Forslag til planprogram Kommunedelplan for klima og energi Sandefjord kommune Vedtatt av Sandefjord kommunestyre den

Transkript

1 Forslag til planprogram Kommunedelplan for klima og energi Sandefjord kommune Vedtatt av Sandefjord kommunestyre den

2 Innhold 1. Innledning Hva er en klima- og energiplan Formålet med planarbeidet Rammer for planarbeidet Temaer i planen Bedre bymiljø Arealbruk og transport Klimatilpasning og blågrønn by Energiforsyning og energibruk i bygg Innkjøp, forbruk og avfall Klimavennlig landbruk/skogbruk Næringsliv og teknologi Forbrukere/innbyggere Utfordringer Planprosessen Organisering Fremdrift Medvirkning Økonomi

3 1. Innledning Som en følge av sammenslåing av Sandefjord, Stokke og Andebu til en kommune fra , er det behov for å utarbeide en oppdatert klima- og energiplan for den nye kommunen. Av forhandlingsutvalgets utredning fra 2014 fremgår blant annet: Det skal utarbeides en strategi for klimanøytral kommune innen Kommunen skal ha en oppdatert klima- og energiplan. Alle de 3 tidligere kommunene har utarbeidet egne klima- og energiplaner: Andebu Gyldighet Stokke Gyldighet Sandefjord Gyldighet fra 2009 Både kommunesammenslåing, manglende gyldighet og andre endrede forutsetninger gjør det nødvendig med en oppdatert klima- og energiplan. Formålet med planarbeidet er: Utslippsreduksjoner Mer effektiv energibruk Miljøvennlig energiomlegging i kommunale bygg og kommunen for øvrig. Dette er også i samsvar med statlig planretningslinje for kommunens klima- og energiplanlegging. Det foreligger flere andre føringer for kommunens klimaarbeid. Her nevnes FN`s klimakonvensjon fra 1992, Kyotoavtalen fra 1995, Parisavtalen fra 2015, klimaforlik i Stortinget fra 2008 og 2012, nasjonale og regionale føringer, herunder regional plan for klima og energi fra 2014, samt nasjonale forventninger til kommunene. Kommunens klima- og energiplanen vil foreligge før ny kommuneplan for Sandefjord kommune, og enkelte elementer i klima- og energiplanen vil være naturlig å implementere i kommuneplanen. Det vil være samkjøring mellom planene ved at de utarbeides delvis parallelt. Kommunens planstrategi vedtas i god tid før vedtak av klimaog energiplanen. 3

4 2. Hva er en klima- og energiplan I henhold til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, skal kommunene gjennom sin planlegging og myndighetsutøvelse stimulere til og bidra til reduksjon av klimagassutslipp samt økt miljøvennlig energiomlegging. Dette skal gjøres i en egen kommunedelplan eller som del av kommuneplanen. Siden det ikke foreligger oppdaterte klimaplaner i dag er det vurdert som nødvendig å utarbeide en ny klima- og energiplan som egen kommunedelplan. Jfr. For øvrig vises til forhandlingsutvalgets utredning av desember En kommunedelplan for klima og energi må følge kravene i plan- og bygningsloven når det gjelder prosess, medvirkning og innhold. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning samt hvilke temaer som skal utredes/vurderes. Klima- og energiplanen vil være en del av det kommunale plansystemet. Kommunene kan selv velge hva som skal være hovedfokusområder i planen. Statlig planretningslinje gir imidlertid føringer på hva en klima- og energiplan bør inneholde. Dette er: Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. I det videre arbeidet med klima- og energiplanen bør statlig planretningslinje være førende. 4

5 3. Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å fremme klimavennlig energibruk og produksjon, og dermed redusere utslippet av klimagasser. Det skal være fokus på hele Sandefjordsamfunnet og ikke bare kommunens egen organisasjon. Hovedfokus skal være å vurdere mål og tiltak innenfor kommunens handlingsrom og tilgjengelige virkemidler. Videre må planarbeidet peke på handlingsrom med akseptable økonomiske rammer som kan gjennomføre tiltakene. Gjennom en konkretisert plan med et resultatorientert handlingsprogram er formålet å gjennomføre tiltak som bygger opp under det overordnede hovedmålet. Tiltakene skal kostnadsberegnes og ansvar skal tydeliggjøres. I planarbeidet skal det fastsettes konkrete og ambisiøse mål for klimagassutslipp. 5

