Revidert september Revidert februar 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidert september 2004. Revidert februar 2009"

Transkript

1 Revidert september 2004 Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 1

2 Forord Kommunedelplan for trafikksikkerhet skal bidra til å øke og systematisere kommunens innsats i arbeidet med trafikksikkerhet. Planen er en forutsetning for å få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av skoleveger. Data om årlig døgntrafikk (ÅDT), ulykker og annet av betydning for trafikksikkerheten er benyttet til å utarbeide handlingsplanen over trafikksikkerhetstiltak. Kommunedelplanen behandler tiltak innenfor flere sektorer enn det kommunale ansvarsområdet. Tiltak som hører inn under Statens vegvesen og Politiet kan ikke vedtas av Hobøl kommune, men er tatt med på lik linje med resten for å gi et innspill om hvilke tiltak kommunen mener bør prioriteres. Hobøl kommunen har gjennom denne planen fått et viktig arbeidsredskap for gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i de nærmeste årene. For at dette arbeidet skal kunne utvikles videre er det viktig at vi stadig får innspill fra innbyggerne i Hobøl. Trafikksikkerhetsplanen er revidert september 2004, som følge at det er fortatt en omprioritering av tiltaksrekkefølgen i handlingsplanen. Det er i revidert utgave lagt sterkere vekt på den faktiske trafikksikkerheten kontra den opplevde trafikksikkerheten, dette har medført endringer som er innarbeidet i forslaget. Tiltak som ivaretas gjennom sidevegsmidler står urørt i forhold til vedtak gjort i kommunestyret , sak 04/0017. Hobøl Sten Inge Tunli (s). Jostein Grav (s). Inger Mellem (s). Kristin Bjerke Denstadli (s). Tor A. Aasheim Torp (s). Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 2

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN PLANENS FUNKSJON ORGANISERING AV PLANARBEIDET MIDLER TIL TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Kommunale trafikksikkerhetsmidler Sidevegsmidler i forbindelse med ny E Trafikksikkerhetsmidler fra staten/fylkeskommunen Støtte til lokale trafikksikkerhetstiltak ULIKE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK PEDAGOGISKE TILTAK MILJØGATER BELYSNING JUSTERING AV FARTSGRENSE MIDTREKKVERK TRAFIKKSKILT GANG- OG SYKKELVEG OG FORTAU RUNDKJØRINGER FARTSDUMPER SIKRING AV KRYSNINGSPUNKTER FOR FOTGJENGERE OG SYKLISTER OPPARBEIDELSE AV TRAFIKKSIKKERHETSSONE ORGANISERING AV TRAFIKKEN GJENNOM AREALPLANLEGGING ALTERNATIVE, FRAMTIDIGE TILTAK Ulike typer startsperre Intelligente trafikksystemer automatisk fartstilpasning HOBØL KOMMUNE GENERELL INFORMASJON TRAFIKKÅRER TRAFIKKTELLINGER OG FARTSMÅLINGER PROBLEMANALYSE POLITIRAPPORTERTE ULYKKER ULYKKER MELDT TIL FORSIKRINGSSELSKAPENE STEDFESTING AV ULYKKER SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER OPPLEVELSE AV USIKKERHET I TRAFIKKEN Spørreundersøkelse blant elever i 4. klasse Undersøkelse i forbindelse med studentoppgave ved NLH Sammenfallende områder VISJON OG MÅL HOBØL KOMMUNES VISJON HOBØL KOMMUNES HOVEDMÅL HOBØL KOMMUNES DELMÅL KRITERIER FOR UTVELGELSE AV TILTAK HANDLINGSPLAN BESKRIVELSE AV TILTAK Gang og sykkelveg fra Ringvoll til Saksebøl Gang og sykkelveg fra Saksebøl til Moløkka Miljøgate i Tomter sentrum Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 3

4 7.1.4 Fortau fra Tomter sentrum til Idrettsplassen med nødvendig sanering av avkjørsler Gang og sykkelveg fra Tomter sentrum til Vegar/krysset med Sollivn Kryssregulering og fortau i krysset mellom gammel E18 og FvB Gang og sykkelveg fra Ringvoll til Fossnes Gang og sykkelveg fra Fossnes til Skjelfoss Utbedre adkomstområde ved Hobøl ungdomsskole Gang og sykkelveg langs Rv Utbedre kryss mellom Rv120 og Fv Utbedre kryss mellom Rv120 og Fv Gang- og sykkelveg fra Tomter/Rv120 til Tomter kirke Krysningspunkt for fotgjengere i krysset mellom Rv151 og Rv Gang- og sykkelveg fra Elvestad til Hagen LITTERATUR Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 4

5 Sammendrag Trafikksikkerhetsplanen utformes og behandles etter reglene som gjelder for kommunedelplaner. Målet er at planen skal fungere som et arbeidsdokument i Hobøl kommunes arbeid med trafikksikkerhet. Gjennom arbeidet med trafikksikkerhetsplanen fokuseres det på tiltak for å øke trygghetsfølelsen og senke ulykkesrisikoen i trafikken, noe som igjen bidrar til å oppfylle visjonen i kommuneplanen. Trafikkmønsteret i Hobøl er preget av to store vegtraséer som deler kommunen på langs og på tvers; E18 fra øst til vest og Rv120 fra nord til sør. Det er en stor andel gjennomgangstrafikk langs Rv120 fra Moss og omegn til E18 mot Sverige. Tunge kjøretøyer utgjør en betydelig andel av trafikken. Ulykkesregistrering Politirapporterte ulykker for gir følgende informasjon: - Det har vært en svak økning i antall personskadeulykker fra Totalt er det meldt inn 54 ulykker til politiet. - Antall drepte ser ut til å holde seg relativt lavt, kun på 0-2 personer per år. - I gjennomsnitt skjer 1 % av ulykkene på privat veg, 11 % på fylkesveger, 32 % på riksveger og 56 % på europavegen. - De aller fleste ulykkene er eneulykker, altså ulykker hvor kun en bil er involvert, i hovedsak ved utforkjøringer. Videre utgjør ulykker i kryss og påkjørsel bakfra (også en stor del av disse i kryss) den andre hoveddelen av ulykkene. Kun i 2002 er det registrert annen type ulykke, herunder møteulykke. - Det er en svak overvekt av ulykker i tiden mellom og på dagen, men ulykkene er nokså jevnt fordelt over hele døgnet. For hver politirapporterte ulykke i Hobøl kommune blir det meldt inn 4-5 ulykker med bare materiell skade til forsikringsselskapene. For ulykker meldt til forsikringsselskapene i 2000 skjedde 30 % på privat veg, 5 % på kommunal veg, 11 % på fylkesveg, 19 % på riksveg og 32 % på europaveg. Typisk for ulykker som er meldt kun til forsikringsselskap og ikke til politiet, er materielle skader gjennom rygging og liknende. De mest ulykkesbelastede vegene er E18 og Rv120. Totalt er det flere ulykker på E18 enn på Rv120, men sett i forhold til ÅDT er det en større andel ulykker på Rv120. Ulykkesrisikoen per kjøretøy er altså større på Rv120 enn på E18. Samfunnsøkonomiske kostnader Fysiske og materielle skader utgjør en del av de samfunnsøkonomiske kostnadene som hvert år følger av trafikkulykker. Av de samlede kostnadene er ca 80 % knyttet til personskader og 20 % knyttet til materielle skader. Følt usikkerhet i trafikken I januar 2001 utførte kommunen en spørreundersøkelse om opplevd usikkerhet i trafikken blant 4. klassingene på bygdas tre barneskoler Ringvoll, Knapstad og Tomter. I Tomter er det særlig Rv120 fra avkjøringen til Tomter kirke og til Sollia, samt Kråkstadveien (Fv205), som føles utrygg å ferdes på for fjerdeklassingene. På Knapstad er det følt usikkerhet er ved Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 5

6 jernbaneovergangen. Ved Ringvoll er det særlig Rv120 fra Moløkka til Skjelfoss som føles utrygg å ferdes langs. I 1999 skrev studenter fra NLH en temaoppgave om trafikksikkerhet i Hobøl. De utførte en delvis vilkårlig spørreundersøkelse blant folk i Hobøl angående følt usikkerhet i trafikken. De fant følt usikkerhet på Rv120 og Rv151 ved Ringvoll, Rv120 ved Tomter og området utenfor skolene på Knapstad. Det kan være interessant å finne ut om ulykkespunkt og strekninger overlapper med punkt og strekninger med følt usikkerhet. Ved å sammenlikne kartutsnittene finner vi følgende overlapp: - Rv120 fra krysset mellom Rv120 og Fv207 til Vegger. - Rv120 fra avkjøringen mot Hvam til Skjelfoss. - Rv151 fra Skinnerød til Rv120. Visjon og mål Hobøl kommunes visjon: Ingen drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Alle skal føle nødvendig grad av trygghet ved ferdsel i trafikken i Hobøl. For å strekke seg mot visjonen, må kommunen sette opp mer handfaste målsettinger som kan føre utviklingen i riktig retning. Hobøl kommunes hovedmål: Utvikle en helhetlig strategi av tiltak som legger til rette for ønsket adferd, hindrer eller straffer uønsket adferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger. Antall personskadeulykker skal gå ned med 20%20 % i løpet av planperioden og områder hvor følt usikkerhet er en konstant belastning skal kartlegges og nødvendige tiltak iverksettes. For å utvikle en helhetlig strategi kreves oppfyllelse av en rekke mindre delmål. Det er mange faktorer som spiller inn når tiltak vurderes. Noen tiltak kan øke trafikkforståelse, mens andre vil være utelukkende av fysisk karakter som kan redusere skadeomfanget ved et eventuelt uhell. Delmålene må derfor bygge på typer og omfang av ulykker i Hobøl kommune og sees i sammenheng med hvor de hyppigst inntreffer. Hobøl kommunes delmål: 1. Det skal jobbes for et sammenhengende fortau-, gang- og sykkelvegnett mellom viktige funksjoner og områder i kommunen, samt for nødvendige busstopp. Minst ett tiltak skal gjennomføres per år. 2. Holdningsskapende arbeid skal gjennomføres for de eldste barna i barnehage, første og fjerde trinn i barneskolen og siste trinn i ungdomsskolen minst én gang per år. 3. Redusere antall trafikkulykker på vegene gjennom fysiske tiltak. Minst ett tiltak skal gjennomføres per år. Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 6

7 Prioriteringsregler for utvelgelse av tiltak: 1) Holdningsskapende arbeid skal gis høyest prioritet, da dette kan ha varig virkning for trafikksikkerheten. 2) Tiltak på steder hvor det både er markert for følt usikkerhet og foreligger et ulykkespunkt eller strekning, må komme foran steder hvor det bare er markert for en av delene. 3) Tiltak for å redusere faktisk risiko prioriteres foran tiltak for å redusere følt usikkerhet. 4) Tiltak for å senke antall personskadeulykker prioriteres foran tiltak som i hovedsak vil redusere antall ulykker med materiell skade. Herunder prioriteres tiltak på skoleveg og tiltak som kan bidra til å separere trafikksystemene for myke og harde trafikkanter først. 5) For prioritering mellom ulike tiltak som reduserer antall personskadeulykker må det legges vekt på hvor mange ulykker/markeringer det er gjort på de aktuelle strekninger/punkt, og på graden av forbedring det enkelte tiltak kan bidra til. 6) Tiltak som krever lav økonomisk innsats prioriteres foran mer kostbare tiltak der utbyttet i form av redusert ulykkesrisiko og følt usikkerhet ellers er likt. 7) Tiltakene skal fordeles på ulike steder i kommunen. 8) Tiltak på Rv120 prioriteres foran tiltak på eksisterende E18 grunnet forventet omlegging av veg og større ulykkesrisiko per kjøretøy. Handlingsplan Handlingsplanen deles inn i langsiktige tiltak og strakstiltak. Strakstiltak skal kunne gjennomføres uten omfattende planlegging og store uforutsette kostnader for kommunen. Langsiktige tiltak kan kreve slik planlegging og politisk behandling. Finansiering av kontinuerlig holdningsskapende arbeid er inkludert i barnehagene og skolenes budsjetter. Tiltak som finansieres av sidevegsmidler Nr Veg/sted Tiltak 1 Rv120, Ringvoll Saksebøl g/s veg 2 Rv120, Tomter sentrum Fv205, Tomter sentrum - idrettsplassen Miljøgate trafikksikkerhetstiltak Fortau 3 Gammel E18 X FvB208 Kryssregulering og fortau 4 Rv120, Saksebøl Moløkka g/s veg 5 Rv120, Tomter Vegger g/s veg Andre tiltak i prioritert rekkefølge Nr Veg/sted Tiltak 7 Rv120, Ringvoll Fossnes g/s veg 8 Holdnings-skapende arbeid Refleks-vest-avtalen 9 Rv120, Fossnes Skjelfoss Fortau eller G/s veg 10 FvB207, ved skolene på Utbedring av busslomme, parkering og kryssing for Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 7

8 Knapstad fotgjengere. 11 FvB207, Knapstad barneskole Fortau eller G/s veg menighetshuset på Knapstad. 12 Tidligere E18 på Knapstad, Menighets-huset til butikken. Fortau el G/s veg 13 FvB208, bo og beh.senteret Farts-dumper og 40 km/t gammel E18 14 Rv 151, Vestre Bråte til Rv120 Fortau eller G/s veg 15 Rv120 X Fv202, Mjær Utbedre kryss 16 Rv120 x Fv207, avkjøringen til Informere om kryss Tomter kirke 17 FvB207, Tomter Tomter kirke G/s veg 18 Ekebergbakken X jernbanen, Tilrettelegge for fotgjengere. Knapstad 19 Rv120 x Rv151, Ringvoll Etablere kryssings-punkt for fotgjengere. 20 Rv120, Elvestad Hagen Fortau, G/s veg eller utvide veg-skulder KONTINUERLIG HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Sted Tiltak Ansvarlig Bhg/Skolene Trafikkopplæring Bhg/skolene og Trygg trafikk Bhg/Skolene Barnas trafikklubb Ungdomsskolen Mopedopplæring valgfag Ungdomsskolen og kjøreskole Frivillige organisasjoner Holdningsskapende arbeid Organisasjonene selv og kommunen Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 8

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med trafikksikkerhet gjennom de virkemidlene som er direkte eller delvis underlagt kommunene. Herunder kan nevnes tiltak på kommunale veger, arealplanlegging/lokalisering, trafikkopplæring i barnehage og skole med mer. Stortinget vedtok i 1996 at kommunene skulle utarbeide trafikksikkerhetsplaner. Fra og med år 2001 skulle trafikksikkerhetsplanen være en forutsetning for å få tildelt midler gjennom Aksjon skolevei. I 1998 ga Statens vegvesen ut en veileder for utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Veilederen, andre bøker og eksempel på trafikksikkerhetsplaner har vært en del av grunnlagsmaterialet for utformingen av trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune. Det ble utarbeidet en trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune i Planen består i hovedsak av en oversikt over problemområder og aktuelle tiltak for disse. Det dreier seg om fartsdumper, gang-/sykkelveg og fortau, belysning, fysisk sperre, mulig omlegging av veg og busslommer/snuplass for buss. Kun en liten del av de foreslåtte løsningene er gjennomført i dag. Forholdene ved flere av problemområdene er i dag endret og forutsetning for tiltak ikke lengre tilstede. Stortingets vedtak, kommunens ansvar og at den gamle planen ikke samsvarer med verken behov eller retningslinjer for utforming gjorde det nødvendig å utarbeide en helt ny trafikksikkerhetsplan. 1.2 Planens funksjon Trafikksikkerhetsplanen utformes og behandles etter reglene som gjelder for kommunedelplaner. Målet er at planen skal fungere som et arbeidsdokument i Hobøl kommunes arbeid med trafikksikkerhet. Planen er basert på faglige vurderinger og den gir faglig dokumentasjon og oversikt over problemområder. Tiltak skal prioriteres i den rekkefølge som er angitt i trafikksikkerhetsplanen. Videre vil planen være retningsgivende for utviklingen av Hobøl kommune. 1.3 Organisering av planarbeidet Det ble samtidig vedtatt at prosjektgruppas medlemmer skulle være: - Torstein Jakobsen (avd.leder VVAR) - (politisk representant) - (Barnas representant). Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 9

10 1.4 Midler til trafikksikkerhetsarbeidet Kommunale trafikksikkerhetsmidler Det er ikke avsatt midler spesielt til trafikksikkerhetstiltak i Hobøl kommune. Midler bevilges per i dag for hvert enkelt tiltak gjennom politisk behandling Sidevegsmidler i forbindelse med ny E18 Hobøl kommune ble i 1999 tildelt 16.9 millioner til sidevegstiltak i forbindelse med omleggingen av E18. I 2004-kroner utgjør dette ca 19 millioner. Midlene skal benyttes til tiltak som gir trafikksikkerhetsgevinst og skoleveger skal prioriteres. Tildeling av midler fordeles over hele perioden for utførelse av E18 prosjektet Trafikksikkerhetsmidler fra staten/fylkeskommunen Kommunene gis hvert år anledning til å søke midler til trafikksikkerhetstiltak gjennom Statens vegvesen. Fristen for søknad er 31. desember hvert år og det kan søkes for 2 år om gangen, hvorav midler for andre år blir et slags forhåndstilslag på at midler vil bli bevilget. Tilskuddene skal nyttes til å sikre barns skoleveg gjennom fysiske tiltak i tilknytning til kommunale og fylkeskommunale veger, samt at kommunene også kan få støtte til planlegging av enkelttiltak og til arbeidet med selve trafikksikkerhetsplanen. Kommunen kan søke om dekning for inntil 60 % av kostnadene for gjennomføring av tiltak. Resterende 40 % må dekkes av kommunen og/eller fylkeskommunen. Utbetalingen skjer etter at tiltaket er gjennomført. Eget prosjektskjema skal benyttes ved søknad. Videre skal søknaden inneholde en bekreftelse på at egenadelen på 40 % er innvilget. Ved søknad om midler til flere tiltak fra en kommune, må kommunen prioritere mellom tiltakene. Kommunen kan foreslå tiltak på fylkesvegnettet, men da må prosjektet avklares med Statens vegvesen. Fylkeskommunen dekker 40 % egenandel for slike prosjekter. Alle tiltak må være klare til gjennomføring, herunder må nødvendig grunnerverv og plangrunnlag være avklart og godkjent Støtte til lokale trafikksikkerhetstiltak Kommunen, skoler, foreninger og lignende, kan søke om støtte til ikke-fysiske tiltak som går på å øke ferdigheter og trafikkforståelse. Søknad sendes på eget skjema til Statens Vegvesen, via kommunen, innen 15.oktober hvert år. Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 10

11 2 Ulike trafikksikkerhetstiltak Det er viktig å finne riktig balansegang mellom tiltak for å forebygge ulykker. En kan fjerne risikokilden, en kan beskytte menneskene eller en kan gå veien om å lære riktig adferd. Av disse typene tiltak har det vært relativt lite fokus på læring i forhold til massiv satsing på de to førstnevnte. 2.1 Pedagogiske tiltak Pedagogiske tiltak er særdeles viktige fordi mennesket ikke har evne til automatisk å vurdere risiko ved høye hastigheter (fortere enn vi kan springe). Fra urtiden har vi utviklet instinkter som setter oss i stand til å vurdere risiko ved store høyder på kort tid. Dette gjør at vi tilpasser oss faren ved f eks å gå over ei bru og opptrer forsiktig. I utgangspunktet vurderer vi risiko ved høye hastigheter som om vi springer. Risikoen for å kjøre inn i et tre vurderes ikke å være så stor som den faktisk er og skadeomfang ved en eventuell ulykke vurderes å være mindre enn det faktisk ville blitt. Vurdering av risiko ved høye hastigheter må derfor læres og øves opp. Det er i tidlig alder viktig å lære om, og å øve på, hvordan en bør ferdes i trafikken som myke trafikkanter for å kunne beherske det og senere vite hvordan man bør forholde seg som hard trafikkant. Pedagogiske tiltak bør også informere om potensiell fare ved krysning av, og opphold i nærheten av, jernbane. Pedagogiske tiltak deles ofte inn etter fire aldersgrupper innen befolkningen; førskolealder, skolealder, voksne og eldre. Herav er det viktigst å begynne med de yngste for å oppnå langsiktig gevinst. Følgende er aktuelle pedagogiske tiltak. For barn i førskolealder spiller informasjon fra helsestasjon og barnehage en stor rolle. Et tilbud som kan gis via helsestasjonen er medlemsskapmedlemskap i Barnas trafikklubb. Flere kommuner betaler i dag innmeldingsavgiften for 3-åringer. Det finnes mange mulige tiltak rettet mot barn i skolealder. Generelt vil læring i flere fora, herunder skole, idrettslag osv, vil bidra til å øke respekten for tiltakene og skape en generell oppfatning av hva som er riktig. Et eksempel kan være at barna har fått utdelt refleks på skolen og blitt pålagt å bruke den. Dersom de så dukker opp på fotballtrening uten refleks og dette ikke blir kommentert, kan barna oppfatte det som ok å ikke bruke refleks utenom skolen. Av samme grunn er det viktig at voksne framtrer som gode eksempler. Blant ungdommer er det særlig viktig å fremme forståelse for konsekvenser av fart, rus og dårlig trafikkultur. Refleksvestavtalen er et samarbeid mellom FTU (Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg), SVV og kommunen. Alle 1.klassinger får utdelt en refleksvest som finansieres 50 % fra FTU, 25 % fra SVV og 25 % fra kommunen. For kommunen utgjør det ca 11 kr per vest. Egenandelen kan godt løses gjennom sponsoravtale, for eksempel med NAF. Aksjon skoleveg og hjemmesida aktiveskolebarn.no bidrar til økt informasjon. Statens vegvesen har et opplegg kalt Skolevegsuka som har som mål at barna skal oppleve det greit å gå til skolen. I Skolevegsuka samles barna på visse punkter i en bestemt avstand fra skolen og går samlet til skolen sammen med foreldre/lærere. Undervegs lærer de å bli gode myke trafikkanter. Kanskje er det også lagt inn en drikkestasjon? Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 11

12 Sykkelknappen er målet i et opplegg rettet mot de litt eldre barna i barneskolen for å fremme motorikk og vurderingsevne for ferdsel med sykkel i trafikken. Det har vært arrangert glattkjøringskurs for 9.klassene, hvor de har fått være med å vurdere fart og bremselengder opp mot underlag. Opplegget går i regi av NAF på NAF-banen på Rakkestad. Trygg trafikk og politiet har samarbeidet om opplegget Ikke tøft å være død. Undervisningen retter seg mot 10. klasse og skal fremme forståelse for de konsekvenser fart, rus og dårlig trafikkultur kan føre med seg. Ungdomsskolen har tilbud om teori og kjøretrening for elever som vil ta førerkort for lett motorsykkel. Den avsluttende delen overføres til autoriserte kjøreskoler. Skolen gjennomfører ellers generelt holdningsskapende arbeid, med hovedvekt på 9. klassetrinn. Pedagogiske tiltak rettet mot voksne er per i dag stort sett avgrenset til trafikkskolenes opplæring av nye sjåfører og den generelle informasjon som gis gjennom dagspressen. Det er vanskeligere å nå ut til denne gruppen fordi den er så uensartet. Andre fora hvor det kan være aktuelt å bringe trafikksikkerhet på banen er gjennom arbeidsplassenes satsing på HMS eller gjennom foreninger/organisasjoner. De eldste er det mulig å nå gjennom helsestasjonen, fastlegen eller lag/foreninger. Informasjon fra helsestasjonen om risikoen ved å opptre i trafikken med redusert syn med mer kan spille en viktig rolle i å forberede eldre på å endre sin opptreden og deltakelse i trafikken. Bilførere som har endret adferd i forhold til fart, rus og bruk av sikringsutstyr gir størst sikkerhetseffekt (Statens vegvesen, NTP , s. 5). 2.2 Miljøgater Miljøgater skal bidra til fartsdemping, bedre forholdene for myke trafikanter, opprydding og estetisk forbedring, samt andre lokale målsettinger som for eksempel stedsutvikling. Erfaringen med miljøgater viser at det etter ombygging blir færre konflikter mellom fotgjengere og syklister og mellom myke og harde trafikanter. Både kjørehastigheten og fartsspredningen senkes. I gjennomsnitt antas miljøgater å kunne gi en reduksjon i antall ulykker med 10 %. I tillegg kommer andre positive effekter som et hyggeligere område, økt følelse av trygghet i trafikken og bedre fremkommelighet for alle (Fra riksveg til gate, Statens Vegvesen, s. 8-11). 2.3 Belysning Vegbelysning kan ifølge beregninger gjort av TØI redusere antall skadde i mørket med caca. 30%30 % og antall drepte i mørket med ca 65 %. Virkningen på fotgjengerulykker er særlig stor. En utbedring av eksisterende belysning antas å ha en effekt på nærmere 40%40 % færre drepte i mørket (kilde: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg, side 52). 2.4 Justering av fartsgrense Effekten av å redusere fartsnivå med % anslås til å gi en nedgang i antall personskadeulykker på 25%25 %. En kollisjon i 90 km/t tilsvarer et fall fra tiende etasje, en kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall fra tredje etasje mens en kollisjon i 30 km/t tilsvarer et fall fra første etasje (Statens Vegvesen, nullvisjonen, s. 1). Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 12

13 I boligområder har det vist seg at fartsgrenseskilt i seg selv ikke har gitt en reduksjon i fartsnivået på mer enn 2-4 km/t (V17, s.212). For at bilene skal kjøre saktere bør fartsregulering kombineres med andre tiltak slik at omgivelsene ikke innbyr til høyre fart enn angitt. Ved bruk av skiltet fartsgrensesone kan fartsreduksjonen gjøres gjeldende for et helt område som utgjør en naturlig enhet og en unngår overskilting og herav manglende skiltrespekt (traf.pl. Ski). 2.5 Midtrekkverk Midtrekkverk på større veger er under utprøving av Statens vegvesen. Man antar at dette vil forhindre møteulykker mellom kjøretøyer på riksvegnettet. Motorsyklister poengterer imidlertid at rekkverket ikke må utformes med stolper og wire, da både vaier og spisse stolper øker sannsynligheten for alvorlig skade på motorsyklister ved en ulykke (kilde: Kommunalteknikk, nr , s.39). Tiltaket er også kostbart og kan ikke forventes gjennomført i stor grad de førstkommende årene (kilde: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg, side 52). 2.6 Trafikkskilt Effekten av skilting avhenger av hvilke skilt det er snakk om. Undersøkelser har vist at innføring av stoppeplikt skilt kan redusere antall ulykker i T-kryss med 19%19 % og antall ulykker i X-kryss med 35%35 %. Skilt som angir ulykkespunkt er lite brukt, men Statens Vegvesen antar at slike skilt kan redusere antall personskader med opp til 33%33 % (kilde: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg, side 55-56). 2.7 Gang- og sykkelveg og fortau Statens vegvesen har funnet at gang og sykkelveger fører til en nedgang i ulykker som involverer fotgjengere med 10 %. Risikoen for syklister og førere av motorkjøretøy ser imidlertid ut til å gå svakt opp. Totalt sett gir ikke gang og sykkelveg noen endring i antall personskadeulykker. Tallene for fortau ser annerledes ut. Både fotgjenger og sykkelulykker har en nedgang med hhv. 5 % og 30 %. Ulykker med motorkjøretøy går imidlertid opp med hele 16 %, mot 1 % ved gang og sykkelveg. Totalt sett går antall personskadeulykker ned med 7 %. Den store fordelen med gang- og sykkelveg og fortau er å redusere følelsen av usikkerhet i trafikken. Myke trafikanter føler seg sikrere og det blir enklere for bilister å orientere seg i trafikkbildet. Ved fartsgrense over km/t bør gang og sykkelveg prioriteres foran fortau. 2.8 Rundkjøringer Rundkjøringer gjør det enklere å orientere seg der flere veger krysser hverandre fordi trafikantene oppfatter det som om all trafikk kommer fra en retning. Dette gjør det enklere å finne et passende tidspunkt å kjøre inn i krysset. Rundkjøringer reduserer fart og antall personskadeulykker betydelig, men ulykker med mindre materielle skader øker noe (Trafikksikkerhetsplan Askim, s.10). 2.9 Fartsdumper Undersøkelser viser at fartsdumper reduserer risikoen for personskadeulykker med 40 %. Forventet fartsreduksjon ligger mellom 15 og 20 km/t og svært få kjører fortere enn Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 13

14 fartsgrensen (V17, s.213). Videre er faller tiltaket pent inn i omgivelsene og er således ikke estetisk ufordelaktig. En fartsdump koster kr og virkningen er høy i forhold til innsatsen Sikring av krysningspunkter for fotgjengere og syklister Ulykker som involverer fotgjengere og syklister har generelt en høy alvorlighetsgrad. De fleste ulykker av denne type skjer ved krysningspunkter for myke trafikkanter i byer og tettsteder. Sikring av krysningspunkter er derfor et viktig tiltak. Planskilt kryssing (over- eller undergang) hvor antall myke trafikkanter er særlig stort eller faren for ulykker er særlig stor. Sistnevnte er imidlertid en kostbar løsning. Sikring av gangfelt med fartsdempende tiltak, belysning, ledegjerder og lignende gjør kryssing mer oversiktlig for både myke trafikanter og andre. Sikring av gangfelt har ved beregninger vist seg å utgjøre et stort potensial utover tradisjonelle gangfelt, hvor ulykkesrisikoen kan tenkes å være større med enn uten gangfelt. Å anlegge trafikkøy i overgang for myke trafikanter, kan bidra både til økt sikkerhet og økt trygghet. Særlig for barn og eldre kan et slikt stoppepunkt og ny mulighet til å orientere seg om trafikken være kjærkommen Opparbeidelse av trafikksikkerhetssone Følgene av utforkjøringsulykker kan reduseres ved å fjerne trær, steiner og lignende innenfor vegens trafikksikkerhetssone. Forsøk har vist at utslaking av skråninger til en helning på 1:4 kan redusere antallet personskadeulykker med 40 %, og at en økning av skulderbredden på veger utenfor tettbygd strøk kan redusere antall ulykker med 5-10%10 % (kilde: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg, side 52). Lukking av grøfter gir økt areal til fotgjengere/syklister og igjen færre ulykker mellom motoriserte kjøretøyer og myke trafikkanter. Beregninger gjort av TØI viser at det også er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette opp og utbedre rekkverk langs vegkant. Brukt alene har innsnevringer liten fartsdempende effekt, og kan til og med føre til økt hastighet for å komme forbi før møtende bil. Kombinert med andre tiltak, for eksempel opphøyd gangfelt, kan tiltaket bidra til å gjøre fotgjengere mer synlig for motorisert trafikk. Det kan også bidra til bedre oversikt for myke trafikanter og bidra til økt trygghetsfølelse Organisering av trafikken gjennom arealplanlegging Det er flere prinsipper som bør vurderes gjennom arbeid med arealplaner. Herunder: - Lokalisere veger, boliger, arbeidsplasser og annen virksomhet slik at trafikkmengden og reiseavstanden blir minst mulig, og gang- og sykkeltrafikk, samt bruk av kollektive fremkomstmidler, blir attraktive og trafikksikre alternativer. - Etablere gang- og sykkelveger etter prinsippet om korteste veg som de aller fleste myke trafikanter følger uansett. - Etablere et vegnett som skjermer intern trafikk fra gjennomgangstrafikk og gjør trafikkmengden på adkomstvegene minst mulig. - Gjøre trafikksystemet enkelt og oversiktlig for alle trafikkanter. - Benytte bestemmelser om utbyggingsrekkefølge aktivt, med vekt på trafikksikkerhet. (kilde: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg, side 35-37). Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 14

15 2.13 Alternative, framtidige tiltak Ulike typer startsperre Tekniske installasjoner har gjort det mulig å hindre at bilen starter dersom føreren er påvirket av alkohol eller bilbelte ikke er festet. Muligheten for å få andre til å starte bilen eller spenne fast setebeltet uten å være fastspent er usikkerhetsmomenter ved tiltakene. Installasjoner må gjøres i overensstemmelse med EØS- avtalen og Norge vil støtte videre utredning av tiltakene. Politiet og Statens Vegvesen vil sammen vurdere om det skal tas initiativ til å innføre alkolås og beltesperre i Norge Intelligente trafikksystemer automatisk fartstilpasning Systemer for automatisk fartstilpasning er under utprøvning i flere andre land. Det kan være alt fra å gi føreren et lyd- eller synssignal når denne kjører for fort, til å implementere sendere eller komplisert data- og GPS-basert utstyr i bilene som gjør det umulig å kjøre fortere enn fartsgrensa. Absolutt begrensning av farten kan imidlertid føre til problemer og økt ulykkesrisiko ved forbikjøring. Statens vegvesen følger forsøkene og vil ta initiativ til å gjennomføre liknende forsøk i Norge om tiltakene i utlandet gir gode resultater. Automatisk ulykkesvarsling, selvjusterende billykter, støtfangerutførelse er eksempel på lignende tiltak. Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 15

16 3 Hobøl kommune 3.1 Generell informasjon Hobøl kommune har ca 4622 innbyggere(ssb-2008). Kommunen tilhører bolig- og arbeidsmarkedet i Osloregionen, og kommunens utvikling er svært avhengig av hva som skjer innenfor dette området. Kommunen har tre mindre tettsteder, Tomter (ca 1300 innbyggere), Knapstad (ca 900 innbyggere) og Ringvoll (ca 450 innbyggere). Hver av tettstedene har egen barneskole, mens det finnes en ungdomsskole på Knapstad. Andelen innbyggere bosatt i tettstedene lå i 2000 på 58 %. Hele 90 % av alle boliger i kommunen er frittliggende eneboliger, mens kun 2 % er leiligheter. Per i dag finnes det få butikker i kommunen og man antar at de aller fleste gjør sine innkjøp i andre kommuner, eksempelvis Ski, Spydeberg og Askim. Kommunen har en lav egendekning av arbeidsplasser, kun 16 % har arbeidet sitt i Hobøl kommune. Hele 35 % har sin hovedarbeidsgiver i Oslo og 27 % har den i Akershus. Av ca 650 arbeidsplasser i kommunen er ca 300 besatt av innpendlere. Ovennevnte gjør at trafikken inn og ut av kommunen, og mellom tettstedene, er relativt stor. I tillegg kommer gjennomgangstrafikk fra Moss og Oslo til Askim og Sverige og omvendt. Trafikkbelastningen på de store veiene er høy i forhold til innbyggertallet. I tillegg kommer det faktum at boligveksten i kommunen i hovedsak er knyttet til tettstedene, slik at man etter hvert kan få problemer innad i tettstedene som man finner i byer/større tettsteder i dag. Behovet for en overordnet plan for arbeidet med trafikksikkerhet er i høyeste grad tilstede for å kunne møte morgendagens utfordringer. Hobøl kommune har en relativt ung befolkning og i kommuneplanen gjenspeiles dette i visjonen for som er: Hobøl kommune skal utvikles som en god oppvekstkommune i Osloområdet med et levende lokalsamfunn hvor trygghet og verdier skapes gjennom felles innsats. Gjennom arbeidet med trafikksikkerhetsplanen fokuseres det på tiltak for å senke ulykkesrisikoen i trafikken og å øke trygghetsfølelsen til ønsket nivå, noe som igjen bidrar til å oppfylle visjonen i kommuneplanen. 3.2 Trafikkårer Hobøl kommune har et veinett bestående av europaveg 18, riksveg 120 og 151 og fylkesveiene B , , 212, 214, 216 og 219, i tillegg til kommunale og private veger. Tabell 1 viser samlet lengde veg for de ulike typer offentlig veg. Tabell 1: Oversikt over lengde på ulike typer veg i Hobøl (kilde: Utskriftsrapport fra STATENS VEGVESEN og kommunalt kartverk). Type veg Antall km Europaveg 6,44 Riksveger 26,64 Fylkesveg 33,03 Kommunal veg 30,28 Sum offentlig veg 96,39 Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 16

17 Trafikkmønsteret i Hobøl er preget av to store vegtraséer som deler kommunen på langs og på tvers; E18 fra øst til vest og Rv120 fra nord til sør. Vegene krysser hverandre ved Elvestad. Det er en stor andel gjennomgangstrafikk langs Rv120 fra Moss og omegn til E18 mot Sverige. Tunge kjøretøyer utgjør en betydelig andel av trafikken, særlig på denne strekningen, men også på de resterende vegene. Eksempelvis er det på Rv120 sør for Elvestad registrert en tungtrafikkandel på 16,7 %. Jernbanen går gjennom to av Hobøl kommunes tre tettsteder. Både i Tomter og på Knapstad er det stoppesteder og krysning mellom jernbane og veg i tettbygd strøk. 3.3 Trafikktellinger og fartsmålinger Statens vegvesen har foretatt målinger av trafikken flere steder for å beregne årlig døgntrafikk (ÅDT). Tallene angir hvor trafikkert vegen er. Trafikkmengden er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker ulykkestallet (kilde: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg, side 37). Noen av resultatene kommer frem av tabell 2. Tabell 3: Målinger gjort av STATENS VEGVESEN som viser ÅDT for ulike punkter i Hobøl. Vegnavn Målepunkt (År) ÅDT Tungtrafikkandel E18 Knapstad vest (1999) Holt (2001) ,9 Elvestad vest (2002) ,8 Rv120 Elvestad sør (1999) ,7 Elvestad nord (1998) ,9 Mjærvann (1998) ,4 Rv151 Ringvoll (2002) ,7 Fv208 Knapstad sør (1996) Knapstad nord (1993) Knapstad stasjon (1995) Det har ved flere anledninger kommet klager til kommunen angående fartsgrense som beboere mener er for høy eller ikke blir overholdt. Det er i hovedsak Rv120 og Fv208 gjennom Knapstad som fremheves. Trafikkmålinger på Knapstad har ikke vist vesentlige avvik i kjørehastighet eller ÅDT som tilsier at fartsgrense bør reduseres eller andre tiltak iverksettes. Det har imidlertid kommet vesentlig flere boliger langs Fv208 på Knapstad siden målingene ble foretatt, noe som kan utløse nye behovsprøvinger. I Hobøl, som så mange andre steder, er det noen få som kjører bil uten tanke på konsekvensene og skaper utrygghetsfølelse og til tider farlige situasjoner. Det er et mål at holdningsskapende arbeid og andre tiltak vil ha positiv innvirkning på dette problemet. Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 17

18 4 Problemanalyse I små kommuner er årlig antall politirapporterte ulykker så lite, at analysegrunnlaget blir spinkelt selv om mange års ulykker benyttes. Forsikringsrapporterte ulykker gir i tillegg informasjon om flere uhell med materiell skade, og kan brukes til å komplettere de politirapporterte ulykkene for å avdekke ulykkespunkt. Det er imidlertid et problem at forsikringsskademeldinger ofte er lite presise og vanskelig lar seg stedfeste på en slik måte at de kan være til nytte. Dette gjelder også for Hobøl kommune, hvor beskrivelsene ofte ikke går lengre enn E18 i Hobøl eller gårdsveg i Hobøl. For kommuner utenfor byene utgjør antall skadde og drepte på europa- og riksveger den klart største andelen. Statens vegvesen viser i veiledning til Kommunale trafikksikkerhetsplaner beregninger hvor en andel på hele 48 % skades eller drepes på riksveger i landkommuner (Håndbok 209, s.8). I så måte er Hobøl en typisk landkommune. 4.1 Politirapporterte ulykker Oversikter over totalt antall ulykker sier noe om den generelle utviklingen i kommunen. Etter gjennomgang av kopier av politirapporterte trafikkulykker fra Statens vegvesen, er følgende figur utarbeidet. ULYKKESSTATESTIKK - SKADDE I TRAFIKKEN I HOBØL Antall skadde Ulykkesutvikling Antall ulykker Antall personskadeulykker Lineær (Antall personskadeulykker) Årstall Trafikksikkerhetsplan Figur 1: Ulykkesutvikling for Hobøl i Hobøl kommune kommune fra Lineær-linja angir om antall side 18 ulykker i gjennomsnitt har gått opp eller ned i perioden. I Hobøl indikerer linja en svak økning i antall ulykker

19 Antall ulykker varierer noe over årene. Vi ser at antall ulykker i 1990, 1994, 2002 og 2003 ligger godt under det som har vært vanlig for de tidligere år. Nivået har imidlertid vært enda lavere og det gjennomsnittlige antall ulykker har økt svakt for hele perioden sett under ett. Økningen er så beskjeden at det sannsynligvis skyldes tilfeldige variabler og ikke endringer i trafikkforholdene. En gjennomgang av årsrapporter fra Statens vegvesen for årene gir følgende oversikt: Antall skadde/drepte i Hobøl Antall personer Antall skadde/drepte Antall drepte ULYKKESSTATESTIKK - SKADDE OG DREPTE I HOBØL Skadde Drepte IKKE MEDTATT ANTALL DREPTE Figuren viser antall skadde/drepte og antall drepte i Hobøl per år fra , statestikkstatistikk for antall drepte er fra Tallene for 2002 er vesentlig lavere enn for de resterende år. Antall drepte ser ut til å holde seg relativt lavt, kun på 0-2 personer per år. Dette er imidlertid 1-2 for mye og kommunen ønsker å legge forholdene til rette for at ingen skal bli drept eller varig skadd i trafikken. Politirapporterte ulykker for gir følgende informasjon: - Totalt er det meldt inn 54 ulykker til politiet - I gjennomsnitt skjer 1 % av ulykkene på privat veg, 11 % på fylkesveger, 32 % på riksveger og 56 % på europavegen. Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 19 Figur 2: Antall skadde/drepte og antall drepte i trafikken årene Basert på tall fra SVV.

20 - De aller fleste ulykkene er eneulykker, altså ulykker hvor kun en bil er involvert, i hovedsak ved utforkjøringer. Videre utgjør ulykker i kryss og påkjørsel bakfra (også en stor del av disse i kryss) den andre hoveddelen av ulykkene. Kun i 2002 er det registrert annen type ulykke, herunder møteulykke. - Det er en svak overvekt av ulykker i tiden mellom og på dagen, men ulykkene er nokså jevnt fordelt over hele døgnet. 4.2 Ulykker meldt til forsikringsselskapene For hver politirapporterte ulykke i Hobøl kommune blir det meldt inn 4-5 ulykker med bare materiell skade til forsikringsselskapene. Skademeldingene er derfor et viktig supplement til politirapporterte ulykker i arbeidet med å identifisere trafikkfarlige punkter/strekninger på vegnettet. I årene ble 277 saker meldt til forsikringsselskapene. Av disse er 89 umulig å stedfeste. For ulykker meldt til forsikringsselskapene i 2000 skjedde 30 % på privat veg, 5 % på kommunal veg, 11 % på fylkesveg, 19 % på riksveg og 32 % på europaveg. De fleste ulykkene er også her registrert på europaveg, men andelen ulykker som er registrert på privat veg eller gårdsplass følger tett bak. Sistnevnte vegtype er kun gjenstand for en eneste politirapportert ulykke i Hobøl i årene og den gjaldt et uhell ved kryssing av toglinje. Generelt må det bety at det ikke skjer alvorlige ulykker på private veger eller gårdsplasser, og at disse ulykkene i stor grad dreier seg om mindre materielle skader. Under følger en oversikt over forsikringsmeldte ulykker i perioden fordelt på type ulykke og type kjøretøy. Antall skader innmeldt i Hobøl fordelt på kjøretøytype og ulykkesart Personbil m.v. (under 3,5t) Sum Kryssen de Møtende Parallelle Påkjør kjøreret kjøreretnin kjøreretnin t ninger i ger i kryss ger i kryss bakfra kryss Forbikjøring Møting Rygging Påkjørt parkert kjøretøy Eneulyk ke Påkjørs el av fotgjen ger/sykl ist Annen Ukjent/uop ulykkes pgjort type Lastebil m.v. (over ,5t) Buss (over 3,5t) Moped Lett motorsykk el Tung motorsykk el Andre 63 kjøretøyer Ukjent Total Formatert tabell Formatert tabell Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 20

21 Typisk for ulykker som er meldt kun til forsikringsselskap og ikke til politiet, er materielle skader gjennom rygging og liknende. Disse ulykkene skjer sjelden på samme sted og det er vanskelig å fastsette tiltak som kan redusere dem. Tiltak mot denne type ulykker bør derfor prioriteres lavt. Et aktuelt tiltak kan være tekniske installasjoner i kjøretøyene som varsler når de kommer for nær andre gjenstander. 4.3 Stedfesting av ulykker For å finne ut hvor ulykkene faktisk skjer, er politirapporterte ulykker for årene , og forsikringsmeldte ulykker i årene , gjennomgått og ulykkesstedene hvor det har skjedd 2 eller flere ulykker er markert i kart. Antall ulykker per punkt/strekning er angitt med Figur tall, 3: Ulykker hvorav i Hobøl politirapporterte i perioden 2000 i parantesparentes meldt til forsikringsselskapene, fordelt på type ulykker. Antall ulykker Kryssende kjøreretn i kryss 2 Parallelle kjørere i kryss Forsikringsmeldte ulykker i 2000 fordelt på type ulykke 9 Påkjørt bakfra 1 Forbikjøring 3 Møting 13 Rygging Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 21 0 Påkjørt parkert kjøretøy 10 Eneulykke 4 Påkjørsel av dyr 7 Annen ulykkestype Antall ulykker

22 Figur 4: Nordre del av Hobøl kommune. Ulykkespunkter er markert med lilla kryss og ulykkesstrekninger er markert med lilla strek. Antall ulykker er angitt ved siden av. Figur 5: Midtre del av Hobøl kommune. Ulykkespunkter er markert med lilla kryss og ulykkesstrekninger er markert med lilla strek. Antall ulykker er angitt ved siden av. Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 22

23 Figur 6: Søndre del av Hobøl kommune. Ulykkespunkter er markert med lilla kryss og ulykkesstrekninger er markert med lilla strek. Antall ulykker er angitt ved siden av. De mest ulykkesbelastede vegene er E18 og Rv120. Totalt er det flere ulykker på E18 enn på Rv120, men sett i forhold til ÅDT er det en større andel ulykker på Rv120. Ulykkesrisikoen per kjøretøy er altså større på Rv120 enn på E Samfunnsøkonomiske kostnader Fysiske og materielle skader utgjør en del av de samfunnsøkonomiske kostnadene som hvert år følger av trafikkulykker. De ulykkeskostnadene som i dag brukes i nytte-/kostnadsanalyser, er beregnet av Transportøkonomisk Institutt (TØI). De omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikkskader. Kostnadsberegning for 2001 er som følger: Tabell 4 Kostnader ved trafikkulykker per skadd person og per skadetilfelle (kilde: TØI / Trafikksikkerhetshåndboka, gjengitt i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg , s.20). Skadetilfelle Kostnader per person i 2001-priser Dødsfall Meget alvorlig skade Alvorlig skade Lettere skade Gjennomsnitt personskade Kun materiell skade Ved beregning av kostnadene er det tatt utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene. Kostnadstallene er imidlertid justert opp på bakgrunn av underrapportering, slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader (kilde: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg , s.20). Av de samlede kostnadene er ca 80 % knyttet til personskader og 20 % knyttet til materielle skader. Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 23

24 Hobøl kommune hadde i 2001 til sammen 19 drepte/skadde i trafikken. Multiplisert med kostnad for gjennomsnittlig personskade utgjør det ca 34 millioner 2001-kroner, noe som hadde vært nok til mange trafikksikringstiltak! 4.5 Opplevelse av usikkerhet i trafikken Befolkningen gir uttrykk for sin følelse av usikkerhet i trafikken både gjennom henvendelser til kommunen og gjennom handlinger. De går/sykler helst ikke langs hovedvegene og, særlig de som bor utenfor tettstedene, henter og bringer barna sine overalt, selv ned til vegen for å vente på skolebussen om morgenen. De grundige forhåndsreglene kan ha positiv virkning hva gjelder ulykker hvor myke trafikanter er innblandet, men det må ikke føre til en nedprioritering av tiltak for denne gruppen. Det er imidlertid viktig å presisere at stor grad av opplevd sikkerhet ikke alltid er av det gode. Mennesket tilpasser sin adferd i trafikken etter sin vurdering av risiko. Gangfelt er et godt eksempel. Gangfeltet gjør at den myke trafikkanten føler seg sikker og går ut i veien uten å se seg godt nok for. Undersøkelser har vist at gangfelt uten tilleggstiltak som fartsdump og lignende, faktisk kan øke ulykkesrisikoen i kryssningspunktkrysningspunkt. Dette skyldes sannsynligvis at opplevd sikkerhet er større enn faktisk sikkerhet. Det beste er derfor at opplevd sikkerhet er noe lavere enn faktisk sikkerhet, fordi en da vil opptre mer oppmerksomt. Det er mye fokus på trygghetsfølelse og å skjerme barna fra farlige situasjoner i dagens samfunn. Hensikten er god, men forskning viser en skremmende bivirkning ved en slik taktikk. Studier av norske barns motorikk gjennom ABC-testen viste at 6 % av alle tiåringer var klossete i I 2000 var tallet økt til 15 % og i 2003 til hele 31 % (kilde: Dagbladet, 2003). Resultatet viser at barn som ikke utsettes for potensielle farer heller ikke lærer å beherske dem. Det samme gjelder også i høyeste grad i trafikken. Det er fortsatt mye visdom i ordtaket Øvelse gjør mester. Det er i områder hvor foreldre bekymrer seg så mye for sine barn i trafikken at det blir en konstant belastning, hvor det er viktig å komme med tiltak for å senke opplevelsen av usikkerhet Spørreundersøkelse blant elever i 4. klasse I januar 2001 utførte kommunen en spørreundersøkelse om opplevd usikkerhet i trafikken blant 4. klassingene på bygdas tre barneskoler Ringvoll, Knapstad og Tomter. Elevene fylte ut hvert sitt spørreskjema og tegnet inn ruter for skole- og fritidsreiser på kart. Svarene er i ettertid bearbeidet av administrasjonen i Hobøl kommune. Resultatet er satt inn i tabell og vist på kartutsnitt. Tabell 5: Oversikt over transport til og fra skole for 4.klassinger. Basert på en skoleundersøkelse. Sted Antall Framkomstmiddel Ofte Av og til Sjelden Aldri elever Ringvoll 16 Til fots 7 6 Sykkel 1 8 Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 24

25 Buss 8 4 Bil 6 5 Knapstad 23 Til fots 19 Sykkel Buss 4 Bil 1 17 Tomter 26 Til fots Sykkel Buss 6 20 Bil Totalt 65 Til fots Sykkel Buss Bil Tabellen viser at en hovedvekt av elevene normalt går til fots mellom hjemmet og skolen, men at en betydelig andel også benytter buss eller bil som sitt hovedtransportmiddel. Det er 14 stykker som aldri går til fots til skolen, og herav antas å være helt avhengig av bil/buss. Elevene har også angitt strekninger eller punkter i vegnettet hvor de føler seg usikker. Disse er vist i figur 7, 8 og 9. Figur 7: Ortofoto over Tomter hvor strekninger/punkter som føles utrygge for 4.klassingene er markert. Usikkerhetspunktene er angitt av minst 2 elever i undersøkelsen og antall markeringer på strekningene er vist med tall på bildet. I Tomter er det særlig Rv120 fra avkjøringen til Tomter kirke og til Sollia, samt Kråkstadveien (Fv205), som føles utrygg å ferdes på for fjerdeklassingene. I tillegg er det markert for enkelte smale veger og kryss som føles uoversiktlige og som innbyr til konflikter mellom myke og harde trafikanter. Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 25

26 Figur 8: Ortofoto over Knapstad hvor sted som føles utrygt for 4.klassingene er markert. Usikkerhetspunktet er angitt av minst 2 elever i undersøkelsen. På Knapstad er det svært få markeringer for følt usikkerhet. De fleste elevene mener de har en trygg skoleveg. Det eneste punktet med følt usikkerhet er ved jernbaneovergangen. Denne kan være uoversiktlig for barn og et mulig tiltak er å angi tydelig trasé for fotgjengere og syklister. Figur 9: Kart over Ringvoll, hhv. nord og sør, hvor strekninger/punkter som føles utrygge for 4.klassingene er markert. Usikkerhetspunktet er angitt av minst 2 elever i undersøkelsen og antall markeringer på strekningene er vist med tall på bildet. Ved Ringvoll er det særlig Rv120 fra Moløkka til Skjelfoss som føles utrygg å ferdes langs. Det er også kommentert at bilene kjører for fort langs Trollveien/Eventyrveien, også i det tidsrommet hvor elevene går til og fra skolen. Trafikksikkerhetsplan for Hobøl kommune side 26

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. DEL I: STRATEGISK PLAN 1.0 HVORFOR TRAFIKKSIKKERHETSPLAN I FLATANGER? 1.1 Bakgrunn for plan Det har lenge vært etterspurt en helhetlig satsing på trafikksikkerhetsarbeid i Flatanger. Gjennom vedtak i hovedutvalget

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Tove Eivindsen Trafikksikkerhetsarbeid i Bergen Kort om andre viktige prosjekter Landåsprosjektet

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013.

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 2009-2012 Foto: Frank Strøm Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingsplan for

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 4.0. ULYKKESANALYSE... 6 4.1. ULYKKESANALYSE, GENERELT FOR FYLKET.... 6 4.2. ULYKKESANALYSE,

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan 2011-2023 Kommunedelplan Innhold INNHOLD...2 INNLEDNING...3 VISJONER OG MÅLSETTINGER...4 Nasjonale mål...4 Fylkeskommunale mål...4 Kommunale mål...4 MÅLSETTING...5 Veger i...5 TRAFIKKULYKKER

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013 Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/584-2 N06 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget 02.04.08 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TOLGA KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TOLGA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TOLGA KOMMUNE 2014-2017 TILTAKSDEL Info/forklaringer om tiltaksdelen: Revideres årlig av Trafikksikkerhetsutvalget innen 1. juni hvert år «Nr». Alle tiltakene har et nr.: 01-30: Vingelen

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKK- SIKKERHET 2015-2020

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKK- SIKKERHET 2015-2020 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKK- SIKKERHET 2015-2020 1 INNHOLDSLISTE Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Kommunal trafikksikkerhetsplan... 3 1.2. Trafikkulykker.... 4 2. Organisering av arbeidet med planen... 4 2.1.

Detaljer

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE RØNVIK SKOLE Amtm. Worsøesgt. 30 Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 Rambøll Norge AS Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 (Rev. 2) 2006-08-14 Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune Oppdragsnr.: 2062021 Oppdragsgiver: Moss kommune Oppdragsgivers

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage.

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 08.05.2015 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016.

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016. Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 15/00798-1 Saksbehandler Jostein Vårlid Saksgang Hovedutvalg for miljø og utvikling Møtedato RULLERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Vedlegg 1: Innkomne søknader og forslag til innstilling

Vedlegg 1: Innkomne søknader og forslag til innstilling 1. Svensrud Naturbarnehage Hole Naturbarehagen ønsker å ha et synlig 15 000 Tilsagn 15 000 Det gis tisagn til tiltaket. opplæringsfelt med oppmerkede veier, gangfelt, vei kryss m.m. 2. Røyseplassen barnehage

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer