AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Gundersen Sven Postboks BERGEN Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Anja Egebakken / AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Eiendom og adresse : Gnr 93 Bnr 234 Adresse Ikke Definert Tiltakshaver Tiltaket : Tone Sandven og Trond Sandven Bruksendring naust, fasadeendring naust Søknaden gjelder: Bruksendring fra naust til fritidsbolig. Fasadeendring på naust i form av påbygg. Omsøkte tiltak er oppgitt til å ha et bruksareal på 63,3 m 2 BRA. Tomteutnyttelse er oppgitt til å være BRA = 30,43 %. Det søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 1, Plankrav, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust. Det søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 28, Funksjonell strandsone langs sjø. Bygningsmyndigheten tolker at det søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt.4.1, Byggegrense langs sjø, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust nærmere byggegrense enn 100 m. Det søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 25, Landbruks-, naturog friluftsområde, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust i LNF område. Sakshistorikk: Det er tidligere godkjent naust på gnr93/bnr234 i Tiltaket er oppført i strid med godkjente tegninger. I saksnummer ble det avdekket en rekke ulovligheter på eiendom gnr93/bnr234 og gnr93/bnr546. Den ble det varslet om pålegg om opphør av bruk, retting og tvangsmulkt. Det søkes nå om legalisering på deler av tiltaket. Basert på innsendt søknads/tegningsdokumentasjon har bygningsmyndigheten oppfattet denne saken til å gjelde legalisering av naust til fritidsbolig, samt legalisering av fasadeendring på naust.

2 VEDTAK Søknad om tillatelse til bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust avslås, jf. plan- og bygningsloven 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel jfr kommuneplanens arealdel pkt.1, Plankrav. Søknad om tillatelse til bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust avslås, jf. plan- og bygningsloven 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel jfr kommuneplanens arealdel pkt.4.1, Byggegrense langs sjø. Søknad om tillatelse til bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust avslås, jf. plan- og bygningsloven 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel jfr kommuneplanens arealdel pkt.25, Landbruks-, natur- og friluftsområde. Søknad om tillatelse til bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust avslås, jf. plan- og bygningsloven 29-2, Visuelle kvaliteter. Vi viser til søknad mottatt og tilleggsdokumentasjon mottatt og Dispensasjoner Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 1, Plankrav, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust avslås, jf. plan- og bygningsloven Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 4.1, Byggegrense langs sjø, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust avslås, jf. plan- og bygningsloven Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 25, Landbruks-, natur- og friluftsområde, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust avslås, jf. plan- og bygningsloven 19-2 BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET Planstatus Eiendommen er ikke regulert. Kommuneplanens arealdel viser eiendommen som LNF område og ligger i hensynssone Inngrepsfrie naturområder. Nabovarsling Ansvarlig søker opplyser at det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i planog bygningsloven 21-3, og bekrefter at det ikke er mottatt noen merknader. Andre uttalelser eller vedtak Grønn Etat har gitt uttalelse datert : Uttalelse fra Grønn etat. Fana, gnr 93, bnr 234, Vedr. fasadeendring, bruksendring og legalisering av oppført uthus. Grønn etat viser til oversendelse datert vedrørende søknad om dispensasjon fra Side 2 av 11

3 plankravet, byggeforbudet i LNF-område, samt 100-metersbeltet langs sjø jf. pkt. 1, pkt. 25 og pkt. 4 i kommuneplanens arealdel. Vurdering Søknaden gjelder oppføring/legalisering av uthus, bruksendring til fritidsbolig og fasadeendring av eksisterende sjøhus/naust. Det er oversendt egen sak om legalisering av flytebrygge på eiendommen (saksnr ). Eiendommen er uregulert og ligger i et område vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Sjøområdet utenfor er vist som naturområde i sjø og vassdrag. Omsøkte tiltak befinner seg innenfor 100-meters byggegrense langs sjø, samt hensynssone landskap (H550) for funksjonell strandsone. Innenfor den funksjonelle strandsonen er det et overordnet mål å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. I henhold til søknad ble sjøhuset/naustet omsøkt og godkjent for oppføring i 1964, og ble den gang planlagt tilrettelagt for beboelse om sommeren og lagring av båt om vinteren. Bygningen har siden den gang i de fleste år vært benyttet som fritidsbolig. Eiendommen og bygningene ligger i tilknytning til flere mindre fritidsboliger, og det nære arealet rundt bygningene er privatiserte. Bukten like nordøst for eiendommen er egnet for bading og opphold for allmennheten, og det skal være gode adkomstforhold til fots ned til strandlinjen. Området er sannsynligvis å regne som et lokalt friluftsområde grunnet beliggenheten og store avstander fra parkeringsmuligheter og andre transportmuligheter til området. Grønn etat mener allmennhetens muligheter for ferdsel og opphold i strandsonen, med bruk til eksempelvis bading, ikke vil forringes som følge av bruken av sjøhuset/naustet som fritidsbolig. Dette både fordi bygningene har vært i bruk som dette i lang tid, og således ikke vil utgjøre en vesentlig forskjell, og grunnet beliggenheten med noe høydeforskjell og avstand til bukten. Primært uteoppholdsareal til bygget befinner seg også på framsiden, lengst vekk fra bukten. I kommunens temakart for grønnstruktur er Austrevågen registrert som en viktig marin naturtype (Klasse B) med større kamskjellforekomster i hele bukten og ålegrasenger på vestsiden av bukten (Kartlegging av marine naturtyper i Bergen kommune 2005). Kvernhuselven er registrert som sjøørretvassdrag, men med dårlige gyteforhold grunnet vandringshinder og lite vannføring (Rapport fra Bergen Sportsfiskere registrering av sjøørretbekker i Bergen kommune 2002). Det er utover dette ikke registrert verdifullt naturmangfold i tilknytning til eiendommen i eget temakart, Naturbase eller Artskart. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap anses oppfylt. Det er sannsynlig at omsøkte tiltak ikke vil påvirke naturmangfoldet negativt. I og med at det ikke kan påvises effekter av tiltakene på verdifull natur vil det ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven Omsøkte tiltak befinner seg i kommuneplanens arealdel også innenfor hensynssone landskap (H550) for 1 km buffer til inngrepsfritt naturområde i Norge (INON), Hisdalen. INON er områder som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. Det er en nasjonal målsetting å bevare disse områdene fri for tyngre tekniske inngrep for fremtiden. Tyngre tekniske inngrep kjennetegnes av at de må være av en viss/gitt størrelse, varige og ikke midlertidige konstruksjoner og tiltak. Mindre bygninger regnes normalt ikke som tyngre teknisk inngrep, og omsøkte tiltak vil således ikke påvirke området markert som INON negativt. Det ligger en rekke andre tilsvarende, mindre bygninger i nærhet av omsøkte eiendom, i større nærhet til registrert inngrepsfri natur. Grønn etat kan ikke se at tiltaket vil berøre øvrige grøntfaglige interesser. Konklusjon Tiltaket er i strid med bestemmelser i kommuneplanens arealdel, jf. pkt. 1, pkt. 25 og pkt. 4. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet Side 3 av 11

4 vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger ikke frarå at det gis dispensasjon for oppføring/legalisering av uthus, bruksendring og fasadeendring. Fylkesmannen i Hordaland har gitt uttalelse datert : Utforming/visuelle kvaliteter: Etter pbl 29-2 Visuelle kvaliteter, skal ethvert tiltak prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming og innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til omgivelser og plassering. Saken gjelder søknad om fasadeendring av naust i form av påbygg til godkjent naust. Det etableres en ekstra etasje, slik at naustet har to etasjer. Side 4 av 11

5 Godkjent snitt Omsøkt snitt Godkjent fasade sørvest Omsøkt fasade sørvest Godkjent fasade nordøst Omsøkt fasade nordøst Side 5 av 11

6 Godkjent fasade nordvest Godkjent fasade sørøst Omsøkt fasade nordvest Omsøkt fasade sørøst Omsøkt naust med 2 etasjer viser følgende dimensjoner: Mønehøyde: 5,4 m Bredde 1.etasje: 4,2 m Lengde 1.etasje: 8,9 m Lengde 2.etasje: 10,7 m Tiltaket er oppgitt til å ha et totalt bruksareal på 63,3 m 2 BRA. Eksisterende naust med en etasje viser følgende dimensjoner: Mønehøyde: 3,5 m Bredde 1.etasje: 4,5 m Lengde: 9 m Bygningsmyndigheten har beregnet totalt bruksarealet til å være 40,5 m 2 BRA. Innsendt tegningsdokumentasjon for omsøkte fasadeendring på naust viser at naustet har økt høyden med 1,9 m og etablert en ekstra etasje. I tillegg har det omsøkte naustet fått etablert flere vinduer ut mot sjø i både i 1. og 2.etasje på fasade sørvest, samt vinduer på fasade nordøst. Grunnet økning i etasjehøyde har takvinkelen blitt brattere. Dette gir betydelig større takflate enn godkjent naust. Godkjent fasade nordvest/ sørvest Omsøkt fasade nordvest/ sørvest Side 6 av 11

7 Omsøkte naust fremstår ikke som et naust i tradisjonell betydning, og er i strid med regionale retningslinjer på flere punkt. I henhold til Fylkesmannen i Hordaland Råd om planlegging og forvaltning av Strandsonen i Hordaland 2008, er omsøkte naust i strid med regionale retningslinjer. Her står det blant annet: Tillatt bruksareal skal være mindre enn 40 m 2 Mønehøyde skal være under 5 m Bygningen skal være i en etasje Samlet vindusreal skal ikke overstige 3 % av hovedplanets bruksareal Etter bygningsmyndighetenes vurdering fremstår omsøkte naust som en fritidsbolig og fasadeendringene åpner opp for en annen bruk enn det som er tradisjonelt naustformål. Da bygningsmyndigheten ikke godkjenner bruksendring fra naust til fritidsbolig kan heller ikke bygningsmyndigheten godkjenne fasadeendring. Bygningsmyndighetene er opptatt av at byggeskikken for naust blir ivaretatt og opprettholdt innenfor de retningslinjene som er gitt. Formålet med å videreutvikle den lokale byggeskikken for naust er å opprettholde identiteten til naustmiljø, samt å sørge for at naust for en god tilpasning til landskap. Ved å holde størrelse på naustene nede vil naustområdene legge beslag på mindre områder i strandsonen. Med hjemmel i pbl 29-2 Visuelle kvaliteter, avslås søknad om gjennomført fasadeendring av naust. Dispensasjon Plankrav Tiltaket kommer i strid med gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt.1, Plankrav, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendringer på naust. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2 at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen er at areal og ressursdisponeringen avklares ved en overordnet planprosess, og ikke ved en enkelt sak. Overordnete forhold kan blant annet være forvaltning av strandsonen. I den konkrete saken søkes det om bruksendring av naust til fritidsbolig samt fasadeendringer på naust. Det er et stort press i Bergen kommune for etablering av fritidsboliger i strandsonen. En eventuell bruksendring vil kunne føre til press i andre områder. Ansvarlig søker anfører at eksisterende naust er blitt brukt til beboelse i tidligere år. Bygningsmyndigheten presiserer at naustet er godkjent som et naust i Tidligere bruk av naustet anses ikke som relevant for vurdering av denne saken. Bygningsmyndigheten forholder seg til godkjent vedtak fra 1964 og gjeldende bestemmelser for eiendommen, og påpeker at det er blitt en innskjerpet praksis på saken som etableres i strandsonen. Bygningsmyndigheten mener at fritidsbolig i mye større grad vil virke privatiserende for allmenn ferdsel langs sjø enn et naust. Dess mer utbygget og privatisert et strandområde er, dess mindre attraktivt vil området være i en friluftsammenheng. Det øker faren for at viktige landskapsmessige og kulturhistoriske verdier kan gå tapt. I henhold til Fylkesmannen i Hordaland Råd om planlegging og forvaltning av Strandsonen i Hordaland 2008,s57,står det blant annet: Naust er bygninger for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskeredskap Side 7 av 11

8 Naust skal ikke omdisponeres eller brukes som fritidshus eller bolig Det skal være mulig for allmennheten å ferdes foran naust og mellom naust/ naustgrupper. En bruksendring fra naust til fritidsbolig vil kunne skape presedens for lignende saker, og det kan svekke mulighetene for å tilrettelegge for naustområder. En utstrakt bruk av dispensasjoner er med på å undergrave kommuneplanen som informasjons og avgjørelsesgrunnlag. Dersom det kunne vært aktuelt med etablering av fritidsbolig på angjeldende eiendom, ville det vært vist som et område i kommuneplankartet med planlagt utbygging i strandsonen. En eventuell nedbygging av strandsonen skal skje i medhold av plan. Bygningsmyndigheten kan ikke se klare fordeler ved bruksendring av naust til fritidsbolig. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jfr gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt.1, Plankrav, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendringer på naust. Byggegrense langs sjø Tiltaket kommer i strid med gjeldende kommuneplans bestemmelser pkt.4.1, Byggegrense langs sjø, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust nærmere byggegrense på 100 m langs sjø i LNF område. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2, at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen er å sikre natur og ivareta friluftsliv på og langs stranden, samt sikre allmenn tilgjengelighet i strandsonen. Også hensynet til å ivareta kulturlandskapet ligger bak regelen. Innenfor byggegrense på 100 m i LNF område tillates kun nødvendige tiltak med sikte på landbruk, fiske, fangst og ferdsel til sjøs i tilknytning til eksisterende tun. I den konkrete saken søkes det om bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust. Bygningsmyndigheten vurderer at tiltaket med sin omsøkte utforming lettere medfører økt bruk av området/ økt opphold av brukerne. Fritidsboliger er i bruk flere timer i døgnet, og bruken er mer sammenhengende. I tillegg har de fleste fritidsboliger en privat sone rundt bygget. Dette vil medføre fortrengelse av allmenn ferdsel og vil virke ytterligere privatiserende enn godkjent naust. Det følger av Fylkesmannen i Hordaland Råd om planlegging og forvaltning av Strandsonen i Hordaland 2008, at allmennhetens rett til å utøve friluftsliv er viktigere enn at private aktører får etablere fritidseiendommer, s.18. Sett sammen med at omsøkte fasadeendringer strider mot den lokale byggeskikken i strandsonen mener bygningsmyndigheten at hensynet bak byggegrensen langs sjø blir vesentlig tilsidesatt. Det påpekes også at tiltaket ikke inngår i næringsmessig landbruk. Tiltaket vurderes således å komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Det påpekes at bygningsmyndigheten ikke ønsker å åpne opp for en presedens som vil kunne skape ytterligere privatisering av sjøarealet. En utstrakt bruk av dispensasjoner er med på å Side 8 av 11

9 undergrave kommuneplanen som informasjons og avgjørelsesgrunnlag. Dersom det kunne vært aktuelt med etablering av fritidsbolig på angjeldende eiendom, ville det vært vist som et område i kommuneplankartet med planlagt utbygging i strandsonen. En eventuell nedbygging av strandsonen skal skje i medhold av plan. Bygningsmyndigheten kan ikke se klare fordeler ved bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jfr gjeldende kommuneplans bestemmelser pkt.4.1, Byggegrense langs sjø, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust nærmere byggegrense på 100 m langs sjø i LNF område. LNF område Tiltaket kommer i strid med gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 25, Landbruks-, natur- og friluftsområder, for bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2 at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen i LNF-område er at det kun tillates oppføring av bygninger eller iverksette anlegg eller tiltak som er nødvendig for drift av næringsmessig landbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. I den konkrete saken søkes det om bruksendring av naust til fritidsbolig, samt fasadeendring på naust i LNF område. Omsøkte bruksendring vil medføre en privatisering av området og omsøkte fasadeendringer skaper et større visuelt inngrep i landskap og strandsone enn godkjent naust. Tiltaket anses ikke å inngå i næringsmessig landbruk eller tilknyttet gårdsdrift, men omsøkte naust er til privat bruk. Tiltaket vurderes således å komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Det påpekes at bygningsmyndigheten ikke ønsker å åpne opp for en presedens som vil kunne skape ytterligere privatisering av sjøarealet. En utstrakt bruk av dispensasjoner er med på å undergrave kommuneplanen som informasjons og avgjørelsesgrunnlag. Dersom det kunne vært aktuelt med etablering av fritidsbolig på angjeldende eiendom, ville det vært vist som et område i kommuneplankartet med planlagt utbygging i strandsonen. En eventuell nedbygging av strandsonen skal skje i medhold av plan. Bygningsmyndighetene kan ikke se klare fordeler ved tiltaket. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Side 9 av 11

10 Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jfr gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt 25, Landbruks-, natur og friluftsområder, for legalisering av eksisterende flytebrygge i LNF område. Øvrige forhold Det gjøres oppmerksom på at omsøkte tiltak går over to eiendommer, henholdsvis gnr93/bnr234 og gnr93/bnr546. GENERELLE BESTEMMELSER OG KLAGEADGANG Vedtaket kan påklages, se orientering om rett til å klage og andre generelle bestemmelser på siste side. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Anja Egebakken - saksbehandler Trond Haugen - gruppeleder Kopi: Tone Sandven og Trond Sandven, Fanakrå 35, 5244 FANA Fylkesmannen I Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelingen, Postboks 7310, 5020 BERGEN Side 10 av 11

11 Generelle bestemmelser: Rettslig grunnlag: Ferdigstillelse: (plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften kapittel 8) Bortfall av tillatelse: (plan- og bygningsloven 21-9) Orientering om rett til å klage på vedtaket: Klagerett: (forvaltningslovens 28) Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Når tiltaket er ferdigstilt skal det søkes om ferdigattest. Ferdigattest utstedes når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon fra ansvarlig søker. Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tillatelsen faller også bort hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Den som er part eller har rettslig klageinteresse har rett til å klage over vedtaket. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltningslovens 29, 30 og 31) Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltningslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltningslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltningslovens 42) Rett til å se sakens dokumenter: (forvaltningslovens 11) Rett til å få veiledning: (forvaltningslovens 11) Kostnader ved klagen: (forvaltningslovens 36) Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: (forvaltningsloven 27 b) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner eller klager ikke kan lastes for forsinkelsen. Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om dette innen klagefristen utløp. Klagen må nevne det vedtaket det klages over, hva som ønskes endret og være undertegnet av klageren eller hans fullmektig. Klagen bør begrunnes. Vedtaket kan gjennomføres selv om det er påklaget. Klager kan imidlertid anmode om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til anmodning om utsatt iverksetting av vedtaket. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Kommunen vil kunne gi nødvendig veiledning for at alle parter skal kunne ivareta sine interesser på best mulig måte. Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader, f. eks advokatbistand, i forbindelse med klagesaken der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen tre uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til klager. Søksmål om gyldigheten av vedtaket, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises uten at en har brukt sin adgang til å klage på vedtaket og klagen er avgjort av høyeste klageinstans. Søksmål kan likevel reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Side 11 av 11