7.3.7 Økonomisk analyse av Forslag nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7.3.7 Økonomisk analyse av Forslag nr. 11... 77"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Haydom Lutheran Hospital (HLH) Utdyping og avgrensing av prosjektet Pumping av vann ved hjelp av solenergi Dagens vannforsyningssystem ved HLH Endagolda/Benji Hill Yotampam/Zakaria Bossomnyagwe Endanachan Oppsummering Metoder og kilder kilder og kontaktpersoner Teknisk utstyr Vekselretter Solcellepanel (SCP) Kabler og støpsler Batterier Pumper Valg av utstyr Valg av vekselretter Valg av batteripakker Valg av solcellepanel (SCP) Valg av pumper Dimensjonering Energien i solen Dimensjonering av effektbehov når vekselretter er inkludert Dimensjonering av SCP Dimensjonering av batteripakker Dimensjonering av pumper Dimensjonering av AC pumper Dimensjonering av DC pumper Forslag til teknisk løsning

2 6.1 Grunnleggende forslag Delvis implementering av DC systemer Total implementering av DC systemer Tekniske løsninger ved AA Forslag nr Forslag nr Forslag nr Forslag nr Forslag nr Forslag nr Forslag nr 7a, 7b, 7c, 7d Forslag nr 8a, 8b, 8c, 8d Forslag nr Oppsummering av forslag til AA Tekniske løsninger ved BB Forslag nr Tekniske løsninger ved CC Forslag nr Tekniske løsninger ved DD Oppsummering og vurdering av forslag til teknisk løsning Oppsummering av forslag Vurdering av de forskjellige forslagene Rask oppsummering Økonomisk analyse Levetidsomkostninger gammelt diesel system på pumpestasjon AA Levetids omkostninger gammelt system på pumpestasjon BB Analyser av våre forslag Forslag nr Økonomisk analyse av Forslag nr Økonomisk analyse av Forslag nr Økonomisk analyse av Forslag nr Økonomisk analyse av Forslag nr Økonomisk analyse av Forslag nr Økonomisk analyse av Forslag nr

3 7.3.8 Økonomisk analyse av et forkastet forslag Oppsummering av økonomisk analyse Konklusjon Konklusjon AA Konklusjon BB Konklusjon CC Konklusjon DD Kilder

4 1 Innledning 1.1 Haydom Lutheran Hospital (HLH) Haydom Lutheran Hospital ble bygd av den Norsk Lutherske Misjon i 1953 etter ønske fra den eksisterende regjeringen. Kapasiteten til sykehuset på de tidene var på rundt 50 senger. Sykehuset ligger rundt 300km fra nærmeste storby Arusha. Selve administreringen av sykehuset ble overlatt til den lokal kirken, den Evangeliske Lutherske kirke av Tanzania, Mbulu Synod, i I 1967 ble sykehuset utvidet til en kapasitet på 250 senger, etter et kraftig økende behov. Senere har sykehuset også blitt utstyrt med et laboratorium og en pediatrisk avdeling, og har den dag i dag en kapasitet på 350 senger. Det er ikke uvanlig at antallet pasienter som besøker sykehuset kommer opp i 400 per dag. Sykehuset dekker i dag et område på 5 distrikt, og er lokalisert i det sørvestlige hjørnet av Mbulu distriktet. Når man tar alle disse distriktene i betraktning er det sagt at sykehuset dekker en befolkning på rund Mange av disse distriktene har egne statlige drevet sykehus, men disse har en meget begrenset kapasitet på grunn av det lave helse budsjettet staten setter opp. Av denne grunn er det mange som isteden ankommer HLH for behandling. HLH er også et sykehus som stort sett er selvforsynt med det meste, skole, verkstedavdeling, gård og bibliotek med Internett for å nevne noen områder. Etter vårt besøk fikk vi et godt innblikk i deres verkstedavdeling, siden det var der vi for det meste oppholdt oss. Her var det egne avdelinger for sveising, IT, proteser, mekanisk verksted og snekkerverksted. For eksempel er det meste av møbler og inventar ved sykehuset selvprodusert. 4

5 1.2 Utdyping og avgrensing av prosjektet Som nevnt tidligere er det i dag 350 sengeplasser ved sykehuset, og opp til 400 behandlede pasienter per dag. Når man tenker på alle disse menneskene og ikke minst alle de som jobber og har sitt daglige yrke ved HLH, kommer man ikke bort fra at det også medfølger et meget stort vannforbruk. Sånn som situasjonene er i dag har sykehuset en daglig tilstrømming av forbruksvann på ca liter per dag. Når du leser dette vil du sikkert tro at dette skulle rekke til alle pluss litt til, men det stemmer ikke. Sykehuset er fullstendig klar over at dagens vanntilførsel ikke er tilstrekkelig, og for å stimulere deres behov har de allerede startet tiltak for å øke vanntilførselen. Disse tiltakene innebærer å lete opp naturlige vannkilder og bore etter grunnvann. Når dette er gjort innebærer neste steg og implementer utstyr for å bringe vannet trygt fram til sykehuset. De to største faktorene for valg av utstyr, er om det er mulig å koble seg til det lokale strømnettet for energilevering til pumpene, eller om man må bruke dieselkraft. Dette har vært de to valgene sykehuset har brukt opp til i dag. Selvsagt er førstnevnte løsning med kraft fra det lokale nettet den mest økonomiske løsningen. Kilden som i dag er hovedleverandør av forbruksvann til sykehuset er plassert så langt fra sykehuset at oppkobling mot det lokale strømnettet ikke er mulig. Av den grunn blir drifting av denne kilden baser på elektrisitet fra dieselgeneratorer. Som du sikkert skjønner medfølger det store årlige utgifter på vedlikehold og diesel. Da vår oppdragsgiver Ole Jørgen Nydal besøkte HLH vinteren 2006, fikk han en omvisning på dette pumpesystemet, og det var da ideen og tanken bak dette prosjektet kom opp. Med tanke på de store kostnadene som følger med dagens system kom han på at det muligens kunne være andre løsninger som ville innebære store besparinger over tid. Etter besøket kom ideen om at disse alternativene kunne bli bedre belyst vist det ble kjørt et prosjekt på det. Dette prosjektet ble lagt fram for avgangsstudentene ved HIST, og det var her vi kom inn i bildet, når vi gikk for dette prosjektet. Selve prosjektet skulle ordrett belyse disse temaene: - Oversikt over kommersielt tilgjengelige systemer for solpumping - Teknisk beskrivelse eksisterende system - Teknisk vurdering av solkraft som avlastning for dieselgeneratorer (pumper, solpaneler, kontrollsystem, sikkerhet) - Vurdering av potensialet for økonomiske besparelser - Forslag til implementering Dette var de avgrensingene vi hadde ut fra prosjektbeskrivelsen, og dette skulle gjelde for den ene kilden som er hovedleverandør av forbruksvann Et av de største problemene i starten av prosjektet var selve mengden av informasjon vi hadde. Vi hadde veldig lite spesifikk informasjon om dagens system, kun det vi hadde lest ut i fra oppdragsgivers prosjektforlag. Vi ble enig allerede fra starten av, at en felttur til HLH var sentral for at vi skulle få en god oversikt over dagens behov og system. 5

6 Feltturen ble en realitet etter en god del arbeid med å skaffe sponsorer, og det er vi meget glad for den dag i dag. Etter denne turen ble prosjektet utvidet en del, dette fordi vi fant ut at det også var tre kilder til rund sykehuset. En av disse er i bruk, mens to er planlagt tatt i bruk. Dette gjorde at vi fikk tre nye kilder å se nærmere på i prosjektet. Nedenfor følger en kort oppsummering av denne rapporten, sånn at du som leser skal få en bedre oversikt når du leser rapporten: Vi har sett på alle fire kildene, og kommet med forslag til løsinger for alle disse. Disse forslagene innebærer mye teknisk utstyr som vi også har prøvd å beskrive. For å foreta den økonomiske analysen prosjektet innebar, har vi også funnet ut priser på forskjellig utstyr. Når det gjelder prisingen av dette utstyret, er det viktig å påpeke at dette er veiledende priser som kan variere veldig mye fra leverandør til leverandør, og hvor i verden du kjøper utstyret. Det er også en del tekniske beskrivelser og beregninger i denne rapporten. De fleste av beregningene har vi prøvd å få inn som vedlegg, sånn at de som ikke har den tekniske bakgrunnen som vi har, ikke blir forstyrret av dette. Videre er alle datablad til utstyr som vi har nevnt lagt med som vedlegg. Denne rapporten har også sitt hovedfokus på bruk av solcellepanel til drifting av Pumpesystemene. Av denne grunn er det også prøvd å gi en grunnleggende framleggelse det å bruke solcellepaneler som alternativ energikilde, hvordan man skal beregne antall solcellepaneler som trengs, og hvordan de virker. Med systemer som er drevet av solcellepaneler, følger det også en del valg angående det utstyret som de skal drifte. Dette gjelder bruk av: AC eller DC motorer, batteri, pumpetype og vekselrettere. Dette utstyret har vi også prøv å gi en grunnleggende forklaring til. De kan allerede nå nevnes at de to leverandørene som står mest sentralt i denne rapporten er Grundfos og Lorentz. Dette er de to største leverandørene av solpumpesystemer. For selve oppbyggingen av rapporten, vil du først få en innføring i dagens vannsystem ved HLH. Deretter vil du få en generellbeskrivelse av utstyret vi har sett på, før du får en beskrivelse av hvilket utstyr vi har valgt. Etter denne biten vil vi komme med de forslagene vi har til teknisk løsning på de forskjellige stedene, før vi foretar en økonomisk vurdering av de mest aktuelle løsningene. 6

7 1.3 Pumping av vann ved hjelp av solenergi Tilgang på elektrisk energi er et viktig element når det gjelder å utvikle og opprettholde et moderne samfunn. For fjerntliggende bebyggelser i utviklingsland som ikke har tilgang på elektrisitet, kan solenergi være et høyst aktuelt alternativ. Dette gjelder selvsagt for områder der det er stor tilgang på sol. Vi snakker da om elektrisitet levert fra solceller til å supplere kraft til alt fra skoler, sykehus, gårdsdrift, vannforsyning osv. Alt dette vil være med på øke deres livskvalitet og mulighet for å få en bedre hverdag. Man kan selv tenke seg effekten av alt dette. I vårt tilfelle er det bruk av solceller istedenfor dieselgeneratorer for å levere vann som er temaet. Vannpumping ved hjelp av dieselenergi ble mer og mer vanlig i løpet av midten av forrige århundre, i takt med tilgangen på diesel og pumpeteknologi. Fordelen med dieselkraft er at man kan pumpe uansett tidspunkt på døgnet, og til meget store løftehøyder godt over 300m. Dieselgeneratorer har også en beskjeden innskuddskostnad, men dette kommer igjen i skyggen av de store driftskostnadene et slikt system har med tanke på det store dieselforbruket. Et annet problem med et slikt system er at det krever mye vedlikehold koblet tett opp mot antall driftstimer. De fleste dieselpumpene krever manuell oppstart, noe som også øker kostnadene med tanker på arbeidskraft. Det er ikke uvanlig å kombinere diesel og vindkraft for pumping av vann. Det vil si basere seg på dieselkraft i perioder hvor det er lite vind, eller når det utføres vedlikehold på vindkraft systemet. Håndpumper er brukt til å pumpe vann fra borehullskilder, og dette er solide og driftssikre pumper som ikke krever noe fossilt drivstoff. Det som begrenser bruken av disse er selve leveringskapasiteten og begrensingen i antall høydemeter de kan levere fra. Disse er da selvsagt uaktuelle når vi snakker om det kapasitetsbehovet vi trenger. Pumping av vann ved hjelp av solkraft ble først introdusert om lag 25 år siden. Teknologien siden den gang har utviklet seg betraktelig, noe som har ført mye større kapasitet og levetid på pumpene. Selve solcellepanelene har ikke hatt de samme betydelige forbedringene med tanke på levetid og effektgrad, men noe har det selvsagt blitt. Fordelen med slike system er at de er forholdsvis enkle å installere, og at de ikke krever noe fossilt drivstoff. Selve innskuddskostnadene på et solcellepanelbasert system er meget store på grunn av solcellepanelene og batteriene. Ser man på vedlikeholdskostnadene på et slikt system er de veldig små i forhold til diesel generatorer. Daglig vedlikehold dreier seg hovedsakelig om å holde panelene rene og fri for støv og skitt. Større vedlikeholdssjekker anbefales hvert femte eller hvert tiende år. Ulempen med teknologien som er tatt i bruk i slike system, er at den er meget sofistikert, noe som gjør at det kreves erfarne teknikere for mer avanserte opperasjoner. Et slikt system er også mer forutsigbart i forhold til vindkraft når det gjelder den regionen i verden vårt prosjekt eventuelt skal utføres. Man kan gjerne støte på noen dager med veldig lav bestråling av sola, og må ta dette i betraktning når man dimensjonerer lagertankene. Dette er igjen ikke et like stort problem som det kan være når man baserer seg på vindkraft der det kan være ennå større perioder der moder jord ikke gir oss det elementet vi trenger. 7

8 1.4 Dagens vannforsyningssystem ved HLH Vannforsyningen til sykehuset er i dag basert på to uavhengige kilder. Det vil si at begge kildene baserer seg på to uavhengige rørsystemer for vanntransporten inn til sykehuset. Den ene kilden som ligger lengst unna sykehuset (ca 15 km) er hovedleverandør av forbruksvann til sykehuset. Denne kilden er også den som har størst kapasitet, og som HLH er mest avhengig av. Stedsnavnet på denne kilden er Endagolda, og denne ble først tatt i bruk i Vannet fra denne kilden blir ført videre opp til to lager/buffertanker som ligger på et høydedrag et stykke unna (Benji Hill). Her blir vannet akkumulert opp før det blir sendt videre ned mot sykehuset. Dieselgeneratorene som leverer strøm til pumpene er også plassert her. Grunnen til at det er brukt dieselgeneratorer her er at det veldig langt til det nærmeste kraftnettet, og kostnadene ved å utbygge dette nettet er meget store. Før dette vannet når sitt mål som er lagringstankene nede ved sykehuset, passerer det en lagringsstasjon til. Denne lagringsstasjonen består av 6 små tanker som hele tiden er fulle i tilfelle noe skulle skje med vannforsyningen. Nede ved sykehuset står det fire massive lagringstanker som tar i mot vannet som kommer fra Endagolda. Disse fire tankene er til forbruksvann, og her er også tre av dem til enhver tid fulle i tilfelle noe skulle skje med vannforsyningen. Hvilke tre tanker som står fulle går på rundgang, slik at det til enhver tid er ferskt vann lagret. Det kan også nevnes at vannet som kommer fra Endagolda har et problem med et meget stort kalsium innhold. Dette kalsiumet vil krystallisere seg ved en viss temperatur og legge seg på innsiden av rørene. Dette er ikke noe problem for vannet som strømmer fra pumpene og opp til første lagringstank, så det er ikke noe vi har tatt hensyn til i våre analyser. Den andre uavhengige kilden det er snakk om har kun halvparten av kapasiteten som den førstnevnte. Stedsnavnet til denne kilden er Yotampam. Denne kilden har ikke det kalsium problemet som den første, og er derfor hovedleverandør av vann som skal steriliseres. Dette vannet blir ført bort til en egen avdeling på sykehuset, som står for steriliseringen av vann. Dette er også den eldste kilden ved sykehuset, med tanke på vannforsyning ved hjelp av elektrisk pumpe, og ble først tatt i bruk i En viktig forskjell her er at pumpen blir drevet av strøm fra nettet, og har derfor ikke i nærheten de samme driftskostnadene som ved Endagolda/Benji Hill. Vannet fra denne kilden blir heller ikke ført direkte til sykehuset, men er også innom en lagerstasjon som har stedsnavnet Zakaria, før det videre renner mot sykehuset ved hjelp av gravitasjonskraften. Til å begynne med var pumpene her drevet av kraft fra dieselgeneratorer, men hvilket år pumpene her ble koblet til det lokale nettet er uvisst. De to vannkildene som nå er nevnt er som sagt totalleverandører av elektriskpumpebasert vann til sykehuset, men det er og så to kilder til som ennå ikke er tatt i bruk. Den ene kilden ligger ikke mer enn ca 5km fra sykehuset (Bossomnyagwe), og er en borehullsbrønn. Det eneste som er gjort med denne kilden er selve borehullet. Denne kilden er planlagt å bli tatt i bruk i nærmeste fremtid. Den siste kilden (Endannachan) ligger ikke så langt unna den første og største kilden (Endagolda), men denne er det ennå ikke gjort noe som helst med. Dette er en naturlig kilde med uviss kapasitet siden den ennå ikke er målt. Dette var en kjapp innføring angående dagen vannsystem ved Haydom Lutheran Hospital. Nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av alle kildene og deres tilhørende lagertanker. 8

9 Figur 1 Pumpestasjon ved Endagolda Figur 1 Lagertanker ved Benji Hill Figur 2 Lagertanker som står mellom HLH og Benji Hill Figur 3 Pumpehus ved Yotampam Figur 4 Tilhørende lagertanker for Yotampam (Zakaria). 9

10 1.4.1 Endagolda/Benji Hill Dette er den største av de 4 kildene totalt. Dette anlegget ble konstruert i 1987, og er bygd opp på følgende måte. Der kilden har sitt utspring er det bygd et slags betong kapsling rundt. Fra denne kapslingen går det et rør inn til selve vannreservoaret hvor pumpene sitter. Leveringskapasiteten til denne kilden ligger på ca l/h. I dag står det 4 stk 400 VAC pumper der fra Grundfos. For å beskytte pumpene mot tørrkjøring er det installert en enkel flottør som er koblet opp mot et relé. Alle pumpene ble skiftet ut etter 18 år. Vannreservoaret er på 18m3 og overskuddsvann fra dette reservoaret går til vannforsyning av kveg. Selve materialet rørledningen ut fra pumpehuset er laget av er delt inn i to deler. Ut fra pumpehuset og opp den første stigningen er det galvaniserte stålrør. Dette fordi at man var redd for at et PVC rør ikke ville tåle påkjenningen fra alle steinene i grunnen der, og fordi det også er montert en tilbakeslagsventil for å hindre at vannet som er i rørene skal renne tilbake gjennom pumpene vist systemet slås av. Siste del av rørene er 110mm plastikk PVC rør. Opp til Første bufferstasjon for dette vannet (Benji Hill), er det ca 1.55km i luftretning, og en vertikal stigning på ca 75m. Hele denne såkalte bufferstasjonen er et samlepunkt for vannet før det renne videre ned mot Haydom ved hjelp av gravitasjonens kraft. Denne stasjonen er omringet av en 3 m høy mur, og innafor dette området finner man også strømforsyningen til pumpene som er to dieselgeneratorer. Den ene er tatt fra pumpestasjonen ved Yotampam og er fra Den andre er forholdsvis ny, og ble installert i 2005 da den ene brøt sammen. Disse generatorene går kontinuerlig hele døgnet ca 12 timer hver. Årsaken til at man må kjøre de 24 timer i døgnet er at man heletiden ikke kan pumpe noe mer enn det selve kilden kan levere. Dette igjen på grunn av manglende akkumuleringstank nede ved kilden. Skiftingen mellom de to generatorene blir gjort manuelt ved at den ene blir skudd av og den andre starta. Det er to vaktmenn på dette stedet som jobber skift. De to buffertanker på området er begge på ca 50 m3. Den ene av disse to tankene er satt av til bønder i området, mens den andre som hovedsakelig blir brukt er til sykehuset. Vannstrømmen inn til tankene hadde vi tenkt til å måle selv, men vi fikk fortalt av Josefath at han hadde målt den til 20 l/ 9 sek som blir 2.22 l/sek. Det vil si til sammen nesten 200 m3 med vann pr 24 timer. Innvendig er disse tankene kledd med en plastikk duk for å hindre at det setter seg kalsium karbonat i veggene. Arealet innafor disse murene er på ca 0.1 km2. I 1994 var det også innbrudd på området, da ble en del av muren ble revet, og den ene generatoren ble stjålet. Så en kan lett forstå hvorfor det må være vaktmenn tilstede på en slik innretning. 10

11 Figur 5 Oversiktsbilde over Benji Hill Figur 6 Vannstrømning inn til lagringstank ved Benji Hill Figur 7 Pumpehus Ved Endagolda Figur 8 Pumper ved Endagolda Figur 9 Kildetank ved Endagolda Figur 10 Oversiktsbilde over pumpestasjon ved Endagolda 11

12 1.4.2 Yotampam/Zakaria Ved Yotampam ble som sagt den første elektriske pumpe baserte vannforsyningen til Haydom Hospital satt i drift i Fra denne brønnen som er borehullsbasert er det 770 m i lengderetning bort til første buffertank (Zakaria). Selve borehullet er 84 m dypt. Total løftehøyde fra pumpen opp til innløpet i lagertanken ved Zakaria er 112 m. Dimensjonen på røret her er 7.5 cm i diameter innvendig, mens utvendig omkrets er 24 cm. Røret er laget av galvanisert stål. I dag blir det hovedsakelig pumpet mest vann fra denne brønnen i perioden oktober til mai. Vi fikk opplyst at denne kilden kan lever ca 6000l/h som er 6m3/h i denne perioden. I den tørre sesongen fra mai til oktober, blir det pumpet relativt lite fra denne brønnen på grunn av lite vann. Men det blir pumpet det som er tilgjengelig. Måten systemet fungerer på i dag er at vanntankene blir fylt opp deretter blir pumpen skrudd av. Det går da så to dager, altså når det steriliserte vannet delvis er brukt opp før tankene blir fylt opp igjen. Pumpen er koblet opp mot det lokale nettet, og går på 400 VAC. Et problem med dette som operatøren (Alex) nevnte er at nettet til tiden kan være veldig ustabilt, og dette er ikke bra for pumpen, og kan faktisk ødelegge den. Pumpen som sitter der i dag er laget av Grundfos. Tidligere før det lokale nettet var tilgjengelig, ble det brukt dieselgeneratorer for å supplere pumpen, men disse er nå fjernet. For å beskytte pumpen mot det ustabile nette er det meget mulig at det må installeres en stabilisator eller et overspenningsvern. Det mest ideelle hadde vært en stabilisator, som gjør at pumpen kan drives uansett hvor ustabilt nettet er. Tidligere fungerte start og stopp av denne pumpen automatisk ved hjelp av en nivåsensor, men denne gikk i stykker slik at den nå blir startet og stoppet manuelt. 12

13 Figur 11 Lagringstanker ved Zakaria Figur 12 Vannledning ut fra pumpehus ved Yotampam Figur 13 Borehull ved Yotampam Figur 14 Pumpehus ved Yotampam 13

14 1.4.3 Bossomnyagwe Litt bortenfor kilden som ligger ved Yotampam ligger Bossomnyagwe, her er det nylig blitt boret en ny borehullsbrønn på ca72 meters dybde. Denne brønnen har en målt volumstrøm på ca 8000l/h, og er sagt til å skulle kunne levere stabilt 12 mnd i året. Selve plasseringen av borehullet kunne ikke vært mer optimalt for plassering av solsellepaneler. Meget åpent og fint rundt hele området. Foreløpig er det ikke gjort noe annet enn og boret selve hullet her ennå. Planen her er å føre vannet direkte til sykehuset. Figur 15 Viser plassering av borehull ved Bossomnyagwe Figur 16 Selve borehullet Figur 17 Bossomnyagwe 14

15 1.4.4 Endanachan Den siste kilden vi besøkte var det ennå ikke gjort noe arbeid på. Stedsnavnet til denne kilden er Endanachan. Vist denne skal brukes vil det bli mest aktuelt å føre rørledningene opp til buffertankene ved Benji Hill.. Dette fordi denne kilden ligger kun 1.37km unna, med en høydeforskjell på 54 m. Volumstrømmen fra denne kilden er foreløpig ukjent. Et problem her vil være plasseringene av solcellepanelene siden denne kilden lå nede i et lite dalføre. Figur 18 Her ser man selve kilden Figur 19 Vannet fra kilden renner ut i denne bekken Figur 20 Oversiktsbilde over kilde lokasjonen Figur 21 Ser her hvor vanskelig det kan være å få plassert solcellepaneler 15

16 1.5 Oppsummering Ovenfor har vi nå gått gjennom de fire kildene vi har sett på underveis i dette prosjektet. En rask oppsummering gir oss dette: Endagolda/Benji Hill: En av de pumpestasjonene som allerede i bruk, og her er det store kostnader på grunn av bruken av diesel aggregat. Denne kilden er hovedleverandør av forbruksvann til sykehuset. Store muligheter for innsparinger ved bruk av sol energi. Yotampam/Zakaria: Dette systemet er vesentlig mindre en det ved Endagolda, leverer også kun vann til sterilisering og vasking av medisinsk utstyr. Forholdsvis lite utgifter tilknyttet denne kilden også. Bossomnyagwe: Denne kilden er ikke i bruk men det er boret en brønn, så her gjenstår implementering av pumpe utstyr. Dette systemet vil enten bli drevet av solenergi, fast nettet, eller diesel aggregat. Endanachan: En naturlig kilde, som heller ikke er i bruk. Her er det ikke gjort noen undersøkelser rundt volumstrømmen. Noen lokale innbyggere som jobber på sykehuset mener den er større en den ved Endagolda. Dette vil gjøre den til den største kilden, vist vi kan sette lit til hans antagelser. Videre i prosjektet vil de forskjellige kildene bli omtalt med følgende betegnelse: A= Benji Hill AA= Endagolda B= Yotampam BB= Zakaria CC= Bossomnyagwe DD= Endanachan En annen forkortelse vi kommer til å bruke er SCP for solcellepanel SCP= Solcellepanel 16

17 2 Metoder og kilder Dette prosjektet viste seg å være mye mer omfattende enn vi i første omgang hadde trodd. Hovedårsaken til dette var all informasjon som dukket opp etter hvert som prosjektet utviklet seg, spesielt etter feltturen. Arbeidsmetodene våre ble allerede fra starten delt inn i forskjellige arbeidspakker, dette for å ha faste rammer å forholde seg til. En annen fordel med å lage disse arbeidspakkene, var det å ha noe og referere til under prosjektmøtene. Disse arbeidspakkene kan grovt oppsummeres: - Sponsorer - Litteratur studie, sol energi. Vannpumping generelt og beregninger. - Utstyr - Felttur - Kontakt med forhandlere - Kontakt personer For å sikre oss en god progresjon i dette prosjektet, hadde vi obligatoriske møter. Fordelen med disse møtene var at oppdragsgiver fikk muligheten til å komme med innspill og forslag til forandringer. Dette ga oss muligheten til å få et større perspektiv på de sakene som ble diskutert på møtene. Det ble skrevet referater fra disse møtene også, dette for å ha noe og referere tilbake til vist det skulle stilles spørsmål til hva som ble nevnt på møtet. En liten ulempe med alle disse møtene er at vi har brukt en vesentlig del av prosjekttiden til møteforberedelser, men vi tror ikke at vi kunne fått et bedre produkt uten disse møtene. Heller tvert imot, det har vært med på å sikre oss de resultatene og konklusjonene som vi har kommet fra til underveis i dette prosjektet. Vi startet dette prosjektet med å lete etter sponsorer, dette for å sikre oss midler til en eventuell felttur raskest mulig. Vi kontaktet først lokale bedrifter her i Trondheim regionen. Vi utvidet deretter søket til resten av landet. Norsk Hydro ble tilslutt de som sa seg villige til å sponse feltturen vår, og vi er selvsagt meget takknemmelige for det Mye av de fagområdene vi måtte bevege oss inn på, hadde vi lite kjennskap til fra før. Noen av hovedområdene vi måtte sette oss dypere inn i var vannpumping og alternativ energi. Mediene vi har bruk under dette prosjektet er hovedsakelig bøker, internett, telefon og . Gjennom disse har vi greid å tilegne oss mye faglig informasjon. Det ble hele tiden ført loggbok underveis i prosjektet, der vi noterte ned viktig informasjon angående korrespondanser og hva vi hadde oppnådd fra dag til dag. I starten av dette prosjektet hadde vi begrenset mengde med informasjon angående dagens vannsystem ved HLH. Det var derfor veldig viktig å få kunne reise til HLH for å foreta egne analyser. Arbeidet vi gjorde der nede besto av å foreta avstands målinger og høyde målinger mellom de forskjellige stasjonene. Vi skaffet oss også en omfattende beskrivelse av området og forholdene rundt sykehuset og vi fikk et godt innblikk i deres behov. Vi var også i kontakt med flere personer som hadde kunnskap om eksisterende og tidligere utstyr. Disse hjalp oss 17

