DET CIVILE VETERINÆR VESEN

Transkript

1 DET CIVILE VETERINÆR VESEN (Service vétérinaire civil 9.) utgirr AV DIREKTØREN FOR DET CIVILE VETERINERYESEN. OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG ti CO. 9. ris: kr...

2 Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Nrvège, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 9: Nr.. Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene 98. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.). Nrges sparebanker 99. (Caisses d'épargne.). Civil rettspleie 98 g 99. (Justice civile.). Jrdbrukstellingen juni 99. Annet hefte. Arealet g dets anvendelse rn. v (Recensement du juin 99. La superficie et sn empli, etc.) 6. Nrges jernbaner 999. (Chemins de fer nrvégiens.) 7. Lønninger 9. (Gages et salaires.) 8. Nrges skibsfart 99. (Navigatin) 99. Nrges kmmunale finanser (Finances des cmmunes.). Det civile veterinærvesen 99. (Service vétérinaire civil). Den Nrske Statskasses finanser 9/9/. (Finances de l'état.). Meieribruket i Nrge i 99. (L'industrie laitière de la Nrvège en 99.). Sjmannstrygden 98. Fiskertrygden 98. (Assurances cntre les accidents. Industriarbeidertrygden. Ulykkestrygden 98. (Assurances cntre les accidents. Nrges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 6. Private aktiebanker 9. (Banques privies par actins.) 7. Strtingsvalget 9. (Électins en 9 pur le Strting..) 8. Arbeidslønnen i jrdbruket. Driftsåret 99. (Salaires des uvriers agricles des marins. Assurances cntre les accidents des marins pecheurs.) du travail.) 99.) 9. Nrges pstvesen 9. (Statistique pstale.) 6. Nrges telegrafvesen 999. (Télégraphes et téléphnes de l'étal) 6. Nrges industri 98 g 99. (Statistique industrielle de la Nrvège) 6. Sinnssykeasylenes virksmhet 99. (Hspices d'aliénés.) 6. Sklevesenets tilstand (Instructin publique.) 6. Tariffavtaler g arbeidsknilikter 9. (Cnventins cllectives et cnflits du travail en 9.) 6. Arbeidsledighetstellingen januar 9 ved de ffentlige arbeidskntrer (Recensement des chômeurs janvier.9 par les Offices publics de Placement.) resentativ telling. (Superficies agricles Landbruksareal g husdyrhld 9. Rep et élevage du bétail de l'année 9. Recensement représentatif.) Nrges fiskerier 99. (Grandes pêches maritimes.) De spedalske i Nrge 969. (Rapprt sur les lépreux en Nrvige pur les années 969.) Syketrygden 9. (Assurancemaladie.) Nrges sparebanker. (Caisses d'épargne.) Jrdbrukstellingen juni 99. Tredje hefte. Brukenes antall g størrelse m. v. (Recensement du fain 99. Prpriétés fncières rurales, nmbre et grandeur,ec.) Nrges handel 9. (Cmmerce.) Frsikringsselskaper 9. (Sciétés d'assurances.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX.. DET CIVILE VETERINÆR VESEN 9. (Service vétérinaire civil 9.) UTGITT AV DIREKTØREN FOR DET CIVILE VETERINÆRVESEN. OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9.

4 Fr årene se Nrges Offisielle Statistikk rekke III. Fr årene 8999 se Nrges Offisielle Statistikk rekke IV, nr. 7, 7, 89 g 6. Fr årene 99 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V, nr. 6, 6, 8,,, 7 g. Fr årene 998 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr. 9, 7, 96,, 8 g 8. Fr årene 999 se Nrges Offisielle Statistikk rekke VII, nr., 9, g 8. Fr årene 9, 9, 96, 97, 98, 99 g 9 se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr. 6, 9, 6, 8,, g 7. GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI, OSLO

5 Innhldsfrtegnelse. (Smmaire). I. Veterinærvesenet i 9. (Du service vétérinaire en 9). side (Page) A. Almindelig versikt (Vue générale) Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker 9 B. De enkelte sykdmmer (Les maladies différentes). Munn g klvsyke. Miltbrand. Ondartet katarrfeber. Raslesyke. Bråstt 6. Svinesyke g svinepest 7. Rdsyke g knutersen 8. Smittsm anæmi hs hesten 9. Tuberkulse. Kverke 9. Smittsm kasting 9. Bldurin hs strfe..... Frskjellige sykdmmer 9 Ekstrakt av beretningen fra Statens Vererinærklinikk fr året 9 9 Tabell II. Husdyrsykdmmer artsvis Tabell III. Husdyrsykdmmer fylkesvis Hs hest strfe 6 sau 8 gjet» svin hund katt fjærfe 6 andre dyr 6 Tabell IV. Antall autriserte dyrlæger i Nrge 9. Utførsel g innførsel av husdyr Bevilgninger i budgetterminen 99

6 II. Kjøttkntrllen 9. (L'inspectin de la viande en 9). Side (Page) Almindelig versikt (Vue générale) Tabell A. Antall slakt på stasjnene 6 Tabell B. Antall slakt, nen klasse, på stasjnene 8 Tabell C. Antall slakt, kassert, på stasjnene 9 Tabell D. Antall slakt kntrllert utenfr stasjnene. Tabell E. Sammendrag fr 9 Tabell F. Årsaken til nen klasses stempling g kassasjn Tabell G. Tnnekjøttkntrllen i 9 Bilag: Bestemmelse angående eksprt av ferskt kjøtt fra Nrge til Sverige av 'h 9 7

7 Om veterinærvesenet 9. A. Almindelig versikt. Ifølge de fra dyrlægene innkmne årsberetninger er der i årets lp behandlet hs : Hest 66 sykdmstilfeller Strfe 7 69 Sau Gjet 76 Svin 7 Hund 97 Katt 8 Fjærfe. 78 Andre dyr 7 Av de behandlede dyr angis å være døde g drepte : Hester 6 Strfe 69 Sauer Gjeter 6 Svin 99 Hunder.. Katter 7 Fjærfe Andre dyr 966 Antallet av de av dyrkegene behandlede sykdmstilfeller var i efternevnte år:

8 Tabell I. Enkelte sykdmmers frekmst i de frskjellige fylker i 9. (Relevé des diverses maladies par départements). Fylke. (Département) c N c) CI g, rnt e el, pa.), ;p ca tz, P Z) t k' c) rn,... e I CI) t", ei.' <: ct), T.) G.,...) q.) ;.' c rc. ô,; ; ':.',..:,,x) rw (... il El.,...', tv (ic. fl El. It e psz a W ca ' ''' g A.,...,.... E t,....,.., rc, %., z., g ;.,..., it! Osl Akershus Østfld Buskerud Vestfld Hedmark Opland Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Møre SørTrøndelag. NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark I alt (ttal) ) Antall besetninger. ) Angrepne eller mistenkte. ) Fra 96 til g med 9 gså innbefattet svinesyke.

9 Sundhetstilstanden blandt husdyrene har i året 9 vært sm de fregående år g må derfr betegnes sm gd. Sm det vil fremgå av tabell I er antallet anmeldte tilfeller av smittsmme sykdmmer i 9 fr de fleste sykdmmers vedkmmende ferre enn i 9 likesm munng klvsyke, g svinepest, i det heltetatt ikke har frekmmet. Sykdmmer sm kvegpest, hundegalskap, snive g sauekpper har heller ikke dette år ptrådt her i landet. Sm sedvanlig i de senere år er der gså i 9 i enkelte tilfeller (fr ringrm, kpper g miltbrands vedkmmende) iakttatt verførsel av smittsm sykdm fra dyr til mennesker. B. Om de enkelte sykdmmer.. Munn g klvsyke er i 9 verhdet ikke iakttatt her i landet.. Miltbrand. Denne sykdm ptrådte i tilfeller, hvrav hs hest, 88 hs strfe, hs svin, hs blårev, hs sølvrev g hs mår. Distriktsdyrlcegen i Salangen, A. F. Hlm, Sjøveien, meddeler: Av ndartede smittsmme sykdmmer har der frekmmet et tilfelle av miltbrand i Lavangen. Det blev mig meddelt at da kua km hjem fra beite m aftenen fantes det ikke melk i juret. Næste mrgen blev den sluppet ut g gikk straks brt g drakk vann i en nærliggende bekk. Dyret var da meget svakt, fikk efter eierens sigende kramper g døde efter en halv times tid. Fra annet hld har jeg imidlertid hørt at kua blev slaktet mens der lå en skøjte ved stranden g ventet på å få slaktet med til Narvik fr å msette det der. Imidlertid falt slaktet ned idet phengningsbmmen gikk istykker g blev så tilsmusset at det ikke kunde sendes. T dager efter km eieren til mig med en del av innmaten sm han vilde ha undersøkt da han trdde at kua hadde fått i sig revegift sm naben hadde lagt ut, g i så fall vilde han gjøre krav på erstatning. Nget abnrmt under åpningen av dyret hadde han ikke funnet sa han utver at tarmen var litt rød. Samtidig sm jeg innsendte prøve til Veterinærinstituttet anmdet jeg eieren m å grave ned innvllene. Efter et par dagers frløp fikk jeg telegram fra Veterinærinstituttet m at der i det innsendte materiale var funnet miltbrandsbakterier. Da jeg skulde. ringe til eieren fr å meddele ham dette får jeg på vedkmmende telefnstasjn høre at både mannen g hans kne er syke g hadde bldfrgiftning i armene, videre blev det frtalt mig at en mann sm hjalp til under slaktningen var død. Da slaktet falt ned hadde tverrtreet mellem bakbenene truffet mannen ver øiet g tilføiet ham et sår. Da det ikke var tvil m at det i dette tilfelle dreiet sig m miltbrand ringte jeg straks til distriktslægen g bad ham tilse de t syke. Distriktslægen frtalte da at den avdøde slakter hadde vært hs ham men hadde ikke plyst nget m slaktningen g tilfellet var derfr pfattet sm rsen. Distriktslægen tilså imidlertid de t syke sm begge hadde miltbrandskarbunkler på underarmen. Mannen, sm hadde karbunkler på begge armer, hadde skåret i karbunklene med barberkniven da det var «ddkjtt» hadde han sagt.

10 Distriktsdyrlcege S. A. Salvesn i Indre Nrdmøre innberetter m et miltbrandstilfelle sm først blev erkjent derved at slakteren blev syk.. Ondartet katarrfeber. Av denne sykdm er anmeldt 97 tilfeller hs strfe, hvrav 6 pgis å være avlivet mens 8 er døde. Distriktsdyrlave J. Flesvik, Lillehammer, anfører følgende angående et nget atypisk tilfelle av denne sykdm: Det ene tilfelle var av den krniske eksantematiske frm. Der km på krppen plettvise partier hvr huden blev stiv g tørr med strittende hårlag. Plettene bredte sig mere g mere g tilslutt var næsten hele krppens hud hårløs, stiv g barket. Dyret hadde av g til feber, men først da det hadde vært sykt i t måneder km de vanlige symptmer på katarrfeber med knjunktivit, keratit g fld fra nesen med skrpedannelse på neseskilleveggen.. Raslesyke. Raslesyke er frekmmet med 9 tilfeller, hvrav er krepert mens er drept. Distriktsdyrlcege M. Maalsnes i Indre Sunnfjrd, meddeler: Her finnes en del havnestrekninger hvr raslesyke er temmelig årviss g hvr tilfellene kun undtagelsesvis blir anmeldt. Kadaverne graves ikke ned tilstrekkelig dypt g under betryggende frmer så havnegangene blir mere g mere infisert fr hvert år. En gårdbruker i Gaular mistet således på krt tid tre ungfe siste smmer i hjemmehavnen. Han viste vel hvr kadaverne lå men lt dem kun bli liggende inntil nabene tk affære g anmeldte frhldet. De døde dyr blev så nedgravet på franledning av lensmannen.. Bråstt. I dette beretningsår er der anmeldt til Veterinærdirektratet tilfeller av bråstt g sm sedvanlig fr denne sykdms vedkmmende er størsteparten i tilfeller døde. 6. Svinepest g svinesyke. Svinepest er i 9 ikke anmeldt med nget tilfelle. Svinesyke (smittsm lungebetendelse hs smågriser) er av dyrlegene påtruffet i 9 tilfeller hvrav 8 pgis sm døde g drepte. Distriktsdyrlcege A. Lhren, Sunndalsøra, anfører at han har støtt på en pneumni hs smågriser sm han antk var «svinesyke» uten at Veterinærinstituttet har kunnet bekrefte diagnsens riktighet av det innsendte materiale. 7. Rødsyke g knutersen. Ingen annen smittsm husdyrsykdm innberettes i et tilnærmelsesvis så strt antall tilfeller sm rødsyke g knutersen hs svin. Grunnen

11 hertil er fr en vesentlig del å søke i at pdretterne nu i årevis har vært klar ver at stre verdier kan reddes ved hjelp av det fra alle hld anerkjente rødsykeserum, g sm følge herav blir dyrlægene tilkalt straks de første symptmer på sykdmmen viser sig. Tilfellenes antall vil sees av tabellene. Distriktsdyrkege J. KjsHanssen, Egersund, plyser m i sin innberetning at han ved bduksjn av en str grisepurke pådrg sig en rødsykeinfeksjn i hånden. I løpet av 8 dager bredte der sig ver hele håndryggen en rsenaktig betendelse sm det imidlertid lykkedes å drive tilbake ved hjelp av mslag. 8. Smittsm anæmi hs hesten. I årsberetningen fr 9 er anført at denne sykdm er i sterk tilbakegang. Denne tilbakegang synes å frtsette, idet der i 9 kun er anmeldt tilfeller mt tilfeller i 9. Sykdmmen har i dette år kun ptrådt i Hedmark fylke. Sm det videre vil sees av årsberetningen fr 9 ptrådte smittsm anæmi i dette år med tilfeller i Buskerud fylke. Dette fremstøt av sykdmmen må sies å være slått tilbake i det den ikke siden har vist sig innen nevnte fylke. 9. Tuberkulse. Man har i 9 mttatt innberetning m tuberkulinunderskelser av strfe sm nedenfr angitte tabell viser: Samlet antall besetninger g dyr sm er prvet med tuberkulin i 9. Fylke Antall besetninger I alt Hvrav på ffentlig bekstn. I alt Antall dyr Hvrav på ffentlig bekstn. 98 Østfld 97 6 Akershus Hedmark Opland 8 9 Buskerud 6 7 Vestfld 7 Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland 6 9 Sgn g Fjrdane Møre 8 6 SørTrøndelag NrdTrøndelag 7 Nrdland 68 8 Trms 8 Finnmark Tilsammen

12 6 Antall erklært tuberkuløse.. Fylke d tip Q) ; i c ;+ e. besetn. ' ' Ce: M p, i. strfe svin fjærfe Antall dyr besetn. besetn. i besetn. Th ce t. ti) bip hb cl) ; c ;...,... r i M =,.. r. cl) ;, c ;.,_, C'D C:n.i r. d 7, i... ci, cn,i r.. cg w... ''' r ri/ ti. r ri F P P' F P' P ' P P*6 P Ė". Østfld Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfld Telemark AustAgder VestAgder Rgaland i Hrdaland Sgn g Fjrdane Møre SørTrøndelag 7 7 NrdTrø Nrdland Trms Finnmark I alt Sammenlignet med det fregående år er der i 9 tuberkulinundersøkt, gang så mange besetninger g ver 6, gang så mange dyr. (Se tabellen på fregående side.) Tuberkulinunderskelse på ff. bekstning er bare innvilget i de tilfeller hvr det ved ffentlig kjøttkntrll, eller på annen måte er påvist tuberkulse i slakt, eller når det ellers har freligget plysninger sm har gitt berettiget grunn til å anta at en besetning er tuberkuløs eller har vært utsatt fr særlig smittepåkjenning. I henhld til de bestemmelser sm Landbruksdepartementet utferdiget den. desember 9, ang. husdyrtuberkulsens bekjempelse, er der i 9 erklært sm tuberkuløse i alt 67 strfebesetninger, 8 svinebesetninger g fjærfebesetninger. M. h. t. frdelingen på de enkelte fylker, tuberkulinprøver, bekjempelse med nedslaktning g frigivelse av besetninger, henvises til venstående tabell.

13 7 cd ti t F. besetn. r. ce, C",... r Tuberkulinprøve ca ti. tt F.. strfe dyr ;, ;, r I ct:, I C, Il.. reagerende ca ci) ti C.f, CM tt F.., ca ti Bekjempelse ved nedslaktn.. besetn. strfe.ca ti,,..., ;, c., C Ce C: i. J..,. Ce F. dyr r CID = r..., Frigitte besetn. Tuberkul. besetn. ved årets utg. ; '' tg ' :. F È" P F P P.6 "El P.6.6 r ' E: ' m 7 I' '. _ _ i _ i i Frsåvidt angår bekjempelsen av tuberkulsen i svinebesetningene har eierne vært tillatt å fre grisene frem til slakt, hvrefter desinfek. sjn av grisehuset eller vedkmmende gård har funnet sted. Hønsebesetningene er fr de flestes vedkmmende nedslått i sin helhet g desinfeksjn fretatt. Strfe nedslaktet sm tuberkulse g delvis erstattet av det ffentlige. Nedslaktet strfé 9 Ar Ialt med erstatningsbidrag antall dyr 9 beløp kr. 7, gjennemsnitt er der således utbetalt kr. 8, i erstatning fr hvert dyr hvr nedslaktning har funnet sted med bidrag av det ffentlige.

14 8 Innkmne rapprter fra ffentlige kjttkntrllstasjner m påtruffet tuberkulse i 9. Strfe Kjøttkntrllstasjnens navn Antall kntrllerte strfeskrtter kalver undtatt Antall tilfeller Ialt Efter frutgående tub. prøve Svin Fjærfe Ålesund Arendal Bergen Bdø Drammen 69 Fredrikstad V. >> O. Gjøvik Halden Hamar 6 7 Harstad Haugesund Hlmestrand Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand S Kristiansund N 66 Larvik Lillehammer 66 Lillestrøm 8 Mlde 69 Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd 6 7 Sarpsbrg 7 Skien 78 Stavanger 87 Tinn 97 Trms... Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet ^ I alt

15 9 Sm det fremgår av denne tabeli er det sm primære tilfeller påvist tuberkulse i 78 slakt ved samtlige ffentlige slaktehus g kjøttkntrllstasjner, hvilket utgjør,6 cx, av det samlede antall kntrllerte kjøttkrpper kalver undtatt. De tilfeller hithører fra besetninger hvr tuberkulsebekjempelsen er iverksatt ved nedslaktning efter frutgående tuberkulinprøve. Regnes disse med blir tuberkulseprsenten,.. Kverke. Sykdmmen har i dette beretningsår kun ptrådt i et fåtall tilfeller (7) g har ikke i nget distrikt spilt ngen str rlle.. Smittsm kasting. Den smittsmme kasting bedømmes meget frskjellig. Således hevder nu flere dyrlæger på Østlandet, at franstaltningene mt denne sykdm <(er gått gårdbrukerne slik i bldet» at alle vanskeligheter er eleminert g at sykdmmen synes å være på retur. Fra andre kanter anfører dyrlægene derimt at sykdmmen synes å være i tiltagende, g at de tap den frvlder er mere følelige enn summen av alle tap frårsaket av de øvrige husdyrsykdmmer. Da de i denne beretning pførte tall vedrørende kasting ikke gir nget krrekt uttrykk fr den smittsmme kastingsutbredelse skal her gjengis en av Veterinærinstituttet utarbeidet tabell ver de i de siste år fretatte bldundersøkelser innen de enkelte fylker: Oversikt ver undersøkte besetninger i de enkelte fylker. Fylker M. +S ± M. +i i i M. + I ± M. + I ± M. kkershus f. Østfld `, Buskerud V Vestfld Eledmark Dpland Telemark kustagder.. VestAgder.. 8 Rgaland Elrd.aland gn g Fjrd Vlre rtrøndelag NrdTrndel. STn.d rdla.. _ ['rms... _ Finnmark... Ialt : Besetninger med psitiv reaksj n uten hensyn til m der er frekmmet kasting eller ei. :» kasting men med negativ reaksjn. M.:» mistenkelig reaksjn uten hensyn til m der er fremkmmet kasting eller ei.

16 Distriktsdyrkege O. G. _tken, Elverum, meddeler: Fr den ruinerende smittsmme kasting har distriktet hittil vært frskånet, brtsett fra et par gamle utbrudd sm nu synes å være helt vervunnet. Erfaringen fra disse synes å bekrefte tidligere erfaringer fr at den eneste farbare vei til bekjempelse av sykdmmen i en engang smittet større besetning er å sette på alle levedyktige kalver efter smittede dyr g m frnødiges til innkrysning kun å anvende kse fra kastingsherjet besetning. På denne måte synes stammen hurtig å erhverve immunitet g epidemien å utdø når innkjøp av friske (ikke immune) dyr undgåes. Ved innseting av slike dyr kan sykdmmen igjen blusse p g betegnende i så måte er et eksempel her fra bygden: I en større besetning, hvr sykdmmen tilsynelatende var phørt g hvr kasting ikke hadde frekmmet på et par år, innkjøptes høst g vinterbære kuer; første år kalvet alle nrmalt, men året efter kastet ikke alene samtlige innkjøpte dyr, men gså enkelte av den gamle stamme begynte igjen å kaste. Imidlertid utrangertes de innkjøpte kuer, g siden innsattes kse fra en kastingsherjet besetning. Kasting har senere ikke frekmmet, brtsett fra enkelte kviger det første år. Distriktsdyrlcege M. Maalsnes i Indre Sunnfjrd, meddeler: Den smittsmme kalvekasting er ikke lite utbredt her i mitt distrikt, g det ser ut, sm all smittespredning skjer i havnegangene. De kuer, sm kaster på beite g blir gående med tilbakehldt efterbyrd, trr jeg er de, sm må anses fr de farligste smittespredere. Efterbyrdsrester g avsndringer blir liggende igjen utver havnestrekningen, fr så kanskje umiddelbart efter å bli ptatt av andre beitende kuer. Dersm alle de kuer, sm kastet like før eller i selve beitetiden blev hldt brte fra felles havnegang inntil all avsndring fra bren er phørt, vilde meget være vunnet fr begrensningen av den smittsmme kasting. Den almindelige pfatning blandt bønderne er, at smitteverføringen ftest skjer ved kser; men at disse ikke alltid frmår å verføre smitten, har man fte eksempel på, hvr kse fra kastesmittet besetning slår sig til i en fremmed havnegang hele smmeren i selskap med smittefrie besetninger, uten å påføre disse sykdmmen. Jeg trr man uten verdrivelse kan si, at den smittsmme kasting her i distriktet påfører husdyrbruket større årlige tap enn alle andre husdyrsykdmmer tilsammen. Flere av de på sykelisten pførte tilfeller av abrt var av ikke smittsm art. Kastingstilfeller blir aldri anmeldt, uten at der samtidig tilstøter kmplikasjner, sm nødvendiggjør dyrets behandling. Hvr det ved bldprøve viser sig, at et større antall dyr i besetningen er smittet, blir det sm regel ikke gjrt nget frsøk på å stppe sykdmmen, da man erfaringsmessig vet, det lite nytter.. Bldurin. Av bldurin hs strfe er i alt innberettet 7 tilfeller hvrav pgis sm drepte g døde. Hvr mange av disse der har hatt pirplasmse kan imidlertid ikke avgjøres. Det synes sm m denne sykdm er trengt nget tilbake i de senere år.

17 . Frskjellige sykdmmer. Hønsetyfus. Denne sykdm blev ved kgl. reslusjn av. ktber 9 ptatt blandt de i husdyrlvens. kapitel nevnte mildere smittsmme sykdmmer g i medhld av samme lvs fastsatte Landbruksdepartementet under 8. desember 9 egne bestemmelser vedrørende hønsetyfus, sm trådte i kraft fra. januar 9. Fr å kunne gi et innblikk i denne sykdms utbredelse er inntatt en av Veterinærinstituttet utarbeidet statistikk vedrørende de av instituttet utførte bldundersøkelser med henblikk på hønsetyf us fr året 9. Fylke Antall prver. Reagerende. Akershus 67 7 Østfld 87 Buskerud 97 Vestfld 9 69 Hedmark Opland 8 Telemark 7 AustAgder 8 VestAgder 8 Rgaland 9 Hrdaland 6 Sgn g Fjrdane 66 Møre 8 SørTrøndelag 9 NrdTrøndelag 76 Nrdland 7 Trms 7 Finnmark Tilsammen Mangelsykdmmer. Især fra dyrkegene i Trøndelag er der fr 9 innberettet m f rhldsvis mange tilfeller av benskjørhet g annen mangelsykdm på grunn av at smmeren 9 derppe var usedvanlig trr så høiet sm benyttedes vinteren 9 var meget fattig på mineralstffer. Distriktsdyrkege L. Dalseng, Vang, Hedmark, meddeler: Av særlig interesse kan nevnes, at der i en større besetning frekm feller av mangelsyke mangel på et eller annet mineralstff i rganismen. Sykdmsbilledet hadde ved en verfladisk betraktning, betydelig likhet med melkefeberens, idet de syke dyr blev fullstendig lamme, hud g hrn klde, temperatur subnrmal, pulsen ufølsm, der avsattes litt løs gjødning av g til, tillike hadde de litt tympanit.

18 Arsaken mentes å være at dyrene hadde vært uten hi fra slutten av januar til slutten av mai, da sykdmmen ptrådte. Dyrene måtte nærmest betegnes sm middels fete. Om den manglende høifring var den abslutte årsak til sykdmmen er selvfølgelig vanskelig å avgjøre; men i hvert fall km t av de syke dyr sig helt g ingen nye tilfeller inntraff, efterat hele besetningen var satt på sterk hifring. Sannsynligheten taler fr at der har været mangel på magnesia, da sm bekjent gress g kløversrter er rike på dette mineral. Aktinmykse. Distriktsdyrlæge B. A. Hjelde, Eidsvll, anfører: Aktinmykse er påvist i ikke få tilfeller i juret hs eldre grisepurker. Hs en grisepurke var praktisk talt hele juret besatt med knuter g åpne sår med supurativt fld fra enkelte av pattene. Det grisekull, sm denne purke fikk, døde i løpet av få dager. Også de øvrige grisepurker i denne besetning var mere eller mindre angrepet av sykdmmen, hvilket gav anledning til at en flerhet av de griser., sm pattet angrepne kjertler, døde. Eieren måtte tilslutt slakte ned samtlige sine 8 grisepurker. Det ligger nær å tr, at når sykdmmen her blev så utbredt, så skyldtes det, at grisungene i de frskjellige kull gikk m hinannen, idet sprinkelgitret mellem bingene var så åpent at grisungene kunde gå igjennem. Grisungene gikk da fra purke til purke g kunde derved lett fre smittestff ver fra de dyr, sm hadde åpne sår g suppurativ jurbetendelse. Da eieren brukte agner sm strø er det vel rimelig å tr, at smittestffet prinnelig er ptatt fra dette. Distriktsdyrkege i NrdHelgeland, A. C. Myhrer, meddeler: Aktinmykse er en meget sjelden sykdm her i distriktet. I de siste 6 år har jeg imidlertid knstatert nen tilfeller på nabgårder i NrdRana. Samtlige tilfeller var av ndartet karakter med sterk mdannelse av knkkelvevet i kjeven. I et tilfelle var sykdmmen utgått fra utvendige øienvinkel med mdannelse av knkkelvev g bulbus så der utvikledes en mektig exphtalmus. Det kan ha sin interesse å nevne, at i samme grend er gså mennesker angrepet av aktinmykse. sarkmatse. Dyrlæge O. E. Onstad, O. Tten, innberetter følgende: Nederst på halsen like ved brystinngangen på ei ku fantes en ca. 6 kg. str tumr. Kua blev slaktet g svulsten sendt inn til Veterinærinstituttet hvr diagnsen rundeellesarkm blev stillet. Distriktsdyrlæge J. Elsness, Halden, innberetter følgende: En sjeldnere lidelse frekm hs en hest, en brun vallak. Denne hadde ngen tid skrantet g magret av. Så en mrgen lå hesten død på stallen, g jeg blev anmdet m å kmme g bdusere hesten. Umiddelbart under huden særlig i hdet fantes større g mindre svulster. Ved å åpne brysthulen fantes på pleura perleknutelignende nydannelser. I lungevevet frekm tallrike inntil gåseegg stre svulster, sm i midten hadde knsi

19 stens nærmest sm bløtt flesk g av lys farve. Samme slags svulster fantes gså i hjertemuskulaturen. Selve hjertet frstørret g muskulaturen delvis sete fr degenerasjn. Svulstene var tillike tilstede i lever g nyrer samt i bekkenet. Man std her verfr et tilfelle av sterk utbredelse av ndartede svulster, sm hadde medført dyrets død. Der blev sendt preparat til Veterinærinstituttet sm meddelte at svulstene bestd av sarkmlignende vev. Akutt diaré. Flere dyrlæger har fr året 9 innberettet m å ha påtruffet temmelig ndartet frm av akutt diaré hs strfe. Således skriver distriktsdyrlæge I. Flnces, Rissa, følgende angående dette emne: Bldgang hs strfe særlig ungdyr var der nget av, g i de tilfeller sm undersøktes mikrskpisk ved skrap fra endetarmen viste det sig at cccidier var med i spillet. Ved blødning i bakerste del av endetarmen er gjødselens knsistens lite frandret. Er et lengere parti av tarmen angrepet blir det diaré g mere utpregede almensymptmer med phørt eller ringe etelyst g fte lammelse av bakparten. Spirit. camphrat. g fillet. pi. med crelin er ngenlunde virksmt; men de hårdest angrepne vil gjerne bukke under. Angående er frdielsessykdm hs hest meddeler distriktsdyrlægen i Nrdre Valdres, O. Taralrud, følgende: I mars april ptrådte det i en begrenset del av distriktet nkså mange tilfeller av en febril frdøielseslidelse på hester, særlig unghester. De hldt plutselig p å ete, fikk en temperatur på g derver g avføringen blev i alle tilfeller temmelig fast g slimbelagt. De blev frt slappe g fikk en dinglende gang. Buken sterkt pknepet. Ingen hste g ingen injeksjner av synlige slimhinner. Til å begynne med tenkte jeg på en eller annen fôringslidelse eller plantefrgiftning, men lidelsen viste sig snart å være smittsm. Efter ca. dager blev alle friske. Fremmed legeme i spiserøret på kuer behandler distriktsdyrkege F. V. Hlmbe, Stavanger, efter amerikansk mnster ved å klrfrmere dyret i stående stilling. <Under en lett klrfrmrus slappes spiserøret så dyrlægens inngrep thles bedre» anfører hr. Hlmbe. Kalvediaré. Den i 9 fungerende distriktsdyrlæge i Trysil, G. Ruud, anfører: På en gård i Trysil Innbygd knstatertes visstnk fr første gang i distriktet smittsm kalvedødelighet. Innen jeg blev underrettet herm var der krepert spekalver. Organ g bldprøver blev innsendt til Veterinærinstituttet hvr der påvistes klibasiller praktisk talt i renkultur. De kalver sm derefter fødtes blev straks satt i binge sm tidligere ikke var benyttet til kalvepdrett g umiddelbart efter fødselen innsprøitet med kliserum. Innsprøitningen blev gjentatt efter dager. De således behandlede kalver frblev friske g levde p.

20 Struma. Distriktsdyrlcege B. Trnnes, Rendal, plyser m at det i 9 er frekmmet adskillige tilfeller av struma i hans distrikt; især var lammene sterkt angrepne g mange kreperte. Melkefeber. Dyrlæge Bj. Refsdal, Rmedal, meddeler: At jrdbunnen må spille en str rlle ved melkefeber har jeg hatt et gdt eksempel på: På en gård i Vallset ptrådte utpå våren 9 7 tilfeller av nevnte sykdm idet mtrent samtlige kuer blev angrepne eftersm de kalvet. Kuene blev hurtig helbredet ved klrkalsiuminfusjn mens derimt luftinfusjn i juret nærmest var uvirksm. Der fremkm i denne besetning ingen nye tilfeller efter at dyrene daglig hadde fått kritt en måneds tid. Brdreining. Dyrlæge O. E. Onstad, O. Tten, frteller i sin innberetning at han ved bduksjn av en ku sm hadde vært kalvesyk i dager, fant den drektige br fullstendig avsnret g fritt liggende i bukhulen. Jurbetendelse. Distriktsdyrlcege B. A. Hjelde, Eidsvll, skriver angående rivanlbehandlingen bl. a.: Når midlet blir brukt straks sykdmmen viser sig, frmår det i mange tilfeller helt å kupere sykdmmen. Jeg har hatt en flerhet av tilfeller, sm er begynt med sterk feber g plutselig utviklet hevelse g ømhet i juret, men hvr disse symptmer er gått like så hurtig tilbake, når den syke jurdel straks er blitt infundert med rivanlpløsning. Det beste bevis på at rivanlbehandlingen er effektiv, har jeg i dyreeiernes egne uttalelser m rivanlets virkning g sykdmmens frløp. Disse uttalelser kan summeres slik: «Tidligere varte g rakk en jurbetendelse i det uendelige g dyret blev fte pattet. Ved rivanlbehandling derimt kan dyret bli helt bra igjen efter krt tid g uten at jurdelene settes nget videre tilbake i melkeydelse.» Men det er m å gjøre, at midlet blir brukt på det tidligst mulige stadium av sykdmmen. Sauesykdmmer. Distriktsdyrlcege H. Ruud, Rrs, meddeler: Av sauesykdmmer bør kanskje nevnes en del tilfeller på en herværende karakulfarm i mai måned. Først ptrådte en sykdm sm utelukkende angrep lammene g ytret sig sm en tilsynelatende smittsm cerebrspinalmeningit. Dyrene vilde ikke ta næring til sig, blev matte g utrivelige med feber, stivhet i benene, g en stlprende, slingrende gang, likesm de var verfølsmme fr berøring særlig langs nakke g rygg. Samtidig fantes katarr i de øvre luftveier, g delvis diaré. Senere blev de liggende uten å kunne reise sig igjen, fikk krampe særlig i nakkemusklene, hvrved hde g hals blev trukket pver g bakver,

21 helt ned på frreste ryggparti. I denne stilling døde de meget snart. Hele sykdmsfrløpet varte bare ngen få dager. I løpet av et par uker døde i alt lam. Uten et spesifikt middel blev det gjrt frsøk med et aktiverende stff (reiztherapie), idet samtlige lam blev sprøitet med mnadin. Om frandringen til det bedre skyltes dette middel skal være usagt. Sykdmmen hørte p. Imidlertid ptrådte like efter en lungelidelse, der ytret sig sm en katarralsk pneumni, g sm gså angrep de vksne dyr. På krt tid døde lam. Nu blev samtlige dyr sprøitet med pasteurellaserum. lam sm var meget dårlige ved behandlingen døde krt efter, mens de øvrige 8 dyr, sm alle var mere eller mindre angrepne, km sig. Distriktsdyrkege J. KjsHanssen, Egersund, skriver bl. a.: Et lam med smittsmt leppeutslett på munn (g bakkder) blev kjørt til en slakter, men slakteren nektet å ta imt lammet, da han var redd fr smitte. Lammet blev derfr kjørt tilbake igjen. Herunder blev kjørekaren, sm satt g hldt lammet i fanget i en karjl smittet. Det var en mann på år g han blev så dårlig at han måtte søke leegehjelp. Han blev smittet på frskjellige steder på højre hånd, hvr han hadde sår efter stein. På håndryggen utviklet der sig vegetasjner sm lignet på dem, sm lammet hadde. De blev så stre g phøiede, at de måtte skjæres brt. (Preparat av lammet blev innsendt til Veterinærklinikken til nærmere undersøkelse.) Lpestrngylse (såkalt anakkatasaskap») på smalen hadde en utvikling sm visstnk aldri før. Første gang den blev påvist her i distriktet var på et par gårder i Bjerkreim i juni 9. Sykdmmen har nu i alt vist sig på gårder i Bjerkreim, i Eigersunds landskn, i Helleland samt i Ogna, tilsammen besetninger med ca. døde dyr. Sm kurativt middel mt sykdmmen har jeg brukt kamala, gr. pr. dyr i pel spenvarm melk m mrgenen på tm mave. Næste dags aften ser man makken i avføringen. Reknvalesentene må man stelle varsmt med, da dasaskapen* sm ftest er så langt fremskreden, at de vanskelig tåler almindelig kst. Små høj, (markahøi eller utslått) er utmerket, når det bare er velbjerget (velluktende), det virker tillike sm et naturlig krydderstff, eikeknpp (m våren) er gså et gdt krydderstff, frøvrig kan man kke einerlåg av bar g bær, hvis man ikke har nget annet. Tbakk skal gså være gdt, sm avkk (dekkt) eller sm vandig uttrekk, men det er sterkt, derfr må det brukes med varsmhet (f.eks. i styrke gr. skråtbakk til gr. vann, hvrav gr. daglig til en sau). Disse krydderstffer kan brukes bade til å understøtte en kurativ makkbehandling g til frebyggelse. Ansjs g annen #kvaass>> sm fremkaller tørste vil jeg advare mt (i alle fall på gårder, hvr sykdmmen har vist sig), da smalen herved fristes til å drikke i alle pytter g hull g dertil drikke mere enn den har gdt av, smalen trenger j nrmalt meget lite vann. Fuktige beiter, megen nedbør g unaturlig tørst er sikkert medvirkende faktrer ved flere av våre parasitære smalesykdmmer. Gjennem de av Statens Veterinærklinikk nu igangsatte frsk har alvell igjen tiltrukket sig dyrlægenes pmerksmhet. Distriktsdyrlægen i Setesdal, Th. Bue, innberetter at sykdmmen i hans distrikt først blev iaktatt i 9.

22 6 Distriktsdyrkege S. Lundby i Hemne (i SørTrøndelag), meddeler: Sykdmmen blev knstatert fr første gang her i distriktet i 98. Riktignk frteller flk at de har sett enkelte tilfeller gså før, sm kunde ha mange likhetspunkter med «alvelle»; men sykdmmen er først med sikkerhet diagnstisert det nevnte år. I de senere år er der stadig påvist flere g flere tilfeller g jeg er verbevist m, at en masse av de lam, sm blir meldt sm brtkmne i smmerens løp, mkmmer sm følge av «alvellen». At det nu i høst km brt fra 7 etc. lam fra en hel del gårdbrukere, var ingenlunde ngen sjeldenhet. Dg må det bemerkes at ikke alle lam sm angripes av sykdmmen kreperer g frsvinner. Hver høst kmmer det hjem mange, sm bærer tydelig spr efter å ha weft angrepet i større eller mindre grad. Dette kan bl. a. vise sig ved at ørene er helt vekk, der kan mangle endel av ver eller underleppe, deler av kinn etc., øielkk kan helt eller delvis mangle eller være tilstede i frm av en hård, inntørret skrpe. Slike lam er sm regel små g magre, g vkser ikke nevneverdig den påfølgende vinter. Sykdmmen ptrer kun på et bestemt beitemråde, nemlig på vestsiden av Hemnefjrden g strekker sig sydver. På "den mtsatte side av fjrden sm er ca. km. bred er det ennu ikke påvist et eneste tilfelle g her hører det med til undtagelsene nar det frsvinner et lam m hsten. At sykdmmen skyldes en bestemt plante, hvis giftstff blir virksmt i frbindelse med sllyset, således sm ved fôreksem hs kveget, er meget mulig. Det er her kun upigmentert hud sm angripes. I samklang hermed er «alvelle», såvidt mig bekjent, ennu ikke knstatert hs svarte sauer. Et typisk tilfelle herpå skal nevnes. En småbruker sm i vår slapp lam i marken 7 hvite g svarte fikk kun hjem de svarte i høst. Distriktsdyrlcege O. Haga, Haugesund, mtaler i sin innberetning at han har iakttatt en alvellignende sykdm hs kuer g skriver i den anledning: Ngen eiendmmelige, akutte tilfeller av hudsykdm akutt dermatitis hs kyr har jeg iakttatt år m annet. I 9 inntraff 6 tilfeller. Sykdmmen ptrer m høsten i august september. Dyrene hlder plutselig p å ete, melken minker sterkt. Temp. er ftest ca.. Huden mkring kjønnsåpningen, på speilet g fte gså på jur g spener er svullen, rsenrød, varm g øm eller sterkt kløende, så dyret blir meget urlig, slår ustanselig med halen g sparker med bakbenene. Undertiden er gså ielkkene sterkt phvnet, så dyret ikke kan åpne øinene. Huden på vergangen til neseslimhinnen kan gså være affisert. Sykdmmen ptrer kun ute på beite på hjemmebøen. Det synes nærmest å være et eller annet plantestff i frbindelse med vind g vær, sm fremkaller irritasjnen. Sykdmmen minner fr såvidt litt m alvell hs lam. Ved behandling snarest mulig med kjølende, astringerende midler kmmer dyrene sig sm regel snart, men av g til kan spenene bli såre g hudløse til str plage ved melkingen.

23 7 Pelsdyrsykdmmer. Akut diaré hs rever. Distriktsdyrlcege J. Flesvik, Lillehammer, meddeler: I en revegård i nærheten av Lillehammer blev dyr syke. Sykdmmen begynte med tapt etelyst, de fikk vldsm diaré med gulaktig sterkt bldblandet gjødning. 9 stykker døde. De øvrige blev helt helbredet. Ved bduksjnen viste det sig et ensartet billede, vldsm gastrit g entent, tynntarmsinnhldet helt bldig g slimhinner der g i mavens pylrus regin sterkt injicert g betendt. Ngen av dem vldsm icterus. Der var fret med en kasse bedervet hvalkjøtt, samt kjøtt av en hest, der var død av klikk. Av dette kjøtt var der en sterk gjødsellukt, men antar helst det var hvalkjøttet, der var årsaken. Der km iallfall ikke flere tilfeller efterat revene ikke fikk mere av de nevnte fôrslag. Angående cccidi s e hs pelsdyr skriver distriktsdyrlæge i Vesterålen, K. A. N. Rutlin,, følgende: Cccidise er hyppig g den synes særlig farlig fr mink. I den ene av distriktets t minkfarmer døde der i smmer 8 av ca. 8 mink av cccidise. Dyrene døde efter ngen timers bservert sykdm. Obduksjnen viste bldig entent, sælig lkalisert til tynntarmen, med stre mengder cccidier i tarminnhldet. Hs en enkelt vksen sølvrev er sm dødsårsak påvist bldig entent fremkalt av cccidier. Reven hadde den siste uken vært fret utelukkende med hare. De siste par dager hadde den intet spist. I ventrikkelen fantes der da heller intet innhld undtagen 8 hagl. Tilfellet synes å peke på at reven kan infiseres fra haren. Et kull på revehvalper døde i år. Den første dide dager gammel angivelig av splrminvasjn. De øvrige blev kapslet gjentagne ganger. De spiste ngenlunde nrmalt; men blev frkrøblede, rakitiske g hadde hele tiden tynn avføring. I løpet av dager døde de øvrige. Ved mikrskpisk undersøkelse påvistes cccidier hs mren g en av de døde hvalper; men ingen rmegg. Det synes her å ha dreiet sig m en krnisk invasjn av cccidier. Sannsynligvis har den svekkelse tarmen har lidd ved den først stedfunne splrminvasjn g de gjentagne kapslinger, begunstiget invasjnen av cccidier. Dyrlæge K. Verpe, Fssan pr. Tønsberg, plyser følgende angående nekr se av halen hs beverrtter (nutri: I en nutriafarm er t av dyrene døde av septicæmi efter frfrysning av halen. Den ene lå død i sitt hus en mrgen, g den annen var døende da jeg km til. Frsøkte amputasjn av den nekrtiske hale, men i dybden var en byld sm strakte sig helt inn i bukhulen, g dyret døde snart. Senere har jeg fretatt amputasjn av halen på ennu et dyr g dette blev reddet. Halve halen var her nekrtisk. Samtlige dyr var imptent fra Sverige før jul. Om tarmsnyltere hs beverrtter (nutri anfører distriktsdyrlæge F. V. Hlmbe, Stavanger: Heligmsmides plygurus. Et eksemplar av denne rm fantes av Slagsvld på en nutria under et besøk hs mig i Stavanger. Senere fantes tallrike eksemplarer

24 8 av denne rm på flere nutria der blev slaktet; denne parasit er visstnk almindelig utbredt hs dette dyr. Ormen lever i tarmen særlig i dudenum, den er vanskelig å få øie på g ses sm en millimeter str rødlig tingest, men den ligger sterkt prullet. Den er bldsugende g sitter med sin frende fte dypt frsenket i tarmens slimhinne. En str g en liten bendelrm finnes gså almindelig hs nutria men det synes sm m bendelrmen frsvinner efter hvert frmentlig savnes mellemverten. Fôring av innfangne mskuskser. Stadsdyrlæge N. Tenberg, Ålesund, meddeler: Fr Mskusksen spiller fôringsspørsmålet den største rlle. Når det medfrte stedegne høi er pbrukt, inntrer der gjerne frdøielsessykdmmer med døden tilfølge. Nu bruker jeg imidlertid gdt innhøstet høj fra fjellbeite, lyng g kraftfôr i frm av havre g havremel med utmerkede resultater, selv m dyrene har vært pstallet året rundt under ugunstige frhld (trange, mørke rum i sjøbder). Sultef ôring. Distriktsdyrlæge M. Gjøvik i Midtre Nrdmøre, meddeler: Siste smmer var jeg tilkalt sm sakkyndig ved et meget graverende tilfelle av sultefôring av griser. Ved synet av disse dyr vilde ingen falle på A si det var griser; de lignet mest av alt hyener. All muskulatur, fr ikke å tale m flesk, var helt brte, huden var aldeles festet til knklene, g når de beveget sig, var det sm en slentrende, utmagret jakthund. Frgiftninger: Flere dyrlæger innberetter m tilfeller av m nj ef rgif tning fremkalt ved skjødesløs behandling av de ved maling benyttede kjørreler. Distriktsdyrkege J. Larsen, Lier, beretter m et tilfelle av r ø k f r gif tnin g. Ved brand i et uthus trengte røk inn i fjøset med det resultat at halvparten av en verdifull rødkllebesetning måtte slaktes på grunn av brnehpneumni. K yaks alveri sm erhverv går mere g mere av bruk; derimt frekmmer det ikke sjeldent at flk i periferien av de vidtstrakte dyrlatedistrikter av øknmiske hensyn vegrer sig fr å hente dyrlæge, g frsøker å hjelpe sig selv så lenge de kan. Et typisk eksempel herpå er et av distriktsdyrlægen i Indre Sunnhrdland g Nrdre Ryfylke L. O. Hammersland, innrapprterte tilfelle; denne skriver således: En gammel jente hadde en ku sm hadde fått en ptet i halsen. Nu vel det var langt til dyrlæge g fr meget av denne verdens gds hadde hun ikke. Hun løp så til naben fr å få ham til å hjelpe sig. J da, han tk en tynn trepinne med et tøistykke på enden g kjørte ned i halsen med det resultat, at kua

25 9 gjrde et kast på sig så trepinnen gikk tvers av. Nu hadde kuen både en trepinne g en ptet i halsen. Mannen arbeidet i sitt ansikts sved med å få pinnen p men uten resultat. Men så km der da en behjertet mann frbi. Han tk reslutt ett riveskaft g kjørte ned i halsen på kua, pteten gikk ned, m trepinnen gså fulgte med var visst ingen klar ver. Kua levet iallfall efterpå. Men m et par måneder så jenten at der hang g slang nget under buken på kua. Da hun fikk fatt på dette viste det sig å være trepinnen sm hadde arbeidet sig igjennem bukveggen g var kmmet ut der. Kua hadde ikke hatt ngen men av histrien; men peratøren fikk bldfrgiftning av alle de bitt han fikk av kua, g var arbeidsudyktig i flere uker, så det er tvilsmt m han gir sig ikast med en lignende perasjn trss resultatet. Ekstrakt av beretningen fra Statens Veterinærklinikk fr året 9. Der har pågått undersøkelser ver stffmangelsykdmmer hs husdyr, interne snyltere særlig hs sau g gjet alveld, hudsykdmmer, spesiellé muskeldegenerasjner hs lam g kalv vesieuløst eksem g kpper hs gjet infektiøs anæmi hs hest flurfrgiftninger, seneeifrgiftninger m. v. I vår, smmer g høstmånedene er der drevet undersøkelser rundt m distriktene. Klinikkens frskjellige avdelinger har vært helt utnyttet idet frsøksdyrene har krævet betydelig plass. Dernæst er der drevet en del almindelig klinisk virksmhet. Således er behandlet hester med frskjellige kirurgiske tilfeller (alvelærperistit frskjellige hvlidelser bl. a. krnfistel, sene g seneskjedelidelser, nakkefistel, mankefistel, krybbebiterperasjn Hs hund bl a. frakturer perasjn fr «kvast» hs strfe. Under dyrlmgekurset vinteren 9 blev anskaffet hest g ku sm under fullstendig narkse anvendtes til perasjnsøvelser, hvrefter dyrene dreptes under narksen. Fruten kirurgiske tilfeller blev der ved klinikken under kurset frtrinnsvis behandlet: Fjærfesykdmmer, stffmangelsykdmmer g parasitære lidelser. En rekke tilfeller av mastitis hs strfe er behandlet tilfeller av katarrfeber, klikk, tympanitis, ringrm g andre hudlidelser hs drøvtyggere pneumnier, Glåssers syke, diaréfrrner m. v. hs gris furunkulse g eksemfrmer hs hund g hest. Hs pelsdyr (rev, mink, sølvgrevling g nutri vesentlig sykdmmer frårsaket av parasiter. En rekke tilfeller fra distriktene er nærmere undersøkt: Kastingstilfeller hs sau, bråstt, frskjellige snylteangrep, tuberkulse hs fjærfe, likeledes hnsetyfus pneumni hs nyfødt føll.s.v. Mindre frsksrekker av rent praktisk interesse er fretatt således med midler mt hudparasiter hs fjærfe (flurnatrium, niktinpreparater: «aparasit, reslit».) Caleiumgluenattterapi «sterisl» g «seltn» sm desinfeksj nsmidler.s.v.

26 Tabell H. De viktigste sykdmmer hs hus (Relevé des divers cas de maladies des animaux Hest (Espèce chevaline) Strfe (Espèce bvine) Sau (Espèce vine) Sykdmmer (Maladies) Q,),.,,ft rt '''') TC:8 E g) Z " es _'. derav derav, derav PT: ''') 'CI s'') ^". 7) '8 CO,, ) t ';J' C ) ''' q' ' E Cs)..., 'D', ()..., Fi tt ') CL) PL. "CS t It aztt 7:. c ;.,, tt rcs n g al. ci) ;...gz, tl ts) S al g.l. '' '',, g:i.:zt ti rd m sz, I! rcs :. i.. rv z Miltbrand (Anthrax) Raslesyke, miltbrandsemfysem (Sarcphysema bvis) 9 Ondartet ødem (Oedema malignum).. Bråstt (Gastrmycsis vis) Ondartet katarrfeber (Cryza gangraensa bum) Smittsm anæmi hs hesten (Anaemia infect. equi) Lungesyke hs hesten (Pleurpneumnia cntagisa equi) Influensa (influenz 7 6 Svinesyke (smittsm lungebetendelse) (Septicaemia suum) Rødsyke (Mrbus ruber) Knutersen (Erythema ndsum).... Rsen (Lymphangitis. Erysipelas). 6 7 Lllandsk syke (Enteritis pseudtuberculsa chrnic Brandfeber (Mrbus maculsus) Kverke (Adenitis cntagisa equi) 7 6 Aktinmykse (Actinmycsis) 7 Sedstrengsfrherdelse g bringesvulster (Fibrmycma, Asccccus) Hvalpesyke (Febris catarrhalis epiztica canum) Stivkrampe ( Tetanus) Difterit (Diphtheritis) Kpper ( Varila, Vaccina et Ovin Munnsyke hs hesten (Stmatitis cntagisa pustulsa equi) Septikemi (Septicaemi Luftveiskatarr, halsbetendelse (Cryza, Pharyngitis et Brnchitis) Lunge g brysthinnebetendelse (Pneumnia et Pleuritis) 8 6 fl Frdøielsessykdmmer (indigestin, maveg tarmkatarr) (Gastritis, Enteritis) fl Klikk, frstppelse (Clica. Obstructi) 6 Akutt diaré g bldgang (Diarrhea acuta et dysenteri Overføres

27 dyrene i Nrge i 9, rdnet artsvis. dmestiques, par espèces, en Nrvège en 9). Gjet (Espèce caprine) ID.) `.( P' 'z =I Svin (Espèce prcine) Hund (Chiens) Katt (Mats) Fjærfe (Vlailles) derav derav,,,,, c.), derav cp derav cll.'., ts, ),c.i.). CO /..., 7) 7 ) 7i e.., CO,, Ti') ' 7 r. E g, _,,, ; )"$ El,S,, w E g, ''' s",;.' P.,.`t 7: ti In g* PL,:it..c Q ca,' zt rc, i,, rcs s: *,. at ` ' ') cp çz* fcct.' iz% rcs't Eu. c... ;.., pc, ; Pti ts cd.'. cu p.,..c, t 7: Is) ca,`',' ': rt: t rcs t cu t,7> "C t:,, "C,, P.C. "C tt z, Andre dyx (Animaux diverti), ' 'Z rci) Eg,,. cd S,.. "' til t..., rit cm r:z t CI),Q $. "C t _ i i _ 9 7 f:

28 Tabell II. (Frts.). (Cntinuatin). Nrge. Hest (Espèce chevaline) Strfe (Espèce bvine) Sau Espèce vine) Sykdmmer (Maladies) 7D. FA g.,,,, as derav derav derav,.,acs, r'el :.) re c'', g. ' ' cd S'' cl) ',. ' ;\ cds fei,.) G g _, rz: V g ',..t rcs g. r, pla.,lt w ii, z, tst,=' ca, ct, cj tsa Q ;z p. gz. P ;, fiz rg,zt ft., rts tt \, Ts ti,. we", r ts Q 7:,, Overført (transprt) Frmmesyke (Tympanitis) Frgiftning (Intxicatines) Ennvllsrmer (Helminthiasis) Dreiesyke (Hydrcephalus hydatideus). 8 kkutt hjernebetendelse (Meningitis acut Krnisk hjernebetendelse (Kller) (Fatuitas) Bldurin (Haemglbinuria. Haemglbinaemi Benskjørhet (Slikkesyke) (Ostemalaci vekkstt (Rachitis) Eludutslett (Eczem 7 8 Ringrm (Trichhpytn tnsurans) Slurv (Favus) 7 kabb (Scabies) 6 86 Lus (Pediculinae) Uregelmessige fødsler (Partus irregulares) Ififstre (Mnstr 6 Brvrengning (Inversi uteri) Børdreining (Trsi uteri) 87 9 Filbakehldt efterbyrd(retenti placentae) Kasting (Abrtus) 6 8 Kalvingsfeber (Melkefeber) (Eclampsia puerperalis) Børbetendelse (Metritis) Turbetendelse (Mastitis) Frfangenhet ( Hrdeati. Kritiasis).. 6 Klapphingstperasjner (Operatines b kryptrchismum) 78 Kastrasjner (Castratines) Kraft (Carcinma et sarcm 9 Hy g klvlidelser (Vitia ungvis) Dienlidelser ( Vitia culrum) Eljertelidelser ( Vitia crdis) Ledd g slimsekklidelser (Articulitis et bursitis) Kirurg. tilf. (sår, kntusjner, abscess) (Vulnera, cntusines, abscessus etc.) viva ( Vertig) kndre behandl. sykdmstilf. (Casus ceteri Ialt (ttal)

29 9. Gjet (Espèce caprine ),&,, ' 7) 'Zl g E. ti P s r. Svin (Espèce prcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjerfe (Vlailles) Andre dyr (Animaux divers) ci)c. Pc ' ':i... n ') ';' rd '.).` i `.'.) d ". al $ te t 7( ô 't ft Eig. ft,. s Pr l :.7..) ca.,...> derav c,,, derav,,, derav,i,, derav '"' ''. ), c.,, "ct)' g ft,.., 7)" g,;, 7)( g,;, Ia:. ma.,,.. cp ft E..z,.,i E. Sz ):E E. ras & g ft a rcl ii.,. ts c, d g c. gai.., rd z.,ij gn..., Pri & g G t zsl ca tt m al v`. t m ca ;.,.. r E F..:;) rzj, F,...Z) rti '''. $. :;) PCS... ) tl 'Zt rc/ tt,_, r t 7:$ tt,_., rt,i tt,_. P.,c, ;. Nza..., s.' ""i tz rt, izt ' _ e

30 Tabell III. Sykdmmer hs : 7,= '. Osl S, ) 'ZS bt C,,,, P.tz Akers hus a.. ȧ. cp ". T, a ' PO bk QPt, ts) C: Øst fld.. 7,. = t., cl) $.., rd bt C i, 6. c7i.) g PC bi. "Cs s ^. 7 a P rd bi rcl. c: '. 7i.) gl <.. n. CO L., rd ba iti Opland ^. a'., a, $. ' bl ci, Pt:. c: P". 7. = t ) rd bi) rc n A Buskerud Vestfld a;. iit'i CI. c Hedmark Telemark Aust Agder '""' 7.ā F. rd bi) n A Hest. Miltbrand... Ondartet ødem. Smittsm aneemi Lungesyke... Influensa Rsen Brandfeber... Kverke Aktinmykse.. Sedstreng g bringesvulster Stivkrampe Munnsyke... Septikæmi Luftveiskatarr Lunge g brysthindebet Frdøielsessykd Klikk Akuttdiaré Frgiftning Innvllsrm Akutt hjernebet. Krnisk d. 9 7 Haemglbinuri Benskjørhet... Rakitis Hudutslett Ringrm Skurv 9 Skabb Lus Uregelm. fødsler. 9 7 Misfstre.... Børvrengning.. Børdreining. Tilbakehldt eiteṙ byrd 7 Kasting Børbetendelse.. Jurbetendelse Frfangenhet Klapphingstperasjner Kastrasjner Kreft Hvlidelser Øienlidelser

31 Vest Agder " 7,. f:. CI) ''CS bi) TS M A 7., g i tie TS Å. ca, $: ' GP rz, tk TS t9 = Bergen. Ta. ḡ P. Pr: be T, IS) Sgn g Fjrd. '''''' CP I. rz: '7. be $ "t T n r.) m re.. 'T' a, ''l.6 C) "CZ be TS )... 7', g ) P, rt. be '' m I't 7..., g GO. "C:$ tai) T Å...". 7 *. GI) P GI) $. rc:$ be TS T rms P... '7.. t: Q. ia CP P "C be P7 tst Rgaland cu, g ) ;..,. PC Hrdaland S.Trndelag N.Trndelag Nrdland Finnmark r... 7 ;: $. f,::$ ;,' 7 ' 7i 69 6 L S _

32 I Tabell III. Sykdmmer hs: a. ' Osl rtz ) et Å g ' ' P.c bt cs ' Østfld l'."' ""c7' s 'el szt, re b jp c ts) A.''' 7 g.i'. re e Å '''. 7 +i: ' It re ô ( '".. 'a.' r:, Fe P"' " Ft Cif+ga "" Opland s' "Ci ô 7:$ P". 7 '` CI).a re ô rcs Akershus Buskerud Vestfld Hedmark Telemark Aust Agder.. 7.' "" CI) ;. re cej) 6 Hjertelidelser Ledd g slimsekkli elser. d Kirurg. tiffeller Sviva Andre behandl. tilfeller Strfe. Miltbrand Raslesyke Ondartet ødem. 8 S» katarrfeber Influensa Rsen Lllandsk syke. 7 Aktinmykse Sedstreng g bringesvulster.. Stivkrampe Difteri Kpper Septikæmi Luftveiskatarr Lunge g brysthindebet Frdielsessyld Frstppelse Akutt diaré Trmmesyke Frgiftning Innvllsrm... 7 Akutt hjernebet Krnisk d. Bldurin Benskjørhet Rakitis Hudutslett Ringrm Skurv 6 Skabb 9 Lus Uregeim. fødsler Misfrstre Børvrengning Børdreining Tilbakehldtei terbyrd Kasting

33 7 7 ' e 'c';,' Q PC! n A '' Ta "I'l + C. ) p 'ZS 'V gts:' '". 7 " ' ) IC, 8 cu "CS n ç:: Bergen "". Ira ;:i ` n 'a P. 7:, 'e "CS CI A Sgn g Fjrd. n '., "C$ """ 7 ' 'e ci.) 't:i O A m r e '' 7a ' "el. i a.' n ;I. "CS c'f ', ci), 'CS, :; '' A,' "". ' ` cu +., P ii "CS 8D c 'CY Å ". Ts I!!,.., c ii PCS 'e "CS SI A ". 'ca' ', ', P "CS.:>) "CI n A Trms ''''' 7 ' S.' () 'Li 't cp 7: Å Vest Agder Q It p.f "CS Rgaland cp Hrdaland n S.Trndelag N.Trndelag Nrdland Finnmark. 7 ' `., = rt:i gi "CS V A il i i 9 i i

34 8 Tabell III. Sykdmmer hs : r". 7. Osl ) $., :i tz e ç: ^". ri"z. S. ) $. ru 8) e 7::, Østfld 7 '.. ) P7: t' «C = ' t ) I:, O g' e rt:, ts Vestfld ' ' '' P C$ l''' e..z. e A.". 7 "du' + CI) P., FC cs.' e 7:$ ea Opland "'" 7 'I n g, () P..7::, 'e 7:' e e"i 7 +, P, 'ZS g e re e : Akershus a,) Buskerud Hedmark Telemark Aust Agder e P". a = P rt: ô''' e rt:i Melkefeber Børbetendelse Jurbetendelse Frfangenhet Kryptrchidperasjn.... Kastrasjner Kreft Klvlidelser Øienlidelser Hjertelidelser Ledd g slimsekklidelser Kirurg. tiffeller Andre behandlede tilfeller Sau. Ondartet ødem. Bråstt Stivkrampe... Septikæmi Luftveiskatarr. Lunge g brysthindebet... Frdielsessykd.. 7 Frstppelse.. Akutt diaré.. Trmmesyke.. Frgiftning Innvllsrm Dreiesyke.... Akutt hjernebet. Krnisk d. Bldurin.... Benskjørhet.. 8 Rakitis 7 8 Hudutslett... Ringrm.... Lus 8 7 Uregelm. fdsier Misfstre.... Børvrengning.. Børdreining.. efter. Tilbakehldt byrd Kasting.... Melkefeber... Børbetendelse.. 6 Jurbetendelse.. i 8 9

35 9 Vest Rga Hrda Bergen Sgn g mre.trn N.Trn Nrd Trms Finn Agder land land Fjrd. delag delag land mark cp.. c) CI). a,. t n.. a.. t t S. S. p "rn%.. n n S., n X. n s.. n s. $. n CP ""' rcs ^. P7: r". Ti ''''. PCS.. :$ " rt::, ^"' "CS ''''' rg S.,'Z rt:i ;. '''' PCS 7 s: ND b g,,,,, I WO a. m t, 7 r :JD 7 pq e : 7, a. 7 P t g ).. iv..'... cl) "e (.) ''' n ` n n ' ' ` n "eig n iv rc n iv iv rd ts) Pcs sl Pts iv Ts ts 'el m g?" ' A a' Å A A f Å A A _...._... _ _... _ _ JO : i 7 7 i i

36 Tabell IH. Sykdmmer hs:. Cd PI " Osl ai,.., 'u bi) () P,Z Q A, Cd,, a, p. 'u to CP rt: ts) A Østfld... Cl, gl,,q a. rc, ND, rc., m t: ;..,.. ad,.,,. Pi P r,:$ td 'Z' ts) A Vestfld r I cd., I () gz.. I,:, ND y I:, tlz g).= cd,. P, ;... 7:, tif y rt:' Isa A Opland.. i cd, g., cp a, ; 'u : :, el) y FrZ ts) r=) ; = i cd ) g a, P. rz :, ND y 7: ts P Akershus Buskerud Bedmark Telemark Aust Agder cl.) a, pr,.., cd, C.', $. r c j bi) y Ti tsa A Kastrasjner. Klvlidelser.. Øienlidelser. Hjertelidelser.. Ledd g slimsekklidelser.... Kirurg. tilfeller. Andre behandlede tilfeller x Gjet Kpper Septikæmi.. Luftveiskatarr. Lunge g brysthindebet... Frdøielsessykd.. Frstppelse. Akutt diaré.. Trmmesyke. Frgiftning.. Innvllsrm.. Akutt hjernebet. Bldurin.. Benskjørhet. Rakitis Hudutslett. Ringrm. Skurv Lus. Uregelm. fødsler. Misfstre.... Børvrengning.. Børdreining.. Tilbakehldt efterbyrd Kasting... Melkefeber.. Børbetendelse. Jurbetendelse. Kastrasjner. Klvlidelser. Øienlidelser.. Hjertelidelser.. Ledd g slimsekklidelser.... Kirurg. tilfeller. Andre behandlede tilfeller... 7 _

37 ; rrr 7.,.., PCS tlf.. () rc:, Pr..a.) g I'l, P.,,...!X rt: ts RI r 7.ȧ 'l,, a, r ZZ tiq ''*C Bergen,I r.c"t g. sa. r Cr ND 7 Sgn g. Fjrd. 'C' ) g.*!, Sni x. rt:$ hi) CI) rt./,, Mre... 7zi, g. $. rc, ND "7./,,,, crzl, g.ne. $: 7::: bf, C..) td 'Ci 7....'. sa, riz, bp r.c, g:) ) 'x. P a.). IV al) O 7:, A Trms r 7 ḡ...) r C, bi) PC, A Vest Agder Rgaland Hrdaland S.Trndelag N.Trndelag Nrdland Finnmark pr 7Ti,.."' a, 7. rt, NO rcs A i I i i 6 i i

38 Tabell III. Sykdmmer hs: Osl. I... rd.".. PO ^ 7' t JO. ap 7 t 7: ' rt: Østfld ' ', P., PCS b _ pt ' Pr: ". i $. "d b ) Vestfld. 7, $. 'V be..., Pt:$ 7:, tst r: ^ 7e pi t rd t 76 ' p "C r Opland ''''.i:'. cp $ rd bk ': ta A ".., ṗ " rd ''. rx g '.' 'u Isa g: Akershus t $. Buskerud Hedmark Telemark Aust Agder t rd u 'V gt Svin Miltbrand.. Svinesyke. Rdsyke.. Knutersen. Rsen Aktinmikse. Sedstrengsvulster Stivkrampe... Septikeemi.. Luftveiskatarr. Lunge g brysthindebet.... Frdøielsessykd.. Frstppelse.. Akutt diaré.. Frgiftning... Innvllsrm.. Akutt hjernebet. Benskjørhet. Rakitis Hudutslett Ringrm. Skurv Skabb Lus..... Uregelm.. fødsler Misfstre... Brvrengning. Børdreining. Tilbakehldt efterbyrd Kasting... Melkefeber.. Børbetendelse. Jurbetendelse. Kryptrehidperasjner. Kastrasjner Kreft Klvlidelser. Øienlidelser. Hjertelidelser.. Ledd g slimsekklidelser.... Kirurg. tilfeller. Andre behandlede tilfeller

39 Vest Agder () % () rc, ca e 7 PtZ ts Rgaland ci) cs Hrdaland Bergen Sgn g N.Trøndelaland Nrd Fjrd. S.Trøndelag Trms cu ci) () al v.) ) $ ; I ; rcs :$ rtz $. Pc; b 7, bo rrz Ca t b bo. b "Fa Finnmark Pc, ( 7 ^ 7 _ ^ ^ _ ^ ^ _ 9 I 79 6 il 76 ^ 8 8 b ^ li

40 Tabell III. Sykdmmer hs :. Osl cl g ' * rcs e Østfld, Q ; rc e rcs S. I.7:: e O rr: Vestfld, ''l a, Fa, e rci ts ç: '' 7, Opland `, cl. $. rcs te <L) r. n. ""..' e Q Akershus + $..,..ci : : e ` Buskerud Hedmark ' :,.,, e Telemark, Aust Agder a. '' rti e Rund Rsen Aktinmikse. Hvalpesyke.. Septikcemi.. Luftveiskatarr Lunge g brysthindebet.... Frdøielsessykd.. Frstppelse.. Akutt diaré.. Frgiftning... Innvllsrm... Akutt hjernebet. Krnisk d. Bldurin. Rakitis.. Hudutslett Ringrm. Skurv Ska b Lus. Uregelm. fødsler. Misfstre.... Børvrengning.. Børdreining.. Tilbakehldt efterbyrd.. Kasting. Eklampsi.... Børbetendelse. Jurbetendelse. Kastrasjn.. Kreft Kllidelser. Øienlidelser.. Hjertelidelser.. Ledd g slimsekklidelser.... Kirurg. tilfeller. Andre behandlede tilfeller Katt Rsen Septikeemi.. Luftveiskatarr 8 8

41 , '7 a, e ''' rn b A () rz:? Tz.. Z < n.., «n NO CI) r, ,..J '. a c:, bp C) () P na Bergen. 7.. PI ` n n Pc, bp n r«e Is. Sgn g Fjrd. P.. al ) g ' rcj bd 'n na Mre, r't g ` S k Pc, bk) n 7,,,,. 7 ) g " i rc, izz n ers r... '7'.. " k rc, ti) Pc, 7, ` s. "C) ZIA n rri Trms. 7,.. ` S, s. rci bl) n rci Vest Agder c.) Rgaland Hrdaland S.Trndelag N.Trndelag Nrdland Finnmark m.,. 7, CI 'd k rt b.) PC _

42 6 Tabell III. Osl Akers Buske Hed Tele Austp.. Q) ;.., ) hus Østfld rud Vestfld mark Opland mark Agder. ) "., (), ad a. t It Sykdmmer Q) $., ) ;....', VI, t i ra. ra, z:,, r.a. Pa :. Q). ra $. Q), rc:$. ra, p.i (I),... Prz &. hs: 7;' i!,:, c 7: t) c I ct :,) e (sk, si r) tt re CI,. i,.., cs e. e ' ` '" '' '''l ` ) ''' :s) 7: mt rtz ts rt:s tsa Ft: m 7:: m rcl tszt rt::s tsa rzs tsa A ; A A A A A A A Lunge g brysthindebet Frdielsessykd Frstppelse.. Akutt diaré.. 8 Frgiftning Innvllsrm Akutt hjernebet. Hudutslett Ri ngrm.... Skurv Skabb Lus 7 :.: Uregelm. fødsler. 8 ] Misfstre.... Børbetendelse.. Jurbetendelse.. Kastrasjn Kreft Kllidelser.. Øienlidelser.. 7 Ledd g slimsekklidelser.... Kirurg. tilfeller. 7 Andre behandlede tilfeller Fjterfe Difteri Luftveissykd... Frdielsessykd.. Akutt diaré Frgiftning Innvllsrm.... Rakitis Hudutslett _. _.. Lus 6 Kreft Ledd g slimsekklidelser.... Kirurg. tilfeller. Andre behandlede tilfeller Andre dyr.. Miltbrand... Ondartet ødem. Rsen Septikæmi 7 6 6

43 ,. rt: rc:$ tsa Q) ) ci t ) rc, 9 9 _ 67 7 Rgaland bi) Nrdland ca Vest Agder Fri Q rc:$ Q Hrdaland Q ) et Q Bergen, rtzs S.Trøndelag + Q ; Pri ctik Pt, N.Trøndelag Trms Finnmark r. Q Q) C ) "Z :$!..) Møre < bc, 7 ^ ^ ^ ^ Sgn g Fjrd. ^ ^ ^ ^ 9 6 6

44 8 Tele Tabell IH. Akershus Buskerud Austmark Agder Osl Hedmark Østfld Vestfld Opland t..,, ci) ra. Sykdmmer c $. ;.. 7., it:,. e hs : 7 P bi) Ta bk b c, g <C r r QQ tf). Fr: Q ts) ts CZ g: Luftveiskatarr. Lunge g brysthindebet.... Frdøielsessykd.. Frstppelse.. Akutt diaré.. Frgiftning.. Innvllsrm.. Akutt hjernebet Krnisk d. Bldurin... Rakitis Hudutslett.. Ringrm... Skabb.. Lus.. Uregelm. fødsler. Misfstre... Kasting. Eklampsi.. Børbetendelse. Jurbetendelse. Kastrasjn. Kreft... Øienlidelser. Hjertelidelser.. Ledd g slimsekklidelser.... Kirurg. tilfeller. Andre behandlede tilfeller ^^ 8 _y y 6 _ ii i J ^ il ^ _ 9 _

45 9 Ts Is) Ta, :/ G) rt. CG. s. r.s cg cg G) Pcs 7 CG, t cs Ts cg Vest Rga Hrda Sgn g S.Trnland Bergen Agder land Fjrd. Mre delag (i) a, 7 +' N.Trn Nrddelag land G). G) a.., 'C,.t '7 te 7zi bc ' C tt 'el.t Ts gt) Trms Finnmark, (.) td) ^ 8 ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ 96

46 Tabel! V. Antall autriserte dyrlæger i Nrge i 9. (Nmbre de vétérinaires diplmés en 9). Derav (dnt) Fylke (Département) Autriserte dyrlæger (Vétérinaires diplmés) Distriktsdyrlæger') (Vétérinaires délégués) I andre stillinger el. Ikke privat prakt. praktiserende') (D' autres (nn vétérinaires exerçants) exerçants) Osl Akershus Østfld Buskerud. Vestfld Hedmark Opland Telemark AustAgder VestAgder Rgaland Hrdaland Bergen Sgn g Fjrdane Møre SørTrøndelag NrdTrøndelag Nrdland Trms Finnmark Utenlands Riket (le ryaume) 9. s 9. 9.» 9. 9.» 9.» 9.» 9.» ) Herunder plitidyrlæger. ) Herunder pensjnerte.

47 Utførsel g innførsel av levende dyr. Utførsel: Ifølge Nrges ffisielle statistikk er der i året 9 utført: 67 hester, strfe, 7 sauer, svin, fjærfe, 6 sølvrev, 8 blårev, 6 hvitrev, mink, bever g 9 andre dyr. Innførsel: Ved kgl. plakat av 7. nvember 9 blev det frbudt å innføre her til landet levende pattedyr g fugler fra alle land med undtagelse av strfe, sau g gjet sm på en rekke vilkår blev tillatt innført fr visse deler av Sverige. Ved Landbruksdepartementets skrivelse av. ktber 9 blev disse innførselsbestemmelser frandret derhen at gså sistnevnte innførsel blev frbudt. Alle der ønsker å innføre her til landet fra utlandet levende pattedyr g fugler må derfr på frhånd i hvert enkelt tilfelle innsende til Landbruksdepartementet eller Veterinærdirektøren andragende m dispensasjn fra vennevnte innførselsfrbud. Der er i årets løp ifølge vennevnte statistikk innført: 9 hester, 6 strfe, 6 sauer, svin, rein, fjærfe, hunder, sølvrev, blårev, rødrev, vaskebjørn, mink, 78 ilder g nutria samt 6 grevling. Til Statens karantenestasjn på Marøya ved Stavanger blev i beretningsåret innført shetlandssauer fra Skttland samt 6 ender g gjess fra Tyskland. Til Osl karantenefjøs blev der i 9 innført strfe, 9 svin g karakulsauer sm livdyr mens strfe innførtes til slakt. Til Halden karantenefjøs g imprtslakteri innførtes fra Sverige sm livdyr strfe mens strfe g 6 sauer blev innført til slakt. Stadsveterinæren i Trndheim meddeler at det til det derværende karantenefjøs i 9 ikke er innført nget dyr.

48 Bevilgninger til det civile veterinærvesen fr budgetterminen. juli 9. juni 9. Kap. 68. Statsdvrlægene:. Lønninger. Labratrier. Reiseutgifter A. Utgifter. kr.,»,», kr. 9, 68. Tilskudd til distriktsdyrlæger:. Til lønn... kr.,. Reiseutgifter 7, D, 68. Veterinærhøisklen: Byggearbeider, 68. Veterinærinstituttet (jfr. kap. 8):. Lønninger kr. 7,. Kntrutgifter»,. Bygninger D,. Lys g brenne» 7,. Labratrier», 6. Reiseutgifter.», 7. Frskjellig» 8,», 68. Andre veterinærfrmål (jfr. kap. 8):. Tuberkulinundersøkelser.. kr.,. Erstatning ved nedslaktning D,. Tilskudd til g Nrsk Veterinærtidsskrift» D i,. Karantenestasjnen» 7,. Stipendier D, 6. Kursus fr dyrlæger.», 7. Statens veterinærklinikk i Osl D, 8. Frskjellig» 7, 8 9, kr. 67, B. Inntekter. Kap. 8. Veterinærinstituttet (jfr. kap. 68) kr. 8, 8. Karantenestasjnen (jfr. kap. 68, pst ) 8, kr. 8 8,

49 Kjøttkntrllen 9. Almindelig versikt. Kjøttkntrll i henhld til lv m kmmunale slaktehus, kjøttkntrll m. v. av 7. juni 89 har i året 9 vært i virksmhet i 8 kmmuner. I følgende bykmmuner virker nu således kjøttkntrll: A. e sund, Arendal, Bergen, Bdø, Drammen, Fredrikstad, Gjøvik, Halden, Hamar, Harstad, Haugesund, Hlmestrand, Hrten, Hønefss, Kngsberg, Kngsvinger, Kragerø, Kristiansand, Kristiansund, Larvik, Lillehammer, Mlde, Mss, Narvik, Ntdden, Osl, Prsgrunn, Risør, Sandefjrd, Sarpsbrg, Skien, Stavanger, Trndheim, Trms g Tønsberg samt dertil i Lillestrøm, Odda g Tinn landkmmuner. Kntrllen i Harstad er nyprettet g trådte i virksmhet 6. mars 9. Kmmunale slaktehus finnes i Bergen, Drammen, Egersund, Halden, Haugesund, Kristiansund, Lillehammer, Osl, Stavanger g Trndheim. Av disse er slaktehusene i Bergen, Drammen, Egersund, Kristiansund, Lillehammer g Trndheim gdkjent av det ffentlige, likesm det i disse kmmuner er innført slaktetvang i henhld til lv av 7. juni 89, dens. Fr Drammens vedkmmende blev sådan slaktetvang innført g apprbert i 9. Slaktehusene i Halden, Haugesund, Osl g Stavanger er uten apprbasjn av det ffentlige. Ved kngelig reslusjn av. nvember 97 blev kntrll rdnet ved det såkalte «Fellesslakteri» (Bøndernes fellesslakteri) på Lren i Ostre Aker. I landkmmunen Vss finnes siden 99 et slakteanlegg sm eies g drives av kmmunen. Regler fr innførsel av husdyr g smitteførende gjenstander heri innbefattet innførsel av kjøtt g flesk undergikk i 9 de endringer vedrørende kjøttinnførselen, at det ved Landbruksdepartementets skrivelse av 8. april 9 blev frbudt å innføre usaltet eller utilberedt kjøtt g flesk samt usmeltet talg fra Hallands, Jönköpings, Krnbergs g Kalmar len i Sverige; da sådan innførsel tidligere var frbudt fr Malmöhus, Kristianstads g Blekinge lens vedkmmende blev det derved i alt de 7 sydligste len i Sverige hvrfra innførsel blev frbudt, fra det øvrige Sverige g fra Finnland var innførselen tillatt.

50 Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av. desember 9 blev det bestemt at spann, twiner, dunker, kasser g lignende sm har vært benyttet ved frsendelse av rå dyreprdukter sm melk, bld, slakteavfall, garveriavfall, naturlig gjødsel. s. v., skal det være frbudt å innføre (returnere) fra alle land. De i de senere år ved den ffentlige kjøttkntrll undersøkte kjøttmengder stiller sig (i hele tall) således: Strte Hester Svin Sau g gjet Kalver På de følgende tabeller vil finnes sammendradd de tabellariske beretninger fra de frskjellige kmmuner, hvri kntrll har vært i virksmhet, således at tabell A viser den samlede kjøttmengde (antall kjøttskrtter) sm har passert de frskjellige kntrllstasjner i løpet av året med samtidig angivelse av, fra hvilket land kjøttet stammer samt kjøttets art (se tabell D). I tabell B angis på samme måte det antall kjøttskrtter, sm er stemplet med. klasses stempel. Tabell C angir på samme vis antall av kasserte kjøttskrtter, vekten av de knfiskerte slakt samt vekt av kasserte rganer g avfall. Tabell D angir de utenfr hvedstasjnene kntrllerte kjøttmengder, deres klassifikasjn m. v.

51 Tabell E viser den samlede mengde ferskt slaktekjøtt sm i årets løp er kntrllert. Tabell F angir de vesentligste årsaker til. klasses stempling g kassasjn av kjøtt. Tabell G vedrører kntrllen av det fra utlandet innførte pdelte kjøtt, såkalte t ønnekj øtt (knf. lv av. juli 9 g kgl. plakat av. august 9). Tønnekjøttkntrll har i årets løp vært i virksmhet i følgende byer: Arendal, Bergen, Bdø, Drammen, Fredrikstad, Haugesund, Hrten, Kristiansand, Osl, Skien, Stavanger, Trndheim g Tønsberg.

52 6 Tabell A. Antall av slakt sm i 9 (Nmbre de viandes de bucher Ialt undersøkt Nrs Kmmune....,, w, C ) * p ;,. z,. ç. 7 pw pa. Cn Ta.,, cin ;. ) rtz g '' F.,,, C n. '.... klesund trendal Bergen Bd ') Drammen Fr.stad O » V jvik lalden lamar larstad laugesund llmestrand ) 8 8 lrten lnefss ingsberg.... ingsvinger rager çristiansand (ristiansund ) 7 arvik ) Īllehammer illestrm dlde ass ) q.arvik Jtdden )dda )sl 'rsgrunn tisr >andefjrd >arpsbrg kien >tavanger inn !rms rndheim nsberg i'ellesslakteriet I alt (ttal) Ren. Elg. Hjrt. Elg. elg g rådyr.

53 inderskt på kntrlistasjnene. 'xaminées aux bureaux de cntrôle en 9). 7 k Svensk Finsk +.,,,, C) 7 7:* Pc$... c ca w c. a, W 8, ),,i,,. ci) pw cd rw cl F., a 7",~, cd,..% p..?. z u) c i c ts).? m ), w Ci u) r "c: w ' m P. r _ ) ) _ 8 ) _ 8 ) ) _ _

54 8 Tabell B. Antall av slakt sm i 9 er stemplet med nen klasse på kntrllstasjnene. (Nmbre de viandes de bucherie marquées avec l'estampille de JP" classe) Ialt nen klasse Kmmune.,.... X. x to ' g, cl) VS. CO.,. (., > Ct,.w c e rw.,, C.,7). c.. $., rz, a>, fn. Ålesund Arendal 7 6 Bergen') Bdø 6 Drammen Fredrikstad Ø. 8 V. 6 Gjøvik 6 Halden 7 Hamar 7, 8 Harstad 6 Haugesund 7 8 Hlmestrand Hrten 6 6 Hønefss 7 Kngsberg Kngsvinger 7 Kragerø Kristiansand Kristiansund 9 Larvik Lillehammer 9 Lillestrøm Mlde Mss 7 Narvik Ntdden Odda 9 Osl Prsgrunn 6 Risør Sandefjrd 6 8 Sarpsbrg 8 7 Skien Stavanger 9 7 Tinn Trms Trndheim 6 6 Tønsberg Fellesslakteriet Ialt') (ttal) I) Bergen kun pført under tabell E.

55 9 Tabell C. Antall av slakt sm i 9 er kassert på kntrllstasjnene. (Nmbre de viandes de bucherie saisies aux bureaux de cntrôle). Kmmune c q, M V ) Z Ialt kassert '.' Cf) cl Cip,D.,:. C.7 p. a,w ),n '., "Va.w i. C.,t, O,t,, Z..' ce ts, bld ''WI.,,g, ;. p, =;",.,._ +. cd,w,: El bi) r c) "c,,....,, tj)....., r. CI SID ' '' Ålesund Arendal 6 8 Bergen').... Bd Drammen Fredrikstad 6.. V Gjøvik Halden 79 Hamar Harstad.... Haugesund Hlmestrand.. Hrten Hønefss Kngsberg Kngsvinger Kragerø Kristiansand.. Kristiansund Larvik Lillehammer.. 6 Lillestrøm Mlde Mss Narvik Ntdden Odda Osl Prsgrunn... Risør Sandefjrd... 7 Sarpsbrg Skien Stavanger Tinn 7 7 Trms 7 Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet. 6 Ialt') (ttal) Bergen kun pført under tabell E.

56 Tabell D. Antall av slakt sm i 9 er undersøkt av (Viandes de bucherie examinées INNI Ialt undersøkt nen Kmmune. k.c`z.. rn C,).; cd Cd " 8. 6* 7,,g ġ.. cd p ci,w. c. s., ''' (i),,,:, g,c., 6.. &:: tg z g ' w Ålesund... Arendal Bergen') Bd 9 9 Drammen... Fredrikstad O V. Gjøvik Halden Hamar Harstad Haugesund Hlmestrand. Hrten Hønefss..... Kngsberg... 6 Kngsvinger. Kragerø... 7 Kristiansand Kristiansund. 6 9 Larvik Lillehammer Lillestrøm... Mlde 8 _ Mss Narvik Ntdden..... Odda Osl Prsgrunn Risør Sandefjrd... 7 Sarpsbrg... _ 6 _ Skien Stavanger Tinn Trms Trndheim Tønsberg... Fellesslakteriet Ialt') (ttal) ) Fr Bergen er nen klasse g kassert kun pført under tabell E.

57 kntrllveterinærene utenfr kntrllstasjnene. en dehrs des bureaux de cntrôle). klasse Kassert Et. ' as u '.6... CI..Wcv r/ cii,w,.. c.' &. ed ;, rz: g e.cz... (.) r.,, rn ca cn.. D r, Pcra,.W C/D,, ca.,s,w C. ;,... rtl d qt, $., f,i bi) r..,,,,() +.') "' ā)..,, rn ;,,,, ),,,,,,g r.w ). cd, E ca, b, c9 ^' bm ca ""' ;, e c...) _ i 8 6 _ _V

58 Tabell E. Sammendrag av alt î Aret 9 (Tableau récapitulatif du nmbre Ialt kntrllert nen Kmmune "c; ts) c7 "' rzl Ålesund.. Arendal.. Bergen.. Bdø... Drammen.. Fredrikstad O. V. Gjøvik. Halden. Hamar. Harstad.. Haugesund. Hlmestrand. Hrten.. Hønefss.. Kngsberg.. Kngsvinger Kragerø... Kristiansand. Kristiansund. Larvik.. Lillehammer Lillestrøm. Mlde... Mss.. Narvik.. Ntdden. Odda. Osl... Prsgrunn Risør Sandefjrd Sarpsbrg. Skien Stavanger Tinn Trms Trndheim Tønsberg Fellesslakteriet I alt (ttal)

59 kntrllert ferskt slaktekjøtt. de viandes examinées en 9). klasse ca (L + rb c. p 7.; ci) w P 'a fm 's' C.,b &., Pc$ k rc$ cr,, CL "tt cp pl ''.' ce Kassert x.,.. t; 'ra rw '', cn Ta,htl 's' r,. t? E Ftz g bcpw, Q_ :.'' ' 8.. a ru,ei m :.ti..w ex=, 9, cp"a ; r, Z,.,. _.+ ; rx rw _ _ _ _ _ _

60 Tabell F. De vesentligste årsaker til nen klasses stempling g kassasjn av kjøtt i året 9. I (Causes principales de la classificatin et des saisies). nen klasse Kassert Sykdmmer g feil. )....D 'ci t Ta rcs ci).6k...,m ) CI Ca :. ir, rci 7.L C... g ts) Abnrm lukt, brunstlukt Absces Avmagring Aktinmykse Bedervet eller slett: behandlet, skittent Benbrudd Benskjrhet Beskadigelse, ytre Bldurin Bråstt Brysthinnebetendelse Bukhinnebetendelse Børsykdm Diaré Frgiftning Fødselsbesvær Gulst Hjernelidelse Hjertesykdm Hjertesekkbetendelse Hudsykdm Ikter Jurbetendelse Kakeksi Katarrfeber Leddsykdm Leverlidelse Lungelidelser Mangelfull avblødning Mave g tarmlidelser Melkefeber Miltbrand Navleårebetendelse Nyresykdm Nødslaktning Overdrift Parasiter Rakitis Raslesyke Rdsyke Selvdøde Septiske tilstander. Stivkrampe Svulster Tinter Trmmesyke Tuberkulse Ufullbårne, umdne Vatterst ødem g emfysem.... Muskeldegenerasjn («Fiskekjtt» ,8 8 ii Si ^

61 abli G. Tnnekjttkntrllen 9. Frts. ( Cntrlôle sir la viande en tnneaux de 9). Kmmune Heste. kjøtt Ialt innført, kilgram Beslaglagt, kilgram Strfekjøtt Sauekjøtt Organer Hestekjøtt Strfekjøtt Sanekjøtt Organer Hvrfra innført k.rendal... 8 Argentina U. S. Amerika 6 Island 9 Danmark 78 England 9 69 Danmark 677 U. S. Amerika er gen. 678 Argentina 88 Island 8 Kina 8666 Sverige 9 Tyskland dø Intet innført 9 9 Argentina Drammen Island U. S. Amerika Fredrikstad.. 8 Island laugesund. 7 Island lrten... Intet innført 988 U. S. Amerika 6 8 Grønland Kristiansand. 97 Island Frankrike Sverige 8 Finnland 9 86 Estland 9 Canada U. S. Amerika 8 9 Argentina Danmark U. S. Amerika 79 Argentina 79 Uruguay )sl Island 89 U. S. Amerika Belgien England 769 Kina 8 Frankrike 786 Hlland, 8 Italia Sverige 8 Tyskland Russland 7 Schweitz 86 kien U. S. Amerika. Island Overføres

62 6 Tabell G. (frts.) Tnnekjettkntrllen 9. Kmmune Ialt innført, kilgram Sauekjøtt Hestekjøtt Strfekjøtt Organer Beslaglagt, kilgram Heste Strfekjøtt kjøtt Saue Orgakjøtt ner Hvrfra innført Overført Stavanger.. Trndheim. Tønsberg U. S. Amerika Argentina Island Danmark Sverige England Argentina Danmark Island Tyskland U. S. Amerika England U. S. Amerika Island Ialt

63 7 Bilag. Bestemmelser angående eksprt av ferskt kjøtt (slaktekjtt) fra Nrge til Sverige. (Vedtatt ved kngelig reslusjn av 7 ktber 9.) I medhld av lv av 7 juni 9 m kvalitetskntrll med landbruksvarer m.v. utferdiges regler vedrørende kntrll med utførsel av ferskt kjøtt (slaktekjøtt) fra Nrge til Sverige verensstemmende med et fremlagt utkast sålydende:. Ferskt kjøtt (slaktekjøtt) av hest, strfe, svin, sau g gjet sm er bestemt til utfrsel til Sverige, må stamme fra dyr, sm er slaktet i et slaktehus sm av Landbruksdepartementet er gdkjent sm eksprtslakteri.. Et gdkjent eksprtslakteri står under statens kntrll g dets innredning g drift skal til enhver tid være i verensstemmelse med hvad Landbruksdepartementet herm bestemmer.. Ved ethvert eksprtslakteri ansetter Landbruksdepartementet eller flere eksprtkntrllveterinærer sm skal freta kntrllen av det til utførsel bestemte kjøtt.. De nærmere bestemmelser m kntrllens utførelse fastsettes av Landbruksdepartementet. Herunder skal iakttas at kjøtt kun gdkjennes til utførsel, når det stammer fra dyr, sm har vært underkastet kntrll både umiddelbart før avlivningen g efter slaktningen med samtlige rganer til stede. Kjøttet skal være sundt g ubetinget egnet til menneskefde g det må derhs stamme fra velnærte dyr (prim.. På kjøtt, sli' er gdkjent til eksprt, anbringes stempelmerker. Disse skal ha en blå farve, være av val frm med en lengdediameter av 6 cm g en hidediameter av, cm g innehlde rdene: Statskntrll» g «Nrge>, samt slaktehusets nr. sm eksprtslakteri, således sm hsstående mnster viser. x SKONTR (/). Nr.. At RGE

64 8 Det anbringes et stempelmerke på hver skrtt g dette bør helst anbringes på venstre bg. Er skrtten delt i halv eller fjerdeparter (fr strfes vedkmmende), anbringes et stempelmerke på hver av delene. 6. På hver slakteskrtt eller på hvert særskilt emballert klli skal festes en merkelapp, sm skal angi dyrets art g slaktningsstedet samt vedkmmende eksprtkntrllveterimers egenhendige bevidnelse fr at kjøttet er gdkjent fr utførsel til Sverige. Merkelappen skal være av frm g innhld sm nedenstående skjema viser. Den skal påheftes med metalltråd g blyplmbe. Kjøtt av, slaktet i Eksprtslakteri nr. erklæres herved gdkjent fr utfrsel til Sverige. den 9 Jurnal nr. av Landbruksdepartementet ansatt eksprtkntrllveterinær. 7. Hvis vedkmmende svenske myndigheter eller eksprtøren frlanger det, skal det medfølge hver sending en erklæring fra vedkmmende eksprtkntrllveterincer fr at hvert til sendingen hørende klli er stemplet g merket på frskriftsmessig måte. De nærmere bestemmelser m erklæringens rdlyd fastsettes av Landbruksdepartementet. 8. Fr benyttelse av slaktehuset g fr kntrllen betales rimelige avgifter, hvis størrelse fastsettes av Landbruksdepartementet. 9. Nærværende bestemmelser gjelder ikke fr kjøtt, sm landverts utføres til svensk grensedistrikt, når det kun er bestemt til bruk fr den persn, sm innfører kjøttet, g dennes husstand, heller ikke når det av reisende medbringes kjøtt g dette kun er bestemt til bruk i egen hushldning g ikke finnes å verstige dette behv. Det samme er tilfelle fr fartøiers g restaurantvgners kjøttfrsyning til besetning g passasjerer g fr transittfrsendelse gjennem Sverige.. Landbruksdepartementet bemyndiges til å freta frnøden endring av franstående bestemmelser, likesm departementet kan bestemme at bestemmelsene gså skal gjelde fr utførsel til andre land.

65 Rekke VIII. Trykt 9: Nr. 7. Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene 99. (Rapprt sur l'état sanitaire et médical.) 7. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.) 76. Rekruttering 97. (Recrutement.) 77. Nrges jernbaner 99. (Chemins de fer nrvégiens.) 78. Nrges industri 9. (Statistique industrielle de la Nrvège.) 79. Meieribruket i Nrge i 9. (L'industrie laitière de la Nvége en 9). Nrges skibsfart 9. (Navigatin.) 8. Den Nrske Statskasses finanser 9;9/. (Finances de l'état.) 8. Flketellingen desember 9. I. Flkemengde g areal i Rikets frskjellige deler. Bebdde eier. Hussamlinger på landet. (Recensement du er décembre 9: I. Ppulatin et superficie des divisins administratives, etc.) 8. Sjemannstrygden 99. Fiskertrygden 99. (Assurances cntre les accidents des marins. Assurances cntre les accidents des marins pécheurs.) 8. Nrges telegrafvesen 99. (Télégraphes et téléphnes de l'état.) 8. Nrges kmmunale finanser 99. (Finances des cmmunes.) 86. Kmmunevalgene 9. (Électins en 9 pur les cnseils cmmunaux et municipaux) 87. Nrges pstvesen 9. (Statistique pstale.) 88. Jrdbrukstellingen juni 99. Fjerde hefte. Oversikt. (Recensement du juin 99. Aperçu général) 89. Industriarbeidertrygden. Ulykkestrygden 99. (Assurances de cntre les accidents du travail.) 9. Kriminalstatistikk 99 g 9. (Statistique de la criminalité pur les années 99 et 9.) 9. Undersøkelse m enkelte bankfrhld pr. 'VI 9. (Recherches cncernant les Gangues privies par actins et les caisses d'épargne par le * juillet 9.) 9. Flketellingen desember 9.. Trssamfund. (Hjemmehørende flkemengde.) (Recensement du ler décembre 9: II. Ppulatin de drit classée par culte.) 9. Nrges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 9. Landbruksareal g husdyrhld 9. Representativ telling. (Superficies agricles et élevage du Mail de l'année 9. Recensement représentatif.) 9. Nrges civile, geistlige, rettslige g militære inndeling juli 9. (Les divisins civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du ryaume de Nrvige le ler juillet 9.) 96. Flketellingen desember 9. III. Flkemengden frdelt efter: ) kjenn, alder g ekteskapelig stilling, ) livsstilling g ) fødested. coslbeflkning, utenfr Osl. (Recensement du ler décembre 9: III. Ppulatin répartie par ) le sexe, l'âge et Vital civil, ) prfessin et ) lieu de naissance. Ppulatin d'osl hrs d'osl) 97. Frsikringsselskaper 9. (Sciétés d'assurances.) 98. Syketrygden 9. (Assurancemaladie.) Trykt 9: Nr. 99. Nrges fiskerier. (Grander pêches maritimes.). Nrges Brandkasse 999. (Statistique de l'ffice natinal d'assurance cntre l'incendie.)

66 Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 9 (frts. suite): Nr.. Nrges industri 9. (Statistique industrielle de la Nrvège.). Sundhetstilstanden g medisinalfrhldene 9. (Rapprt sur l'état sanitaire et medical.). Nrges jernbaner 99. (Chemins de fer nrvégiens.). Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.) Det Statistiske Centralbyrå har dessuten bl. a. utgitt følgende verkel Statistisk iirbk fr kngeriket Nrge. Senest utkmmet: de årgang 9. Osl 9. (Annuaire statistique de la Nrvège.) Statistiske Meddelelser. Senest utkmmet : de bind 9. Osl 9. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) NItinedspgaver ver varemsetningen med utlandet 9. Tyvende bind. Osl 9. (Bulletin mensuel du cmmerce extérieur en 9. Vingtième année.) Frtegnelse ver Nörges Offisielle Statistikk m. v. 88 desember 9. Kristiania 889, 9 g 9. (Catalgue de la Statistique fficielle.) Statistiske Oversigter 9. Kristiania 9. Statistiske Oversikter 96. Osl 96 (Résumé rétrspectif 9 et 96.) Samtlige verker er til salgs hs H. Aschehug & C., Osl. Av 'Nrges handel., årgangene 9, 9, 9, 9 g 9, er Byråets behldning meget knapp, hvrfr man vilde være takknemlig fr A få verlatt eksemplarer av disse årganger. april 99 Grendahl & Sens Bktrykkeri, Osl.