v GRUE o WRC-Rally etter 2015 kommune o Ordfører o Varaordfører o Rådmann Møteinnkalling jsvt4 Informasjon: Drøftingssak: Innhold 0s2lt4

Transkript

1 v GRUE kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Drøftingssak: o WRC-Rally etter 2015 Informasjon: o Ordfører o Varaordfører o Rådmann Saksnr r r4 jsvt4 0s2lt Innhold Kommunestyrevalget og frlkestingsvalget fastsetting av valgdag og delegering av fullmakt til valgstyret Søknad om fritak fra politiske verv - Kjersti Omsted Felles eierstrategi/ strategiplan for GIV IKS Glåmdal Brannvesen IKS - Revidering av selskapsavtale Områderegulering for Kirkenær industriområde nordre del og ny omkjøringsveg - 2. gangs behandling etter offentlig ettersyn Søknad om fradeling av grunneiendom , Johnsrud Dispensasjon fra kommuneplan Søknad om deling av grunneiendom Gjeittjernkoia I Dispensasjon fra kommuneplan Søknad om deling av grunneiendom , Gjeittjernkoia 2 Dispensasj on fra kommuneplan Søknad om deling av grunneiendom Trøhaugkoia Dispensasjon fra kommuneplan Søknad om deling av grunneiendom , (Sjøholen) Dispensasjon fra kommuneplan Søknad om deling av grunneiendom - ll2ll0 Dispensasjon fra kommuneplan Søknad om rammetillatelse - nybygg gatekjøkken/restaurant med leiligheter, 16158

2 Kirkenær, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

3 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-014 t4lt60 Hans G. Kalleberg Kommunesfyrevalget og fylkestingsvalget fastsetting av valgdag og delegering av fullmakt til valgstyret Utvalgssaksnr. Utvale Møtedato 0361r4 Formannskapet /14 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling: 1. Kommunestyrevalget og fulkestingsvalget 2015 avholdes over I dag; valgdagen mandag 14. september Kommunestyret gir valgstyret (formannskapet) fullmakt til äavg øre saker etter Valgloven for gjennomføring av kommunestyrevalget og fylkestingsvalget Det innføres møtegodtgiørelse for stemmestyrene i forhold til reglementets punkt 7. Det gis ikke møtegodtgjørelse for deltakelse på informasjonsmøte. 4. Det forberedes en egen sak for politisk behandling om eventuell reduksjon av antall stemmekretser. Behandling i FonnalNNSKApEr Herdis Bragelien fremmet forslag om at saken utsettes til neste møte i formannskapet. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Vedtak i: FS-036/14 Saken utsettes. Sakens dokumenter: Skriv av fra Det Kongelige Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oppsett med sammenlignbare tall for Glåmdalskommunene. Herav som vedlegg: Oppsett med sammenlignbare tall for Glåmdalskommunene.

4 Saksopplysninger: Valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 ble i statsråd fastsatt til mandag 14. september Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september Vurdering: Grue kommune har ved alle tidligere valg gjennomført valgene over 2 dager mens stadig flere kommuner har gått over til l-dags valg. Det foreslås nå at også Grue gjennomfører valget over I dag i Av Glåmdalskommunene er det nå bare Grue som har hatt 2-dagers valg, jfr. vedlagte oversikt. Ved l-dags valg må nok åpningstidene på valgdagen forlenges. Äpningstidene fastsettes av valgstyret våren Det må også i den anledning vurdere ekstra åpningstid for forhåndsstemming på servicetorget. Uten at det innføres møtegodtgjørelse til stemmestyrene, vil det ha mindre økonomisk betydning om Grue fortsatt opprettholder 2-dagers valg. Ved å innføre møtegodtgjørelse etter reglementets punkt 7, vil godtgjørelse for I valgdagutg øre netto kr for 7 stemmestyrer (1.168 kr. til leder, 779 kr. til medlemmer). Det vil da være besparende med å innføre l-dags valg. Med hensyn til budsjettbehandlingen bør det ta stilling til eventuelt møtegodtgjørelse nå. Stemmestyrene oppnevnes våren Når rådmann nå fremmer forslag om innføringav møtegodtgjørelse, har det sammenheng med at alle de øvrige GlåmdalskoÍrmunene gir møtegodtgjørelse. Ved at medlemmer av stemmestyrene ikke kan stå på noen valgliste, kan dette medføre noen utskiftninger, og nye medlemmer kan bli noe enklere å oppnevne når de far en møtegodtgjørelse. Rådmannen foreslar derimot at det ikke utbetales møtegodtglørelse for frammøte på informasjonsmøte før valget. Ved å gå over til l-dags valg må det imidlertid forventes senere valgoppgiør som følge av noe lenger åpningstid og at stemmestyrene må foreta alt etterarbeid på mandagen. I vedtatt reglement for politisk organisering, framgår at formannskapet er valgstyre etter Valgloven. Det anbefales at kommunestyret delegerer sin fullmakt etter Valgloven til valgstyret for gjennomføring av valget Grue kommune har 7 stemmekretser hvorav to har under 50 stemmeberettigede. Disse to kretsene har heller ikke tilfredsstillende lokaler i forhold til Valgloven. Antall stemmeberettigede i 2013 for Nesskogen og Løvhaugen var 43 og 41. Det virker urimelig å opprettholde så små kretser. Når det innføres elektronisk avkryssing av manntallene ute på stemmekretsene, vil det medføre ekstra kostnader og ekstraarbeid med å sette opp pc og skriver på alle kretsene, og det må være intemettilgang. Det må også vurderes backupløsninger slik at ikke alt stopper opp om den normale intemettilgang svikter. Dette vil imidlertid ikke komme i 2015 da forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet bare blir videreført. Rådmannen mener imidlertid at antall kretser bør reduseres og at det fremmes en egen politisk sak. Etter drøftingen i formannskapets møte 25. august, er det viktig å informere om følgende ordlyd av Valgloven $ 9-2 ang. fastsetting av valgdag til den videre behandling: "Kommunestyret kan selv, med tilslutning av minst ll3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offrsielle valgdagen. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes."

5 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 lu467 Hans G. Kalleberg Søknad om fritak fra politiske verv - Kjersti Omsted Utvalessaksnr. Utvale Møtedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Sakens dokumenter: Nr T Dok dato Avsender/lVlottaker 12 I Kjersti Rinde Omsted I Tittel Søknad om permisjon fra politiske verv i Grue kommune Herav som vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Kjersti Omsted søker i brev av 4. september 2014 om permisjon fra sine politiske verv ut valgperioden. Kjersti Omsted er tilsatt som ny daglig leder ved Solør Næringshage. I tillegg til at arbeidet vil være ressurskrevende, begrunner hun sin søknad ved at det vil kunne by på utfordringer med tanke på habilitetsspørsmål og rolleblanding. For å unngå uklarheter omkring roller, habilitet og tillit til næringshage og kommunene ber hun om permisjon fra politiske verv. Vurdering: Det følger av kommuneloven $15 nr. 2 at kommunestyret etter søknad kan frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke etter uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Lovens bestemmelser tolkes slik at tilstrekkelig fritaksgrunn i første rekke vil være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse, familiesituasjon eller andre tungtveiende velferdsgrunner g ør det urimelig byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Forhold som knytter seg direkte til virksomheten som folkevalgl; at man synes det går for mye tid med til vervet, personlige konflikter eller politisk motbør, vil derimot normalt ikke være tilstrekkelig grunn.

6 Avgjørelsen må nødvendigvis bli forholdsvis skjønnsmessig. Det fremgår likevel av ordlyden i loven at det stilles relativt strenge krav for innvilgelse av en fritakssøknad. Kjersti Omsted innehar følgende verv: Kommunestyret: Formannskapet: Komite for næring og oppvekst: Grue Sparebank Forstanderskap: Kontaktutvalg for skogbruk i Grue Fast medlem. 2. v ar amedlem for felleslista. Fast medlem. Fast medlem. Fast medlem. Ved å imøtekomme søknaden fra Omsted, må det foretas suppleringsvalg. Saken legges fram for formannskapet for behandling og innstilling til kommunestyret.

7 vsßvs Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-AO Herdis Bragelien Felles eierstrategil strategiplan for GIV IKS Utvalgssaksnr. Utvale Møtedato 0441t4 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling: Strategiplan for GIV IKS tas til orientering Sakens dokumenter: 1. Selskapsavtale for GIV IKS 2. Ärsregnskap og årsberetning for Strategiplan for GIV IKS Herav som vedlegg: l. Selskapsavtale for GIV IKS 2. Ärsregnskap og arsberetning for Strategiplan for GIV IKS Saksopplysninger: ble selskapsavtalen til GIV IKS revidert og behandlet i kommunestyrelfylkesting hos alle eiere. Den reviderte selskapsavtalen er forankret i Glåmdal regionråd og saksbehandlet av rådmannsutvalget i samarbeid med daglig leder i GIV og med bistand fra Hedmark fflkeskommune. I løpet av 2013 ble det utarbeidet en strategiplan for GIV for Styret tok utgangspunkt i eksisterende strategiplan og reviderte denne både i forhold til struktur og innhold. Styret la fram forslag til ny strategiplan for representantskapet i juni Den ble det avholdt felles seminar med styret og representantskapet i GIV, der arbeid med strategiplanen var et av hovedpunktene. Parallelt med behandlingen i styringsorganene ble planen også forankret i administrativ ledelse og øvrig personale i GIV på personalmøter. Strategidokumentet er deretter sluttbehandlet i styret i GIV i sak og i representantskapet i sak den 27.ll.l ble det gjennomført selskapskontroll i GIV IKS. I rapporten fra Glåmdal sekretariat IKS gis følgende anbefaling:

8 "Eierkommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Våler anbefales å r evidere/utarbeide eier strate gi for sine s elskaper i eiermeldingene. " Representantskapet i GIV IKS behandlet rapporten i møte i sak l5l13 og fattet følgende vedtak i sitt arbeid med oppfølging av anbefalingene i rapporten i møte :- k l0ll4 Felles eierstratesi for GIV Vedak: 1. Strategiplanen, selskapsavtalen og årsregnskapet for GIV sendes over til kommunene som grunnlagsdokumenter for felles eierstrategi. 2. Daglig leder utarbeider en saksutredning som giør rede for hvordan dokumentene er utformet og behandlet i selskapets organer. Representantskapet ber om at kommunene behandler representantskapets forslag til eierstrategi. Representantskapets forslag til vedtak i den enkelte kommune/ftlkeskommune:kommunestyret i / fulkestinget i Hedmark tar GIVs eierstrategi til orientering. 3. Etter kommunene / fylkestingets behandling sendes vedtakene til GIV og GIV sender en felles tilbakemelding til Glåmdal sekretariat IKS (J.fr. selskapskontrollen).

9 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-026 l4l49l Haakon Gjems Glåmdal Brannvesen IKS - Revidering av selskapsavtale Utvalsssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Innstilling: Rådmannen rar formannskapet til å fremme slik innstilling 1. Vedlagte forslag til ny selskapsavtale revidert pr , vedtas. Denne reviderte selskapsavtalen skal gjelde Budsjettmessig inndekking av utgifter til ny ROS-analyse må konkretiseres og innarbeides som tiltak i kommunens årsbudsj ett2015 og eventuelt vedtas videreført der. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Gjeldende selskapsavtale vedtatt 2006 med justeringer vedtatt 20l0.doc Forslag til ny selskapsavtale revidert pr doc Arbeidsgruppe forslag til endringer i selskapsavtalen og betalingsmodell docx Saksopplysninger: Glåmdal Brannvesen IKS (GBI) ble oppretteti2006, etter vedtak i Kongsvinger og Grue kommuner. Videre ble det foretatt mindre endringer i selskapsavtalen i Selskapet er etablert med hjemmel i Lov om Interkommunale selskaper av 29 jarnar 1999 nr 6. Bakgrunn for saken er behovet for en revidering av gjeldende selskapsavtale. Behovet for revidering skyldes forhold i gjeldende selskapsavtale som administrasjonen mener ikke fungerer etter sin hensikt. Flere av disse forholdene er også påpekt i selskapskontroll for Glåmdal Brannvesen IKS utført av Hedmark Revisjon IKS (vedtatt tatt til orientering i Grue kommunestyre sak}i4ll4). Videre er det ved flere anledninger diskutert eventuelle skjevheter i betalingsmodellen mellom eierkommunene med tilhørende vedtatte brannordninger. I begge administrasjonene ble det besluttet og sette ned en arbeidsgruppe som skulle belyse eventuelle behov for endringer i dagens selskapsavtale med bakgrunn i selskapskontroll og inteme forhold som bør forbederes. Arbeidsgruppen består av deltakere fra administrasjonen i begge kommuner samt noe involvering av GBI ved daglig leder. I arbeidet med revideringen

10 har begge administrasjonene i eierkommunen vært delaktige for å ivareta eierinteressene. I de forhold hvor en harberørt den daglige driften og de selskapsmessige interne forholdene har GBI ved daglig leder vært involvert. Dette for å sikre gode fremtidsrettede løsninger. Arbeidsgruppens notat er vedlegg til saken. Oppsummert innholder denne saken følgende forslag til endringer i selskapsavtalen: 1. Selskapsavtalens $ 6 endres slik at den kun omhandler kostnadsfordeling og at endringer i fordelingsprosent skjer med basis i innbyggertallet året forut for budsjettåret. 2. Selskapsavtalens $ 9 justeres slik at den tydeligg ør at representantskapet innen utgangen av juni hvert år skal vedta sine budsjettforutsetninger for de neste fire årene. Videre at eierkommunene avholder samordningsmøter før kommunene vedtar selskapets budsjett. 3. Selskapsavtalens $ 5 endres slik at fordelingsprosent for investeringer over tid settes lik årlig kostnadsfordeling. Dette foreslås faset gradvis inn iløpet av de neste 4 årene. Fremtidige investeringer som ikke er til nytte for begge kommuner bør direkte belastes den enkelte kommuner. Dette vil fremgå av budsjettforutsetningene. 4. Selskapsavtalens $ representant skal tenke helhetlig i selskapet på vegne av de ansatte. Det er ikke nødvendig med flere ansattes representanter slik kommuneadministrasjonen ser dette. De velges i stedet I nytt medlem som representerer eierkommunene. 5. Det er inntatt ny $ 24 Ikraftreden. 10 endres slik ansattes representanter reduseres fra 2 til l. Ansattes Gjeldende selskapsavtale og forslag til ny revidert selskapsavtale er vedlagt saken. I henhold til selskapsavtalens $ 20 kreves det at kommunestyrene i Kongsvinger og Grue kommuner giør likelydende vedtak for endringer selskapsavtalen. Vurdering: Gjeldende selskapsavtale for GBI er gammel og har forhold som er påpekt og anbefalt endret slik det er vedtatt i selskapskontrollen av GBI og internt av administrasjonene. I notatet fra arbeidsgruppen fremgår det også at fordelingsprosenten mellom kommunene gjenspeiler de faktiske forhold. En tydeliggjøring av budsjettprosessen og partenes ansvar, vil bidra til en ryddig budsjettprosess i representantskapet og eierkommunene. En endring i fordelingsmekanismen av felles investeringer tilnærmet til arlig kostnadsfordeling anbefales. I dag oppleves at vedlikehold på tidligere investeringer fordeles etter kostnadsfordeling (årlig budsjett) og at opprinnelig investering har en annen eierfordeling. Under vurderingen om betalingsmodellen har skapt skjevheter mellom eierne så konkluderer rapporten med at det ikke er vesentlige skjevheter og at fordelingen gjenspeiler faktiske kostnader basert på de vedtatte brannordninger. En endring i brannordningen forutsetter en oppdatert brannteknisk ROS-analyse. Utgifter til dette må kommunene legge inn i sine budsjetter.

11 v GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: F A-L12, PlanID-2O I 1002, GNR-16/ Johny Solvang Områderegulering for Kirkenær industriområde nordre del og ny omkjøringsveg - 2. gangs behandting etter offentlig ettersyn Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Ordføreren rar formannskapet til å fremme slik innstilling; I medhold av plan- og bygningslovens ç egengodkjenner Grue kommunestyre områdereguleringsplan Kirkenær industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg, med bestemmelser datert , sist revidert Sakens dokumenter: o Saksutredning med vedtak i formannskapet den , saknr o Planbeskrivelse og konsekvensutredning, da1srt3j22013, sist revidert som består av 1. Bakgrunn 2. Planstatus, samt forholdet til andre gjeldende rammer og premisser 3. Beskrivelse av planområdet 4. Planprosessen 5. Beskrivelse av planforslaget 6. Konsekvensutredning (KU) - konsekvenser av tiltaket o Områdereguleringsplan, datert 3.l2.20l3,revidert o Bestemmelser, datert 3.l2.2013,revidert Saksopplysninger: Hensikten med planarbeidet er å regulere eksisterende næringsvirksomhet innenfor nordre del av Kirkenær Industriområde og tilrettelegge for videreutvikling av nytt industriområde nordover iht. vedtatt kommuneplan. Samtidig skal videreføringen av ny omkjøringsveg øst og nord for næringsområdet reguleres som ledd i tilretteleggingen for bygging av denne. Dette også som ledd i oppfølgingen av vedtatt kommuneplan. Planområdet utgjør ca713 dekar.

12 Reguleringsplanen blir fremmet som en områderegulering med konsekvensutredning (KU). Områdereguleringsplanen ble førstegangsbehandlet av formannskapet den , i saknr , hvor det ble vedtatt og sende forslag til plan med bestemmelser ut til offentlig ettersyn. Planen har ligget ute til ettersyn i periodenl Utleggelsen ble kunngjort Vurdering: Det har kommet inn følgende merknader: 1. Per Rensmoen, Per Sætre, Bergene Holm A5, Statens vegvesen, Advokat Tvengsberg for Georg Johansen, Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Skaslien Gjestgiveri, Advokatfirmaet Elden for Jon Holmen og Ann-Kristin Kareliusson, I Rom Eiendom, Rådet for likestilling av funksjonshemmede har bedt om forlenget høringsfrist til etter rådets møte Det er for øwig kommet noen korrigeringer og supplerende opplysninger knyttet til beskrivelsen fra enkelte av bedriftene innenfor planområdet. Disse legges direkte inn i teksten. lnnkomne merknader ved utleggelse til offentlig ettersyn - kommentarer: l. Per Rensmoen, Per Rensmoen påpeker de negative konsekvensene som planen innebærer for hans eiendom gnr. 16 bnr. 53, ved at en ny veg legges i hagen og to andre traséer kommer i umiddelbar nærhet. Han har forståelse for ønsket om å endre trafikkbildet i Kirkenær sentrum, men ser meget negativt på verdiforringelsen hans eiendom påføres. Rensmoen vil få eiendommen taksert og krever erstatning. Han ser støyskjerming som en selvfølgelig oppfølging, men krever full kompensasjon dersom støysituasjonen gjør det utrivelig å oppholde seg på eiendommen. Han reiser også spørsmål om framkommelighet og tidsplan knyttet til prosjektet. Eiendommen benyttes i dag til rekreasjon og den har vært i familiens eie i 34 àr. Rensmoen ber om svar på henvendelsen sin og signaliserer at advokat blir kontaktet hvis så ikke skjer. Kommentarer: Gnr. 16 bnr. 53 utgjør ca. 2,7 da og er i sin helhet foreslått regulert til næringsformå. Kjøreveg 4 ligger inntil eiendommen i nord, skjærer av hjørnet tett innpå huset i nordvest og fortsetter sørover inntil grensa i vest. I tillegg kommer at den nye omkjøringsvegen, benevnt Kjøreveg 1, ligger bare vel 50 m fra huset i nord. Eiendommen ble satt av til industriformål i Kommuneplan Grue vedtatt av Grue kommunestyre I denne inngikk også traséen for omkjøringsvegen, kalt ny fv. 404, der den nå foreslås regulert. Det var samme formål i Kommuneplan Grue vedtatt Sl k sett har arealbruken vært fastlagt i overordnet plan gjennom mange år. Dette forhindrer ikke at reguleringen slår

13 negativt ut og at planens etappevise gjennomføring kan virke negativt. Rekkefølgebestemmelsene innebærer at omdisponeringen av dyrket mark skal skje sørfra og det kan dermed ventes at behovet for endret bruk i nord vil dra ut i tid. Byggingen av omkjøringsvegen, Kjøreveg 1, avhenger av store bevilgninger til planfri undergang og inntil denne er anlagt, er Kjøreveg 4 neppe aktuell. Kjøreveg 3 kan bli bygd ut trinnvis først som gren fra Kjøreveg 1 nord for Solør Bioenergi. Det vil dermed gå tid før helheten i vegsystemet er etablert. lnntil dette har skjedd, kan eiendommen benyttes som fritidsbolig, men som Rensmoen påpeker - rekreasjonsverdien blir sterkt forringet når vegene kommer på alle kanter. Det utløses uansett ingen erstatnings- eller innløsingsplikt så lenge eiendommen er bebygd og den ikke berøres fysisk, jfr. pbl's S Når Kjøreveg 4 bygges, berøres eiendommen og erstatningsplikt inntrer. Det kan videre bli behov for støyskjerm dersom omkjøringsvegen bygges for seg og beregninger viser at gjeldende støygrenser overskrides. 2. Per Sætre, Per Sætres eiendom gnr. 16 bnr. 7 er et rent jordbruksareal på ca. 60 da som drives av Byermoen DA eid av Per Sætre og sønnen Knut Arne Sætre. Per Sætre viser til en opplysning i beskrivelsens pkt. 3.4 der det trekkes en parallell til grunnforholdene innenfor Slør Bioenergi's område. Han kommenterer også beliggenheten til Kjøreveg 3 og mener denne bør ligge på Solør Bioenergis eiendom dersom vegen skal bygges før næringsetableringene på hans eiendom. Sætre orienterer grundig om drenssystemene på eiendommen og viktigheten av disse ivaretas inntil en omdisponering skjer. Kommentarer: Parallellen til Solør Bioenergi har medført en misforståelse - det antas at grunnforholdene er de samme, men ikke nødvendigvis at det skal skiftes ut masse ned til 4-5 m. Det antas at Kjøreveg 3 ikke bygges 1ør det blir aktuelt å omdisponere noe av Sætres jorde. Det er først når det skjer utbygging der, at det blir behov for denne delen av vegsystemet. I tiltegg kommer at Fylkesmannens krav i rekkefølgebestemmelsene innebærer at bygging på dyrket mark skal skje sørfra og at dyrket mark skal spares så lenge som mulig. Det vil dermed bli mulig å opprettholde jordbruksdriften inntil det oppstår behov for omdisponering til næringsformål i større skala. 3. Bergene Holm AS, Bergene Holm AS er generelt positiv til planen og det bidraget denne gir til forutsigbarhet og rammer. Det påpekes at forslaget ikke er forhåndsgodkjent av <Samarbeidsgruppa>. Bergene Holm tar til orde for å luke ut punkter i reguleringsbestemmelsene som også er dekket av off. lovgivning/forskrifter, herunder punktene 2.5,3.1, 3.3 m.fl. Kommentarer: Bergene Holm AS har deltatt i alle faser av arbeidet og det er riktig at Samarbeidsgruppa ikke gjorde noen vurdering av det samlede materialet rett før kommunen vedtok å legge forslaget ut til offentlig ettersyn. Det er for så vidt også riktig at bestemmelser som er hjemlet i annet lovverk eller forskrift gjerne kan tas ut. Det er imidlertid noen som kan ha en viss relevans for å belyse viktige samlede hensyn selv om de strengt tatt kan være selvfølgelige eller hjemlet i annet lov- eller forskriftsverk. 4. Statens vegvesen, Statens vegvesens merknad inneholder visse krav til endring av planen, forslag til justeringer, spørsmål og råd iforbindelse gjennomføring av enkelte planelementer. I innledningen opplyser vegvesenet at de ikke kan stille seg bak at de omtales som forslagstiller (eg. ment en av forslagstillerne som følge av at vegvesenet deltok på linje med

14 andre i samarbeidsgruppa gjennom det meste av planprosessen). Vegvesenet ser sin rolle som utreder av selve jernbanekryssingen. Det er videre påpekt at reguleringsplanens navn inneholder <ny fv. 404> hvilket er uheldig ettersom det ikke er tatt stilling til hvorvidt fylkeskommunen blir vegeier eller ikke. Punktene i merknaden omfatter så vidt mange forhold at Grue kommune fant det hensiktsmessig å gjennomgå disse i et møte med representanter fra vegvesenet. Dette ble holdt i Grue kommune. Seksjonsleder Hanne Finstad og saksbehandler Hilde Bjørnstad deltok fra vegvesenets side. Kommentarene nedenfor samsvarer med synspunktene/svarene som ble gitt i møtet og er direkte relatert til merknaden. Kommentarer: Spørsmålet om Kjøreveg 1 blir fylkesveg eller ikke, er som det påpekes, ikke en reguleringsplansak. Det blir imidlertid en otfentlig veg og får dermed uansett koden/betegnelsen: o_kjøreveg 1. Deler av Bruksvegen er regulert tør og peker for så vidt mot lndustriområdet. Det er likevel ikke aktuelt å innlemme Bruksvegen i denne reguleringen. Spørsmålet om å åpne den for tungtrafikk er for tiden til behandling. Eventuelle trafikksikkerhetstiltak i denne forbindelsen diskuteres med vegvesenet. Vegvesenets antydning om at Kjøreveg 4 kan blien snarveg og dermed gi en økning av trafikken på Bruksvegen, blir neppe et problem. Uansett bør dette kunne forebygges med forbud mot gjennomkjøring eller tillatt kjøring bare til eiendommene. Vegvesenets anførsel vedrørende rekkefølgebestemmelsen i punkt 2.4 bygde på en misforståelse - stengingen dreier seg om Snorres veg-kryssingen og har ikke noe med overgengen ved Siloen à gjøre. Den sistnevnte forutsettes holdt åpen for lokal småbiltrafikk og mjuke brukere. Når det gjelder vegvesenets kommentarer til beskrivelsen vedrørende <de omvegene dagens transportårer representerer> ses ikke grunn til å endre teksten på dette punktet. Langtransporten vurderer sjelden síne oppdrag <i et større perspektiv> og velger korteste veger til må, i dette tilfellet direkte mot industriområdet når de nærmer seg Kirkenær. Kommunen og industrien registrerer realitetene hver dag og deres argumentasjon har vært og er entydig i så måte. Forlengelsen av ny fv. 404 mot Ingelsrud og Namnå som erstatning for dagens fv. 404, er forbundet med planens kjøreveg 1 med en avkjørselpil. Traséen ligger inne i kommuneplanens arealdel. Vegvesenet mener at denne avkjørselen/dette krysset må vises som avkjørsel/kryss. Dette er nå innarbeidet i planen. Vegvesenet mener reguleringsforslaget er mangelfullt iforhold til å se helhetlige sammenhenger og konsekvenser for utbyggingsområdene øst for jernbanen og nord for fv.2o1. Det frykter at trafikk sørtra og sørover i for stor grad kan komme til å velge kjøring gjennom sentrum på veg til og fra industriområdets nordre deler. Kommunens overordnede planer har vært entydige og klare i mange år på dette punktet. Det settes inn virkemidler overfor uheldig trafikk og ventes at bedriftene vil instruere sine sjåfører dersom det utvikler seg en uheldig trafikk. Dette ble tatt opp i møtet og vegvesenet krevde ikke særskilte tiltak. Vegvesenet viser til at det ikke er utført noen nærmere valg av krysstype eller prosjektering som viser arealbehov der den nye <omkjøringsvegen) knyttes til rv. 2. I planforslaget som ble utlagt til offentlig ettersyn, er løsningen hentet fra vegvesenets eget forprosjekt datert Vegvesenet ber i sin merknad om dialog vedrørende dette punktet og kryssløsningen ble derfor drøftet i møtet I samsvar med konklusjonen der, er krysset nå analysert nærmere, skjøvet noe nordover, utvidet iht. dimensjonerende l<1øretøyerlsporingskurver osv. Grue kommune er grunneier og støtter opp om tilpassingen slik at det neppe kreves ny utleggelse, kun i tilfelle en begrenset høring. 5. Advokat Tvengsberg for Georg Johansen,

15 Adv. Tvengsberg viser til innspillet datert og hevder at planen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar dette. Reguleringen setter en stopper for Georg Johansens og han sønns videre planer og investeringer i eiendommen. De eier gnr. 15 bnr. 20, gnr. 16 bnr. 150 og gnr. 17 bnr.2, 30 som alle benyttes til potet- og kornproduksjon. Adv. Tvengsberg viser til at dette er forhold som allerede nå utpeker seg og som må medføre et mer aktivt arbeide fra Grue kommunes side for å skaffe ledig landbruksareal som tilleggsjord. Johansen har investert betydelig, herunder grøfting/drenering i2013 for ca kr og reagerer naturlig nok sterkt på at livsgrunnlaget raderes ut som tølge av planen. Det påpekes at opplysninger om eierens nåværende korn- og potetproduksjon ikke framkommer av planen, noe som menes å ha betydning for senere ekspropriasjon/erstatning. Kommentarer: Arealbruken over tid er fastlagt i vedtatt kommuneplan og nærmere spesifisert i reguleringsplanen. Det meste er for så vidt kommentert i planbeskrivelsen, men det gjentas at Grue kommune ser alvoret i situasjonen ettersom dette er produktive arealer som nyttes til potet- og kornproduksjon. Det er lagt inn en rekkefølgebestemmelse både for Kombi 1 og 2 som innebærer at omdisponering og ny bebyggelse skal skje sørtra. Det vil derfor gå en del tid f ør Johansens eiendommer gnr. 15 bnr. 20 og gnr. 17 bnr. 30 berøres av industrietableringer. Den nye omkjøringsvegen, Kjøreveg 1 derimot kan komme til å skjære gjennom eiendommene dersom den bygges i sin helhet før Kombi 1 og 2 utvikles så langt mot nord. Alt i alt kan det likevelventes en relativt langvarig omstillingsperiode og muliggjøres tiltak for àbøte på konsekvensene av den framtidige omdisponeringen. For ordens skyld gjentas at omkjøringsvegen har ligget i planverket siden kommunestyrets vedtak av kommuneplanen i Hedmark fylkeskommune, Fylkesdirektøren ser positivt på at det fokuseres på helhetlige løsninger og forutsigbarhet, men det framheves at sammenhengen med omkringliggende områder, intern arealbruk, interne og eksterne vegløsnínger, adkomstforhold til deler av industriområdet m.v. ikke gir entydige svar. Videre reises det spørsmål om Bårderudtjeret blir et reelt friluftsområde ut fra tilgrensende arealbruk og adkomstmuligheter og eventuell senking av grunnvannstanden. Det spørres også om det foreliggende planforslaget er et tydelig nok styringsverktøy i forhold til videreutvikling av området på en best mulig og helhetlig måte. Det nevnes at en illustrasjonsplan kunne vært et retningsgivende supplement, men vises til at det er kommunens oppfølging over tid som er viktigste forutsetning for god utvikling innad i planområdet og overfor omgivelsene. Det fastslås at reguleringen ikke er i konflikt med vesentlige kulturminneinteresser fra nyere tid, heller ikke med automatisk fredete kulturminner. Kommentarer: Reguleringen er fullt ut i samsvar med vedtatt kommuneplan og vurderes å ha det riktige detaljeringsnivået som styringsverktøy for framtidig utvikling. Planen og bestemmelsene er utformet i tett samarbeid med de enkelte bedriftene i planområdet, hvilket borger for en samlet framtidig interesse av ätølge opp de forskjellige elementene i planen. Det finnes et velfungerende internt vegsystem som betjener alle deler av det nåværende bedriftsområdet, i tillegg kommer at det er egne ordninger for spesielle situasjoner og truende hendelser, så som brann o.l. I de nye områdene er bedriftenes type og struktur foreløpig ukjent og adkomster fra de interne hovedvegene, Kjørevegene 3 og 4, må fastlegges som ledd i forberedelsen av konkret utbygging. Bårderudtjernet er sikret tilgang fra nord og øst. Dette er etter industriens og kommunens mening tilfredsstillende sett i lys av at det er tung industri med farlige anlegg og farlig trafikk som preger driften i de omliggende næringsområdene. Det tas så langt mulig vare på dagens kvaliteter selv om Bårderudtjernet nok har langt mindre betydning som friluftsområde for befolkningen enn tidligere. Etter kommunens

16 mening er områdereguler ngsplanen et egnet styringsverktøy når den følges opp på riktig måte iht. plan- og bygningsloven itida framover. 7. Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen finner at kravet til utredninger er oppfylt i henhold til det fastsatte planprogrammet. Med hensyn til omdisponeringen av dyrket mark regnes denne som avklart i forbindelse med kommuneplanbehandlingen. Fylkesmannen har fremmet innsiqelse som kan trekkes, dersom rekkefølgebestemmelsen gjeldende for Kombi 1 også blir gjort gjeldende for Kombi 2 - om at det skal bygges ut i sørfra og nordover. Når det gjelder Bårderudtjernet viser Fylkesmannen til at det ved oppstart av kommuneplanarbeidet og i tidligere kommuneplan var avmerket et grøntområde rundt hele Bårderudtjernet. Det reises derfor spørsmål om planforslagets løsning er en tilpassing til dagens situasjon. Samtidig vises det til vannressurslovens bestemmelser for så vidt også vannforskriften, forurensningsloven, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven om viktigheten av en kantsone. Fylkesmannen krever med bakgrunn i dette og med hjemmel i vannressurslovens $ 11 at kommunen bestemmer en bredde for et slikt vegetasjonsbelte med egnet formål rundt hele Bårderudtjernet. Det påpekes at bredden må være tilstrekkelig til å kunne motvirke avrenning. Fylkesmannen anmoder om at det stilles klarere krav til lokal overvannshåndtering i planbestemmelsenes rekkefølgekrav. Når det gjelder ønsket om en viss senking av Bårderudtjernet minner Fylkesmannen om nødvendigheten av avklaring gjennom en prosess iforhold til vassdragslovgivning og vannrammedirektiv, og at kommunen må ta nærmere kontakt om dette med NVE. Fylkesmannen har innsiqelse når det gjelder bestemmelse 4.7 og formuleringen vedrørende vegtrafikkstøy. Det er bedt om sikring av avbøtende tiltak iht. tabell 3 it og ny veileder til støyretningslinjen fra Miljødirektoratet (M ). Fylkesmannen finner samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige hensyn ivaretatt og ser det som positivt at flere plankryssinger av jernbanen nær Kirkenær sentrum kan stenges etter planens gjennomføring. Det ligger en reservasjon når det gjelder bestemmelse 4.3 som tillater utendørs lagring - Fylkesmannen anbefaler krav om skjerming mot omkringliggende bebyggelse herunder også mot Kirkenær sentrum. Videre menes at bestemmelsene 4.9 og 4.10 kun er rettet mot næring og ikke boligene/småbrukene som er beliggende innenfor planområdet. Det kommenteres også at områdene Kombi 1 og 2 fortjener en ytterligere inndeling og en presisering vedrørende forbud mot detaljhandel innenfor industriområdene. Fylkesmannen avslutter med å be om kontakt for avklaring av innsigelsene til planen. Kommentarer: Rekkefølgebestemmelse 2.6 er supplert slik at den nå gjelder både Kombi 1 og 2. Det er dermed qrunnlaq for å trekke denne innsiqelsen. På Bårderudtjernets vestside har det i alle år vært opparbeidet industriområde/tømmerlagringsplass helt fram til stranda. Flyfoto tatt i 1958, som er bevart i Grue kommune, viser at 50 % av stranda i vest ble brukt tiltømmerlagring på det tidspunktet. Av et bilde fra 1982 gàr det klart fram at hele vest- og sørbredden benyttes til samme og at tømmerlunnene ligger praktisk talt i vannkanten. Det siste flyfotoet som er tatt, er fra 2012 og viser dermed dagens situasjon. Der ses at det er et 5-10 m bredt område som gror til med gras mellom tømmerlagringsarealet og vannkanten både i vest og sør. I sør er det forresten også anlagt en adkomst helt ned til vannet av sikkerhetsmessige årsaker, jfr. planbeskrivelsen og ROS-analysen. Fylkesmannens krav om at det reguleres et vegetasjonsbelte rundt hele Bårderudtjernet ønskes ikke imøtekommet av Bergene Holm AS, heller ikke av samarbeidsgruppa og Grue kommune. Det hevdes at dagens ordning med et grasdekket bånd i vest og sør er tilfredsstillende. Løsningen er faktisk en bedre situasjon for tjernet enn tilfellet var for 30 år siden, for ikke å nevne forholdene for vel 50 år siden da det attpåtil fløyt tømmer over hele tjernet. Det skal bemerkes at bedriften Bergene Holm AS trenger de arealene som er tilgjengelige, ikke minst som følge av at føringen av Kjøreveg 4 langs jernbanen krever betydelig grunn som i dag benyttes til tømmerlager.

17 En senking av Bårderudtjernet er komplisert og kostbart ettersom fallforholdene er vanskelige. En eventuell gjennomføring av dette skjer itilfelle som egen sak uavhengig av reguleringsplanen. Hvis dette blir aktuelt, følges det regelverket som Fylkesmannen har beskrevet. lnntil videre blir fordrøyningsmagasiner og bortledning av overvann opprettholdt i samsvar med dagens ordning. Reguleringsbestemmelsenes pkl. 4.7 er endret i samsva : med Fylkesmannens krav. Grunnlaqet er dermed for å trekke innsioelsen. Grue kommune ser ikke behov for å sette andre støygrenser heller ikke andre driftstider overfor industrivirksomhetene enn det som i dag framgår av gjeldende tillatelser/konsesjoner. lndustriområdet er langt på vei <hjertet> i Kirkenær og bør etter kommunens mening være et naturlig element som synes i tettstedet. Det anses unødvendig med en generell bestemmelse om skjerming av virksomheten overfor omgivelsene, ut over den som må til av støymessige hensyn eller på grunn av annen særlig sjenerende virksomhet. Dette er selvfølgelig betinget av at all drift skjer på en strukturert måte og at forholdene på eiendommene holdes i ryddig og ordentlig stand slik bestemmelsene krever. Det bemerkes at skjermer av varierende utførelse og kvalitet, for ikke å nevne voller preget av ugras og villniss, neppe er noe bedre alternativ enn ryddige forhold på hver enkelt bedrift. Dagens bestående to småbruk, en bolig og en fritidsbolig er ikke omtalt i bestemmelsene all den stund planens formål er næringsvirksomhet. Boligformål eller jordbruk er ikke forenlig med dette. Ettersom det kan ta tid før eiendommene innløses og tas i bruk til industriformàl, bør det imidlertid kunne skje vedlikehold og standardheving for beboerne/brukerne som er tilpasset tidshorisonten for den framtidige omdisponeringen. Dette kan kommunen behandle som dispensasjon iht. pbl's kap. 19. Kommunen kan videre sette vilkår om miljøhensyn overfor bedrifter som etablerer seg i nærheten av boligene innenfor planområdet, når det vil ta en del tidfør omdisponeringen vil skje. Fylkesmannens anførsel om å vise ytterligere inndeling eventuelt en annen inndeling av de kombinerte områdene Kombi 1 og2, synes ikke aktuelt på det nåværende stadium. Planen er en flateregulering og nærmere inndeling foretas når bestående bedrifter utvides eller nye etableres. Strukturen i denne utviklingen er ikke tilstrekkelig klar til at dette kan gjøres foreløpig. Grue kommune mener at pkt. 4.9 siste setning, ivaretar kommuneplanbestemmelse $ 3.8 om forbud mot detaljhandel. Det heter at lagerutsalg og annen forretningsdrift som er underordnet og integrert i virksomheten skal kunne skje. Dette er en helt vanlig ordning og bør kunne praktiseres der det drives produksjonsbedrifter med lager av sine varer. Fylkesmannen avslutter med å be om kontakt for avklaring av innsigelsene til planen. 8. Skaslien Gjestgiver, Skaslien godtar ikke den foreslåtte reguleringen og opprettholder forrige klage. De mener at vegen vil medføre store støyproblemer for virksomheten enten den går over eller under jernbanen. Med forrige klage antas Skaslien Gjestgiveri å mene innspillet ved varslingen datert De viste der til sine betydelige investeringer i gjestgiveriet og at virksomheten er opparbeidet til å bli et svært attraktivt samlingssted med stort nedslagsfelt. De fryktet at trafikkstøyen vil bli direkte negativ for gjestgiveriets drift og ba om at alternative kryssinger utredes. Kommentarer: Nærføringen av omkjøringsvegen vil ha virkninger på Skaslien ettersom vegen blir liggende inntil og langs eiendommen. Også her gjelder at omkjøringsvegen har stått på kommuneplankartet siden 1998, slik at en del disponeringer må ha skjedd med dette som underliggende kjensgjerning. Det kan ha noen positive sider at gjestgiveriet etter vegbyggingen i litt større grad blir liggende ved et trafikk-knutepunkt. Dette forhindrer ikke at støysituasjonen er tatt alvorlig og at denne har blitt styrende for valg av endelig

18 kryssingsløsning. Trafikk- og støysituasjonen er utredet for Skaslien og andre nærliggende eiendommer etter en forenklet metode, jfr. pkt. 2 og 5 i planprogrammet og KU'ens pkt. 6.2 og 6.5. Reguleringsplanen forutsetter at omkjøringsvegen blir lagt i kulvert under jernbanen, noe som gir svært små støyutslag ved Skaslien. En detaljert støyutredning er dessuten krevd i forbindelse med utarbeidelsen av byggeplan for vegen. Eventuelt behov for støytiltak blir å dekke opp ved gjennomføringen av veganlegget. 9. Advokatfirmaet Elden for Jon Holmen og Ann-Kristin Kareliusson, Eiendommen gnr. 15 bnr. 80 er et småbruk på ca. 4 da. Det vises til at planforslaget vil få store konsekvenser for eiendommen og familien som bor der. Det hevdes at forslaget medfører tung trafikk på alle kanter av huseueiendommen og videre at den ikke kan benyttes slik den brukes i dag. Familien har to voksne og fem barn i alderen 3 til 17 år. Det drives hestehold med luftegård som menes å måtte opphøre, arealene rundt egner seg heller ikke til dette. Trafikken vilforårsake støy og det hevdes at støyvegger og gjerder ikke vil avhjelpe situasjonen. Det pekes på at skoleveien og eiendommens nærområde blir preget av trafikkfare. Familien kjøpte eiendommenfor 2 år siden og de sier at alt som er opparbeidet, ikke lenger kan benyttes som forutsatt. Jon Holmen har opplyst at han forut for kjøp var i kontakt med Grue kommune som skal ha uttrykt at det er liten sannsynlighet for at planen blir gjennomført. Det skal videre være opplyst at når forslaget realiseres, blir verdien som eiendommen representerer, kompensert. Advokatfirmaet Elden avslutter med å motsette seg planforslaget på vegne av sin klient og oppfordrer til vurdering av alternative løsninger. Det ønskes samtidig dialog iforhold til alternativer herunder konkret opp mot en avtale om innløsing av eiendommen. Kommentarer: Det blir utvilsomt forandringer og mer trafikk rundt eiendommen når planen er fullt ut realisert. Kjøreveg 3 føres igjennom den østre delen og avskjærer ca. 650 m', itillegg kommer at ca. 530 m2 avsettes til grønnstruktur. Planen berører dermed snøtt m2. I dag er ca. 300 m' båndlagt som veg med grøfter til naboeiendommen gnr. 15 bnr. 91. Etter planens gjennomføring behøves ikke lenger vegen til naboen, slik at ca. 150 m' kan nyttes fritt av grunneieren. Netto avståelse synes dermed å være ca m2. Denne og de øvrige bebygde eiendommene i nærområdet ble, som før nevnt, avsatt til industri i kommuneplanen av Det samme er tilfelle med omkjøringsvegen. Reguleringen ble varslet med dette som grunnleggende elementer våren Det kan dermed ikke ha vært noen tvil om at eiendommen ville få nye veger i nærheten og at bruken over tid vil være industri. Det kan ikke bekreftes at Grue kommune har gitt andre opplysninger enn dette, men det kan ha oppstått misforståelser ettersom kommunen har gjort flere forsøk på å få til en føring av omkjøringsvegen i plan over jernbanen nord for Skaslien. Kjørevegene 3 og 4 blir liggende ca. 50 m fra bolighuset og omkjøringsvegen snøtt 100 m unna inord. Dagens plankryssing er meget farlig og det kan derfor diskuteres om trafikksikkerheten i sum blir verre eller bedre etter gjennomføringen. Rekkefølgebestemmelsene innebærer at omdisponeringen til industri/blandet formål kommer til å skje sørtra. Det vil derfor ta en del àr før omdisponeringene i den nordre delen av planområdet er aktuell. Familien bør kunne ha glede av det som er utført og tiltak kan fortsatt skje på eiendommen. De regulerte formålene blir imidlertid gjeldende og må hensyntas ved langsiktige disponeringer på eiendommen. Merknaden kan ikke tas tilfølge hva angår vurdering av alternative planløsninger, men Grue kommune gir gjerne løpende informasjon ut fra spørsmål om industriutviklingen og vegbyggingen. Planen i seg selv ser ikke ut til å innebære erstatningsplikt slik situasjonen er, og eventuell innløsning synes ikke aktuelt foreløpig. 10. Rom Eiendom, Rom Eiendom gir en beskrivelse av sin eiendom øst for sporet og viser til innspillet ved varsling av oppstart, jfr. brev av I dette ba Rom Eiendom om at eiendommen reguleres til næring i tråd med nåværende bruk. I merknaden som kom inn ved utleggelsen,

19 utrykker selskapet sin tilfredshet ved at dette er fulgt opp i planforslaget. Rom Eiendom har heller ingen innvendinger mot planbestemmelsene slik de er formulert i forslaget. Konklusjon: Områdereguleringsplanen samsvarer med kommuneplan for Grue Grue kommune uttaler i brev datert til Fylkesmannen i Hedmark at innsigelsene trekkes slik at saken kan tas til 2. gangs behandling iformannskapet og endelig behandling i kommunestyret. Fylkesmannen i Hedmark, uttaler i brev datert følgende Vi viser til oversendelse datert O14 hvor kornmunen henstiller om at innsigelsene knyttet til reguleringsplan for Kirkenær industriområde avklares. Kommunen har oversendt forslag til reviderte planbestemmelser, kart og planbeskrìvelse- Fylkesmannen hadde i brev datert '14 vesentlige innvendinger til forslag til plan, samt faglþe merknader og sporsmål- Kommunen har i brev datert redegjort for sine vurderinger knyttet til innsigelsene og merknadene. Rekkefølgebestemmelse 2.6 er supplert i tråd med Fylkesmannens krav slik at den nå gjelder for hele næringsområdet (Kombi 1 og 2). Reguleringsbestemrnelse 4.7 om støy er presisert og supplert i henhold til Fylkesmannens innsigelse Kommunen har dermed endret planforslaget i tråd med Fylkesmannens innsigelser. Under forutsetning av at overnevnte endringer i bestemmelsene om støy og rekkeføþekrav vedtas, anses innsigelsene knyttet til omrãrdeplan for Kirkenær industriområde nordre del og ny omkjøringsveg som avklart- Kommunestyret kan da ege ngodkjenne planfors laget. Vi merker oss at kommunen anser at det ikke sorn nødvendig å sette felles krav til skjerming av industrivirksomhetene i området, lokal overvannshåndtering eller felles krav knyttet til støy Í reguleringsplanen. Fylkesmannen argumenterte med behov for kantsone rundt hele Bårderudtjernet, ikke bare nord og østsiden- Det opplyses at det i praksis er et grasbevokst belte på 5-10 m på sor og vestsiden av tjernet Vi merker oss at kommunen likevel ikke ønsker å fastsette bredden på et vegetasjonsbelte lanes Bårderudtlernets sor og vestside slik kommunen skal etter vannressursloven S 11. V påpeker at vannressursloven ikke setter krav om at et slikt belte skal reguleres tilfor eksempel friområde, funksjonen som buffer mot avrenning er det viktige. Fylkesmannen har myndighet for uislipp av forurenset overvann, og kan pålegge tiltak ved fare for forurensing etter forurensingslovens $ 7 {erde ledd Fylkesmannen vil følge opp saken videre for å få dokumentert vannkvaliteten itjernet, og på bakgrunn av dette vurdere behov for pålegg om rensìng av overvannet før utslipp til tjernet (resipienten) I sum anses planen, slik den foreligger etter de refererte tilpassingene, å tilfredsstille vegvesenets anførsler i tilstrekkelig grad. Med bakgrunn i ovennevnte anbefales det at områdereguleringsplan Kirkenær industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg, med tilhørende bestemmelser datert , sist revidert kan vedtas.

20 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-93/2 t4lt04 Johny Solvang Søknad om fradeling av grunneiendom , Johnsrud Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0471t4 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt vedtak I medhold av plan- og bygningslovens $ 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at deling av ca7 daa godkjennes som omsøkt. Det forutsettes at Vestmarkaplanens retningslinjer R.3 for eksisterende fritidsboliger skal gjelde for eiendommen Vi har vurdert forhold til bestemmelsene om bærekraftig bruk nedfelt i naturmangfoldloven $$ Vi har ikke funnet noe som kan gi negative konsekvenser i ftrt. nevnte tiltak. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Søknad om dispensasjon for fradeling fra Statskog, datert Situasjonskart M:l :1228, M:l: Saksopplysninger: Den omsøkte parsellen Johnsrud, ligger ca 400 m nord for Odalsvegen, vel 180 m nordøst for kommunegrensa til Kongsvinger innenfor Vestmarka. Parsellen på ca 7 daa, er bebygd med 6 bygninger. Vaningshuset er på 85 kvm. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse $ 4.6. Søknad fra S datert viser til begrunnelsen i søknaden Fylkesmannen i Hedmark. datert Fylkesmannen har vurdert saken. Aktuelt areal ligger innenfor regional plan for Vestmarka. I følge Vestmarkaplanen skal det tillates et svært begrensa antall nye fritidsboliger på Vestmarka. Planen har videre retningslinjer blant annet om vedlikehold og eventuelle tilbygg til eksisterende skogshusvær og fritidsboliger.

21 Statskog har et stort antall bygg i utmarka, også innenfor Vestmarka. Etter det vi kjenner til søkes det nå om fradeling av flere av disse byggene. På forespørsel opplyser Statskog at det er langt fra alle koier ol. innenfor Vestmarka som nå søkes fradelt. Fylkesmannen legger i dette tilfellet vekt på at Johnsrud ligger nær annen bebyggelse og offentlig veg. Videre legger vi vekt på at tiltaket ikke er i konflikt med kjente naturmangfoldeller friluft slivsinteresser. Fradelingen vil bety at Johnsrud regnes som en fritidseiendom. Fylkesmarìnen forutsetter at Vestmarkaplanens bestemmelser for eksisterende fritidsboliger da vil gjelde for eiendommen. Det vil i praksis si at det ikke kan settes opp nye bygg eller tilbygg på Johnsrud, siden det her allerede er bygg som går utover grensen for BYA på 100m2. Dersom kommunen finner at det er grunnlag for å gi dispensasjon, forutsettes det at det stilles vilkar om at Vestmarkaplanens retningslinjer R.3 skal gjelde. Søker framhever at denne parsellen ikke er et typisk skogshusvær. Trolig har dette vært et småbruk tidligere. Den omsøkte tomta er svært stor i forhold til det som er vanlig ved fradeling av tomter til fritidsformål (rundt I dekar). Erfaringsmessig er det krevende å skulle holde såpass store arealer i hevd i tilknyning til en fritidsbolig, særlig dersom det inngar dyrkamark eller beite. Med bakgrunn i dette ber vi om at størrelsen på tomta vurderes på nytt for å se om den kan gjøres mindre, for eksempel ved at enkelte bygg utelates fra tomta. For øvrig har vi ingen vesentlige merknader ut fra vare fagområder. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i $ 19-2 er oppfylt, og vi ber om at kopi av vedtaket oversendes så snart det er fattet. Vi minner om at kommunen i sin behandling også skal vurdere tiltaket etter naturmangfoldloven $$ 8-12 þrinsipper for offentlig beslutningstaking). De vurderinger kommunen gjør med hensyn til disse prinsippene skal framgå av vedtaket. Hedmark fylkeskommune. datert I Planfaglige forhold Søknaden omhandler fradeling av parsell bebygd med 6 bygninger der våningshuset er på 85 m2. Parsellen ligger 400 m nord for Odalsvegen og vel 180 m nordøst for kommunegrensa til Kongsvinger, og innenfor virkeområdet for den regionale planen for Vestmarka. Tiltaket er en konsekvens av Statskog sin gjennomgang av bygningsporteføljen med tanke på avhending av bygningsmasse som ikke tjener til drift av eiendommen. Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken g ør en samlet vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk, og at evt. fare for presedens vurderes. Dette må legges til grunn for vedtaket. I dette konkrete tilfellet må det ut fra tiltakets beliggenhet innenfor Vestmarkaområdet også vurderes om tiltaket vil være i strid med den regionale planen. I utgangspunktet gir ikke den regionale planen rom for fradeling av skogshusvær/koier, fordi de representerer viktige ressurser og er en del av områdets historie og som ønskes bevart i sin opprinnelige form. Ved en evt. fradeling som omsøkt omdefineres eiendommen til fritidsbolig, med andre tilhørende retningslinjer, bl.a. i forhold til utseendemessige og arealmessige endringer av bebyggelse. En slik omdefinering vil også medføre en økning av fritidsbebyggelsen innenfor Vestmarkaområdet i strid med det som spesifikt er fastsatt i den regionale planen. I denne konkrete saken vurderer fylkesdirektøren likevel det slik at en fradeling og en omdefinering som omsøkt kan aksepteres ut fra