18 også med å finne prisestimat på forskjellige utgifter som kunne knyttes opp mot våre forslag og løsninger i dette prosjektet. Underveis i dette prosjektet har vi hatt mye kontakt med forskjellige leverandører og produsenter av teknisk utstyr. Dette både per epost og telefon. Disse har vært med på å gi oss prisestimeringer på system, priser på enkelt komponenter og teknisk eller faglig informasjon. 18

19 2.1 kilder og kontaktpersoner Under har vi en kort oppsummering av noen av de forskjellige bedriftene og personene som har hatt tid til å prate med oss. Dette har vært til stor nytte for utviklingen og progresjonen i prosjektet. De fire førstnevnte her er ansatt og jobber ved HLH Vi tar oss her tid til å takke vedrørende enkelt personer og bedrifter for deres tid. Husker ikke navn Denne mannen hadde spesifikk informasjon om rørsystemene på sykehuset, ga oss også noen gode prisestimater på rørlegging. Josefath Har jobbet på sykehuset veldig lenge. Har god kjennskap til det meste som har skjedd ved sykehuset rent tekniskt. PG, Penford Gadije Mogaza Denne mannen er per I dag leder av verkstedavdelingen ved HLH. Han er en av de få som prater engelsk der. Var med oss alle dagene vi var ute og kikket på pumpesystemet. Hjalp oss med å skaffe det meste av den tekniske informasjonen som var tilgjengelig. Alex Vaktmann ved den ene pumpestasjonen. Var også sjåfør for oss til tider. Ga oss detaljerte opplysninger på driftkostnader for diesel aggregat. Clive Jones Combination Services Co. Ltd. P.O. Box Arusha Tanzania Telephone: En forhandler I Arusha, Tanzania som har gitt oss noen gode pris estimater på komplette system. Har også hjulpet oss med å finne pris estimat på bygging av ny brønn. 19

20 Kontakt person, Montana Foster. Los Angeles. En forhandler som har kommet med noen pris estimater på systemer vi dessverre ikke kunne foreslå. Har vært til god hjelp med utviklingen av nye estimater. Kontakt person, Oliver Nave. Kenya. Forhandler som har kommet med prisestimeringer på komplette løsninger. Grundfos. Kommet med gode pris tilbud. Gitt oss mye informasjon om pumper og om deres systemer. Kontakt person Helge Engbø. Getek, Trondheim. Hadde en lengre samtale med han angående vekselrettere og batterier. Fikk masse grunnleggende og nyttig informasjon. Vært i prat med angående pakkeløsninger. Hentet priser på forskjellige pumper og solcellepaneler brukt i våre system forslag. Det er også en rekke andre større og mindre aktører vi har vært i kontakt med. Stort sett mindre korrespondanser med disse. 20

21 3 Teknisk utstyr Dette kapitelet blir en generell innføring i det utstyret vi kommer til å omtale mye i denne rapporten. Hovedelementene som inngår i et solcellepanel basert pumpesystem er: - Solcellepanel - Vekselretter - Batteri - Pumper Hvilket system man konstruerer, bestemmer hvilke kombinasjoner du har av disse. Et system kan for eksempel kun basere seg på SCP og pumper, uten vekselretter og batteri, men dette er noe vi kommer nærmere inn på senere i rapporten. Det viktigste i dette kapittelet er heller å vise nødvendig og tilgjengelig utstyr, og gi en kort forklaring til disse. Det er mange små detaljer som bør tenkes på, som for eksempel utbytte, tilgjenglighet, levetid, begrensninger, etc. Et pumpesystem drevet av solcellepaneler inneholder flere viktige punkter som en bør ta med i en betraktning. Flere av disse er så viktige at det kan begrense levetiden til anlegget eller i verstefall ødelegge essensielle deler. Feil bruk av DC/AC omformere kan ødelegge motorene. Feil dimensjonerte kabler kan redusere kraftutbytte og øke risikoen for branntilløp pga overoppheting. SCP er også viktig med tanke på det brede markede det er der ute, her er det store variasjoner på utbytte, levetid og viktigst av alt prisen. De fleste av disse har vi forhåpentlig fått med oss når vi går grundigere inn i disse. På figuren til venstre ser vi hvordan vi forestiller oss at systemet vil bli rent prinsipielt. Solcelle panelene koples sammen parallelt eller i serie, avhengig av hvilken spenning og strøm vi ønsker. Dette går videre til en omformer som gir oss den AC eller DC spenningen vi ønsker til pumpene. Figur 22 21

22 3.1 Vekselretter På markedet i dag finnes det utallige forskjellige modeller og typer vekselrettere å velge mellom. Grovt sett kan en si at det finnes to forskjellige bruksområder til en vekselretter. Det ene er vekselrettere som er laget for levering av effekt til det lokale nettet. Fordelen med disse er at de tåler store variasjoner i mottatt og levert effekt. De andre er vekselrettere som skal levere effekter til en bestem last. Disse må være forsynt ved hjelp av batteribanker på DC siden, sånn at vekselretteren får en jevn spenning. Ut i fra dette har vi stilt noen krav til vårt valg av vekselretter. Det første er at vi trenger en vekselretter som ikke er beregnet for tilkopling til det lokale strømnettet. Vi ønsker også at utgangspenningen skal være 3-fase 400V og en ren sinusformet spenning. For å oppnå dette må vi koble 3 stk 1 fase 230V vekselrettere i stjernekobling. Dette er utgangspunktet, og passer bra til de AC-pumpene som vi har sett på så langt. Vekselretterne må også kunne levere fra 12 til 42 kva under normal drift. Nedenfor ser du noen av de vekselretterne vi har sett nærmere på underveis i prosjektet. Figur 23 Magnum offgrid 2 4 kva Figur 24 Majorpower, ongrid 1 200kVA Figur 25 Metic offgrid kva Siden vi får vår effekt fra et SCP system, må vi kombinere vekselretterne med batteribanker. Dette fordi disse vekselretterne krever en stabil effektkilde, mens effekten ut fra SCP i løpet av en dag har meget stor variasjon. Batteribanker er store, kostbare og de fleste krever godt vedlikehold. Sammenlignet med annet utstyr i et komplett system har også batteriene en begrenset levetid. En annen ulempe med vekselrettere er at de er svært kostbare, og at de kun har en virkningsgrad på rundt % under varig drift. Som sagt skal våre vekselrettere inkludere batteribanker, og disse batteribankene trenger en ladeenhet. Fordelen med de vekselretterne vi har gått ut i fra er at ladeenheten er implementert i selve vekselretteren. Dette gjør at vi slipper omkostninger med egne ladere til batteribankene. Vist det var mulig å bruke vekselrettere uten batteribank, ville vi uansett fått problemer under oppstart av pumpene. Dette fordi pumpene under oppstart vil kreve opptil fem ganger merkestrøm. Alternativet ville være å overdimensjonere SCP opptil 5 ganger. 22

23 På bildet til høyre ser vi en 3-fase vekselretter. Denne har maksimum effekt på 5000W. 230/400VDenne enheten forbruker < 7W ved drift og har en maksimum effekt faktor på 98 %. Matespenningen er fra 180 til 850V. Markedet for vekselrettere er også forholdsvis stort. Figur 26: Solarfabrik ongrid vekselretter. Her er det allikevel stor variasjon på pris effekttap og inngangsspenninger. Alle modellene vi så etter gir 220V 3-fase, med ekte sinuskurve. Noen av vekselretterenne nedenfor er spesial laget for solenergi systemer. På tabellen under ser vi de vekselretterenne vi fant i første omgang. Fabrikat Modell nr. P ut [kw] DC inn [V] Effektivitet [%] PHOENIX 02 PH CE 2 [38,66] 90 SOLAR FABRIK 07 Convert 4T 3.8 [180, 850] > 95 SALICRU 05 CS X 4 [40, 57] [70,93] SOLAR FABRIK 08 Convert 6T 5 [180, 850] > 96 SALICRU 04 CS X 5 [100, 144] [70,93] MAJORPOWER 01 MAJOR 6K 6 [100, 144] [70 90] XANTREX 06 PV > PHILTEK 03 HPRi Series [84, 87] Tabell 1 Informasjonstabell for diverse vekselrettere. Første øyenkast ville det være lett å tro at det er en enorm forskjell på de forskjellige vekselretternes virkningsgrad. Det er tilsynelatende over 25 % forskjell. Dessverre er det ikke så enkelt. Noen leverandører oppgir i sine datablad kun en maksimums virkningsgrad, men denne er kun ment for kun noen minutter og opp til en halv time. Skulle en fortsette å kjøre vekselretteren over denne tiden vil den veldig snart overopphetes og gå i stykker. Så det er viktig å merke seg at når vi velger en vekselretter må vi se etter virkningsgraden på varig effekt. Denne er vanligvis rundt 70 til 80 %. 23

24 3.2 Solcellepanel (SCP) Et solcelle panel er ofte bygd av noen få til flere hundre celler. Hver enkelt av disse cellene vil produsere en bestemt strøm og spenning etter størrelsen på cellene, cellens oppbygning og energien fra sola. Disse cellene blir koblet sammen i forskjellige kombinasjoner av serie og parallellkoplinger for at vi skal kunne trekke en bestemt spenning. 12 og 24 volt er vanlig men andre høyere spenninger er også brukt. Avhengig av antall celler i panelet er effektutbytte fra 10W til over 200. På bildet til høyre ser vi et 1,2 m 2 monokrystall panel med 66 celler. Avhengig av modellen leverer dette panelet ca 150W/3.7A ved optimale forhold. Figur 27: Monokrystall SCP Vi kan i hovedsak dele solceller inn i tre hovedgrupper. Disse er monokrystall, polykrystall og amorphous. Disse cellene er alle silikonbaserte men har vesentlige forskjeller når det kommer til produksjon, kostnad, levetid og virkningsgrad. Monokrystall solcellepaneler har den mest krevende produksjonen, heldigvis er det stor satsing innenfor dette feltet på verdensbasis. Utover dette ser vi ingen grunn til å bevege oss noe mer inn på disse områdene. På tabellen under ser vi en kort sammenlikning av monokrystall, polykrystall og amorphous solcellepaneler. Type Virkningsgrad [%] Levetid (X) [År] Pris Monokrystall < 25 høy Polykrystall < 20 middels Amorphous 6-8 < 10 billig Tabell 2 viser informasjon om tre typer SCP. Det er i Kina aleine over 150 produsenter av solcellepaneler, det betyr at på verdensbasis er det sikkert nærmere 1000 produsenter. Vi har på ingen måte midlene og tiden til stille alle disse aktørene opp mot hverandre. Vi har plukket ut en del tilfeldige aktører og sammenligner disse. De opplysninger vi har samlet er lagt inn som i dette prosjektet. Der vil en også kunne finne en del datablader til forskjellige SCP. 24

25 Type Fabrikat Modell nr. η [%] T K (Pn) [- %/ o C] POLY KYOCERA 07 KC130GHT POLY MATRIX 09 PW /24 V POLY MITSUBISHI 10 PV-MF170EB3 170Wp POLY SHARP 15 NE80E2E 80W POLY ISOFOTON 25 I-150/24 Pv 11.7???? MONO SANYO 13 HIP-205BA MONO SUNPOWER 21 SPR MONO SHARP 17 NT-185U1 14.2???? MONO BP 03 BP MONO SUNWIZE 23 SW ???? AMORPHOUS KANEKA 24 60Wp 6.3???? AMORPHOUS UNI-SOLAR 26 US %* AMORPHOUS UNI-SOLAR 27 US %* * Her er totalt effektvariasjon pga temperatur nevnt. Tabell 3 viser SCP fra forskjellige leverandører. Virkningsgraden (η ) som vi ser oppgitt er modulvirkningsgraden. Cellevirkningsgraden er ofte 1 til 2 % høyere. En vesentlig liket for alle produsenter er at de har forholdsvis gode og lange garantier på kraft utbytte fra panelene. Hele 25 år for utbytte >80 % er ikke uvanlig. En annen ting er forventet levetid. Den er satt til >20 år. Dette gjelder også Kaneka s amorphous panel. Vi går ut i fra en polykrystall solcelle på 100cm 2. Denne cellen har den egenskapen at den vil produsere strøm proporsjonalt med solenergien som U-I karaktrestikk med P-karaktrestikk treffer cellen. Spenningen for den samme cellen vil 1000W/m2 2 legge seg rundt 0.5V. Spenningen over panelet spiller også en stor rolle for kraftutbyttet. Ved for stor spenning vil strømmen falle eksponentielt og ved for lav spenning gjelder ohm s lov, effekten reduseres proporsjonalt. På grafen til høyre har vi forsøkt å illustrere sammenhengen mellom I-U og W/m2 500W/m2 effekten P. Rød kurve viser I-U karakteristikken ved 1000W/m 2 og under ser vi I-U produktet P. Vi ser ut fra grafen at arbeidsomradet for denne celler ligger på ca 0.5 volt. Spenningen (V) Strømmen (A)

26 Om vi ser på under at den årlige gjennomsnitts temperatur i Afrika er den mellom 20 til 30 o celsius. Detter er en grei temperatur for en solcelle. Problemet vårt vil ligge i varme strålingen fra sola. Vist vi har en vinkelrett strålningsvinkel kan vi anta en temperatur i panelet på kanskje opptil 50 o. På grafen til høyre ser vi effekttapet til et av SHARP sine solcellepaneler. Ved 25 o celsius har panelet en 100 % ytelse. Ved en 50 o temperatur stigning synker ytelsen med nærmere 20 %. Andre produsenter som SolarTek, SolarFabrikk, Sanyo og Sunpower har tilsvarende effekttap. Dette er noe en bør ha i betraktning når en skal dimensjonere utstyr. Figur 28: Effektendringer pga temperatur endringer SCP er veldig følsom for skygge. Under prøver vi å illustrere skyggelegning, og vi beskriver virkningene av dette. Vi prøver her å illustrere et panel med 32 celler. Det svarte området viser en skyggelegging på høyre side som dekker 50 % av alle sellene på denne siden. Dette vil medføre totalt effekt tap som er tilsvarende det skyggelagte feltet. Panelets effekt ut er altså halvert i dette tilfellet. Dette ville også gjelde om det var nedre eller ovre del som var skyggelagt på samme måte. Figur 29: Skyggelegging Ved en skyggelegging i et av hjørnene vill vi få samme problem. Her illustrerer vi total skyggelegging av det nedre venstre hjørnet. Dette vil vill føre til et effekttap på 100 %. 26

27 Ved oppsett av SCP bør en derfor være sikker på at det ikke kommer noe skygge på panelene uansett tid på døgnet. En bør derfor være spesielt oppmerksom på plasseringen av panelene i forhold til hverandre også. Figur 30: Skyggelegging Sammensetningen og oppkoplingen av solcellepanelene er med på å bestemme strømstyrken og spenningen. Siden sammensetningen vi foretrekker muligens ikke gir oss en gunstig DC spenning kan det være nødvendig med en tilpassning. Markedet er i dag fult av slike omformere og vi tror ikke en slik løsning vil bli særlig dyr. 3.3 Kabler og støpsler Vist vi velger et lavvolts solcelleanlegg vil det pga de høye effektene gå store strømmer igjennom kabler og støpsler. En underdimensjonering vil resultere i en overoppheting av kablene og dette gir oss et stort effekttap og en reel brannfare. Overdimensjonering derimot fører fort til unødvendige store kostnader. En bør regne med muligens opptil 5% effekttap i kabler og tilkoplingspunkter. Vi har da med i beregningene at det er svert lange strekninger mellom solcelleanlegget og pumpene ved vannkilden. De vanligste støpsler brukt i et solcellesystem er MC, Tyco Solarlok og Huber+Suhner. Det kan være at vi trenger spesialverktøy over disse for å kunne sette inne dette utstyret. Bildet X.X viser to MC kontakter (Han og Hun). Disse kan koples direkte sammen eller igjenom en koplingsboks. 3.4 Batterier På markedet i dag finnes det masse batteriløsninger å velge mellom. Vi må derfor se på behovet før vi kan finne en spesifikk løsning. Ting vi bør ha i tankene er hvor stor strøm batteriet kan levere, hvor mange Ah det er på og batteriets spenning. Før vi velger batterier må vi vite inngangspenningen til vår vekselretter og vi må vite det totale kraftbehovet over for eksempel et døgn. Store batterier er ofte på bare 2V. Så om inngangspenningen til vekselretteren er på 400V og kraft behovet er W/døgn vil vi trenge 200 stk av 1000Ah batterier for at disse skal kunne drive vekselretteren i et døgn og utlades toppen 50 %. Velger vi derimot 48 volt inn på vekselretteren, trenger vi bare 24 stak batterier men disse er på godt over 8000Ah, alternativt 200 stk 1000Ah batterier som koples sammen i en blanding av serie og parallell kopling. Her er det muligens penger å spare ved å velge riktig løsning. Ved valg av batterier bør en også passe på at de kan levere tilstrekkelig med strøm. Husk også da at ved oppstart av pumper trekker de opptil 5 ganger merkestrømmen. 27

