Forskere: 5c på Eiksmarka skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskere: 5c på Eiksmarka skole"

Transkript

1 Forskere: 5c på Eiksmarka skole

2 Innhold Forord side 2 Problemstilling side 3 Hypoteser side 4 Søknad om jobb i ekspertgruppe side 7 Planer ekspertgruppene la side 8 Planlegging av observasjoner side 9 Planlegging av intervju side 13 Observasjoner i forskjellige klasser side 13 Observasjoner av voksen hjemme side 14 Det første vi oppdaget ved å observere side 15 Observasjonene ga flere interessante resultater side 16 Planlegging av forsøk side 18 Gjennomføring og resultater av forsøk side 21 Tungen side 24 Vi tar kontakt med eksperter side 25 Svar fra eksperter side 30 Konklusjon side 37 Vedlegg side 39 1

3 Forord Vi i 5c på Eiksmarka skole forsker på hvorfor opplever vi at maten vokser i munnen når vi blir spurt og skal snakke. Vi liker å jobbe i grupper og samarbeide. Vi jobber mye på pc`er og det liker vi. Vi liker også og finne på nye og egne forsøk. Det er gøy og finne ut nye ting. Vi må takke lærerne som hjalp oss med observasjon i klassen deres. Vi fikk hjelp av Moserne,de var dessverre i USA men de ga oss tips til forskere i NTNU i Trondheim. Der fant vi noen som ville hjelpe oss med navn Ida Kristin Antonsen,Hallvard Røe Evensmoen. De sente mail tilbake som hjalp oss veldig i forskningen.vi kom også i kontakt med Runa Helmersen,vi sente en mail til hun også.hun svarte oss med 3 HELE SIDER!!!! Vi fikk kontakt med tannlegen Markus Ytterdal via sønnen som går i klassen.derfor sytes vi det ble veldig morsomt å forske. Derfor vil vi takke :Moserene,Markus Ytterdal,Ida Kristin Antonsen,Hallvard Røe Evensmoen og Runa Helmersen. 2

4 Problemstilling For å finne på en problemstilling dro vi på en undringsjakt, noen inne/ute. Der skrev alle elevene i klassen på spørsmål vi kunne bruke i et nysgjerrigperprosjekt. Før undringsjakten lagde vi en nysgjerrigperpostkasse hvor vi la lappene vi skrev spørsmål på oppi. Etter litt valgte læreren vår 4 spørsmål som kunne være aktuelle å forske på: -Hvorfor blir man misunnelig? -Hvorfor påvirker musikk følesene våre? -Hvorfor vokser maten i munnen når vi skal snakke? -Hvorfor syntes folk raping er ekkelt? Vi stemte på hvilken problemstilling vi skulle forske på. Den problemstillingen som fikk klart mest stemmer var Hvorfor vokser maten i munnen når vi skal snakke. Etter å ha jobbet en del med forskningen kom ekspertgruppe 3 med et forslag til en liten forbedring på problemstillingen. Hvorfor opplever vi at maten vokser i munnen når vi blir spurt og vi skal snakke?. Det syntes klassen var et mer klart spørsmål som problemstilling. 3

5 Hypoteser Vi satt sammen i små grupper og diskuterte hypoteser. Da vi presenterte forslagene til hypoteser for hverandre merket vi at vi hadde mange tanker, men en del av tankene var ganske like og kunne kobles sammen. Mange av oss snakket om det at vi lurer veldig på om maten vokser på ordentlig, eller om det bare er noe vi føler. Vi har stor tro på at opplevelsen handler om at vi blir stressa. Vi endte med tre hypoteser. 1.hypotese: Vi tror at maten virkelig vokser i munnen når vi blir spurt og skal snakke fordi vi blir stressa og da forandrer vi måten vi tygger på. Mange i klassen tror at vi tygger fortere. Når vi tygger fortere kommer det mer spytt og det blir flere hull i maten som spyttet kommer inn i. Da vokser maten og blir tyngre. 4

6 2.hypotese: Vi tror at maten egentlig ikke vokser, men at vi føler at den vokser fordi mange ser på den som sitter og tygger. Den som sitter og tygger tenker veldig på det og føler at tiden går sakte og at hun/han aldri blir ferdig med å tygge slik at det går an å svelge. 5

7 3.hypotese: Vi opplever at maten vokser i munnen når vi blir spurt og skal snakke fordi vi ikke tygger ordentlig. Tunga kommer ut av kontroll! Når vi vil ha ordet kommer også maten ut. Vi jobbet 2 og 2 sammen og samarbeidet om å lage tegningene til hypotesene våre. Når vi var ferdige presenterte vi tegningene og snakket om hva vi hadde tegnet. Vi skrev også små nøkkelord ved siden av tegningene så det var enklere å forstå. Da vi tegnet ble vi mer kjent med hypotesene våre. 6

8 Jobbsøknad til ekspertgruppe Vi skrev jobbsøknad til en ekspertgruppe. Ekspertgruppen skulle jobbe spesielt med en hypotese. Da lærte vi litt om det å skrive jobbsøknad. Vi skrev navnet på arket vi fikk og fylte ut personlige ting på arket. Det var viktig og fylle inn navn, hvilken ekspertgruppe man søkte til og hvorfor man mente at akkurat du skulle ha jobben. Det var viktig at man skrev andre alternativ hvis man ikke fikk den jobben. Det var også viktig og skrive en høflig avslutning og autografen. Vis man trodde at man fikk jobben hele tiden fordi de voksne er snille så kunne man ta grundig feil det var mange som ikke fikk jobben, så hvis du tar forventningene på forskudd så kan man bli litt lurt. Vi måtte også begrunne hvorfor vi ville være på denne ekspertgruppen. Her er et eksempel på en jobbsøknad: 7

9 I ekspertgruppene jobbet vi bra som en gruppe og vi lagde gode planer. Men det var ikke bare jobbing vi har også hatt det veldig fint mens vi har forsket og vi har funnet ut mye om hypotesen vår dette har vært kjempe gøy. Planer ekspertgruppene la Hver ekspertgruppe la forskjellige planer å jobbe ut fra. Ekspertgruppe 1 jobbet på denne måten: Vi planla å observerte i andre klasser. Vi planla og gjøre forsøk (veie - spise - veie). Vi syntes at det var viktig å snakke mye sammen og å dele informasjonen vi fant ut. Vi bestemte å klare det vi ville få til! Ekspertgruppe 2 jobbet på denne måten : Diskuterte i gruppa om hva man kunne gjøre for og finne svar på hypotesen og problemstillingen. Vi skrev ned hverandres gode meninger.f.eks forsøk,ider til skjema/intervju for å finne ut om hypotese 2 stemmer eller ikke. 8

10 Ekspertgruppe 3 jobbet på denne måten: Observere noen når de spiser. Finne informasjon om tunga i bøker.spørre eksperter (for eksempel foreldre som jobber med munnen.sitte sammen og diskutere det vi har jobbet med gjennom dagen.fordele oppgaver. Forbedre oss selv. Planlegging av observasjoner Vi bestemte oss for å gjøre observasjoner av andre De tre ekspertgruppene diskuterte og fant ideer til observasjonsarket. Gruppene jobbet med utgangspunkt i hver sin hypotese. To i klassen satte sammen ideene til et observasjonsark. Så fikk alle se observasjonsarket også gjorde vi forbedringer. Så forbedret vi observasjonsarket med et intervjuark på baksiden. Klassen vår sendte også brev til de forskjellige lærerne på skolen vår for å spørre om vi kunne observere og intervjue en i klassen. Vi måtte være sikre på at læreren ikke sa til elevene hva problemstillingen vår var fordi at da ville kanskje de vi skulle observere oppført seg anderledes enn de gjør til vanlig. Vi måtte også ha noen stoppeklokker og noen blyanter. 9

11 Her er observasjonsarket vi brukte: 10

12 Her er intervjuarket vi brukte: 11

13 Her er brevet som vi sendte til lærerne: HEI, vi er klasse 5C og lurer på om vi kan gjøre en liten observasjon i klassen din. Dette må du holde hemmelig for elevene dine. Vår problemstilling er Hvorfor opplever vi at maten vokser i munnen når vi skal snakke? Vi ønsker at du finner en plass til oss og velger to elever som er lette og observere fra der vi sitter. Vi vil gjerne komme i starten av spisingen tirsdag Hvis ikke det passer tirsdag, hadde det vært fint om vi kunne komme på onsdag Dette vil være god hjelp videre i forskningen vår. Med vennlig hilsen oss i 5C. Svar fra lærer: Dere kan komme til klasse:... Tirsdag Onsdag 12

14 PLANLEGGING AV INTERVJU Planleggingen av intervjuet var litt vanskelig. Meningen var at vi skulle finne ut hva de mente og tenkte. Og for og finne mer svar. Spørsmålene var for og finne svar på de forskjellige hypotesene. Det var vanskelig å få dem til å forstå. vi tok intervju isteden for spørreskjema fordi vis de ikke hadde skjønt spørreskjemaet hadde de sittet som et spørsmålstegn ( hadde ikke skjønt noe ). Vi valgte de spørsmålene fordi de ga mer mening en noen av de andre.to av klassen gikk å lagde intervju og kom til bake så vi fikk se det å fikse litt på noe som ikke stemte.vi må få de vi intervjuer til å skjønne spørsmålene våre.vi må spørre på en hyggelig måte. Vi jobbet bra sammen å så løsninger.tilslutt klekket vi ut en fin plan. Vi lagde det på PC.Vi tok intervju som de fleste skjønner. Observasjon i forskjellige klasser Når vi skulle observere dro vi til og 6. klasse. Vi dro og observerte på tirsdag og onsdag i to uker. Vi var to og to i grupper og hver observatør observerte en elev hver. Når vi kom til klassen vi skulle observere i var det første vi gjorde å ta en prat med lærer sånn at vi fikk vite hvem vi skulle observere og lærer fikk en liten repetisjon av at hun/han skulle avbryte den planlagte eleven når eleven tok en bit. Den første observasjonen dro vi for det meste til klasser under oss, da opplevde vi at vi kom for sent, da fikk vi ikke så bra resultat. En annen grunn til at vi fikk dårlig resultat fordi vi hadde for mye og tenke på så vi bestemte oss for å observere en om gangen isteden for to. Vi merket også 13

15 at nesten alle snakket med mat i munnen. Vi begynte med og komme tidligere i spisingen og observere med større grupper. På observasjon to fikk vi bedre resultat etter forbedringene vi hadde gjort, i uke to fikk vi enda bedre resultat fordi vi visste hva vi skulle gjøre, hadde forbredt oss enda bedre og hadde gjort en tydeligere plan med lærer. Det vi gjorde også lekser hjemme hvor vi observerte foreldrene våre eller andre voksne, det var lettere. Det var også viktig og observere i forskjellige aldersgrupper på skolen. Det var lettest og observere de i 5. og 6. trinn. I uke to observerte noen de samme elevene som forrige gang vi observerte i de klassene. Det var både smart og ikke smart. Smart fordi vi fikk vite om de svarene vi fikk forrige gang bare var tilfeldighet eller ikke. Ikke smart fordi elevene kunne bli mistenkelige. Observasjon av voksen hjemme Slik opplevde en av guttene i klassen og mammaen hans observasjonen: Jeg og mamma satt ved kjøkkenbordet.det var lunsj vi spiste cæsarsalat. Det var hyggelig stemmening alt virket normalt vi snakket mye om hvordan dagen hadde vært, men det hun ikke visste var at jeg observerte hvordan hun foreksempel tygde,så ut,om hun var flau og hvor lang tid hun brukte ( hun brukte lang tid). Jeg hadde et skjema som jeg fylte ut, det var hvor lang tid hun brukte når hun ble spurt og hvor lang tid hun brukte når hun ikke ble spurt, andre ting var at jeg telte hvor mange tygg hun tok. Om hun ble stressa eller rødmet. 14

16 Mammaen min ble overasket da jeg sa at jeg hadde tatt en observasjon på henne, moren min synes det var litt rart at jeg spurte henne akkurat da hun hadde tatt en bit så brukte hun lang tid på å svare med mat i munnen det var ekkelt å se på jeg mistet mat lysten.hun tygde skeivt når hun ble spurt og rett når hun ikke ble spurt. En av jentene i klassen fikk et problem med at faren snakket med mat i munnen. Da sa hun: DU ER ET DÅRLIG FORBILDE NÅR DU SNAKKER MED MAT I MUNNEN! Det første vi oppdaget ved å observere Vi har observert i de forskjellige alders trinnene fra 1. trinn - til 3. trinn, 4. trinn - 6. trinn og voksne. Det første vi oppdaget ved å observere var at veldig mange snakker med mat i munnen. Her har vi ett søylediagram som viser resultatene: 15

17 Observasjonene ga flere interessante resultater 16

18 17

19 Planlegging av forsøk Ekspertgruppene hadde lagt planer om å gjøre tre forsøk med brødskiver og pålegg for å prøve å finne ut mer. Vi valgte brødskiver og en type pålegg (syltetøy) for å gjøre forsøket mest mulig likt vanlig spising på skolen og for å kunne sammenligne resultatene. Disse forsøkene skulle vi i 5c gjøre selv. Vi søkte rektor om penger til å kjøpe to brød. Syltetøyet fikk vi av mammaen til en av guttene i klassen som hadde fått mange pålegg til å prøve ut i jobben sin. Forberedelse av forsøk: Vi tenkte at brødet måtte bli kuttet opp så vi brukte brødmaskinen i butikken så alle skivene ble like store i størrelsen. Hvis de fikk andeledes størrelse så ville det ikke fungert orntelig bra. Vi trengte: mellomleggspapir to ulike glass to vekter to brød tre kamrar to spise skjer tre kniver tre skjerefjøler to talerkner to skåler 18

20 19

21 Tegning av forsøksbrødskiven vår: 20

22 Gjennomføring og resultater av forsøk FORSØK 1 Forsøk 1 er et forsøk som gjøres på oss selv. Forsøket går ut på og måle og veie brødskiver sånn at vi får like mye,så tar vi syltetøy på og veier biten igjen. En tar brødskivebiten i munnen og begynner å tygge vanlig, så tar en annen tiden fra brødskivebiten blir puttet i munnen til biten er ferdig tygget. Så blir biten spyttet ut på matpapir og vi veier den igjen. Så gjentar vi forsøket bare at vi tygger fort. Dette forsøket gjøres fordi vi trenger svar på om maten virkelig vokser i munnen når vi blir spurt og skal snakke (hypotese 1). Vi vil også ha svar på om biten veier mer eller mindre. Resultatene ble følgende: Vekt før vanlig tygg (median) Vekt etter vanlig tygg (median) Vekt før raskt tygg (median) Vekt etter raskt tygg (median) 17g 15g 16g 16g Det du ser er at maten blir litt lettere etter vanlig tygg, men den blir ikke noe lettere etter fort tygg. 21

23 Vi fant mange ulemper ved dette forsøket. Maten kunne sitte fast mellom tennene så svarene kan være falske derfor fant vi medianen etter å ha gjort forsøket mange ganger. Det var også vanskelig å tygge lenge nok. Det er vanskelig å bruke resultatene fordi de kan være falske men vi har gjort så godt vi kan. Maten blir lettere etter vanlig tygg mens den veier helt det samme etter fort tygg. Forsøk 2 Beskrivelse: To personer fikk en brødskivebit hver som var nøyaktig like store. Den ene skulle tygge sakte og den andre fort. Så skulle de to som ledet forsøket observere de som tygget for å finne ut av hvem som svelget biten først. Hensikt: Vi gjorde dette forsøket for å finne ut av hva som går fortest av å tygge fort eller sakte. 22

24 Resultater: Tygger fort Vant: 11 ganger Tygger sakte Vant: 3 ganger Andre interessante observasjoner: Guttene vant vanligvis. Vi tror at det har noe med at guttene har veldig stort konkurranse-instingt. Og da svelger de før de er ferdig med å tygge. Forbedringer: Gi klarere beskjeder som f.eks. ikke lov til å svelge biten før den er 100% ferdig tygget. Forsøk 3 Først veide vi to brødbiter for at de skulle veie like mye. Også helte vi litt vann på den ene brødbiten. Deretter veide vi begge bitene for å finne forskjellen mellom den med vann og den uten vann. Vannet skal liksom være spytt. Meningen med forsøket var å se om maten faktisk vokser og blir tyngre. Vi fant ut at maten med vann veide mer enn den uten vann. Dette skjedde: før vi helte vann 11g 10g 16g 17g etter vi helte vann Vi tror att vi helte for mye vann på brødskivene. Vi tror at vi ikke får så mye spytt på skiven når vi spiser og tygger maten. 23

25 Vi ville finne ut mer om tungen for å prøve å forstå mer om hva som skjer med maten inni munnen. Vi leste i mange bøker som vi fant på biblioteket og brukte internett. Her er informasjon vi fant. tungen Tungen er en muskel. Overflaten av tungen er dekket av framspring som er kalt papiller (de prikkene på tungen) De hjelper deg å gripe maten og bevege den når du tygger. Det er minst 14 forskjellige muskler. Spytt i munnen løser opp maten. Maten skylles over ørsmå smaksløker mellom ujevnhetene på tungen. Smaksløkene registrer forskjellige smaker smaksløker ligger tett på tungen. Tungen din er en svært sterk og fleksibel muskelbunt som dytter maten mot tennene når du tygger. Den har ru overflate for å ha god gripeevne. Den slimete væsken i munnen din er spytt. Det fukter maten for å gjøre det lettere å tygge og svelge den. Spytt inneholder også et enzym (et stoff som bryter ned andre stoffer). Du begynner å fordøye maten når du setter tennene i den. Når tennene dine river maten i stykker, begynner enzymer i spyttet å angripe maten. Innen maten kommer til magen,er den ugjenkjennelig 24

26 Vi tar kontakt med eksperter Etter å ha observert masse, gjort flere forsøk og lært mer om tungen satt vi med mange spørsmål. Vi bestemte oss for prøve å få hjelp av noen eksperter. Vi ønsket å få kontakt med noen som kan mye om kroppen, spesielt munnen og eksperter på hjernen. Vi skrev brev til en pappa i klassen som er tannlege og en mamma som er sykepleier. Vi stilte oss spørsmålet: Hvem kan mye om hjernen? En av guttene hadde svaret: De som fikk Nobelprisen i medisin. Vi fant ut at hvis man er høflige kan man prøve å sende en mail. 25

27 Her er mailen vi sendte: Kjære Edvard og May-Britt Moser Vi lurer på om dere har litt tid til overs som dere kan bruke på oss i klasse 5c på Eiksmarka skole. Vi har noen spørsmål angående nysgjerrigper som vi ønsker å stille dere. Vår problemstilling er hvorfor opplever vi at maten vokser i munnen når vi blir spurt og skal snakke? Vi har 3 hypoteser som vi har laget forsøk for å prøve å finne ut av. Så kikket vi på resultatende. Vi har stor tro på at dette har noe med at vi blir stressa å gjøre. Vi tror at det å bli stressa har noe å gjøre med hjernen: Når man får et spørsmål så forventer de et svar når du spiser. Derfor blir man stressa. Dere kan så mye om hjernen derfor spør vi dere. Hvis dere har mulighet hadde det vært kjempefint om vi kunne stille noen spørsmål om hjernen. Mvh Klasse 5c og Annette Aarflot HURRA! Vi fikk svar dagen etter! 26

28 Kjære 5c og Anette Hilser fra May-Britt og Edvard og sier tommel opp og kjempefint at dere er nysgjerrige og vil forske. Og flott at dere har funnet egne spørsmål, og dannet hypoteser. Moserne er på reise i USA nå, og kommer ikke tilbake før en uke etter påske. De sier at akkurat dette spørsmålet har de ikke noe godt svar på, men at de oppfordrer dere til å lete videre. Her skal dere få en lenke til en oversikt over eksperter på NTNU de er sortert etter stikkord. Det er bare å lete og se om dere kan finne noen som kan hjelpe dere. Prøve gjerne flere eksperter fra flere fagområder. Tips: Kanskje handler dette både om hjernen (som jo er med på alt som skjer i kroppen) og mulig stress, og noen selvstendige systemer i kroppen, såkalt autonome systemer. De er ikke styrt av viljen, men reagerer på situasjonen kroppen er i. F.eks når du har spist mye så sendes det metthetssignaler opp til hjernen. Hvis du ser fare så settes det i gang reaksjoner på den. Og hvis du dytter noe ned i halsen så får du brekningsreflekser. Kanskje er det mer enn ett svar på spørsmålet deres? Lykke til i forskningen! Mvh Hege J. Tunstad Head of communications Kavli Institute for Systems Neuroscience/ Centre for Neural Computation Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Cell: Phone: Web: 27

29 Her er brevet vi sendte til pappaen i klassen som er tannlege og mammaen som er sykepleier: 28

30 Hei vi kommer fra 5C Eiksmarka skole. Vi lurer på om du har litt tid til overs som du kan bruke på oss? Vår problemstilling er hvorfor opplever vi at maten vokser i munnen når vi blir spurt og skal snakke? Vi har noen spørsmål angåene nysgjerrigper. Vi har 3 hypoteser som vi har laget forsøk for å prøve å finne ut av. Så kikket vi på resultatende. Vi har stor tro på at dette har noe med at vi blir stressa å gjøre. Vi tror at det å bli stressa har noe å gjøre med hjernen: Når man får et spørsmål så forventer de et svar når du spiser. Derfor blir man stressa. Hvis dere har mulighet hadde det vært kjempefint om dere kunne prøve å svare på noen av disse spørsmålene. Vet du noe om hvorfor/hvordan man blir stressa? Hva skjer med hjernen når man tygger og blir spurt? Vi har lest at spyttet hjelper og løser maten kan du noe mer om dette? Er det noe som skjer automatisk med munnen/tunga? Kan tungen komme ut av kontroll? Tror du at maten faktisk vokser i munnen? Føler du at du blir stressa når mange ser på deg og du blir spurt? Mvh Klasse 5c og Annette Aarflot 29

31 Svar fra eksperter Moserne ga oss tips til eksperter. Vi sendte mail til flere av dem og fikk raskt svar. Dette var bare positive svar! I tillegg sa tannlegen vi hadde skrevet brev til at han ville komme på besøk å holde foredrag. Vi satt med masse nyttig informasjon som vi satt i grupper og jobbet med for å finne ut mest mulig. Vi lagde tankekart og alle gruppene skrev tekster for å få mest mulig informasjon og lære mest mulig. Vi har lagt ved svarene vi fikk av ekspertene (se vedlegg). Den flinke tannlegen som lærte oss mye! 30

32 31

33 Eksperter Ida kristin Ida skrev til oss på en mail at stressa har noe med hjernen å gjøre. Og når vi blir stressa så gjør kroppen seg klar til en fare. Og kroppen gjør seg derfor klar til alarmbredskap. Når man blir stressa så blir det mindre aktivitet i magen og tarmene, og munnen blir ofte tørr. Maten vokser nok ikke i munnen men det føles sånn fordi munnen blir tørr og det blir vansklire å tygge og svelge. Halldvard Halldvard skrev til oss at når man blir stressa så utvider pupillene seg, man begyner å puste raskere, hjerterytmen øker og det tar lengere tid før maten fordøyer. Det som skjer når du nakker eler tenker på å snakke er at tungen skyves opp, dette kan nok også resultere i at man får følsen av at maten vokser i munnen. Markus Tannlege Markus Ytterdal har selv hvert og besøkt oss i klasserommet og gitt oss en leringsrik undervisning. Han tegnet på tavla og snakket samtidig så vi forstod.han fortalte om tennene, nervene, munnen osv. Han forklarte oss om det autonome nervesystemet altså Hypothalamus og det viljestyrte nervesystemet altså somatiske. Han tror ikke at maten faktisk vokser i munnen men at man blir stressa og at man mister spytt. Runa Helmersen Man blir stressa når man har formye,og nervøs,redd eller sint.da reagerer hjernen på en bestemt måte som rett og slett kalles stressresponsen.denne reaksjonen er lik hos på alle mennesker og dyr.for dyr blir også både stressa og redde.man kan bli litt eller mye stressa.hvis vi 32

34 blir veldig stressa-som når vi føler oss veldig redde så blir stressaksjonen til en såkalt kamp-/flukt-reaksjon.når man for lite luft blir det mindre spytt og da føles det ut som matten vokser i munn. Eksperter: Ida Viss du blir stressa forbedrer kroppen seg på en fare kroppen, og så går kroppen automatisk i alarmberedskap. Hjernen gir signal som førere til forskjellige reaksjoner i kroppen som gjør at vi for bedre og skarpere syn, hørsel og styrke noen av dere har sikkert opplevd at pulsen øker litt og musklene dine spenner seg når du blir redd eller blir stressa. Dere har sikkert opplevd når dere har presentert noe for klassen at dere blir stressa. Når du har presentert eller gjort noe annet for mange menesker bli du vant til det og da er det ikke så skummelt og du blir ikke så stressa. Mate våkser ikke i munnen men det føles som det gjør det fordi munnen din er tørr og da blir det tungt og tygge/svelge. Hallvard Man får mindre spytt i munnen. Stresse øker når folk ser på deg. Hallvard sa at spytt løser opp mat men det sympatiske systemet ( som stopper spytt produseringen ) Hallvard merker selv at han blir stressa når han har mat i munnen og skal snakke. Markus I følge eksperten Markus Ytterdal som en en tann lege sa han at maten egentlig ikke vokser. Men at man blir stressa for at andre venter et svar og at du skal snakke og når man blir stressa så produserer vi mindre spytt i munnen, derfor blir det vanskeligere å svelge. 33

35 Dette har vi lært av ekspertene Det sympatiske systemet-eller forsvarssystemet jobber ekstra når vi blir redde, sinte, nervøs eller stressa, da for du mer oksygen i blodet og musklene og da puster vi fortere banker hjertet fortere. Hjernen bestemmer hvilket system som bestemmer. Det er hjernen som tolker om du er redd eller rolig. Når vi er rolige setter parasympatikus et annet navn for parasympatikus er ro-hvilesystemet. Hvis du for et vanskelig spørsmål da slår dette systemet seg av. Når man tygger og blir spurt vil stress nivået øke. Fordi du vil tygge maten og svare på en ordentlig måte. spytt dreper bakteriene og bidrar med og bløte. tungen kan ikke komme ut av kontroll. maten vokser ikke i munnden det er noe du føler Hvis du ikke syntes at det er uhøflig å prate med mat i munnen blir du ikke stressa. Du blir stressa fordi du vil være høflig. Når vi tygger lager vi spytt. Man kan føle at maten vokser i munnen men når vi tygger veldig fort så kan det føles slik. Autonome nervesystemet er automatisk slik kan vi ikke styre. Hypothalamus er vår autopilot. Når vi blir stresset så forbereder kroppen seg på en fare og kroppen går derfor i alarmberedskap. Hjernen gir signaler som fører til forskjellige reaksjoner i kroppen som gjør at vi får skjerpet syn, hørsel og styrke. Pulsen øker og musklene spenner seg når man er redd eller stressa. 34

36 EKSPERTER Vi har sendt mail til flere forskjellige eksperter. Det har vistseg at vi har fått svar fra fire eksperter. De heter: Runa Helmersen, Ida Kristin Antonsen, Hallvard Røe Evensmoen og Markus Ytterdal. Sistnevnte kom til klassen å holdt et foredrag. Runa Helmersen Når mann er stressa, redd, nervøs eller sint reagerer hjernen på en måte som den ikke reagerer på ellers. Dette kalles stressresponsen. Reaksjonen er lik hos mennesker og dyr. Vi er skapt for og være stressa for å kunne forsvare oss og vite når vi er i en vanskelig situasjon. Hjernen reagerer på to ulike måter, parasympatisk og sympatisk.(parasympatisk er den som forsvarer oss og sympatisk er den som sørger for vedlikehold) Ida Kristin Antonsen Ida Kristin Antonsen jobber på NTNU i Tronheim og forsker på medisin. Hun er ekspert på hjernen og det autonome nervesystemet. Når vi blir stresset forbreder kroppen seg på en fare og kroppen går derfor i alarmberedskap. Hjernen gir signaler som fører til forskjellige reaksjoner i kroppen som gjør at vi får skjerpet syn, hørsel og styrke. Det var det som hun skrev til oss som vi syntes var mest interessant. Hun er sikker på at maten egentlig ikke vokser i munnen, det er det samme som ekspertgruppe 2 mener. 35

37 Markus Ytterdal Markus kom på besøk og holdt et foredrag. Der lærte vi mye og tok notater som vi bruker nå. Han lærte oss at det finnes 800 bakterier i munnen vår. Han var veldig filnk å lærte oss masse om munnen og tenner. Han forklarte oss masse om nerver i tennene. Det var veldig nyttig for forskningen vår at Markus kom på besøk Hallvar Røe Evensmoen Vi sendte en mail til Hallvard og vi fikk en side med noen oversiklige svar selv om det var noen vanskelige ord prøvde vi å forstå teksten.vi kom fram til at han heller ikke trodde at maten vokser i munnen. Han mener at når man tygger og blir spurt øker stressnivået fordi man må bli ferdig med og tygge for å kunne svare.dette vil øke aktiveringen av det sympatiske nervesystemet.han mener også at tungen er viljestyrt men at den kan komme ut av kontroll hvis man får et epileptisk anfall dette kan føre til at tunga stenger luftveiene. 36

38 Konklusjon Dette har vi funnet ut Hvorfor opplever vi at maten vokser i munnen når vi blir spurt og vi skal snakke? Vi har funnet ut at maten ikke vokser i munnen på ekte men at man føler at den gjør det. Hverken forsøkene vi gjorde eller ekspertenes svar tyder på at maten vokser i munnen. Dette sier at hypotese 1 ikke stemmer, men hypotese 2 er det mye sant i. Alle svarene tyder på at det har med stress å gjøre. Når man blir stressa så bruker kroppen energi på å takle stresset istedenfor og produsere spytt og da blir munnen tørr og det blir vanskelig å svelge. Spyttet hjelper deg og løse opp maten slik at det blir lettere å svelge. Vi har funnet ut at tunga hjelper oss med og skyve maten dit den skal i munnen. Friske mennesker kan ikke få tunga ut av kontroll. Da vi observerte både elever og voksene så vi at de aller fleste tygget skeivt da de ble spurt og skulle snakke. Dette tror vi er fordi at vi trenger tunga både til å snakke og til å svelge maten. Dette tyder på at det er både sant og usant i hypotese 3. Da vi observerte så vi at mange snakket med mat i munnen, spesielt de små barna. Eksperten Markus som kom til klassen vår sa at hvis man ikke syns det er uhøflig og snakke med mat i munnen blir man ikke så stressa, men de som vil være høflige tygger og tygger på samme bit og føler at de ikke får svelget maten fordi da har vårt automatiske nervesystem allerede fått kroppen i stress. 37

39 Det er mange interessante spørsmål og tanker som har dukket opp gjennom forskningen som det hadde vært morsomt å finne ut mer om senere. -Ville det vært forskjell om man satt i en klasse eller hjemme med familien? -Hvorfor føler mange tiden går saktere? Det hadde vært interessant og finne mer ut om man føler at tiden går saktere. Her er vi i klasse 5c. Forskning er kjempegøy! Gleder oss til å forske mer neste år. 38

40 Vedlegg: svar fra eksperter Det har vi vet du:) 1. Vet du noe om hvorfor/hvordan man blir stressa? a. I kroppen vår så er det ei likevekt mellom to deler av det autonome nervesystemet (er ikke underlagt viljen). Aktiveringen av den sympatiske delen øker når man blir stresset, kroppen gjør seg da klar til flukt eller kamp. Dette resulterer i at pupillene utvider seg, man begynner å puste raskere, hjerterytmen øker, fordøyelsessystemet blir satt inaktivt, og man får redusert spyttproduksjon. Når man derimot roer seg ned så øker aktiveringen av det parasympatiske nervesystemet kroppen gjør seg da klar til hvile og fordøyelse av maten og det motsatte vil skje. 2. Hva skjer med hjernen når man tygger og blir spurt? a. Når man tygger og blir spurt så vil stressnivået øke fordi man må bli ferdig med å tygge maten før man kan få svart på en ordentlig måte. Dette vil øke aktiveringen av det sympatiske nervesystemet, fordøyelsen av mat inhiberes og spyttproduksjonen reduseres. Det er nok dette som gjør at man opplever at «maten vokser i munnen», inntak av mat/energi nedprioriteres og energien som kroppen har tilgjengelig brukes for å løse den stressfulle situasjonen istedenfor. 3. Vi har lest at spyttet hjelper og løser maten kan du noe mer om dette? a. Spytt fra mennesker er basisk (ph høyere enn 7) og inneholder enzymet amylase som spalter stivelsesmolekyler fra polysakkarider til disakkarider. Spyttet dreper bakterier og bidrar også til å bløte opp maten slik at den blir lettere å svelge. Når oppdelingen er ferdig tygget, blandet og fordelt, skyves maten (bolus) ned i svelget av tungen. Etter at maten er tygget, dytter tungen maten bakover til svelget. Dette setter i gang en svelgerefleks, hvor mange muskler samarbeider om å presse maten ned i spiserøret. 4. Er det noe som skjer automatisk med munnen/tunga? a. Det som skjer når du snakker eller tenker på å snakke er at tunge skyves opp, dette kan nok også resultere i at man får følelsen av at maten vokser i munnen. 5. Kan tungen komme ut av kontroll? a. Tunga er viljestyrt, så i utgangspunktet ikke hos en frisk person. For eksempel ved epileptisk anfall kan tunga komme ut av kontroll, dette kan da føre til tunga stenger for luftveiene 6. Tror du at maten faktisk vokser i munnen? a. Nei, jeg tenker at det bare føles slik. 39

41 7. Føler du at du blir stressa når mange ser på deg og du blir spurt? a. Ja, på et eller annet nivå så vil i utgangspunktet alle da oppleve at stressnivået øker. Mvh Hallvard Røe Evensmoen Kjære klasse 5C og Annette Aarflot ved Eiksmarka skole, Tusen takk for interessante spørsmål og problemstillinger! Ja, dere har veldig rett i at det å bli stressa har noe med hjernen å gjøre. Når vi blir stresset så forbereder kroppen seg på en «fare» og kroppen går derfor i alarmberedskap. Hjernen gir signaler som fører til forskjellige reaksjoner i kroppen som gjør at vi får skjerpet syn, hørsel og styrke. Dere har kanskje opplevd at pulsen øker og musklene spenner seg når dere er redd eller stressa? Dette skjer fordi kroppen skal være klar til å kjempe mot noe som føles farlig. Mens kroppen gjør seg klar til å kjempe så blir andre funksjoner som ikke er så viktige satt litt på vent. For eksempel så blir det mindre aktivitet i magen og tarmen. En annen ting som skjer ar at munnen ofte blir tørr. Her tror jeg kanskje noe av svaret til deres spørsmål ligger. Maten vokser nok ikke i munnen, men det føles slik fordi munnen blir tørr og det er vanskelig å tygge/svelge. I tillegg kjenner man mange forskjellige stressreaksjoner i kroppen som gjør at man blir litt satt ut og glemmer helt hva man skal si. Ja, jeg (og de fleste andre vil jeg tro) kan bli stressa når mange ser på meg og stiller meg spørsmål, men det blir ofte bedre på hvis man øver seg. Dere har kanskje opplevd at første gangen dere skulle presentere noe foran klassen så var det veldig skummelt? Kanskje dere skalv litt i stemmen og ble rød i ansiktet? Når 40

42 dere har øvd dere på å presentere og har gjort det noen ganger så blir det ikke så farlig lenger og man får ikke så sterke reaksjoner. Kan jeg be om noe fra dere? Kan dere fortsette å være nysgjerrige? Mvh, Ida Kristin Antonsen PhD-kandidat Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU Til klasse 5C Eiksmarka skole Så spennende spørsmål dere har stilt! Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Man blir stressa når man har for mye å gjøre, er nervøs, redd eller sint. Da reagerer hjernen på en bestemt måte som rett og slett kalles stressresponsen. Denne reaksjonen er lik hos alle mennesker og dyr. For dyr blir også både stressa og redde. Stressresponsen er vi skapt med for å kunne klare vanskelige situasjoner og krevende oppgaver, eller når vi må forsvare oss. Vi kan bli litt eller mye stressa. Hvis vi blir veldig stressa - som når vi føler oss veldig redde, - så blir stressreaksjonen til en såkalt kamp-/flukt-reaksjon. Da vil kroppen enten løpe vekk eller begynne å slåss. Men ellers er det helt normalt å bli litt stressa, da vil ikke kroppen nødvendigvis løpe eller slåss, men den kommer likevel i en liten alarmberedskap. Dette betyr at kroppen begynner å pumpe mer blod rundt, altså hjertet banker fortere, vi puster fortere så vi får mer oksygen til lungene, vi svetter og vi spenner musklene så de er klare til å jobbe på høygear og forsvare oss. Vi produserer mindre spytt og færre fordøyelsesenzymer fordi kroppen ikke skal bruke energi på å fordøye mat, den skal bruke kreftene på helt andre oppgaver som kanskje å trene eller si eller gjøre noe vi er litt nervøse for. Dette er et veldig smart system, for på denne måten kan kroppen omdirigere kreftene så flest mulig krefter går til det som er viktigst i situasjonen. Når vi skal fordøye mat og slappe av og kose oss, så er det best at kroppen får bruke mest krefter på dette, mens når vi skal prestere noe, trene eller løpe, så er det 41

43 best at den får bruke mest krefter på dette og ikke på å fordøye mat. Slik kan kroppen bruke kreftene våre mest effektivt, og vi trenger ikke tenke over det. Det skjer helt automatisk, og det er helt riktig at både dette og spyttproduksjonen styres fra hjernen. Hjernen og nervesystemet hører sammen, men det er som regel hjernen som styrer over nervesystemet. Nervesystemet består av veldig tynne tråder som går fra hjernen og ned i ryggmargen. Herfra går de videre ut i kroppen. Vi har flere slags nervesystemer i kroppen, men det nervesystemet som jobber når vi blir stressa og når vi spiser, heter det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet sørger for forsvar og vedlikehold og trivsel i kroppen. Det består faktisk av to systemer. Det som forsvarer oss, heter det sympatiske systemet, mens det som sørger for vedlikehold og trivsel heter det parasympatiske systemet. Disse to systemene har til sammen som oppgave å styre alle organene våre, slik at de hele tiden arbeider akkurat slik som situasjonen krever. Her ser dere hvordan nervetrådene går fra hjernen og ryggmargen og ut i kroppen via det sympatiske systemet (rødt) og det parasympatiske systemet (blått): Det sympatiske systemet eller forsvarssystemet jobber når vi blir stressa, sinte, nervøse eller redde, og sørger for at det blir mer blod til musklene og mer oksygen til blodet. Derfor banker hjertet fortere og vi puster fortere. Det er hjernen som bestemmer hvilket av de to systemene som skal være aktive, og hjernen reagerer på om vi er redde eller rolige. Det parasympatiske systemet slås på når vi er rolige. Det kalles noen ganger rett og slett for ro-hvilesystemet. Når vi er rolige og i parasympatisk modus, er kroppen bl.a. klar til å spise og fordøye mat, og den gjør seg klar til å produsere spytt. Men hvis vi blir spurt om noe vanskelig eller noe vi ikke liker å bli spurt om mens vi spiser, så slår hjernen av det parasympatiske systemet og slår på det sympatiske! Og dermed kommer det ikke mer spytt i munnen, og da føles det som om maten vokser i munnen. Når det parasympatiske systemet er i gang, så produserer kroppen et hormon som heter oksytosin. Det er en svensk forsker som heter Kerstin Uvnäs Moberg, som sier at dette hormonet gjør at det blir lettere å lære, lettere å konsentrere seg, og kroppen 42

44 blir bedre til å hele sår og vi blir fortere friske hvis vi er syke. Det sympatiske systemet slås på så fort vi føler at noe er ubehagelig. Enten noen sier noe ubehagelig til oss, eller rett og slett er slemme. Derfor vil for eksempel mobbing få hjernen til å slå på det sympatiske nervesystemet, selv om mobberen sier at «det var jo ikke sant!» Kroppen har allerede reagert med å forsvare seg, for den kan ikke vite om det er sant eller ikke, den bare oppfatter at dette er veldig ubehagelig, og da går den sympatiske reaksjonen i gang. Og da blir musklene spente og magen knyter seg og vi kan til og med synes det er vanskelig å puste. Så mobbing gjør at kroppen blir stressa og forsvarer seg, og det er ikke godt verken for kroppen eller resten av deg, særlig ikke hvis det gjentar seg mange ganger. Kroppen er ikke skapt til å leve med mye stress over lang tid, da blir den sliten og man greier ikke følge med i undervisning og kanskje greier kroppen heller ikke ta imot mat. Dere spør om tunga kan komme ut av kontroll. Det gjør den vanligvis ikke, men hvis kroppen har vært i sympatisk aktivitet veldig lenge, kanskje flere år, og nesten ikke fått hvile, så har jeg hørt om noen som følte at tunga kom litt ut av kontroll, som for eksempel at den kjennes veldig stor og at den presser seg opp i ganen og ikke greier å slappe av og ligge ned. Det er ikke farlig, men er selvfølgelig ikke særlig behagelig. Da gjelder det å berolige kroppen veldig mye, så den kan komme over i parasympatisk modus. Så det er viktig å få kroppen i parasympatisk modus ofte. Det er altså ikke bare fordi det er deilig å slappe av, det er faktisk helt nødvendig for å være at vi skal ha god helse. En av de beste tingene vi kan gjøre for å komme i parasympatisk modus, er å kose med dyr eller stryke på hverandre og gi hverandre massasje. Til slutt vil jeg si at jeg også kan bli stressa når mange ser på meg og jeg skal si noe. Men jeg har øvd mye på det, så jeg blir ikke så stressa som da jeg var barn. Da kunne jeg bli helt tørr i munnen, og nå vet jeg jo hvorfor! Fordi da gikk kroppen min i sympatisk modus, og dermed ble det slått av for spyttproduksjon. Det går an å øve seg til å bli bedre til å være i parasympatisk modus i slike situasjoner, men det tar tid og man må øve seg mange ganger, og ikke ta for store utfordringer av gangen. Vi kan også hjelpe hverandre over i parasympatisk modus ved å være snille med hverandre og si fine ting til hverandre og støtte hverandre når noen har det vanskelig. Det har kroppen veldig godt av. Da blir den mer rolig og glad og frisk. Hilsen Runa Helmersen Avspenningspedagog og psykomotorisk terapeut, dap Nordre Frogn

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Klart jeg er smart! sier Martin

Klart jeg er smart! sier Martin Klart jeg er smart! sier Martin Nå er mamma sinna igjen. Hun er nesten bestandig sinna på meg. I går var hun sinna, og hun kommer sikkert til å bli sinna i morgen også. Det er ikke noe gøy. I dag er det

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund

Mitt drømmehus. Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund Mitt drømmehus Med Inger Unstad, Ann Elisabeth Førde og 8. klasse i Havøysund På Nordnorsk Kunstnersenter er vi imponert over det arbeidet Dere har gjort, både med drømmehus og med å gi oss tilbakemelding

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn:

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: 1 2 3 4 Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: Vi snakket om hva hva vi ville forske på. Vi lurte egentelig på ganske mye,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT God håndhygiene er det viktigste tiltaket ved bekjempelse av smitte i hverdagen. Barnehagebarn leker tett og er utsatt for mer infeksjoner enn barn som ikke går i barnehage.

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer