TEMA: GASSKRAFT - Klimabombe eller lys fremtid? - En kommende stjerne? Les om KomPåTurs dramatiske møte med Dovremoskusen! s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: GASSKRAFT - Klimabombe eller lys fremtid? - En kommende stjerne? Les om KomPåTurs dramatiske møte med Dovremoskusen! s."

Transkript

1 Energi og miljøstudentenes avis 7.årgang nr.2, mai s. 28 og 29: Mari Raunsgård: - En kommende stjerne? s. 8 og 9: Les om KomPåTurs dramatiske møte med Dovremoskusen! TEMA: GASSKRAFT - Klimabombe eller lys fremtid? s.13-25

2 Innhold Leder 3 Styresiden 4 EMIL-Fløten 5 Sjekkeguide 6 Økonomisk kretsløpsanalyse 7 Magisk møte med moskus 8 Hjemme hos readmeredaktøren 10 Ta ein tur med Lian-trikken! 12 TEMA: GASSKRAFT 13 - Hva er et tonn gass? 14 - Gasskraft forurenser ikke 16 - Markedet knuser drivhuset 17 - Korttenkt av Sintef 18 - Fjerner CO Mye strøm og lite utslipp 22 - Kjernekraft - ei løysing? 23 - Debatt 24 En takk til Hans Olav 26 Kommentarer og notiser 27 Mari i myra 28 Nardo Dahl: - Overnaturlig naturviter 30 6 på Ind.øk. 33 Kultur 34 Krim: -Ikke no piss? 38 EMIL-Avis 7.årgang, nr.2, mai 2005 om EMIL-Avis EMIL-Avis utgis med støtte fra linjeforeningen EMIL på NTNU. Henvender seg hovedsaklig til energi og miljøstudentene. EMIL- Avis utgis to ganger i semesteret. Vi følger reglene for god presseskikk jfr vær-varsomplakaten. redaktør -Leif Ragnar Rundquist Parr journalister -John Amund Karlsen -Sverre Skalleberg Gjerde -Eivind Sæta -Knut Magnus Sommerfelt -Thomas Haugsten Hansen -Morten Gleditsch -Hallvard Breistein -Øystein Jerkø Kostøl -Øystein Klokk -Christer Heen Skotland -Trygve Tveiterås Mongstad -Bjarte Grytli Seim takk til - Fotogjengen på Samfundet - Google bildesøk layout -Knut Magnus Sommerfelt -Thomas Haugsten Hansen kontakt deadline 29.april opplag 400

3 Kjære EMIL ere! I løpet av sommeren skal Naturkraft A/S ta den endelige avgjørelsen om de skal bygge gasskraftverk på Kårstø. Dersom det bygges, blir det uten CO2-håndtering fordi dette ifølge Naturkraft gjør kraftverket ulønnsomt. EMIL-Avis mener at Stortinget skal ta ansvar for at eventuelle gasskraftverk bygges med så lite utslipp som teknisk er mulig, ved å skattlegge CO2-utslipp, og subsidiere utvikling av gode og rimelige løsninger for CO2- håndtering. I Norge pumper vi opp olje og gass, og er dermed storeksportør av CO2. EMIL-Avis mener at Norge dermed har et moralsk ansvar for å ta seg av egne CO2-utslipp. Ved å bygge gasskraft med CO2-håndtering kan Norge bli en pionernasjon med kompetanse som på sikt kan brukes til å redusere utslipp andre steder i verden. Dette kan også ha positive ringvirkninger for norsk næringsliv. Til høsten er det valg til Stortinget. Det er DERES ansvar å sørge for at de som blir valgt er visjonære nok til å lede verden vekk fra klimaproblemene ved å starte med norsk CO2-håndtering. -Leif Raggen Parr redaktør Leder

4 Styresiden Etter endelig å ha blitt kjent med rutiner og faste gjøremål kan vi i styret nå se tilbake på de første fire månedene og gi en liten statusrapport over hva som skjer i EMIL for tiden. Først og fremst har det skjedd noe ganske så historisk, EMIL har nå offisielt fått sin egen venne/ venninnelinjeforening på Dragvoll. Dette er såvidt vi er bekjent noe helt nytt i linjeforeningssammenheng. De heldige utvalgte er sosialantropologenes linjeforening, Kwakiutl. De har allerede arrangert grilling på festningen, der EMIL var inviterte, og de fremmøtte fra både Dragvoll og Gløshaugen så ut til å stortrives. Vi håper å kunne finne på mange arrangementer med våre nye venner/venninner i tiden som kommer. I tillegg har Arrkom skiftet navn til det litt mer fengende KomPåTur. Fadderperioden har allerede vært planlagt en stund, og vi gleder oss til å ta imot de nye spirene. Vi vil takke alle som har meldt seg på som faddere, og håper dere er like innstilte som oss på å gi de nye førstisene en super velkomst til høsten! Det er også betryggende å se at komiteene lever som aldri før, og vi vil gi all ære til alle som er med på å gjøre EMIL til den beste linjeforeningen i verden! Uten engasjerte ildsjeler som står på og jobber i komiteene hadde ikke EMIL vært det den er i dag. Nå nærmer eksamensperioden seg, så da er det bare å ønske dere alle lykke til. Lurer du på noe er det bare å sende en m ail til eller stikke en tur på kontoret på mandager fra Krigskom og papirforbruk Nok ein gong er dei idealistiske blomterplukkarane i Emil-krigskom på krigsstien. Denne gongen er det dei smellfeite printerbunkane dei vil slanke. Kampanjen går under namnet: Ett ark er nok, og er nok ein vidareføring av den kjente kampanjen; Ett tørk er nok. Kampanjen går ut på å oppfordre databrukarar til å printe fleire sider pr. ark, klassisk nok. Virkemiddelet er ei teikning, som systematisk fortel brukaren korleis ein printar fleire sider per ark. Utfordringa blir å leggje ut denne som ein permanent skjermbakgrunn på katte- og fiskelabben. Men dei ivrige krigarane kan fortelje at dei er på godfot med sjølvaste sjefen for datasalen på elbygget, som synast tiltaket var ein strålande idé. Emil-avis ønskjer lukke til med reddinga av verda. og blomsterkrig Krigskom har nok ein gong bestemt seg for å gje ut den prestisjefylte Krigskom blomsten. Denne gong til Hilde på info hjørnet, for det gode miljøet ho skapar på elektrobygget, og til sjølvaste rektor, fordi NTNU endeleg har bestemt seg for å innføra miljøleiing. Frå før har Entro og Reed-My motteke blomsten. Krigskom gratulerer. 4 EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

5 EMIL-Fløten Denne utgaven: Tine Krem 3 kjappe 1. Jordbær eller blåbær? - Jordbær, helt klart. De er større og har mer kjøtt Liker du at folk drikker rett fra kartongen? - Jeg finner det pirrende at noen nyter meg, samme hvordan Hvilket annet meieriprodukt kunne du helst tenkt deg å havne på en øde øy med? - Brunosten, helt klart... EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai

6 Sætas spalte for utvidelse av sex og samlivshorisonten - En guide til sikker sjekking Avisredaksjonen gjør oppmerksom på at denne reportasjen kan inneholde grov og vulgær språkbruk, og har dermed valgt å sette en aldersgrense på 18 år. Trondheim er byen som reklamerer med kjærestegaranti. Dette har lokket mang en knullsugen kar til å bosette seg her. Vi flytter inn på hyblerog har planer om stor romantikk. Men denne idyllen slår fort sprekker.kvinnfolka er ofte langt fra så lause som brosjyrene lover, og mangefår fort erfare at der ikke bare er å rull en ut. Sjekking på byen er og blir en kunst. Jeg har derfor blitt bedt om å dele min ekspertise på området, for å hjelpe ensomme EMILere som er klare for å gni. Her følger derfor noen grunnleggende råd og vink for dere som skal ut på byen. Jeg garanterer skikkelige saker! Eivind Sæta Lukt godt Hvis du har ambisjoner om å dele ut kjæpp, er det selvsagt viktig at du ikke lukter jævlig. En solid og stilfull odør kan derimot sette igang kriblende følelser i bringa på damene. Her er tommelfingerregelen veldig grei: Man tar på så mye barbervann, at damene får slag og hører salmesang.et stilfult ytre er selvfølgelig også essensielt. Et sleskt smil og barberte kjaker er tingen i denne byen. Grunnet lokale tradisjoner er bart (fittekost) ikke å anbefale. Vær passe full Alkoholnivået må også være bra. Her kan de fleste av oss tommelfingerreglene om øl og vin fra barndommen av. Men jeg må også få påpeke at rusbrus og whisky er risky. Velg riktig samtaletema Når så førsteinntrykket er unnagjort, er det på tide å begynne en forlokkende samtale. Temaet for samtalen kan være så mangt, dog de følgende temaene bør man holde seg unna: Høgging av biler, ballekløe og omskjæring av kvinner. Ekle ord av typen banal skal man Et vanlig triks er å sjenke jentene fulle nok til at til og med du blir pen, din Gløsnørd! også være forsiktig med. Jeg er ikke helt sikker på hva banal betyr, men denne åpenbare sammensetningen av banan og anal kan umulig være bra. Dette ordet kan fort føre til at tankene spinner videre til noen gamle tyske voksenfilmer, hvor ei kjerring faktisk velger å føre en banan opp i analen. Da har Banal plutselig blitt et verb som beskriver en aktivitet man ikke bør hinte om før i uke 7 av forholdet. Tidligst. Beinflørting Kommer man seg helskinnet forbi dette stadiet, er det ikke lenge før man kan ta med seg dama ut på klossetten og stappe rør i korsetten. Men man bør kanskje starte moroa med litt god gammaldags beinflørting. Det de fleste gjør feil her, er at de er alt for forsiktige. Pusing på leggen kommer man ingen vei med. Damer liker karer som tar kontroll. Her handler det rett og slett om å lene seg bakover og klæme cherroxen opp i fitta på dama. Dette skulle være nok til å komme skikkelig igang med sjekkinga. I neste nummer får dere lære elskovstriks av ypperste merke, bl.a. angående behandlig av bryster. Men et lite tips skal dere få allerede nå: Her handler det om å ta tak og rive og slite mest mulig!! 6 EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

7 Christers spalte for utvidelse av den økonomiske horisonten: - Økonomisk kretsløpsanalyse Jeg vil i denne spalten forsøke å belyse, og forhåpentligvis klargjøre, ulike teorier og elementer innen økonomi. Dette er tidvis et svært så ubehagelig, men akk så viktig element i vår verden. Dagens spalte vil belyse det økonomiske kretsløpet. Dette er et tema det debatteres høyt og lavt om, og en debatt som sannsynligvis kommer til å leve så lenge pengene lever. Denne gang skal jeg presentere ett av mange syn på saken (Jeg vil ikke kommentere hvorvidt denne beskrivelsen er harselas eller kynisk realisme, da dette vil svekke min journalistiske habilitet.). Christer Skotland (1) Selve grunnpilaren i denne teorien er den store pengesekken, en pengesekk en ikke kan se, føle, lukte, høre eller denslags, men man kan hente penger ut fra den. Takket være denne pengesekken kan verden smøre på seg med en stadig økende BNP. Problemet er bare at disse pengene ikke finnes. De må hentes ut ved hjelp av verdiskapning, som vil føre til økonomisk vekst. Hvilket bringer oss over på neste punkt: (2) Kapitalisten, personen som kan hente penger ut av den store pengesekken. Kapitalisten investerer, innoverer, utvikler, produserer, effektiviserer etc. Kort fortalt, han driver med verdiskapning. ingenting kommer ut, altså er hullet et hinder for den maksimale økonomiske veksten. Det sorte hullet består selvsagt av kommuner, kultur, jernbanesubsidier, folketrygd, offentlige svømmebasseng, parkrenovasjon, CO2-deponering, miljøverndepartementet osv. (3) Alt dette nyter forbrukeren godt av. Forbrukeren kjøper varer og høyteknologi av kapitalisten, og leverer tjenester tilbake. Slik skapes en gjensidig økonomi med en stadig økonomisk vekst. Til sammen utgjør dette den typiske strukturen i det økonomiske kretsløpet. Som tidligere nevnt finnes mange innvendinger mot denne fremstillingen. Jeg skriver gjerne om teorier med andre vinklinger, hvis det er ønskelig. (4) Det sorte hullet er et bilde på det som er sluket i systemet. Som vi ser suger dette til seg penger, mens Neste nummer: Lønnsomhet og irrasjonalisme EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai

8 Magisk møte med moskus Alle foto: Bjørn Simonsen Helgen etter påske hadde de tøffeste av de tøffe i EMIL valgt å legge turen til Dovrefjell for hilse på moskusen. Tidlig på morgenen fredag 1. april dro de med buss til Kongsvoll. De skulle bo på Reinheim som ligger drøye 15 km fra hovedveien. Dette er en flott turisthytte ved foten av Snøhetta på drøye 2253 m.o.h. Siden swimmingpoolen ikke var fylt med vann, valgte noen å sove der i det fine været Bjarte Grytli Seim Siden Martin Ystenes prøvde å skåne moskusen ved å arrangere deleksamen denne fredagen kom 2. pulje fram til hytta litt seinere enn resten. Vi i 2. pulje kom til ferdiglaga middag og full hytte, siden Marin var på sin årlige tur til Reinheim. Andre overnattende ble forståelig nok boende i annekset. I tillegg til pølser og en kald pils fikk vi servert historien om en lavvo det ikke var direkte lett å få satt opp i stiv kuling, mens de andre fikk høre at vi hadde møtt to karer på snøscooter som skulle sette opp igjen et hestegjerde som moskusen hadde rast ned. Moskusen på Dovre ble innført i 1947, i 1997 hadde bestanden økt til ca. 80 dyr. Våre venner på snøscooter hadde et par dager tidligere foretatt en telling og da hadde bestanden økt til hele 175 dyr, så det skulle altså være gode sjanser for å treffe på moskus. På lørdag bestemte en del seg for å prøve å komme til toppen av Snøhetta. Hvem skulle tro at en sovende moskus ser ut som en grevling? Den muntre gjengen fra EMIL fikk følge av mange fra Marin som også ville prøve lykken. Da sikten bare ble dårligere og vinden stadig økte jo nærmere vi kom toppen, bestemte vi oss for å følge fjellvettreglene og snu. Vi fikk oss en flott rast med pølser og pistasjnøtter på vei ned. Da alle var vel nede fra fjellet ble det gjort et nytt forsøk på å sette opp lavvoen, denne gangen i litt bedre vær. Den ble stående oppe til vi hadde fått 8 EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

9 spist masse sjokolade og blitt sånn passe kalde. På lørdagskvelden ble det god middag med reingryte, ris og grønnsaker, med påfølgende multekrem. Og det nye navnet til ArrKom, Kom- PåTur, ble gjort offisielt etter en skål over den gode maten. Utover kvelden ble det sunget mange studentviser og spilt mange timer med Muchkin, som er et artig spill som vi hadde vært så heldige å få låne av Peder. Men disse glade turgåere gav ikke opp håpet om å sove De barskeste av de barske fant veien til toppen av Snøhetta ute likevel, så Bjørn tok spaden i egne hender og gravde en grav med plass til tre. Og tro det eller ei, så frisk og opplagt som jeg våknet opp dagen etter har jeg aldri våknet opp før. På søndag var det tid for å vaske seg ut av hytta. De fleste ville slappe av på hytta i det flotte været, for deretter å få seg en fin skitur ned igjen til Kongsvoll. Bjørn og jeg ville prøve å komme oss til toppen av Snøhetta i bedre vær. Og denne gangen ble det en flott tur til toppen. På vei opp mot toppen ble det bare mer og mer skyer, men da vi kom til toppen lysna det fullstendig og vi fikk den beste utsikten du kan tenke deg. Vel fornøyde satte vi turen mot Kongsvoll. Våre venner på snøscooter hadde gitt oss et tips om at moskusen pleide å holde til oppe på et platå på vei inn mot Kongsvoll, og tro det eller ei, da vi passerte platået de skulle være på og så opp fikk vi øye på fire hårete steiner! Vi bestemte oss for å prøve å komme oss inn fra baksida så de ikke skulle kunne lukte oss. Bjørn fikk tatt noen bilder og vi la på vei hjem i ekstase. Men vi skulle ikke gå langt før vi stoppa opp foran en ny hårete stein. Og denne gangen lå den mindre enn femti meter fra oss. Vi var hvite av skrekk men klarte å ta et bilde for å dele det med andre EMILere. Flere bilder ligger på EMILhjemmesida. Det var en skikkelig fin tur og vi anbefaler alle de som ikke kunne være med i år å bli med til neste år! Denne gjengen liker moskus EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai

10 HJEMME HOS README-REDAKTØREN Morten Gleditsch og Trygve Mongstad I september når den evinnelige dysten mellom linjeforeningene her på Gløshaugen sitt klimaks gjennom badekarpadlingen, med tilhørende sabotasje og drittslenging. Resten av året er det opp til avisene å holde liv i leiren, og det blir stadig slått under beltestedet mot rivalene. I den senere tid har dette gitt seg tilkjenne gjennom for eksempel readmes pinlige kopi av Emils heisekranartikkel, og diverse andre ufine notiser. Enkelte av Emilavis redaksjonens medlemmer er i tillegg til å være dyktige skribenter også medlemmer av Krigskom, og har ytret et ønske om å bli litt bedre kjent med våre "fiender". "Gi dem en klem og en blomst", som Hallvard sier. Vi tok derfor kontakt med readmes redaktør, Johan Martin Randby, for å finne ut om det virkelig er slik at han er en hensynsløs redaktør i beste Citizen Kane stil, eller om han bare blir litt ivrig i blant, og egentlig kun er en trivelig person. Vi, dvs Morten, Thomas og Trygve, møter Johan i byen en fredags ettermiddag. Han har overnattet hos "bestevennen" forteller han, for hans egen bolig ligger litt utenfor allfarvei, og skoleveien blir gjerne i lengste laget. Men med den snille bestevennens bil går kilometerne fort, og før vi vet ordet av det står vi parkert et stykke bortenfor Dragvoll. "Jeg er en naturens mann!" utbryter Johan, og forteller at han egentlig søkte på Emil, men da han dessverre ikke kom inn, måtte han ta til takke med kom.tek. Etter en fem minutters gåtur kommer vi frem til Johans aksetiske bolig. "Dette er mitt tempel!" sier Johan. "Kan dere vente litt utenfor mens jeg går inn og setter på kaffen?" spør Johan. Vi blir stående i de naturskjønne omgivelsene og fundere på hvordan utleieannonsen så ut. Husleia ligger på bare 2000 kroner, forteller Johan når vi kommer inn. Han syntes det er flott å slippe så billig unna, for da blir det mer penger til readme. Til høsten går Johan av som redaktør, og han planlegger en lang reise. Det trengs, for å fordøye alle de sterke inntrykkene han har fått som redaktør. Stillingen har tatt mye tid, og han ser frem til å fylle tiden sin med enklere underholdning. "Hvor vil du dra?" undrer Trygve. Johan trekker litt på det, og har tydeligvis ikke helt bestemt seg. Øynene hans blir blanke, og han røper at han er svak for Kyvann. "Der er det mye bra damer om sommeren, ass!!" (Red.anm.: Det ligger en ungdomsskole rett ved Kyvann.) Mens Morten og Trygve sitter og småprater med Johan, tar Thomas seg en tur rundt i "tempelet" med sitt kritiske blikk. Når han omsider vender tilbake til sofakroken ser vi at han har litt vanskelig for å holde seg alvorlig, men det er ikke før vi leser Thomas anmeldelser at vi skjønner hvorfor. "Vent et øyeblikk!" sier Johan og løper entusiastisk ut på soverommet. "Dette er kniven min! Den er det fineste jeg eier. De vakreste stundene i mitt liv har jeg hatt mens jeg har sittet utenfor og spikket med Øyvind. Gud hvor jeg elsker denne jomfruelig vakre naturen her oppe!" Vi ber han slutte å vifte med kniven, og heller fortelle litt om sitt Johan har mange interesser 10 EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

11 forhold til aviskrigen. Johan kaster kniven hardt i veggen og viser tydelig tegn på innesteng aggresjon. "Jeg elsker Emil. Det er de jævla reporterne i filleblekka mi som tvinger meg til å trykke alle de forferdelige historiene. De er bare viss-vass alle sammen!" Etter en hyggelig time i sofakroken må vi dessverre trekke oss tilbake, og vi rusler tilbake til bilen. Der står bestevennen Øyvind klar med den lille søte rosa bilen sin. Johan sier ikke nei takk til en frisk treningstur, og insisterer på å løpe etter bilen. Dette gir oss mulighet til å komme nærmere inn på vennen, bilturen tilbake tar jo tross alt en god stund. "Vi har vært bestiser helt siden vi begynte på universitetet" sier Øyvind. "Johan tilbringer mye tid hos meg, og han sover over rett som det er. Riktignok er ikke hybelen min noe større enn Johan sin, men den er minst like koselig. At det er litt trangt setter ingen demper på stemningen heller", sier Øyvind mens han smiler lurt. "Bare en ting er vi uenige om" forteller han videre. "Jeg mener at Emil-avis er skikkelig dårlig, mens Johan forguder skiten. Han klarer gjerne ikke å legge fra seg blekka om kvelden, når jeg har mest lyst til at vi skal gjøre noe koselig sammen." Vi skjønner her at dette er nok et tema vi bør la bli liggende, for Øyvind blir helt blank i øynene når han Her ser du kniven min! Johan er en sporty mann forteller dette, og det er tydelig at denne lille uenigheten gnager på forholdet dem imellom. Vel tilbake i byen takker vi for praten, mens Øyvind snur og tar turen tilbake mot Dragvoll for å finne igjen Johan. Han klarte visst ikke å holde følge, og har falt fra et eller annet sted på veien. Vi håper han dukker opp, og ønsker lykke til med siste utgave av readme, og god tur til høsten! Anmeldelse CD Det er ikke bare på bofronten det viser seg at Johan er litt primitiv. Her finner vi nemlig Jahn Teigens beste, Hits for Kids, Ace of Base, Jennifer Lopez, ja listen er lang. Samlingen ligner mistenkelig på den readme offentliggjorde da de trykket intervjuet med Steinar Line, og vi lurer på hvordan det kan ha seg. Vi ser tre mulige løsninger på dette; Steinar Line også en "bestevenn" av Johan, Johan har vært ute med de lange fingrene sine, eller at den tragiske musikksmaken er gjennomgående for alle som er inne i kom.tek. og datamiljøet på haugen. Litteratur Johan viser seg å være ganske primitiv også her, men er i det minste litt mer variert. Her konsumeres alt fra "Kvinne kjenn din kropp" og "How to make a dirty bomb" med Osama, til Hitlers bestselger "Mein Kampf". Det er vanskelig å sette fingeren på noe her, men kan vel neppe sies å være et representativt utvalg for en vanlig student. Film Johan ser ikke på film, han foretrekker heller å leke rollespill med Øyvind i skogen. Romdekor Veggene er fulle av plakater som viser gamle readmeflørter, i tillegg til konfirmasjonsbilder av jenter vi velger å tro gikk i klassen hans. Dette er ikke helt etter vår smak. Sofakroken han stadig refererte til er i virkeligheten en utslagbar skammel, og vi lot oss heller ikke imponere av kaffen. Men det er kanskje dumt å forvente for mye, når all kokkeleringen foregår på et stormkjøkken. Dette er triste saker. Johans venn Øyvind trives godt bak rattet i sin lille bil EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai

12 Treng du ein pause? - Ta ein tur med Lian-trikken! Tekst og foto: Trygve & Thomas Treng du eit avbrekk frå eksamensperiodens kjas og mas? Det gjorde vi, og tok oss ein tur med Lian-trikken, ein fredagsettermiddag i slutten av mars. Ein avslappande tur med mykje vakker natur og mange inntrykk. Trikken snirkla sine første mil for over hundre år siden, og ein høyrer historiens sus i skinnene når vi ristar og skumpar nedover fra Byåsen. Ein tur med trikken får ein for den nette sum av 22 kr, det er verdt kvar krone. Ta gjerne ein liten tur med snippsekken i Bymarka når du først er i Lian-området. 12 EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

13 Spørsmålene er flerfoldige, og svarene uklare. EMIL-avis prøver i denne utgaven å fremstille et diversifisert bilde av ulike synspunkt gasskraftsaken. i TEMA: GASS- KRAFT EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai

14 Tema: Gasskraft - Hva er et tonn gass? Det flyr mange tall rundt i luften når man diskuterer gasskraft. En liten kikk på Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no), Zero (www.zeroco2.no) og Naturkraft A/S (www.naturkraft.no) sine nettsider kan virke oppklarende for debatten. 14 Øystein Jerkø Kostøl Norge slapp i 2004 ut 43,7 millioner tonn CO2. Hvis vi utvider søkelyset vårt til alle klimagasser, og vekter dem etter bidrag til drivhuseffekt, får vi et tall oppgitt i millioner tonn klimagasser i CO2-ekvivalenter. For samme år var dette tallet 55,5 millioner tonn. Utslipp av ren CO2 utgjorde altså rundt 80% av klimagassproblemet i Norge i Det kan nevnes at flytrafikken står for 1 millioner tonn, veitrafikken 9,4 mill tonn, og et eventuelt gasskraftanlegg på Kårstø (400 MW) vil i følge Naturkraft gi 1,2 mill tonn. Hvor mye må vi skjerpe oss? Nettstedet ZeroCO2 opererer med at det i Norge i 2002 dampet opp 11,1 tonn CO2-ekvivalenter pr person. Videre trekkes det fram at FNs klimapanel (IPCC) har uttalt at de globale menneskeskapte utslippene av klimagasser må reduseres med opptil 80 prosent for å stabilisere CO2-nivået i atmosfæren. Dette tallet gir den gjennomsnittlige verdensborger rom for å slippe ut 1,1 tonn CO2, noe som for Norges del innebærer en reduksjon på hele 90%. Går vi til Kyoto-avtalen, er denne mer moderat. Norges forpliktelse her er å redusere utslippene av klimagasser til 1990-nivå. På SSBs sider kan vi lese at dette Hvor mye gass er dette? undrer Leif var 50,1 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Altså en reduksjon på 9% fra 2004-nivå innen år Kyotoavtalen forplikter Kyotoprotokollen skiller mellom u-land og i-land. I-landene har alle forpliktet seg til å redusere sine utslipp til nivå, mens land som for eksempel Kina slipper billigere unna. Dette for ikke å stikke unødige kjepper i hjulene på et land i starten av industriell utvikling. Da klimagassproblemet er globalt, er det enighet om at reduksjon av utslipp er uavhengig av geografisk plassering. Dette er bakgrunnen for at et land kan redusere mer enn sin forpliktelse, for å selge sin utslippskvote til et land som ikke får til å redusere. Dette er den såkalte kvotehandelen med CO2 som startet opp i februar i år. En annen mekanisme går ut på å stimulere til reduksjon i u-land, og heter Grønn Utviklingsmekanisme (CDM). I dette systemet kan Norske bedrifter skaffe EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

15 Norge større utslippskvote ved å bidra til reduksjoner i u-land, som ellers ikke ville skjedd. Selv om det i Kyotoavtalen er et uttalt mål at reduksjonene i størst mulig grad skal skje innenfor egne grenser, er det ikke tallfestet noen andel for hvor mye av reduksjonene som må skje innenlands. Feit lommebok fikser biffen Den Norske Regjeringen uttaler at de skal satse på nasjonale tiltak, i tillegg til at man skal ta i bruk både kvotehandelssystemet og CDM. Det ser for tiden lyst ut for Norge med tanke på lommeboka etter kjøp av CO2- kvoter. Både Russland og Ukraina hadde i 1990 betraktelig høyere utslipp enn hva de har i dag, grunnet en nå nedlagt dampende sovjetisk tungindustri. Landene sitter dermed på temmelig store kvoter de ikke vil ha mulighet til å fylle. Et Norge som eventuelt bestemmer seg for å bygge ut 4-5 nye gasskraftverk vil av denne grunn kunne skli greit unna sine forpliktelser med ikke alt for mange glinsende oljemillioner til Putins lomme. Global oppvarming; Hvorfor? -Stråling fra sola, med en midlere bølgelengde på ca 1 mikrometer slippes lett igjennom jordens atmosfære, og bidrar til oppvarming av overflaten. Den delen av strålingen som har kortest bølgelengde, og dermed stor energi, tas heldigvis opp i ulike gassmolekyl som f. eks. ozon og vanndamp, slik at det går an å gå ute en sommerdag uten å tilegne seg hudkreft på et par minutter. -Jordens termiske energi gjør at jorden sender ut stråling, men med en mye lengre bølgelengde enn den som kommer fra sola. Gasser i atmosfæren tar opp mesteparten av denne strålingen, og sender mye av den tilbake til jorda. Dette er i all hovedsak bra, for uten denne effekten ville temperaturen på jorda vært ca. 30 grader lavere (utrivelig). Men noe av strålingen fra jorda tas ikke opp på veien ut i verdensrommet. Egenskaper ved CO2 gjør at denne gassen er særlig god på å ta opp tradisjonelt slipper unna. En større konsentrasjon av CO2 vil derfor resultere i at mindre av strålingen slipper fra jorda, og jordas energi, eller temperatur som det kalles på folkemunne, vil stige. -Konsekvensene kan ifølge FNs klimapanel bli at temperaturen øker med rundt 2 grader og havnivået stiger en halv meter. Værforholda blir mer ekstreme, med store lokale variasjoner. Kilder: Henriksen, Kanestrøm: Klima, Drivhuseffekt, Energi, Klimautslipp i CO2-ekvi. fra: (Tall i kilotonn) Fakling (på plattform) 1574 Stasjonær gassbrenning Norsk flytrafikk 964 Sementproduksjon 885 Aluminiumsprod Vegtransport 9629 Militærkjøretøy 114 Sauer 27 Kilde: SFT EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai

16 Tema: Gasskraft - Bolland: Gasskraft forurenser ikke Som en av Norges fremste eksperter på CO2-håndtering var Olav Bolland et soleklart stopp på veien mot oppklaringen av det store gasskraftmysteriet. Skotland & Karlsen Bolland tok imot oss på sitt kontor på Varmeteknisk - et kontor som bar tydelig preg av en forestående reise til FNs klimapanels konferanse i Spania. I utgangspunktet var vi tildelt noen minutter, men det tok ikke lang tid før vi skjønte at han ikke ville la oss slippe unna så lett. På åpningsspørsmålet om hvorvidt Olav Bolland er for eller mot gasskraft i Norge kom svaret kontant: Det er feil spørsmål å stille. Han mener man ikke kan isolere problemet slik - det er ikke et spørsmål om å være for eller mot gasskraft. Gasskraft forurenser ikke, det er vårt eget forbruk som er problemet. Så spørsmålet dreier seg egentlig om hvilken livsstil og levestandard man vil ha. Så lenge folk skal ha bil, båt, stor hytte på fjellet og reiser til syden vil forbruket føre til forurensing og utslipp av klimagasser. Når det gjelder det stadig økende forbruket av elektrisk energi i Norge må dette enten reduseres eller dekkes inn på annen måte. Her mener Bolland det er åpenbart at holdningsendringer hos forbrukerne samt enøk og ny teknologi ikke er tilstrekkelig for å dekke 16 inn denne økningen. Han stiller seg også tvilende til at utbygging av ny fornybar energi vil være tilstrekkelig. Det er derfor man nå snakker om en gasskraftutbygging i Norge. Når man ser på de økende klimagassutslippene i nyindustrialiserte land som India og Kina er Bolland pessimistisk. Han mener klimagassproblematikken ikke anses som et reelt problem i fattige land, og tror menneskene vil fortsette å slippe ut klimagasser inntil det skjer noe drastisk. Det er umulig å kreve av u-land at de ikke skal kunne ha samme levestandard som oss. Likevel tror han en storstilt satsing på CO2-håndterings- teknologi og nye fornybare energikilder er viktig. Miljøvennlig teknologi må gjøres tilgjengelig for alle. Her kan Norge spille en viktig rolle som eksportør av renseteknologi. - Som et av de rikeste land i verden er det moralsk riktig av Norge å satse mye mer på CO2- håndtering og andre miljøvennlige teknologier. Derfor mener Bolland at det burde bygges et demonstrasjonsanlegg for CO2-rensing i Norge. Både fordi en økt satsing på slik teknologi vil være positivt for den norske industrien og fordi det vil øke kunnskapen og tilgjengeligheten. Dette vil igjen bidra til å redusere de globale utslippene av CO2. EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

17 Markedet knuser drivhuset: - Wangensteen feller regjeringen Ivar Wangensteen var med på laget da Sintef i 1999 konkluderte med at bygging av gasskraft på Skogn vil gi mindre CO2-utslipp globalt. Rapporten fra Sintef var et vedlegg til Industrikraft Midt- Norges konsesjonssøknad, og blei hyppig sitert under stortingets behandling av saken. Ennå i dag spøker gutta bak rapporten om at de felte regjeringen Bondevik. Kostøl & Skotland -Den gang vi skrev rapporten var det fremdeles utstrakt bruk av kull både i Danmark og Tyskland. Vi tok utgangspunkt i den situasjonen man da hadde. Simuleringer av kraftmarkedet anno 1999 ga som resultat at et Skognkraftverk ville gi 1,9 mill tonn ekstra CO2 utslipp i Norge, men det ville redusert utslipp med 1,1 mill tonn globalt (Norge inkludert). Ved slike tall er det klart at det kribler ekstra godt i gassifisert stortingsblod. Det er liten grunn til å tvile på at dette tallet stemte i 1999, men som skarpe energistudenter vet, endrer kraftmarkedet seg kontinuerlig. Wangensteen anerkjenner dette. -Det har hele tiden vært en forutsetning for utbygging at gass er konkurransedyktig med kull. Når det ikke er kommet noen utbygging kommer dette av et energimarked i endring. Han påpeker at gassprisene har økt betydelig siden rapporten blei skrevet. Så for dagens situasjon ville tallene blitt justert. Kull er i dag rimeligere enn gass, og i et liberalisert kraftmarked kjøper man strømmen der den er billigst. Kraftverket ville i dag bare tjent penger ved tørrår og under julemiddagen. Wangensteen bedyrer at gasskraftverket ville gitt en positiv miljøeffekt i drift, grunnet substitusjon av kull. Hvordan bildet vil bli hvis man tar med klima for nyinvesteringer i fornybart er han derimot ikke sikker på. -Et Skognkraftverk ville ifølge beregningene gitt ett øre reduksjon i norsk strømpris. Forbruket ville dermed gått opp 0,6 TWh. (Red. anm.: se Vogstad-artikkel for å se konsekvensene av dette) Som nevnt tidligere har gassprisen økt. Dette gjelder også for kullprisen, endog ikke i like stor grad. Dette har gjort de fornybare energikildene mer lønnsomme, og vindkraft er på vei til å danke ut både kull og gass på pris. For å hjelpe markedskreftene ytterligere på rett vei, er Wangensteen tilhenger av CO2-skatt. -Prisen skal representere de faktiske kostnader. Miljøkostnader inkludert. Med et prissystem som beregner reelle kostnader for samfunnet mener Wangensteen at markedet kommer oss til unnsetning, og vi sammen finner veien ut av dagens gryende drivhus. EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai

18 Tema: Gasskraft Korttenkt av SINTEF I 1999 kom Sintef med en rapport som viste at et gasskraftverk i Norge ville føre til mindre globale utslipp av CO2. Klaus-Ole Vogstad er ikke den som uten videre godtar slike etablerte oppfatninger som sannheter. Han bestemte seg for å gå Sintefs analyser nøyere etter i sømmene. Kostøl &. Skotland Klaus-Ole er utdannet sivilingeniør ved termisk energi, og skrev nylig en doktoravhandling for elkraft. Tema for doktorgraden var overgangen fra fossilt brensel til fornybar energiforsyning i et liberalisert kraftmarked. Langtidseffekter For vår del er det kapittel 15 som er mest interessant. Den handler om langtidseffektene ved bruk av gass til elektrisitetsforsyning i Norge. Her kommer han med et slag til rapporten fra Sintef. - Problemet med rapporten til Sintef er at den benytter en driftsmodell for simulering av kraftmarkedet. Denne driftsmodellen er en modell for kraftprodusentene til bruk for produksjonsplanlegging på årsbasis. Den mangler langsiktig planlegging og nyinvesteringer. EMIL-Avis utsendte representanter ryster på hodet over at når Sintef svarer på en politisk høring om konsekvenser ved bruk av gass til elforsyning i Norge baserer de ikke uttalelsene på en langsiktig konsekvensanalyse, men på en driftssimulering for et år. Klaus-Ole forklarer oss ett og annet om kraftprodusentenes ulike modeller. Vi forstår at det er tre nivåer å drive simuleringer på: en døgnskala-analyse, en ukes-til-år-skala og en langtidssimulering som går fra ett til år fram i tid. - Når et gasskraftverk gjerne er i drift i ca 20 år, vil det være ulogisk å simulere innvirkningen på markedet kun ett år fram i tid. Klaus-Ole viser oss raske og langsomme tilbakekoplingssløyfer i kraftmarkedet. Fornybart fortrenges -Investeringssubtitusjon!, sier Klaus- Ole og peker på en pil som representerer hvordan investeringer i nye fornybare energikilder avhenger av elprisen. Prisen på el vil nødvendigvis reduseres hvis produksjonkapasiteten øker. Og når prisen går ned, blir nyinvesteringer mindre gunstig. Og de investeringer som i følge Klaus-Ole først vil legges på is (substitueres) er investeringer i nye fornybare kilder. Han sier at dette spesielt vil gjelde norsk vindkraft og biokraftvarme i Sverige som i dag er nesten konkurransedyktig med fossil kraftproduksjon (!). I følge Klaus-Oles tall har Sverige allerede 9TWh fornybar energi i drift som følge av satsning på bio, som understreker poenget. - Det er prisen som bestemmer alt i et fritt marked. Tendensene i dagens nordiske kraftmarked er i følge Klaus-Ole økte investeringer i nye fornybare kilder, samt utfasing av kullkraft. EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

19 - Utfasingen av kullkraft i Norden vil gå uavhengig av gasskraftutbygging. I for eksempel Danmark er det ulovlig å bygge kullkraftverk. Resultatet av økt satsning på gass, blir dermed tilsvarende manglende satsning på fornybart. Klaus-Ole viser oss en graf som forsøker å forutse det nordiske kraftmarkedet fram til 2030 gitt ett scenario med og ett uten utbygging av 8 gasskraftverk i Norge i I scenarioet med gasskraft ser vi som ventet at investeringer både i vind, bio og andre fornybare energikilder blir lavere. Ikke Nostradamus Hva kan man så innvende mot denne herlige logikken? Som grundige journalister, er vi forpliktet til å stille dyptpløyende, granskende og kritiske spørsmål. Den første innvendingen er selvsagt usikkerheten. Er det mulig å predikere så langt frem i tid? Ifølge Klaus-Ole vet vi nok til at vi kan beregne anslag som er veldig mye bedre enn ingen ting. Vi stusser også litt på figuren, som viser en vindkraftutbygging i 2030 på MW. Dette er selvsagt et herlig tall, men kanskje litt for optimistisk? Norge har utrolig gode vindressurser, så potensialet er der. Det som vil hindre en så stor utbygging er nettkapasiteten, som tar lang tid å forbedre. Dessuten er ikke hensynet til en eventuell fjerning av subsidiene til fornybar energi tatt med i beregningene. Klaus- Ole smiler lurt av angrepene og poengterer at modellen er ment for sammenligning av to tilfeller, ikke en absolutt spådom av fremtiden. Jeg er ikke Nostradamus, bedyrer han, mens han diskret skyver glasskulen sin bak den kraftige datamaskinen. Avslutningsvis undrer vi; Hvor alvorlig er, i følge deg, klimaproblemet på en skala fra en til sju? -Jeg vil si seks, og sitere et gammelt jungelord: Putter du en frosk i kokende vann, hopper den ut umiddelbart. Hvis du derimot legger den i temperert vann og varmer opp, blir den kokt levende. EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai

20 Tema: Gasskraft Konvensjonelt gasskraftverk, en dårlig løsning. Marius Gjerset: Fjerner CO2 Marius begynte på energi og miljøstudiet for å kunne jobbe med miljøvennlige energiløsninger. Mens han trasket sine dager på Gløshaugen var det en stor politisk debatt om bygging av konvensjonelle gasskraftverk, så Marius var med på å starte Energiingeniørstudenter mot forurensende gasskraftverk. Nå jobber han med CO2 - fjerning i Statoil, et selskap som burde ha ganske dårlig samvittighet med tanke på CO2 - balansen i atmosfæren. - Hvorfor skal vi ikke bygge gasskraft i Norge? Vi kan bygge gasskraft, men ikke konvensjonelt. Å bygge kraftverk i Norge nå som vil slippe ut 1,2 millioner tonn CO2 hvert år i tiår framover er ikke en framtidsrettet ting å gjøre. Det vil alene øke de norske CO2 - utslippene med 2 %. På studiet vårt har vi jo lært om teknologier for å fjerne CO2 og gode fornybare alternativer. Da er det jo dumt å bruke milliarder av kroner på nye energiløsninger som vil føre til mye ny forurensing. - En rapport fra Sintef slår fast at bruk av norsk gass vil minke CO2 utslippene globalt sett. Burde vi ikke alle bli glade i norske gasskraftverk da? 20 Christer Skotland Marius Gjerset hever gjerne glasset for reduksjon av CO2-utslipp (Foto: Skotland) Rapporten viser bare hvordan situasjonen ville bli i Det er jo ikke så veldig interessant. Det som er interessant er hva som blir resultatet i de årene som gasskraftverke(ne) vil være i bruk. Og hva er alternativene da? Det er nok ikke importert kullkraft som gasskrafttilhengere later til å tro. Alternativet er at pengene brukes til utbygging av vindkraft og bioenergi, eller gasskraft med CO2 -håndtering. Dette er hva gasskraftverk må sammenlignes mot, nytt mot nytt, ikke nytt mot gammelt, og da bør det være åpenbart for alle at miljøregnskapet for ny gasskraft er dårlig. - Men dette alternativet er jo dyrere? Ja, for bedriften vil det være dyrere å fjerne CO2 fra gasskraftverk enn å bare slippe ut. Men det er bare fordi det i dag er så å si gratis å slippe ut, mens samfunnet sitter med kostnaden i form av klimaendringer. Hvis kostnadene ved utslipp blir den reelle miljøkostnaden, vil det være lønnsomt å ta i bruk teknologi for å håndtere CO2. Men selv uten det, så er ikke kostnaden helt avskrekkende. Å rense utslippene vil koste ca 15 øre/kwh. Vi kan ikke fortsette å pøse på med utslipp vi vet skaper store framtidige miljøproblem. Da må vi bare akseptere at strømprisen ikke kan fortsette å være så rekordlav som den i mange år har vært i Norge. - Hvorfor skal vi bruke penger på utslippsreduksjoner i Norge, når det er billigere å kjøpe CO2 kvoter fra utlandet? EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

21 Verdens forbruk av fossil energi øker veldig mye ( % til 2030 ifølge IEA). Og CO2 utslippene tilsvarende. Kyotoavtalen og den internasjonale kvotehandelen vil bare redusere veksten i utslippene litt. Hvis målet er å slippe billigst mulig unna våre utslippsforpliktelser så kan det finnes noen billigere tiltak i utlandet. Eller vi kan kjøpe hot-air kvoter fra Øst-Europa som har CO2 kvoter til salgs for industri som ble lagt ned for 10 år siden. Det blir sikkert billig, men resultatet blir at utslippene øker. Hvis målet er å slippe billig unna og ikke å løse klimautfordringen, kan vi like gjerne bygge kullkraft som gasskraft. Dessuten gjelder det å ta i bruk den kunnskap og spisskompetanse vi har i Norge for å finne og ta i bruk nye gode løsninger. Så kan andre land ta etter oss. CO2-håndtering kan være et område der vi kan lede an hvis vi tar det i bruk nå. - Har du noen knips på øret til dagens Energi og Miljø - studenter? Man må ikke glemme at alle de teoretiske detaljene vi pugger og lærer må brukes til å få til gode løsninger for framtiden. Energiløsninger innenfor de rammene av de miljøutfordringene verden står ovenfor. Ingeniører er kjente for å være flittige, og gjøre det de blir bedt om. Hvis det er atomkraft, atombomber eller noe sånt, så må det blinke noen varsellamper og si stopp. Vi er framtidens energiingeniører. Vi må bruke vår utdanning og kunnskap til å leve opp til det; å lage morgendagens løsninger, ikke gårsdagens miljøfiendtlige løsninger. Kostbar rensing Statoil har regnet på kostnadene ved CO2 -fjerning på et eventuelt gasskraftverk på Tjeldbergodden. Det hele ble en dyr affære. Hele anlegget for rensing og deponering koster 4,4 milliarder kroner å bygge. Dessuten vil rensing og deponering fordyre driftskostnadene slik at den produserte strømmen blir øre/kwh dyrere. Selv om investeringskostnadene bare er en femtendedel av overskuddet til Statoil, er det forståelig at de ikke vil tømme madrassen så mye. Skagerak og Naturkraft påstår derimot å kunne gjøre det rimeligere. I følge pressemeldinger kan de bygge et renseanlegg med samme teknologi til halve prisen. En liten kikk på tallene til Statoil viser oss forholdsvis høye byggekostnader i forhold til utstyrskostnader. Kanskje fly og reisetillegg for arbeiderne er utgifter som kan minimeres ved å bygge mer sentralt? Selskapet som har utført beregningene av renseprisen, Fluor fra USA, har gjort dette før, riktignok under andre betingelser. Anlegget Fluor har bygget i USA, var nemlig ment for å gi CO2 til matvareindustrien. Noe som selvsagt setter andre krav til renhet av CO2en. Kan det være på sin plass med et nytt regnestykke? spør vi oss. Ingen rensing på anlegget på Tjeldbergodden (Foto: Statoil) EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai

22 Tema: Gasskraft Mye strøm og lite utslipp i Hammerfest Mens samfunnet generelt er preget av pessimisme rundt bygging av CO2-frie gasskraftverk, er det et lite firma i en fjern landsdel som leker kjerring mot strømmen. Hammerfest Energi søkte i desember 2004 om konsesjon til bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering, og håper å komme i gang med bygging før året er omme. Trygve Mongstad Hammerfest Energi er et lite konsern med 45 ansatte, og det virker paradoksalt at det er dette firmaet som tar det første steget i retning miljøvennlig foredling av gass. Det er mye som skjer i Hammerfest for tiden. Rett utenfor byen ligger Melkøya, som er Statoils ilandføringsterminal for gass fra det nye Snøhvitfeltet i Barentshavet. Dette gjør Hammerfest til en ideell lokalitet for bygging av et gasskraftverk med CO2-håndtering. Gassen som kommer i rør inn til Melkøya har bare et par kilometer med sjøvann å forsere for å komme inn i forbrenningskammeret, og CO2 fra forbrenningen sendes tilbake samme vei (men i andre rør). Statoil har allerede klart et system for injeksjon av CO2 i grunnen under reservene i Barentshavet. Hammerfest er det eneste stedet i Europa der alt er tilrettelagt for bygging av et miljøvennlig gasskraftverk, uttaler Bjørn Blix, prosjektdirektør i Hammerfest Energi. Investering dyrest Byggingen av anlegget, som skal levere en effekt på 100MW (~et middels vannkraftverk), er anslått til å koste 1,3 mrd kroner. Omlag 300 millioner av disse er utgifter knyttet til fjerning av CO2 fra forbrenning. Hammerfest Energi har derfor søkt om statlig støtte i byggefasen, men regner etter dette med å kunne levere energi til en konkurransedyktig pris uten ytterligere bidrag. Driftskostnadene vil sannsynligvis ligge noe over det en kunne oppnådd uten å bry seg om CO2-utslipp, men mye er fortsatt uavklart. Hva Statoil er villig til å betale for gassen som de sprøyter ned i havbunnen, er en viktig faktor. Miljøgevinsten kan også gi klirrende mynt i form av inntekter ved salg av CO2-kvoter. Miljøprofil Bygging av kraftverk uten håndtering har aldri vært noe tema for oss, uttaler Blix. Han påstår at Hammerfest Energi er et av de tre mest innovative selskap i Norge med hensyn på miljøvennlig energi, og har en lang tradisjon for dette. Selskapet installerte bla. i 2003 verdens første tidevannskraftverk med undervannsturbin i Kvalsundet utenfor Hammerfest. For mer informasjon: EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

23 Kjernekraft - ei løysing? Hans Blix uttrykte på samfundsmøtet lørdag 16. april uro over dei store klimaforandringane vi ser idag, og foreslo kjernekraft som ei mogeleg løysing på miljøproblema. Medan energidebatten skurar over Noreg, er kjernekraft nærast eit tabubegrep. Trygve Mongstad Nokre få samfundsmedlemmer møtte forlslaget til Blix 16. april med radbrekkande applaus, medan den store majoriteten nøgde seg med undring og lavmela murring. Bjørn Rød, leder for Nei Til Atomvåpen i Trondheim, stilte seg i sitt innlegg frå talarstolen kritisk til Blix sine uttalingar. Han påpeikte, som eit motargument, faren for terrorangrep på kjernekraftverk. Miljøbevegelsen i Norge stiller seg samla bak et nei til atomkraft, og begrunner dette med fåren for ulukker, og mangel på sikre metodar for å EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005 deponere radioaktivt avfall. Eg fryktar meir for forandringane som klimagassane kan skapa over dei neste femti år, enn eg fryktar nokon dråpar plutonium om ti tusen år, meiner Blix. Lars Skuterud i Statens Strålevern meiner risikoen er overdreven. Avfall frå fisjonsreaktorer har gjerne en halveringstid på fleire tusen år, og er dermed ikkje særlig strålingsintensivt. Med riktig behandling av avfallet, er kjernekraftverk særs lite forureinande. Eit kullkraftverk slepp ut større mengder radioaktivt avfall enn eit kjernekraftverk under normal drift, uttaler Skuterud i eit intervju med EMIL-avis. Frykta for framtidige atomkatastrofer er uberettiga, meiner Skuterud. I denne debatten står fortsatt teknokraten sterkt opp mot det breie lag av befolkninga. Det er vanskeleg for opinionen å gløyme det som skjedde i Tsjernobyl. Men sjansane for at det skal skje omatt, er minimale. Trass sine argument, presiserar Skuterud at han ikkje har teke noke standpunkt i debatten om kjernekraft. 23

24 Tema: Gasskraft Debatt Før gassen i land! I Norge har vi i 100 år vært i en særstilling med rikelig tilgang på vannkraft. Etter at Energiloven ble innført i 1990 har utbygging av ny produksjonskapasitet nærmest stoppet opp. I et normalår forbruker vi mer elektrisitet enn det vi klarer å produsere, og det har ført til at Norge er blitt en netto importør av kraft. Samtidig som Norge har underskudd på elektrisk kraft eksporterer vi gassmengder som tilsvarer gasskraftverk på størrelse med det planlagte verket på Kårstø. Det norske forbruket av naturgass på land utgjør kun 1 % av eksporten. Europeerne jubler over den norske gassen som har et høyt innhold av hydrogen, sammenlignet med kull og olje. Det er et paradoks at Norge i perioder kjøper deler av denne kraften. I stedet for å importere kraft med de tapene det medfører i rør og linjer, kunne vi produsert vår egen ved å ta i bruk naturgassen innenlands. På Stortinget snakkes det mye om å øke bruken av gassen innenlands, men politikerne kjører med håndbrekket på. For å dekke vår stigende etterspørsel av elektrisitet samtidig som prisene holdes på et forutsigbart nivå er sannsynligvis gasskraftverk den eneste reelle løsningen. En sikker energiforsyning gjør at vi kan opprettholde kraftkrevende industri med de tiltrengte arbeidsplassene i distrikts-norge. En industri som ble opprettet nettopp fordi det var billig kraft i Norge. Tre konsesjoner for konvensjonelle gasskraftverk er allerede gitt, og disse vil ha en virkningsgrad opp mot 60 %. Ved samproduksjon av kraft og varme, såkalte kogen-anlegg, kan dette tallet økes til 90 %. Dette er en god løsning, og mange steder i landet har man muligheter for å integrere et kraftverk med nærliggende industri. Naturgass er også godt egnet som energikilde i industrien. Per i dag benyttes ofte tungolje, elektrisitet, våtgass og kull i stor utstrekning. Hydro Aluminium på Karmøy har redusert utslippene av CO2 med ca 2 tonn/time etter at de erstattet fyringsolje med gass til oppvarmingsformål. Andre mulige bruksområder for gassen er distribusjon til sluttbrukere der den kan anvendes til oppvarming av bygninger, i gasskomfyrer og kjøleskap eller i drivhus. Lista er lang. Transportsektoren har et potensiale på 90 % reduksjon i NOx-utslipp ved en overgang fra diesel til naturgass i busser, ferger og andre skip. Når man i Norge snakker om CO2- fri gasskraft, innebærer det at man fanger opp og lagrer gassen slik at den ikke slipper ut i atmosfæren på noen hundre år. Rensingen vil imidlertid medføre ekstra investeringer og et høyere naturgassforbruk. Utfordringen ligger i å bygge opp en helt ny infrastruktur. Første skritt på veien blir å bygge et konvensjonelt gasskraftverk. På sikt kan man satse på å etterinnstallere renseanlegg og fange inn CO2 enten i forkant, under, eller etter forbrenning. Norge har mulighet til å ta imot store mengder CO2 fra hele Europa og lagre gassen permanent i geologiske strukturer eller bruke den som trykkstøtte i oljereservoarer. Slik kan forpliktelsene i Kyoto-avtalen overholdes for mange av de europeiske landene. Gass er miljøvennlig sammenlignet med alternative energikilder som kull, olje og vedfyring. Tiden for de store vannkraftutbyggingene er forbi, bygging av 100 meter høye vindmøller er kontroversielt. Sol, bølger, biomasse og andre fornybare energikilder er alle bidragsytere til mer kraft i systemet. Selv om veksten er stor, er det ut fra et veldig lavt nivå. ENØK-tiltak greier ikke å bremse veksten i kraftbehovet vårt. 24 EMIL-Avis 7.årgang nr.2 Mai 2005

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer