Sluttrapport fra Narvik kommune Morgendagens bolig for eldre

Transkript

1 Narvik kommune Sluttrapport fra Narvik kommune Morgendagens bolig for eldre Utarbeidet av Tove Røsvik, Åse Berit Vrenne og Gro Monsen

2 2 1. Bakgrunn Narvik kommune inngikk partnerskapsavtale med Husbanken, region Bodø, i Resultatet ble oppstart av prosjekt Boligsosialt og boligpolitisk arbeid i april Prosjektet hadde som hovedmål å utarbeide en overordnet plan for samordning av kommunens totale tjenestetilbud og boligmasse, samt at Narvik kommune skulle ha en samordnet og koordinert boligpolitikk. Partnerskapsavtalen med husbanken er forankret i den politiske og administrative ledelse og er således viktig, både på det strategiske nivå og det praktiske nivå for å møte utfordringene. Kommunens kontaktperson er organisatorisk plassert hos rådmannen. Denne innehar samtidig en koordinerende funksjon i forhold til alle våre prosjekter; prosjektporteføljen som Husbanken har gitt tilsagn til og som er innenfor fokusområdene. Prosjektene som bygger på Husbankens tilskudd fanges opp i rådmannens overordnede Helse- omsorgs- og sosialprosjekt, her kalt HOS Enhetene innenfor HOS-området samt styringsgruppen møtes månedlig. Styringsgruppen fatter nødvendige beslutninger for videre fremdrift. HOS-prosjektet går over år og endrer fortløpende årstall (neste år heter HOS 2015) Koordinator har utarbeidet en intern prosjekthåndbok for hvordan søke, drive og rapportere prosjekt. Prosjekthåndboka er generell, men likevel tenkt som et hjelpemiddel for ivaretakelse av prosjekter. Prosjekthåndboka har bl.a. implementert Husbankens rapportmal. Et boligkontor ble etablert i Narvik kommune høsten Det var behov for å samordne tjenestene som forvalter boligspørsmål for å få til en effektiv bruk av ressurser, inkludert Husbankens virkemidler, boligmasse og boligsosiale tjenester. Målet var å sikre en helhetlig behandling av boligsøknader, ivareta den enkeltes rettssikkerhet og en effektiv bruk av kommunale boliger. Det ble utarbeidet klare kriterier og retningslinjer for tildeling av bolig i tråd med lovverk, god forvaltningsskikk og kommunens mål om boligsosialt arbeid. Boligkontoret samarbeider med Tildelingskontoret for å sikre helhetlig vurdering i boligspørsmål. Det er blitt gjennomført analyser, herunder demografisk utvikling, flyttetrender, utregninger om forventede behov for tjenester i fremtiden etc. Vurderinger er gjort i samarbeid med brukere av tjenester, tjenesteutøvere, fremtidens forventede eldre, private aktører og teknologi- og forskningsbedrifter. Kartleggingen er grunnlag for ulike prosjekt og for Boligpolitisk handlingsplan for Narvik kommune, , som ble vedtatt av bystyret våren Prosjekt Hva er godt bo- og omsorgstilbud i eldreomsorgen, nå endret til Morgendagens bolig for eldre inngikk som et delprosjekt i prosjekt Boligsosialt og boligpolitisk arbeid. I Morgendagens bolig for eldre ble behovet for å videreutvikle boligpolitikken knyttet til fremtidens utfordringer som angår boliger til eldre. Blant annet ble det større fokus på et differensiert botilbud for personer med behov for bistand slik at disse skal kunne mestre egen bosituasjon. Prosjektet skulle også sees i sammenheng med andre pågående prosjekter i kommunen og i all hovedsak drøfte spørsmål relatert til bolig for eldre fra En sak om trygghetsalarm 2014 og bruk av velferdsteknologi skal opp til politisk behandling i september. Sentrale statlige føringer er integrert.

3 3 1.1 Statlige føringer NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg gav noen føringer til det som anses som viktige i fremtidens boligpolitikk rettet mot eldre med vektlegging på en aktiv seniorpolitikk. Det pekes på at den nye seniorgenerasjonen vil være stor. Den vil ha bedre utdanning, bedre helse, lengre levealder, bedre boforhold og mer ressurser å møte alderdommen med. Med dette som bakgrunn vil de ha gode forutsetninger for å klare seg bedre enn noen generasjon før dem. På den andre siden vil de stille store krav til hvordan tjenestetilbudet utvikles og presenteres. Til tross for at flere eldre vil være i bedre stand til å klare seg selv lengre vil det likevel være behov for at samfunnet bidrar med å legge forholdene til rette for at rett hjelp gis til rett person til rett tid. Innovasjon i omsorg har 5 forslag til hvordan samfunnet kan møte det økte antall hjelpetrengende eldre som forventes: Næromsorg - den andre samhandlingsreformen Hagenutvalget ser for seg at det fremover vil være viktig å mobilisere ressurser og sette samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten. Det pekes på at det er nødvendig å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunnet. Utforske de nye formene frivilligheten tar, og sette fokus på alternative arbeidsmetoder, driftsformer og organisering. Det pekes på at ideelle tiltak og virksomheter i form av frivillige organisasjoner og brukerstyrte samvirkeforetak bør gis betydelig større rom i utviklingen av fremtidas omsorgstjenester. Det er tro på at dette vil styrke innovasjons- og utviklingsarbeidet på omsorgsfeltet og invitere til aktiv deltakelse og samskaping av nye eierformer og driftsmodeller for å møte den sterke veksten i omsorgsbehov som forventes etter Det foreslås å sette seg store mål for dette samarbeidet. Dette vil si å la 25 % av den samlede virksomheten i omsorgssektoren vil bli drevet som ideell virksomhet. Teknoplanen teknologistøtte til omsorg Fra Hagenutvalget pekes det på at omsorgstjenesten har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi, og for å utvikle ny. Det nevnes at man bør utvikle både velferdsteknologi (noe som vil kunne gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen), telemedisinske løsninger til hjelp i behandling, tilsyn og pleie, samt teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning. Disse tiltakene mener man vil frigi mer tid til direkte brukerkontakt. Det er foreslått løsninger gjennom en 3-trinns plan. 1. videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke 2. ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale medier for å redusere ensomhet, holde kontakt med familie og venner og delta på brukerfora. 3. ta i bruk teknologi som stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturerer hverdagen Nye rom - fremtidas boligløsninger og nærmiljø Hagenutvalget mener at man må styrke virkemidlene i boligpolitikken til ombygging og fornyelse av de boliger som allerede er bygget per i dag. De mener det vil være en motivasjon av stor betydning for å fjerne barrierer og tilrettelegge boliger og omgivelser slik at de kan fungere gjennom hele livsløpet.

4 4 Det pekes på at de store institusjonenes tid er forbi. Man vil nå heller dreie mot å ha en omsorgstjeneste med boliger og lokaler som en integrert del av nærmiljøet og der offentlige fellesarealer deles med den øvrige befolkningen. Det pekes på at mange av dagens institusjonsplasser og boliger nå er moden for fornyelse og utskifting. Dette arbeidet bør starte snarest slik at vi har gjort oss ferdig med renoveringen til Gjennom et slikt arbeid vil det blant annet bli skapt muligheter for næringsutvikling med en økt etterspørsel mot bygge- og teknologimiljøer. Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg Hagenutvalget mener at innovasjon i omsorg først og fremst vil foregå lokalt i den enkelte kommune, med nærhet til brukerne og folkevalgt ansvar for tjenestene. Den sentrale myndigheters rolle er å legge til rette for at kommunene skal kunne drive slik virksomhet. Det blir da nødvendig å gi kommunene tilgang til eget virkemiddelapparat. Dette for å gi kommunene risikoavlastning og skjermede økonomiske ordninger, og slik styrke innovasjonsevnen, prøve ut nye arbeidsformer og finne nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Disse målene mener Hagenutvalget kan nås bla gjennom å opprette et nasjonalt utdanningstilbud i innovasjon for kommunale ledere og andre som har nøkkelfunksjoner. Det pekes på at det også må settes av mer midler til kunnskapsutvikling og forsknings-, innovasjonsog utviklingsarbeid. Per i dag settes det kun av ca 2 promille av det totale budsjettet rettet mot omsorgsektoren. Dette foreslås økt til ca 1 prosent frem mot Finansieringsordningen skal først og fremst benyttes til utprøving og spredning av nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Dette forutsetter et trepartssamarbeid mellom praksisaktør, en kommune og en tredje part fra sivilsamfunn, næringsliv eller forskning. Omsorgsfeltet som næring Hagenutvalget ser store potensialer i å utvikle en norskbasert næring for leveranser til omsorgsfeltet. Det forventes i fremtiden at import og eksport vil kjennetegne omsorgssektoren på samme måte som andre næringer. For å få til dette må omsorgssektoren være en synlig, kompetent og krevende bestiller. Det pekes også på at samarbeid mellom det offentlige og private bedrifter er av avgjørende betydning for utvikling av produkter som etterspørres i omsorgsfeltet. Særlig er det viktig at bolignæring og teknologimiljøer samhandler om å se boligløsning og velferdsteknologi under ett. 2. Gjennomføring Fra oppstart i 2010 har arbeidet endret karakter og innhold. Sentrale tiltak som etablering av et boligkontor og vedtatt boligpolitisk handlingsplan er blitt realisert. Grunnlaget for dette er blant annet de resultatene som kom frem i det opprinnelige prosjektet Morgendagens boliger for eldre hvor Husbanken ga tilsagn på kr ,-, jf. tilsagnsbrev datert Oppstartsfasen fikk utbetalt deltilskudd på kr av det totale tilskuddet fra Husbanken. Med økt fokus på velferdsteknologi ble prosjektet reorganisert i slutten av Tilskuddet var redusert til kr ,-. Målet ble å få en oversikt over ulike muligheter og eksisterende velferdsteknologiske løsninger, og det ble gjort et forsøk på å utvikle lyd/bilde kommunikasjon med hjemmeboende eldre ved hjelp av en robot. Fordelen med robot var dens flyttbare funksjon. Dette ble ikke mulig å realisere, som beskrevet i «Kort statusrapport pr. desember 2013 vedr. prosjekt Morgendagens bolig for eldre». Arbeidet ble videreført i «Bruk av velferdsteknologi til alarm og trygghetssentral for alle mottak av alle typer alarmer og lyd/bilde-kommunikasjon» og til «kompetansebygging og nettverks-/samhandlingsarenaer teknologi og helse». Det ble på bakgrunn av statusrapport utbetalt kr ,- fra Husbanken som andre delutbetaling.

5 5 Parallelt ble deler av arbeidet videreutviklet til en OFU-kontrakt med en privat aktør, mens en del ble videreutviklet for å prøve ut lyd/bilde til hjemmeboende eldre. Dette har pågått fra slutten av 2013 og våren Tilsagnet for tilskudd for siste fase er på kr ,- Rapport fra prosjekt Lyd/bilde ligger vedlagt. I hele perioden har det vært samarbeid med mange og ulike aktører på ulike arenaer. Det har vært sentralt å øke kunnskapen blant ansatte om hvilke muligheter som finnes for at eldre kan bo aktivt og trygt hjemme så lenge som mulig. Bruk av velferdsteknologi stiller krav til endringer i tenke- og handlemåte både hos brukere og pårørende, og hos helsepersonell og IKT-personell. Det er også viktig å få til et godt samarbeid mellom ulike faggrupper, relevante «verktøy» og oppgradering av infrastruktur. Det har vært viktig å kunne ha tid til prosesser og å kunne endre aktiviteter undervegs selv om det overordnede målet fortsatt er uendret. I perioden har «Teknoplanen teknologistøtte til omsorg» hjemme hos den eldre personen vært i fokus. «Nye rom - fremtidas boligløsninger og nærmiljø» har hatt større fokus i Prosjekt Solborg omsorgsbolig. Dette er en bolig som har blitt renovert der utprøving av ulike former for velferdsteknologi skulle ha høy prioritet. Boligen er under innflytting. Narvik kommune har etablert Mobil Omsorg - som er en modul til IT-systemet PROFIL som gir mulighet for rapportering i de ulike tjenester innen Helse og Omsorg fra mobile enheter. Prosjekt Solborg omsorgsbolig er den første piloten for å ta denne løsningen i bruk og har fått installert sikkert trådløst nett. Det er anskaffet mobile enheter - ipad - til personale for fortløpende planlegging og oppfølging av aktiviter for beboerne og rapportering i beboernes journaler. En av gevinstene vi har fått med denne løsningen er at behovet for personalrom med datautstyr for rapportering og dokumentering reduseres. Personale vil ha med seg informasjon om beboer og kan følge opp, dokumentere og kvittere ut utførte oppgaver kontinuerlig. Solborg er også tilrettelagt for bevegelsessensorer (armband), tilstedemarkeringspaneler og overvåking for vandrealarm på dør for beboerrom. Alle beboerne skal ha smykke/armbåndssender. Vi har posisjonsdetektor i fellesområder som korridorer, heis og stuer/kjøkken. Det er også mulighet for å overvåke utgangsdør og rømningsdører slik at det går en alarm hvis noen med en sender går ut. Alarmer rapporteres på trådløse DECT - telefoner hos personalet. Det har vist seg at det å velge blant mange mulige teknologiske løsninger er utfordrende, blant annet fordi effekten av de ulike fortsatt er noe usikker, samtidig som utviklingen av nye løsninger er stor. Det betyr at det er behov for å samle kunnskapen hos enkelte personer som kan delta i analyse og vurderinger når valg skal gjennomføres. Midlende fra Husbanken mener vi har gitt oss muligheten til å øke kunnskapen om ulike løsninger i eldres hjem, blant annet gjennom deltakelse på regionale forum der velferdsteknologi er tema, etablering av enkelte tiltak og utprøving av andre, og økt bevissthet rundt innovasjon og velferdsteknologi. Noe har gitt resultat for eldres bosituasjon allerede, mens noe vil få større betydning fremover. Kommunen har i 2014 deltatt på en nettverks- og en kompetansekonferanse om Velferdsteknologi i Tromsø. Dette for å knytte kontakter og orientere oss faglig på området. I september skal vi delta på en ny nettverkskonferanse for å se om vi sammen med andre kommuner i regionen skal sende felles søknad til Helsedirektoratet på Velferdsteknologimidler. Kommunen har etablert et faglig samarbeid med Harstad kommune på fagområdet helse- og omsorg og herunder også Velferdsteknologi. Vedlagt er en rapport fra et delprosjekt (Lyd/bilde) under hovedprosjektet Morgensdagens bolig for eldre. Det er dette delprosjektet som nå søkes finansiert gjennom tilsagnet fra Husbankens tilskuddsordning.

6 6 Vedlegg: RAPPORT FRA LYD-BILDE-PROSJEKT I BJERKVIK VÅREN 2014 Utarbeidet av Heidi Lund (Privat omsorg) 1. Bakgrunn Narvik kommune har innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten definert utvikling av fremtidens boliger for eldre som et satsingsområde. Dette omfatter instrumenteringen i boliger, det vil si ulike typer av omsorgs- og velferdsteknologi som har til hensikt å fremme at eldre kan bo lengre hjemme på en selvstendig trygg og verdig måte. Anvendelse av teknologien skal også gi praktiske fordeler for helse- og omsorgstjenesten (økt effektivitet). Man initierte først et prosjekt med sikte på å prøve ut en robot i den kommunale helsetjenesten i Narvik kommune i en periode på 1,5 år. Man oppnådde ikke den ønskede framdriften i prosjektet og justerte derfor kursen for dette. Utviklingsarbeidet og utprøvingen av lyd/bilde-kontakt med brukere i Omsorgstjenesten fortsetter; Men med teknologi som flere brukere er fortrolig med fra tidligere; bærbar PC / nettbrett, og som ikke innebærer store innkjøps- eller leasingsummer Vi konsentrerer oss om en avdeling innen hjemmetjenesten: Bjerkvik Vi toner ned fokus på helseoppgaver i utprøvingen(som impliserer et krevende regelverk for personvern, og som impliserer medvirkning av fastleger som er selvstendig næringsdrivende) Vi reduserer ambisjonen om følgeforskning Vi korter ned utprøvingstiden fra 1,5 år til 0,5 år Narvik kommune har gjennom 2013 samtalt med Privat Omsorg Nord med sikte på et felles utviklingsprosjekt. Prosjektet funderes på en Offentlige forsknings- og utviklingskontrakt (OFU). Samarbeidet mellom Narvik kommune og Privat Omsorg Nord skal utvikle innovative omsorgstjenester. Vi vil utforske og utvikle tjenester som samlet sett framstår som en «trygghetssentral», et sted med komplementære kompetanser og ferdigheter. «Sentralen» kan både være et fysisk sted og et virtuelt sted å oppsøke. Vi vil utvikle en samhandlingsprosess mellom offentlig virksomhet, private aktører og frivillige medarbeidere der forebygging og folkehelseperspektivet står sentralt. Vi skal gjennom velferdsteknologi og samlokalisering utvikle og videreutvikle samhandling, nye tjenester og aktiviteter, og nye måter å kommunisere med brukere med bistandsbehov på. Privat Omsorg Nord gjorde tidlig i 2013 en pilotundersøkelse med bruk av lyd-bilde-besøk hos hjemmeboende eldre i Tromsø. 2. Målsetting Den overordnede målsettingen for Narvik kommunes satsing, og for samarbeidsprosjektet med Privat Omsorg Nord, er å implementere bruk av velferdsteknologi med sikte på at eldre kan bo lengre hjemme på en selvstendig trygg og verdig måte. Anvendelse av teknologien skal også gi praktiske fordeler for helse- og omsorgstjenesten (økt effektivitet).

7 7 Dette delprosjektet har som hovedmål å prøve ut lyd-bilde-besøk i en sone av den kommunale omsorgstjenesten i Narvik kommune. Gjennom utprøvingen er det også et ønske om å øke motivasjon og muligheter for bruk av velferdsteknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Lyd-bilde-besøket hos brukerne gjennomføres ved bruk av bærbar PC eller nettbrett, og gratistjenester som Skype eller lignende. Utprøvingen skal være med og gi svar på følgende spørsmål: 1. Hvilke vilkår må innfris for en langsiktig, økonomisk og helsefaglig forsvarlig bruk av lydbilde-besøk som over lengre tid genererer de praktiske og verdimessige fordeler for både pasienten og for den kommunale helse- og omsorgstjenesten? Hvilke begrensninger og ulemper er forbundet med bruk av lyd-bilde-besøk? 2. Hvilke er de praktiske og verdimessige fordeler som kan oppnås og hvordan kan disse dokumenteres og vurderes, a) for pasienten, og b) for den kommunale helse- og omsorgstjenesten? Hvordan kan uheldige og uønskede effekter (skjult merarbeid og skjulte merkostnader, forflytting av ansvar) av bruk av lyd-bilde-besøk synliggjøres og estimeres? 3. Hvilke pasientgrupper får mest ut av bruk av lyd-bilde-besøk? Hvilke pasientrelaterte kriterier skal utløse et tilbud og hvilke kriterier indikerer at bruk bør avsluttes? For hvilke grupper er lyd-bilde-besøk ikke egnet? 4. Hvor stor er behovet for denne nye tjenesten i nedslagsfeltet til kommunens helse- og omsorgstjenestene? Hvordan skal ordinær og langsiktig drift av lyd-bilde-besøk finansieres? 3. Suksessfaktorer For å lykkes med dette delprosjektet har vi definert følgende suksesskriterier: Teknologi, opplæring, personvern, økonomi og samhandling. Vi søker å ta i bruk teknologi som flere av brukere/hjelpere/pårørende er fortrolig med fra før. Teknologien skal oppleves å være trygg for brukere. Brukeren skal ha en planlagt og individuell opplæring ifht tjenesten. Det er viktig med en støttefunksjon for å optimalisere opplevelsen av trygghet ved den nye tjenesten. Tjenesten skal ikke innbefatte helsekontroll eller utveksling av helsedata. Koblingen gjennom det åpne internett skal derfor ikke gi utfordringer i relasjon til datasikkerhet. Prosjektet skal heller ikke lagre videooverføringen eller deler av denne. Kontakt mellom bruker og hjelper administreres som ellers (dvs at helsepersonell dokumenterer i pasientadministrative systemer). Narvik kommune fikk tildelt midler fra Husbanken til et prosjekt om Fremtidens boliger for eldre, og prosjektmidler fra Fylkesmannen i Nordland. Privat Omsorg Nord vil på grunnlag av OFUkontrakt med Narvik kommune søke om midler fra Innovasjon Norge. Gjennomføring av utprøvingsprosjektet krever samhandling mellom ulike aktører innenfor den kommunale helsetjenesten (hjemmetjenesten) og andre omsorgsaktører (pårørende, Privat Omsorg Nord) 4. Forberedelser Prosjektleder hadde en dialog med den prosjektlederen som hadde hatt ansvar for Giraff-prosjektet, og gikk gjennom dokumentasjonen deres. Siden det nye delprosjektet ble lagt til den hjemmetjenestesonen som hadde uttalt svært positive forventninger til deltakelse i Giraffprosjektet, var sannsynligheten stor for at vi kunne gjøre oss nytte av tidligere refleksjoner omkring bruk av velferdsteknologi i hjemmet. Prosjektleder fra PON og medarbeidere i Bjerkvik Hjemmetjeneste hadde tre forberedende møter; I det første møtet ble delprosjektet forankret i Hjemmetjenestens ledelse, i det andre møtet jobbet vi mer

8 8 detaljert med økonomi og med aktuelle grupper av brukere, og det tredje møtet var konkret arbeidsdeling for implementeringen, og gjennomgang av de ulike delene dokumentasjon i prosjektet. Dokumentasjonen i den forberedende fasen av prosjektet var: Prosjektdokumenter knyttet til Giraff-prosjektet Data om brukerens kontaktfrekvens før utprøving av lyd-bilde-besøk Et semistrukturert intervju av bruker før oppstart av lyd-bilde-besøk Utvikle brukermanual for nettbrettet Prosjektmedarbeiderne skrive logg underveis i prosjektet Prosjektleder kjøpte inn nettbrett og sørget for den tekniske klargjøringen av disse; Det ble lastet ned Skype og etablert individuelle skypeadresser. Kontakten med de øvrige Skypebrukerne i prosjektet ble etablert. Nettbrettenes startbilde ble forenklet i størst mulig grad. Likeledes ble det tegnet internettabonnement for nettbrettene. Prosjektleder laget et opplegg for opplæringsøkt hos bruker, og en illustrert brukermanual for bruker og en manual for ansatte. Disse manualene skulle følge nettbrettene slik at den aktuelle bruker/medarbeider når som helst kunne repetere framgangsmåte på ulike oppgaver. 5. Deltakere Vi hadde et ønske om at deltakerne i prosjektet tilsammen dekket ulike brukskontekster med ulike tekniske og geografiske forutsetninger; Vårt hovedfokus var på registrerte brukere ved denne sonen som mottar «tilsynsbesøk», enten som en del av oppfølgingen eller som det totale tilbudet fra Hjemmetjenesten. Vi så at det ville være positivt om vi fant brukere i ulike aldergrupper, og om vi fant brukere som bodde langt unna hjemmetjenestens base (der det åpenbart var et effektiviseringspotensiale i transporttid). Styringsgruppen utfordret oss i januar på å vurdere brukere i et område med dårlig dekning for mobilnett. Målsettingen med dette ville være å få testet ut kompenserende løsninger (antenneløsninger) og gjennomføre nettmålinger i det aktuelle området. Prosjektleder kontaktet to ulike mobilselskap for å få forslag til kompenserende tiltak og kostnadsramme. Begge selskapene frarådet en slik utprøving siden tidsrammen for delprosjektet var så kort. Vi måtte regne med opp til to måneders ventetid for installasjon, og betydelige kostnader. Vi måtte også ta en etisk drøfting rundt utvalg av deltakere; Pr oppstartsdato visste vi ikke om dette tjenestetilbudet skulle videreføres etter utprøvingsperioden. Vi måtte derfor sikre at deltakerne var kognitivt i stand til å gripe denne begrensningen, eller emosjonelt stabil til å takle at tilbudet evt ikke ble videreført. Her presenterer vi tre deltakere vi inkluderte i prosjektet; Kvinne 1 Hun er over 90 år, bor alene. Falltendens. Har to barn, disse bor i andre kommuner i landsdelen. Barna mener at Hjemmesykepleien bør se til mora to ganger pr døgn, mens Hjemmetjenesten mener en gang i døgnet er tilstrekkelig. Hjemmesykepleien bruker mellom 15 og 45 minutter å kjøre til denne brukeren. Variasjonen i kjøretid skyldes veiarbeid, dette vil pågå enda ett år. Et vanlig besøk hos K er at hjemmesykepleier prater litt, sjekker f.eks ovn etc. Kan sitte der mellom 5-20 min. K gir uttrykk for at hun blir lei seg om hjemmetjenesten må gå raskt igjen og sier; «Har du det så travelt?» «Å, det er så koselig når dere kan sitte litt». K er veldig bestemt på at hun vil bo hjemme. Hun gir aldri uttrykk for å være engstelig selv om ved flere anledninger har hatt dramatiske fall. Ikke brukt PC tidligere. De ansattes forventninger: Vi leverer nå ut morgen- og middagsmedisin ved første besøk på formiddagen. Så leverer vi ut kveldsog nattmedisin ved andre tilsyn. Ved et nytt mønster for tilsyn kan vi sette igjen medisinen, og pr

9 9 lyd/bilde minne henne på å ta medisinen og faktisk se at hun tar den. Vi tror hun kommer til å like godt å ha visuell kontakt med oss. Kvinne 2 Hun er 70 år og har diabetes med ustabilt blodsukker. Hjemmetjenesten er sjelden innom henne, men har telefonkontakt med henne hver morgen og kveld slik at man kan observere om hun er påvirket av lavt blodsukker. Når hun faller lavt i blodsukker, «surrer» hun. Det kan vi høre av en telefonsamtale med henne. Det er spesielt en situasjon hun er utrygg på: Å komme seg opp om morgenen/ å legge seg. Er redd for at hun i søvne ikke skal registrerer symptomene av lavt blodsukker. Avtalen er at hun skal ringe oss om morran, og om hun ikke ringer, så ringer vi henne, evt kjører vi hjem til henne. Vi kjører dit kanskje 1-2 ganger i måneden. Hjemmesykepleien bruker 30 min å kjøre til denne brukeren. Denne brukeren har prøvd bruk av PC tidligere og er også introdusert for Skype tidligere. De ansattes forventninger: Pr i dag ringer vi henne, vi vil få en bedre observasjon av henne når vi kan se henne samtidig. Mann 1 Han er 60 år. Har flere ulike problemstillinger, hans hverdag er preget av psykiske lidelser. Ringer ofte til Hjemmesykepleien, pga mange ulike plager og problemstillinger. Han er ute og går turer, men er mye alene. Har lite nettverk, og beskjeden grad av kontakt med familie. Han har også kontakt med psykiatritjenesten. Han har en besøksvenn, men det er nok ujevn frekvens på kontakten. Er storbruker av tjenester fra legekontor. Hjemmetjenesten har over lengre tid besøkt ham to ganger i døgnet. Faglig sett mener hjemmetjenesten det er tilstrekkelig med tilsyn en gang pr døgn, men ved forsøk på å redusere tilsyn, tar han oftere kontakt med oss igjen Episode som er illustrativ; Han ringer oss og melder «hjertetrøbbel». Vi drar hjem til ham, samsnakker med legevakt, og bestiller ambulanse. Men brukeren vil ikke dra før påfølgende dag. Senere samme døgn bestiller han selv ambulanse. De ansattes forventninger: Vi tror dette kan gi ham noe annet å tenke på. Vi tror at jevnlig kontakt med ham muligens kan virke forebyggende, at han blir roligere. 6. Trygghet som verdi Prosjektet har lagt til grunn at brukere av Hjemmetjenesten må ha en grunnleggende trygghet for å bo hjemme og fortsatt ønske å bo hjemme. Hjemmetjenestens intervensjon og nærvær skal bidra til å styrke denne tryggheten. I intervjuene med brukerne før utprøvingen understreker de den tryggheten Hjemmetjenesten har gitt dem; «Det er trygt å vite at jeg kan ringe til Hjemmesykepleien hvis det skulle være noe» «Etter at Hjemmetjenesten begynte å ringe meg, har jeg følt trygghet» Det er grunn til å legge merke til at brukerne i intervjuene også sier noe om egen dårlig selvtillit; «Jeg har dårlig selvtillit» «Jeg hadde mer selvtillit før jeg ble syk. Jeg kan ikke stole så mye på meg selv nå lenger..» «Det går bra (å lære nytt)..men jeg er jo så glemsk. NN sier han må ta opp på lydbånd de instruksjonene han gir, for han må jo gjenta og gjenta»

10 10 Vi ser at en ny kontaktmåte mellom hjemmetjeneste og bruker må tilføre ytterligere erfaringer av trygghet og nærvær: Brukeren må stole på det tekniske utstyret (at det fungerer hver gang) Brukeren må oppleve at han behersker det tekniske utstyret Tjenesten må oppleves pålitelig (at avtaler for oppringing overholdes) At den nye tjenestemåten tilfører noe som oppleves positivt (at brukeren får mer samtaletid med hjelper, opplever bedre kontakt med hjelper, osv) Opplæringen må preges av mestringsopplevelse og ros 7. Implementering De ansatte i Hjemmetjenesten hadde på forhånd avklart at ingen av brukerne hadde PC eller internett installert fra tidligere. Vi hadde satt av en dag til introduksjon og opplæring. Vi gjennomførte først et intervju med deltakeren, før vi gikk gjennom prosjektavtalen og signerte den. Til slutt gjennomførte vi den praktiske opplæringen. Deltakeren skulle ved trinnvis instruks fra brukermanualen ringe opp Hjemmesykepleier pr Skype. Deretter gjorde Hjemmesykepleier en oppringing, og deltakeren fikk tilslutt gjennomført nok en oppringing. Denne introduksjonsøkta varte i 1,5 time. Første ordinære lysbilde-oppringing skulle skje samme kveld. Det er viktig at opplæringen foregår rolig og i en positiv atmosfære. Skal prosjektet signalisere trygghet (eller ØKT trygghet), er vi nødt til å skape samhandlingen fra første øyeblikk. Prosjektmedarbeiderne la opp til en gradvis innfasing av nettbrettet hos E. Her var det viktig å ikke utløse en «krisereaksjon» hos brukeren. De første dagene dro en medarbeider hjem til ham og skypet sammen med han med noen på kontoret. Opplæring av kolleger i Hjemmetjenesten Vi har brukt svært lite tid på dette. Vi hadde en illustrert brukermanual liggende sammen med nettbrettet slik at alle kunne følge denne steg for steg. Kollegene våre har tatt dette på strak arm, og har utelukkende uttrykt positive forventninger. Det har ikke vært noen som har vegret seg for å ta i bruk nettbrett. Underveismøter Prosjektgruppa har hatt to møter i implementeringsperioden. Da har vi sjekket framdrift og evt behov for korrigering av kurs, og vi har vurdert nye brukere som kunne inkluderes i prosjektet. Styringsgruppen for prosjektet har fått orientering om status to ganger i utprøvingsperioden. 8. Målbar endring Vi ønsker å gi noen konkretiseringer vedr økonomi knyttet til lyd-bilde-besøk. Investering Ett nettbrett koster i underkant av fire tusen kroner, og et SIMkort koster kr. 200,-. Prisen for internettabonnement avhenger av flere variabler, men vi har i prosjektet hatt en månedlig utgift på 200,- pr nettbrett. Dersom vi regner med en avskriving av nettbrettet i løpet av første bruksår, ender vi opp med en månedlig utgift på 560,- pr nettbrett. Kostnader og ressursbruk hos Kvinne 1 Vi har tidligere hatt telefonkontakt med henne hver morgen og kveld. Dersom vi ikke oppnådde telefonkontakt, skulle vi kjøre hjem til henne. Vi kjørte dit kanskje 2 ganger i måneden. Hjemmesykepleien bruker 30 min å kjøre til denne brukeren (her regner vi med en timelønn på 450,-)

11 11 Kostnad: Nettbrett, abonnement 560,- Kjøretid ved to utrykninger: 0,5 t x 4 x 548,-= 1096,- Tiden som går med til å samtale med brukeren forutsettes å være identisk. Kostnader og ressursbruk hos Mann 1E Denne brukeren ringte ofte til Hjemmesykepleien. Vi besøkte ham to ganger i døgnet, men opplevde at dette var for tett oppfølging ifht hjelpebehov. Men hver gang Hjemmetjenesten forsøkte å redusere besøksfrekvensen, økte hans bruk av telefon til Hjemmetjenesten og forbruk av helsetjenester generelt. Av pasientjournal kan vi se at han i høstsemesteret hadde flere episoder. På de første 2,5 månedene med lyd-bilde-besøk har det ikke vært noen episoder der han har mobilisert store deler av hjelpeapparatet. Vi kan likevel ikke regne med at disse episodene er eliminert. Det handler bla om ensomhet i helger og høytider. B. Dersom Hjemmetjenesten trappet ned til ett besøk, men fikk en weekend med stor ressursbruk ( 7 timer ekstra forbruk helsepersonell 2 helseansatte) Månedlig utgift kr A. Dersom Hjemmetjenesten besøker ham to ganger pr dag. 0,42 time x 2 pr dag x 30 dager x 548, ,- 6904, , ,- C. Hjemmetjenesten har ett fysisk besøk pr dag, og gjør ett lydbilde-besøk pr dag 6904,8 + (560, ,-) 7689,8 Vi vil understreke at vår utprøving ikke har foregått så lenge at vi vil presentere annet enn estimater. De ansattes vurdering av gevinster er ikke primært knyttet til økonomisk gevinst, men i livskvalitet for brukeren og i planmessig bruk av helsepersonell. 9. Erfaringer Praktiske og verdimessige fordeler for bruker og for helsepersonell Vår erfaring fra prosjektperioden er at lyd-bilde-besøk er en nyttig suppleringstjeneste. Hos bruker G opplever vi at kontakten er blitt styrket gjennom den visuelle kontakten. Hos bruker E mener vi å kunne peke på at antall episoder der han mobiliserer bredt i hjelpeapparatet har avtatt vesentlig. Dette gir E en økt livskvalitet og personalet en bedre organisering av arbeidsdagen. Tjenesten oppnår en innsparing. Verken ansatte eller brukere har i denne perioden gitt uttrykk for at lyd-bilde-besøkene har «avspist» brukeren med mindre tid eller med en annenrangs tjeneste. Vi vil rose våre kolleger for en positiv holdning til prosjektet og bruk av lyd-bilde-besøk. Disse erfaringene gir oss positive forventninger til hvordan vi som arbeidsmiljø møter nye tjenesteformer, og tror derfor at dette prosjektet kan bane vei for bruk av annen velferdsteknologi. Dette er en ikkemålbar verdi for organisasjonen. Vilkår for langsiktig, økonomisk og helsefaglig forsvarlig bruk av lyd-bilde Denne utprøvingen har vært i liten skala (få brukere og få måneder). Vi har gjennom dette oppnådd at alt personell har fått en praktisk og «kontrollert» inngang til den nye tjenesteformen. Det har gitt

12 12 personalet en positiv forventning til bruk av lydbilde-teknologi, og derigjennom en viktig goodwill for andre typer velferdsteknologi som skal introduseres. Når det gjelder de økonomiske aspektene ved bruken av lydbilde-teknologi, må vi kvalitetssikre våre estimater gjennom lengre tids måling. Når det gjelder faglig forsvarlighet, er vi nå sikre på at lyd-bilde-besøkene ikke har «avspist» brukeren med mindre tid eller med en annenrangs tjeneste. Derimot har brukere fått en hyppigere dialog med helsepersonell, og personalet har fått styrket sine observasjoner av brukere og kunne intervenere tidligere. Begrensninger og ulemper forbundet med bruk av lyd-bilde-besøk? Prosjektgruppa har hele veien ment at denne tjenesten ikke var egnet for brukere med omfattende kognitiv svikt. Vi har likevel sett at brukere lærte å håndtere nettbrett hurtigere enn vi trodde, og i mye større grad har overkommet sjenanse knyttet til billedoverføring enn vi forstilte oss. Vi er åpne for å bevege oss mot gruppen brukere med moderat kognitiv svikt. Vi hadde i utgangspunktet måttet sjalte ut brukere som fordret fysisk intervensjon, de skulle fortsatt ha fysiske besøk. Når bør vi avslutte? På samme måten som kommunikasjon med brukere via fasttelefon eller mobiltelefon, vil lydbilde-besøk måtte avsluttes når brukeren ufrivillig avslutter oppringing, ikke klarer å besvare oppringing, ikke identifiserer utstyret etc. Mobilnettet legger begrensninger for hvilke geografiske områder tjenesten kan ytes i. Hvor stort er behovet? Vi har her forholdt oss til innbyggere som allerede er registrerte brukere i Hjemmetjenesten. Et stort flertall av disse har naturlig nok et hjelpebehov som fordrer fysisk intervensjon. Lyd-bilde-besøkene kan selvfølgelig ikke erstatte slike besøk. Derimot ser vi at brukere som har besøk flere ganger pr døgn, gjerne kan få ett eller flere besøk pr lydbilde. I tillegg viser utprøvingen i Tromsø at flere hjemmeboende som ikke var registrerte brukere hos Hjemmetjenesten, hadde stort utbytte av en regelmessig tilsynsfunksjon. 10. Utstyr og programvare Vi har hatt i bruk både åtte tommers skjerm og ti tommers skjerm. Vi ser at ti tommers skjerm er å foretrekke. Vi hadde de første månedene så godt som ingen tekniske problemer. Siste t uker har vi opplevd dårlig forbindelse til den ene brukeren. Dette har gitt et hakkete bilde/tale. Nettleverandøren har pr dato ikke kunnet gi en forklaring på problemet. (Har hele tiden telefonen som backup.) Vi tør likevel konkludere med at et mobilabonnementbasert nett var en meget god løsning. (Pilotprosjektet i Tromsø brukte det kognitive hjelpemidlet Memoplanner i kombinasjon med USBpenn-basert trådløst internett. Dette var en ustabil og dårlig løsning). 11. Ikke gjennomført Vi hadde en målsetting om å bringe pårørende og/eller frivillige inn i lyd-bilde-besøkene. Men dette delprosjektet gikk inn i implementeringsfasen tidligere enn hovedprosjektet var rigget med øvrige aktører. Vi fikk derfor ikke tilgang til infrastruktur eller gevinster fra andre delprosjekter ( f.eks frivillighetsprosjektet). 12. Forslag til og vilkår for videre og langsiktig drift. Prosjektgruppa har en entydig anbefaling om at Hjemmetjenestesonen bør fortsette å tilby lydbildebesøk hos brukere. Det betyr også at vi mener flere brukere kan inkluderes.

13 13 Vår anbefaling er at Narvik kommune stimulerer andre soner i Hjemmetjenesten til å prøve ut lydbildebesøk. Vår enhetsleder har presentert prosjektet for andre ledere i kommunen, og vi stiller gjerne våre erfaringer til rådighet for andre. Privat Omsorg Nord hadde i sitt pilotprosjekt hatt noen praktiske problemer. Disse kunne vi styre unna, og samarbeidet ga oss muligheten til å gjennomføre prosjektet med effektiv bruk av eget fagpersonell. ooooooooooo