et romprogram som skal vedtas politisk. Deretter blir det et skisseprosjekt som etter vedtak går over i et forprosjekt, og på dette tidspunktet er de fleste løsninger valgt. Stavanger eiendom sier her at de har erfaring med at politikerne har høye mål på dette området, og at planene er godt kjent. Det at politikerne er ambisiøse på dette området, gjør at Stavanger eiendom forsøker å foreslå de fleste nye bygg i energiklasse B 4 eller bedre når romprogrammet blir lagt frem for politikerne. Energioppfølgingssystemet ligger på etterskudd etter planen, og dette medfører at målinger og visualisering av energiregnskap på kommunale bygg ikke er foretatt enda. Det arbeides jevnlig med å redusere energiforbruk i kommunale bygg, men det er ingen oversikt. Det er gjennomført tiltak som ligger i de tekniske forskrifter etter plan- og bygningsloven, som også stemmer overens med planene for Stavanger. Disse forskriftene har forholdsvis ambisiøse mål i seg selv når det gjelder både miljø og energieffektivisering. I TEK har det vært pålagt vannbårne varmesystemer med varmepumper og kjeler som varmes av gass, olje eller elektrisitet på bygg over 1500 m2 siden Den gangen var det svært kostnadskrevende. I dag er det en stor fordel at disse benyttes, idet systemene også kan bygges om til å motta fjernvarme, idet det er enkelt å skifte kilder her. Etter dagens regler skal det være vannbåren varme i bygg over 500 m2. 4 Se forklaring i pkt Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

22 Når det gjelder kommunens eget mål om å avvikle oljefyring i egne bygg innen 2012, er ikke dette målet i rute ENØK- TILTAK OG KOSTNADER I planene til Stavanger kommune er det satt som et mål at det skal gjennomføres en livssyklusanalyse(lcc) på de enkelte prosjekt for å vurdere kostnadene med energieffektivisering. Klimaregnskapet som skal gjennomføres gjelder gevinster for CO2 utslipp. I nye bygg og ved omfattende rehabiliteringer, blir det laget et klimaregnskap, spesielt da over kostnader og miljøutslipp for de forskjellige energibærere. Da det allerede fra 2002 var pålagt med vannbåren varme i bygg over 1500 m2, var tiltaket et fordyrende ledd for kommunen, men etter hvert er dette ikke den store kostnadsøkningen. Når det gjelder prosjekter med tiltak som går lenger enn det reglene krever, er det viktig å se på livsløpskostnader. Vi har forsøkt å finne ut om det er noen generelle retningslinjer på økning i pris ved LCC dersom det bygges lavenergihus eller passivhus. KS 5 gir i kontakt med oss uttrykk for at dersom bygget bygges med høy energieffektivitet fra utgangspunktet, er ikke merkostnaden dramatisk. Eksperter antyder mellom %, og da heller nærmere 10 % enn 20 %. Klimaregnskapet vil derimot gi gode positive resultater. Det som sjelden tas med i en slik kostnadsanalyse er at det ved konsentrert utbygging, spesielt rekkehus, vil kravene til isolasjon medføre større plassbehov. Veggene blir mye tykkere, og det kan bygges færre boliger i hver rekke på samme areal. Vegger på 38 cm tykkelse i passivhus, krever stor plass. Vi har sett nærmere på rehabilitering av Vardeneset skole, som ble gjenåpnet i 2010 etter en total rehabilitering, og på Husabøryggen bofellesskap som er et pilotprosjekt i Fremtidens byer som skal bygges. 5 Rune KLOSTER TVEDT, KS Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

23 3 REHABILITERING AV VARDENESET SKOLE Vardeneset skole ble opprinnelig bygget i 1973 og er en skole med ca 400 elever og samlet bruttoareal er 4500 m2. Skolen har svømmebasseng og gymnastikksal. I satte Formannskapet i Stavanger opp en rehabiliteringsplan over alle kommunale skolebygg. Dette ble satt opp i prioritert rekkefølge og etter en tidsplan. I 2001 ble dette behandlet og prioritert i det daværende Bolig, bygg og eiendomsutvalget. Den ble skisseprosjektet for rehabiliteringen av Vardeneset skole vedtatt av formannskapet. På dette tidspunktet var det anslått en prosjektkostnad på ca 85 millioner kroner. I møte i bygg og eiendomsutvalget den , ble det orientert om prosjektgruppen som utarbeidet forprosjektet etter vedtatt programutkast, og forprosjektet ble godkjent i formannskapet den Byggestart for første trinn var januar 2009, med innflytting desember 2009, og byggestart for andre trinn var januar 2010 med innflytting august Rehabiliteringen er så omfattende at den følger reglene etter planog bygningsloven og forskriftene til denne. I handlings- og økonomiplan var det avsatt en prosjektkostnad på 127,1 millioner kroner. Den fikk kommunen godkjent kostnadsoppstilling etter at anbud var innhentet. Da ble kostnaden på ,- inkl. mva. dette tilsier en kvadratmeterpris på kr Stavanger eiendom mener at prosjektet var blitt 15 millioner kroner billigere kun fordi presset i byggemarkedet var blitt mindre. Selve prosjektet var ikke endret. Rehabiliteringen var ferdig i august Da hadde skolens fem tidligere bygg blitt til tre, og arealet var m2. Dette har vært en omfattende rehabilitering av skolen. I tillegg til at skolen er bygget helt om, er det laget nye løsninger, både byggteknisk og i tekniske løsninger ellers. Rehabilitering av bygg setter selvfølgelig en del begrensninger på tiltak i forhold til nybygg. Det er i forprosjektet spesielt sagt noe om universell utforming. Dette er ivaretatt ved montering av heis, det er laget handikapp- toaletter på skolen, det er benyttet fargekontraster /ledelinjer til hjelp for svaksynte og det er stasjonære og mobile teleslynger for hørselshemmede. 3.1 ENERGI- OG MILJØFORHOLD Vi vil ved gjennomgang av energi og miljøforhold også kommentere på hva kommunen må gjøre etter overordnede lover og forskrifter, og kople disse mot kommunens 6 Saksgangen er beskrevet i Stavanger kommunes byggeinstruks Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

24 eget planverk, og ut fra dette vurdere om Stavanger kommune har strukket seg ekstra i egne planer VARMEANLEGG Vardeneset skole har etter rehabilitering installert varmepumpe med vannbasert varme, og det er boret brønner under parkeringsplassen for å gi energi til varmepumpen. Det mest lønnsomme og miljømessig beste alternativet hadde vært gass fra Lyse, men dette er ikke bygget ut foreløpig. Det anlegget Vardeneset har fått etter rehabilitering, kan tilpasses i fremtiden. Konsulentene 7 laget et miljøregnskap for de løsninger som var diskutert: Figur 2 Miljøregnskap for de forskjellige varmeanlegg Det settes en kostnad på den miljøulempen de ulike energikildene medfører. Elektrisitet i Norge blir omregnet i kullkraft, for alt ekstra strømforbruk fører til mindre eksport og mer bruk av kullkraft i Europa. På denne måten regnes utslipp i et globalt perspektiv. I tillegg illustreres det lokale perspektiv, siden elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft, der det ikke er utslipp. Det innebærer at i et globalt perspektiv blir de årlige miljøkostnadene størst ved varmepumpedrift, mens i norsk perspektiv blir miljøkostnadene med varmepumper lavest. Sweco Grøner leverte også en beregning på årlige kostnader forbundet med investering, drift og miljø for de ulike alternativene. Dette er beregnet med en levetid på 15 år. Varmepumpe har størst investeringskostnader, men er betydelig billigere å drive. De kostnadene som fremkommer er ekstrakostnader i investering, det er noen felles utgifter som gjelder alle alternativene: All varmtvannsdistribusjon på bygget er kostnader for alle alternativ, og når det gjelder varmepumpealternativene må investering forbundet med ekstra installasjon av kjele tas med, idet det må være en varmekilde som kan 7 Forprosjekt, Vardeneset skole, VVS-tekniske installasjoner, Sweco Grøner Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

25 ta det varmepumpen ikke dekker såkalt spisslast, ved ekstra kuldeperioder og lignende. Denne er dimensjonert for 100 %, da investeringsutgiftene for dette er lave. Varmepumpen kan ikke dimensjoneres til å dekke 100 %, men ca 80 % av energibehovet. På Vardeneset er det installert gasskjel. Figur 3 Årlige kostnader: Investering + drift + miljø VURDERING AV VALG AV VARMEANLEGG Rehabiliteringen av Vardeneset skole var forprosjektert i Det er derfor regelverket og planer som gjaldt på dette tidspunkt en må forholde seg til. Kommunen skulle etter energi- og miljøplan i kommunale bygg, legge til rette for at fornybare energikilder kan tas i bruk, og velge det alternativet som bruker minst energi. I dette prosjektet er det ikke foretatt en fullstendig enøkanalyse av bygget, men som nevnt er heller ikke alle verktøy for måling på plass. Stavanger kommune har fulgt målsettingene i sitt eget planverk når det gjelder valg av varmeanlegg på Vardeneset skole. Vi vil se på om dette i det hele tatt går utover det som er krav etter TEK- forskriften i I så fall hadde ikke kommunen noe reelt valg. I forskriften, TEK er det satt rammer for samlet netto energibruk i skolebygg: Det skal ikke brukes mer enn 135 kilowattime per kvadratmeter. I tillegg var det krav om vannbåren varme i bygg over 1500m2 fra Dette medførte også at en del tiltak måtte gjennomføres. Vardeneset skole kunne ikke ha benyttet elektrisitet til oppvarming etter disse krav, slik at prosjektet måtte vurdere hva som var mest tjenlig av de mulige alternativer for å få vannbåret varme. 8 TEK 1997 Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

26 I tillegg sier forskriften det helt klart: Energiforsyning Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Stavanger kommune har handlet i henhold til egne planer og retningslinjer som ikke kan gå på tvers av lovregler, men som utfyller disse. Når det gjelder valg av varmeanlegg til Vardeneset skole, er det i samsvar med det lov og forskriftene også krever INNEKLIMA Et av de grunnleggende premisser i planen som gjelder kommunale bygg er: det legges hele tiden vekt på et godt arbeidsmiljø og inneklima er førsteprioritet, og et lavt energibehov skal komme i tillegg til dette. Vardeneset skole har fått installert et system med varmegjenvinning på ventilasjonsluft for å minke behovet for oppvarming. Ellers har skolen et system som heter VAV (variabel luftmengde etter behov). Luftmengden reguleres med spjeld etter signal fra en temperatur-/og eller CO2-føler. Det er ikke installert kjøling, men det er solskjerming mot sør og vest. Det nye ventilasjonssystemet innebærer at det er satt inn 4 nye aggregater i ordinære bygninger. Størrelsen er tilpasset total luftmengde som de skal dekke. Det er satt inn et spesialaggregat med avfukting og gjenvinning i svømmehallen. Dette systemet skal styres, slik at det blir målt, og regulerer seg selv, og vil gå av og på etter behov. Systemet krever en del vedlikehold. Det er ikke satt opp noe energiregnskap for dette systemet, slik at vi har ikke noe å sammenligne det med VURDERING AV TILTAK FOR INNEKLIMA Vardeneset skole har ved rehabiliteringen fått et tidsriktig ventilasjonssystem som har den luftsirkulasjonen som loven krever. Det kan være at sluttforbruket på energi når det gjelder ventilasjon ikke er lavere enn før rehabilitering. Skolen får et mye bedre og mer omfattende anlegg for godt inneklima, og dette kan ofte kreve mer energi enn det gamle anlegget. Det som da må vurderes er om det nye anlegget drives energieffektivt. Kommunen har også her fulgt prinsippene nedfelt i egne planer. Også når det gjelder dette tiltaket, var kommunen forpliktet til å følge de reglene som er gitt sentralt. I TEK 1997 er det gitt flere regler om både innemiljø og hvordan et ventilasjonsanlegg skal oppføres. Det står ikke spesifikt i forskriften hva som er de skadelige grenser for enkelte virkestoff: Dokumentasjon av innemiljø Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten - ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

27 - ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten Luftkvalitet 1. Uteluftens kvalitet Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes med hensyn til uteluftens kvalitet. Dersom uteluften ikke er tilfredsstillende ren med hensyn til helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. 2. Inneluftens kvalitet Luftkvaliteten i en bygning skal være tilfredsstillende. Inneluften skal ikke inneholde forurensninger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Kommunen må dokumentere ventilasjonssystemet. Vi mener at det anlegget som er installert i skolen er laget i tråd med sentrale regler, og at de selvfølgelig også oppfyller lokale planer. I vårt klima har kommunen vurdert det unødvendig å ha kjøling på anlegget og det ville ha ført til mer bruk av energi. Det er i stedet laget solskjerming ANDRE TILTAK FOR ENERGIØKONOMISERING Det er installert sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg) for styring av ventilasjon, varme, lys m.m. Dette innebærer at Vardeneset skole er i ordningen med energioppfølgingssystemet i kommunen. 9 Dette tiltaket gjør at skolen får en differensiert bruk av anleggene når dette er mulig, og at det måles forbruk på en annen måte enn tidligere. Lyset i bygningen og i enkeltrom styres ved bevegelsesfølere. Dette gjør at lyset automatisk slås av og på. Planløsningen i bygget er bygget om, med tanke på minst mulig dødt areal i form av korridorer og lignende VALG AV MATERIALER Det står lite i prosjektet om valg av materialer når skolen bygges om. Det overordnede målet som beskrives her er at det skal søkes tekniske løsninger som er optimale med hensyn til økonomi, rasjonell fremdrift og vedlikeholdsfrie materialer. Hele skolen har fått nye vinduer og alle yttervegger er tilleggsisolerte. Energi- og miljøplan for kommunale bygninger sier at Stavanger kommune skal bytte ut vinduer og bedre isolasjonen på en måte som sparer energi, dersom det anses nødvendig, og er lønnsomt. I TEK 1997, er det satt nærmere spesifikasjoner i ledd: For innbygging i byggverk skal det velges materialer og produkter hvor fremstillingsprosessen er energieffektiv og utslippsfattig. Materialer og produkter til byggverk skal velges slik at det også ved byggverkets avskaffelse brukes lite energi med lav grad av forurensning. Det skal velges materialer og produkter med potensial for gjenbruk og gjenvinning. 9 Se pkt Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

28 Det er ikke satt noe krav til miljømerkede produkter eller produkter av spesiell kvalitet i dette prosjektet. Når det gjelder materialvalg på Vardeneset skole, er det pris og brukskvalitet som har vært det avgjørende. Det er sagt i overordnede planer at det i størst mulig grad skal benyttes miljøvennlige materialer, men det er ikke spesifisert hvorvidt dette innebærer miljømerket byggevarer. 3.2 SAMLET VURDERING VARDENESET Den rehabiliterte Vardeneset skole fremstår med flere energiøkonomiseringstiltak og fornybare energikilder er brukt. Planene i Stavanger kommune er fulgt når det gjelder dette prosjektet. Det sier imidlertid ikke så mye, idet de bygningstekniske krav og de valg kommunen har tatt, også er de krav som er hjemlet i lov og forskrifter, idet disse også stadig blir strengere. På den måten kan man ikke si at kommunen har vært en foregangskommune på dette bygget. Kommunen har rehabilitert etter de retningslinjer som gjelder, men det er etterisolert og skiftet vinduer slik at bygget blir tettere og holder bedre på egen energi. Energiøkonomisering i byggeprosjekter STAVANGER KOMMUNENAVN

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla kommunestyre 61/08 15.09.2008. Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla kommunestyre 61/08 15.09.2008. Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: /9961-5 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg ENØK - tiltak ved kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Rapport ENØK. Mars 2008 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no

Forvaltningsrevisjon. Rapport ENØK. Mars 2008 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no Forvaltningsrevisjon Rapport ENØK Mars 2008 Gjesdal kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 3 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon... 3 2.2 Bakgrunn, formål

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand Enovakonferansen 2013 Arne Birkeland, prosjektleder Kristiansand kommune Stor aktivitet i Kristiansand 1. Idda Ishall,curling

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg 2 Adm. dir. Økonomi Innkjøp/juridisk Organisasjon Kommunikasjon Prosjekt Eiendom 3 Nøkkeltall

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK 7.6.2011 www.reinertsen.no Pres foredragsholder KJETIL KRONBORG Siv.ing.

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Pilotprosjekt Lislebyhallen

Pilotprosjekt Lislebyhallen Pilotprosjekt Lislebyhallen Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte 11.06.09

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte 11.06.09 Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA GBA-medlemsmøte 11.06.09 Felles forventninger felles mål i ett dokument www.hambra.no Hva er et kvalitetsprogram? Overordende målsetninger for byggets kvaliteter

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer