Saker til behandling. Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler /14 14/ VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 85/14 14/ /14 14/ Saker til behandling Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2015 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv forslag til planprogram for revidering og høring /14 14/ VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR /14 14/ Renovasjonsgebyr /14 14/ Digitaliseringsstrategi /14 14/ Budsjett og økonomiplan Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 85/14 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 145 Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret Om søknadene Til året søknadsrunde om spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv foreligger det 11 søknader, alle søknader omhandler ordinære anlegg. Det er ingen søknader om nærmiljøanlegg. 8 av søknadene omhandler ordinære idrettsanlegg fra Vennesla kommune. 2 av søknadene er eksterne fra Vennesla JSF, anleggene er ferdigstilt. 1 av søknadene er interkommunal fra Sandripheia fritidspark. 3 av søknadene til ordinære anlegg blir fremmet på nytt. Disse ble også fremmet i 2014 men ble ikke imøtekommet på grunn av mangel på spillemidler. Samtlige søknader har en plan for finansiering. I tråd med gjeldende retningslinjer inngår alle søknader om spillemidler i handlingsplanen for idrett og friluftsliv. Rådmannens forslag til innstilling: Spillemidler Tilskudd for spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv. Prioriteringer av søknader. Tilskudd til ordinære anlegg: 1 Eikeland skole, rehabilitering av lysløype, fornyet søknad 2 Vennesla JSF, klubbhus, fornyet søknad 3 Vennesla JSF, standplass utekasterbu/ terrengtilpasninger fornyet søknad 4 Vennesla svømmehall, konkurransebasseng 25x15,5 m, ny søknad 5 Vennesla svømmehall, rehabilitering av opplæringsbasseng, ny søknad 6 Vennesla svømmehall, rullestolrampe til opplæringsbasseng, ny søknad 7 Vennesla svømmehall, stupeanlegg 1og 3 m svikt, 3 m fast, ny søknad 8 Vennesla svømmehall, sosialt rom, ny søknad 9 Vennesla svømmehall, klubb og møterom, ny søknad 10 Vennesla svømmehall, treningsrom, ny søknad 11 Sandripheia Fritidspark, rehabilitering av lysløype, ny søknad Vedlegg: Handlingsplan for idrett og friluftsliv

3 Bakgrunn for saken: Forrige handlingsprogram for idrett og friluftsliv ble behandlet og godkjent i kommunestyret Handlingsplan for har vært gjennomgått av en gruppe bestående av representanter fra Enhet for plan, Vest Agder fylkeskommune, Idrettsrådet, Enhet for park og idrett, samt representanter for Levekårsutvalget. Oppstart av planarbeidet ble annonsert for lag og foreninger, nabokommuner med spørsmål om eventuelle innspill til arbeidet. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv er gjeldende inntil eksiterende plan er revidert. Handlingsplan for idrett og friluftsliv er en del av kommunedelplanen og går over 4 år. Det er kun for det første året (2015) det gjøres endelig vedtak. De resterende 3 år revurderes året etter. Om søknadene: Til året søknadsrunde om spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv foreligger det 11 søknader. Alle søknadene omhandler ordinære idrettsanlegg, 3 av dem ble også ble fremmet i Vi har 2 eksterne søknader fra Vennesla JSF som blir fremmet på nytt. Disse ble også fremmet i 2013 og 14 men ble ikke imøtekommet på grunn av mangel på spillemidler. 1 av søknadene er interkommunal fra Sandripheia Fritidspark og er en ny søknad. Samtlige søknader har en plan for finansiering. I tråd med gjeldende retningslinjer inngår alle søknader om spillemidler i handlingsplanen for idrett og friluftsliv. Vennesla kommune har 2015 ingen søknader til nærmiljøanlegg A. Nærmiljøanlegg: Omfatter utendørsanlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og oppholdsområder (skolegårder). Tilskudd til slike anlegg kan gis med 50% eller maks kr ( økt med kr fra 2014.) B. Ordinære anlegg: Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Slike anlegg er ofte store kostnadskrevende anlegg ( investerings - og driftsmessig). Tilskudd til slike anlegg er som regel opptil 1/3 av kostnadene. For interkommunale anlegg er tilskuddet satt til maks 50% av ordinært tilskudd. 3

4 Ordinære anlegg: Eikeland skole, rehabilitering av lysløype : Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: Kirke- og kulturdepartementet har et satsingsprogram fra for utskifting av gamle lysarmatur som inneholder giftstoffet PCB. I denne perioden gir departementet 50 % tilskudd til utskifting av slike armaturer. Vennesla JSF, klubbhus / standplass: Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd, egenkapital Vennesla JSF Dugnad Annet: Vennesla JSF måtte flytte fra (Skjerkedalen) pga. en ny fiberkabel til Statnett og står i dag uten bane. Vennesla JSF står i dag uten bane og må bygge opp helt nye fasiliteter. Vennesla kommune har i samarbeid med Vennesla JSF funnet et område som er egnet til deres aktivitet. For å kunne søke om spillemidler trenger JSF en 40 årig leieavtale som må tinglyses. JSF har fått utbetalt en erstatning fra Statnett og trenger ingen kommunale midler. Vennesla JSF, Standplass, utkaster bu, terrengtilpasninger: Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad/oppfølging Annet: Denne søknaden om spillemidler omhandler terrengtilpasninger, overbygg til leirduestand plass med mer. Søknaden trenger ingen kommunale midler. 4

5 Vennesla svømmehall, konkuransebasseng 15 X 15,5 meter Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: Vennesla svømmehall, rehabilitering opplæringsbasseng : Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5% Annet: Vennesla svømmehall, rullestolrampe til opplæringsbasseng, Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: Venneslakommune, stupanlegg 1+3 meter svikt, 5 m fast Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: 5

6 Vennesla svømmehall, sosialt rom Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: Vennesla svømmehall, klubb og møterom: Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: Vennesla svømmehall, treningsrom Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Oppfølging, Vennesla kommune 5 % Annet: I rådmannens budsjettforslag ligger det en bevilgning på 130,5 mill kr. til ny svømmehall. Vi har planer om å fremme syv søknader om spillemidler i 2015, søknadssummen vil beløpe seg på 24,5 mill. Anbudsåpning for svømmehallen fant sted , derfor har det ikke vært mulig å komme med finansieringsplanene av de enkelte prosjektene innen skrivefristen, vil bli ettersendt når tallene er på plass. Søknadene som er oppført i handlingsprogrammet viser forventet tilskudd. 6

7 Sandripheia fritidspark, rehabilitering av lysløype, interkommunalt Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Egenandel Sandripheia fritidspark Andre tilskudd Oppfølging, Sandripheia fritidspark 5% Annet: Kirke- og kulturdepartementet har et satsingsprogram fra for utskifting av gamle lysarmatur som inneholder giftstoffet PCB. I denne perioden gir departementet 50 % tilskudd til utskifting av slike armaturer. 7

8 86/14 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv forslag til planprogram for revidering og høring Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 SAMMENDRAG: Etter plan og bygningslovens 4-1, og skal det utarbeides planprogram for revidering av gjeldende kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Dagens kommunedelplan er vedtatt av kommunestyret er fortsatt retningsgivende for aktivitets og anleggsutvikling i Vennesla kommune. Denne saken gjelder utlegging av planprogram for Kommunedelplan for idrett og friluftsliv til offentlig ettersyn. Plan og bygningsloven krever at det skal utarbeides et planprogram for alle kommunedelplaner. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forslag til planprogram for idrett og friluftsliv legges ut til offentlig ettersyn. 2. Samtidig som planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn varsles oppstart av planarbeid i henhold til plan og bygningslovens og Vedlegg: - Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Utkast, til planprogram for kommunedelplan id rett og friluftsliv med fremdriftsplan 8

9 Bakgrunn for saken: Eksiterende kommunedelplan for idrett og friluftsliv må revideres, og det er dermed behov for iverksette revideringsarbeid. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv er gjeldende inntil eksiterende plan er revidert. Ny plan skal gjelde fra Kommunedelplan for idrett og friluftsliv skal være et styringsverktøy og medvirke til en nøye gjennomtenkt og planlagt satsing innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal være realistisk med hensyn til økonomi og ressursbruk og redegjøre for behov. Hvert fjerde år skal hele planen tas opp til revidering, eller når forholdene tilsier det. Det vil si en full saksbehandling etter Plan og bygningslovens til med slutt behandling i kommunestyret. Aktivitetsdelen av ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv vil også i neste periode knyttes opp til de strategiområder som nevnes i dagens kommuneplan, og si noe om hvilken rolle idretten, friluftslivet og organisasjonslivet generelt har i oppfyllelse av de kommunale strategiområdene. Dette vil spesielt bli vektlagt i forbindelse med tema folkehelse. Utfordringene i planen vil være knyttet både til levekår og livskvalitet i et lokalt perspektiv, her og nå, og til bærekraftig utvikling i et globalt og langsiktig perspektiv. Utfordringene krever utvikling og samarbeid som ivaretar begge perspektivene. På et regionalt eller regionalt nivå vil det være avgjørende hvordan et trendskifte i forhold til fysisk aktivitet i befolkningen kan utjevne levekår og redusere helseutfordringer, og hvordan behovene ved forventet befolkningsøkning og sammensetning kan løses i forhold til økt aktivitet, økte anleggsbehov og press på arealer for idrett og friluftsliv. Kulturdepartementet/fylkeskommunen setter følgende krav til planen: Målsetting for kommunenes satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Analyse av langsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftsområder bør framgå av relevante kart. Kommende plan vil være en revisjon av eksisterende kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv Med revisjon mener Kultur departementet(kkd), en fullstendig saksbehandling etter plan og bygningsloven (PBL) Lovverket gir rammer for hvordan planarbeidet skal organiseres, og hvilke behandlings-prosedyrer som skal følges. Kommuneplanen er ikke juridisk bindende i seg selv. Det er derfor viktig for planens integritet og de signaler som blir gitt i kommende plan knyttes opp mot kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner samt fremtidige budsjett og økonomiplaner. 9

10 87/14 VANN, AVLØP OG SLAMGEBYR FOR 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 231 Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Rådmannen foreslår å øke abonnementsgebyret for vann fra kr.1050 til kr.1100 og forbruksgebyret for vann fra kr.12,1 til kr.14,0 pr. m3. For avløp foreslås det å øke abonnementsgebyret fra kr til kr Forbruksgebyret foreslås uendret på kr.18,8 pr.m3. Slamgebyret foreslåes økt til kr.1836,- Tilknytningsgebyret for vann og avløp foreslåes uendret på kr og kr Rådmannens forslag til innstilling: 1 Forslag til gebyrregulativ for 2015 godkjennes. Vedlegg: 1. Gebyrregulativ

11 Bakgrunn for saken: Kommunestyret skal hvert år fastsette vann- og avløpsgebyr. Kommunen kan selv bestemme om vann- og avløpstjenesten skal være selvfinansierende. Kommunen har imidlertid ikke anledning til å tjene penger på disse tjenestene. For å unngå veldige svinger i gebyrene er det åpnet for i retningslinjene og vurdere dette over en periode på 5 år. Kommunen har tidligere vedtatt å ha som mål at vann- og avløpstjenestene skal være selvfinansierende. Ved beregning av kommunens utgifter til disse selvkosttjenestene tar vi hensyn til følgende elementer: -Direkte utgifter -Indirekte tjenester (eks. regnskap, lønn personal) -Kapitalutgifter på investeringer tilknyttet selvkosttjenestene -Gebyrinntekter, og andre inntekter. Merknader: Ved budsjettering av utgifter og inntekter for 2015 har vi tatt utgangspunkt i budsjett og regnskapsprognose for Driftsutgifter (direkte og indirekte) er regulert med forventet lønns- og prisstigning. Kapitalutgifter er beregnet ut fra en rentesats på 2,78 % (renter for statsobligasjoner med løpetid på 3 år + 1 % poeng/5 årig SWAP-rente). Pr var akkumulert overskudd på selvkosttjenestene: + 1,2 millioner for avløp + 0,3 millioner for vann Med bakgrunn i prognosen for 2014 og høye innvesteringer i økonomiplanperioden bl.a. til nytt renseanlegg på Odderøya, foreslås overskudd for avløp brukt til å jevne ut nødvendig økning i Gebyr. Prognosen for vann tilsier at det er nødvendig å bruke opparbeidet selkostfond til dekning av forventet underskudd i 2014 pga. svak utvikling i boligbyggingen. Årsgebyret er summen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Abonnementsgebyr er beregnet å skulle dekke kostnader til investeringer i vann og avløp, mens forbruksgebyret er ment å dekke driftskostnadene. I økonomiplan for heter det «Forutsatt uendret drift og at rådmannens forslag til investeringer i planperioden vedtas, vil det ikke være nødvendig å øke avløpsgebyrene med mer enn den generelle lønns-/prisveksten fra » De foreslåtte gebyrene for 2014 innebærer en økning på mer enn dette. Det skyldes følgende forhold: Høyere investeringer enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Lavere inntekter fra tilkopling Høyere forventet rente Den ordinære driften er uendret. 11

12 Når det gjelder prognosene for perioden forventes også en noe større økning enn forventet lønns- og prisvekst. Rådmannen vil understreke at dette er prognoser, og disse prisene forutsetter uendret rentenivå, drift og at investeringene gjennomføres i tråd med rådmannens forslag til økonomiplan Det er behov for omfattende investeringer i de neste årene. Dette fordi det er et stort etterslep i utskiftning av gamle ledninger, samt at det skal legges til rette for økt vekst i boligutbyggingen. Kommunen skal bl.a. være med å dekke 10% av utvidelsen av Odderøya renseanlegg, hvor Vennesla må være med å dekke inn 42 millioner kroner over de neste 20 årene. Avskrivningen vil starte i 2017, og foreslått gebyr økning skal utjevne gebyrene, slik at en slipper en kraftig økning i Det er i de senere årene investert mye på vannsektoren, som nå gir økte rentekostnader, samt at det er lagt til grunn en noe lavere boligbygging, som gir lavere inntekter. Det er derfor i økonomiplanperioden foreslått størst økning på vanngebyrene. Med bakgrunn i prognose for 2014 og 2015 foreslår Rådmannen følgende økninger: Vann og avløpsgebyr % Vekst Vann: Abonnement ,8 Forbruk 12, ,7 Avløp: Abonnement ,0 Forbruk 18,8 18,8 0,0 Det viser seg etter at det ble innført tvungen vannmåler, er abonnentene blitt mer bevist på vannforbruket. Prognosene for gjennomsnittlig forbruk er nedjustert fra 150 til 125 m3 for en gjennomsnitts husstand i selvkostmodellen. Kostra sier derimot at kommunene skal bruke 150 m3 slik at tallene i tabellen under er 150 m3 lagt til grunn, selv om det i gjennomsnitt ikke brukes så mye i Vennesla. Gjennomsnittlig husstand inkl foreslåtte gebyr for renovasjon og feiing Økning %vekst Vann ,7 Avløp ,7 Renovasjon Feiing ,0 Mva ,6 Sum ,6 12

13 Estimert økning og % vekst i økonomiplanperioden (Forutsatt at ting blir som forventet. Drift, inv og rentenivå) Vann Abonnement Forbruk 10,3 12,1 14,0 14,9 15,6 16,9 Avløp Abonnement Forbruk 18,8 18,8 19,8 19,4 20,3 20,5 Gj.sn.vann Gj.sn.avløp Sum % Økning 4,8 5,0 5,1 5,0 4,3 4,5 *gjennomsnittlig boenhet i hht. kostra 150 m3 Gebyrer 2014 kilde: kostra Vennesla Songdalen Søgne Kr.sand Lillesand Birkenes Iveland Vann Avløp Renovasj Feiing Mva Sum Tilknytningsgebyr: Tilknytningsgebyret for standard bolig i 2015 er kr eks. mva. for vann og kr eks. mva. for avløp. I regulerte områder reduseres satsen med 35 % dersom vilkår i gjeldene betalingsregulativ er oppfylt. Rådmannen foreslår ingen endring av tilknytningsgebyr. Tvangsavlesningsgebyr - Vannmåler: Kommunen sender ut avlesningskort for vannmåler. En del sender ikke inn og får purring. De som fortsatt ikke sender inn, får varsel om tvangsavlesning av kommunal rørlegger. Gebyr for slik avlesning foreslås økt fra kr.380 til kr.1000,- slik at det harmonerer med arbeidsmengden det faktisk utgjør. Slamgebyr: Slamgebyr for eiendom som ikke er tilknyttet kommunalt ledningsnett, men som har krav om regelmessig tømming av slamavskiller. Slamavskiller tømmes normalt annet hvert år, mens kostnader dekkes inn årlig i form av slamgebyr. Tette tanker tømmes etter behov, mens tømmingen søkes tilpasset et fast ruteopplegg for å holde transportkostnader nede. For tømming av slamavskiller og tette tanker utenfor ordinær tømmerute og ved krisetømming betales ekstra. Dette gjelder også slamavskillere 13

14 tilknyttet kommunalt nett. Søgne, Songdalen og Vennesla har samarbeidet om felles anbud for slamavfall. I tidsrommet frem til 2017 er SJT miljø AS renovatør mens Avfall Sør på Støleheia behandler slamavfallet i nytt mottak der. Nye anbud har ført til vesentlig høyere kostnad slik at for 2015 foreslås slamgebyret hevet med fra kr til kr. 1836,- eks. mva, som er på linje med Sogndalen kommune, som har samme ordning som Vennesla. Andre gebyrer Andre gebyrer i regulativet foreslås økt med 3,0 %. 14

15 88/14 Renovasjonsgebyr 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Arne Vatne Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Det foreslås at fastgebyret beregnes pr. boenhet i stede for at det baseres på antall og størrelse av avfallsbeholdere. Gebyret for et normalabonnement holdes uendret fra 2014 ved at gebyret pr. tømming økes noe og at fastgebyret reduseres tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere gis en rabatt på fastgebyret på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres gradvis til null i Når enebolig har tilleggs boenhet (hybel), gis det rabatt på 50 % for hybel. I realiteten betyr dette at for en vanlig enebolig vil samlet snittgebyr forbli uendret i Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forslag til gebyrregulativ for 2015 godkjennes. Vedlegg: Vedlegg 1 - Foreløpig budsjett og forslag til gebyrer for

16 Bakgrunn for saken: Endring i avfallsmengder og antall abonnenter henger nøye sammen med utvikling i overordnet økonomi, forbruksmønster og folketall. Etter lavere vekst i avfallsmengden i 2014 ventes noe sterkere vekst i Antall innbyggere og abonnenter/boenheter ventes fortsatt å øke som i 2014, men det er usikkerhet knyttet til dette. Ikke minst vil foreslåtte endringer i gebyrsystem medføre usikkerhet på inntektssiden i den første tiden som følge av overgang til boenhet som beregningsgrunnlag for fastleddet i gebyret. Det legges til grunn fortsatt lavt rentenivå og lønns- og kostnadsvekst på 2-3 %. I avfallsplanen ( ) er det lagt opp til gebyrutvikling for et normalabonnement på +3,5 % pr. år. I budsjettet for 2014 ble det vedtatt en økning på 5 % som følge av forventet sterk vekst i avfallsmengder og at Returkraft økte restavfallsprisen med 400 kr./tonn (30%). Kommunen ber i eierskapsmeldingen for Avfall Sør om at selskapet i forbindelse med budsjettarbeidet for 2015 synliggjør mulige tiltak og beskriver konsekvenser for at en skal holde seg innenfor kostnadsrammen som er vedtatt som delmål i avfallsplanen. I samsvar med avfallsplanen legges det fra 2015 opp til en endring av gebyrsystemet. Det foreslås at fastgebyret beregnes pr. boenhet i stede for at det baseres på antall og størrelse av avfallsbeholdere og det utarbeides retningslinjer for hvordan dette skal beregnes og innkreves. Dette innebærer at fastgebyret for eneboliger, rekkehus mv. med egne beholdere reduseres. Borettslag, sameier mv. der flere boenheter deler beholder betaler i dag en svært liten del av felleskostnadene til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, administrasjon osv. Denne forskjellen vil over tid bli borte. Gebyret for et normalabonnement holdes uendret fra 2014 ved at gebyret pr. tømming økes noe og at fastgebyret reduseres tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere gis en rabatt på fastgebyret på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres gradvis til null i Tabell 1. Årsgebyr for renovasjon for 2015 for boenheter med egne beholdere og abonnenter knyttet til nedgravde løsninger, eks. mva. Boligtype Variabelt gebyr for 2015 Fastgebyr for 2015 Årsgebyr for 2015 uten hybel Årsgebyr 2015 med hybel Normalabonnent Tillegg pr. hybel 861* *) Det er anslått at en normalabonnent med hybel tømmer 50 % mer enn en abonnent uten hybel. Under forutsetning av at antall tømminger er riktig (50 %), vil en normalabonnent med hybel betale om lag det samme i årsgebyr som i dag. 16

17 I tabell 2 vises gjennomsnittsberegningen for gebyrene pr. boenhet fra 2013 til Antall Årsgebyr 2013 Årsgebyr 2014 Årsgebyr 2015 boenheter Normalabonnent Borettslag og liknende * Gjennomsnitt Endring i % 5,1 % 2,1 % *) 30 % rabatt Tabell 3. Gradvis innføring av nytt gebyrsystem (2014 til 2018), eks. mva. Årsgebyr 2014 Årsgebyr % reduksjon Årsgebyr % reduksjon Årsgebyr % reduksjon Årsgebyr 2018, 0 % reduksjon «Gjennomsnittboenhet» i borettslag/sameie % - vis økning pr. år 0 23,9 7,2 6,7 6,4 Merknader: Saken har vært behandlet i administrasjonsutvalget og styret i Avfall Sør Husholdning AS. Saken er oversendt kommunene for endelig behandling. Rådmannen er positiv til at det legges frem et forslag til gebyr som er i samsvar med hovedplanen. At fastleddet fra 2015 beregnes etter boenhet harmonerer med vann og avløpsgebyrene. En ser det som naturlig at en tar sikte på at alle innbyggerne skal bidra til dekning av utgifter til felleskostnader til gjenvinningsstasjoner, returpunkter, nedlagte deponier, administrasjon mv. 17

18 89/14 Digitaliseringsstrategi Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 060 Saksbehandler Hans Petter Furuborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 3 Administrasjonsutvalget /14 4 Kommunestyret SAMMENDRAG: IKT spiller en stadig større rolle i vår hverdag. En gjennomtenkt og langsiktig satsning på IKT er viktig for å støtte opp om en god utvikling av kommunens tjenester. Digitaliseringsstrategien er en videreføring av tidligere IT-strategi. Strategien rulleres hvert andre år, mens økonomivedleggene rulleres årlig i samsvar med budsjettarbeidet. Oppfølgingsansvaret ligger til Servicetorget. Digitaliseringsstrategien oppsummerer ledelsens syn på hvordan kommunen skal utvikle seg digitalt de neste 4 årene. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til vedlagte Digitaliseringsstrategi for Vennesla kommune 2. De økonomiske konsekvenser sees i sammenheng med budsjett og økonomiplan. Vedlegg: Vedlegg 1 Digitaliseringsstrategi Vedlegg 2 Investeringsplan Vedlegg 3 Driftsutgifter

19 Bakgrunn for saken: Å kunne møte morgendagens utfordringer på en god og forventet måte gjennom å ta i bruk tilgjengelig teknologi Å kunne møte fremtidens behov for arbeidskraft innenfor tjenesteområdene Å kunne tilby et digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv Å kunne legge til rette for økt samarbeid i kommuneforvaltningen Merknader: Hovedmålet i strategien er: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der publikum, samarbeidspartnere og/eller ansatte er tjent med det. Det er også skissert 5 effektmål Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser Strategien bygger på kommunens IT-strategi , samt KS sin Digitaliseringsstrategi og har hovedfokus på følgende 3 satsningsområder: - Digital forvaltning - Elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren - Oppvekst og utdanning SEKTORIELLE SATSNINGSOMRÅDER Digital forvaltning Vennesla kommune ønsker å bli mer åpen og tilgjengelig, og å utvikle enda flere fullautomatiserte prosesser. Tilgjengeliggjøring av flere elektroniske skjema internt og eksternt, vil gi innbygger/næringsliv og ansatte en mer rasjonell saksbehandling. Hovedfokus i strategien er at digital kommunikasjon skal være det naturlige førstevalg i dialogen med kommunen. Der det er mulig å føre dialog, skal digital kommunikasjon være den foretrukne kanal. Gjennom digitaliseringsstrategien vil kommunen langt på vei oppfylle målet med å tilby brukervennlige og sikre digitale tjenester til innbyggere/næringsliv og ansatte. Elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren «Vi skal gi helhetlige, effektive og faglig forsvarlige omsorgstjenester til innbyggerne». 19

20 Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt og tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med manglende arbeidskraft. Utprøving av velferdsteknologi videreføres. Plan for videre bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgssektoren er under utarbeidelse. Nettbrett har gitt kvalitetsheving i hjemmetjenesten, og det legges opp til utvidet bruk i perioden. Helelektronisk arkivsystem for brukeropplysninger er innført. Oppvekst og utdanning Innføring av FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) i skole gir elever og lærere tilgang til digitale ressurser via et brukernavn og et passord. Det er en forutsetning for å kunne ta i bruk nye digitale tjenester på en enkel måte. FEIDE følger deg gjennom hele utdanningen. Et mål i delstrategien til oppvekst og utdanning er: «Alle barn, unge og voksne i barnehager og skole er digitalt kompetente». Det satses i perioden å nå dekningskravet på teknisk utstyr (PC/Smartboard). Trådløs dekning bør økes i takt med bruk. Bruk av nettbrett er under utprøving. Gir dette god effekt på læring, kan det for eksempel føre til at behovet for PC og læremiddel i bokform reduseres. TVERRGÅENDE SATSNINGSOMRÅDER Interkommunalt samarbeid vedr. drift av IKT-området ble vurdert, men det ble besluttet å se på samarbeid om utvikling av kommunale tjenester med IT som verktøy. Effektive kommunikasjonsløsninger bør etableres for å bedre utnyttelse av eksisterende løsning, og etablere mer effektive kommunikasjonsformer. Strategisk IKT-planlegging gjør det enklere for ledere å foreta de riktige strategiske valgene. Kommunen ønsker ledere som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologi, og bruker dette til tjenesteutvikling og effektivisering. Vedlikehold av IKT kompetansen til de ansatte er viktig for å kunne mestre den digitale hverdagen, og samtidig kunne utnytte systemer og løsninger best mulig. Standardisering av maskinpark, drift og fellesløsninger gir fleksible og driftseffektive løsninger, og gjør utveksling av data mellom systemer enklere. Gjenbruk av data og bedre utnyttelse av eksisterende systemer vil gi økt kvalitet på informasjon vi innehar, og reduserer dobbeltarbeidet. 20

21 IT-tjenesten vil med bedre struktur på support kunne skape en mer kostnadseffektiv forvaltning av ressursene. IT-tekniske tilpasninger vil kunne sikre opptid på sentrale systemer, beskytte mot korrupte data og gi mer fleksible lagringsløsninger. Grønn IT er et område vi ønsker å ha fokus på gjennom reduksjon av fysiske bokser og utskrifter, innføring av nettbrett til politikere og ansatte, samt økt virtualisering. Løsning med nettbrett til digitale politikere videreføres i neste 4-årsperiode, hvor også dokumenter som er unntatt offentligheten tilbys på nettbrettet. Sky-tjeneste er i sterk vekst, og utvidet bruk av disse kan være en måte å møte behovet for økt bemanning på. Flere nye løsninger leveres bare i skyen. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet må være en løpende prosess, der bevisstgjøring av ansatte er en viktig faktor. Sikker behandling/lagring av personopplysninger og økt teknisk sikkerhet er et prioritert område. Et helhetlig styringssystem for ivaretagelse av internkontroll og avvikshåndtering må utarbeides. Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 11/14. Behandling i møtet: Hans Petter Furuborg orienterte om digitaliseringsstrategien Votering: Enstemmig Arbeidsmiljøutvalgets innstilling til neste møte: 1. Kommunestyret slutter seg til vedlagte Digitaliseringsstrategi for Vennesla kommune. 2. De økonomiske konsekvenser sees i sammenheng med budsjett og økonomiplan. 21

22 90/14 Budsjett og økonomiplan Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 1 Arbeidsmiljøutvalget /14 1 Bygg- og miljøutvalget /14 1 Levekårsutvalget Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for Videre vises det til informasjonsmøtene som ble holdt for ansatte og folkevalgte 6. november. Rådmannen foreslår at vedtaket blir fattet i samsvar med de utsendte dokumentene. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Årsbudsjett 2015 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2015, med tilhørende forutsetninger vedtas. 1.1 Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2015 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % 1.2 Eiendomsskatt I medhold av Eiendomsskatteloven 2 og 3, første ledd, bokstav a, videreføres det for 2015 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. Differensiert skattesats for boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes for 2015 til 4,5 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12 bokstav a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet, jfr. Eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 5 skal fritas for eiendomsskatt. For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav a, samt bygninger med historisk verdi i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav b. (Kun eiendommer som er fredet fritas etter Eiendomsskatteloven 7 bokstav b.) Fritak etter 7 pr. 22

23 er ført opp på vedlagt liste. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret. 1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser For 2015 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp, slam og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 305,- pr. boenhet med pipe. Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Betaling for kost i barnehagen, og gebyr ved for sen henting av barn i barnehagen økes ikke. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Husleie for privatpraktiserende fysioterapeut i Venneslatunet foreslås økt med kr ,- pr. måned. Betaling for trygghetsalarm økes med kr. 50,- pr. måned. Betaling for hjemmehjelp til de med inntekt over 2 G økes med kr. 100,- pr time. Betaling for middag på dagsenter for eldre økes med kr. 52,-. Betaling for transport til dagsenter for eldre økes med kr. 17,- pr. dag. Gebyr for manglende parkeringsplasser i sentrum økes ikke. Festeavgift for graver økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,0 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone. 1.4 Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2015 et låneopptak i henhold til budsjettet på: 23

24 Kr ,- som startlån til videre utlån Kr ,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, rente- og avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret , sak 32/13. For resterende bruk av lån i budsjettet, benyttes ubrukte lånemidler, kr ,-. Kassekredittgrensen settes til kr , Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. 1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass, kr ,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr ,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats 1.7 Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen 1.8 Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vann- og avløpsprosjektene, samt IT-investeringene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2 Økonomiplan Økonomiplan for perioden vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. 24

25 Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. 3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg., provisjoner, andre fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk

26 Budsjettskjema 1B - drift Regnsk Politisk styring og kontrollorg Rådmannskontoret Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Barn og familie Habilitering Hovedkjøkken Venneslaheimen Hægelandsheimen Hjemmetjeneste og rehab Psykisk helsevern NAV Park og idrett VAR - teknisk Vei - teknisk Byggforvaltning Diverse Totalt

27 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

28 Økonomisk oversikt - investering Regnsk Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

29 Budsjettskjema 2A - investering Regnsk Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidl.års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

30 Budsjettskjema 2B - investering Regn Div. IT-investeringer Homme idrettsanlegg, tilkobling avløp Maskiner/utystyr Vennesla ungdomsskole, uteareal Hægeland kirkegård Nytt toppdekke, kunstgressbanen Gågate, lekeareal Innløsning / grunnerverv Strandsti Venneslafjorden Lydanlegg kinoen 110 Varmegardin til dør til kafé på Kulturhuset 100 Rullestolrampe, Øvrebø kirke 250 Brannalarm m.v., Hægeland herredshus Div. vann og avløpsinvesteringer Maskiner og utstyr, Teknisk forvaltning Rassikring Oppgradering broer, hengebroer og tunneller Hovedplan veg / trafikksikkerhet Oppgradering veglysanlegg Ny bru Åsvegen Veg, Horrisland Rus-/psyk.boliger, inventar og utstyr Lokaler til Teknisk forvaltning Lokaler til Byggforvaltning Ombygging av Herredshuset Måleutstyr, plan og utbygging 150 Svømmehallen Barnehage / skole Utbedre bad, Måneglytt 200 Inventar og utstyr til kantina, Skarpengland skole

31 Budsjettskjema 2B - investering Regn Oppgradering lysløyper 480 Bru Tveite 450 Utbedring Støavegen 700 Rakkestad (veg) Enøk-tiltak Diverse prosjekt Totalt Vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015 og økonomiplan (utdelt i møte ) 31

32 Bakgrunn for saken: I følge kommunelovens 45 skal kommunestyret innen utgangen av året vedta budsjett og skattesatser for kommende kalenderår. Det legges opp til at økonomiplan og årsbudsjett behandles i samme sak. Begge sakene er lagt inn i samme dokument. Saken skal behandles i de aktuelle utvalgene før plan- og økonomiutvalget gjør sin/sine innstillinger i møte 2. desember. Innstillingen/innstillingene skal legges ut til offentlig ettersyn i minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret. Det vises for øvrig til forskrift om årsbudsjett. I henhold til hovedavtalen skal årsbudsjettet behandles i arbeidsmiljøutvalget. Eventuelle uttalelser til forslaget som vi mottar etter saksutsendelsen vil bli lagt fram i møtene. Merknader: Det vises til kommentarene i rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 12/14. Votering: Enstemmig Arbeidsmiljøutvalgets innstilling til neste møte: AMU tar rådmannens forslag til orientering, men påpeker samtidig viktigheten av at ansattes arbeidsforhold blir ivaretatt. 32