Sample. Batch PDF Merger

Transkript

1 Sample Batch PDF Merger

2 Turisme og utvikling Feltarbeid i Lusaka og Livingstone Zambia år bachelorprogram i utviklingsstudier Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus Mathilde Fjeldstad (328) Mathilde Moe Strand (319) Linda Irankunda (333) ii

3 ENGLISH SUMMARY We are four students from Oslo University College, who studies international development. In this program, we are required to do a fieldwork in a developing country. We chose Zambia, and three of us went there to complete the task, while one of us was working from Norway. We thought tourism would be an exciting and challenging topic for us to study. We chose this topic due to its relevance in the country today. Tourism is a growing sector in Zambia, which leads to creation of multiple job opportunities, and a chance to improve people s way of living. Our problem statement is as following: What impact has tourism in Livingstone on the local community? The fieldwork was required to last up to 5 weeks, but we used 6 weeks. During our stay in Zambia, we were located in the capital Lusaka, and the tourism capital Livingstone. Since our focus is on the impact of tourists in Livingstone, it became natural to spend more time in Livingstone to talk to the locals, business owners and organisations. The reason why we chose to focus on those groups was that they had a lot of knowledge on the topic, and they have seen the development over the years. To get in touch with those informants, we took a chance and got in contact with the people we thought had knowledge around this topic. We first began interviewing the people working at the lodge where we were staying, further more we interviewed taxi drivers, organisations and eventually, the local people in Livingstone. Everyone was more than happy to help; even the ones that could not contribute helped us by getting us in contact with other informants. Qualitative method was the method we used to collect all the information we needed for our fieldwork. Qualitative research is a method of research, where the main point is to collect in depth data linked to our research. The reason to choose this method was not only to collect the data, but also to capture an understanding of the various behaviour around the topic. iii

4 During our analysis, we found many interesting results. Some involved environment and others involved culture and development. However, our main found was more interesting than we hoped for before we started our work. Our conclusion is therefore; Development occurs only where the tourists are, and not where the locals lives. The reason for that is that the government only invests in projects that will generate money in the other end of the investment. A solution for this may be that the government focus more on developing other parts of the country, not only the parts where the tourists are. This will naturally generate more work to the locals and contribute to a healthy development for the hole of Zambia. Nevertheless, it is important to emphasize that this is only a small study of a big topic. Our conclusions is therefore not valid to use as a definitive for whole Zambia or Livingstone. iv

5 FORORD Vi vil først takke vår reiselærer Randi Jakobsen for støtte og kloke ord gjennom hele feltarbeidet. Hun har sett muligheter der vi ikke har gjort det og fulgte oss tett gjennom oppholdet i Zambia. Vi vil også takke Jill Tove Buseth som har vært vår veileder i skriveprosessen. Hun har siktet oss inn på riktig sti og har hjulpet oss å fremstille en ferdig rapport. Til slutt vil vi få takke alle våre informanter fra Zambia. De var åpne og ærlige og gjorde denne oppgaven mulig for oss å gjennomføre. Vi har fortsatt kontakt med enkelte av informantene og håper å fortsatt ha det i tiden fremover. Til vår venn James. v

6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Problemstilling Presisering og avgrensing Oppgavens oppbygning Nettkilder Bakgrunn Zambia før kolonitiden Zambia under kolonitiden Zambia etter kolonitiden og frem til i dag Økonomi og næringsliv Folk og kultur Miljø Turisme i Zambia Turisme i Livingstone Teori Forskjell på migrant og turist Hva er utvikling? Miljø Bærekraftig turisme Bruk av naturressurser Kultur og det sosiale liv Kulturbegrepet Turismens innvirkning på kultur Sysselsetting Byutvikling...16 vi

7 4. Metode Kvalitative metoder Utvalgsstrategier Semistrukturerte intervjuer Ustrukturerte intervjuer Observasjoner Viktige informanter Reliabilitet Utfordringer Etiske hensyn Anonymisering Skjeve svar Analyse og drøfting Miljø Bærekraftig turisme Utvikling og vekst Statens rolle Kultur og det sosiale liv Kultursamling og kulturkrasj Arbeid Jobbmuligheter Mangel på arbeid Investorer i Livingstone Byutvikling og infrastruktur UNWTO En pangstart for utbygging av infrastrukturen Veier Diskusjon...42 vii

8 6. Avslutning...46 Litteraturliste... VEDLEGG:... Vedlegg 1: Intervjuguide Vedlegg 2: Liste over informanter viii

9 LISTE OVER TABELLER, BILDER OG FIGURER Figur 1: Detaljert kart over Zambia s. xii Figur 2: Zambias geografiske beliggenhet på det afrikanske kontinentet s. xiii Figur 3: Kart over Victoria Falls s. xiii ix

10 ORDLISTE Hotspots Steder med høy konsentrasjon av en bestemt ting Mosi-oa-Tunya Victoriafallene Primærnæring En næring som utnytter naturen for å produsere råvarer Tertiærnæring En næring basert på tjenester og service Tour guide Turistguide som viser turister ulike særverdigheter x

11 FORKORTELSER ANC African National Congress BNP Brutto Nasjonal Produkt BSAC British South Africa Company LTA Livingstone Tourism Association MMD Movment for Multiparty Democracy PF Patriotic Front RDA Road Development Agency UNIP United National Independence Party UNWTO United Nations World Tourism Organization ZNTB Zambia National Tourism Board xi

