Rapport fra Norge. Les mer her: main.html

Transkript

1 drygt 177 miljoner ISK. 50 preventionsprojekt fick finansiering och den utdelade totalsumman var 44,6 miljoner. Se också Morfinberoende Enligt vissa uppgifter har antalet morfinberoende på Island ökat de senaste fem åren, trots att detta slags missbruk knappast någonsin registrerats i narkotikasurveys. Läkare på SAA-National Centre of Addiction Medicine kan visa att antalet som sökt behandling på grund av morfinberoende har ökat. De menar att systemet brister och att läkare bör vara uppmärksamma när de skriver ut dessa beroendeframkallande mediciner till patienter, eftersom det förekommer missbruk eller vidareförsäljning av dem. Se också En sänkning av alkoholskatten Det har förts en viss debatt om huruvida man skall sänka alkoholskatten i Island. De starkaste kraven kommer från turistnäringen, där några menar att turisterna klagar på vinoch matpriserna. De som förespråkar en sänkt skatt menar att smuggling och hembränning har ökat och att detta bör inge större oro än en liten ökning i alkoholförsäljningen. Mot bakgrund av den ökade alkoholkonsumtionen anför preventionslägret att en skattesänkning innebär ytterligare ökad konsumtion. Alkoholförsäljningen har gått upp snabbt sedan år 1992 och var år ,5 liter absolut alkohol per isländsk invånare över 15 år. Översättning: Kerstin Stenius Þórunn Steindórsdóttir, The Alcohol and Drug Abuse Prevention Council, Reykjavík E-post: Thorunn.Steindorsdottir@hr.is Rapport fra Norge Rekordomsetning av alkohol i 2003 Det registrerte alkoholforbruket i Norge øker. I 2003 ble det satt ny omsetningsrekord for alkohol ved at det for første gang siden 1877 er omsatt over seks liter ren alkohol per person. Den registrerte omsetningen av alkohol i 2003 tilsvarte 6,03 liter ren alkohol per innbygger over 15 år, en økning på 0,14 liter eller 2,4 prosent fra Omsetningsøkningen skyldes i hovedsak økt omsetning av brennevin og alcopops. Den registrerte omsetningen av brennevin økte med 9,9 prosent, fra 2002 til 2003, noe som kan tilskrives reduserte avgifter samt økt omsetning på grunn av de mange metanolsakene (store partier med smuglersprit inneholdende metanol som førte til flere dødsfall). Omsetningen av alcopops ble tredoblet, fra 0,07 til 0,22 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. Dette kan forklares ved at salg av alcopops i 2003 ble tillatt solgt i dagligvarebutikker etter at all omsetning tidligere foregikk via Vinmonopolet. Som forventet førte dette til økt omsetning. Salget av vin økte med 2,2 prosent fra 2002, mens salg av øl gikk ned 3,9. Tallene bygger på de månedlige avgiftsoppgavene som hver enkelt registrerte avgiftspliktige leverer til Toll- og avgiftsdirektoratet og registrert kontant import. Tallene omfatter ikke privatpersoners handel i utlandet. Les mer her: main.html Priskrigen på øl I mars-april 2004 oppsto det en priskrig på øl mellom ulike butikk-kjeder, og man kunne kjøpe øl helt ned til kr. 6,50, en utsalgspris som medfører tap for butikkene. Tilbud eller rabatt på øl er forbudt i henhold til alkoholloven. Bestemmelsene er imidlertid ikke til hinder for at en butikk som opererer med rabattordninger for hele eller en betydelig del av sitt vareutvalg, også selger øl med tilsvarende rabatt. Sosial- og helsedirektoratet grep imidlertid inn da en mente at prisnedsettingen var lovstridig, og at priskrigen på 281

2 øl var i strid med alkoholloven. Direktoratet ba alle landets kommuner om å gripe inn dersom prisene ikke ble endret, og at en naturlig sanksjon for de aktuelle kommuner ville være inndragelse av salgsbevillingen for kortere eller lengre tid. Mediekampanje om alkohol I hvert av årene 2003 og i 2004 er det brukt 10 millioner kroner mediekampanjer mot tobakksbruk, i regi av Sosial og helsedirektoratet. Nå er det alkoholens tur. Regjeringen har satt av 15 millioner i inneværende år til en mediekampanje som skal øke bevisstheten om skadevirkningene ved alkoholbruk og søke å påvirke drikkemønster og drikkekultur. Kampanjen kommer høsten 2004 og vil særlig rette seg mot ungdom. Kommuner for alkoholfrie soner Organisasjonen AlkoKutt har satt i gang forebyggingsprosjektet av og til der målet er å øke oppslutningen i befolkningen om punktavhold og på den måten endre adferd og drikkemønster. Kommunene som deltar er: Namsos, Førde, Fyllingsdalen i Bergen, Kvam, Stord, Eigersund, Lyngdal, Lindesnes, Sarpsborg, Røyken og Vestre-Toten. Av og til er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, 22 frivillige organisasjoner, Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN), de regionale kompetansesentrene på rusfeltet og AlkoKutt. Gjennom lokale tiltak, arrangement og diskusjoner skal det skapes enighet om å holde et lavt alkoholforbruk og unngå alkohol for eksempel når barn og unge er til stede, når man er deprimert, i arbeidslivet, i trafikken og så videre. Prosjektet skal prøves ut over en treårsperiode og resultatevalueres. For mer informasjon om prosjektet, se Pilotkommuner for fremtidens rusforebygging Som ledd i Regjeringens handlingsplan mot rus er ni kommuner valgt ut til å delta i et pilotprosjekt i lokalt rusforebyggende arbeid, spesielt rettet mot barn og ungdom. De ni kommunene skal veiledes av de regionale kompetansesentrene på rusfeltet. Kommunene som deltar er: Nesodden, Larvik, Hareid, Sande, Herøy og Ulstein kommuner, Os, Haugesund, og Narvik. Prosjektet går over 3 år og styres fra Sosial- og helsedirektoratet. Regjeringen har satt av 24 millioner kroner over tre år for å utvikle gode rusmiddelforebyggende metoder lokalt. Kommunene får fra 2 til 6 mill. kroner hver til gjennomføringen. Områder det vil arbeides på er i skolene, familier, helsesektoren og skjenkenæringen. Erfaringene fra pilotkommunene vil danne mønster for lokalbasert forebygging andre steder. Du kan lese mer her: nyheter/forsiden/lokalt_rusforebygg.htm og handlingsplanen mot rus finnes her: /DARru009.pdf Vold i utelivet i Trondheim Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget skal gjennomføre en kartlegging av rusrelatert vold i utelivsbransjen i Trondheim. Det skjer i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Statens Institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Ideene til prosjektet er basert på erfaringer fra andre land, bl.a. New Zealand, USA, Canada og Sverige, hvor restaurantbransjen har samarbeidet med myndighetene om utvikling og gjennomføring av tiltak med sikte på å redusere omfanget av voldsepisoder i tilknytning til skjenkestedene. Samme type kartlegging er gjennomført i Bergen, og det vil foreligge en evalueringsrapport fra denne høsten Kartleggingen i Trondheim vil gjennomføres på samme måte som i Bergen. Du kan lese mer om Bergensprosjektet her: Røykfrie serveringssteder fra 1. juni 2004 Stortinget vedtok våren 2003 vår med stort flertall at alle serveringssteder i Norge skal være røykfrie. Hovedformålet med lovendringen er å skjerme ansatte og gjester mot passiv røyking. Ansatte i serveringsnærin- 282

3 gen har til i dag vært den eneste yrkesgruppen i Norge som ikke har et effektivt rettslig vern mot å bli utsatt for passiv røyking på arbeidsplassen. Endringene i tobakksskadeloven innebærer at alle serveringssteder skal være røykfrie fra 1. juni Lovendringen gjelder for steder som serverer mat eller drikke og som samtidig er et arbeidslokale eller et lokale hvor allmennheten har adgang. Loven åpner ikke for å opprette ubetjente røykerom for gjestene. I 2003 røykte drøyt 26 prosent av den voksne norske befolkningen daglig, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det tilsvarende tallet i 2002 var 29. En fersk undersøkelse utført av Norsk Statistikk på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet viser at et stort flertall av befolkningen er positive til røykfrie serveringssteder. I tillegg synes over 80 prosent av de spurte at det er viktig at alle har samme rett til en røykfri arbeidsplass. Norge er ikke først ute med denne typen lovgivning, Irland, New Zealand, Sverige, samt, New York, Boston, Maine, Florida og California i USA har vedtatt liknende lovgivning. I England og Skottland pågår det tilsvarende prosesser. Halvering av overdosedødsfall på to år Antall narkotikadødsfall i Norge har vært uforholdsmessig høyt gjennom flere år, med en foreløpig topp på 338 i De siste par år har det imidlertid vært en nedgang, med 210 i 2002 og 172 i 2003, det laveste siden Gjennomsnittsalderen på de avdøde i 2003 er beregnet til 35 år for menn og 32 år for kvinner. Forklaringer på nedgangen kan knyttes til at flere tunge misbrukere er i substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin (omkring var i slik behandling ved utgangen av 2003) og at helsetilbudet er styrket. Dessuten ble det registrert en rekordlav styrkeprosent for heroin i Les mer her: Behandling av rusmiddelmisbrukere del av spesialisthelsetjenesten Rusreformen trådte i kraft fra 1. januar Reformen innebærer at staten ved de regionale helseforetakene har ansvar for behandling av rusmiddelmisbrukere. Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk inngår dermed som en del av spesialisthelsetjenesten på linje med somatikk og psykisk helsevern. Dette innebærer at rusmiddelmisbrukere har fulle pasientrettigheter, blant annet rett til vurdering av behandlingsbehov innen 30 dager og fritt valg av behandlingssted. Rundskriv I-8/2004 Rusreformen pasientrettigheter og endringer i spesialisthelsetjenesteloven som gjør nærmere rede for rusmiddemisbrukeres pasientrettigheter finnes på Helsedepartementets nettside: /dok-bn.html Det er videre utarbeidet et strateginotat: Bedre behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Perspektiver og strategier. Notatet finnes på publ/veiledninger/ /dokbn.html Forsøk med sprøyterom Etter mye diskusjon (se Skretting NAT 4/ 2001 og 4/2003) har Stortinget vedtatt at det skal legges tilrette for forsøk med sprøyterom i Norge fra 1. januar Stortinget vedtok samtidig at staten skal bidra til finansiering av forsøket og at det skal evalueres etter tre år. Så langt er det klart at det blir satt i gang forsøk i Oslo. Andre kommuner kan søke om å sette i gang forsøk hvis de ønsker det. Det vil bli utarbeidet egen forskrift som skal angi rammer og retningslinjer for forsøket. Aksjon mot det åpne misbrukermiljøet i Oslo sentrum Det har gjennom flere år etablert seg et stort og godt synlig misbrukermiljø ved Sentralstasjonen i Oslo, den såkalte Plata. Oslo kommune i samarbeid med flere departementer, har satt i gang en tiltaksplan for å skape alternativer til det destruktive sentrumsmiljøet. Planen inneholder flere typer tiltak som botilbud, væresteder osv. Det åpne miljøet ved Sentralstasjonen holdt seg imid- 283

4 lertid stabilt og i begynnelsen av juni 2004 gikk politiet derfor til aksjon. Aksjonen har rettet seg mot den synlige omsetningen og bruken og har så langt ført til at den tradisjonelle Plata er tømt for misbrukere. Omsetningen og den åpenlyse sprøytesettingen er ikke i samme grad konsentrert til et gitt sted, men foregår nå i større grad i nedre del av Karl Johan og sidegater. Kvalitetsindikatorer for rusbehandling i Norge Sosial- og helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe for å utforme kvalitetsindikatorer for behandling av rusmiddelmisbrukere. Gruppen ledes av tidligere fylkeslege i Telemark, Arne Johannesen. I arbeidsgruppa sitter kommuneoverlege Karin Rønning i Bærum kommune, fagsjef Frid Hansen ved Borgestadklinikken, avdelingssjef Anne Aasen ved Rusmiddelavdelingen sykehuset Innlandet HF, direktør Kjell Erik Øye i Stiftelsen Kirkens bymisjon Oslo behandlingsavdeling, rådgiver Terje Haaland ved Rusbehandling Midt-Norge HF og forsker Sverre Nesvåg ved Rogalandsforskning. Referansegruppen består av Statens helsetilsyn, fagprofesjonene, de regionale kompetansesentre på rusmiddelfeltet, Fagrådet innen rusfeltet (en interesseorganisasjon for behandlingstiltak), Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Anonyme narkomane og Anonyme alkoholikere, Kommunenes sentralforbund, SINTEF Helse og Oslo kommune. Arbeidsgruppa er godt i gang med å beskrive områder der den ser at kvalitetsforbedringer trengs. Blant annet har gruppen gjennomgått utredningen fra Forskerkommisjonen (NOU 4/2003), Kost-nytteprosjektet til SIRUS og SINTEF Unimeds kartlegging av behovene til de tyngste rusmiddelmisbrukerne som alle ble lagt fram i Ny bok om rus Hans Olav Fekjær bok RUS. BRUK, MOTI- VER, SKADER, BEHANDLING, FOREBYG- GING, HISTORIKK tar for seg hele bredden av rusfeltet med forskningsbasert dokumentasjon. Boken er utgitt på Gyldendal Norsk Forlag 2004 og kan bestilles her: Barn av rusmiddelmisbrukere Aase Sundfær som har fulgt en gruppe mødre med rusmiddelproblemer og deres barn gjennom mer enn 20 år, har kommet med rapporten Barna til 31 kvinner med rusproblemer er blitt 20 år : hvordan har det gått? Rapporten viser at barn av rusmisbrukere lever i gjennomsnitt i syv år med alvorlig rusmisbruk i familien før de får hjelp og ny omsorgsbase. Flertallet av barna klarer seg likevel ganske bra. Rapporten inneholder fjerdegangs etterundersøkelse av barna til en gruppe kvinner med rusproblemer som fødte på Ullevål for 20 år siden. Rapporten dokumenterer at det er vanskelig for kvinner med alvorlige stoff- eller alkoholproblemer å holde seg rusfrie gjennom barnas oppvekst med mindre de har en rusfri partner og et godt familienettverk. Tilgang til rapporten fås ved å kontakte Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri, Helseregion øst + sør eller Ullevål universitetssykehus, Oslo. Osloungdom og rusmiddelbruk Rapporten Osloungdom og rusmiddelbruk. Utbredelse og mulighet for forebygging av Elisabet E. Storvoll og Olve Krange beskriver bruken av ulike rusmidler blant Osloungdom og ser på potensialet for å forebygge problematisk rusmiddelbruk. Datamaterialet omfatter 1025 Osloungdommer i aldersspennet år som deltok i den landsomfattende spørreskjemaundersøkelsen Ung i Norge Rapporten er skrevet på oppdrag fra rusmiddeletaten i Oslo kommune. Du kan lese mer her: publis/rapport/2003/26.htm Ny Føre Var-rapport: Unge doper seg mer på anabole steroider Føre Var er et prosjekt ved Stiftelsen Bergensklinikkene som har som målsetning å etablere et vidt system som er i stand til å gi en rask og pålitelig identifikasjon, overvåking og rapportering av lokale trender forhold til tilgjenglighet. Den siste rapporterin- 284

5 gen viser at anabole steroider er det tredje mest populære rusmiddelet i utelivsmiljøet i Bergen etter alkohol og cannabis. Du kan lese rapporten her: bergenclinics.no/bk_archive/forevar2.pdf Elin Bye, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), PB 565 Sentrum, 0105 Oslo E-post: ekb@sirus.no Rapport från Sverige Sveriges alkoholskatter Sedan ett knappt år tillbaka har en alkoholutredning pågått i Sverige, ledd av riksdagsmannen Kent Härstedt. I början av augusti presenterade utredningen sitt första delbetänkande, som framför allt bestod i ett förslag till ny spritskattenivå. Förslaget innebär en sänkning av spritskatten med 40 procent från och med den 1 januari 2005, vilket innebär att en flaska sprit som nu kostar 200 kronor kommer att kosta 132 kronor om förslaget går igenom. Det främsta skälet till den nu föreslagna sänkningen är att mindre än hälften av all alkohol som dricks i Sverige är köpt i landet, något som minskar trovärdigheten för det statliga detaljistmonopolet. Regeringens samverkanspartier, miljö- och vänsterpartiet, är dock negativa till en skattesänkning, medan oppositionen stödjer förslaget. Det råder dessutom oenighet inom socialdemokraterna huruvida skatten skall sänkas eller inte. I delbetänkandet föreslås även en skärpning av påföljderna för illegal alkoholförsäljning och att Sverige skall in- tensifiera arbetet med en gemensam europeisk alkoholpolitik, bland annat genom att verka för varningstexter på alkoholdryckesbehållare. Utredningen vill dessutom att gränshandeln skall kontrolleras hårdare med en särskild insatsstyrka i Skåne- och Stockholmsregionerna. Utredningen har fått viss kritik för att den har valt att koncentrera den föreslagna skattesänkningen till sprit. Bakgrunden till kritiken går framför allt att spåra till den utveckling som skett i Finland efter spritskattesänkningen där. Från utredningens håll menar man dock att konsumtionsmönstren skiljer sig åt länderna emellan. Samtidigt hävdar utredningen att en sänkning av bara öloch vinpriserna inte skulle vara tillräcklig för att minska resandeinförseln, främst beroende på de olika varornas priselasticitet. Dessutom har den svenska regeringen för avsikt att argumentera för de olika skattenivåerna på öl och vin som tidigare har kritiserats av EU-kommissionen. Detta svar kan dock leda till förändrade skattenivåer på öl och vin inom en snar framtid. Reaktionerna på delbetänkandet har inte låtit vänta på sig. Generaldirektören på Statens Folkhälsoinstitut, Gunnar Ågren, har länge kritiserat alla initiativ till skattesänkning. Han menar att den nya skatten framförallt kommer att slå hårt mot yngre storkonsumenter, som genom den sänkta skatten kommer att öka sin konsumtion ytterligare, och därmed kanske falla in i ett tyngre missbruk. Andra bedömare har också reflekterat över den svenska alkoholpolitiska retireringen och ser framför sig ett avvecklande av såväl alkoholskattepolitik som monopol. En konsekvens av de sänkta skatterna kommer dock att bli ökade preventiva insatser, hur och vilka är dock fortfarande oklart. Delbetänkandet kan laddas ner från Statligt stöd till kommunerna och frivilligorganisationerna Socialstyrelsen gör årligen en sammanställning över hur Länsstyrelserna fördelat de medel som avsatts i de nationella hand- 285