6 4. Rammer for planarbeidet Lovhjemmel Arbeidet med klima- og energiplanen som en kommunedelplan er hjemlet i plan- og bygningsloven. Arbeidet vil derfor følge plan- og bygningslovens (pbl) krav til prosess, medvirkning og innhold. Planprogram For kommunedelplan gjelder krav til planprogram etter pbl Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning samt utredningsbehov. Planprogrammet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med at det varsles planoppstart. Føringer Både internasjonale avtaler (Parisavtalen, Kyotoavtalen, FN`s klimakonvensjon), nasjonale føringer (Stortingets klimaforlik, nasjonale forventninger til kommunene, statlig planretningslinje for kommunens klima- og energiarbeid) og regionale føringer (regional plan for klima og energi) vil ligge til grunn for planarbeidet. Føringer er også lagt i forhandlingsutvalgets utredning som har ligget til grunn for kommunesammenslåingen. Klimaforliket: Parisavtalen: Kyotoavtalen: FN`s klimakonvensjon: Paris-avtalen Regional plan: Statlig planretningslinje: De krav og forventninger som her fremkommer må vurderes opp mot de lokale målsettingene, forventningene, behovene og mulighetene som foreligger for Sandefjord kommune. 6

7 5. Temaer i planen 5.1 Bedre bymiljø Det skal være et mål å videreutvikle Sandefjord til en bærekraftig og livskraftig by som oppleves som attraktiv av alle brukergrupper. Bilfri sentrumskjerne bør også utredes. Dette innebærer et fotgjengervennlig, sykkelvennlig og trivelig sentrumsmiljø med god luftkvalitet, kombinert med god tilgjengelighet og en aktiv handel. En aktiv oppfølging og en videreutvikling av Sykkelbyen Sandefjord vil være viktig. Det samme gjelder arbeidet med å styrke kollektivtibudet. Mål for bedre bymiljø må også ses i sammenheng med fremtidige/pågående planer for Sandefjord kommune som eksempelvis kommuneplan, parkeringsstrategi og transportplan. Aktuelle tiltak vil henge sammen med tiltak innenfor kap. 5.2 Arealbruk og transport. Det skal legges frem en plan for fremtidige målinger av luftkvaliteten I Sandefjord. Etter Stortingets vedtak om at alle kommuner skal levere årlig klimastatistikk (vedtatt i april 2016), er behovet for egne målinger et viktig ledd i klimaplanen for Sandefjord kommune. 5.2 Arealbruk og transport Målet er effektiv arealbruk med kompakte sentra og miljøvennlige transportsystemer der kollektivtransport, sykkel og gange er viktige elementer. Sentrumsnær bosetting og bosetting nær kollektivknutepunkt bidrar til redusert biltrafikk og reduserte klimagassutslipp. Virkemidlene i plan- og bygningsloven er viktige i denne sammenheng. Kjøretøy står i dag for en vesentlig del av klimagassutslippene. Samtidig er det en rask utvikling når det gjelder overgang til klimanøytralt drivstoff. Det er derfor viktig å tilrettelegge for et godt tilbud av fyllestasjoner både for biodiesel og hydrogen samt god tilgang til ladestasjoner for elbil. Dette gjelder ikke minst hurtigladepunkter. Etter kommunesammenslåing av Sandefjord, Stokke og Andebu er det viktig å legge til rette for transportløsninger, utvidet kollektivtilbud Sandefjord-Stokke og Sandefjord Andebu og transporttiltak som binder byen og tettstedene godt sammen på en klimavennlig måte. En overgang til klimanøytralt drivstoff på kommunale kjøretøy vil være en viktig satsning. Elbiler er i dag i bruk av kommunalt ansatte. Dette tilbudet bør videreutvikles. Videre vil det være viktig å vurdere biodiesel/biogass som drivstoff for kommunens tyngre kjøretøy og etablering av egen fyllestasjon i denne forbindelsen. 7

8 Kommunen har en miljøutfordring knyttet til ferjedrift og tilhørende biltrafikk. I forbindelse med fornyet konsesjon og tildeling av seilingstider er miljøaspektet vektlagt. Miljøutfordringene ved ferjedrift vil være tema i klima- og energiplanen. Også miljøutfordringer knyttet til Sandefjord Lufthavn Torp vurderes i planarbeidet. Det skal utredes muligheten for reduksjon av ansattes tjenestereiser. 5.3 Klimatilpasning og blågrønn by Det er en erfaring at et endret klima fører til mer ekstremvær. Kommunen må derfor begrense de negative effektene av dette. Dette henger også sammen med kommunens behov for å ha gode og oppdaterte ROS-analyser både når det gjelder flom, skred, ras, stormflo og ekstremnedbør/vind. Det er gjort mye bra arbeid på dette allerede, men arbeidet med bedre kartlegging og utredning av nødvendige tiltak er nødvendig. Klimatilpasning er imidlertid et stort tema, og det legges ikke opp til at dette i sin helhet skal inn i klima- og energiplanen. Det vil derfor jobbes parallelt med en egen plan for klimatilpasning. Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy i arbeidet med klimatilpasning. 5.4 Energiforsyning og energibruk i bygg Både energieffektivisering og økt tilgang på fornybar energi er forutsetninger for en omstilling til et lavutslippssamfunn. Det foreligger forslag fra regjeringen om utfasing av fossil oljefyring innen I eksisterende bygg må dette erstattes av andre fornybare energikilder. Sandefjord kommune har som en betydelig utbygger og som eier av en betydelig bygningsmasse stor påvirkning i forhold til alternative og fornybare energikilder. Videre har kommunen påvirkning i forhold til effektiv energiledelse og gode energioppfølgingssystem. Disse forhold må ha fokus i klima- og energiplanen. Det bør vurderes strenge energikrav ved bygging av nye kommunale bygg. Også materialbruk vil være en viktig faktor, eksempelvis bygging av større offentlige bygg i massivtre. Det bør satses på en effektiv og høyest mulig utnyttelse av Sandefjord kommunes fjernvarmeanlegg og utvidelse må vurderes. Energiutredning/varmeplan for nye byggeområder vil være premissgivende for valg av løsninger. 5.5 Innkjøp, forbruk og avfall Kommunen er en betydelig innkjøper, og vil derfor ha stor innflytelse gjennom de miljøkrav som stilles ved innkjøp. Innenfor de regler som gjelder for offentlige anskaffelser er det en målsetting å sette ambisiøse miljøkrav til kommunens leverandører og produkter. 8

9 Håndtering av avfall, herunder kildesortering, kompostering og effektive renovasjonsløsninger er også sentrale tiltak for reduksjon av klimagasser. Det skal vurderes bruk av klimavennlige miljøposer for restavfall. Arbeidet med en egen avfallsplan for den nye kommunen er igangsatt. I dette arbeidet vil også klima- og miljøhensyn bli vektlagt. Ny avfallsplan og klima- og energiplan må ses i sammenheng. Tiltak innenfor dette kapittelet må også ses i sammenheng med miljøfyrtårnsertifisering av både private og kommunale virksomheter. Handlingsplan for miljøfyrtårnsertifisering vil bli utarbeidet, og det er en målsetting å sertifisere alle kommunens virksomheter. 5.6 Klimavennlig landbruk/skogbruk Tiltak i landbruk og skogbruk er viktige for å påvirke klimagassutslipp. Kommunens rolle i dette arbeidet er både som myndighetsutøver og som pådriver og samarbeidspartner med landbruksnæringen. Temaer i klima- og energiplanen vil være driftsformer, bevaring av myr, drenering, biogass fra husdyrgjødsel, CO2 binding i skog, mer bruk av tre som byggemateriale, lokalt trevirke til bioenergi, energibruk i jordbruket m.m. Urbant landbruk, kjøkkenhager og høsting i skog/sjø vil være aktuelt å utrede i en klima- og energiplan. F.eks. utrede østers som ressurs. 5.7 Næringsliv og teknologi Det lokale næringslivet har et betydelig potensial for klimakutt. Dette gjelder særlig overgang til fornybare energikilder ved stasjonær energi, men også tiltak innenfor transport, innkjøp, avfall etc. I kommunen er det et aktivt næringsliv med flere store aktører. Bortsett fra enkelte muligheter i plan- og bygningslovens bestemmelser, har ikke kommunen noen direkte myndighet for å påvirke energiløsninger i industrien. Det er imidlertid viktig å ha et aktivt samarbeid med næringslivet for å få etablert tiltak som gir klimakutt. Kommunen kan bidra med kunnskapsutveksling, informasjon om grønne støtteordninger, nasjonale og lokale målsettinger etc. Særlig ved etablering av nye virksomheter er det viktig å være i dialog med næringslivet slik at det velges løsninger som er gode både for næringen selv og for klimaet. Det vil også være aktuelt å samarbeide med næringslivet om forskning og utvikling samt tiltrekke seg bedrifter som satser på grønn teknologi. 9