12 KART Figur 1: Kart over Zambia. Kilde: xii

13 Figur 2: Detaljert kart over Zambia. Kilde: Figur 3: Kart over Victoria Falls. Kilde: xiii

14 1. INNLEDNING Det å satse på turisme som utviklingsvei er blitt mer og mer vanlig i utviklingsland. Turistbransjen er en næring som stadig vokser og som sannsynligvis vil fortsette å vokse i kommende år. Turisme kan ha stor innflytelse på et land, og kan bidra til en positiv utvikling. På en annen siden kan det ha en negativ utvikling. I Zambia er turisme statens tredje største satsing etter kobberindustrien og jordbruk. Hvert år tar landet imot hundretusenvis av turister fra hele verden, og hver og en av disse kan ha en innflytelse på landet og dets utvikling ved hjelp av de pengene de legger igjen etter sitt besøk. Zambiske myndigheter jobber hardt med å promotere landet og bygger nye veier, hoteller, kjøpesentre og turistattraksjoner for å trekke turister til landet. Hovedsatsingen innenfor turistnæringen i Zambia er byen Livingstone. Byens beliggenhet nær landets største turistattraksjon gjør byen til et attraktivt turistmål, og myndighetene bruker store ressurser på å markedsføre dette stedet. Stadig dukker nye turistattraksjoner opp og byen er i konstant utvikling. Grunnen til at vi ville skrive en feltoppgave om turisme er at vi anser turisme som et spesielt interessant og sentralt tema som blomstrer opp i hele verden. Turisme har et stort potensiale i Zambia om den blir utnyttet på riktig måte Problemstilling Vi ville se hvordan den økende turismen kunne påvirke landet, byene og befolkningen og kom derfor frem til en passende problemstilling som vi vil prøve å svare på gjennom denne oppgaven: Hvilken innvirkning har turismen i Livingstone på lokalsamfunnet? Livingstone er utnevnt som Zambias turisthovedstad og var vert for United Nations World Tourism Organization (UNWTO) i 2011 sammen med Zimbabwe. Dette er også noe av grunnen til at vi valgte å fokusere på nettopp denne byen. Byen trekker mange turister på grunn av sin nære beliggenhet til Victoriafallene, eller Mosi-oa-Tunya som de lokale kaller den. Vi var spesielt interesserte i å finne ut mer om hvordan turismen 1

15 har påvirket landet og befolkningen, både økonomisk, kulturelt, sosialt og miljømessig. Med dette mener vi om turismen direkte har bidratt til å skape flere arbeidsplasser, mer infrastruktur og modernisering blant annet. Et annet moment vi ønsket å se på, er om turistmidler blir ført tilbake til lokalbefolkningen ved enten å bedre muligheter, utbygging av infrastrukturen etc. Feltarbeidet foregikk i underkant av seks uker, hvor hoveddelen av vårt feltarbeid fant sted i Livingstone. Av 40 dager, ble 24 tilbrakt i Livingstone, mens de resterende 16 dagene ble tilbrakt i hovedstaden Lusaka. Mange av de store organisasjonene vi ville ha kontakt med hadde hovedkontor i Lusaka, og det var derfor også relevant for oss å tilbringe noen dager i der. Vi har gjennomført intervjuer i begge byer med både organisasjoner, lokalbefolkning og med diverse ansatte i turistattraksjoner for å få et godt og bredt utvalg Presisering og avgrensning Turisme er et stort tema med mange interessante innfallsvinkler. Det er da fristende å ta for seg mer enn det en kan å skrive på en soppas kort oppgave som feltrapporten er. Vi har derfor snevret inn oppgaven, og fordyper oss i turismens innvirkning på lokalsamfunnet i Livingstone. Med innvirkning mener vi både innflytelsen turistene har på befolkningen, byen, området rundt byen og hvilke forandringer det har ført til. For å finne ut mer om dette temaet måtte vi snakke med mange forskjellige folk som nevnt i avsnitt 1.1. Totalt gjennomførte vi 27 intervjuer hvorav 21 av de fant sted i Livingstone. Vi gjennomførte også uformelle intervjuer og observerte både observasjoner med direkte tilknytning til tema, og observasjoner av hvordan byen og befolkningen var generelt ved å prate med folk og oppleve byen. Vi vil også få presisere at vi ikke snakket med noen av turistene som vi møtte under vårt opphold. Dette fordi denne gruppen ikke hadde sett den innvirkningen turistene hadde hatt på lokalmiljøet over en lengre tid. Til slutt vil vi få si at dette er et studie av en liten del av et stort tema. Oppholdet, rapporten og intervjuene er heller ikke omfavnende nok til å gi et representativt bilde av hele Zambia eller Livingstone som ett på bakgrunn av våre funn. 2

16 1.3. Oppgavens oppbygning Først vil vi presentere Zambia som land, og deretter byene Livingstone og Lusaka i bakgrunns kapitlet. I dette kapittelet får man først en kort presentasjon av landet, før man får en kort innføring i Zambias historie. Videre vil vi se på turismen i de to byene. Etter bakgrunn vil vi snakke om eksisterende kunnskapsgrunnlag, eller teori som vi har kalt det. I teorikapitlet vil vi knytte relevante teorier opp mot vår problemstilling og empiri. Så kommer metodekapittelet hvor vi beskriver hvilke metoder vi har brukt under vårt feltarbeid. Etter dette følger en presentasjon, analyse og drøfting av det empiriske materialet. Vi avslutter feltarbeidsrapporten med en oppsummering og vurdering av de resultatene vi har kommer frem til Nettkilder I vår oppgave bruker vi til tider kilder fra turistorganisasjoner og turistguider. Disse ville under normale omstendigheter ikke blitt ansett som gode eller pålitelige kilder, men de passer seg til bruk i vår oppgave, da vårt tema er turisme. I vår skriveprosess har vi hatt bruk for å finne ut mer om hva slags turistattraksjoner og fasiliteter Zambia har og tilby sine gjester, og vi anser da nettopp turistorganisasjoner og turistguider som gode kilder, da disse sidene ofte er laget med det hovedmål å fremme landets attraksjoner og fasiliteter for å trekke turister til landet. 3

17 2. BAKGRUNN Zambia Befolkning (2012): 14,309,466 Hovedstad: Lusaka Innbyggere i Lusaka (2009): 3,100,100 Innbyggere i Livingstone (2010): 136,897 Areal: 752,614 km Styreform: Republikk President: Michael Sata Språk: Engelsk og 72 stammespråk Religion: Kristendom, Islam, Hinduisme og lokale religioner Valuta: Zambiske kwacha (ZMW) BNP per innbygger: 800 US Lese og skrivekyndighet: 81 % 4

18 2.1. Zambia før kolonitiden Det er flere arkeologiske funn gjort i Zambia som tyder på at det har opphold seg mennesker i landet i mer enn år. I de første par hundre årene etter vår tidsregning kom bantufolket til Zambia (Leraand 2013). De første bantufolkene slo seg ned i sør, hvor det fortsatte å komme bantufolk helt frem til 1200-tallet. Bantufolket trengte vekk Sanfolket som bodde i området og tok over områdene de levde på. Sanfolket hadde bodd i området i flere tusen år før de ble trengt vekk. De hadde livnært seg som jegere og sankere, men nyere forskning viser at Sanfolket også har drevet med husdyrhold og jordbruk (Sommerfeldt & Wæhle 2009). Bantuene derimot livnærte seg hovedsakelig av bofast jordbruk og husdyrhold. De brakte også med seg nye teknikker innenfor blant annet husbygging og pottemakeri (Leerand 2013). Zambia var ikke av interesse for europeerne før ut på 1500-tallet. Landet lå langt fra kysten og var derfor lite tilgjengelig med datidens fremkomstmidler. Den vanligste måten å forflytte seg over store avstander på den tiden var via sjøveien, noe som gjorde det lettere for europeerne å drive handel langs kysten, mens steder lenger inn på det afrikanske kontinentet var mindre tilgjengelig (FN-sambandet 2012). Araberne og portugiserne var de første som kom til landet. De opphold seg i området rundt Zambezielven, hvor de i flere hundre år drev handel med slaver, elfenben og kobber (FNsambandet 2012) Zambia under kolonitiden På 1850-tallet begynte engelske oppdagere å kartlegge landet. En av dem som kom til Nord-Rhodesia (senere Zambia) i 1850-årene var den skotske legen og misjonæren David Livingstone (Store norske leksikon ). Snart strømte det til med flere europeiske misjonærer og europeiske bosettere. Handel og misjon ble startet opp i området og i 1880-årene sikret selskapet British South Africa Company (BSAC) seg rettighetene til mineralutvinning fra lokale høvdinger. I 1888 ble landet sammen med det som i dag er Zimbabwe erklært som britisk interessesfære, men det var først i 1924 at området ble underlagt britiske kolonimyndigheter (Leraand 2013). Under kolonitiden gikk det som i dag er Zambia under navnet Nord-Rhodesia, mens det som i dag er Zimbabwe gikk under navnet Sør-Rhodesia. I Nord-Rhodesia ble 5

19 kobberutviklingen utviklet under kolonitiden, noe som viste seg å være svært gunstig for landet og var med på å fremme økonomisk vekst. Lokalbefolkningen fikk ikke ta nytte av denne nye velstanden, og motstanden mot koloniherrene vokste og landet ville nå være en selvstendig stat (Hem 2013). Frigjøringskampen i Nord-Rhodesia ble først ledet av Harry Nkumbala og hans parti Nothern Rhodesia African National Congress (ANC). I 1958 brøt en gruppe med unge og mer radikale nasjonalister ut av partiet og stiftet sin egen gruppe. Kenneth Kaunda var en av disse, og i 1960 var han med på å stifte partiet United National Independence Party (UNIP). Da det i 1962 ble holdt valg i landet fikk afrikanerne flertall i det rådgivende rådet, og vedtok videre at Nord-Rhodesia skulle trekke seg fra føderasjonen og at landet skulle få en ny grunnlov og fullt indre styre. Nord-Rhodesia ble erklært en selvstendig stat 24. oktober 1964 og skiftet navn til Zambia (Hem 2013) Zambia etter kolonitiden og frem til i dag Zambia har etter frigjøringen i 1964 vært en nokså fredelig og stabil stat, men landet var i noen år en ettpartistat. Fra perioden var United National Independence Party med Kenneth Kaunda som president, det eneste lovlige partiet å stemme på i Zambia (Hem 2013). Kaunda ble gjenvalgt som president i 1978 og i 1983, men i løpet av 1980-årene økte motstanden mot Kaunda og hans ettpartisystem. I 1991 gikk Kaunda med på å innføre flerpartisystem i landet. En ny grunnlov om dette ble vedtatt, og i det påfølgende valget samme år var det partiet Movment for Multiparty Democracy (MMD) som vant valget. Partiet ble sittende med makten helt frem til valget i 2011 (FNsambandet 2012). I dag er det Michael Sata som er president i Zambia. Han har vært president i landet siden han vant valget i Sata er en representant for partiet Patriotic Front (PF), som er et parti han selv har stiftet. Partiet markerte seg kraftig under valgkampen ved en anti-korrupsjons kampanje hvor betydningen av en bedre og mer rettferdig fordeling av godene ble kraftig understreket. Patriotic Front lovet også en forbedring i jobbmarkedet. De skulle senke arbeidsledigheten i landet og få flere ut i arbeid. Partiet lovet også under valgkampen i 2011, at hvis de vant valget, så skulle en ny grunnlov skrives i løpet 6

20 av 90 dager. Den dag i dag venter imidlertid det zambiske folket fremdeles på den nye grunnloven (Hem 2013) Økonomi og næringsliv Zambia er i stor grad et jordbrukssamfunn og jordbruk står for hele 20 % av landets BNP (Hem 2013). I løpet av de siste ti årene har landet hatt en god økonomisk utvikling. Grunnlaget for landets økonomiske vekst ligger blant annet i gode kobberpriser de siste årene, gode avlinger og økende eksportinntekter. Selv om landet blir ansett som et jordbrukssamfunn blir bare rundt 20 % av landets dyrkbare jord utnyttet. Innenfor jordbruk er det mais som er en av de største eksportvarene i Zambia, men det eksporteres også en god del soya, sukkerrør, bomull, tobakk, frukt og grønnsaker (Hem 2013). Landbruk som jordbruk, skogbruk og fiske er også den næringen som er med på å sysselsette flest mennesker i landet. Det er estimert at rundt to tredjedeler av befolkningen jobber innenfor landbruk (Lerand 2013). De fleste Zambiere lever av selvbergingsjordbruk, noe som er en veldig usikker bransje med tanke på at Zambia er et land som stadig rammes av tørke som kan ødelegge avlingene (FN-sambandet 2012). Kobber er den viktigste eksportvaren i Zambia. Landet har store forekomster av kobber og Zambias økonomi er svært avhengig av inntektene fra denne industrien. Kobberindustrien er en veldig usikker bransje og kobberprisene kan variere veldig. Derfor har myndighetene i landet vært svært opptatt av å skape en økonomi som baserer seg på andre produkter enn bare kobber. Dette har gjort at det i de siste årene har vært en økning i eksportinntektene fra spesielt jordbruk og tekstilindustrien (FN-sambandet 2012). Turistindustrien er også en viktig inntektskilde i landet og er en næring hvor det finnes stort potensiale. Myndighetene har i de siste årene satset mer og mer på turisme og bruker store ressurser på å markedsføre landet som et attraktivt turistmål. Et negativt aspekt ved økonomien i Zambia er at landet sliter med korrupsjon. Dette til tross for at myndighetene i flere år har jobbet for å hardt redusere korrupsjonen. Korrupsjonen foregår i flere deler av samfunnet, og forekommer hos alt fra små aktører til store aktører. Dette underbygges av Corruption Perceptions Index hvor Zambia 7

