Øyvind Kvalnes. DILEMMAER I ARBEID Etikk i teknisk-naturvitenskaplige fag. INNHOLD 1. Moral og etikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øyvind Kvalnes. DILEMMAER I ARBEID Etikk i teknisk-naturvitenskaplige fag. INNHOLD 1. Moral og etikk"

Transkript

1 Øyvind Kvalnes DILEMMAER I ARBEID Etikk i teknisk-naturvitenskaplige fag INNHOLD 1. Moral og etikk 2. Hva skal vi med etikk? 3. Plikter og konsekvenser 4. Profesjonsetikk 5. Smutthullsetikk 6. Hva er et dilemma? 1. Moral og etikk De siste årene er det blitt avdekket en rekke etiske og moralske overtramp i arbeidslivet, globalt, så vel som her i landet. Tilfeller av smøring, bestikkelser og korrupsjon har fått bred oppmerksomhet i pressen. Profesjonsutøvere er blitt avslørt i å sette egeninteressen foran samfunnets eller kundenes interesse. Dette har svekket tilliten til en rekke utøvere i arbeidslivet. Medlemmer av Tekna er blant dem som kan møte et press om å kunne begrunne valgene sine. Kunnskapen deres kan gi makt og innflytelse. Med dette følger også et ansvar. De bør være beredt på offentlig søkelys på egne beslutninger og valg. Denne teksten er ment som en innføring i noen grunnleggende begreper og tanker om etikk, som kan være til støtte når en skal forsøke å ta etisk forsvarlige beslutninger. Både etikk og moral er satt på dagsorden. Men hva er egentlig forholdet mellom disse to ordene? De brukes gjerne om hverandre, som om de betyr det samme. En person kan si: Jeg har både etiske og moralske betenkeligheter med den avgjørelsen. Dette er en helgardering. Nå er ingenting glemt men det er fremdeles uavklart hvor moralen slutter og etikken begynner. Opprinnelsen til de to ordene gir også grunnlag for en slik anvendelse. Etikk stammer fra det greske ethos, og moral fra de latinske mos, flertall mores. Begge oversettes gjerne til vane eller sedvane, det vil si visse handlemåter og holdninger som er typiske for en person eller en sosial gruppe. 1

2 De to ordene har etter hvert fått mer adskilte betydninger. I dag kan vi si det på denne måten: Moral er våre personlige og felles oppfatninger om hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker Hver og en av oss har en personlig moral, våre individuelle oppfatninger om rett og galt. Denne moralen sammenfaller i stor grad med andres, slik at det finnes grunnlag for en felles moral. Vi lærer moral gjennom oppveksten, av våre forbilder. Det finnes store lokale forskjeller på hva som betraktes som god moral. Da politiet for noen år siden gjennomførte en razzia hos mafiaen på Sicilia, fant de et ark med momenter en skulle tenke på ved rekruttering av nye medlemmer. Ett av punktene med krav til medlemmer var nettopp god moral. I mafiamiljøet betyr det noe annet enn det gjør hos oss. Moralen der og i andre forbrytermiljøer kretser om lojalitet og pålitelighet. Du skal ikke tyste på et annet mafiamedlem. Og når du har sagt at du skal brekke fingrene på noen, så gjør du det også. Selv om det strider mot alminnelige oppfatninger om hva som er rett og galt. Det å ha en moral er med andre ord ikke tilstrekkelig for å kunne regnes som en god samfunnsborger. Og det finnes dramatiske forskjeller i hva som går for å være god moral. Denne teksten handler i liten grad om moral, og aller mest om etikk. I motsetning til moral er etikk et fag. Du kan studere etikk, og ta eksamen i det. Mer presist kan vi si det slik: Etikk er systematisk tenkning om hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker. Etikk er altså noe vi kan lære gjennom å lese bøker og delta på kurs. Det kan gi oss trening i å tenke gjennom egne valg, både alene og sammen med andre. Vi kan si at etikken er det språket vi kan bruke for å drøfte hva som er rett og galt i gitte situasjoner. I etterkant av at en person har handlet urett, kan vi spørre oss om det skyldes dårlig moral eller dårlig etikk. Direktøren mottok en sjenerøs gave fra en leverandør, og havnet i trøbbel på grunn av det. Var det fordi han har et sløvt og umoralsk forhold til sin egen posisjon, og til gaver og andre oppmerksomheter? Eller er dette moralsk sett en hederlig person, som ikke tenkte godt nok igjennom rekkevidden av å ta imot en gave i den situasjonen? Det kan godt hende at det var etikken (tenkningen) som sviktet, og ikke moralen (holdningene). Forskjellen mellom moral og etikk kan også forstås som en forskjell mellom å være intuitiv og analytisk. Du kan havne i en moralsk krevende situasjon hvor du må komme med en umiddelbar respons. Da handler du gjerne ut fra en moralsk intuisjon, ut fra en magefølelse. Hvis du har noe mer tid, kan du foreta en etisk vurdering og gå analytisk til verks. Hva er det som står på spill i denne situasjonen? Hvem er de berørte partene? Hvordan bør jeg ta hensyn til dem? Dette er spørsmål som hører med i en etisk gjennomtenkning og analyse. 2. Hva skal vi med etikk? Det kan gå lang tid mellom hver gang vi trenger etikk. I hverdagen kan vi styre etter moralens kompass. Vi kan holde oss innenfor rammene som er satt av holdningene vi 2

3 har til rett og galt. Så kan det oppstå situasjoner hvor vi er i tvil. Dels kan vi være usikre på hva akkurat denne situasjonen krever av oss. Dels kan vi være i tvil om hvordan en bestemt handling kan begrunnes overfor andre. Vi trenger altså etikken når vi står fast og lurer på hva som bør gjøres. Da gir den oss et språk og noen prinsipper for å avklare hvilke beslutningshensyn som gjelder i situasjonen. Når to personer er uenige om hva som er den rette handlemåten, kan de bruke etikken til å sette ord på hva uenigheten beror på, og på den måten prøve å nærme seg et felles standpunkt. De har forskjellige moralske intuisjoner om hva som bør gjøres, å trenger å ta en felles analytisk runde. Etikken gir deg spesiell støtte når du står i et dilemma, det vil si en valgsituasjon hvor du har tungtveiende grunner til å gjøre to eller flere motstridene ting. Valget kan stå mellom å gjøre det rette eller det rette. Skal jeg holde et løfte eller hjelpe en venn i nød? Skal jeg betale tilbake det jeg skylder, eller bidra til å få noen ut av en knipe? I et forvirret øyeblikk har jeg gitt et løfte som bare kan innfris ved å bryte et annet løfte, som er gitt til en annen person. Nå er det umulig å gjøre begge til lags. Dilemmaer kjennetegnes ved at vi må velge bort noe som er verdifullt og viktig. Uansett hva vi velger, kommer noen til å bli skuffet. Etikken gir deg verktøy som gjør at du kan analysere dilemmaer på en ryddig måte, og finne ut hva som bør gjøres. Det holder ikke kun å styre etter sin egen moralske overbevisning. Dels fordi den ikke deles av alle, og dels fordi situasjonen kan være så kompleks at det er uklart hva din egen moral foreskriver som den rette handlingen. Det finnes allerede etablerte metoder for å løse økonomiske, juridiske og strategiske spørsmål. I tillegg trengs det en etisk metodikk. Etikk er ikke den eneste måten å begrunne valgene sine på. Dette er tre andre måter å gi begrunnelser på: Tradisjon: Slik har vi alltid gjort det her Følelser: Jeg fulgte hjertet mitt Dogmer: Slik er det bare! Disse alternativene dukker jevnlig opp når mennesker skal prøve å få andre til å forstå hvorfor de oppførte seg på en bestemt måte. Det er enkelt å ty til dem. Hver for seg er de imidlertid forbundet med noen problemer som gjør at etikken er et bedre alternativ. Å begrunne ut fra tradisjon alene er problematisk. Det finnes gode og dårlige tradisjoner. At noe er blitt gjort på en bestemt måte over tid er i seg selv ingen holdbar begrunnelse for å fortsette i samme spor. Det vil også være en rekke situasjoner vi kommer opp i hvor det ikke finnes noen tradisjon for å gjøre ting på en bestemt måte. Ny teknologi og nye samfunnstrekk bringer med seg dilemmaer som mennesker aldri har stått i tidligere. Individer med teknologisk-naturvitenskaplig bakgrunn er med på å drive frem denne utviklingen. Derfor er det spesielt viktig at personer med denne bakgrunnen har etisk kompetanse. Noen ganger kan det virke som om teknologien utvikler seg så raskt at verken moralen eller etikken henger med i svingene. Plutselig er mennesker i stand til å overvåke hverandre gjennom grensesprengende elektroniske løsninger. Medisin og bioteknologi åpner for muligheter som krever ettertanke. Tempoet i det hele er så høyt at vi strever med å henge med. Dermed avsløres det 3

4 også hvor nytteløst det er bare å støtte seg til tradisjon når en skal begrunne valgene sine. Da Gro Harlem Brundtland for noen år siden fikk rask hoftebehandling ved et norsk sykehus, begrunnet den ansvarlige legen valget sitt med å si Jeg fulgte hjertet mitt. Det er i og for seg et ærlig og sympatisk svar, men det skyggelegger de prinsipielle sidene ved saken. Kanskje er det slik at tidligere statsministere fortjener ekstraservice fra helsevesenet. I så fall bør det kunne forankres i noen solide prinsipper for forskjellsbehandling, og ikke bygge på følelsene til den legen som tilfeldigvis har ansvaret for å vurdere situasjonen. Er det prinsipielt riktig å gi Brundland forrang fremfor en frisør fra Lillestrøm? I så fall, hvorfor? Hva er det konkrete grunnlaget? Følelsesargumentet holder ikke. Den dogmatiske måten å begrunne på legger en hver dialog død. Den som begrunner støtter seg til et dogme, en handlingsregel, som andre bare må godta. Her settes det en stopp for rasjonell undersøkelse av hvilke grunner vi har for å handle på en bestemt måte. Ved å følge denne strategien imøtekommer vi ikke et alminnelig ønske om å forstå hva det er som får andre til å innta sitt standpunkt og velge som han gjør. Etikkens alternativ til disse tre svake strategiene er altså å reise en forventing om saklig begrunnelse. I fortsettelsen av denne teksten presenteres konkrete prinsipper og verktøy som kan benyttes til slik aktivitet. 3. Plikter og konsekvenser I etikkens mer enn to tusen år gamle historie er det to hovedretninger som har skilt seg ut. Det er henholdsvis konsekvens- og pliktetikken. Grunnholdningen i disse retningene kan oppsummeres slik: KONSEKVENSETIKK Det gode (utfallet) er viktigere enn det rette (handlemåten) Du skal alltid velge den handlingen som gir best samlet utfall for de berørte partene. PLIKTETIKK Det rette (handlemåten) er viktigere enn det gode (utfallet) Du skal alltid vise respekt for menneskeverdet til de berørte partene, selv om det innebærer at du ikke gjør det som gir best samlet utfall for dem. I mange tilfeller kommer disse to etikkretningene opp med det samme svaret på hva en person bør gjøre i en gitt situasjon. Så finnes det andre situasjoner hvor de dikterer helt forskjellige løsninger. En konsekvensetiker vil ha lettere for å akseptere løgn og avtalebrudd enn en pliktetiker. Grunnen er at slike handlinger noen ganger kan gi bedre konsekvenser enn å si sannheten og holde en avtale. Men det holder ikke for konsekvensetikeren at en løgn vil gi bedre konsekvenser for meg personlig. For at løgnen skal være etisk forsvarlig må det samlede utfallet bli bedre for alle berørte parter. En pliktetiker vil protestere, og si at det å lyve er en handlemåte som er etisk urett, selv når det kan vi bedre konsekvenser enn å si sannheten. 4

5 Den klassiske fortellingen til Johan Herman Wessel ( ) om smeden og bakeren kan brukes til å illustrere hvordan konsekvensetikken og pliktetikken kan komme til motsatte svar på hva en person burde gjøre: Det var en gang en dyktig smed, som dessverre også var svært temperamentsfull. Under en krangel på en kro kom han en kveld til å slå i hjel en annen person. Dermed bar det rett i fengsel med ham. På denne tiden var lovverket basert på prinsippet om øye for øye, tann for tann. Når en person var blitt drept, måtte en annen også bøte med livet, som kompensasjon. Fortrinnsvis skulle dette være den som var skyldig i drapet. Så denne saken virket rimelig opplagt. Smeden måtte henrettes for å bøte på tapet av liv på kroen. Rett før dommeren skulle avsi kjennelse, fikk han besøk fra noen av byens beste borgere. De oppfordret dommeren til å tenke seg om. Hvordan skulle byen klare seg om de mistet sin eneste smed? Samfunnslivet baserte seg på at det fantes en dyktig smed som kunne skifte sko på hestene og gjøre annen nytte for seg. Slike var ikke lett å oppdrive. Men byen hadde to bakere. Den eldste av dem var dessuten så gammel at han snart skulle dø likevel. Så hva om dommeren sendte ham i døden i stedet for smeden? Dette forslaget syntes dommeren var interessant. Han bladde febrilsk i lovboken for å sjekke om det sto noe der om å rette baker for smed. Det gjorde det ikke. Dermed bestemte dommeren seg for å følge borgernes råd. Smeden ble satt fri, og kunne fortsette sitt nyttige virke for samfunnet. Den eldste av de to bakerne, derimot, ble ført til skafottet. Dommeren og borgerne står på samme side i denne saken, og de tenker konsekvensetisk: Hvilken handling er det som gir det beste samlede utfallet for alle berørte parter? Og svaret de kommer frem til er å rette baker for smed, siden byens borgere da både har en dyktig smed og en baker i sine rekker. Alternativet med å ha to bakere og ingen smed, er dårligere. Og siden det gode (utfallet) er viktigere enn det rette (handlemåten), er det denne løsningen som er etisk sett best. Pliktetikken vil protestere mot en slik tankegang, og hevde at det rette (handlemåten) er viktigere enn det gode (utfallet). Ved å sende en uskyldig person i døden i stedet for en skyldig, krenker man menneskeverdet til vedkommende, og viser ham ikke den rette respekt. I vår samtid vil konsekvens- og pliktetikken gi ulike råd om hva som bør gjøres i tilfeller hvor det beste utfallet kan nås gjennom handlinger som løgn, krenkelser, trusler og tilsidesettelser. Konsekvensetikken vil akseptere at målet kan hellige midlene, mens pliktetikken holder fast ved at vi noen ganger må akseptere dårlige utfall som en pris for å holde menneskeverd i hevd. 4. Profesjonsetikk Personer med teknisk-naturvitenskaplige utdanninger har en spesialisert kunnskap som gjør at de kan havne i profesjonsetiske utfordringer. Tenk deg at en ingeniør skal gi en anbefaling til organisasjonen han er ansatt i. Bør den i de neste årene satse på prosjekt A eller prosjekt B? Faktum er at prosjekt A er et stort og avansert prosjekt, som vil bidra til at ingeniøren og hans kollegaer får mye å gjøre, og kanskje må ansette flere folk. Prosjekt B er et lite og enkelt prosjekt, som etter hvert vil kunne 5

6 rulle og gå uten særlig bistand fra ingeniøren. Enkelte stillinger i avdelingen kan bli overflødige. Nå er saken den at den rådgivende ingeniøren innser at organisasjonens viktigste behov dekkes godt av prosjekt B. Han synes likevel det er fristende å gi råd om å velge prosjekt A, siden det vil bidra vesentlig til høyt aktivitetsnivå og spennende oppgaver for ham selv og ingeniørkollegaene. Beslutningstakerne i organisasjonen mangler kunnskap på dette feltet. De stoler på ingeniøren, og antar at rådet som kommer er faglig fundert, og ikke styres av ingeniørens personlige interesser. Situasjonen over er den typiske etiske utfordringen som folk innen profesjoner kan havne i. De har gjerne et kunnskapsovertak i forhold til en annen part. Dette overtaket kan de i gitte situasjoner utnytte til egen fordel, uten å bli avslørt. Han kan sette egeninteressen foran andres interesse, og slippe unna med det. En ingeniør tilhører en profesjon. Det vil si at vedkommende har en spesialisert kunnskap som kan brukes til å utføre bestemte handlinger som en ikke-profesjonell er ute av stand til å utføre. Det hører med til utøvelsen av profesjonen at en skal være i dialog med folk som ikke selv er ingeniører. En ingeniør kan normalt vesentlig mer kunnskap og innsikt innen saksfeltet enn den som er mottaker av rådet. Ingeniøren kan derfor ofte velge å prioritere sine egne interesser fremfor interessene til den han gir råd til, uten at den sistnevnte har mulighet til å gjennomskue det. En profesjonell og ansvarlig ingeniør må derfor være i stand til å håndtere interessekonflikter på en forsvarlig måte. Det er en viktig del av å vise god ingeniørskikk. Vi må kunne stole på at ingeniøren ikke utnytter kunnskapsgapet til å sikre seg urimelige fordeler. Det er ikke galt å tjene penger på sin ingeniørkunnskap, men problemet oppstår om en utnytter overtaket som kunnskapen gir, til å lyve eller tilbakeholde viktig informasjon. Kunnskapsgapet mellom ingeniør og tjenestemottaker stiller krav til ingeniørens moral. God ingeniørmoral består i at ingeniøren setter kundens interesse foran sin egen, selv når sjansene for å bli avslørt for juks er minimale. Ingeniøren har mye til felles med profesjonsutøvere som advokater, leger, revisorer og lærere. De har alle en spesialisert kunnskap som gjør at de kan utføre bestemte oppgaver for andre. Og gapet i kunnskap mellom dem selv og dem som benytter seg av tjenestene deres, gjør at de kan holde andre for narr, uten å bli oppdaget. Advokaten og revisoren kan bruke mer tid enn nødvendig på en sak, og dermed ta et høyere honorar enn saken tilsier. Legen kan foreskrive en lengre og mer omfattende behandling enn pasienten trenger, for å fremme sitt eget forskningsprosjekt. Dette kan foregå uten at utøveren blir oppdaget, siden det bare er personer med tilsvarende kunnskap som kan vurdere hvilken profesjonell innsats som er påkrevet. Profesjonsutøverens interesse trenger ikke nødvendigvis være av økonomisk art. Det kan være at en ingeniør anbefaler det komplekse prosjektet A i stedet for det enkle prosjektet B som helt greit dekker det aktuelle behovet, fordi det førstnevnte gir større mulighet for faglig utfoldelse. Ingeniøren vil gjerne vise seg selv og omverden hvor dyktig han er. Det går på faglig stolthet. Derfor kan det være fristende å gå inn for det mer komplekse prosjektet, selv når det enkle er godt nok for dem som skal bruke det. 5. Smutthullsetikk Hva kan en virksomhet eller en profesjon gjøre for å forberede seg på etiske utfordringer? Hva skal til for å gardere seg mot å havne i et etisk ufordelaktig lys? En rekke arbeidsplasser og profesjoner velger å definere etiske retningslinjer som skal 6

7 klargjøre for enkeltpersoner hva som forventes av dem, og hvor grensene går for akseptabel adferd. Denne regelorienteringen har sine fordeler. Den gir noen konkrete holdepunkter å orientere seg ut fra. Individer som er i tvil, kan slå opp i regelverket og finne ut hva som står der om en aktivitet som de vurderer å gjennomføre. Det finnes også en skyggeside ved en slik tilnærming til etikk. Den er egnet til å skape det som kan kalles smutthullsetikk: En oppfatning om at alt det som ikke er omtalt i regelverket, er tillatt. Dommeren i historien om smeden og bakeren utøver en slik smutthullstenkning. Han saumfarer lovbøkene etter en paragraf som angir at det er galt å rette baker for smed. Det finner han ikke. Dermed konkluderer han med at det er i orden å gjøre det. Innstillingen hans er at alt som ikke er konkret definert som galt, er tillatt. Et annet eksempel på smutthullsetikk kan hentes fra amerikansk ishockey. Innen den sporten finnes det en spiller som heter Shaun Avery. Han er beryktet for å være kreativ i forhold til unfair play. I en kamp stilte han seg opp foran motstandernes målvakt, og veivet med armer og kølle for å distrahere ham. I de flestes øyne var dette en dypt usportslig oppførsel. Avery fulgte ikke med på spillets gang, men sto ansikt til ansikt med målvakten og forstyrret utsynet hans. Hva kunne dommeren gjøre? Han valgte å ikke gjøre noen ting, siden det ikke fantes noen regel mot det Avery gjorde. Dermed fikk laget hans en fordel, og i trekkene som fulgte var det Avery selv som satt pucken i mål. Dagen etter denne hendelsen samlet regelmakerne i ishockey seg for å vurdere det som var skjedd. De endte opp med å innføre en ny regel: Heretter skulle det være forbudt å stille seg opp foran målvakten og distrahere ham ved å veie med armer og kølle foran ansiktet hans. En slik handling skulle føre til to minutters utvisning. Kort tid etter hadde denne regelen fått et navn på folkemunne. Den ble kalt for The Shaun Avery Rule. Avery synliggjorde et smutthull med sin handlemåte. Dette hullet ble raskt tettet igjen. En erfaren ishockeydommer protesterte. Han mente at Avery kunne vært utvist uten den nye regelen, for usportslig opptreden. Ved å tilføye en regel forsterket ishockeymyndighetene smutthullsetikken. De gjorde det legitimt å tenke at enhver handling som ikke er omtalt i reglene, er akseptabel. I arbeidslivet har revisorer vært en profesjon som er blitt underlagt et stadig mer detaljert etisk regelverk. I dag er de internasjonale etikkreglene for revisorer på 156 sider. Dokumentet har gradvis blitt mer og mer omfattende, etter hvert som nye overtramp i næringslivet hvor revisorer har vært involvert. Smutthull etter smutthull er blitt tettet igjen. Ulempen er at denne utvikling trolig har forsterket holdningen om at du har ditt på det tørre så lenge du ikke bryter med noen nedfelt regel. 6. Dilemmaer Kari har en kollega som i lengre tid har skapt konflikter og uro på arbeidsplassen. Ledelsen har forsøkt å ta tak i situasjonen, uten å lykkes med å løse problemet. Andre berørte parter har lagt godviljen til og vist vilje til forsoning, men ikke denne kollegaen. Han oppleves som urimelig stri å jobbe sammen med. Flere nøkkelmedarbeidere på Karis avdeling begynner å få nok, og vurderer å slutte. 7

8 Nå viser det seg at kollegaen har søkt seg jobb et annet sted. Dette skaper optimisme i avdelingen. Kanskje dette løser seg til det beste for alle. Kollegaen trenger nye utfordringer ved en annen arbeidsplass. Klimaet ved avdelingen kan komme til å bli vesentlig bedre når denne personen forsvinner ut. En dag møter Kari tilfeldigvis en god venn som jobber i den organisasjonen som vurderer å ansette kollegaen. I fortrolighet forteller hun at de trolig kommer til å tilby jobb til kollegaen. Han har fått de beste skussmål fra referansene sine. Blir det ikke trist for dere å miste en så dyktig og omgjengelig kollega? spør vennen. Hva kan Kari svare? Hun skjønner at vesentlig informasjon om kollegaens samarbeidsevner ikke kan ha nådd frem til organisasjonen som vurderer ansettelse. Det er en god venn som står foran henne og er i ferd med å gjøre noe dumt. Bør hun være ærlig og fortelle om konflikten rundt kollegaen? Eller bør hun bare jatte med, slik at prosessen går sin gang? Hvis hun sier ingen kommentar, så har hun i praksis gitt et sterkt signal om at noe er galt. Hvordan blir det å møte denne vennet ett år senere, om Kari ikke sier noe nå, og det blir oppdaget at hun har holdt tilbake viktig informasjon? Et dilemma kan beskrives som en situasjon hvor du må velge mellom noe som er galt, og noe annet som er galt. Uansett hva du velger vil det være problemer knyttet til valget. I situasjonen over vil det være galt av Kari å lyve for vennen, men også galt å blande seg inn i en formell prosess som hun ikke har noe med. Å gi vennen et tegn på at kollegaen er sosialt vanskelig, kan bidra til at denne personen ikke får sjansen til å skaffe seg jobb et annet sted. Det finnes ingen enkel og smertefri løsning. Det kan være nyttig å skille mellom ekte og falske dilemmaer. Når du står i et ekte dilemma, så er det virkelig vanskelig å tenke seg frem til hva du bør gjøre. Hvilke hensyn skal veie tyngst i denne saken? Det hender at ordet dilemma også brukes i situasjoner hvor det egentlig ikke er så vanskelig å peke på hva en bør gjøre. Problemet er heller at det kan være fristende å gjøre det motsatte. Du handler varer i butikken, og får ved en feil 500 kroner for mye tilbake i vekslepenger. Skal du si fra til ekspeditøren eller stikke alle pengene i egen lomme? Her virker det rimelig klart at du bør levere tilbake pengene, selv om det er fristende å beholde dem. Noe dilemma er det ikke. 8

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

MOT OG TILLIT Etikk for finansielle rådgivere. Revidert utgave utarbeidet for AFR av Øyvind Kvalnes, Anne Rose Røsbak Feragen og Einar Øverenget

MOT OG TILLIT Etikk for finansielle rådgivere. Revidert utgave utarbeidet for AFR av Øyvind Kvalnes, Anne Rose Røsbak Feragen og Einar Øverenget MOT OG TILLIT Etikk for finansielle rådgivere Revidert utgave utarbeidet for AFR av Øyvind Kvalnes, Anne Rose Røsbak Feragen og Einar Øverenget Humanistisk Akademi 2009 : FORORD Denne teksten er utviklet

Detaljer

MOT OG TILLIT Etikk for finansielle rådgivere. Revidert utgave utarbeidet for AFR av Øyvind Kvalnes, Anne Rose Røsbak Feragen og Einar Øverenget

MOT OG TILLIT Etikk for finansielle rådgivere. Revidert utgave utarbeidet for AFR av Øyvind Kvalnes, Anne Rose Røsbak Feragen og Einar Øverenget MOT OG TILLIT Etikk for finansielle rådgivere Revidert utgave utarbeidet for AFR av Øyvind Kvalnes, Anne Rose Røsbak Feragen og Einar Øverenget Humanistisk Akademi 2009 : FORORD Denne teksten er utviklet

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER Etikk i Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER 1 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Generelt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Vi som arbeider i Filmkraft...

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen : FORORD Dette er en innføring i etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen. Her presenteres et utvalg av innsikter, begreper, figurer og verktøy

Detaljer

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 Hensikt: Retningslinjene er ment å underbygge og forklare regelendringer og retningslinjer før en ny sesong. Alle regelendringer og fortolkninger

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett. Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.no Forord Veterinæryrket hører til de klassiske profesjoner

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og omsorgsteknologi Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Etikk, kan det brukes til noe? Hvorfor etikkarbeid er viktig sett fra

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? TEKMAR 4. des. 2007: Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? 1 HOVEDTEMA: Anvendt etikk: refleksjon over etiske dilemmaer på ulike fagfelt/samfunnsområder Møte mellom ulike typer ekspertise Etisk

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Etisk refleksjon Marie Aakre

Etisk refleksjon Marie Aakre Marie Aakre Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan videreutvikler vi praktisk klokskap og personlig dømmekraft?

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Hvorfor etiske retningslinjer? Molde kommune ønsker å være en organisasjon med en god etisk praksis. De etiske retningslinjene skal være

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

HVORDAN KAN DE UNNGÅS OG HVORDAN KAN DE LØSES ADVOKAT HARALD S. KOBBE, KLUGE ADVOKATFIRMA AS

HVORDAN KAN DE UNNGÅS OG HVORDAN KAN DE LØSES ADVOKAT HARALD S. KOBBE, KLUGE ADVOKATFIRMA AS UENIGHETER,KONFLIKTER, TVISTER, M.M. HVORDAN KAN DE UNNGÅS OG HVORDAN KAN DE LØSES ADVOKAT HARALD S. KOBBE, KLUGE ADVOKATFIRMA AS Innledning 2 Konflikter og tvister innebærer store kostnader,- eksternt

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Etiske retningslinjer for virksomheten Vefsn kommune

Etiske retningslinjer for virksomheten Vefsn kommune Etiske retningslinjer for virksomheten Vefsn kommune 1. Generelle bestemmelser Vefsn kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

MAa INNSIKT 08.11.2013 1

MAa INNSIKT 08.11.2013 1 Den etiske fordring Organisasjonsetikk og profesjonsetikk Hverdagskultur, lederen som kulturbygger Etisk refleksjon og etiske dilemma Når sant skal sies, mine modige møter Moralsk stress Arbeidsglede og

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

HØRING OM RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER

HØRING OM RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HVA-14/1295-4 9004/14 04.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for levekår / 18.02.2014 Stavanger

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter:

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter: Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro As sitt formål er å skape arbeidsplasser for personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Leva-Fro As skal også tilby yrkesmessig

Detaljer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik

Detaljer

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling

Detaljer