10 5.8 Forbrukere/innbyggere Kommunen har en viktig rolle som pådriver og kunnskapsformidler, også i skoler og barnehager. Vesars tilbud om Den magiske fabrikken bør vurderes. Kunnskapsgrunnlaget må omfatte innbyggernes reisevaner for bevisstgjøring av flyreisenes innvirkning på globale klimautslipp. Slik har kommunen mange påvirkningsmuligheter for å redusere utslipp av klimagasser og legge om til mer miljøvennlige løsninger hos innbyggere og forbrukere. Klima- og energiplanen vil derfor ha fokus på etablering av gode nettverk og god informasjon for å skape bevissthet og engasjement blant innbyggere. For å redusere bruk av plast, vurderes det produsert handleposer i miljøvennlig materiale i Sandefjord kommune påført kommunevåpenet. Handelsnæringen inviteres til å delta i ordningen. Pris/finansiering osv. blir en del av vurderingen. 6. Utfordringer Klimastatistikk er avgjørende for å måle effekten av de ulike tiltakene som gjennomføres. Erfaringsmessig har det imidlertid vist seg som en utfordring å finne indikatorer som gir et riktig bilde av utviklingen. Det vil derfor være viktig i kommende klima- og energiplan å fastsette klare mål som i etterkant kan måles på en tilfredsstillende måte. Foreslåtte tiltak i klima- og energiplanen skal så langt det er mulig synliggjøres med kostnader. Nye tiltak og finansiering av disse må vurderes i planen ut fra behov/effekt. Mange tiltak vil kreve økonomiske ressurser og dermed bli en del av kommunens budsjettarbeid. Ved finansiering er det viktig å være offensiv i forhold til de ulike støtteordninger som finnes. 7. Planprosessen 7.1 Organisering Det legges opp til slik organisering av arbeidet: Administrativ styringsgruppe Rådmannens ledergruppe Prosjektgruppe Klima og miljøseksjonen «eier» planen og har prosjektledelsen. Det etableres en intern prosjektgruppe med bred faglig deltakelse og medlemmer fra seksjon klima, miljø og landbruk, kommunalteknikk, næring og eiendom, innkjøp og eventuelt andre. Endelig sammensetning av prosjektgruppe avklares før planarbeidet starter. 10

11 Referansegruppe Eksterne aktører som naturvernorganisasjoner, Vestviken Kollektivtrafikk, VFK, Bondelaget, Skogeierlaget, Vestfold Klima og energiforum, barnerepresentant i medhold av pbl m.m. Det er viktig med politisk involvering underveis. I løpet av arbeidet skal politikere involveres med info./drøfting i møte og/eller «Workshop» e.l. Dette er nødvendig for å få politisk forankring og innspill. 7.2 Fremdrift Følgende milepæler er satt opp for planprosessen: Kst. vedtak av forslag til planprogram Høring forslag planprogram - bearbeiding Vedtak planprogram Analyser og utredning Utarbeidelse av plan Pol. behandling planforslag Høring planforslag Bearbeide planforslag Vedta klimaog energiplan M J J A S O N D J F M A M J J A S O N 7.3 Medvirkning Det legges opp til en bred og åpen medvirkningsprosess. Dette vil bli i form av formelle høringsrunder, møter med representanter fra næringsliv og foreningsliv m.m., informasjon på kommunens nettsider, FB og servicekontor m.m. Det bør sikres at også ungdom involveres. 7.4 Økonomi Arbeidet med klima- og energiplanen vil bli gjennomført av kommunens egne fagpersoner samt innleid konsulenthjelp. Konsulent vil være en viktig medspiller i utredningsfasen, der sentrale oppgaver vil være kartlegging av nåsituasjonen, fremskrivning av utslipp m.m. Konkrete tiltak med kostnader vil bli sammenstilt i klima- og energiplanen. Det bør årlig utarbeides en egen handlingsplan for klimatiltak som innarbeides i de kommunens virksomhetsplaner og budsjetter. 11

12 12