21 kommer dårlig ut. Landet scorer kun 38 poeng på en skala fra null til hundre, hvor 100 er best og 0 er dårligst (Corruption Perceptions Index 2013) Folk og kultur Befolkningen i Zambia består i hovedsak av et stort antall ulike bantufolk. Majoriteten i landet består av 72 ulike stammer og etniske grupper, men dette kommer ikke så godt frem i kulturen. Dette er på grunn av at de ulike stammene deler en felles kultur. Den zambiske kulturen er nemlig en blanding av de forskjellige folkegruppenes skikker og tradisjoner og av utenlandske innflytelser (Get Africa Travel 2014). De forskjellige folkegruppene kan likevel ha noen egne skikker og tradisjoner som holdes utenfor hoved kulturen. Store deler av den zambiske befolkningen er svært fattige og fattigdom er et svært utbredt problem i landet. Nær 70 % av landets innbyggere lever under FNs fattigdomsgrense. Dette er til tross for at landet de siste årene har hatt en god økonomisk vekst. Den økonomiske veksten i landet har dessverre ikke vært med på å heve velstanden hos hoveddelen av befolkningen (Norzam 2014) Miljø Zambia har et rikt dyre- og fugleliv og det lever hele 237 forskjellige pattedyrs arter og 779 fuglearter i landet. I tillegg har Zambia også en rekke forskjellige reptiler, bløtdyr og insekter, og landet har også en stor bestand av elefanter og krokodiller (Hem 2013). Zambia har mange nasjonalparker og forvaltningsområder for å verne om natur og dyreliv, men krypskyting truer likevel bestanden til flere av landets dyrearter, blant annet flere store kattedyr, neshorn, antiloper og elefanter. Ulovlig jakt og handel av truede dyrearter er ulovlig i landet, men dette stopper likevel ikke krypskytterne fra drive med denne typen ulovlige handlinger for økonomisk vinning. I land som for eksempel Kina er det stor etterspørsel etter elfenben og krypskyttere kan derfor tjene store summer på å drepe elefanter, kutte av deres støttenner for deretter å selge dem. Det er estimert at den ulovlige handelen med truede dyrearter i verden til sammen ligger på rundt 60 milliarder kroner i året (Regjeringen 2011). 8

22 2.4. Turisme i Zambia Med jetflyenes utvikling på 1960-tallet ble det åpnet opp for en helt ny måte å reise på. Det var nå mulig å reise lengre strekninger over kortere tid til en billigere penge. Dette åpnet opp for at flere nå hadde råd til å reise, og reiselivet blomstret. Turisme viste seg å ha en positiv utvikling på økonomien og internasjonale organisasjoner så på turisme som en positiv næring. Den økte turismen førte blant annet til flere arbeidsplasser, en raskere utvikling av infrastruktur, og i turisme ble ensidig sett på som en mulighet for utvikling. Snart viste det seg at selv om turisme bringer med seg mange positive innvirkninger, så kan turisme også bringe med seg en del negative innvirkninger. Turismen i Zambia har hatt en økning de siste årene. I 1995 tok landet i mot turister (Mundi 2014), mens i 2011 tok landet imot hele turister (ZDA 2013). Selv om tallet kan variere litt fra år til år, så ser det ut til at turismen i Zambia stadig øker. Dette er en veldig positiv utvikling for landet, som i de siste årene har satset store ressurser på turisme. Blant annet i 2007 ble Zambia National Tourism Board (ZNTB) stiftet. Denne organisasjonens formål er å fremme og promotere turisme som en turistattraksjon både lokalt og internasjonalt. Landets rike dyre- og fugleliv er i stor grad med på å trekke turister til landet (Hem 2013). Safari er en turistattraksjon som har blitt veldig populær, ikke bare i Zambia, men i store deler av Afrika. Det finnes mange forskjellige typer safari. For eksempel finnes det en form for safari der man reiser mellom nasjonalparker over flere dager. En annen type safari er at man reiser til fots. Da vandrer man ofte mellom forskjellige leirplasser hvor man overnatter. Ved safari til fots har man muligheten til å se ville dyr på en mer naturlig måte enn for eksempel ved safari med bruk av jeep (Reiseguiden 2011). Også Zambias rike fugleliv har vært med på å gjøre fugletitting til en populær attraksjon. Landet har også en rekke nasjonalparker, mest kjent av disse er South Luangwa National Park. Parken er kjent for sitt attraktive dyreliv da det lever mer enn 60 ulike dyrearter og mer enn 400 forskjellige fuglearter i parken (Wikipedia 2013). Det har i de siste årene også kommet en rekke nye turistattraksjoner til landet, spesielt innenfor ekstremsport. Du kan blant annet rafte ned Zambezi river eller gjennomføre et strikkhopp fra Victoriafallene. Det finnes fremdeles mange som kommer til landet for å oppleve det som de anser som autentisk, afrikansk kultur (Zambia tourism 2014). 9

23 Turisme i Livingstone Siden Livingstone er Zambias turisthovedstat bruker myndighetene i landet store ressurser på å markedsføre byen. Dens nære beliggenhet fra Victoriafallene, trekker mange turister til byen, men også byens historie kan være med på å trekke turister. Livingstone er nemlig en tidligere britisk kolonihovedstad og byen er oppkalt etter den skotske legen og misjonæren David Livingstone (Store norske leksikon ). Likevel er det liten tvil om at Victoriafallene er hovedårsaken til at turistene besøker byen. Victoriafallene er en kjent turistattraksjon verden over og fossen har mange hundretusen besøkende i året. Fossefallet blir ansett som landets største turistattraksjon, men byen har også mange andre turistattraksjoner som trekker turister. Blant annet tilbyr Livingstone, som resten av Zambia, en rekke forskjellige attraksjoner som involverer landets ville dyr. Det vanligste er safari. Byen har også en rekke forskjellige museer man kan besøke (Zambia tourism). Livingstone er også en by hvor det ofte holdes flere konferanser og festivaler årlig. For eksempel i April 2013 ble Academic Conference hold i Livingstone. I 2013 ble det også holdt to festivaler i byen; Livingstone International Cultural Arts Festival (Hoff 2013) hvor man får et godt innblikk i zambisk kultur og kunst, og Zambezi River Festival, som er en ekstremsportsfestival som er med på å trekke unge turister til byen (The Zambezi 2013). 10

24 3. TEORI Fra det var mennesker på jorden har mennesket reist, men motivet for å reise har endret seg. Tidligere levde alle mennesker som jegere og sankere. De jaktet og samlet mat på et sted, før de beveget seg videre (Wæhle 2009). Motivet på den tiden var å overleve og å føre gener videre. I dag reiser mange for underholdningens skyld og for å oppleve nye steder og kulturer, eller bare for å komme seg vekk fra en grå og kjedelig hverdag. For eksempel er det utrolig mange nordmenn som setter seg på flyet til varmere strøk i vintermånedene, men dette er ikke de eneste grunnene til at folk reiser Forskjell på migrant og turist Det er fremdeles mange som reiser for å overleve. Mange blir tvunget til å reise fra landet sitt på grunn av krig, fattigdom og sult. I dag er det også mange som reiser til nye land i jobbsammenheng. De menneskene som reiser for å bosette seg i et land i mer enn ett år, kalles for migranter (NUPI). Det finnes flere migranter i verden i dag enn noen gang tidligere. I 2013 nådde nummeret av internasjonale migranter i verden 232 millioner (UN 2014). Det å være migrant er ikke det samme som å være turist. At ett menneske er på turistreise defineres som at vedkommende reiser til steder som er utenfor det området hvor den reisende til vanlig ferdes, at reisen er sammenhengende og har en varighet på under ett år (Granseth 2012). Det er denne formen for reising som vi kommer til å ta for oss i vår oppgave. Av World Tourism Organization (UNWTO) blir turisme definert som «et sosialt, kulturelt og økonomisk fenomen som innebærer bevegelse av mennesker til land eller steder utenfor sitt vante miljø for personlige eller forretningsmessige/profesjonelle formål» (UNWTO). Å reise blir stadig mer og mer populært. Den teknologiske utviklingen har ført til at mennesker raskt kan forflytte seg over landegrenser og fra sted til sted. I følge tall fra fagbladet bistandsaktuelt har verden nå over en milliard turister og tallet fortsetter å øke. Det er spesielt land i sør som har hatt sterkest vekst de siste 5 årene. I Sør-Afrika for eksempel, har antall internasjonale turister økt med 9,4 % fra 2009 til 2012 (Rønning 2014). 11

25 3.2. Hva er utvikling? Utviklingsbegrepet er vanskelig å definere da det finnes ingen entydig og allment akseptert definisjon av begrepet. En vanlig måte å definere utvikling på er at utvikling fører til endring, gjerne en positiv endring fra en dårlig tilstand, til en situasjon som er bedre. For eksempel FN definerer utvikling som «en forbedring av samfunnet» (FNsambandet 2013). FN mener at utvikling ikke bare handler om økonomisk vekst, men at det omfatter hele vårt samfunn, og at utvikling har som mål å skape økonomiske, sosiale og politiske forbedringer som gjør at alle mennesker kan leve et verdig liv (FNsambandet 2013). Men da kan vi spørre oss selv om utvikling er positivt for alle. Det er dessverre sjeldent slikt at utvikling vil være positivt for alle parter, og i de fleste utviklingsprosesser eksisterer det både vinnere og tapere (Smukkestad 2009:12). Utviklingsbegrepet kan brukes innenfor mange forskjellige dimensjoner, noe som gjør begrepet vanskelig å beskrive. Man kan for eksempel ikke bare se på økonomisk vekst når man tar for seg utviklingen av et land. Det finnes nemlig en mengde andre faktorer å se på som kan spille inn og som er en del av utviklingsprosessen. Begrepet blir i tillegg ekstra vanskelig å definere da det er et begrep som har forandret seg drastisk de siste seksti årene (Smukkestad 2009:11). Man kan derfor si at utviklingsbegrepet er kontekstuelt. Det vil si at innholdet i begrepet beror på den sammenheng og tid den brukes i. Før i tiden gikk for eksempel utvikling for mange i vår del av verden ut på 'utvikle' utviklingslandene og overføre våre vestlige samfunnsmodeller over til dem (Eriksen 2013:12). Selv om utvikling i dag som regel blir beskrevet som en positiv endring, så er det viktig å få med at all utvikling ikke nødvendigvis er positivt og at en utvikling som er positiv for noen, kan være negativ for andre. En generell forståelse av begrepet slik vi bruker den er at det er en samfunnsmessig endring (Smukkestad 2009:11). 12

26 3.3. Miljø Turisme er i hovedsak ikke en veldig miljøvennlig bransje, men det har i de siste årene vært et stort fokus på at turistbransjen må ha et større fokus på miljø. Tidligere når man snakket om miljø ble det hovedsakelig snakket om mangel på ressurser og lokale miljøskader, mens nå i dag forteller global oppvarming, havforurensning, overfiske, avskoging og et redusert biologisk mangfold oss at vi nå står ovenfor mye større og grensesprengende problemer (Eriksen 2013:30). Urørt natur får man ikke tilbake og det er viktig at turistbransjen er så miljøvennlig som overhodet mulig. Det er viktig at turisme er bærekraftig og at det biologiske mangfoldet ivaretas Bærekraftig turisme Globalt har bærekraftig turisme de siste årene vokst til å bli et sterkt og voksende fenomen. Mange stater har de siste årene vært svært opptatt av å verne om naturen og ha et bærekraftig reiseliv. Det som beskriver bærekraftig turisme er at det er en form for turisme som har respekt for kultur og naturarv, har økonomisk levedyktighet på lang sikt og at det deler likt på de økonomiske fordelene (Midnorsknatur 2014). For at man skal kunne ha en bærekraftig turisme er det viktig at all utvikling innenfor reiseliv «tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov (Brundtlandkommisjonen 1987). På den ene siden er det viktig at det er en jevn fordeling av ressursene og godene mellom alle som lever i dag, og at grunnbehovene til de fattige i verden prioriteres. Samtidig er det viktig at kommende generasjoner ikke blir fratatt mulighetene til å få dekket sine behov. Det er derfor viktig at vi som lever i dag ikke overforbruker (Smukkestad 2009:144) Bruk av naturressurser Jordens naturressurser er essensielle for menneskers overlevelse og utvikling. Enkelte av jordas naturressurser finnes bare i en begrenset mengde, og det er viktig at vi ikke bruker opp alle ressursene vi har, for når de først er blitt oppbrukt, ødelagt eller borte, så er de borte for all tid (EEA). Turistindustrien kan sette press på naturressursene i områder der det allerede er mangel på ressurser. I et område hvor turistbransjen er i 13

27 blomst, vil nye hoteller, restauranter og lignende dukke opp og forsyne seg av de lokale ressursene i området Kultur og det sosiale liv Kulturbegrepet Hva er kultur? Kultur er et begrep som kan være vanskelig å definere, siden det kan ha mange forskjellige betydninger. En vanlig oppfatning er at «kultur er ideer, verdier, regler og normer som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre, ofte noe forandret, til neste generasjon» (Klausen 1992:24). Kultur er med på å utvikle et individ, og det påvirker den måten vi ser på ulike ting. Kultur er ikke som natur. Natur er noe gitt, noe som er der uavhengig av vår innflytelse. Kultur derimot, er noe som er menneskeskapt, foranderlig og konstruert. Gjennom både handel, massekommunikasjon, innvandring og turisme skaper dette en utstrakt kontakt mellom mennesker fra hele kloden (Sæbøe m.fl. 2003:17) Turismens innvirkning på kultur Turisme kan ha stor innvirkning på et lands eller områdes kultur og kan være med på å både bevare lokal kultur og på å ødelegge den. Hvis man for eksempel ser på Frankrike, så har de i ganske stor grad klart å bevare sine landsbyer, historiske byer, gårder og landskap. Frankrike har klart det mange land nemlig ikke har klart, å bruke turisme til å bevare kultur (Becker 2013). Turister strømmer til landet for å oppleve den franske riviera og den vakre franske landsbygda. Andre steder kan turisme ha den helt motsatte effekten og destinasjoner kan miste deler av sin kultur og identitet. Turister er ofte interessert i å få et innblikk i reisemålets kultur og skikker, og flere steder har den lokale kulturen nærmest blitt en salgsvare. Hele målet er nå å tilfredsstille turistens behov og gamle tradisjoner og skikker blir ikke tatt vare på eller behandlet med respekt slik de gjorde før. Mange steder forsvinner mye av kulturen og de lokale skikkene og tradisjonene blir hovedsakelig fabrikkert for turistene, men er ikke lenger noe som praktiseres av lokalbefolkningen (UNEP 2013). 14

28 Turisme er noe som kan være med på å skape både forståelse mellom folkegrupper og kulturer eller konflikter. På en side kan kulturutveksling være med på å redusere fordommer og bidra til en større forståelse av andres kultur I andre tilfeller kan turisme være med på å skape irritasjon og konflikter mellom turister og lokalbefolkning. Turister kan ofte være ignorante og respektløse ovenfor et lands tradisjoner og skikker, noe som kan virke svært støtende for lokalbefolkningen (UNEP 2013). Mange turister kommet til et land for å ha det gøy og har derfor ofte ikke satt seg inn i et lands skikker og tradisjoner før de reiser. For eksempel i mange land er det vanlig at kvinner dekker til skuldrene og går i lange skjørt eller kjoler. Det kan da virke som mangel på respekt når kvinnelige turister går rundt i miniskjørt og korte kjoler. Økonomisk ulikhet kan også være med på å skape et gap mellom turister og lokalbefolkningen. Spesielt i utviklingsland er store deler av befolkningen ofte svært fattige, mens turistene gjerne kommer fra vestlige og rikere land. Det som kan skje er at lokale som kommer i kontakt med disse rike turistene ofte prøver å tilegne seg turistens oppførsel og væremåte. De har sett hvor godt turistene lever og vil gjerne leve på samme måte. Problemet er at de ikke har råd til å leve den samme livsstilen, noe som skaper et skarpt skille. Kriminaliteten øker gjerne i et område ved urbanisering og ved økning av masseturisme i en by eller et land kan være med på å økte kriminaliteten (UNEP 2013). Turister besitter ofte mye penger og verdisaker da de beveger seg rundt, og er derfor være lette ofre for tyveri. Prostitusjon og sex turisme er et voksende problem i mange steder i verden, og er spesielt et utbredt problem i afrikanske og asiatiske land hvor det er blitt såkalte hotspots. De prostituerte er ofte unge kvinner og barn i en sårbar situasjon hvor prostitusjon sees på som en nødløsning. Begrepet sexturisme blir brukt når en person «reiser med det formål å kjøpe eller tiltvinge seg seksuelle tjenester fra prostituerte eller mindreårige for penger» (Wikipedia 2014) Sysselsetting Turistbransjen er en av verdens raskest voksende industrier og industrien er med på å skape mange arbeidsplasser. Reiselivsbransjen er en av de største næringene i verden og i 2012 genererte internasjonal turisme en inntekt på 1,3 billioner amerikanske dollar i eksportinntekter (UNWTO 2012). Allerede i 1995 jobbet det rundt 11,3 millioner 15

29 mennesker i hotellbransjen alene. I 2011 ble det estimert at rundt 255 millioner mennesker jobbet i reiseliv- og turistbransjen. Det vil si at 1 av 12 jobber i verden er generert av reise- og turistindustrien (WTTC 2012). I 2011 var det omkring 98 millioner mennesker som var direkte ansatt i turistbransjen og det tyder på at turistindustrien vil øke enda mer de nærmeste årene. Det er viktig å få med at jobber innenfor turistbransjen, spesielt i utviklingslandene, ikke nødvendigvis har de beste lønningene eller arbeidsforholdene. Mange jobber lange dager for lave lønninger og tjener knapt nok til å overleve. Et annet problem er også at de høyere betalte jobbene innenfor turistbransjen i utviklingsland ofte ikke går til lokalbefolkningen som virkelig trenger det, men til arbeidsmigranter eller til urbaniserte delen av befolkningen. Store deler av lokalbefolkningen i et område mangler ofte utdannelse og blir sittende med de lavt betalte jobbene. Lokalbefolkningen kan ofte få jobb som vaskehjelper, kelnere eller gartnere, men det er vanskelig for dem å få en høyere profilert jobb (UNEP 2013) Byutvikling Turisme bidrar ofte til en utvikling av infrastruktur. Spesielt i utviklingslandene kan turistenes innflytelse være med på å modernisere landets infrastruktur slik at den er i samsvar med turistenes standarder. Mange steder er turisme med på å forbedre veier og den offentlige transporten inn til de store byene og turistattraksjonene (UNEP 2013). Dette er noe som både kommer turistene og lokalbefolkningen til gode og er med på å bidra til en positiv utvikling. Mange land utbedrer også vann- og avløpssystemene, elektrisitet og telefoner, slik at turistene skal få dekket alle sine behov når de er på reise. Dette er noe som igjen lokalbefolkningen kan ha nytte av. Turisme bidrar også i stor grad til at flere hoteller og turistfasiliteter bygges. Flotte spahoteller, fancy restauranter og overprisede turistattraksjoner blir bygget for turistene, men lokalbefolkningen har ikke mulighet til å delta på grunn av sin økonomiske situasjon. Overbygging er et problem som kan oppstå i land på grunn av turisme. Landlig og urørt natur blir forvandlet til flyplasser, hoteller, restauranter og andre attraksjoner for å tilfredsstille og trekke flere turister til området. Denne stadige utbyggingen kan være med på ødelegge byens karakter og identitet, og kan faktisk være med på å gjøre 16

30 området mindre attraktivt for turister i det lange løp, siden området etter mye utbygging har mistet sitt særpreg (UNEP 2013). Det er dessverre også i mange tilfeller at utbyggingen av nye turistattraksjoner går på vegne av lokalbefolkningen i landet. Områder som lokalbefolkningen for eksempel tidligere har brukt til jordbruk, blir kjøpt opp av investorer i turistbransjen for å bygge fasiliteter. Dette kan føre til at store deler av lokalbefolkningen mister land hvor de tidligere har dyrket sitt levebrød på og kan sette dem i en vanskelig økonomisk situasjon. Dette kan igjen føre til at det oppstår ulike typer konflikter mellom investorene i området og lokalbefolkningen. 17

31 4. METODE Gruppen vår består av fire studenter, men bare tre reiste til Zambia. Den siste gruppemedlemmet bidro med feltoppgaven fra Norge. Vi som reiste til Zambia fokuserte på intervjuene og observasjonene rundt feltoppgaven, mens hun som ble igjen i Norge fokuserte på andre deler av oppgaven. Fordi vi bare var tre, gjorde vi det slik at en stilte spørsmål og de andre skrev ned svarene. Det ville vært vanskelig for bare en å få med seg hva informantene sa, mye på grunn av støy i bakgrunnen. Dette syntes vi fungerte fint. Vi roterte etterhvert slik at alle fikk notere og stille spørsmål. Noen av informantene vi intervjuet spurte om å få intervjuguiden noen dager før intervjuet, slik at de kunne forberede svarene, så det hendte noen ganger at de selv hadde spørsmålene fra før av og deretter svarte selv. Det ble da enklere for oss å få med oss alt, ved at vi alle da noterte ned og kom med tilleggsspørsmål hvis vi følte det var nødvendig. Tilleggsspørsmålene var også viktig for å holde intervjuet på riktig spor. De fleste intervjuene varte i alt fra minutter. Når det gjaldt ustrukturerte intervjuer, var det noen intervjuer som skilte seg ut og varte opp til 2 timer. Ut i fra problemstillingen «Hvilken innvirkning har turismen i Livingstone på lokalsamfunnet», bestemte vi oss tidlig for å ta i bruk kvalitativ metode for å samle inn data til feltoppgaven vår. Med en kvalitativ datainnsamlingsmetode valgte vi å utføre semistrukturerte intervjuer (Johannessen m.fl. 2010:137). Bakgrunnen for dette valget skal vi utdype senere i dette kapittelet. Metodene vi tok i bruk, hjalp oss ikke bare med å samle data, men førte oss i videre kontakt med flere informanter. Lokalbefolkningen var de eneste som virkelig kunne forklare oss hvilke innvirkninger turismen har på de lokale Kvalitative metoder Vi har tatt i bruk kvalitativ metode for feltoppgaven vår. Tradisjonelt har kvalitativ metode blitt forbundet med forskning som innebærer nær kontakt mellom forskere og de som studeres, som deltakende observasjon og intervju. En viktig målsetting med kvalitative tilnærminger er å oppnå en forståelse av sosiale fenomener (Thagard 2009: 11). Vi valgte derfor å kun fokusere på kvalitativ metode, som da er bedre enn kvantitativ metode, ved at man får fram beskrivelser av informantenes hverdagsliv, og 18

32 ved bruk av kvalitativ metode hjelper det oss i å tolke betydningen av de fenomenene som da blir fortalt av informantene (Johannessen m.fl. 2010:136). Senere la vi også merke til at kvalitative intervjuer ga informantene større frihet til å utrykke seg selv. Noe som ikke hadde fungert hvis vi hadde hatt et strukturert spørreskjema. Hva de ulike informantene hadde opplevd i turistsektoren, både positivt og negativt, kom best fram når informantene selv fikk bestemme hva de ville svare på, hvor langt tid de ville bruke på å svare og hva de ville svare mest på. En av informantene tok oss med til ulike turistattraksjoner og hvor han jobbet for å gi oss et større perspektiv av hvordan turistsektoren i Zambia fungerer. Vi tror nemlig ikke at vi hadde hatt muligheten til å oppleve noe slikt dersom vi hadde brukt kvantitativ metode. For kvalitativ metode gir muligheten til å ha ustrukturerte intervjuer, hvor man nesten har en vanlig samtale med informanten. Gjennom slike intervjuer kommer personlighetene tydeligere frem og man blir bedre kjent med hverandre Utvalgsstrategier Når vi først ble ferdig med problemstillingen og kom i gang med feltoppgaven hadde vi sett for oss hvem vi var interesserte i å kontakte, og gjorde en strategisk utvelgelse av potensielle informanter. Strategisk utvelgelse er når forskeren først tenker gjennom hvilken målgrupper som må delta for at han skal få samlet nødvendig data, mens det neste steget er å velge ut personer fra målgruppen som skal delta i undersøkelsen (Johannessen m.fl. 2010:106). Vi valgte da å dele de ulike målgruppene i tre: lokalbefolkningen, organisasjoner og overnattingssteder. Hvor mange intervjuer vi skulle få utført, var vi ikke sikre på, men vårt ønske var å få tilsammen minimum 20 intervjuer. Dette viste seg å være litt vanskelig med tanke på at vi besøkte landet og stedet for første gang, og nettopp hadde lært om turist sektoren i Zambia. Kort tid etter vår ankomst kom vi i kontakt med en kunnskapsrik person som hadde kontakter innfor Zambia Tourism Board. Hun kunne en del om turistsektoren og hadde kontakter i Zambia Tourism Board i Lusaka. Gjennom denne assistenten fikk vi vårt første profesjonelle intervju. Dette er et av flere eksempler på snøballmetoden. Snøballmetoden, er en av de ulike måtene å sette sammen en strategisk utvalg av informanter, ved at informanten rekrutteres etter at forskeren forhører seg om personer som vet mye om de temaet. Med en slik snøballmetode ble det enklere for oss å finne 19

33 flere informanter som var relevante for oppgaven vår (Johannessen m.fl.2010:109). Spesielt var dette viktig for oss siden vi ikke hadde en lokal person som hjalp oss å komme i kontakt med andre informanter. Dette var et arbeid vi ville utføre selv. Som nevnt hadde vi i utgangspunktet ønsket oss minimum 20 intervjuer, men ved hjelp av snøballmetoden fikk vi flere Semistrukturerte intervjuer Siden vi hadde den del profesjonelle og ekspert intervjuer, var det slik at vi trengte å utføre en del formelle intervjuer. Vi valgte derfor å ta i bruk semistrukturerte intervjuer eller delvis strukturerte intervjuer som det også kalles. Strukturerte intervjuer har faste spørsmål som er utgangspunktet i intervjuet, men rekkefølgene på spørsmålene og temaer kan variere. Vi som forskere kunne da bevege oss frem og tilbake i intervjuguiden (Johannessen m.fl. 2010:137). Dette er grunnen til at vi da valgte å brukte den kvalitative metoden. Informanten klarer å formulere svarene med egne ord, og vi som stiller spørsmålene har mindre innvirkning på hvordan informantene skal svare. Ved å bruke disse metodene fikk vi mer utfyllende svar enn det vi hadde fått ved bruk av prekodede spørreskjemaer (Johannessen m.fl. 2010:137). Selv om vi ikke hadde et skjema med fastsatte spørsmål, og hadde åpne spørsmål, ble det nødvendig med en viss standardisering. Spesielt når det gjaldt profesjonelle intervjuer med for eksempel Zambia Tourism Board og Wild Life Authority. Slike organisasjoner har mye makt i landet, og representer statens holdning ovenfor turisme. Siden vi hadde en del intervjuer, var det en fordel for oss at alle informantene våre fikk like spørsmål. Alle intervjuene og intervjusituasjonene var forskjellige og det kan derfor være vanskelig for oss å systematisere svarene uten standardisering (Johannessen m.fl. 2010:138). Det hadde vært komplisert og tidskrevende hvis vi måte tilpasse intervjuguiden til de ulike intervjusituasjonene. Vi ville også ha standardiserte spørsmål for å komme mer i dybden av temaet, ved at intervjuene da kunne sammenlignes med hverandre. Ved hjelp av standardiserte spørsmål klarte informanten å forstå hva vi fokuserte, og derfor ga oss ett fyldige svar (Johannessen m.fl. 2010:138). Det var noen få intervjuer som skilte seg ut blant de formelle intervjuene vi hadde og det er noe Johannessen (2010), kaller for minigrupper. Når vi dro til landsbyen 20

34 Makantindi, var hovedfokuset å få inn informasjon på deres tanker rundt turismen, og vi visste ikke helt hva vi skulle forvente. Når vi kom dit var det slik at hvor enn det sto noen, så sto personen med tre andre mennesker. Vi tok sjansen og begynte å intervjue dem. Etter hvert ble det til minigrupper hvor alle de begynte å komme med deres ulike meninger. Dette for oss var helt fantastisk med tanken på at vi fikk høre hva flere mente i et intervju. Det er viktig å huske at minigrupper skal ha tre til fem deltagere, og det er lettere å fylle en liten enn stor gruppe (Johannessen m.fl. 2010:105). Selv om noen av intervjuene vi hadde begynt med kun en person og tilslutt med fire, klarte vi fortsatt å få med oss hva de ulike informantene sa. Det hendte en gang at vi bestemte oss for å intervjue en gruppe unge gutter. Disse guttene var mellom 12 og 20 år. Guttene snakket i munnen på hverandre, og på grunn av at de var så mange, kunne man ikke få med seg hva alle sa. I store grupper som i dette tilfelle, er det en fare for at enkelte deltagere deltar lite, og dette la vi merke til ettersom bare 2-3 ut av 8 stykker var de som hadde mest å si (Johannessen m.fl. 2010:153). Når ulike spørsmål ble spurt, kunne man se at de gjorde seg klare til å svare men allikevel svarte de ikke. Etter denne samtalen, merket vi at det er enklere for flere å åpne seg selv i mindre grupper enn større grupper. Vi oppdaget videre at det er begrenset hvor mye informasjon som kommer fram i slike minigrupper. Det er slik at i noen minigrupper kan man risikere at noen av deltakerne framstår som eksperter, som da overkjører de andre (Johannessen m.fl. 2010:105). Dette la vi veldig godt merke til i et av intervjuene. Det var en hendelse hvor man kunne se at en av informantene ikke ville svare så mye på grunn av hans posisjon i arbeidet som vi kommer nærmere inn på senere i dette kapittelet. Mens de andre kollegaene hans fortalte oss videre hva de mente, forsvant han ene i bakgrunnen og ville ikke lenger svare så mye. Slike situasjoner observerte vi og informasjonen om informantenes holdning, reaksjoner og oppfatninger rundt emne, ga oss ett inntrykk på hva slags innvirkning turismen har på lokalsamfunnet Ustrukturerte intervjuer I ustrukturerte intervjuer er det slik at spørsmålene som skal stilles og rekkefølgen på spørsmålene ikke tilrettelegges på forhånd (Johannessen m.fl. 2010:138). Når vi begynte med feltoppgaven vår, var de første intervjuene basert på en normal og helt 21

35 spontan samtale. Siden vi hadde om turismen, krevde det å være kontaktsøkende hvor enn man befant seg. Vi var heldig at mange kjente til mennesker som jobbet i turistsektoren eller jobbet der selv og kunne hjelpe oss med undersøkelsen. Ustrukturerte intervjuer gir på en måte en uformell atmosfære rundt intervjuet, noe som da gjør det lettere for informanten å formidle informasjonen vi vil ha (Johannessen m.fl.2010:138). Vi hadde derfor enkle og korte samtaler med ulike mennesker i butikker, taxier, restauranter og ulike overnattingssteder. Selv om vi ikke gikk rundt med intervjuguiden og notatboken i hånden, hadde vi hele tiden stikkord i bakhodet. Det var viktig for oss, også når man ufører en kvalitativ undersøkelse, at informanten skal relatere svarene til sin egen situasjon. Det var viktig for oss at for eksempel spørsmålene var tilpasset en taxisjåfør mens han da kjørte oss (Johannessen m.fl. 2010:138). Når vi for eksempel intervjuet de ulike taxisjåførene, var det slik at det var vanlig å få veldig mange ulike svar, på grunn av en så uformell atmosfære rundt intervjuet. Det var ulike situasjoner både rundt intervjuet og når det gjaldt livssituasjonene til de ulike taxisjåførene. Dersom situasjonene er ulike, er det ikke lenger nødvendig å sammenlikne (Johannessen m.fl. 2010:138) Observasjoner Problemstillingen vår er knyttet til et avgrenset geografisk område, og det egner seg derfor å bruke observasjon som metode (Johannessen 2010). Det ble derfor viktig for oss å observere hvordan byen forandret seg etter turismen, og ikke minst hvordan de lokale så på denne forandringen. Slik observasjon syntes vi var med på å gi oss et bedre innblikk på hva slags innvirkninger turismen hadde på lokalsamfunnet. I følge Johannessen (2010) skiller han imellom observasjoner som foregår i en naturlig setting, som betyr å observere fenomenet ut ifra sine omgivelser, mens arrangert setting er spesielt konstruert for selve observasjonen. Et eksempel på et naturlig setting, var når vi ble invitert til en prisutdeling seremoni i Lusaka. I seremonien var det mange som mottok ulike priser for det arbeidet de hadde 22