at dette bare gjelder kraftverk med kapasitet Borten Moe sa at løftene om en overgangsordning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "at dette bare gjelder kraftverk med kapasitet Borten Moe sa at løftene om en overgangsordning"

Transkript

1 Tomme vannmagasiner Reell fyllingsgrad lavere enn statistikken viser s.2 Fornybardirektivet Skal på plass i tide s.5 Tysk kjernekraft Analytiker frykter ikke bortfall av syv reaktorer s.8 Nr 12, uke 12, 2011 Nyhetsbrev Norge Nasdaq OMX terminpris 10.feb 23. mars, EUR/MWh 14. feb. 23. feb. Ned på nedbør Våte værvarsler har bidratt til et markant prisfall i kraftmarkedet den siste uken. Den viktige Q2 11-kontrakten ble på det meste handlet til 66,50 EUR/ MWh forrige onsdag, samtidig som usikkerheten etter atomkraftulykken i Japan var på sitt høyeste og Tyskland besluttet å stenge landets syv eldste kjernekraftreaktorer i tre måneder. (les mer på side 3) 4. mar. Q2-11 YR mar. Overgangsordning for småkraft uaktuell Olje- og energiminister Ola Borten Moe avviser alle muligheter for en overgangsordning for småkraft. Avgjørelsen om overgangsordningen er tatt. Det ble gjort ut fra en samlet vurdering, men jeg kan ikke gå inn i detaljene om avgjørelsen. I en regjering er det mange hensyn som skal tas og det må inngås kompromisser, sa Borten Moe på Småkraftdagene på Hell. Der ble Borten Moe stilt til veggs av oppgitte og skuffede småkrafteiere som ikke blir omfattet av sertifikatmarkedet. Mens tidligere energiminister Einar Steensnæs i Bondevik 2-regjeringen varslet at småkraftverk bygget etter 1. januar 2004 skulle få være med i sertifikatmarkedet, har regjeringen landet på at dette bare gjelder kraftverk med kapasitet under 1 MW. Borten Moe sa at løftene om en overgangsordning kom i den forrige sertifikatrunden, men at den sertifikatrunden ble stoppet. Så har det vært en ny runde, og da var det ikke aktuelt med en overgangsordning, gjentok Borten Moe. Må ha stabile rammevilkår Han pekte blant annet på at man måtte være knallhard på stabile rammevilkår for å opprettholde troverdigheten til ordningen som en begrunnelse for at man ikke kunne endre på overgangsordningen nå i ettertid. Småkraftforeningas leder Henrik Glette viste til at det nå er stillstand i utbyggingen av kraft i påvente av at sertifikatmarkedet faktisk blir etablert, og at det vil kunne gi et underskudd på sertifikater helt fram til Derfor spurte han om ikke overgangsordningen likevel burde komme på plass. Vi har en betydelig konsesjonsreserve i Norge, både på vindkraft og vannkraft. Jeg hadde et møte med Agnar Aas i NVE i går. Der var meldingen tydelig på at de 13,2 TWh som Norge vil få i forpliktelse til å bygge, det vil vi klare å ta unna med de konsesjoner som er gitt, og de som vil komme i tiden framover, sa Borten Moe. Ministeren fikk også spørsmål om skatteordningen for småkraftverk, blant annet beregningen av grunnrenteskatt. Her var det derimot mer å hente for småkrafteierne. Vi skal bruke tid og krefter i departementet slik at det som er fornuftig å bygge ut, blir bygd ut, og ikke slik at man får skattetilpassede utbygginger, sa Borten Moe. /Gert Ove Mollestad

2 Reell fyllingsgrad bare 16,3 prosent På grunn av 3,45 TWh innelåst kraft i Svartisen var den reelle fyllingsgraden i Norge ved utgangen av uke 11 på rundt 16,3 prosent. Til sammenligning viste NVEs offisielle statistikk onsdag at magasinfyllingen var 20,6 prosent. Forskjellen skyldes at det ifølge Statkraft ligger 3,45 TWh vann i magasinet til Svartisen-kraftverket i Nord-Norge (NO4), som ikke kan brukes på grunn av tekniske feil med begge aggregatene. Statkraft har tidligere sagt at Svartisen ikke vil komme tilbake i produksjon før i sommer. Trekker man fra 3,45 TWh av de 16,83 TWh som ligger i magasinene og deler dette på Norges totale magasinbeholdning på rundt 82 TWh kommer man til en reell fyllingsgrad på bare 16,3 prosent. I forrige uke sank magasinnivået med 2,2 prosentpoeng, og dermed kan det se svært stygt ut, skulle nedgangen holde seg på samme nivå fram til snøsmeltingen vanligvis starter i uke 17. Intensiverer overvåkningen Seksjonssjef Tor Arnt Johnsen i NVE bekrefter overfor Montel at denne fremstillingen er korrekt, men han sier det er ikke aktuelt for NVE å endre rapporteringen av magasinfyllingen fordi situasjonen rundt Svartisen er kjent. Vi har intensivert overvåkningen og ser blant annet på detaljerte magasindata og nettilstand fremover. Vi er sikre på at produsentene benytter vannet sitt på en fornuftig måte slik at de har vann igjen helt til snøsmeltingen kommer, sier Johnsen. Import vil selvfølgelig også i tiden som kommer være en viktig faktor. Han mener også at det er i overkant å regne med en magasinnedgang på 2 prosentpoeng per uke framover, fordi man nærmer seg våren og høyere temperaturer som gir lavere forbruk. Men det er jo også slik at når Statnett endrer status på kraftsituasjonen til anstrengt i Sør-Norge og stram i Nord-Norge, så er det et uttrykk for at det er knapt og vil bli knapt, sier Johnsen. Vil vi gå tom for vann? Nei, vi tror ikke at noen produsenter vil gå tomme. De fleste produsentene er eid av statlige eller av fylkeskommunale myndigheter, så det vil oppstå store problemer for dem dersom de ikke kan dekke opp produksjonen fram til våren, mener Johnsen. Han er likevel klar på at hvis noen av de mer ekstreme væralternativene slår til, vil det gi en prisoppgang fram til snøsmeltingen starter. Men det er en fordel er at vannet i de norske magasinene er relativt jevnt fordelt over hele landet, sier han. /Gert Ove Mollestad Bedret forsyning Både i Bergens-regionen og på Sørlandet ser nå forsyningssituasjonen bedre ut etter store nedbørsmengder. Selvsagt hjelper det på. Dette øker friheten vår, sier Erik Spildo, seksjonssjef for produksjonsforvaltning i BKK. Spildo sier at det har kommet betydelige nedbørsmengder i Bergensområdet, for eksempel i Modalen, siden det kraftige regnværet satte inn ved midnatt søndag. Det har gitt en del uregulert tilsig og en del småkraft har startet, sier han. Dette gjør det mulig for BKK å spare på vannet i magasinene, samt at man får noe ekstra tilsig. Men han legger til at mesteparten av nedbøren blir akkumulert i snø, og at det skal være mildt og vått lenge før man får en reell snøsmelting. Har holdt tilbake vann Statnett endret vurderingen av kraftsituasjonen fra stramt til anstrengt for hele Sør-Norge forrige onsdag, og Spildo slår fast at BKK forholder seg til Statnetts vurdering. Men vi har tenkt langsiktig i hele vinter og har planlagt for en eventuell vårknipe ved å holde tilbake vann i store magasin for å kunne takle problemer i nettet. Vi har vært nokså godt stilt, men det er en bonus at vi fikk det været som vi fikk nå, sier Spildo. Mildere vær og nedbør har også forbedret situasjonen på Sørlandet. Realf Ottesen i Agder Energi opplyser at nettet i Kristiansands-regionen nå driftes som normalt, etter å ha kjørt med N-0-status tidligere i vinter. /Gert Ove Mollestad Kan løfte fyllingsgraden 1 prosentpoeng Nedbøren de siste dagene, sammen med varslede nedbørsmengder, kan løfte fyllingsgraden i de norske vannmagasinene med 1 prosentpoeng i forhold til den tidligere antatte utviklingen, sier en norsk analytiker. Tilsiget er på vei opp. Det er snakk om en tre-fire-dobling av tilsiget for Norge under ett, og så er det kanskje snakk om ti gangeren lokalt. Totalt er det ikke den helt store forbedringen, men med den nedbørsperioden vi har hatt, samt den varslede utover uken og neste uke, kan det løfte den norske magasinfyllingen med rundt 1 prosentpoeng i forhold til den tidligere banen, sier analytikeren. Han mener det er for tidlig å avvikle alle krisescenarioer, men sier den store nedbøren reduserer risikoen for en skikkelig vårknipe, eller i det minste skyver den litt fram i tid. Det er også vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mye som faktisk kommer av tilsig før nedbørsperioden er ferdig, blant annet fordi bare en til to grader i temperatur fra eller til kan gi store endringer i tilsigsbildet. /Gert Ove Mollestad 2

3 MARKED Nord Pool Spot systempris 23. feb 24. mars, EUR/MWh Nasdaq OMX terminpris 10.feb 23. mars, EUR/MWh CO2-kvoter, ICE/ECX 10. feb 23. mars, Des 11, EUR/tonn feb. 4. mar. 11. mar. 18. mar feb. 23. feb. 4. mar. Q2-11 YR mar feb. 23. feb. 4. mar. 15. mar. Nedbør demper prisene Våte værvarsler har bidratt til et markant prisfall i kraftmarkedet den siste uken. Den viktige Q2 11-kontrakten ble på det meste handlet til 66,50 EUR/MWh forrige onsdag, samtidig som usikkerheten etter atomkraftulykken i Japan var på sitt høyeste og Tyskland besluttet å stenge landets syv eldste kjernekraftreaktorer i tre måneder. Men siden den gang har effekten på spotprisene i Tyskland uteblitt, samtidig som været har blitt betydelig våtere i Norge. Varslene tyder også på at det skal forbli betydelig våtere enn normalt de neste ti dagene. Vi opplever et delt marked akkurat nå. I de nærmeste terminene ser vi nedgang som følge av at mer nedbør har gitt økt tilsig og press på spotprisen, mens lenger ut ser vi at kontraktene påvirkes av stigende priser på CO2, kull og gass, sier porteføljeforvalter Pål Johannesen i Bergen Energi. Fyllingsgraden i vannmagasinene er nå på bare 19 prosent for Norden totalt, etter en nedgang på 2,1 prosentpoeng sist uke. Dermed er fyllingsgraden hele 23,5 prosentpoeng under medianverdien for årstiden. Beregninger for den hydrologiske balansen, som også tar høyde for snø- og grunnvann, viser et minus på rundt 34 TWh, ifølge Johannesen. Faren for forsyningsproblemer før snøsmeltingen starter for alvor virker imidlertid å ha avtatt en del som følge av at det har blitt våtere. Ifølge NVE kom det bare 50 prosent av normalt tilsig til de norske vannmagasinene forrige uke, mens det inneværende uke er ventet 170 prosent. Ser mot Tyskland Det store hydrologiske underskuddet fører samtidig til at Norden skuler ekstra mot hva som skjer i Tyskland, ettersom produsentene prøver å unngå å komme i en posisjon hvor de eksporterer mye kraft før snøsmeltingen starter for alvor i slutten av april. Da beslutningen om å stenge ned syv kjernekraftreaktorer i Tyskland for en periode på tre måneder ble kjent forrige uke, reagerte det nordiske markedet omtrent like raskt som det tyske med å stige. Prisene påvirkes også av at kjernekraftproblemene har skapt økt etterspørsel etter kull og gass, noe som igjen påvirker prisen på CO2-kvoter. Disse faktorene gir en klar oppside for kontraktene lenger ute i priskurven. År 2012 handles nå for 50,25 EUR/ MWh, som er 2,65 euro under marginalkostnaden for kullkraftproduksjon, mens År 2013 handles hele 7,40 under kullkostnaden på 47,50 EUR/MWh. Normalt ligger de lange terminene tettere opptil kullmarginalen, spesielt når Norden har et hydrologisk underskudd. Den tyske årskontrakten for kraft handles onsdag til 58,40 EUR/MWh, men kan fort stige mot 60 euro som følge av manglende kjernekraftproduksjon, sier Svensk kjernekraftsproduksjon Produksjonskapasitet (MW), hverdager feb apr jun augokt Magasinfylling Norden prosent 0 u.1 u.10 u.20 u.30 des median u.40 u. 50 en krafthandler til Montel. Han sier et nøkkelspørsmål er om kraftprodusentene gjennomfører revisjoner av andre reaktorer som planlagt, som kan ta ut ytterligere kapasitet. I det korte bildet har systemprisen falt tilbake denne uken, som følge av lavere importpriser og varmere vær. Gjennomsnittlig systempris fra mandag til fredag er 64,77 EUR/MWh, mens den var 65,09 EUR/MWh forrige uke. /Olav Vilnes 3

4 Svakt synkende sluttbrukerpriser Prisen for standard variabel kraft har falt sakte men sikkert de siste ukene, men nedsiden begrenses av et usikkert engrosmarked. Gjennomsnittsprisen for standard variabel pris med levering i Oslo to uker frem i tid ligger nå på 67,06 øre/kwh, ned fra 69,16 øre/kwh inneværende uke, viser Konkurransetilsynets prisoversikt. Prisen har falt ukentlig siden den nådde en topp på 89,33 øre/kwh i uke 2, men de siste par ukene har tempoet i nedgangen stoppet noe opp. Spriket mellom de billigste og dyreste leverandørene er fortsatt stort. Telinet Energi er nå billigst med en pris på 59,95 øre/kwh for sitt online-produkt, mens Rauma Energi har høyest pris med 78,40 øre/kwh. Da er eventuelle fastavgifter baket inn lik et forbruk på kwh i året. Terminkurven indikerer at prisene ikke vil rase videre med det første. Terminkontrakten for april handles nå til rundt 50 øre/kwh, som gir en pris på 62,50 øre/kwh hvis man legger på moms. Kontrakten for andre kvartal handles til 45 øre/kwh, som gir 56,25 øre/kwh. I tillegg må leverandørene ha fortjeneste. Gjennomsnittsprisen for å binde prisen i ett år er nå på 60,85 øre/kwh. Her varierer prisen fra 56,10 øre/kwh hos Fitjar Kraftlag til 65,90 øre/kwh hos Tussa. /Olav Vilnes Norge kan miste 8-10 TWh Dersom samtlige norske vannkraftverk blir underlagt nye EU-regler for minstevannføring, kan Norge tape kraftproduksjon tilsvarende 8-10 TWh årlig, ifølge Energi Norges beregninger. Dette kan bety at vi mister nesten like mye produksjon som man planlegger å få inn ved et felles elsertifikatmarked med Sverige. Det vil koste anslagsvis 40 milliarder kroner å erstatte den tapte produksjonen, skriver bransjeorganisasjonen i en pressemelding. Bakgrunnen er at Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) har klaget Norge inn for Eftas overvåkningsorgan, Esa, fordi regjeringen ønsker å unnta gamle kraftverk fra EUs vanndirektiv. De har fått med seg miljøorganisasjoner, biologer og elveeiere i klagen. Norske myndigheter mener revisjoner av vassdragskonsesjoner er et tilstrekkelig virkemiddel for å ivareta EU-direktivets krav i regulerte vassdrag. LVK mener dette er å gi den største miljøpåvirkeren i norske vassdrag et generelt unntak fra den nye vannforvaltningen, og ber Esa vurdere om det er i tråd med vanndirektivet å gi vannkraftsektoren særbehandling. /Olav Vilnes Kan bli dyrt i Stockholm Hvis Sverige allerede hadde vært delt inn i fire prisområder, ville spotprisene i prisområdet Stockholm (SE3) ha stanget i Nord Pools pristak på EUR/ MWh allerede i vinter, ifølge krafthandler Kristian Gjerløv-Juel i Nordjysk Elhandel. Ettersom samtlige ti kjernekraftreaktorer i Sverige ligger i prisområdet SE3, er det store sjanser for pristopper der når kapasitet er ute av drift, sier Gjerløv-Juel til Montel. Stockholm er svært avhengig av kjernekraft. Hvis en kjernekraftreaktor går ut av drift samtidig som forbruket er høyt, for eksempel når det er kaldt, vil man trolig nå pristaket. Man blir ikke i stand til å importere nok kraft fra nord for å kompensere for den produksjonen som faller bort, sier han. Pristopper i SE3 vil automatisk også føre til pristopper i SE4 (Sør-Sverige), legger han til. Høye priser i Stockholm vil også slå inn på prisene i Sør-Norge, fremover. Sverige blir delt inn i fire prisområder fra 1. november. Det er allerede mulig å kjøpe fremtidskontrakter for prisområdedifferanser mellom de ulike områdene. Disse viser at markedet venter høyest pris helt sør i Sverige, SE4, siden dette området har den største ubalansen mellom forbruk og produksjon. Den høye andelen kjernekraft i SE3 gjør dette området mindre sårbart, såfremt kjernekraftreaktorene oppfører seg som de skal. Med tanke på hva som har skjedde de siste årene blir jeg ikke overrasket om det blir nye forsinkelser med kjernekraftreaktorene også neste år. Strengere EU-krav til stresstester kan også påvirke produksjonen, sier Gjerløv-Juel. /Anton Holmström ENERGY DAYS Conferences & dinner cruises 2011 BERLIN MAY STOCKHOLM 8-9 JUNE HELSINKI 15 JUNE AMSTERDAM 29 JUNE OSLO AUGUST RIGA 31 AUGUST LONDON 8 SEPTEMBER GENEVA 15 SEPTEMBER 4

5 Fornybardirektivet skal på plass i tide Vi skal ha et EØS-vedtak for fornybardirektivet på plass i god tid før oppstarten av sertifikatmarkedet, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe. Det er noen forskjeller knyttet til målsetningene og formålet for Norge og Europa i direktivet. For Norges del er dette knyttet først og fremst til forsyningssikkerhet og tilsigsvariasjoner og ikke det at vi skal fase ut mye fossil energiproduksjon. Det er jo formålet i langt de fleste europeiske land. Det gir oss en litt annen inngang og problemstillinger enn andre land, sa Borten Moe på Småkraftdagene på Hell onsdag. For å inngå et felles sertifikatmarked med Norge har Sverige satt som krav at Norge har implementert EUs fornybardirektiv innen 1. januar Olje- og energidepartementet har vært svært uvillige til å kommentere hvordan framdriften er i fornybarforhandlingene med EU. Men Borten Moe gjorde det helt klart at Norge skal komme i mål med forhandlingene. Det er viktig å signalisere fra min side at vi selvsagt har ambisjoner om å få gjennom dette. Vi skal ta vår andel av dette [forpliktelsene]. Vi skal også sørge for at prosessen, som er krevende, går på et slikt vis at vi har EØS-vedtak på plass i god tid før oppstarten av elsertifikatmarkedet med Sverige i 2012, sa Borten Moe. Svensk avgjørelse i oktober I Sverige ligger det an til at Næringsdepartementet i mai vil legge frem en ferdig proposisjon for Riksdagen om de lovendringer som er nødvendig for å innføre et felles sertifikatmarked med Norge. Men en avgjørelse i Riksdagen kommer tidligst i oktober, ifølge departementssekretær Erik Thornström Ettersom proposisjonen kommer i slutten av mai ifølge vår nåværende arbeidsplan, vil den først kunne bli behandlet i Riksdagen til høsten, sier Thornström. Han ser det ikke som noe problem at lovene blir endret tett opp til et norsk-svensk elsertifikatmarked skal settes i gang. /Gert Ove Mollestad & Jesper Stärn Byggestart for Lista i vår Fred Olsen Renewables bekreftet overfor Enova denne uken at selskapet tar i mot pengestøtten for byggingen av Lista vindkraftverk (71 MW) og satser på byggestart i vår eller til sommeren. Vi har svart Enova denne uken om at vi tar i mot støtten til Lista vindpark. Vi arbeider med sikte på en utbygging om noen måneder og vi forhandler kontrakter, sier Torger Lien, administrerende direktør i Fred Olsen Renewables, som eier Norsk Miljø Energi Sør som står bak vindkraftprosjektet. Enova har gitt tilsagn om støtte på 388 millioner kroner. Parken skal få en installert effekt på 71,3 MW og dette skal gi en årlig vindkraftproduksjon på 206 GWh. Vi har sagt vi skal bygge, og vi går mot en utbygging. Men det er avhenging at kontraktsforhandlingene går som de skal, understreker Lien. Selskapet gjennomfører nå forhandlinger både om anleggskontrakt og turbinkontrakt. Den endelige investeringsbeslutningen er ikke fattet, og Lien vil ikke ut med når denne ventes siden det kan påvirke kontraktsforhandlingene. Men vi satser på å starte byggingen til våren eller sommeren, sier Lien, som legger til at anlegget ventes ferdigstilt mot slutten av /Gert Ove Mollestad Olje- og energidepartementet (OED) har gitt Helgelandskraft endelig konsesjon til bygging og drift av en ny 132 kv kraftledning fra Tangvik i Vevelstad kommune til Tilrem i Brønnøy kommune. Departementets valg av trasé er i tråd med NVEs tidligere vedtak og er den traséen som har vært prioritert av kommunene og kraftlaget, kommer det frem i en pressemelding. Haugaland Kraft fikk 1,12 milliarder kroner i omsetning i 2010, opp 279 millioner fra året før, til tross for at kraftproduksjonen falt med 17 prosent i egne anlegg. Driftsresultatet endte på 172 millioner kroner for fjoråret, opp fra 129 millioner kroner i 2009, mens årsresultatet steg fra 110 til 161 millioner kroner. Fra 2012 øker regjeringen tilskuddet til utjevningsordningen for nettleie fra 60 millioner kroner til 120 millioner kroner. Samtidig endres kriteriene for tildeling slik at de selskapene som omfattes av ordningen får dekket en større andel av kostnadene enn tidligere. Sunnhordland Kraftlag (SKL) bedret driftsresultatet med 25 prosent i fjor, takket være høyere strømpriser. Driftsresultatet ble 511 millioner kroner, opp fra 410 millioner kroner i 2009, kommer det frem i en pressemelding. Økningen skyldes høyere inntekter fra kraftproduksjonen, selv om produsert volum var 13 prosent lavere enn i et gjennomsnittsår på GWh. Imarex er blitt enig om å selge meglerselskapet Spectron til Marex for 95 millioner pund. Det er 25 millioner pund mer enn hva Imarex kjøpte Spectron for i Etter salget av Spectron sitter Imarex igjen med oppgjørssentralen NOS Clearing som sitt hovedforretningsområde. Et konsortium med finske selskaper har kjøpt andeler tilsvarende 24 GWh i vannkraftproduksjon i Bergensområdet. Selskapene har kjøpt fondet NK Energy Real 1, som er forvaltet av konsulentselskapet Norsk Kraft. De har planer om å øke andelen til 100 GWh i løpet av året og flere hundre GWh i løpet av fem år, opplyser de. Gruppen består av SV Vesivoima, Kaakon Energia og Kuorouveden Sähkö. 5

6 NVE tilfreds med søknadskøen Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har for tiden 670 konsesjonssaker til behandling og mener tempoet i konsesjonsbehandlingen har kommet opp på et fornuftig nivå. Vårt mål er å behandle 100 småkraftverk i året, vi nådde dette i Etter vår vurdering er dette et fornuftig nivå, både med hensyn til kapasitet hos oss og bransjen for øvrig, sier Rune Flatby, konsesjonsansvarlig i NVE til Montel. Søknader for småskala vannkraft med en maksimumskapasitet på 10 MW står for 600 av de 670 konsesjonssøknadene, tilsvarende 5,6 TWh. Lederen i Småkraftforeninga, Henrik Glette, mener etterslepet av søknader er en alvorlig flaskehals. NVE bruker opp til fem år på å behandle konsesjonssøknader. Etter et løft i 2010, da det kom inn færre søknader og rekordhøye 101 søknader ble behandlet, et det håp om å begynne på 2009-søknader i løpet av 2011, sier Glette. Flatby sier NVE har forståelse for at flere grunneiere blir utålmodige. Av de cirka 600 småkraftverkene er det en stor del som har store utfordringer med nettilknytning. De kan ikke komme på plass før det er kommet på plass nett. Vi har blant annet nedprioritert 22 småkraftverk som ikke vil komme på nett før Ørskog- Sogndal er på plass, sier Flatby. I tillegg til søknadene om småskala vannkraft er det nå 27 søknader til behandling for større vannkraft, tilsvarende 1,7 TWh, mens det er 43 søknader for vindkraftanlegg til behandling, tilsvarende 10 TWh om realisert. Ny propp i systemet Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen sier at det er bra at saksbehandlingskapasiteten hos NVE er blitt økt, men etterlyser en tilsvarende styrkning av saksbehandlingskapasiteten i Olje- og energidepartementet. Flere produsenter av vann- og vindkraft mener at klagerundene i Olje- og energidepartementet vil danne en ny propp i systemet for konsesjonssøknadene. Dersom en miljøorganisasjon klager en konsesjonssak inn til OED utsetter det prosessen. I realiteten kan man ende opp med at søknadene får samme behandlingstid, sier Solvik-Olsen til Montel. Olje- og energiminister Ola Borten Moe sa i et tilsvar til Solvik-Olsen i Stortingets spørretime onsdag at han er opptatt av at klagebehandlingen av kraftsaker prioriteres i tiden fremover, og at departementet vil vurdere aktuelle tiltak som vil bidra til økt fremdrift i konsesjonssakene. /Hilde Christine Hjertenes Statkraft med industriavtaler Statkraft har inngått langsiktige kraftavtaler med Södra Cell Folla og Washington Mills i Trøndelag. Avtalen med Södra Cell Folla er på rundt 100 GWh per år og varer til Vi gleder oss over å komme i mål med en kommersiell kraftavtale som sikrer oss konkurransedyktige priser og forutsigbarhet, og som trygger arbeidsplassene ved fabrikken på Follafoss, sier fabrikksjef Olav Vold i en pressemelding. Avtalen med Washington Mills varer også til 2018, og har et samlet volum på i overkant av 500 GWh gjennom perioden. Denne avtalen bidrar til å trygge arbeidsplassene ved fabrikken i Orkdal. Det er en god kommersiell avtale som sikrer oss forutsigbarhet og konkurransedyktige kraftpriser i flere år framover, sier administrerende direktør Ole Johan Svorkdal i Washington Mills. /Gert Ove Mollestad Fortsatt trangt i nettet Selv om Statnett får lov til å bygge Sima- Samnanger, vil det fortsatt være begrensninger på hvor mye ny kraftproduksjon som kan kobles til nettet på Vestlandet. Hadde vi ikke fått konsesjon for å bygge Sima-Samnanger, og i stedet måtte spenningsoppgradere nettet, ville det blokkert hele Vestlandet for tilkobling av ny produksjon. Da måtte vi tatt ut en linje, noe som sterkt ville begrense antall uker av året som vi kunne holdt på med spenningsoppgradering. Nå har vi mer handlefrihet, sier Erik Skjellbred, direktør for strategi og samfunnskontakt i Statnett til Montel. Men Skjellbred understreker at Statnett fortsatt skal spenningsoppgradere ganske mye på Vestlandet. Vi mangler i tillegg noen småstubber før vi kan få knyttet hele Vestlandet inn til de sterke punktene slik at vi også kan få ut småkraft om sommeren, sier han, og legger til at Statnett nå har startet et arbeid som skal kartlegge dette puslespillet i detalj. Arbeidet ventes ferdig over sommeren. Skjelbred sier han ikke kan garantere at det blir fritt frem for all småkraft på Vestlandet etter Sima-Samnanger, men at situasjonen vil bli mye bedre. Lenger nord på Vestlandet er den planlagte Ørskog-Fardal-linjen den avgjørende faktoren for tilknytning av mye ny kraftproduksjon. Men selv med den linjen på plass vil det være begrensninger i nettet, for eksempel i indre Sogn, ifølge Skjellbred. /Gert Ove Mollestad Stort effektpotensial Effekten fra norske vannkraftverk kan potensielt økes med MW, ifølge en studie fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). Ifølge studien anslås potensialet på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet som er de mest aktuelle områdene for salg av effekt til kontinentet - til MW, skriver Teknisk Ukeblad. Potensialet for effektøkning i Midt- og Nord- Norge anslås til MW. 6

7 Conference & dinner cruise, May 2011 For more information, contact Be where people in power meet this year. Join this exclusive Montel event to bring you up to date on key price drivers across the energy markets and the implications of Germany s fuel mix experiment and enjoy a Berlin evening cruise, too. For more information, contact Other energy days & dinner cruises this year:» Stockholm 8-9 Jun» Helsinki 15 Jun» Amsterdam 29 Jun» Oslo Aug» Riga 31 Aug» London 8 Sep» Geneva 1 Sep 7

8 Vi trenger ikke de syv reaktorene Kraftprisene i Tyskland vil ikke stige så mye som mange har trodd i andre kvartal, som følge av at syv reaktorer blir stengt ned i tre måneder, ifølge analytiker Tobias Federico. Etterspørselen etter elektrisitet vil ikke bli veldig høy, ettersom elektrisitet verken blir brukt til oppvarming eller nedkjøling i denne perioden. I tillegg vil det bli høy produksjon av solenergi i topplasttimer. Det vil kompensere for bortfallet av kjernekraftkapasitet, sier Federico til Montel. Han er grunnlegger og daglig leder av analyseselskapet Energy Brainpool i Berlin. I kjølvannet av atomkraftproblemene etter jordskjelvet i Japan, bestemte den tyske regjeringen forrige uke at landets syv eldste reaktorer skal stenges ned i tre måneder mens landet revurderer beslutningen om å forlenge verkenes levetid. Samlet har de en kapasitet på rundt MW. Umiddelbart førte beslutningen til at kraftprisen for andre kvartal steg med rundt 10 euro i Tyskland til drøye 62 EUR/MWh, men denne uken har prisnivået falt kraftig tilbake til rundt 57 EUR/MWh. Mer sårbar for vinterkulde Federico understreker imidlertid at priseffekten kan bli merkbar på lengre sikt, hvis det viser seg at reaktorene ikke kommer tilbake i drift i løpet av sommeren eller høsten. Det at Tyskland må øke importen er ikke i seg selv noe stort problem ettersom det finnes mye tilgjengelig kapasitet i Europa. Men hvis det for eksempel kommer en kuldeperiode i Frankrike kan vi oppleve at prisene stiger mot slutten av året, sier han. Federico sier han er overrasket over regjeringens beslutning om å stenge ned kjernekraftverkene og sier han aldri har sett en tilsvarende rask endring i energipolitikken. Senest i fjor høst besluttet regjeringen å forlenge levetiden til de syv kjernekraftverkene som er bygget før Analytikeren regner det som 100 prosent sikkert at Neckarwestheim 1 (785 MW) aldri vil komme tilbake i drift, og han tror også at det er 99 prosent sikkert at Isar 1 (878 MW) og Biblis A (1.167 MW) vil bli stengt ned. Når det gjelder de fire andre verkene er han mer usikker. Mye avhenger av folkeopinionen. Hvis den vender seg kraftig mot kjernekraft vil det bli svært vanskelig å starte opp igjen reaktorene, sier Federico. Ifølge en analyse fra Öko-Insitut i Tyskland har Tyskland nok reservekapasitet til å klare seg uten de syv reaktorene som nå tas ut, i tillegg til Krümmel ( MW), som har vært ute lenge på grunn av tekniske problemer. Påvirkningen på kraft- og CO2-prisene vil også bli begrenset, ifølge analysen, som er utarbeidet for miljøorganisasjonen WWF. Ting tyder også på at regjeringspartiet CDU er i ferd med å snu i kjernekraftspørsmålet. Tyske medier rapporterer onsdag at partiet vurderer å gå inn for at kjernekraften fases ut i 2020, i henhold til tidligere plan. /Snjólfur Richard Sverrisson og Nora Kamprath Buli Skjerper sikkerheten Myndighetene i både Sverige og Finland skal se på sikkerheten ved landenes kjernekraftverk etter ulykken i Japan. Vi vil at de allerede nå begynner å vurdere hvilke strålesikkerhetstiltak som behøves ved de svenske kjernekraftanleggene og ved anlegget for lagring av anvendt brensel, sier Lennart Carlsson, sjef for avdelingen for kjernekraftsikkerhet ved den svenske strålesikkerhetsmyndigheten SSM. På tirsdag sendte myndigheten et brev til de svenske kjernekraftverkene og til brenselshåndteringselskapet SKB, hvor de ber dem dra lærdom av ulykken ved det japanske kjernekraftverket Fukushima. I april kommer SSM til å følge opp brevet med en begjæring om dokumentasjon og analyser fra kjernekraftverkene. Med hjelp av underlaget og med våre egne analyser, kommer vi til å bestemme hvilke tiltak som må gjennomføres ved de svenske kjernetekniske anleggene for å ytterligere styrke strålesikkerheten, sier Carlsson. Også i Finland ser myndighetene på kjernekraftsikkerheten. Strålesikkerhetsmyndigheten Stuk har bedt landets tre kjernekraftselskaper Fortum, TVO og Fennovoima klargjøre sikkerheten ved kjernekraftverkene om det inntreffer naturkatastrofer eller et plutselig bortfall av kraft. Tilgjengeligheten av kjølevann må også redegjøres. I tillegg skal Finland se ekstra nøye på fremtidige søknader om å bygge nye kjernekraftverk. To konsesjoner som ble gitt i fjor kommer til å bli gjennomgått på nytt med argusøyne, ifølge energiminister Mauri Pekkarinen. /Jesper Stärn og Torsten Fagerholm Nyhetsbrev Norge Utgitt av: Montel AS Redaktør: Olav Vilnes Redaksjon: Gert Ove Mollestad, Hilde Christine Hjertenes, Roger Fry, Anton Holmström, Jesper Stärn,Torsten Fagerholm, Nora Kamprath Buli og Snjólfur Richard Sverrisson Innholdet i Montel Nyhetsbrev Norge er opphavsrettslig beskyttet, og all kopiering eller videredistribusjon uten utgivers tillatelse er forbudt ved lov. Montel AS, Holbergs gate 1, 0166 Oslo, Norway tel: , e-post:

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen

* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland

* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * April måned har vært kjøligere enn normalen * Forsinket snøsmelting * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * Lav omsetning i elsertifikatmarkedet og

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet

* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro

* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro * Lavere kraftpriser * Kjøligere temperatur enn normalt har forsinket snøsmeltingen og dermed er det fortsatt godt med snø igjen i Langfjella og enkelte steder på Vestlandet * Makroøkonomisk uro og bekymring

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Nyhetsbrev Norge. Sårbar for tysk atomstopp. Været styrer. Hydro øker forbruket Starter opp igjen Su3 i juni s.4

Nyhetsbrev Norge. Sårbar for tysk atomstopp. Været styrer. Hydro øker forbruket Starter opp igjen Su3 i juni s.4 Hydro øker forbruket Starter opp igjen Su3 i juni s.4 Sverre Devold Vil ha mer kraft i Midt-Norge s.5 Kjernekraft EUs energikommisær mister ikke troen s.7 Nr 17, uke 18, 2011 Nyhetsbrev Norge 60 50 Nasdaq

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI

KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT E-CO ENERGI 2010 2011 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2011-31. MARS 2011 (Tall for 2010 i

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 3. KVARTAL 2006 E-CO ENERGI. Q3 E-CO Kvartalsrapport 2006

Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 3. KVARTAL 2006 E-CO ENERGI. Q3 E-CO Kvartalsrapport 2006 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q3 3. KVARTAL 2006 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30. SEPTEMBER 2006 (Tall for 2005 i parentes)

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Nore og Uvdal kommune 28.03.2011

Nore og Uvdal kommune 28.03.2011 Nore og Uvdal kommune 28.03.2011 Innledning Ustekveikja Energi AS er en ren kraftomsetter og er avhengig av et mangfold i kraftmarkedet. Ustekveikja Energi AS ønsker å bidra til dette, der vi kan. Kem

Detaljer

Norges energidager 2008 10 punkter for mer småskala vannkraft

Norges energidager 2008 10 punkter for mer småskala vannkraft Norges energidager 2008 10 punkter for mer småskala vannkraft Av Bjørn Lauritzen daglig leder Småkraftforeninga 10 punkter som vil gi mer småskala vannkraft 1. Etabler et produksjonsmål for småkraften

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

SFFK - Konsesjonskraft

SFFK - Konsesjonskraft SFFK - Konsesjonskraft Har konsesjonskraft på ca. 400 GWh Selvkost er ca. 12 øre/kwh +/- 1 øre betyr 4,0 mill kr/år i ekstra inntekt/tap Med dagens pris (ca. 30 øre/kwh) er nettoverdien på år 2013: ca.

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Prosjekttilgang i Norge Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Innhold Status for utbygging i Norge og Sverige Prosjekttilgang i Norge mot 2020 Vindkraft i Norge På vei

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013

MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013 MARKEDENE FOR OPPRINNELSESGARANTIER OG ELSERTIFIKATER MARKEDSKOMMENTAR ETTER TREDJE KVARTAL 2013 Fra: John Ravlo, markedsdirektør ECOHZ AS Dato: 30. oktober 2013 Volumer norske opprinnelsesgarantier første

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer