Øyvind Kvalnes. DILEMMAER I ARBEID Etikk i teknisk-naturvitenskaplige fag. INNHOLD 1. Moral og etikk

Transkript

1 Øyvind Kvalnes DILEMMAER I ARBEID Etikk i teknisk-naturvitenskaplige fag INNHOLD 1. Moral og etikk 2. Hva skal vi med etikk? 3. Plikter og konsekvenser 4. Profesjonsetikk 5. Smutthullsetikk 6. Hva er et dilemma? 1. Moral og etikk De siste årene er det blitt avdekket en rekke etiske og moralske overtramp i arbeidslivet, globalt, så vel som her i landet. Tilfeller av smøring, bestikkelser og korrupsjon har fått bred oppmerksomhet i pressen. Profesjonsutøvere er blitt avslørt i å sette egeninteressen foran samfunnets eller kundenes interesse. Dette har svekket tilliten til en rekke utøvere i arbeidslivet. Medlemmer av Tekna er blant dem som kan møte et press om å kunne begrunne valgene sine. Kunnskapen deres kan gi makt og innflytelse. Med dette følger også et ansvar. De bør være beredt på offentlig søkelys på egne beslutninger og valg. Denne teksten er ment som en innføring i noen grunnleggende begreper og tanker om etikk, som kan være til støtte når en skal forsøke å ta etisk forsvarlige beslutninger. Både etikk og moral er satt på dagsorden. Men hva er egentlig forholdet mellom disse to ordene? De brukes gjerne om hverandre, som om de betyr det samme. En person kan si: Jeg har både etiske og moralske betenkeligheter med den avgjørelsen. Dette er en helgardering. Nå er ingenting glemt men det er fremdeles uavklart hvor moralen slutter og etikken begynner. Opprinnelsen til de to ordene gir også grunnlag for en slik anvendelse. Etikk stammer fra det greske ethos, og moral fra de latinske mos, flertall mores. Begge oversettes gjerne til vane eller sedvane, det vil si visse handlemåter og holdninger som er typiske for en person eller en sosial gruppe. 1

2 De to ordene har etter hvert fått mer adskilte betydninger. I dag kan vi si det på denne måten: Moral er våre personlige og felles oppfatninger om hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker Hver og en av oss har en personlig moral, våre individuelle oppfatninger om rett og galt. Denne moralen sammenfaller i stor grad med andres, slik at det finnes grunnlag for en felles moral. Vi lærer moral gjennom oppveksten, av våre forbilder. Det finnes store lokale forskjeller på hva som betraktes som god moral. Da politiet for noen år siden gjennomførte en razzia hos mafiaen på Sicilia, fant de et ark med momenter en skulle tenke på ved rekruttering av nye medlemmer. Ett av punktene med krav til medlemmer var nettopp god moral. I mafiamiljøet betyr det noe annet enn det gjør hos oss. Moralen der og i andre forbrytermiljøer kretser om lojalitet og pålitelighet. Du skal ikke tyste på et annet mafiamedlem. Og når du har sagt at du skal brekke fingrene på noen, så gjør du det også. Selv om det strider mot alminnelige oppfatninger om hva som er rett og galt. Det å ha en moral er med andre ord ikke tilstrekkelig for å kunne regnes som en god samfunnsborger. Og det finnes dramatiske forskjeller i hva som går for å være god moral. Denne teksten handler i liten grad om moral, og aller mest om etikk. I motsetning til moral er etikk et fag. Du kan studere etikk, og ta eksamen i det. Mer presist kan vi si det slik: Etikk er systematisk tenkning om hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker. Etikk er altså noe vi kan lære gjennom å lese bøker og delta på kurs. Det kan gi oss trening i å tenke gjennom egne valg, både alene og sammen med andre. Vi kan si at etikken er det språket vi kan bruke for å drøfte hva som er rett og galt i gitte situasjoner. I etterkant av at en person har handlet urett, kan vi spørre oss om det skyldes dårlig moral eller dårlig etikk. Direktøren mottok en sjenerøs gave fra en leverandør, og havnet i trøbbel på grunn av det. Var det fordi han har et sløvt og umoralsk forhold til sin egen posisjon, og til gaver og andre oppmerksomheter? Eller er dette moralsk sett en hederlig person, som ikke tenkte godt nok igjennom rekkevidden av å ta imot en gave i den situasjonen? Det kan godt hende at det var etikken (tenkningen) som sviktet, og ikke moralen (holdningene). Forskjellen mellom moral og etikk kan også forstås som en forskjell mellom å være intuitiv og analytisk. Du kan havne i en moralsk krevende situasjon hvor du må komme med en umiddelbar respons. Da handler du gjerne ut fra en moralsk intuisjon, ut fra en magefølelse. Hvis du har noe mer tid, kan du foreta en etisk vurdering og gå analytisk til verks. Hva er det som står på spill i denne situasjonen? Hvem er de berørte partene? Hvordan bør jeg ta hensyn til dem? Dette er spørsmål som hører med i en etisk gjennomtenkning og analyse. 2. Hva skal vi med etikk? Det kan gå lang tid mellom hver gang vi trenger etikk. I hverdagen kan vi styre etter moralens kompass. Vi kan holde oss innenfor rammene som er satt av holdningene vi 2

3 har til rett og galt. Så kan det oppstå situasjoner hvor vi er i tvil. Dels kan vi være usikre på hva akkurat denne situasjonen krever av oss. Dels kan vi være i tvil om hvordan en bestemt handling kan begrunnes overfor andre. Vi trenger altså etikken når vi står fast og lurer på hva som bør gjøres. Da gir den oss et språk og noen prinsipper for å avklare hvilke beslutningshensyn som gjelder i situasjonen. Når to personer er uenige om hva som er den rette handlemåten, kan de bruke etikken til å sette ord på hva uenigheten beror på, og på den måten prøve å nærme seg et felles standpunkt. De har forskjellige moralske intuisjoner om hva som bør gjøres, å trenger å ta en felles analytisk runde. Etikken gir deg spesiell støtte når du står i et dilemma, det vil si en valgsituasjon hvor du har tungtveiende grunner til å gjøre to eller flere motstridene ting. Valget kan stå mellom å gjøre det rette eller det rette. Skal jeg holde et løfte eller hjelpe en venn i nød? Skal jeg betale tilbake det jeg skylder, eller bidra til å få noen ut av en knipe? I et forvirret øyeblikk har jeg gitt et løfte som bare kan innfris ved å bryte et annet løfte, som er gitt til en annen person. Nå er det umulig å gjøre begge til lags. Dilemmaer kjennetegnes ved at vi må velge bort noe som er verdifullt og viktig. Uansett hva vi velger, kommer noen til å bli skuffet. Etikken gir deg verktøy som gjør at du kan analysere dilemmaer på en ryddig måte, og finne ut hva som bør gjøres. Det holder ikke kun å styre etter sin egen moralske overbevisning. Dels fordi den ikke deles av alle, og dels fordi situasjonen kan være så kompleks at det er uklart hva din egen moral foreskriver som den rette handlingen. Det finnes allerede etablerte metoder for å løse økonomiske, juridiske og strategiske spørsmål. I tillegg trengs det en etisk metodikk. Etikk er ikke den eneste måten å begrunne valgene sine på. Dette er tre andre måter å gi begrunnelser på: Tradisjon: Slik har vi alltid gjort det her Følelser: Jeg fulgte hjertet mitt Dogmer: Slik er det bare! Disse alternativene dukker jevnlig opp når mennesker skal prøve å få andre til å forstå hvorfor de oppførte seg på en bestemt måte. Det er enkelt å ty til dem. Hver for seg er de imidlertid forbundet med noen problemer som gjør at etikken er et bedre alternativ. Å begrunne ut fra tradisjon alene er problematisk. Det finnes gode og dårlige tradisjoner. At noe er blitt gjort på en bestemt måte over tid er i seg selv ingen holdbar begrunnelse for å fortsette i samme spor. Det vil også være en rekke situasjoner vi kommer opp i hvor det ikke finnes noen tradisjon for å gjøre ting på en bestemt måte. Ny teknologi og nye samfunnstrekk bringer med seg dilemmaer som mennesker aldri har stått i tidligere. Individer med teknologisk-naturvitenskaplig bakgrunn er med på å drive frem denne utviklingen. Derfor er det spesielt viktig at personer med denne bakgrunnen har etisk kompetanse. Noen ganger kan det virke som om teknologien utvikler seg så raskt at verken moralen eller etikken henger med i svingene. Plutselig er mennesker i stand til å overvåke hverandre gjennom grensesprengende elektroniske løsninger. Medisin og bioteknologi åpner for muligheter som krever ettertanke. Tempoet i det hele er så høyt at vi strever med å henge med. Dermed avsløres det 3

4 også hvor nytteløst det er bare å støtte seg til tradisjon når en skal begrunne valgene sine. Da Gro Harlem Brundtland for noen år siden fikk rask hoftebehandling ved et norsk sykehus, begrunnet den ansvarlige legen valget sitt med å si Jeg fulgte hjertet mitt. Det er i og for seg et ærlig og sympatisk svar, men det skyggelegger de prinsipielle sidene ved saken. Kanskje er det slik at tidligere statsministere fortjener ekstraservice fra helsevesenet. I så fall bør det kunne forankres i noen solide prinsipper for forskjellsbehandling, og ikke bygge på følelsene til den legen som tilfeldigvis har ansvaret for å vurdere situasjonen. Er det prinsipielt riktig å gi Brundland forrang fremfor en frisør fra Lillestrøm? I så fall, hvorfor? Hva er det konkrete grunnlaget? Følelsesargumentet holder ikke. Den dogmatiske måten å begrunne på legger en hver dialog død. Den som begrunner støtter seg til et dogme, en handlingsregel, som andre bare må godta. Her settes det en stopp for rasjonell undersøkelse av hvilke grunner vi har for å handle på en bestemt måte. Ved å følge denne strategien imøtekommer vi ikke et alminnelig ønske om å forstå hva det er som får andre til å innta sitt standpunkt og velge som han gjør. Etikkens alternativ til disse tre svake strategiene er altså å reise en forventing om saklig begrunnelse. I fortsettelsen av denne teksten presenteres konkrete prinsipper og verktøy som kan benyttes til slik aktivitet. 3. Plikter og konsekvenser I etikkens mer enn to tusen år gamle historie er det to hovedretninger som har skilt seg ut. Det er henholdsvis konsekvens- og pliktetikken. Grunnholdningen i disse retningene kan oppsummeres slik: KONSEKVENSETIKK Det gode (utfallet) er viktigere enn det rette (handlemåten) Du skal alltid velge den handlingen som gir best samlet utfall for de berørte partene. PLIKTETIKK Det rette (handlemåten) er viktigere enn det gode (utfallet) Du skal alltid vise respekt for menneskeverdet til de berørte partene, selv om det innebærer at du ikke gjør det som gir best samlet utfall for dem. I mange tilfeller kommer disse to etikkretningene opp med det samme svaret på hva en person bør gjøre i en gitt situasjon. Så finnes det andre situasjoner hvor de dikterer helt forskjellige løsninger. En konsekvensetiker vil ha lettere for å akseptere løgn og avtalebrudd enn en pliktetiker. Grunnen er at slike handlinger noen ganger kan gi bedre konsekvenser enn å si sannheten og holde en avtale. Men det holder ikke for konsekvensetikeren at en løgn vil gi bedre konsekvenser for meg personlig. For at løgnen skal være etisk forsvarlig må det samlede utfallet bli bedre for alle berørte parter. En pliktetiker vil protestere, og si at det å lyve er en handlemåte som er etisk urett, selv når det kan vi bedre konsekvenser enn å si sannheten. 4

5 Den klassiske fortellingen til Johan Herman Wessel ( ) om smeden og bakeren kan brukes til å illustrere hvordan konsekvensetikken og pliktetikken kan komme til motsatte svar på hva en person burde gjøre: Det var en gang en dyktig smed, som dessverre også var svært temperamentsfull. Under en krangel på en kro kom han en kveld til å slå i hjel en annen person. Dermed bar det rett i fengsel med ham. På denne tiden var lovverket basert på prinsippet om øye for øye, tann for tann. Når en person var blitt drept, måtte en annen også bøte med livet, som kompensasjon. Fortrinnsvis skulle dette være den som var skyldig i drapet. Så denne saken virket rimelig opplagt. Smeden måtte henrettes for å bøte på tapet av liv på kroen. Rett før dommeren skulle avsi kjennelse, fikk han besøk fra noen av byens beste borgere. De oppfordret dommeren til å tenke seg om. Hvordan skulle byen klare seg om de mistet sin eneste smed? Samfunnslivet baserte seg på at det fantes en dyktig smed som kunne skifte sko på hestene og gjøre annen nytte for seg. Slike var ikke lett å oppdrive. Men byen hadde to bakere. Den eldste av dem var dessuten så gammel at han snart skulle dø likevel. Så hva om dommeren sendte ham i døden i stedet for smeden? Dette forslaget syntes dommeren var interessant. Han bladde febrilsk i lovboken for å sjekke om det sto noe der om å rette baker for smed. Det gjorde det ikke. Dermed bestemte dommeren seg for å følge borgernes råd. Smeden ble satt fri, og kunne fortsette sitt nyttige virke for samfunnet. Den eldste av de to bakerne, derimot, ble ført til skafottet. Dommeren og borgerne står på samme side i denne saken, og de tenker konsekvensetisk: Hvilken handling er det som gir det beste samlede utfallet for alle berørte parter? Og svaret de kommer frem til er å rette baker for smed, siden byens borgere da både har en dyktig smed og en baker i sine rekker. Alternativet med å ha to bakere og ingen smed, er dårligere. Og siden det gode (utfallet) er viktigere enn det rette (handlemåten), er det denne løsningen som er etisk sett best. Pliktetikken vil protestere mot en slik tankegang, og hevde at det rette (handlemåten) er viktigere enn det gode (utfallet). Ved å sende en uskyldig person i døden i stedet for en skyldig, krenker man menneskeverdet til vedkommende, og viser ham ikke den rette respekt. I vår samtid vil konsekvens- og pliktetikken gi ulike råd om hva som bør gjøres i tilfeller hvor det beste utfallet kan nås gjennom handlinger som løgn, krenkelser, trusler og tilsidesettelser. Konsekvensetikken vil akseptere at målet kan hellige midlene, mens pliktetikken holder fast ved at vi noen ganger må akseptere dårlige utfall som en pris for å holde menneskeverd i hevd. 4. Profesjonsetikk Personer med teknisk-naturvitenskaplige utdanninger har en spesialisert kunnskap som gjør at de kan havne i profesjonsetiske utfordringer. Tenk deg at en ingeniør skal gi en anbefaling til organisasjonen han er ansatt i. Bør den i de neste årene satse på prosjekt A eller prosjekt B? Faktum er at prosjekt A er et stort og avansert prosjekt, som vil bidra til at ingeniøren og hans kollegaer får mye å gjøre, og kanskje må ansette flere folk. Prosjekt B er et lite og enkelt prosjekt, som etter hvert vil kunne 5

6 rulle og gå uten særlig bistand fra ingeniøren. Enkelte stillinger i avdelingen kan bli overflødige. Nå er saken den at den rådgivende ingeniøren innser at organisasjonens viktigste behov dekkes godt av prosjekt B. Han synes likevel det er fristende å gi råd om å velge prosjekt A, siden det vil bidra vesentlig til høyt aktivitetsnivå og spennende oppgaver for ham selv og ingeniørkollegaene. Beslutningstakerne i organisasjonen mangler kunnskap på dette feltet. De stoler på ingeniøren, og antar at rådet som kommer er faglig fundert, og ikke styres av ingeniørens personlige interesser. Situasjonen over er den typiske etiske utfordringen som folk innen profesjoner kan havne i. De har gjerne et kunnskapsovertak i forhold til en annen part. Dette overtaket kan de i gitte situasjoner utnytte til egen fordel, uten å bli avslørt. Han kan sette egeninteressen foran andres interesse, og slippe unna med det. En ingeniør tilhører en profesjon. Det vil si at vedkommende har en spesialisert kunnskap som kan brukes til å utføre bestemte handlinger som en ikke-profesjonell er ute av stand til å utføre. Det hører med til utøvelsen av profesjonen at en skal være i dialog med folk som ikke selv er ingeniører. En ingeniør kan normalt vesentlig mer kunnskap og innsikt innen saksfeltet enn den som er mottaker av rådet. Ingeniøren kan derfor ofte velge å prioritere sine egne interesser fremfor interessene til den han gir råd til, uten at den sistnevnte har mulighet til å gjennomskue det. En profesjonell og ansvarlig ingeniør må derfor være i stand til å håndtere interessekonflikter på en forsvarlig måte. Det er en viktig del av å vise god ingeniørskikk. Vi må kunne stole på at ingeniøren ikke utnytter kunnskapsgapet til å sikre seg urimelige fordeler. Det er ikke galt å tjene penger på sin ingeniørkunnskap, men problemet oppstår om en utnytter overtaket som kunnskapen gir, til å lyve eller tilbakeholde viktig informasjon. Kunnskapsgapet mellom ingeniør og tjenestemottaker stiller krav til ingeniørens moral. God ingeniørmoral består i at ingeniøren setter kundens interesse foran sin egen, selv når sjansene for å bli avslørt for juks er minimale. Ingeniøren har mye til felles med profesjonsutøvere som advokater, leger, revisorer og lærere. De har alle en spesialisert kunnskap som gjør at de kan utføre bestemte oppgaver for andre. Og gapet i kunnskap mellom dem selv og dem som benytter seg av tjenestene deres, gjør at de kan holde andre for narr, uten å bli oppdaget. Advokaten og revisoren kan bruke mer tid enn nødvendig på en sak, og dermed ta et høyere honorar enn saken tilsier. Legen kan foreskrive en lengre og mer omfattende behandling enn pasienten trenger, for å fremme sitt eget forskningsprosjekt. Dette kan foregå uten at utøveren blir oppdaget, siden det bare er personer med tilsvarende kunnskap som kan vurdere hvilken profesjonell innsats som er påkrevet. Profesjonsutøverens interesse trenger ikke nødvendigvis være av økonomisk art. Det kan være at en ingeniør anbefaler det komplekse prosjektet A i stedet for det enkle prosjektet B som helt greit dekker det aktuelle behovet, fordi det førstnevnte gir større mulighet for faglig utfoldelse. Ingeniøren vil gjerne vise seg selv og omverden hvor dyktig han er. Det går på faglig stolthet. Derfor kan det være fristende å gå inn for det mer komplekse prosjektet, selv når det enkle er godt nok for dem som skal bruke det. 5. Smutthullsetikk Hva kan en virksomhet eller en profesjon gjøre for å forberede seg på etiske utfordringer? Hva skal til for å gardere seg mot å havne i et etisk ufordelaktig lys? En rekke arbeidsplasser og profesjoner velger å definere etiske retningslinjer som skal 6

7 klargjøre for enkeltpersoner hva som forventes av dem, og hvor grensene går for akseptabel adferd. Denne regelorienteringen har sine fordeler. Den gir noen konkrete holdepunkter å orientere seg ut fra. Individer som er i tvil, kan slå opp i regelverket og finne ut hva som står der om en aktivitet som de vurderer å gjennomføre. Det finnes også en skyggeside ved en slik tilnærming til etikk. Den er egnet til å skape det som kan kalles smutthullsetikk: En oppfatning om at alt det som ikke er omtalt i regelverket, er tillatt. Dommeren i historien om smeden og bakeren utøver en slik smutthullstenkning. Han saumfarer lovbøkene etter en paragraf som angir at det er galt å rette baker for smed. Det finner han ikke. Dermed konkluderer han med at det er i orden å gjøre det. Innstillingen hans er at alt som ikke er konkret definert som galt, er tillatt. Et annet eksempel på smutthullsetikk kan hentes fra amerikansk ishockey. Innen den sporten finnes det en spiller som heter Shaun Avery. Han er beryktet for å være kreativ i forhold til unfair play. I en kamp stilte han seg opp foran motstandernes målvakt, og veivet med armer og kølle for å distrahere ham. I de flestes øyne var dette en dypt usportslig oppførsel. Avery fulgte ikke med på spillets gang, men sto ansikt til ansikt med målvakten og forstyrret utsynet hans. Hva kunne dommeren gjøre? Han valgte å ikke gjøre noen ting, siden det ikke fantes noen regel mot det Avery gjorde. Dermed fikk laget hans en fordel, og i trekkene som fulgte var det Avery selv som satt pucken i mål. Dagen etter denne hendelsen samlet regelmakerne i ishockey seg for å vurdere det som var skjedd. De endte opp med å innføre en ny regel: Heretter skulle det være forbudt å stille seg opp foran målvakten og distrahere ham ved å veie med armer og kølle foran ansiktet hans. En slik handling skulle føre til to minutters utvisning. Kort tid etter hadde denne regelen fått et navn på folkemunne. Den ble kalt for The Shaun Avery Rule. Avery synliggjorde et smutthull med sin handlemåte. Dette hullet ble raskt tettet igjen. En erfaren ishockeydommer protesterte. Han mente at Avery kunne vært utvist uten den nye regelen, for usportslig opptreden. Ved å tilføye en regel forsterket ishockeymyndighetene smutthullsetikken. De gjorde det legitimt å tenke at enhver handling som ikke er omtalt i reglene, er akseptabel. I arbeidslivet har revisorer vært en profesjon som er blitt underlagt et stadig mer detaljert etisk regelverk. I dag er de internasjonale etikkreglene for revisorer på 156 sider. Dokumentet har gradvis blitt mer og mer omfattende, etter hvert som nye overtramp i næringslivet hvor revisorer har vært involvert. Smutthull etter smutthull er blitt tettet igjen. Ulempen er at denne utvikling trolig har forsterket holdningen om at du har ditt på det tørre så lenge du ikke bryter med noen nedfelt regel. 6. Dilemmaer Kari har en kollega som i lengre tid har skapt konflikter og uro på arbeidsplassen. Ledelsen har forsøkt å ta tak i situasjonen, uten å lykkes med å løse problemet. Andre berørte parter har lagt godviljen til og vist vilje til forsoning, men ikke denne kollegaen. Han oppleves som urimelig stri å jobbe sammen med. Flere nøkkelmedarbeidere på Karis avdeling begynner å få nok, og vurderer å slutte. 7

8 Nå viser det seg at kollegaen har søkt seg jobb et annet sted. Dette skaper optimisme i avdelingen. Kanskje dette løser seg til det beste for alle. Kollegaen trenger nye utfordringer ved en annen arbeidsplass. Klimaet ved avdelingen kan komme til å bli vesentlig bedre når denne personen forsvinner ut. En dag møter Kari tilfeldigvis en god venn som jobber i den organisasjonen som vurderer å ansette kollegaen. I fortrolighet forteller hun at de trolig kommer til å tilby jobb til kollegaen. Han har fått de beste skussmål fra referansene sine. Blir det ikke trist for dere å miste en så dyktig og omgjengelig kollega? spør vennen. Hva kan Kari svare? Hun skjønner at vesentlig informasjon om kollegaens samarbeidsevner ikke kan ha nådd frem til organisasjonen som vurderer ansettelse. Det er en god venn som står foran henne og er i ferd med å gjøre noe dumt. Bør hun være ærlig og fortelle om konflikten rundt kollegaen? Eller bør hun bare jatte med, slik at prosessen går sin gang? Hvis hun sier ingen kommentar, så har hun i praksis gitt et sterkt signal om at noe er galt. Hvordan blir det å møte denne vennet ett år senere, om Kari ikke sier noe nå, og det blir oppdaget at hun har holdt tilbake viktig informasjon? Et dilemma kan beskrives som en situasjon hvor du må velge mellom noe som er galt, og noe annet som er galt. Uansett hva du velger vil det være problemer knyttet til valget. I situasjonen over vil det være galt av Kari å lyve for vennen, men også galt å blande seg inn i en formell prosess som hun ikke har noe med. Å gi vennen et tegn på at kollegaen er sosialt vanskelig, kan bidra til at denne personen ikke får sjansen til å skaffe seg jobb et annet sted. Det finnes ingen enkel og smertefri løsning. Det kan være nyttig å skille mellom ekte og falske dilemmaer. Når du står i et ekte dilemma, så er det virkelig vanskelig å tenke seg frem til hva du bør gjøre. Hvilke hensyn skal veie tyngst i denne saken? Det hender at ordet dilemma også brukes i situasjoner hvor det egentlig ikke er så vanskelig å peke på hva en bør gjøre. Problemet er heller at det kan være fristende å gjøre det motsatte. Du handler varer i butikken, og får ved en feil 500 kroner for mye tilbake i vekslepenger. Skal du si fra til ekspeditøren eller stikke alle pengene i egen lomme? Her virker det rimelig klart at du bør levere tilbake pengene, selv om det er fristende å beholde dem. Noe dilemma er det ikke. 8