28 3.5 Pumper Pumper brukes for å transportere væsker med forskjellige fysiske egenskaper, alt fra mørtel med høy viskositet til vann. Ut i fra hvilket medium vi skal transportere må pumpene ha de riktige egenskapene. Dette med tanke på utforming av pumpen og hvilke materialer den skal være laget av. Det finnes et betydelig antall pumpetyper, men de viktigste kan deles inn i tre grupper. - Strømningspumper - Fortrengningspumper - Spesialpumper Fortrengningspumper foregår væsketransporten ved at pumpens mekaniske deler fortrenger et definert væskevolum. Noen eksempler på fortrengningspumper er stempelpumper, skruepumper, og tannhjulspumper.et eksempel på strømningspumpe, er en sentrifugalpumpe. Det er som navnet indikerer, en pumpe som benytter seg av sentrifugalkrefter for å skape trykk. Sentrifugalpumper er også kalt kinetiske pumper. Ut i fra hvordan pumpene levere fra seg væsken, definerer vi de som enten radialpumper eller aksialpumper. En radial pumpe leverer fra seg væsken radielt ut i fra akslingen i motsetning til en aksialpumpe som leverer langs akslingen. Navnet aksial og radial kommer som følge av vinkelen på vannet inn og ut fra pumpens skovler. I radialpumpen forlater vannet løpehjulet vinkelrett på inngangsretningen, men det i den aksielle pumpen strømmer i samme retning inn og ut fra propellen. Mellom disse to finnes det svært mange ulike pumpevarianter som ofte betegnes som mixed-flow-pumper. Dette er maskiner som benytter seg av en mellomting mellom radiell og aksiell pumpeteknologi. Bruken av sentrifugal pumper er i dag svært utbredt og de har mange ulike bruksområder. Det kan være alt fra pumper som kun skal levere noen liter i minuttet med lav løftehøyde, til vannlevering til byer der det muligens må pumpes god over 100 m3 pr. sekund med flere hundre meters løftehøyde. Siden sentrifugalpumpen har en åpen konstruksjon, vil det medføre lite slitasje grunnet forurensing. 28

29 Figur 31 Sentrifugalpumpe Grunnen til at sentrifugal pumpen er å foretrekke innen så mange felt er selve konstruksjonen av pumpa egner seg like godt i både små og store pumper. Et av problemområdene for bruk av sentrifugalpumper vil være viskositeten til væsken, altså seigheten til væsken. Blir denne for stor vil sentrifugalpumper være utelukket, men det vil ikke være noe problem i vårt tilfelle siden det er vann vi skal transportere. Inne i sentrifugalpumpen er det et roterende løpehjul, og til å drive dette løpehjulet benyttes det ofte en elektromotor. På dette løpehjulet er det montert skovler som slynger vannet ut til sidene inne i selve pumpehuset/sneglehuset. På denne måten vill vannet ha kinetisk energi på vei ut av pumpehuset, og det vil bli skapt et trykk. Dette trykket som skapes kalles ofte løftehøyde, og har betegnelsen meter. Endrer man igjen turtallet på motoren, det vil si omdreiningshastigheten på skovlehjulet, vil man også endre løftehøyden på pumpa. Utformingen på løpehjulet og skovlene vil også være med på å endrer løftehøyden til pumpa. I sentrifugalpumper var det hastighet og akselerasjon som var de to viktigste parameterne, mens i en fortrengningspumpe er det bruk av volumendringer for å tilføre energi og transportere væske. Den mest vanlige fortrengningspumpen er tannhjulspumpen. Se figur nedenfor. Fortrengnings pumper kan også deles inn i radielle og aksielle pumper. Eksempelt i figuren ovenfor er en typisk radial fortrengningspumpe. Eksempel på aksiell fortrengningspumpe kan være stempelpumpe, der stempelet beveger seg langs sylinderens lengdeakse.fordelene med tannhjulspumpen er at den kan levere et konstant volum med stor løftehøyde uavhengig av trykket på innløpet. En av bakdelene med denne pumpen er at den har begrenset leveringskapasitet, og krever en meget ren væskestrøm, med tanke på tannhjulsmekanikken. Figur 32: Generell oppbygging av en fortrengningspumpe Stempelpumpene brukes når man ønsker å pumpe væsker med høyt trykk, som for eksempel hydrauliske systemer. Kort oppsummert kan man si at fortrengningspumper er fordelaktig når man vil ha en jevn volumstrøm og stor løftehøyde. Men disse pumpene har begrensede bruksområder med tanke på at de er ømfintlige mot partikler/forurensing og har moderat leveringskapasitet. 29

30 4 Valg av utstyr 4.1 Valg av vekselretter Vi har vært i kontakt med flere leverandører, og etter flere samtaler med forskjellige forhandlere har vi endt opp med en vekselretter fra Xantrex. Siden det stort sett er snakk om voldsomme effekter blir også disse svært dyre. Godt over NOK. Vi har to modeller vi kan velge mellom. Disse er XANTREX Poverrack 3-fase 400V 10kVA og XANTREX Poverrack 3-fase 400V 13.5kVA. Siden disse er for små i forhold til våre krav, må vi benytte en slik pakke per pumpemotor. Vi har ikke virkningsgraden til disse vekselretterne til det spesifikke arbeidspunktet, men vi går ut i fra at den er ca 75 %, noe som er vanlig. Figur 33 Vekselretter fra Xantrex Priser på vekselretter: 1) 2 stk XANTREX Poverrack 3-fase 400V 10kVA totalt ca NOK 2) 2 stk XANTREX Poverrack 3-fase 400V 13.5kVA totalt ca NOK 3) 4 stk XANTREX Poverrack 3-fase 400V 10kVA totalt ca NOK 4) 4 stk XANTREX Poverrack 3-fase 400V 13.5kVA totalt ca NOK 30

31 4.2 Valg av batteripakker Når man skal dimensjonere en batteribank til et system er det et par ting en ønsker å unngå. Vi ønsker ikke for store strømmer, godt under 100A er et maksimum. Vi må også forsikre oss om at batteriene holder til det utstyret vi har, det vil si at batteriene greier å levere nok effekt. For å greie dette må vi finne ut hvor store disse batteribankene skal være. Hvor lenge skal systemet kunne være operativt kun ved hjelp av energi fra batteriene, det vil si når energien fra sola ikke er tilstrekkelig. Klarer vi å lade batteriene fortere en de tappes? Alle disse spørsmålene og flere må du ka klart for deg. I våre beregninger har vi valgt å dimensjonere en batteribank som gjør det mulig for oss å pumpe tilstrekkelig med vann i 2 dager før de er totalt utladet. Det vil si to dager der batteriene ikke blir ladet av solenergi. Siden man ikke anbefaler å tømme batteriene mer en % maks 50 %, klarer vår batteribank å levere 1 dag ca før man er kommet opp i 50 % utladning av batteriene. Etter å ha vært i snakk med flere leverandører vi med at vi bør øke batteripakken med mellom 2 til 4 ganger for å maksimere levetiden til batteriene. Utvalget av batterier er også enormt. Våres krav til batteriene er lang levetid og et minimalt vedlikeholdskrav. Vi har derfor bestemt oss for å benytte SunTEK sine batterier til våre system forslag. Disse batteriene har en stor toleranse for temperatur, kortslutningsstrømmer, de skal være syklingssterk, har ingen eksplosjonsfare og en levetid på 8 til 12 år. Sistnevne krever at utladningen av batteriet ikke overgår 20 %. Prisene for disse batteriene finnes som vedlegg. Figur 34: Lite utvalg av PNGB 2v batterier Figur 35: SunTEK PNGB Batteri Figur 36: SunTEK 31

Møtereferat MR 3. Prosjekttittel: Solar water pumping. Går til: Gruppa, veileder og oppdragsgiver.

Møtereferat MR 3. Prosjekttittel: Solar water pumping. Går til: Gruppa, veileder og oppdragsgiver. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Møtereferat MR 3 Gjelder: Møte i hovedprosjekt gruppe Prosjektnummer: HPEA0735 Prosjekttittel: Solar

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t GETEK AS Energi fra solen! Del II energi uten strømnett Asbjørn Wexsahl, Daglig leder GETEK AS Utgammel Litt om meg Utdanning etter videregående Befalsskole NTH- fysikk Stabsskole Praksis Ansvar for en

Detaljer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22

Detaljer

Arbeid, Effekt og Virkningsgrad

Arbeid, Effekt og Virkningsgrad GRUPPE NR. DATO STUD.ASS. DELTATT: Arbeid, Effekt og Virkningsgrad Mål Gi en forståelse for de sentrale begrepene arbeid, effekt, og virkningsgrad. Motivasjon/Innledning Arbeid og effekt er kjente begreper

Detaljer

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM Arne Onshus Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM 1 Innholdsfortegnelse: Innledning 3 Sammendrag 4 Material og metoder 4 Resultater 5 Diskusjon 10

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Hovedprosjektmøte nr 4 Solar water pumping Nr Sak Agenda 22 Godkjenning av innkalling, saksliste, To- ukers rapport 23 24 Godkjenning av møtereferat Status angående felttur 25 Status angående arbeidspakke

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Distanse gjennom vedkubben

Distanse gjennom vedkubben ,QQOHGQLQJ (NVHPSHOSURVMHNW+\GUDXOLVNYHGNO\YHU,QQOHGQLQJ Dette dokumentet beskriver en anvendelse av hydraulikk som er mye i bruk - en vedklyver. Prinsippet for en vedklyver er som regel en automatisering

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

Nettilknyttet solcelleanlegg

Nettilknyttet solcelleanlegg Nettilknyttet solcelleanlegg Oktober 2012 www.getek.no GETEK N e t t i l k n y t t e t solcelleanlegg i bygg. Selv så langt mot nord som i Norge kan man ha god nytte av solenergi. Pga. vår lange sommer,

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

TEKNISK DOKUMENTASJON

TEKNISK DOKUMENTASJON Generelt: EL630-1203 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 12V batteri

Detaljer

-batterier. A p r i l 2 0 1 2. w w w. g e t e k. n o

-batterier. A p r i l 2 0 1 2. w w w. g e t e k. n o -batterier A p r i l 2 1 2 AGM/GEL og GEL batterier - energi for miljø et! w w w. g e t e k. n o Fakta om SUNTEKbatteriene SUNTEK batter ier AGM (Absorbed Glass Material) Svovelsyren absorberes i separatorer

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

Produkt-/FDV-dokumentasjon

Produkt-/FDV-dokumentasjon Produkt-/FDV-dokumentasjon NRF-nr. Artikkelnavn 9722778 Batterilader CTEK MXS 25.0 Batterilader med temperatursensor Fysiske data Vekt: 2,50 kg Lengde: 235 mm Volum: 1,99 dm 3 Bredde: 130,00 mm Høyde:

Detaljer

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG Technical document no. 01-2012 rev.a NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG OMFANG Disse tipsene gjelder alle vanlige "solcellebatterier" (blybatterier), inkludert AGM-batterier som er de vanligste

Detaljer

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere Tomi Ristimäki Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 08 I 2008 På grunn av stadig økende energipriser er bedrifter stadig oftere

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg V6 Presse Serie Det Profesjonelle Valg 1 Våre Spesifikasjoner 1. Splittet Girkasse Den venstre siden av girkassen driver beltene og rullene i pressekammeret, mens den høyre siden driver pickupen og kutteren.

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL120-2401-1.8 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 24V

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v)

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Rutland Regulator RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Dokument nr. SM-314 Utgivelse A Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 5 Advarsel Vennligst les denne manualen før du

Detaljer

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S5 27,2VDC 8,2A. 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

BATTERILADERE 12V - SERIE 5-Stegs Elektroniske ladere Beskyttet mot f.eks sjøluft

BATTERILADERE 12V - SERIE 5-Stegs Elektroniske ladere Beskyttet mot f.eks sjøluft BATTERILADERE 12V - SERIE 5-Stegs Elektroniske ladere Beskyttet mot f.eks sjøluft NC-1206 12V 6A Elektronisk Batterilader LED lamp viser ladestatus Kr. 560.- Braketter for fastmontering medfølger Anbefalt

Detaljer

Forleng batteritiden. Bevissthet om batteribruk

Forleng batteritiden. Bevissthet om batteribruk Forleng batteritiden Bevissthet om batteribruk Fem måter å forlenge batterilevetiden på En avslått motor er den største utfordringen for et batteri. Apparater og systemer krever strøm, og hvis for mye

Detaljer

BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling

BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling A B C Bly batterier var det første som ble brukt, og benyttes fremdeles av noen leverandører. Bly batteriene var lette og administrere,

Detaljer

STAY IN charge FULLADE VER GANG

STAY IN charge FULLADE VER GANG Stay in charge FULLADET HVER GANG EN NY GENERASJON LADERE FRA EXIDE Stell pent med batteriene dine så varer de lenger. Exide Technologies er en verdensledende batteriprodusent og har all den nødvendige

Detaljer

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannsoverløp LOD anlegg Mengde/nivåregulering Høyvannsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS MFT Miljø- Postboks og 356 Fluidteknikk AS Sivilingeniør 1379 Nesbru Lars Aaby Norge Telefon: +47 6684 8844

Detaljer

Driftsoperatørsamling Ålesund 3. Des 2014. Arild Jensen - Reservekraft

Driftsoperatørsamling Ålesund 3. Des 2014. Arild Jensen - Reservekraft Driftsoperatørsamling Ålesund 3. Des 2014 Arild Jensen - Reservekraft www.coromatic.no Metric AS, Coromatic AS og Reservekraft AS fusjonerer og bytter navn til Coromatic AS fra 10. des 2014. Nordisk selskap

Detaljer

LEGO Energimåler. Komme i gang

LEGO Energimåler. Komme i gang LEGO Energimåler Komme i gang Energimåleren består av to deler: LEGO Energidisplay og LEGO Energiboks. Energiboksen passer i bunnen av Energidisplayet. Du installerer Energiboksen ved å la den gli på plass

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av Variable Refrigeriant Flow system Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av de mest effektive på markedet, og disse blir benyttet over hele verden fra mindre

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

NORDIC TRACTOR. Grimseidveien 5 D - 5239 Bergen - Norway TLF. (0047) 91 52 72 92

NORDIC TRACTOR. Grimseidveien 5 D - 5239 Bergen - Norway TLF. (0047) 91 52 72 92 www.bransontractor.com NORDIC TRACTOR Grimseidveien 5 D - 5239 Bergen - Norway TLF. (0047) 91 52 72 92 info@nordtrac.no www.nordtrac.no Nytt Branson modell i Norge Branson K 78 - enda mer kraft. Vår nye

Detaljer

RITMO XL vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her

RITMO XL vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her Sørg for å blande bin er tørr. Hvis våt deretter tørke før bruk. Koble på strømen - Hvis du bruker en generator sørg for at den er minst 20KVA for 230V. Pass på at bryteren på innsiden av kontrollboksen

Detaljer

SmartCharge Verdens enkleste batterilader

SmartCharge Verdens enkleste batterilader Verdens enkleste batterilader 4A og 8A enkel - trygg - brukervennlig er en intelligent lader som gjør det enkelt og trygt å lade batteriene enten det er båten, bilen, gressklipperen eller mopeden som trenger

Detaljer

Hvordan behandle Lipo

Hvordan behandle Lipo Hvordan behandle Lipo Bidrag fra Pål Stavn Denne artikkelen ble publisert i Model Informasjon nr. 3 2007 Vet du hvordan vi bør behandle Lipo batteriene for å få mest mulig ut av de? Foruten en spesiell

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Marine aggregater 4-16 kw

Marine aggregater 4-16 kw Marine aggregater 4-16 kw Kvalitetssterke aggregater fra Lombardini Marine Marine aggregatet. Lombardini Marine generatorer er resultatet av mange års studier, utviklet etter nøye markedsundersøkelser

Detaljer

Vi skal prøve å berøre noen av de viktigste punktene og hva som er viktig for å få et godt anlegg.

Vi skal prøve å berøre noen av de viktigste punktene og hva som er viktig for å få et godt anlegg. Typer og varianter Tørrkjølere brukes i dag for alle isvannsaggregater som er plassert innendørs. Tørrkjøleren bruker da uteluft til å fjerne varmen fra kondensatorsiden på kjølemaskin. Når man skal velge

Detaljer

HydroHeater. HW HydroHeater. NYHET! Varmt vann på hjul. Kapasitet: 0-100 0 C Opptil 6000 liter varmt vann i timen

HydroHeater. HW HydroHeater. NYHET! Varmt vann på hjul. Kapasitet: 0-100 0 C Opptil 6000 liter varmt vann i timen HydroHeater HW HydroHeater NYHET! Varmt vann på hjul Kapasitet: 103 kw 0-100 0 C Opptil 6000 liter varmt vann i timen HW HydroHeater Mobil enhet for rask levering av varmt vann Mobil energikilde på 103

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Håndbok for Birdie1 Lithium-Ion Golftralle

Håndbok for Birdie1 Lithium-Ion Golftralle Håndbok for Birdie1 Lithium-Ion Golftralle 2 Innhold: 1. Beskrivelse, deleliste 2. Monteringsanvisning 3. Drift og vedlikehold 4. Bruksanvisning for Lithium-Ion batteriet 5. Servicetilbud Beskrivelse,

Detaljer

Denne guiden skal brukes kun som hjelp til å identifisere et problem. Problem Mulig feil Forslag til løsning

Denne guiden skal brukes kun som hjelp til å identifisere et problem. Problem Mulig feil Forslag til løsning VI Drift, rengjøring og vedlikehold For å få isbiter uten forurensninger bør vannet i tanken byttes hver 24 time. Hvis kompressoren stopper pga. lite vann eller for mye is bør du vente 3 minutter før den

Detaljer

RITMO L vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her

RITMO L vann-kontakt, kobler vann fra vanntilførsel her Sørg for att trakt er tørr. Hvis våt tørk før bruk. Koble strøm - Hvis du bruker en generator sørge for at det er minst 20KVA. Koble vann til Ritmo L. ¾ "slange er den beste, men du kan også bruke ½".

Detaljer

Hakomatic B310 R og B310 R CL Kraftig, lett å manøvrere og effektiv

Hakomatic B310 R og B310 R CL Kraftig, lett å manøvrere og effektiv B310 R og B310 R CL Kraftig, lett å manøvrere og effektiv Batteridrevne, kombirengjøringsmaskiner med og uten frontfeier for rengjøring av store flater. For et perfekt feie- og vaskeresultat B 310 R Når

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v)

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Rutland Shunt Regulator SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Dokument nr. SM-310 Utgivelse D Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen og instruksjonene

Detaljer

Diesel Tuning Module Teknikk

Diesel Tuning Module Teknikk HVORDAN VIRKER DEN? Diesel Tuning Module Teknikk Vi må gå tilbake til grunnleggende teori om dieselmotorer for å forklare hvordan ProDieselChip fungerer. Hovedforskjellen mellom diesel og bensinmotorer

Detaljer

Nottveit - Vedlegg 6 - STB Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Nottveit - Vedlegg 6 - STB Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Nottveit - Vedlegg 6 - STB Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. ADKOMSTVEIER... 2 3. KRAFTSTASJONEN... 2 1.1. FUNDAMENT... 2 1.2. OVERBYGG... 2 4. ELEKTRO-MEKANISK UTRUSTNING... 2 1.3. MASKINTEKNISK

Detaljer

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform.

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Power Generation En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Forbrukere Hotellet massiv bruk av elektrisitet for lys, oppvarming, kantine, trimrom

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Hako-Jonas 1200 / 1500. Økonomisk feiing av store arealer

Hako-Jonas 1200 / 1500. Økonomisk feiing av store arealer Hako-Jonas 1200 / 1500 Økonomisk feiing av store arealer Kjørbare feiemaskiner med en arealkapasitet på opptil 16 200 m 2 /t Hako-Jonas 1200 / 1500 Gjør feiingen enklere! Perfekt rengjøring av store arealer

Detaljer

Eksempel på endring av funksjon Tast Display Forklaring. Det nåværende funksjonsnummer vises på displayet.

Eksempel på endring av funksjon Tast Display Forklaring. Det nåværende funksjonsnummer vises på displayet. 8.0 Flex Counter omdreiningsteller og balleteller 8.1 Innledning Flex Counter er et instrument med mange muligheter. Selve enheten består av en boks med et display og to betjeningstaster. Både display

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v)

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Rutland Shunt Regulator SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Dokument nr. SM-312 Utgivelse B Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

ABC for krankjøpere 14.08.2015. Side 1

ABC for krankjøpere 14.08.2015. Side 1 Side 1 Sammenligning Når du skal kjøpe kran er det mange ting å vurdere og som du bør sammenligne dersom du har flere tilbud. Vi er ikke redde for å bli sammenlignet, og har utarbeidet et enkelt skjema

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

muncw 2.1.2 Svingskive enereit 2.1.3 Svingskive segment

muncw 2.1.2 Svingskive enereit 2.1.3 Svingskive segment muncw 2.1.2 Svingskive enereit Svingskiven består av 32 segmenter som er lenket i sammen. Hver fjerde vogn har drift som driver skiven rundt. Hvert segment har 4 hjul. Svingskivens indre diameter er 15

Detaljer

BATTERILADERE 12V - SERIE 5-Stegs Elektroniske ladere Beskyttet mot f.eks sjøluft

BATTERILADERE 12V - SERIE 5-Stegs Elektroniske ladere Beskyttet mot f.eks sjøluft BATTERILADERE 12V - SERIE 5-Stegs Elektroniske ladere Beskyttet mot f.eks sjøluft NC-1206 12V 6A Elektronisk Batterilader LED lamp viser ladestatus Kr. 560.- Braketter for fastmontering medfølger Anbefalt

Detaljer

Valg av traksjonsbatteri og lader

Valg av traksjonsbatteri og lader Valg av traksjonsbatteri og lader Batteriet er truckens hjerte Uten mat og drikke, duger helten ikke Hjernen og styrken rett kombinasjon av lader og batteri gjør hverdagen enklere 1 1 Generelt om traksjonsbatterier

Detaljer

Når man skal velge en tørrkjøler er det mange faktorer som spiller inn.

Når man skal velge en tørrkjøler er det mange faktorer som spiller inn. Typer og varianter Tørrkjølere brukes i dag for alle isvannsaggregater som er plassert innendørs. Tørrkjøleren bruker da uteluft til å fjerne varmen fra kondensatorsiden på kjølemaskin. Når man skal velge

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL DNG C-2000h Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL Egenskaper: Tar liten plass og er lett i vekt. Lavt strømforbruk tross stor trekk kraft. Brukervennlig, robust og driftsikker. Tre funksjoner i

Detaljer

Air condition Varmepumpe. Produktveiledning FDT Takkassett FDEN Takmodell. www.klimawebsiden.no

Air condition Varmepumpe. Produktveiledning FDT Takkassett FDEN Takmodell. www.klimawebsiden.no www.klimawebsiden.no Produktveiledning FDT Takkassett FDEN Takmodell Air condition Varmepumpe Hovedkontor Oslo: Avdeling Bergen: Avdeling Drammen: Avdeling Trondheim: Ole Deviksvei 18 Conr. Mohrs vei 9C

Detaljer

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard Marin fornybar energi ToF2 2012 Viktor, Rasmus og Håvard MARIN FORNYBAR ENERGI VÅREN 2012 PROSJEKT 2012 TOF2 HÅVARD, RASMUS OG VIKTOR Ingress Hensikten med dette prosjektet var å finne en ny ide eller

Detaljer

trenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel

trenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel Året er 2050. Den fryktede stormen Olav Trygvason er kommet. Trondheim by blir isolert. Det er umulig å komme inn og ut av byen. Jordskred og oversvømmelse har ødelagt innfartsårene (E6 nord og sør). Kraftproduksjonen

Detaljer

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com

Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Ved montering for oppkobling til Alarmsentral, kontakt først Safe4 Security Group (kundesenter@safe4.com Tlf 47671669/91578236) for registrering av Serie nr. og enhet (står på undersiden av enheten). Fyll

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

TDS 20/50/75/120 R. NO Brukerveiledning - elektrisk varmluftapparat

TDS 20/50/75/120 R. NO Brukerveiledning - elektrisk varmluftapparat TDS 20/50/75/120 R NO Brukerveiledning - elektrisk varmluftapparat TRT-BA-TDS R -TC-001-NO TROTEC GmbH & Co. KG Grebbener Straße 7 D-52525 Heinsberg Tel.: +49 2452 962-400 Fax: +49 2452 962-200 www.trotec.com

Detaljer

K2 CombiCutter Modell 1600 og 1200

K2 CombiCutter Modell 1600 og 1200 K2 CombiCutter Modell 1600 og 1200 Rundballekutter og utfôringsmaskin Markedets mest komplette program www.tks-as.no Stasjonær Hjulgående Opphengt i skinne Magasin NYHET! Nå med 62 dobble kniver i stedet

Detaljer

Bruksanvisning for bærbar vind- og solcelledrevet strømforsyningsenhet

Bruksanvisning for bærbar vind- og solcelledrevet strømforsyningsenhet Bruksanvisning for bærbar vind- og solcelledrevet strømforsyningsenhet Prod.nr. NP1000 Denne strømforsyningsenheten er et nytt miljøvennlig produkt som omgjør naturkraft sollys og vind til strøm. Produktet

Detaljer

Myter og fakta om «alternative» energikilder

Myter og fakta om «alternative» energikilder Myter og fakta om «alternative» energikilder Erik Stensrud Marstein CO 2 konferansen 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim

Detaljer

Tips til montering av solcellepaneler GETEK

Tips til montering av solcellepaneler GETEK Tips til montering av solcellepaneler GETEK Det finnes flere typer solcellepanler og flere løsninger for montering. At det ikke er noe standardsystem skyldes at behovene og mulighetene er svært ulike alt

Detaljer

Lagring og transport av trepellets

Lagring og transport av trepellets Lagring og transport av trepellets Trepellets distribueres i hovedsak på tre følgende hovedmåter: Småsekk i størrelsesområdet 10-30 kg. Storsekk i størrelsesområdet fra 400 kg til 1200 kg. Ved større forbruk

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Vi fører alle typer løfteutstyr fra AC, Nike, Slift og andre anerkjente produsenter

Vi fører alle typer løfteutstyr fra AC, Nike, Slift og andre anerkjente produsenter 21.05 DIVERSE VERKSTEDSUTSTYR OG VERKTØY Bærbare lufthydraulisk jekker Vi fører alle typer løfteutstyr fra AC, Nike, Slift og andre anerkjente produsenter Verkstedkraner Kontakt vårt ordrekontor og be

Detaljer

Belysning på hytta? TV i barnas anneks? Se hvordan du kan bruke solens stråler som energikilde.

Belysning på hytta? TV i barnas anneks? Se hvordan du kan bruke solens stråler som energikilde. hvordan gå fram? solenergienkelt, raskt og rent Belysning på hytta? TV i barnas anneks? Se hvordan du kan bruke solens stråler som energikilde. innhold forord... side. 3 hvordan gjøres det?.. side. 4 hordan

Detaljer

Generatorkompetanse til minste detalj. Disse argumentene taler for generatorer fra Wacker Neuson. Oversikt over alle generatorene.

Generatorkompetanse til minste detalj. Disse argumentene taler for generatorer fra Wacker Neuson. Oversikt over alle generatorene. Generatorer Disse argumentene taler for generatorer fra Wacker Neuson. Generatorkompetanse til minste detalj. 1. Alltid full av energi. En energiforsyning du kan stole på er uunnværlig på byggeplassen.

Detaljer

INSTALLASJONS- VEILEDNING for montering av vannpumper

INSTALLASJONS- VEILEDNING for montering av vannpumper INSTALLASJONS- VEILEDNING for montering av vannpumper Generelt Pumpetyper Valget av vannpumpe er helt avhengig av formålet den skal brukes til. Det stilles svært ulike krav til pumpens kapasitet og egenskaper

Detaljer