Skjult krise for OVDS/TFDS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjult krise for OVDS/TFDS"

Transkript

1 Røkkes «feskarbu» til 20 millioner kroner - side 36 Løssalg kr. 40,- Unikt og grundig om transportnæringen i Nord-Norge Skjult krise for NR. 5, 2002 Lønnsøkning på 110% RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ OVDS/TFDS Ofotens Bilruter gikk med 1,7 mill. kr. i underskudd i Adm.dir. Bjørn Bardal fikk imidlertid lønnen satt opp fra kr. til i år En økning på nær 110 prosent. Er dette årets lønnsavtale i nord-norsk næringsliv? Side 17 Bergersens makkverk BØR FORBEREDE EMISJON I: Tor Lægreid BØR FORBEREDE EMISJON II: Tor Strand NOR-CARGO LEVER PÅ BANKENES NÅDE Landets største transportselskap, Nor Cargo, lever på bankenes nåde. Flere av lånebetingelsene til Nor Cargo er brutt. Det kan bety at bankene kan si opp lånene på kort varsel. Konkursspøkelse truer. Side 4, 5, 6 og 7 NHO og Finn Bergersens regnemåter skape et fullstendig falskt bilde av både verdiskapning, beskatning og distriktspolitikk her til lands. De gjør det ved å "stjele" verdiskapning fra distriktene og fordele denne på innbyggerne i Oslo/ Akershus. Side 11 Unn deg et år med læring, kompetanse, erfaringsutveksling, kultur og opplevelse Hovedprogram Lederutviklingsprogram i verdibasert ledelse - Starter 10. februar 2003 Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. Opptakene er begynt og pågår fortløpende. Sjøgata 1, 8006 Bodø Telefon: , Fax: Vi er en ideell stiftelse etablert av bedrifter, banker, kommuner, fylkeskommunene, universitet og høgskoler i Nord-Norge.

2 2 JUS Ronald Rindestu: Inhabil? Nylig behandlet fylkesutvalget i Troms en sak om salg av fylkeskommunens aksjer i TFDS. Ola K. Giæver jr. hadde fremsatt et tilbud om kjøp av samtlige aksjer fylkeskommunen besitter. Da saken ble behandlet i fylkesutvalget erklærte ikke fylkesordfører Rindestu seg inhabil og han deltok for fullt på møtet. Han skulle imidlertid erklært seg inhabil og fratrådt. Soleklar lovtekst Nå har Ola K. Giæver jr. klaget på fylkesordførerens delaktighet da fylkesutvlget avviste å selge askjer til ham. Som de fleste kjenner til sitter Ronald Rindestu også som styremedlem i TFDS. Det er denne dobbeltrollen som styremedlem som medfører inhabilitet. Lovteksten er soleklar. I henhold til Forvaltningslovens 6 første ledd, litra e, inntrer inhabilitet når noen er medlem av styret for et selskap som er part i saken og som ikke fullt ut eies av det offentlige. Det kan kanskje stilles spørsmål om TFDS er part i saken vedrørende salg av aksjer. Men hvem som er eiere og hvilke rolle eierne har spilt har med all tydelig kommet frem i fadesen rundt fusjonshavariet mellom TFDS og OVDS. Når det gjelder utfallet av saken der fylkesutvalget vedtok ikke å selge, blir det trolig stående uten noen ny behandling av saken. Vedtaket ble fattet med 10 mot 1 stemme fra Fremskrittspartiets representant og da blir Rindestus stemmegivning uten praktisk betydning. Dette er likevel en alvorlig skrape for fylkesordføreren. NæringsRapport Nr Harstadværing med juridisk spisskompetanse innen havbruk og fiskerinæring. J o h n n y Johansen (33) fra Sandtorg utenfor Harstad er tatt opp som partner i det Oslo baserte advokatfirmaet Haavind Vislie. Han regnes for en av landets fremste jurister innen fiskeri- og oppdrettssaker. Johnny Johansen studerte ved Universitetet i Tromsø og gikk ut som beste kandidat i Etter en periode som dommerfullmektig i Tromsø, ble han som første kandidat fra UiT ansatt hos Regjeringsadvokaten. Johansen har møterett for Høyesterett og vil få en sentral posisjon i Haavind Vislies arbeid innen fiskeri- og oppdrett. Haavind Vislie er med sine ca. 90 advokater et av landets ledende advokatfirma, og dekker alle forretningsjuridiske og offentligrettslige områder. Som eneste advokatfirma har Haavind Vislie også kontor i Longyearbyen på Svalbard. Viktig prinsippsak. Johansen vil i oktober representere Fiskeridepartementet i en viktig og prinsipiell sak for Høyesterett. Saken gjelder forståelsen av oppdrettsloven. Fiskeridepartementet ga i 1995 en forskrift om midlertidig stans i fôring av oppdrettslaks, for å avhjelpe en akutt overproduksjon i næringen. Forskriften bidro til å hindre at EU satte i verk antidumping-tiltak. Tre oppdrettere unnlot å følge fôringsforbudet, og de har nå reist sak mot staten. De hevder at oppdrettsloven ikke gir myndighetene adgang til å begrense produksjonen på eksisterende konsesjoner ut fra markedshensyn. Utfallet av denne saken får stor betydning for videre håndheving av Oppdrettsloven. Dette er kun en de mange juridiske utfordringer, som kommer med vår tids økende aktivitet både i strandsonen, i stille fjorder og på havet.

3 LEDERSIDEN 3 Fusjonshavariet TFDS/OVDS: Ka va de vi sa... Vi er oppgitt. Men vi er dessverre ikke overrasket over at det gikk som det gikk med fusjonen mellom TFDS og OVDS. To selskaper som er 95 prosent like og som begge sliter med store inntjeningsproblemer burde ha de beste forutsetningen for å samordne virksomhetene og fusjonere. Men den gang ei. Amatørmessig håndtering av fusjonen har medført at selskapene har mistet fokus, tid og brukt nærmere 30 millioner kroner penger sårt trengt andre steder. Vi i NæringsRapport var veldig positive til fusjonen mellom TFDS og OVDS. Vi mente og mener fortsatt at en slik fusjon er helt nødvendig for at selskapene skal kunne overleve og Vi håper at behovet for friske penger får nye eiere på banen og at det kommersielle skal ta over losjeaktig samrøre mellom ledelse, styre og eiere. at de skal beholde en nord-norsk eierforankring. Vi var imidlertid meget skremt da vi allerede i januar/februar så hvordan dagens administrasjonsstyrte selskaper håndterte fusjonen noe vi også uttrykte på lederplass den gang. I NæringsRapport nr 2 fra mars i år skrev vi Vi er veldig glade for at fusjonen mellom OVDS og TFDS er i ferd med å bli en realitet. I NæringsRapport nr skrev vi om fusjonen og dens mangelfulle håndtering. Dette er helt nødvendig for at selskapene skal kunne møte fremtiden og en ny konkurransevirkelighet. Men vi er sjokkert over den mangelfulle måten saken er håndtert av selskapenes ledelse og styrende organer. Nå er tiden overmoden for å la administrasjonsstyret vike for en profesjonell ledelse og nye eiere. Det var spesielt følgende forhold som sjokkerte oss. For det første ble det ikke foretatt en profesjonell og uavhengig vurdering av bytteforholdet mellom aksjene i selskapene. En utarbeidet sogar ikke et fusjonsprospekt i tråd med gjeldene lover og regler. Det andre vi reagerte sterkt på LEDERSIDEN 3 Fusjonen mellom TFDS/OVDS: Manglefull håndtering Vi er veldig glade for fusjon mellom OVDS og TFDS er i ferd med å bli en realitet. Dette er helt nødvendig for at selskapene skal kunne møte fremtiden og en ny konkurranse virkelighet. Men vi er sjokkert over den mangelfulle måten saken er håndtert av selskapenes ledelse og styrende organer. Nå er tiden overmoden for å la administrasjonsstyret vike for en profesjonell ledelse og nye eiere. Vi hilser en fusjon mellom OVDS og TFDS velkommen som et viktig skritt for å få et sterkt nordnorsk transport- /reiselivsselskap som har nasjonal størrelse og betydning. Det er nødvendig ettersom konkurransen blir hardere og hardere hele tiden. Eksempelvis er rammevilkårene for kommunale og fylkeskommunale transportoppdrag endret der anbud nå skal være regelen. Dette betyr at selskaper fra andre deler av landet kan konkurrere på oppdrag i Nord- LITE GODT I: Vi er ikke LITE GODT II: Vi er ikke Norge, enten det er ferge eller rutebildrift og omvendt kan imponert over måten Tor imponert over måten Jan nord-norske transport selskaper konkurrere andre steder i Lægereid har håndtert Skaar har håndtert fusjonsprosessen mellom OVDS landet. Hurtigrutedriften opplever også sterk konkurranse fusjonsprosessen mellom og kan neppe regne med at de store statlige overføringene OVDS og TFDS så langt. og TFDS så langt. skal fortsette særlig lenge (Les side 4 & 5 i denne utgaven av NæringsRapport). I Informasjonsdokumentet som er utarbeidet heter det NæringsRapport har tidligere påpekt at selskapene er 95 også at En fusjon vil legge forholdene bedre til rette for nødvendig omstilling med økt markedsorientering og mer kost- svært like. Den finansielle strukturen er imidlertid noe prosent like. Det betyr at virksomheten i de to selskapene er nadseffektive løsninger som resultat. forskjellig. Det er derfor helt på sin plass med en uavhengig Vi er derfor veldig lei oss for den svært amatørmessige vurdering av bytteforholdet mellom aksjene i de to selskapene. måten ledelsen og styret i de to selskapene OVDS og TFDS Selv om selskapene er svært like kan det være forhold som har håndtert fusjonen så langt. Det er spesielt tre forhold vi reagerer på. Fusjonen skal bidra til at virksomheten skal bli mer kostnadseffektiv. Det Mangler uavhengig vurdering av bytteforhold For det første har selskapene laget et informasjonsdokument gjøres ikke ved å sette opp lønnen til i forbindelse med fusjonen som er særdeles mangelfullt. ledelsen. Hvilket signal gir ikke lønnsøkningen når en nå skal forhandle om Selskapenes styrer og ledelse gjemmer seg bak en formulering der det heter Det foreligger ingen lovbestemt plikt til å utarbeide et prospekt i forbindelse med fusjonsforslaget. Dette organisasjonsendringer og posisjoner informasjonsdokumentet må således ikke oppfattes som et fremover? prospekt utarbeidet i henhold til lovbestemte regler. Her i NæringsRapport har vi store problemer med å forstå at det ikke er utarbeidet et fullgodt fusjonsprospekt. Etter vår medfører at bytteforholdet mellom selskapene er forskjellige. i f j å ik i d ikk fi f kj F k lfi d tkl l i dt kt tiltfds Feil signaler Det andre forholdet vi reagerer på, som gir strykkarakter til ledelsen i OVDS/TFD, er at noe av det første en gjør er å øke lønnen til administrerende direktør Jan Skaar med vel en halv million kroner. Dette gjøres for at hans lønn skal være på linje med lønnen til Tor Lægerid i TFDS. Dette gir helt feil signaler! Fusjonen skal bidra til at virksomheten skal bli mer kostnadseffektiv. Det gjøres ikke ved å sette opp lønnen til ledelsen. Hvilket signal gir ikke lønnsøkningen når en nå skal forhandle om organisasjonsendringer og posisjoner fremover? Videre får Skaar tilnærmet likeverdig status som Lægereid, selv om Lægereid er den på papiret som skal være øverste sjef. To likverdige sjefer har aldri vist seg å falle heldig ut. En profesjonell håndtering hadde vært å si opp alle i toppledelsen i de to selskapene og latt dem søke på de nye posisjonene i det nye selskapet i fri konkurranse med utenforstående. Hva driver de med? Det tredje forholdet som får oss til å kalle ledelsen amatørmessig er at OVDS/TFDS som selv har behov for tilførsel av frisk kapital, er med i refinansieringen av Natech i Narvik. Dette har ingenting med øvrig virksomhet å gjøre. I tillegg til å være feil bruk av kapital tar det ledelsens fokus vekk fra de store utfordringene som ligger foran OVDS/TFDS. Det er synd. Bevaring av Nord-Norsk eierskap/kontroll Tradisjonelt har vedtekter som sterkt begrenser aksjonærenes innflytelse og aksjenes omsettelighet vært en måte for nordnorske selskaper å bevare nord-norsk kontroll. Dette er ikke lenger en god måte å bevare nord-norsk kontroll. Det har gitt administrasjonene i en rekke selskaper for mye kontroll og eierne for lite. Selskapene blir tunge administrativt og lite lønnsomme. Det finnes imidlertid en måte å bevare nord-norsk kontroll som bør tilfredstiller nye krav til markedsorientering og effektivitet. Ved å etablere et nord-norsk investeringsselskap med var at det første en gjorde var å sette opp lønnen til avtroppende direktør Jan Skaar i OVDS. Dette ga helt feil signaler for to fusjonerende selskaper som sliter med dårlig inntjening og der kostnadskutt må være gjennomgangsmelodien. Vi var dessuten sterkt kritisk til at toppledelsen i det fusjonerte selskapet skulle opptre med to likeverdige sjefer. Vi mener at en profesjonell håndtering hadde vært å si opp alle i topp ledelsen i de to selskapene og latt dem søke på posisjonene i det nye selskapet i fri konkurranse med utenforstående. Hovedtrekkene i en ny fusjonert organisasjon må også være på plass før en går i gang med en fusjon. Med banker og fylkeskommuner som eiere og ditto deres representanter i TFDS og OVDS styre, er det ikke å vente annet enn at lokalisering, posisjoner og andre ikke kommersielle forhold får råde og at fusjonen faller i fisk. Nå har selskapene til sammen skuslet bort nærmere 30 millioner kroner penger selskapene trenger sårt andre steder. Det som er verre er at selskapene og selskapenes ledelse samtidig har mistet mye av tilliten. Vi håper at behovet for friske penger får nye eiere på banen og at det kommersielle skal ta over losjeaktig samrøre mellom ledelse, styre og eiere. Dette gjelder spesielt i TFDS der fylkesordfører Ronald Rindestu har hatt roller som vi mener det er verd at Kredittilsynet og Kommunaldepartementet tar en nærmere kikk på. Hvordan er det for eksempel mulig å flytte TFDS aksjer frem å tilbake mellom Troms fylkeskommune og det delvis fylkeskommunalt eide Troms Kraft uten en skikkelig politisk behandling av saken? Hvilke skriftlige avtaler eksisterte da transaksjonene ble gjort, hvis det eksisterte noen skriftelige avtaler i det hele tatt. Her gjelder det å redde det som reddes kan. Vi anbefaler derfor alle som sitter på aksjer i TFDS og OVDS å selge sine aksjer så fort de kan. Det er derfor helt parodisk når ledelsen i de to selskapene uttaler at de arbeider for å øke aksjonærenes verdier. INNHOLD NR : Inhabil Ka va de vi sa Norsk Enron skandale? Forhistorisk filosofi Lever på bankenes nåde Emisjon nødvendig Konkurransen er borte Avis er kultur Bergersens makkverk Endringer tvinger seg fram Industrien dør - leve inflasjonskontroll Resultatet er ikke tilfredsstillende Fylkeskommunen selger hele FFR Kommer best ut Bjørklid bedrer samferdselen Beste mann i klassen Rødlys blinker På bedringens vei Gullklumpen på Helgeland Under omstilling Er forgasseren tett? Juster tenninga! Snodig årsberetning Lykkelig som liten Lønn for strevet Havøygavlen - vindkraft fra 71 nord Tre-doblet overskuddet SND-vedtak juni - august Historisk i Hammerfest Kjell Inge og statens handlekraft Jubler for ny bru Macks KVARTAL Kraftig vekst og fremtidstro Milliardene ruller Røkkebua i Stamsund NæringsRapport Ansvarlig redaktør: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : Markedskonsulenter: Dag Danielsen, Dag Tørrissen, Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Knut Ørjasæter, Odd Mikalsen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende, Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 TRANSPORTMARKEDET Tapsbomben Nor Cargo: Norsk Enron skandale? Andelen i Nor Cargo representerer en like stor virksomhet som resten av virksomhetene for både OVDS og TFDS. Likevel er eierandelen i Nor Cargo regnskapsmessig behandlet etter den såkalte egenkapitalmetoden det er kun andelen av overskudd/underskudd som kommer frem i resultatregnskapet. Tapsbomben Nor Cargo holdes godt skjult. Årsrapporten og regnskapene gir derfor et lite korrekt bilde av samlet virksomhet til de to selskapene og problemene Nor Cargo representerer. Hvor er revisor? Virksomheten til Nor Cargo er tett sammenvevd inn i virksomhetene til spesielt de to eierselskapene OVDS og TFDS. De to eier en tredjedel av Nor Cargo hver. All godstrafikk i tilknytning til Hurtigruta håndteres eksempelvis av Nor Cargo. Terminaler eies delvis av Nor Cargo og delvis av de OVDS og TFDS. Det er anledning til å bruke egenkapitalmetoden i såkalt tilknyttede selskaper, men her er selskapene så tett involvert i hverandre at det hadde vært mer naturlig å konsolidere inn respektive andeler av virksomheten etter den såkalte bruttometoden. Vi finner det derfor sterkt kritikkverdig at ikke de to selskapene OVDS og TFDS har konsolidert inn regnskapstallene SKJULT: Revisor Finn-Arne Hansen og Kent-Helge Holst, hvorfor er ikke aksjonærene i henholdsvis OVDS og TFDS informert om at Nor Cargo har brutt klausuler i låneavtalene? slik at respektive andeler av omsetning, driftskostnader osv. kommer frem slik det er anledning til. Det blir på denne måte lett å skjule de faktiske problemene Nor Cargo representerer. Andelen i Nor Cargo representerer tross alt nær like mye som all annen virksomhet i de respektive selskaper målt etter omsetning. I Enron skandalen var store tap og opplåning skjult i datterselskaper og tilknyttede selskaper. Det var når tapene og regnskapstriksingen til slutt kom frem til overflaten at skandalen ble et faktum. Revisorene har vært sterkt kritisert for mangelfullt arbeid. Nor Cargo har paralleller til Enron. Nor Cargo har brutt klausuler lånegivere har satt i låneavtaler. Dette har ikke revisor Kent-Helge Holst fra Price Waterhouse Coopers som har revidert TFDS, og Finn-Arne Hanssen fra Hålogaland Revisjon som har revidert OVDS, funnet nødvendig å informere aksjonærene om i selskapene de har revidert. Hvor har revisor vært når de har gjort sin revisjon? En tredjedel hver Eierselskapene i Nor Cargo; TFDS, OVDS og Stavangerske Dampskipsselskap eier alle en tredjedel av Nor Cargo hver. Nor Cargo er tett vevd inn i virksomheten til øvrig virksomhet i hvert fall for de to nord-norske selskapene OVDS og TFDS. Knut Ørjasæter Forhistorisk filosofi Bankenes eierskap, kommunalt eierskap og fylkeskommunalt eierskap har lenge vært sett på som en viktig forutsetning for å kunne bevare et nord-norsk eierskap i viktige bedrifter. Denne filosofien er forhistorisk, gir losjeaktig samrøre og bør vike for profesjonelt aktivt eierskap. Videre har nord-norske selskaper ofte hatt vedtekter som også setter sterke begrensninger i aksjonærenes innflytelse og aksjenes omsettelighet. Begge de tradisjonelle måtene for nordnorske selskaper å bevare nordnorsk kontroll er nå forhistorisk og er i dag ødeleggende for utviklingen av de selskap det gjelder. Vi har med all tydelighet sett et eksempel i forbindelse med den havarerte fusjonen mellom TFDS og OVDS. Det havarerte fusjonsforsøket mellom Troms Kraft og Salten Kraftsamband er et annet eksempel. Selskap med banker og offentlige eiere har ofte andre agendaer enn hva som er det beste for utviklingen av et selskap på lang sikt. De etablerer så godt som alltid administrasjonsstyrte selskaper med losjeaktig samrøre med de som representerer eierne. Fylkesordfører Ronald Rindestu er et skrekk eksempel på en slik eierrepresentant og han representerer dessuten en fylkeskommune som kanskje ikke eksisterer om ett eller to år. Problemet er at disse representantene ikke merker på egen lommebok når beslutninger blir tatt. Det er ikke til det beste for selskapene kommersielt. Administrasjonsstyrte selskaper blir nesten uten unntak tunge administrativt og lite lønnsomme. Det finnes imidlertid en måte å bevare nord-norsk kontroll som bør tilfredstille nye krav til markedsorientering og effektivitet. Ved å etablere et nordnorsk investeringsselskap med store tunge investorer som også kan ta posisjoner der en minimum sitter på såkalt negativ kontroll, vil en kunne oppfylle krav til geografisk tilhørlighet og krav til profesjonalitet. Det er i hvert fall langt å foretrekke fremfor kommunalt, fylkeskommunalt og eierskap fra lokale banker. Knut Ørjasæter ETTERLYST: En profesjonell eier som merker på egen lommebok når feilaktige beslutninger fattes. TFDS, OVDS, Troms Kraft trenger alle en Kjell Inge Røkke. NæringsRapport Nr

5 TRANSPORTMARKEDET 5 Nor Cargo konkurstruet: Lever på bankenes nåde Landets største transportselskap, Nor Cargo, lever på bankenes nåde. Flere av lånebetingelsene til Nor Cargo er brutt. Det kan bety at bankene kan si opp lånene på kort varsel. Konkursspøkelse truer. Den økonomiske situasjonen i Nor Cargo har i mange år vært holdt skjult for omverdenen. Gjennom et sinnrikt system med kommandittselskaper har det vært umulig for utenforstående å få innsyn i gruppens økonomiske situasjon. For første gang ble konsernets regnskap konsolidert på vanlig måte for regnskapsåret Regnskapet må komme som et sjokk på selskapets kreditorer. Det har vært godt kjent at Nor Cargo har slitt økonomisk. Men årsrapporten og regnskapet er skremmende lesning selv for de som har fryktet det verste. Har du penger utestående er det all grunn til å se etter muligheter for å sikre pengene. En for alle alle for en I årsmeldingen til Nor Cargo står det skrevet svart på hvitt, riktignok godt gjemt i en av notene: - Enkelte av konsernets låneavtaler inneholder klausuler som i forhold til konsernets resultat og balansetall per ikke er overensstemmende med betingelsene i låneavtalene. I de aller fleste låneavtaler er klausuler som sier at om en låneavtale er brutt, så betyr det også at de andre låneavtalene er brutt. Denne en for alle - alle for en - klausulen betyr igjen at alle lånegivere med slike klausuler i avtalene, kan si opp lånet på kort varsel og lånet må tilbakebetales. Nor Cargo lever på bankenes nåde. Når bankene låner ut penger til store selskaper og konsern stiller de en rekke betingelser til økonomiske nøkkeltall. Normalt pleier banker for eksempel å stille krav om at egenkapitalandelen er høyere enn 20 prosent. Videre pleier bankene å stille krav til forholdet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld, kontantstrøm, osv. Det er slike forholdstall som trolig er brutt. Minimal egenkapital Egenkapitalprosenten til Nor Cargo var på beskjedne 6 prosent ved årsskiftet. Pengene har fortsatt å renne ut av selskapet siden. Det er så vidt vi kan bedømme ikke skjulte verdier i selskapet, som lett kan omsettes for å bedre den økonomiske situasjonen, snarere tvert om. Nor Cargo konsernet har bokført good-will som nær tilsvarer bokført egenkapital. Må goodwill nedskrives fordi merverdiene det er tale om i praksis ikke finnes, er egenkapitalen borte og selskapet driver for kreditors regning. Vi spør oss om hvor revisor har vært? Av en omsetning på i overkant av 3,6 milliarder kroner tapte selskapet vel 55 millioner kroner bare på drift. Etter at renter og andre finanskostnader var betalt, ble underskuddet i fjor på 83 millioner kroner. I år ser det ikke ut til å gå særlig bedre. Første halvår ble gjort opp med et underskudd på 25 millioner kroner. Hjelper lite trenger 200 millioner I årsrapporten står det riktignok at selskapet skal utvide aksjekapitalen med 120 millioner kroner. Dette vil bedre situasjonen noe, men det er langt fra nok til å få selskapet over på trygg grunn. Emisjonen på 120 millioner kroner er bare delvis gjennomført. Hittil i år er aksjekapitalen kun økt med 75 millioner kroner ikke 120 som annonsert. Transportgiganten tapte imidlertid 25 millioner kroner første halvår og behovet for friske penger har dermed økt siden årsskiftet. Med de problemene som ligger i Nor Cargo, med den farten pengene renner ut av selskapet og de krav og betingelser vi er kjent med at lånegivere normalt pleier å sette, regner vi med at Nor Cargo trenger å styrke egenkapitalen med mellom 200 og 250 millioner kroner før lånegiverne er fornøyde. Det betyr at hver av de tre eierne må regne med å stille opp med mellom 65 og 85 millioner kroner. Har TFDS slike penger til rådighet? Har OVDS slike penger til rådighet og har Det Stavangerske slike penger til rådighet? Det har gjennom flere år vært arbeidet intenst for å gjøre Nor Cargo lønnsom. Foreløpig lar resultatene vente på seg, i hvert fall om det er regnskapene som legges til grunn. Det har gått fra vondt til verre. En transportgigant Nor-Cargo er landets ledende transport- og logistikksystem med en forventet omsetning i år på vel 4 milliarder kroner. Til sammenlikning har den nest største transportgruppen i Norge, Linjegods en omsetning på vel 2 milliarder kroner. Virksomheten til Nor Cargo omfatter alle former for godsframføring og tilhørende logistikktjeneste av tørrlast og temperaturregulert last, nasjonalt og internasjonalt. Selskapet utvikler og tilbyr dessuten avanserte IT- og dataløsninger. Konsernet har ca egne ansatte og medregnet ansatte i selskaper tilknyttet gruppen er det over 3000 ansatte. Nor-Cargo er gjennom egne datterselskaper og agenturer/ ekspeditører representert på 70 steder rundt om i Norge. I tillegg har konsernet egne datterselskaper i England, og er representert i Europa gjennom et vel utbygd agentnett. Konsernets administrasjon ligger i Oslo. Knut Ørjasæter NØKKELTALL - 30 datterselskaper - ca konsern ansatte - ca ansatte i systemet - ca. 70 agenter/ekspeditører - ca. 500 vogntog - ca. 600 distribusjonsbiler - 15 godsskip der 6 eies og øvrige leis inn hurtigruteskip (gods) - Norges største flyfraktselskap - Norges største private pakketransportsystem SOVER GODT? Gjensidige Nor er største lånegiver til Nor Cargo med en samlet kreditt og kreditramme på mellom 300 og 400 millioner kroner. På bildet administrerende direktør i Gjensidige Bank, Olav Hytta. Nor Cargo (MNOK) Driftsinntekter Driftsresultat -56,7 22,6 Res. før skatt -82,7 7,4 Egenkapitalprosent 6,4 18,0 NæringsRapport Nr

6 6 En skikkelig arbeidsbil. Større effektivitet og komfort med Transporter Pluss. Ønsker du deg en ekstra attraktiv arbeidsbil? Da har du muligheten nå med vår nye Transporter Pluss modell. Ikke bare har den tatt vare på Volkswagen Transporter sin fremragende komfort, fremkommelighet og sikkerhet. Den har også el.vinduer, el.oppvarmede og justerbare speil, skyvedør på begge sider samt vindu i den høyre. Dette utstyret har normalt en pris på kr ,-, nå betaler du kr 5.900,-. Bilen leveres i kort og lang utgave med 88 eller 102 hk TDI som kassevogn. Et skikkelig godt tilbud. Transporter Pluss fra kr ,-* Begrenset antall! TRANSPORTMARKEDET Nor Cargo: Pengesluk I I fjor etablerte Nor Cargo, Sea Cargo Skips i samarbeid med Seatrans. Selskapet driver med linjefart i Nordsjøen, delvis med egne skip og delvis med innleide skip. I løpet av de fem månedene selskapet var i drift i fjor klarte selskapet å tape over 20 millioner kroner. Det er over 4 millioner kroner i måneden! De dårlige resultatene har medført at aksjekapitalen er tapt. Eierne har vært nødt til å skyte inn friske penger både i form av aksjekapital og i form av aksjonærlån på tilsammen over 23 millioner kroner for å holde selskapet og skipene flytende. Utviklingen hittil i år har heller ikke vært god. I februar i år måtte eierne tilføre selskapet ytterligere 12 millioner kroner i aksjonær lån for å sikre driften. Nor Cargo eier 40 prosent av Sea Cargo Skips as. Hittil har Sea Cargo Skips eventyret kostet Nor Cargo over 17 millioner kroner i direkte utlegg i form av aksjonærlån og aksjekapital. Behovet for ytterligere kapitaltilførsel fra eierne er meget sannsynlig med den farten pengene renner ut. Siden Nor Cargo selv har lite med friske penger på egen bok, er det eierne av Nor Cargo, TFDS, OVDS og Det Stavangerske Dampskipsselskap som må tre støttene til. Det som forundrer oss i Nærings- Rapport er at tapsslukene Sea Cargo Skips as og søster selskapet Sea Cargo as som også er et tapssluk, er bokført til pålydende i regnskapene til morselskapet Nor Cargo as. Nedskriving av verdiene vil trolig være det mest korrekte. Problemet er at det ville gjort de allerede katastrofale tapstallene i Nor Cargo i fjor enda verre. Sea Cargo Skips as Sea Cargo as Driftsinntekter , ,1 Driftsresultat ,2...-0,1 Res. før skatt ,8...-0,4 Egenkapitalprosent ,15...2,2 (NB! Dette er ikke trykkfeil) (MNOK - fem måneders drift) Nor Cargo: Pengesluk II Det største pengesluket i Nor Cargo er sjøtransport virksomheten. Nor Cargo Shipping as i Stavanger er selskapet i gruppen som sitter med produktansvaret for denne virksomheten. Virksomheten omfatter 15 skip som seiler i et omfattende rutenett på norskekysten samt til destinasjoner i Nordsjøen til og fra Baltikum. 6 av skipene i eget rutenett eies av Nor Cargo. I tilegg omfatter virksomhetsområdet godskapasiteten til Hurtigruten. Det er inngått langsiktige avtaler med OVDS og TFDS om dette. Selskapet har tapt all egenkapital ved sist årsskifte og vi er overrasket over at seriøse eiere lar selskapet gå så langt at egenkapitalen er negativ uten at selskapet tilføres ny egenkapital. Tapene i denne virksomheten kommer i tillegg til tapene i Sea Cargo og Sea Cargo Skips. Nor Cargo Shipping as (Tall i MNOK) Driftsinntekter...518, ,0 Driftsresultat , ,3 Res. før ekstra ord. poster , ,4 Egenkapital...- 6, ,6 Egenkapitalprosent...Negativ ,9% Ny egenkapital er nødvendig Nor Cargo: Pengesluk III Transporter leveres med 3 års Norgesgaranti. Leasingtilbud fra kr 1.690,- pr. mnd over 36 mnd/ km. Kontant kr ,-, leveringsomkostninger, etablering, termin-gebyr og årsavgift kommer i tillegg. Alle priser eks. mva. Volkswagen Transporter Først og fremst en skikkelig arbeidsbil ALTA: Alta Motor, tlf: , ANDSELV: Normotor, avd. Bardufoss tlf: , BODØ: Bodø Bil, tlf: , HAMMERFEST: Hammerfest Auto, tlf: , HARSTAD: Arne Johnsens Bilverksted, tlf: , KIRKENES: Kirkenes Bil, tlf: , MO I RANA: Pedersens Auto, tlf: , MOSJØEN: Langseth Bil, tlf: , NARVIK: Svebjørn Auto, tlf: , SANDNESSJØEN: Hansens Bilverksted, tlf: , SORTLAND: Sortland Auto, tlf: , SVOLVÆR: Berg & Co, tlf: , Berg Leknes, tlf: , TROMSØ: Normotor, tlf: , VADSØ: Varanger Auto, tlf: *Prisene er veil. levert importør Harald A. Møller AS. Leveringsomkostninger og frakt og årsavgift kommer i tillegg. Alle Volkswagen Nyttekjøretøyer leveres med 3 års Norgesgaranti. *Leasing gjennom Møller Bilfinans. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. NæringsRapport Nr Nor Cargo er Norges største distributør av pakker i Norge. Det hjelper lite å være størst når inntjeningen uteblir. Det er Nor Cargo Pakke Trans as som er selskapet som har produktansvaret for denne delen av virksomheten. Også i dette selskapet er egenkapitalen negativ og vi er overrasket over at seriøse eiere lar det gå så langt. Nor Cargo er den største transportøren av fersk laks fra Norge. På vei tilbake frakter vogntogene frukt, grønt og blomster. I tillegg frakter også kjøle/fryse bilene matvarer innenlands. Nor Cargo Thermo as sitter med produktansvaret for virksomhetsområdet. Lave laksepriser og svekket eksport har bidratt til å svekke lønnsomheten innen forretningsområdet. Selskapet gikk i motsetning til selskapene ovenfor med et lite overskudd og har fortsatt positiv egenkapital. Inntjeningen er imidlertid langt fra tilfredsstillende. Ønsketenkning av ledelsen? I årsrapporten til Nor Cargo har styret og ledelsen gitt følgende vurdering av fremtidsutsiktene; - For år 2002 forventes en sterk bedring både ved at markedet gradvis bedres, ved større tilpasning av kapasitet på alle områder i driftsselskapene, samt at endringene som er gjennomført forventes å gi kostnadsbesparelser fremover. Med et underskudd på 25 millioner kroner første halvår i år kan det synes som om ledelsen og styret har drevet med ønsketenkning fremfor å ha en riktig virkelighetsoppfatning da årsrapporten ble undertegnet i mars i år. Det lover ikke godt for et selskap i krise hvor reelle virkelighetsoppfatninger samt raske beslutninger er nødvendig. Knut Ørjasæter HULL Å TETTE: Pengene renner fort ut og det er mange hull å tette for Knut Hagen, adm.dir i Nor Cargo ASA. Nor Cargo Pakke-Trans as (Tall i MNOK) Driftsinntekter...147, ,0 Driftsresultat , ,7 Res. før ekstra ord. Poster , ,5 Egenkapital...-4, ,4 Egenkapitalprosent...Negativ ,0% ny egenkapital er nødvendig Nor Cargo Thermo as (Tall i MNOK) Driftsinntekter...697, ,0 Driftsresultat...3, ,5 Res. før ekstra ord. poster...2, ,5 Egenkapital...28, ,1 Egenkapitalprosent...16,5% ,1%

7 TRANSPORTMARKEDET 7 TFDS og OVDS: Emisjon nødvendig Store tap og investeringer i nye hurtigruteskip med ditto økning i gjeld, reduserer egenkapitalprosenten kraftig både i TFDS og OBDS. Vi anslår at egenkapitalen i begge selskaper nå ligger på anslagsvis 16 prosent. Dette er nivåer som er så lave at en emisjon må til for å tilfredstille bankenes lånebetingelser. BØR FORBEREDE EMISJON I: Tor Lægreid Lever i en fantasiverden Inntjeningsproblemene står i kø. Likevel er det nye muligheter det skal satses på i TFDS. Nylig annonserte toppledelsen i selskapet en strategidugnad der TFDS sjefen selv, Tor Lægreid, sier til Dagens Næringsliv; - Ingenting er hellig for oss i jakten på nye muligheter. Vi skal på egenhånd bygge opp et stort nord-norsk reiselivsskonsern. Uttalelsen viser total mangel på reel virkelighetsforståelse. Lægreid & Co må forberede seg på en emisjon som kan fremskaffe nærmere 200 millioner kroner i frisk kapital. Med dagens aksjeverdi betyr det nytegning tilsvarende en tredjedel av eksisterende kapitalisering av selskapet gitt en aksjekurs på 125 kroner som er siste omsetningskurs. Forhåpentligvis vil ikke banker, fylkeskommuner og andre lite profesjonelle eiere kunne være med. Nye eiere må inn og ta de grep som er helt nødvendig for å få TFDS skuta på vei. Et mer profesjonelt eierskap i selskapet er noe vi i NæringsRapport har etterlyst lenge. Vårt regnestykke er som følger. Etter anskaffelse av de siste hurtigruteskipene og innbetaling på skip som skal leveres neste år vil totalkapitalen til TFDS øke med over 700 millioner kroner bare i år. Investeringene skal finansieres gjennom låneopptak og gjelden i TFDS øker dramatisk. Ved siste årsskifte var langsiktig gjeld over 1600 millioner kroner. I år skal det lånes og betales inn over 700 millioner kroner i nye BØR FORBEREDE EMISJON II: Tor Strand hurtigruteskip og ferge. Neste år skal det investeres og lånes ytterligere nærmere 150 millioner kroner. Forholdet mellom egenkapital, gjeld samt egenkapitalandelen svekkes dermed dramatisk. Videre må selskapet fremskaffe kapital til å ta sin andel av egenkapitalinnsprøytningen i Nor Cargo. Den har vi beregnet til mellom 65 og 85 millioner kroner. Tap på virksomheten i år reduserer totalkapitalen, men det reduserer også egenkapitalen. Dette betyr at TFDS vil ha en totalkapital på mellom 3400 og 3600 millioner kroner. Etter tap kan egenkapitalen i dag neppe være høyere enn mellom 550 og 600 millioner kroner. Det gir en egenkapitalprosent på 16 prosent. Skal egenkapitalen være på over 20 prosent blir det nødvendig med en egenkapitalinnsprøytning på mellom 150 og 200 millioner kroner. Et annet alternativ er å selge unna deler av eiendeler som gir gevinst. Bedre inntjening er det som gjelder På sikt er det kun bedre inntjening og overskudd på drift som kan sikre TFDS. Det er dette Tor Lægreid & Co bør konsentrere seg om ikke jakte nye muligheter. Situasjonen er ikke bedre for OVDS. Også dette selskapet trenger frisk kapital i størrelsesorden 150 til 200 millioner kroner for å ha nødvendig handlingsrom for å klare utfordringene som ligger fremfor selskapet ut fra betraktinger om selskapets egenkapital, gjeld, totalkapital og manglende inntjening. Allerede ved halvårsskiftet i år var egenkapitalprosenten til OVDS ned på 16 prosent. TFDS hadde en høyere egenkapitalandel, men lånefinansierte skipskjøp fremover bidrar til at situasjonen i TFDS raskt blir verre enn for OVDS. Som det fremgår av andre artikler i denne utgaven av NæringsRapport, er det spesielt i Nor Cargo TFDS/OVDS har store utfordringer foran seg. Det betyr at det vil være nødvendig med store kapitalinnsprøytninger i transportgiganten. Vi har anslått et kapitalbehov i Nor Cargo på tilsammen mellom 200 og 250 millioner kroner eller på mellom 65 og 85 millioner kroner for hver av eierselskapene TFDS, OVDS og Det Stavangerske Dampsskipsselskap. Knut Ørjasæter Avbrutt skilsmisse i Nor Cargo Intensjonen var at det fusjonerte TFDS/OVDS skulle overta hele Nor Cargo. Da nyvinningen NNDS ble vedtatt etablert i mars i år, ble det samtidig inngått en avtale med Det Stavangerske Dampskipsselskap (DSD) som er den tredje eieren av Nor Cargo, om en rett til å overta samtlige av DSDs aksjer i Nor Cargo. Om det fusjonerte selskapet ikke benyttet sin rett til å overta, fikk DSD på sin side en rett til å overta det fusjonerte selskapets eierandeler i Nor Cargo ASA og Nor Cargo Invest AS. Det er ikke vanskelig å forstå bakgrunnen for denne avtalen. Med en dominerende eier er det langt mindre interessant å være minoritets eier. Avtalen ville sikre at det ble en eier i selskapet noe som er svært fornuftig for å redusere risikoen for at store og ødeleggende konflikter skal oppstå mellom eierne. Som alle vet ble det ikke noe av fusjonen mellom OVDS/TFDS og dermed falt også denne avtalen. Det er fortsatt tre likeverdige eiere i Nor Cargo. Det er trolig en fordel i dagens situasjon. Det må store beløp inn for å redde Nor Cargo fra konkurs. Nå kan kapitalinnsprøytningen deles på tre i stedet for at et fusjonert OVDS/TFDS må ta hele regningen alene. Økt lønnsommhet og konkurransekraft gjennom intrerne strategi- og lederutviklingsprogrammer Vi tilbyr hjelp til interne prosesser: Riktig veivalg Effektivt styrearbeid Rett person på rett plass Medarbeidertilfredshet Kundetilfredshet Kultur- og identitetsbygging Vi benytter metoder og vurderings-/testverktøy som er lett å lære og enkel å praktisere, og har en arbeidsform som skaper trygghet i organisasjonen når endringer gjennomføre. TRE EIERE: Det er fortsatt tre likeverdige eiere i Nor Cargo, OVDS, TFDS og Det Stavangerske Dampskipsselskap. Tromsø tlf.: Karl-Wilhelm Sirkka, Birger Haugland Bodø tlf.: Gunnar Pedersen, Kirsti Kaspersen NæringsRapport Nr

8 8 AVISMARKEDET Konkurransen er borte Mens hele 90-tallet bestod av en beinhard konkurranse mellom A-pressen i nord og Nord-Norge Samkjøringen, Harstad Tidende gruppen, har de to gigantene nå slått seg sammen på annonsesida. Konkurransen er nærmest lagt død. Det nye konsernet Media Nor, består av 12 forskjellige aviser, 8 fra gamle A-pressen mens Nord- Norge Samkjøringen har med 4. Like før årskiftet inngikk A- pressen (ASA) og Harstad Tidende Gruppen en avtale om å inngå et likeverdig samarbeid på annonsesida i landsdelen. Det hele startet med at Bodø sin to aviser Nordlands Framtid og Nordlandsposten slo seg sammen fra 18. februar i år. I kjølvannet av denne sammenslåingen ble eierne A- pressen og HT-gruppen også enige om de skulle være likeverdige eiere i den helt domminerende annonsesamkjøringen i Nord-Norge, Media Nor. Det er ingen tvil om at den knallharde konkurransen mellom de to avisene i Bodø har vært ødeleggende for annonsemarkedet i en årrekke. Dette er også bakgrunnen for at samarbeidet er blitt en realitet mellom A-pressen og HT-gruppen i nord. Nå ønsker de å få en større andel av riksannonsene. Begge vant Dermed gikk det akkurat som NæringsRapport spådde for om lag ett år siden. Da skrev vi at trolig var aviskrigen over. Det er den også i og med at Media Nor tar inn størstedelen av den milliarden det annonseres for i landsdelen. Spenning Spenningen dreier seg mer om hvordan de små selvstendige avisene vil klare seg i framtida. Får de stå på egne ben og unngår å la seg lokke til kirsebærbordet med de store, har de størst sjanse for å leve videre. Alle husker hestehandelen A-pressen og HTgruppen gjennomførte i fjor da Bladet Harstad, (A-pressen) Ofoten Tidende og Ranaposten ( begge HT-gruppen) ble lagt ned på samme klokkeslett samme dag. Forut for nedleggelsen hadde de kjøpt opp avisene i håp om å tjene store penger. Inntjeningen ble ikke stor nok og derfor la de ned avisnene samtidig. A-pressen har signalisert at de ønsker å utvide sin eierandel i nord. Det betinger lønnsomhet. I mottsatt fall er oppkjøp ensbetydende med nedleggelse. Et tiår med kamp om annonsepenger er over og freden har senket seg mellom A-pressen og Harstad Tidendegruppen i nord. Nå tufter de samarbeidet på felles annonsekjøring mellom 12 aviser, 8 fra A-pressen og 4 fra HT-gruppen. Odd Mikalsen Systembygger av aluminiumsprofiler Spesialfirma i utstøping av betong NARVIK Tlf.: HARSTAD Tlf.: TROMSØ Tlf.: Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass. Rombaksveien 47, Postboks 57, 8501 Narvik Tlf.: , Mob.: , Fax: Nordens største flyambulanse operatør! NæringsRapport Nr

9 AVISMARKEDET 9 MEST SOLID I NORD Her er de mest solide avisene i nord målet etter bokført egenkapital i prosent av totalkapitalen. 1. Andøyposten Tromsø Nordlys Rana Blad Finnmark Dagblad Brønnøysund Avis Bladet Vesterålen Troms Folkeblad Assu 46 A-PRESSEN - I NORD-NORGE Nøkkeltall Avis opplag INNTEKTER DRIFTSRESULTAT EGENKAP I mill KR. % Finnmarken, Vadsø 7602 (7650) (26.1) (1.66) (12.5) 64 (39) Finnmark Dagblad, Hammerfest (10015) (39.2 ) (1.4 ) (14,6) 61 (45) Nordlys,Tromsø (30 216) (129.5) (14.08) (61.07) Fremover,Narvik 9805 (9728) (38.2 ) (2.25) (8.4) 43 (28) Lofotposten Svolvær 9162 (9 455) (32.9) (1.87) (4.72) 30 (20) Lofot-Tidende, Leknes 4790 (4571) ( 8.9) (- 1.86) (4.72) Nordlands Framtid Bodø (19 337) (78.4) (0. 265) (4.6 ) 13 (7) Rana Blad Mo i Rana ( ) (46.9) (4.2) (26.08) 61 (46) Helgeland Arbeiderblad, Mosjøen (10 245) (39.7) (1.21) (9.3) 38 ( 37) Totalt ( ) (439.8) (26.935) HT-GRUPPEN Nøkkeltall Avis Netto opplag i 1000 eks Inntekter, mill Driftsresultat Egenkap. i mill kr. % Andøyposten, Andenes 2369 (2 370) (5.6 ) mill (0.135) (4.88) 79 (74) Troms Folkeblad, Finnsnes 7628 (7463) (24.4 ) (1.1 mill) (8.1 ) 48 (31) Harstad Tidende, Harstad (15 068) (55.6) (0.886 ) (20.1) 15 (65) Framtid i Nord, Olderdalen 4546 (4347) (7.2 ) (0.059) ( ) -4 (- 4) Bladet Tromsø (10 618) (44.9) (1.9 ) (17.2) 66 ( 52) Saltenposten, Fauske 2944 (3 103) (6.2 ) ( ) (-1.195) -48 (-30) Nordlandsposten, Bodø ( (54.2 ) (3.44 ) (4.42) 21 ( 9) Sør-Varanger Avis,Kirkenes 4477 (4 033) (10.1 ) ( ) (3.37 ) 61 ( 41) Altaposten, Alta (5 754) (21.4) (1.51) (10.5 ) 53 (47) Nye Troms, Målselv (4 684) (9.6) (0.253) (2.73) 51 (36 Fiskeribladet, Harstad (18 206) (16.7) (-0.366) (0.035) 8 (1) Bladet Vesterålen, Sortland (10 827) (29.8) (1.561 ) (7.8) 50 (34) Vesterålens Avis, Stokmarknes 2879 (2885) (6.2 ) (0.086 ) (0.608) 32 (22) Brønnøysund Avis, Brønnøysund 4775 (4 825) (16.7) ( ) (11.2) 56 (39) Helgelands Blad, Sandnessjøen 6379 (6 445) (15.8) (2.5) (12.6) 65 (63) TOTALT ( ) ( ) ( ) MEST LØNNSOMME I NORD: Her er de mest lønnsomme i nord ( driftsresultat i prosent av omsetningen i Helgelands Blad Lofot-Tidende Helgeland Arbeiderblad Fremover Rana Blad Altaposten Finnmarken Troms Folkeblad Tromsø Nordlys Harstad Tidende MILLIONER AVISER HVER DAG Totalopplaget i Nord-Norge er på omlag aviser. Av dette tallet er A-pressen størst med et opplag på om lag , mens Harstad Tidende Gruppen utgjør De frie og uavhengige aviser utgjør ca Totalt omsetning i det nordnorske avismarkedet er på vel en milliard kroner. Da er både annonse og avissalg med i regnestykket. Bare opplagstall, andre Nordsalten, Innhavet (2 452) Finnmarkposten, Honningsvåg (1 327) Meløyavisa, Ørnes (2 453) Sagat, Lakselv (2379) Østhavet, Vardø (1 572) Østhavet, Vardø (1572) Øksnesavisa, Øksnes (1 704) Bestill et abonnement på NæringsRapport i dag! Telefon Stakkevollveien 31, PB 3604, 9278 Tromsø Tlf.: , Fax: Et sentralt verksted i Tromsø! Ombygginger - Vedlikehold - Reparasjoner Prosjektering - Anbudsberegning Vårt datterselskap i Eidkjosen Slippkapasitet opptil 120 fot. Agentur for: GM og Volvo marinemotorer SLIPP & DOKK A.S Eidkjosen, 9100 Kvaløysletta, Tlf: , Fax: NæringsRapport Nr

10 10 AVISMARKEDET Leve pressestøtten i Norge: Avis er kultur Pressestøtten har sammen med produksjonstøtten vært et evig diskusjonstema om det bør være eller ikke. Staten har flere ganger truet med å fjerne denne tildelinga til de medier som er ligger konkurranseutsatt til. I fjor pøste den norske stat ut 235 millioner kroner i pressestøtte. Inneværende år er samme tallet 180 millioner. For svært mange avsier betyr disse pengene et være eller ikke være. De holder liv i flere av landsdelens aviser og skulle produksjonsstøtten forsvinne, er det stor sannsynlighet for at aviser som får støtte, vil dø. For de nordnorske avisene slår den slik ut : Andøyposten: Positivt driftsresultat (163.00) med pressestøtte, negativt uten pressestøtte. Får Altaposten: Positivt driftsresultat ( mill_) også uten pressestøtten. Får pressestøtte mill. kroner Ássu: Positivt driftsresultat (50 000) selv med pressestøtten. Får støtte på mill. Bladet Vesterålen: Positivt driftsresultat, ( ) får ikke pressestøtte Brønnøysunds Avis:: Positiv driftsresultat Uten pressestøtte negativ. Får 1 mill. i pressestøtte. Finnmark Dagblad: Positivt driftsresultat, (1.580 mill) får ikke pressestøtte Finnmarken: Positivt driftsresultat, (1.584 mill) får ikke pressestøtte. Framtid i Nord: Positivt driftsresultat, (8000 kr negativt uten pressestøtte. Får kr. Fiskeribladet: Positiv driftsresultat ( kr), får ikke pressestøtte. Fremover: Positivt driftsresultat, (3.048 mill) får ikke pressestøtte. Harstad Tidende: Positivt driftsresultat, (4.169 mill) får ikke pressestøtte Helgeland Arbeiderblad: Positivt driftsresultat, (3.695) får ikke pressestøtte Helgelands Blad: Positivt driftsresultat, (1.806) får ikke pressestøtte Lofotposten: Negativt driftsresultat ( ) Får ikke pressestøtte. Lofot-Tidende: Positivt driftsresultat ( 1.093) med pressestøtten. Får kroner. Nordlands Fratid: Positivt driftsresultat (2.499 mill), får ikke pressestøtte Nordlandsposten: Positivt driftsresultat (3.723).Fikk mill i pressestøtte Nordlys: Positivt driftsresultat, ( mill) får ikke pressestøtte Nye Troms: Negativt driftsresultat, ( kroner) Pressestøtte utgjør Rana Blad: Positivt driftsresultat, (3.619) får ikke pressestøtte Ságat: Negativt driftsresultat, ( ) Støtte på mill. Saltenposten: Negativt driftsresultat ( ) selv med pressestøtte. Får: ) Sør-Varanger Avis: Positiv driftsresultat (27.000) med pressestøtten. Får Troms Folkeblad: Positivt driftsresultat, (1.527 )får ikke pressestøtte. Tromsø: Positivt driftsresultat, ( 2.034) negativt uten pressestøtte. Får mill). Vesteraalens Avis: Negativt driftsresultat, ( ) negativt uten pressestøtte. Får Summering Deler man så avisene i følgende grupper innebærer dette følgende: aviser i nord får ikke pressestøtte. Det er: Finnmarken, Finnmark Dagblad, Nordlys, Troms Folkeblad, Harstad Tidende, Fremover, Nordlands Framtid, Rana Blad, Helgeland, Fiskeribladet, Arbeiderblad, Helgelands Blad, og Rana Blad. 2. Fire aviser får pressestøtte, men har negativ driftsresultat: Det er Saltenposten, Sør- Varanger Avis, Nye Troms og Vesterålens avis aviser får pressestøtte og har positivt Generelt er det slik at pressestøtten betyr enda mer for disse bittesmå avisene enn for de litt større. Avisen Østhavet i Vardø har ikke all verden av kjøpelystne skarer av folk å sko seg på om de mister kroner. Annonsemarkededet er stramt og lite. Slik har andre avsier det også. Framtid At mange aviser vil få problemer dersom pressestøtten forsvinner er hevet over tvil. Så lenge de får stå på egne ben og hindre oppkjøp, har de muligheter til å klare seg bedre enn om gigantene som A-pressen eller Schibsted overtar kontrollen. De store avishusene har et mål, - et såkalt resultatorientert mål, nemlig overskudd. Klarer man ikke å oppnå pene blåe tall, er det bare å hente hammeren og sette kroken på døra. Også konjunkturene er avgjørende. Man må heller ikke se bort fra at papiravisene blir mindre populære nå som alle har internett og folks reiselyst bare øker. Høyhastighet på nettet betyr at man kan laste ned avisen i såkalte pdf-filer raskt og uansett hvor man er i verden. Enkelte aviser har lagt hele sin pairutgave (Harstad Tidende og Tromsø) ut på nettet. Betaler du en tier, får du laste den ned på hjemmepc-en din, eller den bærebare. Men pairutgaven kommer man aldri utenom. Abbonentene som er i flertall, vil ha den. De reisende på fly og buss vil også det. Derfor er det vanskelig å spå hvor sterk papirutgaven står seg i konnkurranse med å HT-GRUPPEN: Konsernsjef i NN, Rolf Erstad. A-PRESSEN: Konsernsjef i NN, Gunn Paulsen driftsresultat, men negativt hvis pressestøtten trekkes fra: Det er: Andøyposten, Framtid i Nord, Nye Troms, Sagat, Bladet Tromsø, Brønnøysund Avis 4. 2 aviser får pressestøtte, men har positivt driftsresultat, selv om pressestøtten trekkes fra. De to er: Nordlandsposten og Altaposten. Ikke med i MAL Mange småaviser er ikke med i MBL. I Nord-Norge gjelder det følgende aviser: Finnmarksposten som får i støtte. Lokalavisa Nordsalten får kroner. Meløyavisa som får kroner i støtte. Øksnesavisa som får kroner i pressestøtte. Østhavet som, får i støtte. Disse avisene er totalt avhengig av pressestøtte. Faller den fra vil avisene blø. laste den ned på nettet. Skulle pressestøtten forsvinne, vil det neppe knekke alle de små avisene med en gang: Da vil vi få en omlegging som mer går ut på at: * Tredagers aviser blir todagers aviser * Færre sider * Dårligere journalistikk (mindre ressurser til slikt) Samlet kan dette medføre en utarming for de enkelte aviser som sender dem inn i en tung økonomisk sirkel. Men ofte har det vist seg at lokalsamfunnet sjøl slår ring om sin egen avis. De vil ha den og kan være et avgjørende bidrag til at de lever videre forutsatt at de store aviseierene holder seg lang unna og helst på flat mark. Odd Mikalsen NæringsRapport Nr

11 SAMFUNNSØKONOMI 11 Bergersens makkverk Det er reservasjoner vi trygt kan underskrive, rett og slett fordi det trekkes langtrekkende konklusjoner basert på både syltynt og åpenbart feilaktig grunnlag. Feilkilde Allerede i det innledende verdiskapningskapitlet ligger det en dramatisk feilkilde i det underliggende materiale, der det blant annet viser seg at det ikke er foretatt korrigeringer for det forhold at praktisk talt samtlige større norske bedrifter har sine hovedkontorer, og dermed forretningsadresser i Oslo, uten samtidig å ha noe av sin produksjon, og dermed fysiske verdiskapning i hovedstaden. Forfatterne av dette kapitlet, NHO-økonomene Tor Hersoug og Einar Jakobsen drøfter faktisk dette forhold i kapitlet, men konkluderer ytterst lettvint med at "det er vanskelig å anslå omfanget av dette." Likeledes sies det at omfanget av denne åpenbare feilkilde ikke har vesentlig effekt på resultatet. De to NHO-økonomene har nemlig funnet at BNP pr. innbygger i Oslo/Akershus ligger vel 40 prosent over det øvrige landsgjennomsnitt. Noen skikkelig forklaring på disse kraftige forskjellene er ikke lett å finne hos de to økonomene, men de er særdeles raske til å forkaste mulige forklaringsvariabler, som f. eks. pendling og den omtalte postadresse-effekten. Derimot synes det å henge i luften at innbyggerne i Oslo/Akershus faktisk er så høykompetente og ekstraordinært hardt arbeidende at de blir minst 40 prosent mer produktive enn resten av fedrelandets innbyggere. Det er et forhold vi synes det er verdt å se nærmere på. Hersoug og Jakobsen har rett i at det slett ikke er enkelt å anslå hvor i bedrifts- Norge verdiskapningen faktisk foregår. Men det er forårsaket av bedriftene selv, som omhyggelig holder tett og resultatene i enkeltbedrifter, etter eget utsagn av konkurransemessige årsaker. La så være. Hva gjelder enkelte bedrifter, spesielt innenfor norsk industri så vet vi faktisk noe om dette problemet. La oss f. eks ta det norske industrilokomotivet Norsk Hydro, med hovedkvarter i Bygdø Alle 2. Konsernet produserer mye fra gjødning til metaller og olje. I tillegg vet vi også at praktisk talt ingen av produksjonsbedriftene ligger i Oslo. Likevel aksepterer NHO-økonomene at den totale verdiskapningen fra denne giganten i norsk næringsliv med en børsverdi på vel 85 milliarder kroner tillegges BNP-skapningen til befolkningen i Oslo/Akershus. For vi antar at verken Hersoug eller Jakobsen vil hevde at det er i Bygdø Allé 2 at konsernet produserer sin olje, metaller, gjødning eller tusen andre produkter? Et annet eksempel er Elkem, norsk metallprodusent med lange tradisjoner og en særdeles vellykket satsing på ferrosilisium i Sørfold i Salten. Selskapets hovedkvarter ligger på Majorstuen i Oslo, der også Sørfoldbedriften åpenbart også bidrar til verdiskapningen i Oslo/Akershus. Behøver vi å si mer? I begge tilfellene kan vi faktisk konkludere med at bortimot null av den faktiske fysiske vareproduksjon foregår i Oslo. Tilsvarende kan vi sannsynligvis konkludere for praktisk talt samtlige børsnoterte selskaper med adresse i Oslo/Akershus, og det er for lengst opplest og vedtatt at særlig Oslo er praktisk talt avindustrialisert, ettersom eiendomsverdiene faktisk ligger skyhøyt over verdien av enhver mulig industriproduksjon på de samme arealene. Dermed står Hersoug og Jakobsen overfor et åpenbart troverdighetsproblem, som faktisk har vært et kjerneproblem i norsk verdiskapningsdebatt i årrekker, nemlig at innbyggerne i Oslo/Akershus slett ikke er så dramatisk mer hardt arbeidende, høykompetente og verdiskapende som resten av befolkningen her til lands. Sannsynligvis tvert i mot. Derimot kan de fremstå slik rent statistisk, når slikt materiale klusses med av økonomer som åpenbart ønsker å "bevise" at distrikter er mindre lønnsomme enn landets hovedstad. NHOs stab for stategi og samfunnskontakt ga i våres ut et spesialnummer av sitt tidsskrift Horisont, som i sin helhet var viet norsk distriktspolitikk. I tidsskriftet utmales det med bred penn at distriktspolitikken, som inkluderer store overføringer fra sentrale strøk til mindre velhavende distrikter har vært temmelig mislykket, og derfor krever en omlegging. Ikke uventet provoserte dette frem en temmelig het debatt både om verdiskapning og distriktspolitikk, og her nord uttrykte to av NHOs regionale direktører betydelige reservasjoner mot oppfatninger Det som med andre ord er sikkert er at den fysiske verdiskapningen i et flertall av våre industrielle bærebjelker her til lands faktisk foregår alle andre steder enn i nettopp Oslo. Vår største utfordring er faktsk å finne ut hvor ellers den fordeler seg når det gjelder den filialiserte delen av vårt samlede næringsliv. Harelabb Men NHO-økonomene går ikke bare med harelabb over sitt selsomme BNP-regnskap. De har også funnet ut at borgerne i Oslo/Akershus pr. hode betaler bortimot prosent mer skatt enn i resten av landet. Også dette forhold pirrer vår nysgjerrighet, inntil vi oppdager at i denne pr. hode utmålte skatteinngang også er medtatt skatt på bedriftsoverskudd. Med referanse til hva vi tidligere har omtalt hva gjelder forholdet postadresse og faktisk produksjonssted, synes vi faktisk ikke dette er det minste rart. Derimot bør det ubetinget plage NHOøkonomene en smule at den faktiske beskatning av bedriftsoverskudd, skapt over det ganske land faktsk smøres ut over samtlige innbyggere kun i Oslo/Akershus, der verdiskapningen beviselig ikke finner sted. At økonomene samtidig gjør dette til bærebjelker i en argumentasjonsrekke knyttet til norsk distriktspolitikk skal heller ikke akkurat gjøre saken bedre. La oss ta et aldri så lite eksempel: Vår statseide kraftgigant, Statkraft, med adresse på som kom til uttrykk i Horisont. Høvik i Bærum betalte i fjor tilsammen mer enn 2,3 milliarder kroner i skatter. Det alt vesentlige av dette til Staten. Verdiskapningen skjedde gjennom bruk av fossefall som definitivt ikke befinner seg i Oslo/Akershus og til sluttbrukere som befinner seg over det ganske land. Det er derfor ikke lite av en tilsnikelse at bedriftsbeskatningen av dette selskapet faktisk legges til Oslo/Akershus og fordeles på samtlige av regionens innbyggere, og kun dem. Gjennom en slik anvendelse av statistikk er det ikke vanskelig å fremstille innbyggerne i Oslo/Akershus som en slags norske super-mennesker i verdiskapning, og som en slags "ofre" NHO direktør Finn Bergersen. for en uvettig distriktspolitikk, som etter deres fenomenale verdiskapning deretter flås i skatter som omgjøres til distriktsstøtte, for deretter å gis som bidrag til de langt mindre produktive latsabbene i nord og vest. Statsfiksering Etter vår oppfatning ramler NHO-økonomenes argumentasjonsrekke sammen som et korthus i lys av den totalt manglende analyse av forholdet mellom faktisk og formell lokalisering av reell verdiskapning. De foretar heller ikke noen analyse av det forhold at Oslo alene sitter på en statlig gigantbedrift med mellom 40 og ansatte i form av vår sentralforvaltning og hundrevis av statlige institusjoner som hele landets 4,5 millioner innbyggere bærer byrden av å opprettholde. Det sannsynlige forhold er at dette innebærer en kostnad for hele nasjonen på mellom 25 og 30 milliarder kroner. Dette er ensidig tatt inn i verdiskapningsregnskapet for Oslo/ Akershus, men burde sannsynligvis vært regionalisert, ettersom dette er et fellesanliggende for hele nasjonen. Dette forhold fører uansett til at Oslo er landets mest statsfikserte og statsavhengige region. Det finnes ingen spor av reell drøfting i Horisont om disse forhold. Landet produserer, hovedstaden administrerer Mye kan sies om forholdet mellom geografi og verdiskapning, pengestrømmer, beskatning og BNP her til lands. Norge er et land som produserer olje, fisk, metaller, trevareprodukter og tusenvis av andre produkter. Det vi imidlertid kan garantere er at Oslo ikke produserer verken olje, gass, fisk, metaller eller trevareprodukter, og fint lite av andre industriprodukter. Langt på vei gjelder dette også Akershus. Derimot produseres tjenester over et bredt spektrum, som sammen med administrasjon og handel i videste forstand er de reelle bærebjelker i den regionale økonomi. Også jord- og skogbruk bidrar betydelig sammen med landbruksbasert industri. Det Hersoug og Jakobsen gjør er å skape et fullstendig falskt bilde av både verdiskapning, beskatning og distriktspolitikk her til lands. De gjør det ved å "stjele" verdiskapning fra distriktene og fordele denne på innbyggerne i Oslo/Akershus, og tilsvarende gjøre akkurat det samme med beskatningen. De kan umulig være uvitende om at en bedrift innen Elkem-konsernet, som for eksempel den i Sørfold i Nordland, som i et gitt eksempel i et nornalår har en produksjon med en nettoverdi på la oss si 100 millioner kroner før skatt. Med postadresse på Majorstuen tar Hersoug og Jakobsen denne verdiskapning til inntekt for innbyggerne i region Oslo/Akershus. Likeså en beskatning på millioner kroner, som et par hundre industriarbeidere i Sørfold har bidratt til. Sitt kapittel i heftet Horisont har Hersoug og Jakobsen kalt "Verdiskapningen skjer i distriktene...?" med den åpenbare insinuasjon i tittelen at dette ikke er tilfelle. Med den anvendelse av statistikk som de to NHOøkonomene på denne måten presterer har de produsert et makkverk i ordets verste forstand. Uansett, svaret på spørsmålet er ja, og så lenge man i Oslo og Akershus ikke kan fremvise oljekilder, smelteverk, fiskebruk, kraftverk eller andre store verdiskapere, så er det faktisk ut fra alle tenkelige definisjoner i distriktene nettopp disse finns. Nå har Horisont hatt som ambisjon å sette distriktspolitikken på dagsorden, og det er vi inderlig enig kan være høyst nødvendig. Men det er en debatt som ikke lar seg dra i gang gjennom et dramaturgisk anslag som Hersoug og Jakobsens bidrag i heftet faktisk er blitt. Dessverre er dette bare pinlig, og kanskje mest for NHO, som umulig kan gå god for en arbeidsmetodikk som tar sikte på å identifisere verdiskapning og geografi gjennom en loddrett falsifisering av de faktiske forhold. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr

12 12 FINANSPOLITIKK NæringsRapport kommenterer Endringer tvinger seg frem Konkurranseutsatt industri Industrien dør - leve inflasjonskontroll Nord-norsk transportnæring står overfor store utfordringer. Deler av næringen sliter med lønnsomheten og er åpenbart under et kraftig press for å effektivisere virksomheten for å møte strenge krav fra sine hovedkunder, de nord-norske fylkeskommunene. I tillegg har selve reiselivssektoren vært utsatt for betydelige rystelser det siste året. Forstandige menn og kvinner har for flere år siden innsett at sammenslutninger, konsentrasjon, samarbeid og rasjonalisering var helt nødvendige virkemidler for å angripe en kostnadsside som det offentlige ikke lenger ville betale fullt ut for. Da staten for alvor slo bremsene på 1990-tallet hadde de fleste transportselskapene i landsdelen gjennom flere ti-år bygget opp betydelig egenkapital ikke minst takket være forholdsvis generøse statlige overføringer til kjøp av ruteproduksjon. Da veksten i disse overføringene ble stanset hadde selskapene svært forskjellige strategier for å møte denne situasjonen. Noen av dem følte seg fortsatt komfortabel gjennom sin sterke økonomiske soliditet og unnlot å sette i verk upupulære tiltak i form av rasjonalisering av virksomheten. Andre tok grep, reduserte bemanning på fartøyer og la om rutenett, tok kjeften og fikk resultater av det. De fleste la seg på en linje der de avpasset kostnadskutt i et slags kompromiss i forhold til konfliktnivået med høylytte fagforeninger og brukergrupper. Innen næringen etablerte det seg etterhvert "tradisjonalister" og "modernister" der de sistnevnte etter hvert ble de toneangivende, fordi de forsto at det gamle "subsidieregime" aldri ville komme tilbake. Men da hadde mye egenkapital gått tapt, og behovene for å finne nye, kreative løsninger ble temmelig påtrengende. Forhandlingene mellom TFDS og OVDS var et resultat av denne nytenkningen. De brøt til slutt sammen i en atmosfære av personstrid, patriotisme og politikk, men forhåpentligvis ikke for godt. Og nå har fylkesutvalget i Finnmark fattet en modig beslutning med mulige store politiske omkostninger, å selge hele FFR. Beslutningen er sannsynligvis riktig og protestene formelig hagler inn fra fagforeninger med medlemmer som føler seg truet. Det er en del av spillet. Det er fylkeskommunene som fordeler midler til kjøp av ruteproduksjon fra trafikkselskapene. Og fylkeskommunene har i økende grad konkurranseutsatt budene fra selskapene. Det er en riktig politikk. Men i enkelte tilfeller har selskaper akseptert ruteproduksjon til direkte tapsbringende priser, for å opprettholde trafikken innenfor sine ruteområder. Det er en strategi som har straffet seg, både for selskapet, men paradioksalt nok også for kjøperen, fylkeskommunene. For fylkeskommunene er heller ikke tjent med at selskapene svekker seg gjennom en konkurranse som tapper dem for ressuser. I det lange løp kan dette føre til at selskaper som har en omfattende infrastrukturell betydning i sine ruteområder rett og slett gårt nedenom eller taper sin selvstendighet fordi de ikke lenger er sterke nok til å foreta egne valg. For både selskapene og fylkeskommunene er det nødvendig å finne frem til en bedre balanse i forholdet mellom forsvarlig drift og subsidienivå. Og selskapene bør aldri akseptere å drive ruteproduksjon med direkte tap, slik flere av dem gjør i dag. Da er det et åpenbart bedre valg å gi den type ruteproduksjon fra seg. Man er fortsatt lykkeligere, liten og lønnsom enn stor og ulønnsom. NæringsRapport Nr Nordnorsk industri er konkurransemessig verre utsatt for den høye norske kronekursen enn industrien lenger sør. Men la oss nå se på hva nordnorsk eksportnæring er. For det første er det fisk og fiskeprodukter, dernest malmer, metaller, reiseliv og en lang rekke andre produkter, også ferdigvarer som alle har det til felles at de har enorme transportveier til sine markeder. Transportkostnaden pr. produktenhet er blant de høyeste i verden og har i årrekker vært en av de viktigste årsakene til manglende lønnsomhet i nordnorske bedrifter. Fordi bedriftene rett og slett selv må betale for transporten har slike kostnader tatt en stor del av bruttofortjenesten for produsentene. Deres egenkapital og sårbarhet blir dermed i utgangspunktet markert dårligere enn i tilsvarende bedrifter som ligger nærmere markedene. Dette er elementært i nordnorsk næringsliv. Når kursen på den norske kronen går i været har nordnorske produsenter ingen muligheter til å kompensere gjennom høyere pris. Prisen på kronekursen må dermed kompenseres ved at produsentene aksepterer ytterligere kutt i fortjeneste. Det er rett og slett situasjonen for nordnorske produsenter, og en må anta at store deler av nordnorsk eksport i dag enten er tapsbringende eller rett og slett går i null. I tillegg kommer så et høyere rentenivå enn i konkurerende land, og rentenivået gjelder både på investeringer, driftsbelåning og eksportfinansiering. Nordnorsk eksportindustri står dermed overfor en av sine største utfordringer på flere ti-år, og det er kombinasjonen av disse negative faktorene som fører til de akutte problemene bedriftene nå møter. FOR MYE MAKT?: Administrerende direktør Svein Gjedrem i Norges Bank. Vil han ofre nordnorsk eksportnæring for å nå inflasjonsmålet Myndighetenes ansvar Det sier seg selv at dette er en situasjon som bedriftene ikke kan klare over særlig lang tid. Nordnorske bedrifter har over flere tiår vært tvunget til knallharde rasjonaliseringsprosesser, som har ført til at det ikke lenger er særlig mye å hente gjennom nye angrep på kostnadssiden. Det er nå snarere opp til våre myndigheter å gjøre noe, særlig med kronekursen, men faktisk også på transportsiden. Kronekursen kan det trolig bare gjøres noe med gjennom aktive tiltak fra Norges Bank, men da må også politikerne ta tilbake kontrollen, for vel nok er inflasjonskontroll viktig, men det er faktisk ikke inflasjonskontroll vi lever av her til lands. Både renteutvikling og kronekurs kan ikke ensidig underlegges inflasjonskontroll uten at det på sikt får enorme skadevirkninger. Dessuten: EUs regelverk tillater faktisk transportstøtte gitt at visse kriterier oppfylles. I Nord- Sverige oppfyller bedriftene disse kriteriene, da skulle det forundre oss om ikke slike virkemidler skulle la seg anvende også i Nord- Norge. Nå har norsk eksportindustri for lengst forsøkt å få myndighetene, særlig finansminister Per Kristian Foss til å forstå problemet, men de har foreløpig talt for døve ører. For nordnorsk eksportindustri er det ikke annet å gjøre enn å redegjøre for den faktiske situasjon og håpe på politisk forståelse, før det kommer et ras av konkurser som setter store deler av landsdelenens næringsliv ut av drift. Uansett er det liten tvil om at den pressing av marginer og den svekkede lønnsomhet innen nordnorsk eksportindustri så åpenbart vil ha strukturelle effekter. Bedrifter vil søke sammen, eller invitere kapital sørfra inn som partnere rett og slett for å få større styrke til å motstå presset. Det er heller ingen ønskelig utvikling, for det har alltid vært et politisk mål å ha sterke selvstendige basisindustrier i nord. Det mest tragiske av alt er at den nye krisen for eksportørene er skapt av våre egne myndigheter, med Norges Banks sjef Svein Gjedrem i spissen. Hans ensidige prioriteringer er dessverre i ferd med å få dramatiske konsekvenser for et næringsliv som allerede i utgangspunktet slet med store transportkostnader, og som rammes hardere av høyt rentenivå enn bedrifter lenger sør. Ganske enkelt fordi bedriftene i nord i utgangspunktet har laverer inntektsmarginer, og dermed svekket mulighet for dannelse av egen egenkapital. For finansiering blir de dermed henvist til større opplåning, og rammes dermed enda sterkere når både avstand, rentenivå og kronekurs slår inn over dem.

13 TRANSPORTMARKEDET 13 OVDS ASA «Resultatet er ikke tilfredsstillende» OVDS ASA gikk seg på en smell i fjor i form av et årsresultat som viser et underskudd på 29,2 millioner kroner. Inntektene økte rett nok med 74 millioner kroner, mens kostnadene gjorde et byks på 113 millioner kroner. Selskapet rammes også av at kontraktsforpliktelser på hurtigruteskipet Finnmarken er ført opp som forpliktelse i balansen, mens forpliktelsen altså på det tidspunkt ikke ga inntekter. Dette medvirker til å svekke egenkapitalen med 6,5 prosent. Egenkapitalen i rederiet er bokført til 583,3 millioner kroner, en svekkelse på 47,2 millioner i Selskapet fikk med andre ord et brutalt år i Den omtalte kostnadsøkningen førte til at driftsrresultatet ble mer enn halvert fra 74 til 35,5 millioner kroner. Netto finanskostnader ble mer enn fordoblet fra 30,5 millioner til 64,1 millioner kroner. I tillegg kom så forverringen i Nor- Cargo som er kostnadsført i selskapet til 19 millioner kroner. Et lyspunkt er imidlertid en sterk likviditet på 293,4 millioner kroner. På bunnlinjen havnet altså et underskudd på 29,2 millioner kroner. Før skatt var underskuddet på 48 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til et svakt år også i 2000, da resultatet ble halvert fra pluss 66 millioner i 1999 til 32 i som viktigere enn mulig inntektstap ved å drive fartøyet i Nord-Norge. Etter at fusjonsforhandlingene brøt sammen har imidlertid rederiet blitt klart svekket i forhold til tidligere omsetningskurs på rederiets aksjer. I følge den unoterte TDN-listen har kursen falt fra toppnotering på 72 kroner til siste omsetningskurs på 35 kroner. Det priser selskapet til 414,4 millioner kroner. Fusjonsbruddet har derfor kostet dyrt, men de store aksjonærene i OVDS er neppe så bekymret over dette at de vil selge seg ut. Tvert i mot. De fire største er Nordlandsbanken, Narvik Sparebank, Sparebanken Nord- Norge og Narvik Kommune, og alle disse vil sitte trygt på sine poster i overskuelig fremtid. Derimot eies 17 prosent av rederiets aksjekapital av eiere utenfor landsdelen, men dette er hovedsaklig småposter med stor spredning og utgjør neppe noe pressmiddel overfor rederiets ledelse. Nå vil mange hevde at årsaken til bruddet i fusjonsforhandlingene var at bytteforholdet i verdien på aksjene i de to rederiene rett og slett var for gunstig for OVDSaksjene. Det ble rett og slett betalt en viss overpris for OVDS-aksjene for i det hele tatt å få OVDS-aksjonærene med på en avtale. En ren matematisk vurdering av verdiene i selskapene ville gitt et annet bytteforhold, hevdes det. Det kan nok være noe i det. Men fusjonsforhandlinger handler om mye annet enn matematikk og denne teorien bestrides selvsagt i Narvik, men utviklingen i aksjekurs etter fusjonshavariet gir en slik teori langt på vei rett. Tapte mest på fusjonshavariet Om vi tar utgangspunkt i toppkursene for begge rederiene, så noteres i dag TFDS-aksjene til 75 prosent av toppkurs mens OVDS noteres til 49 prosent av toppkurs. Mye tyder derfor på at OVDS-aksjonærene hadde tjent mest på fusjonen, men i Narvikmiljøet er ikke nødvendigvis slike HVILKEN VEI VIDERE: Administrerende direktør i OVDS, Tor J. Strand. Kom fra styreformannsvervet til direktørstolen. At han er garantist for Narvikinteressene, det vet vi, men er han fusjonsvillig etter vårens drama? økonomiske realiteter avgjørende. Der betyr kontroll og arbeidsplasser i kommunen vel så mye. En skal ikke glemme at OVDS har en langvarig suksesshistorie med utgangspunkt i Narvik. Fra å være et temmelig søvnig lokalt rederi med en hurtigrute i drift siden 1964 fikk rederiet etterhvert kontroll over Vesterålens Dampskipsselskap i Deretter fulgte Nord-Ferjer i 1990 og Saltens Dampskipsselskap i Den rådende holdning i Narvik er nå å vente og se. Spørsmålet om fusjon synes skutt atskillig frem i tid, og i Narvik er den rådende holdning at nå skal OVDS utvikle egne forretningsområder og prosjekter, så får fremtiden vise om det kan være grunnlag for samtaler med naboen i Tromsø. Finn Bjørnar Hansen Snuoperasjon Rederiet står dermed overfor en resultatmessig snuoperasjon, og det kommer nok rederiet til å klare over tid. Nå måtte også OVDS yte sin skjerv på 40 millioner kroner til Nor-Cargo og rederiet har også satt i verk andre tiltak for å styrke lønnsomheten, blant annet ved utleie av et hurtigruteskip til Argentina, som skal gå i rutedrift i Antarktis. Denne operasjonen har møtt stskillig kritikk fordi den svekker seilingsmønsteret i hurtigruteopplegget. At rederiet likevel vil gjennomføre dette mer enn antyder at OVDS-ledelsen vurderer lønnsomheten i denne avtalen NæringsRapport Nr

14 14 TRANSPORTMARKEDET Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS: Fylkeskommunen selger hele FFR 12. september kom sjokkmeldingen fra fylkesutvalget i Finnmark, som mot SVs stemmer vedtok å selge hele FFR, mot tidligere vedtatte 49,9 prosent. Men hva slags selskap er det som er til salgs? FFR reiste kjerringa i fjor etter et temmelig dårlig år 2000 der bedriften gikk på en smell på omkring en million i minus. Til tross for en inntektssvikt i konsernet på snaue 5 millioner kroner ble driftsresultatet mangedoblet fra 5,4 millioner i 2000 til nesten 19 millioner i Resultatet kom ikke av seg selv, men etter kraftige kostnadskutt på nesten samtlige kostnadskapitler i regskapet. Total kostnadskutt for konsernet er på 18,3 millioner kroner, og ca 13,5 for morselskapet. Ingen liten prestasjon i et fylke som Finnmark. Etter finansposter og skatter sitter FFR igjen med 7,3 millioner kroner på bunnlinjen i morselskapet og 7,2 millioner i konsernet. Om vi sammenligner f. eks. med Helgelandske, så hadde det ca 100 millioner mer i omsetning og oppnådde en tredjedel av resultatet til finnmarkingene. Sterk likviditet I balansen merker vi oss en sterk likviditet som blant annet består av vel 60 millioner i kontanter og bankinnskudd, og at egenkapitalen økte fra 111 til 113,3 millioner kroner i konsernet og fra 109,1 til 111,5 i morselskapet. Viktigere er det imidlertid at langsiktig gjeld er gått ned fra 178 millioner til 156 millioner, en reduksjon på 22 millioner kroner. Dette til tross økte finanskostnader for bedriften fra 10,5 til 13,4 millioner kroner. Også kortsiktig gjeld økte med et par millioner, men det skyldes faktisk at FFR for i fjor betalte et utbytte på 5,0 millioner kroner til sin foreløpige eneeier, Finnmark fylkeskommune, mot null i utbytte for Transportvirksomhet i vårt geografisk største og tynnest befolkede område er ingen spøk i økonomisk, driftsmessig forstand. Offentlige kjøp av tjenester økte med fra 137,4 til 152,3 millioner kroner fra 2000 til SELGER HELE FFR: Administrerende direktør i FFR, Stig Solheim. Reiste kjerringa i 2001, men får han ny eier før årsskiftet? Det er en tilskuddsprosent på mer enn 50 av total omsetning, men er samtidig helt nødvendig for at finnmarkingene skal få et transporttilbud på nivå med resten av landet. Grovt sagt kan man si at uten tilskuddene, så ville finnmarks befolkning fått mer enn doblet prisen på alle transporttilbud, noe som hadde vært fullstendig ødeleggende for både næringsliv og bosetning. Trippelrolle En ganske annen sak er at Finnmark fylkeskommune, i den trippelrollen den befinner seg, som både eier, selger og tilskuddsgiver i FFR kan mistenkes for å styrke tilskuddsiden for samtidig å styrke de økonomiske resultater i bedriften de skal selge. Et rimelig sterkt 2001-resultat for FFR øker så avgjort salgsverdien av selskapet. Vi får tro at en eventuell kjøper vil sikre seg mot overrasker ved neste tilskuddstildeling gjennom en uangripelig langsiktig avtale. Uansett så er det et tankekors at uten en kraftig økning i tilskuddene, så ville 49,9 eller for den saks skyld 100 prosent av FFR vært atskillig vanskeligere å selge, for ikke å si umulig. Uansett er situasjonen neppe ideell for noen parter og en situasjon der selgende part faktisk bestemmer lønnsomheten i kjøp av salgsobjektet har vi faktisk ikke vært borti før. Nødvendihg med avklaring Fylkestinget i Finnmark vedtok altså i fjor høst å selge inntil 49,9 prosent av rederiet. Opprinnelig var andelen som var til salgs lavere, men ble senere justert opp. Og 12. september vedtok altså fylkesutvalget i Finnmark å selge hele selskapet, mot bare SVs stemmer. Saken skal senere forelegges fylkestinget, men med den solide majoriteten i fylkesutvalget må vi anta at saken er klarert med partifellene i fylkestinget. Såvidt vi vet har det meldt seg seks interessenter som opprinnelig luktet på en minioritetspost. At hele selskapet nå legges ut for salg påvirker åpenbart situasjonen, både positivt og negativt. En ting er å kjøpe en minioritetsandel, noe ganske annet å kjøpe hele selskapet. Hvilke interessenter som faller av lasset eller hvilke som står løpet ut vil vise seg. Det kan dessuten komme nye interessenter på banen. En kjelke i veien for et salg og som må finne en avklaring finner vi i bedriftens egen styreberetning. Der fremgår det at rederiet gjennom fjoråret gjennomførte betydelige investeringer i sikkerhet på fartøyer etter pålegg fra myndighetene, og forårsaket av Sleipner-ulykken. Disse investeringene beløp seg til millioner kroner. Finnmark fylkeskommune, som både eier FFR og deler ut tilskudd til rutedrift nekter imidlertid å ta disse investreringene inn i grunnlaget for prisberegninger for ruteproduksjon. Dersom FFR tvinges til å ta disse kostnadene selv, så påvirker dette åpenbart prisen på aksjeposten i FFR som er til salgs. Om denne steile holdningen fra Finnmark fylkeskommune er forårsaket av strid med sentrale myndigheter om oppgjør for slike kostnader er ikke usannsynlig. Uansett må slike forhold avklares. Pussig nok betaler staten slike merkostnader når det gjelder sine egne riksvegferjesamband som FFR driver. Forventninger Men uansett er det altså rederier som snuser på denne aksjeposten. Vi antar at i prinsippet er både TFDS, OVDS, Helgelandske og Torghatten blant interessentene. Men for de tre førstnevnte er tidspunktet langt fra ideelt. TFDS og OVDS har fortsatt ikke fått noen avklaring når det gjelder statstilskuddet som EFTAs kontrollorgan, ESA har bedt om å få se nærmere på. De vil nok ha grunn til å tenke seg nøye om før de engasjerer i et slikt oppkjøp. For Helgelandske, der direktør Frode H. Nilsen har antydet et bud i et interju med Dagens Næringsliv er spørsmålet mer om selskapet har råd? Helgelandske er allerede sterkt forgjeldet, og har svært svak inntjening. Det har dessuten allerede foretatt investeringer i Namsos som har vist seg mildt sagt lite vellykkede. Da gjenstår vi faktisk med Torghatten, som for tiden har best armslag av de frierne vi mener å kjenne til. Men selvsagt kan det komme bedrifter som har hemmeligholdt sin interesse, både fra Nord-Norge og sørfra. Hvorfor selge alt? Hvorfor har så Finnmark fylkeskommune snudd i denne saken og vil selge hele rederiet? Offisielt er grunnen å frigjøre penger til mange andre gode formål.den begrunnelsen er reell nok, men er neppe hele sannheten. For forskjellen på 49,9 og 100 prosent er i salgsmessig henseende ikke 50,1 prosent. Selges hele rederiet vil det sannsynligvis være verdt atskillig mer enn det dobbelte av halvparten, for å si det litt snirklete. Men fylkesutvalgets flertall har tatt en temmelig alvorlig politisk risiko ved sitt vedtak, for forslaget vil nok møte massiv motstand fra rederiets fagforeninger, og også fra mange finnmarkinger som føler at de mister kontrollen over en kjær offentlig eiendel. Den politiske enigheten i fylkesutvalget til tross, i fylkestinget kan nok forslaget møte atskillige sterkere motstand enn enigheten i fylkesutvalget skulle tyde på. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr

15 TRANSPORTMARKEDET 15 TFDS ASA: Kommer best ut TFDS kommer markedsmessig best ut av det etter rystelsene i tilknytning til de mislykkede fusjonsforhandlingene. Markedet priser fortsatt TFDS til mer enn 700 millioner kroner og selskapets drift er også svært god. TFDS hadde i 2000 et temmelig svakt år med et årsresultat på 28 millioner etter å ha "abonnert" på 73 millioner i årsresultat de tre foregående årene. I fjor var rederiet nesten tilbake på gamle høyder med et årsresultat på 64 millioner kroner. Selskapet hadde i fjor driftsinntekter på millioner kroner og tjente faktisk penger på samtlige hoveddriftsområder unntatt den notorisk ulønnsomme godstransporten gjennom Nor- Cargo systemet som TFDS eier i samarbeid med OVDS og Stavangerske i like tredeler. (Les artikler i denne utgaven på sidene 4, 5, 6). Sverge og Norge oppgis som årsak til miseren. Det kostet eierne i sommer 120 millioner kroner i frisk kapital til Nor-Cargo - 40 millioner fra hver av eierne, og en tung belastning på årets driftsresultat. Samtidig pågår en omfattende omstillingsprosess i Nor-Cargo. Av balansen fremgår at selskapet satt med eiendeler på millioner kroner ved regnskapsavslutning for 2001, en økning på 614 millioner kroner. Egenkapitalen økte med 51 millioner til 599 millioner. Langsiktig gjeld økte med 462 millioner kroner, og kortsiktig gjeld 90 millioner kroner. Tallet på ansatte økte dessuten fra 1095 til 1176, en økning på 81 personer, eller en velvoksen middelstor nordnorsk bedrift. I lys av de store investeringer selskapet sto overfor foreslo styret at det ikke skulle deles ut utbytte for Aksjonærene har tidligere fått et samlet utbytte på 16 millioner kroner årlig de siste tre årene. Styret påpeker at selskapet står overfor en reell refinansiering av Nor-Cargo pluss investeringer på millioner kroner i nye hurtigruteskip. Rett nok. Men å avstå fra utbytte er først og fremst et psykologisk viktig signal til både eiere og ansatte om at eierne går foran med måtehold og oppfordrer også andre om å vise samme forsiktighet. Nå gikk fusjonen med OVDS i vasken, og det har i ettertid vært høy temperatur på debatten om hvorfordette skjedde. Vi er kjent med at det i det stille har vært foretatt sonderinger om en gjenopptagelse av disse forhandlingene, foreløpig uten resultat. Det som likevel er utvilsomt er at det er få som tviler på at fusjonen vil komme, men at det er et visst behov for å bruke tid HVILKEN VEI VIDERE?: Administrerende direktør Tor Lægreid i TFDS. Hadde godt år i fjor, og taklet fusjonsbruddet med verdighet, men hva nå? på å roe ned gemyttene, for bruddet hadde både noe med personkjemi å gjøre pluss lokalpatriotisme og politikk samt saklig misnøye med den fremforhandlede fusjonsavtalen. Det bør uansett være et tilbakelagt stadium. Faren er imidlertid at de to rederiene kommuniserer dårligere med hverandre, og iverksetter tiltak som vanskeliggjør nye fusjonsfremstøt. Nå vil verken TFDS eller OVDS ha vansker med å fortsette på egen hånd, i alle fall i det korte tidsperspektiv. Begge har i sine vedtekter sterk beskyttelse mot oppkjøp sørfra. TFDS har en regel om at selskapet ikke vil tillate godkjent aksjeposter på mer enn 3 prosent solgt utenfor landsdelen. Spørsmålet er derfor om perspektivet ut over 3-5 år? Rederiene merker allerede stadig økende konkurranse også fra cruiseredeier som trafikkerer på norskekysten. Behovet for en sterk samordning som gir store økonomiske gevinster vil utvilsomt tvinge seg frem, rett og slett fordi rederiene ikke har råd til å la være. Finn Bjørnar Hansen Alt i pluss unntatt Nor-Cargo For hurtigrutedriften ble resultatet noe svekket fra 2000, men var positivt med 15,5 millioner kroner. Lokaltrafikken styrket seg kraftig med en resultatforbedrinbg fra 7,4 millioner til 11,6 millioner kroner. Sterkest er imidlertid utviklingen når det gjelder drift av spesialskip Dette forretningsområdet økte resultatmessig fra 22,1 til 40,2 millioner kroner. Sannsynligvis er en god del av dette resultatet knyttet til utleie av kystvaktskipet Tromsø, som leies av Sjøforsvaret. Også innen forretningsområdet reiseliv gjorde TFDS det godt med en resultatøkning fra 6,6 til 9,9 millioner kroner. Men så var det godstransporten, som altså økte et minus for 2000 på 4,3 millioner til et minus 19,6 millioner kroner for Mislykket satsing på oppkjøp av selskap både i NæringsRapport Nr

16 16 TRANSPORTMARKEDET Bjørklid bedrer samferdselen Bjørklids Ferjerederi driver riksveiferjesambandene i Lyngen- og Ullsfjorden, og fraktet personer og innpå personbilenheter i fjor, en økning på henholdsvis 1,3 og 5,2 prosent fra året før. I regnskapsåret ble en ferje renovert til kostnad på 17,4 millioner kroner, mens rederiet kontraherte et nybygg med plass til 75 personbilenheter for innsetting i rutedrift i sommer. Både renovering og nybygg setter sine spor i balansen, og i resultatregnskapet. Rederiets driftsinntekter økte kraftig i forhold til år 2000, fra 24,8 til 31,5 millioner kroner. Mens både passasjer-, bil og godsfraktinntekter er noe stagnerende får rederiet økt tilskudd fra staten på ca 5,0 millioner kroner. Det gir driftsresultat før finansposter og skatter på 3,043 millioner kroner, mot bare 0,327 millioner året før. Netto renteposter er negativ med 1,6 millioner kroner som gir et resultat før skatt 1,4 millioner kroner og minus skatt på gir et pent nettoresultat på drøye millionen, mot et underskudd på året før. Den gang tok eierne også ut et utbytte på kroner, mens fjorårets millionoverskudd pløyes tilbake til annen egenkapital. Av balansen fremgår at anleggsmidler vokser fra 16,4 til 58,8 millioner kroner, og omløpsmidler fra 2,4 til 6,7 millioner, derav en kontantbeholdning på vel 4,1 millioner kroner. Samtidig øker gjelden drastisk, som naturlig er når man investerer i nye driftsmidler. Langsiktig gjeld øker fra beskjedne 11,3 til 56,2 millioner kroner. Samtidig øker kortsiktig gjeld fra 4,0 millioner til 4,8 millioner kroner. Egenkapitalen er på 4,5 millioner kroner. Siden den nykontraherte ferja først settes inn i trafikk i år, må rederiet vente med å se hvilken effekt dette får for driften. Foreløpig er kontraheringen kun en finansiell belastning, men inntektene kommer altså på neste års driftsregnskap. Investeringen er neppe særlig risikabel. Sist sommer oppsto det alvorlige tekniske feil på ferjer i flere samband i Nord-Norge midt i beste driftssesongen og rederiene støvsugde landet etter ledig kapasitet, som knapt lot seg skaffe. Også Bjørklids hadde en ferje utleid til TFDS i 324 døgn i 2001, og tjente brukbart på det. Finn Bjørnar Hansen BEDRER SAMFERDSELEN: Daglig leder i Bjørklids Ferjerederi, Kjell Mikal Bjørklid eier familierederi med utgangspunkt i Lyngen. Her fotografert på nyferga Jæggevarre. Billettør Jon Johansen har god plass i sitt arbeid på nye B/F Jæggevarre. B/F «JÆGGEVARRE» Den nye Pendelfergen med en kapasitet på 75 PBE (personbilenheter) ble døpt ved Fiskarstrand Verft AS, lørdag den 22 juni i år og ble overlevert til Bjørklids Ferjerederi AS på Lyngseidet i Troms. «B/F Jæggevarre» er satt inn i Riksveisambandet Breivikeidet - Svensby i Troms. Det nye fergekonseptet er utviklet i nært samarbeid mellom Fiskerstrand Verft AS, skipskonsulentfirmaet Multi Maritime AS i Førde og rederiene Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS) og Bjørklids Ferjerederi AS. Et søsterskip skal leveres til TFDS i høst. B/F Jæggevarre har en lengde på 88,16 m, en største bredde på m, dybde i riss er 5,55 m og en servicefart på 14,0 knop. Den er bygget iht. Det Norske Veritas klasse DNV +1A1-RE Car Ferry B, EO, Clean. Klassenotasjonen Clean setter krav innenfor operasjonelle utslipp til sjø og luft samt utslipp i forbindelse med evt.ulykker. Fergen, som har en totalpris på knapt 90 mill.kroner, har en passasjerkapasitet på 250 personer og har 200 sitteplasser i salongen, som sammen med mannskapsinnredningen er plassert på et dekk over bildekk. B/F Jæggevarre er utrustet med et aktivt stabiliseringssystem bestående av 2 stabiliseringsfinner på hver side av båten,- tilsvarende som for de nye hurtigrutene. Det vil sikre en rolig bevegelse under overfarten. Vi gratulerer rederi og verft med «B/F JÆGGEVARRE» og «B/F HÅLOGALAND» Bjørge Steinco Technology har levert integrert alarm-/overvåkningssystem og aktivt stabilisatorfinne-system. Stikker noen av med NæringsRapport kjøp ett nytt i Narvesen Utvalget for han og henne... Hollundsdalen, 5427 Urangsvåg, Telefon: Vi gratulerer Bjørklid og TFDS med nybyggene «B/F JÆGGEVARRE» og «B/F HÅLOGALAND» Vi har hatt gleden av å utføre design, prosjektering og konstruksjonsarbeid i nært samarbeid med rederi og verft, og takker for oppdraget. P.O.box 90, 6801 Førde Tel: (+47) Fax: (+47) Esthetique Avd. 3801, Storgata 67, 9254 Tromsø, tlf: NæringsRapport Nr

17 TRANSPORTMARKEDET 17 TIRB-konsernet AS Beste mann i klassen TIRB, Troms Innland Rutebiler slår til med et knall-resultat for Riktig nok er et årsresultat 24,5 millioner kroner ikke bare fremkommet som følge av god drift, men det ordinære overskuddet er faktisk på gode 10,4 millioner kroner etter skatt av en omsetning på 205 millioner kroner i fjor. En omsetning som faktisk gikk ned med 1,2 millioner kroner. Det hadde ikke noen større effekt på resultatet for konsernet klarte å trimme kostnadene ennå mer, med 5,6 millioner kroner, noe som ga et driftsresultat på 12,2 millioner. Med finansinntekter på 3,2 millioner og finanskostnader på bare 1,4 millioner fikk konsernet et resultat på 14,0 millioner før skatt. Salgsgevinst Overskudd etter skatt på ordinært resultat på 3,6 millioner kroner gir 10,4 millioner. Samtidig har konsernet solgt sitt verksted i Tromsø til Hakon-gruppen og sitter igjen med 19,6 millioner kroner i gevinst. Skatt av dette utgjør 5,5 millioner kroner, og dermed havner samlet resultat på bunnlinjen på 24,5 millioner kroner. Landsdelens desidert beste resultat av samtlige bussselskaper. Årsaken til det gode resultatet er ikke bare god drift og teft for å selge eiendeler i rett tid, men også at selskapet har en egen og sterk finansiell muskel og er praktisk talt uten langsiktig gjeld. Derimot har selskapet nær fordoblet sin utsatte skatt fra 6,8 til 12,3 millioner og også kortsiktig gjeld har økt med 7,3 millioner. Samtidig har TIRBkonsernet avskrevet sitt engasjement i NORBUSS med snaue 0,9 millioner kroner. Eierstrukturen i TIRB er noe spesiell med Storebrand Liv som største eier med 17,73 prosent. Deretter følger Per-Leon Selseth med 10,58 og Tromsø kommune med 10 prosent. Både TFDS og OVDS er inne på eiersiden med henholdsvis 7,08 og 2,13 prosent av aksjene, mens vertskommunen Lenvik har 8,46 prosent. Resten er fordelt på ytterligere 11 kommuner i Troms samt privatpersoner, totalt 162 aksjonærer. Av resultatet på 23,8 millioner i morselskapet går 3,785 millioner til eierne og resten til annen egenkapital. Konsernet sitter dermed på en solid kontantbeholdning på 35,6 millioner kroner, og en egenkapital på totalt 153,7 millioner kroner. TFDS ASA ble i fjor eier av en aksjepost på 7,08 prosent i TIRB og nærmest byttet denne til seg mot en aksjepost på 44,8 prosent i Senja Rutebil AS og 10 prosent i Tromsbuss, som tilfalt TIRB. Aksjeposten er ført i balansen og verdsatt til 7,6 millioner kroner, mens posten i Tromsbuss er verdsatt til 5,2 millioner kroner. Det er 306 årsverk i konsernet, mot 322 ved forrige årsskifte. Reduksjonen på 16 årsverk grunngis både med avviklingen av verkstedet i Tromsø og redusert virksomhet på Østlandet, der det også viste seg vanskelig å skaffe kvalifiserte sjåfører. Hva er hemmeligheten? Så er spørsmålet, hvordan klarer TIRB å tjene penger i et marked der praktisk talt samtlige andre busselskaper faktisk ikke klarer på få det til å gå rundt? Det er liten grunn til å tro at Troms fylkeskommune er mindre fordringsfull enn andre fylkeskommuner når det gjelder krav til effektivitet. Mye kan tyde på at aktivitetsmiksen mellom subsidiert passasjertransport og godstransport på Østlandet har NORDNORSK MESTER: Administrerende direktør Martin Eliassen, leder nordnorges mest lønnsomme busselskap. vært en del av suksessen. Men viktigst er sannsynligvis at selskapet har klart å unngå å pådra seg store gjeldsforpliktelser og har sterk egenfinansiering når det gjelder fornyelse av bilparken. Et fellestrekk ved andre busselskap er at den underliggende drift oftest er god, men at resultatene ødelegges når man kommer til finanspostene. I TIRB ser vi at selskapet heller selger et verksted for å kunne investere i en stadig nyere og mer kostnadseffektiv bilpark. Det er faktisk et strategisk valg. Samtidig trapper man heller ned trafikkproduksjon på Østlandet med 20 prosent for å få et forsvarlig økonomisk resultat, fremfor å opprettholde et høyere, men tapsbringende volum. Det er også et strategisk valg. Og et godt et. Finn Bjørnar Hansen Ofotens Bilruter AS Rødlys blinker Den sentrale eier i Ofotens Bilruter AS, OVDS, som sitter på 93 prosent av aksjene i busselskapet vil finne lite å glede seg over hos sin nesten heleide datter. Et underskudd på 1,7 millioner kroner av en omsetning på 110 millioner kroner fremkaller ingen ovasjoner. Og i Ofotens er det også problemer med selve driften, derf driftsresultatet før både finans og skatt ble halvert fra 2000 til 2001 fra 3,0 millioner til 1,5 millioner kroner. Alle kostnadsgrupper steg kraftig, særlig lønns- og pensjonskostnader som økter med hele 6,5 millioner kroner eller hele 15 prosent. Totalt økte kostnadssiden fra 95,1 millioner til 108,8 millioner kroner, eller 13,7 millioner kroner i konsenet, og det er mye. Finans Finanssiden er også et bedrøvelig kapitel. Finanskostnadene steg fra 3,2 til 4,4 millioner for konsernet og årsresultatet havner dermed på et minus på 1,7 millioner kroner. Ofotens Bilruter står derfor overfor et problem hva gjelder den totale kostnadssiden i bedriften. Og problemet belyses vel best ved at den langsiktige gjeld økte med ca 20 prosent siste driftsår, 40,1 til 48,7 millioner kroner. Kortsiktig gjeld økte 10,5 til 17,1 millioner kroner. En gjeldsøkning på mer enn 15 millioner kroner kommer ganske sikkert til å øke finanskostnadene i årene fremover, og med kostnadsproblemer også på driftssiden får selskapet vansker med å levere positive økonomiske resultater i årene fremover. Noe alarmerende Resultatforverringen fra år 2000 til 2001 er på nær 2,2 millioner kroner. Isolert sett ikke noe stort HÅNDGREP MÅ TIL: Administrerende direktør Bjørn Bardal i Ofotens Bilruter, fjorårets lønnsvinner i bedriften. beløp, men uten sterkere kostnadskontroll og med en kraftig økning i finanskostnader har selskapet åpenbart skaffet seg et problem. Med en egenkapital på 17,0 millioner, ned fra 19,5 millioner fra året før svekkes dessverre handlefriheten, og det bør være noe alarmerende når likviditeten i et konsern med mer enn 110 millioner i omsetning kun sitter med en likviditet på 4,1 millioner kroner, ned fra 6,1 millioner året før. I regnskapet er det også ført opp bankgjeld under kortsiktig gjeld for året Det betyr i klartekst at bedriften har vært nødt til å skaffe seg kassakreditt, noe den året før ikke hadde behov for. Det spørs om ikke hovedeier, OVDS har hatt fokus vel mye på hurtigruter og fusjonsforhandlinger det siste året. For datteren fortjener så menn en smule omtanke. Nå refereres det i årsberetningen til en ny og sannsynligvis atskillig bedre driftsavtale med Nordland fylkeskommune som visstnok gir grunn til optimisme. Det er utmerket, for fjorårets resultat vær temmelig nær helsvart, og dessverre med disposisjoner som vil ramme driften i årevis fremover. Nå er det 141 ansatte i bedriften, der vi alt har omtalt en påfallende økning i lønnskostnadene fra 38,3 til 43,1 på ett år. En økning på 4,8 millioner i rene lønnskostnader er mye.men av årsberetningen fremgår det vitterlig at administrerende direktør må ha hatt århundrets hittil beste lønnsforhandling i Ofotens Bilruter. Ifølge årsberetningen økte hans lønn, inkludert fri bil fra kroner i år 2000 til i år En økning på nær 110 prosent skulle vi mene. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr

18 18 TRANSPORTMARKEDET Tromsbuss AS På bedringens vei Tromsbuss presenterte temmelig miserable resultater for år 2000, og rettet opp mye av inntrykket med et svakt pluss for Passasjerinntektene i rutegående trafikk i 2001 var praktisk uforandret i forhold til året før, mens andre passasjerinntekter utenfor rutegåendetrafikk sank med 3,5 millioner. Men tilskuddene økte faktisk fra 17,5 til 24,0 millioner kroner. Med en slik økning på 6,5 millioner kroner burde egentlig resultatforbedringen vært større. Mens resultatene på bunnlinjen for år 2000 var på minus 3,6 millioner kroner for morselskapet og på minus 4,1 for konsernet. For 2001 har dette endret seg til et pluss på snaue 0,2 for morselskap og vel 0,2 for konsernet. Kostnadssiden har dermed spist opp atskillig av de økte tilskuddene. Driftskostnader samlet økte med 0,6 millioner for morselskap og 0,3 millioner for konsernet. Lønnskostnader alene økte med 1,5 millioner mens posten "andre driftskostnader" økte med ca 1,0 million. Dette oppveies noe av reduserte ordinære avskrivninger med ca 2,0 millioner for konsernet og 1,7 millioner for morselskapet. Det skyldes at styret i Tromsbuss i fjor vedtok å øke brukstiden for bussparken til 8,5 år. Dermed ble avskrivningsprosenten for bussparken endret fra 14 til 11,5 prosent, med snaue to millioner kroner i besparelse som resultat. Dette er greit rent kortsiktig for å styrke et svakt resultat, men det er neppe noen uenighet om at en slik strategi er et tveegget sverd. Jo eldre bussparken blir, jo mer øker vedlikeholdsomkostningene. Og da kan vinningen lett gå opp i spinningen. Tar vi så med økte finanskostnader som økte fra ca 4,3 til snaue 4,9 millioner kroner skulle de fleste forhold være forklart. Gjelden tynger Igjen ser vi at den underliggende drift er blitt kraftig forbedret i løpet av 2001, naturlig nok takket være en tilskuddsøkning på 37 prosent. En langsiktig gjeld på 52 millioner kroner virker temmelig knugende på selskapets muligheter. Derimot er den kortsiktige gjelden, inkludert bruk av kassakreditt drastisk redusert. Bruk av dyr kassakreditt er kuttet ned fra 7,8 millioner i 2000 til 2,2 millioner i Totalt er kortsiktig gjeld redusert fra opp mot 30 millioner kroner til 18,3 millioner. Det er godt for selskapet, men samtidig leser vi at avsetningen for pensjonsforpliktelser økte fra 3,9 til 5,4 millioner kroner, en økning på 1,5 millioner kroner. Egenkapitalen i Tromsbuss ligger på rundt 30 millioner kroner. Av dette dominerer et overkursfond på 24,3 millioner mens opptjent egenkapital er på 5,7 millioner. Aksjekapitalen er på bare kroner, og eies av Tromsø kommune med 80 prosent, Karlsøy kommune med 10 prosent og TIRB med 10 prosent. Strategier? Om man fremskriver de siste års utvikling, og forutsetter at det ikke skjer dramatiske endringer i passasjerinntekter og tilskuddsnivå, så vil trolig Tromsbuss fortsatt sitte temmelig lenge i en gjeldsfelle. Selskapet trenger etter vår mening å styrke egenkapitalen, ikke minst for å banke ned gjeld. Om største eier har midler til det er vel kanskje akkurat nå noe tvilsomt. Men det er litt av et spørsmål om det er en kommunal oppgave å være så tungt inne i en transportbedrift? Et nedsalg til f. eks. 50,1 eller 33,4 prosent burde ikke være uinteressant for både kommune og selskap, vel og merke dersom man fant en kapitalsterk partner som kunne bringe ny økonomisk vitalitet inn i selskapet. Og det er vel ikke unaturlig å tenke på TIRB i en slik sammenheng, eller TFDS. Etter sigende skal flertallet av bedriftens 336 ansatte, som fyller 249 årsverk være såre fornøyd med den kommunale eierdominans. Det er ikke unaturlig, men for bedriftens beste hadde nok en økonomisk mer vital eier vært atskillig bedre. Et domenerende kommunalt eierskap har ofte en tendens til å se DET BEDRER SEG: Administrerende direktør Alfred Aksnes i Tromsbuss AS. Har en jobb å gjøre når det gjelder å omdanne en bedrift fra et "kommune-preg" til en en vital og lønnson verdiskaper. på selskapet som en hvilken som helst kommunal etat, og kommunale etater har kun i beskjeden grad krav rettet mot seg knyttet til lønnsomhet og verdiskapning. Et annet spørsmål er om selskapet selv har eiendommer, eller eiendeler som kan selges for å redusere gjeldstrykket. Av årsberetningen fremgår at Tromsbuss har nedlagt et betydelig arbeid med kursing av ansatte, og samtidig iverksatt atskillige organisatoriske grep for å styrke kompetanse og holdninger i egen stab. Det er utmerket. Men verken kursing eller organisatoriske grep kan erstatte behovet for langt mer brutale tak som er nødvendige når en bedrift hangler videre med svake resultater. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr

19 TRANSPORTMARKEDET 19 Torghatten Trafikkselskap ASA Gullklumpen på Helgeland Om det er mye gråstein å finne hos Sandnessjøenbaserte Helgelandske, så er det mye gull å finne hos nabo og konkurrent, Brønnøysund-baserte Torghatten Trafikkselskap (TTS). En fremsynt ledelse i TTS begynte i 1989 å kjøpe opp aksjer i Trondheimsbedriften Fosen Trafikklag, og greide etter mye motstand å skaffe seg kontroll. I dag sitter TTS med 71,2 prosent av Fosen, som også er litt av lokal gullklump, ikke minst med en investering på 39 prosent av aksjene i norges største veitransportør, Norgesbuss. Men om Fosen er den desidert største så er den ikke den eneste av TTS' virksomheter. I årsberetningen refereres det til 7 datterselskap, Fosen inkludert, der TTS har kontroll, samt et par 50 prosent eide og 7 konsernselskap der Bastø Fosen og TrønderBilene er de største. Foruten alt dette eier TTS mindre aksjeposter i et 15-talls ikke børsnoterte selskaper og penger plassert i aksje- og fondsmarkeder. Salgsgevinst i 2002 Konsernet hadde et resultat før skatt på 59,7 millioner kroner, opp 14,5 millioner fra året før. Og årsresultatet for inneværende blir temmelig sikkert også særdeles godt, med en bokført salgsgevinst på 51 millioner kroner på salget av en aksjepost i Widerøes som ble ervervet i 1991 for 14 millioner kroner. Widerøes-aksjene har ikke gitt avkastning i de snart elleve årene TTS har eid dem, men avkastningen som nå kommer er rimelig god. Da har faktisk selskapet råd til å investere 15 millioner direkte i flyselskapet Norwegian, og 3 millioner indirekte gjennom et 50 prosent eiet selskap som tegnet seg for 6 millioner i nyskapningen. Lokalt eierskap På TDN-listen over unoterte aksjer i Dagens Næringsliv er TTS-konsernet priset til 354 millioner kroner, og selskapets lokale forankring skal ingen være i tvil om. Familiene Torgnes og Forbergskog samt administrerende direktør Bjørn Johansen sitter tilsammen på vel 45 prosent av aksjene. Dessuten eier datterselskapet ca 8 prosent. I vedtektene ligger stemmerettsbegrensninger som gjør at ingen kan stemme for mer enn 5 prosent av MARKEDSORIENTERT: Administrerende direktør i TTS, Bjørn Johansen. Med vellykket, nøktern og langsiktig strategi for virksomheten. aksjene. Nøktern utbyttepolitikk For 2001 betaler selskapet et utbytte på 1,50 pr. aksje eller 15 prosent av påydende på 10 kroner pr. aksje. Det er en svært nøktern utbyttepolitikk. Med en omsetningspris på kroner pr. aksje skal det ikke mye regning til for å konstatere at det kortsiktig vil lønne seg å selge seg ut og tjene bedre på å sette pengene i banken. Men det vil være svært kortsiktig. Fra slutten av 1980-tallet, før oppkjøpene i Fosen var TTS ikke verdt stort mer enn 10 millioner kroner. I dag er altså "børsverdi" på 354 millioner kroner og utsiktene fremover svært lyse, med en svært sterk finansiell muskel. Lokalt sitter faktisk både Brønnøy og Vega kommuner med aksjeposter som er verdt henholdsvis 4,1 og 4,5 millioner kroner. Nordlandsbanken var i mange år største aksjonær i TTS med 23 prosent, men solgte seg ut i fjor. Banken sitter også med store poster i Helgelandske og OVDS. Sannsynligvis har banken vurdert en samkjøring av sine investeringer innen transportsektoren, men neppe funnet gehør for slike tanker i TTS. For banken har de sterke stemmerettsbegrensningene også vært en kilde til irritasjon, særlig i Helgelandske. Torghatten Trafikkselskap har sine røtter fra investeringer i et dampskip i 1879, som gikk i lokalrutefart på Sør-Helgeland. Sitt første motordrevne skip fikk rederiet i Ferjedriften kom i gang i 1957, hurtigbåtene i 1981 og 1989 tok oppkjøpet av Fosen til. Resten er historie. Finn Bjørnar Hansen Nordtrafikk brukte fjoråret til en betydelig restrukturering av selskapets totale virksomhet. Selve Nordtrafikk AS er morselskap i et konsern som omfatter fire divisjoner, kollektivtrafikk, maritim, gods og ambulanse. Divisjonene er organisert som egne selskaper. I tillegg omfatter organisasjonen hele 17 datterselskap, hvor samtlige unntatt to er heleide. Selve morselskapet på Sortland skal ha som hovedaktivitet å leie ut driftsmidler til resten av konsernet. Morselskapet holder til på Sortland og har kun 19 ansatte, mens konsernet, med virksomheter i Nord-Norge og på Østlandet, har 687 ansatte. For konsernet ble 2001 et temmelig svakt år med en omsetningssvikt på vel 30,7 millioner kroner, etter at selskapet solgte seg ut av (trolig) tapsbringende virksomhet på godssiden. Omsetningen landet dermed på 379,6 millioner kroner. Resultatet før skatt landet på minus kroner - en resultatforverring i forhold til ,8 Nordtrafikk AS Under omstilling millioner kroner. Årsresultatet etter skatt ble på 5,6 millioner kroner. Omstilling Av balansen fremgår at konsernet fikk redusert sin langsiktige gjeld med 32,1 millioner kroner i fjor til 234,7 millioner. Egenkapital er bokført til 51,2 millioner og disponibel likviditet er på 55,3 millioner kroner. Morselskapet hadde i fjor driftsinntekter på 73,9 millioner kroner, en økning på 31,3 millioner fra Årsresultatet for morselskapet var på 7,6 millioner kroner. Egenkapitalen var på 52,3 millioner, mens fri egenkapital i morselskapet var null. Av oversikten over datterselskaper og organiseringen i aktivitetsområder fremgår en svært kompleks selskapsstruktur. Selskapet driver omfattende virksomhet i både Lofoten og Vesterålen, som naturlig er, men at det trenger seks forskjellige aksjeselskaper for å drive virksomhet med utgangsdpunkt i Leknes, for ikke å snakke om fire på Sortland, utenom morselskapet samme sted virker noe "overorganisert." En fordel er selvsagt en sterk resultatkontroll i hvert enkelt virksomhetsområde, men det må ha en motpost rent administrativt. De bokførte verdier i døtrene gikk for øvrig opp fra snaue 86 millioner til 91 millioner kroner i fjor. Eier mye rart Ellers har morselskapet investert over tid i mye annet. Mest kjent Ditt NordNorske alternativ for transport av fisk, grønnsaker og stykkgods. MER Å GJØRE: Administrerend direktør i Nordtrafikk Ole Lund Rieber. Brukte fjoråret til omstrukturering, men er den fullført? er vel investeringen i Vesterålen Hermetikkfabrikk på Sortland, der selskapet eier 28,5 prosent av en virksomhet som vel har gitt Bjørnflatens Frysetransport a/s skuffende resultater. Derimot sitter Nordtrafikk på en post på 8,6 prosent av aksjene i Transportinvest AS som er dominerende eier i Linjegods. Posten har en bokført verdi på 7,2 millioner kroner. Andre investeringer er mer beskjedne, og et flertall er innenfor transport/reiseliv, og er mer "goodwill" preget. Samlede investeringer utenfor egne selskaper er bokført til 13,4 millioner kroner, og viser at selskapet både har en bevisst holdning til samfunnsansvar og ikke er redd for å ta høy risiko. Selskapet har også brent seg på ordinære investeringer i aksjemarkedet, og investeringer på 4,0 millioner er nedskrevet til 1,5 millioner i regnskapet, men det kan jo fort endre seg. Nå refereres det i årsberetningen til resultatsvikt innen enkelte områder, som innebar at det måtte settes i verk tiltak i løpet av fjoråret. Trolig har medisinen virket, og vi kan sannasynligvis imøtese et atskillig sterkere resultat for neste år. Finn Bjørnar Hansen Mer enn 30 år i transportens tjeneste! Postboks 2385, 9271 Tromsø, Ærfuglveien 4, Tlf.: , Fax: E-post: internett: NæringsRapport Nr

20 20 TRANSPORTMARKEDET Helgelandske AS Er forgasseren tett? Helgelandske hadde intet godt år i fjor, noe en bunnlinje på 2,5 millioner kroner av en omsetning på 426,7 millioner klart vitner om. Å tjene under 70 øre for hver hundrelapp i omsetning er mildt sagt lite tilfredsstillende. Selskapet er under press, og lønnsomheten på de fleste større forretningsområder er lav. Det gjelder både ferjedrift og hurtigbåtdrift, mens bussdriften har vært direkte tapsbringende i tre år, der selskapet fra 1998 til 2001 var underlagt en kontrakt med Nordland fylkeskommune. Bussdrift mot avvikling? At selskapet godtok dette er selskapets eget ansvar, og kontrakten er nå under avvikling, noe selskapets bussdrift også er, skal vi tro årsberetningen. Der fortelles det om en temmelig underlig drakamp med Nordland fylkeskommune om å få forhandlet opp prisen på drift av bussruter, noe fylkeskommunen sa nei til og henviste selskapet til å komme med anbud. Der frykter selskapet å komme til kort og foretar så en drøfting av konsekvensene ved nedlegging av bussdriften. Oppsigelse av ansatte, salg av vogpark, og negativ utvikling for selskapets verkstedtjeneste, er blant konsekvensene. Selskapet har også hatt noen tøffe forhandlinger med både Statens Vegvesen og fylkeskommunen når det gjelder ferjetrafikken. Det innrømmes uten videre at inntjeningen på ferjetrafikken er svak, noe som i årsberetningen begrunnes med høye vedlikeholdsutgifter. Mon det. Fra annet hold får vi vite at Helgelandske er rausere enn andre selskap når det gjelder bemanning på fartøyene, et forhold som begrunnes med sterkt og vellykket press fra fagforeningene. Ellers forteller årsberetningen om både ferjedrift og hurtigbåtdrift som er temmelig begredelig lesning. Om hurtigbåtene konkluderes det med at driften "ikke gir tilfredsstillende inntjening." Årsaken oppgis å være "lav kontraktsbetaling og høye kostnader, spesielt til kjøp av drivstoff." Namsos Trafikkselskap Verst er imidlertid Helgelandskes satsing i Namsos Trafikkselskap, der Helgelandske er overlegent største aksjonær med 31,3 prosent av aksjene. ( Har kjøpt seg opp til 33,8 prosent etter nyttår.) Kjekt å ha, men hva skal Helgelandske med denne investeringen som har kostet innpå 20 millioner kroner, når vedtektsfestede stemmerettsbegrensninger fører til at ingen kan stemme for mer enn 0,5 prosent av samtlige stemmerettsberettigede aksjer? Dermed sitter Helgelandske med en investering på 20 millioner uten å ha større innflytelse i Namsos Trafikkselskap enn Bangsund Samvirkelag med sølle 0,83 prosent av aksjene. Begge disponerer stemmer av totalt på en generalforsamling. At Namsos derfor i en artikkel i Dagens Næringsliv i august beskrives som en "strategisk partner" virker derfor noe underlig, også at Helgelandske allerede har negativ kontroll over Namsos. I henhold til aksjeloven er nok dette riktig, men ikke i henhold til selskapets vedtekter om begrensninger i stemmeretten. At Namsos Trafikkselskap fikk et miserabelt år i fjor med et underskudd på 3,2 millioner kroner gjør ikke situasjonen lysere. Mye tyder på Namsos' problemer er så betydelige at selskapet må tilføres ny kapital, og det må i så fall Helgelandske lånefinansiere for å kunne vedlikeholde sin eierandel, og selskapet er for lengst tungt belånt med over 309 millioner. Helgelandske kjøpte Namsos-aksjer for 68,20 kroner pr. stykk, noe som må beskrives som noe uheldig ettersom dette selskapets egen bokførte egenkapital pr. aksje kun er på kr. 38,80. Investeringen er likevel ført opp til kostpris i Helgelandskes balanse, som styret skriver, "etter en totalvurdering." Det er et dristig grep, for i Helgelandskes eget tablå over anleggsmidler er aksjeposten bokført med 19,97 millioner kroner, mens altså markedsverdi er 12,7 millioner. Der er for øvrig også Helgelandskes Storebrand-aksjer til en FORANDRINGSPROSESSER: Administrerende direktør Frode H. Nilsen i Helgelandske. Han står overfor en utfordrende jobb når det gjelder omstrukturering av et selskap som knapt tjener penger. markedsverdi ved årsskiftet på kroner bokført i null! Øker kostnadene I år 2000 fikk Helgelandske et resultat på vel 7,0 millioner av en omsetning den gang på 425 millioner kroner. Også dette er elendig, og man skulle tro at så svake resultater sporet styringsorganene til en smule innsats for å styrke lønnsomhet og inntjening. I stedet ser vi at tallet på ansatte fra år 2000 til 2001 økte med 12 personer, som garantert gir en kostnadsøkning på nærmere 3,0 millioner kroner, minst. Nå ble resultatet av fjorårets drift på 2,5 millioner. Av dette gis 1,9 millioner gavmildt ut til aksjonærene med 14 kroner pr. aksje. Det er jo hyggelig, men er det klokt? Hvordan man snur og vender på det så ser man av selskapets resultater en bedrift som er i åpenbare vansker og hvor det er behov for opprydning i "gammel moro." Selskaper taper programmessig fire millioner kroner i året på driften av ferjeruten mellom Lovund og Nesna, en kontrakt som ble inngått i 1997 av den tidligere toppledelsen i Helgelandske. Kontrakten løper til 2005 og vil da ha påført bedriften et tap på 32 millioner kroner. Vedtektene Nå er det Nordlandsbanken med 35,1 prosent og Saltens Bilruter med 16,0 prosent som er de største aksjonærene i Helgelandske. Men om noen tror at det kontrolleres fra Bodø så er det avgjort feil. I bedriftens vedtekter heter det at av bedriftsforsamlingen på 12 representanter skal 8 velges på av generalforsamlingen og 4 av de ansatte. Dernest at 2 av de aksjonærvalgte må ha bosted i Rana sorenskriveri og 2 i Alstahaug sorenskriveri. Dermed kan kun 4 medlemmer velges fritt. Bedriftsforsamlingen skal så utpeke et styre. Med denne type vedtekter betyr eierskap atskillig mindre enn geografi. Samtidig har de ansatte fått en temmelig sterk posisjon i selskapet. Helgelandske er inne i sitt 135 driftsår, og vedtektene var muligens en god garanti for lokal forankring i 1866, men er dessverre temmelig katastrofale for en sunn utvikling av selskapet 135 år senere. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003.

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003. HEX -FORELØPIG RESULTAT 2002 - FORTSATT VEKST Konsernet fikk i 4.kvartal en omsetning på 77,2 (73,4) MNOK og et driftsresultat før goodwillavskrivinger på 8,2 (11,6) MNOK. Total omsetning for 2002 ble

Detaljer

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS Mo Industripark AS Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase Sundsfjord Smolt AS Org. nr. 939 150 234 www.helgelandinvest.no VIRKSOMHETENS ART Helgeland Invest AS er et regionalt investeringsselskap

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

OTC-/pressemelding 9. mars 2015

OTC-/pressemelding 9. mars 2015 OTC-/pressemelding 9. mars 2015 Vekst for Torghatten ASA i 2014 Konsernet Torghatten hadde i 2014 en betydelig større omsetning enn 2013. Dette har sammenheng med at kjøpet av Widerøe Flyveselskap AS ble

Detaljer

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene.

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene. Full firmarapport 08.10.2013 PIPEREP AS Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 996707695 MVA Status Aktivt Innhold 1. Firmainformasjon 2. Roller og nettverk 3. Regnskapstall 4.

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Kvartalsregnskap 1. kvartal 2010

Kvartalsregnskap 1. kvartal 2010 Kvartalsregnskap 1. kvartal 21 et 1. kvartal 21 Hovedtrekk finansiell informasjon: NOK millioner 1. kv 21 1. kv 29 31.12.29 Driftsinntekter 846 785 3 467 EBITDA 18 199 592 EBIT 37 134 286 Resultat før

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 2. kvartal 2010 Rapport for 2. kvartal 20 Konsern Hovedlinjene i utviklingen Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 2. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,8 MNOK.

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

TFDS-gruppen Delårsrapport for 4. kvartal 2005. Presentasjon 24. februar 2006

TFDS-gruppen Delårsrapport for 4. kvartal 2005. Presentasjon 24. februar 2006 TFDS-gruppen Delårsrapport for 4. kvartal 2005 Presentasjon 24. februar 2006 2005 Omstilling og restrukturering for TFDS 4. kvartalsresultatet preget av fusjonskostnader Normalisert drift som forventet

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Q4 2012 og foreløpig årsresultat 2012

Q4 2012 og foreløpig årsresultat 2012 og foreløpig årsresultat Makrell Oppsummert - EBITDA var 76 MNOK mot 111 MNOK for samme periode i fjor. EBITDA var 79 MNOK mot 168 MNOK i. - Råstoff tilgang sild var stabil på 108.000 tonn i mot 109.000

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA HALVÅRSRAPPORT 2003 100 år A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2003 Fremgang for Alpharma Inc. i et utfordrende marked Alpharma-aksjen opp fra USD 11,91 til USD 20,45 (+71%) i første halvår

Detaljer

Positiv resultatutvikling for Tide- konsernet.

Positiv resultatutvikling for Tide- konsernet. Positiv resultatutvikling for Tide- konsernet. Finansielle forhold Regnskap Tide sitt resultat før skatt gav et overskudd i første kvartal på MNOK 32,9 mot MNOK 9,0 i første kvartal 2006. Netto salgsgevinster

Detaljer

Resultatet for Tide-konsernet i Q4-07 er preget av restrukturering

Resultatet for Tide-konsernet i Q4-07 er preget av restrukturering Kvartalsrapport 4. kvartal 2007 Resultatet for Tide-konsernet i Q4-07 er preget av restrukturering Tide hadde en omsetning i fjerde kvartal 2007 på 737 millioner kroner sammenlignet med en omsetning på

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2013

Resultatrapport 1. kvartal 2013 Resultatrapport 1. kvartal Namsos 23. mai 1 Hovedtrekk per 1. kvartal Samlede driftsinntekter for konsernet i 1. kvartal inkludert avhendet virksomhet (ambulanse) endte på kr 33,97 mill (kr 44,7 mill i

Detaljer

Resultat per aksje (NOK) 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1 Utvannet resultat per aksje 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1

Resultat per aksje (NOK) 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1 Utvannet resultat per aksje 1,7 1,3 4,0 4,2 4,1 Tide-konsernet pr. 3. kvartal 2008 Tide hadde en omsetning i tredje kvartal 2008 på 822 millioner kroner sammenlignet med en omsetning på 651 millioner kroner i Q3-07. EBITDA i kvartalet ble 141 millioner

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2012. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 3. kvartal 2012. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 3. kvartal 2012 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2008

Rapport for 2. kvartal 2008 Rapport for 2. kvartal 2008 ya Bank og Forsikring Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 2. kvartal 2008 mottatt 17 600 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer

Detaljer

PIPEREP AS. Innhold. Full firmarapport 11.07.2014. Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 912185141 MVA

PIPEREP AS. Innhold. Full firmarapport 11.07.2014. Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 912185141 MVA Full firmarapport 11.07.2014 PIPEREP AS Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 912185141 MVA Status Aktivt Innhold 1. Firmainformasjon 2. Roller og nettverk 3. Regnskapstall 4.

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2009

Rapport for 1. kvartal 2009 Rapport for 1. kvartal 2009 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 1. kvartal 2009 mottatt 29 000 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene.

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. NAM delårsrapport pr. 31.03.2007 Generelle kommentarer Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. Konsernets

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754 Årsregnskap 2014 for Hudson Bay Resources AS Foretaksnr. 974499754 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 0 142 271 Sum driftsinntekter 0 142 271

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001 Expert Eilag ASA 1. kvartal 2001 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Resultatregnskap 1 Kv. 1 Kv. Akk Akk Akk 2001 2000 2001 2000 1999 1 127 939 906 057 Driftsinnte kter 1 127 939 906 057 800

Detaljer

HAVILA ARIEL ASA. Rapport Q1 2011

HAVILA ARIEL ASA. Rapport Q1 2011 HAVILA ARIEL ASA Rapport Q1 2011 Selskapets portefølge: ConocoPhillips Statens Strålevern Subsea 7 Rolls Royce Høgskolen i Hedmark Havila Mars Havila Mercury Fanafjord Rapport Q1 2011 Hendelser Q1 2011

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM]

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM] Innledning (Oslo, 26.10.2) Telenor konsernets driftsresultat for årets ni første måneder ble 3.217 millioner kroner. Dette er en økning på 393 millioner kroner, eller 13,9 prosent i forhold til samme periode

Detaljer

RAPPORT 3. KVARTAL 1999. Consub har mot Petrobras (ca. 45) gjennomføres som planlagt. RESULTAT 3. KVARTAL

RAPPORT 3. KVARTAL 1999. Consub har mot Petrobras (ca. 45) gjennomføres som planlagt. RESULTAT 3. KVARTAL RAPPORT 3. KVARTAL 1999 RESULTAT 3. KVARTAL Resultatregnskapet for 3. kvartal 1999 viser en omsetning på NOK 690 mill mot NOK 890 mill i 1998. Resultat før skatt er på NOK 98 mill (inkludert gevinst for

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2009

Resultatrapport 1. kvartal 2009 Resultatrapport 1. kvartal 2009 Innhold Resultat Balanse Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling Markedsvurderinger Fremtidsutsikter Resultat t Totalresultatregnskap 1. kvartal Helår (Tall i tusen NOK)

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

Kvartalsrapport 4. kvartal 2008

Kvartalsrapport 4. kvartal 2008 Kvartalsrapport 4. kvartal 2008 Tide-konsernet pr. 4. kvartal 2008 Tide hadde en omsetning i fjerde kvartal 2008 på 874 millioner kroner sammenlignet med en omsetning på 787 millioner kroner i fjerde kvartal

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

Green Reefers ASA. Konsernrapport 3. kvartal 2005

Green Reefers ASA. Konsernrapport 3. kvartal 2005 Green Reefers ASA Konsernrapport 3. kvartal 2005? Svakt spotmarked gjennom sommeren? Rekordhøye bunkerspriser? Avtale om kjøp av ytterligere to kjøleskip? Eierandelen i den polske terminalen øket ved rettet

Detaljer

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no Rapport Q1 2012 Rapport Q1 2012 Hendelser Q1 2012 Generalforsamlingen vedtok 13.03.2012 å tilbakebetale kr. 2,- pr aksje o Selskapet fortsetter sin aksjonærvennlige utbyttepolitikk Generalforsamlingen

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon

Rapport 2. kvartal. Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon 2010 Rapport 2. kvartal Etman International ASA 23.09.2010 Norsk versjon Etman International ASA Regnskapsrapport 2. kvartal 2010 Hovedpunkter Salgsinntektene ble MNOK 80,6 akkumulert for 2. kvartal 2010,

Detaljer

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal 2004. Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal 2004. Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet (Samme periode i fjor i parentes) VPS Holding ASA oppnådde i 2. kvartal et resultatet etter skatt

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Årsoppgjør 2010 for Visuray Holding AS. Foretaksnr. 991834559

Årsoppgjør 2010 for Visuray Holding AS. Foretaksnr. 991834559 Årsoppgjør 2010 for Visuray Holding AS Foretaksnr. 991834559 Årsberetning 2010 Beskrivelse av selskapets virksomhet VisuRay Holding AS investerer i andre selskaper. Virksomheten drives i Randaberg komune.

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Konsolidert resultat 4. Kommentarer til resultatet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Markedet 8. Strategi 9. Fremtidsutsikter Innledning Repant ASA har fortsatt

Detaljer

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal 2004. En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal 2004. En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet (Samme periode i fjor i parentes) VPS Holding ASA oppnådde i første kvartal et resultat etter

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Årsberetning 2014. Comicopia AS

Årsberetning 2014. Comicopia AS Årsberetning 2014 Virksomhetens art og hvor den drives bedriver fremstilling og salg av produkter og tjenester som fremmer tegneseriemediet i Norge, først og fremst gjennom drift av tegneserienettstedet

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2014. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 4. kvartal 2014. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 4. kvartal 2014 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål har vært å tilføre kapital

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2009

Rapport for 4. kvartal 2009 Rapport for 4. kvartal 2009 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet hadde i 4. kvartal 2009 et resultat før skatt på 2,6 MNOK. Dette på tross av høye tapsavsetninger

Detaljer

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS datert 13. desember 2012 Kristiansand, 18.11 2013 2. Ansvarlige bekrefter at opplysningene i prospektet så langt kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra

Detaljer

Guard Systems kvartalsrapport Q3 2008. Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q3-2008

Guard Systems kvartalsrapport Q3 2008. Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q3-2008 Guard Systems ASA Kvartalsrapport Q3-2008 1 Innledning: Guard Systems har en fin utvikling og veksten fortsetter i Q3/08 sammenlignet med Q3/07, men veksttakten så langt i år har vært svakere enn forventet.

Detaljer

Rapport pr. 31. mars 2007 Konsernet Stavanger Aftenblad

Rapport pr. 31. mars 2007 Konsernet Stavanger Aftenblad Rapport pr. 31. mars 2007 Konsernet Stavanger Aftenblad Hovedtrekk Konsernets omsetning pr. 1. kvartal økte med 13,8%. Konsernets driftsresultat økte med 21,8%. Netto driftsmargin pr. 1. kvartal er 0,9%

Detaljer

Utviklingstrekk i 2. kvartal 2004

Utviklingstrekk i 2. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 2. kvartal TV 2 Konsern Per 2. kvartal Per 31.12 2004 (NOK mill.) 2004 441,6 459,0 Driftsinntekter 869,8 816,8 1 617,9 (349,5) (434,7) Driftskostnader (828,3)

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2008

Rapport for 3. kvartal 2008 Rapport for 3. kvartal 2008 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 3. kvartal 2008 mottatt 18 100 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 3. kvartal 3. kvartal TV 2 Konsern Per 3. kvartal Per 31.12 (NOK mill.) 319,8 365,3 Driftsinntekter 1.235,1 1.136,6 1.617,9 (308,5) (361,4) Driftskostnader (1.189,7)

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Positiv resultatutvikling for Tide-konsernet 1. kvartal 2008

Positiv resultatutvikling for Tide-konsernet 1. kvartal 2008 Kvartalsrapport 1. kvartal 2008 Positiv resultatutvikling for Tide-konsernet 1. kvartal 2008 Tide hadde en omsetning i første kvartal 2008 på 723 millioner kroner sammenlignet med en omsetning på 516 millioner

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En stuert går i land 1,5 årsverk

Detaljer

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge.

Telenorkonsernet investerte i første halvår for 9.8 milliarder kroner, hvorav 3.1 milliarder var utenfor Norge. Innledning (Oslo, 16.08.2) Telenor-konsernets driftsresultat for første halvår i år ble 983 millioner kroner. Dette er en økning på 188 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor. Veksten i driftsinntekter

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 1. kvartal 2013 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 12 Høydepunkter Konsernets omsetning i 1.halvår var MNOK 614,4, en vekst på 2 % i forhold til samme periode i fjor. I 2.kvartal falt omsetningen med 2% til MNOK 31,6 Konsernets

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

2. kvartal 2006. Kjøpt distribusjonsselskapet Kir-Op AS. 100 % vekst i resultat før skatt for kvartalet til MNOK 5,2.

2. kvartal 2006. Kjøpt distribusjonsselskapet Kir-Op AS. 100 % vekst i resultat før skatt for kvartalet til MNOK 5,2. 2. kvartal 2006 Kjøpt distribusjonsselskapet Kir-Op AS. 100 % vekst i resultat før skatt for kvartalet til MNOK 5,2. Vekst i resultat pr aksje i første halvår med 166 % til NOK 0,48 pr. aksje. Deltakelse

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

Rica Hotels. Regnskap for 3. kvartal 2002

Rica Hotels. Regnskap for 3. kvartal 2002 Rica Hotels Kommentarer til regnskap for 3. kvartal 2002 1 100 000 1 050 000 1 000 000 950 000 900 000 850 000 800 000 750 000 700 000 0 000 % 70 60 55 50 45 40 kr 850 800 750 700 0 600 550 500 450 400

Detaljer

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 2010

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 2010 BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 2010 RESULTATREGNSKAP KONSERN Konsernets driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) i ble 31,1 mot -3,5 i samme periode i fjor, en forbedring på 34,6. Konsernets

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011

KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 GYLDENDAL ASA KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 Pr. 1. kvartal Helår 2011 2010 Gyldendalkonsernet 2011 2010 2010 354,7 358,0 Driftsinntekter 354,7 358,0 1 678,3-10,5-7,8 EBITDA (Driftsres. før ord. avskrivninger)

Detaljer

Faktor Eiendom ASA Rapport for 3. kvartal 2010

Faktor Eiendom ASA Rapport for 3. kvartal 2010 Faktor Eiendom ASA Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 2010 Hovedpunkter 3. kvartal 2010 Driftsresultat på minus 40 millioner kroner, ned fra et underskudd på 20 millioner kroner i samme

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Det norske + Aker Exploration

Det norske + Aker Exploration Det norske + Aker Exploration Fusjonsforslaget Ekstraordinær generalforsamling 19. oktober 2009 1 Agenda Hvorfor fusjonere? Finansiell situasjon Hvordan gjennomføring og struktur 2 Muskler til vekst Tusen

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer