Kommunikasjon III «Gjensvar og fordypning»
|
|
- Hildur Dahlen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DENNE PFD FILEN INNEHOLDER SENTRALE, UTVALGTE PPT FRA FORELESNINGEN Kommunikasjon III «Gjensvar og fordypning» Lege-Pasient Kurset 1C, Bente Prytz Mjølstad, spesialist i allmennmedisin, phd Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Læringsmål 1A/1B-LPK LÆRINGSMÅL STADIUM IA Studenten skal kunne: Samtale med pasient og derved framskaffe opplysninger om vedkommendes helsetilstand, symptomer og de konsekvenser pasientens ev plager har for funksjonsnivået Beskrive gangen i en legekonsultasjon og prinsippene for en pasientsentrert kommunikasjonsmodell Beskrive hvilke holdninger og forventninger som pasienter kan ha til legen, og diskutere hvordan dette definerer en legerolle Beskrive elementene i kollegial tilbakemelding LÆRINGSMÅL STADIUM 1B Studenten skal kunne: Beskrive samspill mellom ulike menneske- og personlighetstyper og gjennomføre en pasientsentrert konsultasjon med spesielt fokus på psyko-sosiale forhold og sentrale livshendelser hos pasienten Reflektere rundt kommunikasjon med alvorlig syke og døende mennesker 1
2 Læringsmål 1C/1D-LPK LÆRINGSMÅL STADIUM 1C Studenten skal kunne: Redegjøre for nonverbal kommunikasjon og betydningen for kommunikasjon både generelt og i kliniske sammenhenger Avgi kollegial tilbakemelding Lytte oppmerksomt til pasienten og respondere på egnede måter tilpasset pasienten og situasjonen Gjennomføre konsultasjon med barn og unge LÆRINGSMÅL STADIUM 1D Studenten skal kunne: Beherske pasientsentrert kommunikasjon Gjennomføre målrettede anamneseopptak og avgrensede kliniske undersøkelser med utgangspunkt i normal funksjon Lærekilder; kommunikasjonsteori Folder CC modellen LPK-boka LPK-kompendium ny oppdatert 2016 F-lab; forelesninger + manualer kommunikasjon Forelesninger basis kommunikasjonsteori Konsultasjonen (1A) Samtale-/intervjuteknikk (1A) Gjensvar og fordypning (1C) Andre kilder «Den kliniske samtalen», kapittel i Allmennmedisinboka (Hunskår). Boka «Lytt» av Edvin Schei. 2
3 Calgary-Cambridge-modellen (Silverman et al.) Det finnes mange ulike «konsultasjonsmodeller» men essensen er mye det samme Calgary-Cambridge modell - konsultasjonsfaser 1. Innledning - åpning 2. Innhente info - sykehistorie 3. Klinisk undersøkelse 4. Formidle og planlegge tiltak 5. Avslutning Skills for communicating with patients, Silverman & Kurtz,
4 CC modellen; To langsgående tema Skape struktur Flyt Sikre innhold Holde tiden Bygge relasjon God kontakt Tillit Involvere pasienten Noe av det mer utfordrende å få til i kommunikasjonstreningen Relasjonsbygging 1 Hils høflig og vennlig Beklag hvis forsinket? Anvis plass (hvis nødvendig) Small-talk? Lag god atmosfære Start åpent og la pasienten få slippe til Mobiliser interesse og nysgjerrighet Snakk forståelig, unngå unødig medisinsk sjargong (evt forklar!) 4
5 Relasjonsbygging 2 Kroppsspråk, vær bevisst! Når du må gjøre andre oppgaver; bruk evt. veiskilting «Dette må jeg notere ned slik at jeg ikke glemmer det» Gi legitimitet til pasientens syn på en ikke-dømmende måte «Det kan virkelig være vanskelig å slutte å røyke» Vise forståelse (empati) og støtte til pasienten der det er på sin plass Håndter tema som er pinlige eller vanskelige på en sensitiv måte Deler tanker med pasienten der det er naturlig for å stimulere til deltagelse «Det jeg tenker nå er at» Strukturering 1 Skape naturlig flyt: Strukturer samtalen i logiske sekvenser Unngå å hoppe planløst fra det ene tema til det andre Bruk gjensvar som fremmer dialog Tidsstyring Legens ansvar å passe på tiden og holde fast i agendaen(e) Tempo: Pass på at tempo er riktig for situasjonen Benytt tiden effektivt Får pasienten tilstrekkelig ro og tid til å tenke seg om før hun/han svarer? Får pasienten komme med sine tanker og spørsmål? 5
6 Strukturering 2 Oppsummering Oppsummering betyr å gjenta hovedinnholdet i flere utsagn, sammenfatte innholdet Formål; å klargjøre, få forståelse bekreftet, la pasienten rette opp misforståelser og/eller utdype noe Minst én gang under samtalen oppsummere hovedpunktene i hva pasienten har sagt og hvordan du har forstått det Noen ganger er det også lurt å gjøre det før du går videre til neste «Før jeg går videre med å undersøke deg» Strukturering 3 Veiskilting («sign-posting») Å gjøre strukturen i samtalen synlig for pasienten Viktig for å forberede pasienten på om hva som kommer. Viktig ved overganger, skifte av tema i konsultasjonen. Markerer og forklarer overganger fra en sekvens til den neste. Overgangsytringer er nyttige her: «Nå når vi har fått snakket om de aktuelle plagene dine vil jeg også spørre deg litt om tidligere sykdommer».) 6
7 Ny mal i LPK kompendiet 2016 Emosjonelle budskap i samtalen Emosjonelle budskap => pasientens bekymringer, følelser Starter ofte med et «hint» (eng: «cue») dvs spontane utsagn/ord fra pasienten som er emosjonelt ladet Å fange opp og utforske verbale og non-verbale signaler og hentydninger => viktig del av den pasientsentrerte metoden Lett å overse/-høre i samtalen Varierer hvor mange ila en konsultasjon (avhengig av type konsultasjon) 7
8 Emosjonelle signaler, «hint» («cues») - både verbale og nonverbale Verbale hint; det som pasienten sier, eventuelt ikke sier Emosjonelt ladede ord: «Jeg er så sliten» «Det har blitt litt mye» Metaforer; «Jeg følte meg dolket i ryggen» Usikkerhet; «Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det» Forbehold; «Jo det går for så vidt greit» Gjentagelser; «Som jeg nevnte i sted veldig mye vondt i magen» Belastende livshendelser; «Moren min døde da jeg var 3 år» «Mannen min har fått kreft» Noen ganger kan det være en påfallende utelatelser (det som IKKE nevnes/sies) som er et hint Non-verbal hint; handler om ansiktsuttrykk, stemmevolum, toneleie, gråtelabilitet etc. Pasienten kan se trist ut, eller får tårer i øynene Blikket kan vike, tempo, toneleiet senkes etc. Finset et al (Ahus). Forsker på «Cues and concerns by patients in medical consultations» Gode gjensvar.fremmer utdyping Når du hører ett hint ikke glemt det! («julekule») Hvis det ikke passer å ta det der og da ta det opp litt senere i samtalen Hvordan plukke opp et hint og utforske det? Refleksjon; gjenta ord setning som ble sagt; «Du sa du er så sliten.» Fasiliter; Stillhet/ kort pause (kommer pasienten med noe mer av seg selv?) Reflektere/ speile følelser Kroppsspråk; god blikk-kontakt, oppmuntre med nikk, smil etc Oppmuntre pasienten direkte til å fortelle; «Fortell mer kan du si litt mer om det?» Invitasjon til å gå videre/ be om tillatelse (sensitive tema): «Har du noe i mot å fortelle meg litt om det» Reformulering - parafrasering 8
9 «Skjult» budskap eller agenda? Mange konsultasjoner er «rett frem» => Pasienten formidler direkte hva henvendelsen gjelder Felles forståelse lege og pasient Legen utfordres ikke på å få tak i evt underliggende budskap Noen ganger har pasienten flere agenda enn det som formidles i ord «Skjult» agenda kan være bevisst eller ubevisst, klar eller uklar Bevisst agenda; kan avklares ved at legen etterspør andre problemstillinger Bevisst agenda som pasienten forsøker holde skjult er mere utfordrende Ubevisst agenda; kan fremkomme ved bruk av åpen modus Emosjonelle «hint»; mulighet til å uttrykke empati og støtte Emosjonelle hint skal fanges opp og utforskes videre, samtidig som det er en mulighet for å uttrykke empati og støtte, og bygge relasjon til pasienten Her er noen eksempler: Refleksjon/ speiling; «Du står midt i en skilsmisse, sier du»«vanskelig på jobb(?)» Påpekning; «Jeg ser at du blir berørt» Anerkjennelse: «Nei, det kan ikke ha vært lett» Legitimering; «Det er jo svært forståelig» Avlastning/ støtte; «Dette skal jeg hjelpe deg med.». Partnerskap; «La oss se hvordan vi skal ta dette videre» Støtte/ros; «Jeg synes det høres ut som du klarte/ taklet dette fint» Respekt: «Takk for at du delte dette med meg» Finset et al 9
10 F ene I konsultasjonen kan det være få hint, slik at legen må også aktivt gå inn for å utforske pasientens perspektiv (F ene) Forestillinger (hva tror pasienten selv det er). Følelser (bekymringer, frykt). Følger (konsekvenser av problemet for pasienten). Forventninger (til legen) Forutsetninger (hvem er pasienten). Vis interesser for pasienten som person og hva som er viktig i hans/hennes liv. Læreboka i allmennmedisin, kap 1.4.Den klinisk samtalen Mobiliser nysgjerrighet og interesse for personen «Da allmennmedisinprofessoren Julian Tudor Hart ble spurt om hva som måtte til for å kommunisere skikkelig med pasienten svarte han at det ikke handlet om kommunikative ferdigheter, men om evnen til å finne noe å like hos alle slags pasienter» «Harts budskap var at evnen til å like alle slags pasienter var en egenskap en kunne og burde lære» Stensland et al.(2014) Medisinsk profesjonalitet: Mestring av legeyrket 10
11 Her er eksempel på noen «standard fraser» (finn din variant) 1 Forestillinger (hva tror pasienten selv det er) Du har sikkert gjort deg noen tanker om hva dette kan skyldes» Følelser (bekymringer, frykt) Har du noen bekymringer rundt dette? Er dette noe som du går og tenker mye på - og/eller som bekymrer deg? Hva fikk deg til å søke lege/ bestille time akkurat nå? (best ved plager som har vart lenge) Følger (konsekvenser av problemet for pasienten) Hvordan påvirker dette deg (i hverdagen, på jobb, hjemme)? Her er eksempel på noen «standard fraser» (finn din variant) 2 Forventninger (til legen) Hvordan ser du for deg at vi kan/bør ta dette videre? Hva har du tenkt at jeg burde gjøre med dette; du har sikkert tenkt noe om det før du kom? Forutsetninger (hvem er pasienten). Vis interesser for pasienten som person og hva som er viktig i hans/hennes liv. Nå har jeg ikke møtt deg før kan du kanskje si litt om deg selv? Er det ellers noe mer du synes jeg burde vite (om deg)? Hvordan er en vanlig/ typisk dag for deg» 11
12 Narrativer om sykdom Konstrueres i møte mellom lege og pasient - flere mulige versjoner ikke entydige Handling, karakterer, plot, element av transformasjon Brukes for å fortolke verden lage mening selvforståelse - forklaring Å se/høre seg selv gjennom ører og øyner til «den andre» Å høre seg selv fortelle til en oppmerksomt nærværende lege kan klargjøre egen situasjon og u-erkjente muligheter Mulig å endre narrativen? En samtale om samtalens innhold eller form, kan få fram andre versjoner av sykdomsfortellingen med større vekt på personlig mestring og tilpasning Gjensvar Samtaler Et utsagn bygger på det første Hvis noe blir feil blir neste slutning også feil Misforståelser oppstår Respons bygger på foregående utsagn Forkorting språket effektiviserer Særlig problemer dersom språkbarrierer 12
13 Kunsten å informere pasienter «Pasienter husker lite av det legen forteller dem» «Dess mer informasjon dess mindre husker de.» 13
14 Kunsten å informere pasienter; noen enkle grep Start der hvor pasienten er! Sjekk kunnskapsnivå. Gi info som passer Hva vet pasienten fra før.. «Hva vet du om blindtarmbetennelse fra før? Undersøk hva pasienten vil vite lurer på «Hva slags informasjon kan være nyttig for deg nå?» Annen viktig informasjon som pasienten trenger (viktig medisinsk info) «Når det gjelder astma så er det 3 viktig ting du bør vite» «Chunking and checking» gi info stykkevis og delt, sjekk om pasienten har forstått før du går videre Virkemidler Organiser informasjonen logisk Tenk på språk, enkelt, unngå medisinsk sjargong Signposting («Tre ting som er viktig å huske») Visuelle metoder (tegne, bruke illustrasjoner) Repetisjon oppsummering Sjekk forståelse 14
15 Kollegial rapport av sykehistorien Sosialtemplaten; Hvem er pasienten? Beskriv alder, kjønn, yrke, samlivssituasjon, evt barn, boforhold, forhold i familien, livsomstendigheter (økonomi) Dagens problem; Beskriv hvordan pasienten selv presenterer problemet eller plagen Aktuell sykehistorie; Beskriv problemet mer utdypende; varighet, de sju symptomattributtene, F ene etc. Hold nøye rede på kronologisk rekkefølge Tidligere plager og sykdommer; Beskriv om pasienten har hatt lignende plager før, evt kroniske sykdommer, andre relevante plager Medisiner; Beskrive pasientens faste medisiner, behovs medisiner, evt medisiner som har vært forsøkt i forbindelse med plagen (eks smertestillende). Husk evt medikamentell prevensjon (p-piller). Andre relevante opplysninger; Hvis relevant, beskrives pasientens naturlige funksjoner, stimulantia, allergier, sykdommer i familien 15
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerHva er det du sier? Edvin Schei Trond-Viggo Torgersen PMU 2018
Hva er det du sier? Edvin Schei Trond-Viggo Torgersen PMU 2018 4 Gode Vaner - og 5 F-er Treningspunkter for klinisk kommunikasjon VANE 1: Invester i begynnelsen! Oppnå god kontakt Få frem pasientens bekymringer
DetaljerParallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth
Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth tom.barth@allasso.no MI: Motiverende intervju er en samtalemetodikk
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerHVORFOR OG HVORDAN BØR
HVORFOR OG HVORDAN BØR LEGER SNAKKE MED PASIENTER OM BELASTENDE LIVSHENDELSER? 3C undervisning 10.01.13. Bente Prytz Mjølstad Kontinuerlige lege-pasient forhold Gjennomsnitt LP- forhold 8 år (i fastlegeordningen)
Detaljer4 gode vaner. Kurs for leger i klinisk kommunikasjon
4 gode vaner Kurs for leger i klinisk kommunikasjon Program dag 1 09.00 Introduksjon i plenum. Kursledere og deltakere presenterer seg. Forventninger og skepsis til kurset. Oversikt over de 4 gode vaner
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerPasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerKurs for leger i klinisk kommunikasjon. Tverrfaglig kurs i klinisk kommunikasjon
Kurs for leger i klinisk kommunikasjon Tverrfaglig kurs i klinisk kommunikasjon Program dag 1 09.00 Introduksjon i plenum. Kursledere og deltakere presenterer seg. Forventninger og skepsis til kurset.
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerHverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften
Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerCoaching. en praktisk tilnærming
Coaching en praktisk tilnærming v/lone Hagelund Fagdagen NIH Aktiv 29.Mars 2019 Coaching Hva Hvorfor Hvordan? Coachingens «opphav» Vogn: Hensikt å frakte mennesker fra et sted til et ønsket sted! T.Gallway:
DetaljerInformasjonshefte. for VERBAL TILBAKEMELDING. fra. simulert pasient. Medisinstudiet 3. studieår innhenting av informasjon
Informasjonshefte for VERBAL TILBAKEMELDING fra simulert pasient Medisinstudiet 3. studieår innhenting av informasjon Institutt for samfunnsmedisinske fag Institutt for indremedisin Institutt for kirurgiske
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerPraktiske råd om det å snakke sammen
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler
DetaljerIforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan
DetaljerForsøk med teambasert læring i modul 1. Arnstein Finset Studieplanseminar
Forsøk med teambasert læring i modul 1 Arnstein Finset Studieplanseminar 18.11.14 Atferdsfag og allmennmedisin i modul 1 Integrert undervisningsopplegg i allmennmedisin og atferdsfag Til sammen 1 ukeekvivalent
DetaljerSIMuleringstrening på AKU, Ahus
SIMuleringstrening på AKU, Ahus Oppstart januar 2017 SIM hver 14 dag kl 14 15 6 fasilitatorer som rullerer, min 2 pr trening En deltager fra hver seksjon Ca 70 har gjennomført SIM så langt Mail sendes
DetaljerTerapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem
Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerMøter. Vår største arena for endringsarbeid
Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerFire gode vaner og seks ferdigheter - god kommunikasjon med ryggpasienten. Arnstein Finset
Fire gode vaner og seks ferdigheter - god kommunikasjon med ryggpasienten Arnstein Finset Svolvær 10. mars 2018 Plan for foredraget Fire gode vaner Kommunikasjonsprinsipper Treningsprogram Utvidet modell:
DetaljerBARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage
BARNS MEDVIRKNING Litt om våre tanker i Eide barnehage BARNET I FOKUS Dette er vår visjon for alle barnehagene i Eide kommune. Ulike endringer i samfunnet skjer hele tiden og vil og skal påvirke oss.
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerIdette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
DetaljerPalliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke
Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerCOACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012
COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerÅpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis
Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerKOMMUNIKASJONSFERDIGHETER
KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Dag 1 del to side 1 Kommunikasjonsferdigheter FREMME EMPATISK LYTTING GJENNOM Bekrefte Åpne spørsmål Oppsummere Reflektere Dag 1 del to side 2 Bekreftelse Å kjenne seg bekreftet
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerTILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE
Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE Velkommen til Østerås barnehage Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. Når barnet ditt
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerSpråk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet
Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet Geir Botten og Hermund Torkildsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 1 Læring av geometriske begreper gjennom aktiv kommunikasjon
DetaljerSamtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit
Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/
DetaljerTelefonrådgivning på legevakt
Telefonrådgivning på legevakt Oslo legevakt 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Bakgrunn 2 millioner henvendelser til legevakter per år i Norge Ca 500 000 henvendelser håndteres
DetaljerRefleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016
Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerDe Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017
Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen
Detaljer1D E L. God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G
D A G God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Støttesamtale og Motiverende samtale Motiverende samtale Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Støtte og
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerDe Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011
Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av
DetaljerTimens potensielle oppdagelsesreise!!!
Timens potensielle oppdagelsesreise!!! Jeg ønsker å fortelle deg hva jeg tror på!!! Øke egen bevissthet rundt egen fremtreden og atferd i møte med pasienter og andre tilstedeværende. Få en forståelse av
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerHva betyr det å lære sammen?
Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerLikemannsarbeid i rehabiliteringen
Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell
DetaljerLæringsmiljø (Småtrinnet)
Læringsmiljø (Småtrinnet) 1. Struktur på timene Oppstart: - Stillhet før man starter - Stå og hilse på ny lærer og assistent - Skriv opp dagen og målene for timen på tavla - Lærer sier fra når bøker og
DetaljerMotiverende intervju - MI
1 Motiverende intervju - MI En introduksjon på ForVei-konferansen 17. september 2012 Håvard Engen havard.engen@ntnu.no Teamleder ForVei Medlem av MINT (Motivational Interviewing Network of Trainers) Agenda:
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerIN113 Influensavaksine
Det kan være nyttig å trene på kommunikasjon etter et e-læringskurs. gir deg muligheten til dette! Med et ferdig opplegg kan du trene på å omsette teori til praksis, enten alene eller sammen med andre.
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerTwenty ways to make lectures more memorables. Hvordan få mer deltagende studenter?
Twenty ways to make lectures more memorables Inspirasjonsdagen BI 1.juni 2007 Av Siviløkonom Eirill Bø Studierektor ved Handelshøyskolen BI Hvordan få mer deltagende studenter? Målet med denne sesjonen
DetaljerMarte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal
Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.
DetaljerOmsorg til personer i sårbare situasjoner
Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerDe Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017
De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De
DetaljerVELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén
VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, 2018 Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén DAGENS PROGRAM - Hva er uro? - Forventninger - Refleksjoner i smågrupper
DetaljerHvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne
DetaljerVed sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.
Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
DetaljerKommunikasjon med alvorlig syke
PALLIATIVE FAGDAGER SUNNIVA SENTER 2017 KOMMUNIKASJON MED ALVORLIG SYKE Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Kommunikasjon med alvorlig syke Vi kommuniserer hele tiden.. Vi i helsevesenet er interessert
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerPositive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig
Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en
DetaljerAamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.
Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).
DetaljerMARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS
MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
Detaljer1D E L. Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G
D A G Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Samtalemetodikk i programmet Empatisk kommunikasjon Klientsentrert Innlevelse, forståelse Anerkjennelse, aksept, respekt En ikke-dirigerende posisjon
DetaljerDemens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg
Demens -kommunikasjon Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg 22.02.18 Vanskelig? Når man skal kommunisere med personer med moderat til alvorlig demens vanskeliggjøres dette av deres demenssymptomer og
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerINTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?
INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS
DetaljerVELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén
VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, 2018 Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén DAGENS PROGRAM - Hva er uro? - Forventninger - Refleksjoner i smågrupper
DetaljerDen moderne lady. 10. trinn. Galterud skole Solsvingen Drammen Tlf Org. nr
Den moderne lady 10. trinn 1 KURSETS INNHOLD 1. Vi varmer opp med en enkel holdningsøvelse 2. Hva er en lady? Kort innføring 3. Hvordan hilser vi? Øvelse 4. Hva er jenteprat og hva er «blandingsprat»?
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerVeiledning og den vanskelige samtalen. Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013
Veiledning og den vanskelige samtalen Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013 Hva skal vi egentlig snakke om her? Hva er det som er vanskelig? Hva er veiledning? Hva er en samtale? Hva er
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerKunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU?
1 Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU? Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske i fakultet t NTNU Kunnskapssenterets årskonferanse 2011 2 Mål Hva er kunnskapsbasert undervisning
Detaljer