Strømforbruksapplikasjon til smarttelefoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strømforbruksapplikasjon til smarttelefoner"

Transkript

1 Strømforbruksapplikasjon til smarttelefoner TET 4850 EiT - Smarte nett Gruppe 3: Ruth Helene Kyte Ole Jørgen Brønner Øyvind Valen-Sendstad Grete Mollestad Tveit Adele Moen Slotsvik 5/5/2010

2 Forord Denne rapporten er skrevet som del av faget TET4850 EiT Smarte Nett. Rapporten er en besvarelse på problemstillingen til gruppen. Vi vil gjerne få takke landsbyleder Gerard Lodewijk Doorman samt læringsassistentene Ida Pernille Hansen og Stine Martinsen. Vi vil i tillegg takke Powel for hjelp med målerdata. Ole Jørgen Brønner Ruth Helene Kyte Adele Moen Slotsvik Grete Mollestad Tveit Øyvind Valen-Sendstad 2 S ide

3 Sammendrag I dette prosjektet er følgende problemstilling valgt: Hvordan lage en applikasjon til smarttelefoner som gir informasjon om strømforbruket, og hvilken samfunnsnytte kan en slik applikasjon ha? Bakgrunnen for problemstillingen er at det planlegges å innføre avanserte måle- og styringssystemer (AMS) i alle husstander i fremtiden. NVE har fått klarsignal til å starte dette arbeidet, men arbeidet er satt på vent til 2016 da EU vil komme med standarder for utstyr og programvare. Smarte målere (AMS) åpner muligheten for at forbruker kan få tilgang til detaljer om sitt eget forbruk og forbruket blir lest av automatisk med relativt høy hyppighet. NVE setter som krav for de smarte målerne at de legger til rette for at forbrukerne skal få tilgjengelig informasjon om sitt forbruk ved hjelp av et display eller lignende. Problemstillingen i dette prosjektet bygger på at smarttelefoner kan være en alternativ og enkel måte å presentere denne informasjonen til forbruker. En smarttelefon er en hybrid mellom en telefon og en datamaskin, og muliggjør for avanserte applikasjoner. Produktet består av en egenutviklet mobilapplikasjon som viser brukerens elektriske forbruk presentert i et grafisk grensesnitt. Hensikten er å tilby brukeren en enkel måte å overvåke strømforbruket sitt. Applikasjonen har en lav anskaffelses - og bruksterskel ved å benytte Googles Android operativsystem for mobile enheter. Android gjør det mulig å distribuere Figur 1 - Applikasjonens brukergrensesnitt applikasjonen til alle Android- baserte smarttelefoner uavhengig av produsent, noe som gjør applikasjonen enkel å vedlikeholde og videreutvikle. Med utgangspunkt i at forbruksdata er tilgjengelig for brukeren vil applikasjonen hente ut nødvendig informasjon fra kraftleverandøren via internett. 3 S ide

4 Undersøkelser viser at bevisstgjøring kan redusere strømforbruket med 10 %. Dette kan utgjøre store besparelser dersom mange tar applikasjonen i bruk. Dersom 20 % av Norges husstander tar applikasjonen i bruk vil besparelsen kunne være på 700 GWh. I Norge kommer den største delen av importert kraft fra kullkraftverk, dette vil si at redusert energiforbruk i Norge kan bidra til å redusere utslipp fra kullkraft i våre naboland. Med 20 % av norske husstander som benytter applikasjonen vil dette utgjøre 938 kg CO 2, nærmere ett tonn, når utslipp av CO 2 er på 1,340 kg/kwh. Med et perspektiv frem til 2016 er det realistisk at mange vil eie en smarttelefon da salget per i dag øker med % per år. Én av ti nordmenn har i dag smarttelefon, og ytterligere én av ti har planer om å kjøpe. Gruppen har gjennomført en spørreundersøkelse hvor 89,7 % svarte de kunne tenke seg en slik applikasjon og 79,3 % trodde den ville gi en reduserende effekt på strømforbruket. Tanken er at applikasjonen skal bli distribuert gjennom kraftselskaper som en service til kundene. Slik vil målgruppen, de som betaler strømregningen, bli nådd direkte. Det er stor interesse for dette blant en rekke kraftselskaper i Norge. 4 S ide

5 Innholdsfortegnelse Forord...2 Sammendrag...3 Figurliste...6 Tabelliste Innledning Bakgrunn Produktidé Hva er produktideen? Personvernhensyn Installasjon Brukergrensesnittet Hvordan applikasjonen er utviklet Verktøy Lisensiering Programstruktur Programanalyse Applikasjonen i miljøperspektiv Energisituasjonen i Europa Strømavlesning i dag og i fremtiden Betydning av bevisstgjøring på forbruk Global innvirkning Applikasjonens forbrukerpotensial Marked for smarttelefoner og applikasjoner Applikasjoner Ønsker forbruker en slik applikasjon? Spørreundersøkelse Hvordan nå forbrukeren? Prissetting Informere kunden om produktet Hvordan opprettholde interesse Videreutvikling Andre smarttelefontyper Side

6 6 Kilder Vedlegg Vedlegg Vedlegg Figurliste Figur 1 - Applikasjonens brukergrensesnitt...3 Figur 2 - Forenklet konseptuel modell som viser mobilapplikasjonens tilgang til forbruksdata....9 Figur 3 - Mobilapplikasjonens brukergrensesnitt inndelt og forklart i fem seksjoner Figur 4 - Valg av kraftleverandør Figur 5 Forbruksintervallet Idag Figur 6 - Forbruksintervallene Uken, Måneden og Egendefinert vist i en sammenligning med unike data Figur 7 - Applikasjonens oppbygning Figur 8 - Analyse av applikasjonen med et eksternt verktøy som estimerer arbeidsmengde Figur 9 - Salg av smarttelefoner på verdensbasis (Amobil 2010, Digi 2010) Figur 10 - Interesse for mobilapplikasjon som viser strømforbruket Tabelliste Tabell 1 - Effekt av bruk av strømsparingsapplikasjonen S ide

7 1 Innledning Innenfor temaet Smarte Nett er det i denne oppgaven konkretisert følgende problemstilling: Hvordan lage en applikasjon til smarttelefon som gir informasjon om strømforbruket, og hvilken samfunnsnytte kan en slik bevisstgjøring gi? I henhold til denne problemstillingen vil det i rapporten først bli gitt bakgrunnsinformasjon for valg av problemstilling deretter informasjon om applikasjonen, og utvikling av denne. Videre blir det sett på forbrukers ønske om å være miljøbevisst og hvilken effekt en slik bevisstgjøring kan ha på miljøet. Det vil også bli sett på hvor stort forbrukerpotensial en slik applikasjon har og muligheter for videreutvikling av applikasjonens bruksområde. Når det gjelder applikasjonen antas det at kraftselskapet tar ansvar for datasikkerheten. 1.1 Bakgrunn Det planlegges å innføre avanserte måle- og styringssystemer (AMS) i alle husstander i fremtiden. I den forbindelse ønsker Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å fremstille krav om at alle forbrukere får bedre kontroll over sitt strømforbruk, for eksempel via et display i hjemmet (NVE 2010a). NVE har fått klarsignal til å starte arbeidet med innføring av AMS, såkalte smarte målere, for alle forbrukere. Arbeidet er imidlertid satt på vent til 2016 når EU vil komme med standarder for utstyr og programvare. Dette for å sikre en forskrift i samsvar med standardene i resten av Europa (TU 2010). De smarte strømmålerne vil gjøre at forbruket blir lest av automatisk med relativt høy hyppighet. Det vil si at forbruket vil kunne bli registrert hver time, eller oftere. Per i dag har kunder med forbruk over kwh/år allerede automatisk avlesning av forbruket, for det meste på timebasis. Det vil si at rundt 3 % av alle målepunkter i Norge er fjernavlest (NVE 2010b). Den nye forskriften vil derfor være rettet mot kunder med lavere forbruk, også private husholdninger, der hensikten er at alle skal ha automatiske måleravlesninger. Hyppigere avlesning av forbruket vil kunne bidra til at prisen forbruker betaler for strømmen blir mer korrekt. Per dags dato blir mye av strømbruken stipulert, og forbruker risikerer derfor å bli avregnet når prisen er høy, i motsetning til når prisen er lav. Selv om strømmåleren registrerer forbruket hver time vil ikke data bli sendt like ofte til kraftselskapet, på grunn av store datamengder. Overføring til kraftselskap vil skje for eksempel en gang om dagen, eller en gang i uken. 7 S ide

8 Smarte målere åpner muligheten for at forbruker kan få tilgang til detaljer om sitt eget forbruk. NVE setter som krav for de smarte målerne som skal installeres at de legger til rette for at forbrukerne skal få tilgjengelig informasjon om sitt forbruk ved hjelp av et display eller lignende (NVE 2010c). NVE uttaler også i tilleggshøringen om avanserte målesystemer fra 2009 at: Det er også viktig at informasjonen blir gjort lett tilgjengelig for kundene og til lavest mulig kostnad. Det er derfor viktig at det legges til rette for at kundene får best mulig informasjon. Dette må være nettselskapenes ansvar. Hvordan kunden skal få denne informasjonen bør, etter NVEs vurdering, kunden selv bestemme (NVE 2010c). 8 S ide

9 2 Produktidé 2.1Hva er produktideen? Produktet består av en egenutviklet mobilapplikasjon som viser brukerens elektriske forbruk presentert i et grafisk grensesnitt. Hensikten er å tilby brukeren en enkel måte å overvåke strømforbruket sitt. Applikasjonen skal ha en lav anskaffelses - og bruksterskel ved å benytte Googles Android operativsystem for mobile enheter. Android gjør det mulig å distribuere applikasjonen til alle Android- baserte smarttelefoner uavhengig av produsent, noe som gjør applikasjonen enkel å vedlikeholde og videreutvikle. Med utgangspunkt i at forbruksdata er tilgjengelig for brukeren vil applikasjonen hente ut nødvendig informasjon fra kraftleverandøren via internett. Figur 2 er en forenklet prinsippskisse som illustrerer konseptet. I realiteten vil ikke applikasjonen kommunisere direkte med husstandens strømmåler, men med kraftleverandørens databaser. Det er imidlertid et personvernhensyn knyttet til behandling av forbruksdata og dette diskuteres kort i neste seksjon. Figur 2 - Forenklet konseptuel modell som viser mobilapplikasjonens tilgang til forbruksdata Personvernhensyn Planene om innføring av smarte målere har de siste årene startet en personverndebatt i flere land som USA (Google 2010), Storbritannia (Simontaylor 2010) og Nederland (nrc 2010). Den pågående debatten omhandler spørsmål rundt detaljnivå, lagring, sletting, sikkerhet og potensielt misbruk av forbruksdata. Bekymringen er at forbruksdata skal misbrukes av myndighetene eller komme på avveie og misbrukes av kommersielle aktører eller andre uønskede parter. Det er også et spørsmål om hvor vidt forsikringsselskaper skal ha innsyn i forbruksdata i erstatningssaker og medfølgende problemstillinger dette kan ha for forbrukeren. 9 S ide

10 En naturlig del av den videre utviklingen vil også være at den smarte strømmåleren vil kunne identifisere enhetene som befinner seg på det lokale strømnettet, som igjen stiller enda sterkere krav til et godt reglement rundt personvern. Kraftleverandørene vil derfor med årene som kommer få et større ansvar med å forvalte informasjonen på en god og sikker måte, og slik at den skal kunne misbrukes til leverandørens egen fordel. Dette er en utfordring da hyppige avlesninger vil gi store datamengder. Mobilapplikasjonen vil unngå den vanskelige problemstillingen med personvernhensynet ved å ta utgangspunkt i at forbruksdataene vil være tilgjengelige fra kraftleverandørenes nettsider. Med utgangspunkt i Figur 2 vil personvernspørsmålet være mellom husstanden og kraftleverandøren Installasjon Android Market er en del av operativsystemet som gjør det mulig å laste ned og installere applikasjoner laget av uavhengige tredjeparts utviklere. Kunden vil raskt kunne finne applikasjonen i Android Market ved hjelp av telefonens meny (Settings -> Market) og starte den automatiske installasjonen. Applikasjonen vil da være synlig i menyen og kan startes av brukeren. Ved første oppstart vil brukeren bli bedt om å velge sin kraftleverandør fra menyen. 10 S ide

11 2.1.3 Brukergrensesnittet Figur 3 - Mobilapplikasjonens brukergrensesnitt inndelt og forklart i fem seksjoner. Figur 3 er en skisse av de fem seksjonene i brukergrensesnittet som utdypes punktvis på neste side. 11 S ide

12 1. Notifikasjon - varsler brukeren om forbruket i det valgte intervallet og er basert på den nederste beregningen i seksjonen Generell informasjon. 2. Intervall - viser hvilket intervall som er valgt. Intervallet kan endres enten ved å trykke på skjermen eller velge Menu så Forbruksintervall. 3. Forbrukshistorikk - viser forbruket for intervallet med enten pris eller kwh. 4. Estimert areal ut fra forbruk - viser en tilnærmet verdi, beregnet på grunnlag av norske husholdningers gjennomsnittlige forbruk hentet fra Statistisk sentralbyrå. 5. Generell informasjon - viser kreftleverandøren, prisinformasjon og forbruket for valgte intervall. Nederste felt viser forbruket sammenlignet med samme intervall forrige år og angir fargen og varselet til notifikasjonen i toppmenyen. Figur 4 - Valg av kraftleverandør. Ved å trykke på telefonens menyknapp vil brukeren få opp et skjermbilde som viser menyalternativene; Kraftleverandører, Forbruksperiode og Hjelp. Et skjermbilde over menyalternativene er lagt ved i vedlegg 7.1. Fra det øyeblikk applikasjonen ble startet opp på telefonen ble navn og prisinformasjon tilknyttet alle landets kraftleverandører lastet ned fra konkurransetilsynets rådatatjeneste (Konkurransetilsynet, 2010). Ved å velge menyalternativet; Kraftleverandører vil brukeren kunne velge sin leverandør fra listen slik Figur 4 viser. Når en leverandør er valgt fra listen vil prisinformasjonen være koblet mot forbruket slik at y-aksen i forbrukshistorikken viser prisnivået. Kraftleverandør velges kun ved installering av applikasjonen og vil ikke kunne endres med mindre applikasjonen lastes ned på nytt. Slik unngås problematikk rundt at forbruker benytter applikasjonen til prissammenligning fremfor Figur 5 Forbruksintervallet Idag. energisparing, og det gjør kraftleverandører mer interessert i å tilby applikasjonen til sine kunder. Dette blir videre omtalt i kapitel 4. Det benyttes likevel prisinformasjon fra konkurransetilsynet ettersom det 12 S ide

13 er en pålitelig informasjonskilde og ikke krever noe ekstra funksjonalitet fra kraftleverandørens side, utover den normale prisrapporteringen til konkurransetilsynet. Det andre menyalternativet; Forbruksperiode viser en liste over forskjellige tidsintervall som kan velges. Alternativene er Idag, Uken, Måneden, Året og Egendefinert, vedlegg 7.1 viser skjermbildet. Figur 5 viser forbruket for forbruksintervallet Idag som vist over forbrukshistorikken, og dermed de siste 24 timene. Applikasjonen tar her utgangspunkt i at det er timesoppløsning på dataene fra kraftleverandøren og tegner derfor en sammenhengende graf. Det estimerte boligarealet i seksjonen under forbrukshistorikken vil alltid basere seg på intervallet som er valgt. Legg derfor merke til at forbruket for i dag er estimert å tilsvare en boligenhet på ca 150 m 2. I den nederste seksjonen viser forbruket for dette intervallet en størrelse på 33.6 kwh. Dette tallet er en sum av alle timemålingene. Helt nederst vises det en grønn skrift som forteller at forbruket er 14.2 % lavere i forhold til samme periode et år siden. Dette innebærer at applikasjonen sammenligner forbruksdataene for de siste 24 timene med de samme 24 timene nøyaktig ett år før. Dersom forbruket er lavere, omtrent like stort eller større vil teksten være henholdsvis grønn, gul eller rød. Dette feltet avgjør fargen på notifikasjonen øverst i venstre hjørne på skjermen. Når applikasjonen kjører i bakgrunnen vil det derfor spille en rolle hvilket intervall som er valgt i forhold til notifikasjonen med hensyn på varsling. Dersom brukeren nå 13 S ide Figur 6 - Forbruksintervallene Uken, Måneden og Egendefinert vist i en sammenligning med unike data.

14 skulle lukke applikasjonen vil det varsles dersom forbruket for i dag skulle gå over til rødt forbruk. I Figur 6 vises det en sammenstilling av skjermbildene for intervallene Uken og Måneden og Egendefinert. Det førstnevnte intervallet viser forbrukshistorikken for de 7 siste dagene, det andre intervallet viser forbrukshistorikken for de 31 siste dagene og i det siste vises det første kvartalet i Ved å sammenligne den nederste teksten for de tre skjermbildene er det mulig å se at forbruket er litt forskjellig. Som nevnt tidligere så er informasjonen som vises i de forskjellige skjermbildene unike til intervallet som vises og sammenlignes med samme forbruksintervall året før. 2.2 Hvordan applikasjonen er utviklet Verktøy Android- applikasjoner er basert på programmeringsspråket Java og har en rekke felles verktøy tilgjengelig. Det er vanlig å bruke et rammeverk som automatisk utfører repeterende oppgaver som strukturering av programkoden, kompilering til kjørbare filer, oppslag i hjelpemetoder, blant mange andre funksjoner. I dette prosjektet har vi derfor valgt å bruke rammeverket Eclipse (Eclipse 2010), som er nært integrert mot utviklingsbiblioteket til Android (Android 2010). Eclipse har også en tilleggsmodul som gjør det mulig for flere utviklere å jobbe på samme kodefiler samtidig. I dette prosjektet har vi valgt å håndtere kildekoden med Subversion, en tjeneste som blant andre tilbys av Google Code der vår applikasjon har sin hjemmeside (PowerMeter kildekode). Utviklingsverktøyene til Android inkluderer et program som etterligner telefonens hardware eksakt. Dette gjør det mulig å teste mobilapplikasjonen direkte på datamaskinen uten å overføre den til en fysisk telefon. Dette var uunnværlig under utviklingen siden gruppen bare hadde én testtelefon tilgjengelig Lisensiering Vi har valgt å utvikle applikasjonen under "New BSD Licence" (NBSDL 2010). Dette er en lisens som fremmer videreutvikling av programvaren av uavhengige interessenter og kommersielle aktører. Programvaren kan brukes "som den er" og vi fraskriver oss dermed alt ansvar. Kort fortalt innebærer NBSDL at: 14 S ide

15 - Programvaren kan modifiseres og redistribueres, men den samme lisensen vil gjelde for alle nye versjoner. - Nye versjoner av programvaren må inneholde en kopi av denne lisensen. - Organisasjoner eller bidragsytere kan ikke påberope seg eierskap til programvaren uten tillatelse. Med en slik lisensiering kan hvem som helst fortsette utviklingen av programvaren Programstruktur Applikasjonen er primært delt inn i tre deler: 1. Et grafisk brukergrensesnitt 2. Et generelt dataoppsett 3. Leverandørspesifikke dataoppsett. Brukergrensesnittet er det kundene ser på smarttelefonens skjerm og kan navigere seg mellom menyene med. Figur 7 - Applikasjonens oppbygning 15 S ide

16 Figur 7 viser et veldig forenklet diagram over applikasjonen. De tre øverste boksene representerer de ulike brukergrensesnittkomponentene. Hver av disse får målerverdiene sine fra DataSet. Dette er en modul som begrenser målepunktene til et spesifikt intervall, og aggregerer de til en gitt oppløsning. (time, dag, måned, etc.) Når nye målerpunkter blir tilgjengelig vil brukergrensesnittet automatisk oppdateres hvis det synlige intervallet inkluderer de nye punktene. Med et leverandørspesifikt dataoppsett menes en programmodul som vet hvordan man henter og tolker målerdata fra en leverandør. Hvordan dette blir gjort vil typisk variere, og det er derfor viktig at applikasjonen ikke avhenger av en spesiell leverandørs måte å gjøre dette på. Det generelle dataoppsettet abstraherer bort disse detaljene, slik at resten av applikasjonen er uavhengig av leverandør. Målerdataene lagres lokalt på telefonen i en database slik at man ikke er avhengig av internettilgang for å bruke applikasjonen. Siden det er få virkelige leverandører å hente data fra, inkluderer applikasjonen en simulert leverandør som genererer måledata tilfeldig, fordelt i forhold til typiske forbruksdata hentet fra statistisk sentralbyrå. Desember vil for eksempel ha et høyere forbruk enn juni. I tillegg har Powel bidratt med hjelp fra en medarbeider, som har satt opp en database med målinger som det hentes data fra. Dette skjer via internett, og virker stort sett slik som oppkobling mot en virkelig leverandør vil fungere. Dette er riktignok ikke sanntidsdata, da dette ble problematisk av personvernhensyn. Å lage støtte for en ny leverandør innbærer kun å skrive en modul som kan hente og tolke målerdata. Modulen for Powel utgjør rundt 2 % av applikasjonen, så dette vil typisk være en relativt liten jobb. Moduler som ikke er vist i figuren inkluderer funksjonalitet for innhenting av prisinformasjon fra konkurransetilsynet, og for beregning av areal ut fra forbruk (brukt i sammenligningsdelen). 16 S ide

17 2.2.4 Programanalyse Skjermbildet i Figur 8 viser analysen av programkoden til applikasjonen som er laget i dette prosjektet. Programmet som er brukt i analysen her heter Sloccount og er et uavhengig verktøy som distribueres fritt under en generell offentlig lisens (Sloccount 2010). Det første punktet i skjermbildet viser at applikasjonen er et rent javaprosjekt, dette er fordi Android er basert på programmeringsspråket java. Programkoden har i underkant 3000 kodelinjer, dette tallet er derfor gjengitt i den første linjen i den andre seksjonen og brukes som grunnlag for analysen. Den andre linjen i den andre seksjonen viser at det, i utviklingstid, ville tatt en gjennomsnittlig programmerer omtrent 7.23 måneder å skrive et fungerende program på denne størrelsen inkludert prototyping, testing, og avlusning. Tilsvarende viser linje fire i den andre seksjonen at det ville tatt en gjennomsnittlig programmerer 5.3 mnd i planlegging, reising organisering og møtevirksomhet. Sammenlagt ville utviklingen av applikasjonen derfor tilsvart ( ) = måneder. Dette tallet er riktig nok langt høyere enn forventet og det må sees i lys av at utviklingen har vært preget av å opprettholde en rask progresjon og har hatt mindre fokus på stabilitet og feilhåndtering. Det har heller ikke vært et behov for reising, planlegging og møter, noe som har gitt mer tid til programmering. Figur 8 - Analyse av applikasjonen med et eksternt verktøy som estimerer arbeidsmengde. 17 S ide

18 3 Applikasjonen i miljøperspektiv I dette kapittelet vil det bli sett på hvordan bevisstgjøring av strømforbruket kan bidra til å redusere forbruk. I den anledning ses det nærmere på hvordan nye smarte målere vil gjøre det mulig med mer nøyaktige måleravlesninger. Det vil også bli sett på hvordan reduksjonen i forbruk i Norge vil kunne påvirke energisituasjonen i Europa. 3.1 Energisituasjonen i Europa Kraftsystemet i Europa er et komplekst system som kobler sammen forbruker og produksjon. Via et masket kraftnett utveksles elektrisitet innad i Norge og også mellom Norge og andre land. Via kraftlinjer og kabler er Norge forbundet med Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland, og nye kabler til blant annet Tyskland og Storbritannia er under planlegging (Statnett 2010a). Via NordPool er Norge også en del av et fritt elektrisitetsmarked sammen med Sverige, Danmark og Finland. Kraftutvekslingen mellom landene bidrar til bedre leveringssikkerhet for forbrukerne i Norge, og den bidrar også til en mer effektiv utnyttelse av ressursene (Statnett 2010b). Elektrisitet kan ikke lagres i store mengder, og må derfor produseres når den skal brukes. Dette gir vannkraft store fordeler sammenlignet med termisk kraft som kullkraft og gasskraft, som benyttes i stor grad i de landene Norge utveksler kraft med. Kullkraft og gasskraft fører til relativt store utslipp av klimagasser og det er ofte kostbart og ugunstig å opp- eller nedregulere produksjonen som følge av fluktuasjoner i forbruk i løpet av døgnet. I tillegg blir også vindkraft mer og mer gjeldende i det europeiske nettet, noe som bidrar til et større behov for energi med gode reguleringsevner. I Norge kommer 99 % av den produserte elektrisiteten fra vannkraft(wangensteen 2007:94). Vannkraft kan benyttes som regulerkraft, det vil si at den kan benyttes for å opprettholde balanse mellom produksjon og forbruk (Energifakta 2010a). Dette gjør den norske vannkraften veldig attraktiv i Europa. Vannkraft lagres i form av vann i magasiner, og produksjonen justeres etter behov. Tilsiget til magasinene, det vil si mengden vann som renner inn fra magasinenes nedbørsfelt, er med på å avgjøre hvor mye elektrisitet som utveksles mellom Norge og andre land (Energifakta 2010b). Det ble i 2008 produsert ca. 140 TWh elektrisitet fra norske vannkraftverk. I det samme året ble det eksportert 17.3 TWh og importert 3.4 TWh elektrisitet, dette er den høyeste eksporten av elektrisitet på 2000-tallet (Fornybar 2010). Tilsiget dette året var rundt 11 TWh mer enn normalen på 122 TWh, noe som bidrog 18 S ide

19 til økt eksport. Ved tørrår vil tilsiget kunne bli så lavt som 90 TWh, noe som vil føre til større import av elektrisitet fra andre land. Med et stadig økende elektrisitetsforbruk vil Norge bli mer avhengig av å kunne importere energi fra Europa. Økt import av elektrisitet fra kontinentet vil bidra til mer bruk av ikke-fornybare energikilder, og også økte utslipp av farlige klimagasser som CO 2. Det er derfor ønskelig å redusere importen av kraft til Norge. For å øke utveksling av energi mellom Norge og de europeiske landene er det planlagt nye kabler mellom områdene. Statnetts sjef Auke Lont har sagt følgende om den konsesjonssøkte kabelen mellom Norge og Tyskland: Forbindelsen vil også ha stor betydning for ytterligere utbygging av fornybar energi i Norge og på den måten bidra til både å skape arbeidsplasser og redusere CO 2 -utslipp (Statnett 2010c). Dette kan være et insentiv for å senke forbruket av elektrisitet i Norge. 3.2 Strømavlesning i dag og i fremtiden I løpet av 2016 vil det komme et direktiv fra NVE om innføring av smarte målere i private husholdninger (NVE 2010d). Dette vil gjøre det mulig å få mer detaljerte strømavlesninger med kortere tidsintervall. Det er ikke klarlagt med hvor korte tidsintervall slike smarte målere skal registrere forbruket, men for å gjøre resultatene og dermed også bevisstheten til kunden best mulig er det ønskelig med korte tidsintervaller. NVE foreslår at strømregistreringen skal skje ukentlig, men i fremtiden kan det være ønskelig med kortere intervaller, muligens helt ned i timeregistrering eller hvert kvarter (NVE 2010e). Det er også verdt å nevne at selv om registrering av strømmen skjer ved svært korte intervaller i husholdningen kan overføringen av måleverdier til nettselskapet skje ved lenger tidsintervaller, for eksempel ukentlig. Overføring vil omfatte svært store datamengder, og derfor kan det være naturlig med sjeldnere overføringer. Nettselskapet må videreføre informasjonen til et apparat som forbruker har tilgang til, og som presenterer måleverdiene på en oversiktelig måte. Når forbruker får tilgang til denne informasjonen kan dette føre til en større bevissthet angående strømforbruket. Ved tilnærmet lik kontinuerlig registrering av strømforbruket vil det også være lettere at kunden får rett pris på strømmen, da dette kan kobles direkte opp mot strømpriser. Det er ulike typer strømavtaler på markedet, i prinsippet kan det velges mellom tre ulike typer avtaler; fastpris, variabel pris og spotpris/markedspris med påslag. Fastprisavtalene følger en avtalt energipris 19 Side

20 som kan fastsettes over lengre perioder, for eksempel fra ett til tre år. Avtaler med variabel pris strekker seg over lengre perioder, og det benyttes en gjennomsnittspris som beregnes ut fra spotprisen. I slike avtaler skal det meldes fra til forbruker minst to uker før det skjer en prisendring. I spotprisavtaler følges markedsprisen/spotprisen til en viss grad, men det tas utgangspunkt i gjennomsnittet av prisen for en avtalt tidsperiode i det spesifikke området, gjerne på månedsbasis. I tillegg kommer påslag til leverandøren (NVE 2010f). Statistikk fra 2006 forteller at 26,2 % av norske husholdninger har spotprisavtale, 57,5 % har avtale om variabel pris mens 16,3 % har fastprisavtale (NVE 2010g). Med smarte målere vil det være mulig å følge spotprisene mer nøyaktig, noe som gjør at variasjoner i strømprisen over døgnet vil kunne få større innvirkning, og dermed gjøre det mer aktuelt å ha en spotprisavtale som er mer nøyaktig. Per i dag leses strømmåleren av hver tredje måned, mens spotprismarkedet endrer seg fra time til time. Det er med andre ord liten sammenheng mellom de to og selv om man velger en spotprisavtale vil ikke avlesningene skje ofte nok til å kunne følge prisvariasjonene. I dagens spotprisavtaler regnes dermed prisen ut fra gjennomsnittet over lengre tidsrom. 3.3 Betydning av bevisstgjøring på forbruk Elektrisitet er den viktigste energikilden i norske husholdninger, men det er få forbrukere som har oversikt over hvor mye elektrisitet som blir brukt i hjemmene sine. Det er også stor uvitenhet blant forbrukere angående hvilke komponenter som bruker mest strøm, og hva man bør slå av eller redusere effekten på for å spare strøm (Ueno,Tsuyoshi m.fl 2005). Dersom forbruker til en hver tid er klar over hvor mye strøm de bruker, og hvor mye dette koster er det lettere å kunne begrense strømbruken. Dette vil være gunstig både for besparelse av penger og miljøet. For at forbruker skal kunne gjøre endringer i vanene sine, er det nødvendig at de vet hvor og hvordan det kan gjøres innskjerpinger. Det er gjort flere forbrukerundersøkelser rundt temaet med å gjøre forbrukere mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Dette er gjort ved at forbruker får tilbakemelding med kortere tidsintervall, får mer detaljerte strømregninger eller har en informasjonsskjerm i husholdningen som viser forbruket, og gjør det mulig å sammenligne nåværende forbruk med tidligere forbruk (Sarah Darby 2006). Opp igjennom årene har også strømregninger blitt mer informative enn tidligere. Dagens strømregninger presenterer tidligere forbruk grafisk til sammenligning med den aktuelle periodens strømforbruk. Dette er med på å gjøre kunden mer oppmerksom på sitt eget forbruk. 20 S ide

21 Dersom forbruker i tillegg til å få oversikt over sitt eget strømforbruk i kwh, får oversikt over strømforbruket i NOK vil det kunne være lettere å forstå hvor mye som kan spares. Det er også en mulighet å regne redusert strømforbruk over til hvor mye CO 2 - utslipp miljøet blir spart for. I hvor stor grad bevisstgjøring av kunden vil være med på å redusere forbruket er vanskelig å avgjøre, men det er gjort flere undersøkelser på temaet. I en undersøkelse som er gjort i blant annet Skandinavia har de vurdert ulike måter å gi kunden tilbakemelding om strømforbruket (Sarah Darby 2006:9-11). Verktøyet som er brukt er basismålinger utført med et måleinstrument som tar inn strømpriser fra leverandør og deretter presenterer hvor mye som brukes på strøm digitalt. Dette instrumentet kan også kobles sammen med en skjerm som enten er plassert sammen med måleinstrumentet eller separat fra måleinstrumentet. Skjermene blir presentert som svært enkle og flyttbare. Husholdninger som benyttet slike flyttbare skjermer reduserte strømforbruket sitt med 10 % i løpet av testperioden på 3 år. I dette prosjektet blir det sett på muligheten for å få oversikt over strømforbruket på en smarttelefon. Det er derfor nærliggende å tro at sparepotensialet ligger på samme størrelsesorden som sparepotensial som følge av disse enkle flyttbare skjermene. Det er selvsagt ikke helt korrekt. Siden smarttelefoner ofte er i umiddelbar nærhet, og ofte i bruk til andre formål, bør sparepotensialet være potensielt høyere for disse. Det er også gjort andre lignende undersøkelser som har kommet frem til det samme resultatet, og i følge Hanne Sælen, SINTEF, er sparepotensialet 10 % ved bevisstgjøring av forbrukerne (e-post: ). Et testprosjekt i Storbritannia viser derimot 15 % reduksjon i strømforbruket for noen av personene i prosjektet, mens andre ikke endret strømvanene sine i det hele tatt. Dette kan tyde på stor variasjon i hvor interessert kundene er i den tilgjengelige informasjonen om sitt strømforbruk (Forbrukerportalen 2010). I undersøkelsene er det også et gjennomgående resultat at folk er positive til å få en slik enhet i hjemmet sitt. I undersøkelsen fra Skandinavia svarer over 50 % av de spurte at de kunne tenke seg en skjerm som er separat fra strømmåleren for å holde oversikt med strømforbruket i husholdningen (Sarah Darby 2006:12). Det kom også fram at folk brukte en slik enhet svært hyppig i starten av prosjektet, men utover i prosjektperioden avtok bruken (Ueno,Tsuyoshi m.fl 2005). Dette er et aspekt som må tas hensyn til i utviklingen av en slik enhet for å få langtidsvirkning i besparelsen. 21 S ide

22 3.4 Global innvirkning Som tidligere nevnt er elektrisitet den viktigste energibæreren i husholdningen. Ved å gjøre forbruker oppmerksom på strømforbruket i husholdningen vil det derfor være mulighet for å redusere det totale forbruket av elektrisitet i Norge. Strømsparing kan også ha en positiv innvirkning på miljøet i et globalt perspektiv. Ved å gjøre forbruker mer bevisst sitt eget strømforbruk er det, som nevnt tidligere, et mulig sparepotensial på mellom 5-15 % i hver husholdning. Hvor mye dette kan utgjøre i Norge er som vist i Tabell 1 under. Her er det sett på virkningen dersom personer i 5-50 % av Norges husholdninger reduserer strømforbruket sitt som følge av at de bruker applikasjonen som er diskutert i dette prosjektet. Det er også tatt hensyn til forskjellige reduseringspotensialer, på mellom 5-15 %. Brukere av Applikasjonen Reduksjon i strømforbruk [GWh] 5% 10% 15% 5% % % % % % % % % % Tabell 1 - Effekt av bruk av strømsparingsapplikasjonen (Regjeringen 2010) For utregningene i tabellen er det antatt at husholdningene i Norge til sammen bruker 35TWh elektrisitet i året. Slik tabellen viser kan bevisstgjøring av forbrukerne føre til relativt stor reduksjon av strømforbruket på landsbasis. Det er optimistisk å anta at så mange som 50 % av husholdningene i Norge kommer til å bruke en slik applikasjon, som det blir presentert i dette prosjektet, eller andre lignende tjenester som kanskje vil komme i fremtiden. Lenger frem i tid er det derimot realistisk å tro at en stor del av husholdningene i Norge er villige til å benytte seg av en slik tjeneste. Tabell 1 viser at i et tilfelle der 50 % av husholdningene i Norge benytter seg av en slik tjeneste og reduserer forbruket sitt med 15 % vil dette utgjøre så mye som 2600 GWh. 22 S ide

23 På verdensbasis kan dette utgjøre en enda større del. I 2008 viser statistikk at ca 67 % (Energiesrenouvelables 2008:5) av verdens energibehov var dekket av energi fra ikke-fornybare energikilder. Dette er i stor grad kullkraftverk, gasskraftverk og oljerelaterte energiproduksjoner. Disse ulike kraftverkene har relativt store utslipp av CO 2. På grunn av utveksling av energi mellom Norge og land i Europa vil det norske forbruket ha innvirkning på energiproduksjonen i verden. Ved å redusere strømforbruket i husholdninger vil etterspørselen etter energi gå ned, og dermed også energiproduksjonen. Strømforbruket i husholdninger utgjør ikke den største delen av elektrisitetsforbruket i dagens samfunn, men det vil likevel bidra positivt til å ta vare på miljøet dersom det bidrar til å redusere CO 2 -utslipp. På grunn av store variasjoner i produksjon og forbruk i løpet av året, og fra år til år, er det umulig å kartlegge nøyaktig hvordan utvekslingen av energi foregår. Det er dermed også vanskelig å avgjøre hvilken kraftproduksjonsmetode kraften som brukes kommer fra. I følge professor Rolf Ulseth, NTNU, kommer den største delen av kraften som Norge importerer fra kullkraftverk, se vedlegg 7.2. Det er derfor av interesse å se på hvor store utslipp av CO 2 denne produksjonsmetoden bidrar til. I Norske Standarder (NS-EN , Annex E) finnes tall for dette. Disse tallene tar hele energikjeden i betrakting. Det vil si at hele prosessen får innvirkning. Alt fra kullet blir utvunnet i gruven, transporten av kullet og bruken av det i kullkraftverket. Mengden CO 2 som blir sluppet ut er regnet til 1,340 kg/kwh. Dette er et tall som kan gi forbruker et perspektiv på hvor mye det har å si å spare strøm i husholdningen. Dersom det antas at 20 % av Norges befolkning vil ta i bruk applikasjonen, og på den måten reduserer forbruket sitt med 10 %, vil dette redusere strømforbruket i Norge med 700 kwh. Dette vil utgjøre 938 kg CO 2, nærmere ett tonn. Det ligger derfor en stor miljøgevinst i å spare strøm i hjemmet. Applikasjonen som blir utviklet i dette prosjektet bør påvirke kunden på en måte som kan bidra til at viljen for å redusere strømforbruket er størst mulig. Å sette sparepotensialet i et globalt perspektiv der redusert CO 2 -utslipp er en positiv effekt som forbrukeren blir bevisstgjort på, vil kunne gjøre applikasjonen mer attraktiv. I dagens samfunn er det populært å være miljøbevisst. I media og andre sammenhenger er CO 2 -utslipp mye omtalt. Å presentere sparepotensialet i mulig redusert CO 2 -utslipp er derfor en god måte å nå ut til de miljøbevisste forbrukerne, og sette sparepotensialet i et meningsfylt perspektiv. 23 S ide

24 4 Applikasjonens forbrukerpotensial I dette kapittelet blir det sett på applikasjonen sitt potensial hos forbruker i form av salg av smarttelefoner, om kunden ønsker en slik applikasjon og hvordan kunden skal bli informert om at applikasjonen eksisterer. 4.1 Marked for smarttelefoner og applikasjoner Det har i de senere årene vært en sterk vekst i salg av smarttelefoner. Salget på verdensbasis har økt fra 37 millioner i 2005 til 166 millioner i 2009, se Figur 9. Smarttelefoner er nå blitt allemannseie. Det som tidligere var for nerder og næringslivsfolk, har de siste to årene blitt noe helt normalt (E ). Antall solgte smarttelefoner Mill solgte smarttelefoner Figur 9 - Salg av smarttelefoner på verdensbasis (Amobil 2010, Digi 2010) Her i Norge viser nylige undersøkelser at én av ti allerede har gått til anskaffelse av en smarttelefon, og ytterligere én av ti sier de har planer om å gjøre det (VG 2010). Det er størst sannsynlighet for at en person har anskaffet en smarttelefon desto yngre personen er, men smarttelefoner er populære i alle aldersgrupper. Blant de over seksti år, som er den aldersgruppen som var minst interessert i undersøkelse, svarte hele én av ti at de enten allerede hadde anskaffet seg smarttelefon eller hadde planer om å gjøre det Applikasjoner Tjenestene App Store og Android Market, der hvem som helst kan lage dataprogrammer til smarttelefoner, har blitt en stor suksess (E ). Det er nå flere hundre tusen applikasjoner 24 S ide

25 tilgjengelig. Generalsekretær i bransjeorganisasjonen IKT- Norge, Per Morten Hoff, spår at 2010 blir det store året for applikasjoner til smarttelefoner. Han mener at stadig flere brukere vil se nytten av mange og nye smarte applikasjoner (Mobizmag 2010). Ut fra den raske veksten i salg av smarttelefoner de siste årene er det realistisk å tro at smarttelefoner vil være ganske dominerende i markedet om få år. I tillegg har applikasjoner til smarttelefoner blitt svært populært på kort tid og bruken kommer til å eskalere ytterligere ifølge ekspertene. Dersom utviklingen fortsetter slik spådd vil svært mange ha smarttelefon innen smarte målere i husstandene blir en realitet. I tillegg holder det at én person per husstand har smarttelefon. Disse faktorene samlet gjør at brukernytten til applikasjonen er potensielt svært stor. 4.2 Ønsker forbruker en slik applikasjon? Populariteten til smarttelefoner og tilhørende applikasjoner gir et godt grunnlag for å lansere et slikt produkt som blir presentert i dette prosjektet. Selv om kundene er generelt interessert i applikasjoner betyr ikke dette at de er interessert i alle applikasjoner, som for eksempel en strømforbruksapplikasjon. En pekepinne på interesse er alle avisoverskrifter og debatter i media som har pågått omkring strømpriser denne vinteren. Høye strømpriser har vært førstesidestoff i landets største aviser flere ganger den siste tiden. Dette gjenspeiler at det finnes en interesse for temaet blant folk, samtidig som slik oppmerksomhet skaper ytterligere interesse for temaet. Ved at for eksempel VG og Dagbladet selger aviser med strømpriser som hovedtema tyder det på at det finnes en interesse hos den vanlige borger. Hadde ikke denne interessen eksistert ville ikke en slik sak havnet på forsiden. Forbrukeren bryr seg med andre ord om strømpriser, i alle fall dersom disse er ekstremt høye. Den generelle interessen er blitt undersøkt ytterligere ved å se på antall søketreff i søkemotoren Google. Ordet strømsparing gir treff, strømpriser billigst gir treff, hvordan spare strøm gir , strømforbruk gir treff osv. Dette viser at temaet er hyppig omtalt og illustrerer en interesse for tematikken. NVEs forslag til krav om at alle forbrukere må ha et display i hjemmet som viser detaljer rundt strømforbruket (NVE 2010a) åpner for at en applikasjon på smarttelefonen med den samme funksjonen vil kunne bli svært aktuell. Ved å bytte ut display med smarttelefon blir informasjonen mye mer tilgjengelig siden mobiltelefoner er noe forbrukeren har med seg hele tiden, i motsetning til et display som kun vil være i hjemmet. I tillegg er det en kjent teknologi hvis forbruker allerede har smarttelefon, slik at forbruker slipper å sette seg inn i enda et nytt teknisk utstyr. Hvis det er ønskelig er det 25 S ide

26 selvfølgelig mulig å bruke applikasjonen på smarttelefonen som et tillegg til display i hjemmet. Det vil være mulig å utvikle applikasjonen og displayet slik at de kommuniserer Spørreundersøkelse Ut i fra både stor og økende popularitet for applikasjoner til smarttelefoner, og en viss interesse for temaet strømforbruk, kan det antas at en applikasjon som omhandler strømforbruk vil være av interesse i markedet. For å underbygge dette har vi gjennomført en spørreundersøkelse. På grunn av kapasitetsbegrensninger er det ikke gjennomført en like omfattende spørreundersøkelse som kreves for å kunne generalisere resultatene til å gjelde Norges befolkning som helhet. Det er forsøkt å få et variert grunnlag av respondenter, men det er ikke til å komme unna at veldig mange er studenter, bor i Trondheim eller er bekjente av gruppens medlemmer. En slik undersøkelse vil likevel kunne gi et innblikk i interessen i markedet. Spørreundersøkelsen og svar kan ses i sin helhet i vedlegg 7.3. Totalt er det gitt 58 besvarelser på undersøkelsen. Kunne du tenke deg å ha en slik applikasjon på mobiltelefonen? 10,3 % Ja 89,7 % Nei Figur 10 - Interesse for mobilapplikasjon som viser strømforbruket Som illustrert i Figur 10 er 89,7 % interessert i å ha en slik applikasjon på mobiltelefonen sin. Responsen på spørreundersøkelsen er generelt svært positiv. Dette kan ha en sammenheng med at flertallet av respondentene er blant den yngre generasjon, og at unge personer er generelt mer interessert i tekniske finesser enn eldre personer. Det er ikke funnet en nevneverdig forskjell på svarene fra unge i forhold til den mer voksne generasjonen blant de som har svart på denne spørreundersøkelsen. Mange som er ute i arbeid har smarttelefon i forbindelse med jobben, og er derfor godt kjent med denne teknologien. 26 S ide

27 Smarttelefon som jobbtelefon er en faktor som må tas i betraktning når det gjelder markedet for smarttelefoner fremover. Selv om kun 17,2 % svarte på spørreundersøkelsen at de ikke tror de kommer til å kjøpe en smarttelefon i løpet av de neste fem årene, kan det fortsatt være at flere av disse kommer til å få en smarttelefon gjennom jobben i løpet av de neste fem årene. 4.3 Hvordan nå forbrukeren? Prissetting Spørreundersøkelsen viser at dersom forbruker blir opplyst om en enkel måte de kan få tak i applikasjonen og den er gratis, ønsker 72,41 % å skaffe seg applikasjonen. Dersom applikasjonen koster 15 kr er forbruker noe mer skeptisk. Dette viser at forbruker er prissensitiv angående om de kommer til å skaffe seg applikasjonen eller ikke. Hensikten med produktet er ikke å tjene penger på å selge selve produktet, men å bevisstgjøre forbruker på sitt forbruk og slik skape en større interesse for strømsparing. En slik applikasjon koster i prinsippet svært lite å utvikle, det eneste som trengs er en datakyndig person. Det er derfor mulig at kraftselskaper kjøper applikasjonen, og slik faller utviklingskostnadene, for så å tilby applikasjonen gratis som en tjeneste til sine kunder. De lave investeringskostnadene er en av de store fordelene med applikasjonen. Da forbrukerne ikke er interesserte i å bruke mye penger på tiltak for å overvåke eller redusere strømforbruket sitt er det en positiv faktor at de får det gratis, slik at flest mulig benytter seg av tiltaket. Kostnaden ved å utvikle applikasjonen er liten for et kraftselskap. Denne investeringskostnaden er svært liten i forhold andre tiltak som for eksempel informasjonspanel i husstanden. Applikasjonen gir mye av den samme informasjonen til forbruker som det et informasjonspanel gjør, mens prisen er mye lavere. Ut i fra verdi- kostnadsteori vil da applikasjonen være preferansen. Verdi-kostnadslikning (Anderson & Narus, 1998; 54): (value a price a )> (value b price b ) [1] Verdi- kostnadslikningen sier at verdien av produktet minus prisen for produktet må være større enn tilsvarende for det nest beste alternativet. Differansen mellom verdi og pris er lik kundens insentiv til å anskaffe produktet. Her stiller applikasjonen veldig sterkt da den er gratis. Dette gir et høyt insentiv til kunden for å skaffe seg produktet. For at et annet produkt skal bli foretrukket foran applikasjonen må det ikke bare tilby en høyere verdi, men differansen mellom verdi og pris for dette produktet må være høyere enn verdien til applikasjonen. 27 S ide

28 4.3.2 Informere kunden om produktet Responsen på undersøkelsen viser at dersom forbruker blir opplyst om at applikasjonen finnes og hvordan de kan skaffe seg den, så kommer de fleste til å gjøre dette. En bra måte å nå ut til forbrukeren på er via kraftselskapene. Kraftselskaper kan tilby applikasjonen til kunden som en ekstra tjeneste. Kraftselskaper er stort sett interessert i å følge med i utviklingen og finne nye måter å gjøre kunden fornøyd med deres tjenester. Dette har blitt bekreftet av en rekke kraftselskaper. Blant annet sa kommunikasjonssjef i Trondheim Energi at de leter etter løsninger som gjør det enklere for kunden å overvåke strømforbruket, og var helt klart interessert i produktet, mens Fjordkraft sa de syntes det var en veldig god idé. Vi har også snakket med mange andre kraftprodusenter og responsen har vært positiv. Generelt fremstår det som om kraftselskapene er svært interesserte i å tilby dette produktet til sine kunder, og gjennom dem kan vi nå ut til kundene på en enkel måte. Det eneste kraftselskapene var skeptisk til var hvis applikasjonen gjorde det mulig å sammenligne deres priser opp mot konkurrenter sine priser. Det vil derfor ikke være mulig å gjøre slik prissammenligning på applikasjonen selv om den i utgangspunktet er laget slik at dette er mulig. Dersom kraftselskapene sender ut informasjon om produktet sammen med strømregningen og samtidig opplyser om det på sine hjemmesider vil trolig mange kunder benytte seg av tilbudet. På denne måten treffes målgruppen for produktet direkte; de som betaler strømregningen. Når noen kunder først begynner å bruke produktet vil informasjon om produktet fort spre seg via jungeltelegrafen, eller Word of Mouth som det heter i faglitteraturen, innenfor samme markedssegment (Moore, G. 1991). I tillegg er det mulig å presentere produktet via pressen, som har vist en stor interesse for strømforbruk og strømpriser denne vinteren. I en ringerunde til kraftselskaper var Hafslund interessert i å kjøpe applikasjonen. Hafslund har diskutert internt måter de kan hjelpe kundene sine med å redusere forbruket sitt og mener at bevisstgjøring er løsningen. De har hatt møter angående utvikling av en mobilapplikasjon, men har ikke kompetanse til å utvikle denne internt. Derfor har de vist en sterk interesse for dette produktet. Hafslund tenker i første omgang å tilby applikasjonen til bedrifter og store kunder som har timesavlesning på strømmålerne sine allerede, for så å tilby produktet til den vanlige forbruker når smarte målere er på plass. Det er ikke blitt konkretisert noen avtale med Hafslund ennå, men det hadde vært veldig interessant om applikasjonen faktisk ble tatt i bruk. 28 S ide

29 4.4 Hvordan opprettholde interesse Utfordringen med å bevisstgjøre forbruker på sitt strømforbruk er å få de til å se på strømforbruket jevnlig. Selv om 82,8 % av de spurte i spørreundersøkelsen svarte de ville brukt applikasjonen, er det lurt å se på tiltak for å opprettholde interessen. Ved å tilby oversikt over strømforbruk på mobiltelefoner, som er noe de fleste bruker flere ganger daglig, blir det enklere å sjekke strømforbruket enn ved et display eller annet som kun er i hjemmet. En forutsetning for at mange skal ta applikasjonen i bruk er at den er brukervennlig slik at også de som er mindre teknisk interessert enkelt kan bruke den. Ikonet med fargekode, som trafikklys, funger som en vekker i tilfeller der forbruket er høyt. Dette gjør at det blir vanskeligere å glemme bort applikasjonen. Funksjonen som viser forbruket i forhold til tilsvarende periode forrige år kan også vekke et konkurranseinstinkt og føre til en konkurranse med seg selv om å holde forbruket lavere enn fjoråret. Funksjoner som fremmer konkurranseinstinkt er en god måte å opprettholde interessen og det bør vurderes å legge inn slike elementer. I kapittel 5 omtales mulige utvidelser av applikasjonen på lengre sikt, slik som styring av hjemmet fra mobiltelefon. Slike tiltak vil gi applikasjon en brukernytte daglig, og vil slik opprettholde interessen. 29 S ide

30 5 Videreutvikling Gjennom prosjektperioden har det blitt utviklet en fungerende mobilapplikasjon som visualiserer strømforbruket på en intuitiv måte. Selv om det ikke fantes noen reell leverandør å koble seg opp mot, har Powel bidratt med testdata over internett. I tillegg kan illustrative målerdata simuleres på telefonen. Applikasjonen er kun testet på Android- telefonen HTC Hero, men skal i prinsippet fungere på alle telefoner som benytter seg av Android versjon 1.5 og høyere. Dette inkluderer de fleste Androidtelefoner på markedet i dag. Tidsbegrensing har gjort at applikasjonen er forholdsvis enkel, og det kan lett tenkes en rekke forbedringer. Forbedringene som vurderes er for å gjøre applikasjonen mer brukervennlig, og mer attraktiv for forbruker. Forholdsvis enkle funksjoner som applikasjonen utvides med er listet opp under. - Visning av år i kvartalsoppløsning. - Visuell sammenligning med forrige års forbruk i grafen. For eksempel kan hver søyle bli delt i to, der høyre og venstre del representerer årets og fjorårets forbruk henholdsvis. - Estimat av kostnad for inneværende periode. Dersom kunden har fastpris vil dette være enkelt, mens med spotpris noe mer komplisert. - Selv om kroner og øre kanskje er det folk forstår best, kan det som diskutert i kapittel 3 være interessant og se på forbruket i lys av andre enheter som for eksempel CO 2. - For brukere med flere hustander vil støtte for flere abonnement være nyttig. Bytting kan gjøres gjennom et menyvalg. Dette vil typisk være aktuelt for hytteeiere. Når det gjelder programutvidelser som trenger sanntidsdata vil det være noen begrensninger. De fleste avlesningssystemer som er tilgjengelige i dag samler opp målerdata for for eksempel en dag, for å så sende disse samlet ved et senere tidspunkt. Dette gjøres av effektivitetshensyn og vil trolig ikke endres i på lang tid. Dermed vil ikke funksjonalitet som visning av øyeblikksforbruk være mulig. Det er derimot mulig å få til dette når forbruker er i hjemmet sitt. Da er det mulig å gjøre målerdata tilgjengelig i sanntid til applikasjonen direkte fra den smarte måleren via trådløst nett. Dette kan være svært aktuelt da det er først og fremst når forbruker er hjemme de trenger så nøyaktige målerdata. I tillegg til det menybaserte navigasjonssystemet for grafen kan det legges inn støtte for utvidete fingerbevegelser. Det er mulig å legge inn funksjoner som kan styres ved å dra fingrene over skjermen. Et eksempel er å legge inn en styring av tidsaksen ved å dra fingrene horisontalt over skjermen. Man kan ta bevege seg frem og tilbake i tid, avhengig av bevegelsens retning. Tilsvarende kan vertikale 30 Side

31 bevegelser bli brukt for å zoome inn og ut. Dersom smarttelefonen støtter registrering av flere fingre på skjermen samtidig, kan zooming også gjøres ved å plassere to fingre på skjermen og øke/minske avstanden mellom dem. En annen mulig navigasjonsmetode er å gjøre det mulig å trykke på søylene i grafen for å se nærmere på det aktuelle intervallet. Det vil si at dersom man er inne på en visning som viser forbruket i løpet av et helt år, kan man ved å trykke på søylen som tilsvarer en måned vise månedsforbruket den aktuelle måneden. Estimatet av boligareal ut fra forbruk er av natur ganske unøyaktig, så den nåværende metoden har et forbedringspotensial. Beregningen tar kun hensyn til gjennomsnittstall for forbruk per kvadratmeter, og forbruksfordeling per måned. Under for eksempel kuldeperioder vil indikatoren derfor urettmessig vise at forbrukeren har et alt for høyt forbruk. Bruk av mer nyanserte data, og korrigering for temperatur vil i stor grad kunne eliminere slike problemer. Brukervennlighet og lav bruksterskel er viktig for å nå ut til mange forbrukere, som ikke nødvendigvis er interesserte i tekniske finesser. Ved å gjøre analyser av forbruksdataene vil applikasjonen kunne komme med sparetips til forbrukeren. Hvis for eksempel forbruket på dagtid opprettholdes igjennom natten, kan applikasjonen foreslå at brukeren bør anskaffe tidsstyring på termostatene sine, og samtidig opplyse om sparepotensialet i antall kroner/co 2 /kwh. På denne måten kan det også være mulig å oppdage feil i det elektriske utstyret i husholdningen, dersom det er uregelmessigheter i forbruket. Det er også mulig å identifisere de forskjellige apparatene i husstanden basert på apparatenes forbruksprofiler. Ved å analysere de minste tidsintervallene på måledataene kan apparatenes effektforbruk samt inn og - utkoblingsintervall brukes til å identifisere hva slags apparater som finnes på lokalstrømnettet. Denne informasjonen åpner for mange muligheter angående bevisstgjøring av forbruker. Det er muligheter for illustrasjon av energifordelingen mellom varme, lys, etc., forbruker kan få mer relevante tips for sitt spesifikke forbruk og mer nøyaktig beregning av sparepotensial. For eksempel dersom varmtvannsberederen bruker mer strøm en hva som er forventet kunne applikasjonen foreslå bruk av sparedusjhode eller eventuelt investere i en bedre isolasjon til varmtvannsberederen. Det er også mulighet for å legge inn et konkurranseelement. Brukeren kan frivillig gi fra seg forbruksdata og dermed konkurrere med andre, eller seg selv, om å nå lavest forbruk. En ny grensesnittkomponent som viser hvordan man ligger an i forhold til venner og bekjente kan utvikles som et tillegg i applikasjonen. Denne komponenten kan eventuelt kobles opp mot sosiale nettverk, som for eksempel Facebook. En slik kobling mot sosiale nettverk vil også være nyttig reklame for applikasjonen. 31 S ide

32 5.2 Andre smarttelefontyper For mange forbrukere er smarttelefoner synonymt med Apples Iphone. Mange er ikke klar over at det finnes alternativer som for eksempel Nokias Symbian og Microsofts Phone 7. Likevel er det Android som er forventet å utkonkurrere Iphone ved utgangen av 2012 (Brombach, 2009). For å nå et størst mulig marked vil det være nødvendig å støtte alle de største plattformene. Forskjellen mellom disse er dessverre stor nok til at hver krever sin egen applikasjon. Selv om dette vil være helt ny kode, vil oversettelsen være mye mindre tidkrevende siden store deler av design- og algoritmearbeidet allerede er gjort. 32 S ide

33 6 Kilder NVE 2010a: Tilleggshøring om AMS. %20Oppsummering%20av%20tilleggshøring%20om%20AMS.pdf [Besøkt ]. Tu 2010: [besøkt ] NVE 2010b: Notat skrevet av Avenir for NVE; Link: %20notat%20fra%20avenir.pdf?epslanguage=no [Besøkt av Adele: ] NVE 2010c: Tilleggshøring om AMS. %20Oppsummering%20av%20tilleggshøring%20om%20AMS.pdf [Besøkt ] Google 2010: Personverndebatt i USA: ypigeaxa Simontaylor 2010: Personverndebatt i Storbritania : nrc 2010: Personverndebatt i Nederland: compulsory Eclipse 2010: Android 2010: PowerMeter kildekode: NBSDL 2010: 33 S ide

34 Sloccount 2010: Statnett 2010a: 2010/Statnett-sender-konsesjonssoknad-om-bygging-av-ny-kabelforbindelse-til-Tyskland/ [Besøkt ] Statnett 2010b: Europa/ [Besøkt ] Wangensteen, Ivar Power System Economics the Nordic Electrisity Market, Trondheim: Tapir academic press Energifakta 2010a: [Besøkt ] Energifakta 2010b: [Besøkt ] Fornybar 2010: [Besøkt ] Statnett 2010c: 2010/Statnett-sender-konsesjonssoknad-om-bygging-av-ny-kabelforbindelse-til-Tyskland/] [Besøkt ] NVE 2010d: Tilleggshøring om AMS. [Besøkt: ] NVE 2010e: og-styringssystem-ams/] [Besøkt 17.mars 2010]. NVE 2010f: [Besøkt ] 34 S ide

35 NVE 2010g: pdf?epslanguage=no [Besøkt ] Ueno,Tsuyoshi m.fl. 2005: Effectiveness of an energy-consumption information system on energy savings in residential houses based on monitored data. Japan: Osaka University. Sarah Darby 2006: The effectiveness of feedback on energy consumption. England: University of Oxford Forbrukerportalen 2010: [Besøkt ] Regjeringen 2010: [Besøkt ] Energies-renouvelables 2008: NS-EN : Norsk standard Annex E E : Amobil 2010: Digi 2010: IT-bransjens nettavis. VG 2010: 35 S ide

36 Mobizmag 2010: Anderson C. & Narus J.A Business Marketing: Understanding What Customers Value. Harvard Business Review. Moore, G. 1991: Crossing the Chasm. Konkurransetilsynet. (2010, Mai 04). kt.no. Hentet Mai 04, 2010 fra Konkurransetilsynet: Brombach, H. (2009, Oktober 12). Android vil bruke tid på å passere iphone. Hentet April 2010, 26 fra Digi.no: 36 S ide

37 7 Vedlegg Vedlegg S ide

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket 1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket Smart strøm Teknologien i den nye måleren gir automatisk avlesning til nettselskapet, og du betaler det strømmen kostet

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Bruksanvisning for Diabetesdagboka

Bruksanvisning for Diabetesdagboka Bruksanvisning for Diabetesdagboka Introduksjon Diabetesdagboka er et selvhjelpsverktøy for deg som har diabetes, utviklet av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Diabetesdagboka gir

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

BRUKERMANUAL. Deviations and Reporting

BRUKERMANUAL. Deviations and Reporting BRUKERMANUAL Deviations and Reporting Forord Dette er brukermanual for CEMAsys Immediate Reporting applikasjon som er laget for iphone og Android telefoner. CEMAsys Immediate Reporting er en applikasjon

Detaljer

EBLs kravspesifikasjon

EBLs kravspesifikasjon EBLs kravspesifikasjon Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold presentasjon av kravspesifikasjon Hensikt og formål Oppbygging og innhold Hvordan bruke kravspesifikasjonen

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007 Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag Trude Frydenberg 11. september 2007 Innhold - Opprinnelsesgaranterte strømavtaler Vi surfer på en klimabølge. Målet er at forbrukere skal ta i bruk opprinnelsesgaranterte

Detaljer

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141, Grünerløkka 0505 Oslo Norges Naturvernforbund Grensen 9B 0159 Oslo Oslo, 11. mai 2011 Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Det vises til NVEs

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet Hanne Sæle, Workshop, 7. mai 2012 1 Agenda Prosjekt: "SmartRegions" Hvem/hva/hvor Resultater og planer Prosjekt: "Miljøgevinst

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk Produktdokumentasjon Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk 1 1. Forord 1.1 Dokumentasjonen Dette er en teknisk dokumentasjon på produktet som er utviklet. Denne er tiltenkt personer med teknisk

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

JOBOFFICE POCKETLINK FOR ANDROID Installasjons- og klargjøringsprosedyre, del 1

JOBOFFICE POCKETLINK FOR ANDROID Installasjons- og klargjøringsprosedyre, del 1 Side1 JOBOFFICE POCKETLINK FOR ANDROID Installasjons- og klargjøringsprosedyre, del 1 Før support hos Holte bistår med del 2 av Installasjons- og klargjøringsprosedyren, forutsettes det at du har skaffet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup BRUKERMANUAL Telsys Online Backup TELSYS AS - 06.08.2009 Innhold Generelt... 3 Kom i gang... 4 Installasjon av Telsys Online Backup Proff/Standard... 4 Start opp klienten for første gang!... 10 Logg inn...

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

WES. Wireless Energy System FORRETNINGSPLAN

WES. Wireless Energy System FORRETNINGSPLAN WES Wireless Energy System FORRETNINGSPLAN 27. JANUAR 2012 1 INNHOLD: 1.OM GRUPPEN...s. 3 2.FORRETNINGSIDÈ...s.4! 2.1 INFORMASJON...s.4! 2.2 STIKKONTAKT...s.4! 2.3 LYSBRYTER...s.5! 2.4 SIKRINGSSKAP...s.5!

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Informasjonsportalen

Informasjonsportalen Brukermanual Informasjonsportalen Aksjeservice versjon 2.0 Aksjeservice AS Kolbergveien 20 3121 Tønsberg / Munkedamsveien 68 0270 Oslo Forord Aksjeservice er en løsningsleverandør for ikke-børsnoterte

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

diminish diminish Diminish 15 C 23 C Kamilla Leonhardsen - Design for en bærekraftig verden Kontakt:

diminish diminish Diminish 15 C 23 C Kamilla Leonhardsen - Design for en bærekraftig verden Kontakt: Diminish Diminish er et system som overvåker hver enkelt husstand i et borettslags forbruk av strøm, vann og kjøretøy Det hele fremstilles grafisk på en trykksensitiv skjerm inne i boligen, for å gjøre

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fremtiden er usikker, men elektrisk / MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal 2013-10-29. Ansattportal. Versjon 2013.3

Huldt & Lillevik Ansattportal 2013-10-29. Ansattportal. Versjon 2013.3 Ansattportal Versjon 2013.3 Innhold 1 Huldt & Lillevik Kjørebok... 2 2 Kompetanse og opplasting av dokumenter... 5 3 Registrere per uke, a- og b-uker ved månedsskille... 6 4 Andre endringer... 6 4.1 Varsler

Detaljer

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0 Laget av Innhold: Introduksjon 2 Næringsregner på PC n 2 Næringstabell 2 Statistikk 2 Hvem passer programmet for? 2 Bruk av programmet 3 Innlogging av forskjellige brukere 3 Hovedprogramet har 3 felt 4

Detaljer

Kommuneforlaget Avvikshåndtering Administratordokumentasjon Versjon 2.1.0 Table of Contents

Kommuneforlaget Avvikshåndtering Administratordokumentasjon Versjon 2.1.0 Table of Contents Table of Contents Tildel utildelte avvik... 2 Tildel forfalte avvik...3 Søk etter bruker... 4 Opprett lokal bruker...5 Endre lokal bruker... 6 Endre avviksbehandler for bruker... 7 Synkroniser brukerinformasjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012

Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012 Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012 Mange får spørsmål om å hjelpe noen med å bruke Hageselskapets portal. Enkle

Detaljer

Brukerveiledning for SMS fra Outlook

Brukerveiledning for SMS fra Outlook Brukerveiledning for SMS fra Outlook Grunnleggende funksjonalitet Med SMS fra Outlook kan du enkelt sende både SMS og MMS fra Outlook. Programmet er integrert med din personlige Outlookkontaktliste og

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen DIAGNOSERAPPORT for Dato:19122012 Utført av: Tommy Svendsen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt i hvor

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet

Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet Arne Dulsrud SIFO Frode Alfnes SIFO og NMBU Statens institutt for forbruksforskning Bakgrunn Økende interesse for strømkundenes stilling

Detaljer

Kom i gang med programmering i Java

Kom i gang med programmering i Java Kom i gang med programmering i Java Dette dokumentet forteller hvordan du skal komme i gang med programmering inkludert nedlasting av den programvare du trenger samt oppsett av disse samt en del innstillinger

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Brukermanual for Biomest-programmet Versjon 1.77 mai 2008

Brukermanual for Biomest-programmet Versjon 1.77 mai 2008 Brukermanual for Biomest-programmet Versjon 1.77 mai 2008 Vaki Aquaculture Systems Ltd. Akralind 4 IS-201 Kopavogur Island Tlf. + 354-595 3000 Faks. + 354-595 3001 e-post: vaki@vaki.is Internett:www.vaki.is

Detaljer

Komme i gang med programmet Norgeshelsa

Komme i gang med programmet Norgeshelsa Komme i gang med programmet Norgeshelsa Norgeshelsa er en database og et Windowsbasert presentasjonsprogram for helsestatistikk fra 1970 og framover. Programmet kan blant annet brukes til å framstille

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

1. Innlogging... 3 2. Velg installasjon... 4 3. Startside... 5 4. Hovedmeny... 6 5. Alarm... 7 6. Velg rom... 8 7. Rom, lys- styring... 9 8.

1. Innlogging... 3 2. Velg installasjon... 4 3. Startside... 5 4. Hovedmeny... 6 5. Alarm... 7 6. Velg rom... 8 7. Rom, lys- styring... 9 8. 1. Innlogging... 3 2. Velg installasjon... 4 3. Startside... 5 4. Hovedmeny... 6 5. Alarm... 7 6. Velg rom... 8 7. Rom, lys- styring... 9 8. Rom, tidsstyring lys... 10 9. Rom, varmestyring... 11 10. Rom,

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer