Nysgjerrigper 3/ årgang. Kannibalkameratene. Språklege sprell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nysgjerrigper 3/2010. 17. årgang. Kannibalkameratene. Språklege sprell"

Transkript

1 Nysgjerrigper 3/ årgang Kannibalkameratene Språklege sprell

2 Krokodiller med fuglepust Forskarar har funne ut at krokodiller pustar som fuglar. Sjølv om dei er veldig ulike på utsida, pustar og pesar dei med nesten heilt like pusteapparat. Apparatet har dei begge arva av ein gammal slektning, archosauren som også var ein eldre slektning av dinosaurane. FOTO: SHUTTERSTOCK TEKST: TROND RØDVIK Forskarar har lenge vore fascinerte av fuglane sin måte å puste på. Mens vi menneske har luftrør som er sette saman slik at vi må puste både inn og ut, klarer fuglane seg med å puste inn. Dette gir dei store fordelar. I sterk motvind klarar desse luftbaronane å puste roleg og beherska. Og på tur over høge fjelltoppar pustar dei lett i den tynne lufta. Hei! Einvegspusting Lenge har ein trudd at det var fuglane som hadde funne opp denne einvegspustinga. No viser det seg derimot at dei må dele æra og eigenskapen med dei store, skjelkledde slektningane sine, krokodillene. I tillegg har fuglane og krokodillene ein felles forfar å takke. Redda av pustemaskineriet Nær rota på slektstreet har forskarane altså funne ein eldgammal skapning som er forfar både til dinosaurar, fuglar og krokodiller. Archosauren levde for 250 millionar år sidan, mange millionar år før dinosaurane kom trampande over landjorda. Archosauren overlevde i tøffe, oksygenfattige tider på jorda. Og det var det unike pustemaskineriet som redda han. Han klarte nemleg å vere aktiv og jakte, sjølv om det var lite oksygen i lufta. I slutten av september starter Forskningsdagene. Det er en ti dager lang festival der forskere presenterer arbeidet sitt til folket. I flere byer kan du bli med på aktiviteter i regi av Nysgjerrigper. Også i år er det en forskningskampanje der alle skoler er invitert til å delta. Denne gangen handler det om å kartlegge meitemark der du bor! Forskningen dere gjør vil være til hjelp for «ekte» forskere. På side 24 kan du lese mer. I år fyller Nysgjerrigper 20 år. Før sommerferien feiret vi bursdagen med et stort arrangement rundt utdelingen av Årets Nysgjerrigper-prisen. I år gikk prisen til 5A og 5B ved Storevarden skole i Rogaland. De forsket på hvordan dyr reagerer når de blir lest for. Vedlagt dette bladet finner du invitasjonen til neste års konkurranse. Også denne gangen blir det mange flotte premier! I denne utgaven av Nysgjerrigper har vi møtt en språkforsker som kan snakke veldig mange språk. Han serverer språklige godbiter fra hele verden. Vi har også vært på besøk hos hummerforskere i Trondheim og på verdens første saltkraftverk som ligger på Tofte ved Oslofjorden. FOTO: fredrik arff 2 hei nysgjerrigper , 17. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Knut van der Wel Kate Furøy Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Hummerklo. FOTO: GV-PRESS Midtsideplakat: Hoppeedderkoppen har godt syn og jakter ved å «liste» seg innpå byttet. Når den er 5 6 cm unna hopper den på byttedyret sitt. Den har alltid feste i en spinntråd fra bakkroppen, slik at den ikke faller ned. FOTO: GV-PRESS MILJØMERKET Innhold Krokodiller med fuglepust... 2 Om: Krokodiller, fugler, archosaur, dinosaur, pusting Språklege sprell... 4 Om: Språk, lydar, alfabet Dei sovande kjempene... 6 Om: Supervulkaner Forskerfabrikken: Ballonger i lufta... 8 Om: Aktiviteter, eksperimenter, svevende ballonger Miljøvennlig kraft fra havet Om: Verdens første saltkraftverk i Norge Kannibalkameratene...12 Om: Hummeroppdrett Eksperimentplakat: Lavalampe...15 Plakat: Hoppeedderkopp...16 Nysgjerrig på edderkopper...19 Om: Ny serie bøker fra Nysgjerrigper, edderkopper Balansekunstnar på slakk line...20 Om: Edderkoppar Årets Nysgjerrigper Om: Vinnere av barnas forskningskonkurranse Forskningsdagene Om: Nysgjerrigper under Forskningsdagene Quiz / Sudoku Matematiske utfordringer Kryssord / nysgjerrigper.no / Nysgjerrignøtta / Løsninger Rundt omkring Om: Robot-ubåt, førerløse biler, jordbærkrabbe, gjødselsbille Klin kokos Om: Smarte blekkspruter Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster: 1 30 blader: 150 kr blader: 300 kr og så videre! Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: Telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper! Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 17. årgang innhold 3

4 Språklege sprell Rolf Theil interesserte seg tidleg for språk. Som liten las han ordbøker medan kameratane las barnebøker. Rykta vil ha det til at han meistrar 50 av dei 6000 språka som finst i dag. Nedanfor serverer han språklege godbitar frå heile verda, og her er noko for kvar ein smak. TEKST: TROND RØDVIK Rolf Theil er språkforskar. FOTO: UIO Det eldste alfabetet Språket du når lengst med Kileskrifta frå Mesopotamia er rundt 5000 år gammal. Kileskrifta har fått namnet sitt frå teikna som var forma som vinklar og spissar. Nesten kvar du reiser i verda, kan du snakke med folk på engelsk, sjølv om «berre» 400 millionar menneske har det som morsmål. Utan å røre på leppene Klarar du å snakke utan å røre på leppene? Det gjer dei som snakkar mohawk i Canada. Språket består berre av lydar som dei kan uttale utan å røre på leppene. Dei snakkar nesten som buktalarar, og det er umogleg å lese på leppene deira kva dei seier.? Baíxi! Språket med flest lydar Dei som snakkar språket xóõ, i Kalahari-ørkenen i Afrika, klarar å lage rundt 150 ulike lydar med munnen. Kor mange ulike lydar klarar du?? 4? Seier mest takk? Største språk? Baíxi! Baíxi! Språket mandarin frå Kina er det språket som flest i verda snakkar. Over éin milliard menneske snakkar språket.?? Nordmenn blir ofte sedde på som uhøflege, men vi er av dei som seier oftast «takk». språklege sprell? Takk! nysgjerrigper , 17. årgang

5 Takkar for sist Det er berre folk frå Norden som «takkar for sist». Takk! Takk, takk, takk og takk! Tusen takk for alt! Takk for sist! Takk.. Same ord for mange personar På det søramerikanske språket pirahã kan ordet baíxi bety både mor, far, bestemor og bestefar.?? Baíxi! Språk utan vokalar Har du prøvd å rope høgt ord utan vokalar (syngje-bokstavar)? På det marokkanske språket tashlhit er ord utan vokalar vanlege. Ord som «tskrt» betyr «du gjorde», og «xdmgh» betyr «eg arbeidde». Flytt deg austover! På det australske språket guugu yimidhirr seier ein aust og vest i staden for høgre og venstre. I baksetet på ein bil kan ein gjerne høyre: Eg sit så trongt, kan du flytte deg litt austover? Språket som manglar flest ord Det søramerikanske språket pirahã, som blir snakka av indianarar i Amazonas, har ikkje ord for tal og ikkje ord for fargar. Pirahã-folket lever heilt isolert frå omverda. Land med flest språk På Papua Ny-Guinea blir det snakka rundt 820 ulike språk. På øya bur det om lag like mange som i Noreg, men ein finn 15 prosent av alle språk i verda der. Det er med andre ord store sjansar for at ein ikkje skjønar kva naboen seier. Inngåande pust Norsk og svensk er mellom dei få språka i verda der vi kan snakke medan vi pustar inn. Vi seier ofte «ja» og «nei» på inngåande pust. Mange utlendingar synest det læt veldig rart og lurer på om dei som seier det, har ein halssjukdom!?? Baíxi! Språket som er vanskelegast å skrive Utan tvil japansk! nysgjerrigper , 17. årgang språklege sprell 5

6 I Sesiadalen i dei italienske Alpane har forskarar funne restar av ein magma-sprutande supervulkan. Funnet kan hjelpe dei med å føresjå og varsle store vulkanutbrot i framtida. TEKST: TROND RØDVIk Då vesle Eyjafjallajökull på Island hadde utbrot i vår, var dette berre for ein liten gulp å rekne. I alle fall om ein samanliknar med oppstøytane til dei verkeleg store vulkanane. Lavaspruten stod nokre få hundre meter opp, mens supervulkanane slyngjer lavaen rundt 50 kilometer opp i veret. Men det er heldigvis eit sjeldan syn. I snitt er det år mellom kvart utbrot. Plagsame gassar Når du har luft i magen, lettar kroppen på trykket med ein solid promp. Viss trykket stig inne i jorda, prøver også den å kvitte seg med dei plagsame gassane. Når magmaen (ei suppe av smelta steinar) buktar seg som ein orm opp mot overflata, er han vanlegvis ganske flytande. Vassdamp, karbondioksid og svoveldioksid boblar då lett vekk. Gloheit magma Av og til møter straumen av magma 6 dei sovande kjempene nysgjerrigper , 17. årgang

7 Ein supervulkan slyngjer lavaen rundt 50 kilometer opp i veret. I snitt er det år mellom kvart utbrot. Desse bileta viser vesle Eyjafjallajökull på Island som hadde utbrot i vår. Lavaspruten stod berre nokre få hundre meter opp, og er berre for ein liten gulp å rekne mot ein supervulkan. FOTO: GV-PRESS på hindringar slik at han stoppar opp. Den gloheite magmaen kan då få bergartane rundt til å smelte. Magmaen som var tyntflytande, tjuknar til, og gassane samlar seg i toppen av den glovarme smeltemassen. Gjennom tusenvis av år dannar det seg store underjordiske basseng av tjukk, eksplosiv graut. Og når han til slutt pressar seg heilt til overflata, er det som å ta korken av ei rista brusflaske. Ein supervulkan eksploderer. Jordskorpa på høgkant I Sesiadalen kan ein no studere innsida av ein 250 millionar år gammal supervulkan. Då kontinentplatene under Afrika og Europa krasja mot kvarandre for 30 millionar år sidan, blei nemleg jordskorpa under Sesiadalen skubba opp og hamna på høgkant. Plutseleg kom reiseruta til magmaen fram i lyset. Buktande gangar Forskarane studerer no dei buktande gangane som strekkjer seg 25 kilometer ned gjennom jordskorpa. Dei håpar å kunne finne ut korleis eit utbrot oppstår, og kunne føresjå og varsle om nye utbrot i god tid. Magma: Smelta stein frå det indre av jorda. Lava: Når magmaen kjem ut i fri luft, størknar han og skiftar namn. Vi kallar han no for lava. nysgjerrigper , 17. årgang dei sovande kjempene 7

8 jorden er: Den innholder mye småstein Den inneholder litt småstein Jeg kan rulle den i pølser når den er fuktig Den lukter: ph Jordtype (organisk/mineral) TE SIS TT NY Hvo rda n ka n vi få tin g til å fly TEKST: HANNE S. FINSTAD i lufta? Her er to e forske ak deg ut r a l som enter m i r e p s k kurat det. Svevende ballonger Kaster du en ballong opp i lufta, faller den ned. Men har du et sugerør og gode lunger, kan du få den til å henge i lufta. Du trenger sugerør med knekk runde ballonger en hårføner 3. Forsøk å observere følgende: a) Hva skjer med ballongen idet du begynner å blåse? b) Legger ballongen seg til ro i en viss høyde? c) Er det forskjell på hvordan store og små ballonger oppfører seg? 4. Gjenta forsøket med en hårføner. Hvor mange ballonger klarer du å få til å sveve i luftstrømmen samtidig? Hva med andre gjenstander som pingpongballer og papirballer? Hva skjer? Slik gjør du 1. Blås opp en rund ballong. 2. Bøy sugerørene i knekken slik at de ser ut som en L. La den korte enden peke opp mot taket og ta den andre enden i munnen. Forsøk å få en ballong til å sveve i lufta ved å holde den rett over enden av sugerøret som peker opp mens du blåser. Stå stille med hodet når du blåser. Ikke forsøk å følge bevegelsene til ballongen. 8 Når du blåser luft gjennom sugerøret, presses en luftstrøm oppover. Luftpartiklene beveger seg raskest i midten av luftstrømmen. En luftstrøm som beveger seg raskt, har mindre trykk enn en luftstrøm som beveger seg sakte, eller luft som står stille. Derfor vil luft på sidene av ballongen presse på den fra alle kanter og holde den på plass mens luftstrømmen du lager, holder ballongen oppe. Luftstrømmen du lager, får bedre tak på de store ballongene enn på de små. Derfor går de store ballongene høyere. Bruker du en hårføner, blir effekten enda tydeligere. Da kan du legge ballonger av ulike størrelser i luftstrømmen, og de plasserer seg i forskjellig høyde. forskerfabrikken: ballonger i lufta nysgjerrigper , 17. årgang

9 Ballongraketter 3. Du kan også lage en totrinns ballongrakett. En måte å løse det på er som følger: Du trenger a) Lag en trakt av toppen på en 1,5 liter brusflaske ved å kutte der hvor toppen slutter å skråne og rett under tuten på flasken. ballonger, både avlange og runde sugerør b) Plasser en avlang ballong inn i trakten slik at du kan blåse opp ballongen fra den smaleste enden av trakten. Trekk åpningen av ballongen på utsiden av trakten og hold den fast med en finger slik at ikke luft lekker ut. Dytt en rund ballong inn i åpningen og blås denne ballongen opp slik at den holder den avlange ballongen fast. Hvis det ikke går, kan du forsøke å slippe ut litt luft fra den avlange ballongen slik at det blir bedre plass til den runde. teip hyssing saks plast- eller papirkrus Slik gjør du c) Hold ballongene høyt før du slipper dem! 1. Blås opp en rund ballong og slipp den løs. Observer hvordan den fyker fram i uregelmessige bevegelser. 2. Hvordan kan du få ballongen til å gå rett fram? En løsning er som følger: a) Fest den ene enden av en hyssing høyt oppe på en vegg eller i et tak. Trekk hyssingen gjennom rommet. b) Klipp knekken av sugerøret og træ det inn på hyssingen. Fest en ballong til sugerøret med teip slik at åpningen er parallell med sugerøret. Få noen til å hjelpe deg med å stramme hyssingen. Blås opp ballongen og trekk den sammen med sugerøret til hyssingenden som er festet i tak/vegg. Hva skjer? Når vi blåser opp en ballong, presser vi gassmolekyler inn i ballongen. De fyker rundt med stor hastighet. Ustanselig krasjer mange av disse molekylene i ballongveggen. Det skaper et lufttrykk innenfra som presser ballongen utover. På samme måte blir biler og sykler holdt oppe fra bakken av luftmolekyler inni dekkene. Når vi åpner ballongen, presses lufta ut bakover, og ballongen presses i motsatt retning. Romraketter blir drevet fremover av varme gasser fra brennende drivstoff. På samme måte fyker en ballong fremover når luft presses ut av åpningen. c) Slipp og se hvor langt ballongen kan fyke. Klarer du å forbedre raketten? nysgjerrigper , 17. årgang forskerfabrikken: ballonger i lufta 9

10 Miljøvennlig kraft fra havet Fremtidens strøm kommer fra havet. Nå er verdens første saltkraftverk i miniversjon åpnet, og det ligger ved Oslofjorden. TEKST: THOMAS KEILMAN FOTO: STATKRAFT Med saltkraft lager vi strøm fra havet. Man trenger saltvann, ferskvann og en membran. En membran er en hinne med veldig mange bitte små hull eller porer. For å forklare litt bedre hvordan saltkraft fungerer, har vi spurt Stein Erik Skilhagen, som er ekspert på Slik ser membranen ut. Membranen er en hinne med veldig mange bitte små hull. Den er viktig for å lage strøm fra havet. Ferskvann blir renset for partikler og skitt før det sendes gjennom membranen. 10 miljøvennlig kraft fra havet nysgjerrigper , 17. årgang

11 Verdens første saltkraftverk ligger på Tofte ved Oslofjorden. Et saltkraftverk er ikke avhengig av vær eller vindforhold, og kan bygges overalt hvor ferskvann renner ut i havet. HKH Kronprinsesse Mette-Marit åpnet saltkraftverket. feltet. Han ledet byggingen av verdens første saltkraftverk på Tofte ved Oslofjorden. Først blir saltvann og ferskvann ført inn i hvert sitt kammer. Mellom kamrene er membranen. Saltvannet og ferskvannet vil gjerne blande seg, men membranen slipper bare gjennom vannpartiklene. Saltpartiklene er for store og blir stoppet. Dette betyr at det blir mer vann på den ene siden, og trykket øker. Trykket driver en turbin, som er en stor maskin som lager strøm når den roterer. Trykket er det samme som i en foss hvor vannet buldrer ned 120 meter, forteller Stein Erik. Mange fordeler Det er veldig mange fordeler med saltkraft. For det første er det miljøvennlig. Kraftverkene slipper bare ut tynt sjøvann ikke CO2 eller andre gasser som forurenser. Ikke minst er det en fornybar energikilde. Det finnes så mye sjø- og ferskvann at det kan lages kraft på denne måten i lang, lang tid. Og et saltkraftverk er ikke avhengig av vær eller vindforhold, slik som vindkraftverk eller bølgekraftverk er. Stein Erik forteller at et saltkraftverk kan bygges overalt hvor ferskvann renner ut i havet. Det fins mange steder i verden der forholdene er gode. I Norge er det spesielt bra forhold på Vestlandet og nordover langs kysten. Der er vannet veldig rent. Dette er viktig for at skitt, som sand og småstein, ikke skal tette til membranen. Testanlegg Kraftverket er en såkalt prototype. Det skapes et trykk når man lager saltkraft. Trykket driver en turbin. Det er en stor maskin som lager strøm når den går rundt. Det betyr at det brukes til å teste teknologien. Forskerne håper at prototypen vil gi dem flere svar i årene som kommer. Spesielt er det viktig å forske seg fram til en membran som trekker nok vann igjennom til å drive turbinen. I dag lager anlegget bare nok strøm til å drive en kaffetrakter. Men vi håper at vi etter hvert kan bygge et anlegg som skal forsyne flere tusen familier med strøm, avslutter Stein Erik. Et slikt anlegg vil være omtrent like stort som en fotballbane. nysgjerrigper , 17. årgang miljøvennlig kraft fra havet 11

12 12 kannibalkameratene nysgjerrigper , 17. årgang

13 De er små og sultne. Yndlingsretten til små hummerbarn er søsken og kompiser! TEKST: CHRISTINA B. WINGE At hummeren er kannibal, har gitt forskere i Trondheim stort hodebry. Her, i et stort laboratorium like ved Trondheimsfjorden, jobber de med å avle fram hummer i fangenskap. For hummer er både ettertraktet luksusmat og en truet dyreart. Hummeren er så populær at fjordene våre nesten er fisket tomme. Derfor er en del av planen til forskerne å sette ut hummer i naturen. Det kan hjelpe hummerfamilien med å vokse seg stor igjen. Forskerne håper de lykkes. fortsetter på neste side Den ene kloen til hummeren er lang og smal og kalles gripeklo. Den andre er mye kraftigere og kalles knuseklo. FOTO: erling svensen nysgjerrigper , 17. årgang kannibalkameratene 13

14 Hummerlarver like før de kommer ut av egget. FOTO: TORA BARDAL/NTNU Nyklekket hummer som bare er noen timer gamle. FOTO: THOR NIELSEN/SINTEF MEDIA Luksusmat til luksusdyr Forsker Jan Ove Evjemo er en av dem som har jobbet i ti år med å få de små larvene til å overleve i laboratoriet. Nå tror han og kollegene at de endelig har funnet oppskriften. Oppskriften er rett og slett å behandle krabatene som bortskjemte «enebarn». Det betyr blant annet å gi hummerlarvene eget rom. Får de ikke det, spiser de like godt opp både venner og søsken. Dessuten må de mates med luksusmat selv. Etter mange forsøk med ulike smådyr har forskerne funnet ut at et lite krepsdyr som kalles Artemia, er det beste. Fargen til Artemia er rød, og det liker hummerbarna, som krever levende mat. Dessuten er dette krepsdyret rene vitaminbomben, forklarer forskeren. Løsningen er luft! Siden de blodtørstige knøttene er født skrubbsultne, må de tidlig skilles fra hverandre. En hummer legger mellom og egg, så dette er litt av en utfordring! Men problemet er løst med et rør som sender ut luftbobler og masse Artemia inn i karet hvor de klekkes. Luftboblene gjør det vanskelig for dem å få tak i hverandre. All maten gjør at de ikke prøver å ete søsknene, sier Jan Ove. Robotjobb Overlever de «barnehagen», får hummerbarna sine egne rom. Her må de mates, hver og en ofte. Planen er at roboter skal gjøre den jobben. Fordi hummer for mange er noe av det beste og dyreste de putter i munnen, tror forskerne at dette kan bli en av Norges fremtidige oppdrettsarter. Akkurat nå jobber forskerne med å få tak i voksne hummer som har egg, slik at de kan starte prøveproduksjon av små hummer. Tre uker gammel hummer. FOTO: MARCO SCHAER 14 kannibalkameratene nysgjerrigper , 17. årgang

15 4. Se hva som skjer med oljen og vannet. Ligger oljen øverst? 3. Drypp litt konditorfarge i glasset. 2. Tilsett samme mengde matolje. Du trenger: et syltetøyglass matolje salt (helst fint bordsalt) vann konditorfarge 1. Fyll glasset 1/3 fullt med vann. Lavalampe

16

17

18 5. Dryss salt i glasset (tell langsomt til fem, så blir det passelig mengde). Du kan holde lavalampen i gang hvis du drysser mer salt i. Hva skjer? Oljen flyter på vannet fordi olje er lettere enn vann. Konditorfargen blander seg heller ikke med oljen. Saltet trekker små bobler av fargen og oljen nedi vannet. Konditorfargen løser seg opp i vannet, og oljen flyter opp igjen når saltet er oppløst i vannet. Drysser du mer salt oppi, gjentar prosessen seg.

19 øynene Nesten alle edderkopper har flere enn to øyne, og de fleste har åtte. Likevel er det ikke alle som ser så godt. Noen få edderkopparter har ikke øyne i det hele tatt. De lever i stappmørke huler der øyne ikke er til noen hjelp. pedipalpene Foran har edderkoppen noe som kan se ut som et ekstra par korte bein. Det er pedipalpene. Pedipalper betyr «fotfølere», og pedipalpene er edderkoppens «hender». Edderkoppen kan føle med pedipalpene. Dessuten bruker hannedderkoppen pedipalpene når han skal putte sædcellene sine inn i hunnedderkoppen. Forkroppen Hodet og brystet er vokst sammen til ett stykke. Dette «hodebrystet» er dekket av et hardt skall. Inne i forkroppen ligger hjernen til edderkoppen. Alle de åtte beina er festet til forkroppen. giftkjevene På hver side av munnen har edderkoppen en giftkrok. Noen edderkopper kan bevege giftkrokene mot hverandre og holde fast byttet som i en knipetang. Men edderkoppen kan ikke tygge med giftkrokene. Mange edderkopper har små mikrotenner som de bruker til å knuse deler av maten før de pumper magesyre inn i byttet. Etter en stund er maten blitt til en suppe som edderkoppen kan slurpe i seg. bakkroppen Bakkroppen er som en stor sekk. Inne i bakkroppen ligger hjerte, pusteorganer, fordøyelsesorganer, kjønnsorganer og spinnekjertler. hår Alle edderkopper er hårete, selv om noen har så små hår at vi nesten ikke kan se dem. Hvert hår er koblet til en nerve. Når håret beveger seg, sender nerven beskjed til edderkoppens hjerne om at det er noe som rører på seg kanskje en fiende? Eller kanskje en middag? SpinneVorter Bakerst på bakkroppen sitter spinnevortene, som regel seks stykker. Edderkoppen bruker spinnevortene når den skal spinne silketråd Kanskje noen av disse edderkoppungene blir valgt ut til å være med på et forsøk? edderkopper BOKDESIGN: YOKOLAND/ILL.: PER DYBVIG Nysgjerrig på SilKEfin SuPERtRåD Hva er det som er fem ganger sterkere enn stål og dobbelt så tøyelig som nylon? Edderkoppsilke, så klart! Edderkoppens silketråd er ett av de aller sterkeste og seigeste stoffene vi vet om. Forskerne har regnet ut at en edderkoppsilketråd på tykkelse med en blyant kunne stoppe et fly i fart en Boeing 747, til og med! NYSGJERRIG PÅ EDDERKOPPER Nysgjerrig på EDDERKOPPER Dagny Holm Edderkoppene lager altså et stoff som er sterkere enn det meste av det vi mennesker har klart å utvikle. Edderkoppsilken er lett, sterk og elastisk. Den tåler både vann og tørke, og den er så sur at bakterier og sopp ikke trives på den. Det er ikke rart at mange Liker du edderkopper? forskere arbeider Synes for å finne du ut de hvordan er så vi søte kan lage og og nusselige at du får lyst bruke til å denne holde tråden. dem Men og lett stryke er det ikke dem forsiktig den over de som ikke er en edderkopp! lodne beina? Eller hopper du opp på en stol? Uansett kjenner du ganske sikkert igjen en edderkopp når du ser en! Visste du at edderkoppsilke er verdens sterkeste stoff? Og at forskere prøver ut edderkoppgift som medisin? Eller at edderkopper blir spinnville av kaffe? I samarbeid med Mangschou forlag har Nysgjerrigper gitt ut en bok om edderkopper. I denne boka finner du fantastiske fotografier og massevis av spennende fakta. Les om alt fra utspekulerte jaktmetoder til kurering av edderkoppskrekk, og hvordan du selv kan forske på denne fascinerende skapningen. SilKEfin SuPERtRåD Hva er det som er fem ganger sterkere enn stål og dobbelt så tøyelig som nylon? Edderkoppsilke, så klart! Edderkoppens silketråd er ett av de aller sterkeste og seigeste stoffene vi vet om. Forskerne har regnet ut at en edderkoppsilketråd på tykkelse med en blyant kunne stoppe et fly i fart en Boeing 747, til og med! Edderkoppene lager altså et stoff som er sterkere enn det meste av det vi mennesker har klart å utvikle. Edderkoppsilken er lett, sterk og elastisk. Den tåler både vann og tørke, og den er så sur at bakterier og sopp ikke trives på den. Det er ikke rart at mange forskere arbeider for å finne ut hvordan vi kan lage og bruke denne tråden. Men lett er det ikke for den som ikke er en edderkopp! kroppen til edderkoppen Spinnvilt! Universitetet i Tübingen i Tyskland, 1948: To forskere studerer en edderkopp som spinner i vill fart på et laboratorium. Edderkoppen raser av sted, hit og dit, fortere og fortere. Det virker ikke som den følger noen plan. Og det ferdige nettet ligner ikke så mye på et vanlig hjulspinn. Det har store hull og er ikke symmetrisk. Ingen normal flue vil la seg fange av et slikt nett! Men ingen normal hjulspinner ville lage et slikt nett heller. Hva har skjedd? «Nysgjerrig på» Boka om edderkopper er den første i en serie fagbøker for barn, som tar for seg forskningens finurlige og spennende verden. Ingenting er for smått eller stort til å bli forsket på. Den første boka er skrevet av barnebokforfatter Dagny Holm. Tidligere Nysgjerrigper-sjef Marianne Løken er medredaktør. Neste bok i serien kommer våren Hva den handler om, er en godt bevart hemmelighet! nysgjerrigper , 17. årgang nysgjerrig på edderkopper 19

20 Studerer du edderkoppen nøye, ser du at han har tjukt med stivt hår på dei åtte beina. For edderkoppen kan hårveksten vere forskjellen mellom liv og død. TEKST: TROND RØDVIK Edderkoppen kan sine saker. På få minutt spinn han saman eit nærmast perfekt nett som får til og med ei heklande bestemor til å måpe. Men han har eit aldri så lite problem. Han har laga eit nett for å fange andre insekt, og står sjølv i midten av si eiga felle. Eller? Klissete masse Edderkoppen er ein luring. Først spinn han nemleg eit uklissete nett forma som eit vognhjul med eiker inn mot midten. Deretter pyntar han nettet med «kakeglasur». Han legg nemleg ein limtråd over, forma som ein spiral. Så dryper han små, klissete limdropar på tråden, med bitte små mellomrom. Og i mellomromma er det trygt og klissefritt for edderkoppen å gå. Agiope lobata er ein edderkopp som lever sør i Europa, i Afrika og i Asia. FOTO: GV-PRESS Tre tynne klør Her vandrar han bortover på alle åtte med balanseevner som ein sirkusartist. Heile tida er han påpasseleg 20 balansekunstnar på slakk line nysgjerrigper , 17. årgang

21 med ikkje å kome borti den sleipe guggen. Og skulle han kome borti, så sit han sjeldan fast likevel. Tre tynne klør på kvar fot med tynt, stivt hår på gjer at han lett kjem seg laus. Då er det verre for dei små insekta som ikkje kjenner til edderkoppens fiffige dobbeltnett. Dei ligg hjelpelaust fanga i spinn og klister. Inspiserer byttet Den norske husedderkoppen er ein eminent spinnar, men han kjører klisterfritt. I staden brukar han tida til å brodere fine små lykkjer i netta. Og dei er så langt frå berre til pynt. Edderkoppen har nemleg ein plan. Med list og lempe lokkar han fluger inn i nettet sitt, og i dei små lykkjene blir dei ståande bom fast. Nesten som i eit borrelåsband. Husedderkoppen, derimot, kan vandre trygt bortover nettet. Han har tjukt med hår på leggene, og då festar ikkje borrelåsen seg. Nok ein gong er det dei hårete beina som reddar edderkoppen frå å gå i si eiga felle. nysgjerrigper , 17. årgang balansekunstnar på slakk line 21

22 Leste for kjæledyrene og vant! 5A og 5B ved Storevarden skole i Rogaland gikk jublende ut av skoleåret. Elevene vant Årets Nysgjerrigper 2010 for forskning på hvordan høytlesning virker på dyr. TEKST: TERJE STENSTAD FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN Det var kunnskapsminister Kristin Halvorsen som fikk æren av å utrope femteklassingene fra Rogaland til Årets Nysgjerrigper Det skjedde under et storslått arrangement for flere hundre barn i Oslo i juni. Elevene fikk prisen for prosjektet «Hvordan reagerer dyr når de blir lest høyt for?». 5A og 5B ved Storevarden skole er Årets Nysgjerrigper Elevene vant drømmetur til Oslo. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen klapper for prisen. Leste for katter og gullfisker Mange av elevene hadde opplevd at dyr lagde «koselyder» når de ble snakket til. En av guttene i klassen, Jostein, rapporterte at undulaten Påsan la seg på skulderen hans, lagde koselyder og lukket øynene når han leste for fuglen. Katten til Sander stakk derimot av når den ble lest høyt for. Tor Einar leste for gullfiskene sine. De holdt seg i ro, men begynte å svømme igjen da han sluttet å lese. Og lærerens hund gjespet når den ble lest for. Flere hundekjennere elevene kontaktet, sa at det er et tegn på at hunden slapper av og har det godt. I prosjektet studerte de 48 ulike dyr. Hundehvisker Femteklassingene kontaktet blant annet eksperter på leseforskning, dyrleger, en hundehvisker og andre personer som forsker på dyr. Undersøkelsene viste at de fleste av barnas egne dyr liker å bli lest høyt for. Men det er måten et dyr blir lest for, som er avgjørende, mener forskerne de hadde kontakt med. Drømmedager Elevene fra Storevarden skole ble premiert med tre dagers drømmetur til Oslo. I tillegg til prisutdelingen holdt de seg i aktivitet med Nysgjerrigpertorg, Oslo-safari, dinosaurdag med Æresnysgjerrigper og dinosaurforsker Jørn Hurum, festmiddag og besøk på TusenFryd. 22 årets nysgjerrigper 2010 nysgjerrigper , 17. årgang

23 Nysgjerrigper arrangerte aktivitetsdag for fere hundre elever for å feire 20-årsjubileet. Disse vant også! Alle som deltok i Årets Nysgjerrigper fikk diplomer med brev fra juryen. T-skjorter og den nye boka «Nysgjerrig på edderkopper» var også populær premie. I tillegg til pengepremier fikk to elever fra hver av vinnerklassene Oslo-tur under festdagen 9. juni. 2. pris og kroner: Hva er ekte glede? av 4. klasse ved Hillestad skole i Holmestrand. Hvorfor har vi lekser? av 6C ved Jåtten skole i Stavanger. 3. pris og 5000 kroner: Hvorfor liker gutter å kysse på jenter? av Jonas og Per-Morten i 4B ved Marker skole i Østfold. Hvorfor plukker ikke folk opp hundebæsjen? av 6B ved Mjølkeråen skole i Bergen. Vinnere av spesialprisene Gøy på TusenFryd! FOTO: KNUT VAN DER WEL Kunnskapsminister Kristin Halvorsen i ivrig samtale med en av vinnerne. Mister jenter flere tenner enn gutter i 1. klasse? av 1. klasse ved Hillestad skole i Holmestrand. Vinner av Matematikkprisen, gitt av Matematikksenteret, Prosjektet «Futt og fart med sol» av 7A ved Ulsmåg skole i Bergen vant både Teknologi- og designprisen, gitt av NITO og Energiprisen, gitt av Enova. Hvorfor glitrer snøen? av klasse ved Onøy/Lurøy skole i Nordland. Vinner av Naturfagprisen, gitt av Naturfagsenteret. Alle spesialprisene var på 5000 kroner. Solveig Hareide fra Newton ledet utdelingen. Her med en av vinnerne fra Haus skole. Får barn betre konsentrasjon på skulen av å vere i mykje fysisk aktivitet i løpet av skuledagen? av 7. klasse ved Haus skole på Osterøy i Hordaland. Vinner av Helseprisen, gitt av Kreftforeningen. Klassen vant samme pris også i fjor! Se pdf-er og les sammendrag av alle 20 finalistene på nysgjerrigper.no under «Nysgjerrigper-prosjekter». nysgjerrigper , 17. årgang årets nysgjerrigper

24 m Meitemark er tema for Forskningskampanjen I høst er alle landets skoler invitert til å kartlegge hvilke arter av meitemark som fins. TEKST: TERJE STENSTAD FOTO: JON SOLBERG Noen liker seg best i komposten, andre i skogsbunn. Lang meitemark, grå meitemark, rosa meitemark, kompostmeitemark Hele 19 arter av meitemark er observert i Norge. Jordkvalitet og dermed matproduksjon er avhengig av meitemarken. I god jord er det vanlig å finne 350 meitemark på én kvadratmeter! Hjelper forskere Hensikten med kampanjen er å forbedre oversikten til Artsdatabanken. I Artsdatabanken henter forskere ut 24 kunnskap om arter i Norge. Utbredelsen av meitemark er dårlig undersøkt i Norge. Blir dere med i jakten på meitemark, gjør dere et lite stykke arbeid i noe som til sammen blir stort og viktig for forskere. Dessuten lærer dere mange interessante fakta om et viktig, lite dyr. Grave og registrere Etter å ha gravd fram meitemark skal dere bestemme art. Artsoversikt fins på nettsiden til kampanjen. Dere skal ta bilde av marken og registrere alt på nett. På nettsiden fins det også oppgaver for alle alderstrinn. Til slutt er det forskere fra Bioforsk som studerer fun- nene deres og overfører informasjonen til Artsdatabanken. Mangfold Forskningskampanjen 2010 arrangeres av Nettverk for miljølære i samarbeid med Forskningsrådet. Tema for kampanjen henger sammen med at 2010 er valgt til FNs internasjonale år for naturmangfold. Forskningsdagene har dessuten fokus på de verktøy forskningen avhenger av. Databaser slik som Artsdatabanken er viktige verktøy. Meld dere på i dag: forskningsdagene 2010 nysgjerrigper , 17. årgang

25 Forskerfest i ti dager Forskningsfestivalen Forskningsdagene arrangeres i år fra 24. september til 3. oktober. Det blir aktiviteter for store og små over hele landet. Nysgjerrigper er med på Forskningsdagene flere steder. Du finner oss på forskningstorgene i Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim, Stavanger, Sandnes og Tromsø. Se etter teltet til Forskningsrådet, så finner du oss. Her blir det aktiviteter og mye gøy å gjøre og lære. I Bodø arrangeres det også egen Nysgjerrigper-dag. Følg med på nysgjerrigper.no for nærmere informasjon om arrangementene. På nettsiden er det full oversikt over flere enn 1000 arrangementer i hele landet. nysgjerrigper , 17. årgang forskningsdagene

26 Quiz VED Knut van der Wel Veit du svaret? Språklege sprell 1 poeng: 1. Kor mange menneske har engelsk som morsmål? 2. I kva land brukte dei kileskrifta som alfabet? 2 poeng: 3. Kva tyder «xdmgh» på det marokkanske språket tashlhit? 4. Kva for eit stort, asiatisk språk deler namn med ei frukt? 3 poeng: 5. Kvifor lurer mange utlendingar på om nordmenn og svenskar har halsesjuke? 6. Kvifor er det store sjansar for at folk ikkje forstår kvarandre på Papua Ny-Guinea? Litt av kvart 1 poeng 1. Kva har fugl og krokodiller til felles? 2. Kor mange egg legg ein hummar? 2 poeng 3. Kva var det forskarane oppdaga at blekkspruten Amphioctopus marginatus kan bere med seg? 4. Kva for utstyr har edderkoppen på føtene som hindrar han i å bli fanga i eigne garn? 3 poeng 5. Kva er namnet på den holete hinna ein treng for å lage saltkraft? 6. Kva er dei tre grunnane til at krepsdyret Artemia er ideell mat for hummarborn? Litt av kvart: 1. Dei driv med «einvegspusting» dei pustar berre inn. 2. Mellom og Halve kokosnøtt-skal 4. Tre tynne klør på kvar fot med tynt, stivt hår på. 5. Membran 6. Krepsdyret er raudt, levande og rikt på vitamin stort fleire folk der enn i Noreg. Svar: Språklege sprell: millionar 2. I Mesopotamia 3. «Eg arbeidde». 4. Mandarin, som blir snakka i Kina 5. Fordi norsk og svensk er mellom dei få språka i verda der vi kan snakke medan vi pustar inn, til dømes når vi seier «ja» eller «nei». 6. Fordi det blir snakka rundt 820 ulike språk på Papua Ny-Guinea, trass i at det ikkje bur Vanskelighetsgrad: Junior Vanskelighetsgrad: Senior Sudoku VED Sudoku er nummer-hjernetrim og populært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no quiz / sudoku nysgjerrigper , 17. årgang

27 OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Mia og Marius er på ferie hos tante Hilde og onkel Fred i Tooting Bec i London. Morgenen etter skal de ta T-banen til London Eye, Europas største pariserhjul. Pariserhjulet er 135 meter høyt. Etterpå skal de besøke Hyde Park, British Museum og Tower. Fred har snakket med en taxisjåfør som har satt opp hvor mye taxiturer mellom severdighetene vil koste. Jeg kan finne ut hvilken rekkefølge vi bør reise i, sier Marius. Oppgave 1 Studer prisoversikten og finn hvordan de bør legge ruten for at taxiturene til sammen skal koste minst mulig. Prisene er i pund. (Start med London Eye.). 12 British Museum 6 London Eye 10 8 Hyde Park 15 9 Tower Neste morgen er de tidlig på farten. Etter å ha kjørt med pariserhjulet London Eye tar de taxi til Tower. Vi besøker fangehullet, sier Mia. Ja, og ser på de fæle, gamle torturredskapene, legger Marius til. Snart er de fremme og betrakter de grufulle instrumentene. Se, her er en konkurranse for barn, sier Fred. Der står det om en fange som smuglet ut en beskjed i kode: EBIM JB LRQ Jeg tror jeg vet hvordan koden skal løses, sier Mia. Oppgave 2 Kan du finne ut hva EBIM JB LRQ betyr? (Hint: Cæsarkoden) Etter noen timer på Tower tar de taxi videre til British Museum, hvor de vil se på Rosettasteinen og besøke Egyptutstillingen. På denne steinen står samme teksten skrevet på gresk, demotisk og med hieroglyfer, sier Hilde. Det var det som gjorde at de klarte å tyde hieroglyfer. I andre etasje har de nå utstilt den 3600 år gamle Rhind-papyrusen med 84 matematikkoppgaver, sier Fred. Wow, se på dette, sier Marius da de får se papyrusen skrevet med hieroglyfer. Jeg husker vi snakket om disse i Egypt, men her er altså originalen. Vi skriver av to matematikkoppgaver vi kan kose oss med når vi spiser is og kjører båt på innsjøen i Hyde Park, sier Mia. Litt senere kjører de pedalbåt i sola og tenker over de to matematikkoppgavene. Oppgave 3 Her er to av oppgavene fra Rhind-papyrusen: a) Til et tall legges en firedel av tallet, og svaret blir 15. Hvilket tall er det? b) Til et annet tall legges halvparten av tallet, og svaret blir 16. Hvilket tall er det? nysgjerrigper , 17. årgang matematiske utfordringer 27

28 VED TERJE STENSTAD Bortover: 1 Ord for å gjøre gjenstander stadig bedre 9 Kongen av rock n roll, som døde i Trine Rein 11 Presens form av «å være» 12 Dra på tur 13 I munnen 15 Politisk parti 16 Geografisk sted i Troms fylke 18 Ha en oppfatning om noe 19 Anonym (forkortelse) 20 Ferdig 21 Alene eller merke på brus 23 Flire 24 Og liknende (forkortelse) 25 Plante i havet 28 Blir gjerne resultat av å slå seg 31 Slavene 32 Gå ut fra (gjette) 33 Guttenavn 36 Hit og 37 Guttenavn Nedover: 1 Brent leire som er ubehandlet 2 Går på skole 3 Vegre seg 4 Dukker gjerne opp til jul 5 Annet ord for «hav» 6 Sted i Gudbrandsdalen 7 Ble skrevet på Eidsvoll i Glovarm 11 Vrang, sta 14 Karaktertegn (forkortelse) 17 Glad i å lese 18 Gjenstand med tiltrekningskraft 22 Guttenavn 26 Guttenavn 27 I godt humør 29 Kjent kunstner, tidligere gift med avdød popstjerne 30, sør, øst, vest 34 Sted du går flere ganger hver dag 35 På tro og ære nysgjerrigper.no Se video på nett Gikk du glipp av prisutdelingen i Årets Nysgjerrigper 2010? Ingen fare, du kan se den på nett hos oss! Solveig fra Newton var konferansier, Andreas Wahl imponerte med vitenshow, og ni glade prisvinnere ble kåret på scenen. Du finner denne og andre filmsnutter ved å gå inn på «Lek og lær» og finne saken som heter «Filmsnutter fra Nysgjerrigper». Husk popcorn! 28 kryssord / nysgjerrigper.no nysgjerrigper , 17. årgang

29 T E K N O L O G I B E L V I S T R E R R E I S E T U N G E R V S A L A N G E N A M E N E N N N K L A R S O L O H O G L E O L E T A N G H O V E N T T R E L L E N E O 35 A N T A S O N D R E E D I T O D D Nysgjerrignøtta I forrige tegnekonkurranse var oppgave å lage en tegning inspirert av temasidene om trekkfugler. Gå inn på «Spill og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se fere tegninger som er sendt inn til konkurransen. Nysgjerrignøtta 3/10 For å være med i konkurransen kan du enten svare på spørsmålet eller lage en tegning. Er du med i begge konkurransene, har du dobbelt så stor sjanse for å vinne! 1. Lag en tegning av en hummer. 2. Hvorfor flyter olje på vann? Elisabeth fra Sandnes Send inn løsningen på e-post til Tegningen kan skannes og sendes inn til samme e-postadresse eller du kan sende med vanlig post til: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Merk konvolutten/e-posten «Nysgjerrigper». Frist: 29. september. Vi trekker ut seks vinnere tre i hver av konkurransene. Alle får tilsendt spennende gaver fra Nysgjerrigper og får navnet sitt eller tegningen på trykk. Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen innenfor Nysgjerrigper-prosjektet. Jonas fra Brandbu Vinnere av oppgave 2 i forrige utgave: Mattis fra Varhaug Asta Sofie fra Jevnaker Sondre fra Oslo Maja fra Oslo Svar på oppgaven: Når to eller flere atomer binder seg til hverandre, får vi molekyler. Svar på Matematiske utfordringer fra side 27: Oppgave 1 Det er seks måter å reise mellom London Eye (L), Tower(T), British Museum (B) og Hyde Park (H): LTBH, LTHB, LHTB, LHBT, LBTH, LBHT. Ved å sjekke de seks måtene finner du at LTBH blir billigst med 29 pund. (Derfor reiser Mia og Marius den veien.) Oppgave 2 Hver bokstav i koden må byttes ut med bokstaven som står tre plasser senere i alfabetet: HELP ME OUT. Oppgave 3 a) Hvis tallet er 12, blir en fjerdedel av tallet 3. Vi får da = 15. b) Hvis tallet hadde vært 10, hadde halvparten blitt 5, men = 15. Vi mangler altså 1. Hvis vi deler denne ene opp i 2/3 og 1/3, ser vi at 1/3 er halvparten av 2/3. Hvis tallet er 10 2/3, blir halvparten av tallet 5 1/3. Da får vi 10 2/ /3 = 16. nysgjerrigper , 17. årgang nysgjerrignøtta / løsninger 29

30 Sjåførløs fremtid TEKST: CHRISTINA B. WINGE Vi får stadig flere biler i byene våre. Det fører til mer køer, ulykker og forurensing. Derfor kan det i noen byer bli forbudt med privatbiler på bestemte steder. Men problemet kan løses med robotbiler som tenker lurt, forurenser lite, og som aldri bryter trafikkreglene. Nå er de første robotbilene utviklet av forskere fra flere europeiske land. I Trondheim har norske forskere testet ut førerløse biler som folk har fått prøvekjøre. Under prøvekjøringen kjørte robotbilene en løype som de var programmert til å følge. Bilene fikk ikke kjøre fortere enn seks kilometer i timen, og sensorer sørget for at de verken krasjet med hverandre eller kjørte ned fotgjengere og syklister. Det fungerte! Til å begynne med skal forskerne bruke robotbilene på noen få, avgrensede områder. I Trondheim skal bilene brukes i området rundt sykehuset midt i byen. Trondheim blir dermed den fjerde av fem byer i Europa som tar i bruk robotbiler. Målet er at dette skal bli fremtidens transport i sentrum av byene i Europa. FOTO: SHUTTERSTOCK Sterkest i klassen TEKST: TERJE STENSTAD Se på denne gjødselbillen den er i full gang med å rulle vekk en ball møkk! En liknende type gjødselbille klarer å trekke 1141 ganger sin egen vekt. Det gjør den til det sterkeste insektet vi kjenner. Det er nettstedet Forskning.no som melder dette. Hvis vi sammenlikner med styrken til et menneske, så måtte du klare å trekke seks toetasjes busser etter deg! 30 rundt omkring nysgjerrigper , 17. årgang

31 Søt som jordbær FOTO: SCANPIX TEKST: TERJE STENSTAD Denne krabben har du ganske sikkert ikke sett i fjæra denne sommeren! Marinbiologen Ho Ping-ho ble hoppende glad da han fant to eksemplarer av arten under en forskningstur i Taiwan. Krabben likner mest på et jordbær, og ingen har oppdaget arten før i år. Krabbene er små og måler bare 2 1/2 centimeter. Det minste bildet viser reell størrelse på krabben. På jobb i havdypet TEKST: CHRISTINA B. WINGE Det er både farlig og dyrt å jobbe i havdypet. Forskere har derfor skapt ubåten Munin til å jobbe for seg. Den er utstyrt med en liten datamaskin som fungerer som en «hjerne», et kamera som er dens «øyne», og små, datastyrte klør som kan bruke ulike typer verktøy. Ubåten flytter seg ved hjelp av flere sett propeller, slik at den kan kjøre fram, tilbake eller stå helt i ro om det trengs. Også når undervannsstrømmene er kjempesterke. I dypet ligger olje- og gassledninger som må vedlikeholdes. Det er en passende jobb for Munin. Men den lille ubåten kan også brukes til å overvåke fisk og annet liv nede i dypet og til å avsløre forurensning. Ubåten Munin er 1,5 meter lang og styrer seg selv. Den kan utføre operasjoner når den står i ro, men er også bevegelig i alle retninger. Illustrasjon: Thomas Krogstad/NTNU Finner Munin ut at noe ikke er som det skal, slår den på lyskasteren, tar et bilde og sender det til en datamaskin på land. Så venter Munin på ordre fra forskerne om hva den skal gjøre med saken. Går ubåten tom for krefter, svømmer den like godt til ladestasjonen og tar en liten hvil før neste oppdrag venter. nysgjerrigper , 17. årgang rundt omkring 31

32 Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo BEconomique FOTO: Roger Steene Klin kokos Da biologen Julian Finn skulle filme blekkspruten Amphioctopus marginatus, fikk han seg en skikkelig overraskelse. Og en real latter. Denne åttearmingen gjorde nemlig noe rart som ingen visste at den kunne. TEKST: INGRID SPILDE Denne blekksprutarten er kjent for å bygge seg skjold av skrap som den finner på sjøbunnen. Yndlingsskrotet er halve kokosnøttskall som mennesker har slengt uti. Julian hadde begynt å filme en blekksprut som hadde rigget seg til under et skall. Det var da den gjorde det: Blekkspruten veltet ut og snudde skallet så det ble en skål. Den la seg i skåla, stakk de åtte armene utenfor kanten og løftet hele stasen opp fra bunnen. Og så jogget den vekk på armspissene. En annen blekksprut stablet til og med to skall oppi hverandre før den styltet av sted. Intelligent Julian var forbløffet. Bare skikkelig intelligente dyr bærer med seg redskaper på en slik måte. Og selv om forskerne visste at blekkspruten er et av de smarteste dyrene i havet, hadde ingen sett den finne på noe slikt. Nysgjerrigper undersøker virkning av «juksemedisin» og den såkalte placeboeffekten. Vi har også studert hva som skjer innen feltet nanoteknologi i Norge. Du får dessuten bli med på sporjakt i Forskerfabrikken. Bladet sendes deg i november.

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut!

Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor er Kristine redd for å gå på do? Er det fordi doen skylder ned, av seg selv? Spøker det på do? Det ville vi finne ut! Hvorfor skylder doen ned av seg selv når vi smeller døra igjen på jentedo hos

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser!

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser! Bli med på barnas forskningskonkuranse premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det Snill mot dyrene Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i samlingsstund, og som inspirasjon til mange aktiviteter. Du kan lese boka grundig først,

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Hvorfor må vi lære å lese på skolen?

Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Innlevert av Vibecke Moldestad ved Rolland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Klasse 1a fra Rolland skole ville svært gjerne være med på barnas forskningskonkurranse,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting Illustrert av Per Dybvig 2002, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25566-3

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Nynorsk. Eksamensinformasjon

Nynorsk. Eksamensinformasjon Eksamen 27.05.2008 MAT1005 Matematikk Påbygging 2P-Y Elevar/Elever, Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del 2: Vedlegg:

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer