Miljørapport. 1 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
|
|
- Rasmus Tønnessen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljørapport Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
2 Innhold Miljørapport 2016 Direktøren har ordet Om Renovasjonsetaten Visjon, politikk og mål Overordnede mål og resultater RENs miljømål og prioriterte miljøaspekter Kvalitets- og miljøstyring Kontroll av styringssystemer Avfallshåndtering Avfallshierarkiet Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter Avfallsreduksjon Ombruk Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponering Klimaregnskap for avfallhåndtering av matavfall og plastemballasje RENs tjenestetilbud Levering av avfall Miljøpåvirkninger fra RENs aktiviteter Utslipp fra deponi Lukt Utslipp av farlig avfall til vann og grunn Utslipp fra kjøretøy Utslipp til grunn og overvannssystemet fra gjenbruksstasjonene Støy Visuell forurensning Håndtering av egenprodusert avfall Energibruk Innkjøp Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
3 Direktøren har ordet Renovasjonsetaten, REN, er opptatt av at virksomhetens aktiviteter ikke fører til negativ påvirkning på ytre miljø. Vi skal hele tiden forbedre oss internt ved hjelp av kontroller, revisjoner, øvelser og HMS-tiltak, og eksternt med hensyn til egen avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. I denne rapporten finner du beskrivelser av både interne og eksterne tiltak gjennomført i Oslo kommune har som mål å være en internasjonalt ledende miljøby, og REN er en viktig bidragsyter for å nå dette målet. Derfor har REN innført et kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo, der ressursene i avfallet utnyttes på mest mulig hensiktsmessig måte. Kildesortert avfall materialgjenvinnes og blir råvarer som går inn i nye kretsløp. Matavfall blir til biogjødsel som fører viktige næringsstoffer tilbake til jorda og til miljøvennlig biogass. Restavfall energigjenvinnes og blir til fjernvarme og strøm. I 2016 hadde REN rekordhøye besøkstall på sine stasjoner med totalt besøkende. Spesielt gledelig er det å se at stasjonene som åpnet i 2016 går meget godt: Smestad gjenbruksstasjon har hatt besøkende i sitt første driftsår. Romsås minigjenbruksstasjon har hatt besøkende i løpet sine to første driftsmåneder og Lindeberg ombruksstasjon har hatt besøkende siden åpningen i juni. Lindeberg ombruksstasjon er et godt eksempel på at videreutvikling av ombrukstilbudet er en prioritering for REN. Det er mer ressurskrevende å produsere nye produkter enn å bruke produkter om igjen, og vi vil bidra til å holde ressursene i kretsløp lengst mulig. RENs handlingsplan for ombruk ble revidert i januar 2016, og vi har i år gjennomført mange aktiviteter og tjenesteforbedringer på feltet. Blant annet er ombruksløsningen for hvitevarer utvidet og tilbys nå både på Smestad, Grønmo, og Haraldrud gjenbruksstasjoner. Internt har REN i 2016 fortsatt å redusere lokale CO 2 -utslipp ved utskiftninger i egen bil- og maskinpark. Alle personbiler som benyttes i tjenesteproduksjon er byttet ut med el-biler. Det er investert i to nye anleggsmaskiner med elektrisk drift, slik at REN totalt har 11 slike. Renseteknologien AdBlue benyttes på de nyeste dieseldrevne anleggsmaskinene, slik at selv store maskiner har meget små utslipp av partikler til luft. REN reduserer også sine CO 2 -utslipp ved å fortsette å samle opp gass, og rense sigevann, fra Norges største nedlagte deponi på Grønmo. Oppsamlet deponigass benyttes til produksjon av strøm og fjernvarme. Tiltak og energiproduksjon for 2016 kan du lese mer om i denne rapporten. I mars 2016 ble REN sertifisert for femte gang av Teknologisk Institutt Sertifisering AS etter ISO 9001 og ISO 14001, da etter de nye standardene ISO 9001:2015 og ISO 14001:2015. Dette bidrar til å sikre kontinuerlig forbedring og robusthet internt i REN. Vi har beredskapsplaner og gjennomfører beredskapsøvelser på alle områder og lokasjoner i REN, slik at vi skal være best mulig rustet til å håndtere uønskede hendelser. Jeg er fornøyd med at vi kan levere en miljørapport som viser forbedring og utvikling på mange områder - til beste for Oslo kommune og for våre innbyggere. «Sammen gjør vi Oslos viktigste jobb» Arild Sundberg konst. direktør 3 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
4 1 Om Renovasjonsetaten 4 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
5 Renovasjonsetaten (REN) er Oslo kommunes forvaltningsetat innen avfallshåndtering. Innhenting av husholdningsavfall utføres for REN av private renovasjonsfirmaer etter anbud. På gjenbruksstasjoner, minigjenbruksstasjoner, returpunkter og miljøstasjoner kan Oslo kommunes innbyggere levere sortert avfall som ikke omfattes av henteordningen. Næringsdrivende med mindre mengder avfall kan, mot betaling, levere på samme betingelser som husholdningene. REN er en viktig bidragsyter i arbeidet for en bærekraftig utvikling med et helhetlig system for kretsløpsbasert avfallshåndtering. Etaten arbeider for å finne ressurs- og miljømessige gode løsninger på avfallshåndteringen i Oslo. Avfall er ressurser som skal utnyttes med vekt på ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning. REN skal sette kundene i fokus. Etaten drives i tråd med Oslo kommunes etiske normer, verdier og gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Figur 1: Oslo har et kretsløpsbasert avfallssystem. 5 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
6 2 Visjon, politikk og mål 6 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
7 Oslo kommunes visjon for miljøarbeid: Fra Byøkologisk program : Oslo skal være et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. RENs visjon «Fremtidsrettet verdiskapende avfallshåndtering» Miljøpolitikk Oslo kommune skal ha et kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer der miljøhensynene er ivaretatt. REN skal være en pådriver i miljøarbeidet og skal fremstå miljøbevisst ved å forestå den beste avfallshåndteringen for Oslo. REN skal overholde gjeldende lover og forskrifter, samt prosedyrer og andre krav etaten fastsetter og/eller er bundet av. REN skal aktivt arbeide for å forhindre eventuelle negative miljøpåvirkninger som følge av etatens virksomhet. REN skal alltid prioritere avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning ved utarbeidelse av nye eller forbedrede løsninger for avfallshåndtering i Oslo. RENs øvrige mål for etaten skal koordineres opp mot miljømål og miljøtiltak. 2.1 Overordnede mål og resultater 2016 RENs overordnede mål er styrt av Oslo kommune ved Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, MOS. Overordnede føringer og miljømål for Oslo kommune er å finne i: Kommuneplan 2015, Oslo mot 2030 Smart, trygg, grønn Avfallsplan for Oslo kommune Byøkologisk program Oslo skal forebygge at avfall oppstår og bidra til økt ombruk - Oslo skal arbeide for økt materialgjenvinning Grønn kommune: Innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune, Bystyremelding 3/2003 Klima- og energistrategi for Oslo Sak Mål 2016 Resultat 2016 Ombrukstonnasje ut fra egne anlegg tonn/0,6 % tonn/0,5 % Materialgjenvinning av husholdningsavfallet 45 % 38 % Farlig avfall i avfallsstrømmer der det ikke skal forekomme 0,25 % 0,14 % Tabell 1: Overordnede mål og resultater Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
8 2.2 RENs miljømål og prioriterte miljøaspekter REN har kartlagt virksomhetens reelle og potensielle påvirkning på miljøet. Miljøaspektene er prioritert etter hvor vesentlig påvirkning de har eller kan ha på miljøet. Hvert år blir det utført spesielle tiltak for prioriterte miljøaspekter. Miljøaspekt Mål Delmål Tiltak Resultat/status Ressursbruk Redusere mengden plast. Delmål 1: Teste blå poser av tynnere kvalitet i laboratorium, og ved godkjent kvalitet, utføre stresstest. Delmål 2: Stresstest av posene i renovasjonsbil og sorteringsanlegg. Teste posene i løpet av mars/april Ved vellykket test, velges poser av tynnere kvalitet. Tiltaket vil gi en besparelse i mengde plast og redusere kostnader. Utført og innført. Vekt på pose er redusert med 23,5 prosent. Klimagassutslipp Redusere klimagassutslipp. Redusere utslipp med 44 tonn CO 2. Anskaffe tre klimanøytrale komprimatorbiler til Ryddepatruljen. Under anskaffelse. Bruk av ressurs Lavere papirforbruk. Bruke mindre papir. Registrere forbruk av papir per år. Fortsetter i Redusere støyplager fra avfallsinnsamlingen. Benytte støyreduserende kjøretøy. Endret kjøremønster for mer effektiv kjøring. Ved innføring av nye renovasjonskontrakter: Påbygget på 12 av 36 aktuelle komprimatorbiler drives med strøm. Utført. Utført. Støy Fire spesialbiler til dypoppsamlere og en støysvak, el-hybrid til luketømming tas i bruk. Senere oppstartstider er innført utenfor Ring 3 og kjøring foregår hele dagen. Utslipp til luft Reduksjon av transportbehov og utslipp av CO 2 ved varmpressing av isopor. Delmål 1: Redusere volumet 6-8 ganger. Delmål 2: Varmpressing av isopor til blokker og nedkorting av transportavstand. «Riving og skruing» av isoporen inni container. Varmpressing av isopor. Delmål 1: Delvis utført. Haraldrud og Smestad reduserer volumet. Delmål 2: Løsning med varmpressing er fortsatt under utredning. Bruk av ressurs Redusere eget energiforbruk i Haraldrudveien 24. Kontrollere forbruk. Energireduksjon. Redusert energiforbruk ved å redusere oppvarmingen i helgene, overvåkning SD-anlegg og rørisolering. Tiltaket har gitt energireduksjon på 10 % i Haraldrudveien 24. Tabell 2: Prioriterte miljøaspekter, interne miljømål, delmål og resultater, Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
9 3 3Kvalitets- og miljøstyring 9 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
10 3.1 Kontroll av styringssystemer Revisjoner I mars 2016 ble REN sertifisert for femte gang av Teknologisk Institutt Sertifisering AS etter ISO 9001 og ISO 14001, da etter de nye standardene ISO 9001:2015 og ISO 14001:2015. Det ble gjennomført seks interne revisjoner i 2016 fordelt på temaene kvalitet, miljø, HMS og beredskap. Observasjoner fra revisjonene er registrert i etatens system for hendelsesrapportering og forbedringsforslag, fportal, og blir saksbehandlet der. Interne revisjoner er et viktig bidrag for å sikre kontinuerlig forbedring i REN. Ledelsens gjennomgåelse Ledelsen gjennomgår regelmessig systemet for kvalitets- og miljøstyring. Gjennomgangen skal sikre at det kontinuerlig er velegnet, tilstrekkelig og virkningsfullt, og i tråd med etatens strategiske retning. Muligheter for forbedringer og behov for endringer av systemet blir vurdert. Det ble holdt to møter i 2016, i februar og desember. Deltakere på ledelsens gjennomgåelse er direktør, ledelsens representant, avdelingsdirektører, kvalitetsleder, HMS-rådgiver og kvalitetskoordinatorer fra hver avdeling. Risikostyring Risikovurderinger gjennomføres på områdene mål/strategi, prosjekter og prosesser. Konsekvensene vurderes i forhold til mennesker, regelverk, miljø, drift/tjenester og omdømme. Risikostyring i REN bidrar til at etaten når sine mål. Beredskapsøvelser Det ble utført 20 beredskapsøvelser i Seks av disse hadde tema utslipp til ytre miljø, åtte hadde tema brann, tre hadde tema mottak av eksplosiver og tre handlet om personskader og kundehåndtering. Ledelsens beredskapsplan ble oppdatert på grunnlag av nye risikovurderinger. En ledelsens beredskapsøvelse skal gjennomføres i Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
11 4 Avfallshåndtering 11 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
12 4.1 Avfallshierarkiet Oslo skal ha et helhetlig kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer. Lage mindre avfall Avfallsreduksjon Bruke ting om igjen Ombruk Lage nytt av brukt Materialgjenvinning Brenne Energiutnyttelse Deponering Legge på fylling Figur 2: Avfallshierarkiet 12 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
13 4.2 Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter Figurene viser innsamlet og mottatt avfall fordelt på de største og viktigste avfallstypene, i tillegg til hvordan de fordeler seg på behandlingsmåtene i avfallshierarkiet. Husholdning Avfallshierarki Husholdningsavfall Ombruk 2 % Matavfall/plast tonn Materialgjennvinning 38 % Papir tonn Hageavfall tonn Glass/metall tonn Restavfall tonn Energigjenvinning 57 % Deponering 3 % Brennbart (inkl. trevirke) tonn Ikke brennbart tonn Annet* tonn Figur 3: Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter husholdningsavfall * Annet husholdningsavfall inneholder avfallstyper med mindre mengde. Avfallstypene er spredt på alle nivåer i avfallshierarkiet. Næring Avfallshierarki Næringsavfall Papir tonn Materialgjennvinning 31 % Hageavfall tonn Restavfall tonn Energigjenvinning 59 % Brennbart tonn Deponering 10 % Ikke brennbart tonn Annet* tonn Figur 4: Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter næringsavfall * Annet næringsavfall inneholder avfallstyper med mindre mengde. Avfallstypene er spredt på alle nivåer i avfallshierarkiet. 13 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
14 Oversikt over avfallstyper og behandlingsmåter I 2016 ble det registrert 64 avfallstyper for innsamlet og mottatt avfall. Elleve er definert som farlig avfall. En av disse består av ca. 30 typer som i RENs system samles til én. EE-avfall består av ni avfallstyper, hageavfall består av syv. Fraksjon Ombruk Material - gjenvinning Energi - gjenvinning Deponering Annet farlig avfall x x Asbest/eternitt x Asfalt x Betong/tegl/stein x Blyakkumulatorer x Brennbart avfall x Dekk x EE-avfall x x Gips x Glass x Gulvbelegg m/ftlater x Hageavfall x Hestemøkk x Ikke brennbart avfall x Isolasjon med brommerte flammehemmere x Isolasjon med KFK (inkl. garasjedører) x Juletrær x Kaffekapsler av aluminium x Klorparafinvinduer x Løsmasse: jord, leire, sand, stein, grus x Maling x Matavfall x Metaller x Ombruksvarer x Paller x Papp og papir x PCB-ruter x Plast, blandet x Plast, emballasje x Plast, isopor hvit x Privet x Restavfall x Springfjærmadrasser x Sykler x Tekstiler x Trevirke, blandet x Trevirke, impregnert CCA x Vinduer med planglass x Tabell 3: Oversikt over behandlingsmåter på de ulike avfallstypene. 14 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
15 4.3 Avfallsreduksjon Skolestua er Renovasjonsetatens opplæringstilbud innen avfallsreduksjon, ombruk og kildesortering. I 2016 hadde Skolestua besøkende. Om lag halvparten av disse var fjerdeklassinger. Mange besøkende er også fra videregående skoler, voksenopplæringer og vaktmestertjenester. Skolestua driver stadig mer oppsøkende virksomhet. I 2016 har Skolestua blant annet deltatt med foredrag på Grønn Jihads miljøarrangement, på bærekraftsuka til Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sin lærerutdanning og for ansatte og elever ved mange av Oslos skoler. I 2016 fikk 42 husholdninger tilskudd til kjøp av kompostbeholder og 250 fikk tilskudd til kjøp av tøybleier. 4.4 Ombruk Forbedring og videreutvikling av ombrukstilbudet er en prioritering for REN. I 2012 vedtok etaten en handlingsplan for ombruk som inneholder tiltak på kort og lang sikt for å øke ombruksandelen fra REN sine anlegg. RENs handlingsplan for ombruk ble revidert i januar I 2016 er følgende aktiviteter gjennomført: REN har reforhandlet tekstilavtalen med UFF og Fretex. Dette for å utvide tjenestetilbudet for ombruk og materialgjenvinning av tekstiler på RENs gjenbruksstasjoner og minigjenbruksstasjoner. Avtale er inngått med Fretex, Nyttig Arbeid og Maritastiftelsen om uttak av småelektronikk til ombruk. Avtalen er et tillegg til gjeldende avtale om uttak av ombruksartikler ved RENs gjenbruksstasjoner. Mindre ombruksgjenstander som samarbeidsaktører ikke henter, distribueres på minigjenbruksstasjonene. Ombruksløsning for hvitevarer er utvidet og tilbys på Smestad, Grønmo, og Haraldrud gjenbruksstasjoner. Hvitevarer hentes av Norsk Ombruk. REN har startet opp en prøveordning med Frigo om uttak av sportsutstyr for utlån til barn og unge i Oslo. Ordningen er startet opp på Haraldrud, med planer om utvidelse til Grønmo og Smestad. Et prøveprosjekt på ombruk av byggevarer som ubrukte fliser og sanitærutstyr er satt i gang på Grønmo. Prosjektet åpner for at privatpersoner kan hente ut slike ombruksvarer etter behov. REN startet ombruksaktivitet i Lindeberglokalet i REN arrangerte 25. november byttemarked for leker, spill og bøker ved Romsås minigjenbruksstasjon i forbindelse med European Week for Waste Reduction. Arrangementet ble utført under fanen Grønn fredag og var et alternativ til Black Friday. REN har arrangert en ombruksuke med diverse aktiviteter. Internt var det foredrag for ansatte i regi av flere ombruksaktører og Kompass & Co. Etaten samlet også inn ombruksartikler fra ansatte som har blitt gitt til bolighjelp for flyktninger. Eksternt arrangerte REN denne uka fire ulike ombrukskurs: fikseverksted for elektronikk, redesign, IKEA-hacking og kaffegrutkurs. REN har avtale med ILAS om henting av brukte sykler til reparasjon og salg. I 2016 hadde REN en ombruksvirksomhet på tonn fra sine anlegg, mot 870 tonn i 2015 og 666 tonn i Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
16 4.5 Materialgjenvinning Oslo kommune hadde som mål å øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall til 45 prosent i 2016 og 50 prosent innen Materialgjenvinningsgraden var på 38 prosent i Kildesortering av matavfall, plastemballasje, glass- og metallemballasje, papir, papp og drikkekartong er et vesentlig bidrag til materialgjenvinningsgraden. Matavfallet blir levert til Romerike biogassanlegg hvor det blir produsert biogass og biogjødsel. Biogassen blir brukt som drivstoff på byens busser og renovasjonsbiler og biogjødselet blir brukt i landbruket. Kildesortert avfall som plast, glass, metall, papir, papp og drikkekartong brukes som råvarer i produksjon av nye produkter. Husholdningene sorterer matavfall i grønne poser og plastemballasje i blå poser. RENs avfallsanalyse viser at 43,9 prosent av matavfallet ble sortert ut i grønne poser i Andelen plastemballasje som ble sortert i blå poser var 27,3 prosent i For å nå målet om materialgjenvinning har REN kontinuerlig fokus på å øke andelen som går til materialgjenvinning fra RENs mottak. Det sorteres i 40 forskjellige avfallstyper til materialgjenvinning. 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 29,4 % 29,1 % 33,2 % 36,7 % 37,0 % 36,5 % 38,1 % 38,2 % Mål 2018 Minigjenbruk Plastemballasje Matavfall Glass og metall Gjenbruk eks. hageavfall Hageavfall Papp og papir 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 5: Materialgjenvinning av husholdningsavfallet Kompostering av hageavfall REN komposterer alt hageavfall som leveres fra husholdnings- og næringskunder. Av dette produseres ulike typer jordprodukter under merkevaren Oslokompost. Hageavfallet består av kvist, løv, gress, trær og røtter. Avfallet blir kvernet og kompostert i madrassform, der komposten sidevendes i en aerob prosess 1-2 ganger per måned. Varmegangen kan bli opptil 70 grader og sørger for rask nedbryting. Hageavfallet er ferdig kompost, uten ugress, skadedyr eller plantesykdommer etter ca. ett år. Den ferdige komposten benyttes til produksjon av ulike jordblandinger. Komposteringsanlegget på Sørlimosen, Grønmo, ble i 2016 godkjent etter forordning 1774/2002/EF som et komposteringsanlegg for husdyrgjødsel, og fikk tillatelse fra Fylkesmannen og godkjenning fra Mattilsynet. 16 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
17 Pilotprosjekt med henting av hageavfall ble utvidet til to områder, Røa og Risløkka. REN deltar i prosjektet God jord i regi av Avfall Norge, med fokus på redusert bruk av torv. I 2015 og 2016 har REN gjennomført planteforsøk med tomatplanter for å prøve ut ulike muligheter for å erstatte torv i Oslokompost-produktet Tigerjord. Bruk av VAV-humus som i dag er et avfallsprodukt fra Vann- og avløpsetaten, har vært vellykket. REN ønsker bistand av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås for videre utvikling av jordprodukt og godkjenning hos Mattilsynet. REN startet i desember 2016 en produksjon på m 3 vekstjord som brukes internt til avslutning av deponiet på Grønmo. Dette arbeidet vil gå frem til mai Energiutnyttelse REN leverer restavfall til energigjenvinning til forbrenningsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud i Oslo. Restavfall er det som er igjen etter at de blå og grønne posene er sortert ut. Forbrenning av restavfall med energiutnyttelse er en samfunnsøkonomisk og miljømessig gunstig behandlingsmåte når de ovenstående nivåene i avfallshierarkiet ikke er mulige eller hensiktsmessige. Energien som produseres benyttes til fjernvarme i Oslos fjernvarmesystem. Noe av energien leveres også som elektrisk kraft til kraftnettet. På Klemetsrud produseres i tillegg elektrisitet og fjernvarme av deponigass fra Grønmo. 4.7 Deponering Deponering er det laveste nivået i avfallshierarkiet og målsetningen er at minst mulig avfall går til deponering. I 2009 ble det innført forbud mot å deponere nedbrytbart avfall i Norge. Avfall som leveres til RENs ulike mottak, og som ikke kan behandles på andre måter, leveres til deponering. 4.8 Klimaregnskap for håndtering av matavfall og plastemballasje Kildesortering av matavfall og plastemballasje gir reduserte klimautslipp ved at energigjenvinning erstattes med materialgjenvinning. Fraksjon Mengde avfall i tonn CO 2 ekvivalenter i tonn Matavfall Plastemballasje Tabell 4: Mengde avfall omregnet til besparelser i CO2-utslipp Mengde matavfall til biogassproduksjon øker for hvert år og fører til reduksjon i CO2-utslipp. Dette er illustrert i tabell 4. Miljøeffekten er tatt ut i nye plastprodukter, klima- og miljøvennlig biogjødsel, innspart jomfruelig olje og miljøvennlig biodrivstoff til kjøretøy for transportsektoren. 17 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
18 5 RENs tjenestetilbud 18 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
19 Utvikling av kommunens renovasjonstjenester pågår kontinuerlig og gjør at det blir stadig enklere for innbyggerne å levere fra seg avfall til materialgjenvinning og gjenstander til ombruk. Innhenting av matavfall, plastemballasje, restavfall, papir og papp fra husholdningene i Oslo kommune ivaretas gjennom kontraktfestede avtaler med private transportører. Hushold Næring Sum REN Innsamling av avfall Gjenbruksstasjoner eks. hageavfall Minigjenbruksstasjoner inkl. mobile minigjenbruksstasjoner Hageavfall Farlig avfall Returpunkter Diverse andre tjenester Totalt Tabell 5: RENs tjenester fordelt på husholdningsavfall og næringsavfall 5.1 Levering av avfall Renovasjonsetaten tilrettelegger for kildesortering av grovavfall fra husholdningene gjennom ulike mottaksanlegg. Grovavfall er avfall som på grunn av type, form, vekt eller størrelse ikke kan legges i vanlig avfallsbeholder ved boligen. Mengde matavfall til biogassproduksjon øker for hvert år og fører til reduksjon i CO 2 -utslipp. Dette er illustrert i tabell 4. Miljøeffekten er tatt ut i nye plastprodukter, klima- og miljøvennlig biogjødsel, innspart jomfruelig olje og miljøvennlig biodrivstoff til kjøretøy for transportsektoren. 19 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
20 E F G B C D H Nordre Aker 15 Vestre Aker 5 10 Bjerke 6 Grorud Stovner 3 Sagene St. Hanshaugen Ullern 16 Frogner Grünerløkka 14 Alna Sentrum 4 17 Gamle Oslo Østensjø Nordstrand 1 Søndre Nordstrand Figur 6: RENs anlegg i Oslo E F G Gjenbruksstasjoner Grønmo gjenbruksstasjon Sørliveien, 1279 OSLO Haraldrud gjenbruksstasjon Brobekkveien 87, 0582 OSLO Smestad gjenbruksstasjon Ullernchausseen 26, 0379 OSLO Hageavfallsmottak Bygdøy hageavfallsmottak Christian Frederiks vei, 0287 OSLO Grefsen hageavfallsmottak Kapellveien 118, 0496 OSLO Haraldrud hageavfallsmottak Brobekkveien 87, 0582 OSLO Minigjenbruksstasjoner Bentsehjørnet minigjenbruksstasjon Bentsebrugata 11c, 0476 OSLO Colosseum minigjenbruksstasjon Fridtjof Nansens vei 2, 0369 OSLO Fredensborg minigjenbruksstasjon Maridalsveien 10, 0178 OSLO Grefsen minigjenbruksstasjon Kapellveien 118, 0496 OSLO Løren minigjenbruksstasjon Vekslerveien 3, 0580 OSLO Pilestredet Park minigjenbruksstasjon Pilestredet Park 14, 0176 OSLO Sofienbergparken minigjenbruksstasjon Helgesens gate 58, 0558 OSLO Kampen minigjenbruksstasjon Sons gate 2, 0654 OSLO Romsås minigjenbruksstasjon Romsås senter, 0970 Oslo Mobile minigjenbruksstasjoner Oslo vest mobile minigjenbruksstasjon Gamle Oslo mobile minigjenbruksstasjon Annet Lindeberglokalet med ombruksstasjon Jerikoveien 3, 1067 OSLO 20 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
21 Gjenbruksstasjoner På Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjoner kan husholdninger og mindre næringsdrivende levere grovavfall. Husholdninger kan i tillegg levere til Smestad gjenbrukstasjon. Avfallet som leveres til gjenbruksstasjonene sorteres i 51 ulike avfallstyper Figur 7: Utvikling av besøk og tonn ved gjenbruksstasjonene, husholdning og næring. 100 % 90 % 80 % Ombruk Materialgjenvinning Energigjenvinning Deponering 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Grønmo gjenbruk Haraldrud gjenbruk Smestad gjenbruk Hageavfallsmottak Minigjenbruksstasjoner Figur 8: Behandlingsmåter på bringesteder 21 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
22 Minigjenbruksstasjoner Minigjenbruksstasjonene er et nærmiljøtilbud i bydelene hvor kunder kan levere mindre mengder avfall uten å benytte bil. Minigjenbruksstasjonene har etablerte ombruksordninger. Det er i alt ni minigjenbruksstasjoner og to mobile minigjenbruksstasjoner i Oslo. Disse er lokalisert på følgende steder: Grefsen Bentsehjørnet Fredensborg Pilestredet Park Sofienbergparken Kampen Løren Colosseum Oslo vest mobile minigjenbruksstasjon Gamle Oslo mobile minigjenbruksstasjon Romsås minigjenbruksstasjon Hageavfallsmottak I 2016 hadde REN fem mottakssteder for park- og hageavfall; Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjoner, Grefsen, Bygdøy hageavfallsmottak og Grønmo for næringskunder. På Smestad gjenbruksstasjon er det i tillegg tilrettelagt for mindre mengder hageavfall. I januar hentet REN juletrær på ulike stoppesteder i byen. Det ble samlet inn ca juletrær, totalt 227 tonn, som gikk direkte til kompostering. Hageavfallet komposteres og blir til syv typer Oslokompost som selges ved RENs mottak. Farlig avfall Farlig avfall er avfall som ikke skal håndteres sammen med annet avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall er en vid betegnelse og omfatter en mengde avfallstyper med svært ulik form og forskjellige egenskaper. Farlig avfall kan leveres til RENs gjenbruksstasjoner, minigjenbruksstasjoner, miljøstasjoner og til den årlige bydelsvise innsamlingen av farlig avfall. Borettslag kan søke om låsbare kasser for innsamling av farlig avfall. Kassene administreres av vaktmester, og plasseres ut og hentes inn av REN. Miljøstasjoner for farlig avfall er plassert på bensinstasjoner og i borettslag i byen. Det er totalt 47 miljøstasjoner, stadig flere borettslag etterspør denne tjenesten. Næringskunder kan levere farlig avfall til mottak for farlig avfall i Haraldrudveien Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
23 Tonn Miljøstasjoner Miljøstasjon minigjen.stasjoner Miljøstasjon Haraldrud gjenbruk Miljøstasjon Grønmo gjenbruk Båtforeninger i Oslo Innsamling i bydeler Innsamling i borettslag Figur 9: Utvikling i innhentet farlig avfall fra husholdningene og antall miljøstasjoner, inkludert impregnert trevirke, asbest og PCB-vinduer. Returpunkter og tekstiltårn Glass- og metallemballasje skal leveres til et av byens returpunkter. Ved utgangen av 2016 var det utplassert ca. 950 returpunkter på forskjellige steder i byen. Alle Oslos beboere skal ha maksimalt 300 meter gangavstand til nærmeste returpunkt. Klær og tekstiler til ombruk kan leveres til tekstiltårn. I samarbeid med Fretex og UFF er det plassert 350 tekstiltårn i byen, de fleste av dem i tilknytning til returpunkter for glass- og metallemballasje. 23 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
24 6 Miljøpåvirkninger fra RENs aktiviteter 24 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
25 RENs påvirkning på ytre miljø er kartlagt i egen oversikt over miljøaspekter som revideres hvert år. 6.1 Utslipp fra deponi Deponiet på Grønmo var Oslo kommunes deponi fra Området eies av Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten, EBY, og forvaltes av REN. Det er deponert rundt 7 millioner m 3 avfall i meters dybde. Deponiet har en utstrekning på ca. 530 mål. Inne i deponiet foregår biologiske og kjemiske prosesser som bryter ned avfallet, som nedbrytning av fett, proteiner og redoksreaksjoner, som bidrar til produksjon av deponigass. Vann som kommer i kontakt med deponert avfall blir forurenset og kalles sigevann. Sigevann er kostbart å behandle, så det er viktig å unngå at rent vann blir til sigevann. For å minimere fare for utslipp, er det viktig med gode oppsamlingssystemer for deponigass og sigevann. Figuren nedenfor viser prosesser i deponiet og hvordan et deponi kan vekselvirke med omgivelsene: Nedbør Kraftlinje Transpirasjon Gasspumpestasjon Avrenning av overvann Gassemisjon Fordampning Toppdekke El-generator Avskjærende overvannsgrøft Overvann Vertikal gassbrønn Avfall Horisontal gassbrønn Grunnvannsbrønn Drenslag for sigevann Grunnvannsbrønn (referansebrønn) Grunnvann Infiltrasjon av sigevann til grunnvann Sigevannsledning Forbehandling Oslofjorden Bekkelaget renseanlegg Figur 10: Oversikt over prosesser som påvirker et avfallsdeponi og hvordan deponiet kan påvirke omgivelsene Høsten 2015 startet generalentreprisen for deponiavslutningen. Denne entreprisen vil pågå fram til høsten 2017, og inneholder hovedtiltakene i deponiavslutningen. I 2016 har de fleste tiltakene under bakken blitt utført, og disse har ført til klare forbedringer for deponiet. I tillegg har deler av deponiområdet blitt ferdig avsluttet, med endelig terrengutforming og tilsåing. 25 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
26 Grønmo, del av avslutning med legging av 30 cm vekstlag/oksidasjonslag, bestående av 50 prosent Oslokompost og 50 prosent sand. Når deponiet er avsluttet vil ansvar for etterdriften overføres EBY. Det vil være behov for etterdrift av deponiet i mange tiår fremover. Klimagassutslipp fra deponi Avfallet som er deponert på Grønmo brytes ned av bakterier. Denne prosessen danner deponigass, hvor hovedkomponenten er metan. Metan har 25 ganger sterkere klimaeffekt enn CO 2. Nedbrutt avfall slutter å produsere gass, derfor minker gassmengden med ca. syv prosent per år. Deponigassanlegget på Grønmo sikrer at mest mulig gass fra deponiet samles opp og forbrennes til CO 2. Gassen ledes til Klemetsrudanlegget (KEA) hvor den brennes i gassmotorer som produserer strøm og fjernvarme. I 2016 ble det tatt ut ca Nm 3 deponigass bestående gjennomsnittlig av 43 prosent metan. Ca Nm 3 av deponigassen ble sendt til Klemetsrudanlegget for energigjenvinning, og fra denne ble det produsert ca. 4,6 GWh strøm og 6,6 GWh fjernvarme. Ved driftsstans i gassmotorene brennes deponigassen i fakkel. Grunnet bytte av styringssystem på Klemetsrudanlegget,og tekniske problemer med gassmotorene, ble ca Nm 3 deponigass brent i fakkel på Grønmo i Driftsresultatet for de siste ni årene er vist i figur Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
27 nm 3 /år og kwh/år Figur 11: Gassuttak (Nm 3 /år) og strømproduksjon (kwh) fra Grønmo Uttak deponigass (Nm 3 /år) Strømproduksjon (kwh/år) Fjernvarme (kwh/år) Diffuse gassutslipp Et velfungerende deponigassanlegg anses å kunne fange opp prosent av den produserte gassen. Resten vil trenge opp gjennom deponioverflaten. Måling av diffuse gassutslipp inngår i miljøovervåkningsprogrammet på Grønmo. Målinger som er gjort de siste årene viser at disse utslippene er relativt små. I 2014 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av emisjon av deponigass på Grønmo. Utslippet ble beregnet til å være tonn CO 2 -ekvivalenter per år. De viktigste tiltakene i deponiavslutningen i 2016 for å redusere klimagassutslipp: Etablering av 36 nye gassbrønner, inkludert nye overføringsledninger. Etablering av gassoksidasjonslag/vekstlag på deler av området, som vil omdanne diffuse utslipp av metan til CO 2. Tiltak for å senke vannstand på to deponiområder for bedre nedbrytning av avfall og oppsamling av gass. Diverse utbedringer i gassreguleringshusene. Utslipp til vann og grunn fra deponiet på Grønmo REN har et omfattende overvåkningsprogram for å oppdage, hindre og forebygge eventuelle lekkasjer av sigevann til overvann og grunnvann på deponiet på Grønmo. Dette inkluderer prøvetaking og analyser av sigevann, bekker og grunnvann oppstrøms og nedstrøms i deponiet, samt kontroll og vedlikehold av anleggene. Det er blant annet registrert forhøyede verdier i en grunnvannsbrønn vest for deponiet. Det er også registrert høyere verdier i Gjersrudbekken sør for deponiet enn ved innløpet i nord, Noe av dette kan skyldes sigevann. Flere tiltak har vært utført for å hindre lekkasje av sigevann til disse områdene. 27 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
28 De viktigste tiltakene i deponiavslutningen i 2016 for å hindre utslipp til vann og grunn: Rehabilitering av kulvert som leder bekkevann gjennom deponiet og ut i Gjersrudbekken. Tiltak for å senke sigevannsstand, vil kunne hindre lekkasjen til grunnvann i vest. Nedleggelse av en sigevannsfangdam, som tidligere har hatt enkelte hendelser med overløp til myra og videre til Gjersrudbekken sør for deponiet. Sigevann I 2016 ble det generert ca m 3 sigevann på Grønmo. Sigevannsmengden i 2016 er lavere enn i m 3 Antall Mengde sigevann (m 3 ) Nedbør mm (Lambertseter) Mengde SV/nedbør Lambertseter Figur 12: Sigevann fra Grønmo Behandlingen av sigevannet fra Grønmo er basert på lokal forbehandling og overføring til renseanlegget på Bekkelaget. Tabell 6 viser noen av komponentene som finnes i sigevannet, grenseverdier satt av Vann- og avløpsetaten, VAV, og gjennomsnittsverdier for sigevannet fra Grønmo i Verdiene overstiger grenseverdiene for total nitrogen. REN betaler tilleggsavgift til VAV for de forhøyde verdiene av nitrogen. 28 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
29 Komponent Enhet Grenseverdi Nivå i sigevann ph ,8 Ammonium mg/l Total nitrogen mg/l Fosfor mg/l ,3 Klorid mg/l Bisfenol A μg/l 16 0,05 Polyaromatiske hydrokarboner (sum PAH 16) μg/l 1 0,15 PFOS μg/l 2,5 0,06 PFOA μg/l 2,5 0,2 Arsen μg/l ,35 Bly μg/l 50 5,58 Jern μg/l 15 8,5 Nikkel μg/l 50 17,8 Tabell 6: Analyseresultater for sigevann fra Grønmo etter lokal forbehandling. Verdiene er basert på gjennomsnittet av fire prøver. Sigevannet overføres til renseanlegget på Bekkelaget. De viktigste tiltakene for system for sigevannsoppsamling i deponiavslutningen i 2016 er: Etablering av ny pumpeledning som har ført til færre overløp i sigevannsrenseanlegget. Etablering av ny pumpestasjon, som samler opp og leder alt sigevannet til renseanlegg på Grønmo. Nye oppsamlingssystemer for sigevann for å senke vannstanden i deponiet. Bedret oppsamling av overvann gjennom blant annet endelig terrengavslutning på deler av området, etablering av nye overvannsgrøfter og tildekking av områder med membraner, vil føre til mindre sigevannsmengder på sikt. 6.2 Lukt For å forebygge lukt og brann fra kompostering av hageavfall, tilføres luft ved å vende komposten en gang per måned. Vindretning mot bebyggelse tas hensyn til, og arbeidet stoppes hvis det kan bli til sjenanse for nærområdet og naboer. Det er i 2016 anskaffet og montert vindretningsmåler for å ta enda bedre hensyn til dette. Det er anskaffet vanningsvogn som gir bedre vanninnhold i hageavfallet, og fører til en optimal komposteringsprosess. Det har ikke vært brann, ulmebrann eller tilløp til brann i komposten i EGE holdt i januar 2016 informasjonsmøter og sendte ut informasjonsskriv angående lukt. 29 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
30 6.3 Utslipp av farlig avfall til vann og grunn Håndtering av maling og spillolje kan forårsake utslipp til grunn. For å hindre utslipp, har REN rutiner som skal sikre at tett emballasje benyttes til farlig avfall. Farlig avfall håndteres forsiktig slik at ikke emballasjen går i stykker. Ved eventuelle mindre lekkasjer benyttes det absorpsjonsmiddel. Logistikksenteret for farlig avfall på Haraldrud er tilknyttet en tett tank slik at alt spill inne i bygget går dit og ikke til avløpsnettet. Ved feil på tanksystemet er det en ekstra barriere ved at avløpsnettet også har oljeutskiller. Det er rutiner for at mesteparten av håndtering av farlig avfall skal foregå innendørs. I 2016 er det anskaffet utstyr for å dekke til sluk bak bygget ved lasting av olje. Dette kan også effektivt suge opp eventuelt spill. REN har ikke hatt større utslipp til vann eller grunn i Utslipp fra kjøretøy Renovasjonsbiler Ved inngåelse av eksisterende kontrakter for henting av restavfall og papir var biodrivstoff et absolutt krav. De fleste renovasjonsbilene går nå på biogass. El-hybridbiler er tatt i bruk i innsamlingen. Bruk av biogass som drivstoff reduserer utslipp av karbondioksid (CO 2 ), gir mindre støy og skaper et bedre bymiljø. 12 renovasjonsbiler har elektrisk påbygg som ytterligere reduserer utslipp fra kjøretøy. Egen bilpark REN har 53 kjøretøy til bruk i tjenesten. Alle personbiler som benyttes i tjenesteproduksjonen er byttet ut med el-biler. Etaten har totalt 33 el-biler, hvor av åtte er el-varebiler. De gjenværende kjøretøy som går på fossilt drivstoff er tyngre kjøretøy som vare- og lastebiler. I tillegg eier REN 43 anleggsmaskiner hvorav 32 er dieseldrevet og 11 er elektrisk drevet. De nyeste maskinene har renseteknologi (Ad Blue) som gjør at selv store maskiner har veldig lite utslipp av partikler til luft. 30 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
31 Det er investert i to nye maskiner med elektrisk drift: Minilaster på Bygdøy hageavfallsmottak Trommelsorterer på Grønmo, Sørlimosen Forbruk mengde drivstoff (liter) CO₂ - utslipp kg CO₂ Kjørte kilometer CO₂ - utslipp kg per kjørte km Energibærer Autolease biladmin.- system ,78 0,91 Elbil (kwh) ,02 0,02 Bensin Bioetanol E85 85% etanol & 15 % bensin Diesel Biodiesel - B30 30% biodiesel & 70% diesel Biodiesel - B % biodiesel SUM ,80 0,93 Tabell 7: CO2-utslipp egen bilpark i Innkjøpte transporttjenester REN har transportavtaler for innhenting av avfall fra husholdningene, innsamling av glass og metall fra returpunkter og transport av avfall fra gjenbruksstasjonene. Biogassdrevet kjøretøy for kroktransport mellom anleggene til REN ble tatt i bruk i høsten Utslipp innkjøpte transporttjenster Kjørte kilometer Totalt CO 2 -utslipp kg CO 2 -utslipp per kjørte km 0,44 0,50 0,45 0,44 0,43 Tabell 8: CO2-utslipp innkjøpte transporttjenester i Kjøp av transporttjenester inkluderer bruk av 66 biogassbiler og 54 dieselbiler. I kontraktene med RENs leverandører stilles det krav om at renovasjonsbilene har beste tilgjengelige teknologi slik at utslippene og miljøbelastningen reduseres. 31 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
32 6.5 Utslipp til grunn og overvannssystemet fra gjenbruksstasjonene Søl av kjemikalier og annet farlig avfall kan forurense grunn- og overvann på de utendørs gjenbruksstasjonene. REN har gode instrukser i beredskapsplanen ved slike hendelser, søl blir raskt fjernet med oppsugingsmasse og håndtert som farlig avfall. REN har prosedyrer for å sikre at kontrollmålinger av overvann, tømming av sandfang og olje-/ slamavskiller ved Haraldrud gjenbruksstasjon er i henhold til krav fra Vann- og avløpsetaten. Grønmo gjenbruksstasjon er plassert på det avsluttede deponiet, og eventuelle utslipp herfra ivaretas av deponioppsamlingssystemet. Det er i 2016 gjort risikovurderinger for å sikre at eventuelle utslipp på Smestad gjenbruksstasjon ikke havner i grunn. Dette er ivaretatt ved bygningsmessige forhold. 6.6 Støy REN arbeider kontinuerlig med å redusere støy fra egne anlegg og aktiviteter. For innsamling av husholdningsavfall gjelder dette for biler, utstyr og aktiviteter knyttet til selve innsamlingen. Både i anskaffelsesprosessen av nye oppsamlingsenheter og i driften har etaten fokus på støyreduserende tiltak. Etaten har mottatt klager i forbindelse med tidlig oppstart og har gjort tilpasninger på rutene der det har vært mulig. REN overholder krav i Forskrift om begrensing av støy, et tillegg til helseforskriftene i Oslo kommune. Det er kontinuerlig fokus på å redusere støy fra de vesentligste støykildene i virksomheten som hageavfallskvern, containerhjul, transport av containere og kjøring av maskiner på anleggene. 6.7 Visuell forurensning Ordningen med behovsstyrt tømming av returpunkter for glass- og metallemballasje er videreført. 100 nivåmålere ble installert i 2016, og 200 returpunkter har nå denne teknologien. Disse gir varsel før returpunktet blir fullt. På denne måten unngår man forsøpling ved siden av returpunktet. Hvilke returpunkter som utstyres med nivåmålerne avgjøres med tanke på å redusere unødig kjøring og å redusere klager. REN gjennomfører jevnlige kontroller av biler og oppsamlingsutstyr. Avvik rapporteres til leverandørene. Samarbeidet om rutinemessig opprydding langs Haraldrudveien, Brobekkveien og Persveien er videreført samme med fem av avfallsaktørene i nærområdet på Haraldrud. Kirkens bymisjon ved «Lønn som fortjent» rydder hver uke langs begge sider av veien, og feier fortauene månedlig. Det utføres jevnlige ryddeaksjoner langs Sørliveien og ved Grønmo avfallsanlegg. 32 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
33 6.8 Håndtering av egenprodusert avfall REN kildesorterer plastemballasje, matavfall, glass- og metallemballasje på sine tjeneststeder. Det sorteres i tillegg ut papir, papp og kartong. Brukte batterier, EE-avfall, defekte og brukte lysstoffrør og startere leveres til Mottak for farlig avfall på Haraldrud. Egenprodusert farlig avfall som spraybokser, rester av kjemikalier, spillolje med mer, blir deklarert og levert til Mottak for farlig avfall. 6.9 Energibruk REN bruker elektrisitet og fjernvarme til oppvarming, og benytter energioppfølgingsverktøyet Hafslund Online. Energiforbruk kwh Olje, parafin Elektrisk energi -ordinær avtale med Hafslund Elektrisk energi - Grønn strøm Fjernvarme Bioenergi (flis/pellets/etc.) SUM Tabell 9: Energiforbruk kwh CO 2 -utslipp kg CO Olje, parafin Elektrisk energi -ordinær avtale med Hafslund Elektrisk energi - Grønn strøm Fjernvarme Bioenergi (flis/pellets/etc.) SUM Tabell 10: CO 2 -utslipp kg CO 2 33 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
34 Figur 13: Energiforbruk kwh Energiforbruket har gått noe opp fra 2015 til Dette skyldes i hovedsak at Smestad gjenbruksstasjon kom i drift fra januar Spesifikt energiforbruk Oppvarmet areal (m 2 areal over 15 o C) SUM energiforbruk Spesifikt energiforbruk (kwh/m 2 ) Tabell 11: Spesifikt energiforbruk 6.10 Innkjøp Innkjøp og miljøkriterier REN kjøper varer og tjenester for ca. 700 millioner kroner årlig, og følger lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Krav om leverandørers miljø- og kvalitetspolitikk fremmes i alle konkurransegrunnlag. Innhenting av husholdningsavfall utføres for REN av private renovasjonsfirmaer etter konkurranse. Ved inngåelse av eksisterende renovasjonskontrakt var det blant de overordnede mål, satt «Miljøvennlig innsamling og transport». I tillegg var det strenge miljøkrav til utførelsen av oppdraget. Miljø var også ett av tre tildelingskriterier. 34 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
35 Følgende tiltak ble innført i 2016 for å redusere utslipp, bedre renovatørens arbeidsmiljø og øke kundetilfredsheten: Krav til biogass som drivstoff for renovasjonsbilene. Krav til strengeste utslippskrav i markedet (Euro V). El-hybridbil skal benyttes til luketømming. Mulighet for å benytte brukte renovasjonsbiler for å redusere utslipp ved produksjon og kassering. Krav til nullutslipp for personbiler som benyttes i oppdrag. Skiftordning som gir bedre utnyttelse av bilene, færre biler kan benyttes i oppdraget, og jevn levering til mottaket hos Energigjenvinningsetaten. Krav til elektriske påbygg på 12 renovasjonsbiler for å redusere støy. Tiltak for å redusere støybelastningen for kundene er senere oppstart. Flåtestyring og ruteoptimaliseringssystemer hos leverandøren måler drivstofforbruk, kjørestil, tomgangskjøring med mer. Ruteoptimaliseringssystemer gir mer effektiv og miljøriktig kjøring. Makshastighet på renovasjonsbilene er satt til 80 km/t. Egen transportcontroller hos leverandør skal følge opp renovatørene slik at de kjører miljøeffektivt. Regummierte dekk benyttes av leverandøren. Opprettelse av gassanlegg på leverandørens eiendom for å redusere kjøreavstand til fylling av drivstoff. Organiske vaskemidler på vaskeanlegg. Miljøkrav hos leverandører og bransjeavtaler REN stiller som krav til sine leverandører at etatens miljøpolitikk skal følges. Det stilles krav om at avfallet håndteres miljømessig riktig og i samsvar med krav til avfallsbehandling. REN er kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge. Dette innebærer at det stilles krav til våre norske vareleverandører om medlemskap i Grønt Punkt eller tilsvarende returordning. Hvis en norsk leverandør, produsent eller importør benytter emballasje skal det senest ved kontraktsinngåelse fremlegges dokumentasjon for at leverandøren er medlem i en returordning. Alternativt kan forpliktelsen oppfylles gjennom egen returordning med system for sluttbehandling som gjør at emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte. 35 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
36 Renovasjonsetaten Haraldrudveien Oslo renovasjonsetaten.no 36 Renovasjonsetaten Miljørapport 2016
MILJØRAPPORT 2015 JA til ombruk!
MILJØRAPPORT 2015 Innhold Miljørapport 2015 Direktøren har ordet... 3 1. Om Renovasjonsetaten... 5 2. Visjon, politikk og mål... 7 2.1. Overordnede mål og resultater... 7 2.2 RENs miljømål og prioriterte
DetaljerAvfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030
Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens
DetaljerMiljørapport. 1 Renovasjonsetaten Miljørapport 2017
Miljørapport 2017 1 Renovasjonsetaten Miljørapport 2017 Innhold Miljørapport 2017 Direktøren har ordet... 3 1. Om Renovasjonsetaten... 4 2. Visjon, politikk og mål... 6 2.1. Overordnede mål og resultater...
DetaljerMiljøledelse verdier satt i system
Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet
DetaljerINNHOLD MILJØRAPPORT. 1 Om Renovasjonsetaten... 4. 2 Visjon, politikk og mål... 6
MILJØRAPPORT 2014 INNHOLD MILJØRAPPORT 1 Om Renovasjonsetaten... 4 2 Visjon, politikk og mål... 6 2.1 Overordnede mål og resultater 2014... 7 2.2 RENs miljømål og prioriterte miljøaspekter... 8 3 Kvalitets-
DetaljerMiljørapport. 1 Renovasjonsetaten Miljørapport 2018
Miljørapport 2018 1 Renovasjonsetaten Miljørapport 2018 Innhold Miljørapport 2018 Direktøren har ordet... 3 1. Om Renovasjonsetaten... 4 2. Visjon, politikk og mål... 6 2.1. Overordnede mål og resultater...
DetaljerUtfordringer med innsamling av avfall
Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon
DetaljerNoen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo
Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene
DetaljerKretsløpbasert avfallssystem i Oslo
Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %
DetaljerRenovasjonsetaten Utvidet kildesortering
utendørs Trinnvis innføring av utvidet kildesortering i Oslo 01.10.09 31.12.11. Et permanent prosjekt i regi av. Matavfall i grønn pose, plastemballasje i blå og restavfall i vrengt handlepose. Trinnvis
DetaljerOslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft
Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet Håkon Jentoft 18.03.2014 Innhold Gjennomgang av Oslos avfallssystem Gjennomgang av avfallsmengder i Oslo Oppnådde resultater Utfordringer
DetaljerMILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
Detaljervi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!
vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye
DetaljerGrefsen hageavfallsmottak
Grefsen hageavfallsmottak Grefsen hageavfallsmottak Du som betaler renovasjonsgebyr i Oslo, kan levere inntil 2,5 m 3 av: Hageavfall, kvist inn til 15 cm i diameter Løv og gress Naturstein, sand og grus
DetaljerAvfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side
DetaljerTID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen
TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET
DetaljerStår kildesortering for fall i Salten?
Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige
DetaljerMiljøvennlig avfallstransport
Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøvennlig avfallstransport Tone Emblem 15.11.2012 VERDIER I OSLO KOMMUNE RENOVASJONSETATEN Visjon: Fremtidsrettet verdiskapende avfallshåndtering Formål: Renovasjonsetaten
DetaljerAurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!
Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Øivind Brevik adm.dir. 1 Bestilling fra AHK Presentasjon av virksomheten bør inneholde: Status Drift Nøkkeltall Strategier 2 Avfallspyramiden
DetaljerRfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2
MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene
DetaljerAvfallsdeponi er det liv laga?
Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og
DetaljerOslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsdirektøren Saksframlegg
Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsdirektøren Saksframlegg Arkivsak: 201600567 Arkivkode: 571 Saksbeh: Eva Kristin Krogh Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 31.05.2016 Byutvikling, miljø og samferdsel 07.06.2016
DetaljerKildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær
Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?
DetaljerKildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå.
Kildesorteringen i Oslo stopper ikke Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå. Matavfallet blir til biogjødsel og drivstoff til busser og biler. Plastemballasjen gir nye plastprodukter
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerMiljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert
DetaljerNYTT KUNDETORG I HARSTAD. - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes.
NYTT KUNDETORG I HARSTAD - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes. VI ÅPNER DØRENE FOR ET NYTT KUNDETORG PÅ STANGNES! For å tilby våre kunder en bedre opplevelse, har vi valgt å dele opp det gamle kundetorget
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2018
Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens
DetaljerAVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune
AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell
DetaljerNå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.
This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,
DetaljerMiljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017
Miljørapport Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Målet med miljørapporten er å informere om Sykehuset Innlandets klima- og miljøarbeid 2017. Omfanget av klima- og miljøarbeid gjelder alle aktiviteter
DetaljerMiljørapport - Byggmester Bjarne AS
Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerRenovasjonsetaten, pb 4533 Nydalen, 0404 Oslo. Kundeservice: 23 48 36 50. Du kan følge utviklingen i prosjektet på www.renovasjonsetaten.
Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Innføringen skjer gradvis, og alle husholdninger
DetaljerNå er det din tur! This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no
This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,
DetaljerMiljørapport - Eggen Grafiske
Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!
DetaljerInnlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør
Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)
DetaljerKiO Kildesortering i Oslo
KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:
DetaljerMiljørapport - Kaffehuset Friele AS
Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner
DetaljerForbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter
Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.
DetaljerKildesortering i Vadsø kommune
Tlf: 911 08 150 post@masternes.no www.masternes.no Masternes Gjenvinning AS Deanugeaidnu 165 9845 Tana 2018 Kildesortering i Vadsø kommune Tron Møller Natland Masternes Gjenvinning AS 16.10.2018 1 Statistikk
DetaljerHandling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge
Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner
DetaljerKildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.
Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.
DetaljerUtskriftsvennlig statistikk - Vestre Aker skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018
Page 1 of 16 Vestre Aker skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Leietaker, Grunnskole / SFO Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 23
DetaljerMiljørapport - Red Cross Nordic United World College
Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever
DetaljerHøringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland
Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av
DetaljerMiljørapport - Kaffehuset Friele AS
Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning
Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune TEKNA frokostmøte 23.01.19 Aina Stensgård Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for
DetaljerResultater og fremtidsutsikter
Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt
DetaljerEnergi og klimaplan i Sørum
Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,
DetaljerDisposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper
Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund
DetaljerOverskrift. Ingress. Besøksadresse Bølerveien 93 Skedsmokorset. Romerike Avfallsforedling IKS. Postadresse Postboks Skedsmokorset
Overskrift Ingress Romerike Avfallsforedling IKS roaf.no Postadresse Postboks 98 2021 Skedsmokorset Besøksadresse Bølerveien 93 Skedsmokorset Telefon +47 40 00 29 70 E-post firmapost@roaf.no Organisasjonsnr
DetaljerSTRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018
STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning
DetaljerMiljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø
Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning Millioner kr Millioner kr NB! Omsetning
DetaljerMiljørapport - Lena videregående skole
Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk
Detaljernegative belastningene på det ytre miljøet.
MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til
DetaljerByggavfall fra problem til ressurs
Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering
DetaljerDato: 2. desember 2010
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/grønn etat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Grønn etat Fagnotat Saksnr.: 201001084-26 Emnekode: SARK-6461 Saksbeh: LIBJ Kopi til: Dato:
DetaljerMiljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo
Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner
Detaljer55 Ansatte. 100 millioner i omsetning. 350 enheter i vårt anleggsregister. 150 kjøretøy og maskiner BERGE N
Løvaas maskin as 55 Ansatte 100 millioner i omsetning BERGE N 350 enheter i vårt anleggsregister 150 kjøretøy og maskiner REFERANSER Løvaas maskin sine kunder og samarbeidspartner KUNDELISTE Et utvalg
DetaljerMaterialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk
DetaljerAVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL
AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL 9. September 2014 Margareta Skog 1 Kilden til avfallskrav Forurensningsloven Avfallsforskriften Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften
DetaljerMiljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48
- Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling Årsrapport RfD 2017 side 48 Klimaregnskap RfDs samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt klimaregnskap. Virksomhetens avfallshåndtering i 2017 bidro totalt
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt
DetaljerEsval Miljøpark KF 2
Oktober 2017 Esval Miljøpark KF 2 Nes kommune Grete Sjøli Esval Miljøpark KF 3 Nes kommune har et totalareal på 637 km2. Kommunen har totalt registrert på 19.118 daa med naturtypeareal fordelt på 316 registrerte
DetaljerVelkommen til dialogkonferanse i Renovasjonsetaten onsdag 9. oktober 2013
Oslo kommune Renovasjonsetaten Velkommen til dialogkonferanse i Renovasjonsetaten onsdag 9. oktober 2013 Dag Snorre Jentoft Avdelingsdirektør kundeavdelingen Felles verdigrunnlag for Oslo kommune 2 Renovasjonsetaten
DetaljerMiljørapport - Kaffehuset Friele AS
Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner
DetaljerMiljørapport - Brumlebarnehage 60
Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn
DetaljerAvfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?
Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Guro Kristine Milli og Mirja Emilia Ottesen 1 Avfallsplaner og kildesortering hvorfor? God planlegging
DetaljerStatistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.
HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens
DetaljerMiljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009
Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
Miljørapport - Abakus AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 3,1 Millioner kr 3,4 Millioner kr 3,4
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 6,6 Millioner
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr
DetaljerGrønmo: gammelt deponi - ny bruk
Grønmo: gammelt deponi - ny bruk Nancy Sand, daglig leder i Retursamarbeidet LOOP Illustrasjoner: Asplan Viak AS v/alf Haukeland og Anders Hus Folkedal og moseng poulsen arkitektur as v/siri Moseng, samt
DetaljerSeSammen regional avfallsstrategi. Stiklestad, Gunhild Flaamo Strategikoordinator
SeSammen regional avfallsstrategi Stiklestad, 24.8.2016 Gunhild Flaamo Strategikoordinator Visjon: Sammen om fremtidens avfallsløsning! «Vi vil jobbe for en samfunnsansvarlig og kretsløpsbasert ressursutnyttelse
DetaljerMiljørapport - Oslo Vognselskap AS
Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall
DetaljerMiljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr
DetaljerMiljørapport - Rauma videregående skole
- Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233
DetaljerAmbisjon-mål-resultater
ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300
DetaljerVad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?
Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,
DetaljerBeskrivelse av miljøstyringssystem
Beskrivelse av miljøstyringssystem 1. Interne mål knyttet til miljøpolitikk Milrab AS har et miljøstyringsssytem som bygger på rammene angitt i ISO 14001:2015. Vi skal drive en sunn virksomhet preget av
DetaljerMiljørapport - K. LUND Offshore as 2012
Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År
DetaljerFuruset skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:
Furuset skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Leietaker, Grunnskole / SFO https://rapportering.miljofyrtarn.no/environmentalreport/printstatistics/112396
DetaljerKarbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen
Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden Avfall i nytt fokus 29.3.17 Johnny Stuen Vi vil overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den Oslos bærekraftvisjon 50%
DetaljerTrasop skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat
Trasop skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 3 jan, 219 Utløper:
DetaljerSak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo
Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 1 Innledning Styret i Follo Ren vedtok 24. april 2013 å be representantskapet om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens
DetaljerMiljørapport - Sagene samfunnshus
Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk
DetaljerMiljørisikoanalyse NG AS, Norsk Gjenvinning AS, avd. Drammen
Mottak og omlasting av glass/metall Mottak og omlasting av komplekst metall 12 12 Lasting/lossing av glass- /metall-fraksjonen vil kunne medføre tidvis mye støy til Lasting/lossing av av metallfraksjon
DetaljerLedelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per
Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per 31.12.2017 Divisjon FM, Teknisk avdeling Miljøingeniør Kristin Evju AGENDA 1. Bakgrunn og formål 2. Miljøpolitikk 3. Ressurser og ansvar 4. Vesentlige
DetaljerAvfallsveileder for små og store arrangementer
Avfallsveileder for små og store arrangementer Per i dag har vi ikke en ordning i Oslo kommunes regi som sørger for kildesortering og henting av avfall fra arrangementer. Dette må arrangører selv ta ansvar
DetaljerMILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens
MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger
DetaljerLedende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon
Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim
DetaljerReturordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning
Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Grønt Punkt landsdekkende returordninger Husholdning Dekker
DetaljerMiljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr
DetaljerTime kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no
Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune
Detaljer