FORSVARSBYGGS MILJØSTRATEGI. Våre miljøambisjoner for 2025 og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSVARSBYGGS MILJØSTRATEGI. Våre miljøambisjoner for 2025 og"

Transkript

1 FORSVARSBYGGS MILJØSTRATEGI Våre miljøambisjoner for 2025 og miljømål for 2016

2 Forsidebildet viser biofyringskjelen på Setermoen

3 FORORD Som landets største eiendomsforvalter har Forsvarsbygg et spesielt ansvar for å være en pådriver ut mot byggeog eiendomsbransjen. Dette har vi satt fokus på i vår nye miljøstrategi. I samspill med Statsbygg, og ved harmonisering av miljøambisjoner, kan vi ha betydelig påvirkningskraft på bransjen i miljøspørsmål. Energieffektivisering er et annet område vi har satset særlig sterkt på, og hvor vi vil fortsette med innsatsen i de neste fire årene. Vi samarbeider tett med Forsvaret for å sikre en energieffektiv og miljøriktig utvikling, og for å gi rom for nye og innovative miljøløsninger. Forsvarssektoren har sine spesielle miljøutfordringer ved påvirkning fra militær aktivitet og øvelser. Forsvarsbygg vil bidra til å redusere negative miljøkonsekvenser med spesiell kompetanse på de forsvarsspesifikke miljøutfordringene. Vi vi jobbe sammen i Forsvarssektoren, slik at vi oppnår de beste løsningene totalt sett. Forsvarsbygg jobber for at våre anlegg skal være Grønne arenaer, slik at vi sikrer høyere miljøkvalitet inn i våre bygg og etablissementer. Alle enheter i konsernet skal vurdere sitt forhold til og påvirkning på miljøet, og inkludere miljøforhold i alle styrende dokumenter der dette er relevant. Det innebærer at miljø og klimaspørsmål skal vektlegges i forretnings- og tjenesteutviklingen, og at vi kontinuerlig søker forbedring i vårt arbeide. Skal Forsvarsbygg nå sine høye miljøambisjoner, er vi helt avhengige av at de ansatte har gode holdninger i forhold til miljø. Alle er forventet å bidra på miljøområdet, både på små og store områder. All verdens rutiner og retningslinjer kan ikke løse alle miljøutfordringer vi står overfor, da er vi avhengige av entusiasme og kreativitet i tillegg. I denne nye miljøstrategien har vi satt fokus på de viktigste områdene vi påvirker, og vi vil sørge for et godt miljønivå på alle disse områdene. Vi vil ikke prøve å være best på alt, men på noen områder satser vi høyt, og håper vi kan bidra til å bringe samfunnet videre. Jeg vil ønske alle medarbeidere i Forsvarsbygg lykke til med miljøarbeidet, slik at dette blir en godt integrert del av våre arbeidsoppgaver Frode Sjursen iii

4

5 INNHOLD FORORD... III INNHOLD... V 1 MILJØ I FORSVARSBYGG FOKUSOMRÅDER FORSVARSBYGGS ROLLE OG AKTIVITET ENERGIEFFEKTIVITET OG CO BAKGRUNN FOR FOKUSOMRÅDET ENERGIEFFEKTIVITET OG CO GRØNNE BYGG BAKGRUNNEN FOR FOKUSOMRÅDET GRØNNE BYGG NATURMILJØ BAKGRUNN FOR FOKUSOMRÅDET NATURMILJØ STØY BAKGRUNN FOR FOKUSOMRÅDE STØY KULTURHISTORISKE VERDIER BAKGRUNN FOR FOKUSOMRÅDET KULTURHISTORISKE VERDIER «FEIE FOR EGEN DØR» GJENNOMFØRING MILJØHANDLINGSPLANER OG RAPPORTERING KOMPETANSE KOMMUNIKASJON MILJØSTYRINGSSYSTEM MILJØAMBISJONER OG MILJØMÅL I FORSVARSBYGG REFERANSER... 1 v

6

7 1 MILJØ I FORSVARSBYGG Miljøarbeidet Forsvarsbygg utfører, bygger på retningslinjer for Forsvarssektorens miljøvernarbeid med virkning fra 1. januar 2010 [1]. Prioriteringer for miljøarbeidet gjøres også i forhold til etatens aktiviteter og spesielle ansvarsområder og utfordringer. Myndigheters miljøprioriteringer og påvirkninger på lokalsamfunn legges også til grunn, og ut i fra dette prioriteres de viktige miljøaspektene som det utarbeides en miljøstrategi for. Grunnarbeidene med innhenting av innspill og bidrag internt og eksternt er gjennomført med interne ressurser og kompetanse. I konsernledelsens miljøseminar i november 2011, ble det utpekt fem områder det skulle fokuseres på i utviklingen av en miljøstrategi. Utarbeidingen av miljøstrategien ble gjennomført i arbeidsgrupper med nøkkel- og fagpersoner fra de forskjellige forretningsområdene i Forsvarsbygg. 1.1 FOKUSOMRÅDER I miljøseminaret november 2011 pekte konsernledelsen ut fem fokusområder som skulle følges opp videre i utarbeiding av miljøstrategien. Områdene ble utpekt på bakgrunn av arbeidsgruppens kartlegging og innhenting av innspill, og på bakgrunn av Forsvarsbyggs spesielle oppgaver, rolle og portefølje. Det er også viktig at Forsvarsbygg støtter opp om de overordnede miljømålene Forsvarsdepartementet har satt for Forsvarssektoren. Vi mener at de nye fokus-områdene favner de store og viktige oppgavene Forsvarsbygg ivaretar, og at målsetning for disse fokusområdene vil sikre at de viktige miljøaspektene ivaretas. De vedtatte fokusområdene er: Energi/CO 2 Miljøvennlige bygg Naturarealer Kulturminnner Feie for egen dør I utarbeidingen av endelig miljøstrategi har overskriftene på fokusområdene blitt noe justert. For å ha et langsiktig mål å styre mot, har ledelsen vedtatt en ambisjon for fokusområdene i For å sikre en kraftfull styring på kortere sikt, er det vedtatt mål for de forskjellige temaene for perioden fram til Målene skal sikres gjennom årlige handlingsplaner og budsjett, og oppfølging i ordinær rapportering. 1.2 FORSVARSBYGGS ROLLE OG AKTIVITET Forsvarsbygg er en profesjonell, offentlig eiendomsaktør som bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret. Vi er underlagt Forsvarsdepartementet, og er til stede over hele landet. Figur 1: Forsvarsdepartementet med underliggende etater. 1

8 Forsvarsbyggs virksomhet er organisert i seks sidestilte forretningsområder: Forsvarsbygg Utvikling leverer og bygger nye kostnadseffektive, fleksible og funksjonelle bygg og anlegg Forsvaret trenger. Forsvarsbygg Utleie er en moderne eiendomsforvalter som leverer tjenester innen utleie, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommer, bygg og anlegg. Nasjonale Festningsverk forvalter, ivaretar og utvikler de nasjonale festningsverkene og kulturminnene på Forsvarets grunn. Skifte Eiendom avhender eiendom, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for. Forsvarsbygg Futura leverer spesialistrådgivning innen miljø, sikkerhet og beskyttelse, forskning og utvikling, samt juridiske spørsmål. Forsvarsbygg Fellestjenester leverer administrative støttetjenester internt i Forsvarsbygg. Forsvarsbygg Kampflybase planlegger og utbygger ny kampflybase Forsvarsbygg har 1500 ansatte, i tillegg bor og jobber ca mennesker i våre leire og etablissementer.

9 2 ENERGIEFFEKTIVITET OG CO 2 Forsvarsbygg skal fokusere på helhetstenkning og samarbeid når det gjelder å oppnå best mulig energieffektiviseringi den neste fireårs-perioden. Det samarbeides med aktører eksternt, for å lære og være tidlig ute å fange opp nye trender og kunnskap. Dette er samarbeid som for eksempel Grønn byggallianse og Fremtidens byer. Internt skal organisasjonen jobbe godt på tvers, og vurdere hensyn utenfor den enkeltes nærmeste fokusområder når det skal planlegges utbygging eller vedlikehold. God kompetanse på et område, skal benyttes av flere forretningsområder. Tanken er at vi er mye sterkere, og kan nå mye lenger, når vi jobber sammen og deler vår kunnskap. Slikt samarbeid gjør også jobben mer interessant og spennende. Ambisjon 2025 Forsvarsbygg jobber mot nullenergibygg for nye bygg og forbedret energieffektivitet på eksisterende bygg, oppvarming av bygningsmassen skal foregå uten bruk av fossilt brensel innen 2025 Miljømål 2016 Redusert energiforbruk med 30 % i fht 2006/2007, tilsvarende 180 GWh Gjennomføre energimerking i tråd med de til enhver tid gjeldende krav Redusere Forsvarssektorens bruk av fossile brensler til oppvarming av bygningsmassen med 67 GWh i fra 2012-forbruket ved gjennomføring av prosjektet ENØK fase 2. Dette tilsvarer en årlig utslippsreduksjon på tonn CO 2-ekvivalenter Utarbeide plan og politikk for fornyelse og vedlikehold med energieffektiviseringseffekt Forsvarsbygg skal ha oversikt over sitt klimaregnskap, enten ved egen beregning eller gjennom Forsvarssektorens miljødatabase (MBD), GHG-protokollen[2] Beregnede CO 2-utslipp fra egen virksomhet søkes kompensert med kjøp av tilsvarende antall CO 2-kvoter 2.1 BAKGRUNN FOR FOKUSOMRÅDET ENERGIEFFEKTIVITET OG CO 2 I Forsvarsdepartementets retningslinjer for miljøvern[1] er det satt flere delmål og tiltak som berører energi- og CO 2-utlispp. I pkt sies det blant annet at etatene skal gjennomføre tiltak for redusert energiforbruk og utslipp av klimagasser og luftforurensning fra materiell, EBA og tjenester. I tillegg sies det spesifikt at Forsvarsbygg skal redusere det totale og spesifikke utslippet av klimagasser (g CO2-ekv/m2) fra bygningsmassen og skal konvertere fra fossile til fornybare energibærere, med målsetting om null utslipp av klimagasser. Energieffektivisering er en av Forsvarsbyggs store satsingsområder, og har vært det siden midten av 2000-tallet gjennom prosjektet energiledelse fase 1, hvor målet var en totalreduksjon på 90 GWh i energiforbruk. Status for prosjektet var pr juni 2011 en oppnådd reduksjon på 84 GWh. Endelige resultater for Energiledelse fase I, , rapporteres til Enova første halvår

10 Det ble inngått ny avtale med Enova i desember 2011 om energiledelse fase 2, , med høyere tilskuddsbeløp enn tidligere. Denne avtalen med tiltaksplan er grunnlaget for miljøstrategien for energi og CO2, og målene som er satt for Målet for fase 2 er å redusere energiforbruket med ytterligere 90 GWh i året, altså ytterligere 15 % til de 15 % som er reduksjonen fra 2006/ Enova har innvilget 128 millioner kroner i støtte til fase to av Forsvarsbyggs prosjekt "Energiledelse i Forsvaret". Enova har aldri gitt høyere tilskudd til noen aktør når det gjelder bygg. Oppvarming med fossile energikilder Mye av oppvarmingsbehovet på Forsvarsbyggs anlegg dekkes ved fyring av olje. Som nevnt innledningsvis ønsker Forsvarsdepartementet at oppvarming av bygningsmassen skal konvertere fra fossile til fornybare energibærere, med målsetting om null utslipp av klimagasser. Forsvarsbygg har ut i fra dette allerede gjennomført et stort program for å ombygge energisentraler fra oljefyrer til kjeler som går på biobrensel. Utslipp av CO2 ekvivalenter fra oppvarming med fossilt brensel har gjennom årene sunket fra tonn til tonn. Dette utgjør en reduksjon på 11 %. Vi ser imidlertid at oljeforbruket varierer fra år til år, på bakgrunn av temperaturforholdene det enkelte år og prisene på energialternativer. Mange av energisentralene i anleggene er relativt nye, og oljefyrer er i mange tilfeller supplert med alternativer i stedet for å bli skiftet ut. Dette betyr at oljefyring fortsatt er et reelt alternativ. Oppvarming med fossilt brensel skjer i hovedsak med olje, øvrige fossile energibærere utgjør kun 5 % av totalt energiforbruk pr år. Vi har derfor valgt å fokusere på olje som er den energibæreren som utgjør noe betydning. I tabellen vises utviklingen i oljeforbruket fra og med 2008: Fyringsolje i m m m m m 3 % av total energibruk 18,5 % 16,3 % 18,5 % 14,8 % CO2 ekv./tonn pr år tonn/år tonn/år tonn/år tonn/år Konvertering av energibærere er investeringstiltak som i all hovedsak avhenger av bevilgninger til utskiftninger av oljekjeler det enkelte budsjettår, samt fremdrift/økonomi for gjennomføring av konverteringsprosjekter. Planlegging og utskiftninger har pågått siden Det utredes ytterligere prosjekter frem til 2016 som kan gi reduksjon på mer enn 2/3 av resterende utslipp. Gjennomførte og mulige fremtidige prosjekter i ENØK fase 2 vil kunne gi en reduksjon på mer enn tonn CO2 ekv. pr år. I praksis vil det være utfordrende å redusere utslipp av CO2 ned mot tilnærmet 0 i 2016 med gjennomførte og planlagte prosjekter. Enkelte steder kan det være fornuftig å beholde olje- eller gasskjeler for spisslast. Konvertering fra olje til fornybare energikilder inngår i avtalen fra desember 2011 om tilskudd fra Enova for perioden hvor målet er 67 GWH.

11 3 GRØNNE BYGG Forsvarsbygg forvaltet pr en total bygningsportefølje på 4,3 millioner m2. Av denne var totalt m2 utrangert (ikke egnet for bruk), men ikke avhendet. Ved at Forsvarets aktivitet konsentreres på færre steder, frigjøres overflødig eiendom som dermed kan avhendes, dvs selges ut av organisasjonen. På områder der Forsvaret konsentrerer sin virksomhet, bygges det nye moderne anlegg slik at bygningsmassen Forsvarsbygg forvalter blir mer moderne. Utviklingen gir mulighet for mer effektiv og miljøvennlig drift. Hovedtyngden av Forsvarsbyggs bygningsmasse er oppført før Dette gir utfordringer ved ny bruk, og ved at disse eldre byggene har lavere teknisk standard enn dagens krav. Samtidig ser vi også at flere av byggene som bygges i dag i seg selv er energikrevende på grunn av nye bruksområder, høyere krav til arealeffektivitet og aktivitetsnivå. Ambisjon 2025 Forsvarsbygg skal gjennom egen kompetanse og egen utvikling være i front for miljøriktige løsninger i bygge- og eiendomsbransjen Miljømål 2016 Skal stille krav til dokumentasjon i form av EPD (miljødeklarasjoner)på de fem materialene som samlet sett er mest brukt i byggeprosjekter. Kravene stilles i alle nybygg- og rehabiliteringsprosjekter Ikke benytte materialer med innhold av stoffer fra Prioriteringslista, ref. Klif Det skal stilles krav om bruk av miljømerkede produkter der det finnes mer enn tre alternativ tilgjengelig på markedet Ikke bruke materialer fra truede arter og/eller knappe, ikke fornybare ressurser Bygg for energiklasse A skal alltid inngå som alternativ i løsningsdokument for nye bygg Ivaretagelse av relevante miljøforhold skal være innarbeidet gjennom hele planleggings- og gjennomføringsprosessen for nybygg og rehabilitering Ved nye behov skal alternativ-vurderinger inneholde utnyttelse av eksisterende bygg, særlig vernede bygg vurderes for alternativ bruk Forsvarsbygg skal tilrettelegge for mindre avfallsproduksjon, større sorteringsgrad og økt gjenvinning av sortert avfall. FB bidrar til et godt resultat for hele Forsvarssektoren 5

12 3.1 BAKGRUNNEN FOR FOKUSOMRÅDET GRØNNE BYGG I Forsvarsdepartementets retningslinjer for miljøvernarbeid [1] er det gitt retningslinjer til Forsvarsbygg. Ved nybygg og større ombygginger skal det settes krav til energimerkeklasse. Den langsiktige målsetningen er at nye bygg skal bygges etter høyeste miljøklasse. Ved anskaffelser av nye boliger skal det stilles krav til miljømerking, og det skal arbeides mot en målsetting om passivhusstandard [3]. Filosofien bak passivhus er at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Først reduseres behovet ved passive tiltak i bunn, så velges en effektiv energiforsyning. Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres. Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte forurensende energikilder i andre sektorer og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere. En betydelig andel av tiltakene vil dessuten være både samfunns-økonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme. For tiden er det en rivende utvikling i planlegging og bygging av miljøvennlige byggløsninger. Myndighetene har pekt på etablering av miljøvennlige og energieffektive bygg som et av de viktigste tiltakene for å oppnå nødvendig energieffektivisering for å redusere presset på klimaendringene. EU arbeider med en rekke nye direktiver og regler som vil få innvirkning også på norsk lovgivning og gi nye rammebetingelser og styrende dokumenter. Vi kan forvente en utvikling og evt strengere krav. Det er proaktivt og risikoreduserende å legge listen høyt, slik at man er i forkant av regelverket. Dette vil gi mindre behov for endringer fremover. Det er flere viktige EU-direktiver som vil få innvirkning på byggenæringen i årene fremover. Dette gjelder blant annet revidert bygningsenergidirektiv (2010/31/EU) og fornybardirektivet (2009/28/EC). Revidert bygningsdirektiv i EU er vedtatt, og det er forventet at direktivet vil bli gjort gjeldende i Norge. For eksisterende bygg skal det stilles minimumskrav ved rehabilitering, til elementer i bygningskroppen og tekniske systemer. Direktivet stiller minimumskrav når rehabiliteringskostnaden utgjør minst 25 % av bygningens verdi (ekskl. tomteverdi) eller når rehabiliteringen omfatter mer enn 25 % av klimaskallet. I fornybardirektivet er det fastsatt et mål. Det vil si at innen 2020 skal EU redusere CO 2-utslippene med 20 %, kutte 20 % av energibruken og øke andelen fornybar energibruk fra 8,5 % til 20 %. Direktivet er gjort gjeldende i Norge, og det er diskusjoner om hvor stor økning det skal være i andel fornybar energibruk i Norge siden andelen i Norge allerede er høy. Andelen av fornybar energibruk kan enten økes ved å produsere mer fornybar energi eller redusere total energibruk. Det er i tillegg vedtatt et Energieffektiviseringsdirektiv som foreløpig ikke er gjort gjeldende i Norge. Direktivet inneholder blant annet et forslag om krav til renovering av offentlig bygningsmasse med minst 3% pr år fra 2014 og nasjonale energieffektiviseringsmål I tillegg omhandler direktivet krav energieffektivisering ved det offentliges kjøp av bygninger, sertifiseringskrav til selskaper, krav til avanserte målere og individuell fakturering mv. Forsvarsbygg bygger på vegne av andre, som også står for finansieringen av prosjektene. I denne prosessen er det viktig at de enkelte forventninger avklares, slik at miljøambisjoner og miljømål for det enkelte prosjektet er klart. Som hjelpemidler/beslutningsstøtte kan man i denne prosessen ta i bruk blant annet: LCC beregninger i flere faser BIM i ulike typer analyser og kartlegginger av miljøbelastning for bygg i hele byggets livsløp klimagassregnskap.no [4]

13 4 NATURMILJØ Forsvarsbygg er på vegne av Forsvarsdepartementet en av landets største eiendomsforvaltere med 1,4 millioner dekar grunnareal fordelt på skytefelt, festningsverk, flystasjoner, marinebaser med mer. Primærfunksjonen er å tilrettelegge for funksjonelle øvings- og driftsområder for Forsvaret gjennom utvikling og drift. I tillegg drives ordinær skogsdrift med vilt- og fiskeforvaltning på ca dekar skogareal i eget eie, mens de nasjonale festningsverkene skjøttes etter kulturhistoriske prinsipper. Effektivisering og endringer medfører samtidig salg av eiendommer, og Forsvarsbygg har siden 2005 avhendet mer enn dekar grunnareal. Fordelt over hele landet omfatter de store utmarks- og grøntarealene stor variasjon i naturmangfold med naturtyper og arter fra usedvanlig rike og sjeldne til høyrisiko svartelistede arter. Avsperrede områder har medført lokalt beskyttede områder med rikt og sjeldent mangfold. Andre steder har hard bruk i kombinasjon med sårbart vegetasjonsdekke medført store slitasjeskader. Som den største bruker av Forsvarsbyggs forvaltningsområder, utgjør Forsvarets aktivitet en betydelig miljøpåvirkning, både med hensyn til naturmangfold, forurensning av grunn og vann og støy. Det er derfor en viktig oppgave for Forsvarsbygg å bistå Forsvaret med sin kompetanse slik at miljøpåvirkningene blir minst mulig. Miljøkompetanse er også viktig å bruke når arealene skal avhendes for å fjerne grunnforurensning til riktig nivå, samtidig som man vurderer hva dette terrenginngrepet totalt sett betyr for naturmangfoldet. Ambisjon 2025 Forsvarsbygg forvalter naturarealene slik at naturmangfoldet ivaretas og utvikles innenfor rammen av Forsvarssektorens virksomhet Miljømål Naturmiljø Forsvarsbygg skal ha oppdaterte kartlegginger over det biologiske mangfoldet i prioriterte etablissementer Forsvarsbygg skal ha oversikt over forurensning i grunn og sediment i sine forvaltningsområder, og ha gjennomført tiltak i prioriterte lokaliteter Forsvarsbygg skal fortsatt ha ambisjon om nullutslipp av akutt forurensning, og tiltak for risikoreduksjon skal være iverksatt Vurderinger ift biologisk mangfold og forurensning skal være integrert i alle plan- og beslutningsprosesser som berører naturarealer, og verktøy for å minimere skade er innarbeidet Det skal foreligge flerbruksplaner for de største skyte- og øvingsfeltene Forsvarsbygg skal ha besluttet hvorvidt FSC-sertifisering [5] av skogsdriften skal innføres, og skal engasjere seg i arbeidet med å tilpasse ordningen for norske forhold Metallutlekking fra skyte- og øvingsfelt er redusert gjennom bruk av ny kunnskap og teknologi I utrangerte skytefelt skal det i vesentlig resipient ut av feltene etter tiltak være en vannkvalitet som tilsvarer at minst 75 % av prøvepunktene ligger i forurensningsindeks «lite påvirket» og 0 % i forurensningsindeks «betydelig påvirket» 7

14 Forsvarsbygg skal som eiendomsforvalter legge til rette for at Forsvaret skal kunne gjennomføre sin virksomhet på en miljømessig forsvarlig måte og ved behov gjennomføre avbøtende tiltak når naturskader inntreffer. 4.1 BAKGRUNN FOR FOKUSOMRÅDET NATURMILJØ Begrepet naturmangfold omfatter etter definisjonen i naturmangfoldloven både biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, og lovens formål er at dette mangfoldet ivaretas «også som grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Med utgangspunkt i den nasjonale målsetningen om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020 har Forsvarssektoren (i Stortingsmelding ( ) Biologisk mangfold sektoransvar og samordning) nedfelt en målsetting om at «Forsvarets virksomhet skal ikke skade grunnlaget for biologisk mangfold». Dette er fulgt opp i Forsvarssektorens miljøretningslinjer fra 2010 [1] der det heter at Forsvarssektoren skal opptre slik at det biologiske mangfoldet totalt sett ivaretas og sikres fortsatte utviklingsmuligheter, at naturens evne til produksjon og selvfornyelse opprettholdes og at helseskader unngås. Samtidig skal det for allmennheten være mulig å drive et helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv, såfremt det ikke er i konflikt med forsvarssektorens virksomhet. Dette forutsetter et godt miljøfaglig kunnskapsgrunnlag som er integrert i beslutningsprosessene for planer og tiltak i naturmiljøet og vektlegging av forebyggende tiltak basert på miljøriktige metoder og teknologi. Forurensning til grunn og vann kan påvirke biologisk mangfold. Forsvarssektoren har i dag registrert over 520 forurensede lokaliteter i grunn og sediment i Klif (Klima og forurensningsdirektoratet) sin database Grunnforurensning. I tillegg er det forurenset grunn på alle aktive og nedlagte skytebaner. Med utgangspunkt i nasjonale mål og Stortingsmeldinger er det i Retningslinjer for Forsvarssektorens miljøvernarbeid satt som mål at etatene skal ha oppdatert, sentral oversikt over potensielle kilder til utslipp, og gjennomføre tiltak for å hindre utslipp. FB skal videre gjennomføre nødvendige tiltak ved forurensede lokaliteter. FB skal sikre at forurensning på Forsvarets SØF ikke medfører skade på helse og at forurensningen ikke påvirker miljøet utenfor skytefeltene. Ved anlegg av nye skytefelt og skytebaner skal beste tilgjengelige teknologi benyttes for å unngå fremtidig forurensning. Dette danner grunnlaget for de mål som er satt for forurenset grunn og sedimenter. Forurensning i skyte- og øvingsfelt forekommer gjerne over større arealer, og gjerne på myr. Dette medfører utfordringer både i arbeidet med å redusere metallutlekking fra aktive skytebaner, forebygge forurensning og ved opprydding i gamle SØF. Det er derfor viktig å utvikle ny kunnskap og teknologi. Ved avhending av SØF er det viktig med god dialog med forurensningsmyndighet om riktig oppryddingsnivå, og gjøre helhetlige vurderinger slik at opprydningen både reduserer risiko i tilstrekkelig grad, men samtidig ikke gjør så store terrenginngrep at de virker negativt på naturmangfoldet. Kartlegging og overvåking Forsvarsbygg har gjennom flere år satset mye på kartlegging og overvåkning samt utvikling av miljøriktige metoder og teknologi. Fremover er det viktig med integrering av dette kunnskapsgrunnlaget i de daglige prosessene og rutinene for en god forvaltning av forsvarssektorens naturarealer. Forsvarsbygg skal samtidig bestrebe seg på å møte fremtidens krav og utfordringer gjennom fortsatt satsing på miljøriktige metoder og teknologi. Det vil de kommende år særlig være en utvikling innen regelverket rundt den relativt nye naturmangfoldloven og vannforskriften. Forsvarsbygg vil ha stort fokus på å følge opp dette gjennom dialog og samarbeid med miljømyndighetene om hensiktsmessige og praktisk oppnåelige rammebetingelser og gjennom egen etablering av gode og hensiktsmessige veiledere og rammer. Det må avsettes nødvendige ressurser for å være med på arbeidet, og nødvendig opplæring og kjennskap ute i organisasjonen må sikres.

15 5 STØY Ambisjon 2025 Forsvarsbygg skal gjennom egen kompetanse og utvikling være en pådriver for Forsvarssektorens arbeid med støy og vibrasjoner Miljømål Støy Alle forsvarets skytebaner og SØF skal være kartlagt for støy i henhold til gjeldende anbefalinger fra forurensningsmyndigheten Alle forsvarets flystasjoner skal være kartlagte i henhold til gjeldende forskrifter og anbefalinger fra forurensningsmyndigheten Forsvarsbygg skal ved nyanlegg søke å redusere støybelastningen og ved endringer i eksisterende anlegg er målsetning at støybelastningen for omgivelsene ikke økes. Vi skal som anleggseier være aktive for å bidra til å utvikle og optimalisere støyreduserende tiltak Forsvarsbygg har som ambisjon over en 3 års periode å etablere seg som landets fremste miljø innenfor lavfrekvent støy og vibrasjoner Forsvarsbygg skal bidra aktivt i myndighetenes arbeid med regelverk, metodeutvikling og utvikling av støyreduserende tiltak 5.1 BAKGRUNN FOR FOKUSOMRÅDE STØY Forsvarsbygg utfører støykartlegginger av skytebaner, skyte- og øvingsfelt og flystasjoner med militær aktivitet. Dette gjennomføres i tråd med forurensningsmyndighetens anbefalinger og forskrifter og har som hensikt å synliggjøre omfanget av støy som Forsvarets aktivitet påfører omgivelsene. Bakgrunnen er også å synliggjøre influensområdet i form av støysoner overfor kommunene slik at man unngår innbygging av Forsvarets anlegg og dermed reduserer framtidige konflikter med bakgrunn i støy. Forsvarsbygg har som målsetning å ha støykartlagt alle egne anlegg innen Ved etablering av nyanlegg eller ved endringer i eksisterende anlegg, skal konsekvensen av støy dokumenteres ved en støyfaglig utredning der effekten av ulike støyreduserende tiltak er vurdert. Forsvarsbygg jobber kontinuerlig med å utvikle gode akustiske løsninger for å redusere støy fra egne anlegg, dette skjer både ved tverrfaglig samarbeid i egen organisasjon og i samarbeid med eksterne aktører. Støy fra Forsvarets aktivitet skiller seg betydelig fra de mer vanlige, sivile støykilder vi har i samfunnet, for eksempel forbundet med transport eller industri. Både jagerfly, sprengninger og skyting med tunge våpen, genererer lavfrekvent lyd og vibrasjon. Dette forplanter seg over lang avstand og kan føre til plage for naboer i form av hørbar lyd, infralyd, rattling og følbar vibrasjon. Forsvarsbygg har som forvalter av Forsvarets anlegg, behov for mer kunnskap innenfor dette området, ikke minst for å kunne være en proaktiv aktør inn mot myndighetenes arbeid med regelverksutvikling innenfor støy og vibrasjoner. Forsvarets spesielle støykilder medfører at vi må være pådrivere i utviklingen av dette arbeidet. 9

16 6 KULTURHISTORISKE VERDIER Forsvarsbygg (FB) forvalter den største porteføljen av vernet EBA i statlig sektor, og har lang tradisjon i å ivareta kulturminnehensyn. I Staten er det Forsvaret som i størst grad har beholdt sine gamle anlegg, og tilpasset dem til nye formål opp gjennom tidene. Derfor er det i tråd med etablert praksis å betrakte kulturminner som bruksressurser. Kulturminnene, særlig de gamle festningene, har også fra gammelt av hatt stor historisk og identitetsbærende verdi. Ambisjon 2025 Kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas som ressurser for bruk, kunnskap, opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Kulturminneverdier skal være sikret tilfredsstillende vedlikeholdsnivå i henhold til nasjonal målsetting om et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå innen Miljømål 2016 Verneverdig og fredet EBA skal skiltes All vernet EBA skal tilstandsregistreres Vernet EBA skal inkluderes i all areal- og virksomhetsplanlegging Det skal være gjennomført vurdering/innføring av spesielle akseptnivå for verneverdig bygningsmasse i forhold til Forsvarsbyggs verdibevaringsstrategi Landsverneplan for «den kalde krigens kulturminner» (LVP fase 2) skal utarbeides Reviderte verneplaner for Bergenhus og Akershus festning skal utarbeides Forsvarsbygg skal være et ledende kompetansemiljø innen kulturminneforvaltning i statlig sektor Kulturminnene skal benyttes som identitetsskapende elementer av brukende avdelinger Vernet EBA skal sikres og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Det skal gjøres nødvendig kartlegging, merking og sikring for å kunne forebygge skade på kulturminner og kulturmiljøer i operasjons- og øvingsområder, både nasjonalt og internasjonalt. Det skal lages forvaltningsplaner for all fredet og vernet EBA i henhold til retningslinjer for forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer, gitt ved kgl. res. av 1. september 2006, innen BAKGRUNN FOR FOKUSOMRÅDET KULTURHISTORISKE VERDIER Kulturminnevern er i Norge en integrert del av miljøsektoren, hvor Riksantikvaren (RA) er et direktorat under Miljøverndepartementet. RA er kulturminnemyndighet for statlig EBA som er fredet / verneklasse 1, med unntak av plansaker, hvor fylkeskommunene er saksbehandler, med RA som ankeinstans. Vernet EBA i verneklasse 2 er delegert til den enkelte sektor å ivareta, uten behov for godkjennelse fra kulturminnemyndighet. Søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) skal i tillegg saksbehandles av kommunenes tekniske etater / bygningsråd. Vanligvis skal en uttalelse fra kulturminnemyndighet følge en søknad etter pbl.

17 Hovedprinsippet for forvaltning av vernet EBA er at det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder, og at forvaltningen skjer med respekt for bygningenes eller kulturmiljøets egenart. For at vernet EBA skal kunne ivaretas på en gjennomført måte, må vernehensyn være integrert i all planlegging og utførelse, fra overordnete planer til vedlikeholdsplaner og daglig drift. Det krever kunnskap på mange nivåer i forvaltningen. Vernet EBA er i seg selv en kunnskapskilde vedrørende «bærekraftige» og miljøvennlige løsninger, som bør trekkes mer veksler på i arbeidet med rehabilitering og nybygg. Festningene ble s.k. «administrativt fredet» på 1930-tallet, sammen med andre, statlige kulturhistoriske bygg. I praksis var det et svakt vern, og vedlikehold og endringer skjedde med vekslende respekt for vernehensyn. Fra 1980-tallet ble det utarbeidet overordnete strategidokumenter for Forsvarets bevarings- og museumsvirksomhet. Stortingsmelding nr. 54 ( ) «Nasjonale festningsverk» fastslo at 14 festninger skulle være i Forsvarets eie og bruk, og at det skulle lages forvaltningsplaner. Blant annet som følge av den påbegynte strukturendringen av Forsvaret, ble «Forsvarets kulturminneprosjekt» igangsatt i 1995, som et samarbeid mellom Forsvarets Bygningstjeneste (FBT), Forsvarsmuseet (FM) og Riksantikvaren (RA). Prosjektet ble siden videreført som egen kulturminnefaglig enhet i FBT, senere i Forsvarsbygg. Av resultater var Landsverneplanen for Forsvaret (LVP) banebrytende. Her ble ca inventarer vernet, og av disse ble ca. 450 fredet etter kulturminneloven i Festningene ble ikke fredet, noe som skulle gjøres etter hvert som egne verneplaner for dem ble utarbeidet. Alle festningene har nå fått sine egne verneplaner, og fredningsarbeidet pågår i samarbeid mellom FB og RA. Etter opphøret av «den kalde krigen», har epoken vært viet stor oppmerksomhet i Europa. I Norge ble alt kystartilleri nedlagt i 2006, inkludert helt moderne og nylig ferdigstilte anlegg. Et mindre utvalg av disse blir vernet som museumsanlegg. Et viktig arbeid fremover er å avklare det forvaltningsmessige ansvaret. For øvrig blir anlegg som er gått ut av bruk sikret som s.k. «militærhistoriske landskap». I 2011 fikk FB oppdrag fra FD om å revidere landsverneplanen, slik at også etterkrigstidens historie blir dekket på en fullstendig måte. Arbeidet pågår og forventes ferdigstilt i 2013, i et samarbeid mellom FB og FM. I FB er Nasjonale festningsverk opprettet som eget forretningsområde for forvaltning av de nasjonale festningene, og deler forvaltningsansvaret med Utleie for vernet EBA i FB. For begge enheter er vern gjennom bruk et hovedprinsipp. NFV har i tillegg en utvidet samfunnsmessig oppgave ved at festningene skal være tilgjengelige for publikum og utvikles til kulturarenaer. I NFV er også FBs kulturminnefaglige kompetansesenter NFV Rådgivning, plassert. De har i de senere år også utført store oppdrag for andre offentlige forvaltere av vernet EBA. Skifte og Utvikling har i sine arbeidsområder også viktig ansvar for vernet EBA. En rekke store investeringsprosjekter er gjennomført av Utvikling på festningene, hvor det har vært behov for å ivareta vernehensyn. Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning er et synlig eksempel. Særlig på festningsmurer er det siden 2009 gjennomført store sikringsarbeider, som i virkeligheten også har vært krevende restaureringsarbeider. Skifte innarbeider i sitt avhendingsarbeid vernehensyn både i form av verneklausuler, regulering til vern ved salg, utarbeiding av forvaltningsplaner og sikringsarbeid. FD og FB arbeider målrettet med verdibevaringsstrategier. Konsekvent bruk av tilstandsanalyse som grunnlag for planlagt vedlikehold er en del av arbeidet. Det er en konkret oppfølging av målet i flere stortingsmeldinger om at vernede og fredete byggverk skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen En annen statlig føring er kgl. res. av 1. september 2006 hvor det heter at kulturhistoriske eiendommer skal forvaltes og brukes i henhold til retningslinjer for forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer. I retningslinjene stilles det krav om at det skal utarbeides forvaltningsplaner. Målene er gjentatt i FDs «Retningslinjer for forsvarssektorens miljøvernarbeid», gjeldende fra 2010 [1]. Nærmere 5850 bygninger i Norge er fredet. Dette tilsvarer omkring 0,15 prosent av den samlede bygningsmassen. (Kilde: Miljøstatus i Norge). Forsvarsbygg har 557 fredete eller fredningsverdige (vkl 1) bygg av i alt

18 bygg dvs 5,6% av eid portefølje. I tillegg kommer 186 bygg i verneklasse 2 i Landsverneplanen. Totalt er 743 bygg vernet (vkl 1 og vkl 2) dvs 7,5 % eid portefølje. Pr VKL 1 og 2 Ant bygg i vkl Areal BTA m2 ant bygg Areal BTA m2 Forvalter Nasjonale festningsverk Skifte eiendom Utleie Utvikling Totalsum

19 7 «FEIE FOR EGEN DØR» Skal Forsvarsbygg nå sine høye miljøambisjoner, er vi helt avhengige av at de ansatte har gode holdninger i forhold til miljø. Rutiner og retningslinjer er viktige for å sikre enhetlig og korrekt miljøarbeide, men det store spranget klarer vi ikke å ta hvis folk ikke bruker sin kreativitet og personlig initiativ. Gjennom å «feie for egen dør» skal vi være gode forbilder for både våre kunder og leverandører. Ambisjon 2025 Som Norges største eiendomsaktør skal Forsvarsbygg selv gå foran og vise vei på miljøområdet. Miljømål 2016 Tjenesteleverandører med rutiner og kompetanse som sikrer lav miljøbelastning prioriteres (f.eks. leverandører som kan dokumentere dette ved å ha innført ISO eller Miljøfyrtårn) For varer hvor det er utviklet miljømerkingskriterier i regi av Svanen eller EU-blomsten skal disse kriteriene så langt som mulig legges til grunn Vi har innført miljøstyringssystem i hele organisasjonen innen 2014 Energiregnskap i leide lokaler skal være implementert innen 2014 Alle administrative kjøretøy skal være elektriske, hybridløsninger eller lavutslippskjøretøy innen Det skal stilles krav til alle andre typer kjøretøyklasser for maksimale utslipp av CO2 Redusere CO2-utslipp, knyttet til flyreiser, med minimum 160 tonn årlig ved bruk av IKT Alle våre kontorsteder skal ha kildesortering innen GJENNOMFØRING For å sikre at miljøstrategien følges og at det jobbes aktivt med tiltak mot måloppnåelse, må miljøarbeidet integreres i det ordinære arbeidet i Forsvarsbygg. Rutiner for planlegging må beskrive hvordan målene ivaretas ved relevante og hensiktsmessige tiltak, og rapportering må gi nødvendig status for at fremdriften fram mot måloppnåelsen er tilfredsstillende. 8.1 MILJØHANDLINGSPLANER OG RAPPORTERING Det utarbeides årlige miljøhandlingsplaner som bygger opp i mot miljømålene for Tiltakene i handlingsplanen følger budsjettplanleggingen, slik at realiseringen av tiltakene sikres. Miljøhandlingsplanen kan utarbeides med tiltak for kommende år, hvis det er hensiktsmessig kan tiltak for flere år fremover innarbeides i handlingsplanen. Hvert forretningsområde utarbeider sin handlingsplan, ut i fra felles miljøhandlingsplan med miljømål for Hvert forretningsområde får dermed et verktøy for å planlegge hvordan hver enhet kan bidra til at miljømålene nås. Samtidig er det enklere også å samle inn oversikt over tiltak og aggregere innsatsen mot hvert enkelt miljømål samlet. 13

20 Rapporteringen på miljøstatusen skal i størst mulig grad koordineres med den ordinære rapporteringen i Forsvarsbygg, som blant annet RKR-rapporteringen. I størst mulig grad skal det etableres parametere som gir en god indikasjon på status på det enkelte målområdet. Dette arbeidet må igangsettes så raskt som mulig. 8.2 KOMPETANSE For å kunne oppnå de vedtatte målene, er det helt avgjørende at Forsvarsbygg også vurderer behovet for kompetanse på viktige miljøområder. Ansatte må ha kunnskap for å gjøre nødvendige vurderinger, og vite når det er nødvendig å ta miljøhensyn. Dette kan være behov for å fremskaffe et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, gjennomføre vurderinger i planleggings- og gjennomføringsfaser, og vurdere om det er behov for å be om faglig bistand utover egne ressurser. Kompetansevurderinger må gjøres fortløpende, men det er viktig at det i begynnelsen av miljøstrategiperioden gjøres en systematisk gjennomgang av kompetansebehov for å oppnå de vedtatte målene. 8.3 KOMMUNIKASJON Forsvarsbygg ønsker å ha en åpen og transparent miljøinformasjon. Våre rapporter og kartlegginger skal gjøres tilgjengelig for omverdenen. Vi ønsker å dele ny kunnskap vi tilegner oss gjennom prosjekter og FoU-arbeid. Praksis for gjennomføringen av vår miljøkommunikasjon beskrives i Forsvarsbyggs kommunikasjonsstrategi. 8.4 MILJØSTYRINGSSYSTEM Forsvarsbygg har i dag et HMS- og miljøledelsessystem i det interne HMS-torget. Tilpasning til miljøstandarden ISO har pågått en tid, og målet er at det overordnede styringssystemet skal være tilpasset ISO innen første halvår I løpet av 2012 skal det også være anskaffet et nytt elektronisk kvalitetssystem, hvor HMS- og miljøstyring skal ivaretas. Vi forventer at dette skal gi en stor effektivisering og forbedring i miljøstyringen ved enklere dokumentstyring, oppdatering av rutiner med mer.

21 9 MILJØAMBISJONER OG MILJØMÅL I FORSVARSBYGG Nedenfor følger en samletabell med oversikt over langsiktige ambisjoner og mål for en fireårsperiode på seks vedtatte fokusområder. Detaljer vedr hvert fokusområde finnes under det enkelte temakapittelet. Fokusområde Miljømål 2016 Ambisjon Energieffektivitet og CO2- fokus 1.1. Redusert energiforbruk med 30 % i fht 2006/2007, tilsvarende 180 GWh 1.2. Gjennomføre energimerking i tråd med de til enhver tid gjeldende krav 1.3. Redusere Forsvarssektorens bruk av fossile brensler til oppvarming av bygningsmassen med 67 GWh i fra 2012-forbruket ved gjennomføring av prosjektet ENØK fase 2. Dette tilsvarer en årlig utslippsreduksjon på tonn CO2-ekvivalenter 1.4. Utarbeide plan og politikk for fornyelse og vedlikehold med energieffektiviseringseffekt 1.5. Forsvarsbygg skal ha oversikt over sitt klimaregnskap, enten ved egen beregning eller gjennom Forsvarssektorens miljødatabase (MBD), GHG-protokollen[2] 1.6. Beregnede CO2-utslipp fra egen virksomhet søkes kompensert med kjøp av tilsvarende antall CO2-kvoter Forsvarsbygg jobber mot nullenergibygg for nye bygg og forbedret energieffektivitet på eksisterende bygg, oppvarming av bygningsmassen skal foregå uten bruk av fossilt brensel innen Grønne bygg 2.1. Skal stille krav til dokumentasjon i form av EPD (miljødeklarasjoner)på de fem materialene som samlet sett er mest brukt i hvert byggeprosjekt. Kravene stilles i alle nybygg- og rehabiliteringsprosjekter 2.2. Ikke benytte materialer med innhold av stoffer fra Prioriteringslista 2.3. Det skal stilles krav om bruk av miljømerkede produkter der det finnes mer enn tre alternativ 2.4. tilgjengelig på markedet 2.5. Ikke bruke materialer fra truede arter og/eller knappe, ikke fornybare ressurser 2.6. Bygg for energiklasse A skal alltid inngå som alternativ i løsningsdokument for nye bygg 2.7. Ivaretagelse av relevante miljøforhold skal være innarbeidet gjennom hele planleggings- og gjennomføringsprosessen for nybygg og rehabilitering 2.8. Ved nye behov skal alternativ-vurderinger inneholde utnyttelse av eksisterende bygg, særlig vernede bygg vurderes for alternativ bruk Forsvarsbygg skal gjennom egen kompetanse og egen utvikling være i front for miljøriktige løsninger i bygge- og eiendomsbransjen 1

22 3. Naturverdier 3.1. Forsvarsbygg skal ha oppdaterte kartlegginger over det biologiske mangfoldet i prioriterte etablissementer 3.2. Forsvarsbygg skal ha oversikt over forurensning i grunn og sediment i sine forvaltningsområder, og ha gjennomført tiltak i prioriterte lokaliteter 3.3. Forsvarsbygg skal fortsatt ha ambisjon om nullutslipp av akutt forurensning, og tiltak for risikoreduksjon skal være iverksatt 3.4. Vurderinger ift biologisk mangfold og forurensning skal være integrert i alle plan- og beslutningsprosesser som berører naturarealer, og verktøy for å minimere skade er innarbeidet 3.5. Det skal foreligge flerbruksplaner for de største skyte- og øvingsfeltene 3.6. Forsvarsbygg skal ha besluttet hvorvidt FSC-sertifisering av skogsdriften skal innføres, og skal engasjere seg i arbeidet med å tilpasse ordningen for norske forhold 3.7. Metallutlekking fra skyte- og øvingsfelt er redusert gjennom bruk av ny kunnskap og teknologi 3.8. I utrangerte skytefelt skal det i vesentlig resipient ut av feltene etter tiltak være en vannkvalitet som tilsvarer at minst 75 % av prøvepunktene ligger i forurensningsindeks «lite påvirket» og 0 % i forurensningsindeks «betydelig påvirket» 3.9. Forsvarsbygg skal som eiendomsforvalter legge til rette for at Forsvaret skal kunne gjennomføre sin virksomhet på en miljømessig forsvarlig måte og ved behov gjennomføre avbøtende tiltak når naturskader inntreffer. Forsvarsbygg forvalter naturarealene slik at naturmangfoldet ivaretas og utvikles innenfor rammen av forsvarssektorens virksomhet. 4. Støy 4.1. Alle forsvarets skytebaner og SØF skal være kartlagt for støy i henhold til gjeldende anbefalinger fra forurensningsmyndigheten 4.2. Alle forsvarets flystasjoner skal være kartlagte i henhold til gjeldende forskrifter og anbefalinger fra forurensningsmyndigheten 4.3. Forsvarsbygg skal ved nyanlegg søke å redusere støybelastningen og ved endringer i eksisterende anlegg er målsetning at støybelastningen for omgivelsene ikke økes. Vi skal som anleggseier være aktive for å bidra til å utvikle og optimalisere støyreduserende tiltak 4.4. Forsvarsbygg har som ambisjon over en 3 års periode å etablere seg som landets fremste miljø innenfor lavfrekvent støy og vibrasjoner 4.5. Forsvarsbygg skal bidra aktivt i myndighetenes arbeid med regelverk, metodeutvikling og utvikling av støyreduserende tiltak Forsvarsbygg skal gjennom egen kompetanse og utvikling være en pådriver for Forsvarssektorens arbeid med støy og vibrasjoner

23 5. Kulturhistoriske verdier 5.1. Verneverdig og fredet EBA skal skiltes 5.2. All vernet EBA skal tilstandsregistreres 5.3. Vernet EBA skal inkluderes i all areal- og virksomhetsplanlegging 5.4. Det skal være gjennomført vurdering/innføring av spesielle akseptnivå for verneverdig bygningsmasse i forhold til Forsvarsbyggs verdibevaringsstrategi 5.5. Landsverneplan for «den kalde krigens kulturminner» (LVP fase 2) skal utarbeides 5.6. Reviderte verneplaner for Bergenhus og Akershus festning skal utarbeides 5.7. Forsvarsbygg skal være et ledende kompetansemiljø innen kulturminneforvaltning i statlig sektor 5.8. Kulturminnene skal benyttes som identitetsskapende elementer av brukende avdelinger 5.9. Vernet EBA skal sikres og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Det skal gjøres nødvendig kartlegging, merking og sikring for å kunne forebygge skade på kulturminner og kulturmiljøer i operasjons- og øvingsområder, både nasjonalt og internasjonalt Det skal lages forvaltningsplaner for all fredet og vernet EBA i henhold til retningslinjer for forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer, gitt ved kgl. res. av 1. september 2006, innen Kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas som ressurser for bruk, kunnskap, opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. 6. Feie for egen dør 6.1. Tjenesteleverandører med rutiner og kompetanse som sikrer lav miljøbelastning prioriteres (f.eks. leverandører som kan dokumentere dette ved å ha innført ISO eller Miljøfyrtårn) 6.2. For varer hvor det er utviklet miljømerkingskriterier i regi av Svanen eller EU-blomsten skal disse kriteriene så langt som mulig legges til grunn 6.3. Vi har innført miljøstyringssystem i hele organisasjonen innen Energiregnskap i leide lokaler skal være implementert innen Alle administrative kjøretøy skal være elektriske, hybridløsninger eller lavutslippskjøretøy innen Det skal stilles krav til alle andre typer kjøretøyklasser for maksimale utslipp av CO Redusere CO2-utslipp, knyttet til flyreiser, med minimum 160 tonn årlig ved bruk av IKT 6.7. Alle våre kontorsteder skal ha kildesortering innen 2014 Som Norges største eiendomsaktør skal Forsvarsbygg selv gå foran og vise vei på miljøområdet. 3

24

25 10 REFERANSER [1] Retningslinjer for Forsvarssektorens miljøvernarbeid med virkning fra 1. januar Forsvarsdepartementet, 15. desember [2] Greenhouse Gas Protocol Corporate Standard (forkortet GHG-protokollen). GHG-protokollen er den mest utbredte regnskapsstandarden til beregning av virksomheters utslipp av klimagasser. Mange programmer for klimagassutslipp benytter GHG-protokollens metode, for eksempel Carbon Disclosure Project, Global Reporting Initiative, Verdens Naturfonds Climate Savers-program, EU Emissions Trading Scheme, The Climate Registry (USA) og U.S. EPA Climate Leaders (USA). I 2006 lanserte den internasjonale standardorganisasjonen ISO en standard for utarbeidelse og verifikasjon av CO2-regnskaper: ISO [3] Mer informasjon om passivhus finnes på [4] Klimaregnskap.no, Beregningsverktøy for klimagassutslipp fra byggeprosjekter, Statsbygg [5] Forest Stewardship Council (FSC) 1

26 Foto forside: Jon-Are Berg-Jacobsen Forsvarsbygg

FORSVARSBYGG MILJØSTRATEGI

FORSVARSBYGG MILJØSTRATEGI FORSVARSBYGG MILJØSTRATEGI 2016 2020 VI TAR VARE PÅ MILJØET INNHOLD 02 FORORD KAPITTEL 1 03 INNLEDNING 03 Bakgrunn 04 Arbeidsprosessen 05 Fokusområder KAPITTEL 2 06 AMBISJON 07 Klima, energi og avfall

Detaljer

Forsvarssektorens miljøvernarbeid

Forsvarssektorens miljøvernarbeid Retningslinjer for Forsvarssektorens miljøvernarbeid Retningslinjene gjelder for bruk i forsvarssektoren med virkning fra og med 1. januar 2010. Forsvarsdepartementet Oslo, den 15. desember 2009 Fridthjof

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Kapittel 1. Innledning

Kapittel 1. Innledning Kapittel 1. Innledning 1. Innledning Bakgrunn Som del av Karlstad-forliket, avtalen mellom Sverige og Norge i 1905 om oppløsning av unionen, ble det opprettet en såkalt demilitarisert sone opp til 61.

Detaljer

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Miljøkartlegging på Ørlandet Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Innhold Illustrasjon av utbyggingen Miljøstyringssystemet Miljøoppfølgingsplan og delmop Byggavfall og miljøgifter

Detaljer

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Hvorfor optimalisere energibruk? I EU: (jfr. BREF om energieffektivitet) Klimahensyn Det store forbruket av uerstattelig energi og behovet for å oppnå bærekraftighet

Detaljer

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Fremtidens varmeløsning i nye bygg Hva eiendomsbransjen er opptatt av Ansvarlig steds- og byutvikling Holisme Innovasjon Thor Olaf Askjer Administrerende

Detaljer

MILJØREDEGJØRELSE 2013 FORSVARSBYGG

MILJØREDEGJØRELSE 2013 FORSVARSBYGG MILJØREDEGJØRELSE 2013 FORSVARSBYGG 14. FEBRUAR 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG... 4 2. FAKTA OM FORSVARSBYGG... 5 VÅRE EIENDOMMER, BYGG OG ANLEGG... 6 3. MILJØLEDELSE... 9 MILJØSTRATEGI I FORSVARSBYGG...

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Miljøkrav i spesifikasjoner

Miljøkrav i spesifikasjoner Miljøkrav i spesifikasjoner Kurs i gjennomføringsfasen 04.04.2013 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver EU strategi og nytt regelverk Revidering av anskaffelsesregelverket bærekraftighet viktige virkemidler:

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

MILJØSTRATEGI 2015-2018

MILJØSTRATEGI 2015-2018 MILJØSTRATEGI 2015-2018 Statsbyggs miljøstrategi 2015-2018 Statsbygg er rådgiver, utvikler, byggherre og eiendomsforvalter for Staten. Gjennom virksomhetens samfunnsoppdrag har Statsbygg et ansvar for

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier

Detaljer

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 1. GENERELT 1.1 Hjemmel Til grunn for dette reglementet ligger Lov om helseforetak av 15. juni 2001 og vedtekter for og

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

LIESLIA SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging PROSJEKT/AVSENDER

LIESLIA SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging PROSJEKT/AVSENDER LIESLIA SKYTE- OG ØVINGSFELT Støykartlegging PROSJEKT/AVSENDER R311211 Lieslia skyte- og øvingsfelt, støykartlegging.doc ii Innhold DOKUMENTINFORMASJON... I INNHOLD... III 1. INNLEDNING... 1 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Implementering av ledelsesinformasjons system (LIS) hos Forsvarsbygg. Knut-Walther Nordahl, Forsvarsbygg Vaike Nyberg, EVRY

Implementering av ledelsesinformasjons system (LIS) hos Forsvarsbygg. Knut-Walther Nordahl, Forsvarsbygg Vaike Nyberg, EVRY Implementering av ledelsesinformasjons system (LIS) hos Forsvarsbygg Knut-Walther Nordahl, Forsvarsbygg Vaike Nyberg, EVRY Agenda Om Forsvarsbygg og LIS Bakgrunn og hensikt med prosjektet Fasene og milepælene

Detaljer

Nytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen. 11.03.2013 Bjørn Remen

Nytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen. 11.03.2013 Bjørn Remen BYGG & MILJØ Direktør Bjørn Remen 11.03.2013 Bjørn Remen Ferdig utbygd 2013 St. Olavs Hospital viktige miljøelementer Sykehusets plassering i byplansammenheng. Gunstig ift.: Bynært Kollektivtrafikk Gang

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen Lang tittel TA- 2885/12 Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 17. september 2013 Mennesker og miljø hvorfor skal vi bry oss DNB ønsker, som Norges største bank, å være et

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Prosjektrapport II (2012): MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN MÅL- OG LANGSIKTIGE AMBISJONER 2013 2020 HANDLINGSPLAN 2013 2016 VEILEDNING FOR MILJØRIKTIGE

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Statsbyggs miljøstrategi

Statsbyggs miljøstrategi Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer

Detaljer

Velkommen til Ahus. 9 september 2015. Utfordringer og erfaringer innen energi og miljøteknologi hos Ahus.

Velkommen til Ahus. 9 september 2015. Utfordringer og erfaringer innen energi og miljøteknologi hos Ahus. Velkommen til Ahus 9 september 2015 Utfordringer og erfaringer innen energi og miljøteknologi hos Ahus. Ansvaret for energi og miljøarbeidet i Ahus ligger her: Storbysykehuset i Akershus Ahus er et komplett

Detaljer

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no )

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Miljøarbeid i Posten 6 september 2011 Klimaløftet V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Konsern 40% Post Logistikk Post Dialog Citymail Brevterminaler Distribusjon Kjededrift Pakker Gods

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

ISO 14001 Miljøstyring

ISO 14001 Miljøstyring ISO 14001 Miljøstyring Hvordan bidrar ISO 14001 til et bedre miljø? Miljøpolitikk, vesentlige miljøaspekter og miljømål Miljøledelse 09 3. november 2009 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning Kapnr.01 Formål Sikre at alle kommunale bygg (forvaltet av Etat for eiendom) er bygget, utstyrt, driftet og vedlikeholdt i tråd med gjeldende lover og

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Vedlegg til Forsvarets årsrapport for 2014

Vedlegg til Forsvarets årsrapport for 2014 1 FORSVARETS ARBEID MED MILJØVERN BAKGRUNN Forsvaret har et bredt spekter av virksomhet og aktiviteter. Det gjør at etaten må ta miljøhensyn i alt fra trening og internasjonale operasjoner til kontorvirksomhet

